Møtebok: Fakultet for samfunnsfag

Transkript

1 Møtebok Fakultet for samfunnsfag Til stede: Leder Eksterne representanter Fakultetsrådsmøte 17. februar 2016 Ann- Helén Bay Morten Løkken Bendiksen Marte Ericsson Ryste Inger Elisabeth Salvesen Tobias Olsson Studentrepresentanter Elin Andersson Amund Grønvold Skoglund Bjørg S. Timraz Faglige representanter Idunn Bøyum* Marie Viken Kjetil van der Wel Administrasjonens representant Fakultetsdirektør: Møtebok: Stuart A. Deakin** Marja Lundell Unn Målfrid H. Rolandsen * møtte for Elisabeth Eide ** møtte for Turid Brattaas Presentasjon fra ny dekan Dekan Ann-Helén Bay tiltrådte 1. februar Dekanen innledet kort om sin motivasjon for å søke stillingen og tanker om utviklingen av fakultetet i perioden foran oss. Hovedpoenger i etterfølgende diskusjon: Undervisning er forankret i ledelsen. Det er ikke i samme grad saken med forskning. Resultatansvar for personer og ressurser, belønning og sanksjoner må også følge forskningen. Det må være legitimt å skjerme tid til forskning. Skape en akademisk kultur i bachelorutdanningene! Samtidig må det å undervise, også på bachelor, ha status. Materisebasert undervisning: å jobbe fram mere fleksibilitet og åpenhet for å hente inn forelesere på tvers av studielederområder og institutter. Sammenhengen FoU+utdanning er foreløpig svak. Forskergruppene må springe ut av utdanningene. Studieutvalg og FoU-utvalg skal ha felles møte i mars for å fremme samarbeide. 1

2 Arbeidsplanene synes rigide, det er fort et problem om man får et oppdrag. Her er det en forskjell mellom forvaltningslogikk og markedslogikk. Det er stor interesse for tettere kontakt med lokalregionen: Oslo kommune, Bærum kommune, Follo. Sak 01/15 a) Nye studieplasser Bachelor i journalistikk har fått tildelt plasser fra HiOA, og med høyere finansieringskategori enn tidligere. Interne omdisponeringer: Vi har ikke mye tradisjon for dette ved SAM. Men, det er et godt virkemiddel, både mellom nivåer og institutter. Konsekvenser av plassene fakultetet ikke fikk innvilget vil bli intern omdisponering: å hente plasser i andre studier på fakultetet. Dette diskuteres i første omgang i fakultetets ledergruppe. Dekan vil komme tilbake til Rådet med informasjon i saken på senere tidspunkt. Arbeids- og velferdsetatene jobber med et undervisningsopplegg for ledere. Dette kan åpne nye muligheter for samarbeid med fakultetet. Sak b) fakultetets regnskap Økonomien er tilfredsstillende og økonomistyringen ved fakultetet er god. Det kan bli trangere og vanskeligere konkurranseforhold i sektoren. HiOA opererer med kategoriene «avvik», «planlagte avvik» heller enn «besparelser» og «merforbruk». Da vises reelle avvik tydeligere. Fakultetsdirektøren vil undersøke om disse kategoriene kan innføres også i fakultetets regnskap. Sak c) Møteprotokoll fra IDF Ingen kommentarer. Sak 02/ 16 Seminar med utgangspunkt i oppdragsbrevet Rådet diskuterte fire dilemmaer i grupper. Oppsummering fra plenumsdiskusjonen: Dilemma 1: styrke produksjon og kvalitet i master- og doktorgradsutdanningene vs. videreutvikle utdanningskvalitet (på bachelorutdanningen?) Hva ligger i begrepet kvalitet? Integrering av BA og MA (og ph.d.) er viktig, både på studentsiden og på undervisningssiden. Muligheter for fellesundervisning på bachelor, kanskje også felles metode på masternivå? Master ofte små grupper, kan ha flere fellesforelesninger? Bachelor har store forelesninger, bør ha flere mindre grupper. Dersom masterstudentenes forventninger ikke møtes (jf. studentundersøkelser der masterstudentene er mindre tilfredse enn bachelorstudentene): Kanskje bør fakultetet prioritere tiltak for masterstudiene? Masterne bør i større grad bli mere retta mot yrkeslivet, ikke bli rent teoretiske. Noen institutter har studentassistenter. Kan dette utvikles videre? Aktivisere masterstudenter i faget sitt, opparbeide deres akademiske ferdigheter, peer learning, bidra til undervisning i mindre grupper og mer variert undervisning. Studenter forstår iblant andre studenter bedre enn de forstår foreleserne. Nyttig både for master og bachelor-nivået! 2

3 o HHS har valgt å sette av en stor pott til studentassistenter framfor å utlyse undervisningsstilling. o Erfaringsdeling på tvers av instituttene kan bidra i riktig retning her. Studentfrafall og overbooking: Frafall er problematisk for institusjonen, men kanskje ikke et problem for samfunnet. Også de som forlater et studium har tatt til seg noe kunnskap. Kanskje er måten vi teller frafall på et problem? Fakultetet overbooker ved hvert opptak og studentene liker det dårlig. Men, frafall er naturlig, og vi kan ikke dra studenter igjennom av økonomiske grunner. Hvem mister vi når vi overbooker? Første semester bør ikke være et utsilingssemester. Rekruttering: Hvem og hvorfor? Vet de som rekrutteres hva de begir seg ut på? Viktig særlig på master og ph.d. Kanskje er det ikke et dilemma at satsning på master og ph.d. vil gi kvalitet i bachelor? Førstekompetente har vært mest engasjert i master og ph.d. Det er ikke sikkert det har påvirket kvaliteten på bachelor negativt. Det er ulike krav til kvalitet på ulike nivåer. Dilemma 2: Videreutvikle utdanningskvalitet vs. øke kvalitet og omfang av FoU Er det egentlig et dilemma? Mer forskning kan bety bedre utdanninger på alle nivåer, ved at undervisningen kan bli mere relevant. De som underviser har noe mer og noe annet å formidle når de selv har forsket på tematikken. Aktive forskere som kjenner forskningsfronten utenfor Norge kan bidra til flere internasjonale aspekter i fagene. Det er viktig å beholde en fot i utdanning nesten uansett hvor mye man forsker. Nærhet til studiene gir et ekstra perspektiv til forskningen. Det vil også gjøre det lettere å inkludere studenter i forskningsarbeid: o Masteroppgaver og bacheloroppgaver kobles sammen med forskergrupper, å gjøre underprosjekter for etablerte prosjekter. o Forutsetter at forskningen er relevant. De fleste forskere vil gjerne snakke om det de forsker på. Utfordringen er hvordan de som organiserer undervisningen, som legger premissene for emnet, ikke åpner for forskningen. Det blir et lederspørsmål. Skal vi bli en god forskningsinstitusjon må vi rekruttere forskere. Prøveforelesninger viser at de som på papiret har gode meritter og god publisering, iblant faller igjennom som forelesere. Du må kunne begge deler, og dette må vi ta hensyn til i rekrutteringen. o Vi må også kunne bidra til å gjøre gode forskere til gode undervisere kanskje enklere enn omvendt. Kan vi satse mer på de som er gode undervisere? Satse på å utvikle undervisningen gjennom insentiver, at noen rendyrker undervisningen? Eller vil man miste synergier om man rendyrker? o Kollegaveiledning innen pedagogikken og emne-design kan være en vei å gå o Gjøre undervisningen meritterende på nye måter, a la Lunds Universitet sitt pedagogiske Akademi: Eksellent lærer (erfarne) og Merittert lærer (mindre erfaring, men under utvikling). Er tenkt å fungere som en tittel mellom svenske doktor og professor (dosent). Gi verdi til pedagogisk erfaring, men fungerer også som en tenketank for resten av fagmiljøene. Tittelen gir også lønnspålegg. Flere førstestillinger vs. høgskolelektorer er et reelt dilemma, og det kan være ulike dilemmaer på det enkelte studium. 3

4 Studenter ønsker fleksibel hverdag, varierte undervisningsformer, digitalisering. I noen studier kan digitalisering frigjøre tid til forskning. Kombinerte stillinger: personer som er ansatt dels på institutt, dels i «praksisfeltet». Det samme gjelder hospiteringsstillinger. Gir kunnskapsflyt og praksisforankring. HiOA er en samlet virksomhet med en felles ambisjon forskningsambisjonen og ulike måter å få formidlet kunnskap på. Hvorfor er det ikke større forventninger til en felles strategi? Det er akademisk frihet, men hvorfor bestemmer man ikke en beste praksis og en anbefalt modell? o Her er det en utfordring! Sentrale satsninger som FPK har ikke blitt godt integrert med fagmiljøene. SVA-instituttene er derimot mer aktive i å søke kontakt med fagmiljøene på fakultetene. o Noe mer overbygning, med vekt på erfaringsdeling, bør vi kunne få til på fakultet. Er organiseringen ved HiOA optimal? Fremstår vi enhetlig? Entreprenørskap er bra, men det gir utfordringer utad. Matrisearbeid kan gjøre det enklere å dele fagfolk og kunnskap på tvers. Dilemma 3: Øke eksternfinansiering og styre gjennom forvaltning Det er et faktisk dilemma at de som får ekstern finansiering erstattes i undervisning og sensur, særlig problematisk ved bruk av timelærere. Studentene må kunne forvente kvalifiserte fagpersoner. Hvordan kan tid og midler omdisponeres fleksibelt? Begge aktiviteter bidrar jo til å fylle institusjonens oppdrag og mål. Fakultetet må bygge en kultur for søknadsutvikling. Det må bli en dagligdags arbeidsform der vi kommenterer på hverandres søknader og hjelper hverandre fram. Vi kan ikke svare på alle markedets tilbud, men aktuelle utlysninger må matches med motivasjon og iver og ressurser. Det trengs tid til søknadsskriving (f.eks. 3 mnd.) til EU- og NFR-søknader. Noen institusjoner bruker ekstern finansiering også til undervisning. Ville det komme i konflikt med basisbevilgningen for HiOA? Det kunne knytte forvaltningsregimet og markedet sammen. o Vi kan kun ta oss betalt for emner som ikke inngår i grunnutdanningene. o Det er en utfordring å være fleksible når arbeidsplaner legges med lite mulighet for beredskap. Vi kan ikke bare ha entusiasme for oppdrag vi må rigge oss slik at vi kan gjennomføre det! Dilemma 4: øke antall engelskspråklige emner vs. relevans og kommunikasjon med norske policy og praksisfelt Fakultet SAM har engelskspråklige emner, men utfordringen er å sy dem sammen til pakker som er attraktive for studenter i utlandet. Engelskspråklige emner med deltakere fra andre land er viktig (studenter inn), utveksling er bra, men å ha hele løp på engelsk er ikke hensiktsmessig. Undervisning og pensum på engelsk gir god kompetanse for studentene. Gjerne også oppgaveløsning, framlegg og tilbakemelding på engelsk. Studiene er ulike. Handelshøyskolen har mange studenter som skal ut i bedrifter med engelsk som arbeidsspråk. Men, de fleste bachelorutdanningene er profesjonsnære og utdanner ikke til et internasjonalt marked. Hvor mye engelsk skal man da ha før det blir kunstig? Mangfoldsutfordring: engelskkunnskapene er ulikt fordelt. Noen snakker for dårlig engelsk før de kommer til høyskolen, har kanskje nylig lært seg norsk, andre snakker svært godt. Vi har også studenter som er for dårlige i norsk til å kunne fungere godt i norsk arbeidsliv. 4

5 Vi må ikke være redde for å ikke være gode nok i engelsk. Folk snakker engelsk på alle mulige vis, og man må ikke snakke perfekt for å undervise eller ytre seg på engelsk. Sak 03/16 Fakultetets rapport om utdanningskvalitet Prodekan orienterte om emne-evalueringene som grunnlag for aggregerte rapporter om utdanningskvalitet på hhv. studieprogrammet, på instituttene og ved fakultetet som helhet. Fakultetets rapport behandles i studieutvalg og ledergruppe. HiOAs endelige rapport går til Kunnskapsdepartementet. Økning i antall evaluerte emner: fra 55% i til 84 % av emnene i Tiltakene ved fakultetet: konkrete oppgaver med ansvarlige knyttet til det enkelte tiltak. Hovedsatsningsområder for fakultetet: Varierte undervisningsformer, inkludert digitalisering. o Digitale eksamener har vært et satsningsområde ved fakultet SAM. Det jobbes med å forbedre infrastruktur rundt de digitale eksamenene. o Et bredere prosjekt innen digitalisering er igangsatt ved HiOA. FoU i utdanningen o Koblingene opp mot utdanningene kan bli bedre, kartlegge og øke studentenes deltakelse. Ph.d. o Øke inntakskvaliteten, styrke veilederkompetansen Internasjonalisering ute og hjemme o Samarbeid innad på HiOA o Senter ved institutt JM som kan gi erfaring og synergier o Synliggjøring av internasjonalisering i programplanen: vise eksplisitt at internasjonal dimensjon tas inn i pensum o Gjøre mere for å bruke de innreisende studentene som ressurser o Viktig at programplanen legger reelt til rette for utveksling Forventningsavklaring og informasjon til søkere o Være tydeligere på informasjonen til søkere, og god informasjon ved opptak o Erfaringsutveksling mellom ulike fagmiljøer om første semester o Viktig at HiOA også møter opp der søkere er, ikke bare invitere til Åpen Dag, men også gjøre runder i videregående skoler for å informere om hvilke studier vi har o Mere kan gjøres for å vise hva studiene inneholder, som fanger oppmerksomhet og gir en følelse for studiet! Så får vi søkerne vi ønsker, de motiverte og de som vet hva de vil Undervisningsrom grupperom Informasjon om pensum og eksamen 5