Maktretorikk i vitenskapens navn. Peder A. Tyvand Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Norge Leder for skapelsesbevegelsen Origo Norge

Transkript

1 Maktretorikk i vitenskapens navn Peder A. Tyvand Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Norge Leder for skapelsesbevegelsen Origo Norge

2 Hva kjennetegner vitenskap? Vitenskap søker å finne varige innsikter om naturen og mennesket Vitenskap må være godt dokumentert og reproduserbar for å ha verdi. Det holder ikke at en person hevder noe av seg selv Vitenskap må benytte seg av tankerekker. Resonnementer som starter fra et utgangspunkt, benytter kjente teorier, funn og data, for så å lede til konklusjoner

3 Hva kjennetegner makt? Den norske sosiologiprofessoren Gudmund Hernes har satt opp fire elementære maktkriterier: 1) Du har makt når du kan gi andre noe som de ønsker seg 2) Du har makt når du kan nekte andre noe som de ønsker seg 3) Du har makt når du setter dagsorden: Du avgjør hvilke saker som skal diskuteres 4) Du har makt når du velger ut de menneskene som får delta i en besluttende sammenheng

4 Sunne idealer for vitenskap Vitenskap søker å finne robuste innsikter om naturen og mennesket All vitenskap har et metafysisk trosgrunnlag: Det er et intellektuelt ideal å løfte fram all grunnleggende metafysikk og gjøre den eksplisitt Vitenskapen må søke å presisere sine begreper og forutsetninger. Ikke tåkelegge dem Vitenskapens tankerekker må føre fra et sted til et annet sted. Ikke bare gå rundt i sirkler All sunn vitenskap ber om konstruktiv kritikk

5 Usunne holdninger og aktiviteter i vitenskapens navn Positivismen prøver å benekte metafysikk, men pådytter oss sin egen metafysikk Det å etterape og reprodusere et paradigme kan bli viktigere enn å utfordre det Det er farlig når sunne tankerekker begrenses og erstattes av fragmenterte maktutsagn Såkalt vitenskap uten tankerekker tillater seg å operere med konklusjoner som i stor grad er identiske med forutsetningene Politisk styring søker å få tilbake slike vitenskapelige konklusjoner som på forhånd er kjøpt og betalt. Usunn konsensus: Darwinisme, klimaforskning, kjønnsforskning All makt står i fare for å korrumpere, også i vitenskapen

6 Hva kan være personlig korrumperende ved vitenskap? Vitenskap skal være objektorientert og til nytte for fellesskapet, men kan degenerere til å bli et subjektivt og asosialt selvrealiseringsprosjekt Vitenskap kan også bli til et konformt sosialiseringsprosjekt hvor kollegialitet blir viktigere enn sannhetssøkning En del vitenskapelige subkulturer innbiller seg å besitte bedre viten enn de andre

7 Vitenskap er ikke lik makt Vitenskapen har stor makt og prestisje Jeg befinner meg nå i et av verdens mektigste land innenfor vitenskap Hvorfor? Sverige deler ut de viktigste prisene i verdens vitenskap: Nobelprisene i fysikk, kjemi, medisin og fysiologi Makt er farlig. Makt kan korrumpere. Finnes det en vitenskapelig konsensus?

8 Eksempel på makt i vitenskapen: Kungliga Vetenskapsakademien Denne svenske institusjonen deler ut nobelprisene i fysikk og kjemi. Hernes 4 maktkriterier viser oss at: 1) Akademiet utøver makt når det bestemmer hvem som skal få Nobelprisen 2) Akademiet har makt til å bestemme at noen ikke skal få Nobelprisen (Mandelbrot, Feigenbaum, Hawking) 3) Akademiet tar den makten det er å bestemme hvilke forskningsfelter som er relevante for utdeling av prisen 4) Akademiet utøver makt når det bestemmer hvilke mennesker som er med på å velge nobelprisvinnerne

9 Makt og metafysikk i vitenskapen: (1) Matematikk Før 1930 forsøkte man å utvikle absolutte aksiomsystemer i matematikken Før 1930 trodde mange matematikere på det absolutte matematiske bevis Ennå tror noen matematikere at deres aktiviteter er på et høyere erkjennelsesnivå enn andre menneskers Matematiske bevis er algoritmiske. En algoritme er en formulert oppskrift som blir iverksatt Matematiske bevis bør sammenlignes med andre typer bevis: Empiriske, historiske og øyenvitnebevis. Det er et historisk faktum at mange av nyskapningene i matematikken er motivert utenfra, særlig fra fysikk

10 Makt og metafysikk i vitenskapen: (2) Fysikk Ennå finnes det fysikere som tror at fysiske lover skal kunne utledes fra fornuften Ennå finnes det fysikere som tror at vår fornuft er den egentlige garantist for naturlovenes kausalitet: Dette er trolig en arv fra Kants Das Ding für mich. Partikkelfysikere har en tendens til å tro at de besitter den egentlige kunnskap, bedre enn statistiske fysikere og kontinuumsfysikere. Gammeldags reduksjonisme? Partikkelfysikere tar rare virkemidler i bruk for å vite bedre enn oss andre: De bekjenner sin tro på ikkeeksisterende partikler: Lydpartikler (fononer), tyngdepartikler (gravitoner), virtuelle fotoner inne i et atom.

11 Makt og metafysikk i vitenskapen: (3) Kjemi Reduksjonismen gjør seg fortsatt gjeldende i kjemi Pauli-prinsippet er grunnlaget for all kjemi, men lar seg ikke utlede fra bakenforliggende prinsipper Begrepet valens i kjemi kan ikke reduseres til fysikk Kjemiske reaksjoner kan ikke gå en hvilken som helst vei. Naturlige kjemiske reaksjoner må redusere fri energi All kjemisk industri bygger på katalyse: Prosesser som bygger opp fri energi istedenfor å bryte den ned (øke entropi, uorden) All katalyse er algoritmisk, men dette erkjennes ikke av det vitenskapelige etablissementet: Ilya Prigogine fikk nobelprisen i kjemi 1977 for liksom å påvise noen spontane ikke-algoritmiske entropireduksjoner. (Madrid-møte september 2011)

12 Makt og metafysikk i vitenskapen: (4) Biologi Dobzhansky: Ingenting i biologien har mening uten i lys av evolusjonen Alt liv er algoritmisk: Oppskrifter (DNA) som blir iverksatt (biokjemi) Darwinismen er gammeldags fordi den ikke vil erkjenne at livet er algoritmisk Darwinismen opererer med to ikke-algoritmiske mekanismer: Naturlig utvalg (eliminasjon som reduserer orden), og tilfeldige mutasjoner (støy, som øker uorden) Darwinismen mangler dessuten grunnlag for å hevde naturlige stamtavler, altså avstamning mellom fossiler

13 To slags bekjennelser Mennesker avkreves ofte en av to slags bekjennelser: (1) Bekjennelse til tro (2) Bekjennelse til makt Innenfor vitenskapen bærer bekjennelse til tro og til makt ganske forskjellige navn: Et forholdsvis solid trosgrunnlag som man bekjenner seg til i vitenskapen går under navn som naturlover, aksiomer og postulater. Er trosgrunnlaget forholdsvis svakt, kaller man det for en hypotese. Et maktgrunnlag som man bekjenner seg til i vitenskapen går vanligvis under betegnelsen konsensus. Noen ganger tyr man til manipulerende ord som kan tildekke virkeligheten. Ord som viten og fakta blir misbrukt som maktord for å forsvare en kunstig konsensus i vitenskapen. Enhver konsensus er nemlig politisk. Det finnes ikke en rent vitenskapelig konsensus. Konsensus innenfor en vitenskapelig disiplin kalles paradigme. Konsensus i vitenskapen forsvares ofte ved ikke-vitenskapelige metoder: Ved hjelp av politiske grep og maktretorikk. Eksempler: Evolusjonslæren, klimaforskning, kjønnsforskning

14 Kan man tro på evolusjon? Det er vanskelig å tro, selv for darwinistene Det finnes to former for bekjennelse: (1) Bekjennelse til tro (2) Bekjennelse til makt Men nesten ingen sier at de tror på evolusjon! Tro erstattes av makt for begge gruppene darwinister: Eliten utøver darwinismens makt. Disse tror ikke. Kaller evolusjon for viten og faktum. Vanlige utdannede mennesker bøyer seg for darwinismens makt. Disse tror heller ikke. De underkaster seg og aksepterer læren.

15 Om klassisk retorikk Retorikk er talekunstens vitenskap. Kunsten å overtale andre mennesker. Klassisk retorikk handler både om avsender, budskap og mottager. Ethos: Dette handler om talerens troverdighet, anseelse og innflytelse Logos: Dette handler om innholdet i budskapet Pathos: Dette handler om de følelsesmessige reaksjonene hos mottageren som tar imot budskapet Informasjonsflyten går fra avsender, via informasjonskanalen og til mottager. En effektiv retorikk handler om kvalitet i alle tre ledd: Kvaliteten på avsender (ethos), kvaliteten på budskapet (logos), mottageligheten for budskapet hos publikum (pathos). Den klassiske retoriske situasjonen er en arena med en talerstol. Hvor et publikum sitter og lytter til en taler som framlegger sitt budskap muntlig. Forholdsvis symmetrisk maktsituasjon mellom taler og publikum. Kanskje har forsamlingen et overtak i forhold til en taler uten hjelpemidler.

16 Om moderne maktretorikk Moderne maktretorikk er mediebasert. Den baserer seg på asymmetri mellom taler og tilhører. Fem retoriske nivåer Nivå 5: Kommando (imperativ) Nivå 4: Uspesifisert påstand (svada) Nivå 3: Udokumentert påstand Nivå 2: Dokumentert påstand Nivå 1: Nøytrale fakta

17 Emosjonell maktretorikk Maktretorikk bygger asymmetri. Regissert emosjonelt trykk ovenfra og ned forsterker tilhørerens avmakt Nivå 6: Demonisk: Krav om tilbedelse Nivå 5: Kommando: Krav om lydighet Nivå 4: Uklart innhold som styrer følelser Nivå 3: Udokumentert: Løgn og bløff Nivå 2: Dokumentert: Sant og relevant Nivå 1: Nøytrale fakta: Uten noe trykk Hevet over løgn og sannhet

18 Eksempel: Maktretorikk på fem nivåer i reklame I reklame brukes maktretorikk, helst på høyest mulig nivå. Hvordan kan vi overtales til å kjøpe Nike joggesko? (6: Nike er en guddinne!) 5) Just do it 4) Nike sko er kule 3) Nike Air setter deg i stand til å kunne løpe fortere enn du noensinne har gjort 2) Nike Air beskytter dine føtter mot støt på hardt underlag 1) Nike sko produseres av folk i den tredje verden

19 Fem nivåer med maktretorikk i biologien Retorikk for å selge et darwinistisk syn på mennesket: 5) For å arbeide som vitenskapsmann i biologi må du akseptere at mennesket er et resultat av en naturlig evolusjon 4) Alle tenkende mennesker kan se vårt nære slektskap med sjimpansen 3) Vi kjenner i dag menneskets fullstendige utviklingshistorie tilbake til våre apelignende forfedre 2) Ikke bare mennesket, men også menneskeapene er i stand til å gå på to bein 1) Mennesket har 46 kromosomer

20 Maktretorikk i en evolusjonsdebatt Debattregi som fremmer et darwinistisk syn på livet Nivå 5: Evolusjonskritikere defineres som onde, dumme og gale (Dawkins) Nivå 4: Begrepene slektskap og evolusjon brukes på en upresis måte slik at vi føler at evolusjonlæren er sann Nivå 3: Fossilfunn forteller med absolutt sikkerhet om en naturlig utvikling fra urcelle til mennesket Nivå 2: Vi kritikere får lov til å fremme alternative teorier, men bare hvis de forklarer like mye som evolusjonslæren. Hvis vi ikke lykkes med det, dyttes vi ned på nivå 1. Nivå 1: Vi bes vise til funn som går mot evolusjon, men vi tillates ikke å utfordre darwinistenes tolkningmonopol

21 Motmakt mot maktretorikk: Konkretisering og dokumentasjon Den asymmetriske darwinistiske retorikken bruker helst nivå 4 og 5, og plasserer oss kritikere nede på nivå 1 og 2: Bare vi må dokumentere! Utsagnene på nivå 3-5 er manipulerende, og de er usanne, upresise eller hevet over diskusjon. I debatt mot darwinisme og andre ideologier som er maktbasert, må vi tvinge motstanderen ned fra nivåene 4 og 5. Alle makthavere foretrekker å bruke kommandoer (nivå 5) eller upresise utsagn med stort emosjonelt trykk (nivå 4). Nøkkelen til å presse maktpersonene ned på nivå 3 og enda lavere, er at vi krever to ting: Konkretisering og dokumentasjon Nivåene 4 og 5 er behagelige å bruke for en makthaver. Det trengs ikke dokumentasjon når man uttaler seg upresist på retorikknivå 4, fordi disse utsagnene ikke er konkrete. Det er heller ikke nødvendig å dokumentere utsagn på nivå 5, siden en kommando ikke er sann eller usann. På nivå 5, må vi opponere mot at det gis kommandoer. Alle utsagn på nivå 3 og lavere er konkrete, og de er derfor enten sanne eller usanne. Klarer vi å tvinge maktpersonen ned på nivå 4 og enda lavere, har vi vunnet en viktig seier. Ingen maktperson liker å operere på nivå 3, fordi han da må ty til løgn.

22 Typisk ideologisk retorikk En ideologi begrunner sin makt ved å vise til sitt sannhetsinnhold På den annen side har ikke ideologien noe annet sannhetsbevis enn at den viser til sin makt Ideologiens tankesirkler går fra liksom-sannhet via makt og til liksom-sannhet. Ideologiens tankesirkler går fra makt via liksomsannhet og til makt. En ideologi uttrykker altså makt som bygger på makt. En makt som er stor nok til å opprettholde seg selv, er hele essensen. Den trenger ikke å ha noe sannhetsinnhold i det hele tatt Makten benytter seg også av kvantitative fakta for liksom å framstå som sann. Men rent tallmessige argumenter av typen hvor mange som slutter seg til ideologien, gir faktisk ingen saklig støtte til ideologien. Kvantitative fakta uten eksplisitt kvalitativ tolkning gir egentlig ingen saklig støtte til en påstand. Ideologiens premisser må gjøres eksplisitte. Da vil vi se en såkalt vitenskap med konklusjoner som er identiske med dens premisser

23 Darwinismens ideologiske retorikk Darwinismen begrunner sitt sannhetsinnhold ved å vise til sin makt Darwinismen begrunner sin makt ved å vise til sitt sannhetsinnhold Tankesirklene mellom makt og sannhet er tautologisk Darwinismen er en ideologi som er bygd rundt egen makt: En makt som er stor nok til at den klarer å opprettholde seg selv, uavhengig av innhold. Innholdet er sekundært i forhold til maktspråkets manipulasjoner Darwinismens ideologi viser seg ved at dens premisser er identiske med dens konklusjoner: Utvikling fra lavere til høyere vesener ved naturlig utvalg og mutasjoner Tåketale (nivå 4) og kommandoer (nivå 5) brukes til å fragmentere tankerekkene for å kamuflere tautologien

24 Retoriske og reelle barrierer mot inntrengere i vitenskapen Det er ikke lett for en utenforstående å få akseptert publikasjoner på høyt nivå innenfor etablerte felter i internasjonal vitenskap. Vi må overvinne tre høye barrierer, som til dels er reelle, til dels retoriske: 1) Trivielt: Alle vi etablerte behersker alt som du har gjort. 2) Irrelevant: Din problemstilling berører dessverre ikke de viktige tingene 3) Galt: I utgangspunktet er det du har gjort sikkert helt feilaktig. Du må dobbeltsjekke alle tingene dine. Dersom vi til slutt lykkes med å publisere vårt arbeid, er det en ganske så moderat mengde med heder og ære som venter på oss: - Greit: Ditt arbeid er OK, ikke mer enn det (Stenseth)

25 Imagebygging av politisk korrekte maktideologer: Orwellsk nytale Media selger politisk korrekt maktideologi ved å bygge opp en personlig image for ideologene Prinsippet som brukes er nytale ( newspeak ) fra George Orwell: ) Vår ideolog selges som dialogens mester. Der han opptrer med sine monologer i media. 2) Vår ideolog selges som folkeligheten selv. Der han opptrer som elitist blant elitemenneskene. 3) Vår ideolog selges som empatiens mester. Der han kretser narcissistisk om seg selv.

26 Psykopatisk maktutøvelse ved hjelp av asymmetri Maktmennesker hersker over andre mennesker ved å lage og forsterke en asymmetri: hersker/undersått. Psykopatiske herskerteknikker handler om to former for suggesjon: 1) Frykt. Maktmennesket suggererer fram synlig frykt hos deg. Bygger egen trygghet ved hjelp av din utrygghet 2) Dårlig samvittighet. Maktmennesket suggererer fram synlig skyldfølelse hos deg. Bygger egen selvfølelse ved å bryte ned din selvtillit. Hvordan bruker darwinister disse teknikkene? 1) Frykt for å få ødelagt karrieren, bli utstøtt av fagmiljøet og fratatt økonomisk støtte. Kanskje avskjedigelse 2) Stempling av deg som en illojal og dårlig kollega. En som ødelegger vitenskapens status i samfunnet. Hva kan du gjøre? Ikke vis frykt eller dårlig samvittighet!

27 Motmakt: Gjenopprettelse av symmetri En maktretoriker søker å utvikle størst mulig asymmetri mellom ham og deg. Ved å (1) kreve konkretisering, (2) kreve dokumentasjon, (3) påføre deg frykt, (4) påføre deg skyldfølelse. Du nøytraliserer maktretorikeren ved rolig å skape symmetri mellom deg og ham. Fire metoder: 1) Hver gang han krever konkretisering av deg, svarer du tilbake med å kreve konkretisering av ham 2) Hver gang han krever dokumentasjon av deg, svarer du tilbake med å kreve dokumentasjon av ham 3) Når han suggererer deg for å gi dårlig samvittighet, vis ham at du ikke har dårlig samvittighet 4) Når han suggererer fram frykt, vis at du ikke har frykt