BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER Solrunn Hårstad. Prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER 2013. Solrunn Hårstad. Prosjektleder"

Transkript

1 BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER 2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder 1

2 Forord Prosjektet «Bo lengre hjemme» er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Objekts, Visma og Værnesregion. Regionsamarbeidet innen IT består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. Regionsamarbeid innen helse består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. Det er Selbu og Stjørdal kommune som har startet med uttesting i forprosjektet. For Stjørdal kommune er dette prosjektet i regi av utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Nord- Trøndelag. Værnesregion har fått tilskuddsmidler fra fylkesmann i Sør- og Nord Trøndelag. Overordnet mål for prosjektet er: o Bidra til økt trygghet og mestring, slik at bruker skal være mest mulig selvstendig. o Opparbeiding av kompetanse i Værnesregion og ved Utviklingssentret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag om implementering av omsorgsteknologi som et supplement til tradisjonell tjenesteyting i hjemmetjenesten o Forankre prosjektet og skaffe erfaringer med bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester i årene fremover. Værnesregion ønsker å delta i utvikling av teknologiske løsninger som kommer inn i elektronisk pasientjournal, samt skaffe seg faglige og etiske erfaringer ved bruk av teknologiske løsninger. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen «Bo lengre hjemme», og består av organisering, erfaringer og utfordringer knyttet til bruken av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren i prosjektperioden. Prosjektet var rammet til 3 måneder. På grunn av at dette er utviklingsarbeid har det tatt tid å utvikle programvare, derfor har prosjektet blitt forlenget til 6 måneder. 2

3 Innhold Forord Velferdsteknologi Prosjektet «Bo lengre hjemme» Organisering Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektgruppe Forberedelser Milepæler/ hendelser i prosjektperioden Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Erfaringer: Erfaringer fra et ektepar i enebolig Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Fallsensor Bevegelsessensor Dørsensor Temperatursensor SMS-varsel Ekstern vurdering Veien videre Trygghetspakke- som en tjeneste? Organisering? Ubesvarte utfordringer

4 1. Velferdsteknologi Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring (Helse og omsorgsdepartementet 2011). NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Helsedirektoratets visjon for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er «Utvikling gjennom kunnskap». De har satt som hovedmål at man skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Utviklingssenteret har fokus på at brukermedvirkning skal legges til grunn ved utvikling av tjenester. Innovative og individuelt tilpassede tjenester krever økt utprøving og evaluering av ulike former for velferdsteknologi. Værnesregion og Utviklingssentret for hjemmebaserte tjenester i Nord-Trøndelag ønsker å være en pådriver for økt kunnskap og forbedre kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. 4

5 2. Prosjektet «Bo lengre hjemme» Dette er et beta-prosjekt, det vil si et forprosjekt der vi deltar på utvikling av løsningen. Vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet med den elektroniske pasientjournalen. Det betyr i praksis at alle varsler fra ulike sensorer samles ett sted. PÅ den måten får man en helhetlig pasientjournal. Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om utløste sensorsignaler i et gitt tidsrom som utløses av bruker og kommer inn i brukers elektroniske pasientjournal. Informasjon fra sensorene blir samlet inn av en sensorenhet (Gateway) som monteres på vegg i brukers bolig. Sentralenheten sender informasjon videre via Norsk Helsenett, til pleie- og omsorgssystemet. Pleiepersonell har tilgang til pleie og omsorgssystemet på nettbrettmobil omsorg. Når en sensor er utløst og den kommer inn som en alarm i mobil omsorg får ansatte beskjed på SMS om en alarm er utløst. Ansatte logger seg på mobil omsorg, og tar ansvar for en alarm. Deretter må de undersøke bakgrunn for alarmen, og yte nødvendig helsehjelp. Deretter å dokumentere reaksjon på utløst sensor når alarmen i mobil profil ferdigbehandles.. Det er til sammen 11 sensorpakker som ble installert i Værnesregion. Dette er en tilleggstjeneste som gis i tillegg til den ordinære tjenesten brukeren har pr i dag. Alarmene tidsinnstilles ut fra en faglig og etisk vurdering. I pasientjournalen angis når hver enkelt sensor skal være aktiv og utløse alarm. I testperioden tester vi ut sensorpakker som inneholder: Dørsensor: Blir installert i dørkarm både på ytterdør og verandadør. Den registrerer når døren åpnes. Bevegelsessensor: Registrerer bevegelse innenfor en gitt tidsperiode. Faglige vurderinger ligger til grunn for plassering av sensoren Fallsensor: En fallalarm som festes rund håndleddet som en klokke. Den har også en alarmknapp Temperatursensor: Sensoren monteres på vegg, og utløser om temperaturen kommer under en definert temperatur. 5

6 3. Organisering Prosjektet er i Værnesregion. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, har vi valgt å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi ønsker å starte i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerer, er. Det er Stjørdal og Selbu kommune som tester ut dette i 1. fase. I Stjørdal kommune er det Stjørdal bosenter og Hegra sone som tester ut løsningen. I Selbu er det hjemmetjenesten som har tatt i bruk sensorteknologi. Det ble installert sensorer hos 8 brukere i Stjørdal og 3 bruker i Selbu kommune ved oppstart. Underveis i prosjektet har 6 sensorpakker skiftet eiere av ulike grunner. 3.1 Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektleder koordinerer aktivitet og har jevnlig dialog med alle aktører. Har tatt tak i problemstillinger underveis i utviklingen. Har deltatt på markedsføring av prosjektet og Værnesregion, i samarbeid med leder for IT-avdelingen i Værnesregion. Har utarbeidet skriftlig materiale ved oppstart og ved videre drift. Har også jobbet med forankring både politisk og organisatorisk. IT avdelingen i Værnesregion har hatt en sentral rolle for blant annet å få I-Paddene opp mot mobil omsorg, og for å sikre at sensorsignalene kommer inn riktig i pasientjournalen. De har stått for oppgradering og kjøring av ulike skript. Ambulerende vaktmestre i Stjørdal kommune, Ambulerende vaktmester og fagkoordinator i Selbu kommune fikk opplæring og bistand ved oppstart fra Ascom for opp montering av teknisk utstyr. Under prosjektperioden har alarmpakker blitt demontert i noen leiligheter og satt opp i andre leiligheter, de kontrollerer sensorene og sentralenheten hvis det fattes mistanke om at det foreligger en feil på teknisk utstyr. Systemansvarlig for journalsystemet har ansvar for tilgangsstyring, opplæring av ny funksjonalitet, og ved oppdatering av programvare på mobil omsorg. Fagkoordinatorene har en sentral rolle i prosjektet. De har god kontakt med både ansatte, brukere og pårørende. De tar de faglige og etiske vurderingene om hvilke av brukere som skal få tilbud om deltakelse i prosjektet, når skal sensorene skal være aktiv, samt plassering 6

7 av sensorer. De har fokus på dokumentasjon og reaksjon på utløst alarm. De formidler informasjon om nyfunksjonalitet og aktuelle problemstillinger mellom prosjektleder/systemansvarlige og ansatte/ brukere og pårørende. Lederne har det overordnede faglige ansvaret for tjenesten som ytes, og skal tas med ved informasjonsutveksling og erfaringsutveksling, for å sikre forsvarlig drift og ivaretakelsen av brukere og ansatte. Underveis i prosjektet har tillitsvalgte, politikere og kommuneorganisasjonen blitt informert om utvikling og fremdrift i prosjektet. Informasjon om prosjektets fremdrift har også blitt fremvist til deltakere for Utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester og for det Midt Norske teknologiprosjektet, som er et nettverksforum for personer som jobber med velferdsteknologiprosjekt i Midt Norge. 3.2 Prosjektgruppe Det er etablert ei prosjektgruppe bestående av prosjektleder, IT- konsulenter, fagkoordinatorer ved fagenhetene, systemansvarlige for elektronisk pasientjournalsystemet, personer fra Telenor Objekts, Ascom, Visma. Disse personene utvikler programmet sammen, slik at det blir en godt brukergrensesnitt både for brukere og ansatte. Disse personene har fått økt kunnskap og ansvar, og pådrivere ut i sine enheter på dette området. Prosjektgruppa har i løpet av prosjektet hatt 3 felles samlinger, der problemstillinger, utfordringer og refleksjoner har blitt diskutert. Det har også kommet innspill til forenklede arbeidsmåter, tilpasset brukergrensesnitt i profil og funksjoner Visma har tatt med i videre i sitt utviklingsarbeid. Prosjektleder i Værnesregion, Visma og Telenor Objekts har hatt 10 telefonmøter, der utfordringer med nyfunksjonalitet i programvare har blitt diskutert og evaluert, samt videre fremdrift i utvikling. Visma har en plattform for supportsaker til sine kunder. Der har vi fått tilrettelagt en supportkode, slik at dette prosjektet har egen prosedyre for innlegging av supportsaker mellom Værnesregion og Visma. På den måten får man dokumentert historikk 7

8 på utfordringer underveis i utviklingen. Det er registrert 35 saker i denne for-prosjekt perioden. 4. Forberedelser Forvaltningskontoret, sammen med fagkoordinator vurderte ut fra funksjonsnivå om hvilke brukere som kunne ha behov for en sensorpakke for å kunne ivareta brukerne lengre hjemme, og der man trodde brukerne kunne få økt trygghet ved å ta i bruk sensorteknologi. Det var i denne perioden stor fokus på at dette var en tilleggstjeneste til dagens pleie- og omsorgstjeneste brukerne hadde. I utvelgelsen i for-prosjektet var det også tatt hensyn til hvor brukerne bodde. De skulle ikke bo langt unna personalbase. Det for å redusere belastning for hjemmetjenesten ved utrykning hvis det oppstod mange feilalarmer i testperioden. Alle de 11 som ble forespurt om deltakelse i prosjektet svarte ja. Pårørende ble orientert om prosjektet og også om hva brukerne uttrykte om å delta i prosjektet. Det ble utarbeidet prosedyre på innhenting av samtykke. Fagkoordinatorene innhentet samtykke fra brukere på sine enheter. Alle d innsetting av tiltak i plan/rapport, motta og behandle alarm i mobil omsorg, bruk av mobil omsorg. Det ble utarbeidet informasjonsskriv til brukere og pårørende. Prosjektet ble forankret både i kommunal ledelse og i politiske forum. IT-avdelingen jobbet tett sammen med leverandør og Norsk helsenett for at fagprogrammet skulle være riktig oppsatt opp mot mobil omsorg i forhold til sikkerhet til nettverk. Oppsett for at sensorsignalene skulle komme inn i journalsystemet og sikker sone var en utviklingsarbeid som ble jobbet med på forkant av oppstart. 5. Milepæler/ hendelser i prosjektperioden På grunn av at vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet mot pasientjournalsystemet har det resultert i medieoppmerksomhet og henvendelser fra andre kommuner og studenter som har skrevet oppgave om dette temaet. Har under nevnt noen av forumene vi har delt erfaringer i, og milepæler under utvikling med programvare. Under kommer litt om de studentprosjektene vi har vært deltagende i. 8

9 5.-6. Februar fikk ansatte, ledere og tillitsvalgte opplæring fra Visma om bruken av teknologien, hvordan behandle alarmer i mobil omsorg. Diskusjoner og refleksjoner omkring organisatoriske, faglige og etiske utfordringer ble gjort. 4. Mars ble det sendt reportasje om prosjektet på NRK Trøndelag. 5. Mars arrangerte Visma, Telenor Objekts og Værnesregion en offisiell åpning av prosjektet i Stjørdal kino. Ordførere i både Selbu og Stjørdal åpnet prosjektet «Bo lengre hjemme». Dette ga stor medieoppmerksomhet og god markedsføring for leverandørene og Værnesregion. 18. Mars ble konseptet presentert fra leverandør, der Værnesregion snakket om sine forberedelser til oppstart av prosjektet. Målgruppen her var andre kommuner i Midt Norge. Ble arrangert i Trondheim. Fra uke 6 fikk prosjektet medieomtale både lokalt, regionalt og nasjonalt. 3. Mars hadde vi oppgradering av programvare, der filtrering av sensoralarmer kom på plass. 24. April ble vi intervjuet av Teknisk ukeblad. I slutten av april kom Computerworld ut med et bilag (Del 49 i Computerworlds kompendium serie) på 13 sider som omhandlet prosjektet «Bo lengre hjemme». 8. Mai hadde Værnesregion besøk av Sørum kommune, som var svært interessert i erfaringer og tanker Værnesregion har ved bruk av velferdsteknologi og hvordan bygge teknisk kompetanse. 4. Juni hadde prosjektleder et innlegg for andre Visma- Profil kommuner i Trøndelag om funksjoner og erfaringer ved bruk av denne løsningen Juni ble bruker, fagkoordinator, hjemmesykepleier, prosjektleder, IT-leder og politiker intervjuet. Vi, sammen med Visma laget en reklamefilm som omhandler dette konseptet. 17. Juni hadde Telenor Objects og Værnesregion en sekvens på konseptet og erfaringer på Radisson Blue Gardermoen. 9

10 21. Juni fikk Selbu besøk av Næring og handelsminister Trond Giske, helseminister Jonas Gahr Støre og konserndirektør i Telenor Berit Svendsen. De besøkte en bruker og pårørende som har installert teknologien. De fikk praktisk se at en alarm ble utløst og hvordan den kom inn i brukers journal. Etter besøket hos bruker, hadde vi ca 30 minutters dialog om bruk av velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren, der de var interessert i å høre om erfaringer ved bruk av denne type løsning. 26. Juni- oppgradering av programvare. SMS funksjon ved utløst alarm ble tatt i bruk. 5.1 Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Teknisk fagskole har hatt tre personer under utdanning som har skrevet avsluttende oppgave om hvordan implementere omsorgsteknologi i omsorgsbolig. De har vurdert positive og negative sider ved å bruke den teknologien vi har gjort. De har også innhentet erfaringer fra andre kommuner, som vi har fått tilgang til. En gruppe ergoterapeutstudenter har skrevet bacheloroppgave om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi for hjemmeboende mennesker med demens. De har tatt utgangspunkt i hva må til både av velferdsteknologiske løsninger og hverdagsrehabilitering for at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet og livskvalitet. To personer har skrevet en masteroppgave om videreutvikling av konseptet «Bo lengre hjemme». De har forslag om to nye tjenester som knytter familien tettere sammen, slik at eldre kan bo lenger i eget hjem. Det er Familieboka og Mobil Trygghet. Konseptet går ut på at pårørenderollen har en viktig rolle og bør i det videre arbeidet kunne ha en plattform der de kan ha kommunikasjon med sine. Samt om mulighet for å integrere dette inn mot mobil omsorg. 6. Erfaringer: Det at de som ble forespurt i oppstartsperioden svarte ja om deltakelse, ga oss et inntrykk om at brukerne er positive til å delta på utvikling av dagens pleie og omsorgstjenester. 10

11 Samtidig ga det oss et signal om at det kan være mange av dagens tjenestemottakere som er interessert i å bruke teknologiske løsninger som et supplement til dagen tilbud. Under samtykkeprosessen ble det opprettet dialog med pårørende omkring utprøving av teknologiske løsninger. Noen pårørende var skeptisk om at dette kunne bidra til en tryggere hverdag for dere nærmeste, men syntes det var spennende å delta i prosjektet. De følte ikke noe utrygghet i dette, da dette var en tilleggstjeneste til dagens tjenestetilbud. Noen pårørende var utvilsomt positiv, og så på dette som en økt kvalitet på tjenestetilbudet. Det har vært faglige og etiske vurderinger underveis som har vært nyttige både for organisasjonen og for veien videre. Dette har også belyst noen problemstillinger kommunen står ovenfor ved utbredding av teknologien til flere brukere. I prosjektperioden er det prosjektleder som har sittet med oversikt over antall sensorer og hatt tett dialog med fagkoordinatorer. Ambulerende vaktmestre har montert, demontert og skiftet batteri etc. Dette er noe de har utført i tillegg til arbeidsoppgavene de har fra før. Prosjektleder har kjørt internkontroll på utløste sensorer kontra hvilke sensorer som er aktiv. Deretter tatt kontakt med fagkoordinator hvis en sensor ikke har blitt utløst på en periode for at de skal kjøre en test på aktuell sensor. Prosjektleder har avsatt tid til å jobbe med prosjektet. Ut over dette, har alle berørte enheter bidratt med deltakelse i prosjektet fra sin egen organisasjon. Vi mener at fagkoordinatorene, ambulerende vaktmester og systemansvarlig til sammen har brukt ressurser tilsvarende % stilling i prosjektperioden. I starten hadde de stort ressursinnsats. Ressursinnsatsen går på innhenting av samtykke, samtale med pårørende, faglige begrunnelser, montere/ demontere, oppfølging, internkontroll osv. 6.1 Erfaringer fra et ektepar i enebolig En sensorpakke ble montert hos et eldre ektepar, der kona var begynnende dement. En av grunnene til at vi spurte de om deltakelse er at de kan uttrykke selv om hvordan de opplever det å ha sensorteknologi montert i sitt hus, og om de opplevde mer trygghet i hverdagen. De 11

12 samtykket i at det ble montert dørsensor på ytterdør og verandadør, bevegelsessensor i yttergang og temperatursensor på stua. Mannen er en ressurs for ivaretakelsen av den demente kona. Hjemmetjenesten administrerer medisiner og har periodevis tilsyn. Mannen synes det skulle bli betryggende med et varsel ble utløst hvis kona gikk ut nå natt. Dette ekteparet var redde for å være en belastning for hjemmetjenesten og på grunn av dette ble ekteparet veldig forsiktig med å bevege seg i huset på natt. De var med på å definere når sensorene i huset skulle være aktiv på natt. Og de uttalte at mellom kl kunne de ikke stå opp og se ut ytterdøra- for de ønsket ikke å belaste hjemmetjenesten ekstra. Vurderinger i dette hjemmet ble gjort at sensorene hemmet deres hverdag, og de ble så opptatte av å ikke utløse sensorene på grunn av økt belastning på hjemmetjenesten. Derfor ble sensorene mer en byrde enn økt trygghet for dem. Etter noen ukers testing ble sensorene, i samråd med brukerne og pårørende deaktivert, for deretter demontert. Målet med innstallering av sensorteknologi for dette ekteparet var at de skulle kunne uttrykke selv hvordan det var å ta teknologi installert i hjemmet. Den teknologien som ble installert dekket ikke deres behov. Mannen ønsket et varsel hvis kona stod opp om natt. Vil tro denne effekten har blitt oppnådd hvis sensorsignalet hadde gått til en alarmenhet som mannen har administrert. Her bør man videreutvikle konseptet slik at pårørende som bor i samme hus/ bor i nærheten kan ha en sentral rolle. Annen utfordring hos dette ekteparet var når det ble utløst alarm var det ingen indikatorer på om det var mannen eller kona som utløste alarmen. 6.2 Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Det er en prosess i personalgruppen for å forankre den faglige og etiske refleksjonen som kreves for å ha et bevist forhold til bruken av teknologiske løsninger som en tilleggstjeneste til dagens omsorgstjeneste. I oppstarten hadde de stor fokus på å gå gjennom rapporter på 12

13 utløste og behandlede alarmer, for deretter å følge opp mot personalet, brukere og pårørende. Det har blitt endret brukere underveis i prosjektet. Det har vært en tidkrevende prosess med å ta faglige og etiske vurderinger om hvem som kan bli neste bruker av sensorpakker. I noen tilfeller har det vært flere som har hatt behov, mens i andre tilfeller har ingen hatt det utpekte behovet. Underveis i prosessen har funksjonsbehovet endret seg, som igjen har endret måten å bruke teknologien på. Hos flere brukere ser de stor nytteeffekt, der både brukere og personell føler at de kan yte bedre tjenester ved bruk av sensorteknologi, samtidig får personell erfaring på hvem av brukerne som har best nytte av de ulike sensorene. Helsepersonell har i noen tilfeller trukket seg ut fra 1 tilsynsbesøk på natt (i samråd med brukeren), da de ser at bruker føler seg tryggere når hun har en sensor som fanger opp hendelsen. I denne prosjektperioden har vi hatt fokus på at vi deltar på utvikling. Dette har vært en utfordrende prosess. I starten så ansatte forslag til endringer som måtte til for at de skulle kunne bruke verktøyet best mulig. Dette ble meldt inn til produsent, som startet på en utviklingsprosess. Dialog med ansatte om prosessarbeid har vært viktig, slik at man ikke mister motivasjonen til å bruke verktøyet selv om det ligger forbedringspotensialer som tar tid å få rettet på. Ansatte så tidlig behovet for «smartere» og andre sensorer, som kan gi riktig signal om en hendelse. Dette har ikke blitt gjennomført i forprosjektet, da produsent har jobbet med å få sensorsignalene inni journal, så arbeidet med å få testet ulike sensorer er ønskelig. 6.3 Fallsensor Det er 8 fallalarmer som er testet ut i Værnesregion. Det har vært 3 brukere som har utløst fallsensoren i testperioden. Ca. 10 av fallalarmene har vært reelle. De andre utløste alarmene har vært testalarmer og brukerfeil. Alarm har blitt utløst når brukeren har vært oppe på natt og ramlet i gulvet. For at fallalarmen skal utløses må det være et støt/ hardt slag for at sensoren skal utløses, for deretter må sensoren ligge i ro i 20 sekunder. Det har vært at brukere har blitt liggende på golvet selv om de har fellsensoren. Da har brukeren 13

14 siget ned på golvet- da har ikke sensoren blitt utløst. Andre ganger har brukeren ramlet, men kavet med hendene etter fallet- og da utløses ikke alarm. Her ønsker Værnesregion å teste ut smartere sensorer som fanger opp når brukere ligger på gulvet. 6.4 Bevegelsessensor Det er 11 bevegelsessensorer i test. I starten ble vi oppfordret fra leverandør om å sette de i yttergang, da det ble utløst alarm når bruker var på vei ut av døra. Leverandør skulle jobbe videre med å sette dør og bevegelsessensor i sammenheng, slik at alarm ble utøst når døra ble åpnet og bevegelsessensoren ikke fanget opp bevegelse i yttergang. Inntil dette kom på ønsket vi å skaffe oss erfaringer på bruk av bevegelsessensoren. Her var det stor fokus på hvilke bevegelser er faglig og etisk forsvarlig å ta i mot. Værnesregion ønsker kun å ta i mot signaler man har bruk for. Hos en bruker ble sensoren plassert under ei seng, for å kunne yte bistand til bruker når hun stod opp fra senga. Dette resulterte i mange utløste alarmer i en periode, da bruker lå i seng, men hånd eller fot var utom senga. Dette er signaler vi ikke har behov for. Det hendte også at bruker var ute av senga og ute på vandring i sin egen leilighet. Her skaffet vi oss erfaring på hva skal vi med den observasjonen. Brukere bor i egne leiligheter, og må kunne ha den muligheten å bevege seg i sin egen leilighet når de ikke har behov for oppfølging. Viktig å tenkte at man skal unngå overvåking og unngå å motta alarmsignaler pleie og omsorgstjenesten ikke har behov for. Erfaringer gjort er at hos de fleste brukerne har man ikke stor utbytte av en bevegelsessensor før den står i sammenheng med dørsensor. 6.5 Dørsensor Værnesregion har 11 boliger der dørsensorer er installert. Det har blitt etterbestilt dørsensorer, da noen har verandadør som bør ha sensorer hvis man skal se effekt av sensorteknologien. Dørsensoren har vært den sensortypen som vi har sett best effekt på. Her har det også vært stort fokus på tidsintervaller. Når er det faglig og etisk forsvarlig at sensoren er aktiv. Tidsintervallene ble endret hos mange når man endret årstid. De hadde sensorene aktiv i lengre perioder på vinteren enn på sommeren. Bruker har utløst dørsensoren på natt, og bruker har blitt funnet ute rett etter utløst alarm. Det har blitt utløst 14

15 mange feilalarmer, der pleiepersonell har vært hos bruker på tilsyn på natt. For å redusere feilalarmer har vi noen plasser montert dør-sensoren på utsiden av ytterdør, slik at de manuelt deaktiverer sensoren når de går i boenheten på tilsyn. Det er da viktig å få inn rutiner på at sensoren skal settes aktiv når man forlater boenheten. Det har ofte vært at bruker har åpnet døra- sett ut for deretter å gått inn igjen. Da blir dørsensoren utløst, og pleiepersonell drar på hjemmebesøk. Her får vi inn mange alarmer vi ikke har behov for. Disse alarmene blir ikke utløst hvis dørsensoren og bevegelsessensoren står i sammenheng med hverandre. 6.6 Temperatursensor Alle 11 som deltar i prosjektet har testet ut temperatursensoren. Her har det kun blitt utløst 6 feilalarmer. Feilalarmen har blitt utløst på grunn av feil innstillinger på enheten. Ut fra et helseperspektiv kan man undres på om dette er en sensor som skal utløse alarm inn i pasientjournalen. Kan det være andre etater/ instanser som bør være mottakere av signaler om feil temperatur i boligen? 6.7 SMS-varsel I juni ble fagprogrammet oppdatert. I tillegg til at en alarm kom i den elektroniske journalen, mobil omsorg, kom det nå i tillegg et SMS-varsel på en angitt telefon om at en type alarm er utløst. Dette resulterte i betydelig reduksjon på responstid på utløst alarm. Dette bidro også til at kvalitet på tjenesten ble økt tydelig, da pleie og omsorgstjenesten kunne handle umiddelbart etter alarm ble utløst. Tidligere hadde ansatte rutine om å logge seg på mobil omsorg for å sjekke utløste alarmer hver time. 6.8 Ekstern vurdering Prosjektgruppe ved teknisk fagskole har intervjuet flere personer som jobber med teknologiprosjekt. De har også gitt oss tilganger til deres rapport, der de uttaler seg om prosjektet «Bo lengre hjemme»: 15

16 7. Veien videre Velferdsteknologi er ikke kun produkter. Som beskrevet i IS-1990, «Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene » er det anslått til 20 prosent produkt, og de resterende 80 prosent er kunnskapsbasert praksis, organisering og ulike typer teknologier. Velferdsteknologi er blant annet omtalt som et objekt som er med på å skape en bro mellom omgivelsene og aktøren. Underveis i dette prosjektet har ordet «bestiller kompetanse» gitt oss mening. Etter noen måneder har vi gjort oss noen erfaringer- både faglige, etiske og tekniske. De faglige og etiske erfaringene bør man bygge videre på- og dele erfaringer og kompetanse til hele regionen, og dele til andre kommuner i Nord-Trøndelag. De tekniske erfaringene vi har gjort oss handler om type sensorer, hva ønsker vi av forbedring og uttesting av andre typer sensorer. Vi har nå et bedre grunnlag for å stille krav til leverandører for hva som er vårt behov. 16

17 Hvis man ser på erfaringer hos det eldre ekteparet, ser man at det bør være et system som fanger opp kun den personen som har behov for å bli fanget opp. Her er nok teknologien i dette konseptet litt umodent, og her trengs det utvikling for å kunne ivareta den som har det behovet når det bor flere i samme bolig. Samme problematikk ser man ved utløst døralarm ved tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten på natt. Sensorene bør ha en gjenkjenning av brukere som har behov for å bli ivaretatt med teknologien. I dette prosjektet har alle alarmene gått til hjemmetjenesten. I noen tilfeller kan pårørende vært en ressurs og målet om bruk av teknologiske løsninger for å oppnå trygghet i eget hjem kan være oppnåelig hvis sensorsignalet har gått til pårørende før hjemmetjenesten har fått alarmsignalet. Ettersom det ikke har blitt utløst noen reelle temperaturalarmer i denne perioden kan man vurdere om dette er en sensor brukerne har behov for å ha installert i sitt hjem. 7.1 Trygghetspakke- som en tjeneste? Trygghetsalarmen er et kjent og trygt system. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer trygghetspakke først. Her har vi startet med uttesting av ulike sensorer som kan innbefatte i en trygghetspakke. Alle kommunene har trygghetsalarm. Utfordringen her er at kommunene har ulik praksis på drift at trygghetsalarmtjenesten- noen driver dette selv- mens andre kjøper denne tjenesten fra private aktører. Videre kan man se for seg at man skaffer seg erfaring på flere ulike sensortyper fra ulike leverandører, for deretter å ta en vurdering på hvilke sensorer som kan inngå i en trygghetspakke. Innbyggerne i kommunen kan søke på trygghetspakke som en tjeneste i pleie og omsorgssektoren. Trygghetsalarmen bør inngå i en trygghetspakke der man har egenbetaling slik som det er pr i dag. 7.2 Organisering? Slik det har vært i for-prosjektet har ambulerende vaktmester montert/demontert teknisk utstyr. Prosjektleder har tatt kontakt med produsent som har omprogrammert adressaten hvor sensorene er installert. Deretter må IT-avdelingen i Værnesregionen kjøre script i databasen for at sensortilknytning skal komme til riktig bruker i pasientjournalsystemet. 17

18 Dette er en tidkrevende prosess, som krever mange aktører. For at kommunene skal utbredde dette må man stille krav til leverandør om å forenkle denne prosessen. 7.3 Ubesvarte utfordringer - Hvilken rolle får Hjelpemiddelsentralen i fremtiden? Hva kan søkes og anskaffes der? I dette prosjektet har man fått innvilget prosjektmidler til å kunne delta i prosjektet. Hva videre- skal dette være en kommunal tjeneste, der kommunen kjøper inn sensorteknologi, skal bruker anskaffe løsninger selv, hva kan dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral? - Flere teknologiske løsninger krever lagerplass, support og service-teknikere Hvordan løse det i hver kommune eller regionalt. Ambulerende vaktmester har utført dette i tillegg til andre oppdrag- hva videre? - Ulike løsninger på trygghetsalarmsystemet Hvordan løse dette for videre arbeid med trygghetspakker når hver kommune har ulik praksis på mottak og trygghetsalarmsystem. - 18

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER

PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER SMARTBO PROSJEKTRAPPORT PROSJEKTPERIODE: AUGUST- DESEMBER 2013 Prosjektleder: Solrunn Hårstad Prosjektmedarbeider: Grete Skjøstad 1 Innhold Bakgrunn:... 3 Mål:... 3 Plassering:... 3 Ressurser:... 3 Planlegging

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet

Detaljer

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

«Trygghetspakker erfaringer med implementering» Velferdsteknologi 1 «Trygghetspakker erfaringer med implementering» 1. Om behov og erfaringer v/åshild Moen 2. Om hovedprosjektet - Nasjonalt Velferdsteknologi Program (NVP) v/ingebjørg Riise Ingebjørg

Detaljer

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering Sonvatna Stjørdal 21. januar 2016 2 3 Hverdagsmestring i Stjørdal og VR Utviklingssenter for hjemmetjenester Hverdagsmestring: Velferdsteknologi

Detaljer

DET MIDTNORSKE TEKNOLOGIPROSJEKTET

DET MIDTNORSKE TEKNOLOGIPROSJEKTET DET MIDTNORSKE TEKNOLOGIPROSJEKTET Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi Det var en gang... Fylkesmennene ville løfte regionen (2012) Fylkesmennene tok grep og satte seg i førersetet Kommuner

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Innføring av Velferdsteknologi

Innføring av Velferdsteknologi Innføring av Velferdsteknologi Erfaringer fra Lister @ronnybjornevag Hvorfor Hvorfor www.lister.no Hvorfor Hva er velferdsteknologi? For prosjekt Hva er Trygghetspakke? Ehelse tilbehør: Monitorering Målinger

Detaljer

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom Kapittel: Hensikt 1 HENSIKT... 3 1.1 Bakgrunn... 3 2 PROSJEKTETS ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektgruppe... 4 2.2 Referansegruppe /-personer... 4 3 PLASSERING...

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging

Detaljer

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1

ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013. Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 ASCOM NORWAY AS og PHONIRO LOCK imedtech-dagen 05 desember 2013 Rune Løw 2013 Ascom rune.low@ascom.no 1 KORT OM ASCOM Vi ønsker å hjelpe kundene våre i velferdssektoren med å forbedre kommunikasjon og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

22/09-12/10-2015. Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås 22/09-12/10-2015 Velferdsteknologi Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås Velferdsteknologi i Fredrikstad Fra analog til digital trygghetsalarm Fra analog til digital trygghetsalarm Vi

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten

Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Fagdag koordinerende enhet og koordinatorer 12.juni 2015 Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Ulf Harry Evensen, prosjektkoordinator velferdsteknologi Fakta om Fredrikstad kommune

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE

NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Side 1 Prosjektbeskrivelse NATTILSYN MED TEKNOLOGISTØTTE Versjon 2, 15.04.2014 Kommunesamarbeidet Østre Agder har besluttet å satse på implementering av velferdsteknologi i arbeidet for å bedre kvaliteten

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Vedlegg 5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Innhold Generelt:... 3 Befaring:... 3 Kravspesifikasjon... 3 Dekningsomfang:... 5 Kravspesifikasjon pasientvarsling Fauske sykehjem Generelt:

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012 Søgne kommune Arkiv: F00 Saksmappe: 2012/3493-36464/2012 Saksbehandler: John Øyvind Seland Dato: 20.11.2012 Saksframlegg Rapport fra arbeidsgruppe Utv.saksnr Utvalg Møtedato 67/12 Tjenesteutvalget 28.11.2012

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Meldal Kommune. Sluttrapport

Meldal Kommune. Sluttrapport Meldal Kommune Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektleder Thomas Andersen og prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen Fredrikstad 29. august 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere,

Detaljer

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise

Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling. Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise Rammeavtale framtidsrettet pasientvarsling Erfaringer fra dialogfasen Namsos 18.03.2015 Ingebjørg Riise 1 Framtidige utbyggingsplaner for helse og omsorg Agenda - med fokus på dialogfasen Bakgrunn Formål

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Från pilot till verklighet. Driftsettiing av plattform for velferdsteknologi og esense i Fredrikstad kommune

Från pilot till verklighet. Driftsettiing av plattform for velferdsteknologi og esense i Fredrikstad kommune Från pilot till verklighet Driftsettiing av plattform for velferdsteknologi og esense i Fredrikstad kommune Fakta om Fredrikstad kommune Ca. 78-80.000 innbyggere, en kommune i vekst. Seksjon for Helse

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Lenvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 2.0 Forprosjektets mål og ramme...

Detaljer

25.09.2008. Stjørdal og Selbu Kommuner. Sluttrapport forprosjekt. Elin-k samspillprosjektet

25.09.2008. Stjørdal og Selbu Kommuner. Sluttrapport forprosjekt. Elin-k samspillprosjektet 25.09.2008 Stjørdal og Selbu Kommuner Sluttrapport forprosjekt Elin-k samspillprosjektet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 4 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering...

Detaljer

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte 28.11.13 Nasjonalt program for implementering og utvikling av velferdsteknologi 10 søknader ble med i denne omgang (32 kommuner) Velferdsteknologifamilie

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer