Nr 5 desember 2009 januar 2010

Transkript

1 ST. SVITHUN Nr 5 desember 2009 januar 2010 Flerkulturell fest 2009 P. Oddvar flytter til St. Hallvard menighet.

2 Vår nye diakon Per Einar Odden: Diakon Per Einar Odden leser evangeliet i Høymessen. St. Svithun menighet er ideell for opplæring - Jeg forsøker å erstatte kapellanen som forsvant, bortsett fra å feire messen, sier diakon Per Einar Odden på spørsmål om hva han gjør i menigheten. Det er ikke ofte vi har diakon i menigheten, faktisk måtte vi gå til innkjøp av liturgiske klær for diakoner. En diakons dalmatika tilsvarer prestens messehagel, og de hadde menigheten ikke i andre farger enn hvitt. Diakon Per Einar har allerede fått utføre de fleste liturgiske handlinger en diakon kan utføre, eller delta i: lese evangeliet i messer, døpe, ektevie og begrave, hatt samtaler med foreldre som skal døpe sitt barn, forberedt forlovede til ekteskap, og viet dem. Jeg lærer hele tiden, men jeg gjør det meste for første gang. Det som for andre er rutine, må jeg finne ut av og forberede meg på. Mye finner jeg ut av ved å gjøre feil. Heldigvis blir jeg møtt med overbærenhet når slik skjer, sier diakon Per Einar. Per Einar Odden er født 26. januar 1956 i Levanger i Nord-Trøndelag. Etter artium studerte han arkitektur ved NTH (som nå heter NTNU). Så arbeidet han fra 1981 som sivilarkitekt ved to arkitektkontorer i Oslo, det ene var arkitektkontoret Lund og Slaatto som har tegnet blant annet St. Hallvard kirke i Oslo, St. Magnus kirke på Lillestrøm og karmelklosteret i Tromsø. Men så ble han syk og uføretrygdet. På samme tid våknet hans interesse for Den katolske kirke, og han ble katolikk i 1992, året etter at han flyttet tilbake til Trondheim. Per Einar begynte å være aktiv i Kirken, spesielt i forbindelse med 150-års jubileet for Den katolske kirkes tilbakekomst til Norge. Det var i 1993, der hovedmarkeringen av jubileet ble lagt til Trondheim og Nidarosdomen. I Trondheim var Per Einar menighetssekretær, ansvarlig for menighetsbladet i St. Olav menighet, og arbeidet spesielt innenfor området liturgi. Han var med på å utarbeide Graduale Nidrosiense som inneholder liturgiske planer for hver eneste søndag i de tre leseårene. Dette verk ble aldri helt ferdig. I Trondheim begynte han å arbeide for informasjonstjenesten i Oslo Katolske Bispedømme og var med i innspurten av Lov Herren, den katolske kirkes salmebok som ble utgitt i år I 2001 flyttet Per Einar tilbake til Oslo og fortsatte arbeidet i bispedømmets informasjonstjeneste. Hans hovedjobb var å fremstille helgenbiografier på norsk på kirkens nettsider Helgenbiografiene på denne siden teller mer enn 7000 biografier, og er blant de mest omfangsrike samlinger i hele verden som finnes på nettsider. - Så ble du prestestudent? 2

3 - Ja, jeg meldte meg som interessert, og begynte mitt studium i London ved presteseminaret Allen Hall, Westminster bispedømme i London. Egentlig er jeg formelt sett fortsatt å betrakte som prestestudent, selv om jeg ble diakonviet i juni i år. Jeg deltar fortsatt på noen få av aktivitetene til St. Eysteins presteseminar i Oslo. - Hva er dine oppgaver i menigheten? - Bortsett fra Diakon Per Einar Odden sakramentsforvaltningen, der jeg ikke kan feire messe, sykesalve eller høre skriftemål, så er oppgavene stort sett de samme som en prests. Jeg forbereder og gjennomfører dåp, ektevielser og begravelser. Jeg deltar i katekesen, utfører kontorarbeid, har telefonvakt hver annen uke, og er med i ungdomsarbeidet. Jeg møter i menighetsrådet og andre utvalg der det er naturlig at jeg er med. Arbeidet er variert, fra å preke under søndagsmesser til å finne ledninger for å koble DVD-spiller til fjernsynsapparat. - Hva er ditt inntrykk av menigheten? - St. Svithun er en aktiv menighet som er stor og sammensatt. Den syder av aktivitet i mange lokaler. Det tar derfor litt tid å bli kjent. Folk strømmer ut fra det ene huset etter det andre. Det er en ideell menighet for opplæring fordi det er såpass varierte aktiviteter. Det krever en hel del omstilling for oss å gå fra bryllups forberedelse til båreandakt, fra dåp til begravelse. Det kan være ganske brutale og hurtige skifter å møte mennesker i glede og i sorg. - Du har fått en hel del oppmerksomhet som diakon! - Ja, det har vært en jevn strøm av mennesker som ikke vet hva godt de kan gjøre. Problemet mitt er at det tar litt tid før jeg klarer å koble ansikter og navn. - Er du blitt kjent i byen og området omkring? - Nei, jeg har lært veien til IKEA og noen andre forretninger for å få orden på leiligheten. Men ellers er jeg foreløpig ikke så kjent. Og så fikk jeg jo et sjokk de første ukene med vedvarende regn i nesten hele august måned. Jeg er kommet over sjokket nå. Jeg tror ikke jeg kommer til å savne snøen fra Nord-Trøndelag. I så måte er det en myk overgang å flytte fra London til Stavanger, sier diakon Per Einar Odden som nå ser frem til prestevielsen 12. juli neste år i Cistercienserklosteret på Tautra i Nord-Trøndelag. ST. SVITHUNS MENIGHETSBLAD St. Svithuns gt. 8, 4005 Stavanger hans.k.jakobsen@ avinor.no INNHOLD NR Vår nye diakon Side 2 Brev til menigheten Side 4 Fra prestens penn Side 5 Hyrdebrev Side 6 Julens Messer Side 8 Flerkulturell fest Side 9 Fondet for nestekjærlighet Side 10 Venn av Polen Baksiden Forsidebildet fra venstre: Jaqueline Edvartsen, Joy Blix, Jose Joe Pabelico, Gilbert Navarro, Maria Lourdes Malou Jacobsson & Gloria Ricafo med fargerik filippinsk opptreden på årets flerkulturelle fest. 3

4 Kjære Menighet Kirkeutvidelsen medfører en stor gjeldsoppbygging og en økonomisk belastning for menigheten. Merarbeidet for å imøtekomme de skjerpede kommunale kravene og andre forhold har bidratt til at byggebudsjettet er økt fra 20 til 25 millioner kroner. Om ikke det er nok, så har en uventet rask omlegging i inntektssystemet for hele bispedømmet medført at St. Svithun nå mister en stor del av de kommunale inntektene som vi hittil har kunnet bruke til egne formål. Vi får derfor mindre å rutte med til menighetsaktiviteter og til avsetting på byggefondet. Dette setter et ekstra press på menigheten til å finne økonomiske muligheter for å finansiere kirkeutvidelsen og alle de menighetsaktivitetene som koster penger. Et tredje forhold som gjør situasjonen ytterligere tilspisset, er at vi har mistet en kappelan. Dette medfører et enda større arbeidspress på de herværende prestene og diakon. Dette gjelder i særdeleshet soknepresten, som nå alene må øke antall ukentlige faste messer og annen sjelesorg vesentlig. Når en i tillegg tar i betraktning de krevende arbeidsprosessene med planleggingen og realiseringen av kirkeutvidelsen, bør det være lett å forstå at en her må vise ekstra hensyn og hjelpsomhet. Med utgangspunkt i de forholdene som er nevnt, er det grunnlag for å komme med en sterk oppfordring til menigheten om å utvise ekstra stor tålmodighet, fleksibilitet og forståelse for mangler som kan oppstå i tiden som kommer. Vi må således måtte være forberedt på at det kan oppstå plassmangel og kødannelser, provisoriske løsninger vedrørende lokaler, eventuelt 4 avlysninger og noe redusert ytelsesnivå. For å avhjelpe situasjonen, oppfordres derfor alle og enhver til å ta ansvar og initiativ og, hvis nødvendig, å trå til slik at menighetslivet og kirkeutbygging kan gå sin gang mest mulig smertefritt. Ikke minst må vi unngå å belaste prestene for mye, særlig soknepresten det er uansett de som får det største trykket. En kan som en konklusjon si at fasten kommer litt tidligere enn vanlig denne gangen, og den varer også noe lenger. Det som imidlertid bør legges til er at det også kan komme mye positivt ut av en slik krevende periode, idet det kan føre til større engasjement, samarbeid og samhold for å få hjulene til å gå rundt. Desto større stolthet og glede kan en bevilge seg å føle når det utvidete kirkebygget står ferdig og kirkeplassen på ny framstår som det felles referansepunktet det er for hele menigheten. Med oppfordring om optimisme og innsats går vi nå inn i en meget hektisk og krevende tid for St. Svithuns menighet. Dette kommer naturligvis i første rekke av at arbeidet med utvidelsen av kirken nå starter opp og vil vare ved i omlag åtte måneder. Det er derfor ikke til å unngå at det vil oppstå problemer med lokaler for kirkelige aktiviteter og andre menighetsaktiviteter. Vi må således avfinne oss med at vi må leve med reserveløsninger i tiden som kommer. Det arbeides med ulike løsninger, men i praksis er det flere begrensninger i de gangbare mulighetene, hvorav også den økonomiske siden av å leie lokaler er en begrensende faktor. Øystein Jensen Ordstyrer Menighetsrådet

5 Fra prestens penn.. Adventstid - ventetid Helt siden Kirkens første tid har adventstiden hatt en tosidig betydning for kristne. Den er for det første ventetiden der vi venter på å feire Herrens komme. Adventus Domini betyr helt enkelt Herrens Komme. Vi skal feire liturgisk at Jesus ble født for snart 2000 år siden i Betlehem. Herren kom til jorden. Samtidig har Adventus Domini en annen betydning: nemlig venten på han som skal komme. Herren er den som kom og den som komme skal. I så måte lever vi i en nesten evig adventstid. Da vi feiret Kristi Kongefest i Domkirken 22. november, feiret vi kirkeårets siste søndag. Da lå vekten helt klart på at Guds Ord, Sønnen, en gang i fremtiden skal komme i herlighet med sin kongeverdighet og opprette det evige riket. Adventstiden minner oss derfor også om at vi alle skal stå for Guds domstol når tiden en gang er fullbyrdet. Vårt eget liv blir på denne måten en adventstid i påvente av at Guds rike skal bli virkeliggjort for oss. Vi lever derfor i en nådetid der vi får anledning til å forberede oss. Tanken om å stå for Herrens trone og alter virker truende på oss. Guds nærvær maner oss til eftertanke og refleksjon. Som i fastetiden blir vi minnet om vår egen skrøpelighet og utilstrekkelighet. Vi innser at vi slett ikke lever slik Vårherre har villet at vi skulle. Å stå for Herrens trone med rene og uplettede hender synes å være en umulighet. Etikk og moral blir derfor sentrale begreper i vårt liv, - i vår egen, personlige advent. Adventstiden har fiolett som liturgisk farve, noe som passer godt med omvendelse og bot. Våre åndelige forberedelser på på Herrens komme, både julefeiringen og Herrens annet komme, maner oss til refleksjon over vårt liv, våre handlinger, våre mangler og feil. Vi kommer til å møte Herren igjen når Han kommer til jorden, eller når vi kommer til Ham, altså når vårt eget liv er kommet til ende. Da skal vi, som Paulus sier: se ham slik han er. I gleden over Guds første komme til jorden og i forventningen om hans annet komme, lever vi mennesker i spent forventning. Vi frykter og elsker Gud og overgir oss til hans barmhjertighet. Adventstidens preg av forberedelse til et evig liv leder våre tanker mot våre kjære avdøde. Det er derfor en vakker skikk nettopp i adventstid og i julen å besøke våre gravsteder. Da spiller det liten rolle om våre egne er begravet nettopp på den gravlund vi står ved. Det er våre tanker og bønner for dem som blir avgjørende. Vår bønn rettes til Gud for dem som har uttjent sin tid på jorden, og som nu opplever at deres adventstid er over, - de blir tatt imot av Herren i hans evige rike, det rike som aldri tar slutt. Jeg ønsker dere alle Guds rike velsignelse for adventstiden. p. Rolf K. Pahle Bowitz sogneprest 5

6 Hyrdebrev fra biskopene i de nordiske land om helligholdelse av søndagen Sine dominico non possumus! Uten denne Herrens gave, uten Herrens dag kan vi ikke leve. Slik svarte de kristne fra Abitina i dagens Tunisia da de i år 304 ble anklaget fordi de hadde deltatt i søndagens ulovlige eukaristifeiring. Fra en preken av pave Benedikt XVI, 9. september 2007 i Stefansdomen, Wien Helligholdelsen av søndagen er et av de viktige kjenntegn på det kristne liv. Siden urkirkens tid har søndagen vært den dag i uken da de kristne samlet seg til felles feiring av eukaristien, og det var en dag for hvile uten tungt arbeid. Behovet for hvile. Mennesket trenger å hvile ut etter hardt kroppslig eller mentalt arbeid. Arbeid og hvile avløser hverandre. Kortere arbeidstid og tekniske hjelpemidler har på mange måter gjort arbeidslivet enklere, og også gitt mer fritid i ukens løp. Men økt fritid og moderne teknikk bidrar også til økt rastløshet. Lettelser i arbeidsbetingelsene går ofte hånd i hånd med kravet om å produsere mer og bedre. Søndagen skal være en hvilens og avspenningen dag både for sjel og legeme, en dag fri fra yrkesarbeide, men også en dag for pleie av familielivet, av vennskap, en dag hvor vi kan vise omsorg for syke og ensomme og oppbygges åndelig som kulturelt. I dag står imidlertid søndagen i fare for å bli som en av de andre ukedagene. Arbeidet, ikke minst i servicenæringen, krever stadig mer av søndagen. Som forbrukere fristes vi til å benytte oss av unødvendige tjenester, som for eksempel søndagsåpne butikker, som i sin tur fører til at søndagens sakrale karakter forvitrer. Søndagens sakrale karakter. Nettopp søndagens sakrale karakter burde ligge oss som katolske kristne på hjertet, ettersom vesentlige elementer i vår tro er knyttet til søndagen. Den kristne søndag springer ut av den jødiske sabbat. Søndagen er dagen da Kristus sto opp fra de døde og sendte oss Den hellige Ånd. Det er disse frelsesmysteriene som løftes frem og feires hver søndag. Søndagen som oppstandelsens dag I Sønnens menneskevorden viste Gud oss sin kjærlighet. I sitt jordiske liv ga Jesus oss et eksempel på denne kjærlighet like inn i døden. I sin person bragte han oss nærmere Gud, og gjennom sin lydighet til døden på korset, viste han oss Guds sannhet. I Saligprisningene (Mat 5, 3-12) lover han de svake og menneskelig sett mislykkede en fremtid. Han går inn for å bryte den onde sirkelen; det skal ikke lenger hete øye for øye, tann for tann (sml. Mat 5, 38-42), men vi kalles til radikal nestekjærlighet og etterfølgelse (sml. Mark 8, 34-38). Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom (1 Kor 15, 14). Med disse ordene sier Den hellige Paulus at enhver gjerning gjort i Kristi navn uten hans oppstandelse, er uten hensikt og at livet i troen likeledes vil være meningsløst. Samtidig er Kristi oppstandelse også tegnet på hans herredømme over våre liv. Søndagen som eukaristiens dag. Kors og oppstandelse er åpenbaringen av Jesu guddommelighet og hans grenseløse kjærlighet til oss. Denne enestående handlingen som ikke kan gjentas, aktualiseres når vi feirer eukaristien. I dette sakramentet møter vi den levende Kristus, som oppstod søndag morgen, på ukens første dag. Når vi deltar i søndagens eukaristiefeiring, tar Kristus oss inn i sitt frelsesverk. De kristne i Abitina kunne ikke leve uten søndagen og søndagens eukaristi. Ser også vi søndagens eukaristi som vår tros store gave og fest? Dessverre er det ikke alle som erkjenner eukaristiens, og med den, søndagens betydning. Det er i og for seg ikke noe nytt. Alt tidlig formulerte derfor Kirken denne guddommelige innbydelse som et bud: De troende er forpliktet til å delta i messefeiringen søndager og påbudte festdager (CIC can. 1247). 6

7 Hvordan kan en innbydelse bli til et påbud? Hvordan kan vår tro overhode være levende og spontan, når den reguleres av bud og påbud? Ettersom troen er en Guds gave og et tegn på hans kjærlighet, må vår tro være et fritt svar på denne kjærlighet. Med budenes ordbruk vil Kirken gjøre oss oppmerksomme på at det her står om noe viktig og vitalt. Vårt Ja til troen på Gud utspiller seg i våre hjerter. Der taler Gud til oss og lar oss føle hans nærvær. Gud taler til oss ikke bare i våre hjerter, men han møter oss fremfor alt i sitt Ord og gir oss sine gaver gjennom sakramentene. Guds ord kan riktignok leses privat, men trenger også Kirkens høytidelige forkynnelse og offisielle utlegning, som i Ordets liturgi i eukaristifeiringen. Sakramentene, og da fremfor alt eukaristien, er tegn som underbygger det kirkelige fellesskap og gjør det merkbart. Kristi tilstedeværelse og selvhengivelse i eukaristien er nødvendig for å styrke vårt åndelige liv, så vi kan ikke klare oss uten disse kjærlighetens tegn. Derfor innfinner vi oss der hvor Kristus gjør seg tilgjengelig, i eukaristifeiringen, fremfor alt om søndagen når hele menigheten er samlet. Søndag som Kirkens dag. Det at man som enkeltindivider kan lytte til Guds Ord under messefeiringen og motta Kristi legeme og blod, er en stor personlig gave. Som troende står vi ikke alene, og vi skal ikke stå alene. Vi er blitt troende gjennom Kirken, innlemmet i et fellesskap. Når vi bekjenner vår tilhørighet til Kirken, er det på sin plass at vi også innfinner oss der hvor fellesskapet blir synlig og konkret på en særlig måte, nemlig i søndagens eukaristifeiring. Som kristne står vi ofte alene, i våre land ikke minst som katolske kristne. Derfor må vi la oss styrke gjennom nærværet til våre brødre og søstre i troen, likesom vi kan gi dem mot og oppmuntring ved vår deltagelse. I sær for våre ungdommer, er det viktig at de vet de ikke er alene med troen. Utfordringer for deltagelse ved søndagsmessen. Hvor nødvendig deltagelsen ved søndagens eukaristifeiring enn er, så er det i våre land store utfordringer knyttet til gjennomføringen av dette. Store avstander, manglende transportmuligheter, prestemangel og overbelastning av prester med mange messesteder som kanskje ikke kan nås hver søndag, familieforhold kan spille inn, f.eks. blandede ekteskap, eller for barna når foreldrenes manglende religiøse praksis gjør deltagelse i søndagsmessen vanskelig eller uaktuell. Det finnes legitime grunner for å se bort fra søndagsplikten, for eksempel helt nødvendig arbeide, sykdom, alderssvekkelse. Men ønsket om å delta i søndagsmessen og lengselen etter Guds nærhet skulle alltid være der. Når dette ønsket av ovennevnte grunner ikke kan oppfylles, må man se etter andre muligheter. Hvis det ikke er søndagsmesse i ens egen menighet, kan man om mulig dra til nabomenigheten eller ta del i Ordets gudstjeneste. For syke og gamle kan en overført messe i radio eller fjernsyn være en meningsfull erstatning. Når deltagelse i søndagens eukaristifeiring ikke er mulig, bør man sette av tid til en andaktsstund ved hjelp av Den hellige Skrift eller messeboken, slik at man åndelig kan forene seg med den messefeirende menigheten. Avslutning. Helligholdelsen av søndagen er en uunnværlig del av vår katolske identitet. Derfor må hver og en gjøre alt som overhode er mulig for å synliggjøre denne dagens hellige karakter: Avholde seg fra unødig arbeid, men fremfor alt søke Gud i eukaristifeiringen, og, når dette ikke er mulig, søke Gud på andre måter. Som katolikker trenger vi søndagen for å nære vår tro slik at vi kan avlegge vitnesbyrd om den. Når vi forsvarer søndagen som hvile- og festdag, er det ikke bare en hjelp til det indrekirkelige liv. Ved å helligholde søndagen viser vi våre medmennesker hvordan en nødvendig fritid kan benyttes for å innhente oss fysisk og åndelig på en meningsfull måte. Troen på den oppstandne Herre er selve grunnpillaren i det kristne liv. Søndagen og dens eukaristifeiring utfolder og utdyper denne tro i rammen av det liturgiske felleskap, hvor vi nettopp får fornemme oss selv som kirke. Vi oppfordrer derfor alle våre troende til igjen å feire søndagen som en nådens og frelsens tid (sml. 2 Kor 6, 2), og å forstå helligholdelsen av den som en bekreftelse på troen og som en inspirasjon til fornyet innsats for utbredelsen av det glade budskap i vår verden. Med hilsen og velsignelse. Deres biskoper i de skandinaviske land. 7

8 Julens messer i St. Svithuns kirke Torsdag 24. desember JULAFTEN Kl Barnegudstjeneste Kl Julemesse i Sandnes Kl Messe på engelsk deretter Christmas Tea Kl Messe på vietnamesisk Kl Messe på polsk Kl Vi synger julen inn Kl Midnattsmesse Fredag 25. desember JULEDAG Kl Messe på engelsk Kl Høymesse Kl Messe på vietnamesisk deretter julefest Kl Messe i Sandnes Kl Messe på polsk Lørdag 26. desember 2. JULEDAG St. Stefanus Kl Messe i Egersund Kl Messe på engelsk Kl Messe på polsk Kl Messe på norsk Søndag 27.desember FESTEN FOR DEN HELLIGE FAMILIE Kl Messe på polsk Kl Messe på engelsk Kl Høymesse Kl Messe Kl Messe på filippinsk deretter julefest Kl Messe i Sandnes Kl Messe på polsk Prestene og staben ønsker alle en velsignet julehøytid! 8

9 Fest med fargerike kostymer og mat av alle slag Det mangfoldige og fargerike fellesskapet i menigheten ble tydelig demonstrert da menighetens flerkulturelle fest gikk av stabelen lørdag 26. september. Fargesprakende kostymer, vakker sang og dans, og ikke minst rikholdige matretter fra hele verden bidrog til at menighetens mangfoldige og sammensatte folkegrupper fikk vist seg for hverandre. Alle som var til stede fikk også et inntrykk av hvor sammensatt menigheten egentlig er. Menighetsrådet og sognepresten vil rette en hjertelig takk til komiteen som forberedte festen, under ledelse av Isabel Vetrhus Stangeland. En hjertelig takk også til alle som bidrog på forskjellig måte! En hjertelig takk også til fotografene som har gitt oss disse verdifulle minnene fra festen. Rolf Bowitz, Sogneprest Til venstre: Steffan Cid er klar for fest i Chilensk nasjonaldrakt. Under: Claudia Fossen og Sandra Quesada venter spent på festen!

10 Hjelp til fattige i Vietnam Noen medlemmer av St. Svithuns menighet har dannet en organisasjon for å hjelpe fattige og vanskeligstilte barn og ungdommer i Vietnam. Fondet for Nestekjærlighet samler inn penger i Norge for å kunne hjelpe fattige barn og unge i Vietnam. - Pave Benedikt XVI har sagt at for å få bukt med krig og urettferdighet i verden må vi først bekjempe fattigdommen. Det er dette vi ønsker å bidra til gjennom vårt arbeid i Norge, sier Duc Minh Nguyen som er leder i Fondet. - Ved å gi fattige barn og unge økonomisk støtte og mulighet til skolegang, ønsker Fondet at de en dag innser at de har vokst opp med den nestekjærligheten som Fondet har gitt dem, og dermed vil de også kunne gi denne videre til andre, sier Duc. - Hvor sender dere pengene? - Vi sender økonomiske bidrag til ulike organisasjoner, uansett religiøs tilhørighet. De går som nødhjelp til fattige og syke barn og til barnehjem for foreldreløse. De går også til opplæringsprogram og kurs som blir arrangert av veldedighetsorganisasjoner som ikke er underlagt eller styrt av myndighetene. Vi har trofaste medarbeidere i Vietnam som har vært med oss helt fra Fondet ble stiftet, forsikrer Duc. Han opplyser videre at Fondet i tillegg har utviklet en stipendordning for fattige, men flittige studenter og elever. - Vi har en ordning der et stipendium kan gis inntil vedkommende har fullført utdanningen på høgskole- eller universitetsnivå. Kriteriene for å få innvilget stipend er at vedkommende må komme fra en meget fattig familie, og at vedkommende har et sterkt ønske om å fullføre utdanningen. Hittil har giverne bidratt til at 19 studenter har fått bachelorgraden og 56 studenter og elever har fått stipend for skoleåret Det er kanskje vanskelig å vite hvordan man kan gi hjelp i et land der fattigdommen er så utbredt? - Det heter jo at Mange bekker små gjør en stor å. Alle bidrag, store som små teller. Det at vi ikke kan hjelpe alle, må ikke hindre oss fra å hjelpe noen. På vegne av Fondet håper jeg på norsk barmhjertighet og medfølelse for våre ulykkelige søsken som trenger økonomisk hjelp. - Hvor mye penger trengs til de forskjellige tiltakene deres? - Med 200 USD (tilsvarer ca Kr) kan en student betale skolegebyret sitt for et helt skoleår. (200 USD er en kjempegod månedslønn i Vietnam). - Hva ellers går pengene til? - Det er mange syke og funksjonshemmede barn, foreldreløse og forsømte barn overalt i landet som trenger mat, klær og skolegang. Heldigvis er det noen frivillige nonner og barmhjertige lekfolk som tar seg av disse barna, men det trengs mange flere gavmilde og trofaste bidragsytere! Her er det ikke bare omtanke som teller. Her må vi til med reelle økonomiske bidrag. Fondets virksomhet kan bare realiseres med hjelp fra oss i Norge. Derfor ber vi inderlig om støtte, slik at vi er i stand til å opprettholde Fondet for nestekjærlighet, sier Duc. For mer informasjon, er det mulig å gå inn på Fondets nettside: 10

11 Adventslotteri for byggefondet Også i år driver den utrettelige ildsjel Isabel V. Stangeland Adventslotteriet. Blant de mange gevinstene er en julekrybbe og et gavekort på 1500 kroner. Det er Menighetsrådet som gav oppdraget til Isabel om å påta seg organiseringen av arbeidet også i år. Nå er det loddbøker for salg, og alle oppfordres til å støtte denne viktige saken. Svineinfluensa De midlertidige regler for å forebygge svineinfluensa fortsetter inntil videre. Dette er et ledd i forsøket på å begrense epidemien i en tid der alle store forsamlinger av mennesker representerer en mulig smittefare. De regler som gjelder er følgende: - Obligatorisk mottakelse av kommunion i hendene. Munnkommunion er midlertidig ikke tillatt. - Det blir øket saltmengde i vievannet. Saltet nøytraliserer bakterier - Det er innført spesielle regler for prester, sakristaner og andre som steller istand til messen, blant annet vasking av hendene med sprit før man steller i stand til messen og før messen begynner. Jeg ber om forståelse og respekt for disse tiltak. De er utarbeidet etter retningslinjer fra bispedømmet og i samråd med Stavanger kommunes smitteoverlege og leger og helsepersonell i menigheten. 11 Rolf Bowitz,sogneprest

12 Hva skjer i St. Svithun? FASTE LITURGIER SØNDAGSMESSER Hver lørdag Kl Messe på norsk Kl Messe på polsk Hver søndag Kl 08.00: Messe på polsk Kl 09.30: Messe på engelsk Kl 11.00: Høymesse Kl 13.00: Messe Kl 16.00: Messe i Sandnes Kl 18.00: Messe på polsk Hver onsdag Kl Messe på polsk Første fredag i måneden Kl Messe på polsk Lørdag før første søndag i måneden Kl Messe i Egersund Første søndag i måneden Kl Tamil Torsdag før andre søndag i måneden Kl Spansk Andre søndag i måneden Kl Familie/barnemesse Kl Spansk Lørdag før andre søndag i måneden Kl Messe på Jørpeland Tredje søndag i måneden Kl Vietnamesisk Fjerde søndag i måneden Kl Filippinsk MANDAG - FREDAG Kl Messe. SAKRAMENTSTILBEDELSE Torsdag etter messen. ROSENKRANSBØNN Onsdag etter messen. Søndag 29. november 1. søndag i advent, Lukas 21, Kl Messe på polsk på Finnøy Kl Messe på filippinsk Kl Katolsk Forum: St. Svithun- en fortelling bygd på legendemateriale om Stavangers skytshelgen ved Asbjørg S. Vaaland. Onsdag 2. desember Kl Konfirmantkatekese Kl Filippinsk styremøte i peisestuen Kl Troskurs 2 Torsdag 3. desember Kl Konfirmantkatekese Fredag 4. desember Kl Vietnamesisk barneøvelse i St. Olavs gt.25 Kl Filippinsk korøvelse i menighetssalen Lørdag 5. desember Kl Katekese gr.1 Kl Vietnamesisk barneøvelse i St. Olavs gt.25 Kl Tysk-Norsk økumenisk Nicolausfeiring i Grødem Kirken Kl Messe i Egersund Søndag 6. desember 2. søndag i advent Lukas 3, 1-6 Ekstrakollekt til byggefondet Kl Norsk korøvelse i St. Olavs gt.25 Kl Vietnamesisk barneøvelse i Kirken og St. Olavs gt.25 Kl Messe på polsk i Egersund Kl Messe på tamil Kl : Ungdomslag i peisestuen Tirsdag 8. desember Kl Eldretreff s julemøte Kl Caritas åpent hus i menighetssalen Onsdag 9. desember Kl Troskursene juleavslutning Torsdag 10. desember Kl Korøvelse på spansk i St. Olavs gt 25 Kl Messe på spansk Kl Spansk møte i menighetssalen Fredag 11. desember Kl 18:00 Filippinsk korøvelse i menighetssalen desember: Polsk retrett dager i menighetssalen Lørdag 12. desember Kl Katekese gr.2 Kl Vietnamesisk barneøvelse i tilfluktsrom, St. Svithungst.6 og St. Olavs gt.25 Kl Messe på Jørpeland 12

13 Hva skjer i St. Svithun? Søndag 13. desember BARNEMESSE 3. søndag i advent år C. Lukas 3, Kl Messe på polsk i Egersund Kl Messe på spansk etterfulgt av julefest i menighetssalen Tirsdag 15. desember Kl Caritas åpent hus i menighetssalen Fredag 18. desember Kl Filippinsk korøvelse i menighetssalen Kl Vietnamesisk barneøvelse i St. Olavs gt.25 Lørdag 19. desember Kl Vietnamesisk øvelse i menighetssalen Søndag 20. desember 4. søndag i advent år C. Luk 1, Kl Norsk korøvelse i St. Olavs gt.25 Kl Messe på polsk i Egersund Kl Messe på vietnamesisk Tirsdag 22. desember Kl Økumenisk 9. lessons and carols på engelsk i Domkirken JULENS MESSER: SE EGEN ANNONSE Torsdag 31. desember Kl Messe på polsk Kl Takksigelsesmesse JANUAR ÅR ET VELSIGNET OG NÅDERIKT ÅR ØNSKES ALLE! Fredag 1. januar HØYTIDEN FOR MARIA, GUDS MOR Lukas 2, Verdensdag for fred. Kl Messe på norsk Søndag 3. januar BARNEMESSE 2. søndag etter jul Kl Ingen messe i Egersund Annen søndag etter jul Johannes 1,1-18 (kortere form: ) Kollekt til misjonen i Afrika Kl Julefest for barn i menighetssalen Kl Caritas møte i biblioteket Kl Messe på tamil etterfulgt av julefest i menighetssalen Tirsdag 5. januar Kl Caritas åpent hus i menighetssalen Torsdag 7. januar Kl Korøvelse på spansk i St. Olavs gt.25 Kl Messe på spansk Kl Spansk møte i menighetssalen Fredag 8. januar Kl 19.00: Katekeselærerfest: Sola ruinkirke med middag etterpå Lørdag 9. januar Kl : Katekese gr. 1 Søndag 10. januar HERRENS DÅP år C. Mark 1, 7-11 Barnemesse. Ekstrakollekt til byggefondet Kl Messe på spansk Tirsdag 12. januar Kl 19.00: Læremøte i menighetssalen Onsdag 13. januar Kl 16.30: Konfirmantkatekese Kl 18.45: Troskurs 1 Torsdag 14. januar Kl 16.30: Konfirmantkatekese Lørdag 16. januar Kl : Katekese gr 2. Søndag 17. januar 2. søndag i kirkeåret år C. Johannes 2, 1-11 Kl 15.00: Messe på vietnamesisk Tirsdag 19. januar Kl Caritas åpent hus i menighetssalen Onsdag 20. januar Kl 18.45: Troskurs 2 Søndag 24. januar 3. søndag i kirkeåret år C. Lukas 1, 1-4; 4, Kl 15.00: Messe på filippinsk Onsdag 27. januar Kl 16.30: Konfirmantkatekese Kl 18.45: Troskurs 1 Torsdag 28. januar Kl 16.30: Konfirmantkatekese Lørdag 30. januar Kl Ungdomskafeen i peisestuen Søndag 31. januar 4. søndag i kirkeåret år C. Lukas 4,

14 Over 400 barn til undervisning Vi regner med at der er mellom 400 og 500 barn til religionsundervisning i menigheten. Det undervises på alle klassetrinn fra 1. til 10. klasse og på tre språk: norsk, engelsk og polsk. For tiden arbeides det med å få en fullstendig oversikt over klassene, antall elever og korrekte klasselister. Over 40 lærere er engasjert på frivillig basis, noe som gjør denne gruppen til den største frivillighetsgruppen i menigheten. For første gang har vi måttet bruke lokaler utenfor våre egne. Den polske katekesen er i likhet med den norske om lørdagen, og de bruker Tjensvoll skole til undervisningen. For våren minner vi om katekesedatoene: Gruppe I Gruppe II Lørdag 9. januar Lørdag 6. februar Lørdag 6. mars Lørdag 10. april Lørdag 8. mai Juletrefest 3. januar Lørdag 16. januar Lørdag 13. februar Lørdag 13. mars Lørdag 17. april Lørdag 15.. mai Førstekommunion lørdag 22. mai (reserve også mandag 24. mai, 2. pinsedag). Konfirmasjon lørdag 1. mai. Juletrefesten blir den 3. januar. For at vi skal få gitt beskjed til julenissen om hvor mange barn som kommer til å delta, ber vi om påmelding til kontoret før jul, slik at vi er sikre på at alle barn får hver sin lille oppmerksomhet fra julenissen. Juletrefesten begynner etter høymessen søndag kl og varer inntil barna blir utålmodige. Det blir kirkekaffe med julekaker, gang rundt treet og synging av julesanger. Vi håper at både barn og unge ser frem til dette! Anonyme Alkoholikere har møter i peisestuen, Løkkeveien 1. Alpha International Group har møter på engelsk hver fredag kl Norsktalende er også velkomne. Kontaktperson treffes på tlf WIARA NADZIEJA MILOSC møter hver lørdag kl , før messen på polsk. Kontaktperson på tlf eller Ny messetid på Sandnes Søndagsmessene på Sandnes er flyttet til kl for at de som bor på flyktningemottaket på Dale skal slippe å komme midtveis i messen, men få anledning til å komme i tide før messen begynner. Det innebærer at messen om søndagen begynner en time senere enn hittil. Messen julaften blir ikke flyttet. Den vil bli feiret kl som i tidligere år. Messen 1. juledag vil bli feiret kl Tjenester i høymessene Dato Lektor Komm. utdeler 6. des. M. Berntsen T. Lenartowicz 13. des. T. Bourec J. Jørgensen 20. des. A. Alfsen M. Berntsen 27. des. L.A. Waraas R. Narum 3. jan. J. Marszalek T. Lenartowicz 10. jan. M. Berntsen J. Jørgensen 17. jan. T. Bourec M. Berntsen 24. jan. A. Alfsen R. Narum 31. jan. L.A. Waraas T. Lenartowicz

15 Døpte: Vi gratulerer med dåpen: 21. aug. David Aleksander Mackowiak 22. aug. Josef Subingsubing Ulset 5. sept. Andrew Junior Sylvester Maganga 17. sept. Micaela Maria Pirela 19. sept. Robert Kulak 3. okt. Belinda Thien An Do 10. okt. Nhu Quynh Bui 24. okt. Kirten Maribelle Matira og Helga Agnes Marcus. 25. okt. Kamil Mieczysaw Bociek 31. okt. André Corpuz Abelseth 7. nov. Maria Petrychak Turzynska og Daniel Gulbrandsen 8. nov. Maria Julia Staniszewska og Kristine Knutsen Nye medlemmer: Vi ønsker hjertelig velkommen til vårt nye medlem Per Norman Berge som ble tatt opp i kirkens fulle felleskap 22. august. Døde: Vår dypeste medfølelse går til familien og pårørende av : Maria Nyakas som døde 23. september, Ronald Marinus Petrus Segers som døde 1. oktober. Phu Van Vu som døde 11. november. R.I.P. Skal du gifte deg i 2010? Ekteskapskurs Ekteskapskurs er relativt nytt i vårt bispedømme. Tidligere har de som skal gifte seg hatt samtaler med presten som skal vie dem for å få innsikt i Den katolske kirkes syn på ekteskapet. Siden den store veksten i antall katolikker i Norge, har Oslo Katolske Bispedømmes Familiekontor utarbeidet et kursopplegg for alle som skal gifte seg katolsk. Kurset er inndelt i 10 moduler og det finnes både et arbeidshefte og et fordypingshefte til kurset. Dette materiell blir utdelt første kursdag. Kurset består av en teologisk forklaring, og en allmennmenneskelig del som følges av tematiske spørsmål/praktiske øvelser. Modulene tar for seg kallet til ekteskap, blandede ekteskap, mannens og kvinnens rolle i skaperverket, syndefallsteologien og morallovens allmenngyldighet, kjærligheten mellom mann og kvinne som analogi til kjærligheten mellom Kristus og Kirken, kjærligheten slik Kristus nærer den for Kirken, kommunikasjon og styrking av parforholdet, seksualitet og videreføring av livet, naturlig familieplanlegging, konfliktforebygging og konflikthåndtering, korsets dimensjon i ekteskapet, familiens rolle som samfunnets viktigste byggesten, familien som huskirke, samt forslag til liturgisk feiring av bryllupet. For dem som skal gifte seg og ønsker å ta kurset er det viktig å henvende seg til menighetskontoret ( eller Stavanger@katolsk.no. Ekteeviede: 22. august : Stian Advarsen og Iris Galapate. 29. august: Thomas Halland og Anna Whaley. 19. september: Paal Ariel Hofstad og Chauva Ariel Smit 15

16 ST. SVITHUNS KATOLSKE MENIGHET ST. SVITHUNS GATE 8, 4005 STAVANGER. BANKKONTO: TLF , FAKS , E-post: HENVENDELSE TIL KONTORET : MANDAG - FREDAG KL PRESTENE TREFFES UTENOM KONTORTIDEN I FORBINDELSE MED HVERDAGS- MESSENE KL Web-side: MENIGHETENS PRESTER Rolf K. Pahle Bowitz, sogneprest Tlf Mobil Rolf.Bowitz@katolsk.no Zygmunt Majcher OFM, kapellan Tlf Mobil Zygmunt.Majcher@katolsk.no ØVRIGE PRESTER Simon Vo Hoang Phuong Linh Tlf Simon.Linh@katolsk.no GJESTEPRESTER For de spansktalende: Marcelo Jofré, Tlf Mobil For tamiler: Jagath P. Gunapala Tlf For vietnamesisktalende: Louis Tien Tlf DIAKON Per Einar Odden Tlf Kontor Privat: SEKRETÆR Sandra Quezada UNDERVISNINGSKOORDINATOR Elin Ekroll ORGANIST Zbigniew Slaby VAKTMESTER Lieu Van Nguyen KIRKELIGE ASSISTENTER Hans B. Bærheim Le van Lai MENIGHETSRÅD Rolf K.P.Bowitz, formann Øystein Jensen, leder Tlf Thuy Van Bui, nestleder Tlf Claus Clausen, sekretær Tlf Per Einar Odden Sigrid Gundersen Tlf Olaug M. Johannessen Tlf Kazimierz Rochowicz Tlf Rune Norheim Tlf Vararepresentanter: Oddvin Mørch Rogstad Tlf Tor Arne Sajets Tlf OKBS PASTORALRÅD Isabel V. Stangeland, representant Thomasz Lenartowicz, vararepr. FINANSRÅD Åse Liseth Ormøy Tlf Kåre Bremnes Sverre Gardstøl 16 KOORDINATOR FOR BARNE- OG UNGDOMSARBEID Elin Ekroll Monica Ramse (vara) LITURGIUTVALG Le Van Lai Hans Bærheim Robbert Huster Astrid Husebø Zbigniew Slaby Elisabeth Maine Rolf Bowitz Per Einar Odden UNDERVISNINGSUTVALG Elin Ekroll Anne Marie Tran Per Einar Odden KANNIKGT. 9 AS Mainolf Ramse, leder Tlf Marianne Fredagsvik Mauritz Rossavik Steinar Mæland Kristoffer Kommedal Rolf Bowitz Vararepr.: Henning Narum KATOLSK FORUM Anne Marie Gjølme, leder Tlf Grete James Anita Halsøy Rune Norheim. CARITAS STAVANGER Isabel Stangeland, leder Torbjørg Svela, sekretær Øystein Jensen Olaug Johannessen

17 Pavens bønneintensjoner Desember At barn må bli respektert og elsket og aldri bli ofre for noen form for utnyttelse. At jordens folkeslag i juletiden må erkjenne det lys som kom til verden da Ordet ble menneske og som opplyser hvert menneske, og at alle nasjoner må åpne sine dører for Kristus. Januar At dagens unge må lære å bruke sosiale media for personlig vekst og for bedre å forberede seg på å tjene samfunnet. At enhver som tror på Kristus må bli seg bevisst at enhet mellom alle kristne er en betingelse for mer effektiv forkynnelse av evangeliet. Menighetsblad for St. Svithuns katolske menighet, St. Svithuns gate 8, 4005 Stavanger. Tlf Ansv. redaktør: Sogneprest Rolf Bowitz rolf.bowitz@katolsk.no Red. sekr.: Hans Kr. Jakobsen, Skasv. 151, 4354 Voll Tlf hans.k.jakobsen@avinor.no Bladet sendes alle medlemmer i St. Svithuns menighet. ST. SVITHUN 17 Ca fem utgaver årlig. Grafisk design og produksjon: Redaksjonen v/ Hans Kr. Jakobsen Bildebehandling og trykking: Omega Trykk as Opplag: ca Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse. Redaksjonen av dette nummer ble avsluttet fredag 13. november. Neste nummer: Ca. 1. februar. Frist for innlegg: 20. januar. Husk å melde flytting til menighetens kontor! St Svithuns kirke, St. Svithuns gate 8, 4005 Stavanger. Tlf: stavanger@katolsk.no

18 SVARKUPONG: fast AvtaleGiro betalingsoppdrag Vennligst skriv tydelig! Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Kredit konto: JA, jeg ønsker å betale min faste givertjeneste til Byggefond i St. Svithun menighet. AvtaleGiro tilsendte giroblanketter (kryss av) og gi kr.: hver måned de mnd. jeg har krysset av: Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Trekkdato mellom 15. og 25.: Dersom ingen dato fylles ut trekkes beløpet den 20. Vi har ikke mulighet til å trekke AvtaleGiro utenom perioden Maksimumsbeløp pr. trekk kr.: Maksimumsbeløp kan oppgis for å sikre mot feil. Det kan settes til det samme som du vil gi. Dersom du senere ønsker å øke beløpet må nytt skjema fylles ut. Jeg ønsker at gavene skal godskrives:. Belast mitt kontonummer: Bankens navn: KID-nr:...(fylles ut av OKB) Jeg ønsker fradrag på skatten: Mitt fødsels-/organisasjonsnr. er (11/9) sifre: Jeg vil ikke ha melding hver gang, men bare en årsoppgave etter årets utløp. Jeg vil ha melding hver gang før beløpet trekkes Jeg er kjent med og aksepterer avtalevilkår for AvtaleGiro. Sted/dato: Underskrift: e bi Sendes: Oslo katolske bispedømme, Akersvn. 5, 0177 Oslo

19 Støtt menighetens byggeprosjekt! St. Svithuns kirke er altfor liten i forhold til det store antall besøkende kirken har. Med den store tilstrømmingen av arbeidssøkende, flyktninger, og andre, samt det store fødselsoverskuddet menigheten opplever for tiden, er en utvidelse helt nødvendig. Menighetsrådet har derfor vedtatt å planlegge en utvidelse som innebærer dobbelt så mange sitteplasser. Planene for kirkeutvidelse er nå kommet så langt at vi har et byggeprosjekt som kan realiseres innenfor en kostnadsramme på ca. 15 millioner kroner. Menighetsrådet ber derfor alle om å støtte byggeprosjektet med generøse gaver slik at vi blir istand til å virkeliggjøre planene. Da

20 B-blad Returadresse: St. Svithuns katolske kirke St Svithuns gate Stavanger Venn av Polen Oslo Katolske Bispedømme ved biskop Bernt I Eidsvig Can Reg er utnevnt til Venn av Polen. Det er Den Polske Forening i Stavanger som står bak utmerkelsen. Venn av Polen er en æresbevisning som tildeles dem som har gjort noe spesielt for Polen og polske statsborgere, enten det er i Norge eller i Polen. Den katolske kirke representerer en tilhørighet som mange polakker setter pris på når de kommer til Norge. Her får de møte Kirken og landsmenn, snakke polsk og høre siste nytt hjemmefra under kirkekaffen etter høymessen. Den Katolske Kirke har utrettet meget som medfører at polakker både føler seg hjemme i vårt område, og samtidig føler seg verdsatt gjennom den service som Den Katolske Kirke yter i form av messer, andre sakramenter,, katekese og andre religiøse tilbud som skriftmål og retretter foran de store høytidene. De polske sjelesørgere driver også sjelesorg, åndelig veiledning og ekteskapsforberedelse Det var rådgiver Margareta Tumidajewicz fra OKB s kontor for sjelesorg for innvandrere og nasjonale grupper som mottok prisen på vegne av biskop Eidsvig. Prisen ble delt ut under feiringen av Polens nasjonaldag 11. november under en tilstelning i Internasjonalt Hus i Stavanger.