PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KAMPESTADLIA SØR GNR BNR. 1 M.FL. PLAN-ID: 415R. Kongsberg kommune.

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR KAMPESTADLIA SØR GNR BNR. 1 M.FL. PLAN-ID: 415R Kongsberg kommune. Dato: , rev PLANBESKRIVELSE Forslagstiller: FUNKELIA UTVIKLING AS Forslaget utarbeidet av: n er ikke revidert etter førstegangsbehandling i UMU

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning s Planområdet, eksisterende forhold s Planprosessen s Planforslaget s Andre tiltak i forbindelse med planen s. 50 Vedlegg: Plankart Bestemmelser Ros-analyse 01. Referat fra oppstartsmøte 02. Varslingsbrev og annonse 03. Adresse- og naboliste 04. Kopi av forhåndsuttalelser 05. Naturmangfold/Landskapsanalyse (Asplan Viak AS ) 06. Tidligere utkast trafikkanalyse (Asplan Viak AS ) 07. Notat vedr. skoler og barnehager (Asplan Viak AS ) 08. Veigeometri (Stener Sørensen) 09. Rapport kulturminnekartlegging (Sweco) 10. Skjøtselsplan (Sweco) 11. Illustrasjonsplan 12. Perspektivskisser og snitt 13. Notat vedr. VA, Asplan Viak AS/Areal + Ettersendes: 14. Trafikkanalyse igangsatt i samarbeid med flere, andre planer. 15. Støyberegning - igangsatt i samarbeid med flere, andre planer. 1

3 PLANBESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR KAMPESTADLIA SØR. 1. Innledning Oppdragsgiver. Oppdragsgiver for planarbeidet er Funkelia Utvikling AS Eiendoms - og eierforhold. Eiendommer som inngår i reguleringsplanen: Gbnr. 8194/1: Kongsberg kommune (ny lekeplass) Gbnr. 8298/1 Gbnr. 8298/2 Gbnr. 8298/5 Gbnr. 8298/8 Gbnr. 8299/1 Gbnr. 8300/1: Funkelia Utvikling AS Gbnr. 8305/1 Gbnr. 8306/ Planlegger- opplysninger om kompetanse/godkjenning. Halvorsen & Reine arkitekter AS er ansvarlig for utformingen av planmaterialet. Halvorsen & Reine AS har utarbeidet tilsvarende planer i flere ulike kommuner, og er dermed godt kjent med krav til innlevert materiale, samt med Kongsberg kommunes vedtekter/planer. Halvorsen & Reine AS har sentral godkjenning Hensikten med planen. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for en utvikling av boliger i området Kampestadlia sør til en kombinasjon av lavblokker/terrassert bebyggelse og konsentrert boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur, lekeplass, naturområder, kulturminner og turdrag. Det planlegges tilrettelagt for ulik bygningstypologi tilpasset terrenget Gjennomføring av planen. Oppstart av reguleringsarbeider med tilhørende planprogram, ble første gang varslet i juni Parallelt med dette ble planområdet fremmet som et innspill til rulleringen av kommuneplanen. I kommuneplanen, vedtatt , er store deler av planområdet avsatt til fremtidig boligformål. Med bakgrunn i dette, er det utarbeidet forslag til en detaljreguleringsplan i tråd med ny kommuneplan, uten krav til konsekvensutredning. Igangsetting av planarbeidet ble varslet i Laagendalsposten Brev til berørte naboer og offentlige myndigheter ble postet , etter liste fra Kongsberg kommune. Planmaterialet kommenterer alle merknadene/innspillene som har kommet inn i forbindelse med forhåndshøringen, pkt Det er intensjonen at man får byggestart Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold. Overordnet plan er Kommuneplanens arealdel , vedtatt Store deler av eiendommen gbnr. 8300/1 er i kommuneplan for , avsatt til boligbebyggelse fremtidig. I tillegg er deler av arealet avsatt til friområder - eksisterende og fremtidig, samt hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er ingen gjeldende reguleringsplan for området. Planforslaget kobler seg på og viderefører vedtatt reguleringsplan, 369R Kampestad boligområde. 2

4 Overordnete retningslinjer som berører tiltaket er: Statlig retningslinje: Samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging, , RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, rundskriv T-2/08 Barn og planlegging og retningslinje T-1442/2012 Støy i arealplanleggingen. Andre bestemmelser/retningslinjer/lover som skal vurderes er statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommuner, , Naturmangfoldloven, T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging samt Areal- og transportplan, Buskerudbyen , vedtatt Utsnitt av kommuneplanens arealdel sort, stiplet linje viser planavgrensningen. Planavgrensningen overlapper delvis med planen Kampestadlia boligområde, kilde Kongsberg kommune. 3

5 Det er flere igangsatte reguleringsarbeider for Raumyr/Kampestad-området: Plan 461R Raumyr Edvardsløkka (områdeplan) Statsbygg, Kongsberg Tomteselskap AS. Plan 442R Kampestadlia barnehage Kongsberg kommune. Plan 460R Kampestad terrasse Kongsberg Tomteselskap AS. Alle de pågående planarbeidene på Kampestad er fra kommunens side sett i sammenheng. Det pågår blant annet samarbeid om utredninger som vil få konsekvenser for hele nærområdet, slik at forholdende knyttet til trafikk og støy blir ivaretatt på en god måte. 4

6 2. Planområdet, eksisterende forhold: 2.1. Beliggenhet og størrelse. Planområdet ligger i lia øst for Tollumløkka, i Vålahagan. Dette er et populært boligområde sentralt på Kampestad, nordøst for Kongsberg sentrum, og i tilknytning til et etablert boligområde i vekst. Tomten ligger i en vestvendt skråning med gode solforhold, nærhet til marka, ca.1.0 km fra Raumyr barneskole med tilhørende idrettsplass og ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum med nærmeste dagligvarebutikk og togstasjon. Tollumløkka Boligområde som grenser til planen i vest. 5

7 Tomten sett fra syd (Olavas vei google map). Planområdet omfatter eiendommene gbnr. 8300/1, 8298/1, 2, 5, 8, 8305/1, 8306/1 og 8299/1. Varslet område: Planavgrensningen som ble varslet omfatter et område på om lag 45 mål. Dette for å inkludere adkomst og annen infrastruktur, samt grøntarealer med skitraséer og lignende. I arbeidet med planen har området blitt noe redusert. 6

8 2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene. Tomten er i dag ubebygd, og landskapet preges av den skogkledde, lysåpne furuskogen. Arealene ligger høyt, og hele området er vestvendt med svært gode solforhold. Det er god utsikt mot Skrimfjellene, Kongsberg sentrum og opp mot Ble. Terrenget er småkupert med mye fjell i dagen. Grunnen er registrert som skog med middels til høy bonitet. Det er furu og lyngvegetasjon som er dominerende. Terrenget stiger med ca. 40 høydemeter innenfor planavgrensningen. Tomtene har vært en del av byens løkkelandskap hvor enkelte åkerlapper tidligere har vært dyrket opp. Sør i området går det flere stier fra boligområdene opp til marka som er mye i bruk Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse. Det ble foretatt en kartlegging av planområdet Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune 2011 utført av Bäckaby Landskap, for å få en oversikt over nyere kulturminner som finnes i områdene rundt Kampestad. Rapporten konkluderer med at det finnes en rekke kulturminner innenfor planavgrensningen. I hovedsak består dette av rester etter gruvearbeiderfamilienes virksomhet på og 1700-tallet. Det finnes flere godt bevarte steingjerder, rydningsrøyser og en tuft innenfor området. De kulturhistoriske sporene er en viktig del av landskapsbildet. For vanlige folk er løkkelandskapet synlig ved steingjerder og fegater, som i stor grad fortsatt benyttes til stier. I arbeidet med kartleggingen fant man at løkkene også inneholder spor etter dyrking, i hovedsak sannsynligvis brukt av de kvinnene som var gift med gruvearbeiderne, samt fjøs. I forbindelse med planarbeidet, er det foretatt ytterligere registreringer av Sweco Demografiske forhold. Det bor innbyggere i Kongsberg kommune. (ssb ) Innenfor Raumyr grunnkrets bor 952 personer. (SSB). Fordelingen av Kongsbergs befolkning er som følger: Ca. 23 % barn og unge under 18 år og, og ca. 15% over pensjonistalder, 65 år. 7

9 2.5. Barnehage, skole, forretninger. Nærmeste barnehager er Raumyr barnehage og Skytterløkka barnehage henholdsvis 1.0 km og 0.5 km unna. Raumyr stadion ligger i tilknytning til Raumyr skole, ca. 1.0 km fra Kampestadlia sør. Vestsiden ungdomsskole ligger ca. 2.5 km fra planområdet. Skoler: Kongsberg kommune har utarbeidet en samlet plan for utviklingen av skolestrukturen i kommunen. Planen bygger på en forutsetning om 2% befolkningsvekst per år fra 2010 til Det betyr en samlet befolkning på innbyggere i Dette stiller store krav til boligutbyggingen. I skolestrukturplanen er det illustrert følgende utbyggingsprogram: Kilde: Kongsberg kommune, skolestrukturplan (2012) Raumyr skolekrets dobler antallet boliger fra Planen innebærer således en meget betydelig utbygging i Raumyr skolekrets og i Kongsberg syd en ny krets som antas å utgjøre østre del av dagens Kongsgårdmoen skolekrets. I saksfremlegg for Utvalg for kultur og oppvekst i sak 12/1295(2) la rådmannen frem forslag til hvordan skolestrukturen bør være på kort, mellomlang og lang sikt: Rådmannen slår fast at befolkningsveksten i de laveste årskullene har vært betydelig de senere år. Dette har gitt et press i barnehagesektoren. Disse barna når snart skolealder, og alt tyder på at grunnskolen i Kongsberg allerede i 2016 vil ha 500 flere elever enn i Befolkningsveksten på ca personer frem til 2030, innebærer at kommunen vil få 1700 flere elever i grunnskolen. For å møte behovet for skolekapasitet, har kommunestyret i sitt investeringsprogram prioritert: Rehabilitering av Kongsgårdmoen skole Rehabilitering og utvidelse av Raumyr skole Rehabilitering og utvidelse av Vestsiden Ungdomsskole. Raumyr skole er utbygd med tre paralleller, og ble ferdigstilt høsten

10 Det foreligger ulike alternativer for utbygging av Vestsiden Ungdomsskole. Per i dag er det ikke tilstrekkelig plass på denne skolen, men det planlegges en utvidelse/nybygg av skolen til en 5-parallellers ungdomsskole med ferdigstillelse til skolestart Barnehager: Det er 31 barnehager i Kongsberg kommune. Barnehagene har forskjellig størrelse fra små familiebarnehager til store fleravdelingsbarnehager. De kommunale og private barnehagene har felles opptak og samarbeider til beste for barnehagetilbudet i Kongsberg. I Raumyr skolekrets er det følgende seks barnehager: Dampsaga barnehage Kongsberg International Preschool Kongsberg Montessori barnehage Raumyr foreldrelagsbarnehage Skytterløkka barnehage Vibehaugen barnehage Planområdet ligger i korte avstander til de nærmeste barnehagene (se kart under som viser hvor barnehagene er lokalisert). Det pågår i tillegg arbeider med planlegging av ny barnehage, plan 442R Kampestadlia barnehage, som vil erstatte Vibehaugen barnehage som kun er midlertidig. På bakgrunn av forventet befolkningsvekst i sin alminnelighet og utbygging av skolekapasitet i sin særdeleshet, er en utbygging på Kampestadlia sør, som ligger i en av de skolekretsene i kommunen hvor det er forutsatt størst vekst, godt tilpasset kommunens utviklingsstrategi. Illustrasjon som viser barnehagene i nærområdet. 9

11 2.6. Topografi og vegetasjon registrering/inntegning av verdifull vegetasjon. Planområdet er relativt kupert, og består i hovedsak av barskog, med mye furu og lyngvegetasjon. Skogen har lav til middels bonitet. Løsmassene består av bart fjell med stedvis tynt dekke. I henhold til registreringer foretatt av direktoratet for naturforvaltning ( er det ikke notert funn av verneverdig natur, arter, kulturlandskap eller friluftsområder. Det er heller ikke registrert sikrete arealer for friluftsliv. Det er registrert en art som LC = livskraftig, innenfor eiendommen 8300/1. Dette er en såkalt Monotropa hypopitys, vaniljerot, habitat: furuskog-mose. Det er et par merkede turstier innenfor planområdet, som følger juvet sør på tomten. Stien strekker seg østover, og knyttes sammen med flere stier. Vegetasjonen består hovedsakelig av lysåpen furuskog med noe innslag av bjørk og rogn. I sørenden av området går det en bekk i øst-vestgående retning. Vegetasjonsmessig kan tomten deles i tre delområder. 1. Mot sør ligger det et fuktig drag med en bekk som går i øst-vestgående retning. Her domineres løvtrær som bjørk, rogn, osp og lønn. Bunnvegetasjonen består av hovedsakelig mose, gress og bregner. En tursti går gjennom området, langs bekken. Bilde: Fuktig område med bekk i område Størstedelen av området har en vegetasjonstype der furu dominerer. Tomten heller relativt sterkt mot vest og bunnvegetasjonen består av mer tørketålende arter som lyng, lav og blåbær mot toppen i øst og mer fuktighetskrevende arter av mose og gress nederst i vest. Her er det også mye fjell i dagen. 10

12 Bilde: Furuskog med lyng og lav i område På et noe flatere parti i nord finner vi furu med mye innslag av rogn og bjørk. Bregner dominerer bunnvegetasjonen. Bilde: Løvtrær og bregner i område 3. 11

13 Illustrasjon som viser utsiktspunkter, stier, kulturminner og avmerkete områder 1, 2 og 3 hvor det er ulik vegetasjon som dominerer. På kartet over er det kun tegnet inn to utsiktspunkter, da trærne for det meste reduserer utsikten kraftig, kilde: Asplan Viak AS

14 Foto: Utsiktspunkt Foto: Relativt bratt terreng Stiene er med på å gi landskapet karakter. Disse går på kryss og tvers i hele området og følger gjerne steingjerdene. Stiene innenfor turdraget i syd er tydelig i bruk. Turdraget er også spesielt vakkert med løvskog, steingjerder og bekk Klimatiske forhold sol og vind. Planområdet er vestvendt med svært gode solforhold og ikke spesielt vindutsatt, da det er mye vegetasjon som skjermer området Støy vegtrafikk, og evt. andre støykilder. Området er ikke støyutsatt i dag. Det må vurderes hvor stor støybelastningen blir på omkringliggende boligområder og nærturområder som følge av økt trafikk generelt på Raumyr/Kampestad. Dette som følge av alle de planlagte tiltakene på Kampestad. Det pågår arbeider med å kartlegge fremtidig forventet trafikk- og støysituasjon for all planlagt utbygging på Kampestad. Kartet under viser foreløpige beregninger for dagens situasjon, kilde Kongsberg kommune: 13

15 2.9. Vassdrag. Mot syd ligger det et fuktig drag med en bekk som går i øst-vestgående retning. Det er ikke registrert fare for flom Adkomstforhold og veier/gater innen planområdet. Planområdet er i dag ubebygd. Tilgrensende plan 369R Kampestad boligområde, er under utbygging, og deler av infrastrukturen er etablert. Hovedatkomsten til planområdet vil foregå via en tilknytning til Kampestadlia i Kampestad-planen. Denne adkomsten ligger godt til rette for en videreføring sydover. Det jobbes videre med å se på en fremtidig videreføring og tilknytning til veien Vo09 i samme plan. Atkomst til planområdene forutsettes fra Baneveien og via Frogs vei til ny adkomstvei for Kampestad boligområde. Atkomst til påbegynte og fremtidige boligområder tar av fra Frogs vei i et nytt kryss 250 m nordvest for innkjøringen til (tidligere) Høgskolen i Buskerud. Baneveien syd for Withsgate har en trafikkbelastning på ca kj.t./døgn. Videre går fylkesvei 88 over til Dyrmyrveien og får en redusert trafikkbelastning til ca kj.t./døgn. (Registrert av Asplan Viak høsten 2012) Baneveien nord for Withs gate og Frogs vei er kommunale veier med noe mindre trafikk. Det er holdeplasser ved Høyskolen/Statsarkivet og ved Vibehagen. Disse vil være aktuelle for å betjene planområdet. I Kampestadplanen reguleres det inn en buss-snuplass langs Vo03. I dag går det ingen busser, etter at busslinje 404 ble nedlagt. Brakar har etablert et tilbud Brakar Fleks, hvor kundene kan ringe å bestille bussen til bestemte tider Grunnforhold. Berggrunnen består av kalkstein/leirskifer og løsmassene av bart fjell, stedvis tynt dekke. Det er ikke registrert fare for kvikkleire, skred, ras eller radon Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg. Eiendommen er i dag ikke tilknyttet kommunal overvannsledning. I følge Kongsberg kommunes VA-norm skal overvann i størst mulig grad håndteres lokalt, med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Løsmassekartet fra NGU viser at området i hovedsak består av bart fjell. Dette medfører at planområdet har liten mulighet for infiltrasjon og naturlig fordrøyning Barnetråkk Området er i dag ubebygd. Det er et par merkede turstier innenfor planområdet som følger juvet sør på tomten. Det er ikke etablert gang- eller sykkelveier innenfor området. Det er nylig opparbeidet en turveg/skiløype i grøntdraget mot vest mellom Tollumløkka og planområdet. I forbindelse med planarbeidet har vi vært i kontakt med blant annet Raumyr skole. Tilbakemeldingene har vært at skolene/barnehagene ikke benytter arealene innenfor planområdene i særlig grad. 14

16 3. Planprosessen Deltagere i planprosessen. Forslagstiller: Funkelia Utvikling AS Forslaget er utarbeidet av: Halvorsen & Reine Arkitekter AS Vei: Stener Sørensen Kulturminner: SWECO Trafikkanalyse: under utarbeidelse (vedlegger tidligere utkast til analyse fra Asplan Viak AS 2012) Støyanalyse: under utarbeidelse VA-plan: Asplan Viak AS og Areal + Utkast Landskapsanalyse: Asplan Viak AS (2012) Utkast skolekapasitet: Asplan Viak AS (2012) Grunneiere, rettighetshavere og aktuelle offentlige myndigheter og organisasjoner er varslet i forbindelse med oppstart, og oppfordret til å komme med eventuelle innspill til planen Kunngjøring av igangsatt planarbeid. Igangsatt arbeid ble kunngjort i Laagendalsposten Brev til berørte naboer og offentlige myndigheter ble postet , etter liste fra Kongsberg kommune Vurdering av forslaget med hensyn til krav om konsekvensutredning. Tiltaket er vurdert ihht. Plan-og bygningslovens kapittel 4 Generelle utredningskrav 4-1 Planprogram og 4-2 og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. I 4-2 står følgende: For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning (KU) av planens virkninger for miljø og samfunn. I Miljøverndepartementets forskrift om KU, kap.1, 1 står pålydende Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligbebyggelse fremtidig, og friområder/grøntområder. Fremtidig ønsket formål vil være i tråd med kommuneplanen. Tiltaket er vurdert i forhold til vedlegg III Vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og det er konkludert med at tiltaket ikke omfattes av disse. Det er ikke registrert viktige naturområder, truede arter eller naturtyper i planområdet eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Området er ikke registrert som viktig i forhold til landskap og naturmiljø, inkluderer ingen viktige naturressurser, og vil ikke få negative konsekvenser med tanke på energi og miljø eller universell utforming. Området er derimot registrert som viktig i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Dette må derfor hensyntas i planforslaget, og sikres gjennom plankart og bestemmelser. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet et planforslag uten særskilt krav til konsekvensutredning Tidligere politiske vedtak. Overordnet plan er Kommuneplanens arealdel , vedtatt Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte med Kongsberg kommune Det ble også avholdt et arbeidsmøte/samarbeidsmøte med utviklere av andre planer på Kampestad, Det er i tillegg til dette avholdt folkemøte , samt flere arbeidsmøter med Kongsberg kommune. 15

17 3.6. Innspill til planarbeidet /merknader til plan. Liste over mottatte innspill til planarbeidet, med kommentarer på det som er relevant: 1. Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune, Statens vegvesen, Kongsberg og omegn turistforening og bysti-komiteen, Kongsberg Byhistorielag, Statsbygg, EB Nett AS, Kampestad AS, Espen og Anne Sofie Martinsen, Sameiet Utsikten Kongsberg, Fylkesmannen i Buskerud, utdrag For ny støyømfintlig bebyggelse med uteoppholdsarealer må støyhensyn ivaretas i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Det må også vurderes om tiltaket vil kunne medføre støybelastning over anbefalte grenseverdier for eksisterende boliger i nærområdet ut fra forventet trafikkøkning. Planområdet har ikke en sentral plassering som tilsier at det kan aksepteres avvik fra anbefalte støygrenser. Vi ber om at reguleringsbestemmelsene fastsetter konkrete krav om ivaretakelse av støyforhold. Vi ber om at støyfaglig utredning følger planforslaget ved offentlig ettersyn, og at eventuelle nødvendige støytiltak blir innarbeidet i planen. Kommentar: Det er i forbindelse med dette planarbeidet samt tilliggende planer på Kampestad, igangsatt felles arbeider med trafikk- og støyberegninger. Det vil mest sannsynlig være behov for støyskjerm for eksisterende boliger langs nordre del av Baneveien, på østsiden av vegen og langs Frogs vei. Støyskjermen skal opparbeides med høyde, og på de strekningene som vil vises i støyrapporten, som er under utarbeidelse. Tiltaket sikres gjennom rekkefølgekrav i bestemmelsene. Det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St.meld. nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm. Fylkesmannen ber derfor om at miljøvennlige energiløsninger blir utredet og at det vurderes om det skal stilles krav om at byggeområdet skal tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme, jf. PBL 12-7 nr.8. Kommentar: Det settes rekkefølgekrav i bestemmelsene til at det skal utarbeides en plan som viser løsning for energiforsyning. Vi vil også vise til Statlige planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl.res. av 26.september 2014 og nasjonale mål for reduksjon i utslipp av klimagasser. Vi ber om at det legges vekt på en trafikksikker atkomst for gående og syklende, og at kommunen vurderer behovet for tilretteleggingstiltak for å sikre god tilgjengelighet til kollektive transportmidler. Kommentar: Tiltaket vil ikke komme i konflikt med Statlige retningslinjer, se mer kap Når det gjelder å sikre myke trafikanter, tas dette vare på ved gang- og sykkelveier langs hovedveiene, fortau langs adkomstveien, og i tillegg stier/smettveier og turveier internt på området. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen må legges til grunn. Vi viser spesielt til punkt 5b om tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldere. Skoleveien for barn i området bør vurderes ut fra eventuelle behov for trafikksikkerhetstiltak. Kommentar: Det skal etableres småbarnslekeplasser innenfor planområdet, BBB_1 og BBB_2. Det vil ikke kunne legges til rette for ballplass, pga. svært bratt terreng, men gjennom bestemmelsene sikres det at større lekearealene utenfor planområdet skal etableres og tilpasses barn i ulike aldersgrupper. Lekearealene skal være trafikksikre og ha gode solforhold. I tillegg vil det være trafikksikre veier til skole og barnehage, ved etablering av fortau, stier og turveger. Videre må det redegjøres nærmere for viktige friluftsinteresser og natur- og landskapsforhold som et viktig grunnlag for utforming av planen. Områder av verdi for landskap, friluftsliv og biologisk mangfold bør innarbeides i planen som en del av grønnstrukturen. 16

18 Kommentar: Gjennom planforslaget ivaretas store grøntarealer, og arealene avsatt som grønnstruktur i kommuneplanen blir uberørt. Turdraget i syd reguleres med hensynssone for bevaring av kulturmiljøet, i tråd med kommuneplanen. Eksisterende stinett i syd bevares. I tillegg hensynstar planen påbegynte stier både øst og vest for utbyggingsområdet. Inne på området planlegges etablering av snarveier/stikkveier. Dette sikres gjennom bestemmelsene. Videre vil mye av vegetasjonen forbli uberørt av tiltaket, da store arealer i syd reguleres til grønnstruktur. Planområdet er bratt og vil derfor kreve god planlegging for å redusere fjernvirkningene av nye Veganlegg og boliger. Vi viser til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. Mars 2004 og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T Som en del av dokumentasjonsunderlaget til planforslaget, ber vi om at det utarbeides diverse illustrasjoner over tenkt utbygging for å dokumentere nær- og fjernvirkning av utbyggingsplanene. Kommentar: Veiene fra tilliggende plan planlegges videreført, og vil i stor grad følge høydekurvene langs området. Dette for å unngå store terrenginngrep. Videre skal bebyggelsen tilpasses topografien, ved valg av lavblokker, terrassert bebyggelse, og mulig konsentrert bebyggelse. Store grøntarealer i syd (rundt juvet) bevares. I tillegg reguleres arealer til grønnstruktur i syd og i vest, slik at silhuetten fortsatt bærer preg av mye grønt. I tillegg reguleres et naturområde sentralt på området, hvor deler av vegetasjonen vil kunne bevares. Vi vil også vise til Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19.juni 2009, der det fastsettes mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Kommentar: Tiltaket vil ikke komme i konflikt med naturmangfoldloven, se mer kap.4.7. Fylkesmannen ber om at planleggingen vektlegger prinsippene om en universell utforming. Kommentar: Det settes krav i bestemmelsene om andel boliger som skal utformes med livsløpsstandard. Fortauet langs Kampestadlia/o_SKV1 skal utformes med tanke på universell utforming, i den grad topografien tillater dette. Fellesarealer, turstier og lekeplasser skal utformes med tanke på universell utforming. Da det er svært utfordrende topografi i området, vil det ikke være mulig å få til universell utforming på alle fellesarealene. Dette for å unngå alt for store terrenginngrep, samtidig som man skal bevare flere av kulturminnene. For å få til en best mulig tilgjengelighet i utearealene, vil det være mulig å terrassere deler av terrenget, slik at hovedparten av utearealene blir universelt utformet. Private adkomster og uteoppholdsarealer vil også kunne terrasseres og bearbeides, slik at deler av utearealene blir tilgjengelige for alle. 2. Buskerud Fylkeskommune, utdrag I henhold til den nasjonale databasen for kulturminner, er det ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Registreringene av automatisk fredete kulturminner er ofte mangelfulle. Og vi må derfor foreta registreringer før vi kan uttale oss til planen. Vi viser til Lov om kulturminner 8 og 9. Kommentar: Arbeider med arkeologiske registreringer ble gjennomført av Buskerud fylkeskommune høsten Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Sikring av eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner gjennom anleggsarbeideidet, sikres gjennom bestemmelsene. Planområdet omfatter et av de mest verneverdige løkkelandskapene i Kongsberg. Området er vurdert å ha svært høy verneverdi. Steingjerder, fegater, hustufter, rydningsrøyser, dyrkingsflater, terrassekanter og terrassehakk vitner om både marginal drift og krevende arbeid for næringsuttak. Varselet om oppstart er ukonkret når det gjelder hvor i planområdet en planlegger å oppføre boligbebyggelse. Deler av området er lagt inn som hensynssone c)bevaring av kulturmiljø (H570) i kommuneplanens arealdel. Vi viser til bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanens arealdel når det gjelder tiltak i løkkelandskapet innenfor hensynssonen, se 1.16 i kommuneplanens bestemmelser. På bakgrunn av dette anbefaler vi at hensynssonen videreføres i detaljreguleringen. Vi anbefaler at 17

19 planleggingen tar hensyn til kulturminnene som finnes i området og søker å bevare spor etter løkkebruk. Løkkelandskapet skal være førende for arealbruken og bygge- og anleggstiltak. Sør i området er det konsentrasjon av steingjerder, og vi fraråder derfor at dette området nedbygges. Vi anbefaler at dette området reguleres til grønnstruktur slik det også er avsatt i kommuneplanens arealdel. Det bør legges inn bestemmelser og retningslinjer som sikrer bevaring av løkkelandskapet. Det er også viktig at de kulturminnene som skal bevares sikres under anleggsarbeidene. I 1.16 heter det at det skal utarbeides detaljkart av alle synlige spor før eventuell fjerning av kulturminner. Vi gjør oppmerksom på at det er foretatt registrering av løkkelandskapet i området tidligere; Stefan Höglins rapport: Fossilt odlingslandksap i Kongsberg og Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune. Vi vurderer denne rapporten som grundig, og vi ber om at denne rapporten er førende for oppdeling av tomter og plassering av ny bebyggelse i planområdet slik at sporene etter løkkebruket kan bevares. Kommentar: Hensynssonene avsatt i kommuneplanen blir ikke direkte berørt av tiltaket. Arealene blir liggende som i gjeldende kommuneplan. Tiltaket kommer ikke i konflikt med viktige arealer i syd (juvet), med unntak av evt. etablering av en skitrasé. Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet en skjøtselsplan av SWECO, for å gjøre en vurdering av hvilke kulturminner som bør bevares. Flere av kulturminnene innenfor planavgrensningen, innlemmes i planen og markeres med hensynssone. Hensynssonene sikres både på plankart og gjennom bestemmelser. Skjøtselsplanen utarbeidet av Sweco, legger videre føringer for bevaring av kulturminnene, skilting, vedlikehold og drift med mer. Ved utarbeidelse av planforslaget er Stefan Höglins rapport lagt til grunn. Vurderingene Höglin har tatt i forhold til hvilke kulturminner som er viktige å bevare, er videreført i arbeidet med denne planen. 3. Statens vegvesen, utdrag For statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Grunnlag bør være godkjent kommune(del)plan. Forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhet for myke trafikanter (herunder skoleveger) må avklares. For oss er det viktig at boligområdet bygges ut med god tilgjengelighet for gang, sykkelbruk og kollektivbetjening i samsvar med intensjonene i areal- og transportplan Buskerudbyen. Det bør altså være tilfredsstillende forbindelse til Kongsberg sentrum (og øvrige bydeler) med sykkel-/gangveier samt buss (flere skal gå og sykle og mindre transport med bil.) Vi vil også minne om sykkelstrategi for Kongsberg. Kommentar: Tiltaket er i tråd med kommuneplanen, og vil således være i tråd med bolig-, areal- og transportplanen. Det pågår arbeider med å se på generell trafikkvekst i hele området, som følge av alle de planlagte tiltakene på Raumyr. Foreløpig rapporter viser hvilke tiltak på vegnettet som er aktuelle. Dette omfatter opprusting av vegstrekningen Baneveien Eikerveien Drammensveien. Støyskjerming langs nordre del av Baneveien og Frogs vei. Opprusting Baneveien nordre del. Det jobbes ellers med en felles trafikkutredning for alle de pågående planarbeidene på Kampestad, slik at det kan dannes et best mulig, helhetlig bilde av fremtidig trafikksituasjon. Innenfor området og tilgrensende plan Kampestad boligområde etableres det fortau langs flere av veiene. Langs hovedveiene er det gang- og sykkelveier. Det vil innenfor byggeområdet i tillegg tilrettelegges for interne stier/snarveier. Dette sikres gjennom bestemmelsene. I vest er det etablert en turveg/skitrasé innenfor arealer avsatt til grønnstruktur. I syd bevares eksisterende stier i turdraget, og i øst planlegges det, fra turistforeningens side, etablering av ny hovedsti. Nærmeste bussholdeplass ligger i Frogs vei. Det skal i tillegg etableres en bussholdeplass innenfor tilgrensende plan Kampestadlia boligområde. 4. Kongsberg og omegn turistforening, bysti-komiteen, utdrag Bysti-komiteens og turistforeningens viktige meninger er at saker etter plan- og bygningsloven skal legge befolkningens behov for stier, turveier, løyper og god opplevelse av natur- og kulturområdet til grunn. Planer bør helst sikre og legge til rette for vedlikehold av tradisjonelle turopplevelser. Alternativet er å legge til rette for gode erstatningsanlegg som opparbeides samtidig som tilrettelegging av andre utbyggingsformål. Befolkningens 18

20 muligheter er viktige for å kunne sikre folkehelse. Det er også viktig at tiltak legges til rette ved universell utforming og at grøntområder bevares. Kommentar: Behovet for stier og turveier er svært viktig for trivsel, gode naturopplevelser og folkehelse. Planforslaget ivaretar mange av de etablerte stiene, og legger til rette for nye, gode forbindelser. Store grøntarealer innlemmes i planen ved å avsette arealer naturområder og bevaring av kulturminner. Vi har en oppfatning om at planprogram skal utarbeides før oppstart med reguleringsplan. Planprogram vil fortelle hvilke vurderinger planlegger skal utføre. Kommentar: Da tiltaket er i tråd med kommuneplanen og ikke utløser krav til konsekvensutredning, vil det heller ikke settes krav om utarbeidelse av planprogram. Kommuneplanens grøntareal og vedtak om turstier opp mot Fauleplassen og skolevei for Kampestad mot Raumyr skole, er forhold som aksepteres av planlegger for området. Turveien til skolen må ikke anlegges som bilvei, men ha et fint forhold til kulturminner og natur i området. Kommentar: Hovedstiene innenfor området beholdes. Traséen langs området i vest, skal ikke benyttes som bilvei, men være en kombinert turvei/skiløype. Denne vil bli brukt som snarvei til skolen. Mest sannsynlig vil skolebarna gå videre inn Olavas vei, og videre inn Skytterveien/Raumyrveien. Utbygging i Kampestad sletter mange eksisterende stier. Det legges derfor vekt på å få til en ny nord/syd sti som går i overkant av utbyggingsområdene. Denne stien må legges ca. 250 moh. for å unngå konflikt med utbyggingen. Kommentar: En sti som følger kotene på langs i denne høyden, ser ikke ut til å komme i konflikt med planlagte tiltak. Kartet vi har fått tilsendt viser at det grønne på kartet er i samsvar med kommuneplanen, men alt øvrig areal er tegnet gult som utbyggingsareal. Kartet viser imidlertid mange kulturminner, og vi forutsetter at deler av disse gule arealene endres slik at både natur og kulturminner bevares. Det er også viktig at stier og turveier innen planområdet reguleres. Kommentar: Deler av arealene som er skissert gule på tidligere skisser, vil reguleres til naturområder og turdrag. Enkelte kulturminner med bla. tuften i løkke 20 bevares innenfor utbyggingsområdet. I tillegg vil det være viktig å bevare et par av steingjerdene, samt rydningshaugene/rydningsrøysene innenfor planområdet. Kulturminnene som ønskes bevart, sikres med hensynssone på plankartet og med tilhørende bestemmelser. Vi er av den oppfatning at hensynet til natur, friluftsliv og kulturminner nødvendigvis ikke må være av nasjonal verdi. Lokale kvaliteter er viktige for oss som bor i Kongsberg. Eksempelvis ble fylkeskommunens oppfatning av kulturminner delvis nedprioritert av Riksantikvaren. At kommunen skal ha målsetting om innbyggere tilsier selvfølgelig at områder for utvikling av boliger mv er viktig, men innbyggernes opplevelse av natur, kultur og friluftsliv er svært viktig og har betydning for folkehelse. Kommentar: Vi er enige i at gode naturopplevelser er svært viktige, og det er derfor bevart store grøntarealer innenfor planområdet. Videre er det foretatt en vurdering av de ulike kulturminnene, hvilke som må bevares, hvilke som bør innlemmes, og hvilke som må vike. 5. Kongsberg byhistorielag, utdrag Rent generelt kan sies at Kongsberg Byhistorielag har engasjert seg i utbyggingen på Kampestad, fordi området er fullt av kulturminner, og vi føler det som vår oppgave å forsøke at dette blir tatt vare på. Kulturminnene er registrert i detalj av Sven Høglin, Buskerud Fylkeskommune og Sweco. Løkkelandskapet i Kongsberg representerer en sjelden landskapstype, unikt i nordeuropeisk sammenheng. De representerer en type jordbruks- og landskapstype knyttet til byer med tidlig industriutvikling. Sølvverkets by, både bymiljøet og landskapet omkring, er fremdeles preget av dette. Løkkelandskapet på Kongsberg knytter seg til over 300 års tradisjon med livberging for befolkningen som sognet til bergverksdriften ved Kongsberg sølvverk. Hittil er vår erfaring at det ikke er tatt nok hensyn til disse verdiene. Prosjektene har vært behandlet hver for seg, uten noen samlet overordnet plan som tar hensyn til disse forholdene. Når det gjelder Kampestad Sør, er brukerne kommet tidligere inn enn ved tidligere utbygging. Det er avholdt møte med utbygger og arkitekt. Vi har følgende konkrete kommentarer: o Det er ingen store konflikter mellom de forelagte planer og våre ønsker. o Forslag om å legge om stien fra Olavas vei inn i fegata fikk positiv respons. 19

21 o Midt inne på området ligger en stor grunnmur. Det er ønske om at denne bevares. Herfra går det en mye brukt sti opp i åsen. o Når det gjelder den foreslåtte skiløype/turvei, ref.plan 369R er det problemer med termineringen. Den må over det bratte bekkedraget ovenfor Olavas vei 11, og treffer slik planen viser, fegata ved hjørnet av hus Olavas vei 49. Her er det bratt, og fegata vil trolig bli rasert hvis den omgjøres til turdrag-skiløype. Sprenging og tunge anleggsmaskiner i dette bekkedraget ville være fullstendig ødeleggende. PK-hus har nå lagt denne turdrag-skiløypen fram til den nordre husrekka på Tollumløkka. Hvem har ansvar for å føre denne videre mot Raumyr? o Dersom turdrag-skiløypen skal føres videre mot Raumyr og ikke stoppe i lause lufta ved nordenden av Tollumløkka, foreslår vi at utbyggerne ser på to andre alternativer for terminering av denne dårlig planlagte turveien. Alt 1: Den kan termineres i nordenden av Tollumløkka, ved snuplass/parkeringsplass Alt 2: Den termineres i den smale sidegaten som går til Olavas vei 11. o Det etterlyses kommunens syn på denne skiløypen/skoleveien, og hvordan de har tenkt den bygget/finansiert. Kommentar: Viktige etablerte stier og nye planlagte stier, bevares gjennom planforslaget. Flere av kulturminnene blir bevart innenfor grønnstrukturområdene. Når det gjelder skiløypetrasé, er det sett på mulige forbindelser videre forbi Tollumløkka. Det ble foretatt en befaring med Kongsberg kommune , for å se på en best mulig trasé for videreføring av skiløypen. På bakgrunn av denne befaringen, ble det utarbeidet et forslag, som er avsatt på plankartet som turveg med tilhørende bestemmelser. En skiløype vil kunne la seg etablere, men dette vil da få konsekvenser for steingjerdene i juvet. Eksakt plassering og utforming skal derfor løses i samråd med kommunen. 6. Statsbygg, utdrag Statsbygg er positive til planlegging av boliger i områdene på Raumyr. Dette er positivt for den videre utviklingen av Edvardsløkka (dagens høyskoletomt og området nord for denne), med blant annet nærings- og tettstedsfunksjoner. Områderegulering pågår for dette området i regi av Kongsberg kommune, i samarbeid med Kongsberg tomteselskap og Statsbygg. Vi har følgende grensesnitt mot våre eiendommer (gbnr. 8194/3, 8194/4): o Planene for Kampestadlia sør bør sees i sammenheng med øvrige planlagt utbygging på Raumyr. o Eventuelle tekniske infrastrukturtiltak som berører flere utbygginger bør søkes løst og finansiert i et samarbeid. o Statsarkivet eies av Statsbygg (gbnr. 8194/4). I kartet med planavgrensning ser det ut som at atkomsten til utbyggingsområdet vil gå langs sørsiden av vår eiendom. (kun VA-fordrøyningsmagasin) o Edvardsløkka ligger flatt og overflatevann kommer fra østliggende skråninger/lier. Planarbeidet for Kampestadlia sør bør legge til rette for gode overvannsløsninger innenfor utbyggingsområdet og ikke legge opp til økt avrenning til lavereliggende områder. Kommentar: Det er et ønske både fra utbyggers side og fra kommunens side, å se på de pågående arbeidene for Kampestad i sammenheng. Det er blant annet igangsatt utredninger som inkluderer alle de pågående planene, for å blant annet se på den totale støy- og trafikkbelastningen disse prosjektene vil få for omgivelsene. Felles løsninger vil videre kunne inngå i en utbyggingsavtale mellom de aktuelle partene og Kongsberg kommune. I følge Kongsberg kommunes VA-norm, skal overvann i størst mulig grad håndteres lokalt, med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Løsmassekartet fra NGU viser at området i hovedsak består av bart fjell. Dette medfører at planområdet har liten mulighet for infiltrasjon og naturlig fordrøyning. Overvann må derfor fordrøyes med konstruerte magasiner før det ledes til offentlig nett. Overvannshåndteringen for eiendommen tenkes løst ved at vannet ledes via sluk og drenskummer, og sandfang i adkomstvei. For optimal oppsamling og begrensning av avrenning fra tette flater vurderes det hensiktsmessig å seriekoble fordrøyningsmagasin til eksisterende fordrøyning i turdrag. Fordrøyningsmagasin plasseres henholdsvis i adkomstvei og nordvest for planlagt bebyggelse. 20

22 7. EB Nett AS, utdrag Ut fra oversendte kart som viser forslag til planavgrensning ser det ikke ut som om EB Nett har noe nett innenfor området. Dersom det likevel er behov for å flytte på kabler eller elanlegg for øvrig, må dette bekostes av de som utløser behovet for flytting. I forbindelse med nye anlegg som skal tilknyttes fordelingsnettet, ønsker vi en tilbakemelding om forventet effektbehov for område så snart dette foreligger. Alle bestillinger til EB Nett som omhandler utbygging for nett- tilknytting skal meldes inn ved å fylle ut skjema. Det kan ta opptil 6 måneder fra vi mottar en henvendelse til planer for større utbygginger er utarbeidet og vi oppfordrer derfor utbygger å melde inn prosjektet så tidlig som mulig. Der det foreløpig kun er et mulig prosjekt, ønskes dette meldt inn på skjema på vår hjemmeside. Kommentar: ok, tas til etterretning. 8. Kampestad AS, utdrag Kampestad AS har merknad til deres avgrensning av planområdet. Deres vedlagte kart viser at 5 av 5 delfelt blir berørt av deres varslede planavgrensning. Vi ber om at deres plangrenser begrenses til dagens reguleringsgrense mot våre delfelter mot nord. Det foreligger ingen avtale om omregulering av vår plan og vi gjør oppmerksom på at vår plan er av forholdsvis ny dato og bør ikke være gjenstand for omregulering. Om adkomst i nedre vei er ønskelig, må dette avtales med tanken på en kostnadsdeling av opparbeidelseskostnader. Kommentar: Mot nord var grensen overlappende da det ble foreslått en tilknytning til eksisterende infrastruktur. For videreføring av veiene Kampestadlia og Vo09 ble det vurdert om det ville være fornuftig å flytte snuhammerne innerst i veiene, og ikke langs veistrekningen. Derfor ble snuhammerne inkludert i planavgrensningen, slik at det evt. kunne foretas en forskyvning i plankartet her. I arbeidet med planen er planavgrensningen noe redusert. Eventuell videreføring av veien Vo09 er ikke avklart, og arealet i nordøst er derfor trukket ut av planområdet. Overlappen omfatter derfor kun veien Kampestadlia og grønnstruktur i vest. Grønnstrukturen i vest er inkludert for å kunne ivareta en videreføring av skitraséen, samt hensynta kulturminnene. Kostnadsfordeling må avtales i form av en utbyggingsavtale eller lignende. Da planen Kampestadplanen boligområde foreløpig er på et tidlig byggetrinn, er det tilgrensende delområdet ikke ferdig planlagt ennå. Eksakt veitrasé for veien Vo09, er derfor ikke lagt, og det vil derfor forekomme noe usikkerhet knyttet til denne traséen. I et byggetrinn 2, vil det være ønskelig å forlenge veitraséen for veien Vo09 i tilgrensende plan. 9. Espen og Anne Sofie Martinsen, utdrag Vi vil gjerne først få trekke frem Rådmannens kommentarer når det gjaldt regulering av det tilstøtende området, som ble vedtatt i mai 2012 (369R). Løkke 20 er helt omsluttet av dette nye innspillet. Viser også til Stefan Höglin sin rapport om kulturminner: Lyckstrukturen i Kampestad. I tillegg vil vi gjerne fremheve følgende: o For ca. 6 år siden, så sent som i 2009, ble området av Kongsberg kommune vedtatt avsatt til LNF-område. o Ovennevnte rapport fra kartlegging av løkkeområdet, er etter hva vi forstår, unikt i kommunen. Selv om det planlagte området ikke er så stort, er det ganske bredt, og vil stenge mye av tilgangen til marka for mange turgåere. Dette er et særdeles mye brukt turområde, både for barnefamilier, eldre og joggere/trimmere. o Det er til dels enorme mengde sopp og blåbær i den vestvendt åsen. o I anledning utbygging av Raumyr skole, vil de ikke ha mindre behov for nærliggende turområder. Omtalte område er mye brukt av Raumyr skole og SFO. Kommentar: Deler av løkke 20 bevares gjennom planforslaget. En del av arealene rundt løkke 20, reguleres til naturområde. Dette vil føre til at tuften og en del av området rundt, vil bevares og gjøres bedre tilgjengelige for beboerne og andre turgåere. Turdraget i syd med mange flotte steingjerder, bevares i sin helhet. Det er i tillegg laget en skjøtselsplan, som sier noe om behandlingen for bevaring av kulturminnene innenfor hensynssonene, og hvordan de gjenværende kulturminnene kan skiltes og ryddes, slik at det blir bedre tilgjengelige og mer forståelige enn de er i dag. Arealene vil, selv etter utbygging, være godt tilgjengelige for skoleelevene og barnehagene i nærområdet. 21

23 10. Sameiet Utsikten Kongsberg, utdrag Årsmøte 25.03: Sameiet vedtok å sende en bekymringsmelding vedrørende utbygging av Kampestadlia Sør, og de mange fredete steingjerdene/fegatene i området. Vi ber om at det blir utarbeidet en konsekvensutredning for nettopp kulturminnene for å sikre bevaring. Dette gjelder spesielt i forbindelse med selve utbyggingen med store maskiner og mange mennesker, men også når området etter ferdig utbyggingen og huseierne vil planere/beplante i uteområdene rundt boligene. Det er viktig at alle som kommer til å bo i området får vite at disse kulturminnene er fredete og ikke kan røres/steinene kan ikke flyttes på. Dette må formes skriftlig, og kommunen bør skilte området og opplyse om disse kulturminnene og hva de betyr. Kommentar: Enkelte av kulturminnene vil bli bevart, mens en del vil gå tapt som følge av utbyggingen. Det er ikke stilt krav til KU, men kulturminner er et viktig fokusområde, og det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet en skjøtselsplan. Her er det blant annet foreslått skilting av enkelte kulturminner slik at turgåere og beboere for et nærere forhold til de ulike kulturminnenes betydning. (Se egne vedlegg Sweco) Videre ivaretas store arealer til naturområder gjennom planarbeidet med hensynssoner for bevaring av kulturmiljø. Forholdene for barn i nærmiljøet, vil dermed bli bedre tilgjengelig som følge av planforslaget, da det tilrettelegges godt for gode forbindelser og lekearealer. 22

24 4. Planforslaget 4.1. Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål. Tiltakshaver foreslår området regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg 1.1. Boligbebyggelse Blokkbebyggelse 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2.1. Kjøreveg (o_skv1 ) 2.2. Fortau (o_sf1) 2.3. Annen veggrunn tekniske anlegg (o_svt 1-2) 3. Grønnstruktur 3.1. Naturområder (f_gn) 3.2. Turdrag (o_gtd) 3.3. Turveger (o_gt) 4. Hensynssone med særlig hensyn 4.1. Andre sikringssoner H_ Bevaring kulturmiljø H_570 Forslag til plankart I utarbeidet forslag til reguleringsplan, er det tatt høyde for at området øst for denne planens avgrensning skal utvikles med boligbebyggelse. Dette området vil løses som en egen plan senere, og inngår ikke som en direkte del av denne planen. Likevel er dette fremtidige arealet hensyntatt hva gjelder infrastruktur, VA, kulturminner med mer. Utarbeidelsen av denne planen er sett i sammenheng med en fremtidig utbygging i øst, slik at man får en helhetlig og god utvikling av hele området avsatt i kommuneplanen. 23

25 4.2. Kulturmiljø Deler av arealet er i kommuneplanen markert med hensynssone H570 Bevaring kulturmiljø. For dette området gjelder kommuneplanens 1.16 og 1.17 med retningslinjer. Bestemmelsene angir rammer for bruk og vern av området. Her står det blant annet: I hensynssonen for løkkelandskapet skal løkkelandskapet være førende for arealbruken og alle bygge- og anleggstiltak. Løkkene med steingjerder, fegater, rydningsrøyser, hustufter med mer, skal ikke bygges ned eller fjernes, men bevares som historiefortellende elementer for ettertiden. I byggeområder kan løkker inngå i grønnstrukturen og til lekeplasser. De ulike kulturminnene, vil kunne ha ulik type verdi som eksempel: o o o o o o o o Kunnskapsverdier: Samfunns- og sosialhistorisk verdi: I hvilken grad forteller kulturminnet eller kulturmiljøet om utviklingen av samfunnet og de sosiale forholdene på stedet? Personalhistorisk verdi: er kulturminnet av betydning for kunnskap om, og formidling av, livet til viktige eller spesielt interessante personer? Opplevelsesverdier: Kunstnerisk/estetisk verdi: oppleves kulturminnet eller miljøet som vakkert? Brukspreget, alderspreget verdi, patina : det at man kan se at bygningene har vært brukt gjennom generasjoner gir en ekstra dimensjon til opplevelsen. Miljøskapende verdi: kulturminner er en viktig del av stedets egenart. De gir stedet karakter, og kan gjøre at et sted er godt å være. Identitetsskapende/kontinuitetsskapende verdi: er kulturminnet av betydning for samfunnets og enkeltmenneskers identitet? Uttrykker det felles verdier og historie? Forbløffelses- /nysgjerrighetsskapende verdi: enkelte kulturminner har verdi fordi de skaper nysgjerrighet, eller fordi de overrasker oss. Symbolverdi: noen kulturminner er viktige symboler for et sted, eller for viktige hendelser som har foregått der. Fagtemaet kulturmiljø er definert med følgende avgrensninger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø. 24

26 Foto: Steingjerde som er godt synlig i landskapet fungerer som landemerke. Foto: Eksempler på rydningsrøyser innenfor felt f_gn_3. 25

27 Foto: Hustuft innenfor felt f_gn_3. o Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet etter Lov om kulturminner. De aktuelle fornminneregistrene er gjennomgått, og det er ikke funnet opplysninger som tyder på at det kan være automatisk, fredete kulturminner i området. Det ble gjennomført arkeologiske undersøkelser (høsten 2015). Det ble ikke gjort funn av automatisk, fredete kulturminner. Bevaring av automatisk, fredete kulturminner, som eventuelt måtte dukke opp, sikres gjennom bestemmelsene. I forbindelse med planarbeidet er det utarbeidet en kulturminnekartlegging og en skjøtselsplan. Skjøtselsplanen gir anbefalinger for hvordan kulturminnene og det historiske kulturmiljøet i området best kan ivaretas i forbindelse med fremtidig utbygging, og beskriver tiltak for å bevare kulturminnene på Kampestadlia Sør. Kulturminnene som skal bevares, sikres med hensynssone på plankartet. Rapportene Kulturminnekartlegging og skjøtselsplan er vedlagt i sin helhet. Under følger en oppsummering: En del av kulturminnene vil gå tapt som følge av utbyggingen, men de som bevares blir underlagt hensynssone H_570 vern av kulturminner, og blir dermed sikret gjennom reguleringsplanen. Formålet med å ta vare på deler av kulturminnene er å løfte de utvalgte elementene bedre frem i lyset. I tillegg er det et mål å skape interesse for dem, og at beboerne i området får eierskap til kulturminnene som omgir dem. Dette skaper stedsidentitet til nybyggsområdet. Skjøtselen skal sikre kunnskap om kulturmiljøet. For å fremme interessene rundt løkkelandskapet og de elementene som kan sees i området, bør allmennheten bli informert om de historiske kvalitetene som finnes her. Kjennskap til historie er en forutsetning for å kunne forstå det historiske landskapet og derigjennom å ivareta det. Kulturminner i terrenget vil kunne fungere som grunnlag for kunnskapsoverføring og læring. Kulturminner som er tydelige og ryddet for vegetasjon kan tjene som verdifulle historiske element i landskapet og kan øke opplevelsesverdien. Kulturminner som er godt synlige kan fungere som en effektiv del av historieformidlingen i landskapet. I reguleringsplanene har vi vektlagt bevaring av kulturminner som både har kulturhistorisk verdi, er godt bevarte og som har høy opplevelsesverdi i landskapet. I det legger vi at opplevelsesverdien vil være størst for de kulturminnene som er godt synlige spor etter løkkelandskapet, og som er lett gjenkjennelige for folk flest. 26

28 Etter befaring og innmåling av samtlige elementer, er utformingen av planforslaget tilpasset de kulturminnene som best vises igjen, og som samlet sett kan indikere hvordan området en gang så ut. Det er flere områder innenfor planområdet som blir satt av til naturområder med hensynssone H_570 bevaring kulturmiljø. Disse områdene er valgt ut, da de har en sammensetning av kulturminner som gjør at det er mulig å forstå og forestille seg hvordan området så ut da det var i drift. Ved å legge vernesone på enkeltområder istedenfor flekkvise punkt spredt over hele planområdet, er det også større sannsynlighet for at kulturminnene blir vedlikeholdt og respektert av nye beboere i området. Selv om deler av elementene går tapt som følge av utbyggingen vil det være viktige elementer igjen i terrenget som samlet sett kan gi et godt bilde av hvordan området en gang så ut, samt hvilke verdi det har hatt opp igjennom historien. Et vern gjennom aktiv bruk av området, kan være et godt grep for å sikre at kulturminnene ikke går tapt som følge av overgroing og manglende skjøtsel. I så måte kan utbyggingen bidra til at de kulturminnene som blir bevart, samlet sett tydeligere forteller områdets historie enn hva saken hadde vært om området heller ble liggende brakk Bebyggelse og anlegg Eiendommene er i planforslaget forutsatt utviklet med en kombinasjon av lavblokker, mulig terrassert bebyggelse og konsentrert bebyggelse i form av rekkehus, vertikaldelte enheter ol. med tilhørende anlegg. Det ønskes å legge til rette for ulik typologi, tilpasset ulike beboere. Hensikten med planen er å tilføre Kongsberg kommune flere gode boliger i et attraktivt og etablert boligområde. Planen skal tilknyttes deler av infrastrukturen som ligger i planen for Kampestad boligområde. Boligtomtene tilpasses enkelte av kulturminnene og stiene, turområder og lignende som benyttes i dag, slik at disse blir en inkludert del av bomiljøet. Ny plan vil i hovedsak omfatte: boenheter, avhengig av hvilken typologi man velger. Variasjon med konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Med i gjennomsnitt 3 personer per boenhet i rekkehus og 1,5 personer i blokkbebyggelse, viser vedlagte illustrasjonsplan en plan som gir rom for rundt 100 nye beboere. BYA = 40% inkludert bakkeparkering. BYA på 40% er noe høyere enn hva som ligger som føringer i kommuneplanens arealdel, hvor det i sone C tillates BYA på 35 %. Da det nå skal tas i bruk arealer til utbygging som i tidligere kommuneplaner har vært avsatt til LNF-områder, mener vi det er riktig at disse arealene nå utvikles på en god og rasjonell måte med en høy utnyttelse. Da det er mye topografi i området, vil det i tillegg være naturlig å se på etablering av terrassehus, lavblokker, noe som krever høyere utnyttelse enn etablering av frittliggende bolig og rekkehus. Da det innenfor planområdet avsettes store arealer til opphold, grøntareal og kulturminner, vil dette medføre en høyere utnyttelse på resterende arealer. BBB: Nye lavblokker kan ha gesimshøyde på inntil 9.0 meter og mønehøyde på inntil 11.0 meter, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. For bygg med flatt tak tillates en gesimshøyde inntil 11.0 meter i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå. (tilsvarer inntil 4 etasjer) Høydene er noe høyere enn det som er avsatt i kommuneplanens arealdel. Dette er gjort for å få til boliger med mulighet til å tilpasse seg det bratte terrenget. Det vil være naturlig å se på etablering av lavblokker /terrassehus i 4 etasjer med mulighet for takterrasser. For skrått terreng, er det i kommuneplanen satt en maks gesimshøyde på hhv. 9.0 og 9.5m. I kommuneplanen står det: Utenfor sone A, skal det ikke bygges høyere enn at bygningene naturlig tilpasses omkringliggende bebyggelse. Det er i forbindelse med planarbeidet utarbeidet volum-modeller for å se på konsekvensene ved økte høyder. Illustrasjonene viser at arealene fint tåler disse høydene, og at dette fint tilpasses allerede eksisterende boliger 27

29 i Tollumløkka. I tillegg vil bebyggelsen internt i området ligge med så stor høydeforskjell mellom rekkene at de ikke skjermer for hverandres sol/utsikt. På grunn av terrenget og etablering av en sentral adkomstvei, vil området egne seg for bebyggelse i 4 etasjer. Da vil bebyggelsen tilpasses topografien. Da det ikke er noen naboer som blir negativt påvirket av høydene, er det i illustrasjonene vist bebyggelse i 4 etasjer. Ved å tillate økte høyder slik at bebyggelsen tillates oppført i fire etasjer, betyr ikke dette at byggene blir fire etasjer på alle husets fasader. Byggene vil bli maksimalt 4 etasjer mot vest, mens de mot øst vil bli 1-2 etasjer. Ved å øke høydene muliggjøres en typologi som blokkbebyggelse og terrassehus, og en utvikling vi mener er i tråd med den politiske bestillingen som er gitt, hvor det ble oppfordret til å bygge tett innenfor arealene hvor det gjennom kommuneplanen er åpnet opp for boligbebyggelse. Bebyggelsen kan ha lengder på inntil 36 meter. Mellom de ulike bygningene skal det være åpninger med en minste bredde på 8 meter. Ved etablering av konsentrert småhusbebyggelse, tillates gesimshøyde inntil 7.0 meter og mønehøyde inntil 9.5 meter i skrått terreng. For bygg med flatt tak tillates en gesimshøyde inntil 9.5 meter i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. (inntil 3 målbare plan) VOLUMER/BOLIGER I 4 ETASJER FOR BEST Å TILPASSE SEG TERREN- GET. DETTE GIR NOE ØKTE GJENNOM- SNITTSHØYDER OG KRAV TIL MAKS GESIMSHØYDE. STØTTEMURER FOR Å DANNE GODE ADKOMSTER/ INNKJØRING I GARASJE STØTTEMURER FOR Å DANNE GODE UTEROM TERRENG- BEARBEIDING Områdene regulert til naturområde skal fungere som oppholdsarealer og være felles for tomtene. Da området er relativt kupert, vil det være vanskelig å tilrettelegge for ballplass. Det skal derimot tilrettelegges for småbarnslekeplasser/sandlekeplasser innenfor området. Dette sikres gjennom bestemmelsene. Etter avtale med Kongsberg kommune tillates etablering av nærlekeplass utenfor planområdet, mellom Tollumløkka og Frogs vei. Det stilles rekkefølgekrav til at nærlekeplassen skal være ferdig oppgradert før det kan gis igangsettingstillatelse for boliger i byggeområdet. I planprogrammet til Edvardsløkka, Plan 461R Raumyr Edvardsløkka, er det forutsatt at en skal finne nok areal til strøkslekeplass (minst 5daa) i tilknytning til Edvardsløkka. Dette vil være strøkslekeplass både for eksisterende boliger og for de nye boligene i tilliggende planer. Det stilles rekkefølgekrav til at strøkslekeplassen skal ha fått brukstillatelse før det kan gis igangsettingstillatelse for boliger i byggeområdet. Renovasjon: Det skal etableres private renovasjonsanlegg for alle boenhetene. Renovasjonsstativer skal plasseres tilpasset kommunal standard. Stativene skal bygges inn/skjermes eventuelt erstattes av nedgravde tanker, slik at anleggene får et tiltalende utseende. 28

30 Adkomster/vei: Veien Kampestadlia fra Kampestad boligområde forlenges og videreføres som vei o_skv1. Det skal etableres fortau langs veien, Kampestadlia /o_skv1. Det skal også etableres snuhammere i enden av denne veien. Snuhammeren blir dermed flyttet noe sydover, og planavgrensningen overlapper derfor naboplanen Kampestad Boligområde. Ved å videreføre veien langs høydekurvene, får man et minst mulig terrenginngrep. Det er også et ønske å få til en videreføring av veien Vo09. Detaljer knyttet til dette ligger et stykke frem i tid, og vil eventuelt bli en del av en senere plan. Turdrag: Planforslaget bevarer turdraget i sør, som binder planområdet godt sammen med tilliggende friområder. Videre reguleres et turdrag som skjermer nytt område fra Tollumløkka boligområde. Et felles naturområde sentralt i planen vil gi gode kvaliteter til boområdet, samtidig som dette bidrar til å skape luft mellom husene. Hovedstinettet syd på tomten vil ivaretas. I tillegg planlegges interne snarveier som leder opp i marka eller ned til turdraget på nedsiden av boligområde. Turdraget i syd deles opp i en offentlig del (turdrag) og to private naturområder. Kommunen vil overta arealene regulert til turdrag som omfatter arealene med hovedstinettet og de største steingjerdene. Det er laget en offentlig korridor på omkring 30 meter. Avgrensningen følger det naturlige terrenget og tidligere eiendomsgrenser. Korridoren følger juvet, og får forbindelse ned til turdraget som ligger ned mot Tollumløkka i vest. På hver side av det offentlige turdraget, reguleres arealene til private naturområder. Da hele grøntarealet er svært bredt, og store deler av arealene eies av private utbyggere, ønsker man å benytte deler av arealene (naturområdene) til felles uteoppholdsarealer som kan skjøttes av utbyggerne fremfor kommunen. Utbygger ønsker å ha kontroll på områdene for å kunne skjøtte disse best mulig for beboerne som blir boende helt inntil grøntdraget.smallprdf.com Store deler av arealene er solfylte og flatere enn 1:3, og kan medregnes MUA. Det at boligene ligger i nær tilknytning til store grøntarealer, er en stor kvalitet for området. Kulturminnene innenfor grøntdraget er markert med hensynssone. I Kommunestyrets vedtak over prinsipper for overtakelse av eierskap av grønnstruktur og leikeplasser står følgende: Kommunen ønsker å overta grønnstruktur langs turveien/stiene, langs sammenhengende lysløype rundt byen, langs viktige turveier/stier fra sentrum til større friluftsområder rundt byen og langs fegatene. Kulturtjenesten har uttalt at: I forhold til eierskap er utgangspunktet at vi ikke ønsker å eie mer enn hva vi må. Det viktigste for oss er at allmennheten sikres adgang til lekeplasser og grøntstruktur. Intensjonene i kommuneplanen ivaretas dermed gjennom planforslaget. Det planlegges, fra turistforeningen og bystikomitéens side, etablering av et stinett øst for området, rundt kote Nye, planlagte stier knytter seg til de eksisterende og planlagte stiene, slik at det blir enkelt å bevege seg på langs av området i øst og vest, på tvers av området i syd, samt internt i området via små stikkveier. Etablering av snarveier/stikkveier sikres gjennom reguleringsbestemmelsene. Det planlegges etablering av en snarvei gjennom felt BBB_1 ned til turdraget, slik at man kan komme videre til nærlekeplassen og bussholdeplassen ved Frogs vei. Videre planlegges det etablering av intern gangsmett på tvers av område BBB_2. Gjennom bestemmelsene sikres det at bratte gangsmetter etableres med trapper med rekkverk. Uteoppholdsareal: 29

31 I kommuneplanens arealdel er det satt krav til 150 m2 MUA per boenhet over 60 m2. For boenheter under 60 m2 er det satt krav om 50 m2 MUA per enhet. Småbarnslekeplass(ene) og naturområdene kan medregnes i beregning av MUA. Ved etablering av ny bebyggelse gjelder kravene til MUA satt i kommuneplanen. Da boligene grenser til store, attraktive friområder, med gode turstier vil dette gi beboerne svært gode muligheter til å bevege seg ute i naturen. Disse arealene vil være vel så attraktive som små opparbeidede, arealer innenfor byggeformålene, og vil bidra til å gi boligene ekstra kvaliteter. Universell utforming: Det vil ikke være mulig å oppnå universell utforming av alle fellesarealer pga. svært bratt terreng. Deler av fellesarealene vil kunne terrasseres og planeres, slik at de blir tilgjengelige for alle. Gjerder og støttemurer: Gjerder, hekker, steiner ol tillates etablert i inntil 1.1 meter høyde. Det vil være naturlig å terrassere noe av terrenget, slik at man får en god atkomstsituasjon inn i garasjen samt mulighet for å etablere gode uteplasser, se prinsippsnitt under. Det er i bestemmelsene satt krav til at støttemurer over 2.0 meter må trappes og omtales spesifikt ved byggesøknad. ER I 4 ETASJER FOR BEST Å RENGET. DETTE GIR NOE ØKTE HØYDER OG KRAV TIL MAKS STØTTEMURER FOR Å DANNE GODE ADKOMSTER/ INNKJØRING I GARASJE STØTTEMURER FOR Å DANNE GODE UTEROM TERRENG- BEARBEIDING Parkering, konsentrert boligbebyggelse: Det skal avsettes min.1.5 plasser per boenhet, i tråd med kommuneplanen. Parkering blokkbebyggelse: Det skal avsettes min.1.5 plasser per boenhet for leiligheter over 60 m2 BRA, og 1.0 plasser for leiligheter under 60 m2 BRA. For små leiligheter skal det i tillegg avsettes felles gjesteparkeringsplasser. Det settes også krav til avsatte sykkelparkeringsplasser for alle boenheter. Dette er i tråd med kommuneplanen Hensynssone Bevaring kulturmiljø Det settes krav i bestemmelsene for bevaring av kulturmiljø, både i anleggsfasen og senere ved krav til skjøtsel/vedlikehold. Tiltakene sikres gjennom hensynssone på plankartet, samt gjennom bestemmelsene. Hensynssonene skal inneholde et representativt utvalg av kulturminnene i løkkelandskapet. Det er fokusert på at hensynssonene skal inneholde kulturminnearter som er lesbare for «folk flest», dette gjør det mulig å opprette eierskap til kulturminnene innenfor nybyggområdet. Det vil da være lettere å gjennomføre skjøtselstiltak i henhold til skjøtselsplanen. 30

32 Den senere tid har det blitt mer og mer vanlig å legge hensynssonene i randsonene til bebyggelsen for å sikre at hensynssonene ikke blir omgjort til hager. Landskapet på Kampestad er terrassert, fordelingen av kulturminnene virker å være mer sentrerte på den midtre «flaten», her er også flest arter av kulturminner representert. Det er derfor vurdert at det vil være gunstig å ha hensynssoner både i byggeområdets randssoner og inne i selve byggeområdet Estetiske forhold og fjernvirkning. Tomten er i dag ubebygd, og landskapet preges av den skogkledde åsen. Arbeidene innenfor tilgrensende plan 369R Kampestad boligområde, er igangsatt. Kampestad består forøvrig av mye boligbebyggelse, Kongsberg Næringsforening, Interkommunalt arkiv, og er generelt et området i vekst og utvikling. Ortofoto av området kilde finn.no Vegetasjonen er det elementet som bidrar mest til områdets visuelle karakter. Skogen er en visuell kvalitet sett som helhet. Slik planområdet er prosjektert, vil området rundt det fuktige draget med bekk og tursti i syd beholdes. Vegetasjon vil bidra til å dempe virkningen av husene både for de som er naboer til det nye området, og de som ser Kampestadlia mer på avstand. Fjern- og nærvirkning av tiltaket vil også dempes dersom man innenfor de enkelte tomtene beholder deler av vegetasjonen. Det blir i denne sammenheng også viktig å nevne at det grønne draget som ligger mellom tomten og eksisterende bebyggelsen i vest må opprettholdes. Dette bidrar sterkt til å dempe både nær- og fjernvirkning av tiltaket. Dette arealet sikres gjennom plankartet. Tiltaket vil medføre enklere ferdsel i området i tillegg til økt utsikt. Solforholdene for naboene vil ikke forstyrres som følge av planlagte tiltak. Det er store arealer som har utbyggingspotensiale innenfor planområdet, og det blir viktig å tilpasse bebyggelsen best mulig til kulturminnene som finnes på tomten: løkkene, fegatene og steingjerdene. Tiltaket vil redusere antallet kulturminner og dermed endre opplevelsen av landskapet noe. 31

33 Det er avgjørende å bevare turdraget langs bekken, slik planen legger opp til. Dette er hovedstien som leder videre opp til ubebygde turområder. Det er et mål med planen å bevare naturkvalitetene som preger området. Ny bebyggelse vil ikke bryte åsprofiler, landskapssilhuetter eller horisontlinjer. Fjernvirkningen av planforslaget vil ikke bli spesielt stor, mens nærvirkningen derimot vil endres. Bebyggelsen skal tilstrebes en best mulig tilpasning til det bratte terrenget, slik at det blir begrenset med inngrep, støttemurer, store fyllinger, fjell-skjæringer og lignende. Det legges til rette for en kombinasjon av lavblokker, terrassert bebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. Det settes følgende krav i bestemmelsene vedrørende utforming: Bebyggelse og anlegg skal utformes slik at de får en god estetisk utforming av høy kvalitet tilpasset omgivelsene og basert på bruk av varige materialer. Det skal tilstrebes en variasjon i uttrykket for å unngå arkitektonisk monotoni. Garasje, uthus ol. mindre bygninger skal oppføres i samme materialer og med samme formspråk som hovedhuset. Utforming og plassering av bygninger og anlegg skal tilpasses eksisterende terreng slik at unødvendig terrenginngrep unngås. Ved bruk av arkitektoniske virkemidler skal bygningsvolumene/fasadene gis et uttrykk og en skala som gir visuell variasjon og som samtidig kan harmonere med øvrig bebyggelse i planområdet. Store ensartede tak- og fasadeflater skal unngås. Bygningene skal ved bruk av dempede jordfarger ha en fargesetting som ikke eksponerer bygningene i forhold til omgivelsene. Boligene som planlegges vil bygges ut i flere faser. Da det foreløpig er noe usikkerhet knyttet til videreføring av veien Vo09 i tilliggende plan, vil et eventuelt utbyggingsområde mot øst, komme som en egen plan og et senere byggetrinn. Boligene vil bli liggende i en vestvendt skråning. Bebyggelsen planlegges etablert med fire rekker langs, på sikt, de to adkomstveiene. Boligene vil, på grunn av topografien, ligge med god høydeforskjell mellom rekkene, slik at alle boligene vil få god utsikt over boligrekkene i front. Videre vil de øvre rekkene ligge på en slik høyde, at silhuetten med det grønne i bakkant ivaretas. Det vil fortsatt, etter utbygging, være mye grønt, slik at fjernvirkningen ikke vil endres i vesentlig grad. 32

34 Ett forslag til hvordan ny bebyggelse kan bli seende ut, sett fra Frogs vei. Høyden på ny bebyggelse vil stå i stil med omkringliggende boliger i Tollumløkka. Forslag til ny bebyggelse i åsen bak Tollumløkka. Den grønne silhuetten og grøntdragene bevares. 33

35 Forslag til ny bebyggelse, sett fra turdraget i syd. God avstand mellom rekkene, gir lys og luft til boligene i tillegg til god sikt. Forslag til ny bebyggelse. Nærhet til store grøntområder, gode vestvendte utearealer med panoramautsikt. Eksempel på ny bebyggelse som tilpasses det bratte terrenget. Planen åpner for ulik type bebyggelse/typologi. 34

36 4.6. Demografiske forhold - antatt befolkningstilvekst og sammensetning etter en utbygging. Behov for barnehage, skole, sykehjem mv. Planområdet ligger sentralt i Kongsberg nordøst for sentrum, i tilknytning til et etablert boligområde i vekst. Tiltaket åpner for en variert bygningstypologi som vil gi tilbud til ulike type beboere. Utbyggingen er ikke av en slik karakter at det utløses krav til barnehage, skole el. Raumyr er et av kommunens utbyggings-områder, og både skole og barnehage er allerede ivaretatt gjennom andre, overordnete planer i nærområdet. Vestsiden ungdomsskole ligger om lag 2.5 km unna området. Skolen er sprengt per i dag, men det foreligger planer for utvidelse av skolen. 35

37 Figur som viser en radius på ca. 2.0 km fra Kongsberg sentrum. Planområdet ligger godt innenfor en radius på 2.0 km fra Kongsberg sentrum Vegetasjon - behandling av eksisterende og ny. Når det gjelder arealer avsatt til grønnstruktur, er det blant annet satt følgende føringer i bestemmelsene: Det er ikke tillatt med andre faste installasjoner eller anlegg i områdene avsatt til grønnstruktur. Det er heller ikke tillatt å bruke områdene til lagring, parkering eller andre formål som ikke er forenelig med formålet grønnstruktur. Områdene som er regulert til ulike typer grønnstruktur skal kunne brukes til rekreasjon og være åpne for allmennheten. Det kan legges til rette for stier, turveger og skiløyper. Vegetasjonen i området skal bevares på en måte som styrker områdets rekreasjonskvalitet. Etablering av gressflater tillates ikke. Tiltak skal planlegges og utføres med hensyn til å bevare skogsbildet over tid med trær med stor variasjon i høyde, alder og treslag. Naturmangfoldet Det er lagt stor vekt på å ivareta det landskapsmessige og biologiske mangfoldet som finnes. Planområdet vil fremstå med mye grønt. Arealene i sør, hvor det eksisterer mye brukte stier, reguleres til turdrag. 8: kunnskapsgrunnlaget/bærekraftig bruk. Planområdet ligger nært innenfor et etablert boligområde hvor det allerede foreligger planer om utbygging og fortetting. Det er ikke registrert funn av viktige arter, naturtyper eller kulturlandskap, slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med sårbare arter. 9: Føre-var-prinsippet. Det er ingen forhold som tyder på at fjerning av noe vegetasjon på tomten vil føre til skade på naturmangfoldet. 10: Økosystemtilnærmingen. Det er ingen forhold som tyder på at fjerning av vegetasjon på tomten vil påvirke eller belaste økosystemet i negativ grad. 36

38 11: Kostnadene ved miljøforringelse Det har ikke forekommet noen skade på naturmangfoldet. 12: Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder Området er i kommuneplanen regulert til boligbebyggelse fremtidig og grønnstruktur. Planforslaget vil være i tråd med kommuneplanen. Arealer avsatt til grønnstruktur i kommuneplanen, ivaretas gjennom planforslaget. Tiltaket er avveid i henhold til overnevnte paragrafer, og området kan med dette klareres da store deler av det grønne preget bevares. Det skal spesielt tas hensyn til overordnet grønnstruktur, da med fokus på hovedstier og tråkk til /fra marka. Det er viktig å legge til rette for gode utendørsopplevelser i nærområdet. Ved etablering av grønnkorridorer er det viktig at disse i seg selv kan være et mål for turen, da mange aldri kommer lengre på tur enn til friområdene nærmest byen og boligbebyggelsen. Planen ivaretar dette ved å regulere inn et stort sentralt naturområde, samt sikre turdraget i syd og grønnstrukturen i vest Klima - planens innvirkning på klimatiske forhold. Ved å fjerne en del vegetasjon kan området bli noe mer vindutsatt Terreng. Det er bratt i området, og mye av terrenget vil bli bevart også etter utbygging. Det planlegges blant annet tilrettelegging av to adkomstveier slik at man unngår store terrenginngrep. Intensjonen er å videreføre veien Kampestadlia, og på sikt også veien Vo09 i tilgrensende plan. Detaljering rundt veien Vo09 vil ligge et stykke frem i tid, og vil eventuelt bli inkludert i en ny plansak. Fra begge disse veiene vil det bli avkjøringer til hver side. Mellom adkomstveien planlegges to boligrekker, som vil ta opp noe av høydeforskjellen. Det er et mål med planen å bevare naturkvalitetene som preger området, slik at dette kan bidra til å gi ekstra karakter til området også etter utbygging. Det er valgt en typologi som i stor grad tilpasser seg terrenget Støy støyberegning og tiltak som må iverksettes for å bringe støynivået i og utenfor bygninger i overensstemmelse med tillatte grenseverdier. T-1442/2012 Støy i arealplanleggingen. Det er igangsatt arbeider med støyutredninger felles for alle de pågående planarbeidene på Kampestad. Det vil mest sannsynlig bli behov for å skjerme eksisterende boligbebyggelse langs nordre del av Baneveien, på østsiden av vegen og langs Frogs vei. Det vil bli en økt støybelastningen som følge av økt trafikk i området. Foreløpig utredning viser at eksisterende boliger som blir liggende i gul støysone, allerede ligger innenfor gul støysone per i dag. 37

39 Foreløpig illustrasjon som viser fremskrevet støysituasjon, Multiconsult. Hvor omfattende tiltakene vil bli, er foreløpig vanskelig å si noe om, men eventuell opparbeidelse av støyskjermer i tråd med støyrapporten, sikres gjennom bestemmelsene Vassdrag. Det renner en bekk/et våtdrag gjennom juvet syd i området. Juvet med våtdraget reguleres til turdrag. Bekken vil forbli uberørt som følge av planlagte tiltak, og det vil være viktig å sikre området under anleggsfasen, slik at arealene blir uberørte av tiltaket. Dette sikres gjennom bestemmelsene. Asplan Viak AS har vurdert at dette bekkeløpet ikke utgjør noen flom- eller erosjonsfare for det planlagte boligfeltet ettersom det ligger tilstrekkelig langt unna, se vedlagte notat vedr. overvannshåndtering Luft og annen forurensning. Evt. tiltak. Det aktuelle området som nå reguleres ligger midt i flotte naturomgivelser med, selv etter planlagt utbygging, relativ beskjeden trafikk og mye vegetasjon Trafikk: samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging Trafikkgenerering: Det pågår arbeider med utarbeidelse av en felles trafikkrapport for alle de pågående planene på Kampestad. Foreløpig viser trafikkberegningene at det nok vil bli behov for utbedringer av fylkesveg 88 fra Baneveien til krysset ved Drammensveien. Vegen skal utbedres med samme standard som søndre del av Baneveien. Det stilles rekkefølgekrav i bestemmelsene som sikrer gjennomføringen av tiltaket. Det har tidligere i prosessen blitt utarbeidet en trafikkrapport av Asplan Viak AS, Denne rapporten beskriver følgende: Som grunnlag for å beregne turproduksjon fra planområdene og den foreslåtte utbyggingen har vi benyttet erfaringsdata fra Vegdirektoratets håndbok 146 Trafikkberegninger, jfr. tabellen under. Denne tabellen angir samlet turproduksjon fra forskjellige typer virksomheter. Dette er generelle data som ikke nødvendigvis kan overføres direkte til de konkrete tiltakene som planlegges, men det er godt grunnlag som må skjønnsmessig tilpasses de konkrete planene. 38

40 Tabell For bolig kan det også legges følgende til grunn for de videre beregningene. Turgenerering fra boliger vurderes med grunnlag i følgende: Små boliger som har få personer per bolig skaper mindre trafikk enn større boliger Blokkbebyggelse skaper mindre trafikk enn eneboliger God kollektivdekning innebærer lavere turproduksjon Barnefamilier (større familier) skaper mer trafikk enn de familier uten barn I forbindelse med utbygging av Kampestadlia sør er det planer om følgende: Kombinasjon av blokkbebyggelse og konsentrert boligbebyggelse Det er ikke gangavstand, men sykkelavstand til tog og buss for arbeidsreiser. Det er ca.1.0 km til barneskolen. Dvs. at dette ligger på grensen til at det er gangavstand til de fleste fritidsaktiviteter som skjer i tilknytning til skolene. Det er ikke gangavstand for handelssentrum, eller andre fritidsaktiviteter i Kongsberg sentrum, ca. 2.0 km. Foreløpig trafikkberegninger utarbeidet for Kongsberg kommune viser: Dagens situasjon, 0-alternativet o Trafikk da høyskolebygget var i bruk (Kongsberg kommune): Det er gjennomført trafikktellinger i Christies vei, Olavas vei og nordre del av Baneveien. For søndre del Baneveien er trafikkmengden basert på tall fra Statens vegvesen: I Baneveien nord ved Saxilds gate er dagens trafikktall: 2559 ÅDT. Etter at man passerer Christies gate er dette redusert til: 2179 ÅDT. Etter innkjøring til tidligere høyskole og til riksarkivet/interkommunalt arkiv er trafikktallet: 1716 ÅDT. I avkjøringen til Kampestadlia svinger ytterligere biler av, slik at trafikktallet i nordre del av Frogs vei er: 1656 ÅDT. o Trafikk etter full utbygging på Raumyr (Kongsberg kommune): Det er gjennomført trafikktellinger i Christies vei, Olavas vei og nordre del av Baneveien. For søndre del Baneveien er trafikkmengden basert på tall fra Statens vegvesen: I Baneveien nord ved Saxilds gate: 5250 ÅDT. Etter at man passerer Christies gate er dette redusert til: 4900 ÅDT. Etter innkjøring til tidligere høyskole og til riksarkivet/interkommunalt arkiv er trafikktallet: 3137 ÅDT. I avkjøringen til Kampestadlia svinger ytterligere biler av, slik at trafikktallet i nordre del av Frogs vei er: 1656 ÅDT. 39

41 Trafikktallene er basert på at avkjøring til Edvardsløkka blir der avkjøringen til høyskolebygget ligger i dag. Aktuelle tiltak på vegnettet vil kunne være: Opprusting av vegstrekningen Baneveien Eikerveien Drammensveien Støyskjerming langs nordre del av Baneveien og Frogs vei Opprusting Baneveien nordre del I trafikkrapport utarbeidet av Asplan Viak AS, 2012, står videre: Arealer innenfor planen Kampestad boligområde er i dag under bygging. Adkomst til planområdet etableres fra Baneveien og via Frogs vei til ny adkomstvei i nytt kryss 250m nordvest for innkjøringen til Høgskolen i Buskerud. Atkomsten følger (Vo03/ Vo07) Kampestadlia og Vo09 i reguleringsplanen for Kampestad boligområde jfr. illustrasjon i figuren under: fremtidig videreføring Figur: Reguleringsplan for Kampestad boligområde. I reguleringsplan for Kampestad boligområde er Vo03, som hovedadkomstveg til området, forutsatt en trafikkbelastning på ca. 700 kj.t/døgn, mens Kampestadlia får noe mindre trafikk. Vurdert ut fra områdenes størrelser som tilknyttes denne 40

42 vegen, vil dette kunne bli en trafikkbelastning på opp mot kj.t/døgn på den nordre del av denne vegen, mens området inn mot Kampestad sør er langt mindre. Adkomst til Kampestadlia sør skjer via Kampestad boligområde. - Vo03(Kampestadlia) tilsvarer Sa 1 i Statens vegvesens håndbok Kampestadlia er regulert med samlevegstandard med fortau tilsvarende Vo03. - De andre interne vegene i Kampestad boligområde er dimensjonert som interne adkomstveger tilsvarende vegklasse A1 med 4.0m kjørebane samt skulder på 2x0.5m. Kampestadlia sør ligger i en avstand på ca. 2.0 km fra E134, Kongsberg knutepunkt og Kongsberg sentrum. Dette er i en normal sykkelavstand, men er noe lengre enn det som vil være normal og attraktiv gangavstand. For innkjøp og de fleste fritidsaktiviteter vil det være behov for annen transport. Det er svært dårlig kollektivtilbud. Med utbygging av Kampestad boligområde, vil det komme flere boliger, noe som kan bidra til at flere ønsker å reise kollektivt. Dette kan gi grunnlag for å utbedre tilbudet i forhold til i dag. Dette er imidlertid ikke konkretisert. Utbygging av Kampestadlia sør innebærer imidlertid en begrenset utbygging som alene ikke vil kunne påvirke behov for utbedring av kollektivtilbudet. Planområdet tilknyttes eksisterende vegsystem, og det er ikke nødvendig med nye, store offentlige adkomstveger gjennom ubebygde arealer. Dette planområdet vil være avhengig av trasèene som legges i tilgrensende plan. Tiltaket er forutsatt at Kampestad boligområde er bygd ut, og etablering av infrastrukturtiltak sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Vi kan ikke se at en eventuell utbygging av Kampestadlia sør kommer i spesiell konflikt i forhold til retningslinjene for Samordnet bolig, areal- og transportplanleggingen. Nå er ikke Kampestadlia sør så stor utbygging at dette alene vil kunne påvirke forhold rundt dette temaet i særlig grad Parkering/disponering av uteareal - mengde i forhold til vedtekter og plassering. Det settes, i tråd med kommuneplanens bestemmelser for sone C, krav om min. 1.5 plass per boenhet over 60 m2 og 1.0 plass per boenhet under 60 m2. For sykkelparkering settes krav om min. 2 sykkelparkeringsplasser per boenhet Fotgjengere, syklister og veiforbindelser - tilrettelegging for denne trafikken i og utenfor planområdet. ( Gang/ sykkelveier til skoler, forretninger, friområder etc.) Myke trafikanter: Barn- og unges interesser: For fotgjengere, syklister og skolebarn vil det etableres et tilbud med atskilt fortau langs hovedadkomstvegene innenfor planen Kampestad boligområde og Kampestadlia Sør. I tillegg etableres turvei i vest. Universell utforming/tilgjengelighet: Fortauene skal, så langt det lar seg gjøre, tilrettelegges for universell utforming. På grunn av svært bratt terreng, vil det ikke være mulig at alle stiene og turvegene, er universelt utformet. Trafikksikkerheten vil være avhengig av mange forhold, som bla trafikkmengde, hastighetsnivå, siktforhold, trafikksammensetning osv. Som et resultat av den foreslåtte utbyggingen vil trafikkveksten være relativt beskjedent. Trafikksikkerheten vurderes ikke å bli vesentlig endret som følge av tiltaket. Friområder: Øst for Numedalslågen ligger et stort skogsområde med mange gode fiskevann. Det er et par merkede turstier innenfor planområdet. Det ble avholdt et møte med bystikomitéen og turistforeningen, , vedrørende viktige stier, turveier og løyper innenfor og i nærheten av planområdet. Kommuneplanens grøntareal og turstier opp mot Fauleplassen og skolevei fra Kampestad mot Raumyr skole, er viktige forhold som må hensyntas. Utbygging i Kampestad sletter mange eksisterende stier. Det legges derfor vekt på å få til en ny nord/syd sti som går i overkant av utbyggingsområdene. Denne stien må legges ca. 250 moh. for å unngå konflikt med utbyggingen, i tråd med byhistorielaget sine anbefalinger. 41

43 Gode stier i nærområdet vil bidra til å gi beboerne et godt tilbud. Attraktive friluftsområder med god tilgjengelighet og stinett uten trafikkstøy, vil være et godt grep for å bidra til og sikre god folkehelse. Illustrasjon som viser sti-nettet, slik det planlegges etter utbyggingen. I sentrumsplanens friluftskorridorer, for Kongsberg kommune, , presenteres visjonen om et sammenhengende sti- og løypenett i randsonen mellom boligbebyggelsen og marka rundt hele byen, med åpne og romslige friluftskorridorer inn mot sentrum. I sentrumsplanens friluftskorridorer tiltak og utfordringer står det at det ønskes å: opparbeide forbindelse fra Raumyr skole til eksisterende skiløypenett nordover i retning Bevergrenda og østover i retning Kjennerudvannet/Madsebakken. Stor terrenghøydeforskjell vil i noen grad kunne vanskeliggjøre tilknytningen til det etablerte løypenettet både i nord og i øst. I turdraget mot vest er det nylig etablert en turveg/skiløype. Denne skitraséen ønskes fra kommunens side videreført, og det er derfor sett på 3 ulike alternativer for en videreføring av denne traséen. Det ble i den forbindelse foretatt en befaring med Kongsberg kommune Med bakgrunn i denne befaringen ble det valgt en trasé for videreføring, som er sikret på plankartet, regulert som turveg, o_gt-3. 42

44 Alternativ 1: Dersom turdrag-skiløypen skal føres videre mot Raumyr og ikke stoppe i lause lufta ved nordenden av Tollumløkka, kan et alternativ være å terminere skiløypen i den smale sidegaten som går til Olavas vei 11, se illustrasjon under. Fordeler: Skiløypen kan få en naturlig avslutning i en allerede etablert trasé. Man unngår store terrenginngrep, og ødeleggelse av kulturminner, spesielt steingjerder/fegater som ligger i bekkedraget. I tillegg unngår man ødeleggelser av flotte naturomgivelser. Ulemper: Dersom skiløypen ender her, vil man ikke få muligheter for etablering av en fullstendig, sammenhengende skiløype, slik intensjonen til kommunen er. 43

45 Alternativ 2: For at skiløypa ut til Olavas vei skal kunne knyttes til løypene østover på oversiden av boligområdene, må skiløypa over bekkedalen og bli en del av turdraget, som vist på figuren under. Fordeler: Ingen omveier, korteste avstand, berører forholdsvis lite areal. Ulemper: Når det gjelder den foreslåtte skiløype/turvei, ref.plan 369R, er det problemer med termineringen. Den må over det bratte bekkedraget ovenfor Olavas vei 11, og treffer slik planen viser, fegata ved hjørnet av hus Olavas vei 49. Her er det bratt, og fegata vil trolig bli rasert hvis den omgjøres til turdrag-skiløype. Sprenging og tunge anleggsmaskiner i dette bekkedraget ville være fullstendig ødeleggende. I tillegg må det mulig etableres en liten bro over bekkedraget/juvet, noe som også vil innebære et stort inngrep. En stigning som det vil bli her, vil også kunne være uoverkommelig for enkelte, slik at traséen ikke vil bli tilgjengelig for alle. I tillegg vil mange av kulturminnene langs turdraget gå tapt. 44

46 Alternativ 3: Ett siste alternativ, vil være å endre den regulerte traseen langs Tollumløkka, slik at dette tilpasses kulturminnene som ligger her. Traseen ble etablert sommeren 2016, og er tilpasset kulturminnene innenfor turdraget. Videre er traseen lagt med noe stigning gjennom grøntdraget i vest. Denne traséen vil fortsette opp over bekkedraget, og inn i nytt, planlagt boligområde, se illustrasjon under. Fordeler: Dette vil kunne gi en bedre stigning enn alternativ 2, selv om det vil kunne være noe bratt også her. Ved etablering av denne traséen, vil man kunne opprettholde ønsket om en sammenhengende trasé rundt hele sentrum. Denne traséen vil kunne videreføres i planlagte boligområder, og videre øst for eksisterende bebyggelse. Ulemper: En slik trasé vil kunne komme i konflikt med etablering av ny boligbebyggelse. Det vil mulig måtte etableres en bro over bekkedraget, noe som vil være et relativt stort inngrep dersom dette skal vedlikeholdes av preppemaskiner. Deler av kulturminnene i turdraget vil også kunne gå tapt, dersom det skal tilrettelegges for skitrasé med full bredde hele veien. Med bakgrunn i befaringen med kommunen, og sett i forhold til vurderingene over, er alternativ 3 vurdert å være det beste alternativet. I dette forslaget vil flest kulturminner kunne bevares, samtidig som stigningen ikke blir for uoverkommelig. Med dette forslaget, vil man også kunne videreføre traséen gjennom nye, planlagte boligområder, og videre sydover. Det er derfor valgt å legge inn alternativ 3 i planskissen. Traséen reguleres til turveg med egne bestemmelser. Da tiltaket vil kunne komme i konflikt med steingjerder innenfor hensynssonen Bevaring kulturminner i kommuneplanen, vil endelig trasé måtte avklares med kommunen. 45

47 4.16. Kollektivtrafikk - tilrettelegging. Eksisterende boligområder langs Frogs vei og veier tilknyttet Frogs vei, samt områdene rundt forhenværende Høyskolen i Buskerud og Statsarkivet, ble tidligere betjent av buss til/fra Kongsberg knutepunkt. Holdeplasser ved den tidligere høyskolen /Statsarkivet og ved Vibehaugen holdeplass kan være aktuelle til å betjene planområdet. Innenfor planen Kampestad boligområde skal det etableres en ekstra holdeplass. Planområder ligger i gangavstand fra Frogsvei. Togstasjonen ligger ca. 2.0 km unna planområdet. Her er det togforbindelser både mot Oslo, nord og mot sør, og med et godt ekspresstilbud både mot Drammen og mot sør og vest. Det er togavganger hver time. I forhold til reisende fra Kongsberg sentrum mot de sentrale delene av Østlandet er kollektivtilbudet rimelig godt. I dag går det ingen busser til/fra planområdet. Dette vil mulig endres på sikt som følge av økt utbygging og flere brukere Dimensjonering, plassering og bruk av felles utvendig oppholdsareal - Ihht. kommuneplanens arealdel. Lekeplass: Det er i planforslaget satt følgende krav til felles lekearealer, i tråd med kommuneplanen: I sone C kan de ulike lekeplasstypene kombineres. Avstandskrav kan fravikes forutsatt at det er gode alternative løsninger. I prosjekter med inntil 4 boenheter for frittliggende småhusbebyggelse, regnes krav til småbarnslekeplass oppfylt på egen grunn. Ballplass bør utstyres med to godkjente ballmål på 3x2 meter og minimum ett basketstativ. Plassen bør kunne islegges. Nærlekeplasser bør utstyres med huske for to, hinder- og balanseløype med klatrestativ, dumphuske for to, lekehus med sklie og andre apparater beregnet for målgruppen. Primærmålgruppen er aldersgruppen 6-10 år. Det settes i planforslaget krav om etablering av nærlekeplass utenfor planavgrensningen, mellom Frogs vei og Tollumløkka i vest. I tillegg skal det avsettes et areal på min. 50 m2 til småbarnslekeplass(er), innenfor planområdet. Småbarnslekeplassen(e) kan medregnes i beregning av MUA. Strøkslekeplass for de pågående arbeidene på Kampestad, vil etableres innenfor Næringsområde (tidligere høyskolen). Denne vil være på minimum 5000 m2, og felles for nærområdet. Planlagt, ny strøkslekeplass vil ligge ca meter fra planområdet. 46

48 Illustrasjon som viser eksisterende og nye lekeplasser i nærområdet Beredskapsmessige hensyn Det skal etableres snuhammer i enden av adkomstveien. Snuhammeren skal dimensjoneres for lastebil i tråd med vegvesenets vegnormal. Det vil ellers være relativt små avstander innenfor planområdet, med mulighet for plassering av en sentral hydrant. Avstanden kan ikke overstige 50 meter radius fra hydranten. Brannprosjektering ivaretas gjennom vider planarbeid og byggesak Kommunalteknisk infrastruktur/ klima- og energiplan Energi: Planområdet ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. En utbygging av området, vil kunne få følger for etablert og planlagt energiforsyning til Kampestad-området. Som en følge av krav satt i plan- og bygningsloven, vil det være nødvendig å utrede alternative former for energikilder. Det er satt krav til utarbeidelse av en plan for energiforsyning i bestemmelsene. Vannforsyning: Vann- og avløpsledninger er i størst mulig grad samlokalisert med veitraséen og på nedsiden av bebyggelsen i vest, for å redusere naturinngrepene og behovet for grøftesprenging. Under vises eksempler på VA-plan ved ulik typologi og utbyggingsmønster. Felles for begge alternativene er tilknytningspunktet i vest ved Frogs vei. Det tas utgangspunkt i at dagens avrenningssituasjon opprettholdes. 47

49 KONGSBERG KOMMUNE VA-plan som viser tilknytning til vann, spillvann og overvann. Alternativet viser utbygging av området med blokkbebyggelse. Veien og hensynssonene er noe justert i forhold til dette VA-kartet, men prinsippene blir de samme. VA-plan som viser tilknytning til vann, spillvann og overvann. Alternativet viser utbygging av området med konsentrert bebyggelse. Veien og hensynssonene er noe justert i forhold til dette VA-kartet, men prinsippene blir de samme. 48