Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: rune.haseth@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Møtet startar med: Orientering om barnevernet. Før orienteringa blir det lagt fram forslag om å lukke møtet etter kommunelova 31.2 jf fvl 13.1 Orienteringa vil ta ca 45 min. Administrasjonen ønskjer å drøfte arbeidssituasjonen med formannskapet om evt kva saker som kan nedprioriterast i haust. Dette grunna administrasjonssjefen si sjukemelding. Ordføraren vil drøfte framdrift av sak 59/2012 Inndekking av tidlegare års underskot Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 73/2012 PS 74/2012 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 75/2012 Rekneskapsrapport pr. 1. halvår 2012 PS 76/2012 Organisering av budsjettprosess - budsjett 2013 PS 77/2012 Ørskogfjell skisenter AS - fornying av tidlegare gitte garantiar på låneopptak PS 78/2012 Forsamlingshuset Bygdaheim - utvida skjenkeareal 2012 PS 79/2012 Kraftfondet - evt. reduksjon av aksjeandel Side 2

3 PS 73/2012 Godkjenning av innkalling PS 74/2012 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 2012/1339 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Rekneskapsrapport pr. 1. halvår 2012 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Rekneskapsrapport pr. 1. halvår 2012 vert teken til orientering. Side 4

5 1. Innleiing Budsjettvedtak Driftsbudsjett for 2012 vart godkjent av kommunestyret i sak KST 123/11, investeringsbudsjett sak KST 124/11 og økonomiplan i sak KST 125/11. Fylkesmannen si godkjenning Grunna underskott i 2008, som enno ikkje er inndekka, er kommunen innmeldt på den såkalla Robek lista. Det betyr at kommunen er underlagt statleg kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. Låneopptak må godkjennast og budsjett vert underlagt strengare kontroll enn elles. Økonomiplan og budsjett er sendt Fylkesmannen. I brev datert har vi fått tilbakemelding frå Fylkesmannen. Budsjett for 2012 er godkjent, det same er eit låneopptak på kr 16,7 mill. kr til å dekke årets investeringar. Fylkesmannen si vurdering er at kommunen budsjetterer med høgre inntekter frå skatt og rammetilskott enn det ein kan forvente å få i Fylkesmannen ber også om at det blir utarbeidd ny inndekkingsplan for* underskott frå Inndekking av tidlegare års underskott I møte , KST 59/12, behandla kommunestyre m.a. korleis ein skal dekke inn tidlegare års underskott. Det vart gjort følgjande vedtak vedk. dette: 3. Som et ledd i satsingen på Vestnes Energi utvides aksjekapital i Vestnes Energi AS med 32 millioner kroner. Beløpet finansieres fra ubundne investeringsfond. 4. Som finansiering av aksjekapitalutvidelsen i Vestnes Energi AS, hentes det et utbytte stort kr. 32 mill fra den frie egenkapital i Vestnes Energi AS. Dette utbytte benyttes samtidig til føring mot udekket underskudd fra tidligere år i Vestnes Kommune. Regnskapsteknisk gjøres dette som beskrevet i notat fra revisor i Vestnes Kommune og Vestnes Energi AS. Transaksjoner i hht. pkt. 3 og 4 gjøres snarest. Vedtaket er oversendt Fylkesmannen til godkjenning. Vi har enno ikkje fått tilbakemelding på dette. Kort samanfatta gjeld vedtaket at vi bruker 32,0 mill. kr av kraftfondet til å auke aksjekapitalen i VEAS. VEAS tilbakefører tilsvarande sum frå fri eigenkapital (tidlegare års overskott som ikkje er utbetalt som utbytte) til kommunen. Denne summen vert brukt til å dekke tidlegare års underskott, ca. 25,0 mill. kr. Resterande 7,0 mill. kr kan vi bruke å dekke opp for at det ikkje vert ordinært utbytte frå VEAS i 2012, budsjettert 5,7 mill. kr. Side 5

6 2. Oppsummering pr. 1. halvår Driftsinntektene samla vert om lag som budsjettert. Skatt/rammeoverføring vert truleg noko mindre enn budsjettert, men vert dekka opp ved auke i andre inntekter. Det vert ikkje utbetalt ordinært utbytte frå VEAS i Dette kan bli dekka opp ved utbetaling av fri eigenkapital frå VEAS dersom vi får godkjent kommunestyret sitt vedtak i sak KST 59/12, pkt 3 og 4. Avkastning frå kraftfondet vil være avgjerande for sluttresultatet i 2012, pr. i dag er avkastninga positiv og ligg litt over det budsjetterte. Driftsutgiftene ser ut til å bli noko høgre enn budsjettert, nemner m.a. at lønsoppgjeret vart opp mot 3,0 mill. kr høgre enn budsjettert. Noko av detta kan vi dekke inn ved at renter og avdrag vert noko mindre enn budsjettert. Framlegg om budsjettendringar vil vi kome attende til i rekneskapsrapport pr. 3. kvartal. Under føresetnad av at vi får godkjent kommunestyret sitt vedtak om inndekking av tidlegare års underskott, vurderer administrasjonssjefen at det kan være mogeleg å få balanse i drifta i år. Men utviklinga i 2. kvartal gjer oss noko usikker. Dersom inndekkinga ikkje vert godkjent vil det bli underskott, m.a. grunna at vi då ikkje får overført midlar frå VEAS, og vi må dekke inn delar av tidlegare års underskott. Side 6

7 3. Inntekter Driftsinntekter Budsjett Prognose Avvik Skatt og rammeoverføring Vertskommunetilskott Momskompensasjon Resssurskr. Brukarar Eigedomsskatt Komp. eldreutb/skule Driftsinntekter Skatt/rammeoverføring, det er budsjettert med 4,1 mill. kr meir enn det som var oppgitt i statsbudsjettet. Dette var også eit av dei punkta Fylkesmannen peika på. Skatteinngangen var svak i januar og februar, men bedra seg noko resten av året. Totalt Inngang pr. 1. for heile året halvår Rekneskap Budsjett Budsjettert auke Skatt og inntektsutjamning må auke med 8,0 mill. kr frå det vi fekk inn i 2011 for å holde budsjettet. Pr. 1. halvår er auken knapt 2,3 mill. kr. Normalt tek skatteinngangen seg litt opp om hausten (etter lønsoppgjer), men likevel trur vi det vert vanskeleg å få inn heile budsjettert sum. Antyda ei mindreinntekt på 2,0 mill. kr. Refusjon ressurskrevjande brukarar, m.a. grunna auka bemanning på nokre av dei ressurskrevjande brukarane vert inntektene høgre enn budsjettert. Bu- og habilitetstenestne får også auka kostnader grunna ressurskrevjande brukarar, og må truleg få auka budsjettramme grunna det. Antyder ei meirinntekt på 3,0 mill. kr. Eigedomsskatt, taksering er ferdig og krava for 1. termin er utsendt. Det er komme ein del (ikkje meir enn forventa) klage på utskreven skatt. Klagebehandling skal skje utoverhausten. Inntektene vert om lag som budsjettert, utgiftene til arbeidet med eigedomsskatt ser ut til å bli noko mindre enn budsjettert i Side 7

8 Finansinntekter Budsjett Prognose Avvik Kalkulatoriske renter Avkastning kraftfondet Utbytte VEAS Utbetaling av fri kapital VEAS Renteinntekter Avkastning kraftfondet, Det er budsjettert med 6,3 mill. kr i avkastning, tilsvarande 4,3 %. Det var svært positiv utvikling på børsen i 1. kvartal. 2. kvartal var nesten tilsvarande negativ, mens det har vore ei positiv utvikling att i juli og august. Utviklinga på Oslo Børs har vore som følgjer siste året Pr. 17. august er kursen på Oslo børs 438,5. Det er likevel langt igjen til nivået i 2008 då børsen var om lag 515 før den rasa ned til nesten 200 i løpet av nokre få månader. Det viser kor usikkert det er å budsjettereinntekter frå aksjeplassering. Avkastning pr. månad Avkastning Mill. kr Januar februar Mars April Mai Juni Juli Avkastninga varierer mykje frå månad til månad. Kva månad som har vore god eller dårleg har vore ulik i 2011 og 2012, det er vanskeleg å finne noko trend. Side 8

9 Sum avkastning pr. juli Sum avkastning 2011 Budsjett 2012 mill. kr 0-2 Januar -4-6 februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Ved utgangen av juli var det ei positiv avkastning på vel 6,5 mill. kr, tilsvarande var det ein negativ avkastning (tap) på 1,4 mill. kr ved same periode i Avkastninga er like høg som budsjettert avkastning for heile Hadde vi solgt oss ut frå aksjeplassering i dag ville vi rimeleg sikkert oppnådd den budsjetterte inntekta i år. Men det er verdien ved årsskifte som er avgjerande, går børsen mykje ned att oppnår vi ikkje budsjettert avkastning. Administrasjonssjefen legg fram eiga sak til formannskapet 27. august der ein ber dei vurdere om ein no skal redusere/evt. gå helt ut av aksjeplassering. Utbytte frå VEAS Det vart ikkje utbetalt ordinært utbytte frå VEAS i 2012, var budsjettert 5,7 mill. kr. Årsak til dette var m.a. at grunna ekstrakostnader etter stormen Dagmar vil VEAS få eit svakt resultat både i 2011 og Formannskapet vart allereie i møte orientert om dette av administrerande direktør i VEAS. Viser elles til innleiinga i denne saka der vi omtalar KST sak 59/12 som gjeld inndekking av tidlegare års underskott. Dersom vi får godkjent det opplegget vil 32,0 mill. kr av kraftfondet bli brukt til å auke aksjekapitalen i VEAS, og vi får tilsvarande sum tilbake frå VEAS (tidlegare års overskott som ikkje er utbetalt). Av dette skal ca. 25,0 mill. kr brukast til å dekke inn tidlegare års underskott og resten 7,0 mill. kr kan vi ta inn som inntekt i drifta. Side 9

10 4. Utgifter Driftsutgifter Forbruk i % Formål Sentraladministrasjon 32,0 30,4 Fellesutgifter/servicektr./pol. styringr 59,2 50,8 Grunnskule m/sfo 48,7 46,8 Barnehage 41,5 47,5 Barne- og ungdomstenestene 54,8 54,6 Pleie- og omsorg/helse 44,1 47,8 Kultur/kulturskule/kyrkjelege føremål 48,3 52,6 Tekniske tenester/eigedomsdrift 136,9 247,1 Ymse 53,7 36,8 Sum 46,6 49,0 Nedanforståande tabell viser forbruk i kroner og % pr. 1. halvår i 2011 og 2012 på eit meir detaljert nivå: Forbruk pr. 1. kvartal Forbruk i % Formål Sentraladministrasjon ,0 30,4 Politisk styring m/næringsoppg ,6 62,1 Servicekontor, bibliotek, frivilligs ,1 34,5 Fellesutgifter ,0 54,0 Arbeid med eigedomsskatt ,2 40,9 Kyrkjelege føremål ,6 49,4 Grunnskule med SFO ,7 46,8 Barnehage ,5 47,5 Vestnes kulturskule ,2 52,6 Kulturtiltak ,3 56,6 Barne og ungd tenester ,8 54,6 Helsevern ,9 56,0 NAV sosial-kommune ,9 28,0 Pleie- og omsorg - Heimetenestene ,2 50,7 - Sjukeheim/trygdeheim ,8 44,6 - Hellandtunet ,7 50,6 - Bu- og habiliteringstenestnene ,4 46,7 - Fellesutgifter PO ,1 14,2 - Samhandlingsreforma ,4 Eigedomsdrift ,7 6,9 Tekniske tenester ,6 86,7 Kjøp tenester Tremek ,0 51,3 Sum driftsutgifter ,6 49,0 Side 10

11 Nokre kommentarar til drifta Grunnskule Grunnskuledrifta hadde eit meirforbruk på 4,3 mill. kr i Budsjettet i 2012 er redusert med 1,7 mill. kr i forhold til forbruket i Rammene til grunnskulane er svært stramme. Eitt av tiltaka som skal gjennomførast i år er flytting av ungdomsskuleelevane frå Tresfjord til Helland frå hausten Dette er forventa å gje ei innsparing på 1,5 mill. kr (heilårsverknad). Forbruket i % av budsjettetet er etter 1. halvår mindre i år enn i tilsvarande periode i Likevel er budsjettet for sektoren stramt og vi vurderer fortsatt at det kan bli meirforbruk også i år, men på langt nær så stort som i Barnehagar Barnehagane hadde eit mindreforbruk på 2,4 mill. kr i Budsjettramma for 2012 er redusert slik at den er mykje strammare i år. Forbruket etter 1. halvår er høgre enn i Det må også nemnast at tildelt ressurs til spesial pedagogisk hjelp har auka mykje i år. Det er ein auke på over kr ,-, eller 27 % i løpet av eit år. Dette er meir enn det som er avsatt i budsjettet og er medverkande årsak til at vi vurderer at det vert eit mindre meirforbruk i barnehagesektoren. Barne- og ungdomstenestene Budsjettramma til sektoren er redusert med 2,1 mill. kr i forhold til forbruket i Reduksjonen er i hovudsak på barnevern. Forbruket etter 1. halvår ligg på same nivå som i Sektoren vil få meirforbruk i år, vi kan antyde rundt 2,0 mill. kr. Det er barnevern som får meirforbruket. Vi har hatt gjennomgang med driftsleiar og leiar for barnevern. Det må nemnast at i løpet av hausten er det rundt 10 barnevernssaker som skal behandlast i rettssystemet. Berre det vil gje kostnadar til juridisk hjelp på opp mot 1,0 mill. kr. Administrasjonssjefen legg opp til at formannskapet i møte 27. august (lukka møte) skal få nærare orientering om barnevernet sine oppgåver og utfordringar. Side 11

12 Pleie- og omsorg Sektoren hadde eit mindreforbruk på 4,3 mill. kr og var med å redda dei andre sektorane som hadde meirforbruk. I år er forbruket etter 1. halvår 47,8% mot 44,1% i I år er innføring av samhandlingsreforma, som gir kommunane nye oppgåver og ansvar, nytt og vi var usikker på korleis det ville slå ut økonomisk. Erfaring så langt er at det vi må refundere til helseforetaket som medfinansiering av spesialisthelsetenester (20% av somatiske pasientar) er om lag (litt mindre) av den storleik som var antyda på førehånd og som vi har fått kompensert for i rammeoverføringa. dei 5 første månadane har vi betalt vel kr ,- til helseforetaket for utskrivingsklare pasientar, det er nok mindre enn det vi hadde frykta på førehånd. Har stort sett klart å ta tilbake utskrivingssklare pasientar. for å klare å ta imot utskrivingsklare pasientar vart avdelinga på aktivitetssenteret teke i bruk. Den har vore i bruk heile året, tidvis alle rom i bruk. Det er sjukeheimen som har ansvar for drifta. Så langt har det gått fint, og drifta ser ut til å holde seg innanfor budsjettet. Heimetenestene, har hatt stor auke, 2,4 mill. kr eller over 18%, i kostnadane i 1. halvår i år sett i forhold til same periode i Så langt vi har fått opplyst har dette m.a. årsak i auka arbeidsoppdrag og at ein har måtte sette inn ekstra bemanning for å klare å få utført alle oppdrag. Driftsleiar for heimetenestene er bedt om å undersøkje nærare kva som er årsak til auken i kostnaden. Er det fleire pasientar, er dei meir ressurskrevjande enn tidlegare og ikkje minst har det samanheng med samhandlingsreforma. Får heimetenestene fleire og meir ressurskrevjande pasientar som ei følgje av at dei vert tidlegare utskrevne frå sjukehuset. Første tilbakemelding er at det er nokre som no vert buande lenger heime fordi det er vanskeleg å få institusjonsplass fordi ein må ta imot utskrivingsklare pasientar. Det vert også peikt på at pasientane som kjem frå sjukehuset er meir ressurskrevjande enn tidlegare. Det vert behov for meir spesialiserte fagstillingar i heimesjukepleien for å klare å gje det tilbodet som no krevst. Hellandtunet, har meirforbruk i 1. halvår. Årsaka er at ein har måtte ta inn ekstra vakter grunna ressurskrevjande brukarar. Her reknar vi også med meirforbruk utover hausten. Heimetenestene og Hellandtunet ser ut til å få meirforbruk. Det samme gjeld også bu- og habiliteringstenesta. Det har si årsak i auka kostnadar til ressurskrevjande brukarar som vert dekka opp ved tilsvarande auke i inntektene. Eininga må få kompensert for dette frå forventa auka refusjon for ressurskrevjande brukarar. Vi er usikker på korleis resultatet i PO vert. Etter 1. kvartal vurderte vi det til at dei ville holde budsjettramma, men 2. kvartal har endra situasjonen slik at vi no vurderer at det truleg vert meirforbruk også i PO. Spesielt er vi spent på utviklinga i heimetenstene, og auken i kostnadane her er noko som er vedvarande og om det har samanheng med samhandlingsreforma. Side 12

13 Renter og avdrag Ei lita innsparing i forhold til det budsjetterte. Lønsoppgjer våren 2012 Lønsoppgjeret i vår gav eit minstetillegg på 2,7% til alle, eller minst kr ,-. Det skal og avsettast ein pott på 1,2% til lokale forhandlingar. Lør- og søndagstillegget skal minst være kr 50,- pr. time, i dag kr 35,-. I tillegg til dette auka minstelønssatsane for svært mange stillingar. For dei fleste av våre tilsette auka løna med mellom 3,7% og 5,1%, med eit antyda snitt på 4,5%. Vi rekna med at lønsoppgjeret gir oss ein ekstrakostnad på 9,5 mill. kr. Det er avsatt 6,8 mill. kr, dvs 2,7 mill. kr mindre enn verkeleg kostnad. Vi har ingen ekstra pott å ta av og driftseiningane får difor berre dekka 70 % av lønstillegget. Resten må ein prøve å dekke innanfor allereie stramme budsjett. Dette betyr eit ekstra sparetiltak på 0,8 % på årsbasis. Lønsoppgjeret gir eit lønsoverheng på 2,8 % frå 2012 til 2013, tilsvarande var det berre 0,7 % frå 2011 til Lønsoppgjeret er medverkande årsak til at vi no vurderer at vi ikkje klarer å holde drifta innanfor budsjettramma. Avsatt sum til inndekking av tidlegare års underskott I budsjettet er det avsatt 3,0 mill. kr til å dekke inn tidlegare års underskott. Får vi godkjent planen for inndekking slik kommunestyret har vedtatt slepp vi dekke denne summen og det kan være med å dekke forventa meirforbruk på drifta. Utgifter - oppsummert Forbruket på driftsutgiftene er høgre i år enn på tilsvarande tidspunkt i Lønsoppgjeret kosta oss om lag 2,7 mill. kr meir enn det vi hadde avsatt i budsjettet. Så langt vi vurderer det kan det bli eit mindre meirforbruk på grunnskule og barnehage. Utgiftene til barnevern, heimetenestene og Hellandtunet ser ut til å få noko større meirforbruk. Innsparing på renter og avdrag og at vi slepp dekke inn tidlegare års underskott, vil være med å dekke inn delar av forventa meirforbruk på drifta. Slik det ser ut pr. 1.halvår er vi usikre på om vi klarer å holde drifta i balanse. Særutskrift til: Side 13

14 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Organisering av prosess for budsjett- og økonomiplan budsjett 2013 og økonomiplan Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet viser til saksutgreiinga frå administrasjonssjefen, og støttar opp om den budsjettprosessen som er skissert i saka. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I kommunelova 44 og 45 heiter det: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Side 14

15 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. Understreking føreteke av administrasjonssjefen for å framheve vesentlege moment. Det er altså formannskapet som skal gi innstilling til årsbudsjett og økonomiplan. I denne saka kjem administrasjonssjefen med framlegg om prosess som skal leie til at formannskapet får gitt innstilling. Det er også viktig at formannskapet drøftar på kva måte kommunestyret får ta del i i prosessen og skaffe seg nok kunnskap. Formålet med dette må vere at den einskilde kommunestyrerepresentant kjenner seg i stand til å føreta dei prioriteringar som trengst. Prosess og tidsforløp: 27.august: 17.september: Administrasjonssjefen gir ei orientering til formannskapet om førebelse inntektsrammer for Inntektsrammene vert sett opp mot inneverande budsjett for Det blir også gitt informasjon om kva naudsynte og lovpålagte korrigeringar administrasjonssjefen allereie no ser i forhold til budsjett Dette vil gi formannskapet første informasjon om avvik mellom inntekt og forventa utgift. Administrasjonssjefen kjem med framlegg til formannskapet om rammer til sektorane. Følgjande sektorinndeling vert føreslått: - Politisk versemd - Sentraladministrasjon/servicekontor/fellesutgifter - Barnehagane - Grunnskulen - Barne- og ungdomstenestene - Kulturskulen, allmenn kultur og fritid - Helse, omsorg og velferd - Bu- og habiliteringstenestene - Teknisk sektor - Ymse Dette blir eit framlegg til grovskisse budsjett for 2013, altså også ei vurdering av alle inntektspostar og rammebudsjett for sektorane. Grovskissa dannar også grunnlag for økonomiplan Side 15

16 18.september og heile oktober: Administrasjonssjefen orienterer driftsleiarane og fagansvarlege i sentraladministrasjonen om forslaget til rammer for sektorane. Desse får ansvar for å gjennomføre ei konsekvensanalyse der det blir gjort greie for naudsynt auke i tenesteomfang i forhold til dagens drift, evt nye tiltak/tenester, og evt tiltak som må takast bort eller reduserast. Driftsleiarane må også så godt som mulig gjere forsøk på å få med tiltak som må inn eller takast bort i økonomiplanperioden. I denne perioden skal tillitsvalte og Arbeidsmiljøutval få orientering om budsjett- og økonomiplanarbeidet. 5.november Formannskapet får seg skriftleg førelagt konsekvensanalysene. I formannskapet møter driftsleiarar og fagansvarlege i sentraladministrasjonen i eit høyrings- og dialogmøte. Kommunestyret vert innkalla til dette fellesmøtet. 26.november Administrasjonssjefen kjem med framlegg til økonomiplan , samt driftsbudsjett og investeringsbudsjett for november 13.desember Formannskapet sitt framlegg til økonomiplan , samt driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2013 vert lagt ut til offentleg ettersyn. 13.desember Kommunestyret gjer vedtak om økonomiplan , samt driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2013 Særutskrift til: Kontrollutvalsekretariatet Side 16

17 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 2008/1029 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Ørskogfjell skisenter AS - fornying av tidlegare gitte garantiar på låneopptak Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre viser til vedtak i kommunestyresakene 59/09 og 73/ Vestnes kommunestyre godkjenner at Ørskogfjell skisenter AS får refinansiere lån som det tidlegare er gitt kommunal garanti på. Vilkåra som kommunen gir garanti på er som følgjer: - kommunen garanterer med simpel garanti for lån på inntil kr ,- som Ørskogfjell skisenter skal ta opp. Tidlegare underskreven garanti må slettast. - Avdragstid 15 år frå dato lånet vert tatt opp. - Kommunen sitt garantiansvar skal reduserast i samsvar med føresett nedbetaling av lånet, minst 6,67 % pr. år, og fell helt vekk etter 15 år. - Som vilkår for garantien krev Vestnes kommune 1. prioritet pant i alle Ørskogfjell skisenter sine eigenandelar. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Ørskogfjell skisenter fekk i kommunestyremøte , sak KST 40/09, ein kommunal garanti på 3,0 mill. kr til snøproduksjonsanlegg. Kommunestyret sette som vilkår for å gje garanti at Vestnes kommune skulle ha 1. prioritet i alle Ørskogfjell Skisenter sine eigenandelar. Selskapet hadde frå før eit lån i banken, restsum pr. i dag kr ,- og kassekredittbevilgning på kr ,-, til saman kr ,-. Banken har hadde 1. prioritet sikkerheit i gnr 30 bnr 4 festetomt 1(varmestua). Banken ville ikkje gje fra seg denne prioriteten. Side 17

18 Difor behandla kommunestyre på ny garantisaka og gav garanti også på dei lana banken hadde pant for, ny garantisum kr ,-. Banken fråfall då pantekravet og kommunen har no pant i eigedommen. Denne garantien er aktiv, låna her er no nedbetalt til kr ,-. Seinare, møte sak KST 73/10, gav kommunestyre garanti for eit lån på kr ,- til bruk ved innløysing av tomt dei skal kjøpe. Denne garantien er enno ikkje gjort aktiv. Søknad om fornying av garanti Ørskogfjell skisenter AS søkjer om fornying av garantien, sjå kopi av vedlagte søknad datert Det er litt uklart i søknaden kva ein søkjer om, men administrasjonen har avklart med varaordførar Martin Kjøpstad, som no er ny styreleiar, at søknaden gjeld: Kommunal garanti på kr ,-. Avdragstid 15 år frå dato lånet vert refinansiert Nedtrapping av garantien i takt med føresett nedbetaling av lån, dvs 6,67 % pr år. Vurdering: Administrasjonssjefen vil rå til at søknaden vert imøtekommen. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Søknad om fornying av garantivedtak Side 18

19 Saksnr. Til Vestnes kommunestyre r/3rskogfjell tit'enteir l 1 JUNI 2012 VESTNES KOMMUNE Vestnes, Sak til kommunestyremøtet 21. juni Ørskogfjell Skisenter as konsulterte kommunestyret om formalitetar og framdrift for kjøp av 38 dekar framforhandla grunn, knytt til skisenterdrift hausten Vestnes kommunestyre behandla førespurnaden og gjorde slikt vedtak i sak 73/2010: Vestnes kommunestyre viser til saksutgreiing og brev frå ørskogfjell Skisenter as, datert , vedlagt saka. Vestnes kommune er 100% eigar av ørskogfjell Skisenter as, og har 1. prioritets pant i alle selskapseigedelane gjennom ein allereie etablert garanti på kr. 3 mill. knytt til det nye snøproduksjonsanlegget. Vestnes kommunestyre vedtek å yte en lånegaranti stor kr ,- for eit banklån med nedbetalingstid 15 år til ørskogfjellet skisenter AS til grunnkjøp av 38 dekar stor grunneigedom som skisenteret no leiger. Ørskogfjeli Skisenter as står no framfor utbetaling av kjøpesummen knyt til pkt. 3 i kommunestyrevedtaket ovanfor, og blir med det ein solid tomteeigar i tillegg til å eige etablerte selskapsverdiar. Ørskogfjell Skisenter as ønskjer no i 2012 også å refinansiere det tidligare lånet, knytt til garantien omtala i pkt. 2 i kommunestyresaka ovanfor. Mellom anna for å frigjere kapital og etablere ein sterkare økonomisk buffer for driftsåra som kjem. Ørsko f ell Skisenter as vonar at Vestnes kommunest re vil forn e be e dei tidli are arantivedtaka no i 2012 slik at dei "eld 115 år framover som sim el aranti med ei nedtra in å 10% r. år. Helsing f/s Jørninge Løvik Mareno K Nakken Ann R gmor Nerheim Styrelelar Nestleiar Styremedlem Side 19

20 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 2011/225 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Forsamlingshuset Bygdaheim - utvida skjenkeareal 2012 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Administrasjonssjefen si innstilling Forsamlingshuset Bygdaheim får høve til å utvide skjenkearealet for einskildhøve, med å inkludere ein ferdigstilt uteterrasse på baksida av huset under to arrangement hausten Skjenketida på uteområdet får då same skjenketid som innandørs for dei to einskildhøva. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Forsamlingshuset Bygdaheim viser i skriv av til løyvevedtak for arrangement 15/9 og 06/ og søkjer om løyve til å utvide av skjenkeområdet under arrangementa, med ein no ferdigstilt uteterrasse på baksida av huset, der publikum også kan ta med drikkevarer. Ifølgje søkjaren vil uteterrassen bli ein naturleg del av husets areal. Søkjaren meiner også at plassert på baksida av forsamlingshuset vil uteområdet også bli til svært liten sjenanse for naboar, og innebere ei klar forbetring for både publikum, vegspaserande og vaktmannskap. Søkjaren fortel at terrassen vil vere under oppsyn av vaktmannskap på same måte som resten av skjenkearealet. Bygdaheim søkjer å inkludere arealet i hele skjenketida fram til kl Vurdering: Administrasjonssjefen viser til den politisk vedtekne hovudregelen (i Rusmiddelplana) der uteområda skal stoppe alkoholskjenkinga kl. 24:00. (Nabostøyvurderingar låg til grunn.) Det vil i den samanheng medføre brot på skjenkereglane om besøkande tek med seg alkoholhaldig drikke til det same uteområdet (terrassen) seinare enn kl. 00:30, når ein reknar ein halv time på å fortære drikke som allereie er utskjenka. For einskildtilfella i saka, rår administrasjonssjefen til at Vestnes formannskap imøtekjem søknaden frå Bygdaheim om å utvide skjenkearealet som omsøkt. Administrasjonssjefen føreset også at om det ikkje kjem klager frå naboar i etterkant av desse Side 20

21 arrangementa, kan administrasjonssjefen seinare, for tilsvarande einskildhøve innvilge tilsvarande dispensasjon for Bygdaheim sitt vedkomande - administrativt. INNVILGA SKJENKESØKNAD 6. OKTOBER 2012 Forsamlingshuset Bygdaheim søkte 23. mai 2012 om skjenkeløyve for arrangementet. Søknaden vart seinare administrativt behandla som delegert sak i tråd med Vestnes kommune sin rusmiddelpolitiske plan og i tråd med prinsippavgjersle i kommunestyresak 82/2012. Vedtak: 1. Med heimel i Alkohollova 4-5 får Forsamlingshuset Bygdaheim, v/ Oddgeir Anundsen, 6394 Fiksdal, høve til å skjenke alkoholhaldig drikk (øl og vin) i samband med eit underhaldningsarrangement, med påfølgjande dans, laurdag 6. oktober Arrangøren vil avvikle ei underhaldningsforestilling tidligare på kvelden frå kl.18:00, utan skjenkeløyve med 13 års aldersgrense. 2. Under arrangement nr. 2 med skjenkeløyve, blir skjenketida frå kl. 20: Styrar for skjenkeløyvet blir Heidi Anundsen med stedfortredar Rita Blø. Det er venta ca. 250 personar og det blir handheva 18. års aldersgrense. Sal av alkoholhaldig drikke vil skje i 1. etasje, medan skjenkeløyvet vil gjelde innandørs for heile forsamlingshuset. 3. Det er ein løyveføresetnad at Alkohollova sine skjenkereglar blir følgde. Vestnes kommune viser til vedlagte, gjeldande retningsliner for ambulerande løyve. Gjeldande rusmiddelpolitiske plan omhandlar også reglar for skjenkeløyve og kontrollar og kan lesast på Vestnes kommune sine nettsider: Vestnes kommune vil krevje inn ei avgift på kr.250,- for dette skjenkeløyvet. INNVILGA SKJENKESØKNAD 15. SEPTEMBER 2012 Forsamlingshuset Bygdaheim søkte 16. AUGUST 2012 om skjenkeløyve for arrangementet. Søknaden vart seinare administrativt behandla som delegert sak i tråd med Vestnes kommune sin rusmiddelpolitiske plan og i tråd med prinsippavgjersle i kommunestyresak 82/2012. Vedtak: 1. Med heimel i Alkohollova 4-5 får Forsamlingshuset Bygdaheim, (Org. nr: ) høve til å skjenke alkoholhaldig drikk (øl og vin) i samband med ein storbandkveld med dans, laurdag Adm.sjefen innvilgar omsøkt skjenketid frå kl. 20: Styrar for skjenkeløyvet blir Rita Blø med stedfortredar Heidi Anundsen. Det er venta ca. 200 personar. Sal av alkoholhaldig drikke vil skje i 1. etasje, medan skjenkeløyvet gjeld alt skjenkeareal i forsamlingshuset inkludert nytt terrasseareal. 3. Skjenkeløyvet føreset 18 års aldersgrense. Det er vidare ein føresetnad at Alkohollova sine skjenkereglar blir følgde. Vestnes kommune viser til gjeldande retningsliner for ambulerande løyve. Vestnes kommune vil krevje inn ei avgift på kr.250,- for dette skjenkeløyvet. KONKLUSJON I SAKA Administrasjonssjefen rår til at Vestnes kommune v/ formannskap imøtekjem søknaden frå Bygdaheim om å utvide skjenkearealet som omsøkt. Særutskrift til: Side 21

22 Side 22

23 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 2008/2553 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Kraftfondet - evt. reduksjon av aksjeandel Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Administrasjonssjefen si innstilling SAKSUTGREIING: Innleiing: Kommunestyret vedtok i møte , sak KST 44/2011, nytt finansreglement. Finansutvalet (formannskapet) vart samstundes bedt om å redusere aksjeandelen til maksimalt 20 % så snart budsjettert avkastning for 2011 var oppnådd. Som alle husker gjekk aksjekursane kraftig ned i juli/august før ein oppnådde den avkastninga kommunestyret sette vilkår for. Difor vart det ikkje gjort reduksjon i aksjeplassering i 2011, og plassering i.h.t. revidert finansreglementet er ikkje gjennomført. I finansreglementet, som enno ikkje er tatt i bruk, er det bestemt at aksjeadelen skal være mellom 0 og 10 %. Finansutvalet har fullmakt til å bestemme kor mykje. Både kommunestyre og formannskapet har fleire ganger sidan behandla/gjort vurderingar om tidspunkt for å redusere aksjeandelen. Siste gang var kommunestyre i møte , sak KST Det vart då gjort følgjande vedtak: 1. Finansutvalet ser det som svært vanskeleg å oppnå stor nok avkastning på aksjemarknaden til å kunne forsvare dagens drift og tidlegare års underskot. 2. Vestnes kommunestyre ber formannskapet/finansutvalet om å kome med framlegg om når og kor mykje ein skal redusere aksjeandelen når rekneskapen for 2011 vert lagt fram for kommunestyret for godkjenning. Side 23

24 Det kom ikkje noko slikt framlegg i nemnde sak. Bakgrunnen for det var nok at kommunestyret i sak KST 59/12 gjorde vedtak om inndekking av tidlegare års underskott. Det var her ikkje forutsatt at avkastning frå kraftfondet skulle være med å dekke inn underskott. Avkastning kraftfondet pr. juli 2012 Viser her til sak om rekneskapskommentarar pr. 1. halvår 2012 der det er orientert om avkastninga på kraftfondet pr. utgangen av juli. Kort oppsummert Ved utgangen av juli var det ei positiv avkastning på vel 6,5 mill. kr, tilsvarande var det ein negativ avkastning (tap) på 1,4 mill. kr ved same periode i Avkastninga er like høg som budsjettert avkastning for heile Hadde vi solgt oss ut frå aksjeplassering i dag ville vi rimeleg sikkert oppnådd den budsjetterte inntekta i år. Men det er verdien ved årsskifte som er avgjerande, går børsen mykje ned att oppnår vi ikkje budsjettert avkastning. Utviklinga i august, fram til saka vert skreve, har også vore positiv. Pr. 17. august er kursen på Oslo børs 438,5. Men det kan svinge fort. Seinast i 2011 då kommunestyret ba om at aksjeandelen skulle reduserast så gjekk aksjemarkedet brått ned att. Utviklinga på Oslo børs har vore slik siste 5 år Børsen var oppe i 515 i 2008 før den rasa ned att til nesten 200 i løpet av nokre månadar. Det er klart at det skapar vanskar å planlegge og styre ein kommunal økonomi som er mykje avhengig av inntekter frå børsplassering. Side 24

25 Tilråding: Finansutvalet bør no ta ei vurdering på om ein skal redusere aksjeandelen i kraftfondet. Dersom børsen held seg på same nivå som i dag kan vi gå helt ut av aksjeplassering og likevel oppnå budsjettert avkasting i Finansutvalet må avklare om dei meiner å ha fullmakt til å ta slik avgjer utan å legge saka fram for kommunestyret. Dersom aksjeandelen vert redusert kan vi ta i bruk det reviderte finansreglementet utan/liten aksjeandel, men med noko større risikoplassering på dei andre plasseringane. Det vil gje ei meir stabil avkasting. Korleis børsutviklinga vil bli resten av året og vidare utover, er ikkje gitt administrasjonssjefen å ha noko kunnskap om. Administrasjonssjefen vil difor ikkje komme med noko tilråding i saka. Dette er ei rein politisk vurdering. Særutskrift til: Side 25