SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE FOLLDAL KOMMUNE. Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Onsdag Tid: kl

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Onsdag Tid: kl SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 10/241 FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRING 2/11 10/48 FORVALTNINGSFORSØKET - LOKAL FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER 3/11 10/1502 HØRING OM SAKSBEHANDLINGSREGLER VED UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT 4/11 10/781 NY VURDERING ETTER SPØRSMÅL OM LOVLIGHETSKONTROLL AV HABILITET 5/11 10/890 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING FOLLDAL, Eva Tørhaug Ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 1/11 Sak 1/11 FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN HØRING Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/241 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 10/11 Forvaltningsstyret /11 Kommunestyret Vedlegg: Felles hoveddokument Felles illustrasjonskart Felles plankart Detaljert plankart for Sølnkletten Melding om vedtak sendes til: Oppland fylkeskommune, Regionalenheten, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Hedmark fylkeskommune Samferdsel, miljø og plan, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Andre dokumenter i saken: BREV FYLKESDELPLAN RONDANE OG SØLNKLETTEN ÅRSRAPPORT VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN REGIONAL PLAN FOR RONDANE-SØLNKLETTEN - HØRING AV PLANFORSLAG Saksopplysninger: I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og 8-3 er forslag til regional plan for Rondane Sølnkletten sendt ut til høring, etter vedtak i fylkesrådet i Hedmark og fylkesutvalget i Oppland hhv. 25. og 26. oktober Felles planforslag er utarbeidet av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark, og avgrenses i vest av E6 i Gudbrandsdalen, i sør av Rv 25 mellom Hamar og Elverum, i øst av Rv 3 i Østerdalen, og i nord av Fv 29 mellom Hjerkinn og Alvdal. Planarbeidet har sin bakgrunn i St.meld. nr. 21 ( ) og en påfølgende konkret bestilling fra Miljøverndepartementet fra april 2007 mht. utarbeiding av regionale planer for de nasjonale villreinområdene i Norge. Planprosessene i Rondane og Sølnkletten har vært ulike, både pga planstatus (revidering av eksisterende plan i Rondane, ny i Sølnkletten) og områdenes størrelse. Kunnskapsgrunnlag, utfordringer og konsekvensvurderinger for de to delområdene er derfor gjennomført og fremstilt ulikt. Kommunen har hatt politisk og delvis også administrativ deltagelse i prosessene. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 33

4 Sak 1/11 Planens hovedmål: Planen skal forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder, jfr. oppstartsbrev frå Miljøverndepartementet av Planens delmål: - Sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktige gode livsvilkår. - Sikre lokalsamfunnene rundt Rondane og Sølnkletten gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling. - Legge til rette for friluftsliv og økt kunnskap og kompetanse om natur- og kulturverdier i området. - Økt samarbeid og helhetlig forvaltning/utvikling På grunn av de to delområdenes ulike forutsetninger, er planarbeidet for Rondane Sølnkletten gjennomført som to delprosesser, hvor resultatet til slutt er sammenstilt til en felles plan. Regional plan for Rondane Sølnkletten består derfor av følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse med handlingsprogram Felles hoveddokument: I. Bakgrunn, nasjonale mål og premisser for planarbeidet II. 2 Planavgrensning, planinnhold og planprosess III. 3 Valg av løsninger vurderinger og konsekvenser IV. 4 Felles mål Rondane - Sølnkletten V. 5 Plankart med soneinndeling og retningslinjer VI. 6 Handlingsprogram - Delrapporter for hhv. Rondane og Sølnkletten Konsekvensvurderinger av scenarier, kunnskapsgrunnlag, utfordringer og løsninger og konsekvenser 2. Illustrasjonskart og plankart med mål og retningslinjer for bruk og forvaltning Felles illustrasjonskart for hele planområdet Felles plankart for Rondane Sølnkletten Særskilt plankart for Sølnkletten med fokusområder Illustrasjonskartet viser de ulike sonene som retningslinjene er knyttet til, mens plankartene er en tilpasning av illustrasjonskartet til de standarder som plan- og bygningsloven krever. Kartene er retningsgivende for arealbruk i området. 3. Temakart (del av kunnskapsgrunnlaget) Temakart ferdsel sommer og temakart ferdsel vinter for Sølnkletten Temakart kulturminner i Sølnkletten Temakart veger stengt med bom og vinterstengte veger (Rondane) Temakartene er fagkart knyttet til planen, som beskriver dagens situasjon og som regnes som en del av kunnskapsgrunnlaget. 4. Saksdokumenter Høringsbrev m.m. samt behandling i Hedmark og Oppland fylker. Side 4 av 33

5 Sak 1/11 Kortfattet fra plandokumentene: Generelt om planens virkning, jf. PBL 8-2: Den regionale planen er utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser og er en retningsgivende plan uten bindende arealplankart og juridiske bestemmelser. Rettslig bindende arealbruk for områdene blir fastlagt gjennom kommunenes arealplanlegging. - Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen ( PBL 8-2). - Dersom retningslinjer for arealbruk i den regionale planen fravikes i kommunale planer gir dette grunnlag for innsigelse fra berørte myndigheter. - Gyldig planvedtak skaper forpliktelser for offentlige myndigheter og organer til å søke å følge opp og gjennomføre planen. - Godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner innenfor planområdet vil fortsatt gjelde når dette er definert i gjeldende kommuneplaner og ikke er erstattet av nye juridisk bindende arealplaner på kommunenivå. - Etter ny planlov stilles det krav til nytt planvedtak når et område ikke er tatt i bruk innen 5 år etter vedtak av planen. (PBL 12-4). Dette gjelder kun planer som er vedtatt etter ny planlov. Forholdet til landbruk: Størstedelen av arealene innenfor planområdet er landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder) i kommuneplanens arealdel. Den regionale planen kan ikke legge begrensninger på landbruksdrift innenfor LNF-formålet, men kan gi retningslinjer om hvilke hensyn som bør tas ved utforming og plassering av bygg og anlegg. Plankart med soneinndeling og retningslinjer: Sone 1 Nasjonalt villreinområde Spesielt viktige områder for villrein. Område der man ikke tillater ny fritidsbebyggelse, ny utbygging eller tyngre tekniske inngrep. Nasjonalt villreinområde tilsvarer stort sett gjeldende LNF 3 områder, men med enkelte tilpasninger bl.a. i forhold til fast bosetting og annen aktivitet. Sone 2 Buffersone er ikke aktuelt for Folldal. Sone 3 Utviklingssone i randområde Gjelder området mellom Sone 1 og FV 29 øverst i Dalholen (fra Gravbekkli til Dovre grense). Denne sona har stort sett samme retningslinjer som sone 4. Sone 4 Utviklingssone i dalførene Dalfører med hovedvegnett, bosetting, gardsdrift og næringsetablering. Temakart for villrein skal tas med som en del av vurderingen av tiltak innenfor området og for vurdering av behovet for avbøtende tiltak. Tiltakets betydning for næringsutvikling og lokalsamfunn skal tillegges avgjørende vekt. I Folldal er denne sona valgt for området sørøst for FV 29 fra Follshaugmoen til Alvdal grense. Trekk- og beiteområde for villrein mellom Rondane og Sølnkletten (Atndalen fra Fallet til Atnsjøen) er markert med egen farge på illustrasjonskartet og inngår i sone 4. Side 5 av 33

6 Sak 1/11 By- og bygdesone Markert som hvitt på kartet. Ingen egen sone eller særskilte retningslinjer for områdene. Denne sona er brukt på resterende områder i Folldal. Hensynssoner: Jfr. PBL 11-8 punkt d. Er brukt på områder som er verna samt på nasjonalt villreinområde. Generelle retningslinjer, kortfattet: - Temakart tillegges vekt ved behandling av relevante søknader og tiltak innen planområdet. Tiltak skal konkret vurderes opp mot villreinens områdebruk til ulike tider av året. Det anbefales at kommunene i sin kommuneplanlegging forankrer temakart til kommuneplanens arealdel gjennom retningslinjer (og bestemmelser) så langt det er mulig. - Eksisterende kommuneplaner og reguleringsplaner gjelder. Ved senere revisjoner av kommuneplaner, skal regional plan følges opp. - Kommunene tilrås å vedta bestemmelser om estetisk utforming av bygg i seterområder og i andre viktige og sårbare natur- og kulturlandskapsområder. - Næringsliv: Ved vurdering av tiltak i planområdet skal det i tillegg til villreinens interesser legges vekt på tiltakets betydning for nærings- og bygdeutvikling og ringvirkninger for lokalsamfunnet. Det legges vekt på å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet og virksomhet basert på det lokale ressursgrunnlaget og regionale fortrinn. Det legges særskilt vekt på å gi muligheter til tiltak som styrker landbruk, seterdrift og utmarksnæring, samt utvikling av småskala turistvirksomhet og småskala energiressursutnyttelse. - Ferdsel og friluftsliv: Det bør legges til rette for gode muligheter for friluftsliv og naturog kulturbaserte aktiviteter og opplevelser utenfor nasjonalt villreinområde for å styre aktiviteter bort fra mer sårbare områder. Innenfor nasjonalt villreinområde bør det legges særskilt vekt på å vurdere tiltak og aktiviteter i forhold til villreinens områdebruk og sårbarhet til ulike tider av året. - Seter- og utmarksbebyggelse bør tas vare på, vedlikeholdes og restaureres for bruk. Bebyggelsen bør tas vare på som en ressurs for landbruket og bør generelt ikke fradeles til fritidsformål. I sone 2, 3 og 4 bør fradeling kunne vurderes som ledd i strukturrasjonalisering. Retningslinjer for nasjonalt villreinområde, kortfattet: - Det kan i visse områder gis muligheter for tilleggsnæringer i landbruket - Det legges vekt på å gi mulighet til utvikling av eksisterende turistbedrifter i henhold til tidens krav, småskala turistvirksomhet knyttet til eksisterende setre og utvikling av utmarksnæring basert på stedegne ressurser - Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse innenfor området. Ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Eksisterende landbruksbebyggelse skal ikke fradeles til fritidsformål men beholdes som en viktig ressurs for lokal næringsutvikling - Eksisterende bebyggelse på fritidseiendommer utenfor regulerte områder kan vurderes utvidet inntil øvre total ramme på 100m2 bruksareal (BRA). Størrelsen og antall bygg må fastsettes i kommuneplan for å bli juridisk bindende. - Det skal ikke etableres nye masseuttak og gruvevirksomhet, bortsett fra mindre grustak for vedlikehold av lokale veger for å unngå lang transport. Eksisterende virksomhet må foregå slik at villreinen forstyrres minst mulig. Side 6 av 33

7 Sak 1/11 - Landbruksveger behandles etter Landbruksdepartementets forskrift. Behovet for ferdselsreguleringer med bom vurderes - Veger som medfører konfliktfylt ferdsel inn i sone 1 bør vurderes stengt med bom jf. temakart. - Eksisterende veger som i dag er stengt for allmenn trafikk med bom bør fortsatt være stengt - Brøyting av private veger innenfor og i nærheten av områder med vinterbeite for villrein bør unngås, unntak er brøyting i forbindelse med skogsdrift - Det bør ikke anlegges nye veger for allmenn trafikk i og gjennom nasjonalt villreinområde - Bestemmelser for styring av motorisert ferdsel sommer og vinterstid (inklusive løypekjøring og brøyting) vurderes i forhold til villreinens ulike arealbruk gjennom året og innarbeides i kommunale planer - Merkede stier og løyper legges utenom de mest sårbare områdene. All ferdsel bør unngås nært villrein i kalvingstid. I områder uten vinterbeite for villrein er tilrettelegging for ferdsel og aktiviteter vinterstid uproblematisk i forhold til villrein. Tilsvarende gjelder for sommerbruk i områder uten sommertilhold. - Organiserte aktiviteter og opplevelser bør i størst mulig grad benytte eksisterende vegnett og godt merkede stier og løyper. Retningslinjer for sone 3 og 4, kortfattet: - Det skal legges avgjørende vekt på tiltakets betydning for næringsutvikling og ringvirkninger for lokalsamfunnet. Temakart for villrein skal tas med som en del av vurderingen. - Ny fritidsbebyggelse bør legges i tilknytning til tettsted og grender med eksisterende infrastruktur. - Tilrettelegging for friluftsliv og aktiviteter prioriteres innenfor sonen for å redusere ferdsel inn i nasjonalt villreinområde. - Vinterstid bør man unngå brøyting av veger som leder inn mot villreinens vinterbeiteområder - Ved behandling av søknad om landbruksveger inn mot nasjonalt villreinområde (sone 1) bør det vurderes om det er behov for å sette vilkår om stenging av vegen med bom for allmenn ferdsel i hele- eller deler av året. - Særskilt retningslinjer for trekk-/utvekslingsområder i Atndalen: Ny bebyggelse og nye anlegg bør så langt det er mulig knyttes til og i nærheten av eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Det bør legges vekt på trekkområder/utvekslingsområder synliggjort i denne sonen. Det er videre utarbeidet særskilte retningslinjer for de to områdene. For Rondaneområdet berører disse ikke Folldal, men for Sølnkletten kan nevnes spesielt: Nasjonalt villreinområde: - Merkede ruter sommer- og vinter kan videreføres med dagens bruk og sesong, men vurderes kontinuerlig i forhold til utvikling i områdebruk og ferdsel. - På prioriterte utfartspunkt bør det tilrettelegges for parkering, rast, og informasjon om natur- og kulturkvaliteter, tilrettelagte opplevelser mv. i området. Dette bør inngå som del av skilt-, sti og løypeplan. Handlingsprogrammet: Generelt bør prioritering skje etter tiltak som har størst allmenn nytte, har stor virkning og kommer flest mulig til gode. Det gjelder også tiltak i områder med store begrensninger og få Side 7 av 33

8 Sak 1/11 muligheter til utvikling (nordre del av planområdet). De foreslåtte tiltakene må integreres med eksisterende prosjekt som pågår. En går ikke inn på hele lista her (til sammen 44 tiltak), men nevner de som er mest relevante. Prioriterte tiltak: - Div. fellestiltak i forhold til informasjon og kunnskap om villrein, informasjon om turmuligheter og natur- og kulturopplevelser - Tilrettelegging av sykkelstier, skiløyper og turstier i randsonene eksempelvis Høstdalen Grimsbu Grimsdalen og gml. Atndalsveg - Fellesprosjekt villrein næringsutvikling, bl.a. sammen med Nasjonal Turistveg - Kunnskap om villrein, bl.a. registrering av beite-, trekk- og utvekslingsområder i Atndalen - Felles skilt-, sti- og løypeplan/kart for Sølnkletten - Utarbeiding av hefte om kulturminner og historie for Sølnkletten Andre tiltak: - Kanalisering av ferdselen etter geografi og kalender - Videreutvikling av stier og løyper for kanalisering utenom villreinområdene - Diverse informasjon, tilrettelegging, kurs i forhold til ferdsel, byggeskikk m.v - Næringsliv samordning og utvikling av muligheter, herunder i forhold til Nasjonal Turistveg Fullstendige plandokumenter og kart er for omfattende til å kunne legges ved saken i sin helhet, men det anbefales å se på disse. De kan lastes ned fra nett blant annet fra Rådmannens saksvurdering: Det har vært gjennomført i praksis to omfattende og krevende planprosesser. Av den grunn er også plandokumentene omfattende og krevende å gå gjennom. Det som likevel blir viktigst til slutt, er kartet med tilhørende retningslinjer og hvilke konsekvenser dette medfører for oss. Videre handlingsprogrammet og hvilke tiltak som forventes fulgt opp i ettertid. En har i Folldal lange og gode tradisjoner for bruk og forvaltning av utmarka på naturens premisser, blant annet gjennom en restriktiv og bevisst holdning til hyttebygging og plassering av hyttefelt. Dette har også vært trukket fram flere ganger gjennom planprosessen som positivt. Særskilte momenter som er viktige for Folldal og som også har vært spilt inn underveis i prosessen: - Enkelte kommuner innen planområdet, herunder Folldal, har særlige utfordringer ift. samfunnsutvikling (næringsliv, folketall m.v.) - En stor andel av våre arealer er båndlagte gjennom vern dette medfører begrensa arealer for utvikling - Planen er ikke en verneplan også Nasjonalt villreinområde skal fortsatt ha LNFformål det skal i praksis ikke medføre begrensninger på jord- / og skogbruk - Detaljplanlegging skal fortsatt skje på kommunalt nivå det er viktig at vi opprettholder vårt handlingsrom - Nye hytteområder forventes lagt i tilknytning til eksisterende felt og infrastruktur, dette er i tråd med vår kommuneplan Side 8 av 33

9 Sak 1/11 - I retningslinjene i regional plan er det angitt øvre grenser for bruksareal på fritidseiendommer. Dette kommer i enkelte områder i konflikt med bestemmelser i kommuneplanen. Retningslinjene i regional plan er ikke juridisk bindende, men vil legge en sterk føring for kommunens egen planlegging og vil også være grunnlag for innsigelse. Etter rådmannens mening bør det i regional plan ikke angis konkrete grenser for areal, da dette er forhold kommunen må få bestemme selv. - Det må fortsatt være mulighet for utvikling i bygdesone og utviklingssone Landbruksfaglig innspill: Utmarksbeiting: Følgende beitelag benytter arealer innenfor planområdet: Områdene nord for forkastningen som går langs Grimsa/Folla har beste beitet og høyeste tettheten av beitedyr, da disse arealene har opphavsmateriale fra Kambrio-Silur. Men også i de mer næringsfattige sparagmitt områdene er beitebruken omfattende. Drøyt 25% av de totalt sau og lam som slippes på utmarksbeite i organisert beitebruk i Folldal slippes i områder som plana omfatter. Beitebruken er i stor grad overlappende på kryss og tvers av kommune og fylkesgrenser med beitelag fra blant annet kommunene Dovre, Alvdal og Stor Elvdal. Streite/Meseterhø beitelag: Beitelaget hadde 11 medlemmer i 2009, hvorav 8 slapp sau på utmarksbeite og 2 slapp storfe. I alt ble det sluppet 2924 sau og lam og 45 storfe i Elgevasshøa Beitelag: Laget har 4 medlemmer. Alle 4 hadde dyr på beite i Det ble i 2009 sluppet 943 sau og lam og 98 geit. Sleukampen beitelag: Laget ble stiftet sist på 90 tallet. Laget har 4 medlemmer, men bare to av medlemmene slapp dyr på utmarksbeite i 2009, en med sau og en med storfe. Det ble i 2009 sluppet 62 sau og lam og 40 storfe. Knauslia/Raukletten beitelag: Beitelaget ble stiftet i Laget har 4 medlemmer som i 2009 slapp 473 sau og lam. Aktuelle tekniske tiltak i beiteområda framover vil kunne være nyanlegg av sankeanlegg eller sanketrøer. Man kan heller ikke utelukke at ny teknologi med radiobjeller på beitedyra vil kunne gi behov for anlegg av mindre master, selv om den teknologi som er mest aktuell akkurat nå går på benyttelse av mobilnettet. Det vil også være behov for fleksibilitet i forhold til utkjøring av saltstein med snøscooter. Alle disse tiltaka er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at de heller ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Nydyrking: Bøndene i Folldal har generelt hatt høy aktivitet på nydyrking siste åra. Dette skyldes dels at rammebetingelsene for landbruket er i endring, og at mange ser behov for å øke grovforgrunnlaget og driftsomfanget. Dels skyldes det også at Folldal fortsatt er glissent bosatt og med store reserver dyrkingsjord. Det er først og fremst arealer med kort transportavstand til gardene og veiforbindelse som vil kunne være aktuelt for nydyrking. Nydyrking er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at nydyrking kan tillates uten ekstraordinære dispensasjoner. Nevnes kan Nysetra, Mjovassdalen, Reinslisetran, Kolvsetran og Døllisetran. På Nysetra er det setring med mjølkeku. En del av de øvrige setergrender har slepp av beitedyr ut fra setra. Side 9 av 33

10 Sak 1/11 Opprettholdelse av setring er også et nasjonalt satsingsområde og plana må ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. Setring: Selv om de mest omfattende setringsområdene i Folldal ligger nord for fylkesvei 29, finnes en god del setergrender også i Folldal sin del av planområdet. Vurdering av konsekvenser, nasjonalt villreinområde: Det har i prosessen vært lagt vekt på, bl.a. fra Folldal, at det ikke bør være for mange forskjellige grenser. Foreslått grense for nasjonalt villreinområde er derfor tilpasset eksisterende grense for LNF 3 / foreslått grense for LNF A m/ hensynssone C. Dette virker fornuftig ut fra at en allerede har en grense som er innarbeidet både i forvaltningen og hos grunneierne. Det er vektlagt at det skal kunne gis rom for utvikling av småskala turistvirksomhet knyttet til eksisterende setre samt utvikling av utmarksnæring basert på stedegne ressurser. I forhold til dette er det viktig å videreføre det som allerede er gjort, blant annet i regi av Nasjonal Turistveg sitt bedriftsnettverk. En kan for eksempel se for seg en guidepakke bestående av mat, info og naturopplevelser knyttet til eksisterende bedrifter uten at det kommer i konflikt med sårbare områder for villrein, men at nærheten til nasjonalt villreinområde er en attraksjon i seg selv. Motorisert ferdsel: det skal tas særlige hensyn til villreinen i forhold til motorisert ferdsel generelt. Det anbefales at kommunene utarbeider planer og retningslinjer for bl.a. vinterstenging av veger, med en konkret vurdering av villreinens arealbruk gjennom året. Det bør også omfatte vurdering om en skal etablere nye parkeringsplasser for kanalisering. Etter det rådmannen kjenner til er det ingen store konflikter i forhold til vinterbrøyting i dag, men det kan endre seg. Motorferdsel i utmark styres ellers etter eget lovverk, men en skal også gjøre en vurdering etter naturmangfoldlova i hver enkelt sak den vurderingen må omfatte også nasjonalt villreinområde. I forhold til allmenn ferdsel og friluftsliv, må nasjonalt villreinområde tas inn i vurderingene spesielt i forhold til sti- og løypeplan. Det er også aktuelt med særskilt vurdering i forhold til div. arrangementer, uten at rådmannen ser for seg at det behøver å bety konflikter i særlig grad. Vurdering av konsekvenser, sone 3 og 4 (utviklingssoner): Endelig arealformål skal avklares på kommuneplannivå, men temakart for villrein skal tas med som en del av vurderingen. Fortetting av eksisterende byggeområder, nye felt i tilknytning til eksisterende infrastruktur samt krav om reguleringsplan for nye områder er i tråd med gjeldende praksis og kommuneplan og gir derfor ingen store endringer fra i dag. I forhold til allmenn ferdsel og friluftsliv, må nasjonalt villreinområde tas inn i vurderingene spesielt i forhold til sti- og løypeplan. Side 10 av 33

11 Sak 1/11 I trekk- og utvekslingsområder for villrein i Atndalen er det forutsatt ekstra fokus på villrein, som medfører ekstra begrensninger på bl.a. utbyggingsmuligheter. Folldal kommune har allerede tatt inn dette i pågående rullering av kommuneplanen. Vurdering av konsekvenser, by- og bygdesone: Ingen særskilte retningslinjer og dermed heller ingen konsekvenser. Rådmannens innstilling: Folldal kommune oppfatter planprosessen for å ha vært både grundig og krevende, der det er lagt vekt på lokal medvirkning. Kommunen har følgende innspill til høringsforslaget for regional plan Sølnkletten Rondane: - Folldal kommune har gjennom prosessen påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. - Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. - Jamfør retningslinjene i hoveddokumentets kapittel 5, tilrår kommunen at planen ikke angir konkrete arealgrenser for bebyggelse. Dette er forhold som det må være opp til kommunene å bestemme gjennom sin detaljplanlegging. - Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. - Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. - Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Side 11 av 33

12 Sak 1/11 Det forutsettes godkjenning i kommunestyret, kommunestyrets endelige vedtak etter møte ettersendes. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune oppfatter planprosessen for å ha vært både grundig og krevende, der det er lagt vekt på lokal medvirkning. Kommunen har følgende innspill til høringsforslaget for regional plan Sølnkletten Rondane: - Folldal kommune har gjennom prosessen påpekt viktigheten av at kommunene skal beholde sitt handlingsrom gjennom fortsatt å kunne drive detaljplanlegging på kommunenivå. Det forventes at også statlige og regionale myndigheter følger opp dette i praksis. - Tiltak i landbruket er i tråd med LNF formålet og det forutsettes at slike tiltak ikke krever noen særskilt dispensasjon i framtida. Som eksempler nevnes nyanlegg av sanketrøer, nydyrking og etablering av mindre master for radiobjelle -utstyr. Planen må videre ikke være til hinder for utvikling av setrene så lenge dette skjer innenfor LNF formålets rammer. - Jamfør retningslinjene i hoveddokumentets kapittel 5, tilrår kommunen at planen ikke angir konkrete arealgrenser for bebyggelse. Dette er forhold som det må være opp til kommunene å bestemme gjennom sin detaljplanlegging. - Handlingsprogrammet i planen må følges opp med midler i forhold til nødvendig tilrettelegging og kanalisering utenom sårbare områder, herunder etter geografi og årstider. - Blant annet Folldal kommune har særskilt store utfordringer i forhold til samfunns- og folketallsutvikling. Det er dermed svært viktig at det gis mulighet for og legges til rette for næringsutvikling, herunder småskala turistvirksomhet og utvikling av utmarksnæring som ikke kommer i konflikt med intensjonene med nasjonalt villreinområde. Dette må følges opp med muligheter for tildeling av midler. Kommunen vil spesielt påpeke det positive som er gjort allerede gjennom blant annet Nasjonal Turistveg Rondane og inasjonalparker og viktigheten av å bygge videre på dette. - Kommunen tar til etterretning at det er behov for regulering av ferdsel og innarbeiding av dette i kommunale planer. En vil imidlertid presisere at eventuelle ferdselsrestriksjoner må skje med fornuft og etter konkrete vurderinger i forhold til konflikter med blant annet villrein. Dette for å skape forståelse og respekt for restriksjonene, samtidig som en må ta vare på områdets unike muligheter for å kunne drive et aktivt og allsidig friluftsliv. Side 12 av 33

13 Sak 1/11 Det forutsettes godkjenning i kommunestyret, kommunestyrets endelige vedtak etter møte ettersendes. Side 13 av 33

14 Sak 2/11 Sak 2/11 FORVALTNINGSFORSØKET - LOKAL FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 10/48 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: 1. Sak 6/10 i Dovrefjellrådet (særutskrift). 2. Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og eventuell videreføring av Dovrefjellrådet. Brev fra miljøvernministeren til DFR v/ leder Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. Brev fra DFR v/ leder til miljøvernministeren Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell Sunndalsfjella. Brev fra miljøvernministeren til kommuner og fylkeskommuner (Dovrefjellkommunene) mottatt Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 6. Dovrefjellrådets vedtekter. 7. Forslag til finansiering (budsjettoverslag for 2012) Melding om vedtak sendes til: Det kongelige miljøverndepartement Postboks 8013 Dep OSLO (pkt. 1 og 2) Dovrefjellrådet Postboks SUNNDALSØRA Dovre kommune 2662 DOVRE Lesja kommune 2665 LESJA Nesset kommune 6460 EIDSVÅG Oppdal kommune 7340 OPPDAL Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÅNDALSNES Sunndal kommune Postboks 94 Tynset kommune Rådhuset 2500 TYNSET Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 33

15 Sak 2/11 Andre dokumenter i saken: ETABLERING AV NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK- /VERNEONRÅDESTYRER ETABLERING AV MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDE MELDING OM POLITISK VEDTAK - ETABLERING AV NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER MELDING OM POLITISK VEDTAK - NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - INVITASJON TIL Å DELTA I NASJONALPARK- /VERNEOMRÅDESTYRER ETABLERING AV NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - SÆRUTSKRIFT NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDE. INVITASJON TIL Å DELTA I VERNEOMRÅDESTYRE FOR VERNEOMRÅDENE PÅ DOVREFJELL ETABLERING AV NY MODELL FOR FORVALTNING AV VERNEOMRÅDER - VIDERE FRAMDRIFT ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR VERNEOMRÅDENE KNYTTET TIL VERNEPLAN FOR DOVREFJELL - SUNNDALSFJELLA I FYLKENE OPPLAND, HEDMARK, MØRE OG ROMSDAL OG SØR- TRØNDELAG ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR VERNEOMRÅDENE KNYTTET TIL VERNEPLAN FOR DOVREFJELL - SUNNDALSFJELLA ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR VERNEOMRÅDENE KNYTTET TIL VERNEPLAN FOR RONDANE I FYLKENE OPPLAND OG HEDMARK MELDING OM POLITISK VEDTAK - ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR VERNEOMRÅDENE I VERNEPLAN FOR DOVREFJELL - SUNNDALSFJELLA ØNSKE OM OVERSIKT OVER INNGREP I VERNEOMRÅDER OPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL NASJONALPARKSTYRET FOR VERNEOMRÅDENE KNYTTET TIL VERNEPLAN FOR DOVREFJELL - SUNNDALSFJELLA I I FYLKENE OPPLAND, HEDMARK, MØRE OG ROMSDAL OG SØR-TRØNDELAG MELDING OM POLITISK VEDTAK - ETABLERING AV NASJONALPARKSTYRE FOR VERNEOMRÅDENE I VERNEPLAN FOR RONDANE FORVALTNINGSFORSØKET - LOKAL FORVALTNING AV STORE VERNEOMRÅDER - DOVREFJELLSRÅDET NY RUTINE FOR SAKSBEHANDLING, DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA OPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL NASJONAPARKSTYRET FOR VERNEOMRÅDENE KNYTTET TIL VERNEPLAN FOR RONDANE I FYLKENE HEDMARK OG OPPLAND Saksopplysninger: Etter vedtak i Dovrefjellrådet sak 6/23 er det utarbeidet en felles saksframstilling av Dovrefjellrådets sekretariat, denne ligger til grunn her. Side 15 av 33

16 Sak 2/11 Dovrefjellrådet vedtok i dette møtet at 5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar. Innstillingen i denne saken pkt er identisk med tilsvarende i Dovrefjellrådets vedtak, med unntak at det nå er kommunen som vedtar dem. Pkt 4. gjelder tipasning av kommunens delegreingsreglement. Det Dovrefjellrådet i forståelse med medlemskommunene tidligere har framført som beste alternativ, å legge forvaltningsstyrets oppgaver til Dovrefjellrådet, har i praksis blitt avvist gjennom opprettelsen av forvaltningsstyret. Miljøvernministeren har i brev av også avvist oppfordringen om å legge Dovrefjellrådets nåværende oppgaver til det nye forvaltningsstyret for verneområdene i Dovrefjell (heretter FVS-D). Dovrefjellrådet har i denne situasjonen enstemmig gått inn for å opprettholde Dovrefjellrådet (heretter DFR) for å fortsette arbeidet med overordnet plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet. Fra arbeidsutvalget er det foreslått at en så langt råd får felles representasjon i DFR og FVS-D, dette har Dovrefjellrådet sluttet seg til. Videre mener arbeidsutvalget at styret og rådet bør ha felles leder. For å fortsette arbeidet uten unødvendige avbrudd, ønsker Dovrefjellrådet en arbeidsform der FVS-D i praksis blir en del av DFR, men med formelt sett egne representanter, eget arbeidsutvalg og egen protokoll. Dette er forsøkt illustrert i vedlegg 3. Det vurderes som svært negativt å legge ned rådet av følgende grunner: 1. Erfaringene fra to fylkesplanprosesser viser at det er svært rasjonelt å ha et fast organ for oppfølging og rullering av fylkesdelplanen. Erfaringene fra naboregioner uten slikt organ, bekrefter dette. 2. Arbeidet med spesielt Verdiskapningsprogrammet og Parks & Benefits (2011 er siste år) vil miste sin forankring. European Charter vil nok i større grad kunne knyttes direkte opp mot FVS-D, men også her er det DFR som nå er ansvarlig. Som det framgår er Dovrefjellrådet sterkt kritisk til den løsning departementet har valgt for organisering og ber derfor kommunene vedta punktene 1) og 2) om dette. I forhold til den nåværende modell vil den nye ordningen være lite rasjonell og et tilbakeskritt. Melding om denne delen av vedtaket sendes departementet. Vedtektene Dovrefjellrådet har vedtatt å endre vedtektene slik at de tilpasses den nye situasjonen, dvs. uten oppgavene som har vært direkte knyttet til forvaltning av verneområdene. Dette framgår av vedtaket kommunen er bedt om å godkjenne, nedenfor er endringene for oversiktens skyld vist redigert inn i den gamle vedtekten. Understreket tekst er ny, overstreket går ut.: Side 16 av 33

17 Sak 2/11 DFRs formål er: - å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark. - å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). - å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. - å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. - på grunnlag av årlige meldinger å gi føringer for praktisering av verneregler og bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Større og prinsipielt viktige saker kan legges fram av medlemskommunene eller statlige organ til drøfting i DFRs råd. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Det er kun formålsparagrafen som trenger endring. Formålsparagrafen bærer forøvrig preg av at den ble formulert før det var aktuelt at Dovrefjellrådet skulle være forvaltningsmyndighet det som gjelder forvaltning av nasjonalparken ble satt inn etter at vedtektene i hovedsak var utformet. Vedtektsendringer må etter vedtektenes 18 vedtas av et flertall av medlemmene. Det vises ellers til 16 om uttreden og 19 om oppløsning. Sekretariatsfunksjonen Dovrefjellrådet budsjetterer med ca ¼ stilling i sekretariatet 2011 for å ta seg av plankoordinering inkludert fylkesdelplan samt administrasjon og økonomistyring da i hovedsak i forhold til European Charter / verdiskapningsprogrammet. Det er nå klart at FVS- D får to forvalterstillinger. Praktisk sett burde det derfor ligge til rette for at en løser sekretariatsfunksjonen ved at en av forvalterne, fortrinnsvis da den som leder sekretariatet, arbeider % ansatt av fylkesmannen og resten av stillingen finansiert av Dovrefjellrådet. Denne modellen stemmer godt overens med dagens situasjon og fordelingen av oppgaver. Imidlertid er det formuleringer i Miljøvernministerens brev av som skaper noe usikkerhet om dette vil være mulig: Han understreker at disse nasjonalparkforvalterne skal ansettes av fylkesmannen og lønnes over budsjettet til Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatsfunksjonen for "det nye Dovrefjellrådet" vil være et kommunalt- og fylkeskommunalt ansvar. Dovrefjellrådets sekretariatsleder har drøftet dette med fylkesmannen i Oppland som mener formuleringen stopper en løsning der FM-Op har arbeidsgiveransvar 100 % og får refundert den aktuelle andel fra DFR. Formuleringen bør imidlertid ikke utelukke den foreslåtte løsning, der en fortsatt da vil være avhengig av en vertskommune for DFR-biten. Dette vil en jo uansett måtte ha for regnskap. Alternativt kan en omdanne DFR fra interkommunalt samarbeid til interkommunalt selskap og leie et regnskapsbyrå, med det omfang virksomheten nå ser ut til å få er dette lite aktuelt. Inntil videre har Dovrefjellrådet fått en avtale med Sunndal kommune som fortsatt vertskommune med nåværende sekretariatsleder i 20 % stilling. Uansett vil det jo ta noen Side 17 av 33

18 Sak 2/11 måneder før sekretariatet for FVS-D er etablert. Det vil i framtiden kunne være aktuelt å spre denne byrden ved at sekretariatet sirkulerer mellom kommunene med for eksempel 2 år i hver dette er ikke drøftet nærmere per i dag. Dovrefjellrådet forkastet en alternativ modell der medlemmene finansierer et frittstående sekretariat med en hel stilling. En ville da måtte finne utvidete oppgaver for sekretariatet. Dette vil være i tråd med det som opprinnelig var tenkt om Dovrefjellrådets sekretariat, et sekretariat som tok seg av regional næringsutvikling i vesentlig større omfang enn i dag og som også fungerte som plansekretariat for fylkesdelplanen. Denne løsningen krever en kontingentøkning til ca kr 60 per år for kommunene og 120 for fylkeskommunene fra og med 2012 med senere indeksregulering. Finansiering Vedlagt er budsjettoverslag for 2012, videre forutsettes dette videreført med justeringer. En må fra 2012 basere seg på at medlemskontingent skal dekke alle drifts utgiftene. Et kostnadsoverslag viser utgifter på ca 270 / år for sekretariat med ¼ stilling. Overslaget er basert på ¼ stilling med dagens lønnsnivå, samt utgifter til kontorleie, telefon, reise, revisjon, årsmelding m.v. Dette innebærer at fra 2012 må medlemmene budsjettere inn en kontingent på ca kr ,- per år for kommunene og det doble for fylkeskommunene, denne vil så måtte reguleres i forhold til lønns- og prisvekst. Grovt sett kan en doble utgiftene for halv stilling og så videre. Etter vedtektene forpliktes kommunen av budsjettvedtak i Dovrefjellrådet når det gjelder kontingentsatsen, så sant kommunen ikke melder seg ut. Ved nær fordobling, bør kommunen ta stilling til dette på forhånd. Kommunenes delegeringsreglement I brev av delegerer Direktoratet for naturforvaltning sin myndighet for verneområdene (Folldal: Knutshø og Flåman) til kommunen. Dette med hjemmel i egen forskrift etter forsøksloven. Denne delegeringen opphører fra den dag Direktoratet overfører myndigheten til FVS-D. Dette vil være dato for konstituerende møte, Kommunens delegeringsreglement må derfor endres i tråd med overstående. Rådmannens saksvurdering: Rådmannen er enig i de vurderinger som ligger til grunn for vedtak i Dovrefjellrådets sak 6/10 som saksopplysningene gjør rede for, og innstiller i tråd med felles innstilling. Økte kontingentutgifter må innarbeides i kommunens budsjetter fra Rådmannens innstilling: 1. Folldal kommune vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For kommunen er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Side 18 av 33

19 Sak 2/11 Kommunen ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Kommunen viser til at ministeren i sitt brev av er opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 2. Folldal kommune ønsker et tettest mulig samarbeid mellom forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella og Dovrefjellrådet og vil legge opp til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste valgperiode. Møtene i rådet og styret forutsettes lagt til samme dag og sted. 3. Folldal kommune vedtar at Dovrefjellrådets vedtekter, 2 formål endres som slik det ble vedtatt av Dovrefjellrådet i sak 6/ (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark går ut. 2. strekpunkt får følgende tilføyelse: og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). 4. strekpunkt: FVS-D føyes til slik: fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige 5. strekpunkt: verneregler og går ut slik: å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 4. Folldal kommune vil innarbeide kontingent kr til Dovrefjellrådet i sitt budsjett for Folldal kommunes delegeringsreglement endres, slik at de deler av reglementet som omfatter delegert forvaltning av Knutshø LVO og Flåman NR og videredelegering av myndighet for nasjonalparken til Dovrefjellrådet, utgår fra den dato Direktoratet for naturforvaltning trekker tilbake myndigheten. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Folldal kommune vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For kommunen er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Kommunen ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Kommunen viser til at ministeren i sitt brev av er opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 2. Folldal kommune ønsker et tettest mulig samarbeid mellom forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella og Dovrefjellrådet og vil legge opp til å oppnevne samme Side 19 av 33

20 Sak 2/11 personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste valgperiode. Møtene i rådet og styret forutsettes lagt til samme dag og sted. 3. Folldal kommune vedtar at Dovrefjellrådets vedtekter, 2 formål endres som slik det ble vedtatt av Dovrefjellrådet i sak 6/ (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark går ut. 2. strekpunkt får følgende tilføyelse: og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). 4. strekpunkt: FVS-D føyes til slik: fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige 5. strekpunkt: verneregler og går ut slik: å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 4. Folldal kommune vil innarbeide kontingent kr til Dovrefjellrådet i sitt budsjett for Folldal kommunes delegeringsreglement endres, slik at de deler av reglementet som omfatter delegert forvaltning av Knutshø LVO og Flåman NR og videredelegering av myndighet for nasjonalparken til Dovrefjellrådet, utgår fra den dato Direktoratet for naturforvaltning trekker tilbake myndigheten. Side 20 av 33

21 Sak 3/11 Sak 3/11 HØRING OM SAKSBEHANDLINGSREGLER VED UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT Arkiv: 232 &13 Arkivsaksnr.: 10/1502 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Finansdepartementet, elektronisk til KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Andre dokumenter i saken: HØRING OM SAKSBEHANDLINGSREGLER VED UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT VS: HØRING OM SAKSBEHANDLINGSREGLER VED UTSKRIVNING AV=?ISO ?Q?_EIENDOMSSKATT?= KS: Saksframlegg, 10/02458/3 Saksopplysninger: Finansdepartementet sender på høring forslag om nye saksbehandlingsregler i lov om eiendomsskatt til kommunene. Finansdepartementet har ved flere anledninger varslet en gjennomgang og vurdering av reglene om saksbehandling og klage, senest i Ot.prp. nr. 77 ( ) avsnitt Videre fra høringsbrevet: I høringsnotatet foreslås det at forvaltningslovens regler i hovedsak skal gjelde når kommunen skriver ut eiendomsskatt. Dette gjelder blant annet reglene om habilitet, veiledningsplikt, bistand fra advokat, forhåndsvarsel, taushetsplikt, dekning av saksomkostninger, innsynsrett, begrunnelse mv. I høringsnotatet foreslås det at klage over eiendomsskatt som gjelder annet enn verdsettelse skal gå til fylkesmannen. Dette fordi det er typisk lovlighetskontroll og etterprøving av faglige vurderinger som ikke griper inn i kommunens skjønnsutøvelse. Dette er i tråd med hovedregelen ved klage over kommunale vedtak. På bakgrunn av de særlige hensyn som gjelder verdivurderingene foreslås at klage over takseringen fortsatt skal gå til en kommunal nemnd. Det foreslås også særskilt regulering av klagefrist og retting. Begrunnelsen er at vedtak om eiendomsskatt på noen måter skiller seg fra vedtak som normalt fattes etter reglene i forvaltningsloven. Forslaget inneholder en ny bestemmelse om opplysnings- og medvirkningsplikt for eier (skattyter) i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Plikten innebærer at eiendomsskattekontoret kan pålegge eier å gi opplysninger som er nødvendige for å taksere eiendommen og skrive ut eiendomsskatt. I tillegg har eieren (og ev. annen bruker av eiendommen) plikt til å medvirke til befaring i forbindelse med taksering av eiendommen. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 33

22 Sak 3/11 Til slutt foreslås en ren lovteknisk opprydding i lovbestemmelser vedrørende eiendomsskattegrunnlaget. Dette er en klar forbedring av dagens vanskelig tilgjengelige regelverk. Høringsnotatet følger vedlagt og er også lagt ut på Finansdepartementets nettsider. Departementet ber om at den enkelte høringsinstans vurderer om saken bør sendes til berørte underinstanser, medlemsorganisasjoner mv. Fristen for å sende inn høringsuttalelser er 12. februar I tillegg til høringsnotat fra departementet har kommunen mottatt et brev fra KS Eiendomsskatteforum (KSE). KSE gjør spesielt oppmerksom på forslaget om klagerett og at spørsmålet om statlig eller kommunalt klageorgan er prinsipielt viktig. KSE ber om at kommunene avgir høringsuttalelse og motsetter seg statlig overprøving. Administrasjonen i KSE har utarbeidet saksframlegg for uttalelse med forslag til vedtak, for behandling i hovedstyret Kommunene kan, om en ønsker, slutte seg til denne: Hovedstyret gir administrasjonen fullmakt til å utarbeide høringsuttalelse i tråd med følgende vedtak: KS mener at Klageordningen for eiendomsskatt bør være kommunal både når det gjelder verdsettelsen og andre klagegrunner Utvidelse av myndigheten til nemndene som behandler klager over verdsettelsen vil gi uavhengighet fra kommunestyret og sikre skatteyterne rettssikkerhet Klageordningen kan innføres ved at eiendomsskatteloven trer i kraft Dersom fylkesmannen blir klageinstans i saker om eiendomsskatt, bør det åpnes for at kommunene reiser søksmål mot staten vedrørende skattevedtak til kommunens ugunst Forvaltningsloven bør som utgangspunkt gjelde ved utskriving av eiendomsskatt. Noen av forvaltningslovens regler bør tilpasses eiendomsskattens karakter. Dette gjelder særlig reglene om begrunnelse av vedtak og dekning av saksomkostninger KS er for opplysnings- og medvirkningsplikt for skattyter Rådmannens saksvurdering: KSE påpeker bl.a. følgende momenter: Forslaget innebærer at fylkesmannen vil kunne overprøve lovligheten av valg av skattesats, tilordning av bunnfradrag og anvendelse av unntaksregler. Videre at det er uklart hvorvidt fylkesmannen også skal kunne overprøve kommunens standpunkt mht. omfanget av skatteplikten på den enkelte eiendom, eller om slike spørsmål anses å høre til verdsettelsen. Høringsforslaget legger opp til en tosporet klageordning. En rekke klager vil imidlertid gjelde både rettspørsmål og verdsettelsesspørsmål. En oppsplitting av klageordningen vil medføre lengre saksbehandlingstid og til dels en dobbeltbehandling. Dersom Fylkesmannen blir klageinstans, vil dette kunne medføre at kommunene ikke får adgang til rettslig prøving av uavklarte eiendomsskattespørsmål i tilfeller hvor Fylkesmannen fatter vedtak i kommunens disfavør. Dette vil igjen innebære at tolkningsuenighet mellom stat og kommune avgjøres i siste instans av Fylkesmannen ikke domstolen. Side 22 av 33