Samhandlingsreformen status Nordland 2012 jan 2013

Transkript

1 Saksbehandler Sidsel Haraldsen Samhandlingsreformen status Nordland 2012 jan Samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus : (vedlegg 1) -Avtalene skal sendes fra kommuner og helseforetak til Helsedirektoratet. Fylkesmannen mottar ikke avtalene. Jeg støtter meg til derfor til tall fra Helse Nord. Den nye helse- og omsorgstjenesteloven forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler. Dette er ett av flere virkemidler for å nå målene med samhandlingsreformen. Loven setter minimumskrav til innholdet i avtalene. Den nasjonale veilederen fra HOD gir råd om krav til avtalenes innhold og om andre tema avtalene kan inneholde. Det foreligger anbefalte forslag til alle avtaler fra OSO / RESO. 27 kommuner har vedtatt alle avtaler. 5 kommuner mangler avtale 8, jordmortjeneste, og 3 kommuner mangler avtale 4: øhjelpstilbud i kommunen. Sak om beredskaps- og følgetjeneste for fødende mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene Fauske, Saltdal og Sørfold er oversendt nasjonal tvisteløsningsnemnd med ønske om megling. 2 Samhandlingstiltak med tilskudd fra HOD : (vedlegg 2) -prosjektmidler deles ut av HOD. Fylkesmannen deltar ikke i saksbehandlingen og påvirker derfor ikke fordelingen. 14 prosjekter i 11 kommuner, Bodø, Narvik (2), Brønnøy, Nesna, Rana, Meløy, Steigen, Tysfjord, Ballangen, Flakstad, Vågan (2) i Nordland, samt Vesterålen regionråd har fått til sammen 4,2 mill kr i samhandlingsmidler i Prosjektene omfatter kommunene Vevelstad, Vega, Sømna, Hamarøy, Vestvågøy, Moskenes, Røst, Værøy, Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes (14), i tillegg til Tromsø og Gratangen kommuner i Troms, og Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset og UNN. 27 av 44 kommuner i Nordland har svart på en landsomfattende undersøkelsen av KS/Deloitte i Til sammen er det igangsatt 78 samhandlingsprosjekter i Nordland. Utskrivningsklare pas innenfor rus og psykisk helse (17), Utskrivningsklare innenfor somatikk (11), Rus /psykisk helse (11), Kronikere (11), Palliativ / lindrende behandling (10), Rehabilitering (9), Forebyggende arbeid (5), Helsefremmende arbeid (5) (tall fra KS/Deloitte rapport 2012) 1

2 3 Medfinansiering for kommunene : (vedlegg 3) Tall pr 2.tertiall ( viser at 28 kommuner hittil i år har et større forbruk enn beregnet og får derfor et høyere akonto-beløp, mens 16 kommuner har et lavere forbruk enn beregnet og får derfor et lavere akonto-beløp. Pr er dette redusert til 16 kommuner, mens 28 kommuner har et mindre forbruk enn akonto. Merforbruket pr 2.tertial var på til sammen , derav utgjorde merforbruket i Bodø og Mo i Rana Pr er merforbruket snudd til et mindreforbruk /overskudd i forhold til akonto på Kommuner med størst utfordring i forbruk i % av akonto-beløp hittil i år er : Røst (115%), Bindal (115%) og Lødingen (112%) Nesna kommune har siden aug 2012 redusert forbruket fra 138 % til 99% pr utgangen av året. Bø kommune har tilsvarende redusert forbruket fra 127% til 101% og Saltdal kommune har redusert forbruket fra 121% til 107% De kommunene som har minst forbruk i % av akonto er Hamarøy (82%) og Evenes (86%) Tallene viser også at Flakstad kommune har høyest forbruk av spesialisthelsetjenester / medfinansieringskostnader pr innbygger (2077), mens Værøy har lavest medfinansieringskostnad pr innbygger (846). Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller i medfinansieringskostnader også mellom vertskommunene til sykehus. Fra Vestvågøy (1532) til Bodø (919). Gjennomsnittet i Nordland fylke er 1175 og gjennomsnittet for landet er For Nordland- Troms og Finnmark under ett viser tall pr 2012 (stipulert) at Finnmark har et samlet merforbruk i forhold til akonto på 3%, mens Troms er tilnærmet i balanse, og Nordland har et mindreforbruk i forhold til akonto på 1% stipulert 2012 A konto Beregnet kostnad Differanse Beregnet kostnad i % av a konto beløp Nordland % Troms % Finnmark % Status samhandlingsreformen Nordland: (vedlegg 4) Det er i mars-mai 2012 gjennomført en kartlegging av kommunene i Nordland Troms og Finnmark. 60 kommuner er inkludert i materialet, derav 29 kommuner i Nordland. Kartleggingen er gjennomført med forberedte tlf-intervju med faste spørsmål. De som har svart på undersøkelsen er i hovedsak ledere innenfor helse, pleie og omsorg, samt virksomhetsledere, prosjektledere og ass rådmenn. Status: Hovedfunn er at reformen er positivt mottatt. Kommunene er i ulik grad forberedt på reformen, og opplever ulik grad av mestring. Det fortelles om en «ny selvtillit» i den kommunale helsehverdagen og at det er større interesse og lettere å få politisk forståelse for tiltak. Noen kommuner opplever at det er et øket press på tjenestene, men få opplever at pasientene skrives ut for tidlig. De fleste kommuner er istand til å ta hjem pasienter når utskrivingsklare og skaffer seg en større fleksibilitet gjennom å ha flere senger på rommet ved 2

3 korttidsopphold. Tilskudd til medfinansiering og utskrivingsklare pasienter til kommunene avsettes i noe grad som «buffer» for påkommende kostnader i stedet for å settes inn i drift med personelløkning etc. Kommunenes bekymringer er for en stor del rekruttering, både mht generasjonsskifter i arbeidsstokken og å rekruttere tilstrekkelig nyansatte med spisskompetanse. Saltenkommunene gjennom PreOb enheten har fordeler gjennom kapasitet, kompetanse og kultur for samhandling og behandling på førstelinjenivå, mens RKK,regionale kompetansekontorer er viktige «motorer» i samhandlingsreformen i Nordland og for samarbeid mellom kommuner i regionen. Kommunene er bekymret for kostnader med medfinansiering, og opplever liten kontroll på forbruket av spesialisthelsetjenester. Alle kommuner etterlyser også øremerkede midler til forebyggende tiltak og sier at det viktigste i reformen blir glemt i debatten. Avtaler: Kommunene kritiserer tidsaksen og tempoet i arbeidet med avtalene, og savner bistand fra KS. Forhandlingene mellom sykehus og kommuner beskrives som «tøffe» og kompliserte, med 3 regionale samarbeidsorgan i nord og 1 overordnet samarbeidsorgan i sør. Det er også kritikk mot representasjonen i OSO og RESO fra kommunenes side som består av politikere fra regionråd, i møte med fagfolk og jurister fra sykehusene. Kommuner opplever i noe grad ikke å bli sett eller tatt imot som en likeverdig part, men «dikteres av en stor og kunnskapsrik bastion». Fremforhandlede avtaler er likevel anbefalt i OSO og RESO. Det er meldt en uenighet til det nasjonale tvisteutvalget, med ønske om megling. Kommuner med Regionale samarbeidsorgan (RESO) vurderer p.t å gå over til Overordnede samarbeidsorgan (OSO) på samme måte som Troms og Finnmark. Helgelandskommunene framforhandlet avtaler i ett felles forhandlingsutvalg og framhever det positive eierskapet en skapte i prosessen med god samhandling med sykehuset og med økt kontakt og kunnskap mellom kommunene som bi-effekter. Dette er videreført i arbeidsgrupper som skal lage forslag til modeller for øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene. Kommunene registrerer og melder mange avvik til sykehuset, avvikene går særlig på manglende opplysninger /manglende epikrise og manglende medisinliste ved utskriving, men kommunene uttrykker også stor toleranse for at det tar tid å implementere de nye avtalene. Endringer som er gjort: Endringer i kapasitet og bemanning, senger for utskrivingsklare og for korttidsopphold, økt legetjeneste på sykehjem og mer utstyr i sykehjemmet. Tydelige endringer i samarbeid og koordinering av tjenestene. Kommunene samarbeider mer og bedre med nabokommunene, og de samarbeider mer og bedre internt i kommunene. Det er ulike typer kontaktpunkt for meldinger fra sykehuset og tildelingskontor/ koordinerende enhet, samarbeidsgrupper, fagmøter etc er opprettet for å understøtte arbeidet internt. Det er eks på at brukerkontor i kommunen er tilstede på sykehuset og at kommunene har praksissykeopleier eller tilsvarende ordning som praksiskonsulent (lege). Kommunene er også blitt mer bevisste på egen kompetanse og hvilken kompetanse som mangler, og det er mange tiltak for å imøtekomme kompetansebehovet, både innad i kommunen, interkommunalt, i samarbeid med KS, og med kompetansemiljø og høgskoler / universitet. (se også rapport om kompetanseutfordringer Helse Nord). Det er stor deltakelse i FunnKe prosjektet for elektronisk meldingsutveksling, men problemer med infrastruktur i kommunene, manglende oppgradering av fagsystemer og mangel på IT kompetanse i kommunene gjør at arbeidet ikke er kommet så langt som en skulle ønske. Kommunene er opptatt av å redusere sårbare funksjoner og styrker robusthet i tjenestene gjennom interkommunale samarbeid. Tiltakene er ofte prosjektbaserte og finansiert med eksterne tilskudd og det er en risiko for at slike prosjekter «tørker ut» når tilskuddene opphører dersom de ikke er godt nok forankret og implementert i daglig drift. 3

4 Endringer som er planlagt: Trenden i endringer som planlegges er samlokalisering av tjenestene, omorganisering med felles ledelse hjemmebaserte tjenester og institusjon og en økning av omsorgsboliger, gjerne ved sykehjem/omsorgssenter til fordel for institusjonsplasser. Kommunene ønsker å tilrettelegge for aktiv omsorg og rehabilitering gjennom bruk av egne ressurser hos brukerne. Likevel ses i liten grad innovative tiltak i kommunene i form av velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering. Mange kommuner ønsker også å komme i gang med øhjelp døgntilbud allerede i 2012/2013, på bakgrunn av innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av OSO. Det er behov for tiltak innenfor rus og psykisk helse, men disse står i stor grad på vent til det kommer økonomiske incentiver. Ønsker Nordlandskommunene er samstemt i ønske om et større fokus og økonomiske incentiver til reformens hovedprinsipper om forebygging, mer behandling i kommunen og bedre folkehelse. Kommunene etterspør økt kunnskap og kompetanseheving, et styrket fokus på det forebyggende perspektivet i arbeidshverdagen og et behov for en holdningsendring med mer fokus på frivillig sektor. I flere kommuner framheves også et ønske om å forsterke strategiske fagområder i kommunene og bygge større fagmiljø i et interkommunalt samarbeid. Tips og lure ting som kommunene deler med andre -Å utvikle en frivillighetspolitikk med en verdiplattform og en strategi for å involvere frivillig sektor på en annen måte (Bodø) -REO, felles rehabilitering, etterbehandling og observasjonsenhet (Narvik) -Pilot og tilskudd til prosjekt «Fritid med bistand», personer med støttekontakt linkes sammen i nettverk og knyttes til organiserte aktiviteter, reduserer behovet for støttekontakt til den enkelte og øker mestring og tilhørighet for bruker (Fauske) -Tilbyr seg å være «vertskommune» for forum og nettverk for tildelings/ brukerkontor (Fauske) -Samarbeid med husbanken (Bodø) -Tverretatlig folkehelseforum (Bodø) -Prosjekt uønsket deltid (Fauske) -PreOb i sykehjem,steigentunet, se også artikkel i legetidsskriftet, (Saltdal) -Trimløype på sykehjemmet (Gildeskål) -Frisklivssentral og handlingsplan for denne, med særlig fokus på barn og unge (Hamarøy) -Bytt ut syk med frisk og sykehjem med omsorgssenter (Rødøy) -Tett samarbeid mellom hjemmetjeneste og korttidsavdeling med fleksibel bruk av bemanning (Sortland) -Familiesenter med tverrfaglig lederteam som har laget rutiner for samarbeid i komplekse problemstillinger (Steigen) -Prosjekt «Familiehjelper» med helsesøster som driver forebyggende arbeid i hjemmene, basert på familienes ressurser og i nært Samarbeid med hab, rehab, barnevern, fysioterapi, lege etc (Sørfold) -Spesialsykepleiere i legekontor som samarbeider tett med lege og følger pasientforløp eks innenfor diabetes fra starten (Sørfold) -Interkommunale samarbeid på Helgeland (Hald kommunene / regionråd) -Samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd (Træna) -Regionalte kompetansekontor (RKK) som motor for samarbeid, innovasjon og kompetanseutvikling (eks Alstahaug) -Utvikling av den nye legerollen «Fastleger i et interkommunalt samarbeid» (Vestvågøy) -Dedikert en person til å «pleie» samarbeidet med sykehuset (Vestvågøy) -Praksissykepleier i samarbeid med sykehuset som bidrar til læring og kompetanseoverføring (Vågan) -Etablert samhandlingsreformteam (SR) internt med tillitsvalgte og repr for brukerne for gjensidig informasjon og dialog (Øksnes) -Tilby ledige plasser til andre kommuner (Bø) -Arbeid med pasientforløp gjennom LEAN metode (Brønnøy) 4

5 -Bevisst langsiktig rekruttering av sykepleiere gjennom å utdanne folk fra kommunen (Bø) -Leger i kommunale stillinger (Bø E-meldinger De fleste kommuner deltar i prosjekt FUNNKe som er et regionalt program for implementering av elektronisk meldingsutveksling mellom fastleger/helseforetak og pleie- og omsorg/helsestasjoner i 88 kommuner og fire helseforetak i region nord. Resultater fra prosjektet : I mars 2012 kommuniserer pleie- og omsorgstjenesten i 11 kommuner med fastlegene i kommunen. Det er forventet at ytterligere cirka 30 kommuner vil koble opp denne tjenesten i løpet av De fleste av de resterende kommunene forventes å gjøre dette i UNN utveksler pleie- og omsorgsmeldinger med kommunene Tromsø og Dyrøy, og Rana forventes snart å gjøre dette mot Helgelandssykehuset. UNN har sendt basismeldinger til Tromsø kommune i flere år, nå sendes disse også til Lenvik og Dyrøy kommuner. Også Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset har startet å sende basismeldinger til noen få kommuner. Prosjektet forventer at etter hvert som kommunene er klare, så vil kommunikasjonen mot helseforetakene øke. Fastlegene og helseforetakene i region nord har over flere år rutinemessig kommunisert elektroniske henvisinger, epikriser, laboratorie- og røntgensvar. Helsestasjonene ligger noe etter i arbeidet, ingen helsestasjoner i region nord kommuniserer enn så lenge basismeldinger med helseforetak. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), Helse Nord IKT, UNN HF og 17 samarbeidskommuner. Samarbeidskommunene er: Sør-Varanger, Tana, Alta, Hammerfest, Nordreisa, Tromsø, Lenvik, Dyrøy, Harstad, Narvik, Sortland, Vågan, Bodø, Fauske, Brønnøy, Rana, Alstahaug. 5 Helse Nord RHF (vedlegg 5) Ønskede effekter av samhandlingsreformen er en forbedring av kvalitet og aktivitet gjennom nedgang i utskrivingsklare liggedøgn, nedgang i korridorpasienter, reduserte ventelister og økt andel epikriser innen 7 dager etter utskriving. (tall fra Helse Nord og NPR ) Siden kvalitet i helsetjenesten ofte vanskelig kan måles direkte, benyttes indikatorer som fungerer som en pekepinn på tjenestens kvalitet. Utskrivingsklare liggedøgn i sykehus: Fra 2.tertial 2011 til 2.tertial 2012 er det en reduksjon på 5317 utskrivingsklare liggedøgn i Nordlandssykehuset og en nedgang på 1027 liggedøgn i Helgelandssykehuset. Nedgangen er på hele 91,4% i Nordlandssykehuset, mens den er 48,4% i Helgelandssykehuset. For Helse Nord totalt er nedgangen på 61.5% og det er Nordland som har størst reduksjon eller forbedring av tallene. Utskrivelser / liggetid Antall utskrivelser i Nordlandssykehuset hittil i år er gått opp med 1516 eller 10.5% fra samme periode i fjor. Økning ser vi også i Helgelandssykehuset, med 491 flere utskrivelser hittil i år i forhold til samme periode i fjor, en økning på 7,5% For Helse Nord under ett er det en økning i antall utskrivelser på 7% (tall fra kvalitetsindikator for epikriser) 5

6 Tall for liggetid i 2012 er ikke tilgjengelig p.t. Generelt kan sies at liggetiden ved døgnopphold blir kortere hver år. I 2000 var det i gjennomsnitt 6 liggedager pr opphold. I 2005 var dette redusert til 5,1 liggedager pr opphold. Siden 2009 er liggetiden redusert fra 4,5 til 4,3 i Korridorpasienter i sykehus- kvalitetsindikator Andel korridorpasienter i % av totale antall pasientøgn i Nordlandssykehuset er redusert fra 3.8% i 1.tertial 2011 til 1,4% i 2.tertial 2012 I Helgelandssykehuset er det en liten økning, fra 0,7% i 1.tertial 2011 til 0.9% i 2.tertial Sammenlignet med 2.tertial 2011 er det likevel en nedgang fra 1.3% til 0.9%. For Helse Nord er det en nedgang fra 2,8% til 1,8% Aktivitet Somatisk aktivitet i Helse Nord er økt med totalt 2,1 % (sum opphold og konsultasjoner), sammenlignet med Dette kommer i hovedsak fra økning i polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger, mens heldøgnopphold er omtrent som på 2011-nivå. Dette er i tråd med ønsket utvikling om å vri aktiviteten fra heldøgn til dag. Veksten i antall DRG-poeng pr. oktober 2012 er på 1,8 % sammenlignet med samme periode i fjor, dette påvirker i sin tur medfinansieringskostnadene i kommunene. Aktiviteten innen psykisk helsevern for voksne i Helse Nord har hittil i år hatt en vekst innen polikliniske konsultasjoner og utskrivningsklare pasienter, samtidig som det har vært en reduksjon i liggedøgn og oppholdsdager. Oversikten viser at flere pasienter får tilbud i døgnenhet samtidig som behandlingstiden reduseres. Dette er en ønsket utvikling. Pr oktober 2012 er den samlede aktiviteten innen psykisk helsevern for barn og unge redusert på alle omsorgsnivå, med unntak av antall liggedøgn sammenlignet med samme periode i fjor. Ønsket utvikling er reduksjon i liggetid pr. pasient. Gjennomsnittlig månedsverk for perioden januar til oktober 2012 er , som tilsvarer en gjennomsnittlig økning i bemanningen på 256 månedsverk sammenlignet med samme periode i fjor. Tallene er eksklusiv innleid personell. Månedsverksutviklingen viser et høyere nivå på alle helseforetakene med unntak av Helse Finnmark HF Venteliste- kvalitetsindikator Ventelistestatistikk for spesialisthelsetjenesten pr. oktober 2012 fra Helsedirektoratet viser at gjennomsnittlig ventetid hittil i år i Helse Nord er på 79 dager. Dette er det samme som i fjor. Epikriser- kvalitetsindikator Andel epikriser sendt innen 7 dager etter utskrivning i Nordlandssykehuset er gått opp fra 67.4% i 1.tertial 2011 til 77.3% i 2.tertial For Helgelandssykehuset er det liten endring, fra 75.3% i 1.tertial 2012 til 74.6% i 2.tertial det er likevel en forbedring i 2012 fra 1.tertial hvor andelen var 68.7% Samlet har Helse Nord en liten nedgang fra 73,2% til 72,3% i samme periode. Det vil være ønskelig å se disse data i sammenheng med kommunenes registrering av foreløpig epikrise som skal følge pasienten ved utskrivelse fra kommune. Reinnleggelser- ny kvalitetsindikator Denne indikatoren er ny, det foreligger derfor ikke tall pr Tidligere studier har vist at reinnleggelser påvirkes av den generelle terskelen for innleggelse, rutiner ved utskrivning og forhold i kommunal/primærhelsetjenesten. Reinnleggelser kan ha årsak i samhandlingen mellom de ulike tjenestenivåene. Tall for reinnleggelser kan således brukes som en samhandlingsindikator. Se vedlegg 4 for studier av reinnleggelser av eldre 67 år og over, i , herunder statistikk på variasjon mellom sykehus og mellom kommuner. 6

7 6 Kompetanseutfordringer i Nord : (vedlegg 6) Helse Nord har i samarbeid med KS og utdanningsinstitusjonene gjennomført en kartlegging og en rapport om kompetanseutfordringer i kommuner som en følge av samhandlingsreformen (2012). Noen funn fra denne : -Det er etablerte samarbeidsorgan i Nord Norge mellom utdanningsinstitusjonene og Helse Nord, men ikke med kommunene. -Økt opptak til spl utdanning får ikke effekt for kommunene før det legges til rette for økte desentraliserte utdanninger. 93% av kandidatene fra desentralisert utdanning i Finnmark har bodd i og jobbet i Finnmark siden de var utdannet, sammenlignet med 70 prosent av de som ble utdannet på campus. -Høgskoler / universitet legger opp til 2 årige masterprogram mens kommunene ønsker korte videreutdanninger og etterspør moduler av inntil ½ års varighet innenfor kreft, kols, diabetes -4 av 5 kommuner har satt i gang kompetanseheving for ansatte for å styrke og videreutvikle omsorgen for pasienter med langvarige lidelser. -2 av 3 kommuner har psykiatriske sykepleiere -2 av 3 kommuner har geriatriske sykepleiere -1 av 3 kommuner har kreftsykepleier -1 av 5 kommuner har diabetessykepleier -2 kommuner i Nord Norge har KOLS / lungesykepleier. -Halvparten av kommunene i nord har vanskeligheter med å rekruttere spesialsykepleiere, og dette gjelder også de små bykommunene og sykehus. -4 av 10 kommuner har vansker med å rekruttere helsefagarbeidere -Mens 1 av 4 (25%) av helsepersonellet i kommunene i Nord Norge har hospitert i sykehus i løpet av de siste 4 år har bare 4 av 88 kommuner mottatt helsepersonell fra sykehus til hospitering i egen kommune. Se også status samhandlingsreformen (vedlegg 5) 7 Forskjeller i pleie og omsorgstjenester i nordland (vedlegg 7) Rapport fra KS / Deloitte, basert på Kostra, Iplos og NPR data fra 2010, viser store forskjeller mellom kommuner og fylker. (lenke til rapporten vedlegges) Forskjellene sier ikke noe om kvalitet, men om kvantitet og ressursbruk i tjenestene. Vevelstad har over dobbelt så høye netto kostnader for pleie og omsorgstjenster pr innbygger over 80 år ( ) enn Lødingen ( ) I Hemnes er det 528 som mottar hjemmetjenester pr 1000 innbyggere over 80 år, mens det er 228 i Vega. Gjennomsnittet i Nordland er 375 I Træna bor 44 % av eldre over 80 år på institusjon, mens i Sortland er det 5%. Gj snittet i Nordland er 16% I Meløy får beboere på institusjon 0,60 legetime pr uke, i Tjeldsund 0,10 t pr uke Det kan også se ut som at innbyggerne I Vefsn kommune er mer enn dobbelt så ofte på poliklinikker i spesialisthelsetjenesten (1650 pr 1000 innbyggere), enn innbyggerne i Værøy (714). Vestvågøy har høyest antall sykehusopphold pr 1000 innbyggere ( 418), mens Rødøy har lavest (223) SKDE har gjort en undersøkelse av henvisningsrate (alle aldre) til sykehusene, alders- og kjønnsjusterte tall per 1000 innbyggere, for kommunene for årene Undersøkelsen viser store forskjeller mellom kommunene. Forskjellene går til dels på tvers av hva en skulle ha forventet ut fra kommunenes skåre på risikoog sykdomstatistikker og dødelighetsrater. Her foreligger ulike tolkningsmuligheter for å forstå disse forskjellene. Flere tall er tilgjengelig, også sammenligninger mellom Nordland, Troms og Finnmark 7

8 8 Folkehelse (vedlegg 8) I kartleggingen av kommuner i Nordland fremheves reformens intensjon om forebyggende arbeid og mangelen på økonomiske virkemidler til kommunen for å treffe tiltak. Kommunene har etablert eller er i ferd med å etablere ulike tilbud, så som: -Mange gode folkehelsetiltak, gjør mye med små ressurser -Har etablert prosjekt for implementering av Samhandlingsreformen med fokus på forebygging og rehabilitering -Kartlagt kompetanse og behov i forkant, også i forhold til folkehelseprofilen -Oppnevner egen folkehelsekoordinator -Etablerer frisklivssentraler -Etablert lærings- og mestringssenter kommunelt eller interkommunalt -Styrket helsestasjon -Er Folkehelsekommune i samarbeid med Nordland fylkeskommune -Gir økonomisk støtte til lag og foreninger for å drive fritidstiltak, merking av turstier etc -Laget strategi for tidlig intervensjon og forebyggende tiltak -Bygger om til nytt helsesenter som inkl tjenester for forebygging og behandling -Minibuss som henter eldre hjemme og som benyttes på tur Folkehelseloven gir kommunen ansvar for å fremme befolkningens helse, etter prinsippet helse i alt vi gjør. Det innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og i utøvelse av kommunens ulike roller; som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tjenesteyter m.v., og skal fremgå av planstrategi og kommuneplan. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gitt ut en forskrift til folkehelseloven som utdyper hvilke krav som stilles til kommunes oversikt over helsetilstanden. Forskriften kan leses på Fylkesmannens nettside under overskriften «Ny forskrift om oversikt over folkehelsen». Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har også laget folkehelseprofiler for alle kommunene. Profilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. I 2012-utgaven er det data på i alt 31 statistikkemner, kalt indikatorer. Folkehelseprofilene i Nordland kan indikere at Tysfjord og Vefsn kan ha større folkehelseutfordringer enn de øvrige kommunene i Nordland. 9 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Fra 2016 har kommunene plikt til å ha tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal bli til ved et samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og dokumenteres i de lovpålagte samarbeidsavtalene. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) Til sammen 144 kommuner har søkt om tilskudd fra 2012, derav 24 kommuner i Nord, 11 av disse i Nordland 8

9 Disse kommunene er : Fauske, Sørfold, Sortland, Meløy, Saltdal, Røst, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Bø og Moskenes. Samtlige kommuner til Nordlandssykehuset. Det er ingen søknader fra kommuner til Helgelandssykehuset som arbeider med 4 søknader, en fra hver helse-region omkring Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana Antall kommuner som har søkt Totalt søknadsbeløp Budsjettramme Antall kommuner som får tilskudd i Utbetalt tilskudd I alt Helse Nord * *Tallene justert ned sammenlignet med tidligere publiserte tall. Dette skyldes at èn kommune ikke har ettersendt nødvendig dokumentasjon, og derfor likevel ikke får utbetalt tilskudd for Evaluering og oppfølging Følgeforskning, Norges forskningsråd, oppdrag fra HOD De første evalueringene av samhandlingsreformen er nå i gang. Tre forskningsprosjektene er i gang innenfor følgende områder: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen Prosessevaluering av samhandlingsreformen; statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Resultater av samhandlingsreformen; bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi? Forvaltningsmessig følge med opplegg I tillegg er det et løpende forvaltningsmessig følge med opplegg, initiert av HOD Helsedirektoratet leder dette arbeidet, og det utarbeides tertialvise følge-med-rapporter på bakgrunn av innhentet informasjon fra kommuner, helseforetak, utdanningsinstitusjoner, fylkesmenn mm, samt data fra NPR, IPLOS, KOSTRA mm 9

10 Koordinator fylkesmennene i Nordland, Troms og finnmark For å støtte opp om innføring av samhandlingsreformen har HOD bevilget penger til fire regionale koordinatorstillinger hos fylkesmennene i Oslo/Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. Stillingene går over fire år og omfatter regioner som tilsvarer helseforetakenes geografiske inndeling. Regional organisering av prosjektstillingene, medregnet internt støtteapparat for koordinatorene skal være forankret hos fylkeslegen og embetsledelsen. Koordinatorene skal utføre oppgavene i tett tilknytning til andre stillinger og aktiviteter i embetet. De regionale koordinatorstillingene ble opprettet som en del av en nasjonal nettverksstruktur som har til formål å understøtte innføring av reformen. For regional koordinatorfunksjon vises til egen statusrapport datert Sidsel Haraldsen Regional koordinator for samhandlingsreformen

11 Vedlegg 1 AVTALER Den nye helse- og omsorgstjenesteloven forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler. Loven setter minimumskrav til innholdet i avtalene. Den nasjonale veilederen fra HOD gir råd om krav til avtalenes innhold og om andre tema avtalene kan inneholde. Her er en oversikt over de lovpålagte avtalene som skal inngås: Felles samarbeidsavtale: Tjenesteavtale 1: Tjenesteavtale 2: Tjenesteavtale 3: Tjenesteavtale 4: Tjenesteavtale 5: Tjenesteavtale 6: Tjenesteavtale 7: Tjenesteavtale 8: Tjenesteavtale 9: Tjenesteavtale 10: Tjenesteavtale 11: -Avtalen regulerer samarbeidet mellom Helgelandssykehuset HF og kommunene på Helgeland. -Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre -Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. -Retningslinjer for innleggelse i sykehus. -Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd. -Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. -Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. -Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. -Samarbeid om jordmortjenester. -Samarbeid om IKT-løsninger lokalt. -Samarbeid om forebygging. -Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. I tillegg kan det inngås andre avtaler, etter ønske mellom partene. Eks på slike avtaler er avtaler om avvikshåndtering, avtale om bruk av tvisteløsningsnemd, avtale om følgetjeneste og transport, mm 11

12 Fellesavtale avtale avvikshåndt. Overordn Avt om Helseforetak Del 1 Del 2 Del 3 Del 4 Del 5 Del 6 Del 7 Del 8 Del 9 Del 10 Del 11 a 1804 Bodø Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1811 Bindal Helgelandssykehuset Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei 1812 Sømna Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1813 Brønnøy Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1815 Vega Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1816 Vevelstad Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1818 Herøy Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1820 Alstahaug Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1822 Leirfjord Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1824 Vefsn Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1825 Grane Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1826 Hattfjelldal Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1827 Dønna Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1828 Nesna Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1832 Hemnes Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1833 Rana Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1834 Lurøy Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1835 Træna Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1836 Rødøy Ja Helgelandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1837 Meløy Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1838 Gildeskål Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja 1839 Beiarn Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1840 Saltdal Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1841 Fauske Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja 1845 Sørfold Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja 1848 Steigen Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja 1849 Hamarøy Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja 1850 Tysfjord (sør) Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja 1856 Røst Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1857 Værøy Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1859 Flakstad Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1860 Vestvågøy Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1865 Vågan Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1866 Hadsel Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1867 Bø Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1868 Øksnes Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja 1870 Sortland Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 1871 Andøy Ja Nordlandssykehuset Ja Ja Nei Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 12

13 Vedlegg 2 SAMHANDLINGSPROSJEKTER I NORDLAND (ks / Deloitte rapport aug 2012 Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen. Prosjektdatabase KS (RØD: ingen prosjekt. GUL : 1 prosjekt LYS GRØNN : 2 prosjekt MELLOM GRØNN : 3 prosjekt MØRK GRØNN 4 prosjekt HVIT: samarbeidskommuner 27 av 44 kommuner har svar på undersøkelsen 13

14 Tildelinger samhandlingsmidler 2012 (HOD) 14

15 Vedlegg 3 MEDFINANSIERING Kommunal medfinansiering innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene knyttet til medisinsk behandling på sykehusene fra 2012 For hver behandling er det satt et tak på medfinansieringen på I 2012 har kommunene samlet sett fått økte inntekter tilsvarende kostnadene for kommunal medfinansiering (og utskrivingsklare pasienter) på til sammen 5,6 milliarder kr. Inntektsfordelingen er basert på alderssammensetning i befolkningen. Ulikheter i bruk av spesialisthelsetjenester mellom kommuner kompenseres bare delvis med tilleggsbevilgning, vi ser derfor at noen kommuner kommer dårligere ut enn andre. A-konto beløp for medfinansiering justeres i henhold til faktisk forbruk hvert tertial. Kommuner som bruker mindre, beholder overskuddet. Tall hentet fra : Helsedirektoratet, Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten per desember 2012 (publisert ) Kommunenr Kommune A konto beløp Beregnet kostnad Differanse i % av a konto 1856 Røst % 1811 Bindal % 1851 Lødingen % 1840 Saltdal % 1848 Steigen % 1818 Herøy % 1832 Hemnes % 1836 Rødøy % 1822 Leirfjord % 1850 Tysfjord % 1838 Gildeskål % 1833 Rana % 1871 Andøy % 1824 Vefsn % 1867 Bø % 1837 Meløy % 1866 Hadsel % 1805 Narvik % 1813 Brønnøy % 1859 Flakstad % 1834 Lurøy % 1828 Nesna % 1870 Sortland % 1825 Grane % 1860 Vestvågøy % 1827 Dønna % 1857 Værøy % Kommunenr Kommune A konto beløp Beregnet kostnad Differanse i % av a konto 1826 Hattfjelldal % 1804 Bodø % 1852 Tjeldsund % 1845 Sørfold % 1874 Moskenes % 1812 Sømna % 1865 Vågan % 1835 Træna % 1841 Fauske % 1815 Vega % 1839 Beiarn % 1854 Ballangen % 1820 Alstahaug % 1816 Vevelstad % 1868 Øksnes % 1853 Evenes % 1849 Hamarøy % Høyest medfinaniseringskostnad pr innb Flakstad Træna Moskenes Lurøy: Vestvågøy Leirfjord: Vefsn: 1472 Lavest medfinaniseringskostnad pr innb Steigen Narvik: Ballangen Evenes Bodø: Røst Værøy Hamarøy

16 Vedlegg 4 STATUS NORDLANDSKOMMUNER (PR JUNI 2012) KOMMUNER STATUS Fauske, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hadsel, Hamarøy, Herøy, Leirfjord, Narvik, Rana, Rødøy, Saltdal, Sortland, Steigen, Sørfold, Træna, Vestvågøy, Vega, Vågan, Øksnes, Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bindal, Bodø, Dønna, Brønnøy, Bø God start - Godt forberedt Har hatt det forebyggende perspektivet med oss i planleggingen Skuffet over reformen - dårlig forberedt og gjennomført fra nasjonalt nivå (1) Samhandlingsreformen er for alle men blir en eldrereform Lite endring etter reformen Internopplæring av egne ansatte i lovverk, samhandlingsreform, avtaler med sykehuset etc Mulighetenes reform Tettere samarbeid mellom de ulike sektorene i kommunen Utarbeidet prosessplan med 4 resultatmål: å motta utskrivingsklare, utvikle koord. enhet, forebygge bruk av sykehustj. og øhjelp tilbud Større politisk forståelse og vilje Ny selvtillit i den kommunale helsehverdagen Kommunen er godt forberedt utfordringen er samhandlingen med sykehuset For lite fokus på folkehelse, fokuset er på medfinansiering og utskrivingsklare På etterskudd Manglende tillit til at fakturaer fra sykehuset for utskrivingsklare er riktige sykehuset erkjenner å ha et forbedringspotensiale Finansieringsordningen er negativ samhandlingsreformen går ut over andre områder i kommunen Stor endring med reformen og stor pågang til tjenestene (2) Har praksis og erfaring med å ta hjem utskrivingsklare (10) Leger har praksis og erfaring med å legge pasienter på sykehjemmet til observasjon Stor økning i behov for legetjenester Har høy akutt-tenking, høy kompetanse og høy terskel for akutte problemstillinger Pasientene skrives ut tidligere enn før Utfordring med rekruttering Spennende med nye oppgaver og nye utfordringer Savner apoteket- hvor er de i reformen? Redusert behov for langtidsplasser - Ledige senger på sykehjem (4) Utfordring å utvikle nye ting uten ekstra ressurser Samhandlingsreformen er for dyr for kommunene Tilrettelagt for reformen gjennom helseparken, et samarbeidstiltak for utskrivingsklare og rehabilitering mellom kommunen og HF Vanskelig å få likevekt mellom behandling og forebygging når det kun er behandling det er økonomiske incentiver til Folkehelse en del av planstrategien og folkehelseperspektivet er gjennomgående i alt planverk Økt kompetanse hos primærlegene øker mulighet til lokal behandling og unngår sykehusinnleggelse Forberedt på reformen gjennom en prehospital observasjon og behandlingsenhet i Salten i samarbeid mellom kommune og sykehus Forberedt på reformen gjennom samlokalisering av tjenestene og etablerte rutiner for samarbeid Bevisst på kompetanse og kompetansebehov Overskudd av overføringer til kommunen til medfinansiering og utskrivingsklare erdisponert i drift til bemanningsøkning og utstyr 16

17 AVTALER ENDRINGER SOM ER GJORT Pilotkommune på FunnKe En «kunst» å se nå kommunen ikke har god nok kompetanse og når det er tid for å si stopp! Stort frivillig engasjement i kommunen på trening, svømming, fritidsaktiviteter Kommunen har utviklingssenter for hjemmetjenester i kommunene i Nordland Prosjekt «Freskt Bodø», nettverk mellom mange aktører innenfor aktivitetsstimulering og for å dele erfaringer Økte medfinansieringskostnader på grunn av økt intern henvisning i sykehuset, ikke økte henvisninger fra kommunene Landets beste turkommune Bevisst langsiktig rekruttering av sykepleiere gjennom å utdanne sine egne Bevisst satsing på legesiden med leger i kommunale stillinger Alle kommunale helsetjenester er samlet i ett bygg Manglende implementering av avtalene internt i sykehuset kommunen driver opplæring David mot Goliat savner bistand fra KS Tøff forhandlingssituasjon med sykehuset Avtaler som forplikter kommunene uten å forplikte sykehusene i noe særlig grad Nettverksbygging - Gjennom avtalearbeidet lærte vi mye om hverandres kommuner Dårligere samarbeid med sykehuset etter reformen, begynner å bedre seg Ikke underskrevet avtale med sykehus pga uenighet om fødetilbudet (1) Ikke underskrevet avtaler pga uenighet om ambulansebåter 17 kommuner på Helgeland arbeidet sammen om avtalene, fordelt arbeidet i 4 «helseregioner» Br.sund,Ssj,Mosj og Mo i Rana Synes fagfolkene har vært for lite med i avtalearbeidet, RESO overbemannet med politikere RESO kan ikke fronte kommunenes behov på en god nok måte Kommunal representant i arbeidsgruppene for hver avtale Mangler avtale med sykehus om jordmortjeneste og fødselsberedskap Grensekommune i sør, avtaler både med Helgelandssykehuset og med Namsos Mange avvik Sykehusene har posisjonert seg i forhold til reformen mens kommunene har vært avventende Kan i for liten grad påvirke avtalene Uheldige avvik, underkommuniserte behov / eller transport til andre tider enn beregnet God kommunikasjon med sykehuset Nordlandssykehuset fortjener ros for tidligmelding og melding om utskriving «Kommunen opplever ikke å bli sett eller tatt imot som en likeverdig part, men dikteres av en stor og kunnskapsrik bastion» Opplevelse : mindre god (5) Etablert akuttplass / øhjelp seng) fra 2011 Egen sykehjemslege Lean-prosjekt i legetjenesten, med gjennomgang av pasientflyt og kartlegging av kompetanse og støttefunksjoner Ny vaktordning for legene med økte ressurser på daglegevakt Prosjekt «sammen om rus og helsevern på Sør Helgeland» i samarbeid med Helgelandssykehsuset BAT gruppe for å øke kompetanse og kvalitetssikre arbeid med barn og unge og rus Prosjekt samhandling rundt risikoutsatte barn mellom det interkommunale barnevern og helsetjenesten i 5 samarb kommuner Bygger Sølvsuper helse og velferdssenter som erstatter gamle enheter og utvider tilbudet, velferdssenter med nærmiljøfunksjoner, 17

18 kultur og opplevelser. Økt med en kommuneoverlege som skal jobbe med miljørettet helsevern, folkehelse og forebygging og plan for lokalmedisinsk senter Brukerkontoret i kommunen er tilstede i sykehuset og kommuniserer direkte med avdelingene om utskrivingsklare pasienter Rådgiver i 100% stilling fra 2011 Etablert praksissykepleier i tillegg til praksiskonsulent (lege) i samarbeid med sykehuset som bidrar til kompetanseoverføring Redusert antall langtidsplasser og opprettet korttidsavdeling Økt med fysioterapi og ergoterapi stillinger Økt legestilling Revitalisert «ForBu» forebyggende team for barn og unge sammen med politi og PPT Prosjekt «ungdomsteam» med utekontakt, rus og psykisk helse og ungdomsklubb Veiledningsgruppe med ansatte i rus og psykisk helse og helsestasjon som veiledes av VOP i problematikk knyttet til ungdom Etablert bo-grupper i sykehjemmet (en bogruppe for preob, korttids og lindring) Etablert samhandlingsreformteam (SR) internt med tillitsvalgte og repr for brukerne for gjensidig informasjon og dialog Etablert REO, senter for rehabilitering, etterbehandling og observasjon, med 15 senger Etablert Familiesenter med tverrfaglig lederteam foregriper kravene til koordinerende enhet Økt kapasitet med ny sykehjemsavdeling og økt antall ansatte Formalisert sykestuesenger med legestyrte senger for observasjon og utskrivingsklare og laget rutiner for bruken av sengene Etablert tildelingskontor som ivaretar kontakten med sykehuset Styrket bemanning med leger, fysioterapi og ergoterapi Folkehelsekoordinator Lærings og mestringssenter Utarbeidet strategisk kompetanseplan innenfor pleie og omsorg Styrket helsestasjon Sykepleiere på videreutdanning Interkommunal frisklivssentral Frisklivssentral Hever lista for sykehjemsinnleggelser Økte kostnader til legetjenester Økt forbruk av spesialistehelsetjenester gir seg utslag i økte medfinansieringskostnader Folkehelsekoordinator og samarbeidsavtale med fylkeskommunen Etablert senger for korttidsopphold, dobbeltrom Investert i behandlingsutstyr, ultralyd, EKG o.l. Økt sykepleiestillinger Tar imot pasienter til observasjon før og i stedet for innleggelse E-melding i samarbeid med andre kommuner, prosjektkoordinator i Hemnes RKK skolerer koordinatorer i helsetjenestene Etablert nettverk for avdelingsledere gjennom RKK Etablert nettverk for pleie og omsorgsledere gjennom RKK Prosjekt på kvalitetsforbedring og prosedyrer gjennom RKK Økt IT kompetanse 18

19 ENDRINGER SOM ER PLANLAGT Gitt opplæring i fagsystem for helse Styrket institusjon med midler til økt bemanning etter behov Laget prosedyrer på håndtering av tidligmelding og melding om utskrivingsklare Etablert ett kontaktpunkt i kommunen, strever med å lære sykehuset dette Utarbeidet beskrivelse over hva samhandlingsreformen vil kunne bety for oss i kommunen Opphevet skille mellom tjenestene Skapt et eierskap til reformen i kommunen Styrket bemanning Rendyrket oppgaver i sykehjem Rekrutteringen er god Deltar i FunnKe, i gang med pilot Innført all dokumentasjon på data Økt tilsynslegeandelen i sykehjem Utvidet «brukerkontor» som helhetlige tjenester og dialog med sykehuset Etablert kontaktpunkt for henvendelser fra sykehuset «Åpen hall» folkehelsetilbud til 60+ med sosialt samvær etterpå Røykesluttkurs til alle ansatte Demenskoordinator og aktiviteter for hjemmeboende enslige eldre Kjøpt minibuss for hente-tjeneste eldre 2 Laget overordnet ernæringsplan Trim på sykehjemmet, trimløype med poster og premie inne på sykehjemmet Rekrutteringstiltak med stipend og permisjon med lønn under utdanning Tilskudd til medfinansiering «spares» for påkommende kostnader Utarbeidet ny helse og omsorgsplan Familiesenter med familieveiviser, et lavterskeltilbud til barn og unge Folkehelsearbeid med helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler i samarbeid med fylkeskommunen Partnerskapsavtale med husbanken Prosjekt velferdsteknologi med pilotering og trygg utøving i nytt helse og velferdssenter Legger fram sak til kommunestyret om frivillighetspolitikk og samarbeid med frivillig sektor, i samarbeid med organisasjonene Plasser for utskrivingsklare pasienter i tilknytning til helsesenter og legevakt Ressursgruppe for forebygging i barnehage og i skole Utarbeide modell for helsestasjon for eldre Utvide stilling som folkehelsekoordinator Utvide et bo og servicesenter med leiligheter og dagtilbud for demente Utvide lager av hjelpemidler i hjemmet Prosjekt «Familiehjelper» med helsesøster som mobiliserer familiens egne ressurser og forebygger problemer Enhetlig ledelse og enhetlig utøvelse innenfor pleie og omsorg Prehospital observasjonsenhet i Salten omgjøres til øhjelp døgntilbud LEAN-prosess på pasientforløp og koordinerende enhet Omgjøring av hjelpepleierstilling til sykepleier 19

20 ØNSKER I FRAMTIDA Etablere en koordinerende enhet i kommunen Gjennomgå planverk for å se hva som må revideres Omsorgsboliger for demente Etablere et regionalt medisinsk senter med akuttpost og øhjelpsplasser Styrking av annen kompetanse Etablere 2 senger for korttidsopphold Bygge om bosenter til leiligheter og korttidsplasser for avlastning og psykiatri Utvide dagtilbudet for demente Planlagt nat-tjeneste i hjemmetjenesten Avsette 2 senger i sykehjem til etterbehandling og korttidsopphold Frisklivssentral Søker sammen med sykehuset om å være «demens-fyrtårn» til etablering av dagsente for demente Leger med kompetanse innenfor legevaktsmedisin ( utdanning i Bergen) Videreutdanning for sykepleiere og helsesekretærer innenfor legevaktsmedisin I større grad tenke på «hele livsløpet» og hvordan sikre «det gode liv» i kommunen At avtaleforhandlingene ble en åpen prosess i stedet for overnfra og ned prosess Sentralisert sykehjemsplassene til ett sykehjem i tilknytning til legekontor pga økonomi og faglighet Kompetanse, en klinisk stige med kortere moduler for «kommunesykepleiere» med desentraliserte utdanninger Prosjekt interkommunal samhandling innenfor psykisk helsefelt Lokalmedisinsk senter i Rana, dels med interkommunale tilbud Helsehus i Narvik, for tjeneste fra vugge til grav Mer standardisering i stedet for at alle kommuner utarbeider egne prosedyrer Mer nysgjerrighet fra sykehusets side om hva vi gjør i kommunen Folkehelseplan Selge gamle frittstående trygdeboliger og bygge bofellesskap Bedre økonomi til forebygging Folkehelsetiltak, eks helsestasjon for eldre Ett kontaktpunkt også i sykehuset for utskrivingsklare pasienter En epostadresse for epost fra sykehuset til kommunen Nattbemanning i hjemmetjenesten Tilgang på kvalifisert personell Styrket etterbehandling Større og bedre tilpasset demensavdeling Strategisk kompetanse Flere sykepleiere Apotek som medspillere i reformen Økt bevissthet omkring folkehelse og forebygging Flere spesialutdannede sykepleiere Kommunesammenslåing 20

21 TILSKUDD TIPS OG LURE TING SOM DU KAN DELE MED ANDRE Interkommunal øhjelpsavdeling i tilknytning til legevakt Interkommunal trenings- og kompetanselab for egentrening og kurs for andre Flere gulrøtter for å komme i gang med nye tjenester og samhandlingstiltak At offentlig sektor tenker kreativt og ikke negativt om reform Hjelp til å forstå statistikker etc for å analysere status og øke kunnskap om mulige forbedringer Dagtilbud til eldre demente Tilskudd fra KS og skjønnsmidler til familiesenter gjennom «flink med folk «og gjennom «sammen for barn og unge» Tilskudd til pasientforløp / LEAN Tilskudd til omsorgsforløp i rehabilitering, tverrgående tilbud mellom kommune og helseforetak Tilskudd til interkommunal kreftkoordinator i HALD kommunene Tilskudd til interkommunale samarbeidstiltak samhandlingsreform Tilskudd til pårørendekvelder i regi av kreftsykepleier for pårørende til alvorlig syke kreftpasienter Tilskudd til FunnKe Tilskudd til forebyggende hjemmebesøk Tilskudd til pårørendeskole i samarbeid med nabokommuner Tilskudd til lindrende behandling ved livets slutt i vest Lofoten Tilskudd til SIV Samhandling i Vesterålen Tilskudd til kompetansearbeid, til lønn for vikar mens den ansatte er ute i utdanning Tilskudd fra husbanken til kompetanse og boligsosial handlingsplan Pilot og tilskudd til prosjekt «Fritid med bistand» med kartlegging av interesser og etablering av nettverk for hjelp og selvhjelp blant brukere med støttekontakt Støtte til minibuss for hente-tjeneste eldre og funksjonshemmede Skjønnsmidler til prosjektet «lengst mulig i eget liv i egen bolig» Skjønnsmidler til prosjektet «etikk i helse og omsorg» Søkt tilskudd fra NAV og KLP til prosjekt «Uønsket deltid», med ressursplanlegging, vikarbank, work-shops og info fra andre næringer med turnusutfordringer, eks Widerøe Søkt tilskudd til palliasjon, psykiatri og geriatri Søkt videreføring av tilskudd til prehospital enhet i Salten Søkt tilskudd til psykiatrikoordinator Søker tilskudd til planlegging av øhjelps tilbud i samarbeid med andre kommuner Søkt tilskudd til etablering av interkommunalt psykiatri-tilbud i Nord Salten Søkt tilskudd til prosjekt «Familiehjelper» Søkt tilskudd til utvikling av den nye legerollen «Fastleger i et interkommunalt samarbeid» Søkt tilskudd til prosjekt «De utrolige årene», et forskskningsbasert prosjekt i et samarbeid mellom hjem, barnehage og skole Opplæring, opplæring, opplæring! At undervisningssykehjemmene hadde det i sitt oppdrag å gi kurs og kunnskapstilbud til kommunene Å utvikle en frivillighetspolitikk med en verdiplattform og en strategi for å involvere frivillig sektor på en annen måte (Bodø) REO, felles rehabilitering, etterbehandling og observasjonsenhet (Narvik) Sammenslåing av tjenestene for å skape større fleksibilitet og økt samhandling Pilot og tilskudd til prosjekt «Fritid med bistand», personer med støttekontakt linkes sammen i nettverk og knyttes til organiserte 21

22 aktiviteter, reduserer behovet for støttekontakt til den enkelte og øker mestring og tilhørighet for bruker (Fauske) En mulighetsreform til å samarbeide og samhandle med andre kommuner Tilbyr seg å være «vertskommune» for forum og nettverk for tildelings/ brukerkontor (Fauske) Samarbeid med husbanken (Bodø) Tverretatlig folkehelseforum (Bodø) Prosjekt uønsket deltid (Fauske) PreOb i sykehjem, artikkel i legetidsskriftet, (Saltdal) Trimløype på sykehjemmet (Gildeskål) Frisklivssentral og handlingsplan for denne, med særlig fokus på barn og unge (Hamarøy) Bytt ut syk med frisk og sykehjem med omsorgssenter (Rødøy) Klinisk stige på kommunenivå for sykepleiere med modulbaserte tilleggsutdanninger og e-læring (Rødøy) Bedre å være føre var enn etter snar, Bruk penger på økt kapasitet og ha kompetanse når behovet melder seg (Sortland) Tett samarbeid mellom hjemmetjeneste og korttidsavdeling med fleksibel bruk av bemanning (Sortland) Familiesenter med tverrfaglig lederteam som har laget rutiner for samarbeid i komplekse problemstillinger (Steigen) Prosjekt «Familiehjelper» med helsesøster som driver forebyggende arbeid i hjemmene, basert på familienes ressurser og i nært Samarbeid med hab, rehab, barnevern, fysioterapi, lege etc (Sørfold) Spesialsykepleiere i legekontor som samarbeider tett med lege og følger pasientforløp eks innenfor diabetes fra starten (Sørfold) Samarbeid med Polarsirkelen friluftsråd (Træna) Regionalt kompetansekontor (RKK) som motor for samarbeid, innovasjon og kompetanseutvikling (Alstahaug) Utvikling av den nye legerollen «Fastleger i et interkommunalt samarbeid» (Vestvågøy) Dedikert en person til å «pleie» samarbeidet med sykehuset (Vestvågøy) Praksissykepleier i samarbeid med sykehuset som bidrar til læring og kompetanseoverføring (Vågan) Etablert samhandlingsreformteam (SR) internt med tillitsvalgte og repr for brukerne for gjensidig informasjon og dialog (Øksnes) Tilby ledige plasser til andre kommuner (Bø) Ansatte i kommunen er «kinder-egg» med generalist- og spisskompetanse til å klare mye i egen kommune (Bindal) Arbeid med pasientforløp gjennom LEAN metode (Brønnøy) Bevisst langsiktig rekruttering av sykepleiere gjennom å utdanne folk fra kommunen (Bø) Leger i kommunale stillinger (Bø) 22

23 Vedlegg 5 HELSE NORD Utskrivningsklare liggedøgn Kommunen får midler overført fra sykehuset for å dekke kostnader for utskrivingsklare pasienter i sykehus. Et liggedøgn for utskrivingsklar koster kommunen 4000 kr. Utskrivingsklar pasient defineres (NSF) som en pasient som ikke kan skrives ut til det omsorgsnivået som vedkommende ble lagt inn fra på grunn av redusert funksjonsnivå, ofte både kognitivt og fysisk. Ofte er de i tillegg enslige og har et svekket sosialt nettverk. (Norsk sykepleierforbund). I 2010 var det registrert liggedager for utskrivningsklare pasienter i somatiske sykehus. Flest liggedøgn var det i Helse Nord med 46 liggedøgn pr 1000 innb. Til sammenligning var det 26 liggedøgn pr 1000 innbyggere i Helse Vest Utskrivningsklare liggedøgn 2.tertial tertial 2012 Helse-foretak Reduksjon Reduksjon (%) Helse Finnmark ,5 Univ.sykehus Nord-Norge ,0 Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helse Nord samlet , , ,6 Korridorpasienter Indikatoren måler andel korridorpasienter fordelt på antall liggedøgn. Med korridorpasient forstås pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. på sykehus. Korridorpasienter i % av totale antall pasientdøgn Periode 1. tert tert tert tert 2012 Andel (%) Andel (%) Andel (%) Andel (%) Helse Nord RHF 2,8 1,9 2,2 1,8 Nordlandsykehuset HF 3,8 2,2 2,1 1,4 Helgelandsykehuset HF 0,7 1,3 0,8 0,9 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 3,3 2,2 3,1 2,6 Helse Finnmark HF 0,7 0,6 0,6 0,4 23

24 Antall utskrivelser Antall utskrivelser i perioden 1. tert tert tert tert tert tert 2012 Helse Nord RHF Nordlandsykehuset HF Helgelandsykehuset HF Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Finnmark HF Epikrisetid Indikatoren måler andel epikriser(legeopplysninger) som er sendt ut innen 1 uke etter utskrivning. Med epikrise forstås en sammenfatning av journalopplysninger som sendes det helsepersonell som trenger opplysninger for å gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetid er et uttrykk for samhandling/kommunikasjon mellom behandlingssted og øvrig helsetjeneste. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Gjennom måling av epikrisetid rettes oppmerksomheten mot å redusere uønsket lang epikrisetid, og vil på den måten bidra til helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Andel (%) epikriser sendt innen 7 dager (somatikk) Reinnleggelser 1. tert tert tert tert 2012 Helse Nord RHF 73, ,1 72,3 Nordlandsykehuset HF 67,4 64,2 76,1 77,3 Helgelandsykehuset HF 75,3 71,8 68,7 74,6 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 76,1 68,7 69,4 69,4 Helse Finnmark HF 74, ,4 68,4 Nasjonalt kunnskapssenter har i april 2012 publisert sannsynlighet for reinnleggelser i norske somatiske sykehus (%), presentert som en samlet reinnleggelsesindikator fordelt på landets sykehus og kommuner. Pasienter 67 år eller eldre som hadde vært innlagt på sykehus for tilstander i 11 avgrensede diagnosegrupper er inkludert i materialet. Diagnosegruppene er astma/kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), urinveisinfeksjon, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, gikt, hjertesvikt, mangelanemier, lungebetennelse og hjerneslag. En reinnleggelse defineres som en akutt innleggelse som finner sted mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivelse (primært innleggelsesforløp). Det er hoveddiagnosen ved utskrivning fra det primære innleggelsesforløpet som benyttes for å bestemme hvilken diagnosegruppe pasientene plasseres i. 24

25 På nasjonalt nivå ligger den samlede reinnleggelsessannsynligheten for pasienter over 67 år (innen 30 dager) for sykehus på 14,5 % i perioden , mens den diagnosespesifikke reinnleggelsessannsynligheten varierer fra 6,2 % for gikt til 26,6 % for astma/kols. Analysen viser at forskjellene mellom laveste og høyeste reinnleggelsessannsynlighet er betydelige både på sykehusnivå og kommunenivå, både for den samlede reinnleggelsesindikatoren (varierer mellom 8,2 % vs 18,2 % for sykehus, og 8,5 % vs 20,9 % for kommuner) og for de fire største diagnosegruppene. For sykehus i Helse Nord er variasjonen liten. Reinnleggelser i varierer mellom 13.1% (Bodø) og 15.5% (Lofoten). Tallene er justert for kjønn og alder, og er for den samlede indikatoren, diagnosegruppe. Pga et begrenset antall tilfeller pr sykehus er tallene usikre. For kommuner i Helse Nord varierer reinnleggelser mellom 10,3% og 17,7% Små kommuner i Troms 10,3%, små kommuner i Finnmark 12,6% og Små kommuner i Nordland 12,9% Vertskommuner for sykehus topper statistikken: Bodø 14,9 Sortland 15,0 Rana 15,1 Alstahaug 15,1 Tromsø 15,5 Narvik 15,6 Sør Varanger 16,0 Vefsn 16,0 Harstad 16,7 Vestvågøy 17,3 Hammerfest 17,7 Se også rapport Deloitte / KS om forskjeller mellom reinnleggelser i kommuner i henh vis Nordland, Troms og Finnmark i 2001, vedlegg 7) 25

26 Vedlegg 6 KOMPETANSEUTFORDRINGER Rapport om kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen Første del i et viktig arbeid for å utvikle en strategi og tiltaksplan for å møte kompetanseutfordringer i Nord-Norge er ferdig. Helse Nord og KS Nord-Norge har arbeidet sammen med universitetene i Nord-Norge og representanter fra kommuner og helseforetak for å lage rapporten om kompetanseutfordringer i Nord-Norge i kjølvannet av samhandlingsreformen. - Formålet med rapporten er å bedre kunnskapsgrunnlaget, og dermed skape en felles referanseramme for det videre strategi- og tiltaksarbeidet, sier Finn Henry Hansen, direktør i Helse Nord RHF, og leder for styringsgruppen. - Det er derfor viktig at rapporten gjøres kjent for sektorens aktører, slik at man får et best mulig og informert grunnlag for det oppfølgende arbeidet med å utforme forslag til tiltak, sier han. Beskriver status Rapporten dokumenterer hva som er utdanningstilbudet innenfor helsefaglige utdanninger og folkehelse i dag, og på hvilken måte man benytter desentraliserte og samlingsbaserte utdanningsmodeller, praksis og opptakskvoter. Det pekes på relevansen til e-læringstiltak i forhold til behov som følger av samhandlingsreformen. Rapporten beskriver arenaer hvor kunnskaps- og kompetanseoverføring er et virkemiddel for samhandling og hvor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten begge deltar. En viktig del av rapporten er en beskrivelse av kompetansebehov og kompetanseutfordringer som finnes på kommunalt nivå i Nord-Norge, og rapporten gir en oversikt over hvor store helsekommuner som samarbeider med hverandre eller planlegger samarbeid. Spørreundersøkelse viktig Arbeidet med de enkelte delene av rapporten har foregått siden det første møtet i styringsgruppen for strategiarbeidet i september Den gode responsen på spørreundersøkelsen i april 2012 hos de nordnorske kommunene, har vært avgjørende for å få et godt datagrunnlag. Rapportene er laget i en hovedversjon og en kortere versjon. Rapportene Hovedrapport: Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen (3MB) Kortversjon: Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen (289KB) Prosjekt Kompetanseutfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen 26

27 Vedlegg 7 FORSKJELLER I HELSE OG OMSORGSTJENESTER I KOMMUNENE I NORDLAND For fullstendig rapport, se (ks / Deloitte rapport aug 2012 Kommunenes utfordringer i samhandlingsreformen. Høyest netto driftsutg pr innb over 80 år Lavest netto driftsutg pr innb over 80 år Vevelstad Lødingen Rødøy Alstahaug Sørfold Flakstad Træna Meløy Beiarn Leirfjord Høyest andel eldre over 80 år på institusjon Lavest andel eldre over 80 år på institusjon * Træna 44% Sortland 5% Vevelstad Lurøy Vega Grane Værøy Herøy Røst Tysfjord Høyest antall mottakere av hjemmetj pr 1000 innb over 80 år Lavest antall mottakere av hjemmetj pr 1000 innb over 80 år Hemnes 528 Vega 228 Lødingen Træna Herøy Hattfjelldal Bø Alstahaug Sortland Flakstad Sykehusopphold (innleggelser i sykehus) pr 1000 innbyggere er 418 I Vestvågøy og 223 i Rødøy. Landsgjennomsnittet er 262 sykehusopphold pr 1000 innbyggere. Gjennomsnittet i Nordland er 272, Troms 244, Finnmark 295. Polikliniske konsultasjoner pr 1000 innbyggere (obs usikre tall) er 1650 i Vefsn og 714 i Værøy. Landsgjennomsnittet er 1104 polikliniske konsultasjoner pr 1000 innb. Gjennomsnittet i Nordland er 1066, Troms 1086 og Finnmark 1007 Andel av innleggelser som er eldre over 80 år i sykehus er 34% i Flakstad og 15% i Værøy Landsgjennomsnittet er 17%, gjennomsnittet i Finnmark er 12% (se også vedlegg 4, statistikk ) Høyest antall sykehusopph pr 1000 innb Lavest antall sykehusopph pr 1000 innb Vestvågøy 418 Rødøy 223 Vefsn Værøy Hattfjelldal Nesna Sømna Ballangen Hadsel Bø Høyest antall polikliniske kons pr 1000 innb Lavest antall polikliniske kons pr 1000 innb Vefsn 1650 Værøy 714 Alstahaug Røst Leirfjord Meløy Flakstad Hamarøy Vestvågøy Saltdal Høyest andel liggedager i sykehus for eldre over 80 år Lavest andel liggedager i sykehus for eldre over 80 år Flakstad 34% Værøy 15% Hamarøy Vevelstad Tjeldsund Lurøy Ballangen Træna Andøy Grane 27

28 28

29 Vedlegg 8 FOLKEHELSESTATISTIKK I kartleggingen av kommuner i Finnmark fremheves reformens intensjon om forebyggende arbeid og mangelen på økonomiske virkemidler til kommunen til å gjøre tiltak. Folkehelseloven gir kommunen ansvar for å fremme befolkningens helse, etter prinsippet helse i alt vi gjør. Det innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og i utøvelse av kommunens ulike roller; som eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør, tjenesteyter m.v. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gitt ut en forskrift til folkehelseloven som utdyper hvilke krav som stilles til kommunes oversikt over helsetilstanden. Forskriften kan leses på Fylkesmannens nettside under overskriften «Ny forskrift om oversikt over folkehelsen». Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har laget folkehelseprofiler for alle kommunene. Profilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. I 2012-utgaven er det data på i alt 31 statistikkemner, såkalte indikatorer. Dersom kommunen ligger dårligere an enn landet på en indikator, er kommunens verdi markert med et rødt symbol på denne indikatoren. En verdi som ligger bedre an enn landet, er tilsvarende markert med grønt symbol. I oversikten under er kun antall røde og grønne symboler for hver kommune listet opp, uavhengig av hvilken indikator. Tabellen må derfor nyttes med forsiktighet. Folkehelseprofilene og folkehelsestatistikkene er også kun en del av den informasjonen som kommunen må vurdere og dataene må dessuten tolkes på bakgrunn av kunnskap om lokale forhold og lokal kunnskap og erfaring om helseutfordringer. Oversikten kan likevel indikere at Tysfjord og Vefsn har større folkehelseutfordringer i Nordland 29