Innovasjon og entreprenørskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon og entreprenørskap"

Transkript

1 Innovasjon og entreprenørskap - kilder til fremtidige konkurransefortrinn The Boston Consulting Group 2014

2

3 Innovasjon og entreprenørskap - kilder til fremtidige konkurransefortrinn

4

5 10 HOVEDBUDSKAP Globale trender 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil bli utfordret av innovasjoner fra fremvoksende markeder 2 Fra lukket til åpen innovasjon innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover 3 Raskere endring krever fokus på hurtig markedsorientert eksperimentering og utvikling av nye forretningsmodeller Norge i et globalt perspektiv 4 I Norge er vi gode til å etablere nye virksomheter, men vi lykkes ikke med å utvikle internasjonale suksesser 5 Tilgang til risikokapital er en utfordring for gründervirksomhet i Norge 6 Det etablerte næringslivet i Norge investerer lite i forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, men er gode til å tilrettelegge for kreativitet og ideer blant de ansatte 7 Norge har en lav og fallende andel innovative bedrifter 8 Vi har mange sterke næringsklynger som bidrar til innovasjon, men få av klyngene har internasjonalt fokus Noen refleksjoner for Nord-Norge 9 Næringslivets andel av FoU-investeringene er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og landsdelen har færre innovative bedrifter 10 Nord-Norge har flere næringsklynger som lykkes, men det kan bli utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i fremtiden

6 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 4 Sammendrag N orge er et av verdens rikeste land med et velferdsnivå som er helt i verdenstoppen. Likevel har vi en konkurranseevne som er rangert som nummer 11 1, godt bak land det er naturlig å sammenligne seg med, for eksempel Finland (3. plass) og Sverige (6. plass). I tillegg utgjør petroleumssektoren og leveranser til sektoren fra fastlandsøkonomien rundt 35 % av total verdiskapning i 2013, og vi må forberede oss på avtagende aktivitet innen denne sektoren. En hovedkonklusjon fra SIKT 2013-konferansen var at humankapital er vår viktigste eiendel, og at den har betydelig høyere verdi enn vår realkapital og våre naturressurser. Hvordan vi forvalter vår humankapital er derfor viktigere enn hvordan vi utvinner våre naturressurser. Betydelig vekst og verdiskapning fra innovasjon og entreprenørskap er dermed en forutsetning for vår fremtidige konkurranseevne. Vi vil belyse innovasjon og entreprenørskap gjennom tre linser: 1. Globale trender, 2. Norge i et globalt perspektiv og 3. Noen refleksjoner for Nord-Norge Første linse: Globale trender Tre hovedtrender peker seg ut som viktige for utviklingen av innovasjon og entreprenørskap. Disse innebærer både utfordringer og muligheter for Norge. 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil bli utfordret av innovasjoner fra fremvoksende markeder Det er anslått at Kina kommer til å passere USA og EU i investeringer i forskning og utvikling (FoU) i løpet av ti år. Fremvoksende markeder har de siste årene stått for en stadig større del av nyskapningen, og det har oppstått nye innovative næringsklynger i en rekke regioner. I tillegg har en økende andel selskaper flyttet FoU-aktivitetene til lavkostland. Videre har økende globalisering i etterspørselen ført til at selskaper i større grad må tilpasse innovasjoner til de ulike markedenes behov. Samtidig kan globale selskaper teste innovasjoner i utvalgte markeder før de rulles ut i stor skala. Norge og Norden blir stadig mer interessante for globale aktører. 2 Fra lukket til åpen innovasjon innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover Det har gradvis blitt vanligere å trekke på interne og eksterne ressurser utover intern FoU-avdeling i innovasjonsarbeidet. Beste praksis for innovasjonsprosesser har en strukturert tilnærming for involvering av ansatte, leverandører, kunder og bredere befolkningsgrupper. Ifølge en undersøkelse blant toppledere ansees ansatte og kunder som de viktigste partnerne i innovasjonssamarbeidet,. Åpenhet gir også nye muligheter for finansiering gjennom folkefinansiering, også kalt crowdfunding, hvor befolkningen generelt står for finansiering gjennom en rekke småinvesteringer. 3 Raskere endring krever fokus på hurtig markedsorientert eksperimentering og utvikling av nye forretningsmodeller Gründerbedrifter og etablerte selskaper mottar tilbakemeldinger fra kunder på et stadig tidligere stadium, slik at de kan gjennomføre forbedringer raskere og på denne måten effektivisere innovasjonen. En utfordring for selskapene er å redusere tiden fra idé til produkt, ettersom dette er en viktig driver av salget av innovative produkter. Videre utfordres mange bransjer av radikalt nye forretningsmodeller, og selskaper er nødt til å være årvåkne og utvikle nye forretningsmodeller for å ligge i forkant. 1 Global Competitiveness Report , World Economic Forum

7 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 5 Andre linse: Norge i et globalt perspektiv Ifølge EUs innovasjonsindeks ligger Norge på 17. plass, langt etter de andre nordiske landene. Det er et mye diskutert paradoks at et land med så høy produktivitet som Norge, underpresterer når det kommer til innovasjon. Næringsstrukturen kan forklare noe av forskjellen, men ikke alt. I et globalt perspektiv vurderes Norge gjennom tre hovedkilder til innovasjon og entreprenørskap: a) gründere, b) etablerte bedrifter og c) næringsklynger. Av dette trekkes det ut fem hovedbudskap. Gründere Vekstorientert gründervirksomhet er viktig for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst gjennom innovasjon. Nye selskaper er også viktige for dynamikken i økonomien gjennom at de utfordrer etablerte selskaper og tvinger dem til å innovere og forbedre seg. 4 I Norge er vi gode til å etablere nye virksomheter, men vi lykkes ikke med å utvikle internasjonale suksesser Norge er relativt gode til å etablere nye virksomheter, med en nyetableringsrate 2 på 14 %, fire prosentpoeng over snittet i OECD. Det anses som relativt ukomplisert å starte en bedrift i Norge, men rigide arbeidsreguleringer og relativt tunge byråkratiske prosesser er en hindring for norsk gründervirksomhet. Norge har en relativt høy andel unge vekstbedrifter (gaseller), men det er få innovative nyetableringer, og majoriteten av vekstbedriftene forblir små. En manglende kultur for innovasjon og nyskapning samt begrenset kunnskap og erfaring er vurdert som de viktigste forklaringsvariablene for at det er få store globale kommersielle suksesser. Et attraktivt arbeidsmarked og lite behov for og villighet til å ta risiko kan forklare noe av den lave innovasjonstakten. 5 Tilgang til risikokapital er en utfordring for gründervirksomhet i Norge Investeringene fra venture capital 3 i Norge i 2013 var lavere enn snittet i Europa og under en tredjedel av nivået i Finland og Sverige. Det er spesielt vanskelig å innhente risikokapital i en mellomfase for oppstartsselskaper i Norge. Noe av årsaken til dette kan være at det er få uformelle investorer (businessengler), som er en viktig investorgruppe i denne vekstfasen. Sett i lys av norske gründeres begrensede vekstambisjoner, kan det lave nivået på venture capital også skyldes begrenset etterspørsel fra gründerne og få investeringsmuligheter for investorene. Offentlig sektor spiller en viktig rolle for venture capital i Norge, spesielt i såfrø- og oppstartsfasen. I 2011 var andelen offentlige investeringer i Norge på 36 %, som er høyere enn i både Sverige (25 %) og Finland (19 %). Flere land, blant annet Storbritannia og Sverige, har innført skatteinsentiver for investeringer i oppstartsselskaper for å øke tilgangen på risikokapital fra kunnskapsrike og erfarne investorer ("smart kapital"). 2 Følger OECDs definisjon av nyetableringsrate: Andelen nyetablerte selskaper med minst én ansatt dividert på totalt antall selskaper med minst én ansatt. Som referanseår brukes siste tilgjengelige data, her Selskaper som investerer i unge bedrifter i oppstartsfasen.

8 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 6 Etablerte bedrifter Hoveddelen av innovasjonsaktiviteten i næringslivet skjer i etablerte bedrifter. Innovasjon er en sentral driver for vekst, konkurransedyktighet og verdiskapning og er viktig for at de etablerte bedriftene skal lykkes. 6 Det etablerte næringslivet i Norge investerer lite i forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, men er gode til å tilrettelegge for kreativitet og ideer blant ansatte De totale FoU-investeringene 4 i Norge på 1,7 % av BNP ligger noe under snittet for EU på 2,4 % og betraktelig lavere enn de øvrige landene i Norden på 3-4 %. Videre står næringslivet i Norge for 44 % av de totale FoU-investeringene i Norge, mens tilsvarende andel er rundt 60 % i Finland og Sverige. Også når det gjelder innovasjonsinvesteringer utenom FoU havner norsk næringsliv langt bak i forhold til andre europeiske land. Imidlertid legger den norske arbeidslivsmodellen til rette for medarbeiderdrevet innovasjon, i tråd med trenden mot økt bruk av åpen innovasjon. Norske bedrifter er gode til å engasjere de ansatte ved innovasjonsaktiviteter i bedriften. 58 % av norske bedrifter med produkt- og prosessinnovasjon har kurset ansatte innenfor innovasjon, og det er mer enn dobbelt så høyt som snittet i EU på 28 %. 7 Norge har en lav og fallende andel innovative bedrifter Til tross for høy produktivitet er innovasjonsaktiviteten lav i norske bedrifter. Kun 44 % av norske bedrifter defineres som innovative, noe som er et godt stykke bak EU-snittet på 53 % og dårligst i Norden. Videre er andelen av norske bedrifters omsetning fra innovative produkter og tjenester bare 6 %, noe som plasserer oss tredje sist i Europa, langt bak EU-snittet på 14 %. Både andel innovative foretak og andel omsetning fra innovative produkter og tjenester har hatt en fallende trend i Norge siden Den særpregede næringsstrukturen i Norge kan delvis forklare den lave andelen innovative foretak, men ikke alt. Liten grad av markedsorientering, lav risikovillighet og manglende kultur for prøving og feiling samt den norske velferdsmodellen er også viktige forklaringer på de tilsynelatende svake resultatene. Næringsklynger Næringsklynger 5 og innovasjonsnettverk har blitt stadig viktigere for økonomisk utvikling og innovasjonsstrategier i Europa. Norge er et lite land med et næringsliv som i all hovedsak består av små og mellomstore bedrifter. Gitt en krevende internasjonal konkurransesituasjon, er samarbeid viktig for å ivareta Norges konkurranseevne og innovasjonskraft. 8 Vi har mange sterke næringsklynger som bidrar til innovasjon, men få av klyngene har internasjonalt fokus Norske klynger har høy teknologisk og forretningsmessig konkurransekraft, er spesialiserte samt godt organiserte, og blir ledet godt ifølge enn større benchmark-studie av tyske og nordiske klynger. I Norge er rundt 40 % av de som jobber i næringslivetansatt i bedrifter innenfor "klyngerelaterte miljøer", og Norge har flest sterke klynger i forhold til antall bedrifter i Nord-Europa. De norske næringsklyngene er imidlertid sterkt regionalt konsentrert (f. eks industriklyngen på Raufoss og frukt- og bærklyngen i Sogn og Fjordane), med mindre fokus på internasjonalt samarbeid og geografisk utstrekning. Kun i overkant av 30 % av de norske klyngene deltar i tett internasjonalt samarbeid, mot 60 % av de tyske. 4 Normaliserte FoU-investeringer. 5 En næringsklynge er en samling bedrifter som er gjensidig avhengige av hverandre, og som befinner seg innenfor et begrenset geografisk område,

9 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 7 Tredje linse: Noen refleksjoner for Nord-Norge Nord-Norge har de siste årene hatt en sterkere vekst i BNP enn Norge sett under ett, med 3,1 % årlig vekst fra 2008 til 2013 mot 2,1 % for hele landet. På grunn av sterk vekst og det rike ressursgrunnlaget i landsdelen anses Nord-Norge som en viktig region for den fremtidige veksten i Norge. 9 Næringslivets andel av FoU-investeringene er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og landsdelen har færre innovative bedrifter I Nord-Norge står næringslivet kun for 15 % av de totale FoU-investeringene, mot 44 % på landsbasis. Nord-Norge har en relativt større andel av verdiskapningen fra sjømat, reiseliv og fornybar energi. Korrigert for ulik næringsstruktur er investeringer fra nordnorsk næringsliv fortsatt 42 % lavere. Samtidig er andelen bedrifter med omsetning fra nye produkter lavere enn på landsbasis i nesten alle næringer, og kun 20 % av bedriftene karakteriseres som prosess- og produktinnovative, mot 25 % på landsbasis. 10 Nord-Norge har flere næringsklynger som lykkes, men det kan bli utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i fremtiden På bakgrunn av klyngenes størrelse, omfang og spesialisering, har fire 6 klynger i Nord-Norge blitt rangert som stjerneklynger. Klyngene bringer næringslivet og forskningssektoren sammen og bidrar til å fremme innovasjon. Reiselivsklyngen i Tromsø er et eksempel på dette. Samtidig er det kun 31 % av de sysselsatte i nord som har høyere utdanning, mot 35 % på landsbasis, og stadig mindre årskull er på vei inn i arbeidslivet. Dette, samt en høy BNP-vekst i landsdelen, indikerer at det kan bli vanskelig å få tak i tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. 6 Den maritime klyngen i Bodø, en klynge innen bygg og anlegg, en klynge innen transport og logistikk og en klynge innen forskning og utdanning. Til sammen sysselsetter disse klyngene personer (European Cluster Observatory, 2011).

10 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 8 De viktigste utfordringene for Norge Hovedkilder til innovasjon og entreprenørskap Gründere Etablerte bedrifter Næringsklynger Kommersialiseringsprosess Utvikle kreativitet og skape ideer Prioritere og videreutvikle ideer Realisere kommersiell suksess Relativt mange nyetableringer, men få av disse er innovative Manglende kunnskap og begrenset tilgang på risikokapital Lave vekstambisjoner og majoriteten forblir små Involvering av ansatte, men begrenset bruk av nye metoder som åpen innovasjon Lav andel innovative bedrifter Lav andel av omsetning fra innovasjon Samarbeidspartnere er en viktig kilde til informasjon og idéskapning Mange sterke klynger i Norge Få klynger med internasjonalt fokus, men offentlig initiativ for å styrke dette Det er mange ideer og nyetableringer i Norge, men radikale endringer i hvordan innovasjon foregår globalt vil kreve økt investering i FoU og innovasjon, mer samarbeid og sterkere markedsorientering for å lykkes i fremtiden Mangel på risikokapital, og lite behov for å skape egen arbeidsplass kan føre til begrenset vilje til å ta risiko og utnytte mulighetene dersom man mislykkes i første omgang Kommersialiseringsprosessen må effektiviseres, og det må åpnes opp for hurtigere markedslanseringer og mer prøving og feiling Norge mangler kultur og kompetanse fra seriegründere og bedrifter med erfaring fra internasjonal kommersialisering Nord-Norge er en mulig vekstmotor for fremtiden, men forsterket innsats og fokus er nødvendig for å sikre fremtidig innovasjon og entreprenørskap

11 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 9 Rapportens formål Denne rapporten er en forlengelse av SIKT 2013-rapporten som ga en oversikt over noen av de utfordringene Norge står overfor de neste tiårene. Hensikten er å gi deg som deltaker en innføring i temaer som vil stå sentralt under konferansen, og danne et felles utgangspunkt for arbeidet som vil finne sted under SIKT. Vi vil belyse innovasjon og entreprenørskap gjennom de tre linsene 1. Globale trender, 2. Norge i et globalt perspektiv og 3. Noen refleksjoner for Nord-Norge. Deretter vil vi oppsummere de viktigste utfordringene som norsk næringsliv står overfor innen innovasjon og entreprenørskap. Rapporten er skrevet med sikte på at også personer uten inngående kjennskap til temaene skal kunne forstå og dra nytte av den. Vi håper du finner innholdet interessant og ønsker lykke til med lesningen og konferansen. Oslo, juni 2014 På vegne av Boston Consulting Group: Adam Saga Ikdal Liv Elise Saue Tøftum Ole Christian Sveen Beate Steen Michael Bodd Johannes Mella Griffin Connor Spørsmål om rapporten kan rettes til:

12 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 10

13 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 11 Innholdsfortegnelse Globale trender 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil utfordres av innovasjoner fra fremvoksende markeder Sterk FoU-vekst i fremvoksende markeder vil føre til flere betydningsfulle innovasjoner Fra lukket til åpen innovasjon - innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover Økende bruk av åpen innovasjon med strukturert tilnærming Ansatte, kunder og akademia er de viktigste samarbeidspartnerne i innovasjonsarbeidet De beste selskapene er også flinke til å bringe innovasjoner ut av selskapet Økt samarbeid gir nye finansieringsmuligheter gjennom folkefinansiering (crowdfunding) Raskere endring krever fokus på hurtig markedsorientert eksperimentering og utvikling av nye Forretningsmodeller Bedrifter effektiviserer innovasjonsprosessen ved å involvere kunder tidlig Kortere tid fra idé til produkt bidrar til økt salg Nye forretningsmodeller utfordrer etablerte markeder...20 Norge i et globalt perspektiv 4 I Norge er vi gode til å etablere nye virksomheter, men vi lykkes ikke med å utvikle internasjonale suksesser Relativt høy nyetableringsrate, men fallende andel tidligfase-gründervirksomhet Høy andel hurtigvoksende nyetableringer (gaseller), men få av disse blir store Lav grad av innovasjon blant nyetableringer Norge mangler kultur for entreprenørskap, spesielt med internasjonale vekstambisjoner Lite behov for og manglende kunnskap om å starte egen bedrift Tilgang til risikokapital er en utfordring for gründervirksomhet i Norge Knapphet på privat venture capital i mellomfase Færre uformelle investorer (businessengler) Det etablerte næringslivet i Norge investerer lite i forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, men er gode til å tilrettelegge for kreativitet og ideer blant de ansatte Lav andel FoU-investeringer fra næringslivet Høye offentlige FoU-investeringer, men begrenset overføring av forskningen til næringslivet Norske bedrifter har også lave investeringer i desentralisert innovasjon "Den norske arbeidsmodellen" legger til rette for medarbeiderdrevet innovasjon Norge har en lav og fallende andel innovative bedrifter Lav andel innovative bedrifter og lite salg fra innovasjoner Norske bedrifter er mindre markedsorienterte Lav andel vitenskap - og teknologikompetanse er en utfordring for innovasjonsarbeidet Bedre IP-beskyttelse og forutsigbare skatteinsentiver i Norge kan stimulere til økt innovasjonssatsning Økt tilrettelegging for innovasjon av ledere og bedrifter kan fremme innovasjonssatsningen i Norge Vi har mange sterke næringsklynger som bidrar til innovasjon, men få av klyngene har internasjonalt fokus Norge har mange sterke næringsklynger Begrenset internasjonalt fokus i norske næringsklynger Norge har sterke komparative fortrinn innen tre hovedområder tilknyttet havrommet God tilrettelegging for klyngeutvikling i Norge gjennom integrerte klyngeprogrammer Næringsklynger bidrar til økt innovasjon og velferd i samfunnet...43 Noen refleksjoner for Nord-Norge 9 Næringslivets andel av FoU-investeringene er betydelig lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og landsdelen har færre innovative bedrifter Høye FoU-investeringer i Nord, men næringslivets andel er lav Nord-Norge har lavere innovasjonsgrad i de fleste næringer Lav andel utenlandsk eierskap er en mulig medvirkende årsak til lavere innovasjonsgrad i Nord-Norge Nordnorske bedrifter rapporterer betydelig innovasjonsaktivitet Nord-Norge har flere næringsklynge som lykkes, men det kan bli utfordrende å få tak i kvalifisert arbeidskraft i.. fremtiden Økt petroleumsvirksomhet i Nord-Norge gir sterk vekst i etterspørselen etter kompetanse Mangel på kompetent arbeidskraft kan i bli en stadig større utfordring for innovasjonsarbeidet...48

14 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 12 Innledning Konkurransekraft etter oljealderen Norge er et av verdens rikeste land med et velferdsnivå som er helt i verdenstoppen. Likevel har vi en konkurranseevne som er rangert som nummer 11, godt bak land som det er naturlig å sammenligne seg med, for eksempel Finland og Sverige på henholdsvis 3. og 6. plass (figur 1). Norge har veldig høy produktivitet. 7 Det siste tiåret har imidlertid Norge hatt en fallende produktivitetsvekst, noe som kan være bekymringsfullt med tanke på fremtidig konkurranseevne. Figur 1. Konkurranseevne i noen utvalgte land Poeng (1-7) 5,8 5,6 5,7 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 0,0 Sveits Singapore Finland Tyskland USA Sverige Norge Danmark Frankrike Rangering Kilde: Global Competitiveness Index Petroleumssektoren 8 sto i 2013 for 22 % av landets verdiskapning og 52 % av landets totale eksport. I tillegg gir petroleumssektoren betydelige ringvirkninger for resten av økonomien. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgjorde direkte leveranser til olje- og gassutvinning i % av fastlands-bnp. Totalt utgjorde petroleumssektoren og direkte leveranser til sektoren omtrent 35 % 9 av total verdiskapning i Ii tillegg kommer indirekte etterspørsel som rettes mot andre selskaper og næringer. Det er usikkert hvor lenge oljealderen vil vare og hvor raskt aktivitetsnedgangen vil inntreffe. Det er likevel sikkert at vi må forberede oss på avtagende aktivitet innen denne sektoren og sikre konkurransedyktige næringer og vekst også i fremtiden. 7 Det vanligste målet på produktivitet er arbeidskraftproduktivitet, som er BNP per timeverk. 8 Petroleumssektoren er her definert som utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester og rørtransport (SSB). 9 Tall for andel direkte leveranser til olje- og gassutvinning er ikke tilgjengelig etter Petroleumssektoren har vokst fra 21 % til 22 % av BNP fra 2011 til 2013, og summen av petroleumssektoren og direkte leveranser til sektoren er derfor antatt å være på samme nivå i 2013.

15 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 13 Humankapital som grunnlag for fremtidig vekst En hovedkonklusjon fra SIKT 2013-konferansen var at humankapital er vår viktigste eiendel, med betydelig høyere verdi enn vår realkapital 10 og våre naturressurser. Ved å beregne de fremtidige inntektene til Norge 11 kan vi få et bilde av nasjonalformuen og hvordan våre ressurser bidrar til fremtidig inntekt. Humankapital utgjør 81 % av nasjonalformuen, mens naturressurser står for kun 4 %, til tross for at naturressursene i dag bidrar med over halvparten av den årlige eksportverdien (figur 2). Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats er altså langt høyere enn nåverdien av naturressursene. Hvordan vi forvalter humankapitalen er derfor viktigere enn hvordan vi utvinner naturressursene. Figur 2. Fordeling av nasjonalformuen 100 % 100 % 81 % 80 % 60 % 40 % 20 % 11 % 0 % Totalt Humankapital Realkapital 4 % Finanskapital 4 % Naturressurser Kilde: Perspektivmeldingen Finansdepartementet. For å sikre den fremtidige verdien til humankapitalen, er vi avhengige av videre vekst og produktive arbeidsplasser. Innovasjon og entreprenørskap er viktig for å ivareta og utvikle konkurransedyktige næringer samt skape fremtidig vekst. Økonomier i rask vekst endrer konkurransearenaen, slik at høykostland som Norge må differensiere seg gjennom innovasjon av nye produkter og tjenester, forretningsmodeller og nye måter å jobbe på. Innovasjon driver den relative suksessen til bedrifter og land parallelt. Landene med de mest innovative selskapene og industriene har høyere BNP per innbygger enn de som investerer mindre for fremtiden. Det er en gjensidig avhengighet mellom myndighetene og næringslivet hvor begge parter har stort behov for å lykkes med innovasjon. Begrepene innovasjon og entreprenørskap omfatter i denne rapporten relativt vide områder. Begrepet innovasjon omfatter langt mer enn teknologiske nyvinninger og inkluderer for eksempel nye tjenester, produksjonsprosesser og markeder. Innovasjonsprosessen strekker seg helt fra idégenerering til kommersialisering. Entreprenørskap er etableringen og videreutviklingen av virksomhet, og omfatter alt fra åpningen av en ny frisørsalong eller et nytt ITselskap til at en ansatt utvikler et nytt forretningsområde i et større selskap. Vi vil belyse innovasjon og entreprenørskap gjennom de tre linsene 1. Globale trender, 2. Norge i et globalt perspektiv og 3. Noen refleksjoner for Nord-Norge, og fokusere på ti hovedbudskap. 10 Realkapital er konkrete fysiske ting, for eksempel fabrikkbygninger og skip, som kan settes inn i en produksjonsprosess. 11 Beregninger gjort av Finansdepartementet og SSB. Perspektivmeldingen 2013.

16 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 14 Første linse: Globale trender Innledning For bedre å forstå hvilke muligheter og utfordringer Norge står overfor de neste årene, vil vi ta for oss globale innovasjonstrender. Vi har funnet tre hovedtrender som forventes å få økende betydning i årene som kommer, og som det er viktig for norske bedrifter og gründere å ta hensyn til i innovasjonsarbeidet. 1 Økt globalisering fører til at bedrifter i større grad vil bli utfordret av innovasjoner fra fremvoksende markeder 1.1 Sterk FoU-vekst i fremvoksende markeder vil føre til flere betydningsfulle innovasjoner Historisk har innovasjon i stor grad foregått i modne markeder. De siste årene har imidlertid fremvoksende markeder stått for en økende andel av nyskapningen. Sørøst-Asia er blitt verdens største område for FoU-investeringer delvis drevet av Kinas kraftige investeringer. FoU-investeringer i Kina har hatt en årlig vekst på 10 % til 20 % de siste 20 årene. Kina passerte USA i antall mottatte patentsøknader i 2011, selv om verdien til disse patentene antakelig er lavere. I fremtiden er det ventet at innovasjon i økende grad vil finne sted i fremvoksende økonomier. Det er anslått at Kina kommer til å passere USA og EU i FoU-investeringer i løpet av de neste ti årene (figur 3). FoU står høyt på agendaen i flere fremvoksende økonomier og ifølge en undersøkelse utført av BCG har en større andel av toppledere i BIC (Brasil, India og Kina) innovasjon som en topp prioritet enn toppledere i mer modne økonomier. Figur 3. FoU-investeringer i Kina, USA og EU Milliarder USD Kina USA EU 400 Historiske data Estimater Tallene er kjøpekraftjustert. Kilde: Batelle and R&D Magazine (2013): 2014 global R&D funding forecast, Science and Engineering Indicators 2014

17 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 15 I tillegg har en økende andel selskaper med hovedkontor i vestlige land flyttet FoU til lavkostland som Brasil, Kina, Costa Rica og India ifølge The Global Innovation Index FoU-investeringene i tradisjonelle lavkostland er også i stadig økende grad knyttet til mer avansert nyskapende teknologi. Det har imidlertid vært en nedgang i direkte utenlandsinvesteringer relatert til innovasjon etter finanskrisen. I Bangalore i India ble det for eksempel skapt over FoU-relaterte jobber i , mens det ble skapt jobber i , knyttet til utenlandske direkteinvesteringer. Den økte innovasjonstakten i fremvoksende markeder vil føre til at nyskapninger som i utgangspunktet ble utviklet for disse markedene, i større grad bringes inn i modne markeder. Et eksempel på dette er utviklingen av et billig, mindre elektrokardiogramapparat (brukt for å måle elektrisk aktivitet i hjertet) som ble produsert med tanke på det indiske markedet. Dette apparatet, som ble utviklet av GE Healthcare, ble såpass lite og enkelt at det senere ble eksportert til en rekke vestlige markeder, blant annet for bruk i ambulanser. Økt globalisering gjør det også mulig for selskaper å teste ut innovasjoner i avgrensede områder før mer global utrulling. Telenor har for eksempel valgt å høste erfaring med nye mobiler basert på operativsystemet Firefox i Serbia, Montenegro og Ungarn, markeder i rask vekst der Telenor har sterke distribusjonskanaler, før mer utbredt lansering blant annet i Asia. Økende globalisering av etterspørselen betyr også at selskaper i større grad må tilpasse innovasjonene til de enkelte markedenes behov. Et godt eksempel er McDonald's, som har en meny som hovedsakelig er basert på oksekjøtt. De har utviklet rene indiske vegetarmenyer og åpnet sine første rene vegetarrestauranter i India i 2012 med stor suksess. Den økte globaliseringen betyr også at innovasjoner fra nye områder, inkludert lavkostland, kan forstyrre etablerte markeder. I møte med denne økende konkurransen må bedrifter i større grad samarbeide for å lykkes med innovasjon.

18 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 16 2 Fra lukket til åpen innovasjon innovasjon utenfor bedriftens fire vegger blir avgjørende fremover 2.1 Økende bruk av åpen innovasjon med strukturert tilnærming Mens store bedrifters innovasjon frem til slutten av 1990-tallet ofte foregikk innenfor forskningsavdelingens fire vegger, ble det fra 2000-tallet gradvis vanligere å trekke på andre interne og eksterne ressurser i innovasjonsarbeidet. Dette er kjernen i samlebegrepet åpen innovasjon som det er blitt mer oppmerksomhet rundt de siste ti årene. Siden åpen innovasjon ble introdusert har det gradvis endret seg fra å basere seg på en noe usystematisk bruk av ansatte og akademia til å bli en mer strukturert og omfattende tilnærming som også vender seg mot kunder, leverandører og bredere befolkningsgrupper. Toppledere i store bedrifter angir en økt bruk av åpen innovasjon de siste tre årene ( ) ifølge en større undersøkelse om åpen innovasjon foretatt av UC Berkeley og Fraunhofer Society. Også bedrifter som har brukt åpen innovasjon i over ti år, fortsetter å øke bruken, noe som indikerer at trenden vil fortsette. Legemiddelindustrien er en bransje hvor åpen innovasjon har fått økt oppmerksomhet. Fra perioden til har produktiviteten falt med rundt 80 % (figur 4). Redusert FoU-produktivitet i legemiddelindustrien har ført til at flere selskaper har tatt grep for å redusere risikoen ved investeringene, og åpen innovasjon er et av midlene. Figur 4. FoU-produktivitet i legemiddelindustrien FoU-produktivitet (Toppsalg av nytt legemiddel/fou-kostnader per år) -80% 6 5, , ,7 1 1, Note: For pre-2002 er toppsalg i hovedsak basert på reelle tall. Etter 2002 er toppsalgstall i hovedsak basert på estimater av fremtidig toppsalg. Kilde: Schulze et al. R&D productivity on the comeback trail, Nature reviews drug discovery, 2014 Legemiddelselskapet AstraZeneca illustrerer noen av tiltakene som er blitt iverksatt. Som ledd i en økt satsning på åpen innovasjon, lanserte AstraZeneca i 2014 en nettbasert plattform for åpen innovasjon. Nettsiden inneholder en oversikt over preparater der forskningen er avsluttet inntil videre, men hvor AstraZeneca åpner for å støtte videre ekstern forskning. Plattformen inneholder også flere FoU-konkurranser som er åpne for allmennheten. AstraZeneca har i tillegg valgt å delta i et samarbeidsprosjekt på 230 millioner USD med ni konkurrerende legemiddelselskaper innen forskning på Alzheimers sykdom, sukkersyke og leddgikt.

19 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn Ansatte, kunder og akademia er de viktigste samarbeidspartnerne i innovasjonsarbeidet En kartlegging av åpen innovasjon i store bedrifter viste at ansatte (utenfor den tradisjonelle forskningsavdelingen) ble rangert som de viktigste partnerne i det interne innovasjonsarbeidet i 2011, foran kunder og universiteter (figur 5). Crowdsourcing, der et spesifikt problem blir løst av et ukjent publikum, er fortsatt en mindre vanlig kilde til innovasjon, men har fått økt betydning de siste årene. Mange selskaper har satt opp egne nettløsninger for dette. Flere spesialiserte IT-plattformer, som samarbeider med en rekke institusjoner og selskaper, gjør det dessuten enda enklere å legge ut utfordringer som kan nå ut til et bredt og kompetent publikum. IT-plattformen Innocentive oppgir for eksempel å nå ut til over 13 millioner problemløsere via en rekke samarbeidspartnere og har registrerte brukere fra 200 land. Figur 5. Betydning av innovasjonspartnere ifølge toppledere Poeng (1-7) 6 4 5,5 5,2 4,9 4,5 4,3 4,2 3,8 3,8 3,7 2 2,5 2,5 2,1 Ansatte Kunder Akademia Leverandører Indirekte kunder Offentlige forskningsorganisasjoner Gründerbedrifter FoU-tjenesteleverandører Eksterne konsulenter Konkurrenter Lukkede fora Åpne fora Kilde: Managing open innovation in large firms Executive survey on open innovation 2013 LEGO er et eksempel på et selskap som har vist evne til å involvere et bredere publikum i innovasjonsprosessen. Fra å i hovedsak utvikle produkter internt i forskningsavdelingen frem til slutten av 1990-tallet, har LEGO gradvis åpnet seg opp. I dag involverer LEGO systematisk den stadig større tilhengerskaren av voksne (såkalte AFOL-er, Adult Fans Of LEGO) i innovasjonsarbeidet. 2.3 De beste selskapene er også flinke til å bringe innovasjoner ut av selskapet De ledende selskapene på åpen innovasjon er også flinke til å dele innovasjonene. En undersøkelse fra BCG viser at de mest innovative selskapene genererer betydelig verdi ved å forvalte patentporteføljen aktivt. Enkelte selskaper velger til og med å gi fra seg patentene sine. I juni 2014 uttalte for eksempel Elon Musk, administrerende direktør i Tesla, at selskapet av miljøhensyn ønsker å øke andelen av elbiler ved å frigi alle patentene. Initiativet vil også kunne være positivt for forretningsvirksomheten ettersom resultatet kan bli økt utbredelse av ladestasjoner for elbiler og økt etterspørsel etter batterier, som igjen kan øke salget av batterier som er produsert i en fabrikk Tesla planlegger å bygge. 2.4 Økt samarbeid gir nye finansieringsmuligheter gjennom folkefinansiering (crowdfunding) En annen viktig trend innen innovasjonssamarbeid er folkefinansiering, også kalt crowdfunding. Crowdfunding er et relativt nytt begrep som oppstod rundt midten av 2000-tallet. Dette er finansiering ved hjelp av "the crowd", dvs. befolkningen generelt for å støtte et initiativ. Folkefinansiering gjør det mulig for mange deltakere å bidra med mindre beløp og foregår i all hovedsak via nettbaserte plattformer. Dette åpner for at risikoprosjekter kan hente inn kapital raskere, og potensielt også billigere, enn gjennom tradisjonell finansiering.

20 Innovasjon og entreprenørskap kilder til fremtidig konkurransefortrinn 18 Crowdfunding baserer seg enten på donasjoner, belønninger, lån eller eierskap i det nye prosjektet. Det totale markedet for crowdfunding har vokst raskt de siste årene og var estimert til nærmere 5 milliarder USD i 2013 (figur 6). Det tilsvarer i underkant av 1 % av finansieringen av gründerbedrifter globalt. Figur 6. Crowdfunding globalt volum siste 4 år Milliarder USD % % 5,1 x % Vekst fra foregående år % 2,7 0 1,5 0, (estimat) Kilde: Massolution (2013). The crowdfunding industry report. Det foreligger noen usikkerhetsmomenter knyttet til videre vekst av crowdfunding. Et hovedproblem er at den nettbaserte løsningen gjør det vanskelig for potensielle investorer å skaffe seg tilstrekkelig informasjon (asymmetrisk informasjon). I tillegg er det mulig at de gode ideene har god nok tilgang på finansiering gjennom andre kilder, og at det er et uheldig utvalg av gjenværende prosjekter som er tilgjengelig for crowdfunding. På den andre siden er det holdepunkter for at crowdfunding velger ut gode forretningsideer. Ifølge crowdfundingforsker Richard Swart indikerer foreløpige data at en større andel prosjekter som har mottatt over USD i støtte ved crowdfunding, resulterer i levedyktige selskaper enn ved tradisjonelle finansieringsformer. I øyeblikket er crowdfunding fortsatt i sterk vekst. Enkelte optimistiske investorer estimerer en vekst på inntil 60 % de neste par årene, og det er estimert at industrien kan vokse til 90 milliarder USD innen Gründere bør være bevisste på crowdfunding som en alternativ finansieringskilde som sannsynligvis vil øke i betydning de neste årene.

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Paul Chaffey, Abelia Hvordan har det gått? Gigantisk redningsoperasjon med skattebetalerpenger Island er konkurs og

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014

Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer. Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fra idè til marked - Vårt arbeid med kommersialisering av FoU baserte ideer Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør 02.10.2014 Fire temaer for dagen 1. Forskning og innovasjon - som svar på verdiskapingsutfordringen

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Industriutvikling for fremtiden Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Bred definisjon på innovasjon Innovasjon = å skape ny verdi Innovare (lat.) = å fornye Innovasjon er en ny vare, tjeneste,

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, BFE-fak. Nasjonalt seminar, Uit 26.Mai 2010 Akademisk entreprenørskap å gjøre forretning av forskning

Detaljer

VERDISKAPNINGSANALYSE

VERDISKAPNINGSANALYSE VERDISKAPNINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE (PRIVATE EQUITY) SÅKORN, VENTURE OG BUY-OUT MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag fra NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) 2 OM ANALYSEN: Verdiskapningsanalysen

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det?

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon? Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge definerer innovasjon som: en ny vare, en ny

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Med fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover

Med fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover Med fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover Innovasjon skaper nye muligheter Bransjedag 12. februar 2013 Ivar Pettersen «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse

Detaljer

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010

OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010 OECD Science, Technology and Industry Outlook 2010 Summary in Norwegian OECD Utsikt for vitenskap, teknologi og industri 2010 Sammendrag på norsk Det ventes at vitenskap, teknologi og innovasjon vil spille

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia

Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester. Paul Chaffey, Abelia Utfordringer og muligheter ved globalisering av kunnskapstjenester Paul Chaffey, Abelia Tema for dagen: Norges utgangspunkt: Vi er et høykostland Hva er drivkreftene som gjør at forandringene kommer raskere

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

STRATEGI KONSERN, FORRETNINGS- ENHETER OG NÆRINGSKLYNGER

STRATEGI KONSERN, FORRETNINGS- ENHETER OG NÆRINGSKLYNGER STRATEGI KONSERN, FORRETNINGS- ENHETER OG NÆRINGSKLYNGER Knut Haanæs og Sverre Steensen The Boston Consulting Group 30. mai, 2001 AGENDA Hva er strategi? Posisjonering som strategisk utfordring Kompetanse

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Bedriftssamarbeid i klynger

Bedriftssamarbeid i klynger Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no. www.investinor.no

Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no. www.investinor.no Jon Øyvind Eriksen jon.eriksen@investinor.no www.investinor.no Dette er Investinor AS Statlig, landsdekkende investeringsselskap 3,7 mrd kroner under forvaltning Er aktiv eier i 29 norske vekstbedrifter

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer