132 kv kraftledning Eidesfossen Herand Tilleggssøknad

Transkript

1 Foto tatt fra Byrkjeland og nordover. Eidesfossen kraftverk ses i høyre kant. Foto tatt fra Bjørkelii mot Jonahornet. Ny 132 kv ledning vil passere Djupadalen nede i venstre bildekant. 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand Tilleggssøknad Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Utarbeidet mai 2017 av JØSOK PROSJEKT AS

2 Forord/sammendrag Hardanger Energi AS legger med dette frem en tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for følgende: Ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen trafostasjon og Herand trafostasjon o Alternativ 3-l-f, en variant av hovedalternativ 3 som ble omsøkt i mai Mellom Eidesfossen trafostasjon og Steintveithaugen (Molven) legges en ny 132 kv jordkabel. Videre fra Steintveithaugen mot Herand trafostasjon bygges ny 132 kv ledning. De omsøkte nettanlegg berører kun Jondal kommune i Hordaland. Det omsøkte trasealternativ 3-l-f får følgende mengde jordkabel og luftledning: Lengde 132 kv jordkabel: 2,5 km Lengde 132 kv luftledning: 7,9 km. Av disse 7,9 km med luftledning er 6,2 km av disse i samme trase som omsøkt i mai Det vil si at 6,2 km av 7,9 km trase for alternativ 3-l-f har vært på høring tidligere. Det nye trasealternativet er omsøkt på grunn av tilbakemeldinger som er kommet fra grunneiere i Jondal og øvrige private og offentlige høringsparter i prosjektet, blant annet Fylkesmannen i Hordaland. I tillegg til det nye omsøkte trasealternativet 3-l-f, vil også alternativ 2-k-e/f bli beskrevet i denne søknaden. Alternativ 2-k-e/f ble opprinnelig beskrevet og omsøkt i tilleggssøknad av februar I tillegg til å omsøke ett nytt trasealternativ, vil man også trekke noen av de trasealternativene som ble omsøkt i den opprinnelige søknaden av mai De trasealternativer som i denne søknaden (april 2017) ikke blir trukket, vil bli videreført fra søknaden av mai 2016 og fortsatt være omsøkt. De trasealternativer som i mai 2016 ble omsøkt, men som i denne tilleggssøknad blir trukket er som følger: Alternativ 2-a-d Alternativ 2-b Alternativ 2-c Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Hardanger Energi AS. 10. mai Øyvind Svartveit Nettsjef Hardanger Energi AS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING OPPLYSNINGER OM SØKEREN KONTAKTINFORMASJON HVA DET SØKES OM KONSESJONER SOM PÅVIRKES AV TILTAKET EIER- OG DRIFTSFORHOLD ØVRIGE TILLATELSER Plan og bygningsloven Lov om kulturminner Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv Forholdet til forurensingsloven Forholdet til offentlige planer STATUS FOR TIDLIGERE OMSØKTE TRASELØSNINGER TIDLIGERE OMSØKTE TRASELØSNINGER SOM NÅ BLIR TRUKKET TIDLIGERE OMSØKTE TRASELØSNINGER SOM FØRES VIDERE BESKRIVELSE AV OMSØKTE ANLEGG VURDERING AV TVERRSNITT BESKRIVELSE AV TRASE FOR NY 132 KV FORBINDELSE ETTER ALTERNATIV 3-L-F TILTAK I HØYSPENNINGSANLEGG I EIDESFOSSEN TRAFOSTASJON SPESIFIKASJON AV TILTAKET TEKNISKE SPESIFIKASJONER 132 KV JORDKABEL FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE NETTANLEGG VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER Rettigheter Erstatningsprinsipper AREALBRUK Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Omfang av båndlagt areal Jordbruk Skogbruk MAGNETFELT OG NÆRFØRING TIL BYGNINGER Magnetfelt fra kraftledninger og helse Beregning av magnetfelt STØY FRA KRAFTLEDNINGER NATUR OG NATURMANGFOLD Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold Naturtyper, prioriterte arter og rødlistearter Tap av INON areal KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kulturminner og SEFRAK Kulturmiljø og landskap FRILUFTSLIV OG REKREASJON UTSLIPP OG FORURENSING LUFTFART OG KOMMUNIKASJON KOSTNADER OG ØKONOMI KOSTNADSOVERSLAG SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING NY TRASE GJENNOM GULLBERGNOTTEN NATURRESERVAT VERNEFORSKRIFT GULLBERGNOTTEN NATURRESERVAT VURDERING AV BYGGEKOSTNADER VURDERING AV NATUR, MILJØ OG KULTURMINNER HARDANGER ENERGI SIN VURDERING OG PRIORITERING AVBØTENDE TILTAK TILTAK OG OMSYN I PLANLEGGINGSARBEIDET AKTUELLE / GENERELLE AVBØTENDE TILTAK TRANSPORT, BYGGETEKNIKK OG OPPRYDDING TRANSPORT MILJØPLAN OG AVBØTENDE TILTAK Side 1

4 Vedlegg: 1. Oversiktskart 132 kv ledning Eidesfossen Herand trasealternativ 3-l-f. M 1:30 000, tegn nr B (A3) 2. Oversiktskart 132 kv forbindelse gjennom Gullbergnotten naturreservat. M 1:30 000, tegn nr B (A3) 3. Detaljkart 132 kv ledning Eidesfossen - Steintveithaugen. M1:10 000, tegn nr B (A3) 4. Grunneierliste nytt alternativ 3-l-f, oversikt over berørte grunneiere i Jondal (utover de grunneiere tatt med i søknad fra mai 2017) Side 2

5 1.0 INNLEDNING 1.1 Opplysninger om søkeren Hardanger Energi AS er et interkommunalt energiselskap som eies av kommunene/heradene Eidfjord, Ulvik, Ullensvang og Jondal. Selskapet har områdekonsesjon i eierkommunene i tillegg til Granvin Herad. Hardanger Energi har ca 40 ansatte, ca nettkunder og ca 140 GWh i årlig omsetning. Hovedkontoret ligger i Kinsarvik og med kontorer og montørstasjoner i Jondal, Utne, Ulvik og Eidfjord. Selskapet eier og driver 6 stk kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca 75 GWh. Av nettanlegg har Hardanger Energi følgende: 1,5 km kabler og 20 km luftledninger på 66 kv spenningsnivå 162 km kabler og 314 km luftledninger på 22 kv spenningsnivå Ca kv nettstasjoner Ca 536 km lavspentnett fordelt på kabler og luftspenn 1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Hardanger Energi AS Postboks Kinsarvik Organisasjonsnummer: Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Firma Hardanger Energi AS Kontaktperson Øyvind Svartveit E-post oyvind.svartveit@hardangerenergi.no Tlf Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til: Norge Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Tlf Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Hardanger Energi AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.3 Hva det søkes om Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er omtalt og spesifisert i kapittel 3 og 4 av konsesjonssøknaden: A) Anleggskonsesjon: I medhold av lov av nr. 50 «Energiloven» 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift de anlegg som er spesifisert i kapittel 2 og 3 i konsesjonssøknaden. B) Ekspropriasjonstillatelse: Tiltakshaverne tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av nr.3 Oreigningslova 2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kapittel 2 og 3. Side 3

6 C) Forhåndstiltredelse: I medhold av Oreigningslova av , søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide. Liste over berørte grunneiere og hjemmelshavere langs trasealternativ 3-l-f vedlegges søknaden i vedlegg 4. Det bemerkes at det kun er tatt med de grunneiere som ligger mellom Eidesfossen og Dyrselhaugen som er tatt med. De grunneiere som er berørt mellom Dyrselhaugen og ny 132/22 kv trafostasjon i Herand er allerede tatt med i grunneierliste fra forrige søknad (mai 2016). Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes til Hardanger Energi AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.4 Konsesjoner som påvirkes av tiltaket Statnett SF har konsesjonen på dagens 66 kv bryteranlegg og 66/22 kv transformator i Eidesfossen. Omsøkt tiltak vil påvirke bryteranlegget i Eidesfossen og vil medføre behov for tiltak. I løpet av våren 2016 ble det sendt inn konsesjonssøknad for ny 66(132) kv ledning Mauranger Jukla Eidesfossen. Det er pt usikkert om denne ledningen vil bli idriftsatt med 66 kv eller 132 kv spenning. Dagens kraftledning Mauranger Jukla Eidesfossen driftes på 66 kv. Uavhengig av om kraftledningen Mauranger Jukla Eidesfossen blir driftet på 66 kv eller 132 kv, så vil omsøkt ledning Eidesfossen Herand medføre tiltak i bryteranlegg i Eidesfossen kraftverk. Bryteranlegget må utvides med 2 stk bryterfelt. NVE referansenummer på konsesjon i Eidesfossen: NVE Samordning av søknader Siden søknaden til Hardanger Energi og søknaden til Statnett har grensesnitt mot hverandre og henger sammen, så holdes det for rimelig at NVE håndterer disse to sakene samtidig. Det vil være hensiktsmessig med felles møterunder, høringsrunder og/eller befaringer. 1.5 Eier- og driftsforhold Hardanger Energi skal eie og drifte de konsesjonssøkte anleggene. 1.6 Øvrige tillatelser Plan og bygningsloven Den omsøkte 132 kv luftledningen berører i stor grad LNF områder i Jondal kommune. Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra planog bygningsloven For kraftledninger og transformatorstasjoner medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet: Konsesjon kan tildeles og anlegget bygges uavhengig av planstatus For kraftledninger og transformatorstasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema. Side 4

7 1.6.2 Lov om kulturminner Behov for registreringer av stasjonsområder samt ledningstraseer, mastepunkter, transportveier og rigg/vinsjeplasser vil bli avklart med kulturminnemyndighetene slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan for eksempel gjøre det nødvendig å justere masteplasser eller terrengkjøringstraseer. Det kan også bli behov for å skaffe dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv I forbindelse med bygging vil Hardanger Energi ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg og Vegloven. Den nye kraftledningen Eidesfossen Herand vil ikke krysse noen offentlige veger, men vil krysse en rekke private skogsveger Forholdet til forurensingsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg. I forbindelse med håndtering av kreosotimpregnerte trestolper i forbindelse med bygging av kraftledningen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt Forholdet til offentlige planer Hardanger Energi har i arbeidet med denne konsesjonssøknaden ikke avdekket at tiltaket er i direkte konflikt med noen offentlige planer. 2.0 STATUS FOR TIDLIGERE OMSØKTE TRASELØSNINGER Det er tidligere innsendt 2 stk søknader om konsesjon for ny 132 kv forbindelse Eidesfossen Herand og ny 132/22 kv trafostasjon i Herand: Mai Opprinnelig søknad om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Det omsøkes 3 stk hovedalternativer med underalternativer. Totalt 9 stk trasealternativer omsøkes. Februar Tilleggssøknad. Ny alternativ trase ut fra Eidesfossen omsøkes og defineres som delalternativ k. Dette nye delalternativet er omsøkt for alle hovedalternativer 1, 2 og Tidligere omsøkte traseløsninger som nå blir trukket På bakgrunn av tilbakemeldinger fra grunneiere og øvrige høringsparter i forbindelse med ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand har følgende trasealternativer blitt trukket: Alternativ 2-a-d Alternativ 2-b Alternativ 2-c De delalternatvier som er trukket for hovedalternativ 2, er fortsatt aktuelle for hovedalternativ 1 og 3. Side 5

8 2.2 Tidligere omsøkte traseløsninger som føres videre Følgende trasealternativer føres videre inn i videre konsesjonsprosess. Merk at det er søkt om anleggskonsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for disse trasealternativene tidligere: Alternativ 1-a-e Alternativ 1-k Alternativ 2-k-e Alternativ 2-k-f Alternativ 3-b-f Alternativ 3-c-f Alternativ 3-k-f I tillegg omsøkes et nytt alternativ 3-l-f i denne tilleggssøknaden. 3.0 BESKRIVELSE AV OMSØKTE ANLEGG Ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon, etter trasealternativ 3-l-f, er vist i vedlegg 1 som oversiktskart og i vedlegg 2 som detaljkart. 3.1 Vurdering av tverrsnitt I opprinnelig søknad av mai 2016 ble det vurdert at linetverrsnittet på ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen og Herand skulle være Feal 150. Dette vil også gjelde for trasealternativ 3-l-f. Når det gjelder tverrsnitt på ny 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen og Molven, vil denne få tverrsnitt på 300 mm² Al. I utgangspunktet hadde det vært tilstrekkelig med et lavere tverrsnitt, men på grunn av problematikk rundt styring av E felt (elektriske felt) er det utfordrende å få laget 132 kv kabler med tverrsnitt på mindre enn 300 mm². Konklusjon: Tverrsnitt på ny 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen og Molven blir 300 mm² Al. Side 6

9 3.2 Beskrivelse av trase for ny 132 kv forbindelse etter alternativ 3-l-f De vurderte traseene for ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand etter trasealternativ 3-l-f er vist på oversiktskart i vedlegg 1 og på detaljkart i vedlegg 2. Figur 1. Oversiktskart ny 132 kv forbindelse Eidesfossen Herand. De trasealternativer omsøkt i mai 2016 og februar 2017 er merket rødt. De trasealternativer omsøkt i denne søknad er merket blått (stiplet er kabeltrase). Ved Steintveithaugen ved Molve skal det bygges 2 stk småkraftverk, Vassendelva og Krossdalselvi. Begge kraftverkene skal bygges i samme stasjonsbygning, og vil få felles 22 kv nettilknytning mot Eidesfossen trafostasjon. Nettilknytningen skjer ved legging av 22 kv jordkabel fra Eidesfossen trafostasjon og bort til den felles stasjonsbygningen for de to kraftverkene. Trasealternativ 3-l-f innebærer at det legges en ny 132 kv jordkabel med tverrsnitt 300 mm² Al sammen med 22 kv jordkabelen mellom Eidesfossen trafostasjon og stasjonsbygningen for kraftverkene. Lengden på 132 kv jordkabel vil bli ca 2,5 km lang. Traseen vil bli forlagt delvis i veg og delvis i åkerlandskap, se figur 2. Side 7

10 Figur 2. Oversikt over kabelgrøft (rød strek) og omtrentlig plassering av kraftstasjon (grønn firkant). Foto 1. Eksempel på ny 132 kv kabelendemast Fra Steintveithaugen, hvor kabelendemasten vil stå, og nordøstover mot Dyrselhaugen bygges en ny 132 kv kraftledning med tverrsnitt Feal 150 og lengde ca 1,7 km. Ledning bygges med H master av kreosotimpregnerte trestolper. Fra Dyrselhaugen og frem til ny 132/22 kv trafostasjon ved Herand er traseen for alternativ 3-l-f den samme som for hovedalternativ 3. Denne strekningen (fra Dyrselhaugen) har dermed vært på høring fra før. Side 8

11 Trase som har vært på høring tidligere. Dyrselhaugen Denne seksjonen, delalternativ l, omsøkes i denne søknad. Seksjonen går mellom Eidesfossen trafostasjon og Dyrselhaugen. Figur 3. Oversikt over omsøkt trase 3-l-f. Lengden 132 kv ledning fra Dyrselhaugen og frem til 132/22 kv trafostasjon i Herand alternativ I, er det ca 6,2 km. Total lengde på 132 kv ledning i alternativ 3-l-f er dermed ca 7,9 km. Ved trafostasjonsplassering II, vil 132 kv ledning bli ca 150 m lengre. Side 9

12 3.3 Tiltak i høyspenningsanlegg i Eidesfossen trafostasjon Eidesfossen trafostasjon er i dag bestykket med 1 stk 66 kv bryterfelt som betjener både 66/22 kv trafo og 66 kv ledning mot Jukla. Bryterfeltet er plassert på vestsiden av stasjonsbygningen, se figur 4. Omsøkt skillebryter Vannrør til Eidesfossen kraftverk. Figur 4. Oversiktskart Eidesfossen trafostasjon. Dagens 66 kv bryterfelt og 66/22 kv trafo er inntegnet med henholdsvis rød og blå firkant. Blå strek er dagens 66 kv ledning mot Jukla/Mauranger. Svart strek er 22 kv ledninger. Statnett er eier av 66 kv bryteranlegg og 66/22 kv trafo i Eidesfossen trafostasjon. Statnett er nå i gang med å konsesjonssøke ny 66(132) kv ledning Mauranger Jukla Eidesfossen, men har ikke avgjort/bestemt hvordan bryteranlegg ved Eidesfossen skal se ut. I søknad av mai 2016 ble det omsøkt en provisorisk løsning for tilkobling av ny 132 kv ledning fra Herand til Eidesfossen. Det ble omsøkt en 132 kv enkel skillebryter som T tilknytning. En slik løsning vil også bli omsøkt her, men det vil ikke være hensikt i å ha 132 kv skillebryter på det stedet som ble omtalt i søknad av mai Det omsøkes, for alternativ 3-l-f, en løsning med enkel 132 kv skillebryter plassert mellom stasjonsbygningen på Eidesfossen, og eksisterende 66 kv bryteranlegg. Ny 132 kv jordkabel blir ført inn på den ene siden av skillebryteren, mens fra den andre siden av skillebryteren blir det ført looper opp i eksisterende 132/66 kv ledning. Styrestrøm til motor og styrekabler legges fra Eidesfossen trafostasjon. Side 10

13 4.0 SPESIFIKASJON AV TILTAKET Trasealternativ 3-l-f blir totalt ca 10,4 km lang, fordelt på: 2,5 km 300 mm² Al jordkabel 7,9 km Feal 150 luftledning De tekniske spesifikasjonene for 132 kv luftledning blir som i søknaden av mai 2016 og omtales ikke videre her. 4.1 Tekniske spesifikasjoner 132 kv jordkabel Hardanger Energi AS søker om anleggskonsesjon om ny 132 kv jordkabel fra Eidesfossen til Molven. Det omsøkes kun en kabeltrase. Teknisk beskrivelse av kabel i tabell 1. Tabell 1. Tekniske spesifikasjoner for 132 kv jordkabel. Spesifikasjon Type Jordkabel (TSLF) PEX isolert 1-leder kabel Systemspenning 132 (145 kv) Driftsspenning 132 kv Strømførende leder 3 x 1 x 300 mm² Al Forlegning I grøft, se figur 5 Fiberforbindelse Etableres separat i samme grøft Toppfyllmasse (0-30mm) Merkebånd Grovfyllingslag (< 120 mm) Kabeldekkebord 150 Omfyllingsmasse (0-8 mm) Fiberduk Figur 5. Prinsippskisse kabelgrøft. 132 kv kabel til venstre, 22 kv kabel til høyre. Det er også tatt med jordledning og plastrør til blåsing av fiber i tegningen. Side 11

14 4.2 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte nettanlegg I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringen, som sannsynligvis vil strekke seg over ca 1-3 mnd, vil det mest sannsynlig bli avholdt informasjonsmøte i Jondal kommune. Tabell 2. Foreløpig fremdriftsplan for omsøkte nettanlegg Prosess Konsesjonsbehandling/høring Planlegging og prosjektering Bygging av anlegg Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 5 med ca måneder. 5.0 VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER Før søknaden i mai 2016 ble sendt inn til NVE, ble følgende trasealternativer som var vurdert skrotet: Alle delalternativ i og j. På bakgrunn av at delalternativ i og j ble tatt ut, ble også delalternativ g og h tatt ut. En plassering av 132/22 kv trafostasjon ble flyttet 70 m sørvest (til der plasseringsalternativ II ble omsøkt i mai 2016) I tillegg kommer de trasealternativer som opprinnelig ble omsøkt, men som nå er trukket fra videre søknadsprosess, se avsnitt BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk: Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kv og 33 kv. For 132 kv og 66 kv blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk. NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVEs fagrapport Kabel som alternativ til luftledning, rev , og den stadfester følgende kablingspraksis: Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet. Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner. Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og e-verkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre. Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene. Side 12

15 Utover dette vil Hardanger Energi påpeke følgende utfordringer med jordkabel: Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning. Luftledning er mer fleksibel til å kunne tåle kortvarig overbelastning. Feilsøking og reparasjonstider er mye lengre for kabel enn for luftledninger. Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg (Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold). For øvrig utløser også kabel på 132 kv nivå synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder: Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og omfyllingssand, spesielt i våtmarksområder/myrområder. Dette er ikke aktuelt i innmarksområder, her er ikke nødvendig med veg. Skogrydding i ca.4-5 meters bredde ved føring av kabel i skogområder. Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell. Kabel synes dermed å være mest aktuell på følgende strekninger: Jordkabel langs eksisterende veganlegg i vegskulder eller like utenfor veg. Jordkabel i utmarksområder med lite skog og/berg. Jordkabel i dyrka mark. I denne løsningen, alternativ 3-l-f, vil 132 kv jordkabel bli benyttet mellom Eidesfossen trafostasjon og frem til kabelendemast ved Steintveithaugen. Utover 132 kv kabel på strekningen mellom Eidesfossen og Steintveithaugen, en lengde på ca 2,5 km, er det ikke vurdert bruk av jordkabel. Side 13

16 7.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER Dette avsnittet omhandler det trasealternativ som her omsøkes, alternativ 3-l-f. Ny 132/22 kv trafostasjon i Herand er allerede omsøkt, og vil ikke bli omtalt her. 7.1 Erverv av grunn og rettigheter Rettigheter Ledningseier må ha varige rettigheter for de elektriske overføringsanleggene som er omsøkt. Det vil bli opptatt forhandlinger med de enkelte grunneiere om avståelse av rettigheter og vederlag for inngrep, skader og ulemper som følge av de konsesjonssøkte anleggene. Da slik avtale ikke foreligger på det nåværende tidspunkt, er det søkt om generell ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Imidlertid er de viktigste inngrep og rettigheter Hardanger Energi må ha for å kunne bygge og drifte kraftledningene som følger: 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: Hardanger Energi skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal utbyggerne ha rett til å grave ned kabel og jordledning, og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehold. 2. Rett til transport: Hardanger Energi skal også ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeide med grunneier etter avtale. 3. Byggeforbud: Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under eventuelle spesialspenn (vil bli avklart under detaljprosjektering) vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren. For en standard 132 kv kraftledning H-master, blir rettighetsbeltet normalt 29 meter. 4. Skogrydding: Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner - løypestrenger: Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Avtale med ledningseier må inngås om det skal anlegges slike anlegg. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende. 6. Andre ulemper: Grunneieren må vise varsomhet med skogsarbeid, sprengings og gravearbeid og med spredning av gjødsel i eller nær ledningstraseen. Elektriske gjerder må ikke settes opp langs ledningstraseen innenfor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærmet rett vinkel kan tillates. Sett bort fra ovennevnte restriksjoner i punkt 1 6, vil grunneier kunne nytte det klausulerte arealet som før til jordbruk, beite, hagebruk og, i avgrenset omfang, juletreproduksjon. Side 14

17 Kommentar: Det forutsettes at vederlag fastsettes ved ekspropriasjonsskjønn eller minnelig avtaleskjønn, samt at det utarbeides skjønnsforutsetninger der det i detalj fremgår hvilke rettigheter og forpliktelser partene har Erstatningsprinsipper Det skal ikke erverves eiendom for nye kabel og ledningstraseer, men rettighetene nevnt under avsnitt skal erverves. Oppgave over de eiendommer og rettighetshavere som blir berørt av tiltakene fremgår av vedlegg 4. Vederlag for rettighetene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av rettigheter skjer vanligvis på følgende måte: 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (dette dokument) 2. Når NVE gir konsesjon til en bestemt løsning, vil grunneiere og rettighetshavere bli orientert om NVE sitt vedtak og om muligheten til å påklage dette vedtaket til OED. 3. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp 4. Arealoppgaver utarbeides. a. Oppgaver over skog som må ryddes utarbeides av skogsakkyndig. b. Oppgave over inngrep på de enkelte eiendommer utarbeides. 5. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 6. I den grad man ikke klarer å omforenes om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt av skjønnsretten. 7. Vederlag skal utbetales med tillegg av renter. Jevnfør alminnelig prosedyre listet opp over, har ikke Hardanger Energi startet opp arbeidet men å inngå minnelige avtaler med grunneierne som er berørt av tiltaket. 7.2 Arealbruk Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Ved bygging av ny 132 kv ledning anskaffer ledningskonsesjonær et rettighetsbelte langs ledningstraseen. Innenfor rettighetsbeltet er det forbudt å føre opp viktige bygninger og ledningseier har rett til å rydde skog. Generelt vil rettighetsbeltet for de ny 132 kv ledningen mellom Eidesfossen og Herand ha et rettighetsbelte med en bredde på 29 meter, eller 10 meter til side fra hver ytterfase på ledningene. Se figur 6 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogrydningsbelte langs ny 132 kv ledning. Normalt 10 m BYGGEFORBUDSBELTE 4,5 m 4,5 m Normalt 10 m SKOGRYDDINGSBELTE 3m. 9 m 3m. min 5,7m min 2-4 m Normalt byggeforbudsbelte 29 m Rett til å hugge skog 29 m Figur 6. Skisse over rettighetsbelte og skogryddingsbelte for ny 132 kv ledning. Side 15

18 Når det gjelder forlegning av 132 kv jordkabel behøves normalt et klausulert rettighetsbelte på ca 6 m (3 meter på hver side av senter kabel). Innenfor dette rettighetsbeltet kan det ikke oppføres bygninger eller andre større anlegg. Det kan heller ikke plantes trær, utføres gravearbeid eller annen aktivitet/tiltak som kan skade jordkabelen. Arealet innenfor rettighetsbeltet kan imidlertid benyttes til dyrket mark, hagebruk, gårdsveger og lignende som før Omfang av båndlagt areal Byggingen av ny 132 kv ledning og jordkabel Eidesfossen - Herand vil medføre båndlegging av areal i henhold til rettighetsbelte. Tabell 3 gir en oversikt over økning i båndlagt areal (byggeforbudsbelte) for de vurderte trasealternativene for ny 132 kv ledning Eidesfossen - Herand. Det er i tabellen forutsatt at 132/22 kv trafostasjon i Herand blir plassert på stasjonsalternativ I. Tabell 3. Oversikt over økning i båndlagt areal for ny 132 kv ledning Eidesfossen Herand, alternativ 3-l-f. Beskrivelse Lengde Rettighetsbelte Båndlagt areal [m] [m] [daa] 132 kv jordkabel ,0 132 kv luftledning ,1 Sum /29 244,1 Kommentar: Om stasjonsalternativ II benyttes, vil båndlagt areal på alle trasealternativ øke med ca 5,8 daa. Selve 132/22 kv trafostasjon vil båndlegge et areal på 1,67-1,68 daa Jordbruk 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen trafostasjon og Steintveithaugen vil delvis gå i dyrket mark i felles grøft med 22 kv kabel mellom Eidesfossen og kraftstasjonen som skal bygges her. Grøften med 22 kv jordkabel vil komme her uavhengig av om 132 kv kabelen blir ført frem eller ikke. Dermed vil ikke nye åkerlandskap bli berørt på grunn av denne 132 kv jordkabelen. Man vil imidlertid få noe bredere grøft (ca 20 cm bredere), noe dypere grøft (ca 30 cm dypere) og noe bredere rettighetsbelte. Det vil likevel kunne drives jordbruksdrift over kabelen uten restriksjoner. Kommentar: Det kan være aktuelt å grave kabelgrøften enda dypere enn det som er vist i avsnitt 4.1. Dette vil bli avklart opp mot grunneier og hvilke planer denne har med grunnen hvor kabelen går. Totalt ca 1,1 km av totalt 2,5 km 132 kv jordkabel går i grøft gravd i oppdyrket innmark eller innmarksbeite. Dette vil medføre et klausulert areal på ca 6,6 daa. Øvrig kabel (ca 1,4 km) er gravd ned i vegskulder Skogbruk Det drives skogbruk langs alle de vurderte trasealternativene for ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. Der hvor ny 132 kv ledning blir ført i skog skal det generelt sett etableres et skogryddingsbelte på 29 meter, men på enkelte strekninger/seksjoner kan det være aktuelt å innskrenke skogryddingsbeltet noe. Dette vil avklares i detaljprosjektering. Tabell 4 viser mengde skog som den nye 132 kv ledningen båndlegger ved de vurderte trasealternativene. Generelt kan det sies at luftledninger skaper noen driftsulemper for skogdrift da det må tas hensyn til liner og stolper når det hugges trær samt under transport av tømmer. Tabell 4. Oversikt over areal som må skogryddes ved trasealternativ 3-l-f. Alternativ Bonitet Lav Middels Høy Særdeles høy Sum [daa] [daa] [daa] [daa] [daa] 3-l-f Side 16

19 Tabell 4 viser at mengde skog som må ryddes for trasealternativ 3-l-f er betraktelig mindre enn de opprinnelig omsøkte trasealternativene. Under halvparten av skogen må ryddes ved trasealternativ 3-l-f enn ved de opprinnelig omsøkte trasealternativene fra mai Hovedårsaken til dette er at trasealternativ 3-l-f delvis består av jordkabel. Dette vil redusere behovet for luftledning og dertil behov for skogrydding. Det er her ikke tatt med eventuelle små partier med skog som må ryddes like øst for Eidesfossen trafostasjon ved føring av kabel inn i innmarksbeite området ved Eide. 7.3 Magnetfelt og nærføring til bygninger Magnetfelt fra kraftledninger og helse Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T ] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. Side 17

20 7.3.2 Beregning av magnetfelt Det er uklart hvor mye produksjon som vil bli realisert under en eventuell ny trafostasjon på Herand. En forutsetning for at Herand trafostasjon skal bli bygget er at Herand kraftverk blir etablert. Kraftverket har en installert effekt på 24 MW. Det vil i tillegg være naturlig at produksjonen fra Ytre Alsåker blir ført mot ny 132/22 kv trafostasjon på Herand. Dette kraftverket har en installert effekt på 4,9 MW. I denne beregningen av magnetfelt blir det også tatt med noe ekstra produksjon utover Herand og Ytre Alsåker kraftverk. Følgende forutsetninger er tatt med: Tabell 5. Forutsetninger for magnetfeltberegning. Post Gjennomsnittlig årlig energi Herand kraftverk 74 GWh Ytre Alsåker kraftverk 20 GWh Ytterligere produksjon 20 GWh Lastuttak Herand - 20 GWh Sum 94 GWh Det er som nevnt tidligere usikkert om ny kraftledning Eidesfossen Herand vil bli driftet på 66 kv eller 132 kv spenningsnivå. Det antas imidlertid at med en slik innmating som er vist i tabell 5 så er ikke 66 kv spenning akseptabelt på regionalnettet Mauranger Jukla Eidesfossen Herand. Dermed forutsettes det i denne beregningen 132 kv driftsspenning. Gjennomsnittlig strøm blir dermed 47 A. Resultater fra magnetfeltberegninger 132 kv luftledning Resultatene fra magnetfeltberegningene er gitt i figur 7. µt Ny 132 kv ledning: Plant oppheng, Høyde: 11 m Faseavstand: 4,5 m Strøm: 47 A. Magnetisk feltstyrke: Beregnet i høyde 2 m over bakken Feltstyrke rett under ledning: 0,75 T Utredningsgrense 0,4 T: 11 m fra senterline Styrke 50 m fra senterline: 0,03 T Figur 7. Magnetfelt Eidesfossen Herand. Avstand fra senter av ny ledning og ut til utredningsgrensen er på 11 meter. Det finnes ikke boliger/skoler/barnehager nærmere ledningen enn 50 m. Side 18

21 Det er også beregnet magnetfelt for ny 132 kv jordkabel i grøft med 22 kv jordkabel. Forutsetningene for gjennomsnittlig strømbelastning i 132 kv kabel står seg videre, men følgende forutsetninger gjelder for 22 kv jordkabel i samme grøft: Maks effekt Brukstid Gjennomsnittlig effektproduksjon Gjennomsnittlig strømbelastning 7,5 MW timer Ca 3,5 MW 92 A Resultatene fra magnetfeltberegningene er gitt i figur 8. µt Ny 132 kv og 22 kv kabel: Begge kabelsett er lagt i tett trekant med 60 cm overdekning på 132 kv jordkabler Strøm 132 kv kabel 47 A Strøm 22 kv kabel 92 A Magnetisk feltstyrke: Beregnet i høyde 1 m over bakken Feltstyrke rett over 132 kv kabel: 0,59 T Utredningsgrense 0,4 T: 1-2 m fra senterline Styrke 15 m fra senterline: 0,01 T Figur 8. Magnetfelt Eidesfossen Herand. Grøftetrase for ny 132 kv og 22 kv jordkabel vil bli etablert slik at nærmeste bolig kommer langt utenfor utredningsgrensen på 0,4 ut. Avstand fra senter av 132 kv jordkabel og ut til nærmeste hus er ca 20 m, godt utenfor utredningsgrensen som ligger 1-2 m utenfor grøftesenter. Elektromagnetisk felt er imidlertid en del av vår elektriske hverdag. Som en sammenligning kan man se det elektromagnetiske feltet fra vanlig husholdningsapparater i tabell 6. Tabell 6. Oversikt elektromagnetisk felt fra vanlig husholdningsapparater (KILDE: WHO). Apparat Avstand Elektromagnetisk felt Elektriske ovner 30 cm 0,15-0,5 T Mikrobølgeovner 30 cm 4 8 T Oppvaskemaskiner 1 m 0,07 0,3 T Kjøleskap 1 m < 0,01 T Vaskemaskiner 30 cm 0,15 3 T Kaffetraktere 30 cm 0,08 0,15 Strykejern 30 cm 0,12 0,3 T Støvsuger 1 m 0,13 2 T Barbermaskiner 3 cm T Varmekabler i gulv 5 cm 0,2 3 T Vannseng 10 cm 0,04 2,5 T Fotbad 10 cm Ca 200 T 7.4 Støy fra kraftledninger Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn meter fra ledningen. Side 19

22 7.5 Natur og naturmangfold Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold Etter at omsøkte kraftledningene er bygget og idriftsatt er disse vurdert å få liten innvirkning på det lokale dyrelivet. Nedhogging av skog vil være nødvendig i en viss grad, men ikke så omfattende at det vil få større innvirkning på viltets behov for kamuflasje eller næringstilgang. Etablering av den nye kraftledningen Eidesfossen - Herand vil ha en konsekvens for fuglelivet. Fugledød på grunn av strømgjennomgang er imidlertid et større problem ved lavere spenningsnivå enn for den nye 132 kv ledningen. Strømgjennomgang skjer når fugler kommer i kontakt med to faser eller fase til jord samtidig. Det finnes en del skogsfugl (storfugl) i området, men hovedalternativ 3 er det alternativet som vurderes å medføre minst ulempe for skogens storfugl fremfor hovedalternativ 1 og 2. Ved å benytte 132 kv jordkabel, vil man også fjerne trusselen mot skogsfugl mellom Steintveithaugen og Eidesfossen Naturtyper, prioriterte arter og rødlistearter Kontroll av konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er gjort mot åpne databaser (Naturbase og Artskart). Hardanger Energi tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt. Når det gjelder naturtyper, vil trasealternativ 3-l-f unngå alle de fem naturtype områdene som ble omtalt i søknad av mai Ingen øvrige naturtype områder vil bli påvirket av trasealternativ 3-l-f Tap av INON areal Trasealternativ 3-l-f vil medføre like stort bortfall av INON som de øvrige alternativene bygget på hovedalternativ 3: Totalt bortfall av INON område for hovedalternativ 3 er daa 7.6 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og SEFRAK Kulturminner Det er gjort en undersøkelse i Riksantikvarens karttjeneste «Askeladden». Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen automatisk registrerte kulturminner langs noen av de vurderte trasealternativene for ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. SEFRAK Det er gjort en undersøkelse i Riksantikvarens SEFRAK - register. Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen SEFRAK bygninger i umiddelbar nærhet av trasealternativ 3-l-f for ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon Kulturmiljø og landskap Det er gjort en undersøkelse i Miljødirektoratets karttjeneste «Naturbase». Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen registrerte kulturmiljø eller landskap langs noen av de vurderte trasealternativene for ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. Side 20

23 7.7 Friluftsliv og rekreasjon Nytt trasealternativ 3-l-f vil ha en noe mindre negativ påvirkning av omliggende turopplevelser, friluftsliv og rekreasjonsmuligheter som de øvrige omsøkte trasealternativene. Hovedårsaken til dette er først og fremst at man benytter ca 2,5 km jordkabel inn til Eidesfossen noe som reduserer mengden luftledning oppe på fjellvidden. Der hvor luftledningen går fra Dyrselhaugen og ned til Steintveithaugen, en seksjon med luftledningstrase som ikke er blitt behandlet enda, vurderes luftledningen å ha liten negativ innvirkning på friluftsliv og rekreasjon. Dette området benyttes først og fremst for å komme seg opp til fjellvidden og Vassendvatnet. 7.8 Utslipp og forurensing Det er omsøkt kraftledninger bygget med kreosotimpregnerte trestolper. Når man bygger kraftledninger med kreosotstolper vil stolpene avgi noe helseskadelige stoffer til omgivelsene. Rundt mastepunkt vil en kunne spore avrenning fra kreosot i stolpene i en liten radius (1 3 m). Avgiving av kreosot vil være størst når stolpene er nyimpregnerte og minske med tiden. Etter at stolpene har stått i lang tid (10 30 år) vil de normalt gi svært lave utslipp av kreosot til omgivelsene. Under bygging vil det være viktig å tilse at stolper blir mellomlagret på steder som er tilpasset dette slik at man unngår utslipp av kreosot til drikkevannskilder. Det skal tas hensyn til dette i MTA plan som skal godkjennes av NVE før arbeidet starter. For mindre, lokale brønner og vannverk uten filtrering kan selve anleggsarbeidet med en ny kraftledning føre til reduksjon i kvalitet og kapasitet på vannkilden i en avgrenset periode på grunn av oppvirvling av jord og finmasser. 7.9 Luftfart og kommunikasjon Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder). Kommentar: Luftfartstilsynet har kommet med informasjon om kommende endring av forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Endringer i forskriften vil tas hensyn til ved bygging av 132 kv kraftledning. Side 21

24 8.0 KOSTNADER OG ØKONOMI 8.1 Kostnadsoverslag Overslaget over investeringskostnader er basert på den omsøkte 132 kv jordkabel og kraftledningen etter trasealternativ 3-l-f. Det er ikke gjennomført en detaljprosjektering. Det er også beregnet kostnader for trasealternativ 2-k-e og 2-k-f. Figur 9. Visualisering fra Tofjellet. Sett mot øst. Trasealternativ k (omsøkt i februar 2017). I kostnadsoverslaget legges følgende til grunn: Prisnivå 2017 (Liten endring iht 2016) Budsjettpriser + 20 % / - 10 % Planlegging, administrasjon, byggherrekostnader og stikking settes til 10 % av investeringskostnad Der hvor ny 132 kv ledning føres i skog settes skogrydding til 125 kr/m Grunneiererstatning settes til 2,5 kr/m² samt et advokathonorar til kr/alternativ Grøftekostnader viser den andel som antas å måtte «tas av» 132 kv forbindelse. Resten dekkes av kraftverkene ved Steintveithaugen i anleggsbidrag. Kostnadsoverslaget inkluderer følgende anlegg: Ny kraftledning bygges for 132 kv spenningsnivå, komplette byggekostnader Komplett 132/22 kv transformatorstasjon i Herand, alternativ I Utvidelse av bryteranlegg i Eidesfossen Kostnadsoverslaget inkluderer ikke følgende: Andel av kostnader for tiltak i Mauranger trafostasjon som følge av ny kraftutbygging i Herand området. Andelskostnader for nettanlegg mellom Mauranger trafostasjon via Jukla til tilkoblingspunkt Eidesfossen som følge av ny kraftutbygging i Herand området. Kostnader for ulike anlegg er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg og kjennskap til dagens markedssituasjon. Det er knyttet usikkerhet til følgende faktorer: Kurs Euro / NOK (flere og flere anbud blir levert med priser i Euro ) Variasjoner i markedssituasjon for entreprenører innen linjebygging Kostnadsoverslaget er vist i tabell 7 mens den samfunnsøkonomiske sammenligningen er vist i tabell 8. Side 22

25 Tabell 7. Kostnadsoverslag for trasealternativ 3-l-f K Kostnadsoverslag 2-k-e 2-k-f 3-l-f kv overføringsnett kv luftledning, Feal kv jordkabel, 300 mm² Al S 1 Sum post 1, 132 kv overføringsnett Ny 132/22 kv trafostasjon 2.1 Tomteforberedelser, planering, sprenging, veg etc Kontrollbygg, inkl 40 MVA transformator i trafocelle kv bryteranlegg, inkl innstrekkstativ kv bryteranlegg Kontrollanlegg, jordingsanlegg, uforutsett etc S 2 Sum post 2, ny 132/22 kv trafostasjon Tilknytningspunkt Eidesfossen kv skillebryter, komplett inkl montasje Planering, omgjerding, strømforsyning etc S 3 Sum post 3, tilknytningspunkt Eidesfossen Skogrydding og grunneiererstatninger 4.1 Skogrydding Grunneiererstatninger og juridisk hjelp S 4 Sum post 4, skogrydding og grunneiererstatninger Planleggings - og administrasjonskostnader, stikking etc Sum investeringskostnader Side 23

26 8.2 Samfunnsøkonomisk sammenligning I den samfunnsøkonomiske sammenligningen legges følgende til grunn: Investeringskostnader og planleggingskostnader som vist i tabell 7 (avsnitt 8.1) Driftskostnader settes til 1,5 % av investeringskostnaden i året over 30 år Kalkulasjonsrente 4 % Analysehorisont 30 år Kraftpris 0,36 kr/kwh Tapsbrukstid timer Kapitaliseringsfaktor 17,3 I den samfunnsøkonomiske sammenligningen er det kun sett på overføringstap fra 22 kv SSK i Herand til og med 132 kv SSK i Eidesfossen. Dette på grunn av stor usikkerhet rundt mengden fremtidig produksjon under Eidesfossen og produksjon/forbruk i Jukla pumpekraftverk. Følgende forutsetninger er benyttet i lastflytanalysene: Netto effektinnmating referert 22 kv SSK i Herand: 34 MW (produksjon overføringstap) Lastuttak i Herand trafostasjon: 3 MW Den samfunnsøkonomiske sammenligningen er vist i tabell 8. Tabell 8. Samfunnsøkonomisk sammenligning. S SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING 2-k-e 2-k-f 3-l-f 6 Sum investeringskostnader Kapitaliserte driftskostnader Kapitaliserte overføringstap Sum samfunnsøkonomiske kostnader Det rimeligste trasealternativet i den opprinnelige søknaden var samfunnsøkonomisk kostnadsberegnet til ca 63 MNOK. De nye utredete trasealternativene Dette alternativet er dermed ca 5,5 MNOK dyrere enn det rimeligste alternativet den gang. Side 24

27 Figur 10. Visualisering fra Tofjellet. Sett mot vest. Trasealternativ k (omsøkt i februar 2017). Side 25

28 9.0 NY TRASE GJENNOM GULLBERGNOTTEN NATURRESERVAT I høringsuttalelsene til opprinnelig søknad av mai 2016 og tilleggssøknad av februar 2017 kom det inn flere høringsuttalelser som foreslo å bygge ny 132 kv ledning gjennom Gullbergnotten naturreservat. Grunnen til at flere foreslo dette var i hovedsak at der gikk det en 22 kv ledning fra før av. Denne 22 kv ledningen forsyner Selsvik, Svåsand og områdene nordøstover herfra. Et av disse høringsuttalelsene foreslo 3 stk alternative traseer for ny 132 kv ledning mellom Eidesfossen og ny trafostasjon i Herand hvor alle traseforslagene går gjennom Gullbergnotten naturreservat, se figur 11. Alternativ c Alternativ b Alternativ a Figur 11. Oversiktskart innkommende traseforslag. Blå stiplet er mulig kabeltrase, rød strek er mulig ledningstrase. De tre alternative traseene vil medføre følgende lengder med 132 kv luftledning og jordkabel: Alternativ a o 132 kv luftledning ca 10,9 km Alternativ b o 132 kv luftledning ca 7,9 km o 132 kv jordkabel ca 3,0 km Alternativ c o 132 kv luftledning ca 5,8 km o 132 kv jordkabel ca 6,0 km Det skal i dette avsnittet utredes de ulike konsekvenser som de tre foreslåtte trasealternativene medfølger. Herunder kostnader, visuelle konsekvenser og konsekvenser for miljø, natur og kulturminner. Kommentar: Det er ikke vurdert flere alternative traseer mellom Eidesfossen og Herand som går gjennom Gullbergnotten naturreservat. De foreslåtte trasealternativer som er vist i figur 11 anses som tilstrekkelig beskrivende for mulige trasealternativer som kan gå gjennom Gullbergnotten. Side 26

29 9.1 Verneforskrift Gullbergnotten naturreservat Gullbergnotten naturreservat er underlagt en kongelig resolusjon og innehar egen verneforskrift. Utdrag fra verneforskriften som omhandler Gullbergnotten naturreservat: «I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr og 10, jf. 21, 22 og 23, er et barskogområde i Jondal kommune i Hordaland fylke freda som naturreservat ved kgl.res. av 17. desember 1999 under navnet Gullbergnotten naturreservat. Med heimel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets brev av 3. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning den 19. februar 2002.» «Formålet med fredingen er å sikre et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har stedvis urskogpreg og en har overganger fra frodige skogtyper i lavlandet til mer fattige typer i fjellet.» «For reservatet gjeld følgende regler: 3. Det må ikke settes i verk tiltak som kan ende naturmiljøet som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, parkering av campingvogner, brakker og lignende, opplag av båter, fremføring av kloakkledninger og luftledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forurensning, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbudt. Listen over er ikke fullstendig.» Skal det føres en 132 kv ledning gjennom naturreservatet, må det skrives en søknad om dispensasjon til Fylkesmannen i Hordaland. En slik dispensasjonssøknad skal behandles etter naturmangfoldloven ( 48). Terskel for bruk av denne paragrafen er høy etter instruks fra Miljødirektoratet. En dispensasjonssøknad må inneholde nøytral informasjon om hvorfor det er bedre å legge ny 132 kv ledning gjennom naturreservatet enn utenom. Herunder veier hensyn til naturmiljø og naturfaglige forekomster. Fylkesmannen i Hordaland opplyser at finnes det akseptable løsninger utenfor reservatet skal det mye til for å innvilge dispensasjon fra verneforskriften. 9.2 Vurdering av byggekostnader En ny 132 kv forbindelse fra Eidesfossen trafostasjon til ny 132/22 kv trafostasjon i Herand gjennom Gullbergnotten naturreservat vil bli et dyrere trasealternativ investeringsmessig enn de øvrige omsøkte alternativ. Årsaken til dette er følgende: Man fører ny 132 kv ledning gjennom et naturreservat. Det er nærliggende å tro, selv om man skulle få dispensasjon fra verneforskriften og faktisk få lov å bygge ny ledning gjennom naturreservatet, at man generelt sett må være mer forsiktig ift omliggende natur i selve byggefasen. Man kan ikke uten videre kjøre gravemaskiner opp i naturreservatet for å sette opp master på masteplassene. Vår vurdering er at man på grunn av det relativt bratte terrenget på nordsiden av naturreservatet må ha 6 8 stk masteplasser innenfor grensen for naturreservatet. Disse må mest sannsynlig settes opp ved hjelp av helikopter. Alternativ a, b og c forutsetter føring av luftledning relativt nære bebyggelse. På grunn av bebyggelsens natur/plassering vil man måtte ha en del vinkelpunkter langs 132 kv ledningen. Vinkelpunkt medfører økning i kostnadene på grunn av at vinklene medfører større belastning på mastene. Dette igjen medfører enten tykkere stolpetømmer og/eller bardunering. Dette gir høyere investeringskostnader. Bruk av jordkabel medfører følgende: o Investeringskostnaden for 132 kv jordkabel opp mot 132 kv luftledning er ca den doble. Kabelen i seg selv er ikke så dyr, men grøftekostnader gjør jordkabel svært dyrt. Dette gjelder spesielt om kabel skal legges i en veg som er trafikkert da trafikken skal avvikles samtidig som det arbeides med graving etc. Skiltning og manuell og automatisk trafikkregulering må anskaffes og benyttes. o Skal jordkabel erstatte en trase for luftledning, blir kabeltraseen gjerne lengre enn traseen for luftledning. Der luftledning ikke har naturlige hindringer mellom mastepunktene, vil en jordkabel bli hindret av blant annet stein/fjellformasjoner, vannveier, annen infrastruktur nedgravd i bakken, bruk av grunn (jordbruk/idrettsbaner) etc. I tillegg til at selve kabelen er dyrere, så vil en lengre trase for kabel medføre høyere investeringskostnader. Side 27

30 o o Risikoen ved bruk av 132 kv jordkabel er større enn ved bruk av 132 kv luftledning. Sannsynligheten for feil på jordkabelen er relativt liten (ca 1,6 % pr år og km) mens den er ca halvparten for luftledning. Konsekvensen er også dobbel så stor for jordkabel enn for luftledning. Mens en 132 kv luftledning har en utetid på gjennomsnittlig ca 140 timer, vil en jordkabel på 132 kv ligge ute ca 280 timer x). Samlet sett vil dermed risikoen ved bruk av jordkabel være fire ganger så stor som bruk av luftledning (statistisk). 132 kv jordkabel er ikke lagervare og det trengs tid til å fabrikkere ny kabelseksjoner. Utetid for 132 kv forbindelsen Eidesfossen Herand vil kunne medføre ILE kostnader og vanntap i kraftverk. Bruk av jordkabel vil dermed statistisk sett medføre noe høyere slike kostnader. HE har heller ikke kompetanse for skjøting/terminering av 132 kv jordkabler. Mannskaper fra kabelprodusent må dermed hentes inn for å gjøre jobben. Dette tilsier ekstrakostnader for HE i form av ekstra utrykninger og å hente inn kompetanse fra for eksempel kabelprodusent ved feilsituasjoner. x) Videre er ca 50 % av varige feil på 132 kv luftledninger være ordnet innen 24 timer. Kun ca 20 % av varige feil på 132 kv jordkabler er ordnet innen 24 timer. Tabell 9 viser en oversikt over kostnadene ved de enkelte alternativene a, b og c omtalt over og vist i figur 11. Tabell 9. Kostnadsoverslag for 132 kv forbindelse Eidesfossen Herand gjennom Gullbergnotten naturreservat. Beskrivelse Alt a Alt b Alt c 132 kv luftledning Skogrydding Grunneiererstatning. 2,5 kr/m kv jordkabel 300 qmm Al Utlegging kabel kv endeavslutninger Skjøt av kabel Graving av grøft, inkl trafikkavvikling Grøftemateriell og gjenfylling Planlegging/adm 8 % Uforutsett Sum 132 kv nett /22 kv trafostasjon Herand Tiltak Eidesfossen trafostasjon Sum Det er i kostnadsoverslaget ikke tatt med ekstrakostnader i forbindelse med søknadsprosessen for å få dispensasjon fra verneforskriften for å føre ny 132 kv ledning gjennom Gullbergnotten naturreservat. HE er litt usikker på omfanget av eventuelle undersøkelser som må gjennomføres i forbindelse med dispensasjonssøknaden som må penneføres. Side 28

31 9.3 Vurdering av natur, miljø og kulturminner Selv om trasealternativer som vist i figur 11 føres utenfor de områdene som er mest konfliktfylt iht grunneiere og øvrige høringsparter, vil slike trasealternativer ikke være uten konsekvenser for natur, miljø og samfunnsinteresser. I og med at trasealternativene medfører at ny 132 kv ledning kommer nærmere bebyggelse, vil den også være til større visuell forurensning enn om det gikk lengre opp i skogen. Natur Ved de omtalte trasealternativene vist i figur 11, vil man ha følgende konsekvenser for naturen i de berørte områdene: Alle trasealternativer o Alle trasealternativer vil berøre Gullbergnotten naturreservat. En 132 kv ledning gjennom her vil medføre et behov for et ryddebelte på minimum 29 meter. Muligens må dette utvides for å være sikker. Selv med et ryddebelte på 29 meter, er man ikke sikker på at trærne i randsonen (overgang mellom ryddebelte og skog) er sterk nok til å stå med ene siden «fri». Dermed kan det være aktuelt å rydde noe mer skog. Naturreservatet ble i utgangspunktet etablert for å skjerme skogen i dette området. De trasealternativer som vil gå gjennom Gullbergnotten vil dermed medføre hogging i skogsområder som i utgangspunktet ble skjermet for å unngå dette. Selv med en ledning som går der i dag, vil dette medføre en del aktivitet som området er fredet for. o Alle trasealternativer vil gå gjennom en viktig lokasjon for kvitryggspett på nordsiden av fjellet Skorpa. Dette området er også definert som et naturområde, se figur 10 under. Dette naturområdet har blitt kategorisert som viktig, blant annet på grunn av at området har en viktig rolle for en rødlisteart (kvitryggspett). I kontakt med Fylkesmannen/Fylkeskommunen i januar/februar 2017 ble dette området tatt frem som ekstra viktig på grunn av fuglebestanden her. Figur 12. Linjeføring gjennom viktig fugleområde. Alternativ a o Trasealternativet passerer gjennom nordenden i naturområdet «Vest for Hædna» med gammel barskog. Det er dog helt i den nordvestlige enden av naturområdet, og det antas å ikke være en alt for negativ konsekvens for naturområdet. Alternativ b o Det er ingen spesielle konsekvenser utover det som er omtalt over som felles for alle trasealternativer. Alternativ c o Det er ingen spesielle konsekvenser utover det som er omtalt over som felles for alle trasealternativer. Side 29

32 Miljø Ved de omtalte trasealternativene vist i figur 11, vil man ha følgende konsekvenser for miljøet i de berørte områdene: Alle trasealternativer o Ved å gå på nordsiden av Skorpa vil man redusere mengden INON områder som faller bort på grunn av bygging av ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. De opprinnelige omsøkte hovedalternativene ville medføre et bortfall av INON 2 på mellom 1200 og 1900 daa. Ved å gå på nordsiden av Skorpa vil man redusere bortfallet ned til ca 250 daa. o Ved å bygge en ny 132 kv kraftledning etter en av trasealternativene som er omtalt vil man få ledningen nærmere bebyggelse enn om en av de opprinnelig omsøkte trasealternativene ble benyttet. I første omgang vil dette medføre en del estetisk forurensning som det kanskje vil ta lang tid før folk blir vant med. Dette gjelder spesielt i mastepunkt hvor man får en vinkel i linjen eller et lengre spenn. Her vil de bli kraftigere og høyere enn vanlig, og muligens opptil dobbelt så høy som vanlige 22 kv master. o En annen ting som kanskje er like ille er tanken på magnetiske felt som omkranser den nye 132 kv ledningen. Selv om man dokumenterer at avstanden er stor nok mellom ledning og boliger/barnehager/skoler/arbeidssteder, kan en slik ledning legge en demper på livskvaliteten til mennesker som oppholder seg i nærheten av ledningen. Dette selv om magnetfeltet beregnes ut fra gjeldende regelverk og normer. o I Jondal finnes både registrerte og uregistrerte turområder/turstier (som ellers i landet). Det som er sikkert er at alle trasealternativer a-c vil påvirke mer turområder enn det de opprinnelige trasealternativene 1-3 gjør. Gjennom Skardet i Gullbergnotten naturreservat går det en tursti som starter ved Selsvik og ender i Tømmerdalen på vestsiden av naturreservatet. En ledning gjennom her vil forstyrre følelsen av friluftsliv og rekreasjon. o Man vil ha samme problemstillingen ved Haugsvarden som for Skardet/Gullbergnotten. Fra Strondi og opp til Haugsvarden går det en sti som er godt benyttet opp til Haugsvarden. Kvaliteten på opplevelsen vil reduseres noe her, men ikke så mye som i Skardet. Ny ledning vil her gå på tvers over stien, og man vil dermed ikke «oppleve» ledningen annet enn hvor den krysser stien. Figur 13. Ny 132 kv ledning fra Eidesfossen opp Skardet. Side 30

33 Alternativ a o Foreslått trase går relativt nære skytebanen i Jondal, betraktelig nærmere skytebanen enn det opprinnelig omsøkt hovedalternativ 1 går. Om trasealternativ a skal komme lengre unna skytebanen, vil en større del av skogsområdet (naturområde like øst for Gulbergnotten reservat) bli berørt av traseen. For å unngå skytebanen vil man måtte skjære gjennom naturområdet noe lengre sør. Figur 14. Foto tatt fra Selsvik mot nord. Dette viser ny 132 kv ledning alternativ a. Figur 15. Foto tatt fra Hereidene mot nordøst. Dette viser ny 132 kv ledning alternativ a. Alternativ b o Etablering av kabelforbindelse etter alternativ b vil medføre at man må bygge luftledning ned mot Svåsand. I Svåsand blir det overgang fra luftledning til jordkabel. Jordkabel legges ned i Fv 550 frem til Strondi hvor det blir overgang til luftledning. Legging av jordkabel i Fv 550 vil ikke være en negativ konsekvens for bebyggelsen i området når den først er satt i drift. Det vil imidlertid være en utfordring for lokalbefolkningen i området under anleggsarbeidet. Det vil bli trafikkdirigering i hele tidsperioden det tar å legge ned kabel. Manuell trafikkdirigering på dagtid, mens det blir automatisk trafikkdirigering (trafikklys) på natten/helger. o Bruk av jordkabel, når den er i drift, vil være en estetisk fordel i forhold til luftledninger. Det man ikke ser tenker man ikke spesielt over. Alternativ c o Samme utfordring som for alternativ b, men i et større tidsrom da kabeltraseen er dobbelt så lang. Man vil få overgang fra luftledning til jordkabel i Selsvik. Side 31

34 Kulturminner og kulturlandskap Av de åpne databasene som finnes for å undersøke kulturminner (Riksantikvaren), finner man at alternativ a ikke vil berøre noen kulturminner. Alternativ b og c vil medføre etablering av 132 kv jordkabelforbindelse som skal legges ned i eller i nærheten av vegskulder i Fv 550. Imidlertid er hele Fv 550, seksjon mellom Jondal og Utne, statlig listeført som teknisk/industrielt kulturminne. Nedenfor står noe mer informasjon om kulturminnet. Dette underlaget er hentet fra ved Riksantikvaren sin nettside. I prinsippet så er denne vegen i hovedsak en kjerreveg som det er lagt asfalt direkte oppå uten spesielle vegtekniske oppgraderinger. Murer som er benyttet for å støtte opp vegen står som de har stått i flere tiår, kanskje opp mot år. For å undersøke muligheten for å føre en ny 132 kv jordkabel langs ble det etablert kontakt med Statens Vegvesen. Her er en kort oppsummering: For å føre en 132 kv jordkabel i Fv 550 eller innen 3 m fra hvitstripen på vegen trengs en graveløyve fra Statens Vegvesen. Statens Vegvesen vil ikke gi graveløyve for 132 kv kabel i eller langs Fv 550 Jondal Utne da vegen er vernet/fredet. Side 32

35 I prinsippet vil man legge jordkabel (uavhengig av spenningsnivå) i veg/vegskulder av flere årsaker. Blant annet er det tilkomstmulighetene for graveutstyr og at man ikke gjør inngrep i nytt areal som er blant førende faktorer for å ha kabelgrøft i eller ved veg. I prinsippet vil fredingen av Fv 550 mellom Jondal og Utne gjøre det umulig å etablere en fornuftig kabeltrase fra Selsvik til Hereitangen. På grunn av fredningsbegrensningene vil kabeltraseen måtte ta urasjonelle veger for å komme fra Selsvik til Hereitangen, gjerne gjennom hagene til folk i Selsvik og Svåsand. Å legge kabel gjennom hagene til folk er ikke å foretrekke da dette vil legge begrensninger på hva grunneier kan gjøre i hagen sin. Man kan blant annet ikke grave ned et tre eller lignende i et belte på 3 m på hver side av kabeltrase. Dette for å unngå at røttene på treet ødelegger kabelen. I tillegg vil man ha spørsmålet rundt magnetfelt. En jordkabel avgir magnetfelt akkurat som luftledninger, dog et noe smalere felt. Det vil imidlertid frembringe bekymring blant folk og gleden med å oppholde seg i sine egne hager vil kanskje bli noe redusert. En kabeltrase gjennom bebyggelsen vil også være en urasjonell kabeltrase i og med at den vil svinge hit og dit. Dette vil medføre en dyrere trase enn om den hadde blitt ført langs med vegen. Figur 16. Fv 550. Foto fra Selsvik mot øst. Avkjørsel til Nedre Selsvik (veg) sees midt i bildet. Figur 16 viser hvor vanskelig det vil bli å føre en kabeltrase fra Selsvik til Hereitangen. Kommer man 3 meter utenfor hvitstripen på vegen kommer man delvis opp i skråterreng som gjør det vanskeligere å etablere en god kabelgrøft. Man kommer også rimelig nærme hagene til folk. Side 33

36 Figur 17. Fv 550. Foto fra Sjøtun mot øst. Av figur 17 ser man at det finnes terreng man kan grave kabel i uten særlig utfordringer (opp mot høyre i bildet). Problemet kommer noe lengre frem da en eventuell kabelgrøft kommer bort i fjellterreng og man må begynne å sprenge. På grunn av fredningen av vegen, vil det være naturlig å tro at eventuell sprenging ikke kan gjøres rett frem. Vegvesenet må undersøke eventuelle konsekvenser på vegen av en slik sprenging, og resultatet kan være at man må lengre vekk fra vegen enn de tre meterne som man i utgangspunktet skal være utenfor. Dette vil igjen øke kostnadene. Figur 16. Fv 550. Foto i Svåsand mot nordøst. Figur 18 viser utfordringene med kabel langs Fv 550. På vestsiden av vegen er det sjø og på østsiden av vegen er det hage. For nedlegging i sjøen bør man ha spesiallaget kabel med større vanntetthet, leggefartøy og grunnundersøkelser. I tillegg må kabelen beskyttes mot aktivitet i sjøen. Skal man legge kabel gjennom hagen til det hvite huset til høyre i bildet, må mest sannsynlig alle trærne i hagen hogges ned. Begge løsninger er ikke ønskelig fra HE sin side. Side 34