132 kv kraftledning Eidesfossen Herand Tilleggssøknad, trasealternativ 3-m-f og 3-n-f

Transkript

1 Foto tatt fra Byrkjeland og nordover. Eidesfossen kraftverk ses i høyre kant. Foto tatt fra Bjørkelii mot Jonahornet. Ny 132 kv ledning vil passere Djupadalen nede i venstre bildekant. 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand Tilleggssøknad, trasealternativ 3-m-f og 3-n-f Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Utarbeidet september 2017 av JØSOK PROSJEKT AS

2 Forord/sammendrag Hardanger Energi AS legger med dette frem en tilleggssøknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for følgende: Ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen trafostasjon og Herand trafostasjon, med to alternativer: o Alternativ 3-m-f, en variant av hovedalternativ 3 som ble omsøkt i mai Mellom Eidesfossen trafostasjon og Dyrselhaugen legges en ny 132 kv jordkabel. Videre fra Dyrselhaugen mot Herand trafostasjon bygges ny 132 kv ledning. o Alternativ 3-n-f, en variant av hovedalternativ 3 som ble omsøkt i mai Mellom Eidesfossen trafostasjon og Dyrselhaugen legges en ny 132 kv jordkabel. Videre fra Dyrselhaugen mot Herand trafostasjon bygges ny 132 kv ledning. Forskjellen på de to ovenstående trasealternativene er hvor 132 kv jordkabel legges ut fra Eidesfossen trafostasjon. Trasealternativ 3-m-f medfører at 132 kv kabel legges ut fra Eidesfossen langs vegen sørøstover før den går mot gården Leite langs sørsiden av åsen Hovden. Trasealternativ 3-n-f medfører at 132 kv kabel legges ut fra Eidesfossen på nordsiden av åsen Hovden bort til gården Leite. Her er det delvis en sti man kan benytte for å legge 132 kv kabel i. Fra Leite og mot Dyrselhaugen er trasealternativ 3-m-f og 3-n-f identisk. De omsøkte nettanlegg berører kun Jondal kommune i Hordaland. Det omsøkte trasealternativ 3-m-f og 3-n-f får følgende mengde jordkabel og luftledning: Lengde 132 kv jordkabel (3-m-f): 3,9 km. I hovedsak forlagt i felles grøft med vannrør til Vassendelva kraftverk og 22 kv jordkabel fra Vassendelva kraftverk til Eidesfossen kraftverk. Lengde 132 kv jordkabel (3-n-f): 4,0 km. I hovedsak forlagt i felles grøft med vannrør til Vassendelva kraftverk og 22 kv jordkabel fra Vassendelva kraftverk til Eidesfossen kraftverk. Lengde 132 kv luftledning: 6,6 km. Av disse 6,6 km med luftledning er 6,2 km av disse i samme trase som omsøkt i mai Det vil si at 6,2 km av 7,9 km trase for alternativ 3-m-f har vært på høring tidligere. De nye trasealternativene er omsøkt på bakgrunn etter påtrykk fra NVE, samt tilbakemeldinger som er kommet fra grunneiere i Jondal og øvrige private og offentlige høringsparter i prosjektet, blant annet Fylkesmannen i Hordaland. Grunneierne i området mellom Eidesfossen trafostasjon og Dyrselhaugen er positive til å legge 132 kv kabel i felles grøft med vannrøret til Vassendelva kraftverk. De er imidlertid svært negativ til 132 kv ledningsalternativet langs Vassendvatnet. Samtidig trekkes trasealternativ 3-l-f fra søknadsprosessen. Hardanger Energi fører videre hovedalternativ 2 som den nettløsningen som er prioritert først av de omsøkte trasealternativene. Det vil ikke bli trukket noen trasealternativer utover de som ble trukket i tilleggssøknad av mai Konsesjonssøknaden er gjennomført av Jøsok Prosjekt AS på vegne av Hardanger Energi AS. 5. september Øyvind Svartveit Nettsjef Hardanger Energi AS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING OPPLYSNINGER OM SØKEREN KONTAKTINFORMASJON HVA DET SØKES OM KONSESJONER SOM PÅVIRKES AV TILTAKET EIER- OG DRIFTSFORHOLD ØVRIGE TILLATELSER Plan og bygningsloven Lov om kulturminner Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger mm Forholdet til forurensingsloven Forholdet til offentlige planer STATUS FOR TIDLIGERE OMSØKTE TRASELØSNINGER BESKRIVELSE AV OMSØKTE ANLEGG VURDERING AV TVERRSNITT BESKRIVELSE AV TRASE FOR NY 132 KV FORBINDELSE ETTER ALTERNATIV 3-M-F OG 3-N-F TILTAK I HØYSPENNINGSANLEGG I EIDESFOSSEN TRAFOSTASJON SPESIFIKASJON AV TILTAKET GRØFTESNITT, 132 KV JORDKABEL OG VANNRØR I FELLES GRØFT FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE NETTANLEGG VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER Rettigheter Erstatningsprinsipper AREALBRUK Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Omfang av båndlagt areal Jordbruk Skogbruk MAGNETFELT OG NÆRFØRING TIL BYGNINGER Magnetfelt fra kraftledninger og helse Beregning av magnetfelt STØY FRA KRAFTLEDNINGER NATUR OG NATURMANGFOLD Naturtyper, prioriterte arter og rødlistearter Tap av INON areal KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kulturminner og SEFRAK Kulturmiljø og landskap FRILUFTSLIV OG REKREASJON UTSLIPP OG FORURENSING LUFTFART OG KOMMUNIKASJON KOSTNADER OG ØKONOMI KOSTNADSOVERSLAG SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING HARDANGER ENERGI SIN VURDERING OG PRIORITERING...22 Side 1

4 10.0 AVBØTENDE TILTAK TILTAK OG OMSYN I PLANLEGGINGSARBEIDET AKTUELLE / GENERELLE AVBØTENDE TILTAK TRANSPORT, BYGGETEKNIKK OG OPPRYDDING TRANSPORT MILJØPLAN OG AVBØTENDE TILTAK...24 Vedlegg: 1. Oversiktskart 132 kv ledning Eidesfossen Herand trasealternativ 3-m/n-f. M 1:30 000, tegn nr B (A3) 2. Detaljkart 132 kv ledning Eidesfossen - Dyrselhaugen. M1:10 000, tegn nr B (A3) 3. Grunneierliste nytt alternativ 3-m-f og 3-n-f, oversikt over berørte grunneiere i Jondal (utover de grunneiere tatt med i søknad fra mai 2016) Side 2

5 1.0 INNLEDNING 1.1 Opplysninger om søkeren Hardanger Energi AS er et interkommunalt energiselskap som eies av kommunene/heradene Eidfjord, Ulvik, Ullensvang og Jondal. Selskapet har områdekonsesjon i eierkommunene i tillegg til Granvin Herad. Hardanger Energi har ca 40 ansatte, ca nettkunder og ca 140 GWh i årlig omsetning. Hovedkontoret ligger i Kinsarvik og med kontorer og montørstasjoner i Jondal, Utne, Ulvik og Eidfjord. Selskapet eier og driver 6 stk kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca 75 GWh. Av nettanlegg har Hardanger Energi følgende: 1,5 km kabler og 20 km luftledninger på 66 kv spenningsnivå 162 km kabler og 314 km luftledninger på 22 kv spenningsnivå Ca kv nettstasjoner Ca 536 km lavspentnett fordelt på kabler og luftspenn 1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Hardanger Energi AS Postboks Kinsarvik Organisasjonsnummer: Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Firma Hardanger Energi AS Kontaktperson Øyvind Svartveit E-post oyvind.svartveit@hardangerenergi.no Tlf Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til: Norge Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Tlf Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Hardanger Energi AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.3 Hva det søkes om Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er omtalt og spesifisert i kapittel 3 og 4 av konsesjonssøknaden: A) Anleggskonsesjon: I medhold av lov av nr. 50 «Energiloven» 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift de anlegg som er spesifisert i kapittel 3 og 4 i konsesjonssøknaden. B) Ekspropriasjonstillatelse: Tiltakshaverne tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av nr.3 Oreigningslova 2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kapittel 3 og 4. Side 3

6 C) Forhåndstiltredelse: I medhold av Oreigningslova av , søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide. Liste over berørte grunneiere og hjemmelshavere langs trasealternativ 3-m-f og 3-n-f vedlegges søknaden i vedlegg 3. Det bemerkes at det kun er tatt med de grunneiere som ligger mellom Eidesfossen og Dyrselhaugen som er tatt med. De grunneiere som er berørt mellom Dyrselhaugen og ny 132/22 kv trafostasjon i Herand er allerede tatt med i grunneierliste fra tidligere søknad (mai 2016). Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes til Hardanger Energi AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.4 Konsesjoner som påvirkes av tiltaket Det er ikke flere eksisterende konsesjoner som påvirkes av dette omsøkte tiltaket utover de som er nevnt i tidligere søknader: NVE referansenummer på konsesjon i Eidesfossen: NVE Eier- og driftsforhold Hardanger Energi skal eie og drifte de konsesjonssøkte anleggene. 1.6 Øvrige tillatelser Plan og bygningsloven Den omsøkte 132 kv forbindelsen berører i stor grad LNF områder i Jondal kommune. Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra planog bygningsloven For kraftledninger og transformatorstasjoner medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet: Konsesjon kan tildeles og anlegget bygges uavhengig av planstatus For kraftledninger og transformatorstasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema. Side 4

7 1.6.2 Lov om kulturminner Behov for registreringer av stasjonsområder samt ledningstraseer, mastepunkter, transportveier og rigg/vinsjeplasser vil bli avklart med kulturminnemyndighetene slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan for eksempel gjøre det nødvendig å justere masteplasser eller terrengkjøringstraseer. Det kan også bli behov for å skaffe dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger mm I forbindelse med bygging vil Hardanger Energi ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg og Vegloven. Den nye kraftledningen Eidesfossen Herand vil ikke krysse noen offentlige veger, men vil krysse en rekke private skogsveger Forholdet til forurensingsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg. I forbindelse med håndtering av kreosotimpregnerte trestolper i forbindelse med bygging av kraftledningen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt Forholdet til offentlige planer Hardanger Energi har i arbeidet med denne konsesjonssøknaden ikke avdekket at tiltaket er i direkte konflikt med noen offentlige planer. 2.0 STATUS FOR TIDLIGERE OMSØKTE TRASELØSNINGER Det er tidligere innsendt 3 stk søknader om konsesjon for ny 132 kv forbindelse Eidesfossen Herand og ny 132/22 kv trafostasjon i Herand: Mai Opprinnelig søknad om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Det omsøkes 3 stk hovedalternativer med underalternativer. Totalt 9 stk trasealternativer omsøkes. Februar Tilleggssøknad. Ny alternativ trase ut fra Eidesfossen omsøkes og defineres som delalternativ k. Dette nye delalternativet er omsøkt for alle hovedalternativer 1, 2 og 3. Mai Tilleggssøknad. Det vurderes en ny trase ut fra Eidesfossen med bruk av 132 kv jordkabel bort til Steintveithaugen og ledning videre opp til Dyrselhaugen. Fra Dyrselhaugen og til 132/22 kv trafostasjon på Herand ble opprinnelig hovedalternativ 3 benyttet videre. Ny trase ut fra Eidesfossen til Dyrselhaugen defineres som delalternativ l. Trase omsøkt i mai 2017, alternativ 3-l-f, blir imidlertid trukket fra søknadsprosessen på grunn av følgende: Lokasjon for kraftstasjonsbygning til Vassendelva og Krossdalselvi må etter OED sitt vedtak i september 2015 flyttes bort fra familien Øyes eiendom. Da ny 132 kv jordkabel skulle legges i samme grøft som 22 kv jordkabel fra kraftverkene til Eidesfossen, må traseen uansett endres. HE ønsker å legge 132 kv jordkabel fra kraftstasjonen og opp til Dyrselhaugen. Alternativ som ble omsøkt i mai 2017 inkluderer 132 kv luftledning fra kraftstasjonen til Dyrselhaugen. Dermed må det endring til. HE ønsker å endre traseen for 132 kv jordkabel forbi gårdene på Espeland. Tidligere omsøkt trase gikk like nord for gårdene, mens de traseene som nå omsøkes går forbi gårdene delvis parallelt med eksisterende 22 kv ledning. Det er utover dette ingen flere tidligere omsøkte traseløsninger som blir trukket i dette dokumentet. Følgende trasealternativer står seg videre: Side 5

8 Alternativ 1-a-e Alternativ 1-k Alternativ 2-k-e Alternativ 2-k-f Alternativ 3-b-f Alternativ 3-c-f Alternativ 3-k-f I tillegg omsøkes to nye alternativ 3-m-f og 3-n-f i denne tilleggssøknaden. 3.0 BESKRIVELSE AV OMSØKTE ANLEGG Ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon, etter trasealternativ 3-m-f og 3-n-f, er vist i vedlegg 1 som oversiktskart og i vedlegg 2 som detaljkart. 3.1 Vurdering av tverrsnitt I opprinnelig søknad av mai 2016 ble det vurdert at linetverrsnittet på ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen og Herand skulle være Feal 150. Dette vil også gjelde for trasealternativ 3-m-f og 3-n-f. Når det gjelder tverrsnitt på ny 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen og Molven, vil denne få tverrsnitt på 300 mm² Al. I utgangspunktet hadde det vært tilstrekkelig med et lavere tverrsnitt, men på grunn av problematikk rundt styring av E felt (elektriske felt) er det utfordrende å få laget 132 kv kabler med tverrsnitt på mindre enn 300 mm². Konklusjon: Tverrsnitt på ny 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen og Dyrselhaugen blir 300 mm² Al. Side 6

9 3.2 Beskrivelse av trase for ny 132 kv forbindelse etter alternativ 3-m-f og 3-n-f De vurderte traseene for ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand etter trasealternativ 3-m-f og 3-n-f er vist på oversiktskart i vedlegg 1 og på detaljkart i vedlegg 2. Plassering av 132 kv kabelendemast, se foto 1 (neste side). Figur 1. Oversiktskart ny 132 kv forbindelse Eidesfossen Herand. De trasealternativer omsøkt i mai 2016 og februar 2017 er merket rødt (trase fra mai 2017 er trukket). De trasealternativer omsøkt i denne søknad er merket blått (stiplet er kabeltrase). Ved Steintveithaugen ved Molve er det planlagt bygget 2 stk småkraftverk, Vassendelva og Krossdalselvi. Om begge kraftverkene blir realisert skal de bygges i samme stasjonsbygning, og vil få felles 22 kv nettilknytning mot Eidesfossen trafostasjon. Nettilknytningen skjer ved legging av 22 kv jordkabel fra Eidesfossen trafostasjon og bort til den felles stasjonsbygningen for de to kraftverkene. Trasealternativ 3-m-f og 3-n-f innebærer at det legges en ny 132 kv jordkabel med tverrsnitt 300 mm² Al sammen med 22 kv jordkabelen mellom Eidesfossen trafostasjon og stasjonsbygningen for kraftverkene. Videre legges ny 132 kv jordkabel parallelt med planlagt inntaksrør for Vassendelva kraftverk. Kommentar: Trase mellom Molven og Eidesfossen er også lagt om noe etter ønske fra grunneier. Alternativ 3- n-f (nordøst for Hovden) er med da Statkraft/Hardanger Energi produksjon skal oppgradere vegen bort til inntaket for Eidesfossen kraftverk (rensing av utløp). Her kan det tas ut en synergieffekt ved å samkjøre prosjektene. Lengden på 132 kv jordkabel vil være avhengig av trasealternativ som benyttes, men vil bli ca 3,9-4,0 km lang. Traseen vil bli forlagt delvis i veg og delvis i åkerlandskap, se figur 2. Her er også kraftverksbygningen til Vassendelva og/eller Krossdalselvi vist med rød firkant. Side 7

10 132 kv kabel parallelt med 22 kv kabel fra kraftverk til Eidesfossen trafostasjon 132 kv kabel parallelt med vannrør til Vassendelva kraftverk Vassendelva/Krossdalselvi kraftverk Figur 2. Oversikt over kabelgrøft (blå strek) og omtrentlig plassering av kraftstasjon (rød firkant). Foto 1. Eksempel på ny 132 kv kabelendemast Fra Dyrselhaugen, hvor kabelendemasten vil stå, og nordover mot Herand trafostasjon bygges ny 132 kv ledning i samme trase som tidligere omsøkt hovedalternativ 3. Ledning bygges med H master av kreosotimpregnerte trestolper. Lengden er ca 6,6 km lang. Av disse 6,6 km med luftledning er ca 6,2 km vært ute på høring før i mai Det er kun 400 m traselengde som ikke har vært på høring før. Ovenstående traselengder for 132 kv luftledning gjelder til alternativ 1 for plassering av ny 132/22 kv trafostasjon i Herand. Lengden på 132 kv ledning forlenges ca 150 m ved alternativ 2 for plassering av Herand trafostasjon. Lengde 132 kv ny omsøkt luftledning er dermed lik for begge trasealternativ 3-m-f og 3-n-f. Side 8

11 Dyrselhaugen Traseer omsøkt i denne søknaden er vist i blått (stiplet for kabel og hel strek for luftledning). Røde linjer/streker er omsøkt tidligere. Figur 3. Oversikt over omsøkt trase 3-m-f og 3-n-f. Ved å legge 132 kv jordkabel i samme grøft som vannrøret til Vassendelva kraftverk er flere: Den visuelle innvirkningen fra kabeltraseen blir liten i forhold til om kabelen skulle gått i egen grøft. Da grøfta til vannledningen/vannrøret allerede er etablert, vil ikke en kabelgrøft i sammenheng med denne medføre store ekstrabelastningen. En felles grøft med både vannrør og 132 kv jordkabel i forhold til to separate grøfter vil også medføre mindre skogrydding. Ulempene med å 132 kv jordkabel i samme grøft som vannrøret til Vassendelva kraftverk vil kunne være: Stor fare for kabelhavari ved et eventuelt rørbrudd. HE anser sannsynligheten for rørbrudd som liten, og aksepterer den risiko for kabelhavari ved å legge ned 132 kv kabelen i samme grøft som vannrøret. Grunneiere i området har blitt orientert om denne løsningen før søknaden er sendt inn til NVE. Grunneierne er i hovedsak positive til å legge 132 kv jordkabel i felles grøft med vannrøret til Vassendelva kraftverk. Grunneierne er imidlertid negativ til å føre ny 132 kv ledning langs Vassendvatnet. 3.3 Tiltak i høyspenningsanlegg i Eidesfossen trafostasjon Tiltak i Eidesfossen trafostasjon blir som omsøkt i søknad av mai Side 9

12 Hardanger Energi AS 4.0 SPESIFIKASJON AV TILTAKET Trasealternativ 3-m/n-f blir totalt ca 10,5-10,6 km lang, fordelt på: (3-m-f) 3,9 km 132 kv 300 mm² Al jordkabel, hvorav omtrent hele strekningen er i samme grøft som vannrør til kraftverk eller kabelgrøft for nettilknytning av kraftverk. (3-n-f) 4,0 km 132 kv 300 mm² Al jordkabel, hvorav omtrent hele strekningen er i samme grøft som vannrør til kraftverk eller kabelgrøft for nettilknytning av kraftverk. (Begge alternativ) 6,6 km Feal kv luftledning. 400 m ny trase som omsøkes i dette dokument. De øvrige 6,2 km luftledning har vært omsøkt før. De tekniske spesifikasjonene for 132 kv luftledning og 132 kv jordkabel blir henholdsvis som i søknaden av mai 2016 og tilleggssøknad i mai 2017 og omtales ikke videre her. 4.1 Grøftesnitt, 132 kv jordkabel og vannrør i felles grøft Fra Eidesfossen og bort til kraftverksbygningen til Vassendelva og/eller Krossdalselvi (se figur 2), vil 132 kv jordkabel gå parallelt med 22 kv jordkabel fra kraftverkene til Eidesfossen. Grøftesnitt av dette er vist i tilleggssøknad av mai 2017 (figur 5 side 11). I denne omgang omsøkes ny 132 kv jordkabel fra kraftverksbygningen og videre opp til 132 kv kabelendemast sørvest for Dyrselhaugen. Her vil 132 kv kabelen gå i samme grøft som vannrøret til Vassendelva kraftverk. Figur 4 viser omtrentlig grøftesnitt med vannrør og 132 kv jordkabel går parallelt. Merkebånd Grovfyllingslag (< 120 mm) Toppfyllmasse (0-30mm) 150 Kabeldekkebord 2000 Omfyllingsmasse (0-8 mm) Fiberduk GUP vannrør (Ø600 mm) Figur 4. Prinsippskisse parallellføring 132 kv jordkabel og vannrør. Dette er intet eksakt grøftesnitt, men prinsipp for parallellføringen. 4.2 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte nettanlegg Tabell 1. Foreløpig fremdriftsplan for omsøkte nettanlegg Prosess Konsesjonsbehandling Planlegging og prosjektering Bygging av anlegg Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 5 med ca måneder. Side 10

13 5.0 VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER Det er ikke kommet flere traseløsninger som er vurdert siden tilleggssøknaden av mai BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk: Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kv og 33 kv. For 132 kv og 66 kv blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk. NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVEs fagrapport Kabel som alternativ til luftledning, rev , og den stadfester følgende kablingspraksis: Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet. Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner. Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og e-verkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre. Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene. Utover dette vil Hardanger Energi påpeke følgende utfordringer med jordkabel: Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning. Luftledning er mer fleksibel til å kunne tåle kortvarig overbelastning. Feilsøking og reparasjonstider er mye lengre for kabel enn for luftledninger. Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg (Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold). For øvrig utløser også kabel på 132 kv nivå synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder: Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og omfyllingssand, spesielt i våtmarksområder/myrområder. Dette er ikke aktuelt i innmarksområder, her er ikke nødvendig med veg. Skogrydding i ca 4-5 meters bredde ved føring av kabel i skogområder. Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell. Kabel synes dermed å være mest aktuell på følgende strekninger: Jordkabel langs eksisterende veganlegg i vegskulder eller like utenfor veg. Jordkabel i utmarksområder med lite skog og/berg. Jordkabel i dyrka mark. I denne løsningen, alternativ 3-m/n-f, vil 132 kv jordkabel bli benyttet mellom Eidesfossen trafostasjon og frem til kabelendemast sørvest for Dyrselhaugen. Utover 132 kv kabel på strekningen mellom Eidesfossen og Dyrselhaugen, en lengde på ca 3,9-4,0 km, er det ikke vurdert bruk av jordkabel. Side 11

14 7.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER Dette avsnittet omhandler det trasealternativ som her omsøkes, alternativ 3-m-f og 3-n-f. Ny 132/22 kv trafostasjon i Herand er allerede omsøkt, og vil ikke bli omtalt her. 7.1 Erverv av grunn og rettigheter Rettigheter Ledningseier må ha varige rettigheter for de elektriske overføringsanleggene som er omsøkt. Det vil bli opptatt forhandlinger med de enkelte grunneiere om avståelse av rettigheter og vederlag for inngrep, skader og ulemper som følge av de konsesjonssøkte anleggene. Da slik avtale ikke foreligger på det nåværende tidspunkt, er det søkt om generell ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Imidlertid er de viktigste inngrep og rettigheter Hardanger Energi må ha for å kunne bygge og drifte kraftledningene som følger: 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: Hardanger Energi skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal utbyggerne ha rett til å grave ned kabel og jordledning, og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehold. 2. Rett til transport: Hardanger Energi skal også ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeide med grunneier etter avtale. 3. Byggeforbud: Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under eventuelle spesialspenn (vil bli avklart under detaljprosjektering) vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren. For en standard 132 kv kraftledning H-master, blir rettighetsbeltet normalt 29 meter. 4. Skogrydding: Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner - løypestrenger: Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Avtale med ledningseier må inngås om det skal anlegges slike anlegg. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende. 6. Andre ulemper: Grunneieren må vise varsomhet med skogsarbeid, sprengings og gravearbeid og med spredning av gjødsel i eller nær ledningstraseen. Elektriske gjerder må ikke settes opp langs ledningstraseen innenfor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærmet rett vinkel kan tillates. Sett bort fra ovennevnte restriksjoner i punkt 1 6, vil grunneier kunne nytte det klausulerte arealet som før til jordbruk, beite, hagebruk og, i avgrenset omfang, juletreproduksjon. Side 12

15 Kommentar: Det forutsettes at vederlag fastsettes ved ekspropriasjonsskjønn eller minnelig avtaleskjønn, samt at det utarbeides skjønnsforutsetninger der det i detalj fremgår hvilke rettigheter og forpliktelser partene har Erstatningsprinsipper Det skal ikke erverves eiendom for nye kabel og ledningstraseer, men rettighetene nevnt under avsnitt skal erverves. Oppgave over de eiendommer og rettighetshavere som blir berørt av tiltakene fremgår av vedlegg 4. Vederlag for rettighetene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av rettigheter skjer vanligvis på følgende måte: 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (dette dokument) 2. Når NVE gir konsesjon til en bestemt løsning, vil grunneiere og rettighetshavere bli orientert om NVE sitt vedtak og om muligheten til å påklage dette vedtaket til OED. 3. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp 4. Arealoppgaver utarbeides. a. Oppgaver over skog som må ryddes utarbeides av skogsakkyndig. b. Oppgave over inngrep på de enkelte eiendommer utarbeides. 5. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 6. I den grad man ikke klarer å omforenes om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt av skjønnsretten. 7. Vederlag skal utbetales med tillegg av renter. Jevnfør alminnelig prosedyre listet opp over, har ikke Hardanger Energi startet opp arbeidet men å inngå minnelige avtaler med grunneierne som er berørt av tiltaket. 7.2 Arealbruk Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Ved bygging av ny 132 kv ledning anskaffer ledningskonsesjonær et rettighetsbelte langs ledningstraseen. Innenfor rettighetsbeltet er det forbudt å føre opp viktige bygninger og ledningseier har rett til å rydde skog. Generelt vil rettighetsbeltet for de ny 132 kv ledningen mellom Eidesfossen og Herand ha et rettighetsbelte med en bredde på 29 meter, eller 10 meter til side fra hver ytterfase på ledningene. Se figur 6 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogrydningsbelte langs ny 132 kv ledning. Normalt 10 m BYGGEFORBUDSBELTE 4,5 m 4,5 m Normalt 10 m SKOGRYDDINGSBELTE 3m. 9 m 3m. min 5,7m min 2-4 m Normalt byggeforbudsbelte 29 m Rett til å hugge skog 29 m Figur 5. Skisse over rettighetsbelte og skogryddingsbelte for ny 132 kv ledning. Side 13

16 Når det gjelder forlegning av 132 kv jordkabel behøves normalt et klausulert rettighetsbelte på ca 6 m (3 meter på hver side av senter kabel). Innenfor dette rettighetsbeltet kan det ikke oppføres bygninger eller andre større anlegg. Det kan heller ikke plantes trær, utføres gravearbeid eller annen aktivitet/tiltak som kan skade jordkabelen. Arealet innenfor rettighetsbeltet kan imidlertid benyttes til dyrket mark, hagebruk, gårdsveger og lignende som før Omfang av båndlagt areal Byggingen av ny 132 kv ledning og jordkabel Eidesfossen - Herand vil medføre båndlegging av areal i henhold til rettighetsbelte. Tabell 2 gir en oversikt over økning i båndlagt areal (byggeforbudsbelte) for de vurderte trasealternativene for ny 132 kv ledning Eidesfossen - Herand. Det er i tabellen forutsatt at 132/22 kv trafostasjon i Herand blir plassert på stasjonsalternativ I. I og med at 132 kv jordkabel etter trase 3-m-f og 3-n-f delvis skal gå parallelt med rørgata til Vassendelva kraftverk, vil ikke kabelen båndlegge fullt ut 6 m som er vanlig. Det antas at kabelen, der hvor den går parallelt med rørgata, kun båndlegger halvparten av arealet som er vanlig. 132 kv jordkabel føres parallelt med rørgata ca 1,2 km. Tabell 2. Oversikt over økning i båndlagt areal for ny 132 kv ledning Eidesfossen Herand, alternativ 3-m-f og 3-n-f. Beskrivelse Lengde Rettighetsbelte Båndlagt areal [m] [m] [daa] 132 kv jordkabel (3-m-f) , ,6 132 kv jordkabel (3-n-f) , ,6 132 kv luftledning ,4 Sum alt 3-m-f /29 211,2 Sum alt 3-n-f /29 211,8 Sammenlignes tabell 2 med tabell 3 i den opprinnelige konsesjonssøknaden fra mai 2016, ser man at de to nye omsøkte trasealternativene medfører ca daa i redusert båndlagt areal i forhold til de opprinnelig omsøkte trasealternativene. Kommentar: Om stasjonsalternativ II benyttes, vil båndlagt areal på alle trasealternativ øke med ca 5,8 daa. Selve 132/22 kv trafostasjon vil båndlegge et areal på 1,67-1,68 daa Jordbruk 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen trafostasjon og Steintveithaugen vil delvis gå i dyrket mark i felles grøft med 22 kv kabel mellom Eidesfossen og kraftstasjonen som skal bygges her. Grøften med 22 kv jordkabel vil komme her uavhengig av om 132 kv kabelen blir ført frem eller ikke. Dermed vil ikke nye åkerlandskap bli berørt på grunn av denne 132 kv jordkabelen. Man vil imidlertid få noe bredere grøft (ca 20 cm bredere), noe dypere grøft (ca 30 cm dypere) og noe bredere rettighetsbelte. Det vil likevel kunne drives jordbruksdrift over kabelen uten restriksjoner. Kommentar: Det må avtales opp mot grunneier hvor dypt en 132 kv jordkabel skal graves ned. Dybden på kabelgrøft vil være avhengig av hvilke planer som eksisterer for det terrenget som grøften skal føres i. Alternativ 3-m-f: Totalt ca 0,8-0,9 km av totalt 3,9 km 132 kv jordkabel går i grøft gravd i oppdyrket innmark eller innmarksbeite. Dette vil medføre et klausulert areal på ca 5,5 daa. Øvrig kabel (ca 3,0-3,1 km) er gravd ned i vegskulder eller i terreng parallelt med vannrør til kraftverk. Alternativ 3-n-f: Totalt ca 0,4-0,5 km av totalt 4,0 km 132 kv jordkabel går i grøft gravd i oppdyrket innmark eller innmarksbeite. Dette vil medføre et klausulert areal på ca 3,0 daa. Øvrig kabel (3,5-3,6 km) er gravd ned i vegskulder eller i terreng parallelt med vannrør til kraftverk. Side 14

17 7.2.4 Skogbruk Det drives skogbruk langs alle de vurderte trasealternativene for ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. Der hvor ny 132 kv ledning blir ført i skog skal det generelt sett etableres et skogryddingsbelte på 29 meter, men på enkelte strekninger/seksjoner kan det være aktuelt å innskrenke skogryddingsbeltet noe. Dette vil avklares i detaljprosjektering. Generelt kan det sies at luftledninger skaper noen driftsulemper for skogdrift da det må tas hensyn til liner og stolper når det hugges trær samt under transport av tømmer. Tabell 3 viser den mengde skog som den nye 132 kv forbindelsen båndlegger ved de vurderte trasealternativene 3-m-f og 3-n-f. Det er i denne utregningen forutsatt følgende: Ny 132 kv jordkabel parallelt med rørgate til Vassendelva medfører ingen båndlegging av skog utover det som rørgata allerede båndlegger. Ny 132 kv jordkabel parallelt med 22 kv jordkabel fra Vassendelva kraftverk til Eidesfossen trafostasjon etter trasealternativ 3-m-f vil ikke medføre båndlegging/hogging av skog. Traseen går i hovedsak langs veg eller i dyrket mark. Ny 132 kv jordkabel parallelt med 22 kv jordkabel fra Vassendelva kraftverk til Eidesfossen trafostasjon etter trasealternativ 3-n-f vil medføre noe båndlegging/hogging av skog. Dette gjelder der hvor jordkabeltraseen går på nordsiden av Hovden (første 1,2 km ut fra Eidesfossen). Her antas det at det vil bli noe hogging/båndlegging av skog. Tabell 3. Forskjell i behov for hogging av skog ved trasealternativ 3-m-f og 3-n-f. Bonitet Alternativ Lav Middels Høy Særdeles høy Sum [daa] [daa] [daa] [daa] [daa] 3-m-f n-f Ser at alternativ 3-m-f er det alternativet som medfører de minste båndleggingene av skog av de omsøkte trasealternativene vist i tabell 3. Legging av 132 kv jordkabel langs veg og dyrket mark samt langs rørgata til kraftverket, medfører redusert behov for skoghogst. De tre ovenstående trasealternativene medfører også en del mindre skoghogst/båndlegging av skog enn de opprinnelig omsøkte trasealternativene (mai 2016). For hovedalternativ 2 og 3 (de foretrukne hovedalternativene) lå båndlegging av skog på mellom 180 og 200 daa. 7.3 Magnetfelt og nærføring til bygninger Magnetfelt fra kraftledninger og helse Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Side 15

18 Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T ] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen Beregning av magnetfelt Det er uklart hvor mye produksjon som vil bli realisert under en eventuell ny trafostasjon på Herand. En forutsetning for at Herand trafostasjon og tilhørende 132 kv ledning Eidesfossen - Herand skal bli bygget er at Herand kraftverk blir etablert. Kraftverket har en installert effekt på 24 MW. Det vil i tillegg være naturlig at produksjonen fra Ytre Alsåker blir ført mot ny 132/22 kv trafostasjon på Herand. Dette kraftverket har en installert effekt på 4,9 MW. I tillegg kan Øvre Alsåker på 6 MW også bli realisert. Og da vil produksjonen også fra dette kraftverket bli ført inn mot den nye Herand trafostasjon. Følgende forutsetninger er tatt med: Tabell 4. Forutsetninger for magnetfeltberegning. Post Gjennomsnittlig årlig energi Herand kraftverk 74 GWh Ytre Alsåker kraftverk 20 GWh Ytterligere produksjon x) 20 GWh Lastuttak Herand - 20 GWh Sum 94 GWh x) Inkl produksjon fra Øvre Alsåker om dette blir realisert. Det er som nevnt tidligere usikkert om ny kraftledning Eidesfossen Herand vil bli driftet på 66 kv eller 132 kv spenningsnivå. Det antas imidlertid at med en slik innmating som er vist i tabell 5 så er ikke 66 kv spenning akseptabelt på regionalnettet Mauranger Jukla Eidesfossen Herand. Dermed forutsettes det i denne beregningen 132 kv driftsspenning. Gjennomsnittlig strøm blir dermed 47 A. Resultater fra magnetfeltberegninger 132 kv luftledning Resultatene fra magnetfeltberegningene er gitt i figur 6. µt Ny 132 kv ledning: Plant oppheng, Høyde: 11 m Faseavstand: 4,5 m Strøm: 47 A. Magnetisk feltstyrke: Beregnet i høyde 2 m over bakken Feltstyrke rett under ledning: 0,75 T Utredningsgrense 0,4 T: 11 m fra senterline Styrke 50 m fra senterline: 0,03 T Figur 6. Magnetfelt Eidesfossen Herand. Side 16

19 Avstand fra senter av ny ledning og ut til utredningsgrensen er på 11 meter. Det finnes ikke boliger/skoler/barnehager nærmere ledningen enn 50 m. Det er også beregnet magnetfelt for ny 132 kv jordkabel i grøft med 22 kv jordkabel. Forutsetningene for gjennomsnittlig strømbelastning i 132 kv kabel står seg videre, men følgende forutsetninger gjelder for 22 kv jordkabel i samme grøft: Maks effekt Brukstid Gjennomsnittlig effektproduksjon Gjennomsnittlig strømbelastning 7,5 MW timer Ca 3,5 MW 92 A Resultatene fra magnetfeltberegningene er gitt i figur 7. µt Ny 132 kv og 22 kv kabel: Begge kabelsett er lagt i tett trekant med 60 cm overdekning på 132 kv jordkabler Strøm 132 kv kabel 47 A Strøm 22 kv kabel 92 A Magnetisk feltstyrke: Beregnet i høyde 1 m over bakken Feltstyrke rett over 132 kv kabel: 0,59 T Utredningsgrense 0,4 T: 1-2 m fra senterline Styrke 15 m fra senterline: 0,01 T Figur 7. Magnetfelt Eidesfossen Herand. Grøftetrase for ny 132 kv og 22 kv jordkabel vil bli etablert slik at nærmeste bolig kommer langt utenfor utredningsgrensen på 0,4 ut. Avstand fra senter av 132 kv jordkabel og ut til nærmeste hus er ca 6 m (Gnr og Bnr 23/14), godt utenfor utredningsgrensen som ligger 1-2 m utenfor grøftesenter. Elektromagnetisk felt er imidlertid en del av vår elektriske hverdag. Som en sammenligning kan man se det elektromagnetiske feltet fra vanlig husholdningsapparater i tabell 5. Tabell 5. Oversikt elektromagnetisk felt fra vanlig husholdningsapparater (KILDE: WHO). Apparat Avstand Elektromagnetisk felt Elektriske ovner 30 cm 0,15-0,5 T Mikrobølgeovner 30 cm 4 8 T Oppvaskmaskiner 1 m 0,07 0,3 T Kjøleskap 1 m < 0,01 T Vaskemaskiner 30 cm 0,15 3 T Kaffetraktere 30 cm 0,08 0,15 Strykejern 30 cm 0,12 0,3 T Støvsuger 1 m 0,13 2 T Barbermaskiner 3 cm T Varmekabler i gulv 5 cm 0,2 3 T Vannseng 10 cm 0,04 2,5 T Fotbad 10 cm Ca 200 T 7.4 Støy fra kraftledninger Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn meter fra ledningen. Side 17

20 7.5 Natur og naturmangfold Naturtyper, prioriterte arter og rødlistearter Kontroll av konflikter med vernede områder, naturtyper, prioriterte og rødlistede arter er gjort mot åpne databaser (Naturbase og Artskart). Hardanger Energi tar forbehold om at datagrunnlaget for disse databasene kan være mangelfullt. Når det gjelder naturtyper, vil trasealternativ 3-m-f og 3-n-f unngå alle de fem naturtype områdene som ble omtalt i søknad av mai Ingen øvrige naturtype områder vil bli påvirket av trasealternativ 3-m-f eller 3-n-f Tap av INON areal Trasealternativ 3-m-f og 3-n-f vil medføre like stort bortfall av INON som de øvrige alternativene bygget på hovedalternativ 3: Totalt bortfall av INON område for hovedalternativ 3 er daa 7.6 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og SEFRAK Kulturminner Det er gjort en undersøkelse i Riksantikvarens karttjeneste «Askeladden». Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen automatisk registrerte kulturminner langs noen av trasealternativ 3-m-f og 3-n-f for ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon. SEFRAK Det er gjort en undersøkelse i Riksantikvarens SEFRAK - register. Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen SEFRAK bygninger i umiddelbar nærhet av trasealternativ 3-m-f og 3-n-f for ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon Kulturmiljø og landskap Det er gjort en undersøkelse i Miljødirektoratets karttjeneste «Naturbase». Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet noen registrerte kulturmiljø eller landskap langs noen av trasealternativ 3-m-f og 3-n-f for ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon. 7.7 Friluftsliv og rekreasjon Nytt trasealternativ 3-m-f og 3-n-f vil ha en noe mindre negativ påvirkning av omliggende turopplevelser, friluftsliv og rekreasjonsmuligheter som de øvrige omsøkte trasealternativene. Hovedårsaken til dette er først og fremst at man benytter ca 3,9-4,0 km jordkabel inn til Eidesfossen noe som reduserer mengden luftledning oppe på fjellvidden. Side 18

21 7.8 Utslipp og forurensing Det er omsøkt kraftledninger bygget med kreosotimpregnerte trestolper. Når man bygger kraftledninger med kreosotstolper vil stolpene avgi noe helseskadelige stoffer til omgivelsene. Rundt mastepunkt vil en kunne spore avrenning fra kreosot i stolpene i en liten radius (1 3 m). Avgiving av kreosot vil være størst når stolpene er nyimpregnerte og minske med tiden. Etter at stolpene har stått i lang tid (10 30 år) vil de normalt gi svært lave utslipp av kreosot til omgivelsene. Under bygging vil det være viktig å tilse at stolper blir mellomlagret på steder som er tilpasset dette slik at man unngår utslipp av kreosot til drikkevannskilder. Det skal tas hensyn til dette i MTA plan som skal godkjennes av NVE før arbeidet starter. For mindre, lokale brønner og vannverk uten filtrering kan selve anleggsarbeidet med en ny kraftledning føre til reduksjon i kvalitet og kapasitet på vannkilden i en avgrenset periode på grunn av oppvirvling av jord og finmasser. 7.9 Luftfart og kommunikasjon Luftfartshinder vil bli merket etter gjeldende forskrifter (Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder). Kommentar: Luftfartstilsynet har kommet med informasjon om kommende endring av forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder. Endringer i forskriften vil tas hensyn til ved bygging av 132 kv kraftledning. Side 19

22 8.0 KOSTNADER OG ØKONOMI 8.1 Kostnadsoverslag Overslaget over investeringskostnader er basert på de to omsøkte trasealternativene 3-m-f og 3-n-f for ny 132 kv kraftledning og 132 kv jordkabel mellom Eidesfossen og Herand. Overslaget over investeringskostnader er basert på de omsøkte 132 kv jordkabel- og kraftledstraseene etter trasealternativ 3-m-f og 3-n-f. Det er ikke gjennomført en detaljprosjektering. I kostnadsoverslaget legges følgende til grunn: Prisnivå 2017 (Liten endring iht 2016) Budsjettpriser + 20 % / - 10 % Planlegging, administrasjon, byggherrekostnader og stikking settes til 10 % av investeringskostnad Der hvor ny 132 kv ledning føres i skog settes skogrydding til 125 kr/m Grunneiererstatning settes til 2,5 kr/m² samt et advokathonorar til kr/alternativ Grøftekostnader viser den andel som antas å måtte «tas av» 132 kv forbindelse. Resten dekkes av kraftverkene ved Steintveithaugen i anleggsbidrag. Dette gjelder også ved legging av 132 kv jordkabel i samme grøft som vannrør til kraftverk. Kostnadsoverslaget inkluderer følgende anlegg: Ny kraftledning bygges for 132 kv spenningsnivå, komplette byggekostnader Komplett 132/22 kv transformatorstasjon i Herand, alternativ I Utvidelse av bryteranlegg i Eidesfossen Kostnadsoverslaget inkluderer ikke følgende: Andel av kostnader for tiltak i Mauranger trafostasjon som følge av ny kraftutbygging i Herand området. Andelskostnader for nettanlegg mellom Mauranger trafostasjon via Jukla til tilkoblingspunkt Eidesfossen som følge av ny kraftutbygging i Herand området. Kostnader for ulike anlegg er basert på erfaringspriser for tilsvarende anlegg og kjennskap til dagens markedssituasjon. Det er knyttet usikkerhet til følgende faktorer: Kurs Euro / NOK (flere og flere anbud blir levert med priser i Euro ) Variasjoner i markedssituasjon for entreprenører innen linjebygging og kabelleverandører. Kostnadsoverslaget er vist i tabell 6 mens den samfunnsøkonomiske sammenligningen er vist i tabell 7. Side 20

23 Tabell 6. Kostnadsoverslag for trasealternativ 3-m-f og 3-n-f. K Kostnadsoverslag 3-m-f 3-n-f kv overføringsnett kv luftledning, Feal kv jordkabel, 300 mm² Al S 1 Sum post 1, 132 kv overføringsnett Ny 132/22 kv trafostasjon 2.1 Tomteforberedelser, planering, sprenging, veg etc Kontrollbygg, inkl 40 MVA transformator i trafocelle kv bryteranlegg, inkl innstrekkstativ kv bryteranlegg Kontrollanlegg, jordingsanlegg, uforutsett etc S 2 Sum post 2, ny 132/22 kv trafostasjon Tilknytningspunkt Eidesfossen kv skillebryter, komplett inkl montasje Planering, omgjerding, strømforsyning etc S 3 Sum post 3, tilknytningspunkt Eidesfossen Skogrydding og grunneiererstatninger 4.1 Skogrydding Grunneiererstatninger og juridisk hjelp S 4 Sum post 4, skogrydding og grunneiererstatninger Planleggings - og administrasjonskostnader, stikking etc Sum investeringskostnader Om man kommer i den situasjonen at Vassendelva kraftverk ikke bygges må det fortsatt graves en ny kabelgrøft til 132 kv jordkabel mellom stasjonsbygningen og Dyrselhaugen. Grøften vil jo bli vesentlig redusert i bredde i og med at man ikke skal ha vannrør i grøfta, men grøften skal jo fortsatt graves. Om 132 kv kabel ligger i parallell grøft med vannrør blir denne grøftebredden noe smalere enn summen av en grøft med vannrør og en grøft med jordkabel. I tillegg kommer faste kostnader som transport av gravemaskin og personell til anleggsstedet. Som vi ser det blir grøftekostnaden for 132 kv jordkabel Molven Dyrselhaugen, for alternativ 3-m-f og 3-n-f, øke med ca NOK. 8.2 Samfunnsøkonomisk sammenligning I den samfunnsøkonomiske sammenligningen legges følgende til grunn: Investeringskostnader og planleggingskostnader som vist i tabell 7 (avsnitt 8.1) Driftskostnader settes til 1,5 % av investeringskostnaden i året over 30 år Kalkulasjonsrente 4 % Analysehorisont 30 år Kraftpris 0,36 kr/kwh Tapsbrukstid timer Kapitaliseringsfaktor 17,3 I den samfunnsøkonomiske sammenligningen er det kun sett på overføringstap fra 22 kv SSK i Herand til og med 132 kv SSK i Eidesfossen. Dette på grunn av stor usikkerhet rundt mengden fremtidig produksjon under Eidesfossen og produksjon/forbruk i Jukla pumpekraftverk. Side 21

24 Følgende forutsetninger er benyttet i lastflytanalysene: Netto effektinnmating referert 22 kv SSK i Herand: 34 MW (produksjon overføringstap) Lastuttak i Herand trafostasjon: 3 MW Den samfunnsøkonomiske sammenligningen er vist i tabell 7. Tabell 7. Samfunnsøkonomisk sammenligning. S SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING 3-m-f 3-n-f 6 Sum investeringskostnader Kapitaliserte driftskostnader Kapitaliserte overføringstap Sum samfunnsøkonomiske kostnader Ser av tabell 6 og 7 at investeringskostnader og samfunnsøkonomiske kostnader er rimelig like for de vurderte trasealternativene 3-m-f og 3-n-f. Det er godt innenfor den usikkerhetsmarginen som ligger til grunn i denne kostnadssammenligningen og man kan si at den denne kostnadsberegningen ikke gir entydig hvilken løsning som er best samfunnsøkonomisk. Valgt nettløsning må dermed avgjøres på annen måte. 9.0 HARDANGER ENERGI SIN VURDERING OG PRIORITERING Hardanger Energi legger frem følgende prioritering av trasealternativer i den kommende konsesjonsprosessen: 1. Hovedalternativ 2, uprioritert mellom delalternativ 2-k-e og 2-k-f 2. Hovedalternativ 3. Trasealternativ 3-n-f prioriteres her foran de andre delalternativene på alt Hovedalternativ 1 Hovedalternativ 2 omsøkes primært på grunn av samfunnsøkonomiske og naturmessige hensyn. Tiltakshaver har etterkommet ønsker fra grunneiere og offentlige høringsparter og justert traseen ut fra Eidesfossen på hovedalternativ 2. Nå kommer ikke ny 132 kv ledning så i veien for grunneier i nærheten av Eidesfossen trafostasjon i tillegg til at justert løsning 2-k vil medføre en del mindre inngrep i registrerte naturområder. Etter trasealternativ 2-k-e/f prioriteres hovedalternativ 3. Denne løsning prioriteres på andre plass på grunn av at traseen gir noe mindre inngrep i registrerte naturområder, men er dertil en del dyrere enn alternativ 2. Når det gjelder prioritering blant underalternativer for hovedalternativ 3, så omsøkes trase 3-n-f foran 3-m-f som igjen prioriteres foran de øvrige delalternativer på hovedalternativ 3. Dette fordi Hardanger Energi mener at det å delvis legge ny 132 kv forbindelse mellom Eidesfossen og Herand som kabel anses å være mer akseptabel for grunneierne i området. Hovedalternativ 1 prioriteres nederst av de tre vurderte hovedalternativ. Hovedgrunnen til dette har med at traseen går nærme bebyggelse og spesielt nære skytebane og et SEFRAK bygg i Dalen. Trase etter hovedalternativ 1 går i et terreng som også er noe mer utfordrende å bygge i enn alternativ 2 og 3. Side 22

25 10.0 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak kan være valg av byggemetode, tekniske løsninger eller traseplanlegging med spesielt fokus på å redusere negative konsekvenser av de nye kraftledningene. Det kan også være å ta spesielle hensyn i byggetiden for å redusere belastning på natur og omgivelser Tiltak og omsyn i planleggingsarbeidet I planleggingsarbeidet med de nye kraftledningene har man prøvd å redusere kraftledningenes negative visuelle virkning på følgende vis: Unngå plassering av master i silhuett under traséplanlegging Bruk av mørke kreosotimpregnerte stolper Trasevalg som gir god avstand mellom kraftledning og hus, hytter, gårder og støler Unngå kryssing av fulldyrket mark der det er mulig, unngå plassering av mastepunkt på fulldyrket mark der ledningen krysser dyrket mark Aktuelle / generelle avbøtende tiltak Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser. Hensynet kan variere, men vanligvis kan det være av hensyn til miljø/reiseliv /landskapsmessige effekter og opplevelsesverdier mm. I tillegg til det som allerede er nevnt som avbøtende tiltak, kan det nevnes følgende tiltak som kan bli aktuelle, dersom konsesjonsmyndighetene eller andre myndigheter finner det riktig: 1. Fugleavvisere Dersom det skulle bli påvist trekkeruter for fugl eller at ledningen på en eller annen måte er en fare for truede fuglearter ("rødlistearter"), kan ledningene i enkelte spenn utstyres med fugleavvisere, som reduserer kollisjonsfaren. Imidlertid gir fugleavvisere et mer uryddig visuelt inntrykk, og bør derfor ikke nyttes unødig. Merkostnaden for slikt tiltak utgjør ca kr/km. 2. Fargesetting av master Kreosotimpregnerte furustolper med mørke limtretraverser, som her er omsøkt, faller godt sammen med naturfargene der en har god bakgrunnsdekning. Fargesetting av stopler og traverser er derfor ikke aktuelt. Imidlertid er mastene utstyrt med stålriegler mellom stolpebena. Rieglene er galvanisert og kan dermed være et blikkfang. For å unngå blikkfang kan stål rieglene pulverlakkeres i en mørk farge. Merkostnaden for et slikt tiltak utgjør ca kr/km Farging av riegler vil ha effekt på de aller fleste områder/traseer. Dog skal det likevel nevnes at stål over tid uansett vil bli mattet og dermed får man redusert blikkfanget uten fargetilsetting. Isolatortypene vil i utgangspunktet være hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt kan man på noen strekninger nytte komposittisolatorer som er mørke og ikke er så framtredende. Tiltaket utgjør kun en marginal økning i kostnader, ca kr/km. Kan ha positiv effekt på de fleste områder, men er mest aktuelt i de åpne landskapsområdene. 3. Fargesetting av liner Med en tilleggskostnad på ca kr/km, kan linene leveres med et belegg som har mørk overflate. Alternativt kan de leveres med matt overflate som gir mindre lysreflekser. Dersom dette skal vurderes nyttet på disse ledningene, vil sannsynligvis mørk overflate gi den beste virkningen i lavlandet, mens matting uten fargetilsetning gir best virkning i fjellområder. Matting er noe rimeligere enn fargesetting 4. Skogskjøtsel Rydding av skogsgater kan innskrenkes til et minimum der linene kommer så høyt at de kommer over tretoppene med tilstrekkelig klaring. Side 23

26 11.0 TRANSPORT, BYGGETEKNIKK OG OPPRYDDING 11.1 Transport Det vil bli laget en transportplan både for bygging av ny kraftledning og for uttak av tømmer fra traseen. For å komme frem med personell, maskiner og lettere materiell/utstyr vil eksisterende skogsveger og private veger benyttes. Nødvendige utbedringer av veg, opparbeidelse av riggplasser og trommelplasser vil bli beskrevet detaljert i MTA plan i etterkant av konsesjonsvedtaket og alle tiltak skal avklares mot kommune og grunneiere. I anleggsperioden vil det bli behov for følgende maskiner: Helikopter for transport av nødvendig utstyr Gravemaskin for reising av stolper/linjer Ulike terrenggående kjøretøy for transport av materiell og personell Snøscooter. Noe materiell kan eventuelt transporteres ut om vinteren på snødekt mark 11.2 Miljøplan og avbøtende tiltak Ved detaljprosjektering av omsøkte tiltak og som grunnlag for anleggsarbeid vil det bli utarbeidet en SHA plan i samsvar med arbeidsmiljøloven og arbeidstilsynets retningslinjer. I tillegg vil det bli utarbeidet en egen MTA plan for anlegget og arbeidet. Denne miljøplanen inkluderer tiltak mot blant annet støy og forurensning i byggetiden, avfallshåndtering og rehabilitering av terrengskader. Det skal også planlegges tiltak for å redusere skader på eventuelle kulturminner og naturtyper/arter. I områder der det forventes betydelige terrengskader kan følgende gjennomføres for å redusere skadeomfanget: I større grad benytte helikopter til transport Bruk av beltegående maskiner Avgrense kjøring i verdifulle områder og mer manuelt arbeid Transport av materiell på snødekt mark Side 24

27 Tegn.nr.: B Målestokk: 1: Dato: Rev.dato: HARDANGER ENERGI AS Rev.dato: 132 kv-ledning Eidesfossen - Herand Oversiktskart, alternativ 3-m-f og 3-n-f Beskr.: Sign.: Kontr.: Godkj.: Sign.: Godkj.: krh Rev.nr.: A TEGNFORKLARING SYMBOL Ny 132 kv ledning, tidligere omsøkte traseer Ny 132 kv jordkabel, tidligere omsøkt trase Ny 132 kv ledning, omsøkes nå Ny 132 kv jordkabel, omsøkes nå krh Rev.nr.: Sign.: Godkj.: Eksisterende 22 kv ledning Eksisterende transformatorstasjon (Eidesfossen) = Gullbergnotten naturreservat Ny 132/22 kv transformatorstasjon Herand Alternativ I og II = Prioriterte naturtyper II I e Alt 1 Alt 2 Alt 3 0m k a b c m n m/n m/n f

28 SYMBOL TEGNFORKLARING Ny 132 kv ledning, tidligere omsøkte traseer Ny 132 kv jordkabel, tidligere omsøkt trase Ny 132 kv ledning, omsøkes nå Ny 132 kv jordkabel, omsøkes nå Eidesfossen trafostajson Kraftverksbygning (Vassenelva/Krossdalselvi) 13/6 13/39 13/14 ALT 1 13/2 13/1 d 13/1 13/3 ALT 2 13/52 d Dato: Sign.: Kontr.: Godkj.: krh B Tegn.nr.: Rev.nr.: Sign.: Godkj.: Rev.dato: Målestokk: A krh 1: Rev.dato: Rev.nr.: Sign.: Godkj.: Beskr.: = Gullbergnotten naturreservat HARDANGER ENERGI AS 132 kv-ledning Eidesfossen - Herand Detaljkart, trasealternativ 3-m-f og 3-n-f = Prioriterte naturtyper en at 25/2 k 25/3 24/1 25/2 25/1 m a 24/4 n 13/19 23/5 b c 24/4 25/4 24/22 24/2 23/3 23/1 23/5 24/1 m/n 24/1 ALT 3 24/1 24/6 23/2 23/4 24/2 13/2 23/1 23/1 23/5 23/2 22/2 23/6 23/14 23/1 23/10 23/1 m/n 23/2 ALT 3 13/1 13/1 13/2 23/2