132 kv kraftledning Eidesfossen Herand og 132/22 kv trafostasjon på Herand Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse

Transkript

1 Foto tatt fra Byrkjeland og nordover. Eidesfossen kraftverk ses i høyre kant. Foto tatt fra Bjørkelii mot Jonahornet. Ny 132 kv ledning vil passere Djupadalen nede i venstre bildekant. 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand og 132/22 kv trafostasjon på Herand Søknad om anleggskonsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Utarbeidet mai 2016 av JØSOK PROSJEKT AS

2 Forord/sammendrag Hardanger Energi AS legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for følgende: Ny 132/22 kv trafostasjon i Herand. Det omsøkes to alternative plasseringer av trafostasjonen. Ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen trafostasjon og Herand trafostasjon. Det omsøkes 3 stk trasealternativer med tilhørende underalternativer. Nødvendig utvidelse og tiltak i høyspenningsanlegg i Eidesfossen trafostasjon De omsøkte anlegg berører kun Jondal kommune i Hordaland. Følgende trasealternativer for ny 132 kv ledning Eidesfossen Herand er omsøkt: Alternativ 1-a-e: 9,00 km Alternativ 2-ad-e: 9,05 km Alternativ 2-ad-f: 9,13 km Alternativ 2-b-e: 8,91 km Alternativ 2-b-f: 8,99 km Alternativ 2-c-e: 8,80 km Alternativ 2-c-f: 8,88 km Alternativ 3-b-f: 9,71 km Alternativ 3-c-f: 9,60 km Hardanger Energi legger frem søknaden med følgende prioritering av ulike trasealternativer: 1. Alternativ 2 2. Alternativ 3 3. Alternativ 1 I all hovedsak begrunnes dette med bakgrunn i samfunnsøkonomi og konsekvenser for natur, miljø, friluftsliv mm. Tiltakshaver ønsker også å bemerke at flere grunneiere i området ikke ønsker alternativ 3. Ut i fra et teknisk/økonomisk synes alternativ 2 og 3 å være akseptable løsninger for Hardanger Energi. Alternativ 1 er også gjennomførbar, men har noe mer nærføring med skytebane og fritidsboliger/sefrak bygg i Dalen. Det er tiltakshaver sin vurdering at linjetraseen her er noe vanskeligere å gjennomføre terrengmessig, spesielt langs Krosstuvdalen og Gjeskadalen (skytebane). Således har alternativ 1 noe svakere prioritet enn alternativ 2 og 3. Tilbakemeldinger fra Statnett vedrørende fremtidig løsning og driftsspenning på kraftledningen mellom Eidesfossen og Mauranger gjør at den nye trafostasjonen i Herand og kraftledningen Eidesfossen Herand vil bli driftet på 66 kv spenning. Tidspunkt for omlegging fra 66 kv til 132 kv spenningsnivå er pt usikker og avgjøres av Statnett. Hardanger Energi tilrettelegger alt omsøkte anlegg for fremtidig drift/overgang til 132 kv.

3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 INNLEDNING OPPLYSNINGER OM SØKEREN KONTAKTINFORMASJON HVA DET SØKES OM KONSESJONER SOM PÅVIRKES AV TILTAKET EIER- OG DRIFTSFORHOLD ØVRIGE TILLATELSER Plan og bygningsloven Lov om kulturminner Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv Forholdet til forurensingsloven Forholdet til offentlige planer DRIFTSSPENNING PÅ NY KRAFTLEDNING MELLOM EIDESFOSSEN OG HERAND UTFØRTE FORARBEIDER BEGRUNNELSE FOR TILTAK DAGENS NETTSITUASJON FREMTIDIG KRAFTUTBYGGING VURDERING AV 0-ALTERNATIVET FORHOLDET TIL KRAFTSYSTEMUTREDNING (KSU) BESKRIVELSE AV OMSØKTE ANLEGG VURDERING AV LINETVERRSNITT BESKRIVELSE AV TRASE FOR NY 132 KV KRAFTLEDNING Hovedalternativ 1 (alternativ 1-a-e) Hovedalternativ 2 (alternativ 2-ad-e/f, 2-b-e/f, 2-c-e/f) Hovedalternativ 3 (alternativ 3-b-f, 3-c-f) NY 132/22 KV TRAFOSTASJON PÅ HERAND TILTAK I HØYSPENNINGSANLEGG I EIDESFOSSEN TRAFOSTASJON SPESIFIKASJON AV TILTAKET TEKNISKE SPESIFIKASJONER 132 KV LUFTLEDNINGER NY 132/22 KV TRANSFORMATORSTASJON I HERAND FREMDRIFTSPLAN FOR DE KONSESJONSSØKTE NETTANLEGG VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER BRUK AV JORDKABEL I STEDET FOR LUFTLEDNING INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER Rettigheter Erstatningsprinsipper AREALBRUK Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Omfang av båndlagt areal Jordbruk Skogbruk MAGNETFELT OG NÆRFØRING TIL BYGNINGER Magnetfelt fra kraftledninger og helse Beregning av magnetfelt STØY FRA KRAFTLEDNINGER NATUR OG NATURMANGFOLD Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold Naturtyper, prioriterte arter og rødlistearter Tap av INON areal KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kulturminner og SEFRAK...30 Side 1

5 6.6.2 Kulturmiljø og landskap FRILUFTSLIV OG REKREASJON ANDRE LOKALE NÆRINGS OG SAMFUNNSINTERESSER UTSLIPP OG FORURENSING LUFTFART OG KOMMUNIKASJON KOSTNADER OG ØKONOMI KOSTNADSOVERSLAG SAMFUNNSØKONOMISK SAMMENLIGNING HARDANGER ENERGI SIN VURDERING OG PRIORITERING AVBØTENDE TILTAK TILTAK OG OMSYN I PLANLEGGINGSARBEIDET AKTUELLE / GENERELLE AVBØTENDE TILTAK TRANSPORT, BYGGETEKNIKK OG OPPRYDDING TRANSPORT MILJØPLAN OG AVBØTENDE TILTAK...36 Vedlegg: 1. Oversiktskart 132 kv ledning Eidesfossen - Herand. M 1:25 000, tegn nr B (A3) 2. Detaljkart 132 kv ledning Eidesfossen - Herand. M1:10 000, tegn nr B B (A3) 3. Oversikt over 132 kv mastetyper 4. Layout Herand 132/22 kv trafostasjon a. Alternativ I b. Alternativ II 5. Grunneierliste, oversikt over berørte grunneiere i Jondal Side 2

6 1.0 INNLEDNING 1.1 Opplysninger om søkeren Hardanger Energi AS er et interkommunalt energiselskap som eies av kommunene/heradene Eidfjord, Ulvik, Ullensvang og Jondal. Selskapet har områdekonsesjon i eierkommunene i tillegg til Granvin Herad. Hardanger Energi har ca 40 ansatte, ca nettkunder og ca 140 GWh i årlig omsetning. Hovedkontoret ligger i Kinsarvik og med kontorer og montørstasjoner i Jondal, Utne, Ulvik og Eidfjord. Selskapet eier og driver 6 stk kraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca 75 GWh. Av nettanlegg har Hardanger Energi følgende: 1,5 km kabler og 20 km luftledninger på 66 kv spenningsnivå 162 km kabler og 314 km luftledninger på 22 kv spenningsnivå Ca kv nettstasjoner Ca 536 km lavspentnett fordelt på kabler og luftspenn 1.2 Kontaktinformasjon Konsesjonssøker er: Hardanger Energi AS Postboks Kinsarvik Organisasjonsnummer: Spørsmål om konsesjonssøknaden kan rettes til: Firma Hardanger Energi AS Kontaktperson Øyvind Svartveit E-post oyvind.svartveit@hardangerenergi.no Tlf Eventuelle høringsuttalelser til konsesjonssøknaden kan sendes til: Norge Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) PB 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Tlf Spørsmål om rettigheter, grunnavståelse, bruk av grunn, eiendomsforhold etc. tas opp med Hardanger Energi AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.3 Hva det søkes om Det søkes her om følgende tillatelser for de anlegg som er omtalt og spesifisert i kapittel 2 og 3 av konsesjonssøknaden: A) Anleggskonsesjon: I medhold av lov av nr. 50 «Energiloven» 3-1 søkes det om anleggskonsesjon for bygging og drift de anlegg som er spesifisert i kapittel 2 og 3 i konsesjonssøknaden. B) Ekspropriasjonstillatelse: Tiltakshaverne tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. I tilfelle slike forhandlinger ikke fører frem, søkes det, i medhold av lov av nr.3 Oreigningslova 2, om ekspropriasjonstillatelse for alle de rettigheter som trengs for bygging og drift av de spesifiserte anleggene i kapittel 2 og 3. Side 3

7 C) Forhåndstiltredelse: I medhold av Oreigningslova av , søkes det om tillatelse til å ta rettighetene i bruk slik at anleggene kan bygges før rettskraftig skjønn er avholdt. Bakgrunnen for dette er at store samfunnsinteresser går tapt dersom de elektriske overføringsanlegg ikke blir ferdig i tide. Liste over berørte grunneiere og hjemmelshaver vedlegges søknaden i vedlegg 5. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes til Hardanger Energi AS eller Jøsok Prosjekt AS. 1.4 Konsesjoner som påvirkes av tiltaket Statnett SF har konsesjonen på dagens 66 kv bryteranlegg og 66/22 kv transformator i Eidesfossen. Omsøkt tiltak vil påvirke bryteranlegget i Eidesfossen og vil medføre behov for tiltak. I løpet av våren 2016 vil det bli sendt inn konsesjonssøknad for ny 66(132) kv ledning Mauranger Jukla Eidesfossen. Det er pt usikkert om denne ledningen vil bli idriftsatt med 66 kv eller 132 kv spenning. Dagens kraftledning Mauranger Jukla Eidesfossen driftes på 66 kv. Uavhengig av om kraftledningen Mauranger Jukla Eidesfossen blir driftet på 66 kv eller 132 kv, så vil omsøkt ledning Eidesfossen Herand medføre tiltak i bryteranlegg i Eidesfossen kraftverk. Bryteranlegget må utvides med 2 stk bryterfelt. NVE referansenummer på konsesjon i Eidesfossen: NVE Samordning av søknader Siden søknaden til Hardanger Energi og søknaden til Statnett har grensesnitt mot hverandre og henger sammen, så holdes det for rimelig at NVE håndterer disse to sakene samtidig. Det vil være hensiktsmessig med felles møterunder, høringsrunder og/eller befaringer. 1.5 Eier- og driftsforhold Hardanger Energi skal eie og drifte de konsesjonssøkte anleggene, det vil si 132 kv skillebryter ved Eidesfossen trafostasjon, 132 kv ledning Eidesfossen Herand og ny 132/22 kv trafostasjon i Herand. Statnett SF eier dagens 66 kv nettanlegg ved Eidesfossen og planlegger tiltak for å spenningsoppgradere stasjonen til 132 kv. 1.6 Øvrige tillatelser Plan og bygningsloven Den omsøkte 132 kv luftledningen berører i stor grad LNF områder i Jondal kommune. Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 14) gjelder for denne typen anlegg. Tilhørende konstruksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra planog bygningsloven For kraftledninger og transformatorstasjoner medfører dette at anlegg som bygges eller etableres i medhold av energiloven (anleggskonsesjon) er unntatt fra PBL. Unntaket medfører blant annet: Konsesjon kan tildeles og anlegget bygges uavhengig av planstatus For kraftledninger og transformatorstasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som del av reguleringsplan for andre tema. Side 4

8 1.6.2 Lov om kulturminner Behov for registreringer av stasjonsområder samt ledningstraseer, mastepunkter, transportveier og rigg/vinsjeplasser vil bli avklart med kulturminnemyndighetene slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan for eksempel gjøre det nødvendig å justere masteplasser eller terrengkjøringstraseer. Det kan også bli behov for å skaffe dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser Tillatelse og tiltak i forbindelse med kryssing av veier, ledninger osv I forbindelse med bygging vil Hardanger Energi ta kontakt med eiere av ledninger, veier og lignende for å inngå avtaler om kryssing eller nærføring med disse, jfr. Forskrift for elektriske forsyningsanlegg og Vegloven. Den nye kraftledningen Eidesfossen Herand vil ikke krysse noen offentlige veger, men vil krysse en rekke private skogsveger Forholdet til forurensingsloven Det kreves vanligvis ikke egen søknad etter forurensingsloven for bygging av elektriske ledningsanlegg. I forbindelse med håndtering av kreosotimpregnerte trestolper i forbindelse med bygging av kraftledningen vil gjeldende forskrifter og anbefalinger bli fulgt Forholdet til offentlige planer Hardanger Energi har i arbeidet med denne konsesjonssøknaden ikke avdekket at tiltaket er i direkte konflikt med noen offentlige planer. 1.7 Driftsspenning på ny kraftledning mellom Eidesfossen og Herand Ny kraftledning mellom Eidesfossen og Herand omsøkes med driftsspenning 132 kv. Den omsøkte kraftledningen vil bli en forlengelse av radialen Mauranger Jukla Eidesfossen som i dag er bygget/isolert for og driftet på 66 kv spenningsnivå. Det er sendt inn en konsesjonssøknad til NVE om ny 132 kv ledning Mauranger Jukla Eidesfossen. Ledningen må fornyes delvis på grunn av høy alder men i hovedsak på grunn av ny kraftproduksjon i Jondal. Selv om det søkes om ny 132 kv kraftledning Mauranger Jukla Eidesfossen, vil den mest sannsynlig bli driftet på 66 kv spenning inntil videre. Overgang fra 66 kv spenning til 132 kv spenning er avhengig av mengde ny kraftproduksjon og elektriske anlegg i Jukla kraftverk (66 kv bryteranlegg og kabelanlegg). Ny kraftledning Eidesfossen Herand vil bli omsøkt som 132 kv ledning, men vil på samme måte som forbindelsen Mauranger Jukla Eidesfossen kunne bli driftet på 66 kv spenning inntil videre. 1.8 Utførte forarbeider Det er gjennomført følgende forarbeider og tatt kontakt med følgende instanser: I mars 2015 ble det gjennomført grunneiermøte i Jondal. Her ble traseer presentert, samt videre saksgang, grov tidsskjema for tiltaket og tekniske forutsetninger presentert. Aktuelle traseer ble justert og noen ble fjernet som følger av tilbakemelding fra grunneiere. Våren 2015 ble det avholdt felles møte hos Fylkesmannen i Hordaland der også tiltakshaver og fylkeskonservator i Hordaland var representert. Formålet med møtet var informasjon om planene og traseene. Miljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Hordaland er gitt mulighet for å gi forhåndsuttalelser av de endelige traseer. Det er ikke kommet svar fra Fylkesmannen. Fylkeskommunen i Hordaland er gitt mulighet for å gi forhåndsuttalelser på de endelige traseer. Det er ikke kommet svar fra Fylkeskommunen. Side 5

9 2.0 BEGRUNNELSE FOR TILTAK 2.1 Dagens nettsituasjon Jondal kommune blir i dag kraftforsynt fra Eidesfossen. I Eidesfossen er det i dag kraftproduksjon og forbindelse på 66 kv spenning til Mauranger. Det er i dag i drift fire kraftverk i Jondal som fører produksjonen mot Eidesfossen. Samlet effekt på disse er 16,8 MW, men på grunn av kapasitetsproblemer på dagens 66 kv nett Eidesfossen Mauranger så er maks tillatt produksjon på disse kraftverkene ca 12 MW. 2.2 Fremtidig kraftutbygging Den største årsaken for bygging av ny 132 kv kraftledning fra Eidesfossen til Herand er i hovedsak utbygging av vannkraftverk. Det foreligger mange planer om utbygging av småkraftverk i Jondal. Pt (januar 2016) har kraftverk med samlet effekt på ca 45 MW fått konsesjon og avventer nettkapasitet i Jondal. Av dette ligger ca 24 MW i nærheten av Herand. Ca 7 km nordøst for Herand ligger Ytre Alsåker kraftverk på 4,9 MW. I dag føres produksjonen fra Ytre Alsåker mot Bu trafostasjon i Ullensvang. I samme elv er det tildelt konsesjon på ytterligere ett kraftverk på 5,8 MW. Ved en eventuell utvidelse av regionalnettet i Jondal vil det være naturlig å kunne overføre produksjonen fra disse to kraftverkene til ny 132/22 kv trafostasjon på Herand. Utvidelse av regionalnett mot Herand vil også bedre forsyningssikkerheten i Jondal og Ullensvang vest for Sørfjorden. Det er imidlertid utbygging av vannkraftverk som utløser behovet for 132/22 kv trafostasjon i Herand samt 132 kv kraftledning Herand Eidesfossen. Herand kraftverk har en planlagt installert effekt på 24 MW, så 132/22 kv transformator i Herand trafostasjon bør være minimum 30 MVA. Tar man med produksjonen fra Ytre Alsåker og Øvre Alsåker (gitt konsesjon på ca 5,8 MW) så bør 132/22 kv transformatoren i Herand trafostasjon være ca 40 MVA. 2.3 Vurdering av 0-alternativet Det finnes ikke nettkapasitet i dagens distribusjonsnett til å kunne føre produksjon fra Herand kraftverk til Eidesfossen. 0-alternativet er derfor ikke utredet videre i denne konsesjonssøknaden. 2.4 Forholdet til Kraftsystemutredning (KSU) Den prinsipielle systemløsning som her omsøkes er i samsvar med gjeldende kraftsystemutredning (KSU 2014) til BKK som er kraftsystemansvarlig i dette området: Kommentar: Denne søknad omhandler ikke 132 kv ledning Mauranger Eidesfossen. Denne ledningen er imidlertid en del av samme nettsystem som 132 kv ledning Eidesfossen Herand og er naturlig å nevne i denne sammenheng. Konsesjonssøknad for ny 66(132) kv ledning Mauranger Eidesfossen vil bli sendt første halvår Side 6

10 Forholdet til overliggende sentralnett All produksjon i Eidesfossen og Herand (og Jukla) blir overført mot Mauranger transformatorstasjon. Statnett har fått konsesjon til 1 stk. 300/66(132) kv transformator, 1 stk. 66 (132)/22 kv transformator og et nytt 66(132) kv bryteranlegg. NVE referansenummer for nye anlegg i Mauranger: NVE / NVE Når ovennevnte 66(132) kv bryteranlegg med tilhørende transformatorer er i drift, vil det være tilstrekkelig transformatorkapasitet i Mauranger til å ta mot eksisterende og planlagt kraftproduksjon fra Eidesfossen, Jukla og Herand. Det er også tilstrekkelig overføringskapasitet i overliggende 300 kv nett til å ta mot all produksjon fra Jukla, Eidesfossen og Herand. Foto 1. Mauranger trafostasjon. Eksisterende 66 kv ledning strukket inn på vegg. Side 7

11 3.0 BESKRIVELSE AV OMSØKTE ANLEGG De vurderte traseene for ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen og Herand er vist på oversiktskart i vedlegg 1 og på detaljkart i vedlegg 2. Det er vurdert 2 stk alternative plasseringer av ny 132/22 kv trafostasjoner på Herand. 3.1 Vurdering av linetverrsnitt Det er gjennomført en vurdering av hvilket linetverrsnitt som skal benyttes på ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen og Herand trafostasjon. Følgende faktorer er vurdert: Økonomisk vurdering. Innmating av 35 MW, tapsbrukstid 2000 timer, kalkulasjonsrente 4,0 % og analysehorisont 35 år. Vurdering av termisk grenselast Vurdering av fremtidig utvidelse av 132 kv regionalnett mot Bu og Sima (BKK) Den økonomiske vurderingen av optimalt linetverrsnitt tilsier et linetverrsnitt på enten Feal 150 eller Feal 185. Et slikt linetverrsnitt vil ha en termisk overføringsevne på mellom 190 MVA og 220 MVA. Dette er mer enn tilstrekkelig for hva som er behovet i dag (ca 40 MVA). 190 MVA er også vurdert til å være tilstrekkelig ved en eventuell utvidelse av regionalnettet mot BKK (Bu/Sima). Konklusjon: Linetverrsnitt på ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen og Herand blir Feal Beskrivelse av trase for ny 132 kv kraftledning De vurderte traseene for ny 132 kv kraftledning mellom Eidesfossen og Herand er vist på oversiktskart i vedlegg 1 og på detaljkart i vedlegg 2. Det er totalt vurdert 3 hovedalternativer for ny 132 kv ledning mellom Eidesfossen og Herand med noen delalternativer på deler av strekningen, se figur 1. Figur 1. Oversiktskart ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. Alternativ 1 og 2 er hovedalternativene, mens alternativ 3 er med i søknaden, men ikke prioritert like høyt. Side 8

12 3.2.1 Hovedalternativ 1 (alternativ 1-a-e) Den nye 132 kv ledningen føres fra Eidesfossen og opp mot Tofjellet og videre nordøstover i utkanten av Gullbergnotten naturreservat. Ledningen krysser Gjeskadalen ca 180 sør for skytebanen på Solesnes. Fra skytebanen går ledningen videre nordøstover mot Djupadalen og krysser denne ca 200 m nord for de to hyttene øverst i dalen. Foto 2. Bilde tatt fra standplass og sørøstover. Omtrentlig ledningstrase er inntegnet med rød strek. Ny ledning vil deretter bli ført nordøstover og opp på platået Storevarden/Skorpa/Varden. Ved østenden av dette platået knekker ledningstraseen litt mer nord og føres mot Unndal. Herfra følger ledningstraseen mer eller mindre vegen frem til ny 132/22 kv transformatorstasjon ved Trå. Figur 2. Alternative plasseringer av ny 132/22 kv trafostasjon på Herand. Layout stasjon nærmere omtalt i avsnitt 4.2. Side 9

13 3.2.2 Hovedalternativ 2 (alternativ 2-ad-e/f, 2-b-e/f, 2-c-e/f) Fra Eidesfossen er det vurdert 3 stk ulike delalternativer for alternativ 2: Figur 3. Mulige alternative deltraseer på hovedalternativ 2. Alle deltraseer (ad, b og c) samles igjen ved Espelunden. Herfra krysser trase for ny 132 kv kraftledning Djupadalen ved Kleppsbrekkena og føres videre nordøstover mot fjellet Skorpa. Ledningen føres her i skaret på nedsiden av platået hvor traseen i alternativ 1 føres. Figur 4. Alternativ 2 føres i skaret på sørsiden av fjellet Skorpa. For hovedalternativ 2 er det vurdert to ulike deltraseer for ny 132 kv kraftledning forbi Skorpa og ned til Unndal. Delalternativ e går nær fjellveggen (Skorpa) mens delalternativ f går litt mer ned i dalføret langs Haugselvi. Fra Unndal og inn til ny 132/22 kv trafostasjon på Herand går traseen for alternativ 2 i samme trase som for alternativ 1 (se avsnitt 3.1.1). Side 10

14 3.2.3 Hovedalternativ 3 (alternativ 3-b-f, 3-c-f) Traseen til hovedalternativ 3 følger samme trase som alternativ 2 (delalternativ b og c) frem til Ilaskori. Fra Ilaskori går traseen for ny 132 kv ledning etter alternativ 3 omtrent rett østover mot Vassendvatnet. Ved Lyingahaugen, rett sør for fjellet Gaddane, vender traseen nordøstover og går på kanten av platået opp til Langhaugtjørni. Herfra går traseen for ny 132 kv ledning omtrent rett nord til den treffer traseen for alternativ 2 (f). Herfra går trasealternativ 3 på samme sted som trasealternativ Ny 132/22 kv trafostasjon på Herand For å kunne ta mot produksjon som er planlagt i Herand området må det etableres en ny 132/22 kv trafostasjon ved Herand. Det er vurdert to ulike beliggenheter, se figur 5. Herand kraftverk Stasjonsalternativ II Stasjonsalternativ I Figur 5. Oversiktskart Herand. De to alternative plasseringene på ny 132/22 kv stasjon er merket med sirkler. Herand kraftverk er merket med en firkant. I den nye trafostasjonen vil det i tillegg til stasjonsbygning med tilhørende oppholdsrom, sanitæranlegg med mer være behov for 132/22 kv transformator, 132 kv utendørs bryteranlegg, 22 kv innendørs bryteranlegg, kontrollanlegg, jordingsanlegg med mer. Se vedlegg 4a og 4b for planskisse over den nye 132/22 kv trafostasjonen i Herand (henholdsvis alternativ I og II). Merk: Ny 132/22 kv trafo skal plasseres utendørs i egen trafocelle (uten tak). Utendørs 132 kv bryteranlegg skal i utgangspunktet utstyres med ett bryterfelt. Bryteranlegget skal imidlertid gjøres klart for en fremtidig utvidelse fra ett til tre 132 kv bryterfelt. Side 11

15 3.4 Tiltak i høyspenningsanlegg i Eidesfossen trafostasjon Eidesfossen trafostasjon er i dag bestykket med 1 stk 66 kv bryterfelt som betjener både 66/22 kv trafo og 66 kv ledning mot Jukla. Bryterfeltet er plassert på vestsiden av stasjonsbygningen, se figur 6. Vannrør til Eidesfossen kraftverk. Figur 6. Oversiktskart Eidesfossen trafostasjon. Dagens 66 kv bryterfelt og 66/22 kv trafo er inntegnet med henholdsvis rød og blå firkant. Blå strek er dagens 66 kv ledning mot Jukla/Mauranger. Svart strek er 22 kv ledninger. Statnett er eier av 66 kv bryteranlegg og 66/22 kv trafo i Eidesfossen trafostasjon. Statnett er nå i gang med å konsesjonssøke ny 66(132) kv ledning Mauranger Jukla Eidesfossen, men har ikke avgjort/bestemt hvordan bryteranlegg ved Eidesfossen skal se ut. Det omsøkes derfor i denne søknad en provisorisk løsning for tilkobling av ny 132 kv ledning fra Herand ved Eidesfossen. Den nye 132 kv ledningen fra Herand tilkobles eksisterende eller ny ledning Eidesfossen Jukla ved en T avgreining med en enkel skillebryter, se figur 7. Hardanger Energi er allerede i gang med planlegging av å flytte 22 kv ledningen mot Herand i en annen trase inn mot Eidesfossen (se figur 7). Omlegging av 22 kv ledningen vil frigjøre mer plass til innføring av ny 132 kv ledning fra Herand. Side 12

16 Eksisterende 22 kv ledning saneres (grønn) Ny 132 kv skillebryter med omgjerding (oransje stiplet) Ny 22 kv avgang mot Herand (oransje farge). Stiplet strek betyr jordkabel, heltrukket strek betyr luftledning. Figur 7. Tilkobling av ny 132 kv ledning fra Herand (rød strek) til eksisterende/ny ledning mot Jukla (blå strek). Tilkobling mellom ledningene skjer med loop (lilla strek). Figur 8. Prinsippskisse av 132 kv T-tilknytning av ny 132 kv ledning fra Herand til 132 kv ledning Mauranger Eidesfossen. Side 13

17 Skal saneres 66 kv ledning mot Jukla 22 kv ledninger Foto 3. Eidesfossen trafostasjon/kraftstasjon. Rød strek angir trase for ny 132 kv ledning fra Herand. 4.0 SPESIFIKASJON AV TILTAKET Avhengig av hovedalternativ og delalternativer blir lengden på den nye 132 kv ledningen mellom Eidesfossen og Herand som følger: Lengde ny 132 kv kraftledning, hovedalternativ 1: 8,96 km Lengde ny 132 kv kraftledning, hovedalternativ 2: 8,76 km 9,09 km Lengde ny 132 kv kraftledning, hovedalternativ 3: 9,55 km 9,66 km 4.1 Tekniske spesifikasjoner 132 kv luftledninger I hovedsak vil den nye 132 kv kraftledningen bli bygget på H master av trestolper, plant lineoppheng med 4,5 m faseavstand og underliggende jordline. På innføring av ny ledning mot Eidesfossen og Herand trafostasjoner vil det være montert overliggende innføringsvern. Se tabell 1 for tekniske spesifikasjoner. Side 14

18 Tabell 1. Spesifikasjon 132 kv portalmast/h-mast. SPESIFIKASJON Type H-master av kreosotimpregnert tre. Travers Galvanisert stål. Systemspenning 132 kv Isolasjonsnivå 145 kv (Isolasjonsnivå etter Nek 391) Strømførende liner Feal 150 Toppliner Kun som innføringsvern mot Eidesfossen og Herand trafostasjon. Jordline Underliggende jordline i hele lengden på begge ledninger. Utført som OPGW. Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass. Alternativt komposittisolator. Faseavstand Normalt 4,5 meter. Høyde Avhengig av terreng. Normalt ca meter. Rettighetsbelte/byggeforbud Normalt 29 meter, se figur 14. Skogryddingsbelte Normalt 29 meter. Kan innskrenkes noe i enkelte områder Mastebilde Vedlegg Ny 132/22 kv transformatorstasjon i Herand For alle de vurderte traseene for ny 132 kv kraftledning er det behov for å etablere en ny 132/22 kv transformatorstasjon i Herand. Alternative plasseringer av transformatorstasjonen er omtalt i avsnitt 3.2. For etableringen av denne transformatorstasjonen, søkes det herved om følgende: 40 MVA 132/22 kv transformator, ONAN kjøling, i egen trafocelle 1 stk 132 kv utendørs simplex bryterfelt (uten samleskinne) med innstrekkstativ Nødvendig apparatanlegg som følge av nytt 132 kv bryterfelt 22 kv koblingsanlegg, 4-6 stk innendørs bryterfelt (endelig antall ikke bestemt) Stasjonsbygning med oppholdsrom, sanitæranlegg, nødstrømsanlegg, kontrollanlegg med mer Ovennevnte anlegg anses som et byggetrinn 1 for 132/22 kv trafostasjon i Herand. På grunn av usikkerhet i fremtidig regionalnettsutvikling i Hardanger, så vil den nye 132/22 kv stasjonen i Herand bli forberedt til å bli en del av et gjennomgående 132 kv nett. Dette innebærer at stasjonen blir forberedt på et byggetrinn 2 som inkluderer følgende: Utvidelse av 132 kv bryteranlegg fra ett til totalt tre 132 kv simplex bryterfelt. Trafostasjonen vil da ha 1 stk trafofelt og 2 stk linjefelt. 132 kv samleskinne Kontrollanlegg, vern og jordingsanlegg for utvidet 132 kv bryteranlegg Figur 9 og 10 viser en mulig layout på stasjonsalternativene I og II. På grunn av omliggende topografi vil alternativ I bli prioritert fremfor alternativ II. Layout av stasjonene er også vedlagt i vedlegg 4a og 4b. Side 15

19 Figur 9. Alternativ I for plassering av ny 132/22 kv trafostasjon i Herand. Figur 10. Alternativ II for plassering av ny 132/22 kv trafostasjon i Herand. Side 16

20 Figur 11. Eksempel på fasadetegninger av stasjonsbygning i Herand trafostasjon (referert alternativ II mhp himmelretning) Figur 12. Snittegning (eksempel) 132 kv anlegg i Herand trafostasjon (referert alternativ II mhp himmelretning) Selve stasjonsbygningen få en grunnflate på m². Trafocelle til 50 MVA 132/22 kv trafo får omtrent samme grunnareal som stasjonsbygget. Planert areal til 132/22 kv trafostasjon (inkl areal avsatt til byggetrinn 2) vil være ca 1,36-1,40 daa avhengig av alternativ for plassering av stasjonen. Behovet for tomteareal ligger på ca 1,65 1,70 daa på begge alternativene. Merk: Arealbehov for stasjonsområde og tomt er kun på skissestadiet. Endelig arealbehov vil bli bestemt i diskusjon med grunneier og detaljprosjektering. En adkomstveg inn til stasjonsområdet vil bli etablert. Bredden på vegen blir ca 5 meter og lengde 6-10 meter avhengig av alternativ for stasjonsplassering. Side 17

21 4.3 Fremdriftsplan for de konsesjonssøkte nettanlegg I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter/organisasjoner. I forbindelse med høringen, som sannsynligvis vil strekke seg over ca 1-3 mnd, vil det mest sannsynlig bli avholdt informasjonsmøte i Jondal kommune. Tabell 2. Foreløpig fremdriftsplan for omsøkte nettanlegg Prosess Konsesjonsbehandling/høring Planlegging og prosjektering Bygging av anlegg Kommentar: En eventuell påklaging til OED vil forskyve fremdriftsplanen i tabell 5 med ca måneder. 5.0 VURDERTE, MEN IKKE OMSØKTE TRASEALTERNATIVER Før det ble avholdt grunneiermøte i mars 2015 ble det utredet tre hovedalternativ i tillegg til noen delalternativer. To mulige alternative plasseringer av ny 132/22 kv trafostasjon ble også vurdert. På dette grunneiermøtet kom det frem noen innvendinger mot en del av traseene, samt det ene alternativet for plassering av 132/22 kv trafostasjon: 132 kv kraftledning o Grunneiere ville ikke godta delalternativ «i» og «j». Dette ble tatt til følge og delalternativ «i» og «j» er ikke med videre i søknadsprosessen. o På grunn av at delalternativ «i» og «j» ble tatt ut, vil også delalternativ «g» og «h» gå ut. 132/22 kv trafostasjon o Grunneierne hadde innvendinger mot opprinnelig plassering av 132/22 kv trafostasjon i Herand etter alternativ II. Om alternativ plassering ble flyttet 70 m sørvest var grunneierne klar for å akseptere dette. Figur 13 viser oversiktskart over vurderte, men ikke omsøkte alternativer for 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand og ny 132/22 kv trafostasjon i Herand. Vedlegg 2 viser det samme. Side 18

22 Figur 13. Vurderte, men ikke omsøkte alternativer for ny 132 kv kraftledning og 132/22 kv trafostasjon. Vurderte men ikke omsøkte alternativer er vist med grønn farge. 5.1 Bruk av jordkabel i stedet for luftledning I 2001 vedtok Stortinget proposisjon nr. 19, som resulterte i følgende kablingspolitikk: Kabling av luftledninger er mest aktuelt ved lavere spenninger, 22 kv og 33 kv. For 132 kv og 66 kv blir normalt luftledning valgt. I spesielle tilfeller med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan man velge kabel på kortere strekk. NVE er myndighetenes faginstans, som fatter konsesjonsvedtak på kabel eller luftledning. Følgende er et utdrag av NVEs fagrapport Kabel som alternativ til luftledning, rev , og den stadfester følgende kablingspraksis: Vurdering av kabel kontra luftlinje blir som regel en vurdering av om merkostnaden ved kabling står i et rimelig forhold til den nytte som oppnås. NVE legger til grunn at kostnadsforholdene for kabelanlegg tilsier at det er mest å oppnå i forhold til estetikk, nærmiljø og arealbruk ved at kabling prioriteres i distribusjonsnettet. Nettkundene må dekke utgiftene ved økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange har på nettleien, må en forvente at en fremtidig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner. Side 19

23 Hensynet til likebehandling og forutsigbarhet for direkte og indirekte berørte interesser, abonnentene og e-verkene tilsier at den policy som nå gjelder, blir liggende fast i årene som kommer. NVE oppfatter ikke at tiltakende krav om kabling bør være avgjørende for de vurderinger som energimyndighetene skal gjøre. Kompromissorientering i denne type saker vil lett kunne bryte med hva som skal og bør oppfattes som god forvaltningsskikk. Det er viktig at valg av løsning i enkeltsaker ikke utfordrer verdiene knyttet til likebehandling og forutsigbarhet, og samtidig introduserer mulige presedensvirkninger, med de uheldige økonomiske effektene dette kan få på lengre sikt for abonnentene. Utover dette vil Hardanger Energi påpeke følgende utfordringer med jordkabel: Trasélengde blir vanligvis lengre enn for luftledning. Luftledning er mer fleksibel til å kunne tåle kortvarig overbelastning. Feilsøking og reparasjonstider er mye lengre for kabel enn for luftledninger. Basert på tilgjengelig feilstatistikk er utetid over året lengre for kabelanlegg enn for luftledninger. Dette har sammenheng med vesentlig lengre reparasjonstid for kabelanlegg (Imidlertid vil det være store lokale variasjoner for dette, avhengig av klima og grunnforhold). For øvrig utløser også kabel på 132 kv nivå synlige inngrep i naturen der man ikke kan følge eksisterende veganlegg, herunder: Etablering av veganlegg for å transportere frem kabel og omfyllingssand, spesielt i våtmarksområder/myrområder. Skogrydding i ca.4-5 meters bredde ved føring av kabel i skogområder. Sprenging av kabelgrøft ved føring av kabel i områder med mye berg og fjell. Kommentar: I utmark blir konsekvensen ofte, spesielt ved kabelanlegg på høyere spenninger, at det i realiteten blir etablert en gruset tursti/veg på ca. 2-3 meter i hele kabellengdens utstrekning. Kabel synes dermed å være mest aktuell på følgende strekninger: Jordkabel langs eksisterende veganlegg i vegskulder eller like utenfor veg. Jordkabel i utmarksområder med lite skog og/berg. Jordkabel i dyrka mark. Det vil ikke bli benyttet jordkabel som innføring til Eidesfossen eller Herand trafostasjon. På disse trafostasjonene vil ny kraftledning bli ført rett inn på innstrekkstativ i bryteranlegg. Side 20

24 6.0 INNVIRKNING PÅ MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNNSINTERESSER 6.1 Erverv av grunn og rettigheter Rettigheter For ny 132/22 kv trafostasjon på Herand må Hardanger Energi skaffe eiendomsretten til grunnen stasjonen blir etablert på. Ledningseier må ha varige rettigheter for de elektriske overføringsanleggene som er omsøkt. Det vil bli opptatt forhandlinger med de enkelte grunneiere om avståelse av rettigheter og vederlag for inngrep, skader og ulemper som følge av de konsesjonssøkte anleggene. Da slik avtale ikke foreligger på det nåværende tidspunkt, er det søkt om generell ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningsloven. Imidlertid er de viktigste inngrep og rettigheter Hardanger Energi må ha for å kunne bygge og drifte kraftledningene som følger: 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: Hardanger Energi skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. Ved fremføring av kabel skal utbyggerne ha rett til å grave ned kabel og jordledning, og eventuelt grave opp kabelgrøft ved vedlikehold. 2. Rett til transport: Hardanger Energi skal også ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veger eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeide med grunneier etter avtale. 3. Byggeforbud: Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m2, eller bygninger med stor verdi eller som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under eventuelle spesialspenn (vil bli avklart under detaljprosjektering) vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Dette må imidlertid klarlegges med ledningseieren. For en standard 132 kv kraftledning H-master, blir rettighetsbeltet normalt 29 meter. 4. Skogrydding: Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner - løypestrenger: Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Avtale med ledningseier må inngås om det skal anlegges slike anlegg. Dersom forholdene ligger til rette for det eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og han må kontrollere at nærføringen/krysningen blir betryggende. 6. Andre ulemper: Grunneieren må vise varsomhet med skogsarbeid, sprengings og gravearbeid og med spredning av gjødsel i eller nær ledningstraseen. Elektriske gjerder må ikke settes opp langs ledningstraseen innenfor det klausulerte beltet, men kryssing i tilnærmet rett vinkel kan tillates. Sett bort fra ovennevnte restriksjoner i punkt 1 6, vil grunneier kunne nytte det klausulerte arealet som før til jordbruk, beite, hagebruk og, i avgrenset omfang, juletreproduksjon. Side 21

25 Kommentar: Det forutsettes at vederlag fastsettes ved ekspropriasjonsskjønn eller minnelig avtaleskjønn, samt at det utarbeides skjønnsforutsetninger der det i detalj fremgår hvilke rettigheter og forpliktelser partene har Erstatningsprinsipper Det skal ikke erverves eiendom for nye ledningstraseer, men rettighetene nevnt under avsnitt skal erverves. Oppgave over de eiendommer og rettighetshavere som blir berørt av tiltakene fremgår av vedlegg 5. Vederlag for rettighetene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av rettigheter skjer vanligvis på følgende måte: 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (dette dokument) 2. Når NVE gir konsesjon til en bestemt løsning, vil grunneiere og rettighetshavere bli orientert om NVE sitt vedtak og om muligheten til og påklage dette vedtaket til OED. 3. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp 4. Arealoppgaver utarbeides. a. Oppgaver over skog som må ryddes utarbeides av skogsakkyndig. b. Oppgave over inngrep på de enkelte eiendommer utarbeides. 5. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 6. I den grad man ikke klarer å omforenes om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt av skjønnsretten. 7. Vederlag skal utbetales med tilegg av renter. Jevnfør alminnelig prosedyre listet opp over, har ikke Hardanger Energi startet opp arbeidet men å inngå minnelige avtaler med grunneierne som er berørt av tiltaket. 6.2 Arealbruk Beskrivelse av rettighetsbelter og klausulert areal Ved bygging av ny 132 kv ledning anskaffer ledningskonsesjonær et rettighetsbelte langs ledningstraseen. Innenfor rettighetsbeltet er det forbudt å føre opp viktige bygninger og ledningseier har rett til å rydde skog. Generelt vil rettighetsbeltet for de ny 132 kv ledningen mellom Eidesfossen og Herand ha et rettighetsbelte med en bredde på 29 meter, eller 10 meter til side fra hver ytterfase på ledningene. Se figur 13 for prinsippskisse over byggeforbudsbelte og skogrydningsbelte langs ny 132 kv ledning. Normalt 10 m BYGGEFORBUDSBELTE 4,5 m 4,5 m Normalt 10 m SKOGRYDDINGSBELTE 3m. 9 m 3m. min 5,7m min 2-4 m Normalt byggeforbudsbelte 29 m Rett til å hugge skog 29 m Figur 14. Skisse over rettighetsbelte og skogryddingsbelte for ny 132 kv ledning. Side 22

26 6.2.2 Omfang av båndlagt areal Byggingen av ny 132 kv ledning Eidesfossen - Herand vil medføre båndlegging av areal i henhold til rettighetsbelte. Tabell 3 gir en oversikt over økning i båndlagt areal (byggeforbudsbelte) for de vurderte trasealternativene for ny 132 kv ledning Eidesfossen - Herand. Det er i tabellen forutsatt at 132/22 kv trafostasjon i Herand blir plassert på stasjonsalternativ I. Tabell 3. Oversikt over økning i båndlagt areal for ny 132 kv ledning Eidesfossen Herand Trasealternativ Lengde Rettighetsbelte Båndlagt areal [m] [m] [daa] Alt 1-a-e ,0 Alt 2-ad-e ,5 Alt 2-ad-f ,8 Alt 2-b-e ,4 Alt 2-b-f ,7 Alt 2-c-e ,2 Alt 2-c-f ,5 Alt 3-b-f ,6 Alt 3-c-f ,4 Kommentar: Om stasjonsalternativ II benyttes, vil båndlagt areal på alle trasealternativ øke med ca 5,8 daa. Selve 132/22 kv trafostasjon vil båndlegge et areal på 1,67-1,68 daa Jordbruk Ingen trasealternativ vil gå gjennom områder der det drives jordbruk Skogbruk Det drives skogbruk langs alle de vurderte trasealternativene for ny 132 kv kraftledning Eidesfossen Herand. Der hvor ny 132 kv ledning blir ført i skog skal det generelt sett etableres et skogryddingsbelte på 29 meter, men på enkelte strekninger/seksjoner kan det være aktuelt å innskrenke skogryddingsbeltet noe. Dette vil avklares i detaljprosjektering. Tabell 4 viser mengde skog som den nye 132 kv ledningen båndlegger ved de vurderte trasealternativene. Generelt kan det sies at luftledninger skaper noen driftsulemper for skogdrift da det må tas hensyn til liner og stolper når det hugges trær samt under transport av tømmer. Tabell 4. Oversikt over areal som må skogryddes ved de enkelte trasealternativ. Alternativ Bonitet Lav Middels Høy Særdeles høy Sum [daa] [daa] [daa] [daa] [daa] 1-a-e ad-e ad-f b-e b-f c-e c-f b-f c-f Ser av tabell 4 at de trasealternativer som båndlegger minst høyverdig skog (høy og særs høy bonitet) er alternativ 2-ad-f og 2-c-f med henholdsvis 134,4 og 137,2 daa høyverdig skog. Alternativ 3-b-f er det trasealternativet som båndlegger mest høyverdig skog med 179,3 daa. Side 23

27 6.3 Magnetfelt og nærføring til bygninger Magnetfelt fra kraftledninger og helse Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T ] i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. Side 24

28 6.3.2 Beregning av magnetfelt Det er uklart hvor mye produksjon som vil bli realisert under en eventuell ny trafostasjon på Herand. En forutsetning for at Herand trafostasjon skal bli bygget er at Herand kraftverk blir etablert. Kraftverket har en installert effekt på 24 MW. Det vil i tillegg være naturlig at produksjonen fra Ytre Alsåker blir ført mot ny 132/22 kv trafostasjon på Herand. Dette kraftverket har en installert effekt på 4,9 MW. I denne beregningen av magnetfelt blir det også tatt med noe ekstra produksjon utover Herand og Ytre Alsåker kraftverk. Følgende forutsetninger er tatt med: Tabell 5. Forutsetninger for magnetfeltberegning. Post Gjennomsnittlig årlig energi Herand kraftverk 74 GWh Ytre Alsåker kraftverk 20 GWh Ytterligere produksjon 20 GWh Lastuttak Herand - 20 GWh Sum 94 GWh Det er som nevnt tidligere usikkert om ny kraftledning Eidesfossen Herand vil bli driftet på 66 kv eller 132 kv spenningsnivå. Det antas imidlertid at med en slik innmating som er vist i tabell 5 så er ikke 66 kv spenning akseptabelt på regionalnettet Mauranger Jukla Eidesfossen Herand. Dermed forutsettes det i denne beregningen 132 kv driftsspenning. Gjennomsnittlig strøm blir dermed 47 A. Resultater fra magnetfeltberegninger Resultatene fra magnetfeltberegningene er gitt i figur 15. µt Ny 132 kv ledning: Plant oppheng, Høyde: 11 m Faseavstand: 4,5 m Strøm: 47 A. Magnetisk feltstyrke: Beregnet i høyde 2 m over bakken Feltstyrke rett under ledning: 0,75 T Utredningsgrense 0,4 T: 11 m fra senterline Styrke 50 m fra senterline: 0,03 T Figur 15. Magnetfelt Eidesfossen Herand. Avstand fra senter av ny ledning og ut til utredningsgrensen er på 11 meter. Det finnes ikke boliger/skoler/barnehager nærmere ledningen enn 50 m. Side 25

29 Elektromagnetisk felt er imidlertid en del av vår elektriske hverdag. Som en sammenligning kan man se det elektromagnetiske feltet fra vanlig husholdningsapparater i tabell 6. Tabell 6. Oversikt elektromagnetisk felt fra vanlig husholdningsapparater (KILDE: WHO). Apparat Avstand Elektromagnetisk felt Elektriske ovner 30 cm 0,15-0,5 T Mikrobølgeovner 30 cm 4 8 T Oppvaskemaskiner 1 m 0,07 0,3 T Kjøleskap 1 m < 0,01 T Vaskemaskiner 30 cm 0,15 3 T Kaffetraktere 30 cm 0,08 0,15 Strykejern 30 cm 0,12 0,3 T Støvsuger 1 m 0,13 2 T Barbermaskiner 3 cm T Varmekabler i gulv 5 cm 0,2 3 T Vannseng 10 cm 0,04 2,5 T Fotbad 10 cm Ca 200 T 6.4 Støy fra kraftledninger Støy fra denne type kraftledninger er ikke noe problem for folk flest. Kun under spesielle værforhold, med rim eller dogg på liner og isolatorer, kan det høres en svak knitrende lyd (også kalt Korona effekt). Lydnivået er imidlertid veldig svakt, og dempes fort. Lyden kan neppe høres mer enn meter fra ledningen. 6.5 Natur og naturmangfold Generelt om kraftledningene og konsekvenser for biologisk mangfold Etter at omsøkte kraftledningene er bygget og idriftssatt er disse vurdert å få liten innvirkning på det lokale dyrelivet. Nedhogging av skog vil være nødvendig i en viss grad, men ikke så omfattende at det vil få større innvirkning på viltets behov for kamuflasje eller næringstilgang. Etablering av den nye kraftledningen Eidesfossen - Herand vil ha en konsekvens for fuglelivet. Fugledød på grunn av strømgjennomgang er imidlertid et større problem ved lavere spenningsnivå enn for den nye 132 kv ledningen. Strømgjennomgang skjer når fugler kommer i kontakt med to faser eller fase til jord samtidig. På lavere spenningsnivåer (22 kv) er det kortere avstand mellom fase fase og fase jord. På den nye 132 kv ledningen vil det være 4,5 meter mellom fasene og ca 1,5 meter fra fase til travers i mastene. Strømgjennomgang på større fugler kan imidlertid ikke helt utelukkes. Kollisjon mellom ledning og fugl representerer for de aktuelle ledningene et større problem. For å unngå kollisjon mellom ledning og fugl er det en fordel at ledningen blir ført inne i skogsgater og i områder hvor ledningen ikke rager over omkringliggende trær. For å redusere risikoen for kollisjon mellom fugl og kraftledning kan det monteres fugleavvisere på ledninger i område med registrerte/typiske trekkruter for fugl. Det vil imidlertid være aktuelt med fugleavvisere ved føring av ledninger på tvers av dalfører og ved kryssing av vann/elver. Se kapittel 8.2, avbøtende tiltak. Bygging av kraftledninger gjennom skog krever at en med jevne mellomrom rydder traseen for vegetasjon som kan bli en driftsrisiko for ledningene. Dette fører til åpne kraftgater med en annen vegetasjon enn i den omliggende skogen. Også gjennom områder uten høy vegetasjon kan det lokalt være vesentlig slitasje og negativ konsekvens under anleggsarbeidet. I driftsfasen vil behovet for inspeksjon og vedlikehold kunne føre til noe slitasje på vegetasjon. I byggeperioden av de nye kraftledningene kan arbeidet virke forstyrrende og gi en negativ konsekvens for dyre og fugleliv. Hardanger Energi må ha fokus på dette og inkludere forholdet til biologisk mangfold i en MTA plan (Miljø, transport og anleggsplan) som skal godkjennes av NVE før anleggsarbeid kan starte. Overordnet skal en slik plan avdekke risiko og redusere skalder på det biologiske mangfoldet og naturmiljø. Side 26