PLANPROGRAM DETALJPLAN LITLE RISA, PLAN NR. (1124) 0545, SOLA KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM DETALJPLAN LITLE RISA, PLAN NR. (1124) 0545, SOLA KOMMUNE 20. AUGUST 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Bakgrunn for planarbeidet. side 3 Redegjørelse for krav om konsekvensutredning. side 3 Beskrivelse av planlagt tiltak. side 3 Føringer for planarbeidet. side 3 Gjeldende planer. side 3 Avgrensning av planområdet. side 4 Opplegg for medvirkning.. side 5 Foreløpig fremdriftsplan side 5 Utredningsmetodikk. side 5 Alternativer som skal utredes.. side 6 0-alternativet. side 6 Alternativ 1.. side 6 Aktuelle utredningstema.. side 7 Adkomst/trafikkforhold.. side 7 Barn og unges forhold side 7 Forurensing.. side 7 Friluftsliv. side 7 Geologi. side 8 Kulturminner side 8 Landbruk. side 8 Landskap. side 8 Naturmangfold side 9 Næringsliv og sysselsetting. side 9 Støy og støv side 9 Infrastruktur vann og avløp side 9 Forhold til strandsone.. side 10 Utredningsprogram. side 11 Ros-analyse side 12 1

3 FORORD Forslag til planprogram er utarbeidet av Aros arkitekter AS på oppdrag fra Einar Risa Eiendom AS v/per Åge Hauge. Prosjektmedarbeidere vil være Odd Magne Vatne, Aros (siv. arkitekt, MNAL), Ingvild Kristine Wathne Røst, Aros (landskapsarkitekt/arealplanlegger), Torhild Irene Brekke, Aros (ingeniør, DAK) Det vil også bli benyttet eksterne konsulenter for enkelte deltema i konsekvensutredningen, slik som støy, trafikk/adkomst og geologi. Planprogrammet ligger ute til høring i perioden og er planlagt vedtatt i utvalg for arealsaker i Sola kommune i november Innspill til planprogrammet bes sendt til Aros arkitekter AS, v/odd M Vatne Langgaten 10, 4306 Sandnes, innen Eventuelle spørsmål om planprogrammet kan rettes til: Odd Magne Vatne, på tlf eller e- post: omv@aros.no Saksbehandler i Sola kommune er Lone B. Jensen, Rådhuset, pb SOLA, tlf (e-post: lone.bechmann.jensen@sola.kommune.no) 2

4 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Einar Risa Eiendom AS ønsker å opparbeide gnr/bnr 8/1 i Sola kommune (ca. 62 daa) til fremtidig nærings- og boligområde beliggende mellom Tanangervegen og Risabergveien. Hensikten er å utvikle området i tråd med godkjent kommunedelplan for Tananger. Området er lokalisert nært inntil Tanangervegen som planlegges til kollektivakse (Transportkorridor Vest) og er dermed egnet for høy utnyttelse. Etter anmodning fra Sola kommune tas det også med et område sør for Risabergveien, mellom Risabergveien og Schlumberger med i planområdet. Hele planområdet vil da bli på ca. 125 daa, inkl. adkomstveg (Risabergvegen). REDEGJØRELSE FOR KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger, FOR , nr. 885, 2 punkt f), skal det alltid utarbeides konsekvensutredning for reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, der tiltaket ikke er konsekvensutredet på et høyere plannivå. Ifølge Sola kommune er dette ikke konsekvensutredet i kommuneplan eller kommunedelplan. Planforslaget kommer dermed inn under forskriftens vedlegg I A 1., da det åpnes for etablering av industri-/næringsbygg med et samlet BRA på mer enn m 2. Ansvarlig planmyndighet er Sola kommune. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet/tiltaket, og hvilke problemstillinger som anses viktige i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal fremgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. Det skal gjøres rede for planprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. (utdrag fra Forskrift om konsekvensutredninger, 6) BESKRIVELSE AV PLANLAGT TILTAK Planen skal regulere området til næringsbebyggelse; kontorformål, boligbebyggelse og grøntområde i tråd med overordnede planer. I kommunedelplan for Risavika er det avsatt ca. 40 daa til kontorformål, og ca. 25 daa til boligformål. Iht. retningslinjer i regionalplan for Jæren vil dette gi inntil m2 næringsareal (ved TU = %), og inntil boliger (4 8 boliger/daa). I tillegg er det avsatt ca. 20 daa til grøntarealer + trafikkarealer. FØRINGER FOR PLANARBEIDET Gjeldende planer Kommuneplan for Sola, Området er i gjeldende kommuneplan vist som Næringsområde; kontorformål, boligbebyggelse og friområde/turdrag/park. 3

5 Kommunedelplan for Risavika med omliggende arealer, Området er i kommunedelplanen vist som næringsområde; kontorformål, boligbebyggelse og friområde/turdrag/park (som i kommuneplanen). Gjeldende reguleringsplan Området er regulert til landbruk i reguleringsplan for Snøde sør. Tilgrensende reguleringsplaner Følgende reguleringsplaner grenser opp mot planområdet og vil bli beskrevet nærmere i plan- og utredningsarbeidet: Reguleringsplan for Transportkorridor Vest Regueringsplan for Snøde sør Reguleringsplan for Snøde nord Reguleringsplan 0291 Risabergveien sør Avgrensning av planområdet Planområdet avgrenses til Tanangervegen i vest, eksiterende boligområde i nord, Risabergveien i øst og eiendom for Schlumberger i sør (gnr/bnr 8/1, 7/2, 7/5, 7/6, 7/48, 7/149, 8/4, 10/30 og 10/203). Planen omfatter også Risabergveien (med tilhørende gnr/bnr) frem til eksisterende rundkjøring i krysset Tanangervegen Risabergvegen. Plangrense mot Tanangervegen er varslet til vegskulder i eksisterende veg, men i endelig planforslag vil plangrensen bli samordnet med plangrense i ny reguleringsplan for Tanangervegen. (Transportkorridor Vest). 4

6 Opplegg for medvirkning Det er lagt opp til et tett samarbeid med Sola kommune som planmyndighet og Statens vegvesen som vegmyndighet. Andre offentlige organer vil bli trukket inn i planarbeidet ved behov. Planprogrammet er sendt ut på høring i samsvar med regler for medvirkning i plan- og bygningsloven. Det samme vil være tilfelle med planforslag og konsekvensutredning når disse foreligger og har blitt behandlet politisk 1. gang. I høringsperiodene kan alle som ønsker det komme med merknader og innspill til planarbeidet. Det er vurdert å ikke være behov for folkemøter i forbindelse med planarbeidet, siden planarbeidet vil være i tråd med vedtatte overordnede planer. Planforslag vil ikke bli sendt inn til kommunal behandling før reguleringsplan for Transportkorridor vest (Tanangervegen) er behandlet og godkjent. Foreløpig fremdriftsplan Planprosessen vil følge gjeldende føringer i plan- og bygningsloven. Behandling av planforslaget avhenger av fremdrift på plan for Transportkorridor Vest, noe som medfører en viss usikkerhet. Det er utover dette lagt opp til en stram framdriftsplan. Fremdriftsplanen kan bli justert underveis i prosessen. Aktivitet April 14 Aug 14 Sept 14 Okt 14 Nov 14 Des 14 Jan 15 Febr 15 Mars 15 April 15 Mai 15 Juni 15 Juli 15 Aug 15 Sept 15 Okt 15 Nov 15 Des 15 Oppstart av planarbeid Varsel av oppstart og høring av planprogram Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av plan og KU Innsending av planforslag 1. gangs behandling av plan Høringsperiode Justering av plan etter høring 2. gangs behandling av plan Vedtak i kommunestyret Klagefrist Utredningsmetodikk Virkningene av det foreslåtte tiltaket vil bli vurdert etter metode i Statens Vegvesens håndbok 140. Denne metodikken innebærer at konsekvensen av tiltaket utledes ved at verdien av området for de aktuelle temaene sammenstilles med omfanget av tiltaket. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og betydningen av disse endringene. Konsekvensen blir en avveining mellom de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre for et bestemt tema. Det skal lages en sammenstilling av konsekvensene for alle de berørte utredningstemaene, og på bakgrunn av denne gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av tiltaket. 5

7 Der det blir påvist negative konsekvenser av det planlagte tiltaket, skal det foreslås avbøtende tiltak. Såfremt disse tiltakene blir sikret gjennomføring i plan, kan de føre til at samlet konsekvens av tiltaket får en mindre negativ vekting i konsekvensvurderingen. ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES 0-alternativ Dersom planområdet ikke bygges ut, vil det fremdeles være landbruksområde som i gjeldende reguleringsplan, og trolig benyttes til beite og gressproduskjon som i dag. Dette vil få ubetydelige konsekvenser for de fleste utredningstemaene. Næringsaktører som ønsker å etablere seg må finne alternative tomter i andre næringsområder i regionen. Dette er trolig et lite realistisk alternativ siden området er avsatt til næringsområde både i kommuneplan og kommunedelplan for Risavika. Alternativ 1 Alternativet innebærer utbygging av området til nærings- og boligområde i tråd med overordnede planer. Dette vil medføre utbygging av ca. 85 daa til nærings- og boligareal med tilhørende internt vegnett og grøntarealer. I tillegg kommer offentlige trafikkarealer. Utnyttelse vil være i tråd med anbefalinger i regionalplan for Jæren, kommune- og kommunedelplan for Risavika. 6

8 AKTUELLE UTREDNINGSTEMA Adkomst/trafikkforhold Området vil i fremtiden, som i dag, få adkomst fra eksisterende rundkjøring i krysset Tanangervegen Risabergvegen. Adkomstveg fra rundkjøringen, parallelet til Tanangervegen, frem til planområdet blir regulert ifm. Reguleringsplan for kollektivfelt i rv 509. Planarbeidet vil derfor konsentrere seg om internt vegnett, herunder om dagens trasè for Risabergvegen innenfor planområdet er tilfredsstillende, eller om den bør legges om. Gang-/sykkelveger vil også være en del av trafikkvurderingene, og det vil bli utredet behov for fremtidige gang-/sykkeltraseer på tvers av transportkorridor vest. Det skal utarbeides mobilitetsplan som en del av planarbeidet. Adkomst og trafikk vil bli tatt med som utredningstema. Barn og unges forhold Området er i dag brukt til landbruk i form av beite og grasproduksjon, og er ikke tilrettelagt for bruk av barn og unge. Det er registrert barnetråkk i form av akebakke i planområdet. Dette gjelder kun i de få vinterdagene det er snø i området. I kommuneplan og kommunedelplan er det avsatt et grønt belte mellom næringsbebyggelse og boligbebyggelse. Det vil bli vurdert om dette er en gunstig utforming, eller om en annen utforming og plassering vil gi bedre forhold og bruk av grøntarealene. Akebakken vil bli forsøkt tatt vare på. Planens formål med boliger vil føre til at det blir mer brukt av barn og/eller unge hele året. Viktige fokusområder innenfor temaet er trygg skolevei, og trygg adkomst til andre målpunkter i nærområdet. Barn og unges forhold tas med som eget utredningstema. Forurensing Det er ikke registrert at området er forurenset fra tidligere virksomheter (landbruk). Planlagt omregulering til kontor- og boligformål medfører liten fare for forurensing. Dette vil bli vurdert i ROS-analyse. Det er vurdert at forurensing ikke er nødvendig som eget utredningstema. Friluftsliv Området er ikke et turområde i seg selv, men er godt synlig fra flere steder i Tananger. På enkelte dager er deler av området benyttet som akebakke. Bruk av området som akebakke vil bli vurdert i utredningstema «barn og unges forhold». Den visuelle effekten av tiltaket vil også bli vurdert under utredningstema «landskap». 7

9 Det er derfor vurdert til at friluftsliv ikke er nødvendig som eget utredningstema. Geologi Planområdet består av fjell og løsmasser. Området er stedvis meget bratt, og det kan være fare for ras og utglidning. Det vil bli engasjert geoteknisk konsulent for å vurdere området. Geologi vil bli eget utredningstema. Grøntområder I overordnede planer er det avsatt grøntareal som en buffersone mellom kontor- og boligarealer. Det vil bli vurdert om dette er en hensiktsmessig plassering av grøntområdene, eller om en annen lokalisering og utforming vil gi større bruksmessige fordeler for området. Det vil også bli vurdert hvordan grøntområdet vil kunne knytte seg til andre grønt-/friområder i området, spesielt langs Hafrsfjord. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor planområdet i kommunens eller Riksantikvarens databaser. Det vil likevel bli holdt kontakt med Rogaland Fylkeskommune for å avklare potensialet for funn av kulturminner/fornminner. Ved behov vil det bli foretatt befaring i området med arkeolog. Kulturminner vil bli tatt med som eget tema i konsekvensutredningen dersom det avdekkes kulturminner i området i løpet av planprosessen. Landbruk Planområdet er i dag regulert til landbruk og benyttes som beite og grasproduksjon. Driften på gården er nedlagt, men leies for tiden ut til nabogårder. Området er allerede avsatt til utbyggingsformål i kommune- og kommunedelplan. Konsekvenser for landbruket ved omdisponering til annet formål anses derfor ikke som eget utredningstema. Landskap Området ligger vendt mot vest, innenfor Tanangervegen. Området er relativt flatt i vestre del, men stiger bratt opp mot Risaberget. Risaberget er allerede utbygd med boligbebyggelse, så fjernvirkningen av Risaberget som et ubebygd område er allerede borte. En utbygging vil likevel gi et annen bilde mot omgivelsene enn i dag. Området er godt synlig fra Tanangervegen, fra store deler av Tananger og Risavika. 8

10 Tiltakets påvirkning på landskapet, og innsyn fra Tanangervegen og omliggende områder utredes. Det skal utarbeides 3D-visualiseringer som viser hvordan planlagt bebyggelse og terrengbearbeining vil passe inn i omgivelsene. Omkringliggende bebyggelse skal tas med i 3D-modeller og snitt. Det skal også lages perspektiver eller fotomontasjer som viser fremtidig situasjon sett fra Tanangervegen, Risavika havn, og minimum et av følgende utsiktspunkt: Ørnaberget, Ritleberget eller Nordre Varåsen. Landskap tas med som utredningstema. Naturmangfold Området er i dag i bruk til beite-/gressproduksjon. Det er ikke registrert sjeldne dyre-, fugle-, eller plantearter innenfor planområdet eller i umiddelbar nærhet til området. Det kan likevel være potensiale for verdifullt biologisk mangfold. Fremtidige friområder bør utformes på en slik måte at de henger sammen med omkringliggende grøntområder samt har tilstrekkelig bredde for å fungere som spredningsoner for biologisk mangfold, og eventuelt viltkorridorer. Naturmangfold tas med som eget utredningtema. Næringsliv og sysselsetting Risavika er i regionalplan for Jæren definert som et regionalt næringsområde. Området har en attraktiv beliggenhet ved Risavika havn og Tanangervegen, og en rekke industri- og lagervirksomheter har allerede etablert seg i området. Tilgangen på tomter er i dagens situasjon begrenset. Deler av planområdet er i gjeldende plan avsatt til parkering/trafikkareal. Det skal vurderes om dette kan utnyttes bedre ved å tas i bruk til næringsformål. Muligheter for parkering under bakken og parkering i felles anlegg må utredes. Planområdet ligger øst for Tanangervegen, mens eksiterende næringsområder ligger vest for Tanangervegen. Tanangervegen planlegges som 4-felts veg (transportkorridor vest) og vil kunne fremstå som en barriere i området. Det skal utredes hvilken grad dette påvirker mulig samspill med eksiterende virksomheter vest for Tanangervegen. Det må også vurderes i hvilken grad det er behov for kontorformål her, samt den påvirkning dette har for trafikk og kollektivdekning. Det vil også bli vurdert mulighet for å plassere nærbutikk i området med inntil 1000 m2 BRA. Ifm. Planlegging av kollektivfelt langs Rv 509 er det satt rekkefølgekrav til utbyggingstidspunkt for hhv. Boliger og næring øst for rv 509. Disse vil bli hensyntatt og innarbeidet i planen. Næringsliv og sysselsetting tas med som utredningstema. 9

11 Støy og støv Området vil være utsatt for trafikkstøy fra Tanangervegen. Det kan også komme til å bli berørt av flystøy fra innflyvning til Sola flyplass, og industristøy fra Risavika havn. Utsprenging av tomtene i anleggsperioden vil kunne generere en del støy og støv mot boliger og friluftsområder. Fremtidig kontor- og boligbebyggelse antas ikke å være omfattende støykilder i seg selv. Det må utarbeides støyrapport som kartlegger trafikkstøy og støy fra byggevirksomhet/klargjøring av tomter, samt eventuell sumstøy fra fly- og havnetrafikk samt industri. Avbøtende tiltak skal vurderes og innarbeides i plan. Støy og støv tas med som utredningstema. Infrastruktur vann og avløp Det må undersøkes i hvilken grad planlagt utbygging vil påvirke vann og avløpsnett i området, og om det er behov for ev. oppgradering. Det må i forbindelse med den planlagte utbyggingen lages en VAplan for området. Det er kjent at det er underkapasitet på avledning av spillvann. Ledning langs hovedvegen må forsterkes. Det finnes en pumpestasjon ved den gamle Snødevegen (Rimibutikken). Den vestlige del av planområdet må kanskje planlegges opp mot er trykksone. Planen vil også måtte ta stilling til flomveger og kapasitet på disse. Her må det også tas hensyn til bakenforliggende boligområder. Infrastruktur, vann og avløp vil bli tatt med som utredningstema. Forhold til strandsone (100 metersbeltet) Deler av området ligger innenfor 100 m beltet mot sjø. Det er i dag ca. 50 m fra plangrensen til sjø. Med tanke på byggegrense mot Tanangervegen, vil ny bebyggelse ligge minst m fra sjøen. Området mellom planområdet og sjø er allerede regulert og utbygd til havne - og vegformål. Planlagt utbygging anses derfor ikke å komme i konflikt med forbud mot bygging i 100 metersbelte fra sjø- og vassdrag. Tiltakets påvirkning av landskap og grøntområde vurderes i utredningstema «landskap» og «barn og unges forhold». Forhold til sjø/vassdrag vurderes derfor ikke som eget utredningstema. 10

12 UTREDNINGSPROGRAM Under følger en oversikt over tema og problemstillinger som skal bli nærmere vurdert og utredet i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal så langt det er mulig basere seg på eksisterende kunnskap, men noen av temaene kan kreve tilleggsutredninger. Tema Problemstillinger som skal utredes Metode Adkomst/trafikk Fremtidig adkomst planlegges via eksisterende rundkjøring i krysset Tanangervegen Risabergvegen. Alternativ trasè for Risabergvegen vil bli vurdert. Det vil også bli vurdert hvordan økt trafikkmengde til/fra området vil påvirke eksisterende rundkjøring. Beregning av fremtidig trafikkmengde. Trafikkanalyser. Mobilitetsplan. Dimensjonering av kryss. Endelig fastsetting i plankart og bestemmelser. Barn og unges forhold Geologi Kulturminner Legge til rette for mer bruk av området for barn og unge. Fare for ras/utglidning, samt egnethet som byggegrunn. Områdestabilitet. Det er ingen kjente kulturminner i området, men området skal undersøkes nærmere for å avdekke potensiale. Vurderinger, gjennomgang av barnetråkkregistreringer. Skissere avbøtende tiltak. Fastsette i plankart og bestemmelser. Prøvetaking av fjell og løsmasser. Geoteknisk rapport. Ev. hensynssoner i plankart. Befaring i området, eventuelt prøvegraving. Ev. hensynssoner i plankart. Landskap Tiltakets påvirkning på landskapsbildet Visualiseringer (fotomontasjer, snitt, 3D) Grøntområder Naturmangfold Næringsliv og sysselsetting Vurdere utforming og plassering av grøntområder i planen, samt vurdere tilknytning til andre grønt-/friområder i nærheten, spesielt langs Hafrsfjord. Vurdere om det er forekomster av verdifulle arter i eller i nærheten til planområdet. Konsekvenser av tiltaket for disse. Behov for kontorarealer i området, samt områdets mulighet til å bli en integrert del av Risavika næringsområde. Vurdere om næringsformål er i tråd med overordnet transportpolitikk. Landskapsanalyse. Fastsette i plankart. Feltstudier Faglige vurderinger Ev. hensynssoner i plankart. Innsamling av data Analyse/vurderinger 11

13 Støy Infrastruktur vann og avløp Det skal beregnes støy fra følgende kilder: Trafikk, næringsområde/havn, flyplass. Støy i bygge-/anleggsperiode skal vurderes. Bruk av bygningskropper som støyskjerming utredes. Det må vurderes i hvilken grad eksisterende vann og avløpsnett er dimensjonert for planlagt utbygging. Overvann håndteres i størst mulig grad lokalt. Flomvei må etableres. Støyberegninger med støysonekart. Støvvurderinger for anleggsperioden. Avbøtende tiltak legges inn i plankart og bestemmelser. Beregninger av overflatevann. Regulere inn flomvei i plankart. ROS-ANALYSE Som en del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) i samsvar med plan- og bygningslovens 4-3. Denne vil inneholde en vurdering av hvilke risikomomenter som finnes i området i dag eller vil oppstå som en følge av det planlagte tiltaket. For eventuelle risikoforhold som avdekkes gjøres det en vurdering av sannsynligheten for at hendelsen skal oppstå, samt mulig konsekvens av hendelsen. Det vurderes sannsynlighet for tap av materielle verdier eller skader på mennesker/tap av menneskeliv. På bakgrunn av dette kan man konkludere med om tiltaket medfører akseptabel eller uakseptabel risiko. Der det avdekkes risikoforhold skal det beskrives avbøtende tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen. 12