Geoteknikk. Fv. 715 Keiserås - Olsøy, Parsell: Leksvik grense - Olsøy Vurderingsrapport for kvikkleireområde. Ressursavdelinga. Nr.

Transkript

1 Geoteknikk Fv. 715 Keiserås - Olsøy, Parsell: Leksvik grense - Olsøy Vurderingsrapport for kvikkleireområde O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk Fv. 715 Keiserås - Olsøy, Parsell: Leksvik grense - Olsøy Vurderingsrapport for kvikkleireområde UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Plan- og prosjektering v/asbjørn Rune Moe 18 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune RISSA Utarbeidet av (navn, sign.) Samson Degago 22 Antall tegninger: Papirarkivnummer Ud925Ar10 Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert Vikas Thakur Etter oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for Fv. 715 Keiserås - Olsøy, parsell Leksvik grense - Olsøy. Geotekniske undersøkelser påviser at veistrekningen fra Leksvik grense til elva Skauga, dvs. profil , går gjennom kvikkleire områder. Denne rapporten omhandler geoteknisk vurdering av denne veistrekningen og rapporten er skrevet for prosjektets reguleringsplan. Veistrekningen (profil ) er vurdert for lokal- og områdestabilitetsanalyser i henhold til kravene etter både SVV Håndbok 016 og NVEs retningslinjer. Geotekniske vurderinger viser at den planlagte veglinjen er gjennomførbar med 1,5 m terrengsenking på toppen av skråningen ved elva Skauga. I tillegg til terrengsenking må en god del av skråningen sikres mot erosjon og eventuell flom. Sikringstiltak må dekke kvikkleireområder som ligger langs elva og dette må gjennomføres i et tett samarbeid med NVE. Det er planlagt å bygge ei bru rundt profil og effekten av dette er ikke tatt hensyn til i denne rapporten. Ved en separat geoteknisk rapport må vurdering av brua utføres i tråd til de geotekniske betraktningene beskrevet i denne rapporten. Emneord: Geoteknisk vurdering, kvikkleire, stabilitetsforhold, terrengforbedring (terrengsenking ) Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Plan- og prosjekteringsseksjonen Prosjekt Fosenvegene Berg- og geoteknikkseksjonen

3 Geoteknisk rapport nr GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENS-/PÅLITELIGHETSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen/ Samson Degago Plan- og prosjekteringsseksjonen v/ Asbjørn Rune Moe Samson Degago Digitalt signert av Samson Degago ou=berg- og geoteknikkseksjonen, DN: cn=samson Degago, o=statens vegvesen, =samson.degago@vegvesen.no, c=no Dato: :31:17 +02'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Veistrekningen vurdert i denne rapporten går gjennom et kvikkleireområde. I henhold til SVV Håndbok 016 skal vegprosjekter i kvikkleireområder alltid vurderes klassifisert i Geoteknisk kategori 3. PROSJEKTERINGSKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Enhet/Navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen/ Samson Degago Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet/ Vikas Thakur Samson Degago Digitalt signert av Samson Degago ou=berg- og geoteknikkseksjonen, DN: cn=samson Degago, o=statens vegvesen, =samson.degago@vegvesen.no, c=no Dato: :31:40 +02'00' VIKAS THAKUR Digitalt signert av VIKAS THAKUR ou=geoteknikk og skred, DN: cn=vikas THAKUR, o=vegdirektoratet, =vikas.thakur@vegvesen.no, c=no Dato: :33:52 +02'00' Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region midt - Ressursavdelingen - Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2

4 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Generelt Kvalitet av utførte laboratorieforsøkene og CPTU GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori og valgte materialkoeffisienter Grunnforhold Ut fra kvartærgeologisk kart Ut fra Ut fra grunnundersøkelser Valg av geotekniske parametere for design/analyser Styrkeparametere for udrenerte analyser Styrkeparametere for drenerte analyser Poretrykksforhold Geotekniske vurdering Generelt Stabilitets analyse Generelt Udrenerte stabilitetsanalyser Drenerte stabilitetsanalyser Analyseresultater Tiltak SAMENDRAG og KONKLUSJON VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart Bilag 3: Kvalitetskontroll av trykksonderinger (CPTU) Bilag 4: Kvalitetskontroll av treaksial- og ødometrforsøk Bilag 5: Tolkning av aktiv udrenert skjærfasthet ut fra CPTU Bilag 6: Tolkning av styrkeparametere fra treaksialforsøk Bilag 7: Poretrykksforhold brukt for drenerte analyser Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 11

5 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 Målestokk Tegn. V01: Oversiktskart, profil :1000 V02: Oversiktskart, profil :1000 V03: Skråprofil 1 1:400 V04: Skråprofil 2: Udrenert stabilitetsanalyse like etter skjæring 1:400 V05: Skråprofil 2: Udrenert stabilitetsanalyse under veg bygning 1:400 V06: Skråprofil 2: Drenert stabilitetsanalyse 1:400 V07: Skråprofil 3: Udrenert stabilitetsanalyse like etter skjæring 1:400 V08: Skråprofil 3: Udrenert stabilitetsanalyse under veg bygning 1:400 V09: Skråprofil 3: Drenert stabilitetsanalyse 1:400 V10: Skråprofil 4: Udrenert stabilitetsanalyse 1:400 V11: Skråprofil 4: Drenert stabilitetsanalyse 1:400 V12: Skråprofil 5: Udrenert stabilitetsanalyse 1:400 V13: Skråprofil 5: Drenert stabilitetsanalyse 1:400 V14: Skråprofil 6: Udrenert stabilitetsanalyse 1:400 V15: Skråprofil 6: Drenert stabilitetsanalyse 1:400 V16: Skråprofil 4: Udrenert stabilitetsanalyse Etter tiltak 1:400 V17: Skråprofil 4: Drenert stabilitetsanalyse Etter tiltak 1:400 V18: Skråprofil 5: Udrenert stabilitetsanalyse Etter tiltak 1:400 V19: Skråprofil 5: Drenert stabilitetsanalyse Etter tiltak 1:400 V20: Skråprofil 6: Udrenert stabilitetsanalyse Etter tiltak 1:400 V21: Skråprofil 6: Drenert stabilitetsanalyse Etter tiltak 1:400 V22: Oversiktskart: Terrengforbedring/Tiltak 1:1000 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 11

6 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Plan- og prosjekteringsseksjonen har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for Fv. 715 Keiserås Olsøy. Fv. 715 er hovedveg mellom Trondheim og store deler av Fosenhalvøya. Vegen har delvis dårlig standard både geometrisk og bæreevnemessig, og stedvis nedsatt fartsgrense på grunn av randbebyggelse. Ut fra geoteknisk perspektiv er Fv. 715 Keiserås Olsøy delt inn i to delstrekninger på grunn av ulik geoteknisk kategori, dvs. parsell Keiserås Leksvik grense og parsell Leksvik grense Olsøy. Det første delstrekningen, Keiserås Leksvik grense, er klassifisert som geoteknisk kategori 2. I den andre delstrekningen, Leksvik grense Olsøy, er det påvist kvikkleire og denne strekningen skal vurderes med geoteknisk kategori 3. Totallengde på parsell Keiserås Leksvik grense er ca. 10,4 km, og den følger i hovedsak eksisterende Fv. 82 mens totallengde på Leksvik grense Olsøy er ca. 3,2 km, og den går i hovedsak i helt ny trasé. På den aktuelle strekningen skjærer vegen på skrå nedover lia, krysser over dyrka mark og elva Skauga før den når dagens Fv. 715 med nytt kryss ved Olsøy. Geotekniske vurderinger for parsell Keiserås Leksvik grense er gitt i vurderingsrapport nr / Ud925Ar02 og / Ud925Ar05. Denne rapporten omhandler geoteknisk vurdering av parsell Leksvik grense Olsøy der veistrekningen går gjennom kvikkleire, dvs. profil , og rapporten er skrevet for prosjektets reguleringsplan. Geoteknisk vurdering i vegstrekningen fra profil til er presentert i en separat vurderingsrapport nr / Ud925Ar11. Geotekniske grunnlagsdata for parsell Leksvik grense Olsøy er gitt i datarapporten nr / Ud925Ar09. Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER 2.1 Generelt Grunnundersøkelsene omfatter i alt 73 totalsonderinger, 19 enkelsonderinger, 10 trykksonderinger (CPTU), 11 grunnvannstandmålinger, 26 poretrykksmålinger på 11 borpunkter og samt opptak av 29 representative prøveserier fra 12 borhull. De opptatte prøveseriene er analysert ved vårt laboratorium på Rosten når det gjelder rutineundersøkelser. For avansert forsøk er laboratorieanalyse utført hos SVV sentrallaboratoriet i Oslo og hos Multiconsult og NTNU. Plasseringene av alle borpunkter er vist på oversiktskartene, tegn. V01 og V02. Markundersøkelsene er utført på forskjellige tidspunkt i perioden fra august 2011 til mars Prøveseriene er analysert i perioden fra februar til august Resultatene fra mark- og laboratorieundersøkelsene er presentert i vår datarapport nr / Ud925Ar09. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 11

7 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar Kvalitet av utførte laboratorieforsøkene og CPTU Volumet av utpresset porevann målt under konsolideringen til in-situ spenningsstilstand kan brukes som et mål på graden av prøveforstyrrelse. Basert på dette kan kvalitet av prøve klassifiseres i 4 vurderingsklasser (Statens vegvesen 2010). Vurdering og dokumentasjon av prøvekvalitet for de utførte treaks- og ødometerforsøkene framgår av bilag 4. Vurderingen er utført basert på prøveforstyrrelseskriterier foreslått av Lunne m.fl. (1997). Nesten alle treaksog ødometerforsøkene havner på vurderingsklasse 2 eller 3. I henhold til SVV Håndbok 016 innebærer dette at prøvene klassifiseres som god til bra (vurdering klass 2) eller dårlig (vurdering klass 3). Det ble utført trykksonderinger (CPTU) i 10 hull. Kvaliteten av disse resultatene er kontrollerte i henhold til NGF-melding nr. 5 (NGF 2010) som klassifiserer utførelse av CPTU i 4 anvendelsesklasser og dokumentasjonen som viser målenøyaktighet og anvendelsesklasser er vist i bilag 3. Kvalitetskontrollene påviser at spissmotstand og poretrykksmålinger av CPTU utført på hull 100, 102, 106, 149, 154, 195 og 200 havner i anvendelsesklasse 1. Anvendelsesklasse for spissmotstand målinger utført ved hull 104, 107 og 155 er henholdsvis 4, 3 og 2 og anvendelsesklasse for poretrykk målinger i disse hullene er henholdsvis 4, 1 og 1. I alle utførte CPTU var det ikke mulig å tilfredsstille helning som kreves for anvendelsesklasse 1, dvs. helning mindre enn 2. I denne sammenhengen var den laveste helningen oppnådd for CPTU utført ved hull 102, dvs. 2,9. 3 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 3.1 Geoteknisk kategori og valgte materialkoeffisienter I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3. Dette medfører at det skal benyttes kategori 3 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til utvidet (U) kontroll. Utvidet prosjekteringskontroll (U) innebærer at det i tillegg til basiskontroll og intern systematisk kontroll skal utføres en uavhengig kontroll ved et annet foretak som er uavhengig foretaket som utførte arbeidet, dvs. basiskontroll, intern systematisk kontroll og uavhengig kontroll (SVV Håndbok 016, 2010). Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra konsekvensklasse og bruddmekanisme (sprøtt, kontraktant brudd) anbefaler Hb016 (SVV, 2010) materialkoeffisient, m, satt til 1,6 for både totalspenningsanalyse (udrenerte) og for effektivspenningsanalyse (drenerte). Områdestabilitetsvurdering er utført etter NVEs krav. NVE (2011) anbefaler sikkerhetsfaktor til 1,4 for både totalspenningsanalyse (udrenerte) og for effektivspenningsanalyse (drenerte). Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 11

8 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar Grunnforhold I utgangspunktet er grunnforholdet i området vurdert ut fra NGUs kvartærgeologiske kart og NVEs Grunnforholdene basert på disse kartene er vist nedenfor Ut fra kvartærgeologisk kart Kvartærgeologisk kart over område, der veien går gjennom, er vist i Figur 1. Ifølge det kvartærgeologiske kartet består området av forskjellige løsmassetype som er beskrevet i Tabell 1 med henvisning til Figur Figur 1: Kvartærgeologisk kart ved området (kilde: NGU). Nummer Løsmassetype ( Figur 1) definisjon 1 Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) Løsmassetype Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. 2 Hav- og fjordavsetning Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. 3 Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 11

9 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 4 Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Det er vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe mer. Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Grunnlendt område med tallrike fjellblotninger. 5 Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Tabell 1: Løsmassetype beskrivelse med henvisning til Figur 1 (kilde: NGU) Ut fra En stor del av området der veien skal gå gjennom og sør for elva Skauga, er elvst som kvikkleireområde i se Figur 2. På skrednett.no er kvikkleireområder klassifisert med tre faregrader (dvs. høy, middels og lav) og fem skredrisikoklasser (dvs. Risikoklasse 1 til Risikoklasse 5) Risikoklasse 5 tilhører høyeste risikonivå. I den sammenheng er kvikkleiresonen, visst i Figur 2, klassifisert med høy faregrad og Risikoklasse 2. Figur 2: Grunnforhold ut fra (kilde: NVE) Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 11

10 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar Ut fra grunnundersøkelser Basert på skrednett.no og NGUs kart og feltbefaring er det utført flere runder med mark- og laboratorieundersøkelser. I tillegg er området kartlagt for kvikkleire. Ut fra disse geotekniske grunnundersøkelsene er det påvist en større kvikkleiresone enn det som er påvist på skrednett.no og veien går gjennom dette. I tillegg avdekket grunnundersøkelser at kvikkleiresonen ligger sør for elva Skauga, mens i området nord for elva finnes det ikke kvikkleire. Den utvidete kvikkleiresonen med hensyn til de nye grunnundersøkelsene og området der veien går gjennom framgår av Figur 3. Ut fra grunnundersøkelsene er grunnforholdet der veien skal bygges gitt profilvis. Det vil si at profil går veien over berg eller fastmasse med maksimalt tykkelse av 2 m, profil går veien gjennom området med kvikkleire og vanlig leire av varierende mektighet, og profil består området av vanlig leire. Utvidet kvikkleiresone ut fra nåværende feltundersøkelser Fra skrednett.no Figur 3: Kvikkleiresonene ut fra utførte grunnundersøkelser og NVEs skrednett.no Generelt er området preget av underhydrostatisk poretrykkforhold. For detaljerte opplysninger om de utførte undersøkelsene henviser vi til vår datarapport nr / Ud925Ar09. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 11

11 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 4 Valg av geotekniske parametere for design/analyser 4.1 Styrkeparametere for udrenerte analyser Udrenert skjærfasthet er brukt for udrenerte eller korttidsstabilitets analyser. Udrenert skjærfasthet kan bestemmes ut fra laboratorieforsøk og CPTU. Tolkning av udrenert skjærfasthet avhenger av prøvekvalitet. Udrenert skjærfasthet som tilsvarer til 1 % og 2 % tøyning i treaksforsøk er vist i bilag 5. Når det gjelder trykksonderingene (CPTU) er disse tolket av ved hjelp av et eget regnearkprogram. På programmet er aktiv udrenert skjærestyrke ( s ua ) tolket basert på spissmotstand og poreovertrykk hvor det er benyttet følgende formler: Aktiv skjærstyrke ut fra spisstrykket tolkes ut fra formel: der: q t = korrigert spissmotstand = vertikalt overlagringstrykk v 0 N = tolkningsfaktor, spissmotstand kt q t v 0 s ua N kt Aktiv skjærstyrke ut fra poreovertrykk tolkes ut fra formel: der: u 2 = målt poretrykk u = in-situ poretrykk 0 N = tolkningsfaktor, poretrykk u s ua u 2 u N 0 u Lokal verdier for N kt og N u kan etableres fra treakslaboratorieundersøkelser. N kt og N u kan tolkes med empirisk relasjon med poretrykksparameter, B q, som vist nedenfor (Skotheim, 2010). N 1 9 u B q N 19 12, 5 kt B q der: B q u ( q ( 2 u 0 t ) ) vo N kt og N u kan også tolkes av empirisk relasjon med poretrykksparameter, B q, som vist nedenfor (Karlsrud m.fl. 2005). N u 9,8 4,5 log 6,9 4,0 log OCR OCR 0,07 I P for for S S t t Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 11

12 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 N kt 8,5 7,8 2,5 log 2,5 log OCR OCR 0,082 I P for for S S t t Resultatene fra basert på de empiriske relasjonene er framlagt i bilag 5. I bestemmelse av designlinjen er det tatt hensyn til de tolkede verdier fra CPTU og laboratorieforsøk samt kvalitet på utførelse av CPTU og laboratorieforsøkene. Udrenert skjærfasthet tolket fra treaks er generelt lav, til og med lavere enn konus og enaksforsøk. Grunnen for lavere treaks udrenert skjærfasthet synes å være knyttet til dårlig prøvekvalitet samt lavere konsolideringsspenning brukt i forsøkene sammenlignet med in-situ spenningstilstand. Designlinje valgt som aktiv udrenert skjærfasthet og benyttet for analyse er vist i bilag Styrkeparametere for drenerte analyser Friksjonsvinkel og kohesjon (attraksjon) trenges for drenerte eller langtidsstabilitets analyser. Bestemmelse av disse styrkeparametere fra treaksforsøkene framgår av bilag 6. Ut fra disse forsøkene er det tolket friksjonsvinkel og kohesjon (attraksjon) henholdsvis som 30,1 32,6 og 3,1 kpa 18,8 kpa (4,2 kpa 31,9 kpa). Kohesjonene (attraksjonene) tolket av ulike treaks varier betydelig men friksjonsvinkler er like. Grunner for varierende kohesjon (attraksjon) kan være konsolideringsspenning brukt i forsøkene. Nøyaktig bestemmelse av in-situ effektivspenningstilstand er ikke enkelt. Likevel, for å få inntrykk av in-situ spenningstilstanden, er dette beregnet med forutsetning av K o forhold og gitt i bilag 6. Hensikten med dette er for å understreke effekt av konsolideringsspenning i forhold til in-situ spenningstilstand. Dette kan enkelt vurderes fra treaksforsøkene utført ved hull 106 (dybde 14,3m og 14,5m) og hull 100 (dybde 14,3 m og 14,5 m). I disse forsøkene er det påvist at attraksjonen øker betydelig med økt konsolideringsspenning. Friksjonsvinkel og kohesjon av 30 og 7 kpa henholdsvis er valgt for leire og benyttet som design parametere for drenerte analyser. For tørrskorpelaget er det brukt friksjonsvinkel og kohesjon av henholdsvis 30 og 0 kpa Poretrykksforhold Stabilitet av skråning i drenert tilstand avhenger i hovedsakelig av effektivspenningstilstand (poretrykksforhold). Området er generelt preget av underhydrostatikk forhold. Poretrykksmålingene var utført på vinteren og for å ta vare på mulige framtidig økning av poretrykkforholdet er det valgt en høyere poretrykksfordeling enn det målte og dette er vist i bilag 7. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 11 av 11

13 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 5 Geotekniske vurdering 5.1 Generelt I tillegg til tverprofilene gitt i datarapporten, er det valgt 6 kritiske skråprofiler for stabilitetsvurderinger. Plassering av disse skråprofilene er vist på oversiktskartene, tegn. V01 og V02. Fra profil til ca. profil er veien planlagt slik at kvikkleireområdet er unngås. I denne strekningen går veien gjennom bergskjæring og unna kvikkleiresonen. Rundt profil 1900 går veien over løsmasser med maks 10 m tykkelse som består hovedsakelig av vanlig leire og kvikkleire som ligger 6 m ned. I denne strekningen er det planlagt en skjæring som ikke kommer i kontakt med kvikkleire og skjæringen virker ikke mot stabiliteten av skråningen rundt områder. For dette henviser vi til skråprofil 1 i tegn. V03 og tverrprofil og i datarapporten nr / Ud925Ar09. Av den grunnen er det ikke foretatt stabilitetsberegning på skråprofil 1. Fra profil til går veien over fast masse. Det som er kritisk i området i forbindelse med stabilitet er strekningen fra profil til Denne strekningen og områder rundt strekningen er vurdert videre med lokal- og områdestabilitetsanalyser og fremgår av kapitel 5.2. Av hensyn til de planlagte aktivitetene og jordarter i området er setning ikke kritisk. Derfor er den geotekniske vurdering fokusert på langtids- og korttidsstabilitetsanalyse med udrenert og drenert tilstand. 5.2 Stabilitets analyse Generelt Stabilitetsberegninger er utført med programmet GeoSuite Stabilitet med beregningsmetoder som kalles BEAST. Sirkulære og sammensatte glideflater var brukt i stabilitetsberegningene. Det er ikke tatt høyde for jordskjelv i stabilitetsberegning. Det er valgt 6 kritiske skråprofiler for stabilitetsvurderinger. Plassering av disse skråprofilene er vist på oversiktskartene, tegn. V01 og V02. Det er valgt 5 kritiske skråprofiler for stabilitetsanalyser, dvs. skråprofil 2, 3, 4, 5 og 6. Plassering av disse skråprofilene er vist på oversiktskartet, tegn. V02. Skråprofil 2 og 3 er vurdert for lokal- og områdestabilitetsforhold etter Hb016 og NVEs retningslinjer mens skråprofil 4, 5 og 6 er vurdert for områdestabilitet etter kun NVEs krav. Bakgrunnen til dette er at den planlagte vegen ikke går gjennom profilene 4,5 og 6. Dermed må en områdestabilitetsvurdering etter NVEs krav (1,4) være tilstrekkelig i disse profilene. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 12 av 11

14 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 Det er foretatt to slags stabilitetsanalyser, dvs. udrenerte og drenerte stabilitetsanalyse henholdsvis med udrenert skjærfasthet (s u ) og friksjonsvinkel-kohesjon som design parametere. Statens vegvesen regner som regel en trafikklast på 13 kpa for alle midlertidige og permanente veger og plasser som skal trafikkeres. Det anbefales at trafikklastene benyttes for hele vegfyllingen (Statens vegvesen 2010). Derfor er det benyttet 13 kpa som trafikklast der veien skal bygges i begge analysetyper. Andre spesifikke betraktningene når det gjelder de to analysene er presentert i kap og Udrenerte stabilitetsanalyser Det er utført passiv og aktiv treaksialforsøk. Men kvaliteten av disse forsøkene var ikke god nok for å etablere stedsspesifikk anisotropiforhold i leira. Derfor er det benyttet ADP-faktorer som s ud =0,67s ua og s up = 0,33s ua, der s ua, s ud og s ua er henholdsvis aktiv, direkte og passive udrenert skjærfasthet. Designprofil for s ua som er benyttet for analyse fremgår av bilag 5. Tørrskorpelaget er analysert som et drenert materiale Drenerte stabilitetsanalyser I drenert stabilitetsanalyse spiller poretrykksforholdet en stor rolle. Dette har stor påvirkning på effektivspenningstilstand, dermed stabilitetsforhold i drenert tilstand. Poretrykksforholdet i området har underhydrostatisk fordeling, se målte poretrykker i bilag 7. Siden poretrykkene var målt på vinteren, er det valgt designlinje som er høyere enn målte for å ta vare på eventuelle økning i framtida f. eks på sommeren. Designlinje benyttet i drenerte beregninger for å etablere poretrykkfordeling fremgår av bilag Analyseresultater Sikkerhetsfaktorene oppnådde vedr stabilitetsanalyser er sammendraget i Tabell 2. Tabell 2: Sammendrag av stabilitetsanalyser Skråprofil (tegn. V02) Analysetype Oppnådde minimal sikkerhetsfaktor Minimumskrav for sikkerhetsfaktor Oppfyller kravet? Analyse (vedlegg) 2 Udrenert 2,30 1,6 Ja V04 2 Udrenert 2,26 1,6 Ja V05 2 Drenert 2,45 1,6 Ja V06 3 Udrenert 2,05 1,6 Ja V07 3 Udrenert 2,19 1,6 Ja V08 3 Drenert 2,50 1,6 Ja V09 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 13 av 11

15 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 4 Udrenert 1,17 1,4 Nei V10 4 Drenert 1,34 1,4 Nei V11 5 Udrenert 1,29 1,4 Nei V12 5 Drenert 1,60 1,4 Ja V13 6 Udrenert 1,27 1,4 Nei V14 6 Drenert 1,40 1,4 Ja V15 Ut fra Tabell 2 er det påvist at områdestabilitetskrav ved skråprofil 4, 5 og 6 ikke er oppfylt. Derfor er det behov for å forbedre stabiliteten i område representert av disse profilene. Terrengforbedring er valgt som et stabiliserende tiltak. NVEs minimumskrav til prosentvis forbedring ved topografiske endringer er benyttet for å vurdere stabilitet etter tiltaket, se Figur 4. Linjen Vesentlig forbedring er benyttet for å etablere kravet for prosentvis forbedring. Figur 4 Minimumskrav til prosentvis forbedring ved topografiske endringer (NVE, 2011) Det er foreslått et tiltak for å forbedre terreng med 1,5 m skjæring på toppen av skråningen. Effekten av det planlagte tiltaket er vurdert i forbindelse med kravet i Figur 4 og resultater er sammendraget i Tabell 3. Tabell 3: Sammendrag av områdestabilitetsanalyser resultater før og etter terrengforbedring. Skråprofil Analysetype Oppnådde minimal sikkerhetsfaktor (SF) Minimumskrav til forbedring (Figur 4) Oppfyller kravet? Analyse (vedlegg) (tegn. Før tiltak Etter %-vis Sikkerhetsfaktor krav V02) (Tabell 1) tiltak krav 4 Udrenert 1,17 1,27 8 1,26 Ja V16 4 Drenert 1,34 1,37 2 1,37 Ja V17 5 Udrenert 1,29 1,39 4 1,34 Ja V18 5 Drenert 1,60 1,65-1,4 Ja V19 6 Udrenert 1,27 1,37 5 1,33 Ja V20 6 Drenert 1,40 1,47-1,4 Ja V21 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 14 av 11

16 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar Tiltak Ut fra stabilitetsanalysene er det påvist at terrengforbedring med 1,5 m skjæring på toppen av skråningen ved elva Skauga tilfredsstiller kravet for områdestabilitet i NVEs retningslinjer. I tillegg til terrengsenking er det svært viktig at en god del av skråningen får erosjon og flom sikring. Sikringen må plasseres langs elva ved siden av områder der det er påvist kvikkleire. En detaljert dimensjonering av tiltakene må gjennomføres med et tett samarbeid med NVE. Omfanget av det planlagte tiltaket er vist på tegn. V22. 6 SAMENDRAG og KONKLUSJON Denne rapporten presenterer stabilitetsvurdering av den planlagte veglinjen som streker seg fra Leksvik grense til elva Skauga. Den første delen av veien som streker seg fra profil til er ikke problematisk i forbindelse med stabilitetsforhold. Det som er kritisk i området i forbindelse med stabilitet er strekningen fra profil til Denne strekningen og områder rundt strekningen er vurdert med lokal- og områdestabilitetsanalyser. Ifølge analysene er det påvist at: - stabilitetsforhold rundt den planlagte vegen tilfredsstiller kravet etter SVV Håndbok ,5 m skjæring på toppen av skråningen ved elva Skauga oppfyller kravet etter NVEs retningslinjer og SVV Håndbok 016. I tillegg til terrengsenking må en god del av skråningen sikres mot erosjon og eventuell flom. Sikring må dekke kvikkleireområder som ligger langs elva. Dagens analyser er utført for reguleringsplan og basert på disse analysene kan vegen bygges som planlagte. Geoteknisk vurdering viser at den planlagte veglinjen er gjennomførbar. 7 VIDERE ARBEIDER Denne rapporten er skrevet for reguleringsplan og eventuelle endringer i veglinjen som kan skje fram til bygging må ivaretas geoteknisk i rapporten for byggeplan. Det er planlagt å bygge ei bru i området og effekten av dette er ikke tatt hensyn til i denne rapporten. Design og vurdering av brua må utføres i tråd til de geotekniske betraktningene beskrevet i denne rapporten. Dette må presenteres i en separat geoteknisk vurderingsrapport. Vurderingsrapport for byggeplan skal inneholde følgende punkter: - Detaljert beskrivelse av arbeidsrekkefølge og tillegg grunnundersøkelser - I denne rapporten er grunnundersøkelser og vurderinger fra profil til profil basert hovedsakelig på enkle sonderinger og feltbefaring. Dette er på grunn av tett skog Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 15 av 11

17 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 som gjorde det vanskelig for å utføre totalsonderinger. Men etter skogrydding skal området undersøkes mer detaljert. - Det underhydrostatiske poretrykkforholdet i skråningen har vesentlige bidratt til stabilitet av skråningen, spesielt på elevsiden. Derfor må poretrykksforholdet overvåkes kontinuerlig for å ta vare på eventuell poretrykksøkning som kan føre til lavere stabilitetsforhold. Basert på disse målingene må det planlagte tiltaket vurderes videre i geotekniske rapporten for byggeplan. - Erosjon og flom sikring må gjennomføres i et tett samarbeid med NVE. 8 HMS - FORHOLD I henhold til byggherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. I byggefasen skal entreprenøren gjøre en risikovurdering for kritiske arbeidsoperasjoner (sikker jobbanalyse). I dette prosjektet gjelder det spesielt for arbeid med skjæringsaktiviteter for den planlagte veien, mellomlagring og terrengforbedring (terrengsenking) i kvikkleiresonene. Spesielle krav/forholdsregler skal fremgå av byggherrens SHA-plan jf. byggherreforskriftene. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 16 av 11

18 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 9 REFERANSER Karlsrud, K., Lunne, T., Kort, D.A. & Strandvik, S. (2005): CPTU correlations for clays. Proc. 16th Int Conf. Soil Mechanics and Geotechnical Engineering, Osaka, September 2, Lunne, T., Robertson, P.K., og Powell, J.J.M. (1997). Cone penetration testing in geotechnical practice. Spon Press, Taylor & Francis group. Lunne, T., Berre, T., & Strandvik S., (1997) Sample disturbance effects in soft low plasticity Norwegian clay, Recent Developments in Soil and Pavement Mechanics, Almeida (ed.), 1997, Balkema: Rotterdam. Norges geologiske undersøkelse (NGU): Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE): faregrad Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) (2011): Flaum- og skredfare i arealplaner. ISSN: , Opplag:300, Elektronisk: Norsk Geoteknisk Forening (NGF) (2010): Veiledning for utførelse av trykksondering, NGF Melding nr Revidert Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Euro Code 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Euro Code 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Skotheim, A. Å. (2010). Bruk av CPTU i Geovest-Haugland AS. Teknologirapport nr CPTU-seminar Vegdirektoratet 26. april Statens vegvesen (2012): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok 274 Statens vegvesen (2011): Tolkning av nye CPTU resultater. Bestemmelse av designparametere. Statens vegvesen Internprosjekt , Oppdrag-/ rapport nr Utført av Multiconsult v/rolf Sandven Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok 018 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016 Statens vegvesen (2010): Teknologirapport nr CPTU-seminar. Vegdirektoratet Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 17 av 11

19 Geoteknisk rapport nr / Ud925Ar10 Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok 154 Vianova GeoSuite AB (2010): Novapoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 18 av 11

20

21

22

23

24

25 FV.715 KEISERÅS - OLSØY Bilag Målestokk 1:50000 Statens vegvesen, Region midt

26

27 Bilag 3 Kvalitetskontroll av trykksonderinger (CPTU) Anvendelsesklasser i henhold til NGF (2010)

28

29 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 100 Lufttemperatur ( C): 6,2 Maks helning ( ): 14,5 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 0,0 0,0 0,0 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,2 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 2100,0 16,5 1700,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 0,8 0,0 0,0 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 105,0 5,0 34,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 105,0 15,0 51,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 85,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

30 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 102 Lufttemperatur ( C): 6,5 Maks helning ( ): 2,9 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 37,8 5,8 6,2 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,4 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 2300,0 25,0 1750,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 38,8 5,8 6,2 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 115,0 5,0 35,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 115,0 15,0 52,5 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 87,5 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

31 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 104 Lufttemperatur ( C): 5,5 Maks helning ( ): 6,7 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 359,0 20,5 159,5 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,4 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 1630,0 12,0 1200,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 360,0 20,5 159,5 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 81,5 5,0 24,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 36,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 60,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

32 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 106 Lufttemperatur ( C): 6,7 Maks helning ( ): 6,2 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 11,0 1,8 1,2 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,5 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 1710,0 20,0 1200,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 12,2 1,8 1,2 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 85,5 5,0 24,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 36,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 60,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

33 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 107 Lufttemperatur ( C): 6,7 Maks helning ( ): 9,0 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 140,8 0,0 5,8 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,5 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 1400,0 23,0 1200,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 142,0 0,0 5,8 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 70,0 5,0 24,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 36,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 60,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

34 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 149 Lufttemperatur ( C): 5,4 Maks helning ( ): 11,4 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 46,9 3,4 2,8 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,5 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 1370,0 10,0 1100,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 48,0 3,4 2,8 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 68,5 5,0 22,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 33,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 55,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

35 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 154 Lufttemperatur ( C): 4,8 Maks helning ( ): 7,8 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 22,0 1,5 8,4 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,9 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 2000,0 16,0 1450,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 23,5 1,5 8,4 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 100,0 5,0 29,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 43,5 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 72,5 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

36 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 155 Lufttemperatur ( C): 4,8 Maks helning ( ): 9,5 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 57,3 0,9 4,2 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,9 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 920,0 7,5 750,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 58,8 0,9 4,2 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 46,0 5,0 15,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 25,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 50,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

37 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 195 Lufttemperatur ( C): 6,4 Maks helning ( ): 12,0 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 9,7 0,9 5,5 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,3 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 1200,0 32,0 1100,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 10,6 0,9 5,5 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 60,0 5,0 22,0 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 33,0 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 55,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen

38 KVALITETSKONTROLL AV TRYKKSONDERINGER (CPT) Sondenummer: 4458 Prosjekt: Fv. 715 Keiserås Olsøy Type sonde: NOVA Saksbehandler SAMDEG Kalibreringsdato: Sondering utført: Borhull/ID 200 Lufttemperatur ( C): 5,4 Maks helning ( ): 14,5 KALIBRERINGSDATA Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal last (Mpa): 50 0,5 2,0 Måleområde (Mpa): 50 0,5 2,0 Skaleringsfaktor: Oppløsning 12 bit (kpa): 0,00 0,00 0,00 Oppløsning 18 bit (kpa): 0,6099 0,0101 0,0227 Arealforhold: 0,852 0,000 Maks ubel. temp.eff. (kpa): 31,1049 0,4343 0,8853 Temperaturområde ( C): NULLPUNKTSKONTROLL NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering CLASSIC (kpa): Etter sondering CLASSIC (kpa): Avvik CLASSIC (kpa): 0,0 0,0 0,0 Før sondering NOVA (kpa): Etter sondering NOVA (kpa): Avvik NOVA (kpa): 9,2 0,0 4,1 TEMPERATUREFFEKT Maksimal temperatureffekt (kpa): 0,5 0,0 0,0 MÅLEVERDI Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Maksimal måleverdi (kpa) 1600,0 10,0 1440,0 VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Spissmotstand Sidefriksjon Poretrykk Samlet nøyaktighet (kpa): 10,3 0,0 4,1 Tillatt nøyaktighet A1 (kpa): 80,0 5,0 28,8 Tillatt nøyaktighet A2 (kpa): 100,0 15,0 43,2 Tillatt nøyaktighet A3 (kpa): 200,0 25,0 72,0 Tillatt nøyaktighet A4 (kpa): 500,0 20,0 ANVENDELSESKLASSE Kommentarer: Forklaring til parameterne i tabellen ovenfor: D QC FS U B TA NA NB NC = Dybde (m) = Målt spissmotstand (MPa) = Målt sidefriksjon (kpa) = Målt poretrykk (kpa) = Nedpressingshastighet (mm/s) = Helning sonde ( ) = Avvik spissmotstand (MPa) = Avvik sidefriksjon (kpa) = Avvik poretrykk (kpa) Statens vegvesen Region midt Berg og geoteknikkseksjonen