Rapporteringsmal for Nordlandssykehuset. Årlig melding 2011 til Helse Nord RHF

Transkript

1 Rapporteringsmal for Nordlandssykehuset Årlig melding 2011 til Helse Nord RHF 1

2 Innhold 1. OM RAPPORTERINGEN KVALITET, PASIENTSIKKERHET OG PASIENTRETTIGHETER KVALITETSFORBEDRING OG PASIENTSIKKERHET PRIORITERING, TILGJENGELIGHET OG BRUKERMEDVIRKNING PASIENTBEHANDLING AKTIVITET OMRÅDER SOM SKAL VEKTLEGGES SPESIELT Helhetlige pasientforløp og samhandling Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige Somatisk virksomhet og tilbud til pasienter med kroniske og langvarige sykdommer Landsfunksjoner og kompetansesentra Smittevern og beredskap Prehospitale tjenester Barents helsesamarbeid/nordområdesatsingen Pasientreiser REKRUTTERING, UTDANNING OG VIDEREUTDANNING AV HELSEPERSONELL FORSKNING OG INNOVASJON OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE FELLES ØKONOMISKE OG ORGANISATORISKE KRAV OG RAMMEBETINGELSER ØKONOMISK UTVIKLING OG RESULTATOPPNÅELSE TILTAK FOR ORGANISASJONSUTVIKLING OG ØKONOMISK BALANSE RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL INVESTERINGSRAMMER, BYGG OG EIENDOMSFORVALTNING INNKJØP MILJØVERN ORGANISASJONS- OG LEDERUTVIKLING OG ARBEIDSGIVERSTRATEGI Personal og kompetanse Helse, miljø og sikkerhet (HMS) INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) NASJONALT PROFILPROGRAM

3 1. Om rapporteringen Denne malen skal brukes til helseforetakets årlige melding for 2011 til Helse Nord RHF. Årlig melding fra helseforetakene danner grunnlag for utarbeidelse av Helse Nord RHFs årlige melding til HOD. Det skal gis tilbakemelding på alle rapporteringskrav i dette dokumentet. skal legges i feltet som finnes under alle rapporteringskrav. en skal være konkret og konsis, og inneholde informasjon om status med beskrivelse av gjennomførte tiltak. Det er viktig at rapporteringsteksten utformes slik at andre har tilstrekkelig grunnlag for selvstendig vurdering i forhold til status og måloppnåelse. Der det vurderes at krav ikke er oppfylt skal det også gis kort beskrivelse av årsak og planlagte tiltak for å nå målet. Rapportering fra helseforetakene på styringsparametre m.v. er innarbeidet i dokumentet, og følger ikke som eget vedlegg slik som tidligere år. Vi har etter henstilling fra helseforetakene gjennomgått hvilke styringsparametre det skal rapporteres på, og hvilke Helse Nord RHF kan svare HOD på direkte. 2. Kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter Tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet, trygge og sikre. Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig og viktig del av den ordinære virksomhet og et prioritert ansvar for styret og ledere på alle nivå. Regional kvalitetspolicy utarbeides i 2011 og gis status som rammesettende og retningsgivende for foretakenes arbeid på dette feltet. Etikk og etisk refleksjon er viktige moment i kvalitetsarbeidet. Etiske retningslinjer og Klinisk etikkomite (KEK) er viktige verktøy. Det forventes at KEK blir forespurt i relevante spørsmål der etiske vurderinger er sentrale. 2.1 Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet NLSH HF skal: Registrere og levere data til nasjonale og regionale kvalitetsregistre, jfr. Det er i 2011 gjort en kartlegging av hvordan det registreres og rapporteres til ulike medisinske kvalitetsregistre. Det rapporteres ikke til regionale registre. Vi rapporterer til 11 av de 14 nasjonale registre. Registrering gjøres delvis i DIPS og delvis på tilleggsskjemaer. Det rapporteres delvis manuelt og delvis elektronisk. Klinikkene følger opp dette. 3

4 Sørge for at fagmiljøene registrerer og kvalitetssikrer data om henvisninger (Fra/til) på en komplett måte, og følge opp eventuelle presiseringer som kommer fra NPR og Helse Nord RHF mht endringer i måten dette skal gjøres på i løpet av Kompetanse er bygget i klinikkene gjennom ventelisteryddingsprosjekt med bistand fra Intern IT. Det pågår arbeidsflytprosjekter i klinikkene og det er etablert e-læringsløsning via opplæringsportal (Campus). Endrede krav til registrering gjøres fortløpende kjent for klinikkene, og det pågår stabsstøttede kvalitetssikringsprosesser for å sikre best mulig kvalitet på datamaterialet. Anvende resultater fra nasjonale kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer i eget forbedringsarbeid. Nasjonale indikatorer som epikrisetid, strykninger av elektive operasjoner og korridorpasienter gjennomgås med klinikkene i månedlige oppfølgingsmøter. NLSH HF har gjennomført en komplett kartlegging av foretakets rapportering til nasjonale kvalitetsregistre. Vi har innskjerpet rapportering der slik ikke gjøres og pasientsikkerhetsgruppen (PSG) arbeider med å innkalle data fra alle aktuelle registre til bruk i foretakets kvalitetsdashbord. Disse data vil så i løpet av våren 2012 bli inkludert i de månedlige oppfølgingsmøtene med klinikkene ved at berørte avdelinger vil bli bedt om å sette mål for aktuelle endepunkt og utarbeide handlingsplaner for å nå disse nye målene. Ha oppdaterte faglige retningslinjer og prosedyrer tilgjengelige i DocMap. RHF vil være kjent med den eksterne revisjonen av NLSH sitt kvalitetssystem fra høsten Arbeidet med revisjon og utvikling av faglige prosedyrer er godt i gang. Vårt omfattende utdanningsprogram innen kunnskapsbasert praksis er et grunnleggende verktøy for denne prosessen. Vi har gjort internrevisjoner av forekomst, plassering og til dels relevans av interne faglige prosedyrer og systemprosedyrer. Disse revisjonene har avdekket behov for ytterligere satsing som nå gjennomføres frem mot ny ekstern revisjon i april Vi vil understreke at spesielt det faglige prosedyrearbeidet er en kontinuerlig prosess som ikke på noe tidspunkt kan beskrives for ferdig. Delta i nasjonal pasientsikkerhetskampanje og rapportere gjennomførte tiltak etter 2.tertial og i Årlig melding. Gjennomført alle tiltak og rapportert disse i 2.tertial. Kampanjen i NLSH er et flaggskip i den nasjonale kampanjen både i forhold til pasientsikkerhetsvisitter og i forhold til GTT. Vi har egen satsning på Trygg Kirurgi bruken som avviker fra den nasjonale kampanjen. Her er vårt fokus først og fremst kvaliteten i bruk av sjekklisten. 4

5 Rapportere aktiviteter i Klinisk etikkomite (KEK). Aktiv fulltallig klinisk etikk-komite. God tilgang på saker. Møter ca en gang i måneden. Leverer årsmelding. Det skal ikke forekomme korridorpasienter hvis ledige senger på andre avdelinger kan tas i bruk. Etablering av OBSpost vedtatt og under etablering, åpning forventet i april 2012 pga bygningsmessige utfordringer. Plassmangel i sykehuset er kjent i RHF og dette er bakgrunn for det store antall pasienter i korridoren. I tillegg har det vært særdeles stor aktivitetsvekst i første halvdel Det er også mange ferdigbehandlede pasienter på korridoren i Andel epikriser sendt ut innen en uke. (Krav: 100 %) 5

6 Epikrise ved utskrivning iverksatt i Dette har gitt markant vekst i andel epikriser sendt innen 7 dager. 2.2 Prioritering, tilgjengelighet og brukermedvirkning Tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. NLSH HF skal: Ikke ha fristbrudd for pasienter med rett til prioritert helsehjelp. Handlingsplan iverksatt og fristbrudd er redusert men ikke helt borte. Fristbruddsprosent på ca 21 % ved inngang til 2011 og ved utgangen var den på 8,5 %. Vi er svært fornøyd med utviklingen. Redusere gjennomsnittlig ventetid til ned mot 65 dager ved utgangen av Ventetiden er gjennomsnittlig på mellom 60 og 65 dager for de fleste klinikkene, men det er en par tre fagområder som trekker opp gjennomsnittlig ventetid pga marginal kapasitet fordi vi ikke har spesialister nok. Disse er hud, lunge, kjevekirurgi, søvnapnoe (ØNH/indremedisin). Sikre at barn som pårørende får nødvendig oppfølging, jf krav i lov og forskrift. Oppfølgingen av barn som pårørende er fullt implementert i alle kliniske enheter i Nordlandssykehuset, med skolerte barneansvarlige i alle enheter. Dette er utviklet og gjennomført under ledelse av tidligere leder for regionalt prosjekt. 6

7 Sikre at alle enheter har implementert brevmaler som informerer om pasientens rettigheter og klageadgang. Brevmalene skal kvalitetssikres gjennom brukerutvalgene. Klinikkene har implementert de nye brevmalene som informerer om rettigheter og klageadgang. Disse er lagt inn som standard i DIPS. Sikre ivaretakelse av den samiske befolkningens behov for tilbud preget av samisk språkog kulturforståelse, spesielt innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Klinikkene har fokus på dette, og legger til rette for bruk av tolk der det kommer fram at kommunikasjonen ikke fungerer godt nok. Ha fokus på mangelfull kommunikasjon og språkforståelse hos pasienter og tilby tolketjenester til pasienter som har behov for det. Det er innarbeidet rutiner for bruk av tolk i alle klinikker. Det brukes telefontolk i tillegg til at tolk er tilstede der dette er å foretrekke. 3. Pasientbehandling 3.1 Aktivitet Statsbudsjettet for 2011 legger opp til en samlet aktivitetsvekst på om lag 1,4 % på nasjonalt nivå. 1 For å understøtte målet om en høyere prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt høyere aktivitet innen radiologi, legges det til rette for en aktivitetsvekst for disse fagområder på 4,5 %. For ISF er lagt til grunn en vekst på 1,1 %. Innen somatisk virksomhet skal aktivitetsøkningen skje innen kronikeromsorg og fagområder med lang ventetid. Aktivitetsveksten er differensiert mellom helseforetakene jfr tabellen under. Til grunn for differensieringen ligger befolkningsutvikling og ventetid samt vekst innen kreftkirurgi, ortopedi og urologi ved UNN og NLSH. 1 Anslag basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni Gjelder både behandling som er omfattet av aktivitetsbaserte tilskudd (ISF og poliklinikk) og som finansieres av basisbevilgningen (eks. rehabilitering, rus). 7

8 Samlet overslagsbevilgning Overslagsbevilgning (1000 kr) Sum estimat 2010 prisjustert Realvekst % Overslag 2011 kr sum ISF/poliklinikk Helgeland ,2 % NLSH ,6 % UNN ,9 % Finnmark ,4 % RHF (budsjett) ,3 % Sum Merknad: I OD 2012 vil vi forsøke utarbeide tabell med oppsplitting av DRG-vekst på kirurgiske og medisinske DRGer for hvert HF for å synliggjøre prioriteringer. NLSH HF skal: Øke poliklinisk aktivitet innen psykisk helse, TSB og kronikeromsorg med minst 4,5 % i forhold til 2010-nivå. Har oppnådd en økning på 2 % i VOP og 3,6 % i BUP. Medisinsk klinikk: Tiltaket iverksatt / kravet delvis oppfylt. Ikke ha vakante legestillinger av økonomiske årsaker innen spesialitetene fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin, geriatri, revmatologi, TSB, psykiatri,- og barne- og ungdomspsykiatri. Hode- og bevegelsesklinikk: Har ikke vakante stillinger innen fysikalsk og rehabilteringsmedisin eller revmatologi. I den grad vi har ledighet, har det hatt sammenheng med rekutteringsutfordringer. For revmatologi ser vi nå bedring. Medisinsk klinikk: Tiltaket iverksatt / kravet delvis oppfylt. Psykisk helse og rus klinikk: Tiltaket iverksatt / kravet er oppfylt. Rapportere bruk av midler til Raskere tilbake. Midlene til Raskere tilbake dekker lønns- og reisekostnader for en koordinator i 100 % stilling. I tillegg dekkes kostnadene til pleiepersonell og varekostnader knyttet til pasientbehandlingen. Sørge for at alle enheter innen psykisk helsevern for voksne og TSB registrerer og rapporterer prosedyrekoder. Klinikkledelsen vil gjøre registreringsfrekvenser tilgjengelig for lederne og sørge for månedlig oppfølging av koderegistreringen i driftsmøtene. 8

9 3.2 Områder som skal vektlegges spesielt Helhetlige pasientforløp og samhandling Kompetanseoverføring og tett dialog mellom alle nivå skal bedre evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Tjenesteutviklingen skal baseres på forløpstenkning og forpliktende samarbeid mellom og innen nivåene. NLSH HF skal: Dokumentere pasientstrømmer, henvisninger (henvist til og henvist fra) og pasientforløp slik at relevant, entydig og komplett koding (i PAS/EPJ og med overføring til NPR) av pasientenes bevegelser mellom institusjoner og nivå i helsetjenesten fremkommer. Rapport om tiltakene under dette punkt er i hovedsak dekket av svar under pkt 2.1 andre kulepunkt. DIPS legger noen føringer mht. registrering av nyhenvisninger som vi oppfatter ikke er helt i tråd med gjeldende regelverk. Dette er meldt til DIPS og vil bli tatt inn til regionalt klinisk IKT fagråd så snart dette etableres. Utvikle rutiner og iverksette retningslinjer for pasientgrupper med de hyppigste kreftformer, hjerneslag og TSB i et forløpsperspektiv. NLSH har utviklet og iverksatt retningslinjer for forløpsperspektiv innen kreftbehandling for tykktarm, brystkreft og lungekreft, noe som har gitt oss gode resultater med kort ventetid og god overlevelse. Vi befinner oss i toppen nasjonalt på dette området. Det er også utviklet forløpstenkning for slagpasienter som er iverksatt i Lofoten og i Bodø og vi er i ferd med å etablere retningslinjene i Vesterålen. Når det gjelder TSB har Nlsh hatt knappe ressurser og er fragmentert. I og med åpning av korttidsenhet rus og overtakelse av LAR er vi nå i ferd med å utvikle et fagmiljø i klinikken. Vi ser derfor gode muligheter for å kunne nå målet om å utvikle rutiner og iverksette retningslinjer for TSB i et forløpsperspektiv i Sette av nødvendige ressurser og kompetanse for å håndtere og videreutvikle samhandlingsfeltet i samarbeid med kommunene, og involvere og forplikte de kliniske miljøer til aktiv deltagelse i arbeidet. Det forutsettes at det avsettes dedikerte personellressurser til samhandlingsfeltet og at funksjonen som samhandlingsansvarlig synliggjøres i ledergruppen. Innfridd. Det forutsettes at foretaksstyret får seg forelagt saker som løpende dokumenterer progresjon i arbeidet med å utvikle strategier og tiltak innen samhandlingsfeltet. Innfridd flere saker er behandlet der. Sak 30/2011 Orientering om status i samarbeidet med kommunene, Sak 41/2011 Samhandlingstiltak status, Sak 97/2011 Samhandlings- og tjenesteavtaler mellom Nordlandssykehuset HF og kommunene i ansvarsområdet, samt muntlig orientering om fremdriften i arbeidet. 9

10 Inngå samarbeidsavtaler om ledsagertjeneste for fødende i kommuner med mer enn 1,5 times transportvei til fødeinstitusjon. Avtalene må sikre at kommunene inngår avtale med HELFO om refusjon for oppgjør for jordmor og lege som ledsager pasient i ambulanse. Under utarbeidelse og samkjørt med prosessen i Helse Nord/de øvrige helseforetak i Helse Nord. Etablere tverrfaglige og nivåovergripende arenaer for nødvendig kompetanseutvikling, i samarbeid med kommunene og vurdere arenaer for samhandling om utdanningsbehov og praksisplasser bla for å styrke forutsetningene for å implementere intermediærtilbud. Kompetansenettverk Lofoten etablert. I samarbeid med kommunene søker vi kunnskap om kompetansebehovet. Avvikler fagdager for leger og sykepleiere. Samarbeide med kommunene i opptaksområdet om å styrke den elektroniske samhandlingen og legge til rette for slik samhandling også med pleie- og omsorgssektoren. Ikke iverksatt i påvente av FUNNKE. Etablere Kliniske samarbeidsutvalg (KSU) med deltakere fra både HF og kommuner på fagområder som krever spesielt god samhandling (f.eks. rus/psykiatri, kreft, kronikerbehandling, akuttmedisin, geriatri). Det forusettes at representanter fra brukerne oppnevnes som medlemmer i de kliniske samarbeidsutvalgene. Etablert for Bodø kommune, men ikke øvrige kommuner. I forhandlingene med kommunene om samarbeidsavtaler er behov for faglige fora der fastleger, kommunene og HF kan møtes diskutert. Sikre at veiledningsplikten overfor kommunehelsetjenesten ivaretas med god tilgjengelighet til kompetent faglig rådgiving for fastleger og leger i vakt. Ivaretatt i avtalene vi nå inngår og formidlet til alle kliniske miljø. Helseforetaket skal bidra til bedre tilgang på lege med spesialistkunnskap for veiledning og diskusjon ved vurdering av innleggelse. Rapportere tiltak for å prioritere ambulering internt og mellom helseforetak og legge til rette for kombinerte stillinger innen og mellom helseforetak. Det ambuleres fra alle klinikker som har leger, unntatt psykiatri, til Lofoten og/eller Vesterålen. I tillegg ambulerer leger fra nevrologisk avdeling til Helgelandssykehuset. Avtaler inngås ved behov. Kontinuerlig vurdering av klinikksjef. Det legges til rette for kombinerte stillinger innen og mellom foretakene. 10

11 Øke andelen konsultasjoner for nyhenviste. Nordlandssykehuset økte antallet nyhenviste i 2011 med ca for NLSH totalt. Andel nyhenviste er imidlertid uforandret med 39 %. Arbeide målrettet for å desentralisere polikliniske kontroller der dette er mulig og hensiktsmessig. Klinikkene jobber kontinuerlig for å desentralisere kontroller der dette er mulig. Det er stort fokus på å få ned andelen kontroller også. Desentralisering er gjort både til lokalsykehus og primærhelsetjeneste, blant annet har Medisinsk klinikk desentralisert kontroller av hjertesyke. Ha rutiner og kompetanse som sikrer at ernæring er en integrert del av behandlingstilbudet og at veiledningsoppgaven ovenfor kommunene ivaretas på ernæringsområdet. Følge opp Mattilsynets rapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt ( ) Institusjonskjøkken. Ernæringsstatus screenes ved innleggelse, men liten kontakt ovenfor kommunene. Dette er også et ansvar for seksjon for klinisk ernæring (hode og bevegelsesklinikk). HF følger alle lover og forskrifter knyttet til drift av våre kjøkken. Der det ifm med tilsyn oppdages feil lukkes disse umiddelbart. Ingen åpne avvik kjent. Innarbeide TSB i samarbeidsavtaler med kommunene 2. Etablere formalisert samarbeid med kommunene om prosedyrer for forsvarlig utskrivningspraksis og oppfølging. Rus/psykiatriklinikken arbeider med en større omstilling. Kapasiteten innen TSB har vært knapp, men klinikken har en forventning om at dette skal bedres framover. Tilbudet skal sees i sammenheng med øvrige samhandlingstiltak mellom kommunene og helseforetaket Psykisk helsevern Mål, intensjoner og verdigrunnlag i Opptrappingsplanen skal videreføres. NLSH HF skal: Gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådning fra Nasjonal strategigruppe II. I desember 2011 ble rapport fra sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPSene 2 Dette inkluderer bl.a. samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og barnevern for gravide rusmiddelavhengige i LAR og annen tverrfaglig spesialisert behandling. 11

12 og sykehusavdelinger innen psykisk helsevern for voksne i Helse Nord for 2010 fremlagt for styret i Nordlandssykehuset. Med bakgrunn i de foreliggende rapporter samt føringer/oppdrag fra Oppdragsdokument 2011 og Midlertidig oppdragsdokument 2012, ny inntektsfordelingsmodell i Helse Nord og reduksjon i opptaksområdet, samt budsjettrammer for 2012, har direktøren iverksatt et arbeid med følgende mandat: Sørge for at tjenestetilbudet i klinikken omstilles for å oppfylle følgende krav: Veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS, også for ø-hjelp Behandlingstilbudet skal dreies fra døgntilbud til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling. Alle DPS skal ha akutt og krisetjenester og det skal vurderes hvordan krav til utvidet åpningstid kan innfris. De spesialiserte og spissede behandlingstilbudene i sykehusavdelingene skal vurderes i forhold til omfang og innhold slik at de er i tråd med nasjonale/regionale føringer. Ressursfordeling mellom DPS, psykisk helsevern for barn og unge og sykehusavdelinger skal være i tråd med føringer i Nasjonal strategigruppe II psykisk helsevern (grunnlag for oppdrag gitt i Oppdragsdokument 2011 og det som kommer i 2012). Prosjektet er benevnt Moderniseringsprosjektet, og skal levere sin rapport til styremøtet i juni Omstillingen av psykisk helsevern i Nordlandssykehuset skal sikre at behandlingstilbudet dreies fra døgntilbud til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling. Planlegge og tilrettelegge for at DPSene skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne. Se forrige pkt. Iverksette tiltak for at nødvendige akuttfunksjoner kan etableres ved DPSene. Se forrige pkt. Rapportere utskrivningsklare pasienter fra DPS til kommuner til Norsk pasientregister. Prosedyre er under utarbeidelse. Etablere brukerstyrte plasser ved samtlige DPSer, etter modell fra Jæren DPS. Lofoten DPS har ikke egne døgnplasser fordi disse ligger integrert i medisinsk avdeling i sykehuset i Lofoten, og følgelig ingen brukerstyrte døgnplasser. Salten DPS og Vesterålen DPS har brukerstyrte senger, men avviker fra Jærenmodellen ved at pasienter tas i mot og vurderes av lege ved innkomst, det skrives journal og epikrise sendes ut ved utskrivning. 12

13 Iverksette nødvendige tiltak for å bedre datakvalitet. Vårt kontornettverk har vært aktiv i arbeidet med å harmonisere registreringspraksis ved våre avdelinger. Klinikken har ansatt en tall/-databasekompetent person som jobber med kvalitetssikring av kliniske data. Utarbeide en plan for hvilke prioriteringer og tiltak en vil gjennomføre for å sikre faglig akseptable ventetider innen barne- og ungdomspsykiatrien. Planen skal være styrebehandlet og innsendt pr. 1.tertial. Tiltak iverksatt, plan ikke styrebehandlet. Tiltakene omfatter organisasjonsendring (OU- BUPA 2011) som var drøftet og godkjent i AMU. Igangsatt omstilling fra døgn til pol/ambulant virksomhet. Tiltaket har bidratt til at ventetid har gått ned. Ventetidene er vurdert som faglig akseptable, men under stadig press på grunn av en jevn økning i antall henvisninger Plan ble ikke styrebehandlet i 2011, men vil bli styrebehandlet i ifbm med krav i Oppdragsdokument for 2012 om 30 dagers ventetid innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Andel pasienter innen BUP som er vurdert innen 10 dager mål 100 %. Ny ventetidsgaranti for barn og unge Andel vurderte innen 10 virkedager, prosent Behandlingssted Nordlandssykehuset HF År og tertial 1. tertial 2. tertial 1.tertial 2.tertial ,7% 91,6% 94,2% 91,3% Det har vært en liten økning i prosent fra 2010 til 2011, vi jobber med å nå måltallet som er 100 %. BUPA Nordlandssykehuset har som mål å vurdere samtlige henvisninger innen 10 virkedager. Andel rettighetspasienter som gis utredning eller behandling innen 65 virkedager i psykisk helsevern og TSB for personer under 23 år mål 100 %. Andel tatt til helsehjelp innen 65 virkedager, prosent Behandlingssted Nordlandssykehuset HF År og tertial 1. tertial tertial tertial tertial ,4 68,5 79,1 69,8 Det har vært en viss økning i % -tallet fra 210 til 2011, men %-tallet er fortsatt lavt. Det arbeides nå med å øke den polikliniske kapasiteten/aktiviteten i psykisk helse- og rusklinikken. BUPA Nordlandssykehuset har som mål å ikke ha fristbrudd. 13

14 Andel tvangsinnleggelser, ratejustert for befolkning i opptaksområdet. Vi har tatt utgangspunkt i tall fra Helsedirektoratet ( De nyeste er fra Nordlandssykehuset psykiatri server ca innbyggere. Frivillige innleggelser i 2010: 2083 Tvangs innleggelser i 2010: 136 Manglende lovgrunnlag: 41 Andel tvangsinnleggelser vurderes som fortsatt lavt i forhold til befolkningen. Sykehuset har kontinuerlig fokus på ytterlige reduksjon av tvangsinnleggelser. Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge - Mål: 100 %. Her kommenteres tall fra NPR. N-024: Registrering av hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge Periode 2010 Måleverdier Akse 1- Klinisk psykiatrisk syndrom: 61,6 % Akse 2 - Spes. Utviklingsforstyrrelser: 40,4 % Akse 3 Intelligensnivå: 46,0 % Akse 4 - Somatiske tilstander: 27,1 % Akse 5 - Aktuelle vanskelige psykososiale forhold: 51,4 % Akse 6 - Psykososialt funksjonsnivå (CGAS): 47,2 % Det er et fokus i klinikken å få en komplett koding og registrering av diagnoser på pasientene. BUP har til nå brukt BUP Data (EPJ) men det foregår nå et prosjekt i psykiatrien der vi skal gå over fra Bup Data over til DIPS EPJ. I den sammenhang vil en gå nøye gjennom rutiner og prosedyrer, målet er å få en lik arbeidsrutine og registrering av data i hele Helse Nord regionen. Prosjektgruppen som jobber med overgang fra Bupdata til DIPS Bupmodulen jobber for en lik arbeidsrutine og lik registrering av data i hele Helse Nord. Datakvalitet lovgrunnlag psykisk helsevern voksne - Mål: 100 % Her kommenteres tall fra NPR. N-022: Registrering av lovgrunnlag psykisk helsevern voksne Periode 2010 Måleverdier Andel pasienter lagt inn med utfylt lovgrunnlag (prosent) Behandlingssted Nordlandssykehuset HF 98,2 Nordlandssykehuset Rønvik VOP 99,7 Nordlandssykehuset, Vesterålen DPS 99,5 Nordlandssykehuset Lofoten, psykiatrisk poliklinikk 90,9 14

15 Samlet andel for Nordlandssykehuset er relativt høy, det jobbes kontinuerlig med å nå målkravet som er 100 %. Opprette rusteam ved samtlige DPS, og styrke kompetansen innen rusbehandling. Rusbehandling skal integreres i psykisk helsevern. 2 av 3 DPS har for få ansatte til å danne egne team, ansatte i VOP er her dedikert til TSB. Salten har eget rusteam. Det er ikke egne rusteam i Lofoten og i Vesterålen, men dedikerte ansatte i de voksenpsykiatriske poliklinikkene i Lofoten og Vesterålen ivaretar tilbudet om Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling. Sikre samhandling mellom psykisk helsevern, TSB og somatikk. Tiltaket iverksatt / kravet er oppfylt. Det er et gjensidig samarbeid mellom de omtalte innstanser. Ambulant akutteam har bidratt til en radikal forbedring i samhandlingen mellom spesielt medisinsk klinikk og psykisk helse. Ellers har vi fokus på de arenaene for samhandling som finnes, jobber med tiltak på lavest mulig nivå for å minimere friksjon i samhandlingen. Innføre felles behandlingsforløp, standardisert utredning, kartlegging og diagnostisering for barn og unge i samarbeid med primærhelsetjenesten. Dette er et omfattende arbeid. ADHD er godt i gang. Tre arbeidsgrupper med flertall av deltakere fra psykolog og legegruppen har i 2011 jobbet med prosedyrer for behandling av henvisninger (harmonisere praksis knyttet til å fastslå rettigheter, sette frister, hvilke behandlingstiltak skal tilbys). Prosedyrer for behandlingsforløp; hvilke undersøkelser skal gjøres, hvilke behandlingstiltak skal som minimum tilbys for enkelte diagnosegrupper. Prosedyrer for dokumentasjon, herunder sørge for at epikriser er kvalitetssikret og sendt ut i tide, at man har konsensus om hvilke forhold som skal dokumenteres, etc. Dette resulterer i prosedyrer som publiseres fortløpende etter hvert som de er kvalitetssikret. Det er et kontinuerlig arbeid. Prioritere å ansette medarbeidere med brukererfaring. Tiltaket iverksatt / kravet er oppfylt. Konsulent med brukererfaring er knyttet til fagavdelingen Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for rusmiddelavhengige Målene i regional handlingsplan og nasjonal Opptrappingsplan for rusfeltet skal være retningsgivende. 15

16 NLSH HF skal: Planlegge og innføre gode samarbeidsrutiner med kommunene om hele pasientforløpet, herunder før, under og ved endt behandling og ved behandlingsavbrudd. Samhandlingsavtaler er under utarbeidelse. Egne prosjekter i Salten og i Lofoten, VDPS kommer. Etablere behandlingsforberedende tiltak for rettighetspasienter i påvente av oppstart av behandling i samarbeid med kommunene. En vesentlig del av ruteam/tsb ansattes arbeidsoppgaver. Øke andelen pasienter som fullfører TSB. Arbeidet med pasienter som avbryter behandlingsopplegg er prioritert. Samhandle med somatisk avdeling, psykisk helsevern og kommunene ved akuttbehandling. Tiltaket iverksatt / kravet er oppfylt. Vi har en innarbeidet praksis der Ambulant akutteam er tilbud til somatikk. Rusteamet er en integrert del av Salten DPS, og har sak-til-sak samarbeid med somatikk. Ansatte i poliklinikkene i Lofoten og Vesterålen er dedikert til TSB. Vi har ingen nedfelte prosedyrer for dette samarbeidet. Etablere tilbud om døgnbehandling med 8 plasser innen Tilbudet skulle etter planen startes opp pr , men måtte utsettes på grunn av forsinkelser i byggeprosessen. Etablert fra februar Bidra til at innsatte ved rusmestringsenhetene blir vurdert med hensyn til rett til nødvendig helsehjelp. Tiltaket iverksatt / kravet er oppfylt. 16

17 3.2.4 Somatisk virksomhet og tilbud til pasienter med kroniske og langvarige sykdommer Helse Nords hovedstrategi er å samle tjenester som få trenger og desentralisere tjenester som mange har behov for. Nasjonale og regionale planer for bedre kronikeromsorg skal gjennomføres. NLSH HF skal: Rapportere status og forbedringstiltak for å følge opp de nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering av slagpasienter, innen Hode- og bevegelsesklinikken i Bodø har ergo -, fysioterapi og logopedi sosionom og KEF tilsvarende nasjonale retningslinje. Vi har en veletablert slageenhet og fikk gode tilbakemeldinger ift Helsetilsyn Tilsvarende gjelder Lofoten, men noe mindre servicefunksjoner. Slagenheten i Vesterålen er under videreutvikling. Nasjonale retningslinjer følges. I Lofoten er det lagt ned et betydelig arbeid ift pasientforløp slagpasienter. Følge opp faglige retningslinjer og tiltak i vedtatte handlingsplaner for hab/rehabilitering, geriatri, diabetes og revmatologi. HBEV har fast personale med ansvarsområde både i habilitering / rehabilitering, geriatri og revmatologi. KEF yter også tjenester ift diabetes til Lofoten og Vesterålen. Regional handlingsplan for hab. og rehab. er under revidering og tiltak følges opp i den grad det er mulig gitt dagens rammebetingelser. Faglige retningslinjer for alle områder følges. Medisinsk klinikk: Tiltaket iverksatt / kravet noe oppfylt Iverksette tiltak i hht handlingsplaner innenfor lunge- og nyresykdommer. Tiltaket iverksatt / kravet noe oppfylt. Utrede pasienter med sykelig overvekt i samarbeid med primærlegene etter nye regionale henvisningsrutiner og nasjonale retningslinjer. Tiltaket iverksatt / kravet oppfylt. Det er etablert en utredningslinje både i NLSH Bodø og Vesterålen for primærutredning av overvektspasienter etter henvisning fra fastlege. I Saltenområdet samarbeides det med Frisklivssentralene i de kommunene som har det. Utfordringen ligger primært i legekompetanse på RSSO og dagpost for utredning av disse pasientene. Den faste overlegen har sagt opp i forbindelse med sykemeldingsperiode. Nasjonale retningslinjer legger nå større ansvar for utredning og konservative tiltak på fastlegene, men de regionale retningslinjene har lagt ut utredningene til lokale indremedisinske poliklinikker. Av hensyn til ressurstilgangen er det et ønske fra oss at de primære tiltakene gjøres hos fastlegen før henvisning til spesialisthelsetjenesten. I 2011 ble 94 operert mot et måltall på 120. Årsak til avviket er knyttet til utredningskapasitet. 17

18 Gjennomføre kompetanseheving etter utarbeidet opptrappingsplan jfr krav til nivåene i regionalt traumesystem innen Lofoten var til Best-øvelse, Vesterålen skal nå til Best-øvelse, Lofoten til ATLS vår 2012, Egne Best-øvelser 12.april her i Bodø. Sørge for en sterk faglig ledelse som sikrer at medarbeiderne har nødvendig kompetanse og at alt personell, også vikarer, har nødvendig kunnskap om traumesystemet. Ny traumeleder er rekruttert, han vil få kompetanse som ATLS instruktør innen utgang Iverksette nivådeling jfr Handlingsplan for intensivmedisin og regionale retningslinjer fra fagråd i intensivmedisin. Iverksatt i henhold til Regional handlingsplan fra 16. januar Gjennomføre revidert funksjonsdeling innen kreftkirurgi. Iverksatt i 2011 Øke operasjonskapasitet og bedre effektivitet innen ortopedisk kirurgi for å få ned ventetid for utredning og behandling. Tiltaksplan iverksatt, økning av polikliniske konsultasjoner innenfor ortopedi med 707 konsultasjoner (6 %) ift 2010, etablering av kneprotesekirurgi i Lofoten. Øke aktivitet innen radiologi med 4,5 %. Etter rapport hentet ut fra DIPS økte den totale aktivitet på Bilde med 6,7 % fra 2010 til 2011 (Antall us) Tilrettelegge for innføring av nytt kodeverk for poliklinisk radiologi og etablere egne implementeringsprosjekt for å sikre at datasystemer og rutiner tilrettelegges slik at foretaket kan rapportere på nytt format fra og med I rute etter plan for RHF. Alle enheter skal ha tatt dette i bruk innen 24.jan. 18

19 Utarbeide plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i samarbeid med kommunene og sikre et forsvarlig fødetilbud i henhold til ny veileder: Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Klinikken har representanter i regionalt fagråd hvor det jobbes med grunnlaget for det videre arbeidet. Det er gjort forberedelser for avtale om ledsagertjeneste. Klinikken kan ikke med dagens ressurser innfri kravene i nasjonal veileder. Dette er formidlet i brev til Helse Nord. Etablere ambulant rehabiliteringsteam for Salten lokalsykehusområde innen ART Salten er etablert og alle 3 stillinger besatt fra Teamet er godt i gang med sitt arbeid Landsfunksjoner og kompetansesentra Pasienter skal sikres lik tilgjengelighet til bruk av høyspesialisert medisin, nasjonale og regionale kompetansesentra og funksjoner 3. NLSH HF Samarbeide med Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) i utvikling av gode spesialisttilbud (behandling, undervisning, forskning) til den samiske befolkning. Nordlandssykehuset gjennomfører et Helse Nord-finansiert dr.gradsprosjekt med fokus på samisk problematikk (psykiatri), der det også er samarbeid med SANKS. På lærings- og mestringsområdet (opplæring av pasienter og pårørende) er det tatt initiativ til evt. samarbeid med SANKS i Smittevern og beredskap Helseforetakene skal arbeide med smittevern og beredskap i tråd med regional plan for smittevern, tuberkulosekontrollprogram og regional plan for sosial og helsemessig beredskap. NLSH HF skal: Oppdatere og foreta nødvendige tilpasninger i egne beredskapsplaner i lys av erfaringene fra håndteringen av ny influensa pandemi og vulkanutbruddet på Island. Nordlandssykehusets beredskapsplaner har vært oppdatert ift pandemiplan (2009) og katastrofeplanen (ekstern katastrofe) i jf. rundskriv I-19/

20 3.2.7 Prehospitale tjenester Ambulanse- og nødmeldetjenesten er sentral i den akuttmedisinske kjeden og skal ha god kvalitet og høy kompetanse. Samarbeid på tvers av organisatoriske enheter og nivåer må vektlegges. NLSH HF skal: Oppfylle mål om at 100 % andel av fast ansatt ambulansepersonell skal ha formell kompetanse som ambulansearbeider innen 1. Januar Fagarbeiderandelen ved NLSH er 94,63 %. 11 stk er under oppfølging og av praktiske grunner (tid i praksis med mer) vil vi ikke greie 100 prosent før høsten Sikre nødvendig språk- og kulturkompetanse i AMK-sentralene. På AMK-kursene tar vi opp temaet kommunikasjon og utfordringer man kan møte på hos fremmedspråklige. Språklig følger vi Kokoms anbefalning om at AMK-operatørene Må kunne snakke og forstå engelsk. Ellers er mulighetene enten tolketjenesten eller flerspråklige kollegaer (leger). Utrede konsekvenser av styrevedtak om regionalt traumesystem for kapasitet og kompetanse i de prehospitale tjenestene og AMK-sentralene innen sommeren Prehospital klinikk innretter sin virksomhet (ambulanse og akuttmottak) etter de nasjonale retningslinjer som ligger for akuttsykehus med traumefunksjon. I det ligger flere pågående prosjekter og en gjennomgang av klinikkens systemer for traumehåndtering med videre. Her nevnes akuttmedisinske kurs rettet mot den traumatiserte pasient (PHTLS og ATLS) samt innføring av triagesystem (RETTS). Oppfylle nasjonalt traumesystems krav til kompetanse og trening for de prehospitale tjenestene i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Kapasitet og kompetanse i de prehospitale tjenester: Prehospital klinikk i NLSH har kjørt PHTLS kurs for 71 ansatte i 2011 og kontinuerer kompetanseheving i traumehåndtering av ambulansepersonell med 3 kurs i Målsetting om minimum 1 personell med PHTLS kompetanse på hver bil, fra nasjonalt fastsatte krav til ambulansetjenesten i rapporten: traumesystem i Norge, blir med dette innfridd. Bedre tilgjengeligheten til luftambulansetjenesten for pasienter med akutte psykiske lidelser ved å benytte helsepersonell som ledsagere i størst mulig grad. Etter luftambulansetjenestens formålsplan skilles det ikke mellom oppdrag som fordrer somatisk eller psykiatrisk kompetanse. 20

21 Rapportere data fra akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i hht. Helsedirektoratets spesifikasjoner. Vi rapporterer data til HDIR via AMIS rapportene. AMIS rapportene er data trukket ut av database til oppdrags- og flåtestyringsprogrammet som brukes. Rapportene er laget for å etterleve HDIRs spesifikasjoner. Hvorvidt rapportene oppfyller HDIRs spesifikasjoner er jeg usikker på Barents helsesamarbeid/nordområdesatsingen Nordområdene er regjeringens viktigste satsingsområde. Helse Nord vil ha en sentral rolle i utviklingsarbeidet innenfor helse og helsetjeneste, herunder beredskap. Styret for Helse Nord RHF vedtok i sak 98/2010 strategi for arbeidet fremover. NLSH HF skal: Tilrettelegge for og delta i samarbeidsprosjekter i Barentsregionen og bidra til velfungerende norsk-russiske samarbeidsrelasjoner på helseområdet, herunder helseberedskap ihht til inngåtte avtaler mellom Helse Nord RHF og fylker i Russland. Innen psykisk helsevern og rus har Nordlandssykehuset forskningsprosjekt mot Nordvest- Russland (russisk forsker og psykiater ansatt i Nordlandssykehuset i postdoc- og klinisk stilling). Innen smittevern er smittevernseksjonen i Nordlandssykehuset inne i prosjekt rundt barnevaksinering i to kommuner i Murmansk fylke. Hjerneslagprosjektet i relasjon til Nordvest-Russland ble avsluttet i 2010, i kjølvannet av dette deltok russiske helsearbeidere på slagseminar i regi av Norsk Sykepleieforbund i Bodø. NLSH bidro i Barents Rescue øvelsen i 2011 med en anestesilege i øvelsesledelsen i flere uker og med anestesilege, kirurg, ambulansemedarbeidere og spesialsykepleiere under øvelsen Pasientreiser Pasientreiser skal organiseres og drives slik at den enkelte pasients behov for hensiktsmessig transport ivaretas. Pasienter med rekvisisjon for spesialtilpasset transport skal sikres et differensiert og tilrettelagt tilbud. Behandling og transport skal ses i sammenheng. NLSH HF skal: Rapportere egenandeler for pasientreiser elektronisk til HELFO i tråd med krav som stilles til kvalitet, hyppighet og kompletthet slik at pasientene mottar frikort automatisk. Leveres i henhold til krav om rapportering. Sikre og følge opp tiltak for å opprettholde en maksimal saksbehandlingstid på 2 uker på reiseoppgjør for pasientreiser. 21

22 Saksbehandlingstid er i henhold til krav på maksimalt 2 uker. 4. Rekruttering, utdanning og videreutdanning av helsepersonell Helse Nord har store utfordringer knyttet til kompetanseutvikling, rekruttering og stabilisering av kompetanse og fagmiljø. Innsats for å ivareta og utvikle humankapitalen er nødvendig. For å styrke rekruttering og stabilisere kompetanse og fagmiljø på Svalbard er permisjon fra stillinger på fastlandet et viktig virkemiddel. NLSH HF skal: Utarbeide kompetanseplan for foretaket i tråd med framtidig styrevedtak om strategisk kompetanseplan for Helse Nord. Siden strategisk kompetanseplan for Helse Nord ennå ikke er ferdig, og siden den skal være førende for NLSH overordnede plan, er dette utsatt inntil videre. Implementere WHO`s internasjonale retningslinjer for etisk rekruttering av helsepersonell. Retningslinjene er ikke implementert i skriftlige retningslinjer for rekruttering men i praksis drives ikke rekruttering som går på bekostning av andre lands helsetilbud. Innfri og rapportere måltall og aktivitet på praksisplasser og lærlinger, jf. Vedlegg 2 og antall som fullfører utdannelsen. Det skal også tilrettelegges for praksisplasser for utdanninger som ikke er etablert i alle regioner. NLSH innfrir måltallene for praksisplasser og aktiviteten for 2011 er 616 studenter i praksis. Nordlandssykehuset har 20 lærlingeplasser i ambulansefag og 14 lærlingeplasser i helsefag. To lærlinger i helsefag har ikke fullført, en pga flytting fra Bodø, den andre pga langvarig sykdom. Utdanne og beholde spesialister utdannet gjennom regionale programmer innen fysikalskog rehabiliteringsmedisin, geriatri, revmatologi, psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, barne- og ungdomspsykologi og innen gynekologi/ obstetrikk. Fra Sekjson for kunnskapsbygging rapporteres det antall leger i spesialisering (LIS) i henhold til regionale programmer: Fysikalsk medisin og rehabilitering: 0, geriatri:0, revma:5, gyn./obs.:5, psykiatri:13, bupapsykiatri:4 og bupapsykologi:5 22

23 Rapportere antall nye spesialister ansatt fra utdanningsprogrammene. Ingen nye spesialister ansatt fra utdanningsprogrammene i Iverksette tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde jordmødre for å sikre et forsvarlig fødetilbud i henhold til ny veileder: Et trygd fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Det er innvilget stipend til jordmor i Vesterålen. Dette må videreføres til andre aktuelle kandidater i 2012/13. Rapportere avsatte ressurser (budsjettmidler) til utdanning/praksis for alle personellgrupper under utdanning. Seksjon for kunnskapsbygging har avsatt personalressurser på 6.6 mill for spesifikt arbeide med kompetanseutvikling på alle nivå i foretaket. I tillegg var det avsatt 10.1 mill til økonomisk støtte til spesialist og videreutdanninger, iverksettelse av interne utdanningsprogram og kurs/konferanser o.l. Tilsamen: 16,8 mill. Sikre at det gis gode læringsmuligheter og praksis innen habilitering og rehabilitering for studenter i utdanning. HBEV har studenter i logopedi, ergoterapi og fysioterapi. Vi har også sykepleiere og andre faggrupper under videre-/etterutdanning. Studentene får i hovedsak innblikk i arbeidet både innenfor habilitering og rehabilitering med godt erfarne veiledere. På legesiden er det vanskelig å få rekruttert LIS-lege innen fysikalsk medisin og rehab. Rapportere bruk av utdanningstilskuddet for medisinerstudenter. 58,9 % av utdanningstilskuddet for medisinerstudenter har vært brukt til lønnskostnader, mens det resterende er brukt på driftskostnader som blant annet leiekostnader, strøm, vedlikehold, diverse utstyr og reisekostnader. Fullstendig regnskapsrapportering på tilskuddet vil bli levert i henhold til frist 1.mars. Sikre god kompetanse i bruk av strålekilder i diagnostikk og behandling, både når det gjelder strålebiologiske forhold generelt og strålehygiene i forhold til pasienter og helsepersonell. Det skal være gode rutiner for internundervisning av relevant personell i strålehygieniske forhold og tilstrekkelig kompetanse i medisinsk fysikk. Har gjennomført opplæring etter oppsatt plan for 2011, både teoretisk og praktisk undervisning. Kontroller og undervisning etter avtale med KDF /UNN er gjennomført på alle enheter. Strålevernkoordinator og fagansvarlig står for dette. 23

24 5. Forskning og innovasjon Forskning innenfor TSB, psykisk helse, rehabilitering, helsetjenester til den samiske befolkningen, helsefaglig forskning, samhandlingsforskning samt kvinnehelse skal styrkes. Brukermedvirkning i forskning skal styrkes. Forskningsmiljø med høy kompetanse må vedlikeholdes og de må bidra til å styrke øvrige forskningsmiljø 4. Innovasjon i spesialisthelsetjenesten er viktig for å frambringe og å implementere ny kunnskap og nye løsninger som skal bidra til økt kvalitet, bedre samhandling og en mer kostnadseffektiv helsetjeneste. Innovasjon omfatter både produktutvikling og tjenesteutvikling, for eksempel i form av bedre tilrettelagte pasientforløp. NLSH HF skal: Forske, publisere og formidle forskning som er relevant for kliniske, pasientnære oppgaver. Det vesentlige av forskningen ved NLSH gjennomføres av klinikere og har utspring i kliniske miljøer. Dette sikrer at en betydelig del av forskningen og av publikasjonene og andre formidlingsaktiviteter baseres på klinisk relevante problemstillinger. Legge til rette for forskning blant relevante personellgrupper slik at det publiseres mer og at publikasjonsstatistikken går opp jf. mål i forskningsstrategien om en andel på 10 % fra Helse Nord. NLSH har de siste to årene satset vesentlig mer både på tilrettelegging og finansiering av forskningsprosjekter. Sykehuset har utarbeidet og vedtatt (v/ styret) en egen forskningsstrategi, og denne innebærer en - i forhold til utgangspunktet - betydelig styrking av forskningsaktiviteten, bl.a med post doc stillinger og styrking av de interne forskningsfondene. Antall publiserte arbeider viser en økning på mer enn 40 % på tre år og NLSH gjør dermed sitt for å bedre publiseringsomfanget i Helse Nord. Implementere endret forskningsfinansiering på RHF-finansierte prosjekter. Sosiale utgifter på lønn inkluderes i nye RHF-finansierte prosjekter innen tildelingssummen. For nye ph.d. og post.doc. stillinger fra RHF skal HFet sette av 20% av rundsummen, dvs kr ved heltidsstipend med tildelingssum på kr. Midlene skal øremerkes forskning internt i HFet. Tiltaket er iverksatt, og ledelsen er informert om dette. Initiere og legge til rette for forskning rettet mot likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. 4 jf forskningsstrategi for Helse Nord 24

25 NLSH gjennomfører pt 1 Helse Nord finansiert dr. grad med fokus på samisk problematikk. Sikre at NVI tas i bruk som rapporteringsverktøy for vitenskapelige publikasjoner, og at det egenrapporteres gjennom NVI senest Det skal også rapporteres publikasjoner til NIFU etter dagens system innen Gjennomført. Antall utdanningsstillinger for tannleger under spesialisering. NLSH har tatt imot en utdanningskandidat fra Universitetet i Bergen høsten 2011 og hun skal være her i 6. mnd. Er under spesialisering - oralkirurgi. Antall OFU (evt. IFU) løpende og nye kontrakter i 2011, samlet prosjektverdi og helseforetakets bruk av ressurser målt i kroner på de to kategorier. (Datakilde: Innovasjon Norge/interne kilder) Ingen Antall FORNY (kommersialisering av FoU- resultater), BIP (brukerstyrte innovasjonsprosjekter) og KBM (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) prosjekter samt tildelte midler fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter i (Datakilde: Norges forskningsråd/interne kilder) Ingen Antall registrerte oppfinnelser i (Datakilde: DOFI) Ingen Antall innleverte, i 2011, og videreførte patentsøknader (PCT). (Datakilde: Interne kilder) Ingen Antall bedriftsetableringer i (Datakilde: Brønnøysund registeret/interne kilder) Ingen Antall lisensavtaler i (Datakilde: Interne kilder) Ingen 25

26 Antall forprosjekter finansiert av InnoMed. (Datakilde: InfoMed) Ingen Antall og andel av alle innkomne e-søknader som omtaler innovasjonspotensial i (Datakilde: Ingen kjente Årlig forskningspoeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader totalt for Helse Nord RHF. (Datakilde: NIFU) 31.6 (basert på økning i publikasjoner fra 2010) Årlige publikasjoner rapportert til Cristin innen 1. september. (Datakilde Cristin) 51 (hele 2011: økning fra 41 i 2010) Årlig ressursbruk til forskning og utvikling totalt i Helse Nord RHF, herunder andel til psykisk helse og rus (beregnet av NIFU). (Datakilde: NIFU) 20.5 mil (basert på økning fra 2010) Andel prosjekter og andel tildelte midler til forskningsprosjekter mv. i Helse Nord RHF på utvalgte prioriterte fagområder innen forskning inkl samhandlingsforskning (jf definisjonen under pkt. 7.1, herunder rus, psykisk helse, rehabilitering/habilitering, kvinnehelse, kreft, kols, diabetes, eldremedisin og samhandlingsforskning i Rapporteringen skal omfatte alle helseforetak med forskningsaktivitet og baseres på elektronisk rapportering. (Datakilde: og Somatikk: 8 av 72 = 11 % Nye i 2012: 1 av 24 Psykiatri og Rus 3 av 22 = 13.6 % Nye i 2012: 1 av 5 HST 2 av 23 (1 somatikk er uklar) Nye i 2012: 2 Alder/rehabilitering

27 Antall søknader, innvilgede prosjekter og tildelte midler fra Norges forskningsråd og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling i (Datakilde: Norges forskningsråd) 1 Status samt resultater under hvert fagområde der det er etablert forskningssamarbeid mellom de fire regionale helseforetakene (forankret i NSG), herunder etablert nettverk, koordineringsfunksjon samt forskningsprosjekter med deltakere fra flere helseregioner. (Datakilde: Interne kilder) Vi samarbeider med andre foretak i Helse Nord, spesielt UNN, og har enkeltsamarbeid med foretak i andre helseregioner. 6. Opplæring av pasienter og pårørende Opplæring av pasienter og pårørende fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv og bidrar til en mer effektiv og prioritert helsetjeneste. NLSH HF skal: Prioritere arbeidet med opplæring av pasienter og pårørende. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med kommunene og brukerne og skal være en integrert del av et helhetlig pasientforløp. Høg kursaktivitet gjennom året. Samhandling med kommuner om bla.a overvekt(barn og voksne), rus, div temakvelder. Brukermedvirkning i utvikling, gjennomføring og evaluering av tilbud. Sørge for at lærings- og mestringstiltak inngår som en integrert del av arbeidet med samhandlingsreformen. Savner strukturer og formaliseringer, LMS jobber med samhandling i fokus og vil fortsette dette arbeidet i Prioritere opplæring av pasienter og pårørende til pasienter innen rusomsorg, psykisk helsevern, CMS/ME, konservativ behandling av pasienter med sykelig overvekt, og pasienter/pårørende til pasienter med demenssykdommer. Rus/psykisk helsevern: temakvelder, pårørendetilbud, gruppetilbud til ungdom med Asperger, møteplass for pårørende til unge med rusproblematikk. Psykose/Schizofreni temadag. ME/CFS - kurs til familier. Konservativ behandling av overvekt - oppstart av tilbud februar Samtale med Kløveråsen ang demens. 27