Barnesykepleierforbundets Vårseminar Scandic Hotell Bergen 4. april 2017

Transkript

1 BRANNSKADEBEHANDLING TIL BARN OG UNGE Barnesykepleierforbundets Vårseminar Scandic Hotell Bergen 4. april 2017 Janne Skiftesvik og Grete Th. Fitjar Fagsykepleiere/Intensivsykepleiere Nasjonal behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling Haukeland Universitetssjukehus

2 Spesialavdeling med brannskadde intensivpasienter Sengeavdeling med voksne og barn Landsdekkende funksjon Poliklinikk

3 TVERRFAGLIG TEAM Plastikkirurger Anestesi-/intensivleger Intensivsykepleiere/off.godkj.spl. Anestesisykepleiere Fysioterapeuter Sekretær Renholdsassistenter Portør Fast kontakt med sosionom og barnepsykolog/psykiater

4 Janne Skiftesvik og Grete Th. Fitjar 2017

5 Førstehjelp Fjern varmekilden Fjern klær, evt smykker og ringer Beskytt deg selv Kjøling fjerner varme, har smertelindrende effekt og reduserer inflammasjon. 20 grader i 20 minutt (obs kjemiske skader skyll lenge) UNNGÅ hypotermi. barn under 1 år har ikke «skjelverefleks» Bruk aldri isbiter Kjøl ned skaden med rennende vann Kjøle ned skaden og ikke pasienten Dekk så barnet til med et tørt og varmt teppe for å unngå nedkjøling

6 INTRODUKSJON Mye av brannskadebehandling er lik hos voksne og barn, men noe gjør at det også blir litt annerledes forskjellig alder og utvikling barn har større kroppsoverflate ifht vekt kroppsproporsjoner tynn hud

7 En brannskade innebærer skade av hudceller og evt av dypere strukturer, primært forårsaket av varme, men også av stråling, elektrisitet, friksjon eller i kontakt med kjemikalier.

8 Skåldingskader Hudområder utsatt for varme væsker Ofte ansikt, hals, bryst og mage Oppstår ofte i forbindelse med matlaging eller vask og stell Hyppigst hos barn under 3 år

9 Kontaktskader Oppstår ved kontakt med varme flater Små, men blir ofte svært dype Avhengig av god fysioterapi for å unngå kontrakturer

10 Flammeskader Vanligere hos større barn Gir oftere dypere og mer alvorlig skade Oppstår ved kontakt med ild og brennbare væsker

11 Kjemiske skader Kjemikalier som finnes i flytende form, pulver eller gasser Oppstår i hjemmet Kan gi dype skader avhengig av stoffets konsentrasjon Den som hjelper må beskytte seg selv Viktig å fortynne syren/basen for å stoppe den etsende effekten på huden. Skylle med rikelige mengder vann (ca. 30gr) min Evt. kontakte giftinformasjonssentralen

12 Elektriske skader Skade forårsaket av elektrisk strøm Lav volt (< 1000 volt) Små sår, men gjerne dype Høy volt (> 1000 volt) Inngangs og- lignende utgangssår Kan være større skade inni kroppen (muskel og vevsskade som en ikke ser med det blotte øyet) Fasciotomi redde muskulaturen

13 Brannskadens alvorlighetsgrad Omfang Dybde

14 Dybde Beror på hvilke ytre påvirkning, eksponeringstid og tykkelse på huden Endelig omfang av brannskaden er en dynamisk prosess nedkjøling, redusere ødem, tilrettelegge for optimal sirkulasjon og oksygentilførsel til såret, forebygge for infeksjoner og sikre pasienten nødvendige næringsstoffer slik at brannsåret kan gro Hos barn kan det ta opp til 7-10 dager før man virkelig finner den rette dybden på skaden

15 Epidermal skade Ingen blemmer Smertefullt Blir bedre i løpet av 3-4 dager Regnes ikke med i Parkland formel

16 Overfladiske dermale skader Tap av overhud/blemmedanning Rosa, fuktig og smertefullt Rask kapillærfyllning Tilheler i løpet av 2-3 veker uten arr og/eller funksjonelle følger.

17 Midtdermale og dype dermale skader Det mørkt rosa, flekkete rødt Fuktig til ganske tørt Mindre smertefullt Dårlig kapillærfyllning Tilheler i løpet av 3-8 uker med arrdanning.

18 Fullhudsskader Læraktig konsistens Ingen smerte Ingen kapillærfyllning Kan kun tilhele ved at det gror hud inn frå kantene

19 NIER-REGELEN Kroppen er delt inn i område på 9% Voksne og barn over 10 år. Raskeste måte å estimere store skader Epidermale (1. grads) skader skal ikke regnes med.

20 NIER-REGELEN BARN For hvert år over 1 år tar en 1% fra hodet, deler summen på 2 og legger tallet til på bena HÅNDEN ER 1% Pasienten sin håndflate og fingre svarer til ca. 1% av kroppsoverflaten God fremgangsmåte for å estimere mindre og flekkvise skader. Janne Skiftesvik og Grete Th. Fitjar 2017

21 Hva gjør vi med brannskadene?

22 Mottaksstell i narkose Når barnet kommer til sykehus, blir det ofte tatt et stell på lokalsykehus er det ofte på operasjonsavdelingene, hos oss på brannskadeavdelingen blir sårstellet tatt på avdelingen. Sårstellet for å vurdere alvorlige skader blir ofte utført med barnet i narkose. Viktig at barnet er fastende ved ankomst avdelingen fra lokalsykehus. Anestesien gir narkose til barnet. Som oftest blir det ikke intubert, men er selvpustende. Man har høy beredskap for intubasjon, og overvåker luftveiene nøye.

23 Luftveier Skade i ansiktet kan gi pekepinn på om pasienten har inhalasjonsskade i tillegg Sykehistorie skjult luftveisobstruksjon? Generell ødemdannelse små luftveier Behandling frie luftveier overkropp hevet ved leie oksygen høy intubasjonsberedskap Sikre tube Ikke klipp tuben

24 Sirkulasjon Alvorlige brannskader gir hemodynamiske utfordringer Pga. fordampning Sivning fra sårflater Generell kappilærlekkasje første 24 timer generell ødemdannelse Tiltak: Dekke sårflatene Holde de varme Kontroll på sivning Tilføre væske for å unngå hypovolemi Ekstra stor fare for hypovolemi de første 24 t. Gi væske slik at diuresen opprettholdes 1-2 ml/kg/t

25 Væsketerapi ved større brannskader Når en brannskade er større en % TBSA vil det bli en generell ødemdannelse. Samtidig med stor fordampning og sivning, vil pasienten raskt få hypovolemi og organsvikt (nyre) på grunn av redusert plasmavolum. Hos barn >10% TBSA mindre fysiologiske reserver lavere konsentrasjonskapasitet i nyretubili vanskeligere å administrere nok drikke pr os Tap av væske fra sirkulasjonen størst første 6-8 timer. Kapillærlekkasje tilhelet etter timer. Mål: sikre adekvat perfusjon til alle vitale organ, med så lite tilført væske som mulig.

26 Væsketilførsel første 24t Dersom skaden er større enn 10% hos barn vil det være fordel å starte med væskebehandling Ringer Acetat er førstevalg og bør være varm Modifisert Parkland formel 3-4ml x %skade x kg. Halvparten første 8 timer og resterende neste 16 timer I tillegg : Barn skal i tillegg ha sitt basale væskebehov Glukose 5% med elektrolytter kalium og natriumklorid. Timediurese er den beste måte å vurdere adekvat væske-resusitering på. Mål 1-2 ml/kg/t

27 Sårbehandling Mottaksstell gjennomføres i de fleste tilfeller i narkose Vi bruker hette, munnbind, rene hansker og vanntett frakk Rengjør sårene med Hibiscrub 40 mg/ml og springvann Smuss, blemmer og løse hudrester fjernes Plastikkirurg vurderer sårene Videre behandling avhenger av utviklingen av skaden Ved fersk skade med usikker dybde; Vaselinkompresser og fuktige kompresser med Natriumklorid 9 mg/ml, deretter tørre bandasjer.

28 Kirurgi Skadet hud blir fjernet Så hudtransplantasjon: Vi «høster» hud fra uskadet område Ekspanderer den Og fester den på rengjort område Stedet der man høster hud fra kalles donor, og blir et overfladisk sår som gror iløpet av dager

29 Sårbehandling Hyppighet av sårstell avhengig av hvilken behandling pasienten får Ved tegn til infeksjon steller man oftere Man velger bandasjetype etter hvor lenge såret kan bli liggende til neste stell, hvor mye fuktighet det trenger og om det trenger noe antibakteriell bandasje Fysioterapeutene er aktivt med under sårstell for å tøye huden for å forebygge komplikasjoner som kontrakturer

30 Sårbehandling Sårstell uten narkose etter hvert Inkluderer foreldrene Større barn er viktig å informere og la de bli fortrolige med skaden sin

31 Tilstrekkelig næringsinntak Telle væske, kalorier og protein Følg med på hvor mye barnet tisser Bleier veies Væsketilførsel og urinkateter kan være aktuelt om barnet drikker for lite, er slapp og medtatt Mat-trapp: spise selv sondeernæring intravenøs ernæring

32 Observasjoner av barnet Måle temperatur Inspeksjon av bandasjer Aktivitetsnivå følges Smerter Kløe

33 Veien videre Smøre tilhelet hud med lotion Kompresjonsbehandling til arrmodning Unngå sol. Bruk høy solfaktor. Traume kan hemme veksten til barnet i opptil to år etter skaden

34 Påførte skader? Vanligere enn vi tror? Vurder hvert enkelt tilfelle nøye Figur 5: Klassisk skåldingsskade Figur 3 og 4: Illustrerer eksempel på mistanke om påført skade Maguire S. Which Injuries may indicate child abuse? Arch Dis Educ Pract Ed 2010; 95(6): PMID Viktig å få historien og dokumentere skadene. Også dokumentere samhandling mellom pasient og pårørende. Mistanke ved eget skademønster Bekymringsmelding til barnevernet Melde til politi

35 10 enkle og førebyggande tiltak Foreldre og andre omsorgsspersoner blir ofte overrasket over hvor omfattende brannskader barna kan få. De kan slite med skyldfølelse i lang tid etter hendelsen. Derfor er det viktig å trappe opp arbeidet med å forebygge brannskader hos barn. Unngå varm drikke når du har barnet på fanget. Koppar, kanner, gryter og liknande med varmt innhald bør plasserast utanfor barnets rekkevidde. Unngå duk på bordet med små barn til stades. Små barn liker å dra i ting. Plassér vasskokar eller kaffitraktar på ein sikker stad utanfor rekkevidde for barnet. Vér sikker på at barnet ikkje får tak i leidninga. Tøm ut kokt vatn som ikkje blir brukt frå vasskokaren. Installér vasskranar med barnesikring og justér ned temperaturen på blandebatteriet. Hald alltid barn under oppsikt når det er i nærleiken av kranar på kjøkken og baderom. I badekar kan skaden fort bli stor fordi barnet ikkje kjem seg unna om han / ho har klart å opne krana for varmt vatn. Kontrollér alltid temperaturen på badevatnet. Barnet si hud er tynnare og toler mindre før ho blir skada. Bruk vern rundt varmekjelder som komfyr, omn og peis. Oppbevar fyrstikkar og lighterar utanfor barnets rekkevidde Hentet fra helse-bergen.no

36

37 Kilder Holme, L og Hilt, L.H.F (2017) Barn og brannskader. Tidsskriftet for barnesykepleiere nr1 s Gauglitz, G.G og Jeschke, M.G (2012) Acute treatment of severely burned patients. Handbook of Burns. s Herndon, David N. (200?) Special considerations of age: the pediatric burned patient. Total Burn Care Guttormsen et al. (2015) Brannskader hos barn. NAForum, vol 28; 2015 nr2. s53-56 Maguire S (2010) Which injuries may indicate child abuse? Arch Dis Child Educ Pract Ed 2010; 95: The Education Committee of The Australian and New Zealand Burn Assosiation (2016) Emergency Management of Severe Burns Course Manual 18th edition Janne Skiftesvik og Grete Th. Fitjar 2017

38 TAKK FOR OSS!