Til pasienter og pårørende

Transkript

1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Til pasienter og pårørende ved Brannskadeavsnittet

2 Kapittel 1: Velkommen til Brannskadeavsnittet Brannskadebehandling Støtte og hjelp Pasientdata og forskning Familie og venner Hygiene ved besøk Kapittel 2 : Videre behandling Poliklinikk Kompresjonsbehandling Trening og fysioterapi Hudpleie og ernæring Støtte videre Kapittel 1 Velkommen til Brannskadeavsnittet (BSA) Ansvarsforhold ved BSA Fagansvarlig Plastikkirurgi: seksjonsoverlege Hartmut Heisterkamp Fagansvarlig Intensivmedisin: overlege Henning Onarheim Avdelingssykepleier: Øivind Grytaas Avdelingsledende fysioterapeut: Marit Hjellestad Sosionom: Ingrid Hatlelid Kontaktinformasjon Brannskadeavsnittet er ofte forkortet til BSA og er en del av Plastikkirurgisk avdeling, Kirurgisk klinikk, Haukeland universitetssjukehus. Sted: Sentralblokken etasje 5, syd. Telefonnummer BSA avdeling og poliklinikk: Postadresse: Brannskadeavsnittet, Haukeland universitetssjukehus, 5021 Bergen. Brannskadeavsnittet har 8 sengeplasser og tar imot pasienter i alle aldersgrupper fra hele landet. Pasientene har varierende grad av brannskade. Her behandles også pasienter med andre diagnoser og skader. Behandlingen blir ivaretatt av et tverrfaglig team. I teamet deltar plastikkirurg, anestesilege, sykepleier/spesialsykepleier og fysioterapeut. Andre faggrupper knyttet til teamet er: Sosionom, psykiater, psykolog, prest og ergoterapeut. Teamet har ukentlige møter hvor videre behandling av pasientene planlegges. Personalet har gjerne ansvar for 1-2 pasienter hver. 1

3 Brannskadebehandling Brannsår må gjerne skiftes på daglig Kirurgi Brannskader inndeles gjerne i 2. grads (overfladiske) og 3. grads (dype) forbrenninger. Overfladiske forbrenninger tilheler oftest innen en tidsperiode på dager og trenger ikke kirurgisk behandling. Dype brannskader trenger hudtransplantasjon for å tilhele. Pasienter med store skader vil ofte trenge flere operative inngrep for å dekke de dype skadene. I forbindelse med hudtransplantasjoner tar man hud fra områder på kroppen som ikke er skadet, til å dekke forbrente sårområder. Denne sårflaten som man etterlater seg på frisk hud, kalles donor-sår. Den tilheler vanligvis i løpet av 12 ti1 14 dager. Sårstell Brannsår trenger å bli vasket og skiftet på, gjerne hver dag. Sårstell kan ta lang tid og narkose eller annen smertelindring er ofte nødvendig. Pårørende har stort sett ikke anledning til å være med under sårstell. Når det gjelder barn som er våkne under sårstell og snart skal utskrives, ønsker vi imidlertid at pårørende er med. Tidspunkt for sårstell settes opp dagen i forveien, men en må være forberedt på at timeplanen kan endres. Ernæring Næringsrik mat er viktig for en god sårtilheling og for å hindre muskelsvinn under sykeleiet. I perioder må vi derfor holde nøye regnskap med hva og hvor mye pasientene spiser. Pasienter med dårlig matlyst bør begrense inntaket av tomme kalorier som brus, sjokolade eller snop og heller prøve å spise sunn mat. Hvis pasientene ikke kan spise, vil de få næring gjennom sonde til magen og intravenøs væske. Måltider Mat serveres fra kl og utover dagen, alt etter pasientenes timeplan og matlyst. Måltid blir tilberedt av sykepleierne på posten. Av hygieniske hensyn er kjøkkenet forbeholdt personalet. Støtte og hjelp Kontaktpersoner Hver pasient får tildelt kontaktsykepleiere og ansvarlig lege som har ansvar for å gi informasjon til pasienten og nærmeste pårørende. Kontaktpersonene deltar i behandling og oppfølging av sin pasient og blir som regel godt kjent både med pasienten og pårørende i løpet av oppholdet. En brannskade er en stor fysisk og psykisk belastning for både den skadde, familien og nære venner. Pasient og pårørende kan reagere med sjokk, hjelpeløshet og angst. Avdelingen kan kontakte sosionom, barnepsykolog og prest som kan hjelpe til med å bearbeide reaksjoner og følelser etter ulykken. Dette vil kontaktpersonene komme nærmere inn på. Navn på kontaktpersonene kan noteres bakerst i brosjyren. Fysioterapi De aller fleste pasienter får fysioterapi daglig, også i helgene. De med mest omfattende skader også på kveldstid. De som er friske nok til å trene på egenhånd får også eget selvtreningsprogram av fysioterapeuten. 2 3

4 Rapport Ved hvert vaktskifte samles sykepleierne for å informere hverandre om hvordan pasientene har det og hvilken behandling de får. Vi setter pris på ro under rapporten og ber pårørende henvende seg utenom denne tiden, så sant det ikke er noe som haster. Tider for rapport Holdes tre ganger i døgnet og starter klokken: 07.00, og Varighet ca 30 min. Previsitt Teamet samles daglig klokken Her drøftes behandlingen til den enkelte pasient. Pasientdata og forskning Registrering av pasientdata Ved Brannskadeavsnittet samles ulike data under pasientoppholdet. Dette dreier seg dels om såkalte fysiologiske data (som blodtrykk, pulsfrekvens, ulike prøvesvar etc), dels hvilke prosedyrer vi bruker og diagnoser som stilles, dels data som liggetid og antall døgn på respirator ( pustemaskin ) etc. Slike data trenger vi til ulike formål. Først og fremst må vi ha dette for å styre og overvåke den medisinske behandlingen. Vi trenger også slike data for å dokumentere hva som faktisk ble gjort med den enkelte pasient, hvis det skulle komme opp slike spørsmål i etterkant av behandlingen. Dette er en viktig og helt nødvendig del av arbeidet vårt, og som vi på vegne av sykehuset må gjøre. Fotografering av brannskader Det blir tatt digitale bilder av brannsårene. De legges inn i pasientjournal og er en viktig del av vurderingen av brannskadde områder. Bildene er med å vise utvikling av sårene fra innleggelse, gjennom sykehusoppholdet og frem til polikliniske kontroller. Forskning Vi ønsker imidlertid også å bruke en del slike data som et ledd i avdelingens pågående arbeide med å bedre kvaliteten på behandlingen, samt å bruke disse data i vår forskningsaktivitet. Ved seksjonen har det vært drevet forskning på hvordan det går med brannskadde etter at de utskrives fra sykehus, dels for å gi oss bedre oversikt over hva som skjer, men også for eventuelt å kunne bruke slike data i vår interne kvalitetsforbedring. Dersom slike data brukes i forskingssammenheng er det som ledd i prosjekt som eventuelt også må vurderes og godkjennes av den regionale forskningsetiske komitéen. I slike sammenhenger brukes kun data anonymt (bare kjønn og alder). Vi kan imidlertid ikke uten videre bruke rutinedata og bilder i annen sammenheng enn det de opprinnelig var samlet inn for. Til undervisning/forskning er vi derfor avhengig av samtykke fra pasient/ pårørende. De som ikke ønsker at slike rutinedata også kan brukes til kvalitetsforbedring og forskning, ber vi melde fra til seksjonsoverlegen, slik at vi får registrert dette. Deltagelse i studier Av og til ønsker vi deltakelse i spesielle prosjekter, f.eks. nye behandlingsformer, og som ikke er en del av rutinen ved avdelingen. Eksempler på dette er utprøving av nye medikamenter. I slike tilfelle vil vi alltid ta kontakt og innhente samtykke, dvs. konkret spørre om du/ dere er villige til å delta i en slik studie. Deltakelse i denne type studier er alltid basert på frivillighet og skriftlig samtykke. Hvis du/dere ønsker ytterligere opplysninger om dataregistrering eller bruk av data kan dere ta kontakt med pasientansvarlig lege eller sykepleier som vil formidle ønsket videre. 4 5

5 Familie og venner Informasjon Avdelingen ønsker at pasienten eller de nærmeste pårørende oppnevner en til to personer som kan være kontaktpersoner for slekt og venner. Hvis pasienten ikke er i stand å uttrykke seg, må pårørende forsøke å informere i overensstemmelse med hva de tror er pasientens ønske. De må vurdere hvem som skal informeres og hvor mye de skal få vite. Hvem kan komme på besøk? Personalet vurderer hvor mange som kan komme på besøk ut fra pasientens helsetilstand. Besøkstiden vil være individuell og må avtales fra dag til dag med sykepleier. Noen pasienter kan gå utenfor avdelingen etter nærmere avtale. Til kritisk syke pasienter er det vanligvis bare de nærmeste pårørende som får komme. Vi oppfordrer også barn og søsken til å besøke pasienten. Sykepleiere og eventuelt barnepsykolog vil da forberede besøket sammen med de nærmeste pårørende. Hva kan du ta med deg til avdelingen? Blomster kan ikke tas med på grunn av fare for allergi og infeksjon Blader, aviser, o.l. kan tas med inn til pasienten, men må da bli liggende der og ikke tas med rundt i avdelingen Håndvesker må settes i slusen utenfor pasienten sitt rom Vi tar ikke ansvar for verdisaker til pårørende Hygiene ved besøk God hygiene reduserer faren for infeksjoner. Dette krever at besøkende følger våre regler for håndhygiene og omkledning, som er adskillig mer omfattende enn ved andre sengeposter. Det er en sluse ved inngangen til avdelingen og en til hvert pasientrom. Alle som kommer inn skal bruke slusene etter følgende prosedyre: Inn 1. Heng ytterklær i slusen ved inngangen til avdelingen 2. Rengjør hender 3. Gå til slusen utenfor rommet til pasienten 4. Sett fra deg håndvesker o.l. 5. Rengjør hender på nytt 6. Ta på gul frakk og hansker 7. Gå inn til pasienten Døren til avdelingen er alltid låst. Til venstre for inngangsdøren er en ringeklokke som besøkende kan ringe på, så kommer personalet og åpner. Ut 1. Ta av frakk og hansker og rengjør hender 2. Gå ut av pasienten sitt rom og inn i slusen 3. Rengjør hender på nytt 4. Gå ut i avdelingen Pasienter og pårørende har en egen dagligstue. Her er også et lite kjøkken med kaffetrakter, vannkoker og kjøleskap som alle kan benytte. 6 7

6 Kapittel 2 Videre behandling Kompresjonsbehandling De aller fleste med brannskader må ha kompresjonsbehandling over tid. For at arrene skal bli myke og flate må de utsettes for trykk (kompresjon) så snart sårene er grodd. For å få full effekt av behandlingen må kompresjonen opprettholdes 23 timer i døgnet i mange måneder til år. Behandlingen brukes både på transplantert hud og brannskadet hud som er tilhelet uten transplantat. I en del tilfeller brukes kompresjonsbehandling også på donorsteder (stedet frisk hud blir hentet fra). Kontroll ved poliklinikken De aller fleste pasienter med brannskader blir fulgt opp ved Plastikkirurgisk poliklinikk ved Haukeland universitetssjukehus. Første kontroll er som regel 3 måneder etter utskrivelse fra BSA. Første kontroll avtales ved utskrivelse eller det ettersendes en innkalling pr. brev. På poliklinikken vil du treffe igjen lege, sykepleier og fysioterapeut fra Brannskadeavsnittet. Har du behov for møte med andre i teamet (f.eks. sosionom) kan du gi beskjed til BSA, helst i god tid før kontrollen. I forbindelse med undersøkelsen på poliklinikken blir arr-forhold og kompresjonsbehandling nøye vurdert. Behov for eventuell ytterligere kirurgisk rekonstruksjon og tidspunkt for slik behandling blir inngående diskutert med pasient og behandlingsteam. Planlegging av reise og opphold 1. Har du fått rekvisisjon fra behandlaren din av medisinske årsaker kan du bestille, bekrefte og endre reisene på telefon Se 2. Voksne som har behov for ledsager må ha bekreftelse fra egen lege før reisen bestilles. 3. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med avdelingen eller vår sosionom. Hjelpemiddel som kan benyttes i behandling av arr 1. Kompresjonsplagg: Elastiske plagg som lages etter mål (f.eks hanske, trøye, bukse). 2. Tubigrip: Elastisk strømpe til kompresjonsbehandling ved mindre brannskader og som midlertidig behandling i påvente av spesialplagg. Da kan også såkalte interimplagg brukes. 3. Silikongeléplater: Kan benyttes som tillegg til kompressjonsbehandlingen. 4. Ved en ansiktsskade brukes en gjennomsiktig plastmaske, eventuelt med avtagbar innside av silikon. 1. Dukke med kompresjonsplagg 2. Hånd med Tubigrip kompresjonsbandasje og skinne Utgifter til kompresjonsbehandling dekkes av helseforetaket pasienten tilhører. Nærmere informasjon vil bli gitt av fysioterapeuten som har ansvar for gjennomføring av kompresjonsbehandlingen og gir nødvendig opplæring til pasient og pårørende. 8 9

7 Trening og fysioterapi Den nye huden er tynn og mer ømtålig enn normal hud. Etter hvert som arr utvikler seg, har de en tendens til å trekke seg sammen. Dette kan føre til mindre elastisk hud og nedsatt bevegelighet. Det er derfor viktig å fortsette med regelmessig trening og eventuelt fysioterapi etter utskrivelse fra sykehus. Det er kun i sjeldne tilfeller at fysioterapeuten ber pasienter begrense fysisk aktivitet. Hudpleie På fjellet igjen etter opphold på BSA God mosjon stimulerer blodsirkulasjonen og bedrer leddbevegeligheten. I tillegg til den mer spesifikke treningen anbefales det å bevege seg mest mulig, f.eks. å gå tur eller svømme. Lite aktivitet som medfører overvekt kan ha negativ innvirkning på kompresjonsbehandlingen. Arrdannelse Det er normalt med arrdannelse og endret hudfarge etter brannskade. Hudfargen kan være hissig rød/fiolett den første tiden men vil etter hvert bli blekere. Dette kan ta omtrent 2 år. Pleie av den nye huden Daglig dusj eller bad er viktig for å holde huden ren. Bruk lunkent vann, mild såpe med lav PH og myke håndklær. Huden bør i starten smøres minst to ganger daglig med fuktighetskrem. Etterhvert kun ved behov. Krem holder den skadde huden myk og elastisk slik at den ikke blir tørr og sprekker. Det finnes ulike typer fuktighetskrem, prøv deg frem og finn den som passer for deg. Snakk med sosionomen eller fysioterapeuten vedrørende refusjon av utgifter til fuktighetskrem. 10 Huden er ekstra ømfintlig Den nye huden bør beskyttes mot sterk varme, kulde og sol. Brannskadet hud, transplantat og donorsted må ikke utsettes for direkte sollys så lenge huden er rødere enn normalt, det vil si de første 1 til 2 år etter skaden. Når kompresjonsbehandlingen er avsluttet anbefaler vi solkrem eller solstift med høy faktor frem til huden er blitt sterkere. Blemmer Blemmer kan lett oppstå i tilhelet hud. Disse kan komme av for stort trykk fra kompresjonsdrakten, friksjon av tøy eller annet mot huden. Dersom det går hull på blemmene er det viktig med god hygiene for å unngå infeksjon. Omiderm eller Comfeelplater kan legges over hel eller sprukket blemme. Dette kan kjøpes på apotek. Ved slike overfladiske sår eller blemmer som er større enn en 5-krone, bør kompresjonsbehandlingen stoppes på den aktuelle kroppsdel til såret er lukket igjen. Kløe Mange plages med kløe i arrene og det er ofte verst om natten. Små barn bør ha kortklipte negler for å unngå at de klorer hull på den tynne huden. Tiltak som kan redusere kløen: 1. Bruk kompresjonsplaggene 2. Ta en dusj 3. Smør huden med fuktighetskrem 4. Skift tøyvaskemiddel til f.eks. Neutral. Dersom dette ikke hjelper kan det forsøkes med kløestillende middel. Ta kontakt med egen lege ved behov for resept. Ernæring Selv om brannsårene er grodd er det viktig å spise næringsrik mat for å styrke den nye huden og bygge muskulatur. Målet er at kroppen blir tilført tilstrekkelig med byggesteiner og at en oppnår normal kroppsvekt. 11

8 Flere aktuelle brosjyrer Det er utarbeidet flere brosjyrer med nyttig informasjon til pasient og pårørende. Brosjyrene kan du få av personalet på BSA. De er også å finne i resepsjonen, etasje 0 i Sentralblokken. Vi anbefaler følgende brosjyrer: Prestetjenesten Hva kan pasientombudet gjøre for deg Norsk pasientforening Mine kontaktpersoner Interesseorganisasjon Norsk forening for brannskadde forkortet til NFFB er drevet av brannskadde og deres pårørende. Foreningen har internettadressen: Nettsidene inneholder informasjon som kan være nyttig for brannskadde og pårørende. Støtte videre Møte med hverdagen etter en brannskade gir nye utfordringer både hjemme, på skolen eller på arbeid. Mange pasienter og pårørende har nytte av kontakt med fagpersonell i det lokale hjelpeapparat for videre hjelp og støtte. Brannskadeavsnittet er behjelpelig med å etablere kontakt. Foto: 12

9 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Brosjyren er utarbeidet av personalet ved Brannskadeavsnittet, Eli Haugsmyr og Kari Nytun Haukeland universitetssjukehus. Mai 2011, nr