Straffbart FYLLEKALAS

Transkript

1 Utgave mars traffbart FYLLEKALA chlåbrocks risikerer å bli straffet etter ulovlig alkoholsalg under valentinefesten for nesten 100 studenter på Ui. ide 4 og 5 News in English page 5 and 11 Foreleser sa opp i protest: ide 3 Pappagutter på Viking: ide 19 Plateklare Ui-studenter: ide 32 TIP O! nyheter@smis.no tlf: «JEG VALGTE BI TAVANGER PÅ GRUNN AV KARRIEREMULIGHETER.» Astrid vanes Dahle, 22 år. Bachelor i Internasjonal markedsføring Astrid gleder seg nå til å gjennomføre siste året av bachelorgraden i Kina. Ved siden av studiene er hun markedsansvarlig i BI - studentforeningen ved BI tavanger. Les mer om våre studier på TYNGDEN DU TRENGER

2 2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim kulturredaktør Lars André Dahl Humaniststudenten i journalistenes land Da jeg tok over som kulturredaktør i februar i fjor, hadde jeg vært journalist for mi i litt over en måned. om humaniststudent har det vært en ære å få muligheten til å være med å forme studentavisen i tavanger. Utfordringene var mange i begynnelsen. Ikke bare var jeg usikker på deler av journalistikken, men jeg måtte også kunne sette rammer og veilede journalister og fotografer om hvordan jeg så for meg at sakene skulle bli. I tillegg måtte jeg bygge opp troverdighet blant journaliststudentene som allerede var med i redaksjonen. Ved siden av å vie annenhver helg til avisproduksjon, krever også redaktørstillingen å forme kulturdelen i avisen, finne og delegere oppgaver, i tillegg til å skrive saker. Forming av avisen gjøres selvfølgelig i samråd med mi-ledelsen for øvrig, men utenom et par småting som noen spalter, har jeg stort sett fått lov til å fylle kulturdelen med det jeg har syntes var nødvendig. Det har vært en balansekunst å kunne klare å bekle denne stillingen, og samtidig være fulltidsstudent og politiker. Men det har fungert og viser bare at vilje har veldig mye å si. Mitt ønske har vært å få mer bredde i kulturdelen. Dette handlet ikke bare om å gå vekk fra det tradisjonelle fokuset på konsertomtaler og filmsaker, men også om å få tilført mer bredde innenfor disse kulturseksjonene. På denne måten ble det et fokus på blant annet kommentar Internasjonale sykdomstegn Enhet for studentservice (E) gjennomførte i fjor en spørreundersøkelse blant internasjonale studenter ved Universitetet i tavanger (Ui). Resultatene var oppsiktsvekkende gode, men det er egentlig det siste Ui trenger for å kunne forbedre seg. Undersøkelsen fortalte også hva studentene savnet: integrering med norske studenter. Noe som ble understreket av at hver femte sa de aldri sosialiserte seg med norske studenter. Inntrykket mitt er at norske studenter ikke tar del i universitetslivet eller involverer seg spesielt hvis det innebærer aktiviteter sammen med internasjonale studenter, og det er synd, sier vikarierende president i International tudents Union (IU organisasjonen for internasjonale Ui-studenter), Meria Ronge, til mi i denne utgaven. Hvis dette stemmer, er det en svært lite flatterende attest til de norske Ui-studentene. Den eneste nordmannen som har hatt styreverv i IU siden opprettelsen i 2004, er blant de fire som nå trekker seg ut. Ingenting tyder på at en nordmann står klar til å erstatte ham. Norske Ui-studenters manglende evne eller vilje til å involvere seg i de internasjonale studentenes hverdag og aktiviteter skyldes flere ting. Hele 44 prosent kommer fra de fire kommunene tavanger, ola, andnes og Randaberg, og to av tre Ui-studenter kommer fra Rogaland. Det betyr at to av tre Ui-studenter langt oftere prioriterer nettverk, venner, fritidsaktiviteter og jobb de allerede hadde før de startet på Ui-studiene. Dette rammer ikke bare de internasjonale studentene. tudentmiljøet generelt lider også av den store forekomsten av rogalendinger i studentmassen. Kulturforskjeller kan også gjøre alkohol til en murbygger snarere enn den brobyggerfunksjonen den kan ha. Mange får seg et sjokk når de kommer til Norge, sa IU-styremedlemmet Mostafizur Rahman til mi i november i fjor. Da viste en fersk TN Gallup-undersøkelse at norske drikkevaner var en ubehagelig overraskelse for internasjonale studenter. 96 prosent av norske studenter drikker, mens flertallet av studenter fra Asia «Av alt jeg har engasjert meg i er erfaringene og opplevelsene fra året jeg har vært i mi, det som har gitt meg mest.» symfonimusikk og kortfilmer. Jeg tolket kulturbegrepet relativt bredt til å omfatte alt fra film og musikk, til blant annet poesikvelder, religion, dans, kunstutstillinger og det flerkulturelle. Ambisjonene mine har vært å få fokus på forskjellige områder innenfor kulturen som kommer til å prege samfunnet i fremtiden. Det er sant at en studentavis skal ta opp temaer som omhandler hendelser i studentmiljøet. Men i stedet for å prioritere nyhetspoeng som at en artist nesten kom til tavanger, har jeg vektlagt saker som studenten kan få nytte av å ha fått med seg, selv etter endt studium. Av alt jeg har engasjert meg i er erfaringene og opplevelsene fra året jeg har vært i mi, det som har gitt meg mest. lik så jeg det ikke i begynnelsen. Da var det en tøff tid, og jeg vurderte å slutte etter et par måneder. Men et upåklagelig og fantastisk miljø bidro til at jeg fortsatte. Det har vært utrolig lærerikt, og jeg anbefaler mi på det varmeste til alle som ønsker å bli en del av teamet. tekst Arshad M. Ali foto Mohammed F. Basefer og Afrika sjeldent eller aldri rørte alkohol, viste undersøkelsen. amtidig er det et felles ansvar å være bevisst på disse forskjellene og ha et perspektiv utover egne landegrenser. To bremsesklosser for integreringen er innlosjeringen av internasjonale studenter i «the red and white boxes» kallenavnet på brakkebygningene for internasjonale studenter på kortidsopphold ved Ui. Her blir de internasjonale studentene godt kjent med hverandre, noe som har klare ulemper. For ingen er tjent med gettotendenser. Denne innlosjeringspraksisen er en konsekvens av for få studentboliger, og det vil gå flere år med studentboligbygging og koste mange hundre millioner å endre på dette. I 2020 skal det være 900 internasjonale Ui-studenter, mot drøye 600 i Dette målet er skissert i Ui sitt eget strategidokument for Blant mange flotte formuleringer om mangfold, fellesskap, kvalitet, bærekraftig utvikling og internasjonal orientering står det ingenting om hvordan internasjonale studenter skal integreres, hvordan de skal ivaretas, hvor og hvordan de skal bo eller hvordan de skal utnyttes som en ressurs under oppholdet i tavanger. Dette må da være en ren forglemmelse, Per Ramvi og Aslaug Mikkelsen? Og hvorfor skal antallet internasjonale studenter egentlig øke med knappe 50 prosent innen 2020? Fordi det ser fint ut i strategidokumenter og festtaler? I så fall må grep tas for å få bukt med de internasjonale sykdomstegnene. Noen har begynt allerede. tudentenes hus er på vei, sportssenteret er proppet fullt og studentboliger bygges. Fadder 2010 virker å være bevisst på å få de internasjonale studentene med på laget, tudentorganisasjonen (tor) har satt av egne midler til tolk, mens News in English igjen har nådd mi-spaltene for å nevne noe. Ta vare på alle studenter uavhengig av hvilket pass de har. LEDER sportsleder Pål Karstensen nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister Tori Pedersen, Arshad M. Ali, Eivor Jerpåsen, Mari Hanssen Mjelde, olveig Underbakke Lien, tine Helene Palmér, Øyvind Askeland, olveig Haga taurland, Kristoffer Møllevik, Tor Gaute yrstad, Morten Hagen Tveit, igrid Moe, Eirik Kim Austheim, Fredrik Kayser, Andre Hageseter, Kristoffer Dahl, Karl Gunnar chmidberger Karlsen fotografer Kristoffer Møllevik, Geir øndeland, Lars Kristian Aalgaard, Yngve Moberg, Torbjørn Kolstø, Eirik Dankel, Kristoffer Bakkejord, Marius trøm, Martin Arneberg, Eidar Are chønning, Magnus H. Wathne, imon Gade Olsen, Tonje Hamrum, Trygve Reimar Hellestræ, Margrethe Aas Johnsen administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger PFU (mi) er et klageorgan arbeider oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som etter Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som har avisomtale, medlemmer oppfordres til å ta kontakt med fra redaksjonen. presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra allmennheten, oppnevnt av Norsk behandler klager pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) Telefon: Fax: E-post: pfu@presse.no

3 nyheter 3 PROTETERER: Foreleser Malcom Kelland sa opp per e-post i protest mot hvordan Ui blir styrt av økonomien. a opp i protest på e-post Opprørte Ui-studenter har engasjert seg for å forhindre at foreleseren Malcolm Kelland forlater Ui i protest. Oppsigelsen er allerede levert. «Jeg forstår at han vil slutte. Det er synd at han må ty til oppsigelse for at han skal bli hørt.» Eirin Abrahamsen uis-student Alle fakultetene ved Universitetet i tavanger (Ui) må spare penger. For Det teknisk- naturvitenskaplige fakultet (Teknat) fører dette til en vanskelig situasjon for de ansatte som driver med forskning. Malcolm Kelland har vært ansatt ved institutt for matematikk og naturvitenskap siden Kjemiprofessoren publiserer fjerde mest av Ui-forskerne. like publiseringspoeng er viktige for Ui, spesielt i forbindelse med søking om eksterne midler. Den populære professoren har blitt såpass misfornøyd med forholdene at han allerede har levert oppsigelse per e-post. mi har av Kelland og andre kilder ved Ui fått bekreftet at oppsigelse er innlevert. Den er ikke tatt til følge, men Kelland vurderer fortsatt å forlate stillingen i protest. Hovedpersonen ønsker ikke å gi utfyllende kommentarer om oppsigelsen. jokkerte studenter Nå henter han massiv støtte fra sjokkerte studenter i facebookgruppen «Malcolm Kelland». Den hadde første uken i mars 168 medlemmer. «Vi kan bare håpe at Ui-ledelsen løser dette, og forhåpentligvis er han tilbake innen kort tid. Hvis ikke vil det være et stort tap for Ui og alle oss andre», heter det i gruppebeskrivelsen. Jeg bruker ham når jeg skriver bacheloroppgaven. Vi fikk litt sjokk da vi hørte han ville si opp. Han vil ikke fortelle oss så veldig mye, men det har skjedd veldig mye som har vært urettferdig. Jeg forstår at han vil slutte. Det er synd at han må ty til oppsigelse for at han skal bli hørt, sier Eirin Abrahamsen, én av to protestorganisatorer i støttegruppen. Ui-studenten karakteriserer Kelland som en svært dyktig kjemiprofessor. Han er en av de dyktigste jeg har hatt. I tillegg publiserer han mye også, noe som er viktig for Ui. Tross mye arbeid med publisering, driter han ikke i studentene, noe jeg har inntrykk av at flere andre gjør. Kelland har forsikret oss studenter at dette ikke vil ramme oss og at han vil følge oss opp til vi er ferdige, sier Abrahamsen til mi. Pengene uteblir Teknat-dekan Per Arne Bjørkum vil ikke kommentere oppsigelsen. Han sier dagens situasjon er vanskelig, og han forstår de ansattes frustrasjon. elv om situasjonen i dag ser mørk ut, er det tilsynelatende få ansatte som ønsker å forlate universitetet. Bjørkum synes det er viktig at alle blir tatt hensyn til i en slik prosess. Det viktige på et universitet er ikke at noen få skal trives, men at alle skal trives, sier Bjørkum. Da universitetet gikk over fra å være høyskole, ble det satset på utvikling av studier og på forskning. Det ble satset med forventningen om at mer penger skulle komme inn fra staten når vi ble universitet, men hittil har det altså ikke skjedd, sier Bjørkum. At et fakultet må spare penger, er ikke noe nytt. Universitetsdirektør Per Ramvi er orientert om saken, som ligger midt i Bofu-prosessens kjerne. Økte lønnskostnader har ført til for lite driftsmidler, sier Ramvi. Må kutte At Ui må spare penger, er ingen overraskelse, men et problem som plutselig har gått opp for og berører mange. Det er en smertefull prosess basert på omstrukturering. For å møte kravene fra ledelsen, må Det teknisk- og naturvitenskaplige fakultet kutte 15 ansatte de neste tre årene. For å få til dette satses det blant annet på litt færre valgfag og en øvre grense på 24 timer obligatorisk undervisning for studentene i uken. Fakultetet vil også tilstrebe at flere studenter produserer 60 studiepoeng per år, for slik å øke inntektene. tekst Mari Hanssen Mjelde og Geir øndeland, nyheter@smis.no foto Kristoffer bakkejord

4 4 nyheter Ulovlig fyllefest på campus kjenket cider, øl og vin uten bevilling chlåbrocks risikerer straff etter å ha solgt alkohol ulovlig på valentinefesten 20. februar. «Det må ha skjedd en feil under planleggingen, vi har et system hvor alle har sine oppgaver.» Christine Lervik leder i schlåbrocks Det var duket til fest da chlåbrocks skulle ha valentinesfest 20. februar. Over 500 gjester var invitert, lokalet pyntet og kjøleskapet fylt med alkohol. Det meste var klart, bortsett fra skjenkebevillingen fra kommunen. Likevel solgte studentorganisasjonen øl, cider, og vin på festen som hadde oppunder 100 deltakere. Nå kan de miste muligheten til å få innvilget skjenkesøknad i fremtiden dersom skjenkeutvalget i kommunen velger å skru på korkene. Vi kan ikke se at det er mottatt noen søknad, og det å selge alkohol uten bevilling er ulovlig, sier Henrik Porsmo, leder for bevillingsseksjonen i tavanger kommune. en feil Festen i paviljong ni på campus var rettet mot dem som ville finne den utkårede, eller for studenter som bare ville ha en morsom kveld med leker, kåringer og ikke minst en runde med «love-potion». Da mi tok kontakt for å høre om hvorfor de ikke hadde søkt om bevilling, kunne ikke lederen Christine Lervik helt skjønne hva som hadde skjedd. Det må ha skjedd en feil under planleggingen, vi har et system hvor alle har sine oppgaver, sier Lervik, som nå vurderer å sende inn en formell beklagelse. konsekvenser chlåbrocks er en studentorganisasjon ved Universitetet i tavanger (Ui) som jobber for et forbedret sosialtilbud for studentene. Det sitter ti personer i styret, og organisasjonen arrangerer omlag åtte tilstelninger i løpet av året. chlåbrocks har tidligere søkt om bevilling fra kommunen opptil flere ganger, men denne gangen hadde det ifølge Lervik gått i glemmeboka i løpet av planleggingen. Vi har vanligvis en person som tar seg av søknaden, men denne gangen var hun borte, så vi må ha glemt å gi oppgaven til noen andre, sier hun. Og forglemmelsen kan ende i en lei bakrus. Det å selge alkohol uten bevilling er ulovlig, men det er skjenkebevillingen i kommunen som har ansvaret for sanksjonene chlåbrocks eventuelt vil få. En av konsekvensene de festansvarlige kan få er at de ikke vil få bevilling på de neste søknadene. Vi vil se på saken og vurdere den neste søknaden nøye, sier Porsmo. I tillegg distribuerte chlåbrocks alkoholpriser på Facebook til gjestene. 25 kroner for øl eller vin, 35 kroner for cider og 150 kroner for vin. «Du e velkommen te å ta me deg drikkevarer, men om du isje orke så selge me jätte billigt :)», skrev Christine Lervik. Jeg regnet med det var lov, som om å skrive en meny. Jeg vet at du ikke har lov til å henge opp plakater med prisen, noe vi heller ikke har gjort. Dette var en mail som gikk ut til gjestene, sier Lervik. må ikke skje igjen Kjetil Clementsen, vara i skjenkeutvalget, Ui-student, styreleder i tudentsamskipnaden i tavanger (i), Krf-politiker og tidligere leder i tudentorganisasjonen (tor), synes det er uheldig at en såpass viktig søknad har gått i glemmeboka hos studentorganisasjonen. Det er jo et brudd på reglene og må ikke skje igjen, sier han. Han forteller at organisasjonen har hatt flere fester som har gått bra, og politikeren har tiltro til chlåbrocks. Likevel legger ikke Clementsen skjul på at konsekvensene vil bli alvorlige om det skulle vise seg å skje igjen. Jeg synes avgjørelsen om å fjerne muligheten til bevilling høres fornuftig ut, sier han. Men at chlåbrocks har hatt en fest med alkohol, er noe Clementsen synes er helt greit. Men de kan jo gjøre det på en annen måte. De er jo ikke nødt til å selge alkohol, sier Clementsen. chlåbrocks-leder Christine Lervik mener det er et alternativ organisasjonen må se nærmere på om det blir alvor av konsekvensene som kan komme. Ja, da blir vi jo bare nødt til å be folk ta med sitt eget. Det er jo dumt for studentene, men det er ikke så mye å gjøre med det, sier hun. tekst Eivor Jerpåsen og Geir øndeland, nyheter@smis.no foto Geir øndeland

5 nyheter 5 Illegal drinking spree on campus chlåbrocks is running a risk of being penalized for selling alcohol illegally at the Valentines Party on February 20th. Another great party was coming up when chlåbrocks was going to throw the Valentines Party on February 20th. Over 500 guests were invited, the room was decorated and the fridge was filled with alcohol. Everything was ready, except the license from the municipality. Despite this, the student organization sold beer, cider and wine at the party where close to a hundred people participated. Now, they might have lost their opportunity for another license to be granted in the future if the license committee in the municipality decides to decline future applications. We cannot see that we have received any applications, and to sell alcohol without license is illegal, says Henrik Porsmo, leader of the license section of tavanger municipality. FØR: chlåbrocks hadde bunkret opp alkohollagrene før festen. ETTER: Dagen derpå i paviljong ni på Ui. Bakrusen kan ende i skjenkestopp for chlåbrocks. chkål! I alkohollova står det svært tydeleg at skjenking vert rekna som «salg for drikking på stedet». Denne løyveplikta inkluderer sal, skjenking eller produsering av alkoholhaldig drikke som berre kan skje etter lova. Men sjølv kor tydeleg det står skrive på paragrafnorsk, hender det svært ofte på vegen til dritings at spesielt unge menneske snublar i desse paragrafane. Med godt grep rundt flaska, er det lett å blåse ein lang marsj i lovene som omhandlar nettopp dei edle dråpane, og likegyldigheita berre stig i takt med rusen. «Vi kan ikke se at det er mottatt noen søknad, og det å selge alkohol uten bevilling er ulovlig.» Henrik Porsmo leder for bevillingsseksjonen i stavanger Likevel, det gjer ikkje gjerninga til chlåbrocks noko mindre alvorleg. Og det er heller ikkje fyrste gongen at alkohol enten vert reklamert for på Campus, eller at rykta svirrar om festar med sal av alkohol, utan skjenkeløyve. Ifølgje leiar av organisasjonen, Christine Lervik, var det ein glipp som ikkje skal skje att. Alle kan gjere ein feil, men spørsmålet er kor lett ein skal ta på det faktumet at slik «glømskheit» går ut over ei heil gruppe: studentane ei allereie svært utsett gruppe for stigmatisering. Eg er rimeleg overbevist om at samfunnet rundt oss registrerer når studentar bryt lova og noterer seg informasjonen som kjem ut om framtidige arbeids-takarar og samfunnsborgarar. Og når det er vanskeleg å vite kven som har vore med på slike festar og andre liknande lovbrot, kan det gå ut over alle studentane som gruppe. Eg håpar verkeleg at kommunen etter denne hendinga innser kva makt dei sit på, og at dei også veit korleis å nytte ho. Ja, eg meiner faktisk at chlåbrocks si «glømskheit» bør bli straffa. Og kven veit, kanskje har dei lært, når dei sit med skjegget i postkassa, at eit godt studentrykte er noko alle studentane til ei kvar tid må jobbe for å oppretthalde, ei oppgåve som slett ikkje er til å kimse av. nyhetsblikk nyhetsredaktør maria g. torheim one mistake The party in pavilion nine on campus was directed to those who wanted to find their loved one or to those students who just wanted to have a fun evening with games, nominations and a round of «love-potion». When mi made contact to check why they had not applied for a license, the leader, Christine Lervik, could not understand what had really happened. It must have been a mistake during the planning of the event, as we have system where everyone has their duties, says Lervik, who now consider writing a formal apology. consequences chlåbrocks is a student organization at the University of tavanger (Ui) that works to improve the social atmosphere for students. The Board has ten people, and the organization organizes about eight events annually. chlåbrocks has previously applied for a license several times from the municipality, but his time, according to Lervik, they forgot about it during the planning of the event. We usually have one person who takes care of the application, but his time she was not present, so we must have forgotten to give that duty to someone else, says Lervik. And this lapse of memory can cause some consequences. To sell alcohol without a license is illegal, but it is the license committee in the municipality who has the responsibility to decide upon what sanctions chlåbrocks possibly will get. One of the consequences the responsible might be facing is that they may not be granted a license on their next application. We will look at the matter and make thorough assessment of the next application, says Porsmo. chlåbrocks distributed alcohol prizes on Facebook to all the participants. 25 kroner for beer or wine, 35 kroner for cider and 150 kroner for wine. «You are more than welcome to bring your own beverages, but if you don t care to bring, we ll sell very cheap :)», wrote Christine Lervik. I assumed it was allowed, as if you write a menu. I know you are not allowed to put up posters with prizes, and that is something we have not done either. This was an that went out to all the participants, says Lervik. must not happen again Kjetil Clementsen, substitute representative at the license committe, Uistudent, chairman of the tudent Welfare Organization in tavanger (i), The Norwegian Christian Democratic Party (KrF) -politician and former president of the tudent Organization (tor), thinks it does not look good that such a relatively important application was overlooked by the student organization. In this case the rules have been broken and it must not happen again, he says. He says that the organization has had several parties without any trouble, and the politician has faith in chlåbrocks. Nevertheless, Clementsen makes it clear that the consequences will be serious if it should happen again. I think the decision to remove the possibility to grant a license sounds reasonable, he says. But the fact that chlåbrocks has had a party with alcohol is something Clementsen thinks is perfectly fine. But they can do it in a different way. They do not have to sell alcohol, says Clementsen. The leader of chlåbrocks, Christine Lervik, thinks that this is one of the alternatives the organization has to look closer at if the reported consequences will come. Well, then we would have to ask people to bring their own beverages. It is unfortunate for the students, but there is not much one can do about it, she says. translated by bjørn harald Lye

6 6 nyheter NYE I TYRET: Tore-André Nygård (22) (i midten) vert boren på kongestol av Christian Arntzen (22) og Ting Ting Lee (24). Kongen på BI-haugen Tore-André Nygård var den einaste som ville ta over makta på BI. No er han klar til å vere limet mellom studentane og Handelshøyskolen. «Då eg var førsteårsstudent, var det mange i klassen som meinte mykje om ting som kunne ordnast, men ingen gjorde noko med det.» Ting Ting Lee påtroppande fagansvarleg «Det trengst tilpassing, men eg trur at sidan vi alle er såpass motiverte for å ta til på verva våre, vil det kome til å gå veldig bra.» Tore-André Nygård påtroppande leiar 25. februar var det duka for val på Handelshøyskolen BI i tavanger. Dei 12 verva som skulle fyllast, var alt frå leiar til marknadsansvarleg. mi skreiv i fjerde utgåve av 2010, at det var ytterst få som ville sjefe på BI. På generalforsamlinga i februar derimot, såg trenden ut til å ha snudd mot det betre, og berre 2 av 12 verv må lysast ut på ny: ansvarlege for kommunikasjon og kontroll- og vedtektskomitéen. Avtroppande ansvarleg for valkomitéen, Maren Høiland, er nøgd med årets val. Dei valte kjem til å gjere ein god jobb, det er eg sikker på, sier Høiland til mi. hadde ikkje anna val idan det berre var Tore-André som melde seg til leiar, hadde nok ikkje generalforsamlinga anna val enn å tilsetje han. ett vekk i frå to verv der det var to som konkurrerte, var det liten konkurranse om stillingane, opplysar nyvalte fagansvarlege i BI, Ting Ting Lee (24), frå tavanger. aman med den ferske marknadsansvarlege Christian Arntzen (22) og leiaren Tore-André Nygård (22) gler dei seg til å trå til i stillingane 1. juli. vil få fram meiningane Eg har allereie fått ein del informasjon om at det for min eigen del kjem til å bli svært travelt rundt eksamenstida, då mange studentar vil komme til meg for å spørje om fag, bachelorgradar, mastergrader og førelesarar. Det kjem til å bli stress, men veldig kjekt, seier Lee, som går andreåret på økonomi. Ho valte å melde seg til vervet for å gjere noko med alle meiningane som flyt rundt, som ikkje kjem fram eller opp. Då eg var førsteårsstudent, var det mange i klassen som meinte mykje om ting som kunne ordnast, men ingen gjorde noko med det. Eg hadde heller ikkje særleg bra inntrykk av BI, men eg tykkjer årets gjeng har gjort mykje bra for å forbetre det, seier ho. Det avtroppande styret har gjort ein fantastisk innsats og har klart å karre seg opp frå minus til pluss i økonomien og blitt meir synleg for studentane, seier Nygård. Likevel skal vi gjere enn ein endå betre innsats for å få opp engasjementet kring BI, og verkeleg gjere vårt til at studentane får eit godt forhold til oss, seier Lee. lagar seg tid Arntzen, som er andreårsstudent på marknadsføring, trur vervet vil gje han mykje erfaring som er bra å ha med på CV-en når han går ut frå skulen. bis BI tudentsamfunn har val kvart år. Kvar ansvarleg i dei ulike stillingane kan søkje på ny, men i år var det ingen som stilte til gjenval. Inkluderer 12 verv. Eiendomsmeglergruppen kjem utanom. Arbeidet er frivillig og utan lønn. BI skal vere ein støttespelar mellom BI og studentane. Har ansvar for idretten, fadderveka og skal kunne svare på spørsmål om blant anna fag og førelesingar. Vi får attest frå rektor, rikeleg med erfaringar og høve til å knytte kontaktar med næringslivet, seier han. Framover skal den påtroppande marknadsansvarlege Arntzen jobbe med å leggje til rette for styret samt skaffe sponsorpengar til aktivitetar og turar. Leiar Nygård skal først og fremst vere synleg tjuefire timar i døgeret og saman med styret vere limet som held BI og studentane saman. Det kjem til å krevje mykje av førsteårsstudenten, som studerer marknadsføring på BI. Det trengst tilpassing, men eg trur at sidan vi alle er såpass motiverte for å ta til på verva våre, kjem det til å gå veldig bra, seier den ferske kongen på BI med eit smil. imponert over nygård Vi kjem til å ha tid til desse verva, men det vert nok ei utfordring å balansere studiar og verv, men det er vi fullt klar over, seier Arntzen. No er det eit relativt stort ansvar som kviler på skuldrane til Lee, Arntzen og Nygård. pesielt på sistnemnde sine. Eg er faktisk ganske imponert over at Nygård melde seg til å vere leiar, eg ville sjølv, men gjorde det ikkje, på grunn av tida det krev. Variert kvardag, mykje møter, spanande nettverk, er berre noko som kjem til å møte Tore-André når han tek over, seier avtroppande BIleder Liv Anette Norland. Tips til den ferske må vere å få dobbelt så mange søkjarar, og eit enda større engasjement rundt BI. Eg trur han er ein god kandiat, og om vi får til ei god overlapping kan han få gjort jobben endå betre enn eg har klart, seier Norland. tekst Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no foto Yngve Moberg

7 nyheter 7 IU-styret rakner Fire av syv IU-styremedlemmer trekker seg deriblant historiens eneste norske medlem. ynd nordmenn ikke engasjerer seg, sier IUs midlertidige president. TAKKER FOR EG: Bjørn Harald Lye, styremedlem i International tudents Union (IU), trekker seg fra styret på grunn av for stor arbeidsmengde. «Det er veldig kjedelig at de trekker seg, men det er også fullt forståelig.» Bjørn Harald Lye avtroppende isu-styremedlem Translated on page 11 Opptakten til International tudents Union (IU) sin generalforsamling 9. mars overskygges av de forestående store utskiftingene i IU-styret. Med all sannsynlighet trekker fire av syv styremedlemmer seg fra sine verv. Hvem disse skal erstattes med, avgjør internasjonale studenter ved Universitetet i tavanger (Ui) under IU-valget 23. mars. veldig kjedelig Jeg har vært nødt til erkjenne at jeg ikke har kapasitet til å hjelpe IU i samme grad som tidligere. Det er derfor passende at andre tar over, sier avtroppende styremedlem Bjørn Harald Lye, som oppgir mastergradsstudier, oversettingsarbeid og engasjement i Velferdstinget blant årsakene til at han trekker seg. Kommunikasjonssekretær Atif Aslam trekker seg grunnet for stor arbeidsmengde, noe også visepresident Meria Ronge gjør. Hun vikarierer nå som midlertidig IU-president etter at den avtroppede IU-presidenten Mateus Da Costa flyttet hjem til Øst-Timor i starten av mars. Det er veldig kjedelig at de trekker seg, men det er også fullt forståelig. Vi har stor møtevirksomhet, og det blir tøft å kombinere styreverv med både jobb og studier, sier Lye, som opplyser at styremedlemmene sjelden sitter sjelden lenger enn ett år. Kun unntaksvis er det noen studenter som sitter lenger. ånn sett er dette ikke dramatisk, og det har vært en gjentakende problemstilling som har vært tatt opp gjentatte ganger siden oppstarten i Vi ønsker at folk blir sittende lenger, men at internasjonale studenter på ulike tidspunkt vender hjem, gjør det vanskelig å skape kontinuitet. penger ikke løsningen Lye tror ikke lønn er løsningen. Men hva skal så til for å snu trenden? Den som hadde svaret på det, skulle jeg betalt godt. Dette skyldes nok en kombinasjon av at internasjonale studenter i større grad selv må finansiere studietilværelsen sin på grunn av dårligere finansiering fra hjemlandet, samt at en del av studentene kun er her i et halvt år til ett år. amtidig har IU vært bastante på at de vil være inkluderende. Lengden på oppholdet skal ikke være begrensende for vervet. Jeg tror ikke lønn er løsningen. Dette skal være en frivillig organisasjon som heller ikke avkrever penger av medlemmene, sier Lye. Konsekvensen er at du mister kontinuiteten i saker IU vil følge opp. amtidig mister du kompetanse når mange forlater verv for tidlig. Det er en utfordring hele tiden å finne opp hjulet på ny, illustrerer han. «Inntrykket mitt er at norske studenter ikke tar del i universitetslivet eller involverer seg spesielt hvis det innebærer aktiviteter sammen med internasjonale studenter.» Meria Ronge midlertidig isu-president tetslivet eller involverer seg spesielt hvis det innebærer aktiviteter sammen med internasjonale studenter, og det er synd. Nå sier jeg ikke at alle norske studenter er slik, men jeg skulle ønske de ville ha mer kontakt med internasjonale studenter, forteller Ronge, som synes det er trist at IU-styret nå mister sitt norske alibi. Bjørn har vært en viktig bidragsyter for IU og trolig det medlemmet som har fått til mest, sier Ronge. Presidentkandidat Nettansvarlig Waqas Ahmad fortsetter trolig i IU-styret sammen med Hazel Tanatan og Mostafizur Rahman. Førstnevnte vurderer nå å lansere sitt presidentkandidatur. Jeg tror jeg går for presidentvervet. Jeg har noen planer jeg vil sette ut i livet. Det er helt klart flere problemer og utfordringer å ta tak i, spesielt når internasjonale studenter ankommer tavanger og Norge. Men det vil bli svært vanskelig å få en jevn arbeidsdeling dersom såpass mange trekker seg, så jeg håper flere stiller til valg, sier Ahmad. P.: mi bruker Bjørn Harald Lye som oversetter av tekster fra norsk til engelsk. isu Hva: International tudents Union. Dannet i Har lokallag 13 steder i Norge. tavanger: IU har eget lokallag i tavanger. Internasjonale Ui-studenter innlemmes automatisk i organisasjonen. Medlemstallet anslås til 300 av styremedlem Bjørn Harald Lye. Formål: kal ivareta internasjonale studenter i Norge. Aktuell: Fire av syv IU-styremedlemmer har varslet sin avgang før IU-valget 23. mars ved Ui. Norsk sjeldenhet Lye er ifølge ham selv den eneste nordmannen som har hatt styreverv i IU tavanger siden oppstarten i Norske studenters manglende vilje til å engasjere seg i IU plager vikarpresident i IU Meria Ronge: Inntrykket mitt er at norske studenter ikke tar del i universitekst Geir øndeland, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel

8 8 nyheter FORNØYD: Instituttleder Gunnar iqveland er sikker på at fellesfagene vil være en god løsning for studentene. Kontroversielle fellesforelesninger Til høsten vil samtlige studier ved IMK få en grundig innføring i samfunnskunnskap. Det gir rom for både glede og uro på Ui. «Vi er redde for at kvaliteten på undervisningen skal bli dårligere enn det den har vært til nå.» Kathe-Mari. Hansen nestleder i stor I over ett år har et utvalg jobbet med å rydde opp i bachelorene på Institutt for medier, kommunikasjon og samfunnsfag (IMK) på Universitetet i tavanger (Ui). Dette for å få plass til et fellesfag i samfunnskunnskap for samtlige av studiene. Dette kommer samtidig med at det opprettes bachelor i sosiologi til høsten og en statsvitenskap-bachelor høsten Instituttleder Gunnar iqveland mener dette er en mulighet til å forbedre bruken av ressursene som ligger i et samfunnsvitenskapelig institutt til fordel for alle studentene. Ved å benytte oss av de fagkunnskapene vi har, kan vi skape et bedre tilbud til samfunnskunnskap og en mer robust bachelor for studentene, sier iqveland. flere universitetsfag Fagene det nå har blitt ryddet plass til på timeplanen skal bli fellesfag på lik linje med for eksempel ex.phil for studentene på instituttet. Det skal blant annet bli forelesninger i statsvitenskap, sosiologi og kunst og kultur, som skal tre inn fra høsten av. Dermed vil bachelorprogrammet til neste års studenter se ganske så annerledes ut enn det gjør i dag. De vil få betydelig mer samfunnskunnskap enn det studentene får i dag samtidig som de vil få mer av de typiske universitetsfagene, sier instituttlederen. At dette kommer i samme tidsrom som Bofu (Balansert omstilling for utvikling)-prosessen, er ifølge iqveland tilfeldig, men han kan likevel fortelle at tiltaket er heldig for økonomien i og med at Ui vil spare penger på større fellesforelesninger. skeptiske Men selv om prosjektet høres ut som en god løsning for alle parter, er ikke alle like overbeviste. Amanuensis i journalistikk og kommunikasjon, Else-Beth Roaldsøy, er redd for at allerede pressede studier, som journalistikk, vil miste mye av det praktiske til fordel for det teoretiske. Det er blitt brukt mye tid på å etablere relevante fag til studiene, og nå er jeg redd de vil bli presset ut av de teoretiske fagene, sier hun. Et studie som har fått kjenne på dette i praksis allerede, er personalledelse, som fra høsten av skal tilbys som et fag i sosiologi, i stedet for å være en selvstendig studieretning. Men iqveland tror ikke dette vil bli noe problem. Instituttlederen tror heller det vil være positivt med et tyngre grunnlag i samfunnskunnskap for alle studieretningene. Det vil bli et minst like bra opplegg som det gamle, sier han. Framover skal det jobbes videre med å utvikle prosjektet videre til masterstudiene, men det er først nå studentene har blitt involvert. spent på praksisen Nestleder i tudentorganisasjonen (tor), Kathe-Mari olberg Hansen, har nettopp vært på det siste møtet hvor opplegget for mastergraden blir lagt opp. Hun synes det er rart at studentene ikke har blitt involvert før. Det er jo noe som vil ha mye å si for studentene, så at de ikke har spurt oss før, synes jeg er merkelig, men nå er vi i hvert fall med for å kunne planlegge masterstudiene, sier hun. Til tross for at alt er planlagt og tilrettelagt for neste års studenter, er nestlederen spent på hvordan det vil se ut i praksis. Det blir jo større klasser, færre forelesninger og mindre grundig tilbakemeldinger, så vi er redde for at kvaliteten på undervisningen skal bli dårligere enn det den har vært til nå, sier hun. tekst Eivor Jerpåsen, nyheter@smis.no foto Torbjørn Kolstø

9 nyheter 9 «Vi spør aldri studentene om de er kristne. Vi har også hatt muslimer på skolen.» Rune kagestad rådgiver på mhs KRITENURR: tudentene f.v ara Helen Engmo og Karina anni på Misjonshøgskolen er enig med rådgiver Rune kagestad i at skolen har blitt misforstått opp gjennom årene. Misjonshøgskolen er mer en bare en kristen skole, oppsummerer de. Kristen misforståelse Misjonshøgskolen i tavanger opplever en vekst av nye studenter som velger kulturstudier fremfor teologi. Nå bygger skolen ut samfunnsfaglinjene uten krav til studentenes livssyn. Misjonshøgskolen i tavanger (MH) er en av de eldste skolene for høyere utdanning i landet. Originalt var det en skole for presteutdanning og teologi, men de siste årene har skolen opplevd en dreining i hvilke fag studentene velger. Fra å være en teologi og religionskunnskapsbasert skole, er det nå flere studenter som velger samfunn, kultur og kommunikasjonsfag i stedet. I dag har vi omlag 100 studenter som studerer religionskunnskap (RLE) og teologi, men et doblet tall av studenter som tar samfunn, kultur og kommunikasjonsfag, sier MH-rådgiver Rune kagestad. spør aldri om de er kristne Rådgiveren tror budskapet til skolen kan ha blitt misforstått gjennom årene, og at det kan ha skremt en del studenter unna. Det er nok mange som ikke er helt komfortable med ordet misjon, men om en ikke er redd for å møte troende mennesker, tror jeg at nye studenter vil trives her, sier kagestad. I høst måtte MH si opp flere ansatte, og da var det spesielt teologi det gikk hardest utover. amtidig styrket skolen ansettelsesstaben i samfunn, kultur og kommunikasjonsfagene etter lærernes kompetansefelt. Nå øker MH også tilbudene innen samfunnsfag med et eget årsstudium i samfunnsfag, som skal bli en del av et lektorløp i RLE og samfunnsfag. kagestad understreker at religion kun er med i de fagene hvor det er naturlig, og at det ikke opptar hele studieplanen. Vi spør aldri studentene om de er kristne. Vi har også hatt muslimer på skolen. Nylig var det en muslim som tok mastergraden sin her. Det er noe vi setter pris på, sier kagestad, som mener skolen ikke bare skal være en kristen skole. Flere skulle ha visst mer om hva vi har å tilby, mener kagestad. frihet til å velge Det at jeg kunne velge så fritt i fagene, var en grunn til at jeg valgte skolen, sier MH-student ara Helen Engmo. Flere av studiene har mange ulike fag å velge mellom, og studentene kan selv sette sammen sin timeplan. Jeg valgte nettopp Misjonshøgskolen på grunn av IKGbacheloren (interkulturell kommunikasjon og globalt samarbeid), som bygger videre til en bachelorgrad i religion og interkulturell kommunikasjon, sier Engmo, som er en av mange studenter ved MH som har valgt et kulturfag. Vi får en innføring i verdenssamfunnet, og vi lærer å forstå ulike ting som skjer på en annen måte, sier Engmo. Det er et aktuelt fag, og spesielt om en har en interesse for kultur og samfunn, sier medstudent Karina anni, som også studerer IKG. studieopphold i thailand og uganda MH samarbeider med et universitet i Thailand og i Uganda, og blant annet på IKG-studiet får studentene en mulighet til å ta et femukers studieopphold i ett av de to landene. Tanken med oppholdet er at du får kjenne og oppleve kulturen på en mer helhetlig måte, sier kagestad. Måten man oppfører seg overfor hverandre i offentlighet og hierarkiet i samfunnet var annerledes i Thailand enn i Norge, også det at de har mer respekt for lærere og foreldre var ulikt, sier anni, som tilbrakte studieoppholdet sitt i Bangkok i Thailand. Vi lærte mye om skikk og bruk, og så var det mye andre typer verdier der enn det jeg selv er vant til, legger hun til. tekst tine Helene Palmér, kultur@smis.no foto Marius trøm

10 10 profil TRO PÅ JENTENE: F.v Elin Dahl-Olsen, Renate Kvalvåg, Anette Guggedal Frækaland og Anette Larsen håper jentekvelden kan hjelpe kvinnelige studenter i tavanger til å finne gründerene i seg selv. Med gründer i magen Nesten 100 jenter møtte opp for å suge til seg ideer og tips fra kvinnelige gründere da tart Ui arrangerte jentekveld på Hall Toll. «Det er aldri for sent å starte hvis du har en drøm og virkelig brenner for den.» Elisabeth Vikeså step dansestudio «Just do it, dokker komme te å klara det», var tipset fra foredragsholder Hilde ommerfeldt, senterleder ved Madla Amfi. Hun gikk lenge med en drøm om å starte opp sine egne frisørsalonger. Noe hun med tiden også klarte. Det handler om å tro på det du gjør, selv om ingen andre gjør det. Det er viktig å tørre og feile for å komme videre, uttalte ommerfeldt til de frammøtte jentene, i en oppmuntrende tone. Også andre kvinnelige gründere som har klart å få drømmen sin i oppfyllelse kom med tips og historier om hvordan de hadde klart å lykkes. for og av jenter Det er aldri for sent å starte hvis du har en drøm og virkelig brenner for den, sa gründerne til teps dansestudio på Mariero, Elisabeth Vikeså og Marthe Linn Andersen. Du gjør det for deg selv, og selv om det er hardt arbeid, får du igjen for det 100 ganger og mer, legger jentene til. Ideen om å starte opp noe for jenter, er navngitt Anette Larsen, som kom opp med ideen allerede i Da jeg ble med i tart Ui, var det veldig få jenter med i organisasjonen, sier hun. Larsen ville derfor gjøre noe for å satse på jenter, og startet opp jentemiddagen som er arrangert for og av jenter. iden den gang har de klart å fylle opp alle plassene med om lag 100 jenter hvert år. rosa blikkfang Renate Kvalvåg, Anette Guggedal Frækaland og Elin Dahl-Olsen ble med i tart Ui etter å ha hørt om opplegget gjennom Larsen. Det hørtes veldig interessant ut, og vi hadde lyst å bidra med noe, sier jentene. iden de ble med for cirka halvannet år siden, har de vært med på ulike arrangementer, og jentemiddagen er det de fire som står i bresjen for. For å få jenter med på middagen har de hengt opp rosa plakater og levert ut flyers som appellerer til jenter. De har også invitert alle jentevennene de hadde på Facebook, og tror at dette har mye av æren for at så mange jenter kom på middagen. avhengig av støtte Vi er veldig glad for at tart Ui gir oss denne sjansen. Uten støtten fra Universitetet i tavanger (Ui) og tudentsamskipnaden i tavanger (i) hadde det vært vanskelig å få til, sier de fire jentene. Målet er å føre tradisjonen med jentemiddagen videre og gjøre arrange-mentet bedre og bedre. Jentene er enige om at det er veldig gøy og spennende å være med i tart Ui. Hvis noen kommer til oss med en forretningsidé, kan vi henvise dem videre til kontakter vi har, slik at de har en mulighet til å utvikle denne ideen videre. Det er kjekt å kunne hjelpe andre, tenke nytt og være med på å skape noe, sier jentene. stor happening Til høsten skjer den største happeningen i regi av tart Ui noen gang. Da kommer alle tart-lokallagene til tavanger. Det blir omlag 1000 stykker, så det blir mye arbeid, sier jentene. Men de er likevel sikre på en ting. Det blir travelt, men veldig gøy, sier jentene og smiler. Jentekveld med fokus på lederskap 11.mars arrangerer Ugå et arrangement for jenter med fokus på karriere i tavanger fra et kvinneperspektiv. Kvelden vil være preget av nettverksbygging, og kvinnelige foredragsholdere vil fortelle om sine karrierer og komme med sine erfaringer, tanker og tips, sier Anette Guggedal Frækaland som er med på arrangementet som bevisst legger til rette for mye mingling. Vi har plass til 40 stykker, men har fremdeles flere plasser igjen, sier hun. Kvelden vil, for dem som ønsker, avslutte med konsert med A1, der Tommy Fredvang varmer opp. En ekte jentekveld, med andre ord. start jentemiddag Arrangeres for tredje år på rad av tart Ui. tart Ui har som mål å fremme innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Jentemiddagen skal fremme dette blant kvinnelige studenter i tavanger. yv av ti ledere er menn, og tart Ui tror kvinner ikke tør å starte selv. Kvelden skal derfor gi jentene motivasjonen og inspirasjonen de trenger. tekst olveig U. Lien, nyheter@smis.no foto Yngve Moberg

11 news in english 11 The IU-board is falling apart Four of the seven IU-board members give up their position among them the first ever Norwegian board member. It s a pity that Norwegian students are not involved, says IU s temporary president. AY GOODBYE: Bjørn Harald Lye, board member of The International tudents Union (IU), is giving up his position on the board because of too high a workload. «It is a pity that they are leaving, but it is also very understandable.» Bjørn Harald Lye who is stepping down as isu board member The preparations for The International tudents Union (IU) General Assembly 9th March, is overshadowed by the coming change in the line-up of the IU board. Four of the seven board members will most likely give up their position. Who they will be replaced by will be decided by the international students at Ui in the elections of 23rd March. a pity I have been forced to conclude that I do not have the capacity to help IU as much as I have before. It is therefore better that others take over, says board member Bjørn Harald Lye, who names his master studies, translating work and involvement in Velferdstinget as reasons for giving up his position. ecretary of Communications Atif Aslam gives up his position because of a too high workload, the same goes for Vice-president Meria Ronge. he has now stepped up as temporary President, after former IU-president Mateus Da Costa moved home to East-Timor in the beginning of March. It is a pity that they give up their position, but also very understandable. There is a tight meeting schedule and it is difficult to combine a position on the board with both a job and studies, says Lye, who adds that board members are seldom on the board for longer than a year. It is an exception when students sit for longer than a year. Considering that, this is not such disaster, it is a recurring problem, that has been taken up multiple times since We wish that people would stay on the board for longer, but the fact that international students, at different times move back home, makes it very difficult to create some continuity. money not the solution Lye does not think that payment is the solution. But what can be done to change this trend? I would give a lot of money for the answer to that question. This has something to do with the fact that international students often have to pay for everything themselves, because they get little money from their home country, combined with the fact that many international students only are here for half a year to a year. IU always wants to include as many students as possible however. The length of their stay in tavanger, should not prevent them from joining the board. This should be voluntary organisation, where members do not pay a fee to join, says Lye. The consequence is that we lose continuity in cases that IU wants to follow up on. We also lose experience and competence when many give up their position. It is a constant challenge reinvent the wheel, he illustrates. norwegian rarity Lye is according to himself the only Norwegian who has been on the IU tavanger board since Norwegian students lack the will to be involved in IU, teases substitute President for IU Meria Ronge: My impression is that Norwegian students do not take part in student life or involve themselves specifically when it comes to activities together with international students, that is a pity. I m not saying that all Norwegians are like that, but I wish they would have better contact with the international students says Ronge, who thinks it is sad that IU now loses their Norwegian presence. Bjørn has been an important contributor for IU and is probably the one who has accomplished most, says Ronge. presidential canididate Webmaster Waqas Ahmad will most likely continue on the IU board, together with Hazel Tanatan and Mostafizur Rahman. The first mentioned considers now to run for the President position. I m considering to run for President. I have some plans for what I want to work with. Of course there are certain problems and challenges to tackle, especially when students first arrive in tavanger and Norway. But it will be difficult to get a good balance in the work load if so many give up their position, so I hope that more will run for a position, says Ahmad. P.: mi has Bjørn Harald Lye as translater of articles from Norwegian to English. text Geir øndeland, nyheter@smis.no translated by Wieneke Oomen photo Eirik Dankel Foto: Øyvind Hjelmen Inntil 50 % rabatt mandag torsdag! tudenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag.

12 12 rapport Fortapt i hovedstaden Beretningen om en journaliststudents nye hverdag i VG Nett OLO (mi): Hat-mail, prepubertale fantasier, Truls Dæhli og Dan Børge Akerø. om 21 år gammel Ui-student i praksis blir jeg hetset via e-post samtidig som jeg får møte noen av landets mest kjente personligheter bare jeg klarer å finne veien. «Jeg har kjørt meg vill. På en eller annen måte har jeg havnet i Parkveien på oppsiden av lottet. Faen. Faen. Faen.» Øyvind Askeland journaliststudent i vg nett Kjære deg, nå må du gi deg!! Det er greit at du bare er en student i praksis, men det er da virkelig ikke noe talent som avisjournalist å spore her. ynes du en gullfarget skøytetrikó er sexy bare fordi det er et bikinilignende trykk på draktens fremside så er det på tide du får sveivet i gang sexlivet ditt så du får løsnet litt på trøkket! ( ) Du hadde gjort deg i e & Hør, der kunne du laget billedtekst til kjendisbilder Hat-mail. Lang som et vondt år. Kanskje jeg burde latt være å skrive saken om den 15 år gamle japanske OL-utøveren som iførte seg en tilsynelatende gjennomsiktig skøytetrikot, med det som så ut til å være en g-streng under. Jeg googler navnet som er undertegnet e-posten. Noen kjappe søk på gulesider og skattelistene viser at min nye venn er en 41 år gammel mann fra Oslo. Han virker hyggelig. Dette er det tåpeligste jeg har lest på lenge - det er mulig det er dine prepubertale fantasier som kommer til uttrykk her, men Øyvind, ALLE kan se at hun har en drakt, det er ingen som tror at den er gjennomsiktig (tror du virkelig det selv?) En av 41-åringens store interesser, foruten det å drive etterutdanning av journalister, er tydeligvis rally. Han har sendte nemlig inn noen bilder til Dagbladet da lynet slo ned på Finnskogbanen i Jeg kommer naturligvis ingen vei med å vite dette, men det er tross alt greit å sjekke ut hvem det er jeg flørter med via e-post. Jeg tøyer fingrene, før jeg svarer: Hei, NN! Hyggelig med tilbakemeldinger, og flott at du leser det jeg skriver. Mvh Øyvind Askeland. Jeg har allerede fått meg en brevvenn, og det etter bare noen dager som praktikant i VG! en reddende fotograf Klokken viser Jeg er i Akersgata. Jeg skal til tortingsgata 30. Hvor i all verden er det? Jeg røsker opp mobilen. ony Ericsson T-ettellerannet. Det er i hvert fall GP på den. Nå skal vi se. Jeg skal forbi Nationaltheatret. Hvor lang tid tar det til Nationaltheatret? Jeg spør en av mine rutinerte kolleger. Den skallede fotballeksperten gir meg drøye ti minutter. Faen. Dårlig tid. Jeg løper ned til Karl Johan. måjogger forbi tortinget. Trasker like ved spikersuppa. Og småhopper over veien. Opp med mobilen. Jeg er i nærheten, men ingen av byggene har nummer spikret på veggen. Likevel, jeg ser det blåhvite skiltet som nærmest skriker ut «tortingsgata» Hva gjør jeg? 100 meter opp i veien ligger et nymoderne hus. På si-

13 rapport 13 I TIDE: elv om journalisten ble noe sen, holdt det akkurat til å få tatt et bilde av Marianne karpnord sammen med kjæreste og caddie Petter Enger. praksis i vg nett-sporten Navn: Øyvind Askeland. Alder: 21. Bosted: Oslo. Hjemsted: ola. Tidligere erfaring: Frilanser i Rogalands Avis. Nyhetsredaktør og journalist i mi. ivilstand: amboer. VAKKER, MEN FARLIG: Dette er Oslo sett fra VG-huset i Akersgata. Byen er vakker, men det er lett å gå seg bort om du ikke er godt kjent. den står det «Oslo-VM 2011». Altså må det være bygget hvor planleggingen til VM på ski foregår. Det trenger jeg ikke være en rakettforsker for å forstå. Noen der må vel vite hvor tortingsgata 30 er? Jobben deres er jo tross alt å vise frem byen på en best mulig måte. Hei, vet du hvor jeg skal? Å, du er helt på viddene. Du skal på andre siden av tortinget. Faen Hvis jeg må tilbake og forbi tortinget trenger jeg minst fem minutt, og jeg er allerede for sen. Men, vent! Det den hyggelige damen med østlandsdialekt sier kan ikke stemme. tortingsgata er jo like ved. Jeg så jo nettopp skiltet. Damen må være fra Lillestrøm. Hva gjør jeg nå? Det er nok ikke populært å komme tilbake til redaksjonen uten å ha funnet frem til pressekonferansen. Heldigvis kommer en grålugget mann gående mot meg. Han har to kameraer hengene fra skuldrene. Et godt tegn når du er på vei til lanseringen av boken til den tidligere toppidrettssjefen Bjørge tensbøl. Unnskyld, skal du på pressekonferanse med Bjørge tensbøl? Ja. Flott. Jeg henger meg på mannen som ser ut til å være en garvet fotograf. Han grynter, men lar meg få være med i heisen som tar oss opp i 10. etasje, i det som viser seg å være nabobygget til huset med «Oslo-VM 2011» skrevet på siden. Ja, damen MÅ være fra Lillestrøm. på pressekonferanse med eliten Rommet på ørsmå 15 kvadratmeter er stappfullt. Jeg sniker meg til den siste ledige stolen. For den prestasjonen får jeg flere stygge blikk. Alle er samlet, slik det tydeligvis er når Bjørge tensbøl har skrevet bok. Det trekker journalister som fluer. Og ikke hvem som helst. Det vil si, jeg er en hvem som helst, men de som sitter rundt meg oser av makt, innflytelse og respekt. Til min venstre har jeg VGs sportskommentator Truls Dæhli. Ja, det er han som fikk løpe 300 meter med OL-ilden på vei til Vancouver. Bortenfor Dæhli sitter et annet kjent fjes, Dan Børge Akerø. Hvorfor han er der aner jeg ikke, men han har nå tatt med seg krøllene sine og plassert seg bakerst i rommet. Foruten de to rutinerte karene ser jeg flere kjente fra Dagbladet, Aftenposten, NRK, Nettavisen og TV2. Jeg, en journaliststudent fra Ui med erfaring fra paviljong 9 og mi, sitter nå side om side med noen av de største sportsjournalistene i Norge. Nervøs? En smule. alltid i rute Jeg har nettopp fått beskjed om å ta VG-bilen for å kjøre til Bærum og intervjue Marianne karpnord, Norges beste kvinnelige golfspiller etter uzann Pettersen. Jeg griper nøklene, tar heisen ned åtte etasjer og setter meg inn i den sølvgrå Peugoten. Den er godt slitt, selv om den ikke ser ut til å være mer enn noen år gammel. Jeg har forberedt meg godt og har studert kartene på gulesider nøye. Nå er jeg ivrig etter å komme meg ut i Oslos trafikkerte gater. Hvor Bærum ligger i forhold til hovedstaden har jeg liten peiling på, men jeg satser alt på at magefølelsen og de forhåndspuggede kartene slår inn. Har jeg god tid? Nei, om 20 minutter stikker karpnord fra klubbhuset hun nå sitter og venter i. Ti minutter senere. Jeg har kjørt meg vill. På en eller annen måte har jeg havnet i Parkveien på oppsiden av lottet. Faen. Faen. Faen. Hvor jeg skal kjøre herifra vet jeg ikke. Men jeg leter etter et sted å snu bilen, mens jeg febrilsk prøver å bla opp nummeret til karpnords manager på mobilen. Når jeg ikke klarer å komme meg frem i tide, kan jeg jo være høflig nok til å si at jeg har bæsjet på leggen og ikke kommer til å rekke møtet. Nå går det opp for meg at jeg har GP på mobilen min. Jeg plotter inn adressen dit jeg skal, men den ubrukelige plastdingsen streiker. Bilen er snudd, men det hjelper lite. Hvor skal jeg? Jeg stanger hodet i rattet og velter den skrøpelige dingsen ved siden av. e det, jammen har bilen GP den også. Jeg skrur den elegant på, plotter inn adressen til karpnord og trykker pedalen mot gulvet. Går det fort? Nei, for den forbannede trikken ligger foran meg. Likevel, jeg rekker møtet med god margin. Fem minutter for sent. «Det er greit at du bare er en student i praksis, men det er da virkelig ikke noe talent som avisjournalist å spore her.» (NN) misfornøyd vg nettleser «Hei, NN! Hyggelig med tilbakemeldinger, og flott at du leser det jeg skriver. Mvh Øyvind Askeland.» Øyvind Askeland journaliststudent i vg nett tekst og foto Øyvind Askeland, nyheter@smis.no

14 14 nyheter iste a-ha for tavanger a-ha stiller for aller siste gang på en scene i tavanger 2. september under Rått og Råde-festivalen. Konserten er en del av a-has verdensomspennende turné som avsluttes i Oslo pektrum lørdag 4. desember. Avslutningsturneen har fått det passende navnet «Ending on a High Note», og nystartede Rått og Råde blir en del av en turné som teller over 60 konserter. Bandet holdt sin først norgesturné i januar og februar 1987, og tavanger var også da en del av turnélisten. Pengemangel fører til svekket studietilbud Det er ikke bare Universitetet i tavanger (Ui) som sliter med økonomien. Flere av universitetene i landet må kutte ned på utgifter og diverse studietilbud. Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) har ifølge måttet kutte flere tjenester som tidligere kom studentene til gode. I noen institutter vil ikke ledige stillinger bli besatt. Nedskjæringene har gjort at studenter får mindre tid på å gjennomføre eksamen. Det vil bli færre gjesteforelesere, kortere undervisningstimer, forskningsmateriell vil bli nedprioritert og seminarundervisningen i bachelor-emner har allerede blitt redusert. Dersom studietilbudene blir kuttet ut, vil det gi studentene mindre valgfrihet, sier igmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, til Dagsavisen. Ved Universitetet i Trondheim, NTNU, vil antall emner bli redusert. Noen fakulteter må også benytte seg av flere midlertidige stillinger enn det de ønsker. Thomas Bore Olsen, kommunikasjonsrådgiver ved Ui, sier at språkfagene ble kuttet på grunn av få søkere både ved Ui og på det nasjonale plan. Han kan ikke si noe om hvilke eventuelle tiltak Ui må gjøre dersom økonomien forverres ytterligere. Universitetet i tavanger er underfinansiert i forhold til de eldre universitetene i landet. Vi jobber for å skape bevissthet om det vi driver med, og prøver hele tiden å gjøre politikerne oppmerksomme på at vi trenger mer penger, sier han. (Artikkelen er produsert av Nettavisaullandhaug et nyhetsprosjekt for mediestudenter ved Ui) Årets siste hjemmekamp for Ui Volley Lørdag 6. og søndag 7.mars spilte Ui Volley sine to siste hjemmekamper for året, og motstanderne denne helgen kom begge fra Trøndelag. Lørdag var det NTNUI som gjestet Elixiahallen, i hva som best kan beskrives som en enkel 3-0 seier. tod bød på litt mer motstand søndag ettermiddag. elv om presset var litt sterkere og seiersmarginen litt mindre, var gullutfordrerne fra tavanger utilnærmelige og vant alle seks settene de trengte for å holde følge med Koll på toppen av tabellen. Anført av Una Trkulja, som ble Ui Volleys mest verdifulle poengplukker i begge kampene, cruiset Ui Volley inn til seks nye poeng i kampen om eliteseriegullet. Med seiere i sesongens siste hjemmekamper, setter Ui Volley nå kursen for Tromsø, før fokuset blir rettet mot hovedstaden og finalehelgen i slutten av mars. Her blir det etter alt å dømme en ren gullfinale mot Koll lørdag den 20.mars. Kronprinsparet og Mikkelsen på Malaysia-tur Både kronpris Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og næringsminister Trond Giske blir med Ui-rektor Aslaug Mikkelsen til Malaysia. Den celebre delegasjonen skal kaste glans over intensjonsavtalen Mikkelsen skal signere for Universitetet i tavanger (Ui) med Universiti Teknologi Petronas (UTP) i Malaysia. Frå mars vil kronprinsparet vere på plass i Kuala Lumpur saman med Mikkelsen. amarbeidet som skal opne moglegheiter for uveksling av studentar og tilsette, vil også samarbeide om eit forskingsprosjekt innan olje, gass og berekraftig energi. Forskingssamarbeidet er allereie i gong, og partane håpar på utveksling av både studentar og forskarar i framtida, ifølgje universitetet sin nettstad. Northug toppet spenningen for ØF Rundt 60 personer møtte opp da Økonomistudentenes forening (ØF) inviterte til middag med påfølgende quiz, spill og 4x10 km OL-stafett for herrer den 24. februar på paviljong ni ved Universitetet i tavanger. Vinnerlaget i quizen fikk fine premier for innsatsen, mens OL-stafetten var kveldens høydepunkt. penningen toppet seg under den siste etappen av stafetten, men Petter Northug Jr. blei aldri sterk nok. Uansett en fin kveld i ØF sin regi, sier ØF-nestleder Joar Lysne. Ui med størst auke Universitetet i tavanger (Ui) er på ei sterkt stigande kurve på fleire forskingsparametre for tida. Ui er det universitetet som hadde størst auke i talet avlagte doktorgradar i tatistikk frå 2009 viser at talet publiseringspoeng i 2009 steig med 35,1 prosent samanlikna med året før, står det å lese i ei pressemelding frå Ui. I fjor hadde Ui 464,4 publiseringspoeng, mot 343, 8 poeng i Talet på vitskapelege publikasjonar steig med 32 prosent. tudentar drit i forsikring Heile 21 prosent av Noregs studentar er utan forsikring. Norsk tudentunion (NU) ynskte i 2006 å gjere noko med tilstanden, og gjekk inn eit samarbeid med forsikringsagentane BAFO for å kunne tilby ein rimeleg forsikringsavtale til alle medlemmer av NU. Til trass for dette er det få som har teke i bruk tilbodet, melder studentavisa i Oslo, Universitas. I 2007 hadde kun 115 studentar teikna forsikring, i 2010 er tala framleis like låge. Bruker millioner på entreprenører og innovasjon Regjeringen skal bruke 13 millioner kroner på å stimulere studenter til etablering av nye kompetansevirksomheter i alle deler av landet. lik vil regjeringen utfordre utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning til å sette entreprenørskap og innovasjon på dagsorden. tudenter er viktige for vekst og verdiskapning i framtiden. Høyskoler og universitet blir derfor viktige samarbeidsaktører i arbeidet med å utvikle et nyskapende arbeids- og næringsliv, sier kommunal- og regionalminister Liv igne Navarsete i en pressemelding. Her er målene for satsingen: Motivere studenter til å utvikle vekstbedrifter og kompetansearbeidsplasser i sine regioner. tørre kunnskap, erfaring og nettverk om innovasjon og entreprenørskap blant studenter på tvers av fagmiljø. Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet om entreprenørskaps- og innovasjonsprosjekt rettet mot studenter. Vi må stimulere unge mennesker til å bruke sin kompetanse til å skape attraktive arbeidsplasser og utnytte potensialet i sitt lokalmiljø. Dette er særlig viktig i distriktene for at unge mennesker kan kunne bo der de ønsker og skape verdier ut fra lokale fortrinn, sier statsråd Navarsete. Innovasjon Norge skal lyse ut 13 millioner kroner. Det er utdanningsinstitusjoner i distriktene og i små og mellomstore byer som kan søke.

15 foto Lars Kristian Aalgaard nyheter 15 sport tore draumar i sikte Bla om

16 16 sport «Eg har ofra mykje av ungdomstida mi for å vera der eg er i dag.» Ann Kristin Flatland uis-student og skiskyttar ann kristin aafedt flatland (27) kiskyttar. Bur på Ålgard med sambuaren. tuderar KRL ved Ui.

17 sport 17 OL-GLIET: Ann Kristin Flatland er attende frå OL utan medalje, men er likevel godt nøgd med eigen innsats. Finsikter valmoglegheitene Fekk du med deg at Ui var representert i den norske OL-troppen i Vancouver? mi fann utøvaren ved skytebana på Figgjo. nøen lavar ned ved skytebana på Figgjo. Men i det same bilen til Ann Kristin Flatland rullar inn på plassen, bryt sola gjennom skyene. Etter fem løp i Vancouver-OL, der beste resultat vart ein fjerdeplass på stafetten, er ho klar for ei skyteøkt saman med sambuaren og nevøane. «Eg har sikkert brukt fire-fem år på å ta eitt årsstudium.eksamen krasjar med verdscupen, og det vert lite med pensumlesing ute på tur. Ann Kristin Flatland uis-student og skiskyttar god innsats Eg er godt nøgd med eigen innsats i OL. jølv om medalje er det gjevaste, har eg hatt som mål å gå gode løp, og det har eg lukkast med, seier Flatland til mi. Når startsignalet går, er ho fullt fokusert på det ho skal gjera og gløymer alt anna rundt seg. Då er eg veldig fokusert på den jobben eg skal gjera i sporet og på standplass. Det er som ein brytar eg slår på for å vera på offensiven. Det er så små marginar som skal til for å vinna eit løp, påpeikar ho. uis-student kiskyttarjenta har dei siste åra studert KRL ved Universitetet i tavanger (Ui), men dette har ikkje vore nokon enkel kombinasjon. Eg har sikkert brukt fire-fem år på å ta eitt årsstudium. Eksamen krasjar med verdscupen, og det vert lite med pensumlesing ute på tur, seier Flatland. Ho er vekke på samlingar og treningsturar heile hausten og vinteren, og har om lag 250 reisedagar i året. Men som alltid er det eit men. Eg har også lyst å utdanna meg til allmennlærar, seier jenta frå Vangsnes. fornorsket ol Flatland trakkar seg gjennom snøen opp mot blinkane og heng opp arket med målskivene. No er alt duka for ei skyteøkt. Her heime må ho legge til rette for treninga sjølv. Det er med andre ord langt frå Vancouver og OL til kvardagen på Ålgård. Likevel klarte ho å kople av frå mediesirkuset mellom skirenna under Canada-opphaldet. kiskyttarane budde i eit eige hus, og me hadde eigen kokk som laga god, norsk mat. å me merka eigentleg lite til styret rundt OL mellom konkurransane. Det kjentes eigentleg ut som eg var med på ein vanleg verdscup, der eg skal konsentrera meg om å gjera mitt eige løp så godt eg kan, seier Flatland. siste sesong? Han ligg klar på standplass, klar til å skyte, han treffer! treffer! treffer! treffer! Bra, ropar Flatland og oppmuntrar nevøen medan han skyt ein flott liggjande serie. Etter årets verdscup er Flatland usikker på kva neste år vil bringe. Valet mellom å fortsette med skiskyting eller å leggje opp, er enno eit stykke framme. Fyrst vil ho konsentrera seg om å prestera like godt den siste delen av verdscupen. Eg kan ikkje tenkja for mykje på kva eg skal bestemma meg for, før eg er ferdig med årets cup, då dette kan ta konsentrasjonen vekk frå skiskytinga. Men det er klart at eg saknar sambuaren min, familien og venene, samtidig som eg har lyst å fortsette med idretten, fortel den smilande skiskyttaren. førebilete Det blir ikkje så mange turar heim til barndomsbygda Vangsnes i Vik kommune. Bygda er ei perle midt i ognefjorden, og der har dei utvikla eit godt skianlegg. Flatland er eit førebilete for dei mange skiinteresserte ungdommane i Vik. Ho tykkjer sjølv det er viktig å ha nokon å sjå opp til, samt gode treningsforhold. Det er eit godt skimiljø i Vik. Då eg var lita og budde heime, hadde eg eit førebilete i ei av dei eldre jentene som gjorde det godt, og det var viktig for meg. No gjer eg så godt eg kan for å vera førebilete for dei heime, seier Vangsnes-jenta. utelukkar ikkje sochi-ol Målet for to år sidan var å vera med i dei olympiske leikane. No er ho ferdig med OL 2010, og framtida er usikker. Men ein ting er heilt sikkert, utdanninga skal ho fullføre når tida er inne. kiskytinga tek slutt ein dag, og då må eg ha noko anna å gjera, seier Flatland. Likevel er det eit nytt OL i Russland å skimte i tunnelen. Det er langt fram i tid, og umogleg å seia noko om, seier ho, utan å utelukke noko. For å komme dit ho er i dag har Flatland lagt ned mange treningstimar kvar dag i fleire år. På ein vanleg treningsdag har ho to økter, der den første er på fire timar og den andre økta er på to til tre timar. Dette gjer ho sju dagar i veka. ofra mykje Eg har ofra mykje for å nå dit eg er no. Eg har gitt opp studenttilvere og får ikkje like mykje tid med vener og familie som eg ynskjer. Eg er veldig glad i å vera på hytta og gå på jakt i fjellet. Dette skulle eg hatt meir tid til, seier den sporty jenta. Ho byrja aktivt med skiskyting andre året på vidaregåande og har satsa hardt etter det. Det mest kjedelege er kanskje 2. juledag då alle venene mine skal ut på fest, og eg bør halde meg inne med tanke på treninga. Men eg har som regel teke meg ein liten tur ut likevel, seier Flatland og flirer. berger-gullet inspirerte Flatland ser inn i kikkerten for å sjekke nevøen si treffsikkerheit på målskiva. Bra!, seier ho etter nokre sekund. Treningsøkta på Figgjo skytebane nærmar seg slutten, og skyene har på nytt stengt sola ute. Flatland byrjer å pakke ned utstyret, idet snøflaka landar lett på bakken. jølv om ho ikkje har bestemt seg for framtida enno, ser ho opp på meg med eit lurt smil: Men eg kan innrømme at då eg fekk oppleva at Tora Berger tok gull i Vancouver, var det utruleg inspirerande og verkeleg noko som ga meirsmak. tekst Tori Pedersen, nyheter@smis.no foto Lars Kristian Aalgaard

18 18 sport uønsket Vegard Aanestad trodde han hadde skutt gullfuglen da han i fjor gikk fra Randaberg til Viking. Kun dager før eliteseriestarten er han fortsatt i klubben som vil kvitte seg med hans tjenester. «Målet er å etablere seg i norsk eliteserie.» Vegard Aanestad uis-student og fotballspiller I det siste har han forhandlet med potensielle klubber for å få til en overgang i tide for å rekke seriestarten i de lavere divisjonene. Likevel har han ikke gitt opp håpet om å etablere seg på elitenivå. ånn det er nå, med finanskrise og dårlig økonomi rundt omkring, så må man nesten være fornøyd med å få en kontrakt. Når det er sagt, så har jeg ikke spesielt lyst til å ta steget ned i lavere divisjoner, men det ville ikke vært noen krise. Det er absolutt muligheter å spille seg opp igjen og etablere seg i norsk eliteserie. Det er det som er målet nå, slår Aanestad fast. ute i kulden Når Viking serieåpner søndag 15.mars borte mot Vålerenga blir det uten Vegard Aanestad i startelleveren. Antageligvis blir han ikke engang med til hovedstaden. I fjor gikk det egentlig ganske greit, men så fikk jeg en lei skade på vinteren som jeg brukte litt tid på å kvitte meg med. Da bestemte de seg for å satse på Håkon kogseid, og da ble det en altfor lang vei tilbake, forteller Aanestad til mi. ånn situasjonen er nå ser det ut til at 2.divisjon blir neste stoppested for Ui-studenten, som sier han har sluttet å ta ting for gitt når det gjelder klubbskifter. Når det gjelder et eventuelt klubbskifte, så får man bare ta det som det kommer. Jeg har ikke spesielt lyst til å spille mer 3.divisjon i Viking, og da må jeg skifte klubb. ånn det ser ut nå er IF (tavanger Idrettsforening) det mest aktuelle, men jeg håper bare jeg snart kan slå meg til ro i en klubb og fokusere på fotballen igjen, sier den noe oppgitte og frustrerte høyrebacken. bryne-opphold i vasken I en lengre periode i vinter har han trent med 1.divisjonsklubben Bryne, mens han var under kontrakt med Viking. Etter at han fikk beskjeden om at de ikke hadde økonomi til å hente han til klubben, var Randaberg-gutten langt nede. I en lang, lang periode trodde jeg det skulle bli Bryne, og det var derfor jeg trente med dem istedenfor å prøve å kjempe meg inn på laget i Viking. Jeg vil ikke si at det var bortkastede måneder jeg tilbrakte i Bryne, ettersom jeg fikk trent og spilt mer enn jeg ville gjort i Viking, men det er selvfølgelig ikke optimalt å tilbringe så mye tid i en klubb uten fremtid, sier 22-åringen. Med en såpass uviss fremtid er det ikke fritt for at den tidligere Randabergspilleren tenker tilbake på hvordan situasjonen var før finanskrisen satte inn. Da finanskrisen kom spilte jeg for Randaberg, der vi ante fred og ingen fare. å kom den smått absurde situasjonen med innsidehandelen og vips så var hele fundamentet vårt borte. Det kom som et sjokk for oss alle, for vi tenkte aldri at dette skulle kunne ramme oss, medgir Aanestad. åpner for medisinstudier Likevel, da Acta-gründer Fred Ingebrigtsen ble fengslet, forsvant grunnlaget for drømmen om norsktoppen. Klubben måtte prioritere masseoppsigelser og budsjettkutt for å unngå konkurs. Jeg vokste opp i Randaberg og hadde en strålende tid der. Vi var full av optimisme hele gjengen, og hvis vi hadde fått fortsette satsingen og fått inn flere gode spillere så var det jo selvfølgelig drømmen å spille i eliteserien med Randaberg, forteller Aanestad. En annen av ungguttens drømmer var å studere medisin, men foreløpig har Aanestad nøyd seg med en bachelorgrad i samfunnsfag med personalledelse. Det er viktig å ha noe å falle tilbake på, og da var samfunnsfag med personalledelse et studie som både var lett og kombinere med fotballen og interessant i forhold til fremtiden. Egentlig har jeg hatt en drøm om å studere medisin helt siden jeg var liten, men jeg har nok ikke den samme disiplinen som for eksempel Rosenborgspiller Fredrik Winsnes har. Han har vel brukt ti år eller noe sånt på medisinstudiet, og det hadde jeg neppe greid, så det blir nok med drømmen. I hvert fall for nå, avslutter Aanestad. tekst Pål Karstensen, nyheter@smis.no foto Lars Kristian Aalgaard s

19 sport 19 GLEDER EG: Tore André Lunde ser fram til å bli pappa i slutten av juni. Babyboom: Treffsikre vikinger Det er ikke bare på banen spillerne til Viking Håndball er treffsikre, mange av dem har også truffet blink på hjemmebane. «Ideelt sett blir spillerne mer modne og tar større ansvar etter å ha blitt fedre, men det kan også føre til at de får dårligere tid og da ikke får satset like mye på håndballen.» Gunnar Blombäck viking-trener «For min del kan jeg ikke vente på å få gitt den første håndballen til ungen min. Det hadde vært stort hvis han eller hun følger i sin fars fotspor.» Tore André Lunde uis-student og viking-spiller Ui-student og håndballspiller Tore André Lunde venter sitt første barn 27. juni perfekt timing for 22-åringen. Jeg gleder meg enormt til å bli pappa, og det å få en unge er utrolig stort for meg. Ettersom det er etter sesongslutt, så er det fantastisk timing, selv om oppkjøringen til neste sesong kan bli en smule hektisk, forteller Lunde. kan slå begge veier Viking Håndball-trener Gunnar Blombäck er glad for familieforøkelsene som foregår i spillertroppen, og svensken håper det også vil slå positivt ut på banen. elvsagt er dette positivt, og jeg er glad på familienes vegne og håper at det også slår positivt ut på den sportslige biten, selv om det kan slå begge veier. Ideelt sett blir spillerne mer modne og tar større ansvar etter å ha blitt fedre, men det kan også føre til at de får dårligere tid og da ikke får satset like mye på håndballen, sier Blombäck til mi. Lunde selv er krystallklar på at farsrollen ikke skal få skadevirkninger for hans håndballsatsing. Det kommer nok til å bli mer hektisk, da jeg nå må ta mer ansvar og ikke lenger kan planlegge bare for meg selv. Nå er det to andre jeg må ta hensyn til. For min del kan jeg ikke vente på å få gitt den første håndballen til ungen min. Det hadde vært stort hvis han eller hun følger i sin fars fotspor, sier håndballspilleren. familien viking håndball Laget som har tatt 1.divisjon med storm i år, har vært en god blanding av unge og ferske spillere kombinert med de eldre og mer rutinerte. Akkurat den blandingen vil Lunde skryte av sin trener for å ha fått til. Under Gunnar har vi blitt mer som en familie, og vi unge spillerne har fått mange sjanser. For min del har det vært godt, da jeg føler jeg har vokst utrolig som håndballspiller denne sesongen. Når man ikke trenger å være redd for at hver feil blir straffet, kan man slippe seg mer løs, og det fører også til større selvtillit. Det har hjulpet meg mye i år, sier Lunde. Blombäck vet ikke helt hvor mye han har lyst til å ta æren for det gode ungdomsarbeidet, da det ikke helt er hva han hadde i planene. Hadde jeg hatt en stall av bare superspillere på alle plasser hadde de kanskje ikke fått så mange sjanser, så det kommer litt an på troppen man har til rådighet. Nå er det en generell trend i verige og Norge at de beste drar utenlands, og da må vi jo bare satse på de unge talentene vi har. Det synes jeg vi har lyktes med, og nå håper jeg de utvikler seg enda mer, for de har mye å gå på, forklarer Blombäck. viking håndball Mangler ett poeng for å sikre opprykk til eliteserien. Har to Ui-studenter og tre BI-studenter i stallen. Fem av spillerne har bidratt til håndballgruppas babyboom de siste årene. Tore André Lunde (22) studerer barnevernspedagogikk på Ui og er vordende pappa. drømmer om landslagsspill Lunde er klar over at det nå blir store forandringer i livet sitt, men forteller at han i det lengste vil prøve å få så mye ut av håndballkarrieren som mulig. Prioriteringene mine forandres jo helt klart, men jeg kommer fortsatt til å spille håndball så lenge jeg synes det er kjekt. Nå har jeg det også kjempebra i Viking, så jeg har lyst til å fortsette her. I tillegg ville det jo vært fantastisk hvis jeg kunne fått spilt med flagget på brystet foran samboeren og ungen min, sier Ui-studenten. Lunde blir den siste i rekken av spillere som blir pappa etter at tre av lagkameratene også har scoret på hjemmebane denne sesongen. Alle i klubben har vært veldig positive og gratulert meg og samboeren min etter at vi fortalte dem det. Det er nok positivt for dem også at vi får det litt mer stabilt på hjemmefronten og nå må bli litt mer seriøse, forklarer Lunde. fortjener opprykket Før den gledelige familieforøkelsen venter imidlertid sesonginnspurten. Viking Håndball trenger bare ett poeng for å sikre eliteserieplassen. Både Lunde og Blombäck håper at det skal gå greit. Vi har tre kamper igjen mot lag vi allerede har slått, så det er langt ifra umulig at vi rykker opp. Når det er sagt, så må vi ikke ta dette for gitt og undervurdere motstanderne våre. Vi må være på tå hev for å ta det ene poenget vi trenger, men vi skal greie dette, slår Lunde fast. Det har vært en inspirerende, positiv og utfordrende sesong, der vi har økt treningsmengdene og hevet kravene. amtidig har lønningene gått ned, og vi har spilt i en lavere divisjon, så jeg håper at vi klarer dette, fordi guttene har virkelig stått på i år og fortjener det, avslutter en av veriges største trenerprofiler, Gunnar Blombäck. tekst Pål Karstensen, nyheter@smis.no foto Lars Kristian Aalgaard

20 studentkultur! onsdag 10. mars =storsalen: onsdag 10. mars = grottene: AKTUELLE FILMER MAR 2010 RAGA ROCKER ØYVIND DALE + JAMEION blå:trå torsdag 11. mars = storsalen: + TOMMYFREDVANG M/BAND torsdag 11. mars = grottene: A1 UANNA & THE MAGICAL ORCH. fredag12. mars = storsalen: CAIOKID + ULTRA HERIFF lørdag 13. mars = storsalen: BJØRN HELLFUCK / KANKTER DANIEL ENGEN&HUGINBAND søndag 14. mars = grottene: HOVERING ORVILLE / VENEN / ELIE VATVÅG mandag 15. mars = grottene: BORDERLINE CAE / TERRAEX / FOXJAM tirsdag 16. mars = grottene: r.u.f / rockcomp FRØKEN FRYD / TATBAKERIET / OVERTHROW / ROYAL OIL / KURT TANK onsdag 17. mars = storsalen: Oscar-vinner MATT DAMON (The Bourne filmene, Invictus, The Informant) og den anerkjente regissøren PAUL GREENGRA (The Bourne upremacy, The Bourne Ultimatum, United 93) er klare med den actionfylte spenningsfilmen Green Zone. I denne filmen møter vi en soldat som går uvanlig langt for å avsløre en konspirasjon som har grener langt inn i et land på vei inn i en krig. NORGEPREMIERE FREDAG 12.MAR INGENTING + JAKOB HÅKON BAND torsdag 18. mars = storsalen: VERONICA MAGGIO (s) THOM HELL M/ BAND torsdag 18. mars = grottene: KRÅKEØLV + THE LIT fredag 19. mars = storsalen: PURIFIED IN BLOOD + OCIAL UICIDE lørdag 20. mars = storsalen: HOFFMAETRO & CHRAA (s) lørdag 20. mars = grottene: LOVE ANTELL (s) + WORLD AT LARGE fredag 19. mars = storsalen: FAT JOE (us) Ulrik er en ganske snill mann. Han har drept noen mennesker, lemlestet litt. Når man jobber som kriminell er det en del av jobben - som å sitte i fengsel. tellan karsgård har hovedrollen som Ulrik og med seg har han et stjernelag av norske skuespillere med blant andre Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold NORGEPREMIERE 19.MAR Fengselsdrama om 19 år gamle, fransk/arabiske Malik som dømmes til seks års fengsel. Malik El Djebena kan hverken lese eller skrive og blir dømt til seks års fengsel. Han ankommer fengselet alene, han virker yngre og ikke så hardbarket som de andre innsatte. Han er 19 år gammel. NORGEPREMIERE 19.MAR. + THE AFEELIATED BILLETTER: // FROM THE DIRECTOR OF C AINO R OYALE NORGEPREMIERE 5.MAR TUDENTPRI KR. 70 MANDAG - TORDAG