Forprosjekt Nytt Munch museum Bok 1 Beskrivelse

Transkript

1 Prosjekt: Forprosjekt Nytt Munch museum Bok 1 Beskrivelse 02 Oppdatert etter kommentarer JR/BK/NF NID PKF 01 Forprosjekt JR/BK/NF NID PKF Rev. Beskrivelse Rev.dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Leverandørs logo: Bygg nr: Etasje nr.: Systemgr.: Antall sider: M Side 1 av 250 Prosjekt: Kontrakt nr: Disiplin: Dok.type: Løpenr: Rev nr: Status: KIB 1100 A TR C

2

3

4 Forprosjektrapporten består av Bok 1 Beskrivelse Bok 2 Tegninger Bok 3 Kalkyle

5 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 5 av 250 Nytt Munch museum 26.mars 2014 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn og rammebetingelser Arkitektonisk beskrivelse Arealdisponering Universell utforming Tekniske forutsetninger Teknisk infrastruktur IKT Areal og program Energi og miljø Teknisk beskrivelse av foreslåtte løsninger VVS teknikk IKT Bygg og brukerutstyr IKT brukerutstyr Løst inventar LCC og FDVU Gjennomføringsstrategi Kostnadsbilde Vurderinger og tilrådinger ÅF Advansias vurderinger og tilrådinger DEL 1 INTRODUKSJON Historikk og bakgrunn Innledning Om Munch museet Arkitektkonkurranse Bystyrevedtak Prosess og prosjektutvikling etter ferdigstilling av skisseprosjekt Prosjektutvikling fra høsten 2013 til ferdigstilling av forprosjekt Forhold som må avklares i det videre arbeid Organisering av prosjektet Overordnet organisering Prosjekteringskontrakter Arbeidsmetoder Brukermedvirkning/prosesser Kunstnerisk utsmykking Organiseringen av SHA (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) Rammebetingelser Munch museets mål og visjon Visjon Overordnede mål Styrende dokumenter Kunstsamlingens rammebetingelser (klima og sikkerhet) Beliggenhet Reguleringsforhold Tomteforhold Forhold til naboer Statens vegvesen Region øst (SVRØ) Bjørvika Infrastruktur (BI) HAV Eiendom (HAV E)... 47

6 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 6 av 250 Nytt Munch museum 26.mars 2014 Innholdsfortegnelse Gondolbane Havnemyndighetene Boligsameier på Sørenga / Sørenga utvikling SU / Sørengstranda Operaen Skråpeler utover egen tomt Riggforhold Lover og forskrifter Avtaler for utbyggingen i Bjørvika Energi og miljøambisjoner Energiforsyning Sikkerhetskrav Skipspåstøt DEL 2 HOVEDKONSEPT Arkitektonisk beskrivelse Volum og ytre form i urban kontekst Organisering av funksjoner Logistikk og sirkulasjon Konstruksjoner Hovedprinsipp for konstruksjoner Fasadeløsninger Interiør og materialbruk Helhetsplan Belysningskonsept Bakgrunn Museet i byrommet Orienteringslys og almennbelysning Belysning av dynamisk del inngang og lobby Spesielle områder Dagslys Arealdisponering og funksjonsbeskrivelse Utomhus Beskrivelse av hovedfunksjonene Flerbrukssal Kino Administrasjon og drift Magasiner Konservering Forskningsbibliotek Læringssenter Servering og spisesteder Butikk Utstillingsarealer Takterrasser og nytt mesaninplan Teknisk infrastruktur Tekniske rom Kjerner vertikale føringer Universell utforming Generelt Tiltak... 85

7 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 7 av 250 Nytt Munch museum 26.mars 2014 Innholdsfortegnelse DEL 3 TEKNISK BESKRIVELSE Konseptuelle forutsetninger Innledning Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø SHA Universell utforming Lov, forskrifter og prosjektkrav Brukermedvirkning Medvirkning av FFO og SAFO Gjennomgåelse/verifikasjon av universell utforming Forprosjektets status universell utforming Oppsummering av resultater fra verifikasjonen/gjennomgåelsen UU i videre faser Brannstrategi Akustikk Lydisolasjon(Luftlydisolasjon og trinnlyd (TEK ) Romakustikk (TEK ) Støy fra tekniske installasjoner (TEK ) Støy fra utendørs lydkilder (TEK ) Vibrasjoner (TEK ) Romklima Bygningsfysikk Fuktsikkerhet, varmeisolering, tetthet og korrosjonssikring Generelt, inne og uteklima Inne og uteklima Fuktsikkerhet, vanntetthet, kondens Varmeisolering Lufttetthet Korrosjonsbeskyttelse av klimaskallet Logistikk Adkomst og parkering Intern logistikk Sikkerhet Teknisk integrasjon Arealer og program Oversikt over ulike arealtyper FUA funksjonsareal BRA bruksareal BTA bruttoareal Brutto netto faktor (B/N) Beregningsmetoder Beskrivelse av utvikling fra ARK konkurranse Sammenligning av hovedtall i funksjonsareal (FUA) og bruttoareal (BTA) fra arkitektkonkurransen til forprosjekt Avvik fra rom og funksjonsprogram RFP drofus Energi og miljø Forutsetninger Krav i bestillerdokument Offentlige krav/byggeforskrifter Energimerkeordningen FutureBuilt Energiforsyning

8 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 8 av 250 Nytt Munch museum 26.mars 2014 Innholdsfortegnelse 8.2 Energi og miljøkonsept Munch museet Strategier for å nå miljøambisjonene Hovedgrep i byggets energi og miljøkonsept Status energi og miljøarbeid Forutsetninger for energiberegninger Minstekrav bygningsdeler Krav til solskjerming Netto energibehov Levert energi ihht. Energimerkeordningen Passivhusnivå Reell energiberegning Planlagte materialer og foreløpige miljøbetraktninger av disse Klimagassregnskap Forutsetninger for beregningen Hovedresultater og sammenligning av alternativer Hovedprinsipp fra miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) Videre arbeid energi og miljø Generelt Konkrete forslag for detaljprosjekteringsfasen Teknisk beskrivelse av foreslåtte løsninger ARK Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Fast inventar Trapper og balkonger Andre elementer Bygg Grunnforhold Bæresystemer VVS Sanitæranlegg Varmeanlegg Brannslukkingsanlegg Gass og trykkluftanlegg Prosesskjøleanlegg Luftbehandlingsanlegg Luftkjøleanlegg Elkraft Basisinstallasjoner for elkraft Høyspent forsyning Lavspent forsyning Lys Elvarme Reservekraft Andre elkraftanlegg Tele og automatiseringsanlegg Basisinstallasjoner for tele og automatisering Integrert kommunikasjon Telefoni og personsøking Alarm og signalanlegg

9 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 9 av 250 Nytt Munch museum 26.mars 2014 Innholdsfortegnelse Lyd og bildesystemer Automatiseringsanlegg Andre installasjoner Person og varetransport Støvsugeranlegg Fasaderengjøring Lagringssystemer for kunst Utendørs Utendørs VVS anlegg Utendørs Elkraftanlegg Veger og plasser (inkludert adkomst) Akustikk Lydisolasjon (Luftlydisolasjon og trinnlyd 13 7) Romakustikk (TEK ) Støy fra tekniske installasjoner (TEK ) Støy fra utendørs lydkilder Vibrasjoner (TEK ) Løst inventar og brukerutstyr Innledning Brukerutstyr og tilrettelegging Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) Arkitektur IKT tiltaksmatrise: Tiltaksområder og innholdet i tiltakene Nettverk Kommunikasjon Multimedia og eid og navigasjon Applikasjoner Anskaffelse og implementering Spesielle utfordringer IKT Løst inventar Møbleringsprinsipper og løsningskonsept LCC og FDVU LCC analyser og offentlige krav LCC standard og beregningsverktøy LCC for Kulturbyggene i Bjørvika Beregningsverktøy Beregningsnivå Levetider Areal Grunnlag for beregningen Beregning av kostnadspostene Totale kostnader Bestandighet, levetid, vedlikeholdsintervaller Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) Krav til sluttdokumentasjon Krav til merkesystem Gjennomføringsstrategi Innledning Organisering i gjennomføringsfasen Fremdriftsplan Entreprisestrategi

10 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 10 av 250 Nytt Munch museum 26.mars 2014 Innholdsfortegnelse 12.5 Anskaffelseskatalog Prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) Overtagelser Forberedelse for drift Kostnadsbilde Vurderinger og tilrådinger Kostnadsbilde ÅF Advansias vurderinger og tilrådinger Vedleggsliste Kommentar: Under disiplinvise beskrivelser brukes kontoplanhenvisning for beskrivelse av bygningsdeler, konsistent med kalkylen i Bok 3. Allmenninger og siktlinjer i Bjørvika Bispevika Lohavn området

11 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 11 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag 1 Sammendrag 1.1 Bakgrunn og rammebetingelser Det nye Munch museet er det største løftet i Oslos satsning på kunst i vår tid. Innenfor kunstfeltet er Munch samlingen den viktigste delen av verdensarven vi som nasjon er satt til å forvalte. Dette samfunnsoppdraget skal være førende for alle prioriteringer, slik at museet danner det beste utgangspunkt for opplevelser av billedkunst for byens innbyggere og tilreisende. Det nye museet vil med dette være en sterk bidragsyter til Oslos kulturelle identitet, og dets strategi skal bidra til felles retning, mål og fundament for dette spennende arbeidet. I 2008 solgte Oslo kommune Vestbanetomten tilbake til Staten. I 2008 inngikk kommunen v/ Kulturetaten en opsjonsavtale med HAV Eiendom. Avtalens siktemål var lokalisering og prosjektkonsepter for nytt bygg for samlokalisering av Munch museet m/stenersenmuseets samlinger og nye Deichmanske hovedbibliotek, begge lokalisert på HAV Eiendoms daværende eiendommer i Bjørvika. Med utgangspunkt i opsjonsavtalen avholdt HAV Eiendom en plan og designkonkurranse for de to kulturbyggene (Oslo kommune) og de tilstøtende byutviklingsarealene (HAV Eiendom). Oslo bystyre vedtok i august 2009 at vinnerprosjektene Lambda og Diagonale og skulle legges til grunn for den videre utviklingen av kulturbyggene. Det opprinnelige Munch Deichman området omfattes av reguleringsplanen for Bjørvika Bispevika Lohavn (stadfestet ), som stiller krav om at det skal foreligge godkjent bebyggelsesplan for byggefeltene før utbygging. Etter ny plan og bygningslov ( ) erstattes bebyggelsesplan med detaljreguleringsplan. Høsten 2009 inngikk Oslo kommune v/kulturbyggene i Bjørvika(KIB) kontrakt på prosjektledelse av Lamdaprosjektet med ÅF Advansia og prosjektering med hovedarkitekt Herreros Arquitectos, Spania, og med LPO arkitekter som norsk samarbeidspartner. Våren 2010 ble rådgiverkontraktene på prosjektering inngått. Skisseprosjektet ble fullført i mai 2011 og deretter ble museumsprosjektet videreutviklet inn i en forprosjektfase. HAV Eiendom sto som forslagsstiller for reguleringsplanen for Munch Deichman området, i samarbeid med Oslo kommune v/kulturbyggene i Bjørvika (KIB). Planarbeidet ble startet opp i november 2009, og planforslag til politisk behandling ble oversendt til Plan og bygningsetaten i april Reguleringsplanen for Munch Deichman området ble første gang behandlet i byutviklingskomiteen I august 2011, hvor det ble vedtatt at saken skulle utsettes. Den innstilte byutviklingskomiteens flertall for at forslaget til bygging av Munch museet på felt B5 skulle forkastes. Den vedtok bystyret byutviklingskomiteens innstilling og den opprinnelige Munch Deichman planen ble splittet ved at kun Deichman området ble vedtatt. Lambda prosjektet ble umiddelbart stanset etter Bystyrets vedtak i desember I 2012 ble det på oppdrag fra Bystyret gjennomført en alternativutredning for lokalisering av nytt Munch museum, på henholdsvis Tøyen og Nasjonalgalleriet/Tullinløkka. Politisk beslutning om endelig lokalisering av nytt Munch museum ble liggende i bero frem til våren Etter politiske forhandlinger i mai 2013, ble det i bystyremøte , sak 178 fattet vedtak om at: 1. Alternativet Lambda i Bjørvika vedtas som konsept for det nye Munch museet.

12 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 12 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag 2. Byrådet bes så raskt som mulig fremme forslag til reguleringsplan for nytt Munch museum basert på konseptet Lambda på felt B5 i Bjørvika. Det er på denne bakgrunn at forprosjekteringen av museumsprosjektet Lambda ble gjenopptatt og planarbeidet for Munch området på nytt ble igangsatt. Det er Plan og bygningsetaten (PBE) som har stått som forslagstiller for planen, i samarbeid med Kulturbyggene i Bjørvika (KIB). Planforslaget, inkludert konsekvensutredningen, er et tillegg til den forrige reguleringsprosessen for Munch Deichman området, og gjelder kun elementer som er endret siden den gang. Det nye planområdet er i sin helhet er omtalt som Munch området. Planavgrensningen for Munchområdet tar utgangspunkt i museumstomten, utbyggingsfelt B5, og omfatter også tilliggende felter, i nord felt B26, i vest felt B27, og i sør ytterst på Paulsenkaia B14 og B15. Planområdet omfatter også området sør for Operaen, felt A10, A11 og A21. I samsvar med tidligere fremmet reguleringsplan foreslås området regulert til nytt Munch museum, samt forretning, bevertning, tjenesteyting, energianlegg, park, torg med mer. Nytt Munch museum på felt B5 har et maks tillatt reguleringsareal på m²bra. Maks høyde for Munch museet er satt til kote 60. Planforslaget er hovedsakelig likt planforslaget for Munch Deichmanområdet, med unntak av at bussoppstillingsanlegget vest for Akerselva er videreutviklet. Endelig planforslag ble oversendt Rådhuset til politisk behandling Ved oversendelse av saken til politisk behandling foreligger det ingen innsigelser til planforslaget. Politisk behandling forventes å skje våren/forsommeren Museumstomten (felt B5) ligger innenfor reguleringsplanen for Bjørvika Bispevika Lohavna ytterst på Paulsenkaia, og har sjø på to kanter mot Bispevika i Øst og Oslofjorden i syd. Langs vestfasaden ligger byrom og bryggeområdet Akerselvaalmenningen. Mot nord utgjør tomten en del av Museumsplassen (B26). På fordsiden i sør ligger senketunnelen (Operatunnelen). Deler av museets 1. etg. krager ut over tunnelen. Tunnelen ligger ca. 7 meter under normalvannstand. Det reviderte rom og funksjonsprogrammet fra august 2013 beskriver det nye Munch museets areal og funksjonsmessige behov. Som et av samfunnsmålene beskriver programmet: Munchmuseet skal bli flaggskipet i Oslos satsing på kunst, og skal i kraft av sine arkitektoniske og funksjonelle kvaliteter være åpent, inviterende og tiltrekkende. Programmet beskriver videre hva som kreves av bygningens utforming, slik at det nye museet blir et optimalt bygg for de aktiviteter det nye Munch museet skal inneholde. Det er lagt vekt på gode arbeidsforhold for museets medarbeidere, attraktive og gode betingelser for publikum, ikke minst barna, samt optimale forhold for presentasjon av kunst som grunnlag for å etablere det nye Munchmuseet som et av verdens mest attraktive og respekterte museer. Styrende dokumenter har vært Styringsdokument for skisse og forprosjektfasene. Munchmuseet og Deichmanske hovedbibliotek av , KOUs bestilling. Kulturbyggene i Bjørvika av , og KONs reviderte bestillingsdokument fra september NYTT MUNCH MUSEUM OPPDRAGSBREV av danner nytt grunnlag for prosjekteringen sammen med skisseprosjekt av Gjennom denne prosjekteringsfasen er prosjektet videreutviklet og komplettert frem til et endelig forprosjekt hvor all konseptutvikling er ferdig, og alle viktige hovedvalg gjort mht. materialbruk, konstruksjoner, energi, miljø, universell utforming, sikkerhet/overvåkning, IKT infrastruktur og utstyr, veg, trafikk og adkomstbetjening, m.m. Prosjektet har gjennomgått positive og nødvendige endringer og justeringer for å tilfredsstille forventet funksjonalitet og attraktivitet. Kostnader er beregnet iht. til gjeldende forprosjektnivå.

13 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 13 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag De grunnleggende krav er sikker forvaltning av kunsten i et evighets perspektiv med hensyn på klima forhold og sikkerhet mot brann og kriminelle handlinger. 1.2 Arkitektonisk beskrivelse Bygning Det nye Munch museet er basert på ideen om et vertikalt museum som organiserer hovedfunksjonene i høyden. Det gir driftsmessige fordeler, skaper god lesbarhet for de besøkende, og innbyr til allsidig bruk med stor fleksibilitet. Det nye Munch museet er formgitt som en tårnbygning over et lavere bygningsvolum med større fotavtrykk. Det lave bygningsvolumet framstår som tårnets base, eller podium. Det arkitektoniske hovedkonseptet ivaretar god logistikk med direkte adgang fra lobby og varemottak til alle museets funksjoner. Det vertikale museumskonseptet skaper også unike muligheter for variert dialog mellom museet, byen og det historiske landskapet i Bjørvika. Museumsbygningen vil bestå av tre hovedelementer, en statisk og en dynamisk del som sammen danner tårnet, og et podium som danner basen: Tårnet; en tårnbygning som inneholder nødvendige arealer for utstillinger, magasiner, konservering og forskning. Dette er funksjoner som krever nærhet og aktivt samspill i forhold til hverandre, og utgjør kjernen i ideen om det vertikale museet. Tårnet underdeles i: Statisk del; som inneholder museets hovedfunksjoner som samtidig er underlagt strenge krav til sikkerhet, klima og dagslyskontroll. Dynamisk del; som inneholder sirkulasjons og pausearealer for publikum med atkomst og innsyn til museets ulike etasjer, og skaper dialog med byen og landskapet utenfor. Under statisk del bygges et begrenset kjellerareal for nødvendige tekniske rom og føringer. Podiet; et lavere bygningsvolum på tre etasjer som inneholder publikumsarealer med lobby, butikk og kafé, klasserom, leserom, kino og en fleksibel flerbrukssal for konserter, foredrag o.l. I podiets nordre del er administrasjon og forskningsbibliotek lokalisert samt arealer for skiftende utstillinger. Fasader Fasadeløsningen for Munch museet omfatter en luftet værhud med et utvendig sjikt av bølgede perforerte aluminiumspaneler. Den bølgede perforerte ytterhuden brukes også til å diffusere daglyset og vil fungere som nødvendig solavskjeming foran vindusåpninger og glasspartier. Den spesielle fasadeløsningen svarer godt på funksjonskravene vedr. klima/energi, vedlikehold, dagslys, utsyn og ivaretar samtidig en visuell gjennomskinnelig struktur som knytter den innvendige museumsopplevelsen til fjordlandskapet i Bjørvika. Den spesielle fasadeløsningen gir Munch museet et stadig skiftende arkitektonisk uttrykk i den urbane konteksten og reflekter fjord og himmellyset i løpet av døgnet og årstidene. Det er to fasadekonsepter som beskriver bygningsanleggets hovedoppdeling og struktur den dynamiske og den statiske delen. Podiets fasade har en kombinasjon av begge. Begge konseptene svarer på museets behov og program. Den utvendige kledningen gir Munch museet en gjenkjennelig og unik karakter. Ambisjonene for bærekraftighet for Munch museet er høye: Bygningen skal være ledende når det gjelder energieffektivitet og lave CO 2 /klimagassutslipp. Fasaden skal bidra aktivt for å nå dette målet.

14 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 14 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Grunn og fundamenter Byggegropa skal etableres dels på land (Paulsenkaia) og dels i sjøen. Dybder til fjell er i størrelsesorden m, og løsmassene består av varierende type fyllmasser og sagflis over leire til fjell. Løsmassene kan i grunnere sjikt være noe forurenset. Rett syd for tomta, med ca. 15 meters avstand, ligger senketunnelen. Tunnelen har sikkerhetssoner som medfører restriksjoner og spesielle krav både til støttekonstruksjoner for byggegrop, kjellerutstrekning og fundamentering. Konstruksjon Konstruksjonssystemet gir søylefrihet i utstillingsarealene og i lobbyarealet. Konstruksjonen i tårnet er basert på bruk av plasstøpt betong med monolittiske forbindelser mellom dekker og vegger. Betongdekkene er tenkt utført med innstøpte utsparingselementer (bobler) for å oppnå vektreduksjon (såkalte bubble dekk). I tillegg imøtekommer disse dekkene krav til vibrasjonsmotstand. I lobbyen, og i dynamisk del i tårnet, er det anvendt primære konstruksjoner i stål som understøtter dekker i betong. Teknisk infrastruktur VVS anleggene planlegges med hensyn til energieffektiv drift for å nå energimålene for bygget. Ventilasjonssystemene dimensjoneres etter ventilasjonsbehov med variable luftmengder og systemene utnyttes maksimalt for kjøling. Anleggene er i stor grad desentralisert slik at et gitt aggregat betjener en bestemt sone eller flere arealer med samme funksjon. Dette gir korte føringsveier og er gunstig med hensyn til energiforbruk. For rom som oppbevarer kunst dimensjoneres anleggene slik at relativ fuktighet og temperatur er prioritert for å oppnå romklimakrav. Disse rommene skal ikke inneholde vannrør for å ivareta hensyn til

15 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 15 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag sikkerhet mot vannlekkasjer. I magasiner og rom hvor kunst oppbevares konsentrert, vil brannsikringen ivaretas ved Inertluft anlegg (anlegg som reduserer oksygeninnholdet fra 21 % til 15 % slik at det er umulig å antenne noe). Belysningsanleggene i utstillings og konserveringsarealene planlegges for på best mulig å ivareta kunstverkene. Den innvendige belysningen av arealer som gjennom vindus og glasspartier eksponeres i fasaden skal bidra til å fremheve museet som et signalbygg. Elkraftanleggene er planlagt med reservekraftaggregat og UPS for sikker strømforsyning av viktige funksjoner Akustikk Innendørs lydforhold: Det er i forprosjektfasen kvalitetssikret ettermålbare krav til etterklangstid, lydisolasjon og støy. Krav til lydabsorpsjon i dynamiske områder og i utstillingsområder er bearbeidet for å tilpasses brukerkrav og generelle krav om lyddemping som ivaretar gode akustiske forhold for alle/ universell utforming. Spesielt vil vi også nevne høye krav til vibrasjoner i konservering og fotolab. Dette er forhold som er videre bearbeidet i forprosjektet. Utendørs forhold: Støy fra utendørs lydkilder ble utredet i skisseprosjektfasen og dette vil i liten grad bli kritisk for museet på grunn av moderate lydnivåer på fasader. Støy i byggeperioden vil få høyt fokus og det vil være krav til entreprenøren om lav byggestøy i forhold til omgivelsene (boliger på Sørenga) iht. gjeldende regelverk. Interiør og materialbruk Det nye Munch museet skal først og fremst ivareta og fremme den enestående samlingen av Edvard Munchs kunst sammen med Stenersen samlingen. Museet skal være attraktivt og levende for et stort publikum og dets utforming skal danne rammene for opplevelse og engasjement. Interiøret skal ha et tydelig formspråk der kunsten kommer i forgrunnen samtidig som interiøret underbygger museets visjon, identitet og samfunnsmål. Bygget skal ha en rolig og god atmosfære der materialer, farger og overflater er viktige virkemidler for å gi de ulike områdene karakter. En overordnet materialholdning vil relatere seg til norsk natur noe rått, noe røft, men også rene enkle former og variasjoner i lys og mørke. Fargepaletten skal ikke påvirkes av trender. Det vil legges vekt på materialenes bestandighet og kvalitet. Universell utforming er en selvfølgelighet i det nye Munch museet. Det skal etterstrebes å utarbeide intuitive løsninger i interiør og inventar som ivaretar funksjonelle behov og aktiviteter og skaper en arena for kunst og kultur tilgjengelig for alle. 1.3 Arealdisponering Museet inneholder lobby og romslige kommunikasjonsarealer for publikum, museumsbutikk, kino, flerbrukssal, utstillingsarealer, cafe og restauranter, møterom, magasiner, samt administrasjons og driftsarealer. Byggets areal er fordelt på 12 plan + en mesaninetasje over bakken og ett mindre kjellerplan med tekniske føringer. Etasjene har varierende høyde. 1. etasje: sentral informasjonsskanke, kafé med uteservering, butikk, kino garderober samt en driftsog mottaksavdeling 2. etasje: administrasjon og drift, samt flerbrukssal

16 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 16 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag 3. etasje: læringsavdeling og forskningsbibliotek, utstillings og driftsarealer 4. etasje: utstillingsarealer 5.etasje: driftsarealer 6. etasje: utstilling og driftsarealer 7. etasje: utstillingsarealer 8. etasje: driftsarealer 9. etasje: utstillingsarealer 10. etasje: utstilling og driftsarealer 11. etasje: utstillingsarealer 12. etasje: restaurant, kantine møteroms og VIP arealer, samt takterrasser 12M (mesaninetasje): restaurant, takterrasse og tekniske arealer U1: Tekniske rom og føringer Det er en teknisk kjerne i tårnbygningen som inneholder kommunikasjon i form av heiser og rømningstrapp samt tekniske rom og føringer. Det åpne vertikale kommunikasjonsrommet med rulletrapper og heiser gir tilgang til utstillingsarealer og inneholder pausesoner for publikum som besøker utstillinger på ulike plan oppover i bygningen. Tabell 1 1 Arealer og nøkkeltall Arealer Bruttoarealer (BTA) m 2 Programareal (FUA) m 2 Funksjonsareal (FUA) m 2 Publikumsarealer 3205m 2 Utstilling 4726 m 2 Administrasjon 1359 m 2 Magasin 1790 m 2 Konservering 1685 m 2 Drift og lager 683 m 2 Kommunikasjonsarealer m 2 Tekniske arealer m 2 Konstruksjonsarealer m 2 Etasjer Hovedplan over bakken 12 + mesanin Etasjehøyder 3.57m 5.61m Areal pr etasje (over bakken) 3924 m² (podium, P1), 4370 m² (podium, P2 og P3), 1768 m² (tårn) Areal etasje U1 685 m² bruttoareal Størrelse Bredde podium 53,1m Bredde tårn 26m Lengde podium 92m Lengde tårn 68m Høyde c+60,0m / 57,4m over terreng Største utkraging 7,6m (utkraging skrå vegg i vestfasade tårn) / 6,8m (hovedinngang) Publikum Per år ca Forventet maksimalt samtidig 2000 Studieplasser 16 plasser i biblioteket + 80 plasser i undervisningsrom

17 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 17 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Uformelle sitteplasser 200 Sitteplasser bevertning inne plasser VIP Møteromskapasitet 70 personer i vanlige møterom/vip + 80 plasser i undervisningsrom Kapasitet flerbrukssal Ca Kapasitet kino/gruppemottak Ca 65 Åpningstid Hele museet 7 dager, 10:19 Lobby 1.etg. 7 dager, 10:19 Restaurant 1. etg 7 dager, 10:24 Restaurant 12.etg 7 dager, 10:24 Ansatte Årsverk 130 Antall kontorplasser 60 Topp samtidig 110 Munchsamling Malerier 1150 Tegninger og skisser Grafiske trykk Parkering Parkeringsplasser 0 Sykler 100 HC ansatte 3 HC besøkende 3 Bussoppstillingsplasser 5 Fasade Fasade m 2 Andel vindusglass 47 % Miljø Energimerke A Energibehov (beregnet etter NS 3031) 80kWh/m 2 per år Energibehov (beregnet etter NS3701) 72 kwh/m 2 per år Reduksjon i CO 2 utslipp ifht. 62 % Hovedkonstruksjon Stål 1040 tonn Betong m 3 Armering 2950 tonn Forskaling m 2 Grunnforhold Dybde til fjell m Løsmasser Fyllmasser (sprengstein/kaier) over bløt leire Terrenghøyde Kote +2,5 m Gravenivå Kote +1,5 / 1,3 Gravevolum Ca m 3 Spuntmengde Ca m 2

18 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 18 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Figur 1 1 Skjematisk snitt: sirkulasjon og hovedfunksjoner 1.4 Universell utforming Prosjektering av Munch museet følger plan og bygningslovens tilhørende forskrifter (TEK 10) og krav til universell utforming, samt gjeldende norsk standard NS Prosjektet utformes også i henhold til Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming. De ulike romsonenes utforming og organisering i forhold til hverandre er prosjektert med stor omtanke på lettfattelig orienterbarhet. Forprosjektet er kvalitetssikret internt og har gjennomgått en uavhengig 3.parskontroll i forhold til krav universell utforming. Detaljering av løsninger for svaksynte/blinde og hørselshemmede vil bli videre bearbeidet i detaljprosjektet. Museet vil utarbeide en egen strategi for formidling til grupper med spesielle behov for tilrettelegging. Disse enhetene vil være tilgjengelig for enkeltpersoner som besøker museet. Det er likevel knyttet spesiell utfordring til følgende forhold: Oslo kommune v/kib vil inngå avtale med HAV Eiendom AS om tinglyst rett til 3 stk HC plasser for museets ansatte i parkeringskjeller på byggefelt B4 nord for museumsplassen. Det tillates av /påstigning på felt B26 for forflytningshemmede som skal besøke museet. Publikumstransport til museet: Turist /besøksbusser ankommer museet på vestsiden av Akerselva. 3 stk HC plasser for besøkende er lokalisert ved bussoppstillingsplassen. Besøkende som kommer med turistbuss, taxi eller egen bil til HC parkering må derfra bevege seg ca. 70m frem til museets innganger. Museumprosjektet må til rammesøknad justeres på noen områder for å tilfredsstille alle krav til tilgjengelighet. 1.5 Tekniske forutsetninger Teknisk infrastruktur Ventilasjonssystemene dimensjoneres etter ventilasjonsbehov med variable luftmengder og systemene utnyttes for kjøling. Anleggene er i stor grad desentralisert slik at et gitt aggregat betjener en bestemt sone eller flere arealer med samme funksjon. Dette gir korte føringsveier og er gunstig med hensyn til energiforbruk. Aggregatene har i tillegg mellom % varmegjenvinning.

19 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 19 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag For rom der kunst stilles ut og oppbevares, dimensjoneres anleggene slik at relativ fuktighet og temperatur er prioritert for å oppnå romklimakrav. Disse rommene vil bli fri for trykkvanns, spillvannsog overvannsrør for å sikre mot vannlekkasjer. I magasiner og lagerrom hvor kunst oppbevares konsentrert, vil det bli etablert et anlegg som reduserer oksygeninnholdet i luften, slik at det er umulig å få noe til å brenne. Såkalt Inert Luft eller Hypoxic Air anlegg. For å imøtekomme kravene om lavt energiforbruk, vil alle installasjoner som egner seg for effekt og energiregulering, få avanserte behovsstyrte styresystemer. I tillegg vil det benyttes naturlig ventilasjon, dvs. utlufting av podium og den dynamiske delen når innetemperaturen er høy og uteklimaet tillater det. Flere av de kritiske VVS anleggene vil få reservekraft strømforsyning og enkelte kanskje UPS kraft IKT Nettverket er en sentral del av byggets tekniske infrastruktur. Det benyttes av alle systemene i bygget som kommuniserer via IP, både Munch museets virksomhetssystemer og bygningsdriftsystemene. Det krever et fast nettverk og et trådløst nett med gode endrings og utvidelsesmuligheter, da behovene vil endre seg over tid. Det er behov for et nettverk med god kapasitet, god dekning i bygget og med høy tilgjengelighet og integritet. Et godt overvåkningssystem og gode driftsrutiner er nødvendig for å få sikker og effektiv drift. Interaktive publikumssystemer er et viktig element i Munch museets satsing for å bli ledende innen kunstformidling. Museet har som mål å få en stor økning i besøkstall. Antall ansatte skal ikke øke i takt med antall besøkende, så digitale verktøy vil være viktige hjelpemidler. Utstillingene vil skifte og ha variert innhold. Det krever en sentralisert løsning for multimediastyring og innholdspresentasjon som vil benytte nettverket til distribusjon. Publikum vil orientere seg i bygget ved hjelp av virtuelle 3D kart som viser posisjon. Lagringsforhold for kunstobjektene skal overvåkes via eid. For å oppfylle dette må eidinfrastrukturen integreres med nettverket. For å oppnå passivhus er det nødvendige med et energistyresystem som slår av IKT utstyr som ikke er i bruk. 1.6 Areal og program I KOUs bestillingsdokument fra 2010 var det opprinnelige rom og funksjonsprogrammet (RFP) for nytt Munch museum satt til m 2 netto funksjonsareal (FUA). Dette totalarealrammemålet opprettholdes i det reviderte bestillingsdokumentet fra KON, september Ved prosjektstans i desember 2011, lå det programmerte funksjonsareal (FUA) på m 2. Ved gjennomført forprosjekt september 2013 mars 2014, er status for funksjonsarealet som følger: Programmert funksjonsareal (FUA) er etter gjennomført brukerprosess m 2 Prosjektert funksjonsareal (FUA) er etter gjennomført forprosjekt m 2 Prosjektert bruksareal (BRA) er etter gjennomført forprosjekt på m 2. Dette ligger godt innenfor reguleringsbestemmelsenes maksimalt tillatte utnyttelse for felt B5, som er satt til m 2 BRA. Prosjektert brutto areal (BTA) er etter gjennomført forprosjekt på m 2, som fordeler seg på: Funksjonsareal: m 2 Kommunikasjonsareal: m 2

20 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 20 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Tekniske arealer: m 2 Konstruksjonsarealer: m 2 Siden konkurranseprosjektet først ble presentert, har Lambda gjennomgått mange endringer når det gjelder prosjektets interne organisering, romprogram og planløsninger. Alle endringene har vært resultat av en dialogprosess med Munchmuseet, eksterne rådgivere og oppdragsgiver, samt oppfyllelse av norske lover og forskrifter. Samtidig har bygningens volum og ytre dimensjoner gjennomgått svært få endringer. Det lavere podiumsvolumet er videreutviklet til å romme museumsfunksjoner i to og tre etasjer, og med en kommunikasjonssone med overlys langs tårnets vestside. Enkelte arealendringer, slik som oppgradering av flerbrukssalen og innarbeidelse av ny mesaninetasje og takterrasser, er bestilt og godkjent av oppdragsgiver gjennom egne prosesser. Takterrassene inngår ikke i funksjonsarealet. Tabell 1 2 Arealoversikt FUA Romgrupper Konkurranseprogram (opprinnelig ramme) Konkurranseprosjekt Brukerprogram august 2009 Bearbeidet brukerprogram mars 2011 Prosjektert funksjonsareal til Skisseprosjekt april 2011 Revidert brukerprogram august 2013 Bearbeidet brukerprogram november 2013 Bearbeidet brukerprogram til Forprosjekt Prosjektert funksjonsareal til Forprosjekt Publikum Utstilling Administrasjon Magasin Konservering 6/ Drift og lager SUM Energi og miljø Oslo kommune har uttrykt ambisiøse miljømål for prosjektet. Det er stilt krav om at klimagassutslippene fra byggeprosess og drift for det nye Munch museet skal reduseres med mer enn 50 % i forhold til utførelse etter dagens praksis, og at bygget skal overholde passivhusstandard. Hovedgrep for å oppnå målet: Bygg, tekniske anlegg og utførelse og drift med lavt energiforbruk. Gjennomtenkt soneinndeling byggets ulike behov og funksjoner skal reflekteres i ulike soner av bygget, i forhold til dagslys, soltilskudd, isolasjonsgrad etc.

21 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 21 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Miljøegenskaper skal vektlegges ved materialvalg Energiberegninger etter norsk standard praksis er utført. Netto energibehov for museet er beregnet til 80 kwh/m 2 år. Dette er betydelig under kravet i byggeforskriftene (TEK 10; 165 kwh/m 2 år). Levert energi i henhold til energimerkeordningen er beregnet til 82 kwh/m 2, som innebærer at kravet til energikarakter A vil oppnås (med knapp margin; grensa er 85 kwh/m²). Det er gjort en innledende vurdering av materialbruken i prosjektet. Materialer beskrevet i forprosjektet tilfredsstiller miljømålene forutsatt valg av riktige detaljløsninger og produkter i den videre prosjekteringen. Dette gjelder særlig valg av lavkarbonbetong og minimering av gips, for å oppnå lave klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer. Det er viktig at trebaserte materialer (terrasser, tregulv og trebaserte plater) er basert på bærekraftig skogsdrift og at det ikke velges produkter med helse og miljøfarlige stoffer. Produksjon av aluminium gir høye klimagassutslipp. Bruk av resirkulert aluminium gir kun ca. 10 % utslipp sammenlignet med jomfruelig aluminium. For å minimere utslipp mest mulig, må det tilstrebes å finne et fasadeprodukt basert på høyest mulig andel resirkulert aluminium, og fasadeplatene bør være så tynne som mulig. Det er utarbeidet klimagassregnskap for Munch museet basert på mengdeberegninger oppgitt fra Bygganalyse, samt energiberegningene beskrevet ovenfor. Regnskapet omfatter klimagassutslipp for materialer, energibruk og transport. Samlet sett ser man at man oppnår en reduksjon på 62 % i beregningen der det er forutsatt bruk av de lavutslippsmaterialer det er satt krav om i prosjektet. For materialbruk oppnås en reduksjon i klimagassutslipp på 51 % sammenlignet med en referanse, dersom det forutsettes bruk av de lavutslippsmaterialer det er satt krav om i prosjektet. For stasjonær energibruk og transport i byggets driftsfase oppnås reduksjoner på hhv. 61 % og 75 % sammenlignet med referansen. Reduksjonen på 62 % kan kun oppnås med høye ambisjoner og krav til materialer. Det er derfor viktig at forslag til materialkrav i prosjektet ivaretas i prosjekteringen. 1.8 Teknisk beskrivelse av foreslåtte løsninger VVS-teknikk Prosjektets ambisiøse energimål medfører spesielle krav til tekniske installasjoner. Alle installasjoner på luft og vannsiden må ha lave trykkfall. Dette ivaretas med tilstrekkelig store dimensjoner på ventilasjonskanaler og rør samt riktig regulering av anleggene. Det er lagt stor vekt på å lage gode og sikre systemer for å tilfredsstille de strenge krav til romklima der kunst oppbevares. Det gjelder spesielt at fukt og temperatur holdes mest mulig stabil og at verdiene holdes godt innenfor kravene så lenge utendørs og innendørs belastninger er innenfor dimensjoneringsforutsetningene. Oppvarming av bygget skjer ved luftoppvarming (ventilasjon) i utstillinger og magasiner. I de andre delene av bygget installeres vannbåren varme som f.eks. gulvvarme, radiatorer og konvektorer. Alle ventilasjonsanlegg har høy varmegjenvinningsgrad, men med unntak av områder som behandler svært forurenset luft, f.eks. storkjøkkenfunksjon. Ventilasjonsluft benyttes til kjøling, men supplert med andre aktive og passive kjøleelementer der det er behov.

22 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 22 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Bygget har installert automatiske slokkeanlegg (sprinkler, gasslokkeanlegg og inert luft anlegg), tilpasset området det skal betjene. Sanitæranlegg utføres vannskadesikkert og med normal standard på sanitærutstyr IKT IKT systemene består av nettverk, kommunikasjon, multimedia, eid og navigasjon og applikasjoner. Nettverket består av fast nettverk og trådløst nett, samt overvåkingssystem. Energistyresystemet som slår av utstyr som ikke er i bruk, vil være et påbygg til overvåkingssystemet. Kommunikasjon består av løsning for mobiltelefoni samt en intern løsning som gjør at Nødetatene, brann, politi og helse, kan benytte sitt samband innad i bygget, samt teknisk meldingsformidling. Multimediautstyret består av multimedia installasjoner, store informasjonsskjermer og mindre interaktive skjermer, PCer, nettplater, smarttelefoner mm, samt sentralt styresystem og infrastruktur for distribusjon. Lambda inneholder en flerbrukssal for 500 personer og en enkel kinosal. De er utstyrt med basis lyd og bildeutstyr. Utstyr tilpasset spesielle arrangementer må leies inn. Applikasjonene består av ren programvare. Noen er fagorienterte virksomhetssystemer, som The Museum System, som støtter det meste av den faglige virksomheten. Publikumsystemer som støtter den digitale formidlingen utgjør en stor del. Tradisjonelle administrative systemer og bygningsdrift systemer inngår også. 1.9 Bygg- og brukerutstyr Grunnlaget for museets virksomhet er i endring, blant annet som følge av endring av strategi for museet. Munch museets visjon er å være et av verdens mest respekterte museer. Visjonen skal nås gjennom de strategiske målene: Munch museet skal styrke interessen for og kunnskapen om Edvard Munch og hans kunstnerskap lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom bevaring, forskning og formidling Munch museet skal være synlig og relevant i samfunnet og i kunstlivet gjennom en sterk satsning på utstilling basert på Munchsamlingen, Stenersensamlingen, samtidskunst og gjestende utstillinger Munch museet skal fremme allmenn kunstinteresse med vekt på barn og unge Munch museet skal ta et aktivt samfunnsansvar Kartlegging av trender innen museet og brukeranalyse ga en overordnet oversikt over IKT tiltak i skisseprosjektet. Rådgivende ingeniører IKT (RIKT) og bruker har arbeidet videre med IKT arkitektur og systemer. De planlagte tiltakene legger til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte og for gode publikumsopplevelser. De gir museet mulighet til å formidle og ivareta sine samfunnsmål på en for publikum interessant måte. Tiltakene og prosessen er dokumentert i IKT planen. I denne rapporten oppsummeres de planlagte tiltakene. IKT tiltakene tilhører både gruppe 2, som er byggpåvirkende utstyr som anskaffes av byggeprosjektet, og gruppe 3, utstyr som skal anskaffes av bruker eller eventuelt i et samarbeid med prosjektet. IKTsystemene er avhengig av hverandre og må være koordinerte, uavhengig om de gjennomføres av bruker eller prosjekt.

23 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 23 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag Bruker vil være ansvarlig for utvikling av alle applikasjonene som ikke er en integrert del av tekniske entrepriser. Applikasjonsprosjektet vil til gjennomføringsfasen trekkes ut av byggeprosjektet, og håndteres som et eget prosjekt, ledet av Munch museet (MUM) IKT-brukerutstyr For IKT brukerutstyret gir følgende strategiske mål de mest konkrete føringene: Munch museet skal fremme allmenn kunstinteresse med særlig vekt på barn og unge Museet skal være nytenkende og ledende innen kunstformidling gjennom utvikling av nye formidlingsformer og metoder for utvikling av kunstinteresse Ny teknologi skal brukes aktivt til å formidle Munchs kunst nasjonalt og internasjonalt. Museet skal være ledende på interaktiv og tilrettelagt formidling av billedkunst, med fokus på barn og unge For Munch museet vil IKT være en viktig faktor i å utvikle en spennende utstillingsprofil med bruk av innovative formidlingsstrategier for å skape et attraktivt og særegent museum. Det er nødvendig for å oppnå økningen i besøkstallet som museet har som mål. Antall ansatte skal ikke øke i takt med antall besøkende, så digitale verktøy i form av forskjellige multimediainstallasjoner, eid og navigasjonsløsninger, og mobilapplikasjoner vil være viktige hjelpemidler. Kartlegging av trender innen museet og brukeranalyse ga en overordnet oversikt over IKT tiltak i skisseprosjektet. Rådgivende ingeniører IKT (RIKT) og bruker har arbeidet videre med IKT arkitektur og systemer. De planlagte tiltakene legger til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte og for gode publikumsopplevelser. De gir museet mulighet til å formidle og ivareta sine samfunnsmål på en for publikum interessant måte. Tiltakene og prosessen er dokumentert i IKT planen. I denne rapporten oppsummeres de planlagte tiltakene. IKT tiltakene tilhører både gruppe 2 som er byggpåvirkende utstyr som anskaffes av byggeprosjektet og gruppe 3 utstyr som skal anskaffes av bruker eller eventuelt i et samarbeid med prosjektet. IKTsystemene er avhengig av hverandre og må være koordinerte, uavhengig om de gjennomføres av bruker eller prosjekt. Bruker vil være ansvarlig for utvikling av alle applikasjonene som ikke er en integrert del av tekniske entrepriser Løst inventar All innredning, både løst og fast inventar og spesialtilpassede elementer, skal være en del av museets identitet, som underbygger arkitekturen og fremmer kunsten. Helhetstanken skal hele tiden være tilstede og ingenting får være tilfeldig. Det skal være en rød tråd i bygget uansett hvor man beveger seg. Standard møbler og innredning må være tidløse og av god kvalitet. Gjennom noe spesialtilpassede elementer, og som deler av innvendig arkitektur inviterer til, vil man kunne skape noe unikt som speiler museets profil og identitet. Gjennom skisser og mulighetsstudier av ulike arealer i Munch museet er flere alternative møbleringsløsninger drøftet i Forprosjektet. Dette er ment å være et utgangspunkt for diskusjon og brukertilpasninger i Detaljprosjektet.

24 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 24 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag 1.10 LCC og FDVU Tabellen under viser en oppsummering av de beregnede kostnadene. Til sammen er det beregnet en FDV kostnad for byggeprosjektet på 877 kr/m 2 og kr/m 2 for løst inventar og brukerutstyr. Inkludert avskrivninger for investeringen er dette beløpet (KFDVU) kr/m 2 for byggeprosjektet og kr/m 2 for løst inventar og brukerutstyr. Tabell 1 3 Årskostnader Nytt Munch museum Forprosjektfase Årskostnader (kr/år) inkl. mva. Areal: m 2 Funksjoner Byggeprosjekt Løst inventar og brukerutstyr Totalt [kr] kr/m 2 BTA Samlet [kr] kr/m 2 BTA 2 Forvaltningskostnader Løpende drift 31.1 Bygg Service løst IKT utstyr/software Service annet utstyr Renhold Energi Vann og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring 37 Utendørs Vedlikeholdskostnader 40.1 Bygg IKT utstyr Møbler og inventar Sum FDV Kapitalkostnader Totalt (KFDV) Gjennomføringsstrategi Strategien for gjennomføring er valgt for å nå prosjektets overordnede mål. Overordnet bestiller og utfører er Oslo kommune, Byrådsavdeling for kultur og næring (KON). Kulturbyggene i Bjørvika (KIB) er operativ utfører og Byggherre med Munch museet (MUM) som operativ bestiller. ÅF Advansia har prosjektledelsen for utbyggingen. Gjeldende fremdriftsplan tar utgangspunkt i byggestart 2. mai 2015 (forberedende tomtearbeider, som kun krever enkelt tiltak, er planlagt fra 2. mars 2015). Byggeperioden er planlagt til 41 måneder, og prøvedriftsperioden starter 1. oktober Innflytting av kunst kan starte 2. mai 2019 etter 3 måneders stabil drift. Det legges opp til bruk av en gjennomføringsmodell med relativt få og store entrepriser som vil gi god konkurranse. Generelt legges det for alle fag opp til å ha nødvendig fleksibilitet i kontraheringsperioden, slik at strategien med hensyn til pakkestørrelser og sammensetning av entreprisepakker, tiltransport og

25 Kulturbyggene i Bjørvika ÅF Advansia Forprosjektbeskrivelse Side 25 av 250 Nytt Munch museum 26. mars 2014 Kapittel 1 Sammendrag entreprisemodeller løpende kan tilpasses situasjonsbestemte forhold med hensyn til endringer i markedet mm. De viktigste entreprisene vil være: Utførelsesentrepriser (NS 8405): M00 Forberedende tomtearbeider M01 Rigg (kontor, spise og skiftebrakker) M02 Grunnarbeider M03 Råbygg M04 Fasader M05 Innvendig bygningsmessige arbeider M06 Røranlegg M07 Luftbehandlingsanlegg M08 Elektro/Tele M09 Heiser og Rulletrapper M10 Sikkerhetsanlegg M11 Automasjon M12 Utomhus Totalentrepriser/innkjøp: M20 Løst inventar M30 IKT Brukerutstyr M40 Applikasjoner Evt. rammeavtaler: R01 Uavhengig kontroll Utbyggingsorganisasjonen vil etter at byggevedtak er fattet, utarbeide en anskaffelseskatalog med beskrivelse av entreprisepakkene og de viktigste innholdselementene og hovedmengdene som vil inngå i hver av pakkene. Det er utarbeidet en prosjektnedbrytningsstruktur (PNS) som skal ivareta behovet for en hierarkisk nedbrytning av prosjektet i kontrollerbare elementer for å sikre oversikt over dets status, så vel på overordnet nivå som på detaljert nivå, for styringselementene budsjett, fremdriftsplaner og oppfølging av kostnader og fremdrift. Bygningsmessige entrepriser overtas når arealene er ferdigstilt, sluttdokumentasjonen er levert og godkjent og status for feil og mangler er redusert til et minimum. For tekniske anlegg gjennomføres overtagelser mest mulig samlet etter at program for integrerte tekniske systemtester er gjennomført og anleggene kan verifiseres som fysisk og funksjonelt ferdigstilt. Det legges opp til at ferdigstillelse av tekniske anlegg kan skje senest ved driftsåpning med påfølgende 3 måneders stabil driftsperiode før innflytting av kunst. Utbyggingsorganisasjonen vil legge opp til et bredt samspill mellom Driftsorganisasjonen og Utbyggingsorganisasjonen i overgangsfasen fra utbygging til drift slik at Driftsorganisasjonen får anledning til på best mulig måte å forberede seg på ordinær drift når anleggene står ferdig Kostnadsbilde Vurderinger og tilrådinger Det er utarbeidet en detaljert kostnadskalkyle for forprosjektet.