Kommuneplan Sammendrag viktige momenter

Transkript

1 Kommuneplan Oslo og Omland Friluftsråd har lest Lørenskogs kommuneplan og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen. De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst og behov for nye boliger og flere arbeidsplasser, ser det ut som kommunen ønsker å løse på en måte som OOF kan støtte, det vil si med sterk vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap, Marka og legge til rette for gåing, sykling og fysisk aktivitet i attraktive og inspirerende områder. Bekymringen ligger nok i den usikkerhet som rår rundt hvorvidt fortettings- og transportstrategiene vil lykkes. Klarer en å skape hyggelige bomiljøer med en variert befolkningssammensetting og med grønne attraktive uteområder? Klarer en å få folk til å ta bein og pedaler fatt og å skape et effektivt kollektivt transportsystem, slik at en unngår køer og økte støy og forurensingsproblemer. Det gjenstår se. OOF ønsker lykke til videre og tror denne planen vil være med å bidra til bringe Lørenskog og kommunens innbyggere videre i riktige retning. Sammendrag viktige momenter Oslo og Omland Friluftsråd er imponert over de ambisiøse målene som Lørenskog kommune har for kommunen. Vi vil trekke fram noen av dem: Kommunen ønsker å være en bærekraftig og klimavennlig kommune, og legger vekt på å begrense biltrafikken og å satse på kollektivtransport, sykling og gåing. Kommunen ønsker, tross fortetting, å prioritere grønnstrukturen med et godt nettverk av ferdselsårer for gående og syklende. Kommunen har et klart mål om at vassdragene skal ha "god økologisk tilstand" innen 2021 og besitter også et godt knippe av gode virkemidler. OOF ønsker også å gi noen gode råd til kommunen i sitt kommuneplanarbeid: Kommunen ønsker å tiltrekke seg kunnskapsbasert næring. Da må den sørge for at Lørenskog blir en attraktiv kommune å bo i for de som arbeider innenfor disse næringene. Det betyr bl.a. gode oppvekstmiljøer for barn og unge, natur- og friluftsmuligheter, treningsmuligheter og et spennende kultur og organisasjonsliv. Det er behov for tett samarbeid med nabokommunene Skedsmo og Rælingen om blant annet transport, sykkelveier og utvikling av de urbane grenseområdene mellom kommunene. Vi er positive til vektleggingen av grønnstruktur og anbefaler kommunen å lage en juridisk bindende grøntplan for å sikre og prioritere grønnstrukturen. Konsekvensutredningene som er gjort for enkeltområder i del 4 av kommuneplanen mangler vurderinger av områdenes verdi for friluftsliv, rekreasjon og naturverdier. Vi anbefaler kommunen om å studere Skedsmo kommunes metodikk på dette området. Vi ber kommunen følge opp sin opprinnelige målsetting om å kartlegge kommunens naturmangfold (Handlingsplanen for biologisk mangfold), slik at en kan gjøre de nødvendige prioriteringer og sikre og skjøtte naturverdiene på best mulig måte. Planen har ambisiøse mål for klima. Det er derfor ikke tilfredsstillende at planen ikke har tall for dagens utslipp av klimagasser og en vurdering i forhold til de framtidige mål. Det er tross alt bare om lag 5 år til klimagass-utslippene skal være nede på 70 % av 1991-nivå (om kommunens mål tilsvarer de nasjonale mål?).

2 Vi anbefaler kommunen om å framheve friluftsliv som virkemiddel for å styrke folks mentale og fysiske helse ved å føye til friluftslivsanlegg på side 30 i del 1 til: "bygge idrettsanlegg og friluftslivsanlegg som speiler forventet befolkningsvekst og behov." OOF er positiv til den samlede framleggelsen av nye ridestier, skiløyper og lyssetting i Østmarka. Men det mangler vurderinger av fordeler og ulemper disse tiltakene har for friluftslivet og naturmiljøet, slik Markalovens paragraf 14 krever. Kommentarer til visjonen Lørenskog kommunes visjon er å være sunn, grønn og mangfoldig. Fokus er blant annet på: å forbygge livsstilssykdommer trygge og inspirerende oppvekstmiljøer som bidrar til aktive og sunne barn og unge å ivareta grønnstruktur en bærekraftig og miljøvennlig utvikling miljøvennlige transportalternativer mangfoldig natur til glede for innbyggerne Oslo og Omland Friluftsråd er godt fornøyd med det fokus som kommunen legger på natur og grønnstruktur som grunnlag for trivsel, aktivitet og folkehelse. Også fokuset på bærekraftig utvikling og miljøvennlig transport er bra. Mål for vekst og utvikling Lørenskog har i dag om lag innbyggere og forventer en vekst på mellom 1,5 og 2 % de nærmeste 10 åra, slik at folketallet vil være mellom og i Kommunen har som hovedmålsetting å "ha en utvikling som er sosial-, økonomisk- og miljømessig bærekraftig." For nå dette målet legger kommunen blant annet vekt på å: Tilrettelegge omgivelsene mest mulig for alle. Ta vare på natur, overordnet grønnstruktur, viktige særtrekk og kulturminner. Samordne planlegging for klima, miljø og folkehelse. Planen slår fast at veksten må skje innenfor dagens byggesone som er på kun 12 kvadratkilometer. Det blir viktig med rekkefølgebestemmelser som sikrer kapasitet på infrastrukturen. De nye boligområdene med utearealer må få attraktiv utforming, identitetsskapende særtrekk og kvalitet må vektlegges. Avslutningsvis poengterer planen at trafikkveksten som følge av befolkningsøkningen må tas av kollektivnettet. OOF ser at det blir utfordrende for kommunen å handtere befolkningsveksten. Målene kommunen setter for å sikre attraktive bomiljøer, kollektivtilbud, grønnstruktur, natur og miljø er svært bra, ikke minst i forhold til trivsel og folkehelse. Regional utvikling og samarbeid Et viktig mål i planen er at kommunen "skal være en konkurransedyktig og attraktiv kommune for etablering og tilflytting."

3 Et viktig element for å sikre dette er at kommunen "videreutvikler og styrker Lørenskogs posisjon som del av et næringsmessig tyngdepunkt på nedre Romerike med gode kollektivforbindelser i begge retninger." Planen slår fast at det derfor må samarbeides tett med Oslo og de andre kommunene på Nedre Romerike, slik at veksten kommer på de rette stedene, i bybåndet. Dette området må prioriteres ved at T-banen forlenges til A-hus og videre mot Lillestrøm. I tillegg må det fokuseres på kollektivtransport inn til kollektivknutepunktene. Planen legger vekt på at bymessig vekst er nødvendig, og at det må komme flere kompetansearbeidsplasser i aksen A-hus Kjeller. For å tiltrekke seg folk med kompetanse må bostedene være attraktive. Derfor må Lørenskogs identitet og særpreg ivaretas med sentrumsnær natur, grønne arealer, jordbrukslandskap og et betydelig handels- og fritidstilbud. OOFs vurderinger OOF støtter vektleggingen av bedre lokalt samarbeid, bedre kollektivtransporttilbud og vektleggingen av attraktive boområder med mye natur og grønnstruktur. Mål for areal og transport Kommuneplanen har som mål at "utviklingen er basert på samordnet areal- og transportutvikling og konsentreres til kollektivknutepunkter og hovedårene for kollektivnettet" og at "veksten i persontrafikken er dekket av kollektivtransport, sykkel og gange." Dette skal kommunen oppnå ved: å fortette rundt kollektivknutepunktene (boliger og arbeidsplasser) for den påtenkte T- banen, på Visperud, Lørenskog sentrum og A-hus/Nordbyhagen, samt rundt jernbanestasjonene på Fjellhamar og Ødegården. å utvikle et godt kollektivsystem (være pådriver i arbeidet for en forlengelse av T-banen). å etablere et finmasket gang- og sykkelveinett, og å prioritere nettverk mellom de viktigste knutepunktene, sentrum og lokalsentrene. å bidra til reduksjon i bilbruk (kollektiv, gang, sykkel, innføre maksimumsnormer på parkeringsplasser). I tillegg legger arealstrategien vekt på å styrke grøntdragene i Lørenskog, med etablering av Lørenskog grønne sentrum, på strekningen Sørlihavna Langvannet, og å styrke de grønne aksene mot Skedsmo og Østmarka. I planbeskrivelsen (del 2 av kommuneplanen) legges det "opp til at storparten av veksten i boliger og arbeidsplasser tas gjennom fortetting og transformasjon. LNFR-områder, viktig grønnstruktur, Marka og andre grøntområder ligger dermed fast og omdisponeres ikke til utbyggingsformål." OOFs vurdering OOF ser at fortetting rundt kollektivknutepunktene er et nødvendig svar på befolkningsveksten. Utfordringene ved en slik strategi er store. En kan fort ende opp i et for sterkt press på de grønne arealene og et lignende press fra utbyggere på å redusere kravene til kvalitet. Her blir det viktig at kommunen har de rette virkemidlene. Å utvikle et godt kollektivsystem, finmasket nettverk av gang og sykkelveier og redusere bilbruken er OOF helt enig i. At kommunen ønsker å spare Marka i tråd med Markaloven, kulturlandskapet og samtidig styrke grønnstrukturen ser vi på som svært positivt og nærmest som en forutsetning for at Lørenskog samtidig med fortettingen skal beholde og styrke sin identitet og attraktivitet, da

4 særlig overfor de som eventuelt skal rekrutteres til et mer kunnskapsbasert næringsliv, slik kommunen legger opp til i sin plan. Mål for stedsutvikling Kommuneplanen har følgende mål for stedsutvikling: "Lørenskogs ulike sentre skal utvikles med vekt på stedskvalitet og særpreg og med parker, grønne lunger, gater og torg som er tilgjengelige for alle og fungerer som møteplasser for innbyggere og næringsliv." For å oppnå dette skal kommune blant annet: Tilrettelegge for grønne lunger og parker med fokus på lek, nærrekreasjon, opphold og hverdagsaktivitet for alle generasjoner. Kreve at blå og grønne verdier bevares og utvikles ved planlegging og utbygging. Sikre enkel tilgang mellom grønnstrukturen i byggesonen og Marka. Sikre at fellesarealer, -anlegg og -bygninger får høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet og blir allment tilgjengelige. Vekst og fortetting gir muligheter til å foredle stedene, ifølge planen. Men den slår også fast at fortetting og urbanisering kan slå andre veien. I et nærmiljø der mange fler vil bo i leiligheter/blokker blir det enda viktig med muligheter for fysisk utfoldelse og god tilgang til grønne lunger. Grønnstrukturen Grønnstrukturen er sentral for stedsutviklingen, slik det er formulert over. I Lørenskog kommunes visjon står følgende om grønnstrukturen: "Både små grønne lunger og store sammenhengende grønnstrukturer skal ivaretas slik at Lørenskog kommune blir et attraktivt sted å bo og leve, også for framtidige generasjoner." I kommuneplanens del 4 framheves grønnstrukturens betydning for folkehelse og livskvalitet i Lørenskog: " En utvikling som ikke klarer å ivareta behovet for tilgjengelighet og tilrettelegging av grøntområder er en trussel mot folkehelse, livskvalitet og sosial interaksjon." I del 4 slås det også fast at tilgjengelighet og kvalitet på grøntområdene i byggesonen er avgjørende for bruk: "Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maksimum 10 minutter. For at et grøntområde skal være tilgjengelig for barn og eldre bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet, mens ungdom/voksen kan gå opp mot 1000 meter." Planen legger også vekt på "å sikre de store, sammenhengende grønnstrukturene, og sørge for at de ikke splittes opp i mindre enheter". I tillegg er grønnstrukturen viktig som leveområder og korridorer for planter og dyr. Det er utviklet kart som viser hovedtrekkene i grønnstrukturen og det er også laget kart som viser gang-, sykkel- og turveier. Planen slår fast at det er behov for mer detaljerte oversikter over snarveier og oppholdsarealer for barn og unge, såkalte barnetråkkregistreringer. Bestemmelser knyttet til grønnstruktur For å sikre grønnstrukturen er det viktig å ha gode bestemmelser. Fra Lørenskogs kommuneplan trekker vi fram følgende bestemmelser: Utbyggingsavtaler Ved utbyggingsavtaler er hovedprinsippet at utbygger selv skal "bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur".

5 Natur og landskap Denne bestemmelsen sikrer at det skal tas hensyn til stier og landskapets karakter ved utbygging. Bestemmelsen pålegger også utbygger å søke å bevare store trær og verdifull vegetasjon. Grønnstruktur-formålet Bestemmelsene tillater tilrettelegging for rekreasjon/friluftsliv på områder avsatt til grønnstruktur. Også idrettsanlegg kan tillates "der dette allerede eksisterer og ellers der det er forenlig med de hensyn grønnstrukturformålet skal ivareta". Parker Bestemmelsen krever at alle boliger skal ha en liten park (1 dekar) innenfor 250 meter gangavstand og stor park (5 dekar) innenfor 500 meter. Lekeplasser, balløkker og lignende oppfyller kravet. Det gjør også nærhet til Marka. Når nye parker skal etabler må de lokaliseres på steder med gode solforhold, god utsikt og med gode natur- og landskapskvaliteter. Det bør legges til rette for allsidig bruk og for ulike alders- og brukergrupper. Lekeplasser Bestemmelsene for blokkbebyggelse sier følgende: "ved blokkbebyggelse skal det settes av tilstrekkelig plass til lekeplass, minimum en lekeplass for hvert fellestun". For småhusbebyggelse er det mer konkret formulert. Ved etablering av minimum 4 boenheter "skal det settes av plass til nærlekeplass på minimum 100 kvadratmeter for hver 25. bolig". Ballplasser I bestemmelsene står det klart at "ved skoler skal det anlegges ballplasser som er åpne for allmennheten utenfor skoletid". Også ved større utbygginger generelt skal det anlegges ballplasser eller andre lignende aktivitetsflater. Uteareal i blokkbebyggelse I blokkbebyggelsen er minste tillatte uteoppholdsareal per boenhet: 35 kvadratmeter. I retningslinjeområdene kan det unntaksvis tillates ned mot 25 kvadratmeter. OOF er godt fornøyd med den vekt Lørenskog kommune legger på de grønne arealenes betydning for livskvalitet, folkehelse og stedsutvikling. Kommunen ønsker å ta vare på disse områdene, utvikle dem, tilrettelegge for sosialt samvær, aktivitet og lek, sikre at områdene er tilgengelige i rimelig avstand fra folk og at det er forbindelser mellom dem i form av turveier, stier og lignende. I bestemmelsene er det mange konkrete krav til parker, lekeplasser og ballplasser i nærområdene og til uteoppholdsareal i blokkområdene. Det er positivt med konkrete krav. De er enklere å følge opp.

6 OOF er litt mer kritisk til mer vage formuleringer i bestemmelsene som "skal tas hensyn til", "søkes å bevare" osv. I planens del 4 står det at kommunen mangler en grønnsoneplan. OOF tror at dette kan være et godt virkemiddel for å ta vare på og etablere en god og sammenhengende grønnstruktur. Da kan en også i større grad sikre grønnstrukturen juridisk. OOF anbefaler derfor kommunen å utarbeide en juridisk bindende grøntplan for byggesonen. Konsekvensutredning for enkeltområder I konsekvensutredningen for enkeltområder i kommuneplanens del 4 framkommer det at noen områder som inneholder grønne lunger av varierende størrelse og kvalitet ønskes utbygd. Noen av arealene er av betydelig størrelse og bare en av de grønne lungene er i dag klassifisert som friområde. Felles for alle de konsekvensutredete områdene som inneholder grønne lunger (skog, våtmark, kulturlandskap) er at de ligger i nærområdene til befolkningen og kan tenkes å ha betydning som rekreasjonsområde, "100 meters skog" og lignende. Informasjonen og vurderingene som er gjort i konsekvensutredningen er i snaueste laget og det er vanskelig å vurdere hva slags verdier områder har for friluftsliv og naturmangfold. Etter OOFs mening er dette en svakhet ved kommuneplanen. OOF anbefaler derfor kommunen å studere hvordan Skedsmo kommune i sin kommuneplan har konsekvensutredet/egnethetsvurdert enkeltområder. OOF har følgende kommentarer til 4 av områdene: Rasta (Futurum) Nordliveien 21 - Dette er et betydelig område der minst 50 % består av skog. - Området er foreslått til kombinert boligbebyggelse/næringsbebyggelse. - OOF er kritisk til at det i konsekvensutredningen mangler informasjon om hvilken betydning dette store grøntområdet har for lokalbefolkningen. Brukes området av barn til lek og naturopplevelse? Jogger og trener folk her? Lufter de hunden her osv.? Heller ikke evt. naturverdien framkommer i konsekvensutredningen, med unntak av at skogen kan stå i "fare for å bli fjernet". Rasta - Gamleveien Dette er et mindre område med næringsvirksomhet som kommunen ønsker endret til boligbebyggelse. - ca. 20 % av arealet er et lite skogholt, med tilknytning til eksisterende friområde langs Nordliveien. - OOF anbefaler å beholde skogholtet som en grønn lunge i tilknytning til det nye boligfeltet. Skårer/Løken - Dette er et relativt stort området tett på Lørenskog sentrum, der betydelige deler består av skog og kulturlandskap rundt Skårer gård. - Også her mangler fakta om områdets verdi som nærområdet for lokalbefolkningen og naturog kulturlandskapsverdiene.

7 - Formålsendringen til kombinert boligbebyggelse/tjenesteyting kan ifølge konsekvensutredningen "potensielt få konsekvenser for kulturmiljøet i området, da formålsendringen åpner opp for boligbebyggelse på hele området. Disse bør søkes bevart. Det samme gjelder jordbruksområdet innenfor området." - OOF mener at kommunen her på en tydeligere måte bør søke å synligjøre og ta vare på områdets grønne verdier, i henhold til kommuneplanens overordnete mål. Dette er en viktige grønn lunge med potensiale, nær kommunens viktigste fortettingsområder. Torshov - Dette området er i dag regulert til gravplass, friområde og offentlig bygning. - I kommuneplanen er det lagt ut som hensynssone der det skal vurderes en omregulering til sykehusrelatert næringsutvikling. - Området er tidligere blitt vurdert til å ha høy landskapsverdi og til å inneholde svært viktige naturtyper. Området ligger også innenfor området som omfattes av reguleringsplanen Lørenskog grønne sentrum. - I konsekvensutredningen konkluderes det med at "en utbygging i området vil få negative konsekvenser i forhold til natur- og landskapskvalitetene i området" og at "den relativt nylig vedtatte (2007) reguleringsplanen for kombinert park og gravlund, og intensjonene i denne, settes til side." - På bakgrunn av dette ber OOF Lørenskog om å se på evt. andre muligheter her. Mål for miljø Lørenskog har som mål å "være en framtidsrettet og miljøvennlig kommune". Det målet skal kommunen nå ved å: Legge miljøhensyn til grunn i all kommunal planlegging og saksbehandling. Gå foran som et godt eksempel ved å velge miljøvennlige løsninger innen transport, bygg og anlegg. Planen peker på utfordringene med et økende energibehov som følge av den forventede veksten i kommunen. Det blir derfor viktig med et "sterkt miljøfokus slik at utviklingen blir framtidsrettet, bærekraftig og miljøvennlig". Mål for klima og energi Kommune har som mål å være "en pådriver for at utslipp av klimagasser reduseres.". Lørenskog skriver i Kommunedelplan for klima og energi at klimagassutslippene skal reduseres med 10 % i perioden I kommuneplanen er det ikke synliggjort lokale mål for utslipp av klimagasser, bare de nasjonale (30 % reduksjon i forhold til 1991 nivå i 2020). Hvordan kommunen ligger an per i dag er det heller ingen informasjon om. I kommunedelplanen for klima og energi kan det se ut som utslippene har økt en del i perioden 1991 til I kommuneplanen fremmes følgende tiltak for å redusere bil og transportbruken: mer konsentrert bebyggelse, flere arbeidsplasser rundt kollektivknutepunktene, tilrettelegging for sykling og gåing og klimavennlige tjenestebiler i Lørenskog kommune. Øvrige forslag til tiltak er: redusert energibruk i kommunale bygg, økt bruk av fornybar energi og fornybare materialer som tre, fortsatt utbygging av fjernvarme, reduksjon av kommunalt forbruk, avfallssortering og gjenbruk. Kommunen legger også vekt på skogen som et lager for karbondioksid. Tilveksten i kommunen er større en avvirkingen og skogen fungerer som et lager for mer karbon.

8 Kommunen har høye målsettinger på dette området og mange gode tiltak. Men det mangler tall for hvordan kommunen ligger an i forhold til eventuelle egne målsettinger og nasjonale målsettinger. Det er en alvorlig svakhet og viktige virkemiddel for oppnå reelle reduksjoner i klimautslipp. Mål for forurensing Kommunens mål er følgende: "luft og vann er av god kvalitet, og flere «stille» områder i byggesonen." Transport er den viktigste kilden til luftforurensing. Kommunen mener at redusert trafikk gjennom fortetting, økt satsing på kollektiv og sykling/gåing er et svar på dette. Tilstanden i flere av vassdragene i kommunen er dårlig eller meget dårlig. Planen peker på kommunalt avløp, avrenning fra jordbruk, sigevann fra gamle deponier og overvann fra veier, parkeringsplasser og takflater, som de viktigste faktorene. Rensedammer, separering av ledningsnettet, redusert jordarbeiding/høstpløying, vegetasjonskanter mellom jorder og vassdrag, og gjenåpning av bekker er blant tiltakene som ifølge planen er i ferd med å gjennomføres. Kommunen har et interkommunalt samarbeidet i området til Leira Nitelva. Målet er å oppnå «god økologisk tilstand» innen Støyplager opptrer i første rekke nær veier og jernbane. Det er laget støykart og kommunen mener at en gjennom god arealplanlegging og plan- og byggesaksbehandling skal velge løsninger som bidrar til støyreduksjon. Kommunen vurderer også å redusere hastigheten på veiene for å redusere støyproblemet. OOF er positiv til at Lørenskog kommune nå setter seg klare mål om at vassdragene skal ha "god økologisk tilstand" innen Begrepet "god økologisk tilstand" er definert og knyttet til vannforskriften. Vi er også godt fornøyd med at gjenåpning av bekker og kantsoner er noen av virkemidlene. Disse er positive også for natur og friluftslivet. Mål for Naturmangfold I planen heter det at Lørenskog "skal utvikle og ivareta et rikt naturmangfold både i og utenfor byggesonen. " I planen understrekes betydningen av naturmangfoldet, både egenverdien og betydningen for kommunens innbyggere. Den legger også vekt på å styrke og bevare ulike natur- og kulturlandskap som sammenhengende strukturer og å sørge for økt naturmangfold i tettstedene, slik "at alle innbyggere kan få naturopplevelser i sitt nærmiljø." Kommunen har laget et kart over grønnstruktur, med en grov oversikt over viktige naturtyper. Det er, ifølge planen, kartlagt mange verdifulle naturtyper innenfor kommunen, deriblant gammel barskog, gammel lauvskog, kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti og i Østmarka er den sjeldne Sinoberbillen lokalisert. Viktige områder for det biologiske mangfoldet ble kartlagt og verdivurdert i 2002 (Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Lørenskog kommune av Blindheim, 2003). Rapporten skulle danne grunnlag for arbeidet med en kommunal handlingsplan for biologisk mangfold. Denne er ikke utarbeidet, selv om behovet fortsatt finnes, ifølge kommuneplanen. I den gjeldende Kommunedelplanen for differensiert forvaltning av vassdragene i Lørenskog (2003) angis byggegrenseavstand til bekkedrag, elver og vann innenfor

9 byggesonen. Dette er ofte viktige arealene for det biologisk mangfold og også for rekreasjon og friluftsliv. Kommuneplanen legger ellers mye vekt på fremmede arter og bekjempelse av dem. OOF mener kommunen har gode intensjoner på dette området. Det er viktig å ha gode kunnskaper om naturmangfoldet i kommunen, både lokalisering og artsmangfoldet. Da kan en på en målrettet måte sikre og skjøtte områder på en god måte. Kommunedelplanen for vassdragene i kommunen er en god plan som bidrar til kunnskap og til å sikre de mest verdifulle områdene. Den kommunal handlingsplanen for biologisk mangfold som kommunen selv anbefaler, peker på behovet for mer kunnskap om naturmangfoldet. En slik plan bør utarbeides i neste planperiode. Mål for oppvekst, kultur og utdanning I planen står det at "Lørenskog skal ha trygge og inkluderende lokalmiljøer som stimulerer til trivsel, vekst og utvikling." Planen legger vekt på at Lørenskog vil bli et mer fortettet og urbanisert samfunn. Det medfører utfordringer for barn og unges oppvekstmiljø. Planen peker blant annet på behovet for å sikre trygge møteplasser for barn og unge og tilgjengelige arealer for lek, utfoldelse og rekreasjon. Litt lenger ute i planen under overskriften "Fritid", står det blant annet at kommunen skal "stimulere innbyggerne til økt fysisk aktivitet ". Videre slår planen fast at kommunen er landets tredje største innvandrerkommune, for ikke-vestlige innvandrere. I 2013 var 22,5 % av innbyggerne innvandrere. Planen påpeker store utfordringer med integreringen, blant annet som følge av lavt språknivå. Ytterligere økning i minoritetsbefolkningen vil utfordre hele det kommunale tjenesteapparatet, hevder planen. OOF synes det er bra at kommunen vektlegger å sikre arealer til aktivitet for barn og unge. Undersøkelser viser at yngre barn trenger slike tilrettelagte lekeområder rett i nærheten av der de bor (maks 400 meter), mens ungdom er mer mobile (1 km). For ungdom er det viktig med fartsfylte og spennende utendørs aktiviteter. Her må en ha en god dialog med ungdommene, kartlegge behovene før tiltak gjennomføres. Det er også viktig at barn og unge har områder med urørt natur i sine nærområder, slik at de kan få et forhold til naturen, bli glad i den og i neste omgang bli opptatt av å ta vare på den. Bevegelse i urørt natur er også bra for utvikling av de motoriske ferdighetene hos barn og unge. Skoler og barnehager bør etableres slik at de har lett adgang til natur, og slik at ungene kan bruke områdene også på fritiden. OOF savner en tydeligere satsing på friluftsliv som fritidsaktivitetet og som virkemiddel for å styrke folks mentale og fysiske helse. I planen står det (på side 30) at en skal "bygge idrettsanlegg som speiler forventet befolkningsvekst og behov." OOF foreslå her at en føyer til friluftslivsanlegg i tillegg til idrettsanlegg. Til slutt vil OOF framheve effektene av friluftsliv og fysisk aktivitet hos minoritetsbefolkningen. OOF har flere tilbud på dette området og vi tror at økt kjennskap til

10 norsk natur og norske friluftslivstradisjoner kan styrke integrasjonen og bidra til bedre fysisk og mental helse hos minoritetsbefolkningene generelt. Mål for folkehelse Et av hovedmålene i planen er at: "Folkehelseperspektivet skal være sikret i omgivelsene med hensyn til både rekreasjon, gode møteplasser og en aktiv fritid for alle kommunens innbyggere. " I del 4 av kommuneplanen slås det fast at det er et stort potensiale for å forebygge helseproblemer, gjennom bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og gjennom "å bevare eller skape grønne nærområder". Slike områder kan bedre folkehelsen ved å: bidra til trivsel og livskvalitet tilby sosiale møteplasser stimulere til fysisk aktivitet virke stressreduserende dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy I planen legger kommunen vekt på at den skal legge til rette for at den enkelte innbygger selv kan bedre sin helse. OOF støtter kommunens generelle vekt på en god og sammenhengende grønnstruktur, attraktive nærområder, lekeplasser, turveier, marka og nettverk av sykkel- og gangveier, som et godt grunnlag for mer fysisk aktivitet og bedre mental helse. Marka - lyssetting, skiløyper og ridesti Planen legger opp til å utvidede lysløypenett i eksisterende løypetraseer på tre steder i Østmarka. Den ene er vest i kommunen i området Røykås Bjørndalen - Mariholtet. Sammen med lysløypene på Oslo-siden, så danner dette et utvidet rundløypesystem. Ved Losby er planen en rundløype på golfbanen som henger sammen med lysløypa ned til Sørlihavna. I øst planlegges en forlengelse av lysløypa fra rundløypa på Kurland og innover forbi Skihytta og inn til Åmodtdammen. Planen legger også opp til en ny skiløypetrase fra Losby mot Mariholtet, som forbinder løypesystemet øst og vest i kommunen. Det legges opp til en ridesti i området vest for Østbyputten. I planen hevdes det at "i henhold til forslaget til retningslinjer for behandling av stier og løyper i Marka, kan det da tolkes slik at kommuneplanen oppfyller markalovens plankrav." OOFs vurdering OOF synes det er bra at kommunen presenterer en samlet plan for oppgradering og nyetablering av stier og løyper. Men det mangler vurderinger av konsekvensene disse tiltakene har for friluftslivet og naturmiljøet. Ifølge Markalovens paragraf 14, kan det bare gis tillatelse til tiltak der fordelene for friluftslivet og naturmiljøet er større enn ulempene. Det er etter vår erfaring heller ikke søkt informasjon eller råd fra markaorganisasjonene. Vi har hatt kontakt med sentrale organisasjoner som Skiforeningen, DNT Oslo og Omegn og Østmarkas Venner, og ingen av disse har blitt konsultert om disse planene i forkant. Vi anbefaler derfor kommunen å invitere markaorganisasjonene på en befaring der tiltakene blir presentert på en ordentlig måte og at kommunen deretter vurderer fordeler og ulemper opp mot hverandre og så fatter en god beslutning på basis av dette og i tråd med Markaloven.

11 Når dette er sagt, så er OOF i prinsippet positiv til tilrettelegging for fysisk aktivitet, markaidretter og friluftsliv i Marka. Men det må skje i visshet om at det ikke går på bekostning av naturverdier og friluftslivet.