Kommuneplan ( ), Skedsmo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan (2014-2025), Skedsmo"

Transkript

1 Kommuneplan ( ), Skedsmo Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) har lest Skedsmos kommuneplan, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen. De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst og behov for nye boliger og flere arbeidsplasser, ser det ut som kommunen ønsker å løse på en måte som OOF kan støtte, det vil si med sterk vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap og legge til rette for gåing og sykling og fysisk aktivitet i attraktive og inspirerende områder. Bekymringen ligger nok i den usikkerhet som rår rundt hvorvidt fortettings- og transportstrategiene vil lykkes. Klarer en å skape hyggelige bomiljøer med en variert befolkningssammensetting og med grønne attraktive uteområder? Klarer en å få folk til å ta bein og pedaler fatt og å skape et effektivt kollektivt transportsystem, slik at en unngår køer og økte støy og forurensingsproblemer. Det gjenstår se. OOF ønsker lykke til videre og tror denne planen vil være med å bidra til bringe Skedsmo og kommunens innbyggere videre i riktige retning. Sammendrag viktige momenter Vi vil trekke fram noen av dem: Kommunen ønsker å være en bærekraftig og klimavennlig kommune og legger vekt på begrense biltrafikken og å satse på kollektivtransport, sykkel og gåing. Kommunen skriver følgende: "Hensynet til syklister og gående skal tillegges større vekt enn hensynet til bilistene." Kommunen ønsker, tross fortetting i sentrum, å prioritere grønnstrukturen med et godt nettverk av ferdselsårer for gående og syklende. Målsettingene blir også fulgt opp med bestemmelser, sikring av grønnstruktur, vassdrag og beskjeden nedbygging av friområder og landbruksområder. Kommunen legger også vekt på å bevare og tilrettelegge kulturlandskapet i kommunen, til glede for både landbruk, dyre- og planteliv, friluftslivet og som støtte for den lokale identitet. OOF ønsker også å gi noen gode råd til kommunen i sitt kommuneplanarbeid: Kommunen ønsker å tiltrekke seg kunnskapsbasert næring. Da må den sørge for at Skedsmo blir en attraktiv kommune å bo i for de som arbeider innenfor disse næringene. Det betyr bl.a. gode oppvekstmiljøer for barn og unge, natur- og friluftsmuligheter, treningsmuligheter og et spennende kultur og organisasjonsliv. Det er behovet for tett samarbeid med nabokommunene Lørenskog og Rælingen om blant annet transport, sykkelveier og utvikling av de urbane grenseområdene mellom kommunene. Vi er noe kritisk til at planen i liten grad inneholder kvantitative målsettinger som er målbare og derfor enklere å kontrollere og følge opp. Vi synes at selve målsettingen for biologisk mangfold er litt slapp. Men vi er samtidig fornøyd med at kommunen leger vekt på kunnskapsgrunnlaget, kartlegging og sikring ved utbygging. Bestemmelsene sier også at registrerte naturverdier ikke skal forringes. Planen har ambisiøse mål for reduksjoner i karbondioksidutslipp. Det er derfor ikke tilfredsstillende at planen ikke har tall for dagens utslipp av CO2 og en vurdering i forhold til de framtidige mål. Det er tross alt bare om lag 5 år til CO2-uslippene skal være nede på 70 % av 1991-nivå. Kommunens hovedmål og strategier

2 Skedsmo kommune er ambisiøse. Hovedmålet er å bli "en av landets mest attraktive bostedsog etableringskommuner." For å oppnå dette må kommunens by- og stedsutvikling være bærekraftig, klimavennlig og internasjonalt konkurransedyktig, slår planen fast. For å oppnå dette trekker den fram strategier: bybåndet Lørenskog-Skedsmo har en viktig rolle å spille. kollektiv-andelen kan økes betydelig om veksten legges til bybåndet. vei og kollektivtransport i LSK-triangelet må styrkes, særlig kollektivtransportens framkommelighet. aksen Kjeller Lillestrøm A-hus kan tiltrekke seg kunnskaps- og kontorbedrifter med lønnsevne. Lillestrøm sentrum kan egne seg for slik etablering. urban utvikling er en betingelse for å nå kommunens øvrige utviklingsmål, inkludert bærekraft, konkurranseevne, god kommuneøkonomi, og forutsetninger for gode levekår og folkehelse for kommunens innbyggere. fortetting og omlegging av gatenett har allerede ført til vesentlige kvalitetsforbedringer av miljømessig, estetisk og funksjonell art. å ivareta kvalitetene i kulturlandskapet og naturen gjør kommunen mer attraktiv. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) følger opp kommuneplanene til alle våre 19 medlemskommuner i Oslo-området og registrerer høy befolkningsvekst og fortetting og økt satsing på kollektivtransport som virkemiddel i de fleste av dem. Vi er svært fornøyd med satsingen på kollektivtransport, og også det at Skedsmo framhever kulturlandskapet og naturen som vesentlige for å gjøre kommunen attraktiv. Mål og strategier for befolkningsutvikling Skedsmos befolkningsvekst er av landets høyeste med en vekst på om lag 2 % i året. I dag bor det om lag mennesker i kommunen, og en ser for seg om lag i Barnefamilier fra Oslo er en av de største gruppene som flytter inn i kommunen. De søker seg ofte mot "hagebyene" på Strømmen og Lillestrøm. Ca. 22 % av innbyggerne er innvandrere, 12 % fra asia og 8 % fra europa. Befolkningsveksten de siste åra skyldes i økende grad innvandring. Skedsmo har som mål at befolkningsutviklingen skal bidra til en aldersstruktur som understøtter god kommuneøkonomi og bidra til økt kompetanse og kvalifikasjoner i befolkningen. OOF støtter kommunens strategi for å oppnå målet: "å utvikle en høy kvalitet og mangfold i tilbudet av boliger, bomiljøer og fysiske omgivelser generelt." Mål og strategier for næringsutvikling Planen beskriver en utvikling der Romerike kan bli dominert av bransjer med små krav til kompetanse og kunnskap og med begrenset lønnsevne, mens andre regioner som Asker og Bærum tiltrekker seg det kunnskapsbaserte næringslivet med høyere lønnsevne. Planen legger derfor opp til en strategi for utvikling av det kunnskapsbaserte næringsliv med utgangspunkt i høyskolen, forskningsinstituttene og A-hus på Lørenskog. En profilering av området er nødvendig og det må legges til rette for kontorbebyggelse i Lillestrøm sentrum.

3 OOF ser på dette som en fornuftig strategi, men vi vil legge til følgende momenter for å kunne trekke til seg de unge akademikerfamiliene. Sørg for å bevare idyllene i byområdene, med trehus, hager, barnevennlige og trygge nærområder, gode skoler, grønne lunger, joggeog turveier langs elvene, god tilgang til naturen og et allsidig og blomstrende kultur- og organisasjonsliv. Mål og strategier for stedsutviklingen (fysisk planlegging) I kommuneplanen slås det fast at by- og tettstedsutviklingen i Skedsmo skal "være preget av en urban fortetting som tar hensyn til mennesker og miljø", og videre at sentrumsområdene "skal være preget av en urban estetikk og det skal legges til rette for en gjennomgående grønnstruktur av torg, parker og grøntdrag der elvene danner en blågrønn kjerne." Byutvikling og urbanisering Planen deler kommunen i to soner, de urbane områdene i LSK-triangelet (Lillestrøm, Strømmen, Kjeller). Strategien slår fast at det er her utbyggingen i hovedsak skal skje gjennom fortetting og urbanisering. Her blir det derfor strengere krav til planleggingen, mer detaljerte bestemmelser og det foreslås også å utarbeide en egen byutviklingsplan. I strategien kommer det fram at en ønsker å "stille krav til utforming av bygg, uteområder, kvartaler og områder slik at de framstår som trygge, vakre og funksjonelle." Resten av kommunen tilhører det sub-urbane området og inkluderer landbruksområdene og tettstedene Leirsund, Skedsmokorset, Skjetten og Hvam. I de sub-urbane områdene skal boligområdene være varierte og av en kvalitet som passer for alle grupper av Skedsmos innbyggere, ifølge planen. Her må næringsvirksomhet være supplerende og ikke konkurrere med næringslivet i sentrum. OOF er godt fornøyd med at kommunen vektlegger miljø, grønnstruktur og estetikk i stedsutviklingen. Det bør også gjelde for de sub-urbane områdene. I tillegg vil vi påpeke behovet for samarbeid med nabokommunene Lørenskog og Rælingen om utvikling av de urbane grenseområdene mellom kommunene. Grønnstruktur Planen er svært ambisiøs når det gjelder grønnstruktur. I strategien står det at det skal etableres en "sammenhengende grønnstruktur i byen". Grøntarealer skal sikres til tross for transformasjon og fortetting. Parker og grøntområder skal være i gangavstand fra boligområder og arbeidsplasser. De må knyttes sammen i nettverk og også ha forbindelseslinjer ut i natur- og kulturlandskapet. Attraktive og grønne ferdselsårer gjennom byen og langs vassdragene skal bidra til mer sykling og gåing. Planen peker i tillegg på at en økende andel barnefamilier i leiligheter uten egne private utendørsarealer, krever økt tilgang på grønne områder i sine nærområder. Det slås så fast at grønnstrukturen er en viktig faktor for innbyggernes helse, ved at den bidrar med ren luft og legger til rette og inspirerer til fysisk aktivitet. Virkemidlene for å få til alt dette er følgende: Det effektive grønnstrukturarealet økes innenfor triangelet Lillestrøm-Strømmen-Kjeller. I områder der grøntarealer mangler skal nye anlegges. Intensjonene i "Grøntplan for Skedsmos byggesone" (2012) videreføres i reguleringsplaner, utbyggingsplaner og lignende. Eksisterende og fremtidige grønnstrukturarealer sikres juridisk ved regulering.

4 Grønnstrukturarealer som omreguleres til annet formål, skal erstattes med areal av tilsvarende funsjon, størrelse og kvalitet. Dette gjelder særlig for områder benyttet av barn. Dette gjenspeiler seg også i de foreslåtte bestemmelsene. I de generelle bestemmelsene i planen slås det fast at det kan lages utbyggingsavtaler med utbyggere der det blant annet kan stilles krav om finansiering og tilrettelegging av grønnstruktur. Bestemmelsene har også rekkefølgekrav som fastslår at utbygging ikke kan finne sted før blant annet gang- og sykkelveinett, turveier, grønnstruktur og lekeplasser er etablert med tilstrekkelig kapasitet. Da OOF uttalte seg til Grøntplan for Skedsmos byggesone i 2012, påpekte vi at det var en svakhet at planen ikke var juridisk bindende. Nå ser det ut til at grøntplanen fra 2012 er innarbeidet i den nye kommuneplanen ved at grønnstruktur sikres juridisk ved regulering, er markert på plankartet og med mer detaljerte bestemmelser. Blant disse vil vi spesielt trekke fram: at grønnstrukturarealer som omdisponeres skal erstattes med tilsvarende areal i nærheten, at lekeplasser skal være etablert før det gis brukstillatelse og at eksisterende turdrag, turstier og snarveier som "binder sammen", skal sikres ved regulering. I grøntplanen fra 2012 kommer det fram at bare 8,2 km turvei var sikret ved regulering. Vi vil også trekke fra den systematiske måten kommunen går fram på når ny grønnstruktur skal planlegges. Da skal anbefalingene fra dekningsanalysen i grøntplanen legges til grunn. Vi er noe kritisk til at planen i liten grad inneholder kvantitative målsettinger som er lettere å kontrollere. Flere kommuner i Oslo-området har for eksempel mål om hvor langt det skal være til nærmeste turvei. Asker har for eksempel et mål om 250 meter, mens Miljøverndepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for følgende: "Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer." Vi konstaterer med tilfredshet at det i kommuneplanen ikke er forslag om å bygge ned områder som er regulert som friområder. Kommunen har avslått flere private forslag om å omdisponere grønnstruktur til boligformål og lignende, blant annet i Strømmen/Sagdalen (28 dekar) og Skedsmokorset (19 dekar). Kommunens begrunnelse for avslagene er: "Grønnstruktur er en knapp ressurs som ikke kan gjenskaffes uten store kostnader, og bør ikke bygges ned med mindre det ikke finnes andre alternativer, eller det kan stilles til rådighet erstatningsareal." Til slutt oppfordres kommunen til å vurdere det private forslaget om turvei langs Nitelva ved Valstad i Skjetten. Dette ser ut som et godt forslag og vil være et flott nærmiljø-tiltak for de nye innbyggerne på det foreslåtte utbyggingsområdet på Valstad. Kommunen ønsker å behandle forslaget i forbindelse med områderegulering for Nitelva. Samordnet areal- og transportplanlegging Kommunen har en høy ambisjon om at veksten i trafikken som befolkningsutviklingen medfører skal tas gjennom økt kollektivandel og redusert transportbehov. Dette skal oppnås gjennom følgende tiltak: Transportbehov skal reduseres ved at folk skal bo nærmere service, skole, barnehage, butikker osv. slik at de kan gå eller sykle istedenfor å kjøre.

5 Reisemiddelvalget skal styres vekk fra bil gjennom en styrking av kollektivnettet, forsterking av gang- og sykkelvegnettet, prioritering av gående og syklende og aktiv parkeringspolitikk. I kommuneplanens forslag til parkeringsbestemmelser for blokker i sentrumsområdene er det for eksempel kun krav om 0,7 parkeringsplasser for bil, men hele 2 sykkelparkeringer. I Rælingen er det til sammenligning krav om det dobbelte, det vil si ca. 1,5 parkeringsplasser. I bestemmelsene står det også at det i nye boligbygg skal legges til rette for ladning av elbiler. Skedsmo kommune har høye ambisjoner og kompetanse på dette området. OOF støtter både mål og strategier. Når det gjelder sykkelsatsingen så savner vi fokus på jobb-sykling. Her kreves det en standard og tilrettelegging som gir god fart og framkommelighet. Her blir det også vesentlig å samarbeide med nabokommunen, som også har ambisjoner om å lose sine syklister effektivt inn til sentrum av Lillestrøm. Mål og strategier for åpne arealer og natur Kommuneplanen formulerer følgende hovedmål for vassdragene, det biologiske mangfold, kulturlandskapet og landbruket: "Det skal legges til rette for en balanse mellom byutviklingen og vern og bruk av de omkringliggende jord- og naturressurser. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og ta vare på areal og kulturlandskap både som grunnlag for matproduksjon og for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Planen slår fast at utbygging og fortetting hovedsakelig skal skje i de sentrale områder, mens de ubebygde områdene rundt i hovedsak skal beskyttes av et langsiktig vern. Disse områdene (skog, kulturlandskap, raviner og vassdrag) er viktig for rekreasjon, friluftsliv, landbruk og gir identitet til befolkningen. Vassdragene Følgende målsetting er formulert for vassdragene: "Vassdragene og de vassdragsnære arealene som er kommunens blå-grønne hjerte, skal bestå som viktige kulturlandskaps- og naturelementer. Områder skal sikres til rekreasjon og friluftsliv og bidra til et biologisk mangfold. Vannkvaliteten skal tilfredsstille kravene til god økologisk tilstand og brukerinteresser knyttet til rekreasjon og friluftsbad, jordvanning og fritidsfiske." I planene framkommer det at deler av Leira, Nitelva og Sagelva ikke når målet om god økologisk tilstand. Det foreslås en rekke tiltak for å nå målet om bedre vannkvalitet og i bestemmelsene står følgende: "Vannkvaliteten i alle vassdragene i kommunen skal på sikt ha god økologisk tilstand og tilfredsstille fastsatte brukermål knyttet til bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske." Når det gjelder områdene langs vassdragene, så sier strategien følgende: "Gjennom arealplanleggingen legge til rette for bruk til rekreasjon og sikre at det ikke gjennomføres tiltak eller etableres virksomhet som reduserer vassdragenes verdi som landskaps- og naturelement." I bestemmelsene framkommer det at det ikke er lov å fjerne kantvegetasjon langs vassdragene (elv: 10 meter, bekk: 6 meter) og at lukking av bekker og elver er forbudt. I 100-metersonen til vassdragene er det ifølge de foreslåtte bestemmelsene som oftest tillatt med en enkel og naturvennlig tilrettelegging for allmennt friluftsliv og rekreasjon. I Nitelva ved Lillestrøm sentrum, hele Sagelva og Leira ved Leirsund skal det foreligge

6 reguleringsplan og en evt. utbyggingen skal tilpasses og videreføre kvalitetene i området, med hensyn til bebyggelse, landskap, vegetasjon, kulturminner og biologisk mangfold. OOF er godt fornøyd med både mål, strategier og bestemmelser knyttet til vassdragene. Forvaltning av biologisk mangfold I planen står det at Skedsmo kommune "skal bidra til å bevare det biologiske mangfoldet." Kommunenes arealforvaltning generelt og forvaltning av naturområdene spesielt vil være svært viktig for hvordan det biologiske mangfoldet utvikler seg i kommunen. Noen naturtyper i kommunen anses for truet (kroksjøer, meandere, flomløp, ravinedaler og mandelpilkratt). Kartlegging av det biologisk mangfoldet er avgjørende for å kunne sette inn de rette tiltakene. I en rapport om biologisk mangfold i Skedsmo (Siste Sjanse rapport ) ble det anbefalt: å utarbeide en plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskapet. Særlig bør områder som er tilknyttet raviner, prioriteres høyt. å få gjenopptatt beiting i fuktengene i tilknytning til Leira og Nitelva. å prioritere overvåking og sikring av amfibielokaliteter. I kommuneplanens strategi står følgende: "Vurdere og gjennomføre langsiktig vern og bevaring av raviner, våtmarker og andre områder med spesielle arter eller naturtyper". Kommunen har også vedtatt at det skal lages en plan for vern raviner. Planen foreslår også en strategi om å "bedre kunnskapsgrunnlaget og vektlegge konsekvenser for biologisk mangfold ved beslutninger om gjennomføring av tiltak, samt legge vekt på miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder". I bestemmelsene er dette konkretisert ved et krav om at naturverdier skal kartlegges, avmerkes og sikres ved utbygging/reguleringsplaner. I en annen bestemmelse slås det fast at det i "naturområder som er registrert som svært viktige, viktige og lokalt viktige i kommunens kartlegging av biologisk mangfold, tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. Midlertidig omdisponering av disse områdene er ikke tillatt." OOF synes at målsettingen for dette viktige emnet er litt slapp. Det bør endres til: "Det biologiske mangfoldet i Skedsmo kommune skal bevares." Vi mener også at kunnskapsgrunnlaget bør holdes ved like og forbedres, slik også strategien indikerer. Vi er også fornøyd med at kommunen forlanger kartlegging og sikring av biologisk mangfold ved utbygginger og at naturverdier med lokal verdi eller bedre ikke skal forringes. Til slutt lurer vi på om kommunen har fulgt opp forslaget fra Sabima/Siste Sjanse fra 2002 om må kartlegge amfibier i kommunen. Mål og strategier for landbruk og kulturlandskap I planen slås det fast at målet er at "landbruksarealene i kommunen skal forvaltes slik at det åpne landskapet bevares og matproduksjonen sikres." For å nå dette målet legger strategien opp til et "langsiktig vern av større sammenhengende åpne arealer for å begrense nedbygging av viktige jordressurser." Planen beskriver en utvikling der antall aktive gårdsbruk er drastisk redusert. Kommunen ønsker i sin strategi å "legge til rette for en fortsatt lokal landbruksnæring i kommunen for å sikre matproduksjon og bidra til å utvikle attraktive og gode tilbud innenfor omsorg og reiseliv."

7 Planen trekker også fram skogen i kommunen. Den er en ressurs som bidrar til blant annet fornybar energi, den binder karbondioksid og den er viktig for friluftslivet. I den forbindelse peker planen på at det bør sikres en balanse mellom økonomisk skogbruk og friluftslivsinteresser gjennom et samarbeid med skogbruket. Det er forøvrig verd å merke seg at kommunen har en bestemmelse som sikrer meldeplikt for hogst i hele kommunen og ikke bare innenfor Markagrensa (Skogbrukslovens 11). Det bynære landbruket er et viktig element i kommunens identitet og kultur. Bøndene forvalter et fellesgode - kulturlandskapet - hevder planen som påpeker at det derfor er viktig å sikre tilgangen til kulturlandskapene og friluftsområdene rundt tettstedene. Bevaringsverdige kulturlandskapselementer, kulturminner og særegne naturområder, bl.a. ravine-, vassdrags- og våtmarksområder og andre områder med biologisk mangfold skal vernes ifølge planen. Samtidig tas det forbehold for de urbane delene av kommunen, hvor planen foreslår at slikt vern må vurderes opp mot behovet for fortetting og urbanisering. Planen peker på at mange kulturlandskap gror igjen og må skjøttes, for eksempel pilegrimsleden via Skedsmo kirke og Farseggen. I bestemmelsene har vi denne litt generelle formuleringen: "Det skal legges avgjørende vekt på å bevare kommunens landskapskvaliteter: åsprofiler, viktige ravineområder og elvelandskap." I samme paragraf står det mer forpliktende at kulturlandskapsområder og kulturminner som er registrert i kommunens "Kulturminnevernplan" skal tas vare på. Til slutt foreslås det en strategi som "stimulere bynært og urbant landbruk slik at det skapes forståelse, kunnskap og begeistring rundt dyrking og matproduksjon. Dette kan bidra til å sikre framtidig rekruttering og grønn kunnskap." Arealplanens forslag til omdisponering fra landbruksareal til annet formål I det konkrete forslaget til arealplan foreslår Skedsmo kommune å bygge ned om lag 560 dekar med dyrket mark. Over halvparten av dette arealet er en ny golfbane på Vigernes rett utenfor Lillestrøm Sentrum. Begrunnelsen for at kommunen går inn for dette tiltaket er at Idrettsrådet i Skedsmo har anbefalt tiltaket inntatt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det legges også vekt på at dette er et reversibelt arealformål. Den nest største omdisponeringen er på Skjetten. Her går planen inn for at det, på Valstadjordet, bygges boliger på om lag 96 dekar. Kommunen argumenterer med at den trenger konsentrert småhusbebyggelse innenfor LSK-triangelet. Rett nordøst for Skedsmokorset, på Høgslund og Bøler ved E6 er kommunen positive til planer for næringsarealer og det medfører at om lag 90 dekar landbruksjord forsvinner. Planen argumenterer med at landbruk er uhensiktsmessig i dette området som allerede er preget av næringsarealer, og at det er i tråd med målsettingene som kommunen har for dette området. På Leirsund åpner planen for å bygge ned om lag 76 dekar landbruksareal rundt Leirsund stasjon. Dette er i tråd med kommuneplanens målsetting om å vurdere plangrep for å understøtte befolkningsgrunnlaget for Leirsund stasjon. Kommunens avslag på private omdisponeringsforlag Kommunen er negativt til om lag 18 private forslag om omdisponering av jordbruksarealer til bolig- eller næringsformål. Dette utgjør om lag 1100 dekar jordbruksjord i kommunen. Arealene fordeler seg om lag slik: Leirsund ca 340 dekar, Skedsmokorset ca. 315 dekar, Hvam ca. 200 dekar, Skjetten 160 dekar og Kjellerområde ca 65 dekar. De aller fleste avslagene begrunnes i planens egnethetsvurdering (konsekvensutredning) med jordvern og at de aller fleste av disse områdene ligger utenfor LSK-triangelet. Men også nedbygging av kulturlandskapet, vern av kulturminner og fare for leirskred er begrunnelser

8 som ofte brukes. Andre begrunnelser for avslagene er ravinelandskap, prioriterte naturtyper, vilttrekk og barnetråkk. Ved Hvam mener kommunen at en bør avvente resultatene fra regionalt planarbeid for henholdsvis Areal og transport i Oslo og Akershus og Handelsvirksomhet, service og senterstruktur. To større skogområder er også foreslått lagt ut til boligfelt. Til sammen utgjør de 400 dekar skog. Årsaken til at kommunen stiller seg negativ her er at de ligger utenfor LSKtriangelet og at de inneholder prioriterte naturtyper, viltområder og raviner. OOF støtter kommunens ønske om å bevare kulturlandskapet i kommunen, til glede for både landbruk, dyre- og planteliv, friluftslivet og som støtte for den lokale identitet. Vi er spesielt opptatt av at bestemmelsen knyttet til kulturminnevernplanen følges opp og at planen oppdateres. Vi er også fornøyd med at naturtyper av lokal, regional og nasjonal betydning sikres i bestemmelsene og at Naturmangfoldloven følges opp gjennom et krav om kartlegging ved utbygginger. Vi er også fornøyd med at kommunen legger vekt på befolkingens tilgang til disse områdene. Her blir det avgjørende at fysiske hindringer fjernes, turveier etableres og ikke minst at det settes av midler til en kontinuerlig skjøtsel av turveier og bevaringsverdige kulturlandskap. Når det gjelder skog og skogbruk, så anbefaler OOF at også naturvern- og friluftslivsorganisasjonene inviteres når balansen mellom økonomisk skogbruk og friluftslivsinteressene skal drøftes. Når det gjelder bevaring av jord og kulturlandskapet, så er kommunen litt forbeholden. Det står blant annet; " begrense nedbyggingen av viktige jordressurser " og i de urbane delene av kommunen må jordvern og biologisk mangfold vurderes opp mot utbygging/ fortettingsstrategien. Arealplanens forslag viser at kommunen har sagt nei til å bygge ned om lag 1100 dekar jordbruksjord og ca. 400 dekar skog. Begrunnelsen har vært vern av jord, kulturlandskapet, kulturminner, ravinelandskap, naturtyper og at områdene ligger utenfor LSK-triangelet. OOF er fornøyd med at kommunen følger opp sine intensjoner og er restriktiv på dette området. Samtidig ønsker kommunen å bygge ned om lag 560 daa dyrket mark. Over halvparten av dette dreier seg om en golfbane og er et reversibelt tiltak. Ellers dreier det seg om mindre arealer på Skjetten, Hvam og Skedsmokorset. Betydningen for natur- og friluftslivet mener vi er heller beskjeden. Mål og strategier for klima og energi Kommuneplanen slår fast at "Skedsmo skal være en del av et bærekraftig samfunn hvor ressursene forvaltes effektivt og ut fra et globalt perspektiv." Videre har planen svært ambisiøse mål om å redusere utslippene av klimagasser til tross for at en forventer en betydelig vekst i kommunen. I 2020 skal utslippene være 30 % lavere enn 1991 nivå og i % lavere. Transport Transport står for 70 % av utslippene i kommunen, og planen foreslår en rekke tiltak for å: Redusere transportbehovet byutvikling og fortetting, særlig rundt kollektivknutepunktene

9 Redusere bilbruken: styrke kollektivtransporten, særlig i LSK-triangelet redusere parkeringsmulighetene i fortettingsområdene, blant annet ved å ha innføre bestemmelser om kun 0,7 parkeringsplasser per leilighet styrke infrastruktur for syklister og gående. I planen vektlegges dette ved følgende utsagn: "Hensynet til syklister og gående skal tillegges større vekt enn hensynet til bilistene." Redusere utslippene fra kjøretøy: legge til rette for miljøvennlig teknologi som gir null utslipp som biodrivstoff-, hydrogenog el-biler. Her inneholder bestemmelsene konkrete krav til ladepunkter for el-biler i nye boligbygg, næringsbygg og bensinstasjoner. En viktig målsetting, som tilsvarer nasjonal transportplan, er at veksten i transporten skal tas av økt sykling, gåing og kollektivtransport. Husholdning og næringsbygg Husholdninger og næringsbygg står for 20 % av klimautslippene i kommunen. Strategien for å redusere disse utslippene er å legge til rette for og stille krav til klimavennlige løsninger i boliger, næringsbygg og lignende. Det foreslås en rekke tiltak i planen, blant annet en bestemmelse som sikrer mer energieffektive hus: "Nye nærings- og boligbygg skal som hovedregel bygges som passivhus og Norsk Standard for passivhus legges til grunn." Det skal også satses på fjernvarme basert på fornybar energi, gamle oljefyrte anlegg skal erstattes av mer miljøvennlige løsninger og det skal satses på mer miljøvennlige konstruksjonsmidler. I tillegg skal kommunen gå foran og være "en foregangskommune for utvikling og utprøving av nye energi- og miljøeffektive produkter og løsninger i egen virksomhet, drift og forvaltning." En av strategiene er å bli en foregangskommune for bruk av treverk i konstruksjon og fasade i byggeprosjekter. Planen har svært ambisiøse mål for reduksjoner i karbondioksidutslipp. Den presenterer ingen ferske tall på hvordan vi ligger an i dag, 6 år før vi skal være på et 70 %-nivå av Tall fra "Energi og klimaplan" for Skedsmo fra 2012 viser at utslippene i 2007 lå 10 % under nivået. Det burde være mulig å presentere mer oppdaterte tall for et så viktig område! Ellers er det generelt veldig gode målsettinger på dette området. Det avgjørende blir vel om viljen, virkemidlene og bestemmelsene er målrettet og sterke nok til å oppnå det en ønsker. Vi må også berømme at kommunen løfter fram den fornybare og kortreiste ressursen tre til husbygging. Mål og strategier for levekår og folkehelse Kommuneplanen vektlegger folkehelse og har som mål å utjevne forskjeller i samfunnsdeltakelse, levekår og helse. Planen legger også vekt på inkludering og slår fast at universell utforming er nødvendig og at innvandrerne er en viktig ressurs. Kommunen trenger et mangfold av møteplasser og alle områder i kommunen bør ha en variert befolkning.

10 Planen framhever at grunnlaget for god helse i voksen alder legges tidlig i livet. Barns levekår og oppvekstmiljø påvirker utdanningsløp og yrkesmuligheter senere i livet. Kunnskap og utdanning er grunnlaget for selvstendighet og mulighet for arbeid og inntekt. Den fysiske planleggingen er viktig for at befolkningen skal kunne leve et aktivt og helsefremmende liv. Bomiljøene må sikres ren luft, gode solforhold, lavt støynivå, trygge og gode møteplasser, lekeplasser og lett adkomst til friområder. Barnehager og skoler skal ha uterom med god kvalitet. Turstier og rekreasjonsområder skal være lett tilgjengelige, også til fots eller på sykkel. I tillegg skal kommunen "legge til rette for og stimulere frivilligheten og den enkeltes innsats i folkehelsearbeidet." Til slutt foreslår planen å utarbeide en temaplan for folkehelse og velferd. Her skal en presentere kunnskap om forskjeller i samfunnsdeltakelse, levekår, helse og forventet levealder i Skedsmo. OOF vil framheve friluftslivets betydning for folkehelsa. Undersøkelser, blant annet fra Oslomarka, viser at svært mange nordmenn går tur, sykler, jogger eller går på ski i sine nærområder. Undersøkelsene viser at fysisk aktivitet utendørs er viktigere enn det tilbudet som idretten kan gi. OOF er derfor godt fornøyd med de ambisjoner og planer Skedsmo har for å sikre turveier og grøntområder i nærmiljøet, og for å øke mulighetene for å sykle og gå både i sentrumsområdene og ut i naturen og kulturlandskapet rundt. Dette vil bidra til bedre folkehelse og bedre livskvalitet generelt, i tillegg til effekten på lokalmiljø og klima. En temaplan for folkehelse og velferd vil være et godt grunnlag for arbeidet videre på dette området. Et bedre kunnskapsgrunnlag vil være nyttig blant annet i forhold til fysisk aktivitet og en mer målrettet tilrettelegging, spesielt i forhold til grupper vi vet er mindre fysisk aktive, som lavinntektsgrupper og minoriteter. OOF har mye praktisk erfaring med friluftsliv og naturopplevelse som arena for integrering, mestring og fysisk aktivitet for minoriteter. Vi anbefaler derfor kommunen å legge vekt på dette i både skole og frivilligheten.

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Vår ref.: 2.21.81 Deres ref.: Dato: 27.02.15 Felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune post@akershus-fk.no Kopi: Alle OOFs medlemmer Høringsuttalelse til

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Merknader til hovedtrekk ved planen. Biologisk mangfold i kantsoner Det biologiske mangfoldet er spesielt stort i kantsoner mellom ulike typer

Detaljer

Kommuneplan 2014-2025. Sammendrag viktige momenter

Kommuneplan 2014-2025. Sammendrag viktige momenter Kommuneplan 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Lørenskogs kommuneplan og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen. De utfordringene kommunen møter i form

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Kommuneplan 2015-2026

Kommuneplan 2015-2026 11. juni 2014 Vedtatt 10. juni 2015 Kommuneplan 2015-2026 UTVIKLING I SKEDSMO MÅL OG STRATEGIER Foto: Astri Heil Braathu Forord Skedsmo ligger sentralt i en av Europas raskest voksende byregioner, og har

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Høringsuttalelse. Bærum Kommune 1304 Sandvika post@baerum.kommune.no ved Majda Anicic, majda.anicic@baerum.kommune.no. Oslo, 13.

Høringsuttalelse. Bærum Kommune 1304 Sandvika post@baerum.kommune.no ved Majda Anicic, majda.anicic@baerum.kommune.no. Oslo, 13. Bærum Kommune 1304 Sandvika post@baerum.kommune.no ved Majda Anicic, majda.anicic@baerum.kommune.no Deres ref.: 15/88167 Vår ref: 2.61.25/JH Oslo, 13. oktober 2015 Høringsuttalelse Områderegulering for

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen

Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Kommunedelplan Fossby sentrum 2014-2026 Bestemmelser til arealdelen Revidert: 23.10.2013 1 Fellesbestemmelser 1.1 Gyldighet Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Vedtatte reguleringsplaner i kommunedelplanområdet

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Regulering Gjersrud-Stensrud

Regulering Gjersrud-Stensrud Regulering Gjersrud-Stensrud Gjersrud-Stensrud er et flott område med mange kvaliteter. Her finnes attraktive naturområder med fugleliv og sjeldne arter. Her er allerede barnebondegård og badeplass for

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - offentlig ettersyn - Fylkesmannens uttalelse

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - offentlig ettersyn - Fylkesmannens uttalelse Plansekretariatet for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune postboks 1200 sentrum 0107 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Byens økologi leveområder for mennesker og naturmangfold FAGUS 27.10. 2010 Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1782 Arkiv: Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 33/2015 Planutvalget 05.05.2015 35/2015 Kommunestyret 19.05.2015

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder

13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder 13.02.25, Frogn kommune Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser I påvente

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11. Horten kommune Vår ref. 15/36053 15/3190-3 / FA-N00 Saksbehandler: Katja Buen Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2015-2030

Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vår ref.: 2.41.25 / JH Deres ref.: Dato: 15.12.14 Bærum kommune Kopi: Skiforeningen DNT Oslo og Omegn Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Bærum Bærum Velforbund Bærum Natur og Friluftsråd

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2014/2793 14370/2014 Lena Skjølås Bilic Kommuneplan 2015-2026 - Utleggelse til offentlig ettersyn Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Lørenskog Denne høringsuttalelsen er ført i pennen av Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). I tillegg stiller Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn seg også bak denne

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Oslo kommune- endret reguleringsplan for adkomstvei til Wyllerløypa

Oslo kommune- endret reguleringsplan for adkomstvei til Wyllerløypa Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Deres ref Vår ref Dato 2009/14149 M-FO 201000104-/IA Oslo kommune- endret reguleringsplan for adkomstvei til Wyllerløypa Det vises

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht.

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. startpakken) 1 Punktene i sjekklisten tar utgangspunkt i miljøplanen 2011-2025. Verdi,

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer