Kommuneplan ( ), Skedsmo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplan (2014-2025), Skedsmo"

Transkript

1 Kommuneplan ( ), Skedsmo Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) har lest Skedsmos kommuneplan, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen. De utfordringene kommunen møter i form av høy befolkningsvekst og behov for nye boliger og flere arbeidsplasser, ser det ut som kommunen ønsker å løse på en måte som OOF kan støtte, det vil si med sterk vekt på å ta vare på grønnstruktur, naturverdier, kulturlandskap og legge til rette for gåing og sykling og fysisk aktivitet i attraktive og inspirerende områder. Bekymringen ligger nok i den usikkerhet som rår rundt hvorvidt fortettings- og transportstrategiene vil lykkes. Klarer en å skape hyggelige bomiljøer med en variert befolkningssammensetting og med grønne attraktive uteområder? Klarer en å få folk til å ta bein og pedaler fatt og å skape et effektivt kollektivt transportsystem, slik at en unngår køer og økte støy og forurensingsproblemer. Det gjenstår se. OOF ønsker lykke til videre og tror denne planen vil være med å bidra til bringe Skedsmo og kommunens innbyggere videre i riktige retning. Sammendrag viktige momenter Vi vil trekke fram noen av dem: Kommunen ønsker å være en bærekraftig og klimavennlig kommune og legger vekt på begrense biltrafikken og å satse på kollektivtransport, sykkel og gåing. Kommunen skriver følgende: "Hensynet til syklister og gående skal tillegges større vekt enn hensynet til bilistene." Kommunen ønsker, tross fortetting i sentrum, å prioritere grønnstrukturen med et godt nettverk av ferdselsårer for gående og syklende. Målsettingene blir også fulgt opp med bestemmelser, sikring av grønnstruktur, vassdrag og beskjeden nedbygging av friområder og landbruksområder. Kommunen legger også vekt på å bevare og tilrettelegge kulturlandskapet i kommunen, til glede for både landbruk, dyre- og planteliv, friluftslivet og som støtte for den lokale identitet. OOF ønsker også å gi noen gode råd til kommunen i sitt kommuneplanarbeid: Kommunen ønsker å tiltrekke seg kunnskapsbasert næring. Da må den sørge for at Skedsmo blir en attraktiv kommune å bo i for de som arbeider innenfor disse næringene. Det betyr bl.a. gode oppvekstmiljøer for barn og unge, natur- og friluftsmuligheter, treningsmuligheter og et spennende kultur og organisasjonsliv. Det er behovet for tett samarbeid med nabokommunene Lørenskog og Rælingen om blant annet transport, sykkelveier og utvikling av de urbane grenseområdene mellom kommunene. Vi er noe kritisk til at planen i liten grad inneholder kvantitative målsettinger som er målbare og derfor enklere å kontrollere og følge opp. Vi synes at selve målsettingen for biologisk mangfold er litt slapp. Men vi er samtidig fornøyd med at kommunen leger vekt på kunnskapsgrunnlaget, kartlegging og sikring ved utbygging. Bestemmelsene sier også at registrerte naturverdier ikke skal forringes. Planen har ambisiøse mål for reduksjoner i karbondioksidutslipp. Det er derfor ikke tilfredsstillende at planen ikke har tall for dagens utslipp av CO2 og en vurdering i forhold til de framtidige mål. Det er tross alt bare om lag 5 år til CO2-uslippene skal være nede på 70 % av 1991-nivå. Kommunens hovedmål og strategier

2 Skedsmo kommune er ambisiøse. Hovedmålet er å bli "en av landets mest attraktive bostedsog etableringskommuner." For å oppnå dette må kommunens by- og stedsutvikling være bærekraftig, klimavennlig og internasjonalt konkurransedyktig, slår planen fast. For å oppnå dette trekker den fram strategier: bybåndet Lørenskog-Skedsmo har en viktig rolle å spille. kollektiv-andelen kan økes betydelig om veksten legges til bybåndet. vei og kollektivtransport i LSK-triangelet må styrkes, særlig kollektivtransportens framkommelighet. aksen Kjeller Lillestrøm A-hus kan tiltrekke seg kunnskaps- og kontorbedrifter med lønnsevne. Lillestrøm sentrum kan egne seg for slik etablering. urban utvikling er en betingelse for å nå kommunens øvrige utviklingsmål, inkludert bærekraft, konkurranseevne, god kommuneøkonomi, og forutsetninger for gode levekår og folkehelse for kommunens innbyggere. fortetting og omlegging av gatenett har allerede ført til vesentlige kvalitetsforbedringer av miljømessig, estetisk og funksjonell art. å ivareta kvalitetene i kulturlandskapet og naturen gjør kommunen mer attraktiv. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) følger opp kommuneplanene til alle våre 19 medlemskommuner i Oslo-området og registrerer høy befolkningsvekst og fortetting og økt satsing på kollektivtransport som virkemiddel i de fleste av dem. Vi er svært fornøyd med satsingen på kollektivtransport, og også det at Skedsmo framhever kulturlandskapet og naturen som vesentlige for å gjøre kommunen attraktiv. Mål og strategier for befolkningsutvikling Skedsmos befolkningsvekst er av landets høyeste med en vekst på om lag 2 % i året. I dag bor det om lag mennesker i kommunen, og en ser for seg om lag i Barnefamilier fra Oslo er en av de største gruppene som flytter inn i kommunen. De søker seg ofte mot "hagebyene" på Strømmen og Lillestrøm. Ca. 22 % av innbyggerne er innvandrere, 12 % fra asia og 8 % fra europa. Befolkningsveksten de siste åra skyldes i økende grad innvandring. Skedsmo har som mål at befolkningsutviklingen skal bidra til en aldersstruktur som understøtter god kommuneøkonomi og bidra til økt kompetanse og kvalifikasjoner i befolkningen. OOF støtter kommunens strategi for å oppnå målet: "å utvikle en høy kvalitet og mangfold i tilbudet av boliger, bomiljøer og fysiske omgivelser generelt." Mål og strategier for næringsutvikling Planen beskriver en utvikling der Romerike kan bli dominert av bransjer med små krav til kompetanse og kunnskap og med begrenset lønnsevne, mens andre regioner som Asker og Bærum tiltrekker seg det kunnskapsbaserte næringslivet med høyere lønnsevne. Planen legger derfor opp til en strategi for utvikling av det kunnskapsbaserte næringsliv med utgangspunkt i høyskolen, forskningsinstituttene og A-hus på Lørenskog. En profilering av området er nødvendig og det må legges til rette for kontorbebyggelse i Lillestrøm sentrum.

3 OOF ser på dette som en fornuftig strategi, men vi vil legge til følgende momenter for å kunne trekke til seg de unge akademikerfamiliene. Sørg for å bevare idyllene i byområdene, med trehus, hager, barnevennlige og trygge nærområder, gode skoler, grønne lunger, joggeog turveier langs elvene, god tilgang til naturen og et allsidig og blomstrende kultur- og organisasjonsliv. Mål og strategier for stedsutviklingen (fysisk planlegging) I kommuneplanen slås det fast at by- og tettstedsutviklingen i Skedsmo skal "være preget av en urban fortetting som tar hensyn til mennesker og miljø", og videre at sentrumsområdene "skal være preget av en urban estetikk og det skal legges til rette for en gjennomgående grønnstruktur av torg, parker og grøntdrag der elvene danner en blågrønn kjerne." Byutvikling og urbanisering Planen deler kommunen i to soner, de urbane områdene i LSK-triangelet (Lillestrøm, Strømmen, Kjeller). Strategien slår fast at det er her utbyggingen i hovedsak skal skje gjennom fortetting og urbanisering. Her blir det derfor strengere krav til planleggingen, mer detaljerte bestemmelser og det foreslås også å utarbeide en egen byutviklingsplan. I strategien kommer det fram at en ønsker å "stille krav til utforming av bygg, uteområder, kvartaler og områder slik at de framstår som trygge, vakre og funksjonelle." Resten av kommunen tilhører det sub-urbane området og inkluderer landbruksområdene og tettstedene Leirsund, Skedsmokorset, Skjetten og Hvam. I de sub-urbane områdene skal boligområdene være varierte og av en kvalitet som passer for alle grupper av Skedsmos innbyggere, ifølge planen. Her må næringsvirksomhet være supplerende og ikke konkurrere med næringslivet i sentrum. OOF er godt fornøyd med at kommunen vektlegger miljø, grønnstruktur og estetikk i stedsutviklingen. Det bør også gjelde for de sub-urbane områdene. I tillegg vil vi påpeke behovet for samarbeid med nabokommunene Lørenskog og Rælingen om utvikling av de urbane grenseområdene mellom kommunene. Grønnstruktur Planen er svært ambisiøs når det gjelder grønnstruktur. I strategien står det at det skal etableres en "sammenhengende grønnstruktur i byen". Grøntarealer skal sikres til tross for transformasjon og fortetting. Parker og grøntområder skal være i gangavstand fra boligområder og arbeidsplasser. De må knyttes sammen i nettverk og også ha forbindelseslinjer ut i natur- og kulturlandskapet. Attraktive og grønne ferdselsårer gjennom byen og langs vassdragene skal bidra til mer sykling og gåing. Planen peker i tillegg på at en økende andel barnefamilier i leiligheter uten egne private utendørsarealer, krever økt tilgang på grønne områder i sine nærområder. Det slås så fast at grønnstrukturen er en viktig faktor for innbyggernes helse, ved at den bidrar med ren luft og legger til rette og inspirerer til fysisk aktivitet. Virkemidlene for å få til alt dette er følgende: Det effektive grønnstrukturarealet økes innenfor triangelet Lillestrøm-Strømmen-Kjeller. I områder der grøntarealer mangler skal nye anlegges. Intensjonene i "Grøntplan for Skedsmos byggesone" (2012) videreføres i reguleringsplaner, utbyggingsplaner og lignende. Eksisterende og fremtidige grønnstrukturarealer sikres juridisk ved regulering.

4 Grønnstrukturarealer som omreguleres til annet formål, skal erstattes med areal av tilsvarende funsjon, størrelse og kvalitet. Dette gjelder særlig for områder benyttet av barn. Dette gjenspeiler seg også i de foreslåtte bestemmelsene. I de generelle bestemmelsene i planen slås det fast at det kan lages utbyggingsavtaler med utbyggere der det blant annet kan stilles krav om finansiering og tilrettelegging av grønnstruktur. Bestemmelsene har også rekkefølgekrav som fastslår at utbygging ikke kan finne sted før blant annet gang- og sykkelveinett, turveier, grønnstruktur og lekeplasser er etablert med tilstrekkelig kapasitet. Da OOF uttalte seg til Grøntplan for Skedsmos byggesone i 2012, påpekte vi at det var en svakhet at planen ikke var juridisk bindende. Nå ser det ut til at grøntplanen fra 2012 er innarbeidet i den nye kommuneplanen ved at grønnstruktur sikres juridisk ved regulering, er markert på plankartet og med mer detaljerte bestemmelser. Blant disse vil vi spesielt trekke fram: at grønnstrukturarealer som omdisponeres skal erstattes med tilsvarende areal i nærheten, at lekeplasser skal være etablert før det gis brukstillatelse og at eksisterende turdrag, turstier og snarveier som "binder sammen", skal sikres ved regulering. I grøntplanen fra 2012 kommer det fram at bare 8,2 km turvei var sikret ved regulering. Vi vil også trekke fra den systematiske måten kommunen går fram på når ny grønnstruktur skal planlegges. Da skal anbefalingene fra dekningsanalysen i grøntplanen legges til grunn. Vi er noe kritisk til at planen i liten grad inneholder kvantitative målsettinger som er lettere å kontrollere. Flere kommuner i Oslo-området har for eksempel mål om hvor langt det skal være til nærmeste turvei. Asker har for eksempel et mål om 250 meter, mens Miljøverndepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for følgende: "Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer." Vi konstaterer med tilfredshet at det i kommuneplanen ikke er forslag om å bygge ned områder som er regulert som friområder. Kommunen har avslått flere private forslag om å omdisponere grønnstruktur til boligformål og lignende, blant annet i Strømmen/Sagdalen (28 dekar) og Skedsmokorset (19 dekar). Kommunens begrunnelse for avslagene er: "Grønnstruktur er en knapp ressurs som ikke kan gjenskaffes uten store kostnader, og bør ikke bygges ned med mindre det ikke finnes andre alternativer, eller det kan stilles til rådighet erstatningsareal." Til slutt oppfordres kommunen til å vurdere det private forslaget om turvei langs Nitelva ved Valstad i Skjetten. Dette ser ut som et godt forslag og vil være et flott nærmiljø-tiltak for de nye innbyggerne på det foreslåtte utbyggingsområdet på Valstad. Kommunen ønsker å behandle forslaget i forbindelse med områderegulering for Nitelva. Samordnet areal- og transportplanlegging Kommunen har en høy ambisjon om at veksten i trafikken som befolkningsutviklingen medfører skal tas gjennom økt kollektivandel og redusert transportbehov. Dette skal oppnås gjennom følgende tiltak: Transportbehov skal reduseres ved at folk skal bo nærmere service, skole, barnehage, butikker osv. slik at de kan gå eller sykle istedenfor å kjøre.

5 Reisemiddelvalget skal styres vekk fra bil gjennom en styrking av kollektivnettet, forsterking av gang- og sykkelvegnettet, prioritering av gående og syklende og aktiv parkeringspolitikk. I kommuneplanens forslag til parkeringsbestemmelser for blokker i sentrumsområdene er det for eksempel kun krav om 0,7 parkeringsplasser for bil, men hele 2 sykkelparkeringer. I Rælingen er det til sammenligning krav om det dobbelte, det vil si ca. 1,5 parkeringsplasser. I bestemmelsene står det også at det i nye boligbygg skal legges til rette for ladning av elbiler. Skedsmo kommune har høye ambisjoner og kompetanse på dette området. OOF støtter både mål og strategier. Når det gjelder sykkelsatsingen så savner vi fokus på jobb-sykling. Her kreves det en standard og tilrettelegging som gir god fart og framkommelighet. Her blir det også vesentlig å samarbeide med nabokommunen, som også har ambisjoner om å lose sine syklister effektivt inn til sentrum av Lillestrøm. Mål og strategier for åpne arealer og natur Kommuneplanen formulerer følgende hovedmål for vassdragene, det biologiske mangfold, kulturlandskapet og landbruket: "Det skal legges til rette for en balanse mellom byutviklingen og vern og bruk av de omkringliggende jord- og naturressurser. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og ta vare på areal og kulturlandskap både som grunnlag for matproduksjon og for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter." Planen slår fast at utbygging og fortetting hovedsakelig skal skje i de sentrale områder, mens de ubebygde områdene rundt i hovedsak skal beskyttes av et langsiktig vern. Disse områdene (skog, kulturlandskap, raviner og vassdrag) er viktig for rekreasjon, friluftsliv, landbruk og gir identitet til befolkningen. Vassdragene Følgende målsetting er formulert for vassdragene: "Vassdragene og de vassdragsnære arealene som er kommunens blå-grønne hjerte, skal bestå som viktige kulturlandskaps- og naturelementer. Områder skal sikres til rekreasjon og friluftsliv og bidra til et biologisk mangfold. Vannkvaliteten skal tilfredsstille kravene til god økologisk tilstand og brukerinteresser knyttet til rekreasjon og friluftsbad, jordvanning og fritidsfiske." I planene framkommer det at deler av Leira, Nitelva og Sagelva ikke når målet om god økologisk tilstand. Det foreslås en rekke tiltak for å nå målet om bedre vannkvalitet og i bestemmelsene står følgende: "Vannkvaliteten i alle vassdragene i kommunen skal på sikt ha god økologisk tilstand og tilfredsstille fastsatte brukermål knyttet til bading og rekreasjon, jordvanning og fritidsfiske." Når det gjelder områdene langs vassdragene, så sier strategien følgende: "Gjennom arealplanleggingen legge til rette for bruk til rekreasjon og sikre at det ikke gjennomføres tiltak eller etableres virksomhet som reduserer vassdragenes verdi som landskaps- og naturelement." I bestemmelsene framkommer det at det ikke er lov å fjerne kantvegetasjon langs vassdragene (elv: 10 meter, bekk: 6 meter) og at lukking av bekker og elver er forbudt. I 100-metersonen til vassdragene er det ifølge de foreslåtte bestemmelsene som oftest tillatt med en enkel og naturvennlig tilrettelegging for allmennt friluftsliv og rekreasjon. I Nitelva ved Lillestrøm sentrum, hele Sagelva og Leira ved Leirsund skal det foreligge

6 reguleringsplan og en evt. utbyggingen skal tilpasses og videreføre kvalitetene i området, med hensyn til bebyggelse, landskap, vegetasjon, kulturminner og biologisk mangfold. OOF er godt fornøyd med både mål, strategier og bestemmelser knyttet til vassdragene. Forvaltning av biologisk mangfold I planen står det at Skedsmo kommune "skal bidra til å bevare det biologiske mangfoldet." Kommunenes arealforvaltning generelt og forvaltning av naturområdene spesielt vil være svært viktig for hvordan det biologiske mangfoldet utvikler seg i kommunen. Noen naturtyper i kommunen anses for truet (kroksjøer, meandere, flomløp, ravinedaler og mandelpilkratt). Kartlegging av det biologisk mangfoldet er avgjørende for å kunne sette inn de rette tiltakene. I en rapport om biologisk mangfold i Skedsmo (Siste Sjanse rapport ) ble det anbefalt: å utarbeide en plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskapet. Særlig bør områder som er tilknyttet raviner, prioriteres høyt. å få gjenopptatt beiting i fuktengene i tilknytning til Leira og Nitelva. å prioritere overvåking og sikring av amfibielokaliteter. I kommuneplanens strategi står følgende: "Vurdere og gjennomføre langsiktig vern og bevaring av raviner, våtmarker og andre områder med spesielle arter eller naturtyper". Kommunen har også vedtatt at det skal lages en plan for vern raviner. Planen foreslår også en strategi om å "bedre kunnskapsgrunnlaget og vektlegge konsekvenser for biologisk mangfold ved beslutninger om gjennomføring av tiltak, samt legge vekt på miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder". I bestemmelsene er dette konkretisert ved et krav om at naturverdier skal kartlegges, avmerkes og sikres ved utbygging/reguleringsplaner. I en annen bestemmelse slås det fast at det i "naturområder som er registrert som svært viktige, viktige og lokalt viktige i kommunens kartlegging av biologisk mangfold, tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. Midlertidig omdisponering av disse områdene er ikke tillatt." OOF synes at målsettingen for dette viktige emnet er litt slapp. Det bør endres til: "Det biologiske mangfoldet i Skedsmo kommune skal bevares." Vi mener også at kunnskapsgrunnlaget bør holdes ved like og forbedres, slik også strategien indikerer. Vi er også fornøyd med at kommunen forlanger kartlegging og sikring av biologisk mangfold ved utbygginger og at naturverdier med lokal verdi eller bedre ikke skal forringes. Til slutt lurer vi på om kommunen har fulgt opp forslaget fra Sabima/Siste Sjanse fra 2002 om må kartlegge amfibier i kommunen. Mål og strategier for landbruk og kulturlandskap I planen slås det fast at målet er at "landbruksarealene i kommunen skal forvaltes slik at det åpne landskapet bevares og matproduksjonen sikres." For å nå dette målet legger strategien opp til et "langsiktig vern av større sammenhengende åpne arealer for å begrense nedbygging av viktige jordressurser." Planen beskriver en utvikling der antall aktive gårdsbruk er drastisk redusert. Kommunen ønsker i sin strategi å "legge til rette for en fortsatt lokal landbruksnæring i kommunen for å sikre matproduksjon og bidra til å utvikle attraktive og gode tilbud innenfor omsorg og reiseliv."

7 Planen trekker også fram skogen i kommunen. Den er en ressurs som bidrar til blant annet fornybar energi, den binder karbondioksid og den er viktig for friluftslivet. I den forbindelse peker planen på at det bør sikres en balanse mellom økonomisk skogbruk og friluftslivsinteresser gjennom et samarbeid med skogbruket. Det er forøvrig verd å merke seg at kommunen har en bestemmelse som sikrer meldeplikt for hogst i hele kommunen og ikke bare innenfor Markagrensa (Skogbrukslovens 11). Det bynære landbruket er et viktig element i kommunens identitet og kultur. Bøndene forvalter et fellesgode - kulturlandskapet - hevder planen som påpeker at det derfor er viktig å sikre tilgangen til kulturlandskapene og friluftsområdene rundt tettstedene. Bevaringsverdige kulturlandskapselementer, kulturminner og særegne naturområder, bl.a. ravine-, vassdrags- og våtmarksområder og andre områder med biologisk mangfold skal vernes ifølge planen. Samtidig tas det forbehold for de urbane delene av kommunen, hvor planen foreslår at slikt vern må vurderes opp mot behovet for fortetting og urbanisering. Planen peker på at mange kulturlandskap gror igjen og må skjøttes, for eksempel pilegrimsleden via Skedsmo kirke og Farseggen. I bestemmelsene har vi denne litt generelle formuleringen: "Det skal legges avgjørende vekt på å bevare kommunens landskapskvaliteter: åsprofiler, viktige ravineområder og elvelandskap." I samme paragraf står det mer forpliktende at kulturlandskapsområder og kulturminner som er registrert i kommunens "Kulturminnevernplan" skal tas vare på. Til slutt foreslås det en strategi som "stimulere bynært og urbant landbruk slik at det skapes forståelse, kunnskap og begeistring rundt dyrking og matproduksjon. Dette kan bidra til å sikre framtidig rekruttering og grønn kunnskap." Arealplanens forslag til omdisponering fra landbruksareal til annet formål I det konkrete forslaget til arealplan foreslår Skedsmo kommune å bygge ned om lag 560 dekar med dyrket mark. Over halvparten av dette arealet er en ny golfbane på Vigernes rett utenfor Lillestrøm Sentrum. Begrunnelsen for at kommunen går inn for dette tiltaket er at Idrettsrådet i Skedsmo har anbefalt tiltaket inntatt i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Det legges også vekt på at dette er et reversibelt arealformål. Den nest største omdisponeringen er på Skjetten. Her går planen inn for at det, på Valstadjordet, bygges boliger på om lag 96 dekar. Kommunen argumenterer med at den trenger konsentrert småhusbebyggelse innenfor LSK-triangelet. Rett nordøst for Skedsmokorset, på Høgslund og Bøler ved E6 er kommunen positive til planer for næringsarealer og det medfører at om lag 90 dekar landbruksjord forsvinner. Planen argumenterer med at landbruk er uhensiktsmessig i dette området som allerede er preget av næringsarealer, og at det er i tråd med målsettingene som kommunen har for dette området. På Leirsund åpner planen for å bygge ned om lag 76 dekar landbruksareal rundt Leirsund stasjon. Dette er i tråd med kommuneplanens målsetting om å vurdere plangrep for å understøtte befolkningsgrunnlaget for Leirsund stasjon. Kommunens avslag på private omdisponeringsforlag Kommunen er negativt til om lag 18 private forslag om omdisponering av jordbruksarealer til bolig- eller næringsformål. Dette utgjør om lag 1100 dekar jordbruksjord i kommunen. Arealene fordeler seg om lag slik: Leirsund ca 340 dekar, Skedsmokorset ca. 315 dekar, Hvam ca. 200 dekar, Skjetten 160 dekar og Kjellerområde ca 65 dekar. De aller fleste avslagene begrunnes i planens egnethetsvurdering (konsekvensutredning) med jordvern og at de aller fleste av disse områdene ligger utenfor LSK-triangelet. Men også nedbygging av kulturlandskapet, vern av kulturminner og fare for leirskred er begrunnelser

8 som ofte brukes. Andre begrunnelser for avslagene er ravinelandskap, prioriterte naturtyper, vilttrekk og barnetråkk. Ved Hvam mener kommunen at en bør avvente resultatene fra regionalt planarbeid for henholdsvis Areal og transport i Oslo og Akershus og Handelsvirksomhet, service og senterstruktur. To større skogområder er også foreslått lagt ut til boligfelt. Til sammen utgjør de 400 dekar skog. Årsaken til at kommunen stiller seg negativ her er at de ligger utenfor LSKtriangelet og at de inneholder prioriterte naturtyper, viltområder og raviner. OOF støtter kommunens ønske om å bevare kulturlandskapet i kommunen, til glede for både landbruk, dyre- og planteliv, friluftslivet og som støtte for den lokale identitet. Vi er spesielt opptatt av at bestemmelsen knyttet til kulturminnevernplanen følges opp og at planen oppdateres. Vi er også fornøyd med at naturtyper av lokal, regional og nasjonal betydning sikres i bestemmelsene og at Naturmangfoldloven følges opp gjennom et krav om kartlegging ved utbygginger. Vi er også fornøyd med at kommunen legger vekt på befolkingens tilgang til disse områdene. Her blir det avgjørende at fysiske hindringer fjernes, turveier etableres og ikke minst at det settes av midler til en kontinuerlig skjøtsel av turveier og bevaringsverdige kulturlandskap. Når det gjelder skog og skogbruk, så anbefaler OOF at også naturvern- og friluftslivsorganisasjonene inviteres når balansen mellom økonomisk skogbruk og friluftslivsinteressene skal drøftes. Når det gjelder bevaring av jord og kulturlandskapet, så er kommunen litt forbeholden. Det står blant annet; " begrense nedbyggingen av viktige jordressurser " og i de urbane delene av kommunen må jordvern og biologisk mangfold vurderes opp mot utbygging/ fortettingsstrategien. Arealplanens forslag viser at kommunen har sagt nei til å bygge ned om lag 1100 dekar jordbruksjord og ca. 400 dekar skog. Begrunnelsen har vært vern av jord, kulturlandskapet, kulturminner, ravinelandskap, naturtyper og at områdene ligger utenfor LSK-triangelet. OOF er fornøyd med at kommunen følger opp sine intensjoner og er restriktiv på dette området. Samtidig ønsker kommunen å bygge ned om lag 560 daa dyrket mark. Over halvparten av dette dreier seg om en golfbane og er et reversibelt tiltak. Ellers dreier det seg om mindre arealer på Skjetten, Hvam og Skedsmokorset. Betydningen for natur- og friluftslivet mener vi er heller beskjeden. Mål og strategier for klima og energi Kommuneplanen slår fast at "Skedsmo skal være en del av et bærekraftig samfunn hvor ressursene forvaltes effektivt og ut fra et globalt perspektiv." Videre har planen svært ambisiøse mål om å redusere utslippene av klimagasser til tross for at en forventer en betydelig vekst i kommunen. I 2020 skal utslippene være 30 % lavere enn 1991 nivå og i % lavere. Transport Transport står for 70 % av utslippene i kommunen, og planen foreslår en rekke tiltak for å: Redusere transportbehovet byutvikling og fortetting, særlig rundt kollektivknutepunktene

9 Redusere bilbruken: styrke kollektivtransporten, særlig i LSK-triangelet redusere parkeringsmulighetene i fortettingsområdene, blant annet ved å ha innføre bestemmelser om kun 0,7 parkeringsplasser per leilighet styrke infrastruktur for syklister og gående. I planen vektlegges dette ved følgende utsagn: "Hensynet til syklister og gående skal tillegges større vekt enn hensynet til bilistene." Redusere utslippene fra kjøretøy: legge til rette for miljøvennlig teknologi som gir null utslipp som biodrivstoff-, hydrogenog el-biler. Her inneholder bestemmelsene konkrete krav til ladepunkter for el-biler i nye boligbygg, næringsbygg og bensinstasjoner. En viktig målsetting, som tilsvarer nasjonal transportplan, er at veksten i transporten skal tas av økt sykling, gåing og kollektivtransport. Husholdning og næringsbygg Husholdninger og næringsbygg står for 20 % av klimautslippene i kommunen. Strategien for å redusere disse utslippene er å legge til rette for og stille krav til klimavennlige løsninger i boliger, næringsbygg og lignende. Det foreslås en rekke tiltak i planen, blant annet en bestemmelse som sikrer mer energieffektive hus: "Nye nærings- og boligbygg skal som hovedregel bygges som passivhus og Norsk Standard for passivhus legges til grunn." Det skal også satses på fjernvarme basert på fornybar energi, gamle oljefyrte anlegg skal erstattes av mer miljøvennlige løsninger og det skal satses på mer miljøvennlige konstruksjonsmidler. I tillegg skal kommunen gå foran og være "en foregangskommune for utvikling og utprøving av nye energi- og miljøeffektive produkter og løsninger i egen virksomhet, drift og forvaltning." En av strategiene er å bli en foregangskommune for bruk av treverk i konstruksjon og fasade i byggeprosjekter. Planen har svært ambisiøse mål for reduksjoner i karbondioksidutslipp. Den presenterer ingen ferske tall på hvordan vi ligger an i dag, 6 år før vi skal være på et 70 %-nivå av Tall fra "Energi og klimaplan" for Skedsmo fra 2012 viser at utslippene i 2007 lå 10 % under nivået. Det burde være mulig å presentere mer oppdaterte tall for et så viktig område! Ellers er det generelt veldig gode målsettinger på dette området. Det avgjørende blir vel om viljen, virkemidlene og bestemmelsene er målrettet og sterke nok til å oppnå det en ønsker. Vi må også berømme at kommunen løfter fram den fornybare og kortreiste ressursen tre til husbygging. Mål og strategier for levekår og folkehelse Kommuneplanen vektlegger folkehelse og har som mål å utjevne forskjeller i samfunnsdeltakelse, levekår og helse. Planen legger også vekt på inkludering og slår fast at universell utforming er nødvendig og at innvandrerne er en viktig ressurs. Kommunen trenger et mangfold av møteplasser og alle områder i kommunen bør ha en variert befolkning.

10 Planen framhever at grunnlaget for god helse i voksen alder legges tidlig i livet. Barns levekår og oppvekstmiljø påvirker utdanningsløp og yrkesmuligheter senere i livet. Kunnskap og utdanning er grunnlaget for selvstendighet og mulighet for arbeid og inntekt. Den fysiske planleggingen er viktig for at befolkningen skal kunne leve et aktivt og helsefremmende liv. Bomiljøene må sikres ren luft, gode solforhold, lavt støynivå, trygge og gode møteplasser, lekeplasser og lett adkomst til friområder. Barnehager og skoler skal ha uterom med god kvalitet. Turstier og rekreasjonsområder skal være lett tilgjengelige, også til fots eller på sykkel. I tillegg skal kommunen "legge til rette for og stimulere frivilligheten og den enkeltes innsats i folkehelsearbeidet." Til slutt foreslår planen å utarbeide en temaplan for folkehelse og velferd. Her skal en presentere kunnskap om forskjeller i samfunnsdeltakelse, levekår, helse og forventet levealder i Skedsmo. OOF vil framheve friluftslivets betydning for folkehelsa. Undersøkelser, blant annet fra Oslomarka, viser at svært mange nordmenn går tur, sykler, jogger eller går på ski i sine nærområder. Undersøkelsene viser at fysisk aktivitet utendørs er viktigere enn det tilbudet som idretten kan gi. OOF er derfor godt fornøyd med de ambisjoner og planer Skedsmo har for å sikre turveier og grøntområder i nærmiljøet, og for å øke mulighetene for å sykle og gå både i sentrumsområdene og ut i naturen og kulturlandskapet rundt. Dette vil bidra til bedre folkehelse og bedre livskvalitet generelt, i tillegg til effekten på lokalmiljø og klima. En temaplan for folkehelse og velferd vil være et godt grunnlag for arbeidet videre på dette området. Et bedre kunnskapsgrunnlag vil være nyttig blant annet i forhold til fysisk aktivitet og en mer målrettet tilrettelegging, spesielt i forhold til grupper vi vet er mindre fysisk aktive, som lavinntektsgrupper og minoriteter. OOF har mye praktisk erfaring med friluftsliv og naturopplevelse som arena for integrering, mestring og fysisk aktivitet for minoriteter. Vi anbefaler derfor kommunen å legge vekt på dette i både skole og frivilligheten.

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Vår ref.: 2.21.81 Deres ref.: Dato: 27.02.15 Felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune post@akershus-fk.no Kopi: Alle OOFs medlemmer Høringsuttalelse til

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Kommuneplan 2014-2025. Sammendrag viktige momenter

Kommuneplan 2014-2025. Sammendrag viktige momenter Kommuneplan 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Lørenskogs kommuneplan og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen. De utfordringene kommunen møter i form

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune

Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Uttalelse til kommuneplanforslag 2015-2026 Skedsmo kommune Merknader til hovedtrekk ved planen. Biologisk mangfold i kantsoner Det biologiske mangfoldet er spesielt stort i kantsoner mellom ulike typer

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok. Innspill fra Oslo og Omland Friluftsråd høsten 2015: Friluftsliv Marka grøntstruktur - turveier Marka unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel Oslo og Omland friluftsråd ga ut i 1937 en

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken

Detaljer

Stier og arealplanlegging

Stier og arealplanlegging Stier og arealplanlegging Seniorrådgiver Kristin Nordli, Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Oppdal, 1.-2. desember 2015 3 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan vedtatt i

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Lillehammer 5.september 2012 1 Hvorfor fortette? Struktur for innlegget Hva er fortetting? Byene vokser Kravene til effektivitet øker Miljøkravene skjerpes Samfunnsfokus

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Slik kan din kommune bli en naturvennlig klimavinner

Slik kan din kommune bli en naturvennlig klimavinner Slik kan din kommune bli en naturvennlig klimavinner Foto: Chris-Håvard Berge/Flickr.com Tips til kommunepolitikere og de som skal påvirke dem Er du kommunepolitiker? Er du opptatt av nærmiljøet ditt?

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken

Detaljer

Erfaringer fra Brøset

Erfaringer fra Brøset Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?

Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Naturvernforbundet møte 10/10-17 : Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Arthur Wøhni kommunaldirektør Samfunn i = 1000 innbyggere 1872 1. verdenskrig fra 6-14.000 Fossum

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan og kommunedelplan for Frogner. Kommunestyret har behandlet saken i møte

Forslag til planprogram for kommunedelplan og kommunedelplan for Frogner. Kommunestyret har behandlet saken i møte SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 16/05874 Arkivkode Saksbehandler Anne Grindal Søbye Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kultur-, familie- og nærmiljøutvalget 30.05.2017 61/17 2 Klima- og miljøutvalget 30.05.2017

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging

Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging 1.12.14 Arthur Wøhni Kommunaldirektør Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Kommuneplan 2015-2026

Kommuneplan 2015-2026 11. juni 2014 Vedtatt 10. juni 2015 Kommuneplan 2015-2026 UTVIKLING I SKEDSMO MÅL OG STRATEGIER Foto: Astri Heil Braathu Forord Skedsmo ligger sentralt i en av Europas raskest voksende byregioner, og har

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Fylkesmannens forventninger til kommunene - en kort oppsummering Ingeborg Austreng, seniorrådgiver FMOA

Fylkesmannens forventninger til kommunene - en kort oppsummering Ingeborg Austreng, seniorrådgiver FMOA Fylkesmannens dialogmøter Fylkesmannens forventninger til kommunene - en kort oppsummering Ingeborg Austreng, seniorrådgiver FMOA Arealbruk og klimautslipp Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/23809 16/1634-7 Skedsmo kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Det vises til oversendelse

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i

Detaljer

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet

Detaljer

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther

Avod, Saksbehandler: Asmund Sæther FYLKESMANNEN I OSL Samordningsst Ski kommune Postboks 3010 1402 Ski Avod, 18 JAN Deres ref.: Deres dato: 09/619-7 15961-30.10.2009 09 Vår ref: 2009/22909 FM-K Saksbehandler: Asmund Sæther o: 13.1.2010

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag

Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Hvordan skape attraktive bo- og næringsmiljø i hele Trøndelag Karen Espelund - STFK Trøndelag Trondheim Øvrige kommuner Kommunestørrelse og befolkning Trøndelag har en svært stor kommune, og et flertall

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Møteserie, første seminar 21.01.2014 BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING 1 Kort om tema Nasjonale retningslinjer Hva innebærer byutvikling hos Fylkesmannen? Hva kreves av oss med hensyn til samordning? 2 Faglig råd

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling

Detaljer

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 140 / 2016/1841-1 Saksframlegg Saksbehandler: Ana Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/6 Komité for klima og miljø 01.06.2016 16/9 Kommuneplanutvalget 06.06.2016 16/50 Kommunestyret

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER

Detaljer