MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/946 Søknad om omregulering av deler av bygningsmassen i Hallsetbakken 4 til boligformål - orientering og drøfting 2/15 13/58 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan - orientering og drøfting 3/15 11/36 Organisering Sør-Trøndelag 110 sentral 4/15 13/368 Byggesak - gnr 21/69 - Langelandsveien 6- Fjernvarmetilknytning - Klage 5/15 14/1052 KS Strategikonferanse formannskapets innspill 6/15 13/1205 Kommunereformen - retningsvalg for Klæbu kommune per /15 13/1205 Kommunereformen - framdriftsplan 8/15 13/1205 Kommunereformen - folkeavstemning

2 I starten av møtet vil det være orientering ved Roar Aune NAV-Klæbu, om økonomisk stønad i Klæbu. I starten av møtet vil det bli møte i valgnemnda. Egen innkalling sendes ut til medlemmene og første vara. Klæbu, ordfører

3 Sak 1/15 Søknad om omregulering av deler av bygningsmassen i Hallsetbakken 4 til boligformål - orientering og drøfting Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet tar saken til foreløpig orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om omregulering av deler av bygningsmassen i Hallsetbakken 4 fra næringstil boligformål, brev dat Foreløpig svar, dat Kart som viser reguleringsstatus pr Saksopplysninger CTM Eiendom AS har søkt om omregulering av deler av sin eiendom Hallsetbakken 4 til boligformål. I en tilstandsrapport og takst for eiendommen framgår bl.a. at behovet for leieareal til næringsformål er svært begrenset. Det er konkludert med at beliggenheten er best egnet til bruk som boligformål. Gjeldende reguleringsplan forutsetter at eiendommen kan nyttes til kontor, mindre verkstedsaktvitet og barnehage. Vurdering Hensikten med denne saken er å legge spørsmålet om omregulering fram til drøfting, slik at det kan gis signaler til søker om kommunens holdning. Nedenfor følger noen momenter som grunnlag for drøftingen. Utarbeidelse og behandling av et privat reguleringsforslag vil medføre betydelige utgifter for CTM. Det er samtidig en risiko for at forslaget blir avslått. Saken er av prinsipiell betydning. Det foreligger flere eksempler på saker som kan være uttrykk for en utviklingstrend bort fra viktige forutsetninger i vedtatte planer. Trenden er at næringsareal i og i nærheten av sentrum ønskes endret til boliger. En positiv holdning til CTM s søknad kan gjøre det aktuelt å si ja også i andre saker. Side 3 av 26

4 Sak 1/15 Følgende eksempler skal nevnes i tillegg til CTM s henvendelse: Matpartner skal flytte sin virksomhet fra Hallset-området, og ønsker sin eiendom omdisponert til boligformål Krimar Eiendom AS har henvendt seg til kommunen med spørsmål om kjøp av tomt sør for sitt nybygg i Langelandvegen, med tanke på bygging av boliger Aktuelle utbyggere, som Sentrumstomta AS og Holthe 2 AS, har utfordringer med hensyn til å skaffe kjøpere/leietakere til næringsareal Klæbu kommune overtok store deler av Hallset-området på 1990-tallet. I kommune- og reguleringsplanleggingen som fulgte etter dette, ble det lagt stor vekt på å utnytte ressursene i området, i form av areal og bygninger, til å utvikle næringsliv og tjenesteyting. Rimelige lokaler var et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Utover de bedrifter og barnehager som ble etablert i området den første tida, har utviklingen av ny virksomhet i området vært begrenset. Det er også et moment at sentrumsarealene har god plass til utvikling av ny virksomhet. Områder som er avsatt til næringsformål i gjeldende reguleringsplaner, kan for en del arealers vedkommende delvis utnyttes til boliger. Dette gjelder store deler av sentrumsarealene (over 1. etasje), og f.eks. Seminarplassen og to områder nord for fjernvarmeanlegget. På et temakart som følger gjeldende kommuneplan er sentrums- og Hallset-området delt inn i en sentrumskjerne og ytre sentrum. I bestemmelsene er det åpnet for at boliger kan tillates i området hvor bl.a. CTM ligger. Av bestemmelsene for ytre sentrum framgår bl.a. følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Henvendelsen fra CTM kan håndteres på flere måter: 1. Kommunen stiller seg positiv til omregulering med bakgrunn i at kommuneplanen åpner for boliger i området 2. Kommunen fremmer en områderegulering for et større område med sikte på en fullstendig gjennomgang av arealbruken privat forslag til omregulering eller søknad om omdisponering anbefales utsatt 3. Spørsmålet tas opp ved neste revisjon av kommuneplanen, med sikte på en gjennomgang av arealbruken i sentrums- og Hallset-området privat forslag til omregulering eller søknad om omdisponering anbefales utsatt De tre alternativene har ulike økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Alternativ 1 medfører minst konsekvenser, mens alternativ 2 har størst konsekvenser. Det har etter hvert oppstått mange forhold som tilsier at det er behov for en ny og mer helhetlig gjennomgang av arealbruken. Områderegulering kan være et godt verktøy i denne sammenheng. Samtidig er det opplagt at dette medfører et stort tidsforbruk for administrasjonen, i konkurranse med andre oppgaver, og omfattende behov for konsulentbistand til utredning og utarbeidelse av plan. Side 4 av 26

5 Sak 2/15 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan - orientering og drøfting Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet tar inntil videre de innkomne uttalelser til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart dat Bestemmelser og retningslinjer, dat Høringsbrev, dat Uttalelser Saksopplysninger Ved behandlingen av kommunedelplanen for massedeponi ba kommunestyret rådmannen om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Høringsrunden er nå gjennomført, jf. vedlegg 1-4. Fylkesmannen har kommet med innsigelser til begge områdene, først og fremst ut fra naturhensyn. Det nevnes også at deponibehovet i regionen er dekt de nærmeste år. For Lyskletts vedkommende er Fylkesmannen åpen for at grunnforholdene kan være et argument, men sier at de ikke kan akseptere oppfylling av hele bekkedalen med mindre det er nødvendig for å sikre stabiliteten. Det må gjennomføres geotekniske vurderinger for å avklare omfanget. Slik situasjonen er nå, har kommunestyret ikke anledning til å vedta endringene av planen med endelig virkning. Dersom kommunen holder fast på at områdene Lysklett og Eggan skal inn i planen, blir det vanligvis først gjennomført et meklingsmøte. Hvis dette ikke fører fram til enighet, kan planen sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. Vurdering Hensikten med denne saken er kun å orientere formannskapet om resultatet av høringen og avklare hvordan den videre behandling skal gjennomføres. Side 5 av 26

6 Sak 2/15 Saken kan legges fram på ordinær måte til behandling og avklaring av kommunens holdning. Rådmannen ser imidlertid ikke et godt grunnlag for å gå i mot Fylkesmannens holdning, med tanke på eventuell mekling og avklaring i departementet. Dersom formannskapet mener det foreligger momenter som ikke har kommet godt nok fram i saksdokumentene tidligere, kan et alternativ være å be Fylkesmannen om et drøftingsmøte før saken behandles i formannskapet og kommunestyret. Saksbehandler har vært i kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling om gjennomføring av et eventuelt drøftingsmøte, og fått positiv tilbakemelding på dette. Forslagene om å ta inn Lysklett og Eggan ble fremmet ved den politiske behandling. Det er derfor viktig at kommunen blir politisk representert dersom et slikt møte skal gjennomføres. Side 6 av 26

7 Sak 3/15 Organisering Sør-Trøndelag 110 sentral Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 3/15 Formannskapet Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale for Sør-Trøndelag 110- sentral slik den fremgår av saken. 2) Kommunestyret vedtar ny samarbeidsavtale med vedtekter for Sør-Trøndelag 110- sentral slik den fremgår av saken og dets vedlegg 1 og 2. Ny samarbeidsavtale skal gjelde inntil en eventuell etablering av IKS. 3) Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra ) Kommunestyret vedtar at arbeidet med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral igangsettes umiddelbart. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Ny samarbeidsavtale. 2)Nye vedtekter. 3)Protokoll årsmøte Sør-Trøndelag 110-sentral. Saksopplysninger Bakgrunn Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht kommuneloven 27, se vedlegg 3, som følge av at nåværende organisering ikke har vært ihht gjeldende lovverk. Det ble på årsmøtet også vedtatt igangsatt arbeid med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør-Trøndelag 110-sentral. Organiseringen etter kommuneloven 27 skal gjelde inntil IKS eventuelt blir vedtatt i de deltagende kommuner. Historikk Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til den fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 Side 7 av 26

8 Sak 3/15 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta i mot og formidle til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser, og støtte de som er i aksjon. Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) ble opprettet som IKS av tre kommuner fra ; Malvik, Klæbu og Trondheim. Ved overgang til TBRT IKS ble deltakelse i og drift av Sør-Trøndelag 110-sentral med inn som en avdeling i selskapet og dermed underlagt brannsjefens ledelse og styring. TBRT IKS er i dag et selvstendig selskap bestående av syv eierkommuner. Strukturen med ar Sør-Trøndelag 110-sentral er en del av TBRT IKS medfører at det er TBRT IKS som i dag i praksis «styrer» Sør-Trøndelag 110-sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene. Forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av ble det varslet vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev av at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av Justis- og beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. En eventuell videre prosess avventes til Stortinget har fattet en beslutning om fremtidig politidistrikts struktur. Konsekvenser av årsmøtevedtaket Dagens organisering av 110-sentralen er ikke i samsvar med kommuneloven 27. Selv om de berørte deltakerkommunene starter en utredning mot etablering av IKS vil dette, slik det fremgår ovenfor, ta tid. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra samarbeidsutvalget i Sør-Trøndelag 110-sentral (SA) som i samarbeid med Trondheim kommune har jobbet frem et forslag til organisering av 110-sentralen i henhold til kommuneloven 27. Organisering i samsvar med kommuneloven 27 rydder opp i eierstruktur ved at man får en klar linje fra årsmøtet, via styret (SA) og til daglig leder. Dette gir de 26 deltakerkommunene, eierne, det verktøy de må ha for å styre selskapet og egen økonomi. Ny samarbeidsavtale er tenkt å erstatte eksisterende avtale. Den nye avtalen med vedtekter har vært på høringsrunde i SA. Se vedlegg 1 for ny samarbeidsavtale og vedlegg 2 for nye vedtekter. Veien videre Signaler fra DSB tyder på en sammenslåing av 110-sentraler i fremtiden. Vurderingen så langt er at IKS vil være den naturlige organisasjonsformen. Det ble på årsmøtet vedtatt igangsetting av arbeidet med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral. Til det formålet skal samarbeidsutvalget nedsette en prosjektgruppe som skal jobbe med utredning av IKS. Utredningen skal være avsluttet til årsmøtet Dersom årsmøtet vedtar at man ønsker å etablere et IKS vil det bli fremmet likelydende sak med forslag til innstilling om etablering av IKS til samtlige kommunestyrer i deltakerkommunene. Side 8 av 26

9 Sak 3/15 For å sikre videre fremdrift mot etablering av IKS har Trondheim kommune stilt ressurser og kompetanse til disposisjon. Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale for Sør- Trøndelag 110-sentral slik det fremgår av saken, og at kommunestyret vedtar ny samarbeidsavtale med vedtekter for Sør-Trøndelag 110-sentral slik det fremgår av saken og dens vedlegg 1 og 2. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra Økonomiske og administrative konsekvenser Årsmøtevedtaket om konstellasjon etter kommuneloven 27 medfører ingen økte utgifter for deltakerkommunene, eller endrede økonomiske forutsetninger. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 9 av 26

10 Sak 4/15 Byggesak - gnr 21/69 - Langelandsveien 6- Fjernvarmetilknytning - Klage Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet tar klagen delvis til følge og fritar for tilknytning til fjernvarme i en begrenset periode fram til fjernvarmen er utbygd i gjeldende område. Begrunnelse: - Permanent fritak vil undergrave grunnlaget for videre utbygging av fjernvarme i sentrum. - Statkraft Varme As har selv foreslått en løsning med utsatt tilknytningsplikt. Det vil være hensiktsmessig å samordne utbygging av fjernvarme med øvrige byggeprosjekt i området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Avslag på søknad om dispensasjon (FSK 91/14), datert Saksfremlegg i sak FSK 91/ Klage på vedtak, datert Saksopplysninger: Formannskapet ga avslag på søknad om dispensasjon fra forskrift , den sak 91/14. Se vedlegg 3. Dispensasjonen gjaldt fritak for krav om tilknytning til fjernvarme. Det aktuelle bygget er et kombinert bolig- og næringsbygg i Langelandsvegen 6 som inneholder næringsarealer i 1. etg og boliger i 2. etg. Bygget har i tillegg parkeringskjeller. Totalt bruksareal er 2981 m2. Rammetillatelse ble gitt Det ble satt vilkår om tilknytning til fjernvarme i rammetillatelsen. Bakgrunn Innenfor det område som det etter energiloven er gitt konsesjon for fjernvarmeanlegg, skal det stilles krav om at byggverk som oppføres blir tilknyttet fjernvarmeanlegg. Side 10 av 26

11 Sak 4/15 Etter plan- og bygningsloven a har kommunen ved vedtekt bestemt at ny bebyggelse innenfor konsesjonsområde for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Kommunestyrets vedtak i møte sak 35/09 er tatt inn som del av lokal forskrift FOR : Vedtekt om tilknytningsplikt for Klæbu sentrum til fjernvarmeanlegg, Klæbu kommune, Sør- Trøndelag 1. Denne vedtekten gjelder for det området i kommunen som omfattes av konsesjon for fjernvarmeanlegg, gitt i brev av 3. oktober 2007 til Trondheim Energi Fjernvarme AS. Innenfor konsesjonsområdet skal nye bygninger med bruksareal (BRA) over 200 m², samt eksisterende bygninger med BRA over 200 m² der det foretas hovedombygginger, i samsvar med plan- og bygningslovens 93, jf. 87 nr. 2a, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg. Samme bestemmelse gjelder ved tilbygg til eksisterende enhet, og når sum av tiltak innenfor et utbyggingsområde/felt overskrider overnevnte arealgrense. 2. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Nullenergihus fritas tilkobling. Lavenergihus kan søke fritak ved tilfredsstillende alternativ løsning Vedtekten trådte i kraft Klagens innhold: Klager argumenterer for at bygget er mer miljøvennlig enn et tilsvarende konvensjonelt bygg, også i forhold til energibruk. Det henvises til FOR , pkt 2, som gir kommunen mulighet til å gi dispensasjon/unntak når det kan dokumenteres at alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Det er installert en luft/vannpumpe. Dette er en løsning som er gjort permanent for å lage et ytterligere mer miljøvennlig bygg. Samtidig skaper det et ytterligere lavere behov for tilført energi. Konsekvensen er at det ikke vil være behov for energitilskudd fra en evt. fjernvarmetilknytning. Gjennomgang av evt. uttalelser: Statkraft varme as har uttalt følgende til klagen: Ved gjennomgang av ankesøknaden slår det oss at det er mange påstander uten at det dokumenteres. At en COOP butikk i Bodø ikke benytter varmeanlegget mer enn 4 uker i året er ikke umulig da det ofte ligger inne i et stort senter med og/eller i tillegg har mye overskuddsvarme fra kjølelagre/-aggregater, kjølebokser og interiørbelysnig. Det samme med deres eksempel fra Molde lufthavn der bygget blir oppvarmet av nabobygget, og sier dermed ingenting om virkelig oppvarmingsbehov for nybygget. Disse eksemplene benyttes som sammenligning og overførbarhet til eget bygg, og det oppgis at disse nevnte byggene blant annet blir oppvarmet med overskuddsvarme fra belysning samtidig som de påpeker at alt belysningsanlegg i eget bygg er utstyrt med LED-belysning som avgir lite overskuddsvarme. At huset ikke bruker varme er ikke tilfelle. Påstander om lavt energiforbruk er ikke underbygget med fakta eller målinger. Forøvrig har årets høst vært svært mild og eventuelt erfart lavt energiforbruk vil ikke være representativt for fremtiden. Dersom hele bygget er oppvarmet og vi legger erfaringer fra passivhus, og at bygget er en blanding av leiligheter og Side 11 av 26

12 Sak 4/15 næring/verksted, til grunn kan vi anta et forbruk på ca kwh/m2/år. Dette gir et årsforbruk på kwh//år til varme, ventilasjon og tappevann. Sannsynligvis har bygget et høyere forbruk enn passivhus, da de selv har oppgitt at det er bygget etter TEK10 standard. Statkraft har reelle målinger fra Miljøbyen Granås i Trondheim, der alle bygg har passivhusstandard og tilknytningsplikt fra Trondheim kommune, og de har forbruk lik eller høyere enn beregningene over. At utbygger trenerer og bestiller fjernvarme like før innflytting, og bruker dette som en argument for å installere varmepumpe for å omgå tilknytningsplikt setter presedens for senere saker også, og vil undergrave den vekst som er nødvendig for å drifte et fjernvarmenett i Klæbu. Utbygger har ikke bruksplikt, men må legge inn og tilkoble seg fjernvarme slik at alle rom kan benytte dette. For de fleste utbyggere vil fjernvarme da bli den rimeligste og enkleste løsningen totalt sett også. Om utbyggers klage ikke tas til følge, kan et alternativ være å opprettholde tilknytningsplikt, men med innlegg/tilkoblingplikt når fjernvarmen er utbygd fram til gjeldende område. Det vil da skje i takt med øvrig utbygging som er planlagt framover. Samlet vurdering, konklusjon: Kravet om tilknytningsplikt ble gjort kjent for utbygger gjennom rammetillatelsen som ble gitt Innenfor konsesjonsområdet til Statkraft Varme er det i utgangspunktet tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegget. Som det kommer fram i lokal forskrift kan kommunen gi fritak dersom det dokumenteres at bruk av alternative løsninger vil være miljømessig bedre. Rådmannen kan ikke se at at det er framlagt dokumentasjon som fastslår at fritak vil være miljømessig bedre. At bygget har lavt energibehov, tilnærmet lavenergihus, er i utgangspunktet et godt argument for fritak. Men dersom det åpnes for fritak i større bygg i sentrumsområdet, vil dette undergrave grunnlaget for å opprettholde fjernvarmeleveransen. Statkraft varme AS trenger mer grunnlast/abonnenter i sentrum for å forsvare god drift av fjernvarmesentralen. For å kunne bygge ut området i sentrum trengs det så mange abonnenter som mulig, da dette er et marginalprosjekt i dag, i følge Statkraft. Dette vil igjen kunne gå ut over forsyning av kommende prosjekter. Selv om det blir fremlagt dokumentasjon på at alternative løsninger er miljømessig bedre for ett bygg, er ikke kommunen forpliktet til å gi fritak. hensynet til sentrumsområdet som helhet, og framtidig utbygging vil kunne veie tyngre. Fritak i dette tilfellet gir presedensvirkning, og det vil igjen medføre store utfordringer med opprettholdelsen av fjernvarmesentralen for eksisterende og fremtidige bygg. Rådmannen støtter forslag fra Statkraft Varme om utsettelse av tilknytningsplikt til fjernvarmen er utbygd fram til gjeldende område. Det vil da skje i takt med øvrig utbygging som er planlagt framover. Side 12 av 26

13 Sak 5/15 KS Strategikonferanse formannskapets innspill Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kirsten Øyås Berg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å oversende høringsnotat datert til KS som innspill til kommende forhandlinger. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Debatthefte: Strategikonferansene Høringsnotat - Klæbu kommunes forslag til uttalelse til KS. Saksopplysninger Kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon (KS) skal i 2015 gjennomføre hovedtariffforhandlinger i mellomoppgjøret med arbeidstakerorganisasjonene. Føringene for de sentrale forhandlinger er allerede inntatt i Hovedtariffavtalen som gjelder for perioden 1. mai 2014 til I den forbindelse er det utarbeidet et høringsnotat som ligger vedlagt, samt at KS Sør- Trøndelag inviterer til Strategikonferanse den på Scandic Hotel Lerkendal i Trondheim. Klæbu kommune er i likhet med øvrige medlemskommuner invitert til å komme med innspill til forhandlingsutvalget. Vedlagte høringsnotat er utarbeidet av rådmannen. Kommunens innspill vil bli sendt KS forut for fristen den Vurdering Rådmannens vurdering fremgår av forslag til høringsnotatet av Økonomiske og administrative konsekvenser Høringsinnspillet har isolert sett ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 13 av 26

14 Sak 6/15 Kommunereformen - retningsvalg for Klæbu kommune per Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 6/15 Formannskapet /15 Utvalg for helse og omsorg /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling av Utvalg for helse og omsorgs innstilling av Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vil prioritere videre utredning av følgende geografiske retningsvalg: 1) 2) 3) Prioriteringene er basert på resultatene av innbygger-/spørreundersøkelsen, utredningsrapporten og sonderingsmøter med Melhus og Trondheim kommune. I det videre utredningarbeidet ber kommunestyret formannskapet som styringsgruppe ta stilling til kunnskapsbehov og problemstillinger for hvert av alternativene, som grunnlag for konsekvensanalyser. Utredningsarbeidet tar til når avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune har funnet sted. Det søkes bistand fra Fylkesmannen og KS etter behov. Klæbu kommunestyre vedtar at det ikke er aktuelt med kommunestyrevedtak i 2015, med sikte på kommunesammenslåing fra Kommunestyret viser til vedtak i egne saker om framdriftsplan og folkeavstemning. SAKSUTREDNING Vedlegg Side 14 av 26

15 Sak 6/15 - Resultatene fra spørreundersøkelse foretatt blant 500 innbyggere i Klæbu kommune. - Rapport av Kommunereformen. Fremtidig kommunesamarbeid retningsvalg for Klæbu kommune pr 1. februar Referat fra sonderingsmøte med Melhus kommune legges fram i møtet. - Referat fra sonderingsmøte med Trondheim kommune legges fram i møtet. Saksopplysninger Lovgrunnlag, ekspertutvalgets arbeid og regjeringens forslag til og Stortingets vedtak om kommunereform Kommunesammenslåing er hjemlet i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene, med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. I mars 2014 avleverte utvalget den første delrapporten, Kriterier for god kommunestruktur. De viktigste kriteriene og anbefalingene ble oppsummert slik: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ekspertutvalget hadde som utgangspunkt at fylkesgrenser ikke skal være til hinder for kommunesammenslåinger. Regjeringens kommuneproposisjon for 2015 inneholder en egen meldingsdel om kommunereformen. Her presiseres regjeringens mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Videre heter det i proposisjonen: En endret kommunestruktur vil gi større og mer funksjonelt avgrensede kommuner som evner å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt, og en kommunestruktur som vil være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Stortingets kommunal- og forvaltningskomite la i juni 2014 fram sin innstilling om kommuneproposisjonen Et flertall i komiteen ga sin tilslutning til regjeringens forslag om en kommunereform. Det samme flertallet understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommuner. Stortinget behandlet innstillingen senere samme måned, hvor et flertall sluttet seg til innstillingen. I vedtaket ble følgende representantforslag vedtatt: Stortinget ber regjeringen utrede etableringen av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen. Side 15 av 26

16 Sak 6/15 I brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til landets ordførere i august 2014 presiseres regjeringens mål (de fire punktene over). Når det gjelder utredningsansvaret skriver statsråden: Jeg forstår det slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest våren Statsråden legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen. For kommuner som fatter likelydende vedtak i kommunestyrene i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon i løpet av våren 2016, og sammenslåing finne sted fra Det andre løpet krever vedtak senest innen sommeren 2016, sammenslåingene skal vedtas av Stortinget og vil som hovedregel tre i kraft fra Sluttrapporten fra ekspertutvalget forelå i desember I denne rapporten hadde utvalget fått et tilleggsmandat om overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. De viktigste nye kriterier, vurderinger og konsekvenser i sluttrapporten kan summeres opp slik: Kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenester, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor. Kommuner med minst innbyggere kan, forutsatt at de utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder, i tillegg være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor videregående opplæring og kollektivtransport. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Konsekvensene av nevnte kriterier og vurderinger kan bli tre ulike kommunemodeller: - Modell 1: Generalistkommuneprinsippet videreføres, og alle kommuner (unntatt Oslo) har samme oppgaveportefølje, forutsatt en minstestørrelse på innbyggere. - Modell 2: Oppgavedifferensiering innføres, og det åpnes opp for ulike oppgaver etter kommunestørrelse. - Modell 3: Oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til fylkeskommunale/ regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region, mens nabokommunene inngår i et annet fylke/region. Ekspertutvalget presiserer at det ikke har tatt stilling til generalistkommunen kontra oppgavedifferensiering. Kommunereformarbeidet i Sør-Trøndelag og i Trondheimsregionen Regjeringen har i oppdragsbrev bedt fylkesmennene ta en sentral rolle i gjennomføringen av reformen i samarbeid med KS regionalt. Fylkesmannen skal vurdere helheten i regionen og tilse at de igangsatte prosessene avsluttes innen våren Fylkesmannen og KS i Sør-Trøndelag har utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i fylket for perioden Her beskrives organiseringen av fylkesprosjektet Kommunereformen i Sør-Trøndelag, samt fasene i prosessen (sammenfallende med Stortingets tidsplan). Prosjektet er nå i fase 2, avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner. Fasen utløper , som også er fristen for kommunestyrevedtak om retningsvalg. Etter , i fase 3, skal det gjennomføres Side 16 av 26

17 Sak 6/15 avgrensede konsekvensanalyser og utredninger, basert på nasjonale mål og kriterier, og sammenslåing skal eventuelt forberedes. Fase 4 er beslutningsfasen, som nevnt enten høsten 2015 eller våren I samarbeid med KS arrangerte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag et oppstartmøte for kommunereformen , og et første møte for kommunenes prosjektledere I regi av Trondheimsregionen ble det gjennomført en første samling for formannskapsmedlemmene i de 10 kommunene I brev av til kommunene i fylket fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag heter det om kommunestyrevedtaket som skal fattes innen : Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilke behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av veien videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behov for bistand fra Fylkesmannen og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Kommunereformarbeidet i Klæbu kommune I møte i kommunestyret ble formannskapet oppnevnt som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. Det ble samtidig nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fire politikere, fire fra administrasjonen, og én representant hver fra fagorganisasjonene, næringsforeningen, frivilligrådet, idrettsrådet og kulturrådet. Styringsgruppas mandat var som følger: Vurdering av spørreundersøkelse, folkemøte eller annen involvering av innbyggerne. Gjennomføre samtaler med aktuelle nabokommuner. Utarbeiding av konsekvensanalyser. Legge fram sak for kommunestyret om behov for folkeavstemning. Legge fram sak for kommunestyret om videre framdriftsplan. Informasjon på kommunens hjemmeside og i sosiale medier, med muligheter for tilbakemelding fra kommunens innbyggere. Spørreundersøkelse er gjennomført, se omtale under og vedlegg. Det gjennomføres sonderingsmøte med Melhus kommune og Trondheim kommune Referat fra møtene tilføyes denne saka etter som de foreligger. Avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune vil finne sted etter kommunestyremøtet. Konsekvensanalysene er gjennomført, se omtale under og vedlegg 2. Behovet for folkeavstemning og framdriftsplan kommer som egne saker i samme møte i kommunestyret som denne saka behandles. Punktet om informasjon er oppfylt. Side 17 av 26

18 Sak 6/15 Det har vært 5 møter i formannskapet som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. De viktigste sakene har vært arbeidet med spørreundersøkelsen, vedlagte utredningsrapport, samt forberedelse av sonderingsmøter og avklarende samtaler med nabokommuner. Mye av det praktiske arbeidet har vært utført av arbeidsgruppa, og når det gjelder rapporten av 9 undergrupper av arbeidsgruppa. Hovedfunn i innbygger-/spørreundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden ved bruk av telefonintervju. Undersøkelsen ble avsluttet når 500 intervju var gjennomført. Aldersgrensen nedad ble satt til fylte 16 år i De viktigste funnene kan summeres opp som følger: 54 % av innbyggerne mener Klæbu kommune bør bestå som i dag. 27 % ønsker sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Av disse 27 % ønsker 71 % sammenslåing med Melhus kommune, 55 % med Trondheim kommune. 15 % foretrekker at Klæbu inngår i en storkommune i Trondheimsområdet. 63 % foretrekker dagens kommunesamarbeid om levering av enkelte tjenester. 21 % mener tjenestene blir best ved kommunesammenslåing. Det er flere som tror lokaldemokratioppgavene vil bli dårligere løst ved en kommunesammenslåing enn som tror de vil bli bedre løst (38 % mot 26 % - de øvrige tror det vil bli som i dag). Flere tror helsetjenestene vil bli bedre (38 mot 22 %). Litt flere tror eldreomsorgen blir bedre (32 mot 30 %). Flere tror barnehagetilbudet blir dårligere (27 mot 19 %). Flere tror skole/sfo blir bedre (30 mot 21 %). Flere tror byggesaksbehandlingen blir dårligere (34 mot 26 %). Flere tror kultur, idrett og fritid blir bedre (36 mot 25 %). 55 % mener plassering av og avstand til kommunesentret er viktig, av dem mener 21 % det er svært viktig. 84 % mener folkeavstemning før beslutning er viktig, av dem mener 56 % det er svært viktig. Oppsummering av utredningsrapporten Formannskapet som styringsgruppe besluttet at utredningene skulle begrense seg til følgende kommunekonstellasjoner: Klæbu fortsetter som egen kommune. Klæbu slår seg sammen med Melhus. Klæbu slår seg sammen med Trondheim. Styringsgruppa fastsatte 9 utredningsområder (se under og vedlegg). Arbeidsgruppa nedsatte 9 tilsvarende undergrupper for å framskaffe og presentere materialet, som ble bearbeidet av arbeidsgruppa og godkjent av styringsgruppa. De 9 delrapportene kan summeres opp slik: Demokrati: Dersom Klæbu/Melhus skal ha fastsatt minimum på 27 kommunestyrerepresentanter, vil det rent matematisk bli 7,3 fra Klæbu (27 %). Tilsvarende tall for Klæbu/Trondheim er 1,4 og 3,2 %. Klæbuposten vil kunne bestå som i dag. Nærheten mellom politikere og velgere/innbyggere blir mindre i en større kommune. Side 18 av 26

19 Sak 6/15 Økonomi: For Klæbu vil sammenslåing med Melhus eller Trondheim innebære reduksjon i frie inntekter per innbygger, men begge nabokommunene har store realverdier som kompenserer for dette. Gjeldsbelastning og aktiva blir ikke vesentlig endret uansett alternativ. Sosiologi: Generelt gjelder det at lokal identitet i større grad knyttes til stedet man bor på enn til kommunen som sådan. Klæbu oppfattes som en topografisk enhet; det styrker kommuneidentiteten. Kommunestørrelse har lite å si for forankring og identitet. I Klæbu svekkes steds- og kommuneidentiteten av stor tilflytting og av dagpendling ut av kommunen. Mange innbyggere ser for seg svekkelse av et livskraftig lokalsamfunn ved kommunesammenslåing, at Klæbu sentrum vil svekkes og at sentraliseringen i regionen forsterkes. Ansattes rettigheter: Det må ved kommunesammenslåing tas stilling til garantier mot oppsigelser, nye oppgaver for overtallige i den nye kommunen, samt lokale særavtaler framforhandla i Klæbu kommune. Arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere må intensiveres i perioden inntil resultatet av kommunereformen er avklart. Samferdsel og arealbruk: Klæbu som egen kommune vil ha skarpest fokus på lokale behov og utvikling. De to andre alternativene vil sannsynligvis vri oppmerksomheten mot Tanem og mindre mot Klæbu sentrum. Klæbu/Melhus er et unaturlig alternativ fra et samferdsels- og arealperspektiv. En vesentlig større del av Trondheimsregionen (enn disse to alternativene) vil i denne sammenhengen utgjøre en mer naturlig enhet. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse: Ved en sammenslåing med Melhus eller Trondheim kan man ikke regne med at noen form for myndighetsutøvelse forblir i Klæbu. Av tjenesteproduksjon antas det at omsorgstjenester, grunnskoler, kulturskole og bibliotek vil bestå som i dag. Det knyttes mer usikkerhet til antall barnehager og til om kommunen fortsatt vil ha en helsestasjon. For andre eksterne tjenester og alt av interne tjenester antas full integrasjon med og fra nabokommunen, men det vil være mulig å forhandle om fortsatt produksjon av interne tjenester i Klæbu. Det foreligger tabeller som detaljert sammenstiller ressursbruk og kvalitet på tjenester for de tre alternativene. Interkommunalt samarbeid: Her listes opp alt av interkommunalt samarbeid Klæbu kommune er involvert i. Dersom Klæbu fortsetter som egen kommune, og vertskommunen ikke lenger ønsker å videreføre det interkommunale samarbeidet, må det påregnes dyrere tjenester enn i dag. En sammenslåing med Melhus vil ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av TBRT IKS og får brann- og redningstjenester levert av Gauldal Brann og Redning IKS. En sammenslåing med Trondheim vil tilsvarende ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av Envina IKS, og får renovasjonstjenester levert av Trondheim Renholdsverk AS. Lag og organisasjoner: Delrapporten inneholder en oversikt over råd, kulturmidler, husleievilkår og drift av skiløyper og uteareal for fritidsaktiviteter. Klæbu/Melhus-alternativet vil kreve noen tilpasningskompromiss, mens Klæbu/Trondheim antas å gi lag og foreninger de samme vilkår som i Trondheim i dag. Det formodes at alle lag og foreninger i Klæbu kan bestå som i dag. Klæbu/Trondheim vil gi klæbyggen tilgang til flere anlegg og flere typer anlegg, men det vil også bli større press på Klæbus egne anlegg og lokaler. Side 19 av 26

20 Sak 6/15 Næringsutvikling: Det er foretatt en undersøkelse som viser at 2 av 3 medlemmer av Næringsforeningen i Trondheimsregionen fagråd Klæbu (NiT Klæbu) ønsker færre kommuner enn i dag. De fleste ønsker sammenslåing med Trondheim, men mange synes Stor-Trondheim er et godt alternativ. Fordelen er bedre plan- og arealpolitikk, høyere fagkompetanse i kommunen og lavere skatter og avgifter/gebyrer. Ulempen kan være lengre saksbehandlingstid i kommunen, og redusert tilgjengelighet til administrasjon og politikere. Vurdering Kommunestyret i Klæbu har enstemmig vedtatt at arbeidet med kommunereformen skal være politisk styrt, med formannskapet som styringsgruppe for arbeidet, ledet av ordfører. Rådmannens rolle har vært, som leder for arbeidsgruppa, å koordinere det praktiske arbeidet med blant annet spørreundersøkelsen og utredningsrapporten. Den endelige rapporten er imidlertid vedtatt av styringsgruppa, som står som eier av den. Rådmannen er fullt ut innforstått med at noen få saker er av tilnærmet 100 % politisk karakter, og at rådmannens oppgave i slike tilfeller er å legge til rette for et best mulig politisk beslutningsgrunnlag. Denne forventningen har rådmannen forsøkt å oppfylle, først og fremst med oppgavene som er løst i arbeidsgruppa, i de 9 undergruppene når det gjelder rapporten, og med det beslutningsgrunnlaget dette saksframlegget representerer. Det ville uansett bli vanskelig for rådmannen å ha noen berettiget oppfatning om geografisk retningsvalg så lenge sonderingsmøtene med Melhus og Trondheim kommune ikke har funnet sted i det dette skrives, og så lenge bare ett av to slike møter er avviklet når saksframlegget offentliggjøres. Fra nabokommunene foreligger det så langt saksframlegg til politisk behandling kun fra Trondheim kommune. Sluttbehandling finner sted i bystyret , ei uke etter behandling i kommunestyret i Klæbu. I Trondheim kommune har arbeidet med kommunereformen så langt i det alt vesentlige vært en administrativ prosess i regi av rådmannen. Rådmannen har følgende forslag til innstilling: Bystyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen: TK+4: Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. TK+6: Stjørdal og Orkdal, foruten Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. Disse geografiske alternativene er aktuelle med og uten flere oppgaver fra fylke og stat. Bystyret ser også fylkesmodellen som et aktuelt retningsvalg for det videre arbeidet, med eller uten kommunesammenslåinger, og med aktuelle statlige oppgaver. Rådmannen har også forslag til nye oppgaver for Trondheim kommune, dersom kommunen ikke blir byfylke (i ekspertutvalgets sluttrapport kalt Oslo-status ), og forslag om utredning av kommunedelsdemokrati, spørreundersøkelse og informasjon. Det kan nevnes at i vedlegg til saksframlegget framkommer at 70 % av bosatte yrkesaktive i Klæbu har sin arbeidsplass i Trondheim. I rådmannens innstilling i dette saksframlegget, som er å betrakte som en ramme for formannskapets innstilling til kommunestyret, er alle elementer i nevnte ønske fra Fylkesmannen om innhold i vedtaket forsøkt tatt med. Det presiseres at videre utredning av tre geografiske retningsvalg er et tilfeldig tall. Side 20 av 26

21 Sak 6/15 Så langt rådmannen har oppfattet det er det ingen signaler i Trondheimsområdet om endelige vedtak i 2015 og sammenslåing fra Rådmannen i Trondheim kommune tar i sitt forslag til innstilling ikke stilling til tidspunkt for vedtak og sammenslåing. På denne bakgrunnen innstiller rådmannen på at det ikke er aktuelt med endelig vedtak i Klæbu kommunestyre (og likelydende vedtak i andre kommuner) i år. Økonomiske og administrative konsekvenser Et eventuelt kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg for det videre arbeidet med kommunereformen har i seg selv ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser. I 2014 mottok kommunene kr i skjønnsmidler til arbeidet med kommunereformen. I 2015 er det tilsvarende beløpet kr til kommuner som fatter vedtak om å utrede sammenslåing innen , og som starter opp og deltar i en prosess med en eller flere andre kommuner for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for en eventuell ny kommune. Støtten kan brukes til internt frikjøp av ressurser til reformarbeidet og til deltakelse på samlinger i regi av KS og Fylkesmannen. Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader, mottar reformstøtte og beholder inndelingstilskuddet (ordning i inntektssystemet til sammenslåtte kommuner som kompensasjon for reduksjon i rammetilskuddet, vesentlig som følge av at basistilskudd til hver enkelt kommune blir borte). Grunnbeløpet for engangskostnader er 20 millioner kroner per sammenslåing, et beløp som øker med folketallet i den nye kommunen og med antall kommuner som slår seg sammen. Reformstøtten er minimum 5 millioner og maksimum 30 millioner kroner per sammenslåing, alt etter folketall. Inndelingstilskuddet beholdes som om man fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år, og trappes deretter ned over 5 år. Side 21 av 26

22 Sak 7/15 Kommunereformen - framdriftsplan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 7/15 Formannskapet /15 Utvalg for helse og omsorg /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling av Utvalg for helse og omsorgs innstilling av Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagte framdriftsplan for arbeidet med kommunereformen. SAKSUTREDNING Saksopplysninger For arbeidet med kommunereformen ga kommunestyret i sak 72/14 den formannskapet følgende mandat: Pkt. 5. Legge fram sak for kommunestyret med anbefaling av videre fremdrift i reformen fra Klæbus side, seinest første kommunestyremøte i Formannskapet vedtok i sak 143/14 den : Formannskapet ber rådmannen utrede sak om folkeavstemning eller ikke, og om framdriftsplanen for arbeidet med reformen, til første møte i kommunestyret i Fylkesmannens opplegg for arbeidet med kommunereformen i Sør-trøndelag Faser i kommunereformen Hovedinnhold 1. Oppstartfase fram til 1. september Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker Side 22 av 26

23 Sak 7/15 2. Dialogfase fra september 2014 til Utrednings- og utviklingsfase to spor 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår Oppstartskonferanse med ordførere og rådmenn med forankring av prosjektplan og milepæler - Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner - Vedtak i kommunestyrene før 1. februar Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredning er (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing - To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak senest våren Med sitt vedtak i kommunestyret går Klæbu kommune over i utrednings- og utviklingsfasen se pkt. 3 i tabellen over. Det er to spor som kan følges fram til endelig vedtak høsten 2015 eller våren Vurdering Rådmannen ser for seg følgende tidsplan for det videre arbeid med kommunereformen. Dato Merknad Kommunestyrets vedtak om retningsvalg Ferdig med fase 2 Jan/febr. Avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommuner Mars/april Evt. oppfølgende møter med kommuner på grunnlag av det som kommer frem under sonderingsmøter og avklarende samtaler. Mars/juni Evt. samtaler med andre kommuner enn det som er vedtatt pr i dag. Mars/juni Utredningsarbeid og konsekvensanalyser Spor 1 med vedtak høsten 2015 Mars 15 våren 16 Utredningsarbeid og konsekvensanalyser Spor 2 med vedtak våren Rådgivende folkeavstemning Valgdag kommunestyre- og fylkestingsvalget Vår 2016 Evt. rådgivende folkeavstemning Side 23 av 26

24 Sak 7/15 Etter rådmannens syn fungerte arbeidsfordelingen med formannskapet som styringsgruppe, og en arbeidsgruppe under styringsgruppen, godt. Derfor foreslås tilsvarende organisering for det videre utrednings- og analysearbeidet. Side 24 av 26

25 Sak 8/15 Kommunereformen - folkeavstemning Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 8/15 Formannskapet /15 Utvalg for helse og omsorg /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å avholde rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing samtidig med kommunestyre- /fylkestingsvalget SAKSUTREDNING Saksopplysninger For arbeidet med kommunereformen ga kommunestyret i sak 72/14 den formannskapet følgende mandat: Pkt. 4. Legge fram sak for kommunestyret om behovet for folkeavstemning. Formannskapet vedtok i sak 143/14 den Formannskapet ber rådmannen utrede sak om folkeavstemning eller ikke, og om framdriftsplanen for arbeidet med reformen, til første møte i kommunestyret i Vurdering Kommuneloven 39b. Lokale folkeavstemninger. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. Kommunelovens 39b gir kommunen mulighet til å avholde rådgivende lokal folkeavstemning, men utover det er det ikke gitt retningslinjer for avvikling av slike avstemninger, verken i kommuneloven eller valgloven. I kommentarene til valgloven og i valghåndboka, anbefales det at prinsippene i valgloven følges i den utstrekning det er mulig, men det blir nødvendigvis en del tilpasninger i og med at avstemningen kanskje ikke blir avviklet i forbindelse med et ordinært valg, og kanskje på et helt annet tidspunkt enn det valgloven forholder seg til. Lokale folkeavstemninger kan avholdes samtidig med ordinære valg, og det vil være økonomisk sett gunstigst. Side 25 av 26

26 Sak 8/15 Det er ikke adgang til å avholde bindende folkeavstemninger. Kommunestyret kan ikke fraskrive seg sitt rettslige og politiske ansvar for de beslutninger som tas. Derfor er en folkeavstemning kun rådgivende for kommunestyret, som kanskje også må forholde seg til et resultat av en evt. folkeavstemning med nesten likt resultat mellom ja og nei. Valgdeltagelsen ved folkeavstemninger viser seg å være lavere enn ved ordinære valg. Det er derfor, etter rådmannens syn, en grunn for om mulig å legge en evt. folkeavstemning til et ordinært valg. I følge SSB (Statistisk sentralbyrå) ble det blant landets kommuner i 2012 (ikke valgår) holdt 8 lokale rådgivende folkeavstemninger. Frammøte var i snitt på 28 %. Det anbefales også, av økonomiske årsaker, å legge en folkeavstemning til et ordinært valg. Inndelingsloven 10. Innbyggjarhøyring Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. Spørreundersøkelsen om kommunereformen som ble gjennomført i Klæbu november 2014 viser klart at innbyggerne mener det bør være folkeavstemning før en beslutning om sammenslåing tas. 84 % mener folkeavstemning er viktig. Det er etter rådmannens syn viktig at det ved en evt. folkeavstemning foreligger konkrete spørsmål å svare ja eller nei på. Spørreunderøkelsen ga det resultat at 54 % av kommunens innbyggere mener at Klæbu skulle være organisert som i dag. Undersøkelsen tok utgangspunkt i Klæbu kommune slik den er organisert i dag, og omkringliggende kommuner, uten konkrete fremforhandlede alternativer. Konklusjon Det er en forventning blant innbyggerne om å få gi sitt syn på saken i en folkeavstemning. Spørreundersøkelsen ble holdt tidlig i prosessen og gir ikke noe råd om et konkret sammenslåingsalternativ. Selv om en evt. folkeavstemning er rådgivende, vil det være et svært viktig innspill til medlemmene i kommunestyret som skal ta den endelige beslutningen. Vedtaket om folkeavvstemning bør gjøres i den kommunestyreperioden folkeavstemningen skal avholdes. En evt. folkeavstemning bør legges til et ordinært valg, men avvikles utenom ordinære valg hvis nødvendig og når et fremforhandlet resultat foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å legge en folkeavstemning til et ordinært valg, antas kostnadene langt på vei å bli dekt av utgiftene ved det valget. Noen ekstrautgifter til stemmesedler og ekstra urner blir det. Folkeavstemning lagt utenom et valg antas langt på vei å koste tilsvarende et ordinært valg, men avviklingen blir noe enklere. Side 26 av 26

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 14/946-3 Søknad om omregulering av deler av bygningsmassen i Hallsetbakken 4 til boligformål - orientering og drøfting Rådmannens innstilling Formannskapet tar saken til foreløpig orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om omregulering av deler av bygningsmassen i Hallsetbakken 4 fra næringstil boligformål, brev dat Foreløpig svar, dat Kart som viser reguleringsstatus pr Saksopplysninger CTM Eiendom AS har søkt om omregulering av deler av sin eiendom Hallsetbakken 4 til boligformål. I en tilstandsrapport og takst for eiendommen framgår bl.a. at behovet for leieareal til næringsformål er svært begrenset. Det er konkludert med at beliggenheten er best egnet til bruk som boligformål. Gjeldende reguleringsplan forutsetter at eiendommen kan nyttes til kontor, mindre verkstedsaktvitet og barnehage. Vurdering Hensikten med denne saken er å legge spørsmålet om omregulering fram til drøfting, slik at det kan gis signaler til søker om kommunens holdning. Nedenfor følger noen momenter som grunnlag for drøftingen. Utarbeidelse og behandling av et privat reguleringsforslag vil medføre betydelige utgifter for CTM. Det er samtidig en risiko for at forslaget blir avslått. Saken er av prinsipiell betydning. Det foreligger flere eksempler på saker som kan være uttrykk for en utviklingstrend bort fra viktige forutsetninger i vedtatte planer. Trenden er at næringsareal i og i nærheten av sentrum ønskes endret til boliger. En positiv holdning til CTM s søknad kan gjøre det aktuelt å si ja også i andre saker. Følgende eksempler skal nevnes i tillegg til CTM s henvendelse: Matpartner skal flytte sin virksomhet fra Hallset-området, og ønsker sin eiendom omdisponert til boligformål Krimar Eiendom AS har henvendt seg til kommunen med spørsmål om kjøp av tomt sør for sitt nybygg i Langelandvegen, med tanke på bygging av boliger

28 Aktuelle utbyggere, som Sentrumstomta AS og Holthe 2 AS, har utfordringer med hensyn til å skaffe kjøpere/leietakere til næringsareal Klæbu kommune overtok store deler av Hallset-området på 1990-tallet. I kommune- og reguleringsplanleggingen som fulgte etter dette, ble det lagt stor vekt på å utnytte ressursene i området, i form av areal og bygninger, til å utvikle næringsliv og tjenesteyting. Rimelige lokaler var et sentralt virkemiddel i denne sammenheng. Utover de bedrifter og barnehager som ble etablert i området den første tida, har utviklingen av ny virksomhet i området vært begrenset. Det er også et moment at sentrumsarealene har god plass til utvikling av ny virksomhet. Områder som er avsatt til næringsformål i gjeldende reguleringsplaner, kan for en del arealers vedkommende delvis utnyttes til boliger. Dette gjelder store deler av sentrumsarealene (over 1. etasje), og f.eks. Seminarplassen og to områder nord for fjernvarmeanlegget. På et temakart som følger gjeldende kommuneplan er sentrums- og Hallset-området delt inn i en sentrumskjerne og ytre sentrum. I bestemmelsene er det åpnet for at boliger kan tillates i området hvor bl.a. CTM ligger. Av bestemmelsene for ytre sentrum framgår bl.a. følgende: Området skal benyttes til virksomhet som f.eks. offentlige kontorer/institusjoner, kulturlokaler og bedrifter, hovedsakelig arbeidsplassintensiv/besøksintensiv virksomhet, samt til boliger Henvendelsen fra CTM kan håndteres på flere måter: 1. Kommunen stiller seg positiv til omregulering med bakgrunn i at kommuneplanen åpner for boliger i området 2. Kommunen fremmer en områderegulering for et større område med sikte på en fullstendig gjennomgang av arealbruken privat forslag til omregulering eller søknad om omdisponering anbefales utsatt 3. Spørsmålet tas opp ved neste revisjon av kommuneplanen, med sikte på en gjennomgang av arealbruken i sentrums- og Hallset-området privat forslag til omregulering eller søknad om omdisponering anbefales utsatt De tre alternativene har ulike økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Alternativ 1 medfører minst konsekvenser, mens alternativ 2 har størst konsekvenser. Det har etter hvert oppstått mange forhold som tilsier at det er behov for en ny og mer helhetlig gjennomgang av arealbruken. Områderegulering kan være et godt verktøy i denne sammenheng. Samtidig er det opplagt at dette medfører et stort tidsforbruk for administrasjonen, i konkurranse med andre oppgaver, og omfattende behov for konsulentbistand til utredning og utarbeidelse av plan.

29 E E Doknd ( ). æ Søknad om bruksendnng for deler av J' bygget CTM Eiendom AS, Hallsetbakken 4, 7540 Klaeb Klæbu Kommune 7540 Klæbu Klæbu, den Søknad om omregulering av deler av bygningsmassen i Hallsetbakken 4 fra næring- til boligformål. CTM Eiendom AS eier Hallsetbakken 4 i Klæbu. Eiendommen leies pr idag ut til to leietakere, Klæbu Kommune og CTM LyngAS. Klæbu Kommune driver Sentrum barnehage i den ene delen, CTM LyngASdriver næringsvirksomhet i den andre. Klæbu kommune har sagt opp sitt leieforhold, med virkning fra 1/1-15. Det jobbes med en forlenget leieavtale med CTM Lyng AS, med varighet i minimum 10år. Et av kravene fra CTM Lyng AS er at eiendommen energivurderes, med det formål å utrede optimal energiforsyning og evt nye tiltak for energieffektivisering. Energikonsulent vil få dette som oppdrag for CTM Lyng sin del av bygningsmassen. I forbindelse med opphør av kommunens leieforhold, ville man ta en tilstandsrapport og takst på eiendommen, for å vurdere evt leiegrunnlag for nye leietakere, alternativt annen bruk av denne delen av eiendommen. Rapporten var nedslående ift bruk av eiendommen til ny næringsvirksomhet. Innvendig er bygningen helt nedslitt og må totalrenoveres. Arealet er idag "skreddersydd" for barnehageformål så det må en del fysiske endringer til også. Videre er behovet for leiearealer i Klæbu, kanskje med unntak av rene sentrumsarealer ifm dagligvare, svært begrenset. Konklusjonen i takstmannens rapport, er at beliggenheten er best egnet til bruk som boligformål og anbefaler oss å gå i dialog med kommunen for omregulering av deler av eiendommen. Ã- CTM Eiendom AS ønsker derfor à søke om omregulering av Nord-delen av bygningsmassens 1.etg fra næringsformål til boligformål. Videre søker vi om at det innreguleres inntil 3 etasjer i denne delen. Vi søker videre om endring av reguleringsbestemmelser for sørlig del, fra rent næringsformål, til blandet formål, samt mulighet for oppføring av leiligheter i en fremtidig 2. etasje. Vi er inneforstått med at det foregår utbedrende tiltak ifm kvikkleire i området og at dette kan medføre at det må tas forbehold om godkjenning av området generelt, for bygging. Vi håper på positiv behandling av denne søknaden, for âsikre langsiktig næringsvirksomhet i CTM Lyng sin del av bygningsmassen. Med vennlig hilsen CTM Eiendom AS f' " f _C' Roar Solem Dgl leder Tlf:

30

31 Norkart AS 1:

32

33 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan - orientering og drøfting Rådmannens innstilling Formannskapet tar inntil videre de innkomne uttalelser til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart dat Bestemmelser og retningslinjer, dat Høringsbrev, dat Uttalelser Saksopplysninger Ved behandlingen av kommunedelplanen for massedeponi ba kommunestyret rådmannen om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Høringsrunden er nå gjennomført, jf. vedlegg 1-4. Fylkesmannen har kommet med innsigelser til begge områdene, først og fremst ut fra naturhensyn. Det nevnes også at deponibehovet i regionen er dekt de nærmeste år. For Lyskletts vedkommende er Fylkesmannen åpen for at grunnforholdene kan være et argument, men sier at de ikke kan akseptere oppfylling av hele bekkedalen med mindre det er nødvendig for å sikre stabiliteten. Det må gjennomføres geotekniske vurderinger for å avklare omfanget. Slik situasjonen er nå, har kommunestyret ikke anledning til å vedta endringene av planen med endelig virkning. Dersom kommunen holder fast på at områdene Lysklett og Eggan skal inn i planen, blir det vanligvis først gjennomført et meklingsmøte. Hvis dette ikke fører fram til enighet, kan planen sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. Vurdering Hensikten med denne saken er kun å orientere formannskapet om resultatet av høringen og avklare hvordan den videre behandling skal gjennomføres. Saken kan legges fram på ordinær måte til behandling og avklaring av kommunens holdning. Rådmannen ser imidlertid ikke et godt grunnlag for å gå i mot Fylkesmannens holdning, med tanke på eventuell mekling og avklaring i departementet. Dersom formannskapet mener det foreligger momenter som ikke har kommet godt nok fram i saksdokumentene tidligere, kan et alternativ være å be Fylkesmannen om et drøftingsmøte før saken behandles i formannskapet og kommunestyret.

34 Saksbehandler har vært i kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling om gjennomføring av et eventuelt drøftingsmøte, og fått positiv tilbakemelding på dette. Forslagene om å ta inn Lysklett og Eggan ble fremmet ved den politiske behandling. Det er derfor viktig at kommunen blir politisk representert dersom et slikt møte skal gjennomføres.

35 TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Nåværende Fremtidig Bebyggelse og anlegg Faresoner Ras- og skredfare Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sikringssoner Nedslagsfelt drikkevann Sentrumsformål Tjenesteyting Byggeforbud rundt veg Fritids- og turistformål Båndleggingssoner Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Båndlegging etter lov om naturvern Idrettsanlegg Båndlegging etter lov om kulturminner Andre typer bebyggelse Detaljeringsone Kombinert bebyggelse og anleggsformål Videreføring av reguleringsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg - nåværende Parkeringsplasser Linjesymboler Kombinerte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens begrensning Grense for arealformål Grønnstruktur Grønnstruktur Hovedveg Friområde Samleveg Park Adkomstveg Detaljeringgrense Landbruk-,Natur- og Friluftformål samt Reindrift Bestemmelsegrense Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift Faresone grense LNFR-areal,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse C Sikringsonegrense LNFR-areal,Spredt boligbebyggelse Båndlegginggrense Bruk og vern av sjø og vassdrag Gang/sykkelveg - nåværende Naturområde vann Gang/sykkelveg - fremtidig Koder for arealbruk i planen B = Boligbebyggelse FT = Fritids- og turistformål F = Fritidsbebyggelse G = Grønnstruktur LNF = Landbruk-, natur- og friluftsliv S = Sentrumsformål SB = Spredt boligbebyggelse N= Næring SF = spredt fritidsbebyggelse R = Råstoffutvinning Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: 2005 Dato for basiskart: FKB Koordinatsystem: Høydegrunnlag: UTM sone 32 / Euref89 NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m KOMMUNEPLAN ETTER PBL AV 2008 Arealdelen av kommuneplanen Klæbu kommune Forslagstiller Klæbu kommune Arealplan-ID HØRINGSUTKAST SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Deponi Lysklett og Eggan Kommunestyrets vedtak: 2. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra til gangs behandling - vedtak om offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K TEGNNR. SAKSBEH. GSU Kartprodusent: Klæbu kommune

36 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbestemmelser og retningslinjer - endring Rådmannens forslag

37 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor er de bestemmelser og retningslinjer som gjelder massedeponi trukket ut av tidligere kommuneplans arealdel, med endringer vedtatt av kommunestyret Videre er det med bakgrunn i kommunestyrets vedtak vist forslag til tillegg med rød kursiv skrift. Dette gjelder områdene Lysklett og Eggan, jf. kap , pkt Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, 4, 8 2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres Råstoffutvinning og massedeponi Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 1. Avsatte områder for massedeponi planlegges og tas i bruk ut fra følgende forutsetninger om rekkefølge: a) Sneegga, Torvmyra, Fjærem/Nidarheim, Granmo-Sørborgen, Eggan og Tanem Nord kan tas i bruk til massedeponi før øvrige nye områder i planen b) Torvmyra reguleres og utnyttes i sammenheng med Sneegga c) Sellesbakken og Lysklett kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet d) Moen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av Moen boligfelt starter, eller etter at ny Fv 704 er tatt i bruk e) Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan. 2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. 3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 6. Det settes krav om oppfylling med rene masser 7. Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal 1

38 - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens 28-1/TEK 10s kap Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør Massedeponi retningslinjer Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi på begge sider av Nidelva Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor 2

39

40

41

42

43 får? Dokld (13/58103) as El.. ' Kommunedelplan for rrrassedepom forslagtil tillegg- Lysklettog Eggan_ hønngssmalelse Statens vegvesen fri 1 1 : I\liCULl l\ullllll U115 Postboks KLÆBU Behandlendeenhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deresreferanse: Vår dato: Region midt JennySkjellnes / I3/ Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan - høring Viser til materialemottatt Denneuttalelsen er skrevetpå vegne av Sør-Trøndelagfylkeskommune som vegeier. Statens vegvesen har ingenvesentlige merknader til planlagteutvidelse. Vi gjøroppmerksom på at etableringav disse deponiene kreverdokumentasjon på de geotekniske forholdene samt at avkjørsler til deponiene må omsøkes. Vi viser til vår uttalelse datert i forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplanen for massedeponi. Tidsfrist: Statensvegvesen er sterkt kritisk til å sette enkortere høringsfrist ennde lovpålagte 6 ukene ved et offentlig ettersyn selv om det er snakk om enmindre endring. Dette blantannetfordi Sør-Trøndelag er forsøksfylke for samordning av statlige uttalelser av plansaker, noe som gjør at den reelle saksbehandlingstiden reduseres med 10 dager. Plan- og trafikkseksjonen Med ixlsena rikj.jølsafd Seksjonssjef Kopi: Sør-Trøndelagfylkeskommune. ;qjs 5e 1(1i2 Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Regionmidt firmapost-midt@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkenderegnskap Fylkeshuset 6404 Molde Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

44 E* E Dom 14o13932(13/58-104) M,, Uttalelse ul komrnunedeblan fur» _,1 fwrv «i - ~\ *1 L _ rnassedeoom l f\ ig, l i få l. El.. i - i; M l k i. :3:. " " Klæbu Kommune Klæbu Postboks Klæbu Uttalelse til kommuneplan for massedeponi Vi henviser til «Kommunedelplan for massedeponi -forslag til tillegg - Lysklett og Eggan- høring». Vårt tilsvar kommer med bakgrunn som nærmeste beboere inntil planlagt massedeponi på Lysklett. Vi har over mange år sette den gradvise utglidningen som skjer i området, særlig i skråningen nedenfor våre eiendommer mot planlagt deponlområdet. Vi ser med positivitet på denne planen. Vi mener at dette uten tvil vil sikre våre eiendommer mot den usikkerheten som ligger på grunnen. Vil vi be om at kommunen framskynder aktiviteten og gir Lysklett prioritet, slik at stabilisering raskest mulig kan nåes. Med hilsen å Frode og Mia Therese Rønningen Amundsdalvegen 231, 7540 Klæbu Ed n og Kjell øvli Amundsdalvegen 227, 7540 Klæbu Heidi Løvli Edvardsenog Tore Edvardsen Amundsdalvegen 229, 7540 Klæbu

45 E E Dokld (13/58-106) El." Uttalelse - endnng av kommunedelplan for massedeponi - Klæbu mune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag A Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref /58/ Klæbu kommune Postboks KLÆBU Uttalelse - endring av kommunedelplan for massedeponi - Klæbu kommune Det vises til oversendelse av ovennevnte reguleringsplan sendt på høring o Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling Det er utarbeidet en interkommunal plan for massedeponier i Trondheimsregionen. Bakgrunnen for IKAPs massedeponiplan var at næringen ønsket forutsigbarhet og etterspurte en plan for ledige deponiområder. Regionale myndigheter og kommunene ønsket på sin side en helhetlig vurdering av mulige deponiområderforå unngåmangekonfliktfylt enkeltsaker.løsningenbleen interkommunal plan for Trondheimsregionen. Målet var å lokalisere tilstrekkelig mange områder til å dekke regionensbehov for deponiområderfor de neste 10 årene, og derigjennom hindre en bit-for-bit utfylling av viktige natur- og /andbruksområder. Det er anslåttat det vil væreet årligbehovfor å deponere2-2,5 millionerm3 masser (inkludert masser fra vegbygging). Gjennom IKAP har det blitt tilrådet totalt 28 deponiområder med en samlet kapasitet på millioner m3. Det vil dekke det regionale behovet for deponi de neste ti årene, vegbygging inkludert. I tillegg til disse 28 områdene er det flere andre områder under regulering. Bare i Trondheim er det utenom IKAP deponier med en kapasitet på 5-6 millioner m3. Det regionale behovet for deponier vil etter dette være dekket de neste årene. Klæbu kommune deltok i IKAP-arbeidet og utarbeidet parallelt en kommunedelplan for massedeponier. Iarbeidet med kommunedelplanen gjorde kommunen egne vurderinger av totalt 14 aktuelle deponiområder og endte opp med å ta inn 9 områder med en kapasitet på rundt 3,8 millioner m3. Fylkesmannen synes det er svaert positivt at Klaebu kommune har Iaget en kommunedelplan for deponi og mener kommunen har gjort et godt arbeid med gode og helhetlige vurderinger. Denne helhetlige tilnærmingen til deponiproblematikken var grunnen til at Fylkesmannen ikke hadde avgjørende merknader eller innsigelser til kommunedel- Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosiai- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon OO Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

46 2 planen, til tross for at flere av områdene hadde negative konsekvenser for landbruk, naturmangfold og vassdrag. Planforslaget Det foreslås tatt inn to nye deponiområder i kommunedelplan for massedeponi: Eggan og Lysklett. Disse områdene var vurdert i arbeidet med kommuneplanen, men ble tatt ut av planen, blant annet på grunn av store negative konsekvenser for landbruk og naturmangfold. Området Lysklett ble også vurdert i IKAP, men grunnet natur-, vilt- og kulturlandskapsverdierble området frarådet i IKAParbeidet. Eggan ble ikke vurdert i IKAP fordi området kun har en kapasitet på rundt m3. Det kan dermed ikke regnes som et regionalt deponiområde. Kommunen skriver at de to nye områdene vil øke planens samlede volum og dermed gi mer langsiktighet. Fylkesmannen viser her til at regionens deponibehov er dekket for de neste år og at Klæbu kommune alene har deponiareal med en kapasitet på 3,8 millioner m3. IKAP-områdene og vedtatte deponiområder i Klæbu gir allerede svært god langsiktighet og forutsigbarhet. Lysklett Området er registrert som en viktig ravinedal (B-verdi), og som et viktig viltområde (B-verdi). Det er et rikt mangfoldav fugler her og området fungerer også som et trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva og Nordmarka. Området har en kapasitet på m3. Fylkesmannen viser her til at ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Naturmangfoldloven 4 og 5 angir forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Det er et nasjonalt mål at mangfoldet at naturtyper, økosystemer og arter ivaretas på lang sikt innenfor deres naturlige utbredelsesområder. Det er et mål innenfor landbruks og matpolitikken at kulturlandskapet skal bevares og vedlikeholdes (Meld.St Landbruks og matpolitikken). Området er ikke registrert gjennom Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag (rapport 5/96), men ved oppfølging av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag (Fylkesmannens rapport for Klæbu, 2005), er Bostadgrenda et vurdert område. Lysklett ligger innenfor undersøkelsesområde for Bostadgrenda. Her er mange av ravinene bakkeplanert, slik at landskapet er blitt mer ensformig med store moderne åkerareal. Landskapsbildet har likevel beholdt et variert preg de største verdiene i kulturlandskapet her knytter seg til landskapsopplevelsen. Forå bevare den positive opplevelsen av kulturlandskapet på Bostadgranda,er det særlig viktig å ta vare på ravinedalene. Kommunen argumenterer med at en annen stor ravinedal, Tanem Sør, ble tatt ut av kommunedelplanen ved kommunestyrets behandling av planen og at Lysklett kan anses som en erstatning for dette området. Fylkesmannen viser her til at naturverdiene på Lysklett er langt større enn på Tanem. Videre viser Fylkesmannen igjen til at vedtatte planområder og IKAP dekker behovet for deponiområder i regionen for de neste år og at det derfor ikke skulle være behov for ytterligere deponiområder, verken i Klæbu eller i regionen. Det foreligger en orienterende geoteknisk vurdering av Lysklett. Her står det at erosjon langs bekken i ravinedalen medfører risiko for at bebyggelsen ved FV

47 3 885 kan bli berørt av utglidninger dersom det ikke gjennomføres erosjonssikring og/eller oppfylling i dalbunnen. Det går ikke frem av rapporten hvor omfattende slike sikringstiltak må være. Avklaring av omfang av sikringstiltak er i følge kommunen avhengig av nye grunnundersøkeiser. Kommunen mener en delvis oppfylling av området kan være en mulighet. Dersom det er behov for sikringstiltak i området vil Fylkesmannen selvsagt ikke være negativ til nødvendige sikringstiltak. Fylkesmannen vurderer imidlertid at det ikke kan aksepteres en oppfylling av hele bekkedalen med mindre dette er nødvendigfor å sikre stabiliteten i området. Fylkesmannenmener det må gjennomføres nye geotekniske vurderinger i området som avklarer omfang av sikringstiltakene. På bakgrunn av en slik vurdering kan Fylkesmannen gå i dialog med kommunenforå se på løsningerfor en delvis oppfylling av bekkedalen.fylkesmannen kan imidlertid kun akseptere oppfylling av området dersom fyllingen er begrunnet med nødvendige sikringstiltak. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nm/ 4 og 5) innsigelse til område Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak. o Miljøvern Eggan Området er registrert som en svært viktig ravinedal (A-verdi). Eggan er del av et helhetlig landskap med gammel lauvskog, vurdert som svært viktig (A-verdi). Området er også et svært viktig viltområde (A-verdi) med stor artsrikdom. Området har et spesielt rikt mangfold av fugler, men er også del av et kantskogbelte langs Nidelva og en viktig vandringsveg for storvilt. Området som tenkes benyttet til deponi har en kapasitet på rundt m3. Den begrensede kapasiteten på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten. Fylkesmannenpåpekerogså her at behovetfor deponiområderi regionen er dekket og at det dermed ikke er behov for området. Selv om deponiområdet kun utgjør en liten del av det registrerte ravineområdet vil etablering av et deponi her ødelegge en del av et fungerende og rikt økosystem. Dette går også frem av naturmangfoldvurderingen av området hvor utreder har skrevet at <<massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold». Det anbefales at det ikke gjøres inngrep i området. Fylkesmannen mener det vil være svært uheldig å redusere størrelsen på dette fungerende økosystemet og viser igjen til naturmangfoldloven 4 og 5 om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nm/ 4 og 5) innsigelse til område Eggan. - Landbruk og bygdeutvikling Eggan Deler av området er i dag innmarksbeite og området grenser inn mot dyrka mark. Den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Det er gitt at etterbruken skal være jordbruk. Ut fra landbrukshensyn har vi ingen avgjørende merknader og tiltaket vil bidra til mer jordbruksareal nært gårdsbebyg elsen. Området ligger imidlertid like ved undersøkelsesområdet for Eidstuomradet i oppfølging av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag (Fylkesmannens rapport for

48 4 mæpu, zuub). Umradet er tettstedsnaert og synlig fra flere steder. For helheten i kulturlandskapet, og særlig ravinedalen, vil tiltaket kunne påvirke kulturlandskapskvalitene negativt. - Samfunnssikkerhet Fylkesmannen viser til tidligere avgitte høringssvar og tidligere høringssvar fra NVE. o Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Fylkesmannen konklusjon Tidligere vedtatt kommuneplan er et resultat av en prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale og statlige etater har kommet til enighet om omfang og lokalisering av utbyggingsområder. Fylkesmannen oppfatter overordnede planer som en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter om arealbruken. Vi anser der derfor som uheldig at det gjøres endringer kun måneder etter kommunedelplan er vedtatt. Begrunnelsen for de vedtatte endringene vekter dessuten ikke etter vårt syn opp for de negative nasjonale interessene som vi mener blir berørt. Fylkesmannen har følgende innsigelser til endring av kommunedelplan for massedeponi - Klæbu kommune: 1. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nml 4 og 5) innsigelse til område Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak. 2. Fylkesmannen har på bakgrunn av svært viktig naturmangfold (nml 4 og 5) innsigelsetil område Eggan. l Det er ikke mottatt innspill fra andre statlige sektoretater til planforslaget. Med hilsen Jørn Krog Alf-Petter Tenfjord fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

49 5 Kontaktpersoner: Landbruk: Siri Vannebo, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Samfunnssikkerhet: Jan-Åge S. Gundersen, tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

50 Fra: Grendstad Til: Postmottak Kopi: Sendt: :26:19 Emne: Uttalelse til kommuneplan for massedeponi - høring Vedlegg: Deponi Lysklett innsigelse ved høring 2014.pdf; Rambøll notat 01 orienterende geotekniske vurderinger.pdf I forbindelse med "Kommuneplan for massedeponi forslag til tillegg Lysklett og Eggan - Høring" oversender vi vår uttalelse. Den er identisk med innsending til kommuneplan for massedeponi, med høringsfrist Med vennlig hilsen Arne Andreas Grendstad Egil Grendstad Lis Audal Grendstad Fra: Grendstad [mailto:audal@online.no] Sendt: 4. mai :42 Til: 'postmottak@klabu.kommune.no' Emne: Uttalelse til kommuneplan for massedeponi - høring Vår uttalelse til kommuneplan for massedeponi følger vedlagt. Dette er det samme som overleveres i møte med Geir Sund. Med vennlig hilsen Arne Andreas Grendstad Egil Grendstad

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: M74 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/36-53 Organisering Sør-Trøndelag 110 sentral Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale for Sør-Trøndelag 110- sentral slik den fremgår av saken. 2) Kommunestyret vedtar ny samarbeidsavtale med vedtekter for Sør-Trøndelag 110- sentral slik den fremgår av saken og dets vedlegg 1 og 2. Ny samarbeidsavtale skal gjelde inntil en eventuell etablering av IKS. 3) Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra ) Kommunestyret vedtar at arbeidet med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral igangsettes umiddelbart. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Ny samarbeidsavtale. 2)Nye vedtekter. 3)Protokoll årsmøte Sør-Trøndelag 110-sentral. Saksopplysninger Bakgrunn Årsmøtet i Sør-Trøndelag 110-sentral vedtok ny samarbeidsavtale og vedtekter iht kommuneloven 27, se vedlegg 3, som følge av at nåværende organisering ikke har vært ihht gjeldende lovverk. Det ble på årsmøtet også vedtatt igangsatt arbeid med å utrede et interkommunalt selskap (IKS) for Sør-Trøndelag 110-sentral. Organiseringen etter kommuneloven 27 skal gjelde inntil IKS eventuelt blir vedtatt i de deltagende kommuner. Historikk Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven) 16 stiller krav til kommunene om å knytte seg til den fastsatte nødalarmeringssentralen. Sør-Trøndelag 110-sentral består av 26 deltakerkommuner. Formålet til Sør-Trøndelag 110-sentral er å ta i mot og formidle til rett brannvesen eller andre som skal aksjonere, alle varslinger, meldinger eller alarmer om akutte hendelser, og støtte de som er i aksjon. Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) ble opprettet som IKS av tre kommuner fra ; Malvik, Klæbu og Trondheim. Ved overgang til TBRT IKS ble deltakelse i og drift av Sør-Trøndelag 110-sentral med inn som en avdeling i selskapet og dermed underlagt brannsjefens ledelse og styring.

66 TBRT IKS er i dag et selvstendig selskap bestående av syv eierkommuner. Strukturen med ar Sør-Trøndelag 110-sentral er en del av TBRT IKS medfører at det er TBRT IKS som i dag i praksis «styrer» Sør-Trøndelag 110-sentral, og ikke de 26 deltakerkommunene. Forholdet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i flere år arbeidet for større og mer robuste enheter i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. I brev av ble det varslet vedtak om en felles organisering av 110-sentralene i politidistriktene Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag samt kommunene Os i Hedmark, Vanylven og Bindal, med 110-sentral lokalisert i Trondheim. DSB sier i nytt brev av at direktoratet avventer videre omorganiseringsprosess for 110-sentralene i påvente av Justis- og beredskapsdepartementets behandling av klagesak fra kommunene i Telemark politidistrikt vedrørende deres 110-tilknytning. En eventuell videre prosess avventes til Stortinget har fattet en beslutning om fremtidig politidistrikts struktur. Konsekvenser av årsmøtevedtaket Dagens organisering av 110-sentralen er ikke i samsvar med kommuneloven 27. Selv om de berørte deltakerkommunene starter en utredning mot etablering av IKS vil dette, slik det fremgår ovenfor, ta tid. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra samarbeidsutvalget i Sør-Trøndelag 110-sentral (SA) som i samarbeid med Trondheim kommune har jobbet frem et forslag til organisering av 110-sentralen i henhold til kommuneloven 27. Organisering i samsvar med kommuneloven 27 rydder opp i eierstruktur ved at man får en klar linje fra årsmøtet, via styret (SA) og til daglig leder. Dette gir de 26 deltakerkommunene, eierne, det verktøy de må ha for å styre selskapet og egen økonomi. Ny samarbeidsavtale er tenkt å erstatte eksisterende avtale. Den nye avtalen med vedtekter har vært på høringsrunde i SA. Se vedlegg 1 for ny samarbeidsavtale og vedlegg 2 for nye vedtekter. Veien videre Signaler fra DSB tyder på en sammenslåing av 110-sentraler i fremtiden. Vurderingen så langt er at IKS vil være den naturlige organisasjonsformen. Det ble på årsmøtet vedtatt igangsetting av arbeidet med å utrede IKS for Sør-Trøndelag 110-sentral. Til det formålet skal samarbeidsutvalget nedsette en prosjektgruppe som skal jobbe med utredning av IKS. Utredningen skal være avsluttet til årsmøtet Dersom årsmøtet vedtar at man ønsker å etablere et IKS vil det bli fremmet likelydende sak med forslag til innstilling om etablering av IKS til samtlige kommunestyrer i deltakerkommunene. For å sikre videre fremdrift mot etablering av IKS har Trondheim kommune stilt ressurser og kompetanse til disposisjon. Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale for Sør- Trøndelag 110-sentral slik det fremgår av saken, og at kommunestyret vedtar ny samarbeidsavtale med vedtekter for Sør-Trøndelag 110-sentral slik det fremgår av saken og dens vedlegg 1 og 2. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra Økonomiske og administrative konsekvenser

67 Årsmøtevedtaket om konstellasjon etter kommuneloven 27 medfører ingen økte utgifter for deltakerkommunene, eller endrede økonomiske forutsetninger. Saken har ingen administrative konsekvenser.

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Byggesak - gnr 21/69 - Langelandsveien 6- Fjernvarmetilknytning - Klage Rådmannens innstilling 1. Formannskapet tar klagen delvis til følge og fritar for tilknytning til fjernvarme i en begrenset periode fram til fjernvarmen er utbygd i gjeldende område. Begrunnelse: - Permanent fritak vil undergrave grunnlaget for videre utbygging av fjernvarme i sentrum. - Statkraft Varme As har selv foreslått en løsning med utsatt tilknytningsplikt. Det vil være hensiktsmessig å samordne utbygging av fjernvarme med øvrige byggeprosjekt i området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Avslag på søknad om dispensasjon (FSK 91/14), datert Saksfremlegg i sak FSK 91/ Klage på vedtak, datert Saksopplysninger: Formannskapet ga avslag på søknad om dispensasjon fra forskrift , den sak 91/14. Se vedlegg 3. Dispensasjonen gjaldt fritak for krav om tilknytning til fjernvarme. Det aktuelle bygget er et kombinert bolig- og næringsbygg i Langelandsvegen 6 som inneholder næringsarealer i 1. etg og boliger i 2. etg. Bygget har i tillegg parkeringskjeller. Totalt bruksareal er 2981 m2. Rammetillatelse ble gitt Det ble satt vilkår om tilknytning til fjernvarme i rammetillatelsen. Bakgrunn Innenfor det område som det etter energiloven er gitt konsesjon for fjernvarmeanlegg, skal det stilles krav om at byggverk som oppføres blir tilknyttet fjernvarmeanlegg. Etter plan- og bygningsloven a har kommunen ved vedtekt bestemt at ny bebyggelse innenfor konsesjonsområde for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Kommunestyrets vedtak i møte sak 35/09 er tatt inn som del av lokal forskrift FOR : Vedtekt om tilknytningsplikt for Klæbu sentrum til fjernvarmeanlegg, Klæbu kommune, Sør- Trøndelag 1. Denne vedtekten gjelder for det området i kommunen som omfattes av konsesjon for

79 fjernvarmeanlegg, gitt i brev av 3. oktober 2007 til Trondheim Energi Fjernvarme AS. Innenfor konsesjonsområdet skal nye bygninger med bruksareal (BRA) over 200 m², samt eksisterende bygninger med BRA over 200 m² der det foretas hovedombygginger, i samsvar med plan- og bygningslovens 93, jf. 87 nr. 2a, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg. Samme bestemmelse gjelder ved tilbygg til eksisterende enhet, og når sum av tiltak innenfor et utbyggingsområde/felt overskrider overnevnte arealgrense. 2. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Nullenergihus fritas tilkobling. Lavenergihus kan søke fritak ved tilfredsstillende alternativ løsning Vedtekten trådte i kraft Klagens innhold: Klager argumenterer for at bygget er mer miljøvennlig enn et tilsvarende konvensjonelt bygg, også i forhold til energibruk. Det henvises til FOR , pkt 2, som gir kommunen mulighet til å gi dispensasjon/unntak når det kan dokumenteres at alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Det er installert en luft/vann-pumpe. Dette er en løsning som er gjort permanent for å lage et ytterligere mer miljøvennlig bygg. Samtidig skaper det et ytterligere lavere behov for tilført energi. Konsekvensen er at det ikke vil være behov for energitilskudd fra en evt. fjernvarmetilknytning. Gjennomgang av evt. uttalelser: Statkraft varme as har uttalt følgende til klagen: Ved gjennomgang av ankesøknaden slår det oss at det er mange påstander uten at det dokumenteres. At en COOP butikk i Bodø ikke benytter varmeanlegget mer enn 4 uker i året er ikke umulig da det ofte ligger inne i et stort senter med og/eller i tillegg har mye overskuddsvarme fra kjølelagre/-aggregater, kjølebokser og interiørbelysnig. Det samme med deres eksempel fra Molde lufthavn der bygget blir oppvarmet av nabobygget, og sier dermed ingenting om virkelig oppvarmingsbehov for nybygget. Disse eksemplene benyttes som sammenligning og overførbarhet til eget bygg, og det oppgis at disse nevnte byggene blant annet blir oppvarmet med overskuddsvarme fra belysning samtidig som de påpeker at alt belysningsanlegg i eget bygg er utstyrt med LED-belysning som avgir lite overskuddsvarme. At huset ikke bruker varme er ikke tilfelle. Påstander om lavt energiforbruk er ikke underbygget med fakta eller målinger. Forøvrig har årets høst vært svært mild og eventuelt erfart lavt energiforbruk vil ikke være representativt for fremtiden. Dersom hele bygget er oppvarmet og vi legger erfaringer fra passivhus, og at bygget er en blanding av leiligheter og næring/verksted, til grunn kan vi anta et forbruk på ca kwh/m2/år. Dette gir et årsforbruk på kwh//år til varme, ventilasjon og tappevann. Sannsynligvis har bygget et høyere forbruk enn passivhus, da de selv har oppgitt at det er bygget etter TEK10 standard.

80 Statkraft har reelle målinger fra Miljøbyen Granås i Trondheim, der alle bygg har passivhusstandard og tilknytningsplikt fra Trondheim kommune, og de har forbruk lik eller høyere enn beregningene over. At utbygger trenerer og bestiller fjernvarme like før innflytting, og bruker dette som en argument for å installere varmepumpe for å omgå tilknytningsplikt setter presedens for senere saker også, og vil undergrave den vekst som er nødvendig for å drifte et fjernvarmenett i Klæbu. Utbygger har ikke bruksplikt, men må legge inn og tilkoble seg fjernvarme slik at alle rom kan benytte dette. For de fleste utbyggere vil fjernvarme da bli den rimeligste og enkleste løsningen totalt sett også. Om utbyggers klage ikke tas til følge, kan et alternativ være å opprettholde tilknytningsplikt, men med innlegg/tilkoblingplikt når fjernvarmen er utbygd fram til gjeldende område. Det vil da skje i takt med øvrig utbygging som er planlagt framover. Samlet vurdering, konklusjon: Kravet om tilknytningsplikt ble gjort kjent for utbygger gjennom rammetillatelsen som ble gitt Innenfor konsesjonsområdet til Statkraft Varme er det i utgangspunktet tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegget. Som det kommer fram i lokal forskrift kan kommunen gi fritak dersom det dokumenteres at bruk av alternative løsninger vil være miljømessig bedre. Rådmannen kan ikke se at at det er framlagt dokumentasjon som fastslår at fritak vil være miljømessig bedre. At bygget har lavt energibehov, tilnærmet lavenergihus, er i utgangspunktet et godt argument for fritak. Men dersom det åpnes for fritak i større bygg i sentrumsområdet, vil dette undergrave grunnlaget for å opprettholde fjernvarmeleveransen. Statkraft varme AS trenger mer grunnlast/abonnenter i sentrum for å forsvare god drift av fjernvarmesentralen. For å kunne bygge ut området i sentrum trengs det så mange abonnenter som mulig, da dette er et marginalprosjekt i dag, i følge Statkraft. Dette vil igjen kunne gå ut over forsyning av kommende prosjekter. Selv om det blir fremlagt dokumentasjon på at alternative løsninger er miljømessig bedre for ett bygg, er ikke kommunen forpliktet til å gi fritak. hensynet til sentrumsområdet som helhet, og framtidig utbygging vil kunne veie tyngre. Fritak i dette tilfellet gir presedensvirkning, og det vil igjen medføre store utfordringer med opprettholdelsen av fjernvarmesentralen for eksisterende og fremtidige bygg. Rådmannen støtter forslag fra Statkraft Varme om utsettelse av tilknytningsplikt til fjernvarmen er utbygd fram til gjeldende område. Det vil da skje i takt med øvrig utbygging som er planlagt framover.

81 Y Y X X X Oversiktskart Målestokk 1:5000

82 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 91/14 Arkivsak: 13/368 Tittel: Saksprotokoll - Byggesak - gnr 21/69 - Langelandsveien 6- bolig/næringseiendom - søknad om fritak for fjernvarme Behandling: Medlem Gro Merete Ulstad ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Ulstad for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 2. ledd. Ulstad fratrådte under behandlingen av saken. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak 1. Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra lokal forskrift FOR Avslaget gjelder fritak fra tilknytningsplikt for fjernvarme gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven a, med virkning fra Begrunnelse: - Fritak vil undergrave grunnlaget for videre utbygging av fjernvarme i sentrum. - Statkraft Varme As har vist både mulighet og vilje til å levere fjernvarme innen rimelig frist. - Rammetillatelsen fra mai 2013 med vilkår om fjernvarmetilknytning ble ikke påklaget. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax:

83 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Byggesak - gnr 21/69 - Langelandsveien 6- bolig/næringseiendom - søknad om fritak fra fjernvarme Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet avslår med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra lokal forskrift FOR Avslaget gjelder fritak fra tilknytningsplikt for fjernvarme gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven a, med virkning fra Begrunnelse: - Fritak vil undergrave grunnlaget for videre utbygging av fjernvarme i sentrum. - Statkraft Varme As har vist både mulighet og vilje til å levere fjernvarme innen rimelig frist. - Rammetillatelsen fra mai 2013 med vilkår om fjernvarmetilknytning ble ikke påklaget. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Søknad om dispensasjon med begrunnelse, mottatt Uttalelse fra Statkraft Varme AS, datert Rammetillatelse, datert Kart over konsesjonsområde. Saksopplysninger: Green Advisers AS søker på vegne av Krimar AS om dispensasjon fra forskrift Dispensasjonen gjelder fritak for krav om tilknytning til fjernvarme. Det aktuelle bygget er et kombinert bolig- og næringsbygg i Langelandsvegen 6 som inneholder næringsarealer i 1. etg og boliger i 2. etg. Bygget har i tillegg parkeringskjeller. Totalt bruksareal er 2981 m2. Rammetillatelse ble gitt Det ble satt vilkår om tilknytning til fjernvarme i rammetillatelsen, se vedlegg 4. Igangsettingstillatelse nr. 1 ble gitt Igangsettingstillatelse nr. 2 ble gitt Igangsettingstillatelse nr. 3 ble gitt Det ble satt vilkår til IG 3, at gjennomføring ikke måtte være til hinder for tilknytning til fjernvarme. Midlertidig brukstillatelse ble gitt for deler av bygget den Bakgrunn

84 Innenfor det område som det etter energiloven er gitt konsesjon for fjernvarmeanlegg, skal det stilles krav om at byggverk som oppføres blir tilknyttet fjernvarmeanlegg. Etter plan- og bygningsloven a har kommunen ved vedtekt bestemt at ny bebyggelse innenfor konsesjonsområde for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Kommunestyrets vedtak i møte sak 35/09 er tatt inn som del av lokal forskrift FOR : Vedtekt om tilknytningsplikt for Klæbu sentrum til fjernvarmeanlegg, Klæbu kommune, Sør- Trøndelag 1. Denne vedtekten gjelder for det området i kommunen som omfattes av konsesjon for fjernvarmeanlegg, gitt i brev av 3. oktober 2007 til Trondheim Energi Fjernvarme AS. Innenfor konsesjonsområdet skal nye bygninger med bruksareal (BRA) over 200 m², samt eksisterende bygninger med BRA over 200 m² der det foretas hovedombygginger, i samsvar med plan- og bygningslovens 93, jf. 87 nr. 2a, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg. Samme bestemmelse gjelder ved tilbygg til eksisterende enhet, og når sum av tiltak innenfor et utbyggingsområde/felt overskrider overnevnte arealgrense. 2. Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Nullenergihus fritas tilkobling. Lavenergihus kan søke fritak ved tilfredsstillende alternativ løsning Vedtekten trådte i kraft Søknadens begrunnelse: Det kommer fram i søkers begrunnelse at energibehovet i bygget er svært lite som følge av høy energiutnyttelse, og at byggets løsninger er på lavenergiklassen teoretisk. Det begrunnes også med at levering av fjernvarme først kunne gjøres i oktober, mens bygget var planlagt ferdigstilt i august. Det er vurdert en midlertidig energiløsning med leie av fyringsanlegg. Dette har en større kostnad enn å etablere en luft-vann varmepumpe, og da blir anvendelsen av ressurser til å kunne dekke varmebehovet midlertidig frem til fjernvarmeleveransen ufornuftig. Det understrekes at med etablering av en luft-vann-pumpe vil energibehovet for fjernvarme være borte. Fjernvarmetilknytning vil ikke bli anvendt, og for å unngå ytterligere kostnader både for oss og Statkraft søkes det om dispensasjon slik at man unngår bygging av tilførsel som ikke blir anvendt. Gjennomgang av evt. uttalelser: Statkraft varme as har uttalt følgende til søknaden: Deres bygg i Langelandsveien 6 ligger innenfor Statkraft Varme AS sitt konsesjonsområde, og er underlagt tilknytningsplikt i henhold til byggetillatelse gitt av Klæbu kommune. Det å bestille fjernvarme når bygget straks står ferdig, og dermed prøve å unngå tilknytningsplikt er ikke forenelig med vår konsesjon og Klæbu kommunes intensjoner.

85 For å kunne bygge ut området i sentrum er vi avhengig av så mange tilknyttede kunder som mulig, da dette er et marginalprosjekt for oss i dag. Noe som vil kunne gå utover forsyning av kommende prosjekter og utvikling i Klæbu sentrum på sikt. Om det er ferdigstilling av utenomhuslige områder som er utfordringen, løses dette enkel ved at vi legger innstikket fra vei og fram til bygget først, for så å tilkoble når vi kommer med fjernvarme. Dermed kan området opparbeides uavhengig av fjernvarmen. Statkraft Varme AS bestrider derfor dispensasjon om fristilling fra tilknytning av fjernvarme. Samlet vurdering, konklusjon: Kravet om tilknytningsplikt ble gjort kjent for utbygger gjennom rammetillatelsen som ble gitt I følge Statkraft Varme AS er det fem måneders bestillingstid på levering av fjernvarme. Bestilling av fjernvarme er registrert hos Statkraft Varme AS året etter rammetillatelsen, dvs , selv om det har vært uformell henvendelse om fjernvarme tidligere. Midlertidig finnes det muligheter for å legge stikk fra bygg og ut til vei først, og det er også mulig å leie varmesentraler (olje-, gass- eller elkjel) inntil fjernvarme er tilgjengelig. Rådmannen mener derfor at argumentet med leveringstidspunkt ikke kan godtgjøre fritak for tilknytningsplikten. At bygget har lavt energibehov, tilnærmet lavenergihus, er i utgangspunktet et godt argument for fritak. Men dersom det åpnes for fritak i større bygg i sentrumsområdet, vil dette undergrave grunnlaget for å opprettholde fjernvarmeleveransen. Statkraft varme AS trenger mer grunnlast/abonnenter i sentrum for å forsvare god drift av fjernvarmesentralen. For å kunne bygge ut området i sentrum trengs det så mange abonnenter som mulig, da dette er et marginalprosjekt i dag, i følge Statkraft. Dette vil igjen kunne gå ut over forsyning av kommende prosjekter. Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon avslås med følgende begrunnelse: Fritak vil undergrave grunnlaget for videre utbygging av fjernvarme i sentrum. Statkraft Varme As har vist både mulighet og vilje til å levere fjernvarme innen rimelig frist. Rammetillatelsen fra mai 2013 med vilkår om fjernvarmetilknytning er ikke påklaget, og det må derfor forventes at tiltaket gjennomføres i tråd med gitte vedtak.

86 Klæbu kommune BEA Postboks Klæbu 13/368 Klage på vedtak «søknad om dispensasjon VTEK 14-8» Med henvisning til vedtak i formannskap 25/9 d.å i sak 91/14. Vedtaket påklages i tråd med mottatte retningslinjer og vedtak mottatt 26/ Bakgrunnen til klagen er at oppmerksomheten rundt følgende punkter bør tas til nærmere vurdering: 1. Saken fremlagt for formannskap henviser til FOR I denne forskriftenes punkt 2 beskrives det en mulighet å gi fritak gjennom dokumentasjon på miljømessige bedre løsning enn tilknytting til fjernvarme. 2. Bygningen er bygd mer miljøvennlig enn et konvensjonelt tilsvarende bygg. Dette gjelder også i forhold til energiforbruk. Så langt erfares innetemperatur på +20 grader i 1. etg og over +25 grader i 2. etg uten aktiv varmekilde i bruk(tur/returtemp på varmekursen er like på observasjonstidspunktet som viser ingen oppvarming i aktivitet). Innetemperaturen er til tross for at utetemperaturen har vært vesentlig lavere i det siste. Kjelleren er også varm, men der er det ingen temperatur-registrering. Treteknisk institutt har et større forskningsprogram pågående hvorfor disse massivtrehusene benytter så vesentlig mindre energi enn konvensjonelle. Noen av resultatene ble publisert under Nordic Holzbau-forum i Trondheim samme dag som formannskapsmøtet. De har fått en del dokumentasjon på årsaken til det lave energiforbruket i massivtrehusene. 3. Fremfor å leie en mobil oljekjel frem til fjernvarme kunne bli fremlagt, ble det valgt å benytte en langt mer miljøvennlig luft/vann-pumpe. Dette er en løsning som er gjort permanent for å lage et ytterligere mer miljøvennlig bygg. Samtidig skaper det et ytterligere lavere behov for tilført energi. Dette er i tråd med FOR punkt 2 og VTEK. Konsekvensen er at det ikke vil være behov for energitilskudd fra en evt. fjernvarmetilknytning. 4. For COOP er det bygd et tilsvarende næringsbygg ferdig i Bygget som er i Bodø hadde 4 uker driftstid på varmeanlegget i løpet av hele vinteren. Samme byggeteknikk er også anvendt på tilbygget til Molde lufthavn for Avinor. Her har varmeanlegget aldri vært i drift siden åpning vinteren 2012, da spillvarme gjennom lekkasjer fra hovedbygget og belysning holder huset varmt. Prost Aunes vei 1 - NO-7224 Melhus - NO MVA Besøksadresse: Karivollveien 90, Melhus Revisjon 1.0 Side 1 av 2

87 5. Sentrale myndigheter ønsker en utvikling mot passivhus. Løsningen på dette bygget er langt på vei mot et passivhusnivå, der de mest effektive passivhustiltakene er benyttet i bygget. Eksempelvis er taket isolert med nesten 50 cm isolasjon, vinduene har u-verdi 0,8 W/m 2 K, 27 cm isolasjon i vegger, eksponerte varmelagrende materialer både i form av massivtre og betong, hele belysningsanlegget er bygd opp med LED og varmepumpeløsning koblet mot intern vannbåren varmefordeling og varmtvannsproduksjon. Varmeberegningen i en leilighet tilsier at dimensjonerende varmebehov er 2 kw fordelt på 92 kvm. Det skal ikke mye apparatur som TV, kjøleskap etc før man får denne effekten i spillvarme som ikke tillates hensyntatt, men som i dag er en vesentlig kilde for romoppvarming. 6. Det henvises til rammetillatelsens forutsetninger. Saken har utviklet seg gjennom tiden og byggeteknikk samt dokumentasjon på at bygningen yter bedre enn forutsatt ved rammetillatelse bør vektlegges. Bygningen er planlagt for fremtiden, som krever energigrådighet i større grad enn tidligere. Mitt ankepunkt blir da; 1. Hvorfor skal det legges frem fjernvarme, når den ikke blir anvendt? Løsningen for bygningen er utformet slik at behovet for energileveransen ikke kommer til anvendelse. 2. Hvordan kan man hevde at fjernvarmeanleggets økonomi blir bedret med å fremlegge røranlegg til en bruker som ikke har forbruk og da ikke medfører en inntektsstrøm? Man kan bli pålagt fremlegging, men det er ingen pålegg å bruke. 3. Når skal FOR punkt 2 komme til anvendelse? Det er forsøkt etter beste evne å skape et mer miljøvennlig bygg med miljøvennlige energiløsninger. Jeg kjenner ikke til energikilden for fjernvarmeanlegget, men en varmepumpe produserer ikke utslipp i sin driftsfase og er da en svært ren energiprodusent sett i mot mange andre løsninger. Håper med dette at saken kan ses i annet perspektiv enn tidligere behandlet. Røris 15/ Med vennlig hilsen Joakim Dørum Rådgiver utvikling Prost Aunes vei 1 - NO-7224 Melhus - NO MVA Besøksadresse: Karivollveien 90, Melhus Revisjon 1.0 Side 2 av 2

88 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Øyås Berg Arkiv: 020 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ KS Strategikonferanse formannskapets innspill Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å oversende høringsnotat datert til KS som innspill til kommende forhandlinger. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Debatthefte: Strategikonferansene Høringsnotat - Klæbu kommunes forslag til uttalelse til KS. Saksopplysninger Kommuesektorens arbeidsgiverorganisasjon (KS) skal i 2015 gjennomføre hovedtariffforhandlinger i mellomoppgjøret med arbeidstakerorganisasjonene. Føringene for de sentrale forhandlinger er allerede inntatt i Hovedtariffavtalen som gjelder for perioden 1. mai 2014 til I den forbindelse er det utarbeidet et høringsnotat som ligger vedlagt, samt at KS Sør- Trøndelag inviterer til Strategikonferanse den på Scandic Hotel Lerkendal i Trondheim. Klæbu kommune er i likhet med øvrige medlemskommuner invitert til å komme med innspill til forhandlingsutvalget. Vedlagte høringsnotat er utarbeidet av rådmannen. Kommunens innspill vil bli sendt KS forut for fristen den Vurdering Rådmannens vurdering fremgår av forslag til høringsnotatet av Økonomiske og administrative konsekvenser Høringsinnspillet har isolert sett ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

89 Invitasjon til dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Debattgrunnlag Kommuneforlaget

90 Omslag: MacDama Omslagsbilde: Shutterstock Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as

91 Mellomoppgjøret 2015, ledelse på dagsorden Debattgrunnlag Til kommuner og fylkeskommuner KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS prioriteringer det kommende året. Foto: Johnny Syversen 2014 KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas. Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

92 Innhold Del 1 Forhandlinger Mellomoppgjør pr Lønnsutvikling Økonomiske rammer Hovedavtalen revisjon pr SFS 2213 arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet Pensjon... 9 DEL 2 - Ledelse på dagsorden...12 Dagens situasjon...12 Policy for god ledelse videre arbeid Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

93 Del 1 FORHANDLINGER 1. Mellomoppgjør pr Tariffoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Som forklaringen under viser, vil det være lite penger igjen å forhandle om. 1.1 Lønnsutvikling 2014 Som følge av streiken ble lønnsveksten i KS-området redusert fra 3,3 prosent til om lag 3 prosent i 2014, som er lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (3 ¼ prosent) for norsk arbeidsliv. 1.2 Økonomiske rammer 2015 I forbindelse med meklingen i 2014 konstaterte partene at utsiktene for lønnsutviklingen i frontfaget i 2014 var usikre. Partene ble enige om følgende: «Dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015» fra Det tekniske beregningsgrunnlag for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.» I tillegg har partene gjennom bestemmelsen om regulering 2. avtaleår i Hovedtariffavtalen på vanlig måte avtalt at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsikter for Det tas hensyn til lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst i norsk arbeidsliv på 3 ¼ prosent. Resultatet fra tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret gjennom et stort overheng. Sammen med antatt lønnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag 3,4 prosent av årslønnsvekstrammen allerede bundet opp før forhandlingene starter. Dette skyldes at overhenget, på grunn av lærerstreiken, blir om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn beregnet under meklingen. Uansett vil det være lite å forhandle om ved oppgjøret i KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

94 2. Hovedavtalen revisjon pr Hovedavtalen er inngått for to år til og skal reforhandles høsten De to foregående avtaleperiodene var 4-årige. Ved siste revisjon ble avtalestrukturen i Hovedavtalen endret slik at hovedtariffavtalene for KS Bedrifts medlemmer i hhv. energiverk og konkurranseutsatte bedrifter har selvstendig konfliktadgang. Dette som en tilpasning til KS Bedrifts mer selvstendige posisjon. I Hovedavtalen del B, som gjelder kommuner og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser med kommunestruktur. Generelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning gjennom ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer videre tillitsvalgtes rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtes rett til permisjoner. KS spør: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt?? 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Som et resultat av meklingen under tariffoppgjøret 2014, kom KS og forhandlingssammenslutningene fram til et anbefalt forslag om en ny sentral arbeids tidsavtale som ville gitt stort lokalt handlingsrom med gode ytre rammer for arbeidstid. Bakgrunnen for det anbefalte forslaget var enighet mellom partene om behov for mer systematisk samarbeid, evaluering og kunnskapsdeling blant lærerne, slik at skolen i større grad utvikler seg som en lærende organisasjon. Det anbefalte forslaget ble nedstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med påfølgende konflikt. Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august I ny arbeidstidsavtale er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt, ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som skal løses individuelt og i fellesskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. 8 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

95 På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at man kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til elevenes beste. KS spør:? Partene på kommunalt/fylkeskommunalt nivå må bidra til videre skolering på skolenivå slik at gode prosesser kan gjennomføres på alle nivåer i kommunen/fylkeskommunen, hvor behovene og målene på den enkelte skole legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår og arbeidstid. 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Pensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Dette er en meget viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeidstakere - og det er en sak som kommunene og KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg sterkt i. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden begrenser kostnadsveksten er tilpasset arbeidslinjen legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor gjør kostnadene mer forutsigbare Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har det vært ansett som ønskelig både av kommuner, stat og arbeidstakerne. For det andre er dette formalisert gjennom forskrift og overføringsavtale som forutsetter et felles pensjonsprodukt. KS mener dette bør fortsette. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og fram drift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen, arbeide for løsninger som minsker forskjellen mellom ordningene i privat og offentlig sektor, samt å gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser. Statsråden varslet i september at han nå vil sette fart på dette arbeidet i samspill med partene. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

96 Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariffavtalen, og må endres gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, da lærere og sykepleiere er medlemmer av lovfestede ordninger. I kommunesektoren øker bekymringen knyttet til arbeidsgivers stigende og ufor ut sigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes andre forhold enn endringer/forbedringer i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommune sektoren er levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. KS forutsetter at det i tilknytning til arbeidet med å utvikle pensjonsordningen også ses på gjeldende særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommunene, vil avhenge av hvilket ytelsesnivå den tar sikte på å gi. Gevinsten som følger av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, og vil bare havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stiller til disposisjon for sektoren. Nærmest uansett hvordan pensjonsordningene utformes, vil det være store kostnadsutfordringer som må tas hensyn til når de KS spør:? 4. Er det spesielle forhold KS må statlige økonomiske overføringene til prioritere i arbeidet med pensjon? kommunesektoren fastsettes. De vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med 10 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

97 arbeidstakerorganisasjonene. Unntaket er fastsettelsen av arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien som er fastsatt i Hoved tariffavtalen. I offentlig sektor har dette bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet Faktaboks! Hovedavtalen. Tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunnleggende spilleregler bl.a om forhandlingsordning, partsforhold, tillitsvalgtordning og samarbeid / medvirkning i arbeidslivet. HTA er forkortelsen for Hovedtariff avtalen i KS området. Hovedtariff avtalen er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016 og regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for 2-årige avtaleperioder fra 1. mai «partall år». I hovedtariffoppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1) om lønnstillegg. Frontfagmodellen/forhandlings modellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (front faget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. SFS 2213 er særavtalen som regulerer bestemmelser for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring og omtales gjerne som «Arbeidstidsavtalen». De sentrale forbundsvise særavtalene forkortes «SFS» og har en firesifret nummerserie innledet med 2* nummerserien er særavtaler for skole, barnehage m.m. Det er fire generelle særavtaler (SGS) og 14 forbundsvise særavtaler i KS-området. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

98 DEL 2 LEDELSE PÅ DAGSORDEN KS styrker arbeidet med ledelse i kommunesektoren. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. KS ønsker gjennom årets debatthefte konkrete innspill til det videre arbeidet. Dagens situasjon Kommunesektorens arbeidsgivermonitor viser arbeidsgiverutfordringer i kommuner og fylkeskommuner. I fylkeskommunen er rekruttering av virksomhetsledere og toppledere den største arbeidsgiverutfordringen. Faktaboks! Skodd for framtida KS lanserte i 2014 den arbeidsgiverpolitiske satsingen «Skodd for framtida». Vi viser fram sektorens arbeidsgiverutfordringer i framtida og hvilke strategier som kan møte dem. «Skodd for framtida» er et verktøy som kan stimulere og bidra til at flere utvikler egne framtidsrettede arbeidsgiverstrategier. Det er også en stor utfordring i kommunene, men her er det større utfordringer med sykefravær, deltidsarbeid, og evne til nyskaping og innovasjon. Alle fylkeskommuner og over 90 prosent av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke lederkompetansen, og flertallet opplever at lederutvikling gir gode resultater. Toppledere og sektorledere er i stor grad menn, mens det er klart flest kvinner blant virksomhetsledere. Turnover blant rådmenn holder seg høy, fra 2011 til 2013 var den på 34 prosent. Rådmenn går ofte til rådmannsstillinger i andre kommuner. For sektorledere og virksomhetsledere er turnover også relativt høy, men disse går sjelden inn i tilsvarende stillinger i andre kommuner. 15 Ledere på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner KVINNER MENN Antall Andel (%) Antall Andel (%) Totalt Toppledere ,4% ,6% 428 Sektorledere ,0% ,0% 2300 Virksomhetsledere ,3% ,7% 6231 Totalt , ,9% 8959 Kilde: PAI Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

99 Drøye 80 prosent av fylkeskommunene og over 60 prosent av kommunene har vedtatt en arbeidsgiverstrategi. Styrket samarbeid og bedre ledelse trekkes fram som effekter. Kommunereformen stiller kommuner og fylkeskommuner overfor særskilte utfordringer knyttet til ledelse og arbeidsgiverpolitikk. Der kommunestyrer vedtar å utrede, plan legge eller gjennomføre sammenslåings prosesser, må kommunens rolle som arbeidsgiver fremstå på en god måte. Samspill og rolleforståelse mellom politisk og administrativ ledelse, gode prosesser for informasjon og medbestemmelse samt kunnskap om lov og avtaleverk er sentralt. Faktaboks FoU-prosjekt om «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger»! I januar 2015 kommer en FoU-rapport om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag med erfaringer fra norske kommuner som har slått seg sammen eller forsøkt å slå seg sammen, samt eksisterende forskning og erfaringer fra andre nordiske land. Samtidig publiserer KS Advokatene og KS Forhandling oppdaterte veiledninger om lov- og avtaleverk. Policy for god ledelse videre arbeid Samspillet mellom politikk og administrasjon er en vesentlig ramme for utøvelse av ledelse i kommunal sektor. En god forståelse og håndtering av arbeidsgiverrollen er sentralt, både i kommunestyret som øverste ansvarlige arbeidsgiver (som kollegialt organ), og av rådmannens administrative ledelse. Delegasjonsreglementet er særdeles viktig for samspillet og den daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret. Verktøyet fra KS for utvikling av lokale arbeidsgiverstrategier «Skodd for framtida», løfter fram god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som å utfordre, støtte og stille krav til medarbeidere. Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller hvilken sektor man jobber innenfor. Hensikten med å videreutvikle en policy for god ledelse er å støtte medlemmenes arbeid for godt samspill mellom politikk og administrasjon samt styrke arbeidet med å utvikle og rekruttere gode ledere. KS ønsker at policyen skal ta opp i seg det som kjennetegner god ledelse i kommunal sektor og hvordan kommuner og fylkeskommuner gjennom å rekruttere og utvikle gode ledere blir skodd for framtida. Policyen for god ledelse vil ha særlig oppmerksomhet på lederes betydning, utfordringer og muligheter for å nå mål i omstillings- og endringsprosesser. KS spør: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

100

101 Klæbu kommune HØRINGSNOTAT av Klæbu kommunes forslag til uttalelse til KS- debatthefte - strategikonferansene 2015 Del 1 Forhandlinger 1. Mellomoppgjøret 2015 KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? Svar: Det forutsettes at en pott til lokale lønnsforhandlinger i kapitel 4 blir svært liten. Klæbu kommune foretrekker at slike disponible lønnsmidler fordeles sentralt.. 2. Hovedavtalen KS spør: Svar: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle på hvilke områder kan dette være aktuelt?. Klæbu kommune har ingen forslag til endringer i Hovedavtalen. 3. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet KS spør: 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig?

102 Svar: Klæbu kommune Klæbu kommune viser innledningsvis til at erfaringer fra de sentrale forhandlingene mellom partene i 2014 synes å dokumentere ulik forståelse av skolenes behov når det gjelder organiseringen av arbeidstid, eksempelvis mellom forhandlingsutvalget i KS og de ulike kommunenes forståelse av situasjonen. Klæbu kommune mener derfor at KS innad i organisasjonen må bruke den kunnskap organisasjonen har, både gjennom sine fagavdelinger og i dialog med kommunene, til å formidle på en tillitsvekkende måte en arbeidstidsordning for det pedagogiske personalet i tråd med hva som er et godt opplæringstilbud for elevene. Klæbu kommune mener at partene lokalt, den administrative ledelsen og de tillitsvalgte både på skole- og kommunenivå, gjennom et anerkjennende og forpliktende samspill med ansatte må bidra til at arbeidstidsavtalen blir et godt virkemiddel til å gjøre opplæringstilbudet til elevene så godt som mulig. 4. Pensjon KS spør: Svar: 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? Særaldersgrense 62 og 65 år gjelder bestemte typer stillinger, og er et viktig seniortiltak for ansatte som har denne rettigheten. Liten deltidsprosent gjør at ikke alle som ønsker det, kan ta ut AFP (gå av før fylte 67 år), men kan da ta alderspensjon ut i fra særaldersgrense, uten ekstra kostnad for kommunen. Assistenter og fagarbeidere/omsorgsarbeidere innen pleie- og omsorgssektoren bør få endret sin særaldersgrense på lik linje med hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Del 2 Ledelse på dagsorden KS spør: Svar: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha? KS oppfordres til å planlegge de strukturelle endringer som blir nødvendig i nye kommuner som følge av kommunereformen. Forutsigbarhet med tanke på å rekruttere og beholde kvalifiserte ledere kan bli en utfordring med tanke på kommunesammenslåinger.

103 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Kommunereformen retningsvalg for Klæbu kommune per Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vil prioritere videre utredning av følgende geografiske retningsvalg: 1) 2) 3) Prioriteringene er basert på resultatene av innbygger-/spørreundersøkelsen, utredningsrapporten og sonderingsmøter med Melhus og Trondheim kommune. I det videre utredningarbeidet ber kommunestyret formannskapet som styringsgruppe ta stilling til kunnskapsbehov og problemstillinger for hvert av alternativene, som grunnlag for konsekvensanalyser. Utredningsarbeidet tar til når avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune har funnet sted. Det søkes bistand fra Fylkesmannen og KS etter behov. Klæbu kommunestyre vedtar at det ikke er aktuelt med kommunestyrevedtak i 2015, med sikte på kommunesammenslåing fra Kommunestyret viser til vedtak i egne saker om framdriftsplan og folkeavstemning. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Resultatene fra spørreundersøkelse foretatt blant 500 innbyggere i Klæbu kommune. 2. Rapport av Kommunereformen. Fremtidig kommunesamarbeid retningsvalg for Klæbu kommune pr 1. februar Referat fra sonderingsmøte med Melhus kommune legges fram i møtet. 4. Referat fra sonderingsmøte med Trondheim kommune legges fram i møtet. Saksopplysninger Lovgrunnlag, ekspertutvalgets arbeid og regjeringens forslag til og Stortingets vedtak om kommunereform Kommunesammenslåing er hjemlet i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene, med sikte på å

104 gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. I mars 2014 avleverte utvalget den første delrapporten, Kriterier for god kommunestruktur. De viktigste kriteriene og anbefalingene ble oppsummert slik: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ekspertutvalget hadde som utgangspunkt at fylkesgrenser ikke skal være til hinder for kommunesammenslåinger. Regjeringens kommuneproposisjon for 2015 inneholder en egen meldingsdel om kommunereformen. Her presiseres regjeringens mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Videre heter det i proposisjonen: En endret kommunestruktur vil gi større og mer funksjonelt avgrensede kommuner som evner å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt, og en kommunestruktur som vil være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Stortingets kommunal- og forvaltningskomite la i juni 2014 fram sin innstilling om kommuneproposisjonen Et flertall i komiteen ga sin tilslutning til regjeringens forslag om en kommunereform. Det samme flertallet understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommuner. Stortinget behandlet innstillingen senere samme måned, hvor et flertall sluttet seg til innstillingen. I vedtaket ble følgende representantforslag vedtatt: Stortinget ber regjeringen utrede etableringen av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen. I brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til landets ordførere i august 2014 presiseres regjeringens mål (de fire punktene over). Når det gjelder utredningsansvaret skriver statsråden: Jeg forstår det slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest våren Statsråden legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen. For kommuner som fatter likelydende vedtak i kommunestyrene i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon i løpet av våren 2016, og sammenslåing finne sted fra Det andre løpet krever vedtak senest innen sommeren 2016, sammenslåingene skal vedtas av Stortinget og vil som hovedregel tre i kraft fra Sluttrapporten fra ekspertutvalget forelå i desember I denne rapporten hadde utvalget fått et tilleggsmandat om overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. De viktigste nye kriterier, vurderinger og konsekvenser i sluttrapporten kan summeres opp slik:

105 Kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenester, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor. Kommuner med minst innbyggere kan, forutsatt at de utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder, i tillegg være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor videregående opplæring og kollektivtransport. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Konsekvensene av nevnte kriterier og vurderinger kan bli tre ulike kommunemodeller: - Modell 1: Generalistkommuneprinsippet videreføres, og alle kommuner (unntatt Oslo) har samme oppgaveportefølje, forutsatt en minstestørrelse på innbyggere. - Modell 2: Oppgavedifferensiering innføres, og det åpnes opp for ulike oppgaver etter kommunestørrelse. - Modell 3: Oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til fylkeskommunale/ regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region, mens nabokommunene inngår i et annet fylke/region. Ekspertutvalget presiserer at det ikke har tatt stilling til generalistkommunen kontra oppgavedifferensiering. Kommunereformarbeidet i Sør-Trøndelag og i Trondheimsregionen Regjeringen har i oppdragsbrev bedt fylkesmennene ta en sentral rolle i gjennomføringen av reformen i samarbeid med KS regionalt. Fylkesmannen skal vurdere helheten i regionen og tilse at de igangsatte prosessene avsluttes innen våren Fylkesmannen og KS i Sør-Trøndelag har utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i fylket for perioden Her beskrives organiseringen av fylkesprosjektet Kommunereformen i Sør-Trøndelag, samt fasene i prosessen (sammenfallende med Stortingets tidsplan). Prosjektet er nå i fase 2, avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner. Fasen utløper , som også er fristen for kommunestyrevedtak om retningsvalg. Etter , i fase 3, skal det gjennomføres avgrensede konsekvensanalyser og utredninger, basert på nasjonale mål og kriterier, og sammenslåing skal eventuelt forberedes. Fase 4 er beslutningsfasen, som nevnt enten høsten 2015 eller våren I samarbeid med KS arrangerte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag et oppstartmøte for kommunereformen , og et første møte for kommunenes prosjektledere I regi av Trondheimsregionen ble det gjennomført en første samling for formannskapsmedlemmene i de 10 kommunene I brev av til kommunene i fylket fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag heter det om kommunestyrevedtaket som skal fattes innen : Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter:

106 Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilke behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av veien videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behov for bistand fra Fylkesmannen og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Kommunereformarbeidet i Klæbu kommune I møte i kommunestyret ble formannskapet oppnevnt som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. Det ble samtidig nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fire politikere, fire fra administrasjonen, og én representant hver fra fagorganisasjonene, næringsforeningen, frivilligrådet, idrettsrådet og kulturrådet. Styringsgruppas mandat var som følger: Vurdering av spørreundersøkelse, folkemøte eller annen involvering av innbyggerne. Gjennomføre samtaler med aktuelle nabokommuner. Utarbeiding av konsekvensanalyser. Legge fram sak for kommunestyret om behov for folkeavstemning. Legge fram sak for kommunestyret om videre framdriftsplan. Informasjon på kommunens hjemmeside og i sosiale medier, med muligheter for tilbakemelding fra kommunens innbyggere. Spørreundersøkelse er gjennomført, se omtale under og vedlegg. Det gjennomføres sonderingsmøte med Melhus kommune og Trondheim kommune Referat fra møtene tilføyes denne saka etter som de foreligger. Avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune vil finne sted etter kommunestyremøtet. Konsekvensanalysene er gjennomført, se omtale under og vedlegg 2. Behovet for folkeavstemning og framdriftsplan kommer som egne saker i samme møte i kommunestyret som denne saka behandles. Punktet om informasjon er oppfylt. Det har vært 5 møter i formannskapet som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. De viktigste sakene har vært arbeidet med spørreundersøkelsen, vedlagte utredningsrapport, samt forberedelse av sonderingsmøter og avklarende samtaler med nabokommuner. Mye av det praktiske arbeidet har vært utført av arbeidsgruppa, og når det gjelder rapporten av 9 undergrupper av arbeidsgruppa. Hovedfunn i innbygger-/spørreundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden ved bruk av telefonintervju. Undersøkelsen ble avsluttet når 500 intervju var gjennomført. Aldersgrensen nedad ble satt til fylte 16 år i De viktigste funnene kan summeres opp som følger: 54 % av innbyggerne mener Klæbu kommune bør bestå som i dag. 27 % ønsker sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Av disse 27 % ønsker 71 % sammenslåing med Melhus kommune, 55 % med Trondheim kommune. 15 % foretrekker at Klæbu inngår i en storkommune i Trondheimsområdet.

107 63 % foretrekker dagens kommunesamarbeid om levering av enkelte tjenester. 21 % mener tjenestene blir best ved kommunesammenslåing. Det er flere som tror lokaldemokratioppgavene vil bli dårligere løst ved en kommunesammenslåing enn som tror de vil bli bedre løst (38 % mot 26 % - de øvrige tror det vil bli som i dag). Flere tror helsetjenestene vil bli bedre (38 mot 22 %). Litt flere tror eldreomsorgen blir bedre (32 mot 30 %). Flere tror barnehagetilbudet blir dårligere (27 mot 19 %). Flere tror skole/sfo blir bedre (30 mot 21 %). Flere tror byggesaksbehandlingen blir dårligere (34 mot 26 %). Flere tror kultur, idrett og fritid blir bedre (36 mot 25 %). 55 % mener plassering av og avstand til kommunesentret er viktig, av dem mener 21 % det er svært viktig. 84 % mener folkeavstemning før beslutning er viktig, av dem mener 56 % det er svært viktig. Oppsummering av utredningsrapporten Formannskapet som styringsgruppe besluttet at utredningene skulle begrense seg til følgende kommunekonstellasjoner: Klæbu fortsetter som egen kommune. Klæbu slår seg sammen med Melhus. Klæbu slår seg sammen med Trondheim. Styringsgruppa fastsatte 9 utredningsområder (se under og vedlegg). Arbeidsgruppa nedsatte 9 tilsvarende undergrupper for å framskaffe og presentere materialet, som ble bearbeidet av arbeidsgruppa og godkjent av styringsgruppa. De 9 delrapportene kan summeres opp slik: Demokrati: Dersom Klæbu/Melhus skal ha fastsatt minimum på 27 kommunestyrerepresentanter, vil det rent matematisk bli 7,3 fra Klæbu (27 %). Tilsvarende tall for Klæbu/Trondheim er 1,4 og 3,2 %. Klæbuposten vil kunne bestå som i dag. Nærheten mellom politikere og velgere/innbyggere blir mindre i en større kommune. Økonomi: For Klæbu vil sammenslåing med Melhus eller Trondheim innebære reduksjon i frie inntekter per innbygger, men begge nabokommunene har store realverdier som kompenserer for dette. Gjeldsbelastning og aktiva blir ikke vesentlig endret uansett alternativ. Sosiologi: Generelt gjelder det at lokal identitet i større grad knyttes til stedet man bor på enn til kommunen som sådan. Klæbu oppfattes som en topografisk enhet; det styrker kommuneidentiteten. Kommunestørrelse har lite å si for forankring og identitet. I Klæbu svekkes steds- og kommuneidentiteten av stor tilflytting og av dagpendling ut av kommunen. Mange innbyggere ser for seg svekkelse av et livskraftig lokalsamfunn ved kommunesammenslåing, at Klæbu sentrum vil svekkes og at sentraliseringen i regionen forsterkes.

108 Ansattes rettigheter: Det må ved kommunesammenslåing tas stilling til garantier mot oppsigelser, nye oppgaver for overtallige i den nye kommunen, samt lokale særavtaler framforhandla i Klæbu kommune. Arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere må intensiveres i perioden inntil resultatet av kommunereformen er avklart. Samferdsel og arealbruk: Klæbu som egen kommune vil ha skarpest fokus på lokale behov og utvikling. De to andre alternativene vil sannsynligvis vri oppmerksomheten mot Tanem og mindre mot Klæbu sentrum. Klæbu/Melhus er et unaturlig alternativ fra et samferdselsog arealperspektiv. En vesentlig større del av Trondheimsregionen (enn disse to alternativene) vil i denne sammenhengen utgjøre en mer naturlig enhet. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse: Ved en sammenslåing med Melhus eller Trondheim kan man ikke regne med at noen form for myndighetsutøvelse forblir i Klæbu. Av tjenesteproduksjon antas det at omsorgstjenester, grunnskoler, kulturskole og bibliotek vil bestå som i dag. Det knyttes mer usikkerhet til antall barnehager og til om kommunen fortsatt vil ha en helsestasjon. For andre eksterne tjenester og alt av interne tjenester antas full integrasjon med og fra nabokommunen, men det vil være mulig å forhandle om fortsatt produksjon av interne tjenester i Klæbu. Det foreligger tabeller som detaljert sammenstiller ressursbruk og kvalitet på tjenester for de tre alternativene. Interkommunalt samarbeid: Her listes opp alt av interkommunalt samarbeid Klæbu kommune er involvert i. Dersom Klæbu fortsetter som egen kommune, og vertskommunen ikke lenger ønsker å videreføre det interkommunale samarbeidet, må det påregnes dyrere tjenester enn i dag. En sammenslåing med Melhus vil ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av TBRT IKS og får brann- og redningstjenester levert av Gauldal Brann og Redning IKS. En sammenslåing med Trondheim vil tilsvarende ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av Envina IKS, og får renovasjonstjenester levert av Trondheim Renholdsverk AS. Lag og organisasjoner: Delrapporten inneholder en oversikt over råd, kulturmidler, husleievilkår og drift av skiløyper og uteareal for fritidsaktiviteter. Klæbu/Melhusalternativet vil kreve noen tilpasningskompromiss, mens Klæbu/Trondheim antas å gi lag og foreninger de samme vilkår som i Trondheim i dag. Det formodes at alle lag og foreninger i Klæbu kan bestå som i dag. Klæbu/Trondheim vil gi klæbyggen tilgang til flere anlegg og flere typer anlegg, men det vil også bli større press på Klæbus egne anlegg og lokaler. Næringsutvikling: Det er foretatt en undersøkelse som viser at 2 av 3 medlemmer av Næringsforeningen i Trondheimsregionen fagråd Klæbu (NiT Klæbu) ønsker færre kommuner enn i dag. De fleste ønsker sammenslåing med Trondheim, men mange synes Stor-Trondheim er et godt alternativ. Fordelen er bedre plan- og arealpolitikk, høyere fagkompetanse i kommunen og lavere skatter og avgifter/gebyrer. Ulempen kan være lengre saksbehandlingstid i kommunen, og redusert tilgjengelighet til administrasjon og politikere. Vurdering Kommunestyret i Klæbu har enstemmig vedtatt at arbeidet med kommunereformen skal være politisk styrt, med formannskapet som styringsgruppe for arbeidet, ledet av ordfører. Rådmannens rolle har vært, som leder for arbeidsgruppa, å koordinere det praktiske arbeidet med blant annet spørreundersøkelsen og utredningsrapporten. Den endelige rapporten er imidlertid vedtatt av styringsgruppa, som står som eier av den.

109 Rådmannen er fullt ut innforstått med at noen få saker er av tilnærmet 100 % politisk karakter, og at rådmannens oppgave i slike tilfeller er å legge til rette for et best mulig politisk beslutningsgrunnlag. Denne forventningen har rådmannen forsøkt å oppfylle, først og fremst med oppgavene som er løst i arbeidsgruppa, i de 9 undergruppene når det gjelder rapporten, og med det beslutningsgrunnlaget dette saksframlegget representerer. Det ville uansett bli vanskelig for rådmannen å ha noen berettiget oppfatning om geografisk retningsvalg så lenge sonderingsmøtene med Melhus og Trondheim kommune ikke har funnet sted i det dette skrives, og så lenge bare ett av to slike møter er avviklet når saksframlegget offentliggjøres. Fra nabokommunene foreligger det så langt saksframlegg til politisk behandling kun fra Trondheim kommune. Sluttbehandling finner sted i bystyret , ei uke etter behandling i kommunestyret i Klæbu. I Trondheim kommune har arbeidet med kommunereformen så langt i det alt vesentlige vært en administrativ prosess i regi av rådmannen. Rådmannen har følgende forslag til innstilling: Bystyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen: TK+4: Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. TK+6: Stjørdal og Orkdal, foruten Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. Disse geografiske alternativene er aktuelle med og uten flere oppgaver fra fylke og stat. Bystyret ser også fylkesmodellen som et aktuelt retningsvalg for det videre arbeidet, med eller uten kommunesammenslåinger, og med aktuelle statlige oppgaver. Rådmannen har også forslag til nye oppgaver for Trondheim kommune, dersom kommunen ikke blir byfylke (i ekspertutvalgets sluttrapport kalt Oslo-status ), og forslag om utredning av kommunedelsdemokrati, spørreundersøkelse og informasjon. Det kan nevnes at i vedlegg til saksframlegget framkommer at 70 % av bosatte yrkesaktive i Klæbu har sin arbeidsplass i Trondheim. I rådmannens innstilling i dette saksframlegget, som er å betrakte som en ramme for formannskapets innstilling til kommunestyret, er alle elementer i nevnte ønske fra Fylkesmannen om innhold i vedtaket forsøkt tatt med. Det presiseres at videre utredning av tre geografiske retningsvalg er et tilfeldig tall. Så langt rådmannen har oppfattet det er det ingen signaler i Trondheimsområdet om endelige vedtak i 2015 og sammenslåing fra Rådmannen i Trondheim kommune tar i sitt forslag til innstilling ikke stilling til tidspunkt for vedtak og sammenslåing. På denne bakgrunnen innstiller rådmannen på at det ikke er aktuelt med endelig vedtak i Klæbu kommunestyre (og likelydende vedtak i andre kommuner) i år. Økonomiske og administrative konsekvenser Et eventuelt kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg for det videre arbeidet med kommunereformen har i seg selv ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser. I 2014 mottok kommunene kr i skjønnsmidler til arbeidet med kommunereformen. I 2015 er det tilsvarende beløpet kr til kommuner som fatter vedtak om å utrede sammenslåing innen , og som starter opp og deltar i en prosess med en eller flere andre

110 kommuner for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for en eventuell ny kommune. Støtten kan brukes til internt frikjøp av ressurser til reformarbeidet og til deltakelse på samlinger i regi av KS og Fylkesmannen. Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader, mottar reformstøtte og beholder inndelingstilskuddet (ordning i inntektssystemet til sammenslåtte kommuner som kompensasjon for reduksjon i rammetilskuddet, vesentlig som følge av at basistilskudd til hver enkelt kommune blir borte). Grunnbeløpet for engangskostnader er 20 millioner kroner per sammenslåing, et beløp som øker med folketallet i den nye kommunen og med antall kommuner som slår seg sammen. Reformstøtten er minimum 5 millioner og maksimum 30 millioner kroner per sammenslåing, alt etter folketall. Inndelingstilskuddet beholdes som om man fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år, og trappes deretter ned over 5 år.

111 Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

112 Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 9 Contents 3 Holdninger til kommunesammenslåing 13 4 Hvordan bør tjenestene organiseres? 18 5 Konsekvenser for tjenestene ved sammenslåing? 6 Plassering og avstand til kommunesenteret? Rådgivende folkeavstemning? 39 8 Vedlegg: Spørreskjema 42 TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

113 1 Dokumentasjon av undersøkelsen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

114 Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker kommunestyret i Klæbu å involvere og engasjere innbyggerne i Klæbu, ved å innhente synspunkter om hva som rører seg og hva ulike grupper er opptatt av. Dette handler om innbyggernes syn på færre kommuner og retningsvalg dvs. hvilke kommuner/kommune Klæbu bør orientere seg mot. Videre, hvilket syn innbyggerne har på dagens oppgaveløsning i egen kommune og gjennom interkommunale samarbeidsordninger hvordan innbyggerne opplever at oppgaveløsningen vil bli i en sammenslått kommune. Mandat Det ringes på vegne av Klæbu kommunestyre. Informantene skal være innbyggere fra og med de som fyller 16 år i Innbyggerne spørres gjennom telefonintervju. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

115 Gjennomføring og rapportering Feltperiode Intervjuene foregikk i perioden fra til Metode Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av telefonintervju. I alt ble 3343 personer i alderen 16 år + trukket til bruttoutvalget. Undersøkelsen ble avsluttet når det var gjennomført 500 intervju som planlagt. Ansvar Kontaktperson i Klæbu kommune har vært Steinar Lianes. Ansvarlig for gjennomføring og rapportering av undersøkelsen i TNS Gallup har vært Roar Hind, avdelingsleder i avdeling for Politikk og samfunn. Rapport Denne rapporten viser resultater totalt og brutt ned på flere bakgrunnsvariabler; kjønn, alder, utdanning, antall år man har bodd i kommunen, om man er i arbeid, skoleelev, pensjonist etc., om man har sin arbeidsplass i kommunen eller i en annen kommune (hvis i arbeid), samt partipreferanse hvis det skulle være valg til kommunestyret «i morgen». Resultater som viser større forskjeller mellom ulike grupper kommenteres, selv om disse ikke nødvendigvis er signifikante (dvs. sikre på et 95 prosent nivå). Grupper hvor det er svært få svar, er ikke rapportert. Dette gjelder for enkelte av partiene i spørsmålet om partipreferanse. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

116 Utvalg og metode Utvalgsbase og utvalg Utvalget har blitt trukket representativt på kjønn og alder fra TNS Gallups innbyggerbase, kopi av Bisnode Matcit sin base som har status som opplysningstjeneste. Frafall Alle befolkningsundersøkelser oppnår færre intervju med personer i de yngste aldersgruppene, samt flere intervju med eldre og personer med høyere utdanning enn deres faktiske andel i befolkningen. Det har også vært tilfellet i denne undersøkelsen. Vekt Undersøkelsen er derfor vektet på kjønn, alder og tredelt utdanning i hht befolkningssammensetningen i Klæbu kommune. Det betyr at personer med grunnskoleutdanning og personer i de yngste aldersgruppene er vektet opp, mens personer med høyere utdanning og de eldste er vektet ned. Innbyggere i Klæbu kommune etter kjønn og tredelt utdanning (SSB) Antall Prosent Utdanning Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Grunnskole Videregående Universitet Innbyggere i Klæbu kommune etter kjønn og alder Antall Prosent Alder Menn Kvinner SUM Menn Menn år år år år Sum Prosent Vektet utvalg (i hht SSB/innbyggere i Klæbu) og nettoutvalget (de som svarte) Vektet (Univers) Unw eighted base Vektet (Univers) Nettoutvalget (Svart) Avvik Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter grunnskole) Universitet\ Høyskole (1-3 år etter videregående skole) Universitet\ Høyskole (4 år eller mer etter videregående skole) TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

117 Feilmarginer og signifikante forskjeller Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg, av befolkningen eller blant landets skoler. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen (blant skolene) ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 60 prosent i et utvalg på 500 innbyggere er i mot kommunesammenslåing, gir dette en feilmargin på +/- 4,3 prosentpoeng. Det er det da med 95 prosent sannsynlighet et sted mellom 55,7 og 64,3 prosent av innbyggerne som er mot kommunesammenslåing, men det mest sannsynlige resultatet er 60 prosent. Dersom vi kun har intervjuet 50 personer, og 60 prosent er i mot kommunesammenslåing, vil feilmarginene være på hele 13,6 prosentpoeng. I dette tilfellet kan vi ikke være «helt sikre» (95 prosent sikre) på at dette også gjelder for hele universet. Tabellen på neste side kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av resultatene. Tabellen er basert på såkalte «uendelighetsunivers», der populasjonen er 10 ganger eller mer det antall intervju som foreligger. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

118 Feilmarginer, forts. Tabell: Feilmarginer i uendelighetsunivers STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall enheter 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13, /- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9, /- 3 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6, /- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4, /- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4, /- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4, /- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3, /- 1,1 +/- 1,5 +/- 2,0 +/- 2,3 +/- 2,4 +/- 2, /- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0 Figur: Feilmarginer med 500 intervju i et univers med 4632 innbyggere UNIVERS (plott) UTVALG, antallet vi spør (plott) 500 vi måler svar på 54 % 30 % 25 % 5 % +/- svaret som er gitt 4,2 % 3,9 % 3,7 % 1,8 % Gir nedre grense i konfidensintervall 49,8 % 26,1 % 21,3 % 3,2 % Gir øvre grense i konfidensintervall 58,2 % 33,9 % 28,7 % 6,8 % Feilmargin I følge våre opplysninger, er det 4632 innbyggere i Klæbu i alderen 15 år+ (SSB). Basert på dette tallet kan vi regne eksakte feilmarginer og slutte oss til om det med stor sannsynlighet er et flertall for eller mot kommunesammenslåing i Klæbu. I denne undersøkelsen finner vi at 54 prosent (avrundet fra 53,6 prosent) av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag. Feilmarginene er på +/- 4,2 prosent, og konfidensintervallet ligger mellom 49,8 og 58,2 prosent. Vi kan dermed med nær 95 prosent sikkerhet påstå at det er et flertall for dagens organisering, men vi er ikke 100 (95) prosent sikre. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

119 2 Oppsummering av hovedfunn TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

120 Hovedfunn (I) Kommunesammenslåing 54 prosent av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag. 27 prosent ønsker at Klæbu slås sammen med en eller flere nabokommuner. 15 prosent at Klæbu inngår i en storkommune for hele Trondheimsområdet. Blant de som ønsker sammenslåing med annen kommune (27 prosent), ønsker flest sammenslåing med Melhus (71 prosent), dernest Trondheim (55 prosent). Organisering av tjenestene 63 prosent mener det blir best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag. 21 prosent (2 av 10) mener tjenestene blir best om kommunen slår seg sammen med andre kommuner Kun 11 prosent mener et det er en fordel for Klæbu og kommunens innbyggere om kommunen overtar ansvaret for disse tjenestene selv. Ansatte i offentlig sektor er de som i størst grad (70 prosent) mener at tjenestene er best tjent med dagens organisering. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

121 Hovedfunn (II) Hvordan tjenestene vil bli løst Lokaldemokrati Dersom det blir en kommunesammenslåing, tror 38 prosent at lokaldemokratioppgavene vil bli løst dårligere. 26 prosent tror lokaldemokratiet vil fungere bedre, mens 32 prosent tror dette vil fungere som i dag. Helsetjenester Mens 22 prosent tror helsetjenestene blir dårligere, tror 38 prosent at de blir bedre. 37 prosent tror helsetjenestene blir som i dag. Hvordan tjenestene vil bli løst Eldreomsorg Om lag like mange tror eldreomsorgstilbudet blir dårligere som bedre, hhv 30 mot 32 prosent. Om lag en tredjedel (31 prosent) tror eldreomsorgen vil bli som i dag. Barnehagetilbudet Nær halvparten (48 prosent) mener barnehagetilbudet vil bli som i dag etter en eventuell sammenslåing. Mens 27 prosent mener barnehagetilbudet vil bli dårligere, er det 19 prosent som mener det vil bli bedre. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

122 Hovedfunn (III) Hvordan tjenestene vil bli løst Skole/SFO Flere mener at skole/sfo vil løses bedre enn dårligere etter en eventuell Kommunesammenslåing, hhv 30 mot 21 prosent. Byggesaksbehandling Mens 34 prosent tror byggesaksbehandling blir dårligere ivaretatt etter sammenslåing, tror 26 prosent de motsatte. Kultur, idrett og fritid Flere mener at tjenestene kan bli bedre enn dårligere innen kultur, idrett og fritid (36 mot 25 prosent). 35 prosent tror de vil bli som i dag. Plassering og avstand til kommunesenteret 55 prosent av kommunens innbyggere mener at plassering og avstand til kommunesenteret er viktig. Mens 21 prosent mener dette er svært viktig, er det 34 prosent som mener dette er ganske viktig Rådgivende folkeavstemning 56 prosent av kommunens innbyggere mener det er svært viktig med en folkeavstemning før en beslutning. I tillegg mener 28 prosent at dette er ganske viktig. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

123 3 Holdninger til kommunesammenslåing TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

124 54 prosent av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag Q7: Et flertall på Stortinget har tatt til orde for å redusere antall kommuner i Norge. Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for Klæbu bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, bør alle kommunene i Trondheimsområdet (Skaun, Melhus, Trondheim, Midtre-Gauldal, Malvik og Klæbu) bli en kommune, eller bør kommunen være organisert som i dag? Antall % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt prosent ønsker sammenslåing og en annen kommunestruktur Mann Kvinne Under 30 år år år Mens 27 prosent ønsker at Klæbu slås sammen med en eller flere nabokommuner, ønsker 15 prosent at Klæbu inngår i en storkommune for hele Trondheimsområdet Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller 4 år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene Trondheimsområdet bør bli en kommune Være organisert som i dag Vet ikke\ingen mening Mens det er knapt flertall for kommunesammenslåing blant menn, 49 mot 48 prosent, er det et klart flertall mot blant kvinnene (59 prosent). Færrest (27 prosent) ønsker endring blant de yngste (under 30 år). Blant de med lengst utdannelse er det et klart flertall for endring av kommunestrukturen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

125 60 prosent av de som har sin arbeidsplass i Klæbu kommune, mener at kommunen bør være som i dag Q7: Et flertall på Stortinget har tatt til orde for å redusere antall kommuner i Norge. Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for Klæbu bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, bør alle kommunene i Trondheimsområdet (Skaun, Melhus, Trondheim, Midtre-Gauldal, Malvik og Klæbu) bli en kommune, eller bør kommunen være organisert som i dag? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene Trondheimsområdet bør bli en kommune Være organisert som i dag Vet ikke\ingen mening Blant de som jobber i en annen kommune, er 47 prosent for en kommunesammenslåing, mens 49 prosent er i mot. Senterpartivelgere er klart mest i mot strukturendring, 89 prosent eller nær 9 av 10 er i mot, mens velgerne til Venstre og KrF er mest for (hhv. 67 og 61 prosent). Det er spesielt få intervju blant velgerne til disse partiene, feilmarginene er dermed store og resultatene er tilsvarende usikre. Mest sannsynlig er det likevel, at det er ulike oppfatninger til kommunesammenslåing i Klæbu etter partipreferanse. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

126 Blant de som ønsker sammenslåing (27 prosent), ønsker flest Melhus (71 prosent), dernest Trondheim (55 prosent) Q8: Hvilken eller hvilke nabokommuner bør Klæbu slå seg sammen med. Jeg leser nå opp navn på aktuelle kommuner, og du svarer JA eller NEI til sammenslutning? Figurene under viser andel JA. Antall 136 Skaun Melhus Trondheim Midtre-Gaudal Malvik kommune Totalt 20 Totalt 71 Totalt 55 Totalt 16 Totalt Mann 16 Mann 71 Mann 51 Mann 18 Mann 63 Kvinne 23 Kvinne 71 Kvinne 60 Kvinne 13 Kvinne Under 30 år år år Under 30 år år år Under 30 år år år Under 30 år år år Under 30 år år år Grunnskole 10 Grunnskole 65 Grunnskole 63 Grunnskole 32 Grunnskole Videregåe 20 Videregåen 69 Videregåen 47 Videregåe 10 Videregåe Universitet 19 Universitet 74 Universitet\ 56 Universitet 0 Universitet 7 19 Universitet 28.2 Universitet 83 Universitet\ 64 Universitet 21 Universitet år eller 13 4 år eller 95 4 år eller 25 4 år eller 24 4 år eller til 10 år 32 5 til 10 år 92 5 til 10 år 50 5 til 10 år 12 5 til 10 år til 20 år til 20 år til 20 år til 20 år til 20 år år eller år eller år eller år eller år eller 12 TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

127 Andre kommuner nevnt Q8: Hvilken eller hvilke nabokommuner bør Klæbu slå seg sammen med. jeg leser nå opp navn på aktuelle kommuner, og du svarer JA eller NEI til sammenslutning? Få nevnte andre kommuner, det som ble nevnt var: Levanger (Åsen) Selbu Selbu Selbu Selbu Tydal TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

128 4 Hvordan bør tjenestene organiseres? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

129 63 prosent mener det blir best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag Q10: Tjenestene best tjent med: Klæbu kommune samarbeider i dag med nabokommunene om bl.a. krisesenter, legevakt, brannvesen og renovasjon. Tror du disse tjenestene blir best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner, om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv, eller om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag? Antall Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år 60+ Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller 4 år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS % 25 % 50 % 75 % 100 % Best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner. Best om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv Best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag. Vet ikke prosent (2 av 10) mener tjenestene blir best om kommunen slår seg sammen med andre kommuner. Kun 11 prosent mener et det er en fordel for Klæbu og kommunens innbyggere om kommunen overtar ansvaret for disse tjenestene selv. Flere menn enn kvinner mener at kommunen og tjenestene er tjent med at kommunen slår seg sammen med andre kommuner, 27 mot 15 prosent. Personer med 5 til 10 år botid i kommunen synes i større grad å menet at tjenestene tjener på at kommunen slår seg sammen med andre kommuner. 19

130 Ansatte i offentlig sektor er de som i størst grad (70 prosent) mener at tjenestene er best tjent med dagens organisering Q10: Tjenestene best tjent med: Klæbu kommune samarbeider i dag med nabokommunene om bl.a. krisesenter, legevakt, brannvesen og renovasjon. Tror du disse tjenestene blir best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner, om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv, eller om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Færre, men fortsatt et flertall på 53 prosent, menet tjenestene blir best om de leveres som i dag i et samarbeid med nabokommunene. Også på dette spørsmålet finner vi at Senterpartiet har flest velgere som støtter dagens organisering. Best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner. Best om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv. Best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag. Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

131 5 Konsekvenser for tjenestene ved sammenslåing? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

132 Dersom det blir en kommunesammenslåing, tror 38 prosent at lokaldemokratioppgavene vil bli løst dårligere Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Lokaldemokrati 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år prosent mener lokaldemokratiet vil fungere bedre, mens 32 prosent tror det vil fungere som i dag. En noe større andel kvinner enn menn er skeptiske til hvordan lokaldemokratiet vil fungere etter en kommunesammenslåing Grunnskole 6 Videregående skole (1-3 år etter 14 Universitet\ Høyskole (1-3 år 17 Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

133 Selvstendige næringsdrivende mener i større grad at lokaldemokratiet kan fungere bedre etter kommunesammenslåing Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Lokaldemokrati Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i 7 Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Velgerne til SV og SP er mest kritiske til hvordan lokaldemokratiet løses etter en eventuell sammenslåing. Vi viser til at det er få selvstendige næringsdrivende som har svart på undersøkelsen, og at antallet som er intervjuet blant de som stemmer på de minste partiene også er få. I disse gruppene er det spesielt store feilmarginer og tallene må derfor tolkes med varsomhet. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

134 Mens 22 prosent tror helsetjenestene blir dårligere, tror 38 prosent at de blir bedre Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 500 Helsetjenester 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt prosent tror helsetjenestene blir som i dag Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre til 10 år til 20 år år eller flere Menn er noe mer positive enn kvinner til utvikling av helsetjenestene etter en kommunesammenslåing. Blant de som har universitet/ høyskoleutdanning, mer enn 3 år, tror halvparten at tjenestene blir bedre. De som har bodd i kommunen i 5 til 10 år er mest positive til effekten på disse tjenestene. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

135 Senterpartivelgerne er de som i størst grad skiller seg fra andre, ved å mene at helsetjenestene blir dårligere Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Helsetjenester Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mest positive til hvilken effekt en eventuell sammenslåing vil ha på helsetjenestene er Høyres velgere, 55 prosent tror de vil bli bedre. Om lag like mange pensjonister/ trygdede tror helsetjenestene blir dårligere (25 prosent) som andelen som tror de blir bedre (24 prosent). De fleste i denne gruppen (nær halvparten), tror at helsetjenestene vil være som i dag. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

136 Om lag like mange tror eldreomsorgstilbudet blir dårligere som bedre, hhv 30 mot 32 prosent Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole 11 Videregående skole (1-3 år etter 13 Universitet\ Høyskole (1-3 år 9 Universitet\ Høyskole (4 år eller 10 Eldreomsorg Om lag en tredjedel (31 prosent) tror eldreomsorgen vil bli som i dag. Aldersgruppene 45 år + er noe mer kritiske til tjenestene til eldre etter en eventuell kommunesammenslåing enn de yngre. Men også blant gruppen 60+, er det om lag like mange som er kritiske (35 prosent) som positive (32 prosent), og om lag like mange tror tjenestene blir som i dag (30 prosent) år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

137 Pensjonister/trygdede har den største andelen kritiske til eldreomsorgstilbudet etter en event. sammenslåing (38 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Eldreomsorg Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Blant høyrevelgerne finnes vi færrest kritiske (15 prosent) Yrksaktiv og ansatt i privat sektor 14 Yrkesaktiv og ansatt i offentlig 15 Yrkesaktiv i egen virksomhet \ 22 Pensjonist\trygdet 14 Skoleelev\student 2 16 Arbeidssøkende\permittert 0 16 Hjemmeværende\husarbeid i Mest kritiske er Senterpartiets velgere (59 prosent) og SVs velgere (43 prosent) Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

138 Nær halvparten (48 prosent) mener barnehagetilbudet vil bli som i dag etter en eventuell sammenslåing Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Barnehagetilbud 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Mens 27 prosent mener barnehagetilbudet vil bli dårligere, er det 19 prosent som mener det vil bli bedre Under 30 år år år Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller En noe større andel kvinner enn menn mener tilbudet vil bli dårligere. Aldersgruppen under 45 år er mer kritiske enn de som er 45 år eller elder år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

139 Senterpartiets velgere er mest kritiske til utvikling av barnehagetilbudet ved en sammenslåing (55 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Barnehagetilbud Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Mange er også kritiske blant gruppen selvstendig næringsdrivende (44 prosent). 152 Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Mest positive (36 prosent) og minst kritiske (14 prosent) er Høyres velgere Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) 0 35 Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

140 Flere mener at skole/sfo vil løses bedre enn dårligere etter en event. kommunesammenslåing, hhv 30 mot 21 prosent Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 500 Skole og SFO 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Kvinner er noe mer delt i synet på dette enn menn Mann Kvinne Under 30 år år år Ellers relativt små forskjeller etter alder, men den eldste aldersgruppen opplever i klart større grad at de ikke har kunnskap til å ta stilling til dette spørsmålet Grunnskole 4 8 Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år 11 9 Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

141 Vurdering av skole og SFO sammenfaller i stor grad med vurderingene av barnehagetjenestene Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen 233 Arbeidsplass i en annen kommune Skole og SFO Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mest kritiske er Senterpartiets, SVs og KrF sine velgere, mens mest positive er Høyres velgere. Gruppen selvstendig næringsdrivende er også tilsvarende barnehagetjenestene mer kritiske til konsekvensene av en kommunesammenslåing enn andre yrkesgruppen, pensjonister og skoleelever. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

142 Mens 34 prosent tror byggesaksbehandling blir dårligere ivaretatt etter sammenslåing, tror 26 prosent de motsatte Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Byggesaksbehandling 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Aldersgruppen år er mest kritiske til hva som kan hende med disse tjenestene etter en eventuell sammenslåing Under 30 år år år 60+ Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller Det er også en spesiell stor andel kritiske til konsekvensene for byggesaksbehandling (vel 50 prosent) blant de med kortest botid i kommunen år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

143 Andelen kritiske er spesiell høy blant selvstendig næringsdrivende når det gjelder byggesaker (56 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Byggesaksbehandling Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Senterpartivelgerne er også når det gjelder denne tjenesten de som i størst grad tror tjenestene vil bli dårligere, men forskjellen til de som stemmer på andre partier er mindre sammenlignet med andre tjenester Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

144 Flere mener at tjenestene kan bli bedre enn dårligere innen kultur, idrett og fritid (36 mot 25 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Tilbud innen kultur, idrett og fritid 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Når det gjelder disse tjenestene, finner vi at de yngste aldersgruppene er klart mer positive enn de eldste til effekter av en sammenslåing Under 30 år år år Grunnskole 5 15 Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller Tilsvarende er de med kortest botid i kommunen, klart mer positive til at tjenestene vil bli bedre med sammenslåing enn de som har bodd i Klæbu i 21 år eller mer år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

145 Mens vel 40 prosent av Høyres velgere er positive til effekter på kultur, idrett og fritid, er kun 14 prosent positive blant SPs velgere. Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tilbud innen kultur, idrett og fritid Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Yrkesaktive i egen virksomhet er også her den arbeidsgruppen som i størst grad mener at tjenestene vil bli dårligere. Flest kritiske finner vi blant SVs velgere (50 prosent), samtidig er SVs velgere spesielt polariserte når det gjelder disse tjenestene, med 33 prosent som mener at tjenestene vil bli mye bedre ved en kommunesammenslåing. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

146 6 Plassering og avstand til kommunesenteret? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

147 55 prosent av kommunens innbyggere mener at plassering og avstand til kommunesenteret er viktig Q12: Avstand til kommunesenteret: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvor viktig mener du plassering og avstand til kommunesenteret i en ny kommune er? Vil du si svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år 6 Universitet\ Høyskole (4 år eller 9 4 år eller mindre 8 5 til 10 år 7 11 til 20 år 9 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole år eller flere Svært uviktig Ganske uviktig Mens 21 prosent mener dette er svært viktig, er det 34 prosent som mener dette er ganske viktig. Flere kvinner enn menn vektlegger dette forholdet, 62 prosent mot 47. Forholdet er aller viktigst for de eldste i alderen 60+. Blant disse mener vel 40 prosent at plassering og avstanden til kommunesenteret er svært viktig. Minst viktig oppleves kommunesenterets plassering blant de som har bodd færrest år i kommunen. Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

148 Blant de som har sin arbeidsplass i Klæbu, er det 66 prosent som mener at plassering og avstand til kommunesenteret er ganske eller svært viktig Q12: Avstand til kommunesenteret: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvor viktig mener du plassering og avstand til kommunesenteret i en ny kommune er? Vil du si svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Svært uviktig Ganske uviktig Klart færre mener dette er viktig blant de som jobber utenfor kommunen, men også blant disse er det 47 prosent som mener dette er ganske eller svært viktig. Yrkesaktive ansatt i offentlig sektor, opplever dette som noe mer viktig enn de som jobber i privat sektor. Færrest som opplever dette som viktig finner vi blant Venstres velgere (30 prosent). Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

149 7 Rådgivende folkeavstemning? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

150 56 prosent av kommunens innbyggere mener det er svært viktig med en folkeavstemning før en beslutning Q12: Rådgivende folkeavstemning: Hvor viktig er det for deg at Klæbu kommune gjennomfører en rådgivende folkeavstemning i forkant av en beslutning om kommunesammenslåing, for eksempel sammen med neste kommunestyrevalg høsten 2015? Vil du si dette er svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år I tillegg mener 28 prosent at dette er ganske viktig. Det er bred enighet om dette prinsippet på tvers av kjønn, alder, utdanning og antall år i kommunen Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter 23 6 Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Svært uviktig Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske uviktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

151 Mens alle Senterpartiets velgere som her er spurt går inn for en rådgivende folkeavstemning, er Venstres velgere mest delt Q12: Rådgivende folkeavstemning: Hvor viktig er det for deg at Klæbu kommune gjennomfører en rådgivende folkeavstemning i forkant av en beslutning om kommunesammenslåing, for eksempel sammen med neste kommunestyrevalg høsten 2015? Vil du si dette er svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Svært uviktig Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske uviktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS