MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 13/1205 Kommunereformen - retningsvalg for Klæbu kommune per /15 13/1205 Kommunereformen - framdriftsplan 3/15 13/1205 Kommunereformen - folkeavstemning Klæbu, Bente Fanavoll Elverum utvalgsleder

2 Sak 1/15 Kommunereformen - retningsvalg for Klæbu kommune per Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 1/15 Utvalg for helse og omsorg /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vil prioritere videre utredning av følgende geografiske retningsvalg: 1) 2) 3) Prioriteringene er basert på resultatene av innbygger-/spørreundersøkelsen, utredningsrapporten og sonderingsmøter med Melhus og Trondheim kommune. I det videre utredningarbeidet ber kommunestyret formannskapet som styringsgruppe ta stilling til kunnskapsbehov og problemstillinger for hvert av alternativene, som grunnlag for konsekvensanalyser. Utredningsarbeidet tar til når avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune har funnet sted. Det søkes bistand fra Fylkesmannen og KS etter behov. Klæbu kommunestyre vedtar at det ikke er aktuelt med kommunestyrevedtak i 2015, med sikte på kommunesammenslåing fra Kommunestyret viser til vedtak i egne saker om framdriftsplan og folkeavstemning. SAKSUTREDNING Vedlegg - Resultatene fra spørreundersøkelse foretatt blant 500 innbyggere i Klæbu kommune. - Rapport av Kommunereformen. Fremtidig kommunesamarbeid retningsvalg for Klæbu kommune pr 1. februar Referat fra sonderingsmøte med Melhus kommune legges fram i møtet. - Referat fra sonderingsmøte med Trondheim kommune legges fram i møtet. Side 2 av 13

3 Sak 1/15 Saksopplysninger Lovgrunnlag, ekspertutvalgets arbeid og regjeringens forslag til og Stortingets vedtak om kommunereform Kommunesammenslåing er hjemlet i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene, med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. I mars 2014 avleverte utvalget den første delrapporten, Kriterier for god kommunestruktur. De viktigste kriteriene og anbefalingene ble oppsummert slik: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ekspertutvalget hadde som utgangspunkt at fylkesgrenser ikke skal være til hinder for kommunesammenslåinger. Regjeringens kommuneproposisjon for 2015 inneholder en egen meldingsdel om kommunereformen. Her presiseres regjeringens mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Videre heter det i proposisjonen: En endret kommunestruktur vil gi større og mer funksjonelt avgrensede kommuner som evner å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt, og en kommunestruktur som vil være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Stortingets kommunal- og forvaltningskomite la i juni 2014 fram sin innstilling om kommuneproposisjonen Et flertall i komiteen ga sin tilslutning til regjeringens forslag om en kommunereform. Det samme flertallet understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommuner. Stortinget behandlet innstillingen senere samme måned, hvor et flertall sluttet seg til innstillingen. I vedtaket ble følgende representantforslag vedtatt: Stortinget ber regjeringen utrede etableringen av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen. I brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til landets ordførere i august 2014 presiseres regjeringens mål (de fire punktene over). Når det gjelder utredningsansvaret skriver statsråden: Jeg forstår det slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest våren Statsråden legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen. For kommuner som fatter likelydende vedtak i kommunestyrene i løpet av høsten 2015, vil Side 3 av 13

4 Sak 1/15 departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon i løpet av våren 2016, og sammenslåing finne sted fra Det andre løpet krever vedtak senest innen sommeren 2016, sammenslåingene skal vedtas av Stortinget og vil som hovedregel tre i kraft fra Sluttrapporten fra ekspertutvalget forelå i desember I denne rapporten hadde utvalget fått et tilleggsmandat om overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. De viktigste nye kriterier, vurderinger og konsekvenser i sluttrapporten kan summeres opp slik: Kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenester, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor. Kommuner med minst innbyggere kan, forutsatt at de utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder, i tillegg være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor videregående opplæring og kollektivtransport. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Konsekvensene av nevnte kriterier og vurderinger kan bli tre ulike kommunemodeller: - Modell 1: Generalistkommuneprinsippet videreføres, og alle kommuner (unntatt Oslo) har samme oppgaveportefølje, forutsatt en minstestørrelse på innbyggere. - Modell 2: Oppgavedifferensiering innføres, og det åpnes opp for ulike oppgaver etter kommunestørrelse. - Modell 3: Oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til fylkeskommunale/ regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region, mens nabokommunene inngår i et annet fylke/region. Ekspertutvalget presiserer at det ikke har tatt stilling til generalistkommunen kontra oppgavedifferensiering. Kommunereformarbeidet i Sør-Trøndelag og i Trondheimsregionen Regjeringen har i oppdragsbrev bedt fylkesmennene ta en sentral rolle i gjennomføringen av reformen i samarbeid med KS regionalt. Fylkesmannen skal vurdere helheten i regionen og tilse at de igangsatte prosessene avsluttes innen våren Fylkesmannen og KS i Sør-Trøndelag har utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i fylket for perioden Her beskrives organiseringen av fylkesprosjektet Kommunereformen i Sør-Trøndelag, samt fasene i prosessen (sammenfallende med Stortingets tidsplan). Prosjektet er nå i fase 2, avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner. Fasen utløper , som også er fristen for kommunestyrevedtak om retningsvalg. Etter , i fase 3, skal det gjennomføres avgrensede konsekvensanalyser og utredninger, basert på nasjonale mål og kriterier, og sammenslåing skal eventuelt forberedes. Fase 4 er beslutningsfasen, som nevnt enten høsten 2015 eller våren Side 4 av 13

5 Sak 1/15 I samarbeid med KS arrangerte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag et oppstartmøte for kommunereformen , og et første møte for kommunenes prosjektledere I regi av Trondheimsregionen ble det gjennomført en første samling for formannskapsmedlemmene i de 10 kommunene I brev av til kommunene i fylket fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag heter det om kommunestyrevedtaket som skal fattes innen : Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter: Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilke behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av veien videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behov for bistand fra Fylkesmannen og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Kommunereformarbeidet i Klæbu kommune I møte i kommunestyret ble formannskapet oppnevnt som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. Det ble samtidig nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fire politikere, fire fra administrasjonen, og én representant hver fra fagorganisasjonene, næringsforeningen, frivilligrådet, idrettsrådet og kulturrådet. Styringsgruppas mandat var som følger: Vurdering av spørreundersøkelse, folkemøte eller annen involvering av innbyggerne. Gjennomføre samtaler med aktuelle nabokommuner. Utarbeiding av konsekvensanalyser. Legge fram sak for kommunestyret om behov for folkeavstemning. Legge fram sak for kommunestyret om videre framdriftsplan. Informasjon på kommunens hjemmeside og i sosiale medier, med muligheter for tilbakemelding fra kommunens innbyggere. Spørreundersøkelse er gjennomført, se omtale under og vedlegg. Det gjennomføres sonderingsmøte med Melhus kommune og Trondheim kommune Referat fra møtene tilføyes denne saka etter som de foreligger. Avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune vil finne sted etter kommunestyremøtet. Konsekvensanalysene er gjennomført, se omtale under og vedlegg 2. Behovet for folkeavstemning og framdriftsplan kommer som egne saker i samme møte i kommunestyret som denne saka behandles. Punktet om informasjon er oppfylt. Det har vært 5 møter i formannskapet som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. De viktigste sakene har vært arbeidet med spørreundersøkelsen, vedlagte utredningsrapport, samt forberedelse av sonderingsmøter og avklarende samtaler med Side 5 av 13

6 Sak 1/15 nabokommuner. Mye av det praktiske arbeidet har vært utført av arbeidsgruppa, og når det gjelder rapporten av 9 undergrupper av arbeidsgruppa. Hovedfunn i innbygger-/spørreundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden ved bruk av telefonintervju. Undersøkelsen ble avsluttet når 500 intervju var gjennomført. Aldersgrensen nedad ble satt til fylte 16 år i De viktigste funnene kan summeres opp som følger: 54 % av innbyggerne mener Klæbu kommune bør bestå som i dag. 27 % ønsker sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Av disse 27 % ønsker 71 % sammenslåing med Melhus kommune, 55 % med Trondheim kommune. 15 % foretrekker at Klæbu inngår i en storkommune i Trondheimsområdet. 63 % foretrekker dagens kommunesamarbeid om levering av enkelte tjenester. 21 % mener tjenestene blir best ved kommunesammenslåing. Det er flere som tror lokaldemokratioppgavene vil bli dårligere løst ved en kommunesammenslåing enn som tror de vil bli bedre løst (38 % mot 26 % - de øvrige tror det vil bli som i dag). Flere tror helsetjenestene vil bli bedre (38 mot 22 %). Litt flere tror eldreomsorgen blir bedre (32 mot 30 %). Flere tror barnehagetilbudet blir dårligere (27 mot 19 %). Flere tror skole/sfo blir bedre (30 mot 21 %). Flere tror byggesaksbehandlingen blir dårligere (34 mot 26 %). Flere tror kultur, idrett og fritid blir bedre (36 mot 25 %). 55 % mener plassering av og avstand til kommunesentret er viktig, av dem mener 21 % det er svært viktig. 84 % mener folkeavstemning før beslutning er viktig, av dem mener 56 % det er svært viktig. Oppsummering av utredningsrapporten Formannskapet som styringsgruppe besluttet at utredningene skulle begrense seg til følgende kommunekonstellasjoner: Klæbu fortsetter som egen kommune. Klæbu slår seg sammen med Melhus. Klæbu slår seg sammen med Trondheim. Styringsgruppa fastsatte 9 utredningsområder (se under og vedlegg). Arbeidsgruppa nedsatte 9 tilsvarende undergrupper for å framskaffe og presentere materialet, som ble bearbeidet av arbeidsgruppa og godkjent av styringsgruppa. De 9 delrapportene kan summeres opp slik: Demokrati: Dersom Klæbu/Melhus skal ha fastsatt minimum på 27 kommunestyrerepresentanter, vil det rent matematisk bli 7,3 fra Klæbu (27 %). Tilsvarende tall for Klæbu/Trondheim er 1,4 og 3,2 %. Klæbuposten vil kunne bestå som i dag. Nærheten mellom politikere og velgere/innbyggere blir mindre i en større kommune. Side 6 av 13

7 Sak 1/15 Økonomi: For Klæbu vil sammenslåing med Melhus eller Trondheim innebære reduksjon i frie inntekter per innbygger, men begge nabokommunene har store realverdier som kompenserer for dette. Gjeldsbelastning og aktiva blir ikke vesentlig endret uansett alternativ. Sosiologi: Generelt gjelder det at lokal identitet i større grad knyttes til stedet man bor på enn til kommunen som sådan. Klæbu oppfattes som en topografisk enhet; det styrker kommuneidentiteten. Kommunestørrelse har lite å si for forankring og identitet. I Klæbu svekkes steds- og kommuneidentiteten av stor tilflytting og av dagpendling ut av kommunen. Mange innbyggere ser for seg svekkelse av et livskraftig lokalsamfunn ved kommunesammenslåing, at Klæbu sentrum vil svekkes og at sentraliseringen i regionen forsterkes. Ansattes rettigheter: Det må ved kommunesammenslåing tas stilling til garantier mot oppsigelser, nye oppgaver for overtallige i den nye kommunen, samt lokale særavtaler framforhandla i Klæbu kommune. Arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere må intensiveres i perioden inntil resultatet av kommunereformen er avklart. Samferdsel og arealbruk: Klæbu som egen kommune vil ha skarpest fokus på lokale behov og utvikling. De to andre alternativene vil sannsynligvis vri oppmerksomheten mot Tanem og mindre mot Klæbu sentrum. Klæbu/Melhus er et unaturlig alternativ fra et samferdsels- og arealperspektiv. En vesentlig større del av Trondheimsregionen (enn disse to alternativene) vil i denne sammenhengen utgjøre en mer naturlig enhet. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse: Ved en sammenslåing med Melhus eller Trondheim kan man ikke regne med at noen form for myndighetsutøvelse forblir i Klæbu. Av tjenesteproduksjon antas det at omsorgstjenester, grunnskoler, kulturskole og bibliotek vil bestå som i dag. Det knyttes mer usikkerhet til antall barnehager og til om kommunen fortsatt vil ha en helsestasjon. For andre eksterne tjenester og alt av interne tjenester antas full integrasjon med og fra nabokommunen, men det vil være mulig å forhandle om fortsatt produksjon av interne tjenester i Klæbu. Det foreligger tabeller som detaljert sammenstiller ressursbruk og kvalitet på tjenester for de tre alternativene. Interkommunalt samarbeid: Her listes opp alt av interkommunalt samarbeid Klæbu kommune er involvert i. Dersom Klæbu fortsetter som egen kommune, og vertskommunen ikke lenger ønsker å videreføre det interkommunale samarbeidet, må det påregnes dyrere tjenester enn i dag. En sammenslåing med Melhus vil ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av TBRT IKS og får brann- og redningstjenester levert av Gauldal Brann og Redning IKS. En sammenslåing med Trondheim vil tilsvarende ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av Envina IKS, og får renovasjonstjenester levert av Trondheim Renholdsverk AS. Lag og organisasjoner: Delrapporten inneholder en oversikt over råd, kulturmidler, husleievilkår og drift av skiløyper og uteareal for fritidsaktiviteter. Klæbu/Melhus-alternativet vil kreve noen tilpasningskompromiss, mens Klæbu/Trondheim antas å gi lag og foreninger de samme vilkår som i Trondheim i dag. Det formodes at alle lag og foreninger i Klæbu kan bestå som i dag. Klæbu/Trondheim vil gi klæbyggen tilgang til flere anlegg og flere typer anlegg, men det vil også bli større press på Klæbus egne anlegg og lokaler. Næringsutvikling: Det er foretatt en undersøkelse som viser at 2 av 3 medlemmer av Næringsforeningen i Trondheimsregionen fagråd Klæbu (NiT Klæbu) ønsker færre Side 7 av 13

8 Sak 1/15 kommuner enn i dag. De fleste ønsker sammenslåing med Trondheim, men mange synes Stor-Trondheim er et godt alternativ. Fordelen er bedre plan- og arealpolitikk, høyere fagkompetanse i kommunen og lavere skatter og avgifter/gebyrer. Ulempen kan være lengre saksbehandlingstid i kommunen, og redusert tilgjengelighet til administrasjon og politikere. Vurdering Kommunestyret i Klæbu har enstemmig vedtatt at arbeidet med kommunereformen skal være politisk styrt, med formannskapet som styringsgruppe for arbeidet, ledet av ordfører. Rådmannens rolle har vært, som leder for arbeidsgruppa, å koordinere det praktiske arbeidet med blant annet spørreundersøkelsen og utredningsrapporten. Den endelige rapporten er imidlertid vedtatt av styringsgruppa, som står som eier av den. Rådmannen er fullt ut innforstått med at noen få saker er av tilnærmet 100 % politisk karakter, og at rådmannens oppgave i slike tilfeller er å legge til rette for et best mulig politisk beslutningsgrunnlag. Denne forventningen har rådmannen forsøkt å oppfylle, først og fremst med oppgavene som er løst i arbeidsgruppa, i de 9 undergruppene når det gjelder rapporten, og med det beslutningsgrunnlaget dette saksframlegget representerer. Det ville uansett bli vanskelig for rådmannen å ha noen berettiget oppfatning om geografisk retningsvalg så lenge sonderingsmøtene med Melhus og Trondheim kommune ikke har funnet sted i det dette skrives, og så lenge bare ett av to slike møter er avviklet når saksframlegget offentliggjøres. Fra nabokommunene foreligger det så langt saksframlegg til politisk behandling kun fra Trondheim kommune. Sluttbehandling finner sted i bystyret , ei uke etter behandling i kommunestyret i Klæbu. I Trondheim kommune har arbeidet med kommunereformen så langt i det alt vesentlige vært en administrativ prosess i regi av rådmannen. Rådmannen har følgende forslag til innstilling: Bystyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen: TK+4: Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. TK+6: Stjørdal og Orkdal, foruten Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. Disse geografiske alternativene er aktuelle med og uten flere oppgaver fra fylke og stat. Bystyret ser også fylkesmodellen som et aktuelt retningsvalg for det videre arbeidet, med eller uten kommunesammenslåinger, og med aktuelle statlige oppgaver. Rådmannen har også forslag til nye oppgaver for Trondheim kommune, dersom kommunen ikke blir byfylke (i ekspertutvalgets sluttrapport kalt Oslo-status ), og forslag om utredning av kommunedelsdemokrati, spørreundersøkelse og informasjon. Det kan nevnes at i vedlegg til saksframlegget framkommer at 70 % av bosatte yrkesaktive i Klæbu har sin arbeidsplass i Trondheim. I rådmannens innstilling i dette saksframlegget, som er å betrakte som en ramme for formannskapets innstilling til kommunestyret, er alle elementer i nevnte ønske fra Fylkesmannen om innhold i vedtaket forsøkt tatt med. Det presiseres at videre utredning av tre geografiske retningsvalg er et tilfeldig tall. Så langt rådmannen har oppfattet det er det ingen signaler i Trondheimsområdet om endelige vedtak i 2015 og sammenslåing fra Rådmannen i Trondheim kommune tar i sitt Side 8 av 13

9 Sak 1/15 forslag til innstilling ikke stilling til tidspunkt for vedtak og sammenslåing. På denne bakgrunnen innstiller rådmannen på at det ikke er aktuelt med endelig vedtak i Klæbu kommunestyre (og likelydende vedtak i andre kommuner) i år. Økonomiske og administrative konsekvenser Et eventuelt kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg for det videre arbeidet med kommunereformen har i seg selv ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser. I 2014 mottok kommunene kr i skjønnsmidler til arbeidet med kommunereformen. I 2015 er det tilsvarende beløpet kr til kommuner som fatter vedtak om å utrede sammenslåing innen , og som starter opp og deltar i en prosess med en eller flere andre kommuner for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for en eventuell ny kommune. Støtten kan brukes til internt frikjøp av ressurser til reformarbeidet og til deltakelse på samlinger i regi av KS og Fylkesmannen. Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader, mottar reformstøtte og beholder inndelingstilskuddet (ordning i inntektssystemet til sammenslåtte kommuner som kompensasjon for reduksjon i rammetilskuddet, vesentlig som følge av at basistilskudd til hver enkelt kommune blir borte). Grunnbeløpet for engangskostnader er 20 millioner kroner per sammenslåing, et beløp som øker med folketallet i den nye kommunen og med antall kommuner som slår seg sammen. Reformstøtten er minimum 5 millioner og maksimum 30 millioner kroner per sammenslåing, alt etter folketall. Inndelingstilskuddet beholdes som om man fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år, og trappes deretter ned over 5 år. Side 9 av 13

10 Sak 2/15 Kommunereformen - framdriftsplan Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 2/15 Utvalg for helse og omsorg /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagte framdriftsplan for arbeidet med kommunereformen. SAKSUTREDNING Saksopplysninger For arbeidet med kommunereformen ga kommunestyret i sak 72/14 den formannskapet følgende mandat: Pkt. 5. Legge fram sak for kommunestyret med anbefaling av videre fremdrift i reformen fra Klæbus side, seinest første kommunestyremøte i Formannskapet vedtok i sak 143/14 den : Formannskapet ber rådmannen utrede sak om folkeavstemning eller ikke, og om framdriftsplanen for arbeidet med reformen, til første møte i kommunestyret i Fylkesmannens opplegg for arbeidet med kommunereformen i Sør-trøndelag Faser i kommunereformen Hovedinnhold 1. Oppstartfase fram til 1. september Avklaring av reformens innhold og verktøy. Oppdragsbrev fra Regjeringen - Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker - Oppstartskonferanse med ordførere og rådmenn med forankring av 2. Dialogfase fra september 2014 til prosjektplan og milepæler - Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av Side 10 av 13

11 Sak 2/15 3. Utrednings- og utviklingsfase to spor 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår 2016 tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner - Vedtak i kommunestyrene før 1. februar Gjennomføring av avgrensa konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier). - Forberedelse av sammenslåing - To spor; a) kommuner som vil vedta sammenslåing innen høsten 2015 og b) kommuner som vil fatte vedtak senest våren Med sitt vedtak i kommunestyret går Klæbu kommune over i utrednings- og utviklingsfasen se pkt. 3 i tabellen over. Det er to spor som kan følges fram til endelig vedtak høsten 2015 eller våren Vurdering Rådmannen ser for seg følgende tidsplan for det videre arbeid med kommunereformen. Dato Merknad Kommunestyrets vedtak om retningsvalg Ferdig med fase 2 Jan/febr. Avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommuner Mars/april Evt. oppfølgende møter med kommuner på grunnlag av det som kommer frem under sonderingsmøter og avklarende samtaler. Mars/juni Evt. samtaler med andre kommuner enn det som er vedtatt pr i dag. Mars/juni Utredningsarbeid og konsekvensanalyser Spor 1 med vedtak høsten 2015 Mars 15 våren 16 Utredningsarbeid og konsekvensanalyser Spor 2 med vedtak våren Rådgivende folkeavstemning Valgdag kommunestyre- og fylkesstingsvalget Vår 2016 Evt. rådgivende folkeavstemning Etter rådmannens syn fungerte arbeidsfordelingen med formannskapet som styringsgruppe, og en arbeidsgruppe under styringsgruppen, godt. Derfor foreslås tilsvarende organisering for det videre utrednings- og analysearbeidet. Side 11 av 13

12 Sak 3/15 Kommunereformen - folkeavstemning Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 3/15 Utvalg for helse og omsorg /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å avholde rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing samtidig med kommunestyre- /fylkestingsvalget SAKSUTREDNING Saksopplysninger For arbeidet med kommunereformen ga kommunestyret i sak 72/14 den formannskapet følgende mandat: Pkt. 4. Legge fram sak for kommunestyret om behovet for folkeavstemning. Formannskapet vedtok i sak 143/14 den Formannskapet ber rådmannen utrede sak om folkeavstemning eller ikke, og om framdriftsplanen for arbeidet med reformen, til første møte i kommunestyret i Vurdering Kommuneloven 39b. Lokale folkeavstemninger. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. Kommunelovens 39b gir kommunen mulighet til å avholde rådgivende lokal folkeavstemning, men utover det er det ikke gitt retningslinjer for avvikling av slike avstemninger, verken i kommuneloven eller valgloven. I kommentarene til valgloven og i valghåndboka, anbefales det at prinsippene i valgloven følges i den utstrekning det er mulig, men det blir nødvendigvis en del tilpasninger i og med at avstemningen kanskje ikke blir avviklet i forbindelse med et ordinært valg, og kanskje på et helt annet tidspunkt enn det valgloven forholder seg til. Lokale Side 12 av 13

13 Sak 3/15 folkeavstemninger kan avholdes samtidig med ordinære valg, og det vil være økonomisk sett gunstigst. Det er ikke adgang til å avholde bindende folkeavstemninger. Kommunestyret kan ikke fraskrive seg sitt rettslige og politiske ansvar for de beslutninger som tas. Derfor er en folkeavstemning kun rådgivende for kommunestyret, som kanskje også må forholde seg til et resultat av en evt. folkeavstemning med nesten likt resultat mellom ja og nei. Valgdeltagelsen ved folkeavstemninger viser seg å være lavere enn ved ordinære valg. Det er derfor, etter rådmannens syn, en grunn for om mulig å legge en evt. folkeavstemning til et ordinært valg. I følge SSB (Statistisk sentralbyrå) ble det blant landets kommuner i 2012 (ikke valgår) holdt 8 lokale rådgivende folkeavstemninger. Frammøte var i snitt på 28 %. Det anbefales også, av økonomiske årsaker, å legge en folkeavstemning til et ordinært valg. Inndelingsloven 10. Innbyggjarhøyring Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. Spørreundersøkelsen om kommunereformen som ble gjennomført i Klæbu november 2014 viser klart at innbyggerne mener det bør være folkeavstemning før en beslutning om sammenslåing tas. 84 % mener folkeavstemning er viktig. Det er etter rådmannens syn viktig at det ved en evt. folkeavstemning foreligger konkrete spørsmål å svare ja eller nei på. Spørreundersøkelsen ga det resultat at 54 % av kommunens innbyggere mener at Klæbu skulle være organisert som i dag. Undersøkelsen tok utgangspunkt i Klæbu kommune slik den er organisert i dag, og omkringliggende kommuner, uten konkrete fremforhandlede alternativer. Konklusjon Det er en forventning blant innbyggerne om å få gi sitt syn på saken i en folkeavstemning. Spørreundersøkelsen ble holdt tidlig i prosessen og gir ikke noe råd om et konkret sammenslåingsalternativ. Selv om en evt. folkeavstemning er rådgivende, vil det være et svært viktig innspill til medlemmene i kommunestyret som skal ta den endelige beslutningen. Vedtaket om folkeavstemning bør gjøres i den kommunestyreperioden folkeavstemningen skal avholdes. En evt. folkeavstemning bør legges til et ordinært valg, men avvikles utenom ordinære valg hvis nødvendig og når et fremforhandlet resultat foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å legge en folkeavstemning til et ordinært valg, antas kostnadene langt på vei å bli dekt av utgiftene ved det valget. Noen ekstrautgifter til stemmesedler og ekstra urner blir det. Folkeavstemning lagt utenom et valg antas langt på vei å koste tilsvarende et ordinært valg, men avviklingen blir noe enklere. Side 13 av 13

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johnny Nilssen Arkiv: 026 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Kommunereformen retningsvalg for Klæbu kommune per Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vil prioritere videre utredning av følgende geografiske retningsvalg: 1) 2) 3) Prioriteringene er basert på resultatene av innbygger-/spørreundersøkelsen, utredningsrapporten og sonderingsmøter med Melhus og Trondheim kommune. I det videre utredningarbeidet ber kommunestyret formannskapet som styringsgruppe ta stilling til kunnskapsbehov og problemstillinger for hvert av alternativene, som grunnlag for konsekvensanalyser. Utredningsarbeidet tar til når avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune har funnet sted. Det søkes bistand fra Fylkesmannen og KS etter behov. Klæbu kommunestyre vedtar at det ikke er aktuelt med kommunestyrevedtak i 2015, med sikte på kommunesammenslåing fra Kommunestyret viser til vedtak i egne saker om framdriftsplan og folkeavstemning. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Resultatene fra spørreundersøkelse foretatt blant 500 innbyggere i Klæbu kommune. 2. Rapport av Kommunereformen. Fremtidig kommunesamarbeid retningsvalg for Klæbu kommune pr 1. februar Referat fra sonderingsmøte med Melhus kommune legges fram i møtet. 4. Referat fra sonderingsmøte med Trondheim kommune legges fram i møtet. Saksopplysninger Lovgrunnlag, ekspertutvalgets arbeid og regjeringens forslag til og Stortingets vedtak om kommunereform Kommunesammenslåing er hjemlet i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte i januar 2014 et ekspertutvalg som skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene, med sikte på å

15 gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. I mars 2014 avleverte utvalget den første delrapporten, Kriterier for god kommunestruktur. De viktigste kriteriene og anbefalingene ble oppsummert slik: Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ekspertutvalget hadde som utgangspunkt at fylkesgrenser ikke skal være til hinder for kommunesammenslåinger. Regjeringens kommuneproposisjon for 2015 inneholder en egen meldingsdel om kommunereformen. Her presiseres regjeringens mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Videre heter det i proposisjonen: En endret kommunestruktur vil gi større og mer funksjonelt avgrensede kommuner som evner å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt, og en kommunestruktur som vil være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Stortingets kommunal- og forvaltningskomite la i juni 2014 fram sin innstilling om kommuneproposisjonen Et flertall i komiteen ga sin tilslutning til regjeringens forslag om en kommunereform. Det samme flertallet understreket at det er eit utredningsansvar for alle kommuner. Stortinget behandlet innstillingen senere samme måned, hvor et flertall sluttet seg til innstillingen. I vedtaket ble følgende representantforslag vedtatt: Stortinget ber regjeringen utrede etableringen av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med kommunereformen. I brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til landets ordførere i august 2014 presiseres regjeringens mål (de fire punktene over). Når det gjelder utredningsansvaret skriver statsråden: Jeg forstår det slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest våren Statsråden legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen. For kommuner som fatter likelydende vedtak i kommunestyrene i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon i løpet av våren 2016, og sammenslåing finne sted fra Det andre løpet krever vedtak senest innen sommeren 2016, sammenslåingene skal vedtas av Stortinget og vil som hovedregel tre i kraft fra Sluttrapporten fra ekspertutvalget forelå i desember I denne rapporten hadde utvalget fått et tilleggsmandat om overføring av oppgaver til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. De viktigste nye kriterier, vurderinger og konsekvenser i sluttrapporten kan summeres opp slik:

16 Kommuner med minst innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor habiliterings- og rehabiliteringstjenester, fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler og arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor. Kommuner med minst innbyggere kan, forutsatt at de utgjør funksjonelle samfunnsutviklingsområder, i tillegg være i stand til å overta ansvaret for oppgaver innenfor videregående opplæring og kollektivtransport. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Konsekvensene av nevnte kriterier og vurderinger kan bli tre ulike kommunemodeller: - Modell 1: Generalistkommuneprinsippet videreføres, og alle kommuner (unntatt Oslo) har samme oppgaveportefølje, forutsatt en minstestørrelse på innbyggere. - Modell 2: Oppgavedifferensiering innføres, og det åpnes opp for ulike oppgaver etter kommunestørrelse. - Modell 3: Oppgavedifferensiering og tildeling av Oslo-status til flere storkommuner, det vil si at storkommunen i tillegg til fylkeskommunale/ regionale oppgaver også utgjør et eget fylke/region, mens nabokommunene inngår i et annet fylke/region. Ekspertutvalget presiserer at det ikke har tatt stilling til generalistkommunen kontra oppgavedifferensiering. Kommunereformarbeidet i Sør-Trøndelag og i Trondheimsregionen Regjeringen har i oppdragsbrev bedt fylkesmennene ta en sentral rolle i gjennomføringen av reformen i samarbeid med KS regionalt. Fylkesmannen skal vurdere helheten i regionen og tilse at de igangsatte prosessene avsluttes innen våren Fylkesmannen og KS i Sør-Trøndelag har utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av kommunereformen i fylket for perioden Her beskrives organiseringen av fylkesprosjektet Kommunereformen i Sør-Trøndelag, samt fasene i prosessen (sammenfallende med Stortingets tidsplan). Prosjektet er nå i fase 2, avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom kommuner. Fasen utløper , som også er fristen for kommunestyrevedtak om retningsvalg. Etter , i fase 3, skal det gjennomføres avgrensede konsekvensanalyser og utredninger, basert på nasjonale mål og kriterier, og sammenslåing skal eventuelt forberedes. Fase 4 er beslutningsfasen, som nevnt enten høsten 2015 eller våren I samarbeid med KS arrangerte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag et oppstartmøte for kommunereformen , og et første møte for kommunenes prosjektledere I regi av Trondheimsregionen ble det gjennomført en første samling for formannskapsmedlemmene i de 10 kommunene I brev av til kommunene i fylket fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag heter det om kommunestyrevedtaket som skal fattes innen : Fylkesmannen vil be om vedtak fra kommunestyrene som omfatter:

17 Alternative geografiske retningsvalg som kommunen vil prioritere å gå videre med for å utrede/klargjøre. Begrunnelser, kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for dette. Hvilken dialog som er gjennomført med nabokommunene forut for kommunestyrets behandling. Hvilke behov som kommunen ser for konsekvensanalyser av de ulike alternativene, kunnskapsbehov kommunen ellers har og ev særskilte problemstillinger som må avklares. Beskrivelse av veien videre fram mot endelig vedtak i kommunestyret, herunder dialog med nabokommunene. Behov for bistand fra Fylkesmannen og KS. Konklusjon mht om det er aktuelt for kommunen/naboer å ha kommunestyrevedtak om sammenslåing allerede i Kommunereformarbeidet i Klæbu kommune I møte i kommunestyret ble formannskapet oppnevnt som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. Det ble samtidig nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fire politikere, fire fra administrasjonen, og én representant hver fra fagorganisasjonene, næringsforeningen, frivilligrådet, idrettsrådet og kulturrådet. Styringsgruppas mandat var som følger: Vurdering av spørreundersøkelse, folkemøte eller annen involvering av innbyggerne. Gjennomføre samtaler med aktuelle nabokommuner. Utarbeiding av konsekvensanalyser. Legge fram sak for kommunestyret om behov for folkeavstemning. Legge fram sak for kommunestyret om videre framdriftsplan. Informasjon på kommunens hjemmeside og i sosiale medier, med muligheter for tilbakemelding fra kommunens innbyggere. Spørreundersøkelse er gjennomført, se omtale under og vedlegg. Det gjennomføres sonderingsmøte med Melhus kommune og Trondheim kommune Referat fra møtene tilføyes denne saka etter som de foreligger. Avklarende samtaler med Malvik, Skaun og Midtre Gauldal kommune vil finne sted etter kommunestyremøtet. Konsekvensanalysene er gjennomført, se omtale under og vedlegg 2. Behovet for folkeavstemning og framdriftsplan kommer som egne saker i samme møte i kommunestyret som denne saka behandles. Punktet om informasjon er oppfylt. Det har vært 5 møter i formannskapet som styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen. De viktigste sakene har vært arbeidet med spørreundersøkelsen, vedlagte utredningsrapport, samt forberedelse av sonderingsmøter og avklarende samtaler med nabokommuner. Mye av det praktiske arbeidet har vært utført av arbeidsgruppa, og når det gjelder rapporten av 9 undergrupper av arbeidsgruppa. Hovedfunn i innbygger-/spørreundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden ved bruk av telefonintervju. Undersøkelsen ble avsluttet når 500 intervju var gjennomført. Aldersgrensen nedad ble satt til fylte 16 år i De viktigste funnene kan summeres opp som følger: 54 % av innbyggerne mener Klæbu kommune bør bestå som i dag. 27 % ønsker sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Av disse 27 % ønsker 71 % sammenslåing med Melhus kommune, 55 % med Trondheim kommune. 15 % foretrekker at Klæbu inngår i en storkommune i Trondheimsområdet.

18 63 % foretrekker dagens kommunesamarbeid om levering av enkelte tjenester. 21 % mener tjenestene blir best ved kommunesammenslåing. Det er flere som tror lokaldemokratioppgavene vil bli dårligere løst ved en kommunesammenslåing enn som tror de vil bli bedre løst (38 % mot 26 % - de øvrige tror det vil bli som i dag). Flere tror helsetjenestene vil bli bedre (38 mot 22 %). Litt flere tror eldreomsorgen blir bedre (32 mot 30 %). Flere tror barnehagetilbudet blir dårligere (27 mot 19 %). Flere tror skole/sfo blir bedre (30 mot 21 %). Flere tror byggesaksbehandlingen blir dårligere (34 mot 26 %). Flere tror kultur, idrett og fritid blir bedre (36 mot 25 %). 55 % mener plassering av og avstand til kommunesentret er viktig, av dem mener 21 % det er svært viktig. 84 % mener folkeavstemning før beslutning er viktig, av dem mener 56 % det er svært viktig. Oppsummering av utredningsrapporten Formannskapet som styringsgruppe besluttet at utredningene skulle begrense seg til følgende kommunekonstellasjoner: Klæbu fortsetter som egen kommune. Klæbu slår seg sammen med Melhus. Klæbu slår seg sammen med Trondheim. Styringsgruppa fastsatte 9 utredningsområder (se under og vedlegg). Arbeidsgruppa nedsatte 9 tilsvarende undergrupper for å framskaffe og presentere materialet, som ble bearbeidet av arbeidsgruppa og godkjent av styringsgruppa. De 9 delrapportene kan summeres opp slik: Demokrati: Dersom Klæbu/Melhus skal ha fastsatt minimum på 27 kommunestyrerepresentanter, vil det rent matematisk bli 7,3 fra Klæbu (27 %). Tilsvarende tall for Klæbu/Trondheim er 1,4 og 3,2 %. Klæbuposten vil kunne bestå som i dag. Nærheten mellom politikere og velgere/innbyggere blir mindre i en større kommune. Økonomi: For Klæbu vil sammenslåing med Melhus eller Trondheim innebære reduksjon i frie inntekter per innbygger, men begge nabokommunene har store realverdier som kompenserer for dette. Gjeldsbelastning og aktiva blir ikke vesentlig endret uansett alternativ. Sosiologi: Generelt gjelder det at lokal identitet i større grad knyttes til stedet man bor på enn til kommunen som sådan. Klæbu oppfattes som en topografisk enhet; det styrker kommuneidentiteten. Kommunestørrelse har lite å si for forankring og identitet. I Klæbu svekkes steds- og kommuneidentiteten av stor tilflytting og av dagpendling ut av kommunen. Mange innbyggere ser for seg svekkelse av et livskraftig lokalsamfunn ved kommunesammenslåing, at Klæbu sentrum vil svekkes og at sentraliseringen i regionen forsterkes.

19 Ansattes rettigheter: Det må ved kommunesammenslåing tas stilling til garantier mot oppsigelser, nye oppgaver for overtallige i den nye kommunen, samt lokale særavtaler framforhandla i Klæbu kommune. Arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere må intensiveres i perioden inntil resultatet av kommunereformen er avklart. Samferdsel og arealbruk: Klæbu som egen kommune vil ha skarpest fokus på lokale behov og utvikling. De to andre alternativene vil sannsynligvis vri oppmerksomheten mot Tanem og mindre mot Klæbu sentrum. Klæbu/Melhus er et unaturlig alternativ fra et samferdselsog arealperspektiv. En vesentlig større del av Trondheimsregionen (enn disse to alternativene) vil i denne sammenhengen utgjøre en mer naturlig enhet. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse: Ved en sammenslåing med Melhus eller Trondheim kan man ikke regne med at noen form for myndighetsutøvelse forblir i Klæbu. Av tjenesteproduksjon antas det at omsorgstjenester, grunnskoler, kulturskole og bibliotek vil bestå som i dag. Det knyttes mer usikkerhet til antall barnehager og til om kommunen fortsatt vil ha en helsestasjon. For andre eksterne tjenester og alt av interne tjenester antas full integrasjon med og fra nabokommunen, men det vil være mulig å forhandle om fortsatt produksjon av interne tjenester i Klæbu. Det foreligger tabeller som detaljert sammenstiller ressursbruk og kvalitet på tjenester for de tre alternativene. Interkommunalt samarbeid: Her listes opp alt av interkommunalt samarbeid Klæbu kommune er involvert i. Dersom Klæbu fortsetter som egen kommune, og vertskommunen ikke lenger ønsker å videreføre det interkommunale samarbeidet, må det påregnes dyrere tjenester enn i dag. En sammenslåing med Melhus vil ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av TBRT IKS og får brann- og redningstjenester levert av Gauldal Brann og Redning IKS. En sammenslåing med Trondheim vil tilsvarende ha den mulige følge at Klæbu selger seg ut av Envina IKS, og får renovasjonstjenester levert av Trondheim Renholdsverk AS. Lag og organisasjoner: Delrapporten inneholder en oversikt over råd, kulturmidler, husleievilkår og drift av skiløyper og uteareal for fritidsaktiviteter. Klæbu/Melhusalternativet vil kreve noen tilpasningskompromiss, mens Klæbu/Trondheim antas å gi lag og foreninger de samme vilkår som i Trondheim i dag. Det formodes at alle lag og foreninger i Klæbu kan bestå som i dag. Klæbu/Trondheim vil gi klæbyggen tilgang til flere anlegg og flere typer anlegg, men det vil også bli større press på Klæbus egne anlegg og lokaler. Næringsutvikling: Det er foretatt en undersøkelse som viser at 2 av 3 medlemmer av Næringsforeningen i Trondheimsregionen fagråd Klæbu (NiT Klæbu) ønsker færre kommuner enn i dag. De fleste ønsker sammenslåing med Trondheim, men mange synes Stor-Trondheim er et godt alternativ. Fordelen er bedre plan- og arealpolitikk, høyere fagkompetanse i kommunen og lavere skatter og avgifter/gebyrer. Ulempen kan være lengre saksbehandlingstid i kommunen, og redusert tilgjengelighet til administrasjon og politikere. Vurdering Kommunestyret i Klæbu har enstemmig vedtatt at arbeidet med kommunereformen skal være politisk styrt, med formannskapet som styringsgruppe for arbeidet, ledet av ordfører. Rådmannens rolle har vært, som leder for arbeidsgruppa, å koordinere det praktiske arbeidet med blant annet spørreundersøkelsen og utredningsrapporten. Den endelige rapporten er imidlertid vedtatt av styringsgruppa, som står som eier av den.

20 Rådmannen er fullt ut innforstått med at noen få saker er av tilnærmet 100 % politisk karakter, og at rådmannens oppgave i slike tilfeller er å legge til rette for et best mulig politisk beslutningsgrunnlag. Denne forventningen har rådmannen forsøkt å oppfylle, først og fremst med oppgavene som er løst i arbeidsgruppa, i de 9 undergruppene når det gjelder rapporten, og med det beslutningsgrunnlaget dette saksframlegget representerer. Det ville uansett bli vanskelig for rådmannen å ha noen berettiget oppfatning om geografisk retningsvalg så lenge sonderingsmøtene med Melhus og Trondheim kommune ikke har funnet sted i det dette skrives, og så lenge bare ett av to slike møter er avviklet når saksframlegget offentliggjøres. Fra nabokommunene foreligger det så langt saksframlegg til politisk behandling kun fra Trondheim kommune. Sluttbehandling finner sted i bystyret , ei uke etter behandling i kommunestyret i Klæbu. I Trondheim kommune har arbeidet med kommunereformen så langt i det alt vesentlige vært en administrativ prosess i regi av rådmannen. Rådmannen har følgende forslag til innstilling: Bystyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen: TK+4: Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. TK+6: Stjørdal og Orkdal, foruten Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun går sammen med Trondheim. Disse geografiske alternativene er aktuelle med og uten flere oppgaver fra fylke og stat. Bystyret ser også fylkesmodellen som et aktuelt retningsvalg for det videre arbeidet, med eller uten kommunesammenslåinger, og med aktuelle statlige oppgaver. Rådmannen har også forslag til nye oppgaver for Trondheim kommune, dersom kommunen ikke blir byfylke (i ekspertutvalgets sluttrapport kalt Oslo-status ), og forslag om utredning av kommunedelsdemokrati, spørreundersøkelse og informasjon. Det kan nevnes at i vedlegg til saksframlegget framkommer at 70 % av bosatte yrkesaktive i Klæbu har sin arbeidsplass i Trondheim. I rådmannens innstilling i dette saksframlegget, som er å betrakte som en ramme for formannskapets innstilling til kommunestyret, er alle elementer i nevnte ønske fra Fylkesmannen om innhold i vedtaket forsøkt tatt med. Det presiseres at videre utredning av tre geografiske retningsvalg er et tilfeldig tall. Så langt rådmannen har oppfattet det er det ingen signaler i Trondheimsområdet om endelige vedtak i 2015 og sammenslåing fra Rådmannen i Trondheim kommune tar i sitt forslag til innstilling ikke stilling til tidspunkt for vedtak og sammenslåing. På denne bakgrunnen innstiller rådmannen på at det ikke er aktuelt med endelig vedtak i Klæbu kommunestyre (og likelydende vedtak i andre kommuner) i år. Økonomiske og administrative konsekvenser Et eventuelt kommunestyrevedtak om geografisk retningsvalg for det videre arbeidet med kommunereformen har i seg selv ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser. I 2014 mottok kommunene kr i skjønnsmidler til arbeidet med kommunereformen. I 2015 er det tilsvarende beløpet kr til kommuner som fatter vedtak om å utrede sammenslåing innen , og som starter opp og deltar i en prosess med en eller flere andre

21 kommuner for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for en eventuell ny kommune. Støtten kan brukes til internt frikjøp av ressurser til reformarbeidet og til deltakelse på samlinger i regi av KS og Fylkesmannen. Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader, mottar reformstøtte og beholder inndelingstilskuddet (ordning i inntektssystemet til sammenslåtte kommuner som kompensasjon for reduksjon i rammetilskuddet, vesentlig som følge av at basistilskudd til hver enkelt kommune blir borte). Grunnbeløpet for engangskostnader er 20 millioner kroner per sammenslåing, et beløp som øker med folketallet i den nye kommunen og med antall kommuner som slår seg sammen. Reformstøtten er minimum 5 millioner og maksimum 30 millioner kroner per sammenslåing, alt etter folketall. Inndelingstilskuddet beholdes som om man fortsatt var to eller flere kommuner i 15 år, og trappes deretter ned over 5 år.

22 Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

23 Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 9 Contents 3 Holdninger til kommunesammenslåing 13 4 Hvordan bør tjenestene organiseres? 18 5 Konsekvenser for tjenestene ved sammenslåing? 6 Plassering og avstand til kommunesenteret? Rådgivende folkeavstemning? 39 8 Vedlegg: Spørreskjema 42 TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

24 1 Dokumentasjon av undersøkelsen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

25 Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker kommunestyret i Klæbu å involvere og engasjere innbyggerne i Klæbu, ved å innhente synspunkter om hva som rører seg og hva ulike grupper er opptatt av. Dette handler om innbyggernes syn på færre kommuner og retningsvalg dvs. hvilke kommuner/kommune Klæbu bør orientere seg mot. Videre, hvilket syn innbyggerne har på dagens oppgaveløsning i egen kommune og gjennom interkommunale samarbeidsordninger hvordan innbyggerne opplever at oppgaveløsningen vil bli i en sammenslått kommune. Mandat Det ringes på vegne av Klæbu kommunestyre. Informantene skal være innbyggere fra og med de som fyller 16 år i Innbyggerne spørres gjennom telefonintervju. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

26 Gjennomføring og rapportering Feltperiode Intervjuene foregikk i perioden fra til Metode Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av telefonintervju. I alt ble 3343 personer i alderen 16 år + trukket til bruttoutvalget. Undersøkelsen ble avsluttet når det var gjennomført 500 intervju som planlagt. Ansvar Kontaktperson i Klæbu kommune har vært Steinar Lianes. Ansvarlig for gjennomføring og rapportering av undersøkelsen i TNS Gallup har vært Roar Hind, avdelingsleder i avdeling for Politikk og samfunn. Rapport Denne rapporten viser resultater totalt og brutt ned på flere bakgrunnsvariabler; kjønn, alder, utdanning, antall år man har bodd i kommunen, om man er i arbeid, skoleelev, pensjonist etc., om man har sin arbeidsplass i kommunen eller i en annen kommune (hvis i arbeid), samt partipreferanse hvis det skulle være valg til kommunestyret «i morgen». Resultater som viser større forskjeller mellom ulike grupper kommenteres, selv om disse ikke nødvendigvis er signifikante (dvs. sikre på et 95 prosent nivå). Grupper hvor det er svært få svar, er ikke rapportert. Dette gjelder for enkelte av partiene i spørsmålet om partipreferanse. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

27 Utvalg og metode Utvalgsbase og utvalg Utvalget har blitt trukket representativt på kjønn og alder fra TNS Gallups innbyggerbase, kopi av Bisnode Matcit sin base som har status som opplysningstjeneste. Frafall Alle befolkningsundersøkelser oppnår færre intervju med personer i de yngste aldersgruppene, samt flere intervju med eldre og personer med høyere utdanning enn deres faktiske andel i befolkningen. Det har også vært tilfellet i denne undersøkelsen. Vekt Undersøkelsen er derfor vektet på kjønn, alder og tredelt utdanning i hht befolkningssammensetningen i Klæbu kommune. Det betyr at personer med grunnskoleutdanning og personer i de yngste aldersgruppene er vektet opp, mens personer med høyere utdanning og de eldste er vektet ned. Innbyggere i Klæbu kommune etter kjønn og tredelt utdanning (SSB) Antall Prosent Utdanning Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Grunnskole Videregående Universitet Innbyggere i Klæbu kommune etter kjønn og alder Antall Prosent Alder Menn Kvinner SUM Menn Menn år år år år Sum Prosent Vektet utvalg (i hht SSB/innbyggere i Klæbu) og nettoutvalget (de som svarte) Vektet (Univers) Unw eighted base Vektet (Univers) Nettoutvalget (Svart) Avvik Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter grunnskole) Universitet\ Høyskole (1-3 år etter videregående skole) Universitet\ Høyskole (4 år eller mer etter videregående skole) TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

28 Feilmarginer og signifikante forskjeller Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg, av befolkningen eller blant landets skoler. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen (blant skolene) ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 60 prosent i et utvalg på 500 innbyggere er i mot kommunesammenslåing, gir dette en feilmargin på +/- 4,3 prosentpoeng. Det er det da med 95 prosent sannsynlighet et sted mellom 55,7 og 64,3 prosent av innbyggerne som er mot kommunesammenslåing, men det mest sannsynlige resultatet er 60 prosent. Dersom vi kun har intervjuet 50 personer, og 60 prosent er i mot kommunesammenslåing, vil feilmarginene være på hele 13,6 prosentpoeng. I dette tilfellet kan vi ikke være «helt sikre» (95 prosent sikre) på at dette også gjelder for hele universet. Tabellen på neste side kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av resultatene. Tabellen er basert på såkalte «uendelighetsunivers», der populasjonen er 10 ganger eller mer det antall intervju som foreligger. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

29 Feilmarginer, forts. Tabell: Feilmarginer i uendelighetsunivers STØRRELSEN PÅ FEILMARGINEN I PROSENTPOENG Antall enheter 5(95)% 10(90)% 20(80)% 30(70)% 40(60)% 50(50)% 50 +/- 6 +/- 8,3 +/- 11,0 +/- 12,7 +/- 13,6 +/- 13, /- 4,3 +/- 5,9 +/- 7,9 +/- 9,0 +/- 9,6 +/- 9, /- 3 +/- 4,2 +/- 5,5 +/- 6,4 +/- 6,8 +/- 6, /- 2,2 +/- 3,0 +/- 3,9 +/- 4,5 +/- 4,8 +/- 4, /- 1,9 +/- 2,6 +/- 3,5 +/- 4,0 +/- 4,3 +/- 4, /- 1,7 +/- 2,4 +/- 3,2 +/- 3,7 +/- 3,9 +/- 4, /- 1,4 +/- 1,9 +/- 2,5 +/- 2,8 +/- 3,0 +/- 3, /- 1,1 +/- 1,5 +/- 2,0 +/- 2,3 +/- 2,4 +/- 2, /- 0,9 +/- 1,2 +/- 1,6 +/- 1,8 +/- 1,9 +/- 2,0 Figur: Feilmarginer med 500 intervju i et univers med 4632 innbyggere UNIVERS (plott) UTVALG, antallet vi spør (plott) 500 vi måler svar på 54 % 30 % 25 % 5 % +/- svaret som er gitt 4,2 % 3,9 % 3,7 % 1,8 % Gir nedre grense i konfidensintervall 49,8 % 26,1 % 21,3 % 3,2 % Gir øvre grense i konfidensintervall 58,2 % 33,9 % 28,7 % 6,8 % Feilmargin I følge våre opplysninger, er det 4632 innbyggere i Klæbu i alderen 15 år+ (SSB). Basert på dette tallet kan vi regne eksakte feilmarginer og slutte oss til om det med stor sannsynlighet er et flertall for eller mot kommunesammenslåing i Klæbu. I denne undersøkelsen finner vi at 54 prosent (avrundet fra 53,6 prosent) av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag. Feilmarginene er på +/- 4,2 prosent, og konfidensintervallet ligger mellom 49,8 og 58,2 prosent. Vi kan dermed med nær 95 prosent sikkerhet påstå at det er et flertall for dagens organisering, men vi er ikke 100 (95) prosent sikre. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

30 2 Oppsummering av hovedfunn TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

31 Hovedfunn (I) Kommunesammenslåing 54 prosent av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag. 27 prosent ønsker at Klæbu slås sammen med en eller flere nabokommuner. 15 prosent at Klæbu inngår i en storkommune for hele Trondheimsområdet. Blant de som ønsker sammenslåing med annen kommune (27 prosent), ønsker flest sammenslåing med Melhus (71 prosent), dernest Trondheim (55 prosent). Organisering av tjenestene 63 prosent mener det blir best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag. 21 prosent (2 av 10) mener tjenestene blir best om kommunen slår seg sammen med andre kommuner Kun 11 prosent mener et det er en fordel for Klæbu og kommunens innbyggere om kommunen overtar ansvaret for disse tjenestene selv. Ansatte i offentlig sektor er de som i størst grad (70 prosent) mener at tjenestene er best tjent med dagens organisering. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

32 Hovedfunn (II) Hvordan tjenestene vil bli løst Lokaldemokrati Dersom det blir en kommunesammenslåing, tror 38 prosent at lokaldemokratioppgavene vil bli løst dårligere. 26 prosent tror lokaldemokratiet vil fungere bedre, mens 32 prosent tror dette vil fungere som i dag. Helsetjenester Mens 22 prosent tror helsetjenestene blir dårligere, tror 38 prosent at de blir bedre. 37 prosent tror helsetjenestene blir som i dag. Hvordan tjenestene vil bli løst Eldreomsorg Om lag like mange tror eldreomsorgstilbudet blir dårligere som bedre, hhv 30 mot 32 prosent. Om lag en tredjedel (31 prosent) tror eldreomsorgen vil bli som i dag. Barnehagetilbudet Nær halvparten (48 prosent) mener barnehagetilbudet vil bli som i dag etter en eventuell sammenslåing. Mens 27 prosent mener barnehagetilbudet vil bli dårligere, er det 19 prosent som mener det vil bli bedre. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

33 Hovedfunn (III) Hvordan tjenestene vil bli løst Skole/SFO Flere mener at skole/sfo vil løses bedre enn dårligere etter en eventuell Kommunesammenslåing, hhv 30 mot 21 prosent. Byggesaksbehandling Mens 34 prosent tror byggesaksbehandling blir dårligere ivaretatt etter sammenslåing, tror 26 prosent de motsatte. Kultur, idrett og fritid Flere mener at tjenestene kan bli bedre enn dårligere innen kultur, idrett og fritid (36 mot 25 prosent). 35 prosent tror de vil bli som i dag. Plassering og avstand til kommunesenteret 55 prosent av kommunens innbyggere mener at plassering og avstand til kommunesenteret er viktig. Mens 21 prosent mener dette er svært viktig, er det 34 prosent som mener dette er ganske viktig Rådgivende folkeavstemning 56 prosent av kommunens innbyggere mener det er svært viktig med en folkeavstemning før en beslutning. I tillegg mener 28 prosent at dette er ganske viktig. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

34 3 Holdninger til kommunesammenslåing TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

35 54 prosent av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag Q7: Et flertall på Stortinget har tatt til orde for å redusere antall kommuner i Norge. Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for Klæbu bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, bør alle kommunene i Trondheimsområdet (Skaun, Melhus, Trondheim, Midtre-Gauldal, Malvik og Klæbu) bli en kommune, eller bør kommunen være organisert som i dag? Antall % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt prosent ønsker sammenslåing og en annen kommunestruktur Mann Kvinne Under 30 år år år Mens 27 prosent ønsker at Klæbu slås sammen med en eller flere nabokommuner, ønsker 15 prosent at Klæbu inngår i en storkommune for hele Trondheimsområdet Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller 4 år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene Trondheimsområdet bør bli en kommune Være organisert som i dag Vet ikke\ingen mening Mens det er knapt flertall for kommunesammenslåing blant menn, 49 mot 48 prosent, er det et klart flertall mot blant kvinnene (59 prosent). Færrest (27 prosent) ønsker endring blant de yngste (under 30 år). Blant de med lengst utdannelse er det et klart flertall for endring av kommunestrukturen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

36 60 prosent av de som har sin arbeidsplass i Klæbu kommune, mener at kommunen bør være som i dag Q7: Et flertall på Stortinget har tatt til orde for å redusere antall kommuner i Norge. Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for Klæbu bør være? Bør kommunen slås sammen med en eller flere av nabokommunene, bør alle kommunene i Trondheimsområdet (Skaun, Melhus, Trondheim, Midtre-Gauldal, Malvik og Klæbu) bli en kommune, eller bør kommunen være organisert som i dag? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) 22 8 Venstre (V) 47 Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Sammenslåing med en eller flere av nabokommunene Trondheimsområdet bør bli en kommune Være organisert som i dag Vet ikke\ingen mening Blant de som jobber i en annen kommune, er 47 prosent for en kommunesammenslåing, mens 49 prosent er i mot. Senterpartivelgere er klart mest i mot strukturendring, 89 prosent eller nær 9 av 10 er i mot, mens velgerne til Venstre og KrF er mest for (hhv. 67 og 61 prosent). Det er spesielt få intervju blant velgerne til disse partiene, feilmarginene er dermed store og resultatene er tilsvarende usikre. Mest sannsynlig er det likevel, at det er ulike oppfatninger til kommunesammenslåing i Klæbu etter partipreferanse. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

37 Blant de som ønsker sammenslåing (27 prosent), ønsker flest Melhus (71 prosent), dernest Trondheim (55 prosent) Q8: Hvilken eller hvilke nabokommuner bør Klæbu slå seg sammen med. Jeg leser nå opp navn på aktuelle kommuner, og du svarer JA eller NEI til sammenslutning? Figurene under viser andel JA. Antall 136 Skaun Melhus Trondheim Midtre-Gaudal Malvik kommune Totalt 20 Totalt 71 Totalt 55 Totalt 16 Totalt Mann 16 Mann 71 Mann 51 Mann 18 Mann 63 Kvinne 23 Kvinne 71 Kvinne 60 Kvinne 13 Kvinne Under 30 år år år Under 30 år år år Under 30 år år år Under 30 år år år Under 30 år år år Grunnskole 10 Grunnskole 65 Grunnskole 63 Grunnskole 32 Grunnskole Videregåe 20 Videregåen 69 Videregåen 47 Videregåe 10 Videregåe Universitet 19 Universitet 74 Universitet\ 56 Universitet 0 Universitet 7 19 Universitet 28.2 Universitet 83 Universitet\ 64 Universitet 21 Universitet år eller 13 4 år eller 95 4 år eller 25 4 år eller 24 4 år eller til 10 år 32 5 til 10 år 92 5 til 10 år 50 5 til 10 år 12 5 til 10 år til 20 år til 20 år til 20 år til 20 år til 20 år år eller år eller år eller år eller år eller 12 TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

38 Andre kommuner nevnt Q8: Hvilken eller hvilke nabokommuner bør Klæbu slå seg sammen med. jeg leser nå opp navn på aktuelle kommuner, og du svarer JA eller NEI til sammenslutning? Få nevnte andre kommuner, det som ble nevnt var: Levanger (Åsen) Selbu Selbu Selbu Selbu Tydal TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

39 4 Hvordan bør tjenestene organiseres? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

40 63 prosent mener det blir best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag Q10: Tjenestene best tjent med: Klæbu kommune samarbeider i dag med nabokommunene om bl.a. krisesenter, legevakt, brannvesen og renovasjon. Tror du disse tjenestene blir best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner, om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv, eller om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag? Antall Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år 60+ Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller 4 år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS % 25 % 50 % 75 % 100 % Best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner. Best om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv Best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag. Vet ikke prosent (2 av 10) mener tjenestene blir best om kommunen slår seg sammen med andre kommuner. Kun 11 prosent mener et det er en fordel for Klæbu og kommunens innbyggere om kommunen overtar ansvaret for disse tjenestene selv. Flere menn enn kvinner mener at kommunen og tjenestene er tjent med at kommunen slår seg sammen med andre kommuner, 27 mot 15 prosent. Personer med 5 til 10 år botid i kommunen synes i større grad å menet at tjenestene tjener på at kommunen slår seg sammen med andre kommuner. 19

41 Ansatte i offentlig sektor er de som i størst grad (70 prosent) mener at tjenestene er best tjent med dagens organisering Q10: Tjenestene best tjent med: Klæbu kommune samarbeider i dag med nabokommunene om bl.a. krisesenter, legevakt, brannvesen og renovasjon. Tror du disse tjenestene blir best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner, om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv, eller om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Færre, men fortsatt et flertall på 53 prosent, menet tjenestene blir best om de leveres som i dag i et samarbeid med nabokommunene. Også på dette spørsmålet finner vi at Senterpartiet har flest velgere som støtter dagens organisering. Best om Klæbu slår seg sammen med andre kommuner. Best om Klæbu overtar ansvaret for disse tjenestene selv. Best om tjenestene leveres i samarbeid med nabokommunene som i dag. Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

42 5 Konsekvenser for tjenestene ved sammenslåing? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

43 Dersom det blir en kommunesammenslåing, tror 38 prosent at lokaldemokratioppgavene vil bli løst dårligere Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Lokaldemokrati 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år prosent mener lokaldemokratiet vil fungere bedre, mens 32 prosent tror det vil fungere som i dag. En noe større andel kvinner enn menn er skeptiske til hvordan lokaldemokratiet vil fungere etter en kommunesammenslåing Grunnskole 6 Videregående skole (1-3 år etter 14 Universitet\ Høyskole (1-3 år 17 Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

44 Selvstendige næringsdrivende mener i større grad at lokaldemokratiet kan fungere bedre etter kommunesammenslåing Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Lokaldemokrati Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Velgerne til SV og SP er mest kritiske til hvordan lokaldemokratiet løses etter en eventuell sammenslåing. Vi viser til at det er få selvstendige næringsdrivende som har svart på undersøkelsen, og at antallet som er intervjuet blant de som stemmer på de minste partiene også er få. I disse gruppene er det spesielt store feilmarginer og tallene må derfor tolkes med varsomhet. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

45 Mens 22 prosent tror helsetjenestene blir dårligere, tror 38 prosent at de blir bedre Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 500 Helsetjenester 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt prosent tror helsetjenestene blir som i dag Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre til 10 år til 20 år år eller flere Menn er noe mer positive enn kvinner til utvikling av helsetjenestene etter en kommunesammenslåing. Blant de som har universitet/ høyskoleutdanning, mer enn 3 år, tror halvparten at tjenestene blir bedre. De som har bodd i kommunen i 5 til 10 år er mest positive til effekten på disse tjenestene. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

46 Senterpartivelgerne er de som i størst grad skiller seg fra andre, ved å mene at helsetjenestene blir dårligere Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Helsetjenester Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mest positive til hvilken effekt en eventuell sammenslåing vil ha på helsetjenestene er Høyres velgere, 55 prosent tror de vil bli bedre. Om lag like mange pensjonister/ trygdede tror helsetjenestene blir dårligere (25 prosent) som andelen som tror de blir bedre (24 prosent). De fleste i denne gruppen (nær halvparten), tror at helsetjenestene vil være som i dag. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

47 Om lag like mange tror eldreomsorgstilbudet blir dårligere som bedre, hhv 30 mot 32 prosent Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole 11 Videregående skole (1-3 år etter 13 Universitet\ Høyskole (1-3 år 9 Universitet\ Høyskole (4 år eller 10 Eldreomsorg Om lag en tredjedel (31 prosent) tror eldreomsorgen vil bli som i dag. Aldersgruppene 45 år + er noe mer kritiske til tjenestene til eldre etter en eventuell kommunesammenslåing enn de yngre. Men også blant gruppen 60+, er det om lag like mange som er kritiske (35 prosent) som positive (32 prosent), og om lag like mange tror tjenestene blir som i dag (30 prosent) år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

48 Pensjonister/trygdede har den største andelen kritiske til eldreomsorgstilbudet etter en event. sammenslåing (38 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Eldreomsorg Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Blant høyrevelgerne finnes vi færrest kritiske (15 prosent) Yrksaktiv og ansatt i privat sektor 14 Yrkesaktiv og ansatt i offentlig 15 Yrkesaktiv i egen virksomhet \ 22 Pensjonist\trygdet 14 Skoleelev\student 2 16 Arbeidssøkende\permittert 0 16 Hjemmeværende\husarbeid i Mest kritiske er Senterpartiets velgere (59 prosent) og SVs velgere (43 prosent) Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

49 Nær halvparten (48 prosent) mener barnehagetilbudet vil bli som i dag etter en eventuell sammenslåing Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Barnehagetilbud 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Mens 27 prosent mener barnehagetilbudet vil bli dårligere, er det 19 prosent som mener det vil bli bedre Under 30 år år år Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller En noe større andel kvinner enn menn mener tilbudet vil bli dårligere. Aldersgruppen under 45 år er mer kritiske enn de som er 45 år eller elder år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

50 Senterpartiets velgere er mest kritiske til utvikling av barnehagetilbudet ved en sammenslåing (55 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Barnehagetilbud Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Mange er også kritiske blant gruppen selvstendig næringsdrivende (44 prosent). 152 Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Mest positive (36 prosent) og minst kritiske (14 prosent) er Høyres velgere Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) 0 35 Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

51 Flere mener at skole/sfo vil løses bedre enn dårligere etter en event. kommunesammenslåing, hhv 30 mot 21 prosent Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 500 Skole og SFO 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Kvinner er noe mer delt i synet på dette enn menn Mann Kvinne Under 30 år år år Ellers relativt små forskjeller etter alder, men den eldste aldersgruppen opplever i klart større grad at de ikke har kunnskap til å ta stilling til dette spørsmålet Grunnskole 4 8 Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år 11 9 Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

52 Vurdering av skole og SFO sammenfaller i stor grad med vurderingene av barnehagetjenestene Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen 233 Arbeidsplass i en annen kommune Skole og SFO Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mest kritiske er Senterpartiets, SVs og KrF sine velgere, mens mest positive er Høyres velgere. Gruppen selvstendig næringsdrivende er også tilsvarende barnehagetjenestene mer kritiske til konsekvensene av en kommunesammenslåing enn andre yrkesgruppen, pensjonister og skoleelever. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

53 Mens 34 prosent tror byggesaksbehandling blir dårligere ivaretatt etter sammenslåing, tror 26 prosent de motsatte Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Byggesaksbehandling 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Aldersgruppen år er mest kritiske til hva som kan hende med disse tjenestene etter en eventuell sammenslåing Under 30 år år år 60+ Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller Det er også en spesiell stor andel kritiske til konsekvensene for byggesaksbehandling (vel 50 prosent) blant de med kortest botid i kommunen år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

54 Andelen kritiske er spesiell høy blant selvstendig næringsdrivende når det gjelder byggesaker (56 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Byggesaksbehandling Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Senterpartivelgerne er også når det gjelder denne tjenesten de som i størst grad tror tjenestene vil bli dårligere, men forskjellen til de som stemmer på andre partier er mindre sammenlignet med andre tjenester Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

55 Flere mener at tjenestene kan bli bedre enn dårligere innen kultur, idrett og fritid (36 mot 25 prosent) Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall Tilbud innen kultur, idrett og fritid 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Når det gjelder disse tjenestene, finner vi at de yngste aldersgruppene er klart mer positive enn de eldste til effekter av en sammenslåing Under 30 år år år Grunnskole 5 15 Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller Tilsvarende er de med kortest botid i kommunen, klart mer positive til at tjenestene vil bli bedre med sammenslåing enn de som har bodd i Klæbu i 21 år eller mer år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

56 Mens vel 40 prosent av Høyres velgere er positive til effekter på kultur, idrett og fritid, er kun 14 prosent positive blant SPs velgere. Q11: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvordan tror du den nye kommunen ville løse sentrale oppgaver sammenlignet med hvordan Klæbu kommune løser disse oppgavene i dag? Vurder langs en skala fra 1-5, der 1 er mye dårligere, 2 er noe dårligere, 3 er som i dag, 4 er noe bedre og 5 er mye bedre. Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tilbud innen kultur, idrett og fritid Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Yrkesaktive i egen virksomhet er også her den arbeidsgruppen som i størst grad mener at tjenestene vil bli dårligere. Flest kritiske finner vi blant SVs velgere (50 prosent), samtidig er SVs velgere spesielt polariserte når det gjelder disse tjenestene, med 33 prosent som mener at tjenestene vil bli mye bedre ved en kommunesammenslåing. Mye dårligere Noe dårligere Som i dag Noe bedre Mye bedre Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

57 6 Plassering og avstand til kommunesenteret? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

58 55 prosent av kommunens innbyggere mener at plassering og avstand til kommunesenteret er viktig Q12: Avstand til kommunesenteret: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvor viktig mener du plassering og avstand til kommunesenteret i en ny kommune er? Vil du si svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall Videregående skole (1-3 år etter Universitet\ Høyskole (1-3 år 6 Universitet\ Høyskole (4 år eller 9 4 år eller mindre 8 5 til 10 år 7 11 til 20 år 9 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år Grunnskole år eller flere Svært uviktig Ganske uviktig Mens 21 prosent mener dette er svært viktig, er det 34 prosent som mener dette er ganske viktig. Flere kvinner enn menn vektlegger dette forholdet, 62 prosent mot 47. Forholdet er aller viktigst for de eldste i alderen 60+. Blant disse mener vel 40 prosent at plassering og avstanden til kommunesenteret er svært viktig. Minst viktig oppleves kommunesenterets plassering blant de som har bodd færrest år i kommunen. Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

59 Blant de som har sin arbeidsplass i Klæbu, er det 66 prosent som mener at plassering og avstand til kommunesenteret er ganske eller svært viktig Q12: Avstand til kommunesenteret: Hvis det blir en kommunesammenslåing, hvor viktig mener du plassering og avstand til kommunesenteret i en ny kommune er? Vil du si svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 62 Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Svært uviktig Ganske uviktig Klart færre mener dette er viktig blant de som jobber utenfor kommunen, men også blant disse er det 47 prosent som mener dette er ganske eller svært viktig. Yrkesaktive ansatt i offentlig sektor, opplever dette som noe mer viktig enn de som jobber i privat sektor. Færrest som opplever dette som viktig finner vi blant Venstres velgere (30 prosent). Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

60 7 Rådgivende folkeavstemning? TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

61 56 prosent av kommunens innbyggere mener det er svært viktig med en folkeavstemning før en beslutning Q12: Rådgivende folkeavstemning: Hvor viktig er det for deg at Klæbu kommune gjennomfører en rådgivende folkeavstemning i forkant av en beslutning om kommunesammenslåing, for eksempel sammen med neste kommunestyrevalg høsten 2015? Vil du si dette er svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall % 25 % 50 % 75 % 100 % Totalt Mann Kvinne Under 30 år år år I tillegg mener 28 prosent at dette er ganske viktig. Det er bred enighet om dette prinsippet på tvers av kjønn, alder, utdanning og antall år i kommunen Grunnskole Videregående skole (1-3 år etter 23 6 Universitet\ Høyskole (1-3 år Universitet\ Høyskole (4 år eller år eller mindre 5 til 10 år 11 til 20 år 21 år eller flere Svært uviktig Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske uviktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS

62 Mens alle Senterpartiets velgere som her er spurt går inn for en rådgivende folkeavstemning, er Venstres velgere mest delt Q12: Rådgivende folkeavstemning: Hvor viktig er det for deg at Klæbu kommune gjennomfører en rådgivende folkeavstemning i forkant av en beslutning om kommunesammenslåing, for eksempel sammen med neste kommunestyrevalg høsten 2015? Vil du si dette er svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller viktig, ganske viktig eller svært viktig? Antall 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Arbeidsplass i hjemkommunen Arbeidsplass i en annen kommune Yrksaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig Yrkesaktiv i egen virksomhet \ Pensjonist\trygdet Skoleelev\student Arbeidssøkende\permittert Hjemmeværende\husarbeid i Det norske Arbeiderparti (DNA, Fremskrittpartiet (FrP) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Usikker\Vet ikke Vil ikke oppgi parti Svært uviktig Verken viktig eller uviktig Svært viktig Ganske uviktig Ganske viktig Vet ikke TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing TNS