Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 231/13 13/12473 Utvklingsstipend idrett - endring av retningslinjene 232/13 13/12512 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering 233/13 13/12452 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark /13 13/440 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling /13 13/12040 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer 236/13 13/12020 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 231/13 Utvklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke uavhengig av funksjonsgrad. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa.

4 Sak 231/13 Vedlegg: - Ingen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 231/13 Saksutredning Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har gjennom flere år delt ut idrettsstipend etter søknad fra utøvere innen ulike idretter. Fylkeskommunen har med dette stipendet ønsket å gi unge satsende idrettsutøvere et økonomisk bidrag som motivasjon for videre satsing og utvikling. Summen til fordeling har siden 2009 ligget på ca. kr Saksopplysninger fakta Hedmark har grunn til å være stolte av sine utøvere, både fordi de profilerer fylket vårt på en positiv måte og fordi det viser at det jobbes svært godt i den frivillige idretten blant barn og unge. De siste fire årene har vi mottatt mellom søknader hvert år, og av disse har mellom 8-12 utøvere fått tildelt stipend årlig. Nivået på de utøverne som har søkt har også gradvis blitt høyere. Det er ønskelig å gjøre noen endringer og tilføyelser i retningslinjer for tildeling av Hedmark fylkeskommune sitt idrettsstipend. Dette innebærer en tydeligere presisering av kriterier som har vært praktisert de siste år. Dette vil gjøre prosessen rundt tildelingen klarere både for søkere og de som skal behandle og innstille søknader. Følgende retningslinjer gjelder pr i dag: Søkeren må være i alderen år, bosatt i Hedmark eller på en annen måte være knyttet til fylket. Søkeren må representere en hedmarksklubb. Stipend tildeles på grunnlag av søknad. Ved fordeling vil det bli lagt vekt på at søkeren hevder seg godt nasjonalt innen sin idrett. Ved fordeling vil det også bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Søknaden fremmes på eget søknadsskjema eller i brevs form, og må inneholde plan for bruken av stipendet. Det må foreligge en finansieringsplan og omtale av eventuelle andre finansieringskilder. Stipendet kan som regel ikke tildeles en søker som har mottatt stipend fra Hedmark fylkeskommune de tre siste år. Stipendet gjelder for det år søknaden gjelder.

6 Sak 231/13 Vurderinger Det er ønskelig å gjøre følgende endringer, presiseringer: 1) Stipendet kalles utviklingsstipend for idrett - i stedet for idrettsstipend. 2) Deles ut til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt og internasjonalt, eller har potensiale til å komme dit i stedet for hevder seg godt nasjonalt i sin idrett. 3) Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr/yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert, i stedet for utøvere i alderen år. 4) Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang, i stedet for at stipendet kan som regel ikke tildeles en søker som har mottatt stipend fra Hedmark fylkeskommune de tre siste år. 5) Funksjonshemmede utøvere kan søke kommer inn som et nytt punkt. 6) Utøvere som får toppstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa er også ny presisering. Begrunnelse for endringer: 1) Vi mener at utviklingsstipend for idrett er et bedre og mer beskrivende ord for hva formålet med stipendet er. 2) For 2011, 2012 og 2013 har vi mottatt henholdsvis 23, 18 og 26 søknader på idrettsstipendet, og mange av disse utøverne konkurrerer og hevder seg på internasjonalt nivå. På bakgrunn av at nivået på søknadene er høyt finner vi det riktig å tydeliggjøre dette i utlysningen. 3) Med samme begrunnelse ser vi også at unge utøvere fort blir «lettvektere» når prestasjoner skal vurderes og rangeres. Derfor ønsker vi en tydeligere presisering av at stipendet primært tildeles utøvere i eldre jr og yngre senior. Dette har også sammenheng med at vi ønsker å gi støtte til de som trenger det mest. Utøvere i eldre jr og yngre senior er i en livsfase hvor de virkelig trenger støtte og motivasjon i sin satsing. Overgangen fra junior til senior er meget krevende nivåmessig. Likedan er overgangen fra å bo hjemme til studietilværelse krevende ressursmessig. Kostnadene ved satsing på toppidrett øker også betydelig ved overgangen til senior med lengre og flere reiser til konkurranser og treningsopphold, samt at krav til utstyr øker. 4) Vi mener det er bedre at færre utøvere får et stipend som «monner» en gang, i stedet for å fordele potten med en mindre sum på mange utøvere med mulighet til å søke 4 år senere. Igjen er begrunnelsen de store kostnadene ved å drive toppidrett, samt at vi bedre tar unna «køen» av gode søkere ved å tildele stipend til samme utøver bare en gang. 5) Funksjonshemmede toppidrettsutøvere har få økonomiske tilskuddsordninger de kan søke på. Vi finner det derfor riktig å presisere at de kan søke på dette stipendet. Det kan ellers bli aktuelt å avvike fra kriteriet om at utøvere i eldre jr og yngre senior prioriteres, ettersom funksjonshemmede utøvere ofte har en høyere toppidrettsalder. 6) De utøverne som er på et nivå som kvalifiserer til stipend fra Olympiatoppen eller toppstipend fra særforbund greier seg stort sett meget bra økonomisk. De har som regel også de beste sponsoravtalene.

7 Sak 231/13 Det nye forslaget er sendt til fylkeskommunens råd for likestilling av funksjonshemmede og til ungdommens fylkesting, Konklusjon Forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søkere må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Funksjonshemmede utøvere kan søke. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Randi Langøigjelten SAK 232/13 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Saksnr.: Utvalg Møtedato 232/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner følgende presisering av Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer: «For kulturarenaer der flere separate kulturfunksjoner inngår, er det anledning til å sende inntil tre ulike søknader om tilskudd Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 232/13 Saksutredning Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok Hedmark fylkeskommunes nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer. De viktigste endringene fra de foregående retningslinjene er: 1. Det skilles ikke lenger mellom lokale og regionale kulturarenaer. 2. Den maksimale tilskuddssummen er økt fra 1 til 1,5 mill. kroner Den maksimale tilskuddssummen gjelder dermed kulturarenaer av alle størrelser, fra små forsamlingslokaler til store kulturhus. Saksopplysninger fakta Den spillemiddelbaserte tilskuddsordningen kan finansiere inntil 1/3 av et prosjekts totale, godkjente prosjektkostnad. Det vil si at kostnaden må være på 4,5 mill. kroner eller mer for å kunne utløse maksimalt tilskuddsbeløp. I praksis utgjør prosjekter av denne størrelse en svært liten del av søkermassen. Det finnes imidlertid også utbyggingsprosjekter av større kulturarenaer der flere kulturfunksjoner inngår. Samlokalisering av flere funksjoner er positivt og bør ikke komme dårligere ut økonomisk enn om de ulike funksjonene hadde fått egne bygg. Det bør i slike tilfeller være anledning til å sende inn flere søknader; én for hver funksjon. Det anbefales å sette tak ved tre søknader fordi det er begrensede midler i denne ordningen. For 2013 fikk Hedmark fylkeskommune 5,9 mill. kroner i spillemidler til fordeling. Dette er nivået som rammen for tilskuddsordningen sannsynligvis vil ligge på fremover. Tilskuddsordningen for idrettsanlegg inneholder forøvrig en tilsvarende bestemmelse om maksimalt tre søknader. Presiseringen av retningslinjene for kulturarenaer vil i retningslinjene bli plassert under avsnittet «Hvor mye tilskudd kan du søke om?». Fordi behovet for å sende flere søknader gjelder svært få kulturarenaer (anslagsvis 1 2 per tiår), vil virkningen for tilskuddsordningen være minimal. Ventetiden for tilsagn kan bli noe lenger for søkerne i de tilfellene der fylkeskommunen på grunnlag av denne presiseringen mottar flere søknader.

10 Sak 232/13 Vurderinger Presiseringen av retningslinjene har som formål å kunne tilby et noe mer likeverdig økonomisk tilskudd til større kulturarenaer. Samlokalisering av ulike funksjoner er som regel mer kostnadseffektivt, blant annet på grunn av muligheten for felles infrastruktur. Fylkesrådet foreslår derfor å åpne opp for muligheten til å søke på inntil tre funksjoner, det vil si tre søknader à 1,5 mill. kroner. Konklusjon Hedmark fylkeskommunes nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer er tilpasset behovene til de aller fleste av fylkets kulturbygg. For de største kulturarenaer er det hensiktsmessig å kunne sende inn flere delsøknader. Av hensyn til de begrensede rammene for tildeling begrenses antall søknader pr. kulturarena til 3.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 233/13 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 233/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring i perioden 28.oktober november Vedlegg: - Forslag til Plan for fysisk aktivitet , høringsversjon av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 233/13 Saksutredning Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den vedtok Fylkesrådet at Plan for fysisk aktivitet skulle rulleres som en temaplan. I saksutredningen ble det beskrevet en enkel prosess med medvirkning fra aktuelle parter. Begrepet fysisk aktivitet omfatter idrett, friluftsliv, egenorganisert fysisk aktivitet og anlegg. Saksopplysninger fakta Arbeidet har i hovedsak foregått som en administrativ prosess internt i KBK. Forslaget til plan inneholder en del hvor nasjonale og regionale føringer innenfor feltet blir omtalt. Det er gjort opp status for vårt arbeid i planperioden, laget en oversikt over aktuelle tilskuddsordninger og foretatt en enkel anleggsanalyse for Hedmark. Utover dette er det bedt om innspill fra de som er omtalt i status delen (vedlegg 1). Dette for å gi en beskrivelse av alle aktørene som arbeider innenfor dette feltet i Hedmark. Det ble er blitt avholdt en ide-dugnad den 20.september der det ble fokuset på satsingsområdene. Følgende var invitert til ide-dugnaden: - Hedmark Idrettskrets, - Idrettens kompetansesenter Innlandet, - Det frivillige skyttervesen, - to utvalgte kommuner, - Hamar og Hedmarken turistforening, - en ungdomsrepresentant for de som driver med egenorganisert fysisk aktivitet, - Olympiatoppen Innlandet, - Forum for natur og friluftsliv, - Fylkesmannen i Hedmark, - Høgskolen i Hedmark, - Ungdommens fylkesting, - Hedmark fylkeskommunes råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, - Enheter i Hedmark fylkeskommune (VGO, SKP, Folkehelse). De som deltok representerte n god bredde av de som var invitert. Det var fokus på å få med unge deltakere til ide-dugnaden.

13 Sak 233/13 Administrasjonen har deltatt i arbeidet med Handlingsplan for kulturelt mangfold og likestilling i Hedmark og tiltak fra den prosessen er tatt inn i Plan for fysisk aktivitet. Planforslaget legges ut på høring til følgende instanser: - Kommunene i Hedmark - Oppland fylkeskommune - Barn og unges kommunestyre i kommunene i Hedmark - Kulturdepartementets idrettsavdeling - Miljødirektoratet, Friluftslivsseksjonen - Skyttersamlagene i Hedmark (DFS) - Hedmark idrettskrets (HIK) og særkretsene - Idrettens kompetansesenter innlandet (IKI) - Olympiatoppen innlandet (OLTI) - Ungdom-OL 2016 (LYOGOC) - Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hedmark - Norges jeger- og fiskeforening, Hedmark (NJFF/H) - Den norske turistforening v/hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord- Østerdal, Engerdal og Trysil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turistforening - Hamar naturskole - Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag (HIH) - Fylkesmannen i Hedmark - Turneorganisasjonen i Hedmark - Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune (UFT) - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Hedmark fylkeskommune - Eldrerådet, Hedmark fylkeskommune - Hedmark fylkes flerkulturelle råd, Hedmark fylkeskommune - Relevante avdelinger i fylkeskommunen Vurderinger Prosessen som er utført rundt arbeidet med det nye planforslaget er utført slik som beskrevet i oppstartsaken. Det har vært en god medvirkning fra mange i arbeidet og planen sendes nå enda bredere til høringsfasen. Høringsfasen og selve vedtaksfasen er blitt noe forsinket, men Fylkesrådet tar sikte på et vedtak i Fylkestingets første møte i Konklusjon Fylkesrådet legger hermed Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring. Høringsperioden blir november 2013 og sendes ut til de instansene som er beskrevet i saksframlegget.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen SAK 234/13 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 234/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen og forutsetter at prosjektansvarlig oversender utdypende prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for Vedlegg: - Presisering av søknad til fylket av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 234/13 Saksutredning Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Terningen Nettverk er tverrfaglig samarbeidsprosjekt/nettverk med folkehelse som overordnet profil, bestående av private og offentlige virksomheter med felles base og lokaler i Terningen Arena, Elverum. Nettverket har hatt som ambisjoner om å bli en offentlig- privat kompetanseklynge med bedre folkehelse som overordnet målsetting. Terningen Nettverk søker Hedmark fylkeskommune om kr ,- i årlig støtte til prosjektet Terningen Nettverk Klyngeutvikling. Støtten gjelder for to år og skal gå til å legge grunnlaget for Terningen Nettverk som en permanent offentlig- privat virksomhet fra Prosjekteier, Høgskolen i Hedmark, ønsker også at Hedmark fylkeskommune bidrar i prosjektgruppen med fagkompetanse på innovasjon og klyngeutvikling. Tidligere vedtak: Hedmark fylkeskommune har tidligere støttet aktiviteten i Terningen nettverk med til sammen kr ,- i fylkeskommunale midler for perioden (fordelt på to år). Vedtaket om støtte ble gjort i Fylkestingets behandling av fylkeskommunens årsbudsjettet for 2011 og Hedmark fylkeskommune har også støttet prosjektet Kompetansesenter for Helhetlig oppfølging etter kriser, som er et eget prosjekt til Terningen nettverk, med regionale utviklingsmidler på inntil tilsammen kr over to år ( ) ihht Fylkesrådssak 44/12. Saksopplysninger fakta Kort om Terningen Nettverk: Terningen Nettverk (TN) er et tverrsektorielt nettverk bestående av offentlig og private aktører innen helse- og omsorgstjenester, rehabilitering, idrett og trening, helseutdanning, tannhelse og ernæring med mer. Felles arbeidsområder for nettverket er helsefremmende aktivitet, omsorgstjenester, e-helse og velferdsteknologi, arbeid og helse, og langsiktig oppfølging etter kriser med tanke på forebygging av psykisk uhelse. Ved å utnytte den samlede FoU-kompetansen i Nettverket ønsker Terningen Nettverk å bidra til vekst og næringsutvikling i Sør- Østerdalsregionen, Hedmark og Innlandet gjennom etablering av et sterkt og profilert kompetansemiljø. Formål og mål med prosjektet: De neste to årene er målet å videreutvikle Terningen Nettverk til å bli en permanent offentligprivat kompetanseklynge for innovasjon i offentlige tjenester, med bedre folkehelse som overordnet målsetting. Klyngen skal stimulere til forskning og fagutvikling og innovasjon, gjennom

16 Sak 234/13 felles ressursutnyttelse og kunnskapsdeling, i en kompetanseklynge med folkehelse som overbyggende profil. Avklaringer fremover og hovedaktiviteter: Arbeidet vil i hovedsak dreie seg om å styrke innovasjonskompetansen i nettverket, samt å arbeide med selve klyngeutviklingen. Høsten 2013 vil prosjektansvarlig og prosjektleder utarbeide en detaljert plan for TN klyngeutvikling, i tillegg til at den endelige prosjektplanen for Terningen Nettverk vil vedtas i styringsgruppen i desember Resultatmål for prosjektperioden : Legge grunnlaget for etablering av Terningen Nettverk som permanent virksomhet Styrke bemanningen og øke antall medlemmer til minst 20 Styrke innovasjonskompetansen i nettverket Inngå i nasjonale og internasjonale nettverk og forskningssamarbeid Generere nye samarbeidsprosjekter i klyngen Initiere FoU-prosjekter i nettverket, med potensial for støtte fra ulike FoU-programmer i regi av forskningsrådet og andre virkemiddelaktører Øke profilering via internett og sosiale medier Prosjektperiode: Prosjektperioden er to år, fra Organisering: Prosjekteier: Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum v/ Mette Løhren Prosjektleder: Marit Aralt Skaug Styringsgruppe: Ikke bestemt Prosjektgruppe: Ikke bestemt, bygges opp med tanke på måloppnåelse Arbeidsutvalg: Ikke bestemt Hedmark fylkeskommunen har de siste to årene vært representert i styringsgruppen til prosjektet med fagansatte ved Næring og nyskaping og Fylkessjef for Tannhelse. I tillegg har Tannhelsetjenesten som har lokaler på Terningen Arena og deler fagområde med nettverket vært medlem i nettverket. Medlemmer i Terningen Nettverk (fordelt offentlige og private aktører) Høgskolen i Hedmark (avdeling for folkehelsefag) Oppfølgingsenheten Frisk Elverum kommune Hernes Institutt Åmot kommune Studentsamskipnaden i Hedmark Stange kommune Family Sports Club Elverum Hedmark fylkeskommune (Tannhelse) Flerbruksanlegget AS Elverum Regionen Næringsutvikling Elverum idrettsråd NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Medi3 Innlandet Tunet AS

17 Sak 234/13 Planlagte aktiviteter Kartlegge og utvikle potensialet for nye og eksisterende medlemmer - Utvikling av nye møtepunkter og samarbeidsområder med nåværende medlemmer - Folkhelseprofilens utviklingsmuligheter og avklare medlemmenes kapasitet i en folkehelseklynge - Samhandling med nye aktuelle virksomheter, avklare nye samarbeidsformer og initiere nye utviklingstiltak - Identifisere helserelaterte aktører og aktiviteter i Hedmark Fylke og Innlandet (frivillig, offentlig og privat/kommersiell) - Samhandling og relasjonsbygging med utgangspunkt i intraregionalt og interkommunalt samarbeids- och utviklingsformer. - Være orientert om pågående forskning med folkehelse som profil i Innlandet, nasjonalt og internasjonalt i tillegg til kunnskap om nasjonale initiativ innen folkehelse - Kartlegge forutsetninger for internasjonalisering og forutsetninger og behov for en utvidet kommunikasjonsplattform Analyse, forskning - og kompetansebygging - Kartlegge forutsetningene for etablering av klynge i et folkehelseperspektiv når det gjelder forskning, utdanning og kompetansebygging. Dernest Terningen Nettverk klyngeutvikling i en komersiell oppbygging/utvikling. Herunder: medlemmenes policy och strategiarbeid. - Diskusjon og konkretisering angående TN visjon; Bedre sammen for bedre folkehelse. - Diskusjon rundt kunskapsutvikling och kunskapsoverføring. - Oppbygging av felles kunnskapsbase - Avklare arbeidsfordeling mellom medlemsbedriftene - Utrede forutsetninger for verdiskaping og kostnadsreduksjoner, Diskusjoner rundt potensielle saminvesteringer og anbudsarbeid. - Samhandling med aktører og aktiviteter utenfor TN som skal identifisere synergier og potensiale for videre organisering og samarbeid - Konsekvensanalyser (Hedmarks fylke) av nasjonale initiativ innen folkehelse. - Oppstilling av muligheter for samarbeid hva gjelder, forsknings-, policy, anbuds- og virksomhetsutvikling mellom medlemmene i TN Utivkling av policydokument for klyngen: - Videreutvikling av beslutningsgrunnlaget for strategiarbeidet - Utarbeide policydokument angående rekruttering av medlemmer til TN klynge Arrangementer og tilrettelegging av arbeidssamlinger: - Skape nye møteplasser og samarbeidsarenaer for å skape grunnlaget for klyngen - Planlegging og gjennomføring av arbeidsseminar/workshops - Skape møteplasser og samarbeidsformer for å formidle analyse- og forskningsarbeider - Legge til rette for kunnskaps- og utdanningsformidling som et resultat av TN klyngesamarbeidet - Forelesningsturne med tema helse, fritid, mosjon. Organisasjonsutvikling med tanke på etablering i 2015: - Identifisere, organisere och etablere grunnlaget for framtidig organisering av TN fra 2015 Utvikle kommunikasjonsplattform inkl. Ajourhold

18 Sak 234/13 Økonomi: Budsjett TN klyngeutvikling: Hovedaktiviteter Timer Kostnad Hovedaktivitet intervensjon nye og eksisterende medlemmer Hovedaktivitet analyse for kunnskapsutvikling og klynge etablering Hovedaktivitet policydokument Hovedaktivitet arrangement/tilrettelegging og gjennomføring av arbeidssamlinger Hovedaktivitet organisasjonsutredning for etablering i Hovedaktivitet kommunikasjonsplattform - Etablering av ny nettside 1. år , Ajourhold av nettside Konferansedeltakelse for prosjektleder (3 konferanser) Kostnader knyttet til bespisning for møter/arbeidssamlinger for klyngeutviklingen Følgeforskning Sum Finansieringsplan: Hedmark Fylkeskommune TN driftsmidler (hovedprosjektet) Høgskolen i Hedmark (følgeforskning) Sum: Økonomiske konsekvenser av finansieringsplanen: Fylkeskommunens evt. finansiering vil ut i fra denne planen utgjøre mer enn 50 % av finansieringssummen. Hedmark fylkeskommunal har ikke tradisjon for å gi mer enn 50 % i støtte til denne type prosjekter. Fylkeskommunen vil i følge denne finansieringsplanen være den største finansieringskilden for nettverket. Vurderinger Norge står overfor store utfordringer med å opprettholde en fortsatt bærekraftig velferdsstat, sett i lys av den demografiske utviklingen. Dette vil kreve ny kunnskap, innovativ organisering og utvikling, tilpasning og utprøving av nye tjenester, teknologi og behandlingsformer. Norges forskningsråd vil gjennom sin innovasjonsstrategi bidra til et langt tettere samarbeid mellom aktørene i forskningsmiljøene, offentlig sektor, næringslivet og frivillig sektor for å utløse innovasjonspotensialet og møte utfordringen samfunnet står overfor. Per dags dato har imidlertid ikke Forskningsrådet egne støtteordninger for utvikling av klynger i offentlige sektor. I påvente av forskningsrådet etablerer egne virkemidler og ordninger for initiativ for innovasjon i og for offentlig sektor, kan det være hensiktsmessig at fylkeskommunene støtter opp om initiativ av denne typen.

19 Sak 234/13 Dette er blant annet signalisert gjennom utlysningen av VRI 3 hvor fylkene oppfordres til å inkludere offentlig sektor i sine satsinger, men at dette må være regionalt finansiert. I følge regional planstrategi for Hedmark er helse, livskvalitet og oppvekstmiljø en del av fylkeskommunens arbeid, gjennom ansvaret for å beskytte og fremme innbyggernes helse. Arbeid med helsefremmende aktivitet for alle er viktig for innbyggerne i Hedmark, og det kan bidra til attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer. Et godt samarbeid mellom høgskolen og offentlige etater i kommunal virksomhet med tanke på samhandlingsreformens nye krav til kompetanse er nødvendig. Ved å styrke utdanningsmulighetene og videreutvikle kontakten mellom utdanningsinstitusjoner på alle nivå, kommuner og bedrifter vil mulighetene for utvikling av nye produkter og tjenester bedres. Inkludering av, og samarbeid med brukerne av aktuelle tjenester som utvikles er sentralt for å øke kompetansen og innovasjonen i prosjekter. Arbeid rettet mot spesialisering innen felt hvor man har fortinn/ konkurransefortrinn vil være et kjernespørsmål for framtidig utvikling i fylket. Terningen Nettverk med dets medlemmer og aktiviteter har potensial for å gi Hedmark en posisjon, også nasjonalt, som en kompetanseregion på innovasjon i og for offentlig tjenesteyting, spesielt innen helse, folkehelse og omsorgssektoren. Støtte til prosjektet vil gi Terningen Nettverk nødvendig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg til å ta denne posisjonen. Terningen Nettverk vil gjennom videre støtte fra fylkeskommunen kunne rigge nettverket i nødvendig posisjon for ulike FoU programmer, for eksempel Arenaprogrammet eller andre program i regi av forskningsrådet. Terningen Nettverk bør kunne dra tydelig veksel og koble seg på den regionale innovasjonsstrukturen, slik at de kan få utnyttet potensialet her. Om klyngen blir etablert vil det også kunne få en naturlig plass i den regionale innovasjonsstrukturen. Innovasjon Norge har i møte med Hedmark fylkeskommune og Terningen Nettverk sagt at de ønsker å støtte prosjektet med rådgivning på klyngeutvikling for å støtte arbeidet med å utvikle de nødvendige modeller for organisering og finansiering som skal til for å etablere en permanent klyngevirksomhet fra Dette er å anse som svært positivt for måloppnåelsen i prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet mener Terningen Nettverk med dets medlemmer og aktiviteter har potensial for å gi Hedmark en posisjon, også nasjonalt, som en kompetanseregion på innovasjon i og for offentlig tjenesteyting. Fylkesrådet ønsker å bidra til at Terningen Nettverk får nødvendig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg til å ta denne posisjonen frem mot Fylkesrådet vil trekke frem brukerrepresentanter som aktuelle bidragsytere når det gjelder å øke kompetansen i prosjektet. Fylkesrådet bevilger på bakgrunn av dette inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen. Fylkesrådets støtte forutsetter også at prosjektansvarlig oversender prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for 2014.

20 Sak 234/13 Fylkesrådet åpner for at Hedmark fylkeskommune kan bidra faglig i prosjektgruppen for Terningen Klyngeutvikling i prosjektperioden, men anbefaler at prosjektgruppen først og fremst settes sammen av personer som har den nødvendige kompetansen for å sikre prosjektet måloppnåelse innen

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Anders Paulsen SAK 235/13 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Saksnr.: Utvalg Møtedato 235/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune går inn som deltaker i prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» slik som det er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Hedmark fylkeskommune bidrar med kr i direkte økonomisk bidrag og egeninnsats tilsvarende kr for hele prosjektperioden. Økonomisk bidrag utbetales i sin helhet i 2013 og dekkes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Regionalplanlegging og kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Andre tiltak/regional planlegging. Egeninnsats i prosjektperioden utføres innenfor eksisterende personellmessige rammer for enhetene Strategisk stab og Samferdsel kulturminner og plan i samarbeid. Fylkesrådet forutsetter at prosjektets samlede rammer ikke endres vesentlig i forhold til prosjektbeskrivelsen. Vedlegg: - Utfyllende prosjektbeskrivelse for prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» - Intensjonsbrev om deltagelse fra Vestfold fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 235/13 Saksutredning Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Transportøkonomisk institutt (TØI) har invitert fylkeskommuner, kommuner og statlige aktører innenfor fagområdene samferdsel og planlegging til å delta i et forskningsprosjekt som skal samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om samordnet areal- og transportutvikling for mer attraktive og klimavennlige byer. Hovedmålsettingen med prosjektet er at areal- og transportsystemutviklingen i byområdene styres i retninger som gir redusert transportomfang og lavere bilandeler, og dermed reduksjon av transportrelaterte klimagassutslipp. Dette skal oppnås ved å bedre kunnskapsgrunnlaget og kompetansen til fagfolk og andre sentrale aktører. Prosjektet vil samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer, blant annet i en veileder. Veilederen skal bli et brukbart, relevant og refererbart verktøy for å styre byutviklingen i retninger som gir mer klimavennlige og attraktive byområder. Brukerne er planleggere og andre fagfolk (praktikere) som lager planer og som veileder andre, samt politikere som vedtar planene. Bedret kunnskap og kompetanse på dette området skal også bidra til en byutvikling som er attraktiv for befolkning og næringsliv, gitt som triveligere by- og bomiljøer, økt tilgjengelighet og bedre transportkvalitet. Andre sekundære målsettinger er redusert arealforbruk, bedre folkehelse (ved at flere går og sykler mer) og redusert antall trafikkulykker (når trafikkmengdene reduseres). Saksopplysninger fakta Samordnet areal- og transportplanlegging har vært en viktig strategi for å redusere transportbehov og biltrafikk gjennom flere tiår. Dette er ytterligere aktualisert gjennom Stortingets klimamelding og Nasjonal transportplan. Her sies det at veksten i transportbehovet skal tas med andre transportmidler enn bil, det introduseres helhetlige bymiljøpakker og det legges opp til en Inter City utbygging av jernbanen. Dette er krevende oppgaver som krever mye kunnskap og kompetanse om samordnet areal- og transportutvikling for redusert biltrafikk. En viktig og vanskelig utfordring for planleggerne er å lage planer som bidrar til at byområdene både blir mer klimavennlig og mer attraktive. Ny norsk forskning viser at kunnskapen om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker byenes klimagassutslipp og attraktivitet ikke er samlet og gjort tilgengelig på måter som er gode nok i planpraksis, at få planleggere har god nok kompetanse på dette feltet, og at analysemetodene er for dårlig beskrevet og utviklet.

23 Sak 235/13 Selv om det finnes god teoretisk fagkunnskap om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker biltrafikkmengder, mangler det gode beskrivelser av kunnskapen som gjør den brukbar i praktisk planlegging. Det finnes også mye empirisk kunnskap om hvordan ulike typer arealutvikling og utvikling av transportsystemene påvirker reisevaner og biltrafikkmengder, men denne kunnskapen er ikke systematisert, analysert og presentert på måter som gjør den brukbar for planleggere som jobber i planpraksis Byutvikling kan være klimavennlig men ikke nødvendigvis attraktiv og byutvikling kan være attraktiv men ikke nødvendigvis klimavennlig. Tilgjengeliggjøring og formidling av dokumentert kunnskap om hva slags byutvikling som er både klimavennlig og attraktiv kan gjøre planleggerne bedre i stand til å finne gode løsninger for klimavennlig byutvikling som politikere, innbyggere og andre støtter og godtar. Prosjekt skal bidra til å tilgjengeliggjøre kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktiv byutvikling i en veileder. Med dette skal de som lager og vedtar planer for areal- og transportutvikling gis et brukbart og relevant verktøy for å styre utviklingen i retninger som gir reduserte biltrafikkmengder og klimagassutslipp. Dette skal også bidra til å øke planleggerkompetansen på dette feltet. Prosjektet er utviklet i samarbeid med deltagende aktører. Arbeidet skal også gjennomføres i nært samarbeid med aktørene, for å sikre brukbarhet, relevans, formidling og implementering. Involverte aktører skal bidra aktivt i prosjektet og med formidlingen. Prosessen i gjennomføring av prosjektet vil i seg selv være en viktig arena for læring og kunnskapsformidling. Det er i tillegg utarbeidet en omfattende plan for formidling Arbeidet i prosjektet dreier seg om å utvikle bidrag som skal inn i en veileder og om formidling og implementering. Arbeidet er delt inn i ni arbeidspakker (AP). Aktørene bidrar i alle arbeidspakkene, med innspill og kunnskap, som kvalitetssikrere og ikke minst som formidlere og de som implementerer veilederen i praksis. AP1: Samle og formidler teoretisk kunnskap AP2: Samle og formidle empirisk kunnskap AP3: Utvikle ny kunnskap aktørstyrt AP4: Undersøke, beskrive og formidle metoder AP5: Potensialet til nye verktøy i pbl AP6: Innsamling og formidling av eksempler AP7: Utarbeiding av veileder AP8: Pilotstudier ferdigstilling av veileder AP9: Implementering, formidling Det legges opp til at prosjektet gjennomføres over en periode på 3,5 år, fra april 2014 til oktober Prosjektet har ni fylkeskommuner (Østfold, Vestfold, Hedmark, Rogaland, Akershus, Troms, Oppland og Hordaland), Bergen kommune, TØI og Jernbaneverket som deltakere. Den samlede økonomiske rammen for prosjektet er 5,8 millioner kroner. Ansvarlig søker og formell prosjekteier er Vestfold fylkeskommune.

24 Sak 235/13 Økonomiske konsekvenser Hedmarks andel av finansiering er beregnet til kr i egenandel og kr i egeninnsats over hele prosjektperioden. Det innebærer at direkte økonomisk bidrag, fordelt over hele perioden på 3,5 år, tilsvarer kr årlig. Egeninnsatsbidraget utgjør 2,2 ukesverk årlig gjennom prosjektperioden. Det direkte økonomiske bidraget kan dekkes i samarbeid mellom fylkesdirektørens fagenheter Strategisk stab og Samferdsel, kulturminner og plan innenfor deres eksisterende rammer knyttet til planarbeid. Egeninnsatsen kan tilsvarende ytes innenfor de to fagenhetenes staber. Deltakelse i prosjektet vil ikke kreve økning i de økonomiske rammene. Fra strategisk stab kan fylkesdirektørens budsjettområde for regionalplanlegging belastes. Fra samferdsel, kulturminner og plan kan fylkesdirektørens budsjettområde andre tiltak/regional planlegging belastes. Fra området er det tidligere bevilget kr til arbeidet med regionale føringer for behandling av vindkraftsaker. Dette arbeidet vil få en mye lavere kostnad enn tidligere antatt. Det vil derfor gjenstå mer enn kr disponibelt på , som kan nyttes til å finansiere deltakelsen i Transnova-prosjektet. Vurderinger Fylkesrådet vurderer problemstillingene som reises i prosjektet som interessante og relevante. Særlig interessant er det å undersøke sammenhenger mellom klimavennlig byutvikling og attraktivitet. Samordnet areal- og transportplanlegging er krevende oppgaver, og det er viktig med bred kunnskap og gode metoder som bidrar til at en oppnår målsettingene om reduserte klimagassutslipp, effektiv energibruk, gode bokvaliteter, utviklingsmuligheter for et variert næringsliv og attraktive byer og steder. Fylkesrådet anser at både det direkte økonomiske bidraget og egeninnsatsbidraget i prosjektet er av begrenset omfang. Det anses videre at egeninnsatsen også vil bidra til fylkeskommunens kompetanseoppbygging på området og gjøre fylkeskommunen bedre i stand til å bidra med veiledning innenfor areal- og transportplanlegging. Fylkesrådet ser det som en styrke at flere fylkeskommuner deltar sammen i prosjektet. Fylkene har mange like utfordringer på regionalt nivå innenfor området areal- og transportplanlegging. I og med at det legges opp til aktiv deltagelse i prosjektet fra alle aktørene, gir dette gode muligheter for gjensidig faglig utveksling gjennom arbeidet. Fylkesrådet vil understreke betydningen av at arbeidet gis god tilknytning til de deltagende aktørenes aktuelle faglige utfordringer. Det vil være naturlig at datainnsamling og pilotstudier har god forankring i reelle lokale og regionale forhold hos aktørene. For Hedmarks del betyr dette blant annet at det bør vær deler av arbeidet som har tydelig referanse planfaglige problemstillinger knyttet til mellomstore og mindre byer.

25 Sak 235/13 Konklusjon Fylkesrådet er positive til at Hedmark går inn som deltaker i Transnovaprosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer». Fylkesrådet anser at direkte kostnader på kr og egeninnsats tilsvarende kr i prosjektperioden på 3,5 år har et fornuftig omfang. Det anses at deltakelse i prosjektet vil gi god og viktig kompetanse tilbake til Hedmark fylkeskommunen innenfor det viktige planfaglige området samordnet areal og transportplanlegging for klimavennlige og attraktive byer.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Solvår Kolåseter SAK 236/13 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 236/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 slik den framgår I saksframlegget. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 236/13 Saksutredning Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning Møteplanen legges fram for fylkesrådet til behandling. Saksopplysninger Det er utarbeidet slikt forslag til møteplan for møter i fylkesrådet for for MÅNED Møteplan Fylkesrådet 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni 10*. 23. Juli August 18. September Oktober November Desember * 10. juni er dagen etter pinse Møtestart for møtene 17. februar, 3. mars, 28. april, 10. juni, 15. september, 27. oktober, 8. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl