Referatsaker. Dato: Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Referatsaker. Dato: 10.10.2013-24.10.2013. Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/12620-2 17.10.2013 FD/FD/SK"

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 231/13 13/12473 Utvklingsstipend idrett - endring av retningslinjene 232/13 13/12512 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering 233/13 13/12452 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark /13 13/440 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling /13 13/12040 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer 236/13 13/12020 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 231/13 Utvklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke uavhengig av funksjonsgrad. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa.

5 Sak 231/13 Vedlegg: - Ingen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 231/13 Saksutredning Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har gjennom flere år delt ut idrettsstipend etter søknad fra utøvere innen ulike idretter. Fylkeskommunen har med dette stipendet ønsket å gi unge satsende idrettsutøvere et økonomisk bidrag som motivasjon for videre satsing og utvikling. Summen til fordeling har siden 2009 ligget på ca. kr Saksopplysninger fakta Hedmark har grunn til å være stolte av sine utøvere, både fordi de profilerer fylket vårt på en positiv måte og fordi det viser at det jobbes svært godt i den frivillige idretten blant barn og unge. De siste fire årene har vi mottatt mellom søknader hvert år, og av disse har mellom 8-12 utøvere fått tildelt stipend årlig. Nivået på de utøverne som har søkt har også gradvis blitt høyere. Det er ønskelig å gjøre noen endringer og tilføyelser i retningslinjer for tildeling av Hedmark fylkeskommune sitt idrettsstipend. Dette innebærer en tydeligere presisering av kriterier som har vært praktisert de siste år. Dette vil gjøre prosessen rundt tildelingen klarere både for søkere og de som skal behandle og innstille søknader. Følgende retningslinjer gjelder pr i dag: Søkeren må være i alderen år, bosatt i Hedmark eller på en annen måte være knyttet til fylket. Søkeren må representere en hedmarksklubb. Stipend tildeles på grunnlag av søknad. Ved fordeling vil det bli lagt vekt på at søkeren hevder seg godt nasjonalt innen sin idrett. Ved fordeling vil det også bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Søknaden fremmes på eget søknadsskjema eller i brevs form, og må inneholde plan for bruken av stipendet. Det må foreligge en finansieringsplan og omtale av eventuelle andre finansieringskilder. Stipendet kan som regel ikke tildeles en søker som har mottatt stipend fra Hedmark fylkeskommune de tre siste år. Stipendet gjelder for det år søknaden gjelder.

7 Sak 231/13 Vurderinger Det er ønskelig å gjøre følgende endringer, presiseringer: 1) Stipendet kalles utviklingsstipend for idrett - i stedet for idrettsstipend. 2) Deles ut til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt og internasjonalt, eller har potensiale til å komme dit i stedet for hevder seg godt nasjonalt i sin idrett. 3) Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr/yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert, i stedet for utøvere i alderen år. 4) Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang, i stedet for at stipendet kan som regel ikke tildeles en søker som har mottatt stipend fra Hedmark fylkeskommune de tre siste år. 5) Funksjonshemmede utøvere kan søke kommer inn som et nytt punkt. 6) Utøvere som får toppstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa er også ny presisering. Begrunnelse for endringer: 1) Vi mener at utviklingsstipend for idrett er et bedre og mer beskrivende ord for hva formålet med stipendet er. 2) For 2011, 2012 og 2013 har vi mottatt henholdsvis 23, 18 og 26 søknader på idrettsstipendet, og mange av disse utøverne konkurrerer og hevder seg på internasjonalt nivå. På bakgrunn av at nivået på søknadene er høyt finner vi det riktig å tydeliggjøre dette i utlysningen. 3) Med samme begrunnelse ser vi også at unge utøvere fort blir «lettvektere» når prestasjoner skal vurderes og rangeres. Derfor ønsker vi en tydeligere presisering av at stipendet primært tildeles utøvere i eldre jr og yngre senior. Dette har også sammenheng med at vi ønsker å gi støtte til de som trenger det mest. Utøvere i eldre jr og yngre senior er i en livsfase hvor de virkelig trenger støtte og motivasjon i sin satsing. Overgangen fra junior til senior er meget krevende nivåmessig. Likedan er overgangen fra å bo hjemme til studietilværelse krevende ressursmessig. Kostnadene ved satsing på toppidrett øker også betydelig ved overgangen til senior med lengre og flere reiser til konkurranser og treningsopphold, samt at krav til utstyr øker. 4) Vi mener det er bedre at færre utøvere får et stipend som «monner» en gang, i stedet for å fordele potten med en mindre sum på mange utøvere med mulighet til å søke 4 år senere. Igjen er begrunnelsen de store kostnadene ved å drive toppidrett, samt at vi bedre tar unna «køen» av gode søkere ved å tildele stipend til samme utøver bare en gang. 5) Funksjonshemmede toppidrettsutøvere har få økonomiske tilskuddsordninger de kan søke på. Vi finner det derfor riktig å presisere at de kan søke på dette stipendet. Det kan ellers bli aktuelt å avvike fra kriteriet om at utøvere i eldre jr og yngre senior prioriteres, ettersom funksjonshemmede utøvere ofte har en høyere toppidrettsalder. 6) De utøverne som er på et nivå som kvalifiserer til stipend fra Olympiatoppen eller toppstipend fra særforbund greier seg stort sett meget bra økonomisk. De har som regel også de beste sponsoravtalene.

8 Sak 231/13 Det nye forslaget er sendt til fylkeskommunens råd for likestilling av funksjonshemmede og til ungdommens fylkesting, Konklusjon Forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søkere må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Funksjonshemmede utøvere kan søke. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa.

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Randi Langøigjelten SAK 232/13 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Saksnr.: Utvalg Møtedato 232/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner følgende presisering av Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer: «For kulturarenaer der flere separate kulturfunksjoner inngår, er det anledning til å sende inntil tre ulike søknader om tilskudd Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

10 Sak 232/13 Saksutredning Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok Hedmark fylkeskommunes nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer. De viktigste endringene fra de foregående retningslinjene er: 1. Det skilles ikke lenger mellom lokale og regionale kulturarenaer. 2. Den maksimale tilskuddssummen er økt fra 1 til 1,5 mill. kroner Den maksimale tilskuddssummen gjelder dermed kulturarenaer av alle størrelser, fra små forsamlingslokaler til store kulturhus. Saksopplysninger fakta Den spillemiddelbaserte tilskuddsordningen kan finansiere inntil 1/3 av et prosjekts totale, godkjente prosjektkostnad. Det vil si at kostnaden må være på 4,5 mill. kroner eller mer for å kunne utløse maksimalt tilskuddsbeløp. I praksis utgjør prosjekter av denne størrelse en svært liten del av søkermassen. Det finnes imidlertid også utbyggingsprosjekter av større kulturarenaer der flere kulturfunksjoner inngår. Samlokalisering av flere funksjoner er positivt og bør ikke komme dårligere ut økonomisk enn om de ulike funksjonene hadde fått egne bygg. Det bør i slike tilfeller være anledning til å sende inn flere søknader; én for hver funksjon. Det anbefales å sette tak ved tre søknader fordi det er begrensede midler i denne ordningen. For 2013 fikk Hedmark fylkeskommune 5,9 mill. kroner i spillemidler til fordeling. Dette er nivået som rammen for tilskuddsordningen sannsynligvis vil ligge på fremover. Tilskuddsordningen for idrettsanlegg inneholder forøvrig en tilsvarende bestemmelse om maksimalt tre søknader. Presiseringen av retningslinjene for kulturarenaer vil i retningslinjene bli plassert under avsnittet «Hvor mye tilskudd kan du søke om?». Fordi behovet for å sende flere søknader gjelder svært få kulturarenaer (anslagsvis 1 2 per tiår), vil virkningen for tilskuddsordningen være minimal. Ventetiden for tilsagn kan bli noe lenger for søkerne i de tilfellene der fylkeskommunen på grunnlag av denne presiseringen mottar flere søknader.

11 Sak 232/13 Vurderinger Presiseringen av retningslinjene har som formål å kunne tilby et noe mer likeverdig økonomisk tilskudd til større kulturarenaer. Samlokalisering av ulike funksjoner er som regel mer kostnadseffektivt, blant annet på grunn av muligheten for felles infrastruktur. Fylkesrådet foreslår derfor å åpne opp for muligheten til å søke på inntil tre funksjoner, det vil si tre søknader à 1,5 mill. kroner. Konklusjon Hedmark fylkeskommunes nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer er tilpasset behovene til de aller fleste av fylkets kulturbygg. For de største kulturarenaer er det hensiktsmessig å kunne sende inn flere delsøknader. Av hensyn til de begrensede rammene for tildeling begrenses antall søknader pr. kulturarena til 3.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen SAK 233/13 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 233/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring i perioden 28.oktober november Vedlegg: - Forslag til Plan for fysisk aktivitet , høringsversjon av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 233/13 Saksutredning Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den vedtok Fylkesrådet at Plan for fysisk aktivitet skulle rulleres som en temaplan. I saksutredningen ble det beskrevet en enkel prosess med medvirkning fra aktuelle parter. Begrepet fysisk aktivitet omfatter idrett, friluftsliv, egenorganisert fysisk aktivitet og anlegg. Saksopplysninger fakta Arbeidet har i hovedsak foregått som en administrativ prosess internt i KBK. Forslaget til plan inneholder en del hvor nasjonale og regionale føringer innenfor feltet blir omtalt. Det er gjort opp status for vårt arbeid i planperioden, laget en oversikt over aktuelle tilskuddsordninger og foretatt en enkel anleggsanalyse for Hedmark. Utover dette er det bedt om innspill fra de som er omtalt i status delen (vedlegg 1). Dette for å gi en beskrivelse av alle aktørene som arbeider innenfor dette feltet i Hedmark. Det ble er blitt avholdt en ide-dugnad den 20.september der det ble fokuset på satsingsområdene. Følgende var invitert til ide-dugnaden: - Hedmark Idrettskrets, - Idrettens kompetansesenter Innlandet, - Det frivillige skyttervesen, - to utvalgte kommuner, - Hamar og Hedmarken turistforening, - en ungdomsrepresentant for de som driver med egenorganisert fysisk aktivitet, - Olympiatoppen Innlandet, - Forum for natur og friluftsliv, - Fylkesmannen i Hedmark, - Høgskolen i Hedmark, - Ungdommens fylkesting, - Hedmark fylkeskommunes råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, - Enheter i Hedmark fylkeskommune (VGO, SKP, Folkehelse). De som deltok representerte n god bredde av de som var invitert. Det var fokus på å få med unge deltakere til ide-dugnaden.

14 Sak 233/13 Administrasjonen har deltatt i arbeidet med Handlingsplan for kulturelt mangfold og likestilling i Hedmark og tiltak fra den prosessen er tatt inn i Plan for fysisk aktivitet. Planforslaget legges ut på høring til følgende instanser: - Kommunene i Hedmark - Oppland fylkeskommune - Barn og unges kommunestyre i kommunene i Hedmark - Kulturdepartementets idrettsavdeling - Miljødirektoratet, Friluftslivsseksjonen - Skyttersamlagene i Hedmark (DFS) - Hedmark idrettskrets (HIK) og særkretsene - Idrettens kompetansesenter innlandet (IKI) - Olympiatoppen innlandet (OLTI) - Ungdom-OL 2016 (LYOGOC) - Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hedmark - Norges jeger- og fiskeforening, Hedmark (NJFF/H) - Den norske turistforening v/hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord- Østerdal, Engerdal og Trysil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turistforening - Hamar naturskole - Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag (HIH) - Fylkesmannen i Hedmark - Turneorganisasjonen i Hedmark - Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune (UFT) - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Hedmark fylkeskommune - Eldrerådet, Hedmark fylkeskommune - Hedmark fylkes flerkulturelle råd, Hedmark fylkeskommune - Relevante avdelinger i fylkeskommunen Vurderinger Prosessen som er utført rundt arbeidet med det nye planforslaget er utført slik som beskrevet i oppstartsaken. Det har vært en god medvirkning fra mange i arbeidet og planen sendes nå enda bredere til høringsfasen. Høringsfasen og selve vedtaksfasen er blitt noe forsinket, men Fylkesrådet tar sikte på et vedtak i Fylkestingets første møte i Konklusjon Fylkesrådet legger hermed Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring. Høringsperioden blir november 2013 og sendes ut til de instansene som er beskrevet i saksframlegget.

15 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen SAK 234/13 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Saksnr.: Utvalg Møtedato 234/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen og forutsetter at prosjektansvarlig oversender utdypende prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for Vedlegg: - Presisering av søknad til fylket av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

16 Sak 234/13 Saksutredning Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Terningen Nettverk er tverrfaglig samarbeidsprosjekt/nettverk med folkehelse som overordnet profil, bestående av private og offentlige virksomheter med felles base og lokaler i Terningen Arena, Elverum. Nettverket har hatt som ambisjoner om å bli en offentlig- privat kompetanseklynge med bedre folkehelse som overordnet målsetting. Terningen Nettverk søker Hedmark fylkeskommune om kr ,- i årlig støtte til prosjektet Terningen Nettverk Klyngeutvikling. Støtten gjelder for to år og skal gå til å legge grunnlaget for Terningen Nettverk som en permanent offentlig- privat virksomhet fra Prosjekteier, Høgskolen i Hedmark, ønsker også at Hedmark fylkeskommune bidrar i prosjektgruppen med fagkompetanse på innovasjon og klyngeutvikling. Tidligere vedtak: Hedmark fylkeskommune har tidligere støttet aktiviteten i Terningen nettverk med til sammen kr ,- i fylkeskommunale midler for perioden (fordelt på to år). Vedtaket om støtte ble gjort i Fylkestingets behandling av fylkeskommunens årsbudsjettet for 2011 og Hedmark fylkeskommune har også støttet prosjektet Kompetansesenter for Helhetlig oppfølging etter kriser, som er et eget prosjekt til Terningen nettverk, med regionale utviklingsmidler på inntil tilsammen kr over to år ( ) ihht Fylkesrådssak 44/12. Saksopplysninger fakta Kort om Terningen Nettverk: Terningen Nettverk (TN) er et tverrsektorielt nettverk bestående av offentlig og private aktører innen helse- og omsorgstjenester, rehabilitering, idrett og trening, helseutdanning, tannhelse og ernæring med mer. Felles arbeidsområder for nettverket er helsefremmende aktivitet, omsorgstjenester, e-helse og velferdsteknologi, arbeid og helse, og langsiktig oppfølging etter kriser med tanke på forebygging av psykisk uhelse. Ved å utnytte den samlede FoU-kompetansen i Nettverket ønsker Terningen Nettverk å bidra til vekst og næringsutvikling i Sør- Østerdalsregionen, Hedmark og Innlandet gjennom etablering av et sterkt og profilert kompetansemiljø. Formål og mål med prosjektet: De neste to årene er målet å videreutvikle Terningen Nettverk til å bli en permanent offentligprivat kompetanseklynge for innovasjon i offentlige tjenester, med bedre folkehelse som overordnet målsetting. Klyngen skal stimulere til forskning og fagutvikling og innovasjon, gjennom

17 Sak 234/13 felles ressursutnyttelse og kunnskapsdeling, i en kompetanseklynge med folkehelse som overbyggende profil. Avklaringer fremover og hovedaktiviteter: Arbeidet vil i hovedsak dreie seg om å styrke innovasjonskompetansen i nettverket, samt å arbeide med selve klyngeutviklingen. Høsten 2013 vil prosjektansvarlig og prosjektleder utarbeide en detaljert plan for TN klyngeutvikling, i tillegg til at den endelige prosjektplanen for Terningen Nettverk vil vedtas i styringsgruppen i desember Resultatmål for prosjektperioden : Legge grunnlaget for etablering av Terningen Nettverk som permanent virksomhet Styrke bemanningen og øke antall medlemmer til minst 20 Styrke innovasjonskompetansen i nettverket Inngå i nasjonale og internasjonale nettverk og forskningssamarbeid Generere nye samarbeidsprosjekter i klyngen Initiere FoU-prosjekter i nettverket, med potensial for støtte fra ulike FoU-programmer i regi av forskningsrådet og andre virkemiddelaktører Øke profilering via internett og sosiale medier Prosjektperiode: Prosjektperioden er to år, fra Organisering: Prosjekteier: Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum v/ Mette Løhren Prosjektleder: Marit Aralt Skaug Styringsgruppe: Ikke bestemt Prosjektgruppe: Ikke bestemt, bygges opp med tanke på måloppnåelse Arbeidsutvalg: Ikke bestemt Hedmark fylkeskommunen har de siste to årene vært representert i styringsgruppen til prosjektet med fagansatte ved Næring og nyskaping og Fylkessjef for Tannhelse. I tillegg har Tannhelsetjenesten som har lokaler på Terningen Arena og deler fagområde med nettverket vært medlem i nettverket. Medlemmer i Terningen Nettverk (fordelt offentlige og private aktører) Høgskolen i Hedmark (avdeling for folkehelsefag) Oppfølgingsenheten Frisk Elverum kommune Hernes Institutt Åmot kommune Studentsamskipnaden i Hedmark Stange kommune Family Sports Club Elverum Hedmark fylkeskommune (Tannhelse) Flerbruksanlegget AS Elverum Regionen Næringsutvikling Elverum idrettsråd NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Medi3 Innlandet Tunet AS

18 Sak 234/13 Planlagte aktiviteter Kartlegge og utvikle potensialet for nye og eksisterende medlemmer - Utvikling av nye møtepunkter og samarbeidsområder med nåværende medlemmer - Folkhelseprofilens utviklingsmuligheter og avklare medlemmenes kapasitet i en folkehelseklynge - Samhandling med nye aktuelle virksomheter, avklare nye samarbeidsformer og initiere nye utviklingstiltak - Identifisere helserelaterte aktører og aktiviteter i Hedmark Fylke og Innlandet (frivillig, offentlig og privat/kommersiell) - Samhandling og relasjonsbygging med utgangspunkt i intraregionalt og interkommunalt samarbeids- och utviklingsformer. - Være orientert om pågående forskning med folkehelse som profil i Innlandet, nasjonalt og internasjonalt i tillegg til kunnskap om nasjonale initiativ innen folkehelse - Kartlegge forutsetninger for internasjonalisering og forutsetninger og behov for en utvidet kommunikasjonsplattform Analyse, forskning - og kompetansebygging - Kartlegge forutsetningene for etablering av klynge i et folkehelseperspektiv når det gjelder forskning, utdanning og kompetansebygging. Dernest Terningen Nettverk klyngeutvikling i en komersiell oppbygging/utvikling. Herunder: medlemmenes policy och strategiarbeid. - Diskusjon og konkretisering angående TN visjon; Bedre sammen for bedre folkehelse. - Diskusjon rundt kunskapsutvikling och kunskapsoverføring. - Oppbygging av felles kunnskapsbase - Avklare arbeidsfordeling mellom medlemsbedriftene - Utrede forutsetninger for verdiskaping og kostnadsreduksjoner, Diskusjoner rundt potensielle saminvesteringer og anbudsarbeid. - Samhandling med aktører og aktiviteter utenfor TN som skal identifisere synergier og potensiale for videre organisering og samarbeid - Konsekvensanalyser (Hedmarks fylke) av nasjonale initiativ innen folkehelse. - Oppstilling av muligheter for samarbeid hva gjelder, forsknings-, policy, anbuds- og virksomhetsutvikling mellom medlemmene i TN Utivkling av policydokument for klyngen: - Videreutvikling av beslutningsgrunnlaget for strategiarbeidet - Utarbeide policydokument angående rekruttering av medlemmer til TN klynge Arrangementer og tilrettelegging av arbeidssamlinger: - Skape nye møteplasser og samarbeidsarenaer for å skape grunnlaget for klyngen - Planlegging og gjennomføring av arbeidsseminar/workshops - Skape møteplasser og samarbeidsformer for å formidle analyse- og forskningsarbeider - Legge til rette for kunnskaps- og utdanningsformidling som et resultat av TN klyngesamarbeidet - Forelesningsturne med tema helse, fritid, mosjon. Organisasjonsutvikling med tanke på etablering i 2015: - Identifisere, organisere och etablere grunnlaget for framtidig organisering av TN fra 2015 Utvikle kommunikasjonsplattform inkl. Ajourhold

19 Sak 234/13 Økonomi: Budsjett TN klyngeutvikling: Hovedaktiviteter Timer Kostnad Hovedaktivitet intervensjon nye og eksisterende medlemmer Hovedaktivitet analyse for kunnskapsutvikling og klynge etablering Hovedaktivitet policydokument Hovedaktivitet arrangement/tilrettelegging og gjennomføring av arbeidssamlinger Hovedaktivitet organisasjonsutredning for etablering i Hovedaktivitet kommunikasjonsplattform - Etablering av ny nettside 1. år , Ajourhold av nettside Konferansedeltakelse for prosjektleder (3 konferanser) Kostnader knyttet til bespisning for møter/arbeidssamlinger for klyngeutviklingen Følgeforskning Sum Finansieringsplan: Hedmark Fylkeskommune TN driftsmidler (hovedprosjektet) Høgskolen i Hedmark (følgeforskning) Sum: Økonomiske konsekvenser av finansieringsplanen: Fylkeskommunens evt. finansiering vil ut i fra denne planen utgjøre mer enn 50 % av finansieringssummen. Hedmark fylkeskommunal har ikke tradisjon for å gi mer enn 50 % i støtte til denne type prosjekter. Fylkeskommunen vil i følge denne finansieringsplanen være den største finansieringskilden for nettverket. Vurderinger Norge står overfor store utfordringer med å opprettholde en fortsatt bærekraftig velferdsstat, sett i lys av den demografiske utviklingen. Dette vil kreve ny kunnskap, innovativ organisering og utvikling, tilpasning og utprøving av nye tjenester, teknologi og behandlingsformer. Norges forskningsråd vil gjennom sin innovasjonsstrategi bidra til et langt tettere samarbeid mellom aktørene i forskningsmiljøene, offentlig sektor, næringslivet og frivillig sektor for å utløse innovasjonspotensialet og møte utfordringen samfunnet står overfor. Per dags dato har imidlertid ikke Forskningsrådet egne støtteordninger for utvikling av klynger i offentlige sektor. I påvente av forskningsrådet etablerer egne virkemidler og ordninger for initiativ for innovasjon i og for offentlig sektor, kan det være hensiktsmessig at fylkeskommunene støtter opp om initiativ av denne typen.

20 Sak 234/13 Dette er blant annet signalisert gjennom utlysningen av VRI 3 hvor fylkene oppfordres til å inkludere offentlig sektor i sine satsinger, men at dette må være regionalt finansiert. I følge regional planstrategi for Hedmark er helse, livskvalitet og oppvekstmiljø en del av fylkeskommunens arbeid, gjennom ansvaret for å beskytte og fremme innbyggernes helse. Arbeid med helsefremmende aktivitet for alle er viktig for innbyggerne i Hedmark, og det kan bidra til attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer. Et godt samarbeid mellom høgskolen og offentlige etater i kommunal virksomhet med tanke på samhandlingsreformens nye krav til kompetanse er nødvendig. Ved å styrke utdanningsmulighetene og videreutvikle kontakten mellom utdanningsinstitusjoner på alle nivå, kommuner og bedrifter vil mulighetene for utvikling av nye produkter og tjenester bedres. Inkludering av, og samarbeid med brukerne av aktuelle tjenester som utvikles er sentralt for å øke kompetansen og innovasjonen i prosjekter. Arbeid rettet mot spesialisering innen felt hvor man har fortinn/ konkurransefortrinn vil være et kjernespørsmål for framtidig utvikling i fylket. Terningen Nettverk med dets medlemmer og aktiviteter har potensial for å gi Hedmark en posisjon, også nasjonalt, som en kompetanseregion på innovasjon i og for offentlig tjenesteyting, spesielt innen helse, folkehelse og omsorgssektoren. Støtte til prosjektet vil gi Terningen Nettverk nødvendig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg til å ta denne posisjonen. Terningen Nettverk vil gjennom videre støtte fra fylkeskommunen kunne rigge nettverket i nødvendig posisjon for ulike FoU programmer, for eksempel Arenaprogrammet eller andre program i regi av forskningsrådet. Terningen Nettverk bør kunne dra tydelig veksel og koble seg på den regionale innovasjonsstrukturen, slik at de kan få utnyttet potensialet her. Om klyngen blir etablert vil det også kunne få en naturlig plass i den regionale innovasjonsstrukturen. Innovasjon Norge har i møte med Hedmark fylkeskommune og Terningen Nettverk sagt at de ønsker å støtte prosjektet med rådgivning på klyngeutvikling for å støtte arbeidet med å utvikle de nødvendige modeller for organisering og finansiering som skal til for å etablere en permanent klyngevirksomhet fra Dette er å anse som svært positivt for måloppnåelsen i prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet mener Terningen Nettverk med dets medlemmer og aktiviteter har potensial for å gi Hedmark en posisjon, også nasjonalt, som en kompetanseregion på innovasjon i og for offentlig tjenesteyting. Fylkesrådet ønsker å bidra til at Terningen Nettverk får nødvendig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg til å ta denne posisjonen frem mot Fylkesrådet vil trekke frem brukerrepresentanter som aktuelle bidragsytere når det gjelder å øke kompetansen i prosjektet. Fylkesrådet bevilger på bakgrunn av dette inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen. Fylkesrådets støtte forutsetter også at prosjektansvarlig oversender prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for 2014.

21 Sak 234/13 Fylkesrådet åpner for at Hedmark fylkeskommune kan bidra faglig i prosjektgruppen for Terningen Klyngeutvikling i prosjektperioden, men anbefaler at prosjektgruppen først og fremst settes sammen av personer som har den nødvendige kompetansen for å sikre prosjektet måloppnåelse innen

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Anders Paulsen SAK 235/13 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Saksnr.: Utvalg Møtedato 235/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune går inn som deltaker i prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» slik som det er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Hedmark fylkeskommune bidrar med kr i direkte økonomisk bidrag og egeninnsats tilsvarende kr for hele prosjektperioden. Økonomisk bidrag utbetales i sin helhet i 2013 og dekkes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Regionalplanlegging og kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Andre tiltak/regional planlegging. Egeninnsats i prosjektperioden utføres innenfor eksisterende personellmessige rammer for enhetene Strategisk stab og Samferdsel kulturminner og plan i samarbeid. Fylkesrådet forutsetter at prosjektets samlede rammer ikke endres vesentlig i forhold til prosjektbeskrivelsen. Vedlegg: - Utfyllende prosjektbeskrivelse for prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» - Intensjonsbrev om deltagelse fra Vestfold fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 235/13 Saksutredning Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Transportøkonomisk institutt (TØI) har invitert fylkeskommuner, kommuner og statlige aktører innenfor fagområdene samferdsel og planlegging til å delta i et forskningsprosjekt som skal samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om samordnet areal- og transportutvikling for mer attraktive og klimavennlige byer. Hovedmålsettingen med prosjektet er at areal- og transportsystemutviklingen i byområdene styres i retninger som gir redusert transportomfang og lavere bilandeler, og dermed reduksjon av transportrelaterte klimagassutslipp. Dette skal oppnås ved å bedre kunnskapsgrunnlaget og kompetansen til fagfolk og andre sentrale aktører. Prosjektet vil samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer, blant annet i en veileder. Veilederen skal bli et brukbart, relevant og refererbart verktøy for å styre byutviklingen i retninger som gir mer klimavennlige og attraktive byområder. Brukerne er planleggere og andre fagfolk (praktikere) som lager planer og som veileder andre, samt politikere som vedtar planene. Bedret kunnskap og kompetanse på dette området skal også bidra til en byutvikling som er attraktiv for befolkning og næringsliv, gitt som triveligere by- og bomiljøer, økt tilgjengelighet og bedre transportkvalitet. Andre sekundære målsettinger er redusert arealforbruk, bedre folkehelse (ved at flere går og sykler mer) og redusert antall trafikkulykker (når trafikkmengdene reduseres). Saksopplysninger fakta Samordnet areal- og transportplanlegging har vært en viktig strategi for å redusere transportbehov og biltrafikk gjennom flere tiår. Dette er ytterligere aktualisert gjennom Stortingets klimamelding og Nasjonal transportplan. Her sies det at veksten i transportbehovet skal tas med andre transportmidler enn bil, det introduseres helhetlige bymiljøpakker og det legges opp til en Inter City utbygging av jernbanen. Dette er krevende oppgaver som krever mye kunnskap og kompetanse om samordnet areal- og transportutvikling for redusert biltrafikk. En viktig og vanskelig utfordring for planleggerne er å lage planer som bidrar til at byområdene både blir mer klimavennlig og mer attraktive. Ny norsk forskning viser at kunnskapen om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker byenes klimagassutslipp og attraktivitet ikke er samlet og gjort tilgengelig på måter som er gode nok i planpraksis, at få planleggere har god nok kompetanse på dette feltet, og at analysemetodene er for dårlig beskrevet og utviklet.

24 Sak 235/13 Selv om det finnes god teoretisk fagkunnskap om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker biltrafikkmengder, mangler det gode beskrivelser av kunnskapen som gjør den brukbar i praktisk planlegging. Det finnes også mye empirisk kunnskap om hvordan ulike typer arealutvikling og utvikling av transportsystemene påvirker reisevaner og biltrafikkmengder, men denne kunnskapen er ikke systematisert, analysert og presentert på måter som gjør den brukbar for planleggere som jobber i planpraksis Byutvikling kan være klimavennlig men ikke nødvendigvis attraktiv og byutvikling kan være attraktiv men ikke nødvendigvis klimavennlig. Tilgjengeliggjøring og formidling av dokumentert kunnskap om hva slags byutvikling som er både klimavennlig og attraktiv kan gjøre planleggerne bedre i stand til å finne gode løsninger for klimavennlig byutvikling som politikere, innbyggere og andre støtter og godtar. Prosjekt skal bidra til å tilgjengeliggjøre kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktiv byutvikling i en veileder. Med dette skal de som lager og vedtar planer for areal- og transportutvikling gis et brukbart og relevant verktøy for å styre utviklingen i retninger som gir reduserte biltrafikkmengder og klimagassutslipp. Dette skal også bidra til å øke planleggerkompetansen på dette feltet. Prosjektet er utviklet i samarbeid med deltagende aktører. Arbeidet skal også gjennomføres i nært samarbeid med aktørene, for å sikre brukbarhet, relevans, formidling og implementering. Involverte aktører skal bidra aktivt i prosjektet og med formidlingen. Prosessen i gjennomføring av prosjektet vil i seg selv være en viktig arena for læring og kunnskapsformidling. Det er i tillegg utarbeidet en omfattende plan for formidling Arbeidet i prosjektet dreier seg om å utvikle bidrag som skal inn i en veileder og om formidling og implementering. Arbeidet er delt inn i ni arbeidspakker (AP). Aktørene bidrar i alle arbeidspakkene, med innspill og kunnskap, som kvalitetssikrere og ikke minst som formidlere og de som implementerer veilederen i praksis. AP1: Samle og formidler teoretisk kunnskap AP2: Samle og formidle empirisk kunnskap AP3: Utvikle ny kunnskap aktørstyrt AP4: Undersøke, beskrive og formidle metoder AP5: Potensialet til nye verktøy i pbl AP6: Innsamling og formidling av eksempler AP7: Utarbeiding av veileder AP8: Pilotstudier ferdigstilling av veileder AP9: Implementering, formidling Det legges opp til at prosjektet gjennomføres over en periode på 3,5 år, fra april 2014 til oktober Prosjektet har ni fylkeskommuner (Østfold, Vestfold, Hedmark, Rogaland, Akershus, Troms, Oppland og Hordaland), Bergen kommune, TØI og Jernbaneverket som deltakere. Den samlede økonomiske rammen for prosjektet er 5,8 millioner kroner. Ansvarlig søker og formell prosjekteier er Vestfold fylkeskommune.

25 Sak 235/13 Økonomiske konsekvenser Hedmarks andel av finansiering er beregnet til kr i egenandel og kr i egeninnsats over hele prosjektperioden. Det innebærer at direkte økonomisk bidrag, fordelt over hele perioden på 3,5 år, tilsvarer kr årlig. Egeninnsatsbidraget utgjør 2,2 ukesverk årlig gjennom prosjektperioden. Det direkte økonomiske bidraget kan dekkes i samarbeid mellom fylkesdirektørens fagenheter Strategisk stab og Samferdsel, kulturminner og plan innenfor deres eksisterende rammer knyttet til planarbeid. Egeninnsatsen kan tilsvarende ytes innenfor de to fagenhetenes staber. Deltakelse i prosjektet vil ikke kreve økning i de økonomiske rammene. Fra strategisk stab kan fylkesdirektørens budsjettområde for regionalplanlegging belastes. Fra samferdsel, kulturminner og plan kan fylkesdirektørens budsjettområde andre tiltak/regional planlegging belastes. Fra området er det tidligere bevilget kr til arbeidet med regionale føringer for behandling av vindkraftsaker. Dette arbeidet vil få en mye lavere kostnad enn tidligere antatt. Det vil derfor gjenstå mer enn kr disponibelt på , som kan nyttes til å finansiere deltakelsen i Transnova-prosjektet. Vurderinger Fylkesrådet vurderer problemstillingene som reises i prosjektet som interessante og relevante. Særlig interessant er det å undersøke sammenhenger mellom klimavennlig byutvikling og attraktivitet. Samordnet areal- og transportplanlegging er krevende oppgaver, og det er viktig med bred kunnskap og gode metoder som bidrar til at en oppnår målsettingene om reduserte klimagassutslipp, effektiv energibruk, gode bokvaliteter, utviklingsmuligheter for et variert næringsliv og attraktive byer og steder. Fylkesrådet anser at både det direkte økonomiske bidraget og egeninnsatsbidraget i prosjektet er av begrenset omfang. Det anses videre at egeninnsatsen også vil bidra til fylkeskommunens kompetanseoppbygging på området og gjøre fylkeskommunen bedre i stand til å bidra med veiledning innenfor areal- og transportplanlegging. Fylkesrådet ser det som en styrke at flere fylkeskommuner deltar sammen i prosjektet. Fylkene har mange like utfordringer på regionalt nivå innenfor området areal- og transportplanlegging. I og med at det legges opp til aktiv deltagelse i prosjektet fra alle aktørene, gir dette gode muligheter for gjensidig faglig utveksling gjennom arbeidet. Fylkesrådet vil understreke betydningen av at arbeidet gis god tilknytning til de deltagende aktørenes aktuelle faglige utfordringer. Det vil være naturlig at datainnsamling og pilotstudier har god forankring i reelle lokale og regionale forhold hos aktørene. For Hedmarks del betyr dette blant annet at det bør vær deler av arbeidet som har tydelig referanse planfaglige problemstillinger knyttet til mellomstore og mindre byer.

26 Sak 235/13 Konklusjon Fylkesrådet er positive til at Hedmark går inn som deltaker i Transnovaprosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer». Fylkesrådet anser at direkte kostnader på kr og egeninnsats tilsvarende kr i prosjektperioden på 3,5 år har et fornuftig omfang. Det anses at deltakelse i prosjektet vil gi god og viktig kompetanse tilbake til Hedmark fylkeskommunen innenfor det viktige planfaglige området samordnet areal og transportplanlegging for klimavennlige og attraktive byer.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Solvår Kolåseter SAK 236/13 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 236/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 slik den framgår I saksframlegget. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 236/13 Saksutredning Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning Møteplanen legges fram for fylkesrådet til behandling. Saksopplysninger Det er utarbeidet slikt forslag til møteplan for møter i fylkesrådet for for MÅNED Møteplan Fylkesrådet 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni 10*. 23. Juli August 18. September Oktober November Desember * 10. juni er dagen etter pinse Møtestart for møtene 17. februar, 3. mars, 28. april, 10. juni, 15. september, 27. oktober, 8. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl

29 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar

30 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK Referatsaker 13/231 13/12473 Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene 13/232 13/12512 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering 13/233 13/12452 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark /234 13/440 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling /235 13/12040 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer 13/236 13/12020 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Protokoll Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: Kl Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

32 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold Referatsaker 13/231 13/12473 Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene 13/232 13/12512 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering 13/233 13/12452 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark /234 13/440 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling /235 13/12040 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer 13/236 13/12020 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

34 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 231/13 Utvklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke uavhengig av funksjonsgrad. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådet fremmet slik endring under kriterier siste kulepunkt: Alle idrettsutøvere kan søke. Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&&

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 232/13 Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner følgende presisering av Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer: «For kulturarenaer der flere separate kulturfunksjoner inngår, er det anledning til å sende inntil tre ulike søknader om tilskudd Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet godkjenner følgende presisering av Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer: «For kulturarenaer der flere separate kulturfunksjoner inngår, er det anledning til å sende inntil tre ulike søknader om tilskudd &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

37 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 233/13 Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring i perioden 28.oktober november Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet legger Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring i perioden 28.oktober november &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 234/13 Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen og forutsetter at prosjektansvarlig oversender utdypende prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen og forutsetter at prosjektansvarlig oversender utdypende prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

39 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 235/13 Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune går inn som deltaker i prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» slik som det er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Hedmark fylkeskommune bidrar med kr i direkte økonomisk bidrag og egeninnsats tilsvarende kr for hele prosjektperioden. Økonomisk bidrag utbetales i sin helhet i 2013 og dekkes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Regionalplanlegging og kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Andre tiltak/regional planlegging. Egeninnsats i prosjektperioden utføres innenfor eksisterende personellmessige rammer for enhetene Strategisk stab og Samferdsel kulturminner og plan i samarbeid. Fylkesrådet forutsetter at prosjektets samlede rammer ikke endres vesentlig i forhold til prosjektbeskrivelsen. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& Vedtak: &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune går inn som deltaker i prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» slik som det er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Hedmark fylkeskommune bidrar med kr i direkte økonomisk bidrag og egeninnsats tilsvarende kr for hele prosjektperioden. Økonomisk bidrag utbetales i sin helhet i 2013 og dekkes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Regionalplanlegging og kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Andre tiltak/regional planlegging. Egeninnsats i prosjektperioden utføres innenfor eksisterende personellmessige rammer for enhetene Strategisk stab og Samferdsel kulturminner og plan i samarbeid.

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet forutsetter at prosjektets samlede rammer ikke endres vesentlig i forhold til prosjektbeskrivelsen. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&&

41 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 236/13 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 slik den framgår I saksframlegget. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet vedtar møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2014 slik den framgår I saksframlegget. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Protokoll Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: Kl Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang fylkesrådsleder Forfall: Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

43 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold 13/230 13/6520 Bidrag til TV-aksjonen 2013, Nasjonalforeningen for folkehelse

44 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 230/13 Bidrag til TV-aksjonen 2013, Nasjonalforeningen for folkehelse Fylkesrådets innstiling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK, Nasjonalforeningen for folkehelsen Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2013: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost fylkesrådets reservepost reduseres med kr ,- fra kr ,-til kr ,-. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under &&& Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over &&& &&& Fyll inn vedtaket i saken under &&& Vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til årets TV-aksjon, NRK, Nasjonalforeningen for folkehelsen Beløpet tas fra fylkesrådets reservepost. Fylkesrådet godkjenner følgende endringer i budsjett for 2013: + Budsjettpost økes med kr ,- - Budsjettpost fylkesrådets reservepost reduseres med kr ,- fra kr ,-til kr ,-. &&& Fyll inn vedtaket i saken over &&& Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

46 Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke uavhengig av funksjonsgrad. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Ingen

47 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

48 Saksutredning Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har gjennom flere år delt ut idrettsstipend etter søknad fra utøvere innen ulike idretter. Fylkeskommunen har med dette stipendet ønsket å gi unge satsende idrettsutøvere et økonomisk bidrag som motivasjon for videre satsing og utvikling. Summen til fordeling har siden 2009 ligget på ca. kr Saksopplysninger fakta Hedmark har grunn til å være stolte av sine utøvere, både fordi de profilerer fylket vårt på en positiv måte og fordi det viser at det jobbes svært godt i den frivillige idretten blant barn og unge. De siste fire årene har vi mottatt mellom søknader hvert år, og av disse har mellom 8-12 utøvere fått tildelt stipend årlig. Nivået på de utøverne som har søkt har også gradvis blitt høyere. Det er ønskelig å gjøre noen endringer og tilføyelser i retningslinjer for tildeling av Hedmark fylkeskommune sitt idrettsstipend. Dette innebærer en tydeligere presisering av kriterier som har vært praktisert de siste år. Dette vil gjøre prosessen rundt tildelingen klarere både for søkere og de som skal behandle og innstille søknader. Følgende retningslinjer gjelder pr i dag: Søkeren må være i alderen år, bosatt i Hedmark eller på en annen måte være knyttet til fylket. Søkeren må representere en hedmarksklubb. Stipend tildeles på grunnlag av søknad. Ved fordeling vil det bli lagt vekt på at søkeren hevder seg godt nasjonalt innen sin idrett. Ved fordeling vil det også bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Søknaden fremmes på eget søknadsskjema eller i brevs form, og må inneholde plan for bruken av stipendet. Det må foreligge en finansieringsplan og omtale av eventuelle andre finansieringskilder. Stipendet kan som regel ikke tildeles en søker som har mottatt stipend fra Hedmark fylkeskommune de tre siste år. Stipendet gjelder for det år søknaden gjelder.

49 Vurderinger Det er ønskelig å gjøre følgende endringer, presiseringer: 1) Stipendet kalles utviklingsstipend for idrett - i stedet for idrettsstipend. 2) Deles ut til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt og internasjonalt, eller har potensiale til å komme dit i stedet for hevder seg godt nasjonalt i sin idrett. 3) Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr/yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert, i stedet for utøvere i alderen år. 4) Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang, i stedet for at stipendet kan som regel ikke tildeles en søker som har mottatt stipend fra Hedmark fylkeskommune de tre siste år. 5) Funksjonshemmede utøvere kan søke kommer inn som et nytt punkt. 6) Utøvere som får toppstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa er også ny presisering. Begrunnelse for endringer: 1) Vi mener at utviklingsstipend for idrett er et bedre og mer beskrivende ord for hva formålet med stipendet er. 2) For 2011, 2012 og 2013 har vi mottatt henholdsvis 23, 18 og 26 søknader på idrettsstipendet, og mange av disse utøverne konkurrerer og hevder seg på internasjonalt nivå. På bakgrunn av at nivået på søknadene er høyt finner vi det riktig å tydeliggjøre dette i utlysningen. 3) Med samme begrunnelse ser vi også at unge utøvere fort blir «lettvektere» når prestasjoner skal vurderes og rangeres. Derfor ønsker vi en tydeligere presisering av at stipendet primært tildeles utøvere i eldre jr og yngre senior. Dette har også sammenheng med at vi ønsker å gi støtte til de som trenger det mest. Utøvere i eldre jr og yngre senior er i en livsfase hvor de virkelig trenger støtte og motivasjon i sin satsing. Overgangen fra junior til senior er meget krevende nivåmessig. Likedan er overgangen fra å bo hjemme til studietilværelse krevende ressursmessig. Kostnadene ved satsing på toppidrett øker også betydelig ved overgangen til senior med lengre og flere reiser til konkurranser og treningsopphold, samt at krav til utstyr øker. 4) Vi mener det er bedre at færre utøvere får et stipend som «monner» en gang, i stedet for å fordele potten med en mindre sum på mange utøvere med mulighet til å søke 4 år senere. Igjen er begrunnelsen de store kostnadene ved å drive toppidrett, samt at vi bedre tar unna «køen» av gode søkere ved å tildele stipend til samme utøver bare en gang. 5) Funksjonshemmede toppidrettsutøvere har få økonomiske tilskuddsordninger de kan søke på. Vi finner det derfor riktig å presisere at de kan søke på dette stipendet. Det kan ellers bli aktuelt å avvike fra kriteriet om at utøvere i eldre jr og yngre senior prioriteres, ettersom funksjonshemmede utøvere ofte har en høyere toppidrettsalder. 6) De utøverne som er på et nivå som kvalifiserer til stipend fra Olympiatoppen eller toppstipend fra særforbund greier seg stort sett meget bra økonomisk. De har som regel også de beste sponsoravtalene. Det nye forslaget er sendt til fylkeskommunens råd for likestilling av funksjonshemmede og til ungdommens fylkesting,

50 Konklusjon Forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søkere må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Funksjonshemmede utøvere kan søke. Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa.... Sett inn saksutredningen over denne linja

51 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 231/13 Resultat: Innst. med endring vedtatt Arkivsak: 13/12473 Tittel: Saksprotokoll: Utvklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Behandling: Fylkesrådet fremmet slik endring under kriterier siste kulepunkt: Alle idrettsutøvere kan søke. Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014: Utviklingsstipend innen idrett fra Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker å støtte talentfulle idrettsutøvere som representerer Hedmark, og deler årlig ut stipend til utøvere som har etablert seg i toppen av sin idrett, nasjonalt eller internasjonalt, eller som har potensiale til å komme dit. Mål: Målet med stipendet er å gi talentfulle utøvere mulighet til å videreutvikle seg innen sin idrett, og være en stimulans til videre satsing. Kriterier: Ved tildeling av stipendet vil følgende kriterier bli vektlagt: Idrettsprestasjoner Planer for videre satsing potensiale Stipendet tildeles primært utøvere i eldre jr./yngre senior. Yngre senior vil bli prioritert. Søker må representere en Hedmarksklubb og/eller ha tilknytning til Hedmark. Stipendet kan tildeles samme utøver bare en gang (gjeldende for utøvere som får tildeling f.o.m 2014). Det vil bli lagt vekt på en rimelig spredning mellom ulike idrettsgrener. Alle idrettsutøvere kan søke. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

52 Utøvere som får toppidrettsstipend fra Olympiatoppen faller utenfor målgruppa. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

53 Saknr. 13/ Saksbehandler: Randi Langøigjelten Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet godkjenner følgende presisering av Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer: «For kulturarenaer der flere separate kulturfunksjoner inngår, er det anledning til å sende inntil tre ulike søknader om tilskudd ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

54 Saksutredning Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet vedtok Hedmark fylkeskommunes nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer. De viktigste endringene fra de foregående retningslinjene er: 1. Det skilles ikke lenger mellom lokale og regionale kulturarenaer. 2. Den maksimale tilskuddssummen er økt fra 1 til 1,5 mill. kroner Den maksimale tilskuddssummen gjelder dermed kulturarenaer av alle størrelser, fra små forsamlingslokaler til store kulturhus. Saksopplysninger fakta Den spillemiddelbaserte tilskuddsordningen kan finansiere inntil 1/3 av et prosjekts totale, godkjente prosjektkostnad. Det vil si at kostnaden må være på 4,5 mill. kroner eller mer for å kunne utløse maksimalt tilskuddsbeløp. I praksis utgjør prosjekter av denne størrelse en svært liten del av søkermassen. Det finnes imidlertid også utbyggingsprosjekter av større kulturarenaer der flere kulturfunksjoner inngår. Samlokalisering av flere funksjoner er positivt og bør ikke komme dårligere ut økonomisk enn om de ulike funksjonene hadde fått egne bygg. Det bør i slike tilfeller være anledning til å sende inn flere søknader; én for hver funksjon. Det anbefales å sette tak ved tre søknader fordi det er begrensede midler i denne ordningen. For 2013 fikk Hedmark fylkeskommune 5,9 mill. kroner i spillemidler til fordeling. Dette er nivået som rammen for tilskuddsordningen sannsynligvis vil ligge på fremover. Tilskuddsordningen for idrettsanlegg inneholder forøvrig en tilsvarende bestemmelse om maksimalt tre søknader. Presiseringen av retningslinjene for kulturarenaer vil i retningslinjene bli plassert under avsnittet «Hvor mye tilskudd kan du søke om?». Fordi behovet for å sende flere søknader gjelder svært få kulturarenaer (anslagsvis 1 2 per tiår), vil virkningen for tilskuddsordningen være minimal. Ventetiden for tilsagn kan bli noe lenger for søkerne i de tilfellene der fylkeskommunen på grunnlag av denne presiseringen mottar flere søknader.

55 Vurderinger Presiseringen av retningslinjene har som formål å kunne tilby et noe mer likeverdig økonomisk tilskudd til større kulturarenaer. Samlokalisering av ulike funksjoner er som regel mer kostnadseffektivt, blant annet på grunn av muligheten for felles infrastruktur. Fylkesrådet foreslår derfor å åpne opp for muligheten til å søke på inntil tre funksjoner, det vil si tre søknader à 1,5 mill. kroner. Konklusjon Hedmark fylkeskommunes nye retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer er tilpasset behovene til de aller fleste av fylkets kulturbygg. For de største kulturarenaer er det hensiktsmessig å kunne sende inn flere delsøknader. Av hensyn til de begrensede rammene for tildeling begrenses antall søknader pr. kulturarena til Sett inn saksutredningen over denne linja

56 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 232/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/12512 Tittel: Saksprotokoll: Nye retningslinjer for tilskudd kulturbygg presisering Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet godkjenner følgende presisering av Hedmark fylkeskommunes retningslinjer for tilskudd til kulturarenaer: «For kulturarenaer der flere separate kulturfunksjoner inngår, er det anledning til å sende inntil tre ulike søknader om tilskudd Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

57 Saknr. 13/ Saksbehandler: Kari Nilssen Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring i perioden 28.oktober november ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Forslag til Plan for fysisk aktivitet , høringsversjon av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

58 Saksutredning Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Den vedtok Fylkesrådet at Plan for fysisk aktivitet skulle rulleres som en temaplan. I saksutredningen ble det beskrevet en enkel prosess med medvirkning fra aktuelle parter. Begrepet fysisk aktivitet omfatter idrett, friluftsliv, egenorganisert fysisk aktivitet og anlegg. Saksopplysninger fakta Arbeidet har i hovedsak foregått som en administrativ prosess internt i KBK. Forslaget til plan inneholder en del hvor nasjonale og regionale føringer innenfor feltet blir omtalt. Det er gjort opp status for vårt arbeid i planperioden, laget en oversikt over aktuelle tilskuddsordninger og foretatt en enkel anleggsanalyse for Hedmark. Utover dette er det bedt om innspill fra de som er omtalt i status delen (vedlegg 1). Dette for å gi en beskrivelse av alle aktørene som arbeider innenfor dette feltet i Hedmark. Det ble er blitt avholdt en ide-dugnad den 20.september der det ble fokuset på satsingsområdene. Følgende var invitert til ide-dugnaden: - Hedmark Idrettskrets, - Idrettens kompetansesenter Innlandet, - Det frivillige skyttervesen, - to utvalgte kommuner, - Hamar og Hedmarken turistforening, - en ungdomsrepresentant for de som driver med egenorganisert fysisk aktivitet, - Olympiatoppen Innlandet, - Forum for natur og friluftsliv, - Fylkesmannen i Hedmark, - Høgskolen i Hedmark, - Ungdommens fylkesting, - Hedmark fylkeskommunes råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, - Enheter i Hedmark fylkeskommune (VGO, SKP, Folkehelse). De som deltok representerte n god bredde av de som var invitert. Det var fokus på å få med unge deltakere til ide-dugnaden. Administrasjonen har deltatt i arbeidet med Handlingsplan for kulturelt mangfold og likestilling i Hedmark og tiltak fra den prosessen er tatt inn i Plan for fysisk aktivitet.

59 Planforslaget legges ut på høring til følgende instanser: - Kommunene i Hedmark - Oppland fylkeskommune - Barn og unges kommunestyre i kommunene i Hedmark - Kulturdepartementets idrettsavdeling - Miljødirektoratet, Friluftslivsseksjonen - Skyttersamlagene i Hedmark (DFS) - Hedmark idrettskrets (HIK) og særkretsene - Idrettens kompetansesenter innlandet (IKI) - Olympiatoppen innlandet (OLTI) - Ungdom-OL 2016 (LYOGOC) - Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hedmark - Norges jeger- og fiskeforening, Hedmark (NJFF/H) - Den norske turistforening v/hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord- Østerdal, Engerdal og Trysil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turistforening - Hamar naturskole - Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag (HIH) - Fylkesmannen i Hedmark - Turneorganisasjonen i Hedmark - Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune (UFT) - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Hedmark fylkeskommune - Eldrerådet, Hedmark fylkeskommune - Hedmark fylkes flerkulturelle råd, Hedmark fylkeskommune - Relevante avdelinger i fylkeskommunen Vurderinger Prosessen som er utført rundt arbeidet med det nye planforslaget er utført slik som beskrevet i oppstartsaken. Det har vært en god medvirkning fra mange i arbeidet og planen sendes nå enda bredere til høringsfasen. Høringsfasen og selve vedtaksfasen er blitt noe forsinket, men Fylkesrådet tar sikte på et vedtak i Fylkestingets første møte i Konklusjon Fylkesrådet legger hermed Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring. Høringsperioden blir november 2013 og sendes ut til de instansene som er beskrevet i saksframlegget.... Sett inn saksutredningen over denne linja

60 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 233/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/12452 Tittel: Saksprotokoll: Forslag til Plan for fysisk aktivitet høring Rullering av Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger Forslag til Plan for fysisk aktivitet ut på høring i perioden 28.oktober november Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

61 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Fysisk aktivitet og naturopplevelse for alle Foto: Thomas Cottis

62 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Bildene i denne planen er tatt av: Hedmark fylkeskommune Thomas Cottis Hamar og Hedmarken Turistforening 2

63 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Innhold 1. Innledning 4 2. Bakgrunn Status siden forrige plan og formålet med ny plan Den norske idrettsmodellen Statlig idrettspolitikk Statlig friluftslivspolitikk Folkehelse Universell utforming Idrettens egne føringer Fylkeskommunale føringer Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune Ungdoms-OL Innlandsprosjektet et samarbeid med Gjensidigestiftelsen Satsingsområder fysisk aktivitet Generelle satsinger Fysisk aktivitet - ungdom Idrett Friluftsliv Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Tilskudd/finansieringsordninger 28 Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere 30 Kommunene i Hedmark 30 Høgskolen i Hedmark (HIH) 30 Den organiserte idretten i Hedmark 31 Det organiserte friluftslivet i Hedmark 34 Egenorganisert fysisk aktivitet 37 Vedlegg 2 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 39 Anleggsstatus og behovsvurdering ordinære anlegg 40 Rehabilitering av ordinære anlegg 49 Anleggsstatus og behovsvurdering - nærmiljøanlegg 49 3

64 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Innledning Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi. I denne sammenheng omfatter begrepet idrett, friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet. Hedmark fylkeskommune har vedtatt en regional planstrategi som ikke inneholder en oversikt over hvilke konkrete planer fylkeskommunen skal ha. Plan for fysisk aktivitet gikk ut i 2012 og det har vært et ønske fra administrasjonen å rullere denne som en temaplan. Hedmark fylkeskommune har derfor vedtatt å rullere planen for fysisk aktivitet fra Planoppstart ble vedtatt i Fylkesrådet 19.august 2013 og planen skal gjelde for perioden Organisering av planarbeidet Det er valgt en enkel modell for planarbeidet. Planen er utarbeidet administrativt i fylkeskommunen etter mal fra den gamle planen. Det har vært gjennomført en ide-dugnad 20.september 2013 med representasjon fra interessegruppene hvor tiltaksdelen hadde fokus. Aktuelle høringsinstanser: Kommunene i Hedmark Oppland fylkeskommune Barn og unges kommunestyre i kom- munene i Hedmark Kulturdepartementets idrettsavdeling Miljødirektoratet, friluftslivsseksjonen Skyttersamlagene i Hedmark (DFS) Hedmark idrettskrets (HIK) og særkretsene Idrettens kompetansesenter innlandet (IKI) Olympiatoppen innlandet (OLTI) Ungdoms-OL 2016 (LYOGOC) Forum for natur og friluftsliv (FNF) Hedmark Norges jeger- og fiskeforening, Hedmark (NJFF/H) 4

65 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Den norske turistforening v/hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Trysil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turistforening Hamar naturskole Høgskolen i Hedmark, avdeling for folkehelsefag (HIH) Fylkesmannen i Hedmark Turnéorganisasjonen for Hedmark Ungdommens fylkesting, Hedmark fylkeskommune (UFT) Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Hedmark fylkeskommune Eldrerådet, Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkes flerkulturelle råd, Hedmark fylkeskommune Relevante enheter i fylkeskommunen Medvirkende fra Hedmark fylkeskommune: Arne Magnus Hekne, samferdsel, kulturminner og plan Svein Risbakken, Videregående opplæring Randi Wahlsten, Strategisk stab, folkehelse Randi Langøigjelten, Kultur, bibliotek og kompetanse Lars Gotaas, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kjersti Rønning Huber, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kari Nilssen, Kultur, bibliotek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 5

66 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Bakgrunn 2.1 Status siden forrige plan og formålet med ny plan Forrige plan ble vedtatt i fylkestinget våren 2009 og har vært et godt styringsverktøy for fylkeskommunens arbeid innen feltet. Det har blitt gjennomført tiltak innen alle satsingsområder og dokumentet har vært førende for arbeidet særlig ved avdeling for Kultur, bibliotek og kompetanse. Den gode måloppnåelsen hadde ikke vært mulig uten ekstra stillingsressurser og tilleggs midler som har kommet i planperioden. Flere av tiltakene vil ha fokus også framover. I planperioden har det kommet inn tiltak som ikke var omtalt i forrige plan, som Ungdoms-OL. Slike tiltak har blitt forankret gjennom politiske vedtak. Av store og synlige prosjekter og tiltak kan nevnes: Etablering av Idrettens Kompetansesenter Innlandet med 3 knutepunkter Hamar sykkelby Ungdoms-OL Sykkelrute Mjøstråkk med kart Pilegrimsleden med digitale kart og tjenestetilbud Økning i mesterskapsstøtte Økning av utviklingsstipend idrett Innlandsprosjektet merking og gradering av turstier Nært samarbeid med Oppland fylkeskommune Nært samarbeid med frivillig sektor Nært samarbeid med Hedmark Idrettskrets Nært samarbeid med Høgskolen i Hedmark Olympiatoppen Innlandet Formålet med å rullere planen for fysisk aktivitet, er å videreutvikle fylkeskommunal idretts- og friluftslivspolitikk, samt bevisstgjøre og synliggjøre det offentliges ansvar innen feltet. Planen skal være et styringsverktøy for Hedmark fylkeskommune, med et handlingsprogram som består av få, men konkrete og gjennomførbare tiltak. Planen består av en kort oppsummering av planer og føringer innen for området, et statuskapittel, satsingsområder og en oversikt over finansieringsordninger. Kapittelet om satsingsområder er delt i fylkeskommunens egne tiltak og et punkt som omhandler råd til kommunene. I mange tilfeller er fylkeskommunen avhengig av kommunene eller lagene for å få gjennomført tiltak, disse er konkretisert i råd til kommunene. 6

67 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Den norske idrettsmodellen Statlig idrettspolitikk Stortingsmelding nr 26 ( ) Den norske idrettsmodellen ble ferdigbehandlet i Stortinget 7.mars Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål; Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Sentrale målgrupper er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. For å nå disse målgruppene blir det viktig med anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene og være tilrettelagt for flest mulig. 2.3 Statlig friluftslivspolitikk Friluftsliv er en del av norsk kulturarv med røtter i bygdenes høstingstradisjoner (inklusive jakt og fiske) og byenes turkultur. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold mv. i utmark, utgjør fundamentet for disse tradisjonene. Denne retten er tuftet på respekt og hensynsfull opptreden ute i naturen. Fokus er særlig på friluftsliv i det daglige. Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet- gir hovedlinjene i friluftslivspolitikken. De nasjonale mål for friluftslivet er: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet innen friluftsliv Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting og at naturgrunnlaget blir tatt vare på Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til omkringliggende naturområder Miljødepartementet lanserte i septem- 7

68 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark ber 2013 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv hvor friluftslivets viktighet bekreftes gjennom å legge særlig vekt på friluftslivet i hverdagen «fra døra». Videre poengteres det at en økt satsing på friluftsliv også vil bedre folkehelsen i befolkningen. 2.4 Folkehelse Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader. Det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer. Folkehelseloven Folkehelseloven, gjeldende fra , er et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne sosiale helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom økt fokus på forebygging og folkehelsearbeid. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid etter fem prinsipper: 1. Utjevning av sosiale helseforskjeller 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var prinsippet 5. Medvirkning Lovfesting av prinsippet «helse i alt vi gjør» tydeliggjør ansvaret for å bruke virkemidler i alle sektorer, for eksempel skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, miljø-, landbruks-, nærings- og vegsektoren i tillegg til helse- og omsorgssektoren. Ny folkehelselov utfyller plan- og bygningsloven ved at kommuner og fylkeskommuner pålegges å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle. Folkehelsemeldingen, God helse felles ansvar St. meld. nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, God helse felles ansvar ble lagt fram våren De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 8

69 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet, og i Folkehelsemeldingen legges til rette for at det skal bli lettere for den enkelte å ta sunne valg. «Enkelt å velge sunt i Hedmark» er også motto til folkehelsesatsingen til fylkeskommunen. 2.5 Universell utforming Universell utforming (UU) er utforming av samfunnet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette gjelder selvsagt også innen tilrettelegging for fysisk aktivitet. Statens satsing med bakgrunn i Lov om diskriminering og tilgjengelighet finner man i regjeringens handlingsprogram Norge universelt utformet Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og universell utforming er innarbeidet i tildelingskriteriene for spillemidlene. Hensyn til universell utforming er også inkludert i forvaltning av statlig sikrede friluftsområder og i tilskuddsordninger til friluftslivsformål. Regjeringens handlingsprogram legger opp til at alle kommuner skal ha et universelt utformet friluftslivsområdet innen Idrettens egne føringer Idrettspolitisk dokument (IPD) Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har utarbeidet et overordnet dokument for Den overordnede visjonen er «Idrettsglede for alle» og hovedutfordringer/mål for å nå denne er: 9

70 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark En åpen og inkluderende idrett Styrke ungdomsidretten Styrke toppidretten Sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene 2. Langsiktig finansiering og rammevilkår Sikre idrettens langsiktige finansiering Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats IPD en setter opp mål og tiltak for NIF sitt arbeid i fire-årsperioden. Noen av utfordringene blir grundigere behandlet i følgende dokumenter: Anleggspolitisk handlingsplan for norsk idrett Planen er fra 2010 og har som visjon «Anlegg som gjør idrett for alle mulig». Hovedmålet er at NIF skal arbeide for at forholdene tilrettelegges for å tilfredsstille hele idrettens anleggsbehov. Den norske toppidrettsmodellen - norsk toppidrett fram mot 2022 Norges idrettsforbund har hatt et utvalg i arbeid for å analysere og videreutvikle toppidrettssatsingen i Norge. Hovedkonklusjonene er at man ønsker en tydeliggjøring av mål og ansvar for toppidrettssatsingen og at man ønsker å fortsette den regionale satsingen. 2.7 Fylkeskommunale føringer Regional planstrategi Visjonen: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark innbyggere i Satsing på fire områder: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Klima, energi og naturressurser Attraktivitet Fysisk aktivitet som en del av forebygging av helseproblemer, gode oppvekstmiljø og tilgang på friluftslivsarealer er påpekt i de nasjonale forventningene. Dette er tema som er ivaretatt gjennom utviklingsområdet attraktivitet. Videre vil utbygging av gang- og sykkelveger bidra til tryggere forhold for myke trafikanter. Når fysisk aktivitet bygges inn på denne måten, vil det fremme befolkningens helseutvikling. Fylket har mange flotte idrettsanlegg, store idretts- og kulturarrangementer og vurderes nasjonalt som et fylke med meget god arrangørkompetanse for slike arrangementer. Hedmarkserklæringen Denne erklæringen er en felles politisk plattform som ble vedtatt av fylkesrådet for perioden Erklæringen poengterer at idretten skaper arenaer for god integrering og folkehelse. Videre sies det at folkehelsearbeidet skal styrkes gjennom stimulering til mer fysisk aktivitet på og med tilrettelegging for en aktiv skolehverdag. Breddeidretten skal styrkes, og Hedmark og Innlandet skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Fylkesrådet ønsker også å bidra til å sikre befolkningen tilgang til utmark for fysisk aktivitet og rekreasjon. Frivilligmelding for Hedmark Meldingen beskriver hovedutfordringer 10

71 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark for det frivillige hedmark og setter opp noen mål for å utvikle Hedmark fylkeskommunes arbeid med frivilligheten. Målene handler om: økonomisk forutsigbarhet, tilgang til lokaler/anlegg, synliggjøring og kompetansebygging. Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020) Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle uansett bakgrunn har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Hedmark har et særlig ansvar for romanifolkets/taternes kultur, sørsamisk kultur, skogfinne kulturen. Målene handler om: kompetanse, samarbeid, formidling og holdningsskapende arbeid innenfor tema likestilling. I 2013 er planen under revidering og skal utvides til å omhandle likestilling innenfor alle områder. Strategisk kulturplan for Hedmark Visjonen i planen er: Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler. Målene handler om: kompetanseheving, tilbud til ungdom, tilgang til lokaler/ anlegg, tilbud til eldre, økonomisk forutsigbarhet. folkehelsearbeid på, og det er disse prinsippene det nå styres etter. Folkehelsearbeidet skal være sektorovergripende, og alle har derfor et ansvar for å sikre at folkehelseperspektivet forankres i respektive planer, strategier og tiltak. I store trekk drives folkehelsearbeidet med sikte på å: utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom forebygge sykdom og skader Overføring av ansvar for friluftsliv fra Fylkesmannen til fylkeskommunen Som en del av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene et utvidet ansvar blant annet for friluftsliv. Ansvaret for fordeling av midler til aktivitet og tilrettelegging av statligsikrede områder ble da overført fra fylkesmannen. Fylkeskommunen skal bidra i prosessen med å sikre friluftsområder og tilrettelegge disse, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fylkeskommunens rolle i friluftslivsarbeidet er nærmere fastlagt i friluftsloven 22. Fylkeskommunen har også ansvar for forvaltningen av høstbare, ikke truede artene av vilt- og innlandsfisk. Strategisk plan for folkehelse I prosessen med å utvikle den regionale planstrategien har Hedmark fylkeskommune pr i dag ikke tatt stilling til hva slags plan som skal utarbeides for folkehelsearbeidet. Sommeren 2011 ble det i Fylkestinget vedtatt 18 prinsipper for hva Hedmark fylkeskommune skal tufte sitt 11

72 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune I dette kapittelet ønsker vi å dra opp status i Hedmark på et overordnet nivå. Å gjøre opp status gir et godt grunnlag for videre planlegging av strategier og tiltak. Status for våre samarbeidspartnere har vi valgt å presentere i et eget vedlegg, vedlegg 1. Hedmark fylkeskommune har satset på tiltak for å bedre befolkningens fysiske aktivitet i et helsefremmende perspektiv. Siden forrige plan ble vedtatt er administrasjonen innen områdene fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og Ungdoms-OL økt fra én til tre personer. Dette gjør at man har kapasitet til å initiere flere tiltak, og til å følge opp arbeidet i kommunene på en bedre måte. Samtidig er også de økonomiske rammene økt. Både Idrettens kompetansesenter Innlandet og Ungdoms-OL har fått egne øremerkede midler. Olympiatoppen Innlandet og Innlandsprosjektet er tilgodesett med friske midler, tilskuddet til Utviklingsstipend idrett er økt, og totalt tilskudd til mesterskap er økt gjennom enkeltvedtak i fylkesrådet. Se tabell på motsatt side for tallene fra de siste årene. Oversikten viser at budsjettet gjennom året tilføres betydelige midler. Det er et ønske om at dette legges til midlene som er avsatt til gjennomføring av tiltak i Plan for fysisk aktivitet Ungdoms-OL 2016 I februar 2016 tennes igjen den olympiske ilden i Innlandet. Innlandet er vert for IOC`s nye storsatsing Ungdoms-OL. Dette skal bli en idrettsfest der ungdommer fra ca. 70 nasjoner kommer til Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Øyer for å konkurrere i de olympiske vinteridrettsgrenene. Ungdoms-OL skal være en lærings- og utviklingsarena for unge mennesker. Derfor er arrangementet bygd rundt tre likestilte søyler: Idrett Kultur Utdanning. Foruten å konkurrere i de syv vinteridrettene skal utøverne delta i et kultur- og utdanningsprogram (CEP) som er fokusert rundt tema som; idrett, miljø/bærekraft og fred, samt olympisme, personlig utvikling, helse og sunn livsstil, sosialt ansvar, kommunikasjon og digitale media. Prosjekt i Hedmark Hedmark fylkeskommune vil bruke Ungdoms-OL som motivasjon til å forsterke utvikling innenfor egne ansvarsområder, og med dette understøtte vedtatt politikk. Fylkeskommune har vedtatt en satsing på Ungdoms-OL som skal innebære et ungdomsløft i hele fylket, og bidra til attraktivitet gjennom å skape utvikling, tilhørighet og trivsel i egne lokalsamfunn. Arbeidet og engasjementet rundt Ungdoms-OL skal ha fokus på: Ungdom og fysisk aktivitet Læring for en ny generasjon ledere, trenere og arrangører Kulturarrangementer av, med og for ungdom Det er etablert en prosjektorganisering med ulike instanser i Hedmark som ønsker å ta del i satsingen mot Ungdoms-OL. Her har Hedmark fylkeskommune en koordinerende rolle. Foruten styringsgruppe 12

73 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark og prosjektgruppe er det opprettet tre arbeidsgrupper innenfor innsatsområdene; fysisk aktivitet, kompetanse og kultur. Disse arbeidsgruppene har som mandat å initiere egne tiltak/prosjekter med bakgrunn i de muligheter som Ungdoms-OL gir. 13

74 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Sist, men ikke minst vil Hedmark fylkeskommune og de instanser som deltar i prosjektorganiseringen bidra til at arrangementene på Hamar under lekene i 2016 blir best mulig. I tillegg til prosjektorganiseringen vil også Hedmark fylkeskommune gjøre en egen satsing spesielt rettet mot elever i videregående skole. Det skal legges til rette for at elever får mulighet til å utvikle lederog arrangørkompetanse, og prøve ut nye arenaer for læring basert på kreativitet og fysisk aktivitet. Videre skal innsatsen inn mot de videregående skolene gjøre ungdom kjent med de olympiske verdier, samt bidra til å rekruttere elever som frivillige til lekene i Arbeidet mot skolene må koordineres med skoleprogrammet til Lillehammer Som en del av dette arbeidet vil det også bli satt fokus på skolens uteareal og muligheten til å drive fysisk aktivitet i skolens nærmiljø. Lavterskel fysisk aktivitet vil hele tiden stå sentralt. I Fylkeskommunens årsbudsjett og økonomiplan er det satt av totalt 4,5 mill. til Ungdoms-OL-prosjekter og tiltak frem til Innlandsprosjektet Målet for prosjektet er å tilrettelegge for lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet gjennom skilting og merking av turstier og løyper. Midlene går til innkjøp av skilt, merking og info tavler som settes opp av frivillige lag og foreninger. 14

75 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Satsingsområder fysisk aktivitet Visjon: Hedmark fylkeskommune skal, i samspill med andre, arbeide for glede, mestring, kompetanse og attraktivitet innen fysisk aktivitet 15

76 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Generelle satsinger Folkehelseperspektivet i form av lavterskel fysisk aktivitet, utjevning av sosiale helseforskjeller, inkludering og medvirkning vil bli ivaretatt i alle satsingsområder og være en rød tråd i arbeidet. Når det gjelder fysisk aktivitet er egenorganisert aktivitet den viktigste for befolkningen, og for å legge til rette for dette må det finnes tilgjengelige arealer og anlegg. Strategi: Fylkeskommunen skal være en vokter av allemannsretten og bidra til gode muligheter for fysisk aktivitet og dette gjøres særlig gjennom å bidra i det kommunale planarbeid. Tiltak Hedmark fylkeskommune skal; følge opp de kommunene som ønsker å satse på fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet bidra til at kommunene har en inkluderende tilnærming til fysisk aktivitet for folk flest besøke alle kommunene hvert år og bidra med kompetanseheving slik at vi får best mulig forhold for fysisk aktivitet i Hedmark. Tilby ønskede kurs innen fagfeltet. gjennomføre kompetansehevende tiltak overfor kommunene og lag hvert år; slik som årlig samling for kommunene, regionale møter med kommuner/idrettsråd, oppsøkende virksomhet mm. bidra til at fylkeskommunens planer legger til rette for fysisk aktivitet ha faste møtepunkter og styrke samarbeidet med Hedmark Idrettskrets, Det frivillige skyttervesen, Høgskolen i Hedmark og friluftslivsorganisasjonene. Faste møtepunkter sikrer en 16

77 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark god dialog og bidrar til at Hedmark samlet skal bli en god utviklingsaktør innen fysisk aktivitet bruke idretten og friluftslivet som formelle høringsparter i relevante saker (eks. fordeling av spillemidler) arbeide for tilgjengelighet til friluftsliv i nærområdet bidra til debatt om samspillet mellom idrett, offentlige og private/kommersielle tilbydere av idrett og fysisk aktivitet videreføre samarbeidet med Høgskolen i Hedmark med fokus på utprøving av modeller for kompetansehevende og motivasjonsskapende tiltak i idretten og formidling av forskning for økt fysisk aktivitet i skolen. Spesielt viktig er modeller som bidrar til sosial utjevning Råd til kommunene Arbeide ut fra prinsippet «helse i alt vi gjør». La fysisk aktivitet bli et gjennomgående tema i lokal utvikling, planlegging og forvaltning. Bidra til å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet fra døra og da særlig for gå-, ski- og sykkelturer. Bidra til kurs, temamøter, seminarer for kompetanseutvikling blant alle som jobber med tilrettelegging for fysisk-/ helsefremmende aktivitet. Stimulere til samarbeid/samordning av tilbud og tilrettelegging mellom f.eks. frisklivssentral, idrettslag, turforeninger, skoler og kommersielle tilbydere. 17

78 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Fysisk aktivitet ungdom Med bakgrunn i sentrale føringer og fylkeskommunen sine mål for satsingen på Ungdoms OL 2016, velger vi å ha hovedfokus på ungdom som målgruppe innenfor området fysisk aktivitet. Ungdom må få mulighet til fysisk aktivitet ut i fra egne forutsetninger og interesser. Det er en stor utfordring å legge til rette med anlegg og aktivitet som treffer ungdommen. Et samfunn i stadig utvikling stiller store krav til fornyelse, evne å lære av de gode eksemplene og samarbeid på tvers. Strategi 1: Både fylkeskommunen, kommuner og den frivillige idretten må ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ungdommen til å ta ansvar for egne idretts- og aktivitetsmiljø. Gjennom aktiv involvering skal ungdommen oppleve fellesskap, aktivitetsglede og verdien av frivillig arbeid. Strategi 2: Ungdoms-OL 2016 skal i Hedmark brukes som motivasjon til å forsterke lokal/regional utvikling gjennom å skape attraktivitet og optimisme. Det er viktig med bred involvering for å bidra til et «ungdomsløft» i hele Hedmark. Arbeidet og engasjementet skal ha fokus på økt fysisk aktivitet for ungdom, kulturarrangement av og for ungdom, samt læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige. Tiltak Følgende innsatsområder skal bidra til aktivitetsglede for ungdom: (Tiltak som omfatter anlegg for ungdomsaktivitet er tatt inn under pkt. 4.4) Fysisk aktivitet i skolen Fylkeskommunen skal: arbeide for at det skal være enkelt å gå/sykle til og fra skolen 18

79 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark prioritere nyskapende prosjekter av og for ungdoms som bidrar til helsefremmende skoler og nye kreative læringsarenaer arbeide for at aktivitetstiltak skal ha fokus på bred involvering og utjevning av regionale helseforskjeller i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Videregående opplæring (VGO), Strategisk stab (Folkehelse) og kommuner, jobbe for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Det være seg gjennom: Involvering av ungdom i planarbeid for utforming av nærmiljø/ skolemiljø. Gjøre det enklere å ta sunne valg. Tilgang på variert utstyr og anlegg. «Aktiv læring» - pedagogiske opplegg der aktivitet inngår i målrettet læring. Friluftsliv i skolen. Utprøving av modeller for tilrettelegging av lavterskeltilbud fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøving. Støtte opp om aktivitetsdager og arrangement i skolen basert på kreativitet, læring og fysisk aktivitet. Kompetanseutvikling blant pedagogisk personell som skal jobbe med fysisk aktivitet og kroppsøving i skolen. Utleieregler, tilgjengelighet og priser for fylkeskommunale bygg som ønskes brukt av skoleungdom etter skoletid. Eks tilgang til styrkerom, treningssaler osv. Ungdoms-OL Fylkeskommunen skal; gi faglig og økonomisk støtte til arbeidet i de tre arbeidsgruppene; fysisk aktivitet, kultur og kompetanse. gjøre en innsats rettet mot videregående skoler: Oppfølging av «Skoleprogram» initiert av Lillehammer motivere til at større og mindre arrangement fremover blir en god læringsarena for ungdom. bidra til å bygge opp arrangement for kunstløp og skøyter på Hamar i 2016: Understøtte arbeidet i arrangørorganisasjonen. Oppfordre til at ungdom involveres gjennom, opplæringsprogram og mentorer. Bidra til at dette blir en arena for nytenking og bred involvering. Bidra til festdager på Hamar under lekene i 2016 både for deltakere, støtteapparat og publikum. Et attraktivt kulturprogram-/festival/ konferanse. bidra i arbeidet med å planlegge og gjennomføre kultur- og utdanningsprogrammet (CEP) for lekene, med bakgrunn i olympismen og sentrale tema som fred, miljø/bærekraft og idrett. bidra til Fakkelstafetten før Ungdoms OL 2016: Bidra til oppfølging av programmet for Fakkelstafett som Lillehammer 2016 initierer. Initiere fakkelstafettarrangement ved en u-skole i hver kommune i Hedmark. Samarbeid mellom skole, kommune og idretten. Ungdom må ha sterk deltakelse i planlegging og gjennomføring. Stimulere til nyskaping og kreativitet. jobbe for at ungdom som involveres i arbeidet med Ungdoms OL gjenspei- 19

80 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark ler mangfoldet i samfunnet. samarbeide med Lillehammer Følge opp forespørsler, ulike tiltak/ prosjekter. sørge for god informasjon om satsingen på Ungdoms OL til alle berørte parter. Minimum årlig. 2 informasjonsbrev Råd til kommunene Støtte opp om tiltak for å få flere til å gå eller sykle til og fra skolen, samt aksjoner for trygg skolevei. Bidra til god informasjon om tilbud og aktiviteter. La ressurspersoner innen fysisk aktivitet få mulighet til å utvikle seg. Legge til rette for sunne valg i skolekantiner, offentlige eiendommer, på fritidstilbud og på egne arbeidsplasser. Vurdere kommunale/interkommunale prosjekter for målgruppen inaktive unge. Legge til rette for flere tilbud med lavterskel fysisk aktivitet for barn og unge. Bidra til gode læringsarenaer for unge arrangører. F.eks. «mini-ol» i samarbeid mellom skole, idrettslag og kommune med fokus på fysisk aktivitet for alle. Bidra i planlegging og gjennomføring av fakkelstafett-arrangement før Ungdoms OL

81 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark

82 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Idrett Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at fylkeskommunen skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett. Det innebærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idrettsbanen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fellesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barneog ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang glede av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten. Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer og skaper tilhørighet og attraktivitet til lokalsamfunn. Den organiserte idretten har selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alle ferdighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne. Svært mange nordmenn ønsker å oppleve idrett ved tilstedeværelse på idrettsarrangementer eller gjennom ulike medier. Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser, er en kilde til glede og en rikere tilværelse. Strategi: Videreutvikle samarbeidet med idretten, prioritere breddeidretten, og stimulere til gjennomføring av mesterskap. Tiltak Hedmark fylkeskommune skal; følge opp de funksjonshemmedes situasjon og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen for handikapidretten prioritere aktivitetsmangfold og at tilbudene favner flest mulig deltagere 22

83 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark ta del i arbeidet med Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI), særlig i arbeidet med de regionale kompetanseknutepunktene. Fylkeskommune sitter i styringsgruppene. ta del i arbeidet med Olympiatoppen Innlandet, særlig i arbeidet med å få implementert gode tilbud i Hedmark. Fylkeskommune sitter i styringsgruppen. Det er også en målsetting at morgendagens utøvere skal få et godt tilbud i sitt nærmiljø slik at de blir der som unge forbilder lengst mulig. Støtte arbeidet til Hedmark Idrettskrets, regionale kompetanseknutepunkt, Olympiatoppen Innlandet, frivillige lag og foreninger som arbeider for at ungdom; får utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner får mulighet til å kombinere satsing på idrett og utdanning får mulighet til å utvikle ungt lederskap og ta ansvar for eget idrettsmiljø utvikler sunne holdninger i en verdibasert idrett gi utviklingsstipend idrett etter spesielle kriterier til unge utøvere og funksjonshemmede bidra til at store kultur- og idrettsarrangement blir lagt til Hedmark gi mesterskapsstøtte for gjennomføring av NM og eventuelt andre mesterskap, prioritere de som involverer ungdom i sine arrangement bidra til at idretten skaper flere tilbud til ungdom i form av allidrett eller konkurranse- og prestasjonsfrie aktiviteter Gi skytter- og friluftslivsmiljøene tilgang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer) Rullere og revidere kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Fordele aktivitetsmidler og/eller idrettsstipend. Delta på årlige samlinger om idrett og spillemidler. Oppfordre alle lag og arrangementer til å ha sunn meny i kiosken. Bidra til at alle barn og unge har et tilbud om lavterskel fysisk aktivitet i form av f.eks. idrettsskoler, åpen hall, holde av halltid til egenorganisert aktivitet ol. Bidra med kompetansebyggende tiltak for lokalidretten Råd til kommunene Inngå avtaler for samarbeid med idrettsrådet i kommunen. 23

84 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Friluftsliv Friluftsliv har en viktig plass i vårt samfunn og våre kulturtradisjoner. En av de største utfordringene er å legge til rette slik at terskelen for å drive fysisk aktivitet, og få de gode naturopplevelsene, blir så lav som mulig. Frivillige organisasjoner bidrar til samfunnets totale verdiskaping. Frivillige friluftslivsorganisasjoner er også svært viktige arenaer for å skape kontakt mellom nordmenn og innvandrere. Gjennom frivillig aktivitet bygges nettverk som bidrar til å danne Hedmarks sosiale kapital. Hedmark har et rikt utvalg av frivillige friluftslivsorganisasjoner, som i all hovedsak arbeider innenfor avgrensede deler av fylket. Flere av disse bør vurdere å bli medlem av Forum for Natur og Friluftsliv. Strategi: Videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene i fylket og satse på friluftslivet i nærmiljøet i det daglige. Tiltak Fylkeskommunen skal; gi økonomisk støtte til fylkes organisasjoner for friluftsliv samordne friluftslivsarbeidet i fylkeskommunen fokusere på tiltak i nærmiljøet og på Grønne korridorer - Friluftsliv fra døra lage et kart som viser fiskemuligheter i Hedmark stimulere til aktivitetstiltak innenfor fiske med fokus på innvandrere stimulere til samordning av turpostprosjekter i regionene videreføre arbeidet med skilting og merking av tursti stimulere til og prioritere at kommunene lager nærturkart ved alle tettsteder informere om allemannsretten ha fokus på turveier/stier inn i bebyggelsen bidra til/arbeide for å realisere nye ideer for rekruttering til friluftslivsaktivitet Råd til kommunene Ha oversikt over egne frivillige organisasjoner. Gi skytter- og friluftslivsmiljøene tilgang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer) Tildelev aktivitetsmidler og/eller tilskudd til lag og foreninger. Utvikle og merke kultursti der folk bor (som f.eks. Pilegrimsleden/Ottestadstien i Stange). 24

85 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark bidra til å etablere lavterskel aktivitetsgrupper slik som eks Tjukkasgjenger arbeide for å få tur på timeplanen for voksenopplæring Oppfordre til igangsetting av enkle opplegg for turer i skog og mark for innvandrerfamilier. Ny erfaring viser at terskelen er for høg for innvandrerfamiliene til å delta på de vanlige, åpne fellesturene. Ta initiativ til regionale friluftslivsprosjekter 25

86 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Gjennom årene er et stort antall av anlegg for fysisk aktivitet blitt realisert i Hedmark med bl.a. spillemiddeltilskudd via fylkeskommunen. Behovene og aktiviteten endrer seg over tid, og derfor er det stadig press på midler til nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg. Det har vært en stor diskusjon rundt endring av tippenøkkelen for å få gjort noe med det store etterslepet som er for anlegg som bygges med tilskudd fra spillemidlene. Endringen er vedtatt fra 45,5 % til 64 %, men den skal innføres gradvis. For 2013 er det på 47,9 %, for 2014 er den foreslått til 56 %. Samtidig har staten høynet makssatsene for mange anlegg. Disse har stått stille i mange år, så det var bra med en justering. Men hva som blir konsekvensene for etterslepet er dermed litt vanskelig å vurdere. Erfaring har vist at mindre kostbare anlegg, som nærmiljøanlegg, er forholdsvis enkle å realisere, og stimulerer til mye aktivitet. Dessverre ble ordningen for mindre kostnadskrevende anlegg avsluttet i Dette er beklagelig, da dette har vært en meget populær ordning i Hedmark. Det er derfor ønskelig å opprette en egen fylkeskommunal tilskuddsordning som ivaretar de små anleggene med en smidig og enkel saksbehandling for søkerne. Større anlegg er blitt veldig kostnadskrevende både å bygge og drifte, og et samarbeid mellom kommunene kunne hjelpe en svak kommuneøkonomi. Et samarbeid er også et ønske fra sentralt hold, da interkommunale anlegg får høyere sats i spillemidler. Men det har vist seg vanskelig i praksis. Vi har pr dato ingen interkommunale anlegg i Hedmark. Fylkeskommunen vedtok i forrige plan en prioriteringsliste for store anlegg. Prioriteringslisten skulle øke forutsigbarheten for de som søkte om midler til slike anlegg. Det viste seg derimot at forutsigbarheten var like stor uten en slik liste og 26

87 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark den har blitt fjernet. Strategi: Fortsette satsingen på nærmiljøanlegg og skoleanlegg. Initiere satsing på anlegg for friluftsliv. Oppfordre kommunene til samarbeid om anlegg og anleggsplaner. Sørge for at alle store anlegg er nøye behovsvurdert. Tiltak Hedmark fylkeskommune skal; arbeide for en egen fylkeskommunal tilskuddsordning for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg utrede mulighetene for at alle fylkeskommunale anlegg skal være gratis tilgjengelig for idrett- og kulturvirksomhet evt. at alle fylkeskommunale anlegg har lik utleiepris satse på friluftslivsanlegg følge nasjonal norm for merking og gradering av turstier, -løyper og veier, ridestier, skiløyper m.m. stimulere til samordning av turstier og Pilegrimsled bidra til at hver kommune får et universelt utformet friluftsområde prioritere utskifting av PCB-holdig lys jf. statlig føring og miljøkrav satse på rehabilitering av svømmebasseng oppfordre kommunene til samarbeid om større anlegg utarbeide en idébank for hva et uteanlegg ved en skole kan inneholde oppfordre til nyskapende prosjekter der ungdom involveres i planlegging og gjennomføring Arbeide for at barn og unge skal ha mulighet for fysisk utfoldelse ved at: arealer til nærmiljøanlegg sikres i kommunal planlegging naturområder gjøres tilgjengelig på en forsvarlig måte for idrett og friluftsliv påvirke til bygging og bruk av gang- og sykkelveier anlegg skal ha fokus på universell utforming (i samarbeid med bl.a. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne), bred involvering og utjevning av regionale helseforskjeller det bygges flerbrukshaller med mange funksjoner, inkl. samlingssted for ungdom bidra til gode uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet ved alle skoler i fylket, med en spesiell satsing på de videregående skolene. Råd til kommunene Være pådriver for og utbygger av gode nærmiljøanlegg, spesielt rundt skoler. Involvere ungdom i planarbeid. Veilede anleggsbyggere til å fremme søknader om spillemiddeltilskudd. Ha en løpende anleggsdiskusjon i kommunen sammen med idrettsrådet og de frivillige organisasjonene. Sørge for at lag og foreninger har kompetanse om spillemiddelordningen. Samarbeid mellom kommuner og da særlig på større anlegg og friluftslivsanlegg. Ha fokus på svømmehaller og friluftslivsanlegg. Arbeide for en samlokalisering av idrettsanlegg rundt skolene der dette er praktisk mulig. Se for øvrig vedlegg Anlegg for fysisk aktivitet for mer detaljer om anleggssituasjon og behov i Hedmark. 27

88 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Tilskudd/finansieringsordninger Spillemidler Fylkeskommunen fordeler årlig i overkant av 28 millioner av overskuddet til Norsk Tipping. Midlene blir fordelt både til ordinære anlegg, anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg. Søkere kan være idrettslag, kommuner og andre ikke kommersielle lag og foreninger. Kommersielle aktører er ikke stønadsberettiget. Det gis 50 % støtte inntil kr til nærmiljøanlegg og 1/3 støtte inntil maksbeløp til ordinære anlegg. Det er forskjellige maksbeløp for forskjellige type anlegg, men de fleste har inntil kr eller inntil kr For større anlegg er det høyere satser. Se bestemmelsene for mer info. Søknadsfristen til fylkeskommunen er 15. januar. Alle søknader går via kommunen og de forskjellige kommunene har sine egne søknadsfrister. Ta kontakt med din kommune for informasjon. Alle søknadene sendes inn elektronisk på Fylkesrådet vedtar en prioritering av søknadene i april og tildelingen skjer administrativt i mai. Momskompensasjonsordninger Det finnes tre momskompensasjonsordninger som er viktige innenfor idretten; idrettsanlegg og drift av idrettslag. 1. Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg gjelder for alle som har en godkjent spillemiddelsøknad unntatt kommuner og fylkeskommuner. Søknadsfrist 1.mai hvert år. Les mer på: under publikasjoner Momskompensasjonsordninger for kommuner og fylkeskommuner. Disse får mva-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg der kommunen/fylkeskommunen selv er utbygger og eier av anlegget. Momskompensasjonsordning for idrettslag. Medlemmer av Norges Idrettsforbund kan søke om mvakompensasjon for den merverdiavgiften som laget gjennom sin ordinære drift (ikke bygging av idrettsanlegg) har hatt gjennom året. Les mer på Mesterskapsstøtte Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut mesterskapsstøtte til mesterskap i Hedmark som er på nivå Norgesmesterskap eller høyere. Søknadsfrist 1.desember for mesterskap påfølgende år. Se for mer informasjon. Idrettsstipend Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut idrettsstipend til toppidrettsutøvere mellom år. Søknadsfrist 1.desember. Se for mer informasjon. Tilskudd til Hedmark idrettskrets og særkretser Hedmark fylkeskommune har en tilskuddsordning til Hedmark Idrettskrets og særkretser i Hedmark. Her er det utarbeidet en fordelingsmodell som prioriterer barn og unge og aktivitet i Hedmark. Denne fordelingsmodellen er vedtatt av fylkeskommunen, mens idrettskretsen gjør fordelingen. Tilskudd til friluftslivsområder I Hedmark har vi 30 områder som er statlig sikrede friluftslivsområder. Staten set- 28

89 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark ter av årlig midler til tilrettelegging av disse områdene. Tilskudd til friluftslivsaktivitet Tilskudd til friluftslivstiltak er statlige midler som særlig er rettet mot lokale lag og foreninger. Midlene skal brukes til konkrete tiltak til fremme av friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevaner og miljøholdninger. Tiltak kan være: Aktivitetstiltak rettet mot barn, unge og barnefamilier Aktivitetstiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftslivsaktiviteter, til dømes personer som er lite fysisk aktive, har nedsett funksjonsevne og etniske minoriteter i Norge Aktivitetstiltak som bidrar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kulturminnevern Skilting og merking av turstier Innlandsprosjektet er et 3-åring prosjekt hvor frivillige lag og foreninger kan søke om midler til å merke turstier og løyper. Partnerskap for folkehelse Det er avsatt midler til lavterskel fysisk aktivitet innenfor folkehelsearbeidet. Søkere kan ta kontakt med fylkeskommunen for informasjon. Kommunale midler Flere kommuner har egne midler som blir fordelt til forskjellige aktivitetstiltak og anlegg. Ta kontakt med egen kommune for mer informasjon. Ungdoms-OL 2016 I tillegg til disse støtteordningene er det i økonomiplanen avsatt betydelige midler til gjennomføring av tiltak i forbindelse med Ungdoms-OL. Disse midlene er forbeholdt følgende: Tiltak initiert av arbeidsgruppene (kompetanse, kultur og fysisk aktivitet) Gjennomføring av det sportslige programmet i 2016 Fylkeskommunens egen Ungdoms- OL-satsing. 29

90 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere Kommunene i Hedmark Kommunene er den parten som sammen med idretten bidrar mest til idrettsanleggs-byggingen i Hedmark. De både bygger anlegg selv, men er også den viktigste tilskuddsyteren når andre bygger idrettsanlegg. Kommunene er også viktige aktører i tilretteleggingen for egenorganisert aktivitet. Disse aktivitetene har som regel ingen sterke organisasjoner i ryggen som makter å finansiere og bygge anlegg. Derfor blir det viktig at det offentlige legger til rette for egenorganisert lavterskel fysisk aktivitet. Innenfor planarbeid har også kommunene en vesentlig rolle. Det er viktig at kommunene gjennom sitt planarbeid sikrer grønnkorridorer og friområder, og avsetter områder til idrettsanlegg. Hedmark fylkeskommune har et tett samarbeid med alle kommunene. Fylkeskommunen besøker alle kommunene hvert år og oppfatter dette samarbeidet som meget konstruktivt og utviklende for begge parter. I samarbeid med Oppland fylkeskommune arrangeres en årlig fylkesidrettskonferanse for kommunale saksbehandlere. Hedmark fylkeskommune tilbyr også kurs i spillemiddelordningen, forhåndsgodkjenning med mer til lag og foreninger samt kommunene. Høgskolen i Hedmark (HIH) Høgskolen i Hedmark er med sine ca studenter og 460 ansatte en stor aktør i innlandet innen utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Forskningsbasert utdanning og en praksisnær forskningsprofil legger grunnlag for kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjoner. Høgskolen arbeider målrettet med å kvalifisere virksomheten til universitetsnivå. Høgskolen i Hedmark er organisert som en flercampus-institusjon i fire vertskommuner: Elverum, Åmot, Stor Elvdal og Hamar. Avdeling for folkehelsefag på Campus Elverum er høgskolens nest største, med 2050 studenter og 110 ansatte. Avdelingen har folkehelse som overordnet studie- og forskningsprofil, og holder til i Flerbruksanlegget Terningen Arena. Her disponerer avdelingen moderne undervisningslokaler og øvingsfasiliteter med bl.a. turnhall, klatrevegg, testsenter for idrett, undervisningskjøkken og idrettshall. Utendørs idrettsanlegg i tilknytning til Terningen Arena vil etter planen stå ferdig høsten Idrettsanlegget vil også ha en egen testløype for utprøving av hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser. Institutt for idrett og aktiv livstil er ett av to institutter ved Avdeling for folkehelsefag. Instituttet har som mål å utdanne kandidater som fungerer godt i praksisfeltet, og for å nå dette fokuseres det på samhandling og kvalitet i forskning og undervisning. Det er et bredt studietilbud innen folkehelse, friluftsliv, kroppsøving, idrett og mat/ernæring, og det utdannes høyt kvalifiserte kandidater til bl.a. skole, idrett, helsesektor, offentlig forvaltning og næringsliv. Instituttet samarbeider aktivt 30

91 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark med arbeids- og samfunnsliv, deriblant Hedmark Fylkeskommune, kommuner i Hedmark, idrettslag- og kretser, særforbund, og andre eksterne aktører. Mye av samarbeidet skjer gjennom de ulike studier og felles forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektet En region i bevegelse er samtidig et viktig kompetanse- og forskningsknutepunkt for å fremme helse og fysisk aktivitet i et livslangt perspektiv. Den organiserte idretten i Hedmark Hedmark Idrettskrets (HIK) Hedmark Idrettskrets er et fellesorgan for idretten i Hedmark og består av alle idrettslag, idrettsråd, og særkretser tilsluttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I Hedmark er det registrert 374 lag. Hele personer, i alle aldre, er medlemmer i den organiserte idretten i Hedmark. Idrettens overbygning, HIK, representerer alle disse lagene og medlemmene overfor de regionale og sentrale myndigheter. Hedmark Idrettskrets arbeider for at alle gis mulighet til å utøve idrett ut fra egne ønsker og behov. Hedmark Idrettskrets skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn. I tillegg til idrettskretsens lovpålagte oppgaver; medlemsregistrering, lov og regelverk og økonomioppfølging, er det et sterkt fokus på følgende områder: 1. Kompetansearbeidet Hedmark idrettskrets gjør kompetanse tilgjengelig i lokale idrettsmiljøer. Klubbutvikling, lederutvikling, trenerutvikling og arrangementsutvikling. I tillegg gjennomfører kretsen temakvelder etter lokale ønsker og behov. 2. Idrettsråd Alle kommunene i Hedmark har idrettsråd. Disse ivaretas av en fadderordning i kretsstyret og i regionale samlinger der idrettskretsen samarbeider tett med fylkeskommunen. En av idrettsrådenes viktige oppgaver er å fordele LAM, Lokale aktivitetsmidler. Idrettsrådene hadde i 2013 kr til fordeling på våre 374 lag. Dette er 10.5 % av overskuddet fra Norsk Tipping som går direkte til lag med aktiviteter for barn og ungdom i alderen 6 til 19 år. 31

92 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Særkretsene Våre særkretser har aktive utøvere fordelt på 45 ulike særidretter. Til sammen er det medlemskap i lagene våre. Med utgangspunkt i Idrettspolitisk dokument vedtatt på Idrettstinget i Oslo 2011, har Hedmark idrettskrets vedtatt sin egen handlingsplan for perioden Den overordnede visjon er: - IDRETTS- GLEDE FOR ALLE - Dette innebærer fokus på: å gi barn og unge et godt tilbud til fysisk aktivitet i lokalmiljøet å sikre like muligheter for alle ut fra egne ønsker og behov å ta vare på den unike frivilligheten å motarbeide frafallet ved å sette lagene bedre i stand til å ta vare på alle Hedmark idrettskrets søker å realisere disse målsetningene i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Og det er HIK som er fylkeskommunens kontaktog samarbeidsledd innenfor organisert idrettsarbeid. Det er et godt samarbeid mellom HIK og fylkeskommunen. HIK tas med på råd når prioriteringen av spillemiddelsøknader, forslag til tildeling av mesterskapsstøtte og idrettsstipend skal utarbeides. Vi har også felles møter i fire regioner for kommuner og idrettsråd hvert år. Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) IKI er et prosjekt som startet i 2008 som et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund, Oppland- og Hedmark fylkeskommuner, med lik finansiering fra de tre eierne. Målet har vært økt kompetansearbeid innenfor idretten og har hatt fokus på kompetanse-knutepunkter, ernæring og idrett for funksjonshemmede. I Hedmark har det vært/er det tre kompetanseknutepunkter. Ett i Elverum med tilknytning til Høgskolen i Hedmark En region i bevegelse, ett i Hamar som har hatt ernæring som fokus (avsluttet) og ett i Glåmdal med en idrettskoordinator for alle kommunene. Fylkeskommunen har et nært samarbeid med IKI og har prioritert arbeidet høyt og da særlig målet om å få til fire kompetanseknutepunkt i Hedmark. Prosjektet IKI er forlenget ut 2016 har disse hovedinnsatsområdene: fortsatt arbeide med regionale kompetanse-knutepunkter være NIFs forlengende arm på Innlandet ift ungdomsløftet og Ungdoms-OL, og skal jobbe med dette i samarbeid med idrettskretsene og fylkeskommunene jobbe mot skolene i Innlandet fram mot Ungdoms-OL, også dette i samarbeid med kretser og fylkeskommuner. Skolene i denne sammenheng er først og fremst videregående-trinnet, men også ungdomsskoler og høgskoler jobbe sammen med kretsene når det gjelder kompetansehevende tiltak i idretten Olympiatoppen Innlandet (OLTI) OLT Innlandet skal lede an og være pådriver for å utvikle morgendagens utøvere på veien mot den internasjonale toppidretten, samt sikre gode muligheter for dagens toppidrettsutøvere i Innlandet. OLTI ønsker særlig å bidra til at flere idretter etablerer team/ kraftsenter i regionen, samt å bidra til god prestasjonsutvikling i utvalgte treningsmiljøer i regionen ved å sikre høy kompetanse på helsepersonell 32

93 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark og trenere i regionen. OLTI har vært i drift som et prøveprosjekt på Lillehammer i tre år. OLTI skal være et kompetansesenter for utvikling av toppidrett gjennom å: utvikle og implementere treningsfilosofi skaffe fagpersoner i ulike miljøer gi faglig støtte til trenere, ledere og utøvere ta en sentral rolle i topptrenerutdanning og topplederutdanning bistå med rådgiving og veiledning være en frittstående sparringspartner bistå i forskning og utviklingsprosesser regionalt ta initiativ til og støtte fellestreninger mellom ulike idretter på utvalgte steder Målgruppevalg (hvilke miljø skal OLTI arbeide med): Bistå i arbeid i talentfulle miljø (gjennomføringsevne og vilje) Bistå i å definere arbeidskrav fra morgendagens utøver til fremtidig topputøver Bistå i å utvikle organisasjonen med å utvikle morgendagens utøvere til fremtidig topputøvere Bistå i miljø i forhold til å kvalitetssikre arbeidsprosessen gjennom systematisk evaluering Fra starten av vil en evaluere og velge ut utvalgte miljøer og områder som en vil jobbe med og etter hvert vil en utvide til flere miljøer og områder Bistå med å utvikle kvaliteten på tilbudet ved de videregående skolene som tilbyr toppidrett i regionen Fra årsskifte 2013 er OLTI vedtatt fra Norges Idrettsforbund som fast regional enhet, og skal ha arbeidsområde både i Oppland og Hedmark fylker. Nytilsatt daglig leder arbeider nå med å implementere Hedmark i tilbudet. Hedmark fylkeskommune sitter i ressursgruppa til Olympiatoppen. Det frivillige skyttervesen (DFS) DFS består av ca. 845 skytterlag, fordelt på 48 skyttersamlag spredt over hele landet. DFS har til en hver tid ca frivillige tillitsvalgte, som ikke mottar noe økonomisk kompensasjon for sitt arbeid. En stab på ca. 15 ansatte i Oslo betjener skyttere og tillitsvalgte over hele landet. DFS har et bredt spekter av skyteaktiviteter med rifle, som passer alle fra 10 til over 90 år. Landsskytterstevnet arrangeres årlig med mellom 4000 og 7000 deltakere. DFS jobber ut fra følgende visjon: DFS skal være en framtidsrettet organisasjon med fokus på vårt bidrag til totalforsvaret, vår samfunnsrolle innen våpenkultur og skyting som sport. Langtidsplanen for fastslår at DFS skal forankre sin virksomhet i fem kjerneverdier. De såkalte fem F-er er: Forsvarsbygger, Folkesport, Frivillighet, Forbilde og Framtidsrettet. Aktiviteten i Hedmark fylke dekkes i praksis av fire skyttersamlag; Nord-Østerdal, Østerdal, Solør og Hedmark. Disse samlagene har til sammen om lag 80 skytterlag og om lag aktive skyttere. Det avfyres ca. 2,2 mill. skudd årlig ved skytebanene i Hedmark. All aktivitet i skytterlagene foregår på dugnad, og ut over rent symbolske godtgjørelser har skytterlagene og skyttersamlagene ingen tillitsvalgte i betalte verv. Skyting er svært populært i store deler 33

94 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark av fylket og DFS har stor aktivitet. Skyting er én av få, idretter hvor jenter og gutter konkurrerer i samme klasser. Både DFS som organisasjon, skyttersamlagene og skytterlagene har sterkt fokus på rekruttering, og en stor del av midlene som disponeres nyttes på ungdomsaktiviteter, inkludert utbygging av tidsriktige anlegg. Fylkeskommunen har et godt samarbeid med DFS, og de tas med på råd når prioriteringen av spillemiddelsøknader skal utarbeides og vi har årlige møter med gjensidig utveksling av informasjon. Det organiserte friluftslivet i Hedmark Alle friluftslivsorganisasjonene i Hedmark har det til felles at det økonomiske grunnlaget for aktivitet skaffes i all hovedsak ved medlemskontingent. Tilskudd kan oppnås til helt spesielle prosjekter som for eksempel restaurering av hytter, opparbeidelse av krevende turstier, skiløypepreparering, prosjekter innen vilt- og fiskeforvaltning, o.a. Forum for Natur og Friluftsliv Et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner er etablert i Hedmark. Dette er Forum for Natur og Friluftsliv (FNF-Hedmark), med sekretariat ved Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark sitt kontor i Elverum. Hovedmålet for FNF- Hedmark er å styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker og sikre friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Bak etableringen av FNF står Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN). FNF-Hedmark har de siste årene vokst med flere medlemsorganisasjoner (totalt 8 organisasjoner i fylket er tilsluttet) og blitt en viktig brikke i samordning av friluftslivssaker i fylket. FNF-Hedmark vil fra 2014 bli invitert inn i prosessen med prioritering av spillemiddelsøknader. FNF-Hedmark er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjonene som utfører aktiviteter eller jobber for å ivareta natur- og friluftslivsområder i fylket. FNF- Hedmark kan også være et felles talerør/ felles representant for organisasjonene i FNF-Hedmark i konkrete saker når det er enighet om dette. Det er NJFF-Hedmark som har påtatt seg det koordinerende ansvaret, samt arbeidsgiveransvaret, for den ansatte FNF-koordinatoren (en deltidsstilling på 40 prosent). Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark Jakt og fiske er viktig som kultur- og friluftslivsaktivitet i Hedmark. Av friluftslivsorganisasjoner er det kun én som fullt ut dekker hele fylket, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark (NJFF-Hedmark). NJFF-Hedmark har lokalforeninger i samtlige kommuner, i enkelte kommuner mer enn én til sammen 63 foreninger. Fylkeslaget har kontor i Elverum. Det totale medlemstallet er på over personer. Hovedmålet for hele NJFF-Hedmark er å arbeide for allmennhetens interesser mest mulig av jakt- og fiskeområdene skal være åpent for folk flest. NJFF-Hedmark m/ lokalforeninger satser på: kursing og kompetanseheving av jegere og fiskere rekruttering av nye jegere gjennom jegerprøvekurs delta i forvaltningen av fisk- og viltressursene bestandsregistreringer av vilt i fylket 34

95 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark kurs for all slags innlandsfiske, bl.a. kultiverings, - fluekaste, - og fluebinderkurs kultivering av fiskevann etter avtale med grunneiere/grunneierforeninger jakt- og fiskeskole for barn/ungdom ungdomsarbeid, blant annet ungdomsleirer rundt om i fylket bidra for allmennheten gjennom høy dugnadsinnsats for aktivitet innen jakt, fiske og friluftsliv Den Norske Turistforening Den Norske Turistforening (DNT) har medlemsforeninger i hele fylket: DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Trysil Turlag, Finnskogen turistforening, Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT), Odal Turlag og Rena og Omegn Turistforening. DNT har som formål å arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Visjonen er: «Naturopplevelser for livet». HHT er den eneste turistforeningen som har ansatte, de andre drives på frivillig basis. I tillegg finnes det turforeninger som ikke er medlemmer av DNT. Hovedoppgavene for turistforeningene er: Rydde, merke og skilte turstier og foreslå/informere om turer f eks gjennom og på kart Organisere fellesturer, leire, kurs og medlemsmøter både for egne medlemmer og andre interesserte Arrangerer aktivitetsdager åpne for alle f eks Kom deg ut-dagene vinter og høst, OPPTUR for 8.-klassene og mange arrangement med Barnas Turlag Drift av hytter, både serveringshytter og overnattingshytter Samarbeide med andre lag/foreninger og det offentlige om folkehelsetiltak med særlig fokus på nærmiljøaktiviteter Tilrettelegge turtilbud for skoleklasser og barnehager Bidra til felleskapet gjennom stor dugnadsinnsats for det enkle friluftsliv Være aktiv samfunnsaktør både med tilrettelegging av aktivitet men også 35

96 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark gjennom å sikre friluftslivet natur- og kulturgrunnlag Speiding Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon som består av cirka 600 medlemmer i Hedmark fordelt på to kretser. Hedmark krets består av 14 grupper med til sammen 490 medlemmer, mens Glåmdal krets har 110 medlemmer. Norges speiderforbund er et av to speiderforbund i Norge, og utgjør sammen med KFUK-KFUM-speidere Speidernes fellesorganisasjon, som har i oppgave å utvikle og styrke speiderarbeidet i Norge. KFUK-KFUM-speiderne består av 6 grupper med til sammen 84 medlemmer i Hedmark. Speiding er friluftsliv året rundt med fokus på opplevelser sammen med andre. Speiding er samarbeid om oppgaver, og speiding er vennskap som oppstår og utvikles underveis - også på tvers av landegrenser. For speiding foregår over hele verden og er en internasjonal, ideell bevegelse med ca. 38 millioner medlemmer i mer enn 150 land. Speiding handler om å engasjere seg for andre enn seg selv, både for dem en har rundt seg og for mennesker en ikke kjenner. En kan være speider nesten hele livet. Sentralt i det å være speider i Norge står friluftsliv, vennskap, samarbeid og opplevelser. Speiderbevegelsen er målstyrt. Den har ett overordnet mål, og det er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som kan være med og skape en bedre verden for alle. Pilegrimsleden Pilegrimsledene skal gi mulighet for vandring gjennom landskap som er rikt på natur-, kulturarv- og kulturopplevelser De skal tas vare på som en viktig del av den europeiske kulturarven og gi et unikt møte med norsk natur, kulturminner, 36

97 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark kultur, tro og mennesker. Kulturminner, kulturmiljøer, natur og landskap skal formidles, tas vare på og være ressurser for verdiskaping og utvikling av lokale miljøer. Natur-, kultur- og landskapsopplevelser i kombinasjon med friluftsliv inngår som viktige elementer i pilegrimsvandringen. Pilegrimssatsinga har et potensial ut fra folkehelseperspektivet. Når flere mennesker vandrer langs pilegrimsveiene, betyr det at flere er sammen om fysisk aktivitet. Annet friluftsliv Andre organisasjoner/institusjoner driver også med friluftsliv i stor utstrekning, selv om dette ikke er hovedformålet for disse organisasjonene. Dette kan være Røde Kors Hjelpekorps, 4H, turforeninger, løypelag, allmenninger, hytteforeninger, velforeninger, frisklivssentraler, frivillighetssentraler, trimgrupper, idrettslag mfl. Ny teknologi kan være et godt verktøy for å øke antall aktive i friluftsliv, i tillegg til å øke aktivitetsnivået for dem som allerede utøver friluftsliv. Det finnes i dag mange apper som stimulerer til å trene ute i naturen, eller som gir gode tur- og aktivitetsforslag. Geocaching er en ny aktivitet som er direkte forankret i ny teknologi. Man vil nok se en vesentlig utvikling av ny teknologi knyttet til friluftsliv i årene som kommer. Andre interesser som folk har, kan også være med på å øke friluftslivsaktiviteten i befolkningen. Eksempler på dette kan være turorientering, naturfotografering, trim av hund/hest mm. Egenorganisert fysisk aktivitet Egenorganisert fysisk aktivitet foregår gjerne i nærmiljøet, rundt skoler, i treningssentre, i klatrevegger, svømmehaller og på turveier og -løyper. 80 % av treningsaktiviteten for voksne er egenorganisert og tallet for ungdom er 59 %. Helsemyndighetenes anbefalinger er 60 minutter daglig aktivitet for barn og 30 minutter for voksne. Andelen i befolkningen som er fysisk aktive i form av trening på fritiden har økt jevnt de siste 30 år. Den største økningen finner vi hos kvinner og blant den eldre delen av befolkningen. Økningen er størst blant de med høy utdanning og inntekt. Nyere forskning viser at nordmenn trener mer enn før mens hverdagsaktiviteten er redusert. Dette har sammenheng med livsstil og vaner og en mer stillesittende hverdag. Fysisk inaktivitet er derfor et voksende samfunnsproblem. Det er kun 20 % av befolkningen som oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Populære egenorganiserte aktiviteter er 37

98 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark å gå, jogge, skiløping, sykle og trene på treningssenter. Blant ungdom har livsstilsorientert sport, inkludert ekstremsport hatt stor vekst. Dette er aktiviteter som er drevet fram av ungdom for ungdom. Eksempel her er brett- og luftidrettene, samt skateboard, sandvolleyball og frisbeegolf i nærområder. For å legge til rette for disse aktivitetene er det viktig med attraktive anlegg i nærmiljøet og rundt skolene. Andre utviklingstrekk som er viktige for fremtidig planlegging og tilrettelegging er; Stadig større del av befolkningen bosetter seg i tettbebygde strøk med de konsekvenser det har når det gjelder å tilby innbyggerne gode muligheter for å drive idrett og fysisk aktivitet. Norge vil i de kommende år få en økning i antall eldre, og mange eldre ønsker og har muligheten til å drive med trening og mosjon. Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan ha innvirkning på aktivitetsomfang og ikke minst hvilke typer aktiviteter som oppfattes som attraktive. Samspill eller konkurranse mellom frivillig lag/foreninger, kommuner, private og kommersielle tilbydere av idrett og fysisk aktivitet. Blant de inaktive er det mangel på motivasjon, -tid og oppfatningen om at trening og mosjon er kjedelig årsakene som trekkes frem for å forklare hvorfor de er fysisk inaktive. En dytt for å komme i gang, god tilgjengelighet til anlegg og tilgang til trening som ikke koster for mye er faktorer som bidrar til å redusere inaktivitet. 38

99 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Vedlegg 2 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Dette vedlegget er ment som et styringsverktøy for tildeling av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv i Hedmark. Det gis en vurdering av hvilke anleggstyper det er mangel på i fylket, hvilke det er god dekning på og hvilke nye anleggstyper som kan være aktuelle for tilskudd i framtida. Det presiseres at kommersielle aktører ikke er stønadsberettiget. Bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet endres årlig og for søknadsåret 2014 er det gjort vesentlige endringer som er verdt å merke seg. Du finner dokumentet her. Universell utforming Det er et krav at idrettsanlegg som hovedregel skal være tilgjengelig for alle så lenge det ikke går på bekostning av idrettens krav. Dette gjelder både utøvere, trenere, lagledere, publikum og andre. Ved rehabilitering av anlegg vil det bli lagt vekt på at anlegget blir tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne. Samarbeid om større anlegg Anleggskostnadene, særlig på de større anleggene, har økt kraftig, og det vil i framtiden være naturlig å samarbeide over kommunegrenser om prosjekter. Friluftslivsanlegg er ofte relativt rimelige, men da friluftslivet gjerne skjer på tvers av kommunegrenser, vil det også her være naturlig med samarbeidsprosjekter. Større interkommunale anlegg hvor flere kommuner går sammen om investering og drift, kan få mer spillemidler, inntil 30 %. Anleggsregister Kultur- og kirkedepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader er avgjørende for at ordningen skal fungere tilfredsstillende. Derfor skal kommunene, for å være berettiget til midler, oppdatere registeret årlig ( I anleggsregisteret er det pr dato registrert 846 eksisterende nærmiljøanlegg og eksisterende ordinære anlegg i Hedmark. 39

100 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Kriterier ved prioritering av søknader om spillemidler Fylkesrådet har i 2013 lagt vekt på følgende kriterier når de har prioritert spillemiddelsøknadene: Gjentatt søknad (fått deltilskudd i fjor) Tilleggssøknad (anlegg som har blitt vesentlig dyrere enn budsjettert) Føringer fra kulturdepartementet (f.eks. utskifting av PCB-holdige lys) Universelt utformede friluftslivsanlegg (ut i fra statens satsing på ett UU-anlegg i hver kommune innen 2025) Kommunens prioritering Anlegg som er viktig for flere kommuner Hvor mange år søknaden har stått i kø Total søknadssum fra kommunen Tidligere tildelinger til kommunen Forholdet dyre anlegg billige anlegg Framtidige behov/søknader vurderes for å unngå opphopning i enkelte kommuner Privat eller offentlig utbygger Fra tildelingsåret 2014 vil Hedmark fylkeskommune få tildelt en pott med spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Fordeling mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg er opp til fylkeskommunen selv. Det vil bli vurdert å fjerne etterslepet på nærmiljøanlegg, da det vil få liten konsekvens for de ordinære anleggene. Anleggsstatus og behovsvurdering ordinære anlegg Andre anlegg Følgende andre anleggstyper er registrert i Hedmark: Bueskyting, et anlegg i Hamar og Engerdal. Squashanlegg, et anlegg i Hamar, Stange, Åsnes og Elverum. Nord- Odalshallen har også tilbud om squash. Bowling Det er registrert to bowlinganlegg i Hedmark, Åsnes og Hamar. Vi vet også at det finnes flere ikke registrerte anlegg og disse drives kommersielt. Curling Hedmark har en ishall med curlingtilbud, Vikingskipet på Hamar. Lillehammer har fått en egen curlinghall som også brukes av Hedmarkinger. Kongsvinger skal rehabilitere/bygge ny ishall, men det er ikke avklart om denne skal inneholde tilbud for curling. Ishaller er meget dyre både å bygge og drifte, så det ansees som lite aktuelt å bygge flere ishaller med tilbud om curling i Hedmark. Dans Dans foregår i mange forskjellige lokaler, både kulturbygg og idrettsanlegg. Ofte er disse lokalene lite tilrettelagt for dans, med dårlige gulv og ellers ingen fasiliteter (speilvegger ol). Det oppfordres ved bygging av nye flerbrukshaller at man legger til en aktivitetssal for gruppeaktiviteter, dans og kampsport. Fotball Anleggsregisteret viser totalt 314 fotballbaner. Disse fordeler seg på 85 grusbaner, 198 gressbaner og 31 kunstgressbaner (hvorav 21 er 11er baner). Standarden på banene er variabel, men må stort sett sies å være god. I tettstedene er det ofte svært stor belastning på gressbanene og vanskelig å holde en god standard. Der- 40

101 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark for har mange idrettslag bygget, eller har planer om å bygge, kunstgressbane. Hos de mindre klubbene er det mangel på økonomi som kan gjøre at vedlikeholdet blir mangelfullt. Grusbanene er oftere av dårligere standard. De fleste grusbaner er nå ute av bruk eller bare i bruk på de «vanskeligste» periodene av året. Hedmark er bra dekket med fotballbaner, men det må likevel prioriteres tilskudd til nye baner, og da i all hovedsak kunstgressbaner. Kulturdepartementet prioriterer kunstgressbaner uten undervarme og skal man ha vinterdrift på disse blir det da viktig å sørge for en miljøvennlig og god drift. Det kan også være behov for kombinasjonsanlegg mellom fotball og nye idretter i Norge som for eksempel rugby og amerikansk fotball. I tillegg vil ball-løkker og ballbinger i nærmiljøet prioriteres ved tildeling av spillemidler. Det er en storhall for fotball i Kongsvinger, denne har også mobilt golv (22x44 m) for andre hallidretter. Vikingskipet på Hamar har kunstgressdekke, men brukes mindre til fotballaktiviteter etter at istiden ble vesentlig forlenget. I tillegg finnes det tre mindre fotballhaller i fylket (Moelv, Trysil og Våler). Etter det vi kjenner til er det to fotballhaller under planlegging, Tynset og Hamar (Fart). Friidrett Det er til sammen registrert 48 friidrettsanlegg i Hedmark. Disse er fordelt på en friidrettshall (Stangehallen Riksanlegg), 41

102 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark en flerbrukshall i Moelv hvor det er tilrettelagt for friidrett, 30 anlegg med 400m løpebane og 16 delanlegg for friidrett. Av de 30 anleggene med 400m løpebane er det 6 anlegg med fast dekke. Dette er Romedal Stadion i Stange, Skansesletta i Kongsvinger, Åkrestrømmen i Rendalen, Trysil stadion, Rena leir i Åmot og Sveum i Brumunddal. Stangehallen er et innendørs friidrettshall med 200 meter løpebane. Limtrehallen i Moelv er en kombinert fotball og friidrettshall med delanlegg friidrett. Siden 2009 er Trysil og Skansesletta Kongsvinger bygget nye med kunststoffdekke. Hamar stadion er nedlagt, og det er under oppføring et nytt friidrettsanlegg med kunststoffdekke som en del av Børstad idrettspark. I Elverum er det vedtatt nytt friidrettsanlegg med kunststoffdekke på Terningen Arena og muligens Friplassen. I de andre kommunene har vi ikke informasjon om noen utbyggingsplaner. Vår oppfatning er at det er forholdsvis liten aktivitet innen friidrett i Hedmark for tiden. Det er noen aktive miljøer rundt der det er baner med kunststoffdekke. Ellers er det dårlig, og dette synes også på anleggene. Veldig mange av grusbanene er dårlig vedlikeholdt og mange er blitt så dårlige at de ikke kan benyttes til friidrett. Med de økte krav til standarden på friidrettsanleggene vil det i de fleste kommuner være tilstrekkelig med ett anlegg med rundbane for friidrett. Delanlegg for friidrett (anlegg uten rundbane) kan være et aktuelt supplement til disse. Hedmark bør ha ett friidrettsanlegg med 8 løpebaner for å kunne arrangere NM. Utover dette bør det være tilstrekkelig med 6 rundbaner. Det bør minimum være et komplett friidrettsanlegg i hver region med kunststoffdekke. Dvs. at det er Nord-Østerdal som bør prioriteres for friidrett. De har pr i dag ikke en rundbane (grus) som er i god nok stand for trening eller konkurranser. 42

103 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Friluftsliv Det gis spillemidler til bygging/opparbeidelse av turstier, turløyper, turveger, skiløyper, turkart og dagsturhytter. Videre gis det spillemidler for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede slik som kanoutsett, fiskebrygger, plankestier mm. Det er en utfordring for Hedmark i større grad å utnytte de rike natur- og friluftsmuligheter som finnes her. Det er registrert 308 anlegg i Hedmark, 67 av disse er badeplasser, 23 dagsturhytter, 13 overnattingshytter, 11 turløyper, 185 turstier, 3 friluftsområder og 5 turveger. Et er ikke definert. I planlegging og bygging av slike anlegg må en ta hensyn til kulturminner. All tilrettelegging skal ha som prinsipp at den skal være mest mulig miljøvennlig. Friluftslivsanlegg er ofte billige å bygge, samtidig som undersøkelser viser at de har høg brukerfrekvens av både aktive utøvere og turgåere. Dette er anlegg som må prioriteres for spillemidler i fremtiden. Det er viktig at kommuner samarbeider om friluftslivsprosjekter da friluftslivet ofte foregår på tvers av kommunegrenser. I tillegg til de registrerte anleggene er det mange ikke registrerte anlegg i fylket. Innlandsprosjektet, som gir midler til merking av stier, vil bedre kvaliteten på anleggene i Hedmark. Golf Hedmarks første golfanlegg ble bygd på Starmoen i Elverum og det er i dag 6 baner med 18 hull i fylket. Disse er Vinger golf, Starmoen, Mjøsen, Sorknes, Trysilfjellet og Atlungstad. De to sistnevnte er bygget uten spillemidler. I tillegg finnes det noen mindre baner og øvingsområder. Interessen for golfsporten har stabilisert seg, men det er vanskelig å få god økonomi og nyetableringer må vurderes nøye. Idrettshaller Det er pr. dato 34 idrettshaller - såkalte flerbrukshaller - i Hedmark fylke. Disse er spredt rundt i fylket, men med en konsentrasjon på Hedmarken og i Elverum. Det er tre kommuner som ikke har flerbrukshall; Alvdal, Folldal og Tolga. Siden 2009 er det bygd ny hall på Os, Kvikne, Elverum (Terningen), Brøttum og på Nes i Ringsaker. Idrettshallene er flerbrukshaller og benyttes til håndball, badminton, basketball, boksing, bordtennis, bueskyting, innebandy, judo, karate, taekwondo, turn, dans, vektløfting, styrke trening, volleyball, tennis, fotball mm. Det er under planlegging flerbrukshall i Ottestad og spesialhall håndball på Hamar. Basishall/turnhall Elverum (Terningen) har bygget turnhall og Løten har bygget en basishall. Idrettshus Med idrettshus menes klubbhus/skytterhus, garderober, hus for vedlikeholds- og idrettsmateriell, varmestuer osv. Det er til sammen registrert 346 slike hus. I tillegg er det flere garderober i tilknytning til samfunnshus. Det vil også i framtida være behov for nye idrettshus. Disse er viktige som møtesteder på anleggene, men vi bør i første omgang prioritere å ta vare på eksisterende anlegg. Dvs. å prioritere rehabilitering, energiøkonomisering, ombygging 43

104 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark og tilbygg av eksisterende idrettshus og eventuelt komplettere med nye bygg på eksisterende anlegg. På mange steder vil det også være gunstig å samlokalisere funksjoner knyttet til idrettshus i en flerbrukshall. Ved rehabilitering av eldre idrettshus er det et krav om universell utforming for å få spillemidler. Ishaller Det er til sammen fem ishaller i Hedmark. Kongshallen i Kongsvinger, Storhamar ishall, Nordlyshallen (Hamar OL-Amfi), Vikingskipet og Rendalen ishall. Sistnevnte er en såkalt kaldhall uten kunstfrossen is. Vikingskipet er nasjonalanlegg for skøyter, noe som utløser både statlige og fylkeskommunale tilskudd. Det er forhåndsgodkjent planer for rehabilitering av Kongshallen i Kongsvinger. Kampsport Det oppfordres ved bygging av nye flerbrukshaller at man legger til en aktivitetssal for gruppeaktiviteter, dans og kampsport. Klatring Klatring er en idrett i vekst. Det er bygget klatrevegger i noen idrettshaller i Hedmark; Holmenhallen på Tynset, Rena idrettshall, Kongsvingerhallen, Terningen Arena og på Hedemarkstoppen. I tillegg er det en liten klatrevegg i Skarneshallen i Sør-Odal, Kvikne i Tynset og et klatresenter på Flisa, som er en del av Åsnes Aktivitetssenter. Det finnes også kommersielle klatrevegger slik som Espern på Hamar. Eventuelle nye klatrevegger må legges i tilknytning til eksisterende eller nye flerbrukshaller. Mindre utvendige klatrevegger/buldrevegger vil bli prioritert i forbindelse med utbygging av nærmiljøanlegg. Luftsport På Østre Æra i Åmot kommune er det anlegg for fallskjermhopping og på Starmoen i Elverum og i Trysil er det anlegg for seilfly. Ved anlegget i Elverum er det nye planer for en hangar til (pga. nye krav til vedlikehold av fly) og noe ombygging av eksisterende hangar. Det er også luftsportsanlegg på Tynset, i Mesnalia og i Folldal. Hanggliding/paragliding utøves flere steder der det naturlig ligger til rette. Eventuelle nye planer og søknader kan vurderes for spillemiddeltilskudd. Motorsport Det er tilsammen 10 motorsportsanlegg registrert i Hedmark. De fleste av disse anleggene har en bra standard, men det må påregnes midler til rehabilitering og 44

105 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark nybygging. Det er bygget nye motocrossanlegg på Tresamoen i Stor-Elvdal og på Slettholen i Nord-Odal. På Sæteråsen i Trysil er det planer om et klubbhus/verksted. Orienteringskart Til sammen 395 O-kart i Hedmark er registrert i idrettsanleggsregisteret. Ca. 100 av disse er skolekart/nærmiljøkart og 5 er skiorienteringskart. Hedmark er et av de fylkene i Norge som har flest O-kart. Med så mange o-kart i fylket setter dette store krav til re synfaring av kartene. Det vil derfor være nødvendig å prioritere spillemiddeltilskudd til rehabilitering/re synfaring av kartene i fremtiden. Videre blir det viktig at alle skoler har tilgang til et område med nær O-kart, slik at elevene blir kjent med bruk av kart og kompass. O-kart og nær-kart er også viktige anlegg for turgåing, friluftsliv og lavterskelaktivitet, og vil derfor kunne brukes av turlag, frisklivssentraler osv. O-kart blir i dag produsert digitalt, så kartene ligger i baser og skrives ut ved behov etter at løypene er lagt. Riding Det er registrert 12 små og store rideanlegg i Hedmark. Det er bygget ridehall både i Kongsvinger, Elverum og Grue. Det finnes også flere kommersielle anlegg som ikke har fått spillemidler. Behovet i framtida ser ut til å være rehabilitering/utbygging av eksisterende anlegg samt å tilrettelegge for stier til turridning. Roing Det er 3 anlegg for roing i Hedmark. Vingersjøen i Kongsvinger er et stort anlegg som er rehabilitert. Ved Mjøsa har Hamar Roklubb et anlegg på Tjuvholmen. Ringsaker Roklubb har et anlegg i Brumunddal, men her er det liten aktivitet. Det er god dekning på roanlegg i Hedmark. Ski - alpint Det er registrert 13 alpinanlegg i Hedmark. De største anleggene er kommersielt utbygd og uten tilskudd av spillemidlene. De er derfor ikke registrert i registeret. Vi kjenner til følgende anlegg: Dalholen, Hummelfjell på Os, Renåfjellet i Rendalen, Østfjell og Sølenstua i Engerdal, Trysilfjellet, Fageråsen og Fulufjellet i Trysil, Digeråsen i Åmot, Øvernløypa, Natrudstilen, Sjusjøen, Brøttum og Tørudbakken i Ringsaker, Lierberget i Hamar og Budor i Løten. I tillegg vet vi at det finnes et lite alpinanlegg på Savalen. I forhold til disse anleggene vil det være viktig for idretten å sikre seg avtaler som gir mulighet til å komme inn med konkurranser. Dekningen når det gjelder alpinanlegg må sies å være god. Og en videre utbygging bør legge vekt på barnebakker, snøbrettanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Under rehabilitering av anlegg bør man legge vekt på et variert tilbud slik at nye ungdomstrender får sine anlegg. Ski - hopp Det er registrert til sammen 94 hoppbakker i fylket. Mange av anleggene er gamle og det finnes dessverre mange som er forfalt og ikke lenger kan brukes. Det finnes 6 storbakker (over K-60) i Hedmark: Våler (K-65), Våler (K-90), Folldal (k-74), Trysil (K-60-70), Rena (K-90) og 45

106 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Rena (K-120). Alle bakkene i Stormoegga i Folldal er i stand. Bakkene på Rena er oppgradert med modernisering av profil og snøproduksjonsanlegg. I tillegg finnes det en eldre 60 metersbakke i Dalsbygda (Nonsåsen) som er i bruk noen uker i året. Rekrutteringsanlegg som er i stor bruk er Trysil, Folldal, Alvdal, Elverum (også med plast). Ellers finnes det mindre bakker rundt omkring, ofte i tilknytning til skoler. I sør-fylket sliter man med snø om vinteren, så her meldes det ikke om stor hoppaktivitet. Hedmarken har fått et nytt rekrutteringsanlegg i Lierberget, Hamar. Anlegget består av fire bakker fra K15-K60. Alle bakkene skal få plast i løpet av Dette er et samarbeid med alle skiklubbene på Hedmarken og anlegget vil ta over for de gamle bakkene som finnes i de fire kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Anlegget ligger i tilknytning til alpin/skileikanlegget i Lierberget. Lierberget har fått ekstrabevilgninger fra KKD/ Skiforbundets «Rammeprogram for plast i hoppanlegg». Et liknende anlegg er under oppføring på Tolga med fire bakker fra K10-K60 uten plast. Her blir det også et skileikanlegg i tilknytning. Rena planlegger også et rekrutteringsanlegg med fire bakker fra K10-K62 uten plast som ligger sammen med de to store bakkene. Behovet synes å ligge i små skolebakker. Ski - langrenn Det er registrert 449 skiløyper og lang- 46

107 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark rennsanlegg i Hedmark. Her blir tallet veldig høyt, da et skianlegg kan deles opp i mange enheter (2km, 3km, lys, rulleski, stadion mm). Vi har mange langrennsanlegg i Hedmark som holder en standard til å kunne arrangere et Norgesmesterskap. Mjøsområdet og er godt utbygd med store langrennsanlegg. I tillegg ligger OL-anlegget på Lillehammer i Mjøsområdet. Nord i fylket er det også godt med langrennsanlegg. Det er god dekning med lysløyper. Det vil i framtiden bli prioritert spillemidler til rehabilitering av eksisterende langrennsanlegg og lysløyper (inkl. utskifting av PCB). Eventuell flytting av anlegg på grunn av beliggenhet i forhold til endrede snøforhold kan også prioriteres. Det er bygget noen rulleskibaner i Hedmark: Nordstumoen ved Koppang, Stormoegga i Folldal, Kongsvinger skistadion, Trysil-Knut skiarena, Savalen skiarena, Natrudstilen og Hummelfjell. Ski - skiskyting Skiskyting vil i det alt vesentlige samarbeide med langrenn og bruke langrennsanleggene. Det er totalt registrert 19 skiskytteranlegg i Hedmark hvorav 5 har 30 skiver (Veldre sag, Stormoegga, Trysil, Hummelfjell og Varden). I tillegg er det 30 skiver på Natrudstilen skiarena, men de har ikke søkt om spillemidler. Veldre sag er de første i landet som har fått elektroniske skiver. Ut fra aktiviteten innen skiskytingen er dekningen god, men sentrale Hedmarken mangler asfaltert rulleskiløype i tilknytning til skiskytteranlegg. Pr. i dag er det Natrudstilen, Trysil, Os og Folldal som har skiskytteranlegg kombinert med asfaltert rulleskiløype. Snøproduksjonsanlegg Pga. klimaendringer og større krav til preparering og trasebredder, vil behovet for snøproduksjonsanlegg øke. 47

108 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Skyting Det er registrert i alt 209 skyteanlegg i Hedmark; 141 utendørs skytebaner, 29 innendørs skytebaner og 39 skytterhus. Det gis spillemidler både til anlegg som er en del av Norges Skytterforbund (NIF), Norges Jeger- og fiskerforening og Det Frivillige Skyttervesen (DFS). Det er god dekning av skytteranlegg i Hedmark. Mange anlegg har blitt oppgradert med elektroniske skiver, men det gjenstår flere anlegg med gamle skiver. Det anbefales at det samarbeides om anlegg slik at flere klubber kan bruke samme anlegg og spleise på oppgradering og drift. Det finnes 30 leirdueanlegg i Hedmark og 23 viltmålbaner. Skøyter Skøytebaner er i regelen kombinert med fotball-/friidrettsbaner og antallet baner varierer fra år til år avhengig av hvilke som blir islagt. Idrettsanleggsregisteret viser at det er 12 hockeybaner og fire hurtigløpsbaner i Hedmark med naturis. Utendørs kunstisbane på Savalen i Tynset er nedlagt. Vikingskipet har i de senere år fått forlenget istiden vesentlig. Og bandyaktiviteten har økt betraktelig. Svømming/stup Det er i Hedmark i dag 42 svømmeanlegg. Hoveddelen er såkalte opplæringsbasseng med en lengde på 12,5 m. Ankerskogen svømmehall i Hamar har en banelengde på 50 m. Ellers er det svømmeanlegg med 25 m lengde i Kongsvinger, Åsnes, Elverum, Skarnes, Hamar og Rena. Konsentrasjonen av basseng er størst i Hamarregionen. Stuping er det muligheter for i anleggene i Hamar, Elverum, Kongsvinger og Rena. Alle kommuner i Hedmark har et eller fle- 48

109 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark re innendørs svømmeanlegg, men anlegget i Grue er stengt. Elevene i Grue kjøres til nabokommunene for svømmeopplæring. Det er ikke planer om rehabilitering eller nytt svømmebasseng i Grue. I Trysil er det offentlige svømmebassenget stengt, men ungene har opplæring i et rehabiliteringsbasseng. Anlegget på Nes i Ringsaker er midlertidig stengt. Brøttum i Ringsaker vurderes nedlagt. Siden 2009 er bassengene i Rendalen, Engerdal, Stange og Kongsvinger rehabilitert. To skolebasseng er lagt ned, Hamar (Rollsløkken 2009) og Trysil (2010). Ankerskogen svømmehall er nylig rehabilitert. Tynset har prosjektert en ny 25m, og har fått ekstra midler fra staten til anlegget. En del innendørs svømmeanlegg begynner å bli gamle. Sjøl om flere er rehabilitert, må en ombygging/rehabilitering, inkl. Enøk-tiltak og ombygging etter nye krav til rensing og ventilasjon, prioriteres. Derfor skal rehabilitering av eksisterende anlegg prioriteres for tilskudd av spillemidlene. Universell utforming er også viktig ved rehabilitering av svømmebasseng. Alle kommuner skal ha tilgang til minimum ett opplæringsbasseng. Tennis Det er registrert til sammen 16 utendørs tennisanlegg i Hedmark. Innendørs rackethall er bygget ved Ankerskogen i Hamar. Tennis/badminton i flerbrukshaller og utendørs tennisanlegg må prioriteres før eventuelt nye spesialhaller. Hamar sitt tennisanlegg er vedtatt nedlagt pga. vegbygging. Det arbeides for et erstatningsanlegg. Vannskisport I Skarnes i Sør-Odal er det bygget et stort anlegg for vannskisport SIAP som holder internasjonal standard og blir mye brukt til både treninger, samlinger og konkurranse. Vannskisporten har et mindre anlegg på Mjøsa ved Moelv. Rehabilitering av ordinære anlegg Rehabilitering av et anlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder. Forutsetningen for å yte stønad til rehabilitering av eldre anlegg er at det gir større og bedre forhold for idrettsutøvelse og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlikehold. Det er mange idrettsanlegg i Hedmark, og tidligere i planen er det påpekt viktigheten av å ta vare på de anleggene vi har. Dette er i også i tråd med Statens idrettspolitikk. Rehabilitering av eksisterende anlegg skal derfor prioriteres ved tildeling av spillemidler i Hedmark fylke. Midlene som fordeles til rehabilitering, er fra den samme potten som til ordinære anlegg. Anleggsstatus og behovsvurdering - nærmiljøanlegg Definisjonen på et nærmiljøanlegg: nærmiljøanlegg er anlegg eller områder til- 49

110 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark rettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Fylkeskommunen kan via spillemidlene gi tilskudd til nærmiljøanlegg. Det blir gitt tilskudd til flerbruksflater på alle typer underlag, skileikanlegg, rullebrettanlegg, mindre hopp- og alpinanlegg, klatre-/buldrevegger, sandvolleyballbane, kart for nærområder, turstier/skiløyper i nærområde mm. Disse anleggene er viktige i lokalsamfunnet og nærmiljøet, spesielt for barn og unge, og gis derfor høg prioritet ved tildeling av spillemidler i Hedmark fylke. Det er viktig å samlokalisere disse anleggene til skolenes uteområder og/eller idrettsanleggene. I Hedmark finnes det følgende nærmiljøanlegg: Det finnes 1 frisbeegolfanlegg, 39 skileikanlegg, 25 sandvolleybaner, 337 ballbaner/balløkker, 49 ballbinger, 4 bmx-anlegg, 27 hinderløyper, 12 skateboardanlegg. Mens hele 195 anlegg er definert som «Ulike småanlegg». cricket har vi ikke enda i Hedmark. Det er mulig å få spillemidler til slike anlegg. Ellers ser vi at nærmiljøaktivitetene har blitt veldig populære. Aktiviteter for store grupper der man lager lokale, gjerne bynære tur- og lysløyper, gang- og sykkelstier. Man ser også en framvekst av den uorganiserte idretten/aktiviteten, spesielt for ungdom. Det gjelder livsstilsorientert ungdomssport slik som brett- og luftidrettene. Mye av livsstilsporten foregår ute hvor man klatrer eller bruker naturen på andre måter. I tettsteder, skoleområder ser man etter hvert gode eksempler på spennende «lekeparker» for ungdom, parkour, skateanlegg, frisbee-anlegg, sandvolleyballbaner, møteplasser med div. apparater/anlegg. Trening på treningssentre i form av styrketrening, spinning og ulike former for dans og gruppetrening er ingen ny trend, men er et tilbud i stadig utvikling som holder seg populært. Ordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er tatt bort. Dette var en meget benyttet ordning i Hedmark og Hedmark fylkeskommune avsatte ekstra midler av rentemidlene for å kunne innfri de fleste søknadene. Den fortløpende saksbehandlingen med mindre byråkrati ble også verdsatt fra kommunene og søkerne. Ordningen har betydd spesielt mye for de små kommunene og lagene. Nye trender Det kommer stadig nye trender. F.eks. anlegg for amerikansk fotball, rugby og 50

111 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark

112

113 Saknr. 13/ Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen og forutsetter at prosjektansvarlig oversender utdypende prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Presisering av søknad til fylket av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

114 Saksutredning Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Terningen Nettverk er tverrfaglig samarbeidsprosjekt/nettverk med folkehelse som overordnet profil, bestående av private og offentlige virksomheter med felles base og lokaler i Terningen Arena, Elverum. Nettverket har hatt som ambisjoner om å bli en offentlig- privat kompetanseklynge med bedre folkehelse som overordnet målsetting. Terningen Nettverk søker Hedmark fylkeskommune om kr ,- i årlig støtte til prosjektet Terningen Nettverk Klyngeutvikling. Støtten gjelder for to år og skal gå til å legge grunnlaget for Terningen Nettverk som en permanent offentlig- privat virksomhet fra Prosjekteier, Høgskolen i Hedmark, ønsker også at Hedmark fylkeskommune bidrar i prosjektgruppen med fagkompetanse på innovasjon og klyngeutvikling. Tidligere vedtak: Hedmark fylkeskommune har tidligere støttet aktiviteten i Terningen nettverk med til sammen kr ,- i fylkeskommunale midler for perioden (fordelt på to år). Vedtaket om støtte ble gjort i Fylkestingets behandling av fylkeskommunens årsbudsjettet for 2011 og Hedmark fylkeskommune har også støttet prosjektet Kompetansesenter for Helhetlig oppfølging etter kriser, som er et eget prosjekt til Terningen nettverk, med regionale utviklingsmidler på inntil tilsammen kr over to år ( ) ihht Fylkesrådssak 44/12. Saksopplysninger fakta Kort om Terningen Nettverk: Terningen Nettverk (TN) er et tverrsektorielt nettverk bestående av offentlig og private aktører innen helse- og omsorgstjenester, rehabilitering, idrett og trening, helseutdanning, tannhelse og ernæring med mer. Felles arbeidsområder for nettverket er helsefremmende aktivitet, omsorgstjenester, e-helse og velferdsteknologi, arbeid og helse, og langsiktig oppfølging etter kriser med tanke på forebygging av psykisk uhelse. Ved å utnytte den samlede FoU-kompetansen i Nettverket ønsker Terningen Nettverk å bidra til vekst og næringsutvikling i Sør- Østerdalsregionen, Hedmark og Innlandet gjennom etablering av et sterkt og profilert kompetansemiljø. Formål og mål med prosjektet: De neste to årene er målet å videreutvikle Terningen Nettverk til å bli en permanent offentligprivat kompetanseklynge for innovasjon i offentlige tjenester, med bedre folkehelse som overordnet målsetting. Klyngen skal stimulere til forskning og fagutvikling og innovasjon, gjennom

115 felles ressursutnyttelse og kunnskapsdeling, i en kompetanseklynge med folkehelse som overbyggende profil. Avklaringer fremover og hovedaktiviteter: Arbeidet vil i hovedsak dreie seg om å styrke innovasjonskompetansen i nettverket, samt å arbeide med selve klyngeutviklingen. Høsten 2013 vil prosjektansvarlig og prosjektleder utarbeide en detaljert plan for TN klyngeutvikling, i tillegg til at den endelige prosjektplanen for Terningen Nettverk vil vedtas i styringsgruppen i desember Resultatmål for prosjektperioden : Legge grunnlaget for etablering av Terningen Nettverk som permanent virksomhet Styrke bemanningen og øke antall medlemmer til minst 20 Styrke innovasjonskompetansen i nettverket Inngå i nasjonale og internasjonale nettverk og forskningssamarbeid Generere nye samarbeidsprosjekter i klyngen Initiere FoU-prosjekter i nettverket, med potensial for støtte fra ulike FoU-programmer i regi av forskningsrådet og andre virkemiddelaktører Øke profilering via internett og sosiale medier Prosjektperiode: Prosjektperioden er to år, fra Organisering: Prosjekteier: Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum v/ Mette Løhren Prosjektleder: Marit Aralt Skaug Styringsgruppe: Ikke bestemt Prosjektgruppe: Ikke bestemt, bygges opp med tanke på måloppnåelse Arbeidsutvalg: Ikke bestemt Hedmark fylkeskommunen har de siste to årene vært representert i styringsgruppen til prosjektet med fagansatte ved Næring og nyskaping og Fylkessjef for Tannhelse. I tillegg har Tannhelsetjenesten som har lokaler på Terningen Arena og deler fagområde med nettverket vært medlem i nettverket. Medlemmer i Terningen Nettverk (fordelt offentlige og private aktører) Høgskolen i Hedmark (avdeling for folkehelsefag) Oppfølgingsenheten Frisk Elverum kommune Hernes Institutt Åmot kommune Studentsamskipnaden i Hedmark Stange kommune Family Sports Club Elverum Hedmark fylkeskommune (Tannhelse) Flerbruksanlegget AS Elverum Regionen Næringsutvikling Elverum idrettsråd NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Medi3 Innlandet Tunet AS

116 Planlagte aktiviteter Kartlegge og utvikle potensialet for nye og eksisterende medlemmer - Utvikling av nye møtepunkter og samarbeidsområder med nåværende medlemmer - Folkhelseprofilens utviklingsmuligheter og avklare medlemmenes kapasitet i en folkehelseklynge - Samhandling med nye aktuelle virksomheter, avklare nye samarbeidsformer og initiere nye utviklingstiltak - Identifisere helserelaterte aktører og aktiviteter i Hedmark Fylke og Innlandet (frivillig, offentlig og privat/kommersiell) - Samhandling og relasjonsbygging med utgangspunkt i intraregionalt og interkommunalt samarbeids- och utviklingsformer. - Være orientert om pågående forskning med folkehelse som profil i Innlandet, nasjonalt og internasjonalt i tillegg til kunnskap om nasjonale initiativ innen folkehelse - Kartlegge forutsetninger for internasjonalisering og forutsetninger og behov for en utvidet kommunikasjonsplattform Analyse, forskning - og kompetansebygging - Kartlegge forutsetningene for etablering av klynge i et folkehelseperspektiv når det gjelder forskning, utdanning og kompetansebygging. Dernest Terningen Nettverk klyngeutvikling i en komersiell oppbygging/utvikling. Herunder: medlemmenes policy och strategiarbeid. - Diskusjon og konkretisering angående TN visjon; Bedre sammen for bedre folkehelse. - Diskusjon rundt kunskapsutvikling och kunskapsoverføring. - Oppbygging av felles kunnskapsbase - Avklare arbeidsfordeling mellom medlemsbedriftene - Utrede forutsetninger for verdiskaping og kostnadsreduksjoner, Diskusjoner rundt potensielle saminvesteringer og anbudsarbeid. - Samhandling med aktører og aktiviteter utenfor TN som skal identifisere synergier og potensiale for videre organisering og samarbeid - Konsekvensanalyser (Hedmarks fylke) av nasjonale initiativ innen folkehelse. - Oppstilling av muligheter for samarbeid hva gjelder, forsknings-, policy, anbuds- og virksomhetsutvikling mellom medlemmene i TN Utivkling av policydokument for klyngen: - Videreutvikling av beslutningsgrunnlaget for strategiarbeidet - Utarbeide policydokument angående rekruttering av medlemmer til TN klynge Arrangementer og tilrettelegging av arbeidssamlinger: - Skape nye møteplasser og samarbeidsarenaer for å skape grunnlaget for klyngen - Planlegging og gjennomføring av arbeidsseminar/workshops - Skape møteplasser og samarbeidsformer for å formidle analyse- og forskningsarbeider - Legge til rette for kunnskaps- og utdanningsformidling som et resultat av TN klyngesamarbeidet - Forelesningsturne med tema helse, fritid, mosjon. Organisasjonsutvikling med tanke på etablering i 2015: - Identifisere, organisere och etablere grunnlaget for framtidig organisering av TN fra 2015 Utvikle kommunikasjonsplattform inkl. Ajourhold

117 Økonomi: Budsjett TN klyngeutvikling: Hovedaktiviteter Timer Kostnad Hovedaktivitet intervensjon nye og eksisterende medlemmer Hovedaktivitet analyse for kunnskapsutvikling og klynge etablering Hovedaktivitet policydokument Hovedaktivitet arrangement/tilrettelegging og gjennomføring av arbeidssamlinger Hovedaktivitet organisasjonsutredning for etablering i Hovedaktivitet kommunikasjonsplattform - Etablering av ny nettside 1. år 33080, Ajourhold av nettside Konferansedeltakelse for prosjektleder (3 konferanser) Kostnader knyttet til bespisning for møter/arbeidssamlinger for klyngeutviklingen Følgeforskning Sum Finansieringsplan: Hedmark Fylkeskommune TN driftsmidler (hovedprosjektet) Høgskolen i Hedmark (følgeforskning) Sum: Økonomiske konsekvenser av finansieringsplanen: Fylkeskommunens evt. finansiering vil ut i fra denne planen utgjøre mer enn 50 % av finansieringssummen. Hedmark fylkeskommunal har ikke tradisjon for å gi mer enn 50 % i støtte til denne type prosjekter. Fylkeskommunen vil i følge denne finansieringsplanen være den største finansieringskilden for nettverket. Vurderinger Norge står overfor store utfordringer med å opprettholde en fortsatt bærekraftig velferdsstat, sett i lys av den demografiske utviklingen. Dette vil kreve ny kunnskap, innovativ organisering og utvikling, tilpasning og utprøving av nye tjenester, teknologi og behandlingsformer. Norges forskningsråd vil gjennom sin innovasjonsstrategi bidra til et langt tettere samarbeid mellom aktørene i forskningsmiljøene, offentlig sektor, næringslivet og frivillig sektor for å utløse innovasjonspotensialet og møte utfordringen samfunnet står overfor. Per dags dato har imidlertid ikke Forskningsrådet egne støtteordninger for utvikling av klynger i offentlige sektor. I påvente av forskningsrådet etablerer egne virkemidler og ordninger for initiativ for innovasjon i og for offentlig sektor, kan det være hensiktsmessig at fylkeskommunene støtter opp om initiativ av denne typen. Dette er blant annet signalisert gjennom utlysningen av VRI 3 hvor fylkene oppfordres til å inkludere offentlig sektor i sine satsinger, men at dette må være regionalt finansiert.

118 I følge regional planstrategi for Hedmark er helse, livskvalitet og oppvekstmiljø en del av fylkeskommunens arbeid, gjennom ansvaret for å beskytte og fremme innbyggernes helse. Arbeid med helsefremmende aktivitet for alle er viktig for innbyggerne i Hedmark, og det kan bidra til attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer. Et godt samarbeid mellom høgskolen og offentlige etater i kommunal virksomhet med tanke på samhandlingsreformens nye krav til kompetanse er nødvendig. Ved å styrke utdanningsmulighetene og videreutvikle kontakten mellom utdanningsinstitusjoner på alle nivå, kommuner og bedrifter vil mulighetene for utvikling av nye produkter og tjenester bedres. Inkludering av, og samarbeid med brukerne av aktuelle tjenester som utvikles er sentralt for å øke kompetansen og innovasjonen i prosjekter. Arbeid rettet mot spesialisering innen felt hvor man har fortinn/ konkurransefortrinn vil være et kjernespørsmål for framtidig utvikling i fylket. Terningen Nettverk med dets medlemmer og aktiviteter har potensial for å gi Hedmark en posisjon, også nasjonalt, som en kompetanseregion på innovasjon i og for offentlig tjenesteyting, spesielt innen helse, folkehelse og omsorgssektoren. Støtte til prosjektet vil gi Terningen Nettverk nødvendig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg til å ta denne posisjonen. Terningen Nettverk vil gjennom videre støtte fra fylkeskommunen kunne rigge nettverket i nødvendig posisjon for ulike FoU programmer, for eksempel Arenaprogrammet eller andre program i regi av forskningsrådet. Terningen Nettverk bør kunne dra tydelig veksel og koble seg på den regionale innovasjonsstrukturen, slik at de kan få utnyttet potensialet her. Om klyngen blir etablert vil det også kunne få en naturlig plass i den regionale innovasjonsstrukturen. Innovasjon Norge har i møte med Hedmark fylkeskommune og Terningen Nettverk sagt at de ønsker å støtte prosjektet med rådgivning på klyngeutvikling for å støtte arbeidet med å utvikle de nødvendige modeller for organisering og finansiering som skal til for å etablere en permanent klyngevirksomhet fra Dette er å anse som svært positivt for måloppnåelsen i prosjektet. Konklusjon Fylkesrådet mener Terningen Nettverk med dets medlemmer og aktiviteter har potensial for å gi Hedmark en posisjon, også nasjonalt, som en kompetanseregion på innovasjon i og for offentlig tjenesteyting. Fylkesrådet ønsker å bidra til at Terningen Nettverk får nødvendig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg til å ta denne posisjonen frem mot Fylkesrådet vil trekke frem brukerrepresentanter som aktuelle bidragsytere når det gjelder å øke kompetansen i prosjektet. Fylkesrådet bevilger på bakgrunn av dette inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen. Fylkesrådets støtte forutsetter også at prosjektansvarlig oversender prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for Fylkesrådet åpner for at Hedmark fylkeskommune kan bidra faglig i prosjektgruppen for Terningen Klyngeutvikling i prosjektperioden, men anbefaler at prosjektgruppen først og fremst settes sammen av personer som har den nødvendige kompetansen for å sikre prosjektet måloppnåelse innen Sett inn saksutredningen over denne linja

119 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 234/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/440 Tittel: Saksprotokoll: Søknad om prosjektmidler til Terningen Nettverk Klyngeutvikling Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger inntil kr ,- til prosjektet Terningen Nettverk klyngeutvikling. Støtten tas av budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar tjeneste 6110, og gjelder første del av omsøkte periode (dvs ). Finansieringsstøtten avkortes da fylkeskommunal støtte som regel ikke skal overstige 50 % av finansieringssummen og forutsetter at prosjektansvarlig oversender utdypende prosjektplan så raskt denne foreligger. Støtte for 2014 tar forbehold om fylkeskommunens årsbudsjett for Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

120 Til Fylkeskommunen Næring og nyskaping, v. Ingrid Lundvall Presiseringer av søknaden til videreføringen av Terningen Nettverk Viser til søknad sendt fra Terningen Nettverk, foreløpig svar fra Fylkeskommunen den og epost fra I eposten fra , ber Hedmark fylke v. Næring og nyskaping om noen presiseringer av søknaden før den kan behandles. Vi håper dette dokumentet kan være oppklarende som tillegg til søknaden av og Strategidokumentet; Veien videre. Hvis Hedmark Fylkeskommune v. Næring og nyskaping ønsker ytterligere presiseringer vil jeg foreslå at det innkalles til et møte mellom partene. I videreføringen av prosjektet; , vil den overordnede målsettingen være å utvikle Terningen Nettverk til en permanent offentlig-privat kompetanseklynge. Vi vil ha den samme visjonen; «Bedre sammen, for bedre folkehelse. Verdimålene våre er videreført fra forrige prosjektperiode: Kompetanse og kvalitet Nyskaping og innovasjon Samarbeid og deling. For å nå vår overordnede målsetting om å bli en permanent offentlig-privat kompetanseklynge innen folkehelse, vil prosjektperioden være helt avgjørende når det gjelder å styrke vår innovasjonskompetanse samt å arbeide med selve klyngeutviklingen. Vi må vi videreføre følgeforskningsarbeidet, i tillegg til å styrke/å videreutvikle våre nasjonale og internasjonale nettverk. Som det framgår av figuren nedenfor vil TN klyngeutvikling være et overordnet delprosjekt i neste prosjektperiode. Vi vil derfor være avhengig av ressurstilgang fra Fylkeskommunen, både i form av kompetanse, men også når det gjelder finansiell støtte. Som vi også presiserte i søknadsdokumentet oppfatter vi at Hedmark fylkeskommune er særdeles opptatt av innovasjon og verdiskapning, spesielt i offentlig sektor, og at vi med Terningen Nettverk og klyngeutviklingen kan skape noe unikt her i Hedmark med folkehelse som overbygning.

121 Resultatmål (hentet fra foreløpig prosjektplan ) Terningen Nettverk klyngeutvikling: Legge grunnlaget for etablering av Terningen Nettverk som permanent virksomhet fra 2015 Styrke bemanningen Styrke innovasjonskompetansen i nettverket Følgeforskning Inngå i nasjonale og internasjonale nettverk og forskningssamarbeid Øke antall medlemmer til minst 20 Generere nye samarbeidsprosjekter i klyngen Initiere flerparts FoU-prosjekter i nettverket Økt profilering via internett og sosiale medier Arbeidet i TN klyngeutvikling vil ledes av prosjektleder for Terningen Nettverk Marit Aralt Skaug. Den søkte prosjektstøtten på kr årlig fra Hedmark Fylkeskommune i neste prosjektperiode vil være hovedressursgiver for dette hoveddelprosjektet

122 Foreløpig kostnads- og finansieringsplan for på TN klyngeutvikling: Lønn Nettside/profilering Konferanser Møter Følgeforskning SUM Finansiering årlig: Hedmark Fylkeskommune TN driftsmidler (hovedprosjektet) Høgskolen i Hedmark (følgeforkningen) Høsten 2013 vil det utarbeides en detaljert plan for TN klyngeutvikling, i tillegg til at den endelige prosjektplanen for Terningen Nettverk vil vedtas i styringsgruppen i desembermøte For de øvrige delprosjektene; KHOK, E-helse og velferdsteknologi, Arbeid og helse, vil det også høsten 2013 revideres/utvikles prosjektplaner med kostnadsoversikter. Arbeidsutvalget, nedsatt av styringsgruppa, ønsker å gjennomføre dialogmøter med de enkelte delprosjekter for å tydeliggjøre resultatmål, mandat og forventningsavklaringer, som en kvalitetssikring av delprosjektplanarbeidet. I tillegg til at medlemmene av Terningen Nettverk betaler inn sin andel av kostnadene jmf. finansieringsplanen (søknadsdokumentet av ) til videreføringen av Terningen Nettverk , så er enkelte delprosjekter styrket økonomisk i inneværende periode; NAV Hjelpemiddelsentral og Høgskolen i Hedmark har styrket E-helse og velferdsteknologidelprosjektet med en 70 % stillingsressurs fordelt på to medarbeidere. Dette videreføres også i prosjektperioden Dernest arbeider Terningen Nettverk med å få styrket finansieringen av delprosjektet; Arbeid og helse, med en stillingsressurs på til sammen 50%, fordelt mellom Høgskolen i Hedmark, NAV Hjelpemiddelsentral, Frisk og Hernes Institutt Som det framgår av eposten fra dere har Hedmark Fylkeskommune støttet KHOK-prosjektet i inneværende prosjektperiode (2013) med kr ,-. Det har gjort oss i stand til å tilsette professor Lars Lien i en 20 % stilling for å lede den forskningsmessige delen av prosjektet. Dere vil motta en sluttrapport ved utgangen av året 2013 med en utførlig status av hva som er gjennomført. Prosjektet ønskes videreført. Vi vil søke midler fra Regionalt Forskningsfond innen 16/10/2013. For øvrig vises det til Strategidokumentet; Veien videre og søknaden sendt

123 Prosjektansvarlig Mette Løhren og prosjektleder Marit Aralt Skaug vil gjerne orientere dere nærmere, hvis det er ønskelig. Mette Løhren Prosjektansvarlig Forslag til detaljbudsjett pr. driftsår Utgangspunkt i hovedaktiviteter knyttet til arbeidet som inngår i hoveddelprosjektet TN klyngeutvikling Hovedaktiviteter timetall kostnad Hovedaktivitet Intervensjon Hovedaktivitet analyse Hovedaktivitet policydokument Hovedaktivitet arrangement/tilrettelegging og gjennomføring av arbeidssamlinger Hovedaktivitet organisasjonsutredning for drift TN Hovedaktivitet kommunikasjonsplattform Etablering av ny nettside 1. år 33080,- ajourhold av nettside Brosjyre 2. år 35000,- utvikling og trykking Ajourhold nettside (dette er et lavt anslag, bør justeres) Konferansedeltakelse for leder av TN klyngeutvikling, utgangspunkt i 3 konferanser Kostnader knyttet til bespisning for møter/arbeidssamlinger for klyngeutviklingen Følgeforskning SUM Foreløpig budsjettplan inndelt i hovedaktiviteter og timeforbruk HOVEDAKTIVITET INTERVENSJON Identifisering av møtepunkter for nåværende medlemmer - Utvikling av nye møtepunkter og samarbeidsområder med nåværende medlemmer - Perspektiv på folkhelsoprofilens utviklingsmuligheter og avklare medlemmenes kapasitet i en folkehelseklynge Fylket og Innlandet

124 - Samhandling med nye aktuelle virksomheter, avklare nye samarbeidsformer og initiere nye utviklingstiltak - Identifisere helserelaterte aktører og aktiviteter i Hedmark Fylke og Innlandet (frivillig, offentlig og privat/kommersiell) - Perspektiv på samhandling og relasjonsbygging med utgangspunkt i intraregionalt och interkommunalt samarbeids- och utviklingsformer. - Være orientert om pågående forskning med folkehelse som profil i Innlandet, nasjonalt og internasjonalt i tillegg til kunnskap om nasjonale initiativ innen folkehelse Forutsetninger for internasjonalisering Forutsetninger og behov for en utvidet kommunikasjonsplattform HOVEDAKTIVITET ANALYS Analysen skal ha som formål å kartlegge forutsetningene for etablering av klynge i et folkehelseperspektiv. Et bilde av klyngedynamikkens indre prioriteringer når det gjelder forskning, utdanning og kompetansebygging. Dernest Terningen Nettverk klyngeutvikling i en komersiell oppbygging/utvikling. Nedenfor følger en liste over aktuelle aktiviteter som kan inngå i arbeidet: - Perspektiv på medlemmenes policy och strategiarbeid. - Diskusjon og konkretisering angående TN visjon; Bedre sammen for bedre folkehelse. - Diskusjon rundt kunskapsutvikling och kunskapsoverføring. - Oppbygging av felles kunnskapsbase - Avklare arbeidsfordeling mellom medlemsbedriftene - Utrede forutsetninger for verdiskaping og kostnadsreduksjoner, Diskusjoner rundt potensielle saminvesteringer og anbudsarbeid. - Samhandling med aktører og aktiviteter utenfor TN som skal identifisere synergier og potensiale for videre organisering og samarbeid - Fokus via administrative enheter i Hedmark fylkeskommune - Konsekvensanalyser (Hedmarks fylke) av nasjonale initiativ innen folkehelse. - Oppstilling av muligheter for samarbeid hva gjelder, forsknings-, policy, anbuds- og virksomhetsutvikling mellom medlemmene i TN POLICY Videreutvikling av beslutningsgrunnlaget for strategiarbeidet Utarbeide policydokument angående rekruttering av medlemmer til TN klynge ARRANGEMENT Skape nye møteplasser og samarbeidsarenaer for å skape grunnlaget for klyngen Planlegging og gjennomføring av arbeidsseminar/workshops Skape møteplasser og samarbeidsformer for å formidle analyse- og forskningsarbeider Legge til rette for kunnskaps- og utdanningsformidling som et resultat av TN klyngesamarbeidet Forelesningsturne med tema helse, fritid, mosjon... ORGANISASJONSUTVIKLING

125 Identifisere, organisere och etablere grunnlaget for framtidig organisering av TN fra 2015 HOVEDAKTIVITET KOMMUNIKASJONSPLATTFORM Utvikling av nettsider, ajourhold av nettsider Utvikling av brosjyre om TN klynge

126 Saknr. 13/ Saksbehandler: Anders Paulsen Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune går inn som deltaker i prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» slik som det er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Hedmark fylkeskommune bidrar med kr i direkte økonomisk bidrag og egeninnsats tilsvarende kr for hele prosjektperioden. Økonomisk bidrag utbetales i sin helhet i 2013 og dekkes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Regionalplanlegging og kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Andre tiltak/regional planlegging. Egeninnsats i prosjektperioden utføres innenfor eksisterende personellmessige rammer for enhetene Strategisk stab og Samferdsel kulturminner og plan i samarbeid. Fylkesrådet forutsetter at prosjektets samlede rammer ikke endres vesentlig i forhold til prosjektbeskrivelsen. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Utfyllende prosjektbeskrivelse for prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» - Intensjonsbrev om deltagelse fra Vestfold fylkeskommune Hamar,

127 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

128 Saksutredning Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Transportøkonomisk institutt (TØI) har invitert fylkeskommuner, kommuner og statlige aktører innenfor fagområdene samferdsel og planlegging til å delta i et forskningsprosjekt som skal samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om samordnet areal- og transportutvikling for mer attraktive og klimavennlige byer. Hovedmålsettingen med prosjektet er at areal- og transportsystemutviklingen i byområdene styres i retninger som gir redusert transportomfang og lavere bilandeler, og dermed reduksjon av transportrelaterte klimagassutslipp. Dette skal oppnås ved å bedre kunnskapsgrunnlaget og kompetansen til fagfolk og andre sentrale aktører. Prosjektet vil samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer, blant annet i en veileder. Veilederen skal bli et brukbart, relevant og refererbart verktøy for å styre byutviklingen i retninger som gir mer klimavennlige og attraktive byområder. Brukerne er planleggere og andre fagfolk (praktikere) som lager planer og som veileder andre, samt politikere som vedtar planene. Bedret kunnskap og kompetanse på dette området skal også bidra til en byutvikling som er attraktiv for befolkning og næringsliv, gitt som triveligere by- og bomiljøer, økt tilgjengelighet og bedre transportkvalitet. Andre sekundære målsettinger er redusert arealforbruk, bedre folkehelse (ved at flere går og sykler mer) og redusert antall trafikkulykker (når trafikkmengdene reduseres). Saksopplysninger fakta Samordnet areal- og transportplanlegging har vært en viktig strategi for å redusere transportbehov og biltrafikk gjennom flere tiår. Dette er ytterligere aktualisert gjennom Stortingets klimamelding og Nasjonal transportplan. Her sies det at veksten i transportbehovet skal tas med andre transportmidler enn bil, det introduseres helhetlige bymiljøpakker og det legges opp til en Inter City utbygging av jernbanen. Dette er krevende oppgaver som krever mye kunnskap og kompetanse om samordnet areal- og transportutvikling for redusert biltrafikk. En viktig og vanskelig utfordring for planleggerne er å lage planer som bidrar til at byområdene både blir mer klimavennlig og mer attraktive. Ny norsk forskning viser at kunnskapen om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker byenes klimagassutslipp og attraktivitet ikke er samlet og gjort tilgengelig på måter som er gode nok i planpraksis, at få planleggere har god nok kompetanse på dette feltet, og at analysemetodene er for dårlig beskrevet og utviklet. Selv om det finnes god teoretisk fagkunnskap om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker biltrafikkmengder, mangler det gode beskrivelser av kunnskapen som gjør den brukbar i praktisk

129 planlegging. Det finnes også mye empirisk kunnskap om hvordan ulike typer arealutvikling og utvikling av transportsystemene påvirker reisevaner og biltrafikkmengder, men denne kunnskapen er ikke systematisert, analysert og presentert på måter som gjør den brukbar for planleggere som jobber i planpraksis Byutvikling kan være klimavennlig men ikke nødvendigvis attraktiv og byutvikling kan være attraktiv men ikke nødvendigvis klimavennlig. Tilgjengeliggjøring og formidling av dokumentert kunnskap om hva slags byutvikling som er både klimavennlig og attraktiv kan gjøre planleggerne bedre i stand til å finne gode løsninger for klimavennlig byutvikling som politikere, innbyggere og andre støtter og godtar. Prosjekt skal bidra til å tilgjengeliggjøre kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktiv byutvikling i en veileder. Med dette skal de som lager og vedtar planer for areal- og transportutvikling gis et brukbart og relevant verktøy for å styre utviklingen i retninger som gir reduserte biltrafikkmengder og klimagassutslipp. Dette skal også bidra til å øke planleggerkompetansen på dette feltet. Prosjektet er utviklet i samarbeid med deltagende aktører. Arbeidet skal også gjennomføres i nært samarbeid med aktørene, for å sikre brukbarhet, relevans, formidling og implementering. Involverte aktører skal bidra aktivt i prosjektet og med formidlingen. Prosessen i gjennomføring av prosjektet vil i seg selv være en viktig arena for læring og kunnskapsformidling. Det er i tillegg utarbeidet en omfattende plan for formidling Arbeidet i prosjektet dreier seg om å utvikle bidrag som skal inn i en veileder og om formidling og implementering. Arbeidet er delt inn i ni arbeidspakker (AP). Aktørene bidrar i alle arbeidspakkene, med innspill og kunnskap, som kvalitetssikrere og ikke minst som formidlere og de som implementerer veilederen i praksis. AP1: Samle og formidler teoretisk kunnskap AP2: Samle og formidle empirisk kunnskap AP3: Utvikle ny kunnskap aktørstyrt AP4: Undersøke, beskrive og formidle metoder AP5: Potensialet til nye verktøy i pbl AP6: Innsamling og formidling av eksempler AP7: Utarbeiding av veileder AP8: Pilotstudier ferdigstilling av veileder AP9: Implementering, formidling Det legges opp til at prosjektet gjennomføres over en periode på 3,5 år, fra april 2014 til oktober Prosjektet har ni fylkeskommuner (Østfold, Vestfold, Hedmark, Rogaland, Akershus, Troms, Oppland og Hordaland), Bergen kommune, TØI og Jernbaneverket som deltakere. Den samlede økonomiske rammen for prosjektet er 5,8 millioner kroner. Ansvarlig søker og formell prosjekteier er Vestfold fylkeskommune. Økonomiske konsekvenser Hedmarks andel av finansiering er beregnet til kr i egenandel og kr i egeninnsats over hele prosjektperioden. Det innebærer at direkte økonomisk bidrag, fordelt over hele perioden

130 på 3,5 år, tilsvarer kr årlig. Egeninnsatsbidraget utgjør 2,2 ukesverk årlig gjennom prosjektperioden. Det direkte økonomiske bidraget kan dekkes i samarbeid mellom fylkesdirektørens fagenheter Strategisk stab og Samferdsel, kulturminner og plan innenfor deres eksisterende rammer knyttet til planarbeid. Egeninnsatsen kan tilsvarende ytes innenfor de to fagenhetenes staber. Deltakelse i prosjektet vil ikke kreve økning i de økonomiske rammene. Fra strategisk stab kan fylkesdirektørens budsjettområde for regionalplanlegging belastes. Fra samferdsel, kulturminner og plan kan fylkesdirektørens budsjettområde andre tiltak/regional planlegging belastes. Fra området er det tidligere bevilget kr til arbeidet med regionale føringer for behandling av vindkraftsaker. Dette arbeidet vil få en mye lavere kostnad enn tidligere antatt. Det vil derfor gjenstå mer enn kr disponibelt på , som kan nyttes til å finansiere deltakelsen i Transnova-prosjektet. Vurderinger Fylkesrådet vurderer problemstillingene som reises i prosjektet som interessante og relevante. Særlig interessant er det å undersøke sammenhenger mellom klimavennlig byutvikling og attraktivitet. Samordnet areal- og transportplanlegging er krevende oppgaver, og det er viktig med bred kunnskap og gode metoder som bidrar til at en oppnår målsettingene om reduserte klimagassutslipp, effektiv energibruk, gode bokvaliteter, utviklingsmuligheter for et variert næringsliv og attraktive byer og steder. Fylkesrådet anser at både det direkte økonomiske bidraget og egeninnsatsbidraget i prosjektet er av begrenset omfang. Det anses videre at egeninnsatsen også vil bidra til fylkeskommunens kompetanseoppbygging på området og gjøre fylkeskommunen bedre i stand til å bidra med veiledning innenfor areal- og transportplanlegging. Fylkesrådet ser det som en styrke at flere fylkeskommuner deltar sammen i prosjektet. Fylkene har mange like utfordringer på regionalt nivå innenfor området areal- og transportplanlegging. I og med at det legges opp til aktiv deltagelse i prosjektet fra alle aktørene, gir dette gode muligheter for gjensidig faglig utveksling gjennom arbeidet. Fylkesrådet vil understreke betydningen av at arbeidet gis god tilknytning til de deltagende aktørenes aktuelle faglige utfordringer. Det vil være naturlig at datainnsamling og pilotstudier har god forankring i reelle lokale og regionale forhold hos aktørene. For Hedmarks del betyr dette blant annet at det bør vær deler av arbeidet som har tydelig referanse planfaglige problemstillinger knyttet til mellomstore og mindre byer. Konklusjon Fylkesrådet er positive til at Hedmark går inn som deltaker i Transnovaprosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer». Fylkesrådet anser at direkte kostnader på kr og egeninnsats tilsvarende kr i prosjektperioden på 3,5 år har et fornuftig omfang. Det anses at deltakelse i prosjektet vil gi god og viktig kompetanse tilbake til Hedmark

131 fylkeskommunen innenfor det viktige planfaglige området samordnet areal og transportplanlegging for klimavennlige og attraktive byer.... Sett inn saksutredningen over denne linja

132 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 235/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 13/12040 Tittel: Saksprotokoll: Transnovaprosjekt - Kunnskap og kompetanse for klimavennlige og attraktive byer Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune går inn som deltaker i prosjektet «Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling» slik som det er beskrevet i vedlagte prosjektbeskrivelse. Hedmark fylkeskommune bidrar med kr i direkte økonomisk bidrag og egeninnsats tilsvarende kr for hele prosjektperioden. Økonomisk bidrag utbetales i sin helhet i 2013 og dekkes med kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Regionalplanlegging og kr fra fylkesdirektørens budsjettområde Andre tiltak/regional planlegging. Egeninnsats i prosjektperioden utføres innenfor eksisterende personellmessige rammer for enhetene Strategisk stab og Samferdsel kulturminner og plan i samarbeid. Fylkesrådet forutsetter at prosjektets samlede rammer ikke endres vesentlig i forhold til prosjektbeskrivelsen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

133 Vedlegg 5 Utfyllende prosjektbeskrivelse Kunnskap og kompetanse for klimavennlig og attraktiv byutvikling Aud Tennøy, forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging og Kjersti Visnes Øksenholt, forsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Sammendrag Vi foreslår et prosjekt som skal samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om samordnet areal- og transportutvikling for mer attraktive og klimavennlige byer. Samordnet areal- og transportplanlegging har vært en viktig strategi for å redusere transportbehov og biltrafikk gjennom flere tiår. Dette er ytterligere aktualisert gjennom Stortingets klimamelding og Nasjonal transportplan. Her sies det at veksten i transportbehovet skal tas med andre transportmidler enn bil, det introduseres helhetlige bymiljøpakker og det legges opp til en Inter City utbygging av jernbanen. Dette er krevende oppgaver som krever mye kunnskap og kompetanse om samordnet areal- og transportutvikling for redusert biltrafikk. En viktig og vanskelig nøtt for planleggerne er å lage planer som bidrar til at byområdene både blir mer klimavennlig og mer attraktive. Politikerne vil ofte ikke vedta planer som bidrar til mer klimavennlig utvikling dersom de ikke også tror at utviklingen bidrar til at byområdene blir mer attraktive. Ny norsk forskning viser at kunnskapen om hvordan areal- og transportutviklingen påvirker byenes klimagassutslipp og attraktivitet ikke er samlet og gjort tilgengelig på måter som er brukbare i planpraksis, at få planleggere har god (nok) kompetanse på dette feltet, og at analysemetodene er for dårlig beskrevet og utviklet. Dette er viktige årsaker (blant flere) til at arbeidet med å dreie byutviklingen i klimavennlig retning går for sakte. Vi foreslår et prosjekt som skal bidra til å tilgjengeliggjøre kunnskap om areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktiv byutvikling i en veileder. Med dette får de som lager og vedtar planer for areal- og transportutvikling et brukbart og relevant verktøy for å styre utviklingen i retninger som gir reduserte biltrafikkmengder og klimagassutslipp. Dette skal også bidra til å øke planleggerkompetansen på dette feltet. Målsettingen er at dette skal bidra til at byutviklingen i sterkere grad styres i retninger som gir reduserte klimagassutslipp. Prosjektet er utviklet i samarbeid med relevante aktører. Arbeidet skal også gjennomføres i nært samarbeid med aktørene, for å sikre brukbarhet, relevans, formidling og implementering. Involverte aktører skal bidra aktivt i prosjektet og med formidlingen. Prosessen i gjennomføring av prosjektet vil i seg selv være en viktig arena for læring og kunnskapsformidling. Det er i tillegg utarbeidet en omfattende plan for formidling. Innhold: 1 Målsettinger Bakgrunn Prosjektforslag Organisering, gjennomføring, budsjett Referanser I:\MO-AVD\0321 Akkvisisjon\2013\Transnova veileder\vedlegg 5 Utfyllende prosjektbeskrivelse.docx 1

134 1 Målsettinger Hovedmålsettingen med prosjektet er at areal- og transportsystemutviklingen i byområdene styres i retninger som gir redusert transportomfang og lavere bilandeler, og dermed reduksjon av transportrelaterte klimagassutslipp. Dette skal oppnås ved å bedre kunnskapsgrunnlaget og kompetansen til fagfolk og andre sentrale aktører. Prosjektet vil samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og aktivt formidle kunnskap om arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer, blant annet i en veileder. Veilederen skal bli et brukbart, relevant og refererbart verktøy for å styre byutviklingen i retninger som gir mer klimavennlige og attraktive byområder. Brukerne er planleggere og andre fagfolk (praktikere) som lager planer og som veileder andre, samt politikere som vedtar planene. Det er laget et omfattende opplegg for tilgjengeliggjøring av kunnskapen og for aktiv formidling til fagmiljøene. Bedret kunnskap og kompetanse på dette området skal også bidra til en byutvikling som er attraktiv for befolkning og næringsliv, gitt som triveligere by- og bomiljøer, økt tilgjengelighet og bedre transportkvalitet. Andre sekundære målsettinger er redusert arealforbruk, bedre folkehelse (ved at flere går og sykler mer) og redusert antall trafikkulykker (når trafikkmengdene reduseres). Viktige stikkord for avgrensing er: Areal- og transportutvikling, struktur, byregioner, klimavennlig, attraktiv. Veilederen skal kunne fungere som kunnskapsgrunnlag for planlegging på alle plannivåer. 2 Bakgrunn Samordnet areal- og transportplanlegging har vært en viktig strategi for å redusere transportbehov og biltrafikk gjennom flere tiår. Dette har blant annet vært knyttet til målsettinger om bedre bo- og bymiljø, mindre kø og forsinkelser i trafikken, bedre tilgjengelighet for alle, redusert arealforbruk og reduserte klimagassutslipp. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging daterer seg helt tilbake til Dette har blitt ytterligere aktualisert de siste årene, gjennom Stortingets klimamelding, målformuleringer i Nasjonal Transportplan (NTP), Miljøverndepartementets prosjekt Framtidens byer og klare målformuleringer i fylkesplaner og kommuneplaner. Her sies det at transportveksten i byene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Dette skal i hovedsak oppnås ved en mer konsentrert arealutvikling som fortetting i tunge kollektivknutepunkter, styrking av kollektivtrafikken, fysisk tilrettelegging for sykling og gåing og bruk av restriktive virkemidler mot biltrafikken. NTP legger stor vekt på helhetlige bymiljøpakker og utbygging av jernbanen på utvalgte Inter City strekninger. Forskning gjennom flere tiår har vist at de fysiske betingelsene for reisene tetthet, lokalisering av arbeidsplasser, boliger og andre aktiviteter, samt egenskaper ved transportsystemene som forbinder disse har stor innvirkning på transportmiddelvalg og biltrafikkmengder (se for eksempel Owens 1986, Newman og Kenworthy 1989, Næss 1997, Strømmen 2001, Hartoft-Nielsen 2001, Norheim og I:\MO-AVD\0321 Akkvisisjon\2013\Transnova veileder\vedlegg 5 Utfyllende prosjektbeskrivelse.docx 2

135 Ruud 2007, Strand m.fl. 2009, Tennøy 2011, Næss 2012, Litman 2012). Arealutviklingen og utviklingen av transportsystemene i byene har stor effekt på biltrafikkmengdene, og dermed på lokalt miljø, transporteffektivitet, ulykker, mv. På tross av at dette har vært en målsetting gjennom lang tid, at vi har kunnskap om hva slags arealutvikling og utviklingen av transportsystemene som bidrar til å redusere biltrafikken og at det offentlige sitter på makt og virkemidler for å styre dette, går utviklingen fortsatt i feil retning (selv om vi ser tendenser til at sterkt trafikkskapende utvikling reduseres). Et viktig spørsmål er hvorfor og hvordan dette skjer. Forklaringene på dette er flere og sammensatte. Én forklaring dreier seg om kunnskap og kompetanse. Tennøy (2012a) studerte norske planprosesser for arealutvikling og utvikling av transportsystemer, og undersøkte hvorfor og hvordan planleggere lager planer som gir vekst i biltrafikken. Hun fant at kombinasjonen av mangler ved kunnskapen, hvordan planleggerne forholder seg til kunnskapen, og hvordan den brukes i planlagingsprosesser i stor grad kan forklare dette. En annen forklaring dreier at det som kreves for at en by skal bli mer klimavennlig ikke bidrar til at byen blir attraktiv for befolkning og næringsliv. Klimavennlig eller attraktiv versus klimavennlig & attraktiv Det finnes noen typer byutvikling som kan være klimavennlig men ikke nødvendigvis attraktiv og noen typer byutvikling som kan være attraktiv men ikke klimavennlig. Politikerne vil ikke vedta planer som bidrar til mer klimavennlig utvikling dersom de ikke tror på at utviklingen også bidrar til at byene blir mer attraktive. Tennøy (2012b) viser at det finnes typer byutvikling som både er klimavennlig og attraktiv, som illustrert i figur 1. Tilgjengeliggjøring og formidling av dokumentert kunnskap om hva slags byutvikling dette er kan gjøre planleggerne (praktikerne) bedre i stand til å finne gode løsninger for klimavennlig byutvikling som politikere, innbyggere og andre støtter og godtar. Figur 1: Noen typer byutvikling bidrar både til at byen blir mer klimavennlig og at den blir mer attraktiv. I:\MO-AVD\0321 Akkvisisjon\2013\Transnova veileder\vedlegg 5 Utfyllende prosjektbeskrivelse.docx 3

Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene

Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Saknr. 13/12473-1 Saksbehandler: Kari Nilssen Utviklingsstipend idrett - endring av retningslinjene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende forslag til retningslinjer for tildeling f.o.m. 2014:

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: 28.10.2013 kl. 08.30 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 28.10.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR.

Detaljer

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk

Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Saknr. 12/2415-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Kompetansesenter for helhetlig oppfølging etter kriser - 2012-2013 - delprosjekt til terningen nettverk Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

SØKNAD OM FINANSIELL STØTTE TIL PROSJEKT TERNINGEN NETTVERK

SØKNAD OM FINANSIELL STØTTE TIL PROSJEKT TERNINGEN NETTVERK Saknr. 3748/10 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Asbjørn Christiansen SØKNAD OM FINANSIELL STØTTE TIL PROSJEKT TERNINGEN NETTVERK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: 15.10.2012 Kl 11.00 Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen fylkesrådsleder Forfall: Anne Karin Torp Adolfsen Dessuten møtte: Ass.

Detaljer

Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter"

Søknad om støtte til forstudie: Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter Saknr. 14/8905-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forstudien Arbeidsliv og

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 17.03.2014 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 14.12.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 271/15 15/8765 Høring om endring

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen

Saknr. 13/9224-2. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Saknr. 13/9224-2 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr.100

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 12.01.2015 Tid: 11:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Dessuten møtte:

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 16.12.2013 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 298/13 13/14295 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

Råd for likestilling for funksjonshemmede

Råd for likestilling for funksjonshemmede Møteinnkalling: Sted: Jutulhogget, fylkeshuset Dato: 27.01.2016 kl. 10:00-15:00 Forfall meldes snarest til sekretær, Hilde K. Hansen på mobil: 41809660 eller på følgende adresse: hilde.kristin.hansen@hedmark.org

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: 17.09.2012 Kl 11.00 Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS IDRETTSSTIPEND 2012 SØKNADSFRIST 1. DESEMBER 2011

FYLKESKOMMUNENS IDRETTSSTIPEND 2012 SØKNADSFRIST 1. DESEMBER 2011 Saknr. 11/8031-21 Ark.nr. 223 C21 Saksbehandler: Kari Nilssen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet tildeler stipend til: Jan Olav Bjørn Gjermundshaug

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling

Fylkesrådet Møteinnkalling Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 17.03.2014 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 67/14 Bordsak 14/2978

Detaljer

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD Saknr. 10/4711-16 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS

Detaljer

Tildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold

Tildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold Saknr. 14/11212-5 Saksbehandler: Mostafa Pourbayat Tildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold Innstilling

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: 11.06.2012 Kl 11.00 Til stede: Forfall: Dessuten møtte: SAKSLISTE Saksnummer (Arkiv)saksnr. Innhold 12/129 12/5895 De II Olympiske vinterleker for ungdom

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: 03.06.2013 Kl 08.30 Til stede: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte:

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre

Detaljer

Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014

Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Saknr. 14/1006-2 Saksbehandler: Randi Langøigjelten Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) - fordeling av midler for 2014 Innstilling til vedtak: Midlene som er avsatt til Idrettens kompetansesenter

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 19.05.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Saknr. 13/944-5 Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Fylkesrådets innstilling

Detaljer

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Saknr. 15/9440-4 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Etablering av VisitOsloRegion 2015» som viktig strategisk

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3237/19 Arkivsaksnr.: 19/958-1 FELLES AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR MJØSBYEN - HØRING

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 3237/19 Arkivsaksnr.: 19/958-1 FELLES AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR MJØSBYEN - HØRING Saksframlegg Ark.: Lnr.: 3237/19 Arkivsaksnr.: 19/958-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren FELLES AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR MJØSBYEN - HØRING Vedlegg: 1. Høringsbrevet 2. Felles areal- og transportstrategi

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 09.02.2015 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 6549/09. Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 6549/09 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å ikke gi økonomisk støtte til Fjelltrainee på nåværende

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Møteinnkalling Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dato: 17.10.2013 kl. 08.30 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Møte 17.10.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 230/13 13/6520 Bidrag til

Detaljer

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014

Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Saknr. 14/5027-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Regional samhandling Oslo nord Søknad om støtte til forprosjekt 2014 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner forprosjektet til «Regional samhandling Oslo

Detaljer

Saknr. 4612/09. Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2009 - SØKNAD OM TILSKUDD. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 4612/09. Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie FEHNSYMPOSIET 2009 - SØKNAD OM TILSKUDD. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 4612/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte Fehnsymposiet 2009. Den

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 12.10.2015 Tid: 08:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Lasse Juliussen Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 07.09.2015 Tid: 08:30 Sted: Osensjøen, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer

Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer Samle, utvikle, tilgjengeliggjøre og formidle kunnskap om samordnet arealog transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer Søknad til Transnova, frist 11. oktober Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging

Detaljer

Friluftslivets år 2015

Friluftslivets år 2015 Saknr. 15/655-4 Saksbehandler: Lars Gotaas Friluftslivets år 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår følgende disponering av bevilgning satt av til Friluftslivets år 2015 (FÅ15): 1. Inntil kr

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Gyldenborg, Kongsvinger Dato: 11.02.2013 Kl 9.00 Til stede: Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådets nestleder Forfall: Per-Gunnar Sveen Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Regional medfinansiering VRI- Innlandet

Regional medfinansiering VRI- Innlandet Saknr. 15/9111-1 Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering VRI- Innlandet Innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse

Detaljer

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar. Saknr. 13/8220-2 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet

Detaljer

Tilskudd til vilttiltak 2015

Tilskudd til vilttiltak 2015 Saknr. 14/12339-26 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt,

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER I NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI VED HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM STØTTE

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER I NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI VED HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM STØTTE Saknr. 3564/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER I NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI VED HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM STØTTE Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av 5 millioner kr. til kommunale prosjekter.

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av 5 millioner kr. til kommunale prosjekter. Saknr. 12/946-11 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar forslag til retningslinjer for tildeling av 5

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 23.03.2015 Tid: 09:30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen fylkesrådsleder Forfall: Lasse Juliussen Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Videreføring av arbeid med universell utforming 2015

Videreføring av arbeid med universell utforming 2015 Saknr. 14/7668-12 Saksbehandler: Øystein Sjølie Videreføring av arbeid med universell utforming 2015 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet tar informasjonen om status for nettverksgruppa, tidsplanen for

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/2863-3 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Som oppfølging av avtalen

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Fylkesrådet Protokoll

Fylkesrådet Protokoll Protokoll Dato: 06.06.2016 Tid: 12:00 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Til stede: Per-Gunnar Sveen Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Forfall: Aasa Gjestvang Dessuten møtte: Fylkesdirektør

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.01.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 29.01.2018 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr PS 1/18

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter seg til oppstart av prosessen med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Saknr. 226/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim REGIONAL PLAN FOR OPPLEVELSESNÆRINGER Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet slutter

Detaljer

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Saknr. 14/8792-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er behov for jobbe

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Fylkeshuset, Hamar Dato: 29.05.2013 Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen Anne Karin Torp Adolfsen Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Saknr. 12/ Saksbehandler: Turid Lie. Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/ Saksbehandler: Turid Lie. Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/136-7 Saksbehandler: Turid Lie Kvinnovasjon i Fjellregionen - søknad om støtte 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 14.01.2009 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping.

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping. Saknr. 12/1546-26 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.

Detaljer

1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter konferansen 2012.

1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter konferansen 2012. Saknr. 12/4910-2 Ark.nr. 223 K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Saknr. 12/1190-20. Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng

Saknr. 12/1190-20. Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Saknr. 12/1190-20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Ooppfølging av ladeinfrastrukturutredning: Bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 254/13 13/12328 Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) konsesjon

Detaljer

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Saknr. 14/5485-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner tilbudet om voksenagronomkurs å være et viktig tiltak

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 Handlingsprogrammet er en direkte oppfølging av Strategi for idrett og i Buskerud, vedtatt av Hovedutvalg for

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen"

Prosjekt Næringsutvikling i Fjellregionen Saknr. 14/8894-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen er forenlig med

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 - fordeling av midler

Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 - fordeling av midler Saknr. 15/1794-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Nasjonalt turskiltprosjekt 2015 - fordeling av midler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av midler til nasjonalt turskiltprosjekt

Detaljer

Kvinnovasjon Sør-Hedmark og Hamar - søknad om støtte for 2012 og 2013

Kvinnovasjon Sør-Hedmark og Hamar - søknad om støtte for 2012 og 2013 Saknr. 12/3637-7 Saksbehandler: Turid Lie Kvinnovasjon Sør-Hedmark og Hamar - søknad om støtte for 2012 og 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015

Den kulturelle spaserstokken fordeling av midler for 2015 Saknr. 13/14596-8 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Den kulturelle spaserstokken 2014 - fordeling av midler for 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av de statlige midlene

Detaljer