Det skal bygges en komplett varmesentral som plasseres i teknisk rom på plan kjeller.

Transkript

1 SIDE VARMEANLEGG 320 GENERELT All prosjektering og utførelse skal være iht. gjeldende offentlig regelverk. Det skal leveres komplett varmeanlegg som beskrevet i dette kapittel, romskjemaer og Gausdal kommune sin prosjektanvisning for varmeanlegg. Alt utstyr og alle løsninger skal være slik at de ivaretar byggets funksjon og estetikk. Himlingshøyder, fri bredde i rømningsveger, adkomst til rom osv. skal ivaretas. Det legges vekt på at himlingshøyder skal være størst mulig, samtidig som adkomst til evt. vedlikehold/kontroll av utstyr over himlinger er ivaretatt. Det etableres vannbårent varmeanlegg med radiatorer for eksisterende bygg fra 1980 og vannbåren gulvvarme for resten av nybyggene. Vindfang/inngangsdører varmes opp med varmluftsporter. Varmeanlegget skal ha kapasitet til å dekke det totale oppvarmingsbehovet for alle deler av bygget. I dette inngår ettervarming av ventilasjonsluft og forvarming av forbruksvann, samt dekke byggets transmisjon og infiltrasjonstap. Der det er behov skal det også hindre kaldras. Det installeres ett beredersystem for levering av varmt tappevann til hele bygget. Forvarming via lavtemperatur varmeanlegg, ettervarming via el-kolbe. Anlegget skal utformes som et vannbårent lavtemperatur varmeanlegg. Anlegget prosjekteres som anlegg med varierende vannmengde. Vannmengden varierer avhengig av energibehovet i ulike deler av bygget. Turtemperatur på varmeanlegget skal være utekompensert. Det skal bygges en komplett varmesentral som plasseres i teknisk rom på plan kjeller. El-kjel og varmepumpe: Varmesentralen utstyres med varmepumpe som dimensjoneres for 50% av dimensjonerende varmebehov. Varmepumpen skal hente varme fra grunnvann eller energibrønner. I tillegg medtas El-kjel som spisslastkilde. El-kjelen dimensjoneres for å dekke 100% av dimensjonerende varmebehov. Det installeres separate el-målere på el-kjel og varmepumpe for fjernavlesning og logging. Alle hovedkurser skal være mengderegulerte. Turtemperatur på varmeanlegget skal være utekompensert. Det skal være energimåling på varmekursene. Det skal være energimåling som muliggjør måling av energi produksjon for varmepumpe. I tillegg skal strømforbruk til varmepumpe kunne avleses. Energimålingen skal tilknyttes byggets SD-anlegg for registrering og energi oppfølging.

2 SIDE Ventilasjon Følgende systemer og plassering er planlagt: System nr. Teknisk rom Betjener Plan kjeller Hele nybygget ( )m² Plan 2 Hele 1980 bygget minus gymsal/scene+garderober+skolekjøkken Plan 2 Hele nybygget ( )m² Plan 2 Gymsal/scene+garderober+skolekjøkken Varmelegemer For oppvarming av byggene skal det leveres varmtvanns radiatorer, konvektorer, gulvvarme, takvarme og luftporter. Varmeavgivere skal utføres iht VVS Bransjens Varmenorm Tekniske krav-varmeavgivere. Romregulering Alle rom skal utstyres med separat temperaturregulering tilknyttet byggets SD-anlegg, disse skal ikke kunne stilles fra rommet, kun fra SD anlegget. Knf. kap.56 Automatisering. Prosjektering Prosjekteringskostnader iht generelle bestemmelser pkt inkluderes. Det påligger entreprenøren å kontrollere at elektriske, rørtekniske og ventilasjonstekniske installasjoner får plass i angitte tekniske rom. Følgende temperaturnivåer er dimensjonerende: Radiatorkurser Vanntemp. 50/35 C Takvarmekurs Vanntemp. 50/45 C Gulvvarmekurser Vanntemp. 35/30 C Luftportkurser Vanntemp. 50/35 C Ventilasjonskurser Vanntemp. 50/25 C Forvarming varmtvann varmtvannsberedning Vanntemp. 50/35 C Det skal bygges komplett varmesentral som plasseres i teknisk rom. Frikjøling, opsjon Det leveres varmepumpeanlegg med frikjølingsfunksjon som opsjon. Rørnett og shuntgruppe for kjølebatteri. Det skal leveres kjølebatteri i ventilasjonsaggregatene for å oppnå tilfredsstillende operativ temperatur inne. Kurs må adskilles fra grunnvann/kollektorkurs med varmeveksler. NB! Disse anleggene prises som opsjon. Distribusjonsnett Distribusjonsnett med tilhørende rør og komponenter skal utføres iht Bransjens Varmenorm kapittel om Distribusjonsnett og Komponenter i Rørnettet.

3 SIDE LEDNINGSNETT Rørmaterialer og dimensjoner Sveisede stålrør (normaltykke for sveising) benyttes ved dimensjoner større enn DN 50 - utførelse, kvalitet og dimensjoner i samsvar med NS 5585 for langssveisede rør og NS for rørdeler. Rørene skjøtes ved sveising. Koplingsmansjetter kan eventuelt etter avtale benyttes ved lengre åpne strekk. I tekniske rom for dimensjoner mindre enn DN65: Stålrør for gjenging (sømløse eller sveisede) benyttes ved dimensjoner mindre enn DN 65 - utførelse, kvalitet og dimensjoner i samsvar med NS 5587 (Mellomserie), rørgjenger NS 5580 og rørdeler NS-EN Skjøtene utføres med gjengede rørdeler i adusert støpegods, eller smidde rørdeler. Gjengene pakkes med hamp påført linolje eller rørkitt før sammenføyning. (Ev. bruk av gjengetape kun ved meget høye temperaturer (damp)) Varmerør utenfor tekniske rom for dimensjoner mindre enn DN65: Tynnveggede stålrør benyttes fra 54 mm og ned til 12 mm (benevning med utvendig dimensjon mapress), Galvanisert systemrør av ulegert stål ihht. DIN Både rør og deler skal ha utvendig korrosjonsbeskyttelse med elektrolyttisk forsinking. For skjøting brukes press- eller klemfittingssystem. For gulvvarmesløyfer benyttes diffusjonstette PEX rør dim. 20 mm. Gulvvarme skal legges i påstøp. Det medtas systemplate som gulvvarmesløyfer legges på. Plastrør kan benyttes ved skjult rørføring som del av godkjent "rør i rør"-system - diffusjonstett! PEX innerrør med aluminiumkjerne (evalpex), PP plastmantel, koblingsbokser og rørdeler for skjøting. Det stilles samme krav til utstyr og utførelse som for sanitæranlegg, dvs. i henhold til krav og anvisninger gitt i Våtromsnormen blad og Det vises også til NBI's byggdetaljblad nr NB! Maks. temperatur og trykk i systemet er 90 0 C og 0,6 MPA. Dimensjoner på innerrør: Utv. Dia Veggtykkelse Innv. diam. mm 15 x 2,5 2,5 10,0 18 x 2,5 2,5 13,0 22 x 3,0 3,0 16,0 28 x 4,0 4,0 20,0 For røropplegg til isvannsbatteri på ventilasjon benyttes rustfritt stål. Gjelder frikjølingskurs på kollektorside av varmepumpesystem. 323 VARMELEGEMER For oppvarming av byggene skal det leveres varmtvanns radiatorer, konvektorer, gulvvarme, takvarme og luftporter. Se kap. 320.

4 SIDE Radiatorene velges med bredde / høyde slik at kaldrassikring oppnås. Det skal legges vekt på utseende, og av hensyn til renhold skal gulvmonterte radiatorer i størst mulig grad unngås. Vindfang varmes opp med varmluftsporter. Gulvvarme Gulvvarme som plast varmesløyfer i gulv. Komplett arbeid i forbindelse med dette medregnes. Radiatorer Radiatorene velges med bredde / høyde slik at kaldrassikring oppnås. Det skal legges vekt på utseende, og av hensyn til renhold skal gulvmonterte radiatorer i størst mulig grad unngås. I rom med flere radiatorer skal disse leveres parallell koblet med en felles reguleringsventil. Alle reguleringsventiler skal monteres over himling, ikke på radiator. Alle radiatorer må ha ventil for forhåndsinnstilling samt avstegning på tur og retur. Alle radiatorer leveres med pulverlakkert overflate. Det må påregnes å levere radiatorer/konvektorer i 2 ulike farge alternativer i tillegg til fabrikkens standard farger. Takvarme I gymsal installeres strålevarme i tak. Det benyttes paneler for innpassing i den bygningsmessige takkonstruksjonen. Alle rom utstyres med romføler og aktuator tilkoblet automatikk / SD-anlegg, disse skal ikke kunne stilles fra rommer, kun fra SD-anlegget. For romstyring, se automatikkbeskrivelse. Varmeavgivere skal utføres iht VVS Bransjens Varmenorm Tekniske krav-varmeavgivere. 324 ARMATUR Alle hovedkurser samt utstyr skal forsynes med avstengingsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Alle lavpunkter forsynes med uttak og stengeventil for avtapping. Stengeventiler: Spjeldventiler for innspenning mellom flenser (over dim DN 50). Kuleventiler (dim DN 50 og mindre). Strupeventiler: Stenge/strupeventil type STA-D og STA-F el. tilsv. Det skal kunne måles/avleses vannmengder på alle hovedkurser og fordelingskurser. Radiator/konvektor kurs utstyres med egen pumpe og reguleringsventil.

5 SIDE Alle varmekurser i teknisk rom forsynes med termometre i tur og returledning. Følerlommer for givere etter anvisning fra automatikk leverandør. Pumper utstyres med manometeruttak for avlesning av differansetrykk. Nødvendig antall manometre og påfyllinger inkluderes. 325 UTSTYR Alle nødvendige komponenter for betjening av varmeanlegget medregnes. Varmeproduserende utstyr: El-kjel og varmepumpe: Det skal leveres væske/vann varmepumpe med tilhørende energi- eller grunnvannsbrønner og el-kjel for varmeproduksjon. Kapasitet varmepumpe 50% og kapasitet el-kjel 100% av dimensjonerende varmebehov. Det skal inngå komplett anlegg med energi- eller grunnvannsbrønner og varmepumpeinstallasjon. I tilbud leveres dokumentasjon på tilbudt varmepumpe anlegg og elkjel med styringssystem. Det skal installeres separate el-målere på el-kjel og varmepumpe for fjernavlesning og logging. Varmesentral og styring må konstrueres slik at varmepumpe yter 100% før el-kjel tillates startet. Varmepumpe og EL-kjel skal styres fra samme utekompenseringskurve å kunne ha ulikt settpunkt. Varmepumpe kan leveres med intern automatikk for regulering og styring. Varmepumpe skal uansett kunne styres og overvåkes fra Gausdal kommune sitt SD-anlegg. Varmepumpe skal kommunisere på Modbus og alle variable skal kunne styres og overvåkes fra Gausdal kommune sitt SD-anlegg. Grunnvannsbrønner: Det skal bores nødvendig antall grunnvannsbrønner for betjening av varmepumpens energibehov. Antall brønner er entreprenørens ansvar. Det må medtas komplett løsning med oppumping av grunnvann og bortledning/dumping av grunnvannet. Grunnvann skal ikke pumpes direkte inn på varmepumpe, men adskilles med varmeveksler og lukket krets med frostfritt medium mellom varmeveksler og fordamper på varmepumpe. Brønnpumper skal frekvensstyres slik at oppumpet mengde er så lav som mulig til enhver tid. Brønntopper skal avsluttes med tett lokk (Debe eller tilsvarende). Hver brønntopp sikres med Ø650, H=300 kum av betong (m/lokk). Nødvendige rør tur/retur fra grunnvannsbrønner må legges frostfritt. Oppdragsgiver kan i etterkant kreve at det borres flere brønner hvis prøvedriften viser at brønner ikke har tilstrekkelig kapasitet i forhold til ytelsen på varmepumpene.

6 SIDE Entreprenøren må medta kostnader for prøveboring og testing av grunnvannsforhold før valg av energikilde til varmepumpe. Energibrønner: Energibrønner med kollektorer tilpasses varmepumpenes ytelse. Energibrønner borres med dybde på 200 meter. Brønnene skal ha diameter på 140 mm. Brønnene skal ha en innbyrdes avstand på minst meter. Det er entreprenørens ansvar at det etableres nødvendig antall energibrønner. Oppdragsgiver kan i etterkant kreve at det borres ytterligere energibrønner hvis prøvedriften viser at energibrønnene ikke har tilstrekkelig kapasitet i forhold til ytelsen på varmepumpene. I brønnene monteres såkalt U-kollektor, dimensjon 2x40 mm. inkl. nødvendig bunnlodd og avstandsfoldere. Kollektor skal være fylt med vann/etanol, frostsikret til minimum -17 C. Valg av trykk-klasse og plastkvalitet skal godkjennes av oppdragsgiver. Alle brønner skal trykktestes. Det skal velges en plastkvalitet spesielt tilpasset høye temperaturer (ME0909 kvalitet eller tilsvarende). Brønntopper skal avsluttes med tett lokk (Debe eller tilsvarende). Hver brønntopp sikres med Ø650, H=300 kum av betong (m/lokk). Nødvendige rør tur/retur fra energibrønnene til varmesentral skal etableres. Rørene skal være såkalte "varmepumperør" som ligger beskyttet i isolerte varerør (Ø50/90). Sammenkobling/fordeler samt tilkobling varmepumpe med alle nødvendige rørdeler medtas hos brønnborer. Rørfordelinger plasseres enten i samlekummer utomhus eller inne i varmesentral. Varmepumpe: Varmepumpen skal ha to kompressorer. Det skal være konstant vannmengde over varmepumpe. Varmepumpekrets utstyres med egen pumpe og nødvendig akkumulatortank. Kuldemedie: R-410A Strømsforsyning til bygget er 400 volt. Minimumskrav COP: 3,5 ved BOW 35 (Oppgitt iht. EN14511) Ved betingelser Ford inn/ut 4/-1 0 C og kond inn/ut 42/50 0 C. Aggregatet skal være testet av Eurovent og dataene fra testen oppgis her. Modell:.. Pc (kw):.

7 SIDE Pe(c) (kw): COP:. Class COP:. Dp (-1/2):.. Dp (42/50):. Temperatur brønnpark -1 C til 2 C (tur/retur) Dimensjonerende temperatur på kondensatorsiden: 40/50 C Varmepumpe skal uansett kunne jobbe med utgående turtemperatur på minimum 55 0 C. Varmepumpe kan ha innebygget automatikk. Innebygd automatikk skal styre utekompensering av turtemperatur for mest mulig energi økonomisk drift. Regulere drift av varmepumpe og regulere drift/pådrag til ekstern olje eller el-kjel. Varmepumpe må leveres med ferdig lonworks eller modbus grensesnitt for kommunikasjon mot byggets SD-anlegg. El-kjel og varmepumpe: Kjele for vann. Elektrisk. Driftstemperatur 55/40 C. Turtemperatur skal kunne heves til 80 0 C fra SD-anlegg ved legionella behandling i system for varmt tappevann. Det skal leveres og monteres elektrisk elementkjele. Kjelen leveres komplett med drifts- og sikkerhetsautomatikk. Pumper Alle pumper skal være av samme fabrikat. Det leveres pumper av anerkjent fabrikat, som Grundfoss, Wilo el. tilsv. Pumper i dim. DN 65 el. større skal leveres med stålfundament. For pumper med motorytelse større en 2,2 kw skal tørrløpere benyttes. Pumper med motorstørrelse fra 3 kw og større skal ha turtall på /min eller lavere. For pumper med lavere motorstørrelse enn 3 kw er turtall valgfritt så lenge krav til virkingsgrader i tabell under overholdes. Pumpestørrelse Min. Virkningsgrad Min. Virkningsgrad m.frekvensomformer (l/s)

8 SIDE < 3,0 45 % 43 % < 5,0 55 % 53 % < 15,0 60 % 58% < 50,0 65 % 62% > 50,0 75 % 71% Tabell gjelder ved 100 % vannmengde. Hovedpumpene skal være dobbelpumper (2 separate pumper) med alternerende drift. Alle sirkulasjonspumper skal være for varierende vannmengde. Vannmengden varierer avhengig av energibehovet. Unntatt herfra er pumper for frostsikring av ventilasjonsbatterier Pumper på kurs til energibrønner og luftkjøling for ventilasjon benyttes tørrløper. For hovedpumper leveres pumper med ekstern frekvensomformer og trykktransmitter. For øvrige pumper med variabel vannmengde kan leveres pumper med innebygget frekvensomformer og trykkregulering. Pumper med innebygget frekvensomformere må leveres med mulighet for signaler/styring fra SD-anlegg. Frekvensomformere skal kommunisere på Modbus. Krav til frekvensomformere Frekvensomformere leveres for variabelt moment. Frekvensomformere skal inneholde elektronisk og termisk motorbeskyttelse, samt beskyttelse mot kortslutning og jordfeil på motorsiden. Omformeren skal tillate at det monteres en sikkerhetsbryter mellom omformer og motor. Frekvensomformere skal kommunisere på Modbus. Øvrig utstyr Luftutskillere av type mikrobobleutskiller og filter samt vannbehandlingsanlegg for delstrøm skal innmonteres i varmeanlegg. Monteres i teknisk rom. Ekspansjonsanordninger skal være lukkede kar med nødvendig sikkerhetsutrustning. Automatisk vannpåfylling medtas. Varmevekslere leveres som loddede platevekslere i rustfritt stål. Maks temperaturfall fra primær til sekundær side er 2 0 C. Maks trykkfall over veksler er 25 kpa. 326 ISOLASJON Alle innvendige rørledninger isoleres med mineralull. Det henvises til NS-EN12667 og Det benyttes rørskåler med alu.folie. Synlige ledninger mantles med plastmantel. Pumper, ventiler m.v. isoleres med demonterbare sydde isolasjonsputer.

9 SIDE Følgende isolasjonstykker benyttes. Nom. dia Utv. dim. med mer Isol. tykkelse mm. DN 10 17,2 20 DN 15 21,3 20 DN 20 26,9 20 DN 25 33,7 20 DN 32 42,4 30 DN 40 48,3 30 DN 50 60,3 30 DN 65 76,1 50 DN 80 88,9 50 DN ,3 50 DN ,7 50 DN ,3 50 DN ,1 50 DN , MERKING, INNREGULERING OG OVERLEVERING..01 Merking. Samtlige rørledninger, ventiler og komponenter skal merkes, som angitt i generelle bestemmelser pkt Merkesystem og nummerering skal være tilpasset drift- og vedlikeholdsinstruks for enhetlig merking av alle komponenter..02 Prøving og innregulering. Anlegget skal prøves og innreguleres slik at kravspesifikasjoner tilfredsstilles..03 Overlevering og instruksjoner. Overlevering og instruksjoner utføres i henhold til generelle bestemmelser, pkt og SERVICE I REKLAMASJONSTIDEN. Konf. pkt