Tertialrapport 2/2014. Aurskog-Høland kommune

Transkript

1 Tertialrapport 2/2014 Aurskog-Høland kommune 1

2 Innhold 1. PERSONAL FOKUSOMRÅDER... 5 BOLIGBYGGING OG SENTRUMSUTVIKLING... 5 MILJØVERN... 6 BARN OG UNGE... 7 NÆRINGSUTVIKLING... 9 FOLKEHELSE ØKONOMI KULTUR OG FRIVILLIG ARBEID ELDRE FLYKTNING- OG INTEGRERINGSPOLITIKK TJENESTEPRODUKSJON SEKTOR OPPVEKST OG UTDANNING Tjenesteproduksjon Økonomi Årsprognose Tiltak Investeringer Satsningsområder, mål og tiltak SEKTOR HELSE OG REHABILITERING Tjenesteproduksjon Økonomi Årsprognose Tiltak Investeringer Satsningsområder, mål og tiltak SEKTOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Tjenesteproduksjon Økonomi Årsprognose Selvkostområder Tiltak Investeringer

3 Satsningsområder, mål og tiltak STAB PLAN OG UTVIKLING Økonomi Satsningsområder, mål og tiltak STAB ADMINISTRASJON OG HR Økonomi STAB ØKONOMI Økonomi Satsningsområder, mål og tiltak INVESTERINGER FINANSKAPITTEL KONKLUSJON

4 1. PERSONAL Arbeidsmiljø Det er inngått avtale om at det er mulig å varsle eksternt for våre ansatte. Avtalen er inngått med Romerike Revisjon IKS og er virksom fra sommeren Arbeidet med å planlegge arbeidsmiljøundersøkelsen er i gang og den forventes gjennomført i månedsskifte november/desember. Det er KS som utarbeider malen for undersøkelsen og det blir andre gang vi gjennomfører denne. KS varsler samtidig at de arbeider med en nyere versjon som vil være enklere og mer forskningsbasert. Den nye versjonen vil komme i Forhåpentligvis er deler av den gamle undersøkelsen beholdt, slik at det vil være mulig å sammenligne og få frem utviklingstrekk. Ingen spesielle saker er varslet gjennom vernetjenesten, tillitsmannsapparatet eller gjennom kvalitetssikringssystemet QM+. Det tyder på at vi har et jevnt godt arbeidsmiljø. Sykefravær Sykefraværet for 2. kvartal ligger samlet sett på 7,0 %. Tendensen fra første kvartal med at vi nå nærmer oss et gjennomsnitt for sykefraværet dersom vi sammenligner med vår egen kommune gjennom de 12 årene vi har hatt undersøkelsen, forsterker seg. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor tallene varierer noe fra år til år. Arbeidsmiljøundersøkelsen kan muligens peke på noen mulige svar og vil bli fulgt nøye opp. Vi ligger likevel godt under gjennomsnittet for norske kommuner som ifølge KS er på 9,7 % for den siste 12 måneders perioden. Kompetanse Det er gjennomført egne kurs for lærlinger og deres veiledere. I tillegg er det gjennomført en heldags ledersamling der prosessen med å kartlegge behovene for lederkompetanse startet. Etter nytt år vil et 1,5 år langt program for å heve lederkompetanse hos våre ledere starte. 4

5 Vi er også godt representert på innovasjonsstudiet som har startet med base på Eidsverket og som er knyttet til Høgskolen i Hedmark. 2. FOKUSOMRÅDER BOLIGBYGGING OG SENTRUMSUTVIKLING Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet boligbygging og sentrumsutvikling. FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Livet på landsbygda skal Det skal kunne bygges inntil 15 boliger opprettholdes. spredt per år. Tettstedene skal være livskraftige lokalsentre. Konsentrerte sentrumsområder med en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud. Boligbygging og sentrumsutvikling En sunn sosialt sammensatt befolkning. Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter. God sosial utvikling tilpasset økonomisk bæreevne. Kommunesenteret skal ha størst vekst. Attraktive tettsteder for trivsel og et godt sosialt miljø. Boligbyggingen skal sees i sammenheng med det kommunale tjenestetilbudet. En befolkningsvekst innenfor en ramme på maks 1-1,5 %. Sentrale forretnings- og servicetilbud som det bare er plass til en av i kommunen, skal lokaliseres til Bjørkelangen. Høyne estetisk standard og ivareta kravene til universell utforming. Oppnå god samordning mellom befolkningsvekst og tjenestetilbud. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Antall tillatelser til spredt boligbygging Andel romslige eneboliger Registrering av gitte tillatelser % -vis andel regulert areal til eneboliger 4 søknader er behandlet, men ikke oppmålt 50% (totalt 5 tomter) 5

6 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Befolkningsendring Statistikk 86 nye innbyggere, totalt per En befolkningsvekst på 0,85% for 1. halvår. MILJØVERN Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet miljøvern. FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Sikre jordressursene slik at Omdisponering av dyrka mark skal kun framtidige generasjoner har nok aksepteres i forbindelse med arealer til å produsere mat. sentrumsutvikling med høy utnyttelse. Miljøvern Videreføre samarbeidet for vann og vassdrag langs Haldenvassdraget. Videreføre og sette i gang tiltak for økt omlegging til fornybar energi, miljøvennlig transport, bedre avfallshåndtering og innkjøp. Forvalte kommunens biologiske mangfold på en god måte og bekjempe utbredelse av fremmede arter. Følge opp lovverket i forhold til forsøpling og motorferdsel i utmark. Sikre og oppnå økologisk god vannkvalitet (definert i EUs vanndirektiv) i alle vannforekomster innen Oppnå 30 % lavere utslipp av klimagasser i 2020, sammenliknet med 1990-nivå. Bevare kommunens sammenhengende utmarksområder uten større tekniske inngrep, samt sørge for at verdifulle naturtyper og nøkkelbiotoper skjøttes i henhold til god økologisk praksis. Oppnå 80 % opprydding av lokal forsøpling innen 2015 (sammenliknet med nivå), samt bidra til økt bevissthet rundt motorferdselforbudet i utmark. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Antall dekar dyrket mark omdisponert Vannkvalitet Kostra-tall 1 Tall fra overvåkning av vann og vassdrag 2 0,5 daa dyrka og 1,5 daa dyrkbar mark er omdisponert. Det rapporteres årlig. NIVA overvåker på oppdrag fra Vannområde Haldenvassdraget. Rapportering fra 1 Årlige rapporter. 2 Resultater fra årlig overvåking gjennomført av NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Av mange vannlokaliteter er Bjørkelangsjøen, Hemnessjøen og Skulerudsjøen i hovedvassdraget valgt ut som indikatorer. 6

7 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 overvåkingen i 2014 foreligger ikke ennå. For detaljer, og mer om bekker og elver, se NIVA-rapporten for 2013, og rapporter knytta til bunndyr og andre kartlegginger. 67,6 % energigjenvinning Kildesortering % Andel kommunale biler som oppfyller miljøkrav Data fra gjenvinning i kommunen Statistikk for anskaffelser 3 28,5 % materialgjenvinning 3,9 % deponi (Kilde: KTD) ,91g CO 2 /km BARN OG UNGE Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet barn og unge. FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Kvalitetssikre opplæringstilbudet i Bedre eksamensresultatene i forhold til barnehage og skole. 2009, og sikre godt og likeverdig tilbud innen kommunens private og kommunale. Barn og unge Øke utdanningsnivået i befolkningen. Innsatsen mot barn og unge skal samordnes på tvers av tjenester og profesjoner. Forebygging skal prioriteres framfor brannslukking. Vi skal komme i dialog med familier slik at de får den veiledning/hjelp de trenger. Sikre livskraftige lokalmiljøer der alle barn og unge involveres. Det skal sikres tilstrekkelig barnehagekapasitet i kommunen. Andel unge som fullfører videregående skole skal økes fra 2009-nivå. Barn, unge og foresatte skal ha positive opplevelser i møte med kommunen. Sikre en trygg barndom og oppnå at færre barn bor utenfor sin opprinnelige familie målt opp mot 2009-nivå. Barn og unge trekkes aktivt inn i dialog og medvirkning om utvikling av lokalmiljøene. Oppnå et helhetlig grep om barnehagekapasiteten i Løken- og Hemnes-området. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: 3 Det arbeides med kartlegging av biler og biltyper. I sammenheng med rammeavtalen Aurskog-Høland kommune har med Leaseplan, er det hensiktsmessig å rapportere på klimagassutslipp fra egne biler. 7

8 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Eksamensresultatene i norsk, matematikk og engelsk skal være 3,5 eller bedre Gjennomsnitts- resultatet for kommunen fra brukerundersøkelsen «Bedre kommune» skal være 4,5 eller bedre Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) Alle elever som går ut av grunnskolen i AHK begynner i videregående opplæring. (2010; 97,2 %) Eksamens-resultater skoleporten Tilstandsrapport for grunnskolen i AHK (behandles politisk 1 gang pr år). Lærertetthet rapporteres her. Brukerundersøkelsen «Bedre kommune» fra KS Skoleporten Eksamensresultater våren 2014 Bokmål skriftlig eksamen: 3,6 Sidemål skriftlig eksamen: 2,7 Matematikk skriftlig eksamen: 2,8 Engelsk skriftlig eksamen: 3,4 Brukerundersøkelse i barnehagerkommunale og private høsten 2014 Tall ikke tilgjengelig. Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år: ,7 % (Siste tilgjengelige data) Andel av alle elever i AH som har fullført vgs; alle utdannings-programmer Avgangselever etter 5 år (2013) 70,3%. Vi vet ikke hvor mange som fortsatt tar videregående skole utover 5 år. Andel elever i AH som ikke har fullført videregående opplæring (fylkesnivå) Tallene fra fylkeskommunen og skoleporten.no samsvarer ikke. Derfor vanskelig å slå fast hvor mange som ikke har fullført videregående utdanning. Ingen nye tall for 2. tertial. Aurskog-Høland modellen er tatt aktivt i bruk av alle som arbeider med barn og unge (helsestasjon, bhg, skole, PPT) Registrering Det er gjennomført tre 3B-møter i Aurskog- Høland modellen i skole og tre i barnehage. Antall barn i fosterhjem i forhold til fjoråret Registrering Barneverntjenesten har mottatt og behandlet 59 meldinger i 2. tertial. 106 meldinger første halvår. To fristbrudd denne perioden. Til sammen 91 barn har 8

9 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 tiltak fra barneverntjenesten. 1 ungdom er plassert i institusjon. Antall barn i fosterhjem 28. I 2013, 26 plassert. Alle skolene er representert i barn- og unges kommunestyre Registrering Alle skolene er representert. Antall møter i ungdomsråd i forhold til fjoråret Registrering Det er vedtaksfestet 6 møter pr. år. Så langt er 3 møter avholdt. Alle barn som har rett til barnehageplass jfr. Barnehageloven, har fått tilbud om plass Registrering Gjennomført i tillegg har vi gitt tilbud til 24 barn uten rett til plass. NÆRINGSUTVIKLING Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet næringsutvikling FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Vi skal legge til rette for en langsiktig Nettoutpendlingen skal reduseres til 33 % og aktiv næringsutvikling gjennom i løpet av planperioden. Handelslekkasjen nettverksbygging, markedsføring og skal reduseres. samarbeid med lokale foreninger, råd, arrangement og møteplasser. Næringsutvikling Vi skal jobbe målrettet med å forbedre infrastrukturen som er av betydning for næringsutviklingen. Rv 22 gjennom Fetsund prioriteres. Vi skal skaffe tilveie byggeklare næringsområder hvor plasskrevende næring kan etableres. Næringslivet skal tilbys bedre vei- og trafikk situasjonen i og rundt kommunen vår i løpet av planperioden. Busstilbudet skal bli bedre. Det skal til enhver tid finnes ledige byggeklare næringsarealer i kommunen. 9

10 Videreføre satsingen på et mangfoldig, miljøvennlig og nytenkende landbruk, slik at landbruket er fleksibelt og robust nok i møtet med framtidas behov og krav. Stimulere til økt næringsutvikling i landbruket, i form av mer lokal produksjon og omsetning, mer mangfoldig matproduksjon, 15 % økologisk produksjon innen 2020, flere husdyr til bygda, tilleggsnæring til landbruket og økt produksjon og omsetning av biologisk materiale (eksempelvis trevirke). Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Antall nyetablerte bedrifter i kommunen Antall ansatte i privat næringsliv i kommunen Omsetning av næringsarealer Statistikk fra Brønnøysund 99 etablerte bedrifter fra Statistikk Statistikk/registrering Ingen tilgjengelig statistikk Ingen tilgjengelig statistikk FOLKEHELSE Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet folkehelse. FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Stimulere til økt fysisk aktivitet i Andelen elever som går og sykler til og fra befolkningen. skolen skal økes. Folkehelse Stimulere til sunt kosthold og gode matvaner. Stimulere til redusert bruk av tobakk, alkohol og narkotiske. Utvikle gode, trivelige og trygge bo- og oppvekstmiljø. Øke trafikksikkerheten. Bevare dagens ordning med frukt og grønt i skole og barnehage. Jobbe målrettet for holdningsskapende arbeid på helsestasjonen, i barnehagene, skolene, fritidsklubbene og gjennom utekontaktenes arbeid. Nye boligområder skal lokaliseres i god avstand fra trafikkerte veier og sjenerende næringsområder, og nye boligområder skal utformes med tanke på å forebygge kriminalitet. Videreføre aksjon skolevei ordningen og være aktiv pådriver for å få gjennomført viktige trafikksikkerhets-tiltak på 10

11 fylkesveinettet. Være rustet til å møte samhandlingsreformen. Sette av nødvendige ressurser i tide til planlegging av den varslede Samhandlingsreformen. Jfr økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Andelen elever som går eller sykler til og fra skolen Spørreundersøkelse blant elever Ca 60 % av elevene som er spurt oppgir at de tar buss eller blir kjørt til og fra skolen. Ca 40 % av elevene som er spurt oppgir at de sykler eller går til og fra skolen. Statistikken er omtrentlig da elever som går/sykler iblant også blir kjørt/tar buss. Det er også store forskjeller mellom skolene i forhold til spredt/sentral bebyggelse og avstand skole/hjem. For eksempel oppgir ca 80% av elevene på ungdomstrinnet på Bråte at de tar buss eller blir kjørt, på Aursmoen er tilsvarende tall ca 33%. Andel elever i skolen som benytter fruktog grønt ordningen For skolene: Opplæringen er gjennomført etter lærerplan i samfunnsfag Det er utviklet mål og tiltaksplan for SLT arbeidet Forhold til rusmidler er tema på 1 og 2 års konsultasjon på Registrering Registrering Status-rapportering Registrering 90 % av elevene som er spurt benytter seg av tilbudet hver gang de får tilbud om frukt, 10 % gjør ikke det. Skolene: tema i forbindelse med lærerplanen i samfunnsfag. SLT: Politiet, de videregående skolene og kommunen har utarbeidet felles fokusområder: Nettbruk, unge uten arbeid, psykisk helse, grisekjøring. Noen av tiltakene har vært; Overgrepsprosjekt på skolene, økt fartskontroller, sikre oppfølging fra skolene om tema nettmobbing/nettbruk, ART grupper, tiltak ovenfor russen. Informasjon om rus til skole elver og foreldremøter på etterspørsel. Helsestasjonen Fast del av konsultasjoner 1 og 4 år. 11

12 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 helsestasjonen ØKONOMI Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet økonomi. FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Nøkternt investeringsnivå og Låneavdrag skal være høyere enn låneopptak. låneopptak (25 mill kr i avdrag årlig) i løpet av en fireårsperiode. Økonomi Endring i kommunale avgifter er forutsigbare. Budsjettet utarbeides i størst mulig grad i henhold til fylkesmannens føringer. Vi skal ha god ramme styring, økonomisk kontroll og et tilpasset driftsvolum. Fokus på driftsinntekter og en fornuftig nivå på brukerbetaling. Reduksjon av sykefraværet. De kommunale avgiftene innenfor vann, avløp og renovasjon skal være forutsigbare og ha en jevn utvikling. Kommunens budsjetterte netto driftsresultat bør ligge mellom 1,5 til 3 % av kommunens brutto driftsinntekter (fylkesmannens anbefaling er 3 %), og dagens netto driftsnivå skal ikke øke mer enn pris- og lønnsøkningen. De kommunale betalingssatsene skal ikke økes mer enn konsumprisindeksen der vi følger sammenlignbare kommuner. Redusere sykefraværet fra dagens nivå på 7,5 % (1. kvartal 2010). Jfr økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Låneavdrag sett i forhold til låneopptak Regnskapstall Årlig endring i kommunale avgifter Regnskapstall Låneavdrag i 2014: 30,5 mill. kr (2013: 28,5 mill.) Låneopptak i 2014: 102,4 mill. kr (2013: 71,7 mill.) Ingen endring i kommunale avgifter i 2. tertial 2014 utover det som ble vedtatt i budsjett i des Sykefravær Sykefraværsstat. 2. kvartal-14: 7,0 % (6,4 % i 2. kvartal-13) Netto driftsresultat / brutto driftsinntekter skal være 1,5 3 %. Regnskapstall 3,9 % driftsmargin i

13 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Netto driftsresultat / netto lånegjeld Regnskapstall 6,9 % i skal være minimum 3 %. Kommentarer til mål/resultat: Kommunen oppfyller ikke kommuneplanens målsetting om at låneavdrag skal være høyere enn låneopptak i Sykefravær: For nærmere kommentarer, se foran i rapporten. KULTUR OG FRIVILLIG ARBEID Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet kultur og frivillig arbeid. FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Kultur skal brukes aktivt i Vi skal oppnå tydeligere profil som en omdømmebyggingen. kommune med et aktivt kulturliv. Frivillig og offentlig samhandling. Optimal ressursutnyttelse av kompetanse, engasjement og økonomi. Kultur og frivillig arbeid Legge til rette for optimal utnyttelse av tilskuddsordninger. Søke å opprettholde tilskudd til frivilligheten på 2010-nivå. Utvikle kommunens kulturskole. Biblioteket skal tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Kulturminner skal forvaltes godt til glede for dagens og kommende generasjoner. Vi skal tilby tilpassa undervisning til alle interesserte barn og unge som ønsker opplæring innen kunstneriske fag. Optimale åpningstider som gjør biblioteket tilgjengelig for beboere fra alle tettsteder. Tilgjengelige, synlige og godt vedlikeholdte kulturminner for allmennheten. Jfr økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: 13

14 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Brukertilfredshet kulturskolen Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse pågår. Brukertilfredshet bibliotek Størrelsen på tilskudd til frivillig lag og foreninger Brukerundersøkelse Regnskapstall Brukerundersøkelse pågår. Foreligger ved årsavslutning. ELDRE Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet eldre FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Vi skal tenke helhetlig i møte med Kommunens brukere skal oppleve god eldre. samhandling mellom ulike tjenesteytere. Eldre Omsorgstjenestene i kommunen skal ha høy kvalitet og ansatte med høy kompetanse Det skal legges til rette for frivillig engasjement og innsats. Den kommunale boligmassen skal utnyttes på en hensiktsmessig måte. Prioritere overordnet utviklingsarbeid. Ta i bruk kompetanseutviklingsplanen og utnytte mulighetene som finnes for statlige tilskudd til kompetansehevende tiltak. Utvikle tjenestetilbudet til demente. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner og frivilligsentralen. Utrede behov for framtidige tilbud nær sykehjemmene og hjemmetjenestene. Jfr økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Brukertilfredshet institusjon Brukertilfredshet hjemmetjenesten Brukerundersøkelse Gjennomføres ved korttidsavdelinger høsten 2014 Brukerundersøkelse Gjennomføres i 2015 Hjemmetjenesten: Andel med Andelen ansatte med fagutdanning og videreutdanning innenfor sektoren Statistikk fagutdanning 96,40% (herav 53,32% høyskoleutdannet) Korttidsavdelinger : Andel med fagutdanning 94,4% (herav 72,5% høyskoleutdannet) Sykehjemstjenester: Andel med 14

15 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 fagutdannelse 94,90% (herav 33,10% høyskoleutdannet) FLYKTNING- OG INTEGRERINGSPOLITIKK Følgende politiske føringer og mål ligger til grunn for fokusområdet flyktning og integreringspolitikk FOKUSOMRÅDER Politiske føringer Mål Flyktninger som bosettes skal oppleve at de blir tatt imot og bosatt på en god måte. Flyktning- og integreringspolitikk Vi skal fastsette en temaplan for mottak og integrering av flyktninger innen utgangen av 2011 Flyktninger som bosettes skal få tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnsfag. Voksne flyktninger skal som hovedregel være selvhjulpne i forhold til bolig og arbeid/utdanning løpet av tre til fem år etter bosetting. Antall flyktninger som deltar i frivillighetsarbeid skal økes. Jfr. økonomiplanen rapporteres det på følgende måleindikatorer under fokusområdet: Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Graden av tilfredshet blant de som bosettes Avgangsresultater etter endt opplæring Spørreundersøkelse blant nylig bosatte flyktninger ( to siste år) Statistikk fra voksenopplæringen Forespørsel om erfaring med denne type undersøkelse er sendt IMDI. Vi venter svar, og vil komme tilbake med nærmere orientering om gjennomføring av spørreundersøkelse blant flyktninger. Norskprøve 2. tertial 2014 Resultatene i % andel A2-nivå eller høyere: A-H Landet Lytteforståelse 100% 92% Leseforståelse 100% 86% Skriftlig fremstilling 75,4% 75% 15

16 Måleindikator Målemetode Resultat pr 2. tertial 2014 Muntlig prøve 100% 90% Det er 7 personer som avsluttet introduksjonsprogrammet 2. tertial De er på følgende tiltak: 1 person hat fått jobb 1 person er i praksisplass 2 personer vurderes inn i KVP her Andelen flyktninger som i jobb/utdanning etter tre til fem år etter bosetting Statistikk. er praksisplass skaffet for en og kurs planlagt for den andre 1 person har startet på videreutdanning 1 person venter svar på søknad om skoleplass 1 person har økonomisk sosialhjelp som eneste inntektskilde 16

17 3. TJENESTEPRODUKSJON SEKTOR OPPVEKST OG UTDANNING Tjenesteproduksjon Sektoren er målrettet i sitt arbeid og det jobbes godt med kvalitetsutvikling. Høsten innebærer oppstart i skoler og barnehager. Alle med rett til barnehageplass har fått plass. Det er også tildelt plass til mange barn uten rett til plass. Det er en liten økning i antall elever fra i fjor til i år og det er flere elever på småskoletrinnet (1.-4.kl.)i år enn i fjor. Vi er inne i det siste prosjektåret som modellkommune. Den interaktive modellen sammen om barn legges nå på kommunens hjemmeside. Kommunen skal rapportere på status og implementering via Deloitte til BUF-dir. Å delta i prosjektet har gitt oss mange muligheter til å samarbeide på tvers av fagprofesjoner og å etablere tverrfaglige tiltak. Flere av disse er omtalt i Indre Akershus Blad under en egen vignett. Det har også vært omtale i Dagbladet om ett av tiltakene (COS). I tillegg har Møreforskning kontaktet oss i forbindelse med et forskningsprosjekt. Økonomi Skoler Kommunen har flere ressurskrevende elever som trenger ekstra tiltak /undervisning for å kunne være på skole og i sfo. Hvert år gjøres det en grundig gjennomgang av de elevene som er søkere til Skåningsrud, opp mot ledige plasser. Det er imidlertid nærskolens plikt å tilrettelegge et opplæringstilbud til alle elever. Avhengig av elevenes funksjonsevne kan dette være en økonomisk utfordring for skolene innenfor nåværende rammer. PPT For PP-tjenesten har utfordringen vært kontinuitet. Fra 2015 vil det gjøres følgende endringer i tjenesten: andre relevante stillinger legges til tjenesten, leder legges direkte under kommunalsjefen, det etableres et tettere samarbeid med den fagkompetansen som finnes i skoler og barnehager. Barnehage Fra høsten er det gjennomført merinntak av barn. Se mer under omstillingsprosjektet. Kommunen mottar refusjonskrav fra barn med barnehageplass i andre kommuner. For våren utgjorde dette ca. kr ,-. Det er usikkert hva beløpet vil bli for høsten, fordi det ikke er noen informasjonsplikt kommunene i mellom og fordi refusjonskrav sendes to ganger pr år. Likebehandling Det knytter seg usikkerhet til hvordan tilskudd til private barnehager vil slå ut for Dette med tanke på både driftstilskudd og kapitaltilskudd. Satsen for kapitaltilskudd er økt med kr 1.600,- pr. barn fra vi la budsjettet. (Se Utd. Dir.; Nasjonale tilskuddssatser 2014, ). Dette utgjør ca. kr ,-. Budsjettet for 2014 ble i samsvar med tidligere praksis lagt på bakgrunn av barnegruppen i de kommunale og private barnehagene pr oktober Endringer i gruppen gjør at utbetaling av 17

18 tilskudd til de private barnehagene blir høyere enn forutsatt. Dette er ikke kompensert i budsjettet. Avtalen som ble inngått med de private barnehagene vedrørende avregning 2013 og 2014 vil ha innvirkning på den endelige tilskuddsutbetalingen. Dette blir først klart i forbindelse med årsavslutningen. Det anslås et merforbruk til likebehandling på ca. 4 mill. Alle med rett til plass har fått plass fra høsten. I tillegg har ca. 30 barn uten rett til plass også fått tilbud om plass. Omstillingsprosjektet Fra høsten 2014 er det gjennomført merinntak av barn (ca. 20) i de kommunale barnehagene som en oppfølging av omstillingsprosessen. Dette innebærer en økt foreldrebetaling på ca ,- fra august til desember Gjennom omstillingsprosjektet var effektiviseringskravet til barnehager stipulert til ca. kr ,-. De resterende ,- knytter seg til at disse ca. 20 barna, som har rett til plass, ville generert utbygging/påbygging av eksisterende barnehager dersom opprinnelig arealnorm var opprettholdt. Dette ville gitt kommunen en kostnad på kr ,-. Ved å gjennomføre merinntaket sparte derfor kommunen kr ,-. Vårt merinntak av barn har resultert i utsatt åpning/drift av Festningsåsen barnehage til Tilskuddssatsen til de private barnehagene blir ikke redusert i det omfang som omstillingsprosjektet forutså. Kommunalt barnevern Barnevernet driver en tjeneste det er forholdsvis vanskelig å forutsi kostnaden på. Det vil alltid dukke opp saker som er akutte og som kan kreve løsninger utenfor hjemmet. Slike saker vet vi kommer, men det er usikkert hvor mange og hvor omfattende de er i løpet av et år. Aktiviteten har vært stor denne perioden. Det er mottatt 106 meldinger første halvår. 22 meldinger er henlagt. 87 meldinger førte til undersøkelse. Vi har 91 barn i/med tiltak (nov 2013: 83). 28 barn er plassert i fosterhjem (nov 2013: 26), 2 barn plassert i institusjon (nov 2013: 4), 11 ungdom har ettervern (nov 2013:9). 43 fosterbarn under 18 år er plassert av andre kommuner, mens 9 fosterbarn under 18 år er plassert av oss. Totalt har vi tilsynsansvar for 52 barn. Pr har alle tilsynsfører, bortsett fra 4 fosterhjem. Varslet merforbruk: ca. kr ,- som knytter seg til plasseringer av barn i fosterhjem og institusjon. Dette er lovpålagte oppgaver. Omstillingsprosjektet Barnehage: Merinntak av barn er gjennomført. Til sammen skal kommunen ta inn 20,2 flere standardbarn (over 3 år). Dette skal i sin tur medføre redusert driftstilskudd til de private barnehagene. Fra 2015 er det lagt inn en innsparing på bakgrunn av lokal beregning av kapitaltilskudd. SFO: For 2014 ligger det inne en 3 % økning av foreldrebetalingen. Årsprognose Barnehager, ca. 4 mill. Barnevern, ca. kr ,-, 18

19 Tiltak Innenfor sektoren er det iverksatt ulike tiltak gjennom året. Midler avsatt til drift av ny avdeling Festningsåsen barnehage er i 2014 brukt til å kompensere for omstillingsprosjektet som ikke har gitt de effekter som var forutsatt. Videre er ubrukte lønnsmidler på sentralt hold benyttet til å kompensere for noe høyere utgifter på andre utgiftsposter. Merforbruket på barnevern søkes dekket innenfor andre virksomheter i sektoren. Investeringer Se kap. 4 og vedlegg 3 19

20 Satsningsområder, mål og tiltak Oppvekst og utdanning skal bli best i landet på tverrfaglig og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge Barneverntjenesten Mål: for å styrke foreldrekompetansen og på sikt redusere antall omsorgsovertakelser, skal barnevernet jobbe med endringsarbeid i familiene og ha varierte tilnærmingsmåter Tiltak: 1. Benytte COS og Kvello modellen 2. Benytte familieråd som metode 3. Delta i forsterket helsestasjon 4. Videreutvikle interkommunalt ressursteam Status: 1. Gjennomført en COS gruppeveiledning i barneverntjenesten 2. Kvello modellen er implementert i vårt skriftlige arbeid 3. Saksbehandlere benytter cos tenkning i sitt endringsarbeid med familier 4. Det har ikke vært gjennomført familieråd i 2. tertial, men dette blir alltid vurdert i aktuelle familier. 5. Barneverntjenesten har en fast deltaker i forsterket helsestasjon 6. Ansatt en fosterhjemskonsulent i interkommunalt ressursteamet som skal ha individuell veiledning til fosterforeldre som har ekstra krevende arbeidsoppgaver. Målet er også å kunne tilby gruppeveiledning. Planlegge fagdag for fosterhjemmene i våre tre kommuner i 3. tertial Barneverntjenesten tilbyr å komme ut på personalmøter og foreldremøter i barnehagene, prioritere de private barnehagene. Info om barneverntjenesten. Familie og folkehelse Mål: Det største fokuset skal rettes mot barn i alderen 0-7 år. Tiltak: 1. Opprette Forsterket helsestasjon 2. Helsestasjonen øker antall konsultasjoner første leveår 3. Opprettholde antall hjemmebesøk etter fødsel til 75 % 4. SLT arbeider aktivt med ungdomsmiljøer 5. SLT arrangerer ART opplæring 6. Trygg barselomsorg videreføres 7. GLAD prosjektet videreføres 8. Skolehelsetjenesten skriver samarbeids-avtaler med skolene 9. Skolehelsetjenesten dreier tjenesten mot primærforebygging 10. PPT faste kontaktpersoner på skolene 11. PPT hele dager på skolene Status: 1. Forsterket helsestasjon er opprettet og tilbudet gis til flere familier % har fått hjemmebesøk i SLT har arbeidet både med forebyggende tiltak og arbeidet direkte med grupperinger av ungdom. Pr i dag har 10 ansatte fått opplæring, nye opplæring planlagt 2014/ Det er kun gitt tilbud til deler av førstegangsfødende pga manglende kapasitet til å tilby til alle. 20

21 5. GLAD: Forebyggende tiltak er iverksatt i mange skoler og barnehager. Oppfølging av enkelt barn etter veiing i 3 og 8 klasse gis kun til gruppen med fedme. 6. Alle skolene har samarbeidsavtaler med skolehelsetjenesten. 7. Dreining mot primærforebygging: Dette er utfordring pga lav helsesøster ressurs ute på skolene og at mange elever ønsker kontakt med helsesøster. 8. PPT- Dette er etablert kontaktpersoner for skolene. Hele dager på skolene prioriteres vekk pga kapasitetsutfordring. Tverrfaglig samarbeid Mål: Det største fokuset skal rettes mot barn i alderen 0-7 år. Tiltak: 1. Jordmor, fastleger og helsestasjon bruker kartleggings-verktøy for å identifisere målgruppa i modell kommuneprosjektet 2. Etablere forsterket helsestasjon 3. Ta i bruk familieoppfølgingsplan 4. Implementere A-H modellen for voksne 5. Utarbeide handlingsveileder 6. Opprette barneansvarlig 7. SMIL-grupper videreføres 8. Zippys venner videreføres 9. God skolestart 10. Inn på tunet 11. Kompetanseutvikling: lovverk som regulerer taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt Status: 1. Kartleggings-verktøyene er i bruk på helsestasjonen. EPDS- kartlegging av nedstemthet/barseldepresjon 2. Forsterket helsestasjon er etablert og tilbudet gis til flere brukere. 3. Familieoppfølgingsplanen piloteres på forsterket helsestasjon og to barnehager. 4. A-H modellen for voksen: Det har vært presentasjon av modellen i sektor Helse og rehabiliterings lederforum. Hver leder har ansvar for videreformidling i virksomhetene. Kommunalsjef har ansvar for at fastlegene får nødvendig info. 5. Opprette barneansvarlig: Rutiner utarbeidet, implementeringsarbeid gjenstår 6. SMIL-grupper: Kursrekke på 12 samlinger gjennomført i vårhalvåret. Forarbeid til nytt kurs i gang oppstart oktober. 7. Zippys venner: Alle skoler deltar. Opplæring av flere lærere i uke God skolestart: Bjørkelangen skole og barnehagene i dette oppvekstområdet deltar. 9. Inn på tunet: Har bygget kompetanse gjennom studieturer og lokale seminarer. Det skal legges fram en sak til politisk behandling om hvordan kommunen kan bruke Inn på tunettjenester. 10. Kompetanseutvikling: Kursdag med ansatte om foreldrerettighet er gjennomført Aurskog-Høland modellen Mål: 1. Hver semesteroppstart skal A-H modellen være tema på møter i virksomhetene 2. Nytilsatte får opplæring 3. Videre utvikling og tilpasning av modellen 4. Status: 5. A-H modellen er tema ved semesteroppstart 6. Siste opplæring av nytilsatte: 2. september. 7. Modellen evalueres i 3B- team og i ledermøter 21

22 Oppvekst og utdanningssektoren skal bli best i landet når det gjelder å sette elevene i stand til å gjennomføre videregående utdanning. Barnehager Mål: Vi styrker barnehagen som læringsarena ved å skape kultur for systematisk utviklingsarbeid Tiltak: 1. Hver barnehage har identifisert nye satsningsområder innenfor kvalitetsutvikling 2. Alle ansatte kan identifisere, anerkjenne og drøfte god praksis i egen barnehage 3. Alle ansatte vet hva som er forbedringspunkter i egen praksis 4. Barnehagene sikrer systematisk veiledning og refleksjon i personalet 5. Barnehagens lederteam deltar på lederutvikling i regi av HiOA 6. Pedagogene er oppdatert på nyere forskning og teori om barn og læring 7. Barnehagens ansatte har særlig kompetanse om de minste barna Status: 1. Satsningsområder er definert i etterkant av gjennomført ståstedsanalyse og barnehagebesøk. 2. Praksisfortellinger brukes systematisk på veiledning 3. Ansattes forbedringspunkter i egen praksis følges opp av leder 4. Systematisk veiledning og refleksjon er igangsatt 5. Er igangsatt 2 samlinger i regi av HIOA høsten Nyere Forskning og teori presenteres på styrermøter. Dette videreføres til den enkelte barnehage. I tillegg blir det presentert nyheter på samlinger i regi av LEO (Lærerskolens etterutdanningsavdeling ) / HIOA. Barnehagene er øvingsbarnehager for studenter. 7. De minste barna: dette følges opp i den enkelte barnehage. COS (Circle of cecurity) er tema på personalmøter.ny kompetanse har ført til endring av den fysiske tilretteleggingen for de minste Mål: De ansatte retter oppmerksomheten mot 1- og 2 åringenes kroppslige kommunikasjon og utfoldelse. Tiltak: 1. Felles skolering på plandag og oppfølging i egen barnehage Status: 1. Gjennomført Mål: Personalet bidrar til at barn utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Tiltak: 1. Implementere plan for forberedende lese og skrive-opplæring 2. Det er konkretisert en progresjonsplan ut fra rammeplanens fagområder 3. Barns læringsmiljø og ulike læringsstrategier blir formidlet til barnas foresatte Status: 1. Implementering er i gang og planen er i bruk. 2. Utarbeidelse av progresjonsplan er gjennomført 3. Flere barnehager har tatt i bruk didaktiske planer for å rette fokus på barns læringsutbytte bruk av hjemmesider samt muntlig i bringe/hente situasjoner Mål: Barnehagen møter barna med tillit og respekt og anerkjenner barndommens egenverdi Tiltak: 1. Utvikle barnas kompetanse slik at de kan etablere og opprettholde vennskap 22

23 2. Implementere handlingsplan mot mobbing Status: 1. Her handler det om bevissthet knyttet til voksenrollen og hvordan fremme barns sosiale kompetanse 2. Egne planer for godt psykososialt miljø brukes ved behov Grunnskole Mål: Aurskog-Høland skal ha kontinuerlige tiltak som sikrer kvalitetsutvikling av lærernes undervisningstilbud til elevene. Tiltak: 1. Definere sentrale prinsipper for læring, felles for skolene i kommunen 2. Rutiner som sikrer veiledning av nye lærere 3. System for oppfølging av kvaliteten i skolen 4. Gjennomføre skolelederforum 5. Plan for kompetanseutvikling og videreutdanning 6. Deltar i vurdering for læring, VFL Status: 1. Sentrale prinsipper for læring er definert og brukes i arbeid med pedagogisk utvikling. 2. Skolene har fadderordninger og skoleeier har nettverk for nyutdannede lærere. 3. Kvaliteten i skolen: Benytter 1310.no, skolefaglig rådgiver deltar på rektornettverk, politisk og administrativ skoleeier gjennomførte skolebesøk med fokus på satsningsområder i vår. 4. Skolelederforum gjennomføres jevnlig gjennom året. Ny plan for kompetanse-utvikling og videreutdanning utarbeidet for skole/barnehage-året 14/ Deltagelse i satsningen VFL avsluttet juni 2014, følges opp med kommunalt nettverk skoleåret 14/15 Mål: Alle elever skal øke sitt læringsutbytte. Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning skal forbedres. Tiltak: 1. Vurdering for læring iverksettes 2. Skoleeier utarbeider ledermodell for grunnskolen 3. Plan for lese- og skriveopplæring implementeres 4. Kompetanseheving i Ny Giv metodikk videreføres 5. Matteveileder på u-trinnet 6. Matte på tvers videreføres 7. Foreldreskole videreføres 8. PPT veileder skole på systemnivå 9. PPT veileder i tilpasset opplæring og atferdsregulering Status: 1. Deltagelse i det statlige prosjektet VFL avsluttet juni 2014, følges opp med kommunalt nettverk skoleåret 14/ Ledermodell gjøres ferdig høsten Plan for lese og skriveopplæring er implementert, jobber med institusjonalisering. Ny Giv satsningen videreføres, avsluttes våren Matteveileder på u-trinn iverksatt på alle skoler. Matte på tvers og foreldreskole videreføres. 5. På grunn av bemannings-situasjonen i PPT har dette i liten grad blitt gjennomført så langt i år. 23

24 Mål: Alle elever i Aurskog-Høland skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø. Tiltak: 1. Elevundersøkelse 2. Handlingsplanen mot mobbing implementeres 3. Foreldreundersøkelse til 4.,6.,9.trinn 4. Skolehelsetjenesten gjennomfører 8. kl. undersøkelsen 5. Alle har en psykisk helse 6. Barneverntjenesten følger opp aktuelle foreldre/foresatte for å motivere til skole gjennomføres høsten 2014 Status: 1. Elevundersøkelsen er Implementert, må fortsatt følges opp, spesielt med fokus på digital mobbing, (samarbeid skole/slt). 2. Foreldreundersøkelsen er I hovedsak gjennomført ved alle skoler, men generelt lav oppslutning. Skolene vurderer alternative gjennomføringsformer for å få opp svarprosenten kl undersøkelsen gjennomført i løpet av våren 2014 SFO Mål: I løpet av 2014 utarbeides og implementeres rammeplan for skolefritidsordningen Tiltak: 1. Nettverksmøter for fagansvarlige i SFO 2. Samarbeidsmøter SFO og skole 3. Kompetanseheving av SFO-ansatte 4. Nettverksmøter og samarbeidsmøter gjennomføres jevnlig. 5. SFO ansatte hadde en felles planleggingsdag med ekstern foreleser i mai. Det er lagt en plan for oppfølging av temaene fra denne dagen. Voksenopplæringen Mål: Flyktninger som bosettes opplever at de blir tatt imot og bosatt på en god måte. Tiltak: 1. Rask oppstart av introduksjonsordning for nye deltakere 2. Felles oppstartsmøte med NAV og VO 3. Individuell kartlegging og tidlig avklaring Status: Alle tiltak er gjennomført/ gjennomføres. Mål: Virksomheten samarbeider tverrfaglig for bedre å oppfylle samfunnsmandatet Tiltak: 1. Avklare ansvarsforhold, arbeidsfordeling og samarbeidsrutiner med NAV Status: Avklart. Faste samarbeids-tider/møter. Mål: Flyktninger som bosettes får tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnsfag Tiltak: 1. Bedre klasseromspraksis som følge av vurdering for læring Status: prioritert dette året. Resultater fra Norskprøvene 2. tertial 2014: Ny digital norskprøve fra juni Avholdt lokalt for første gang. Vellykket gjennomføring, bortsett fra noe problem med lytteprøven, pilotering og grundig testing til tross. Norskprøve 2 og 3 er historie. Ikke lenger bestått/ikke bestått, men resultat på ferdighetsnivå A1/A2/B1. 24

25 Resultatene; % -andel A2-nivå eller høyere: A-H Landet juni 2014 Lytteforståelse: 100% 92% Leseforståelse: 100% 86% Skriftlig framstilling: 75,4% 75% Muntlig prøve: 100% 90% SEKTOR HELSE OG REHABILITERING Tjenesteproduksjon Det er normal og god drift innenfor de enkelte tjenesteområdene i sektoren, og det jobbes aktivt i prosjekter for å videreutvikle, samt øke kvaliteten i tjenestetilbudet. Av nye utviklingsprosjekter som er igangsatt nevnes gjennomgang av kommunens dagsentertilbud innen somatikk og demens og partnerskapsdeltakelse i forskningsprosjekt som skal utvikle et e-læringsprogram for pårørende til demente. Av utviklingsprosjekter som i perioden er videutviklet nevnes: Navs jobbhus for oppfølging av unge arbeidssøkere under 30 år, hjemmetjenestens pilotprosjekt med bruk av nettbrett, organisering av tjenestetilbud innen avdeling psykisk helse Linåkerveien og implementering nye kvalitetsindikatorer for alle fire tjenesteområdene. Økonomi Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering Samlet for tjenesteområdet viser regnskap pr. 1. tertial et merforbruk sammenlignet med periodisert budsjett. Alle lønnsposter inkludert bruk av vikarbyrå og med fratrekk for refusjon av sykefravær viser et merforbruk på kr ,- i perioden sammenlignet med periodisert budsjett. De fleste avdelinger melder om høyt forbruk innenfor vikarutgifter uten refusjon, ekstrahjelp og overtid. I tråd med Omstillingsprosjektet er brukerbetaling for hjemmehjelp justert med økte satser i Det er på bakgrunn av dette foretatt budsjettjustering tilsvarende ,- samlet for de tre hjemmetjenestedistriktene. Regnskap pr. 2. tertial viser at inntekter på hjemmehjelp ikke har økt i samme grad som forventet i budsjett. Dersom inntektene ikke øker de resterende 4 måneder vil dette gi mindreinntekter på ,-. Tjenesteområdets regnskap pr. 2. tertial viser merinntekter på brukerbetalinger på ,- vurdert mot periodisert budsjett. Vederlag for opphold i institusjon utgjør storparten av disse økte inntektene. Totalt sett viser tjenesteområdets regnskap pr. 2. tertial et merforbruk på kr ,- i forhold til periodisert budsjett. Dog viser erfaring at forbruket gjerne flater noe ut i 3. tertial. Dette kombinert med restriktiv vikarbruk og god oppfølging av sykefravær gjør at en anslår at et forventet overforbruk ved årsregnskap vil ligge mellom ,-. Sykehjemstjenester Alle lønnsposter inkludert bruk av vikarbyrå og med fratrekk av refusjon sykefravær viser et merforbruk i perioden sammenlignet med periodisert budsjett. Merforbruket skyldes i stor grad innleie av sykepleiere fra vikarbyrå, fortrinnsvis på natt, og vikarinnleie ved behov for ekstra hjelp på 25

26 enkelte avdelinger i perioder med mye sykefravær og/eller i perioder hvor brukerne har hatt ekstra hjelpebehov. Trygghetsavdelingen ved Hemnes sykehjem har gradvis fått flere beboere med et hjelpebehov som er utfordrende i forhold til avdelingens grunnbemanning. Trøgstad kommune har sagt opp avtalen om kjøp av sykehjemsplass på Hemnes sykehjem fra medio juni Dette gir et inntektstap på ca ,-. Tjenesteområdet har fått tilskudd fra Helsedirektoratet på ,- kr til dagaktivitetstilbud for demente. Tilskuddet benyttes til hjemmeavlastning og til drift av dagsenter for demente. I tråd med Omstillingsprosjektet er brukerbetaling for matombringing til hjemmeboende justert med økte satser i Det er gjennomført budsjettregulering, og inntekt fra brukerbetalinger viser at dette har gitt økt inntekter utover justert budsjett pr 2.tertial. Det er også økte inntekter på vederlag i forhold til periodisert budsjett. Samlet for tjenesteområdet er prognosen balanse i forhold til periodisert budsjett. Tjenester ved nedsatt funksjonsevne Samlet for tjenesteområdet viser regnskapet pr. 2. tertial et merforbruk i forhold til periodisert budsjett. Tjenester som støttekontakt og hjemmeavlastning har som i 1. tertial et økt forbruk som skyldes økt kjøp av privat avlastning og økt timesats for støttekontakter. Timesatsen ble økt fra kr 115,- pr. time til kr 160,- pr. time fra Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har enkelte ressurskrevende brukere og endringer i antall brukere i løpet av et år kan få store utslag i forhold til budsjett. Det er pr. 2.tertial et merforbruk på kr 3,3 mill. BPA-tjenesten ble pga. at ressursbruken har ligget høyt i forhold til budsjett siste årene gjennomgått med ekstern konsulent i Alle vedtak er revurdert og enkeltvedtak er endret og justert i med hensyn til brukers faktiske hjelpebehov. Det er fortsatt et merforbruk på driftstilskudd i arbeidsmarkedsbedriftene pr. 2. tertial. Mens regnskapet pr. 2. tertial viser at omsorgslønn har hatt et lavt forbruk i forhold til periodisert budsjett. I tråd med omstillingsprosjektet er budsjettet i boveiledertjenestene redusert på bakgrunn av endret bemanning/turnus og denne budsjettregulering er gjennomført. Regnskap for boveiledertjenestene på Løken og Bjørkelangen samt avlastningsboligen viser forbruk på nivå med budsjett pr. 2. tertial. Årsprognosen er et merforbruk på ca. 5 mill. kr. NAV NAV Aurskog-Høland opplever i likhet med andre kommuner både på Romerike og i landet for øvrig, en økning av antall personer med behov for økonomisk sosialhjelp. Dette gjelder både blant de med behov for supplerende hjelp, og de som har økonomisk sosialhjelp som eneste inntektskilde. Kommunen har hatt en befolkningsøkning de siste årene. Det er rimelig å etablere seg i kommunen og det medfører at kommunen får en høyere andel innbyggere med lav utdanning og svak økonomi. Da kommunen mangler døgntilbud til rusavhengige som trenger døgntilbud, må det ved behov kjøpes tjenester. Dette er forhold som er vanskelige å budsjettere. Det antas et merforbruk på kr på dette området. Som tiltak i omstillingsprosjektet ble jobbhuset for oppfølging av unge arbeidssøkere under 30 år opprettet i leide lokaler i Frivillighetssentralen. NAV arbeider ut fra den enkeltes forutsetninger og 26

27 vurderer hvordan å få til «skreddersøm» for de unge arbeidssøkerne. Målet er arbeid/utdanning. Mange av brukerne har mangelfulle basisferdigheter (som lesing, skriving, regning og IKTkompetanse). NAV vil sørge for at flere av kontorets veiledere blir sertifisert til å foreta kartlegging av basisferdigheter. Det vurderes som en suksessfaktor at det jobbes systematisk og målrettet med fokus på brukergruppa over tid for å oppnå ønsket effekt. Nav vil få et merforbruk ved årets slutt. Dette skyldes økning i antall mottakere av økonomisk stønad både til livsopphold, boutgifter og tannlegebehandling. Det er registrert en tilsvarende utvikling i andre kommuner i Akershus og i landet som helhet. Noe kan forklares med at ordningen med arbeidsavklaringspenger har nådd maks-tiden som er 4 år. Dersom man ved maks-tid ikke er i arbeid eller har fått innvilget uførepensjon, vil stønad til livsopphold og boutgifter måtte innvilges etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Årsprognosen er et merforbruk på ca. 4,5 mill. kr. Årsprognose Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering melder merforbruk på kr. Sykehjemstjenester melder balanse. Tjenester ved nedsatt funksjonsevne melder merforbruk på ca 5 mill.kr. NAV melder merforbruk på ca 4,5 millioner kr. Tiltak For å øke overgangen til arbeid blant mottakere av økonomisk sosialhjelp, er det satset spesielt på ungdom. Et årsverk utover budsjett brukes på dette tiltaket. Det finansieres med prosjekt- /fondsmidler. NAV har etablert et ungdomsteam som skal ha et særlig fokus på å få unge over i arbeid. Ungdomsteamet bemanner jobbsenteret som har åpent 2 dager i uken. NAV har styrket innsatsen innenfor veiledning og oppfølging for å få brukere raskere over i arbeid. Tjenester nedsatt funksjonsevne må justere ubalanse mellom budsjett og antall brukere innen tjenestene BPA og støttekontakt. Investeringer Se kap 4 og vedlegg 3 27

28 Satsningsområder, mål og tiltak Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering Ansatte i Tjenester til hjemmeboende og rehabilitering har tilstrekkelig og riktig kompetanse for å kvalitetssikre tjenestetilbudet. 1. Det er gjennomført en kompetansekartlegging på individnivå av de ansatte i avdelingene, utført av Universitetet i Oslo via et doktorgradsarbeid. 2. Arbeid med kompetanseplan er enda ikke påbegynt. Brukere i kommunen får hjelp og bistand slik at den enkeltes funksjonsnivå opprettholdes, og det blir mulig å bo hjemme. Bidrar til at mål i Samhandlingsreformen nås. 1. Innsatssykepleiere. Det er ansatt 3 innsatssykepleiere, hvorav den siste begynte Teamet blir i løpet av høsten 2014 styrket med en 60 % ergoterapistilling. Tjenesten er organisert under leder i Hjemmetjenesten Bjørkelangen, men gir tjenester til innbyggere i hele kommunen. Teamet jobber på dagtid, og 50 % av helgene er bemannet. Det er utarbeidet samarbeidsrutiner mellom innsatssykepleierne og ergo fysioterapitjenesten. En arbeidsgruppe skal jobbe videre med utvikling av metode for dette tverrfaglige samarbeidet. Hovedsakelig er innsats fra teamet knyttet til å trygge overganger fra korttidsopphold og hjem, fra sykehus og hjem med fokus på egenmestring. I tillegg skal eventuelle ledige ressurser brukes dersom hjemmetjenesten mangler sykepleiere, og da fortrinnsvis til å utføre sykepleiefaglige prosedyrer f. eks intravenøs behandling ol.. 2. Planlegge flytting av Rehab korttidsavdeling v/aurskog sykehjem til Bjørkelangen. Det er nedsatt en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for planlegging og iverksetting av tiltaket, men arbeidet er satt på vent i påvente av politisk behandling. 3. Videreutvikling av fysio og ergoterapitjenesten med særlig fokus på fallforebygging, samt behandling av barn og unge. Det er innarbeidet ny rutine hvor brukere av tjenestene med vurdert risiko for fall skal meldes fysioterapeut for utredelse. En fallforbyggingsgruppe ble startet som pilotprosjekt i Aurskog på vårparten. Prosjektet bres derfra videre til Bjørkelangen, og senere Hemnes. Deltakerne i gruppen veiledes i styrke- og balansetrening 2 dager pr uke i et definert tidsrom. Kursleder gjennomfører testing av deltakerne styrke og balanse før oppstart og retester etter gjennomført kurs. For styrking av tilbudet har tjenesteområdet meldt seg på i et læringsnettverk i forbedringsarbeid med fokus på forebygging av fall. For å sikre tilstrekkelige ressurser innen fysioterapitilbudet til barn og unge er det i utkast til sektorplan for helse og rehabilitering foreslått å dreie 50 % av fysioterapiressursene over til denne brukergruppen. 4. Utvikle samarbeidsrutiner mellom kommunale og privatpraktiserende fysioterapeuter. Daglig leder for fysio- og ergoterapitjenesten har ansvar for de privatpraktiserende fysioterapeutene og vil naturlig være ansvarlig for utvikling av rutinene. Arbeidet er pr. rapportering for 2. tertial ikke påbegynt. 5. Gjennomføre brukerundersøkelse hos brukere av korttidstilbudet i sykehjem. Det må innhentes pristilbud før gjennomføring som er planlagt høsten Legevaktsentralen planlegger gjennomføring av brukerundersøkelse i sin tjeneste i oktober

29 6. Utvikle hensiktsmessige måltall og kvalitetsindikatorer. Fra januar 2014 var det oppstart av rapportering på kvalitetsindikatorer innen tjenesteområdet. Gjennom våren er antall kvalitetsindikatorer økt og fra er samtlige iverksatt. Det er også utarbeidet kvalitetsindikatorer for legevakten som er tatt i bruk. 7. Gjennomføre informasjonsmøte med innbyggere over 80 år som ikke mottar tjenester. Det planlegges å invitere bredt til et felles møte, samt tilby tverrfaglig hjemmebesøk til de som ønsker det. Planlagt gjennomført høsten Hjemmeboende demente har et forsvarlig og godt tilpasset tjenestetilbud. 1. Starte pårørende skole. Første kurs ble gjennomført våren 2014 og spørreundersøkelse blant deltakere viste gjennomgående gode tilbakemeldinger på gjennomføring og innhold i kurset. Antall deltakere på kurset; 16. Snittalder på kursets deltakere 58,8. Samtlige deltakere er pårørende til personer med kognitiv svikt /demens, men som fortsatt bor i eget hjem. 2. Ta i bruk ny velferdsteknologi. Det er inngått ny innkjøpsavtale om trygghetsalarmer som gir mulighet for å ta i bruk annen velferdsteknologi. 3. Videreføre avlastningsprosjekt for pårørende til demente. Tilskudd fra Helsedirektoratet på ,- er mottatt for bruk til dagsenterplasser og hjemmeavlastning for demente og deres pårørende. Tilbudet om hjemmeavlastning som ble iverksatt i 2013 er videreført for 3 personer, og det blir gittgjennomgående gode tilbakemeldinger fra de pårørende. God dokumentasjon og samhandling på tvers av behandlingskjeder. 1. Ta i bruk trådløse nettverk og innføre bruk av nettbrett i hjemmetjenesten. Det er etablert et prosjekt med styrings- og prosjektgruppe under ledelse av systemansvarlig for innføring av den nye arbeidsmetoden. Hjemmetjenesten Aurskog og innsatssykepleierne skal være pilot i prosjektet med oppstart i september Utveksle elektroniske meldinger mellom fastleger og hjemmetjeneste. Pr i dag gjøres dette med Aurskog legekontor, Bjørkelangen legekontor og Løken legekontor. 3. Kvalitetssikre gode pasientjournaler gjennom blant annet sykepleiersammenfatninger, tiltaksplaner, diagnoseregistrering, samt ved å ta i bruk medikamentmodul i den elektroniske pasientjournalen. Som ledd i dette arbeidet ble det gjennomført kurs i journalføring av ekstern foreleser for alle ansatte i sektoren i mai Systemansvarlig for elektronisk pasientjournal gir i tillegg opplæring fortløpende dersom behov meldes. Det er innført kvalitetsindikatorer på flere av de omtalte områder. September 2014 ble det gjennomført kurs i vergemålsordningen utført av ansatte ved vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen for ansatte i sektoren. 4. Videreutvikle elektronisk meldingsutveksling med Ahus. Det pågikk et pilotprosjekt mellom Ahus og fysio og ergoterapitjenesten i uke i forbindelse med elektroniske meldinger. Dette er nå innført som normal drift. Det arbeides videre med å opprette elektronisk forbindelse med andre naturlige samarbeidende instanser eksempelvis andre sykehus enn Ahus og lignede. 29

30 Sykehjemstjenester Samhandlingsreformen legger føringer for at kommunens sykehjem i større grad skal gi tilbud til medisinsk behandling og oppfølging til beboere i sykehjemmet i stedet for innleggelse på sykehus. 1. Det jobbes med tiltak for å sikre at man lykkes med å rekruttere ny og beholde eksisterende kompetanse i tjenesteområdet. Det siste året har den største utfordringen inne dette området vært ledige sykepleierstillinger på natt ved samtlige sykehjem. Stillingene er utlyst, men man har ikke lykkes med å få søkere med rett kvalifikasjon. Samtlige stillinger har derfor vært utlyst flere ganger. For å kompensere mangel på faste nattsykepleiere er det vurdert som nødvendig å benytte vikarer fra byråer for å sikre faglig forsvarlighet i tjenesten. 2. Økt krav til medisinsk behandling og oppfølging av pasienter i sykehjem krever en fortløpende vurdering av om omgjøring av stillinger for hjelpepleiere/helsefagarbeidere til sykepleierhjemler er nødvendig. Videre er det et uttalt mål å øke opp små stillingshjemler for å sikre kontinuitet og bedre kvaliteten på den tjenesten som gis. Så langt i år er det to små helgestillinger som er økt opp til 50 % stillinger. 3. Relevante samarbeidspartnere som bl.a mobilt røntgen fra Ahus benyttes og har gitt gode erfaringer. Pasienter unngår unødvendig flytting ved at røntgen kan utføres ved sykehjemmet. Videre benyttes ambulerende sykepleierteam fra Ahus når ansatte ved sykehjem gis opplæring i nye prosedyrer eller ved annet kvalitetsutviklingsarbeid. 4. Tjenesteområdet har deltatt i læringsnettverket Riktig legemiddel i sykehjem. Etter gjennomføringen ble det nedsatt en intern prosjektgruppe som nå har avsluttet sitt arbeid og prosjektet videreføres nå i hver enkelt avdeling i samarbeid med sykehjemsleger. 5. Tjenesteområdet jobber fortløpende med utvikling av rutiner i forhold til medisinsk behandling av brukere. Beboere på sykehjem har mulighet for sosial kontakt og tilbud om tilpassede aktiviteter, og den enkelte beboer opprettholder sitt funksjonsnivå, slik at den enkelte opplever egenmestring, samt god livskvalitet. 1. Avdelingene viderefører arbeidet med å lage egne aktivitetsplaner for hver enkelt bruker, som del av tiltaksplan. Videre er det etablert egne aktivitetsplaner som viser fellesaktiviteter i avdelingene. 2. En langtidsavdeling har startet med fallforebyggende trim for beboerne. 3. Det samarbeides fortløpende med frivillige foreninger, skoler og barnehager i nærmiljøet om aktiviteter og kulturtilbud tilpasset den enkelte sykehjemsavdeling. Det er store forskjeller på hvordan de ulike sykehjemmene har lykkes med dette samarbeidet. Særlig ett sykehjem har lykkes med å skape stor aktivitet i samhandling med frivillige. Eksempelvis bidrar frivillige med sang og spill, «trillegruppe», besøk av barnehage og ulike andre aktiviteter. Det er besøksvenner på samtlige sykehjem, og ved to av sykehjemmene er det etablert besøksvennstjeneste med hund. Videre har et sykehjem etablert møteplass med prest som utfører besøk i avdelingene hver 14 dag. Et siste viktig bidrag i tilbudet om aktiviteter gis ved 30

31 samtlige sykehjem gjennom egne støtteforeninger som blant annet arrangerer såkalte hyggeaftener månedlig. 4. Brukerundersøkelse planlegges gjennomført i løpet av høsten Videreutvikle tjenestetilbudet til demente 1. Det ble opprettet og gjennomført pårørendeskole våren 2014 med 10 deltakere. 2. Det er mottatt kr fra staten i forhold til dagsenter og avlastning for demente. Det er dagsenter for demente 2 dager den ene uka og tre den andre uka. Det har vært hjemmeavlastning for tre demente brukere med gode tilbakemeldinger. Utarbeide kompetanseplan for sektor Helse og rehabilitering 1. Det er gjennomført en kompetansekartlegging på individnivå av de ansatte i avdelingene, utført av Universitetet i Oslo via et doktorgradsarbeid. Dog var det i tjenesteområde sykehjem lav svarprosent på enkelte avdelinger slik at kartleggingen ikke kan brukes slik som forventet. Tjenester ved nedsatt funksjonsevne Det er etablert lik tildelingspraksis for tjenestene og brukerne opplever god samhandling mellom ulike tjenester. 1. Utarbeide kartleggingsskjema for utmåling av omfang pr. tjenesteområde og rutiner for tildeling av tjenester. Kommunens tjenestekontor er fortsatt under oppbygging. Saksbehandler for tjenester som boveiledning, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning i og utenfor institusjon samt BPA (brukerstyrt personlig assistent) ble ansatt i Stilling som saksbehandler innen psykisk helse har vært utlyst, men da søkergrunnlaget ble vurdert som for smalt vil stillingen lyses ut på nytt høsten Som konsekvens av dette må fortsatt saksbehandling av søknader om psykisk helse utføres av ansatte i den utførende delen av tjenesten inntil saksbehandler er ansatt. Arbeidet med å lage kartleggingsskjema for utmåling av tjenester i området er ikke påbegynt. 2. Utvikle hensiktsmessige måltall og kvalitetsindikatorer for tjenesten. Kvalitetsindikatorer er utarbeidet og det rapporteres månedlig fra samtlige avdelinger i tjenesteområde. Det er opprettet ny boveiledertjeneste med 10 boenheter og avlastningstilbudet er utvidet med 4 plasser. 1. Etablere en prosjektgruppe for utbygging av nye avlastningsplasser og ny boveiledertjeneste. Det har blitt innhentet opplysninger fra 25 kjente brukere/fremtidige brukere av tjenesten for å kartlegge fremtidig behov i forhold til bolig og boveiledning. Resultatene av kartleggingen vil være del av grunnlaget når planlegging og prosjektering av ny boveiledertjeneste og nytt avlastningstilbud skal etableres. Det er ikke opprettet en formell prosjektgruppe slik skissert i tiltaket, men det man legger opp til at dette iverksettes i løpet av høsten Tjenesten psykisk helse skal gjennomgås og videreutvikles i tråd med sentrale føringer. Nytt forslag: 31

32 1. Kartlegge eksisterende tilbud innenfor psykisk helse og definere framtidig behov. I april ble det etablert et prosjekt under ledelse av tjenesteleder med deltakere som kommuneoverlege, avdelingsleder psykisk helse, medarbeidere i psykisk helse samt tillitsvalgte fra aktuelle fagforeninger. 2. Utarbeide en plan for organisering, oppgavefordeling og tverrfaglig samarbeid. Dette tiltaket vil iverksettes når kartleggingen i prosjektet som er beskrevet i punktet over er gjennomført. Brukerne opplever et meningsfullt tilbud innen bo- / arbeid- og fritidstilbud. 1. Videreføre og tilrettelegge for gode bo- og fritidstilbud. Avdelinger i tjenesteområdet rapporterer på kvalitetsindikatorer månedlig. Pr. 2. tertial viser resultatet at nesten samtlige brukere av boveiledertjenesten har tilbud om dagaktiviteter. Innen psykisk helse har det i 2. tertial i snitt vært 170 oppmøter på ulike dagaktiviteter. 2. Iverksette utviklings- og forbedringsprosesser i tjenesten. 3. Delta i nettverk i regi av KS for kvalitetsutvikling av tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nettverkssamarbeidet er sluttført og nye kunnskaper og erfaringer som er ervervet gjennom deltakelse iverksettes i tjenesten. NAV Andelen passive stønadsmottakere skal reduseres ved at flere kommer i arbeid og aktivitet 1. Opprette jobbsenter for å sikre tettere oppfølging av unge arbeidssøkere under 30 år. Oppstart var i uke Styrke veilednings- og relasjonskompetanse hos ansatte slik at samhandling med brukerne forbedres. Alle ansatte skal bruke standard for arbeidsrettet brukerroppfølging i sitt arbeid, og kjenne veiledningsplattformen. Standarden er i bruk. I følge VPL skal vi jobbe aktivt med veiledningsplattformen fra uke 40. Plan for implementering er lagt. 3. Styrke ansattes markedskompetanse, gjennom kontakt med offentlig og privat næringsliv. Innføring av markedsplattformen fra uke 22. Markedsteam er opprettet. 4. Veilede flere brukere til selvbetjeningsløsninger. Skjer kontinuerlig. Minst 60 % av flyktningene som bosettes i kommunen, skal være i arbeid eller utdanning etter to år med introduksjonsprogram 1. Rask avklaring av veien til arbeid. 2. Individuell plan for innhold i og gjennomføring av introduksjonsprogram 3. Tett og god oppfølging der arbeidsfokuset er det sentrale. Arbeidsfokuset er forsterket i brukernes egen plan og i introduksjonsprogrammet generelt. Flere rusavhengige i arbeid og aktivitet 1. Avklaring av veien til arbeid 2. Både kortsiktige og langsiktige tiltak skal ha arbeid som mål. Langsiktig og målrettet arbeid pågår, noe, som vil gi resultater på sikt. Boligsosialt arbeid i NAV er et prosjekt som skal bidra til økt boevne hos brukere av NAV sine tjenester, slik at de mestrer bo- og arbeidssituasjonen 32

33 1. Individuell veiledning av brukere som mangler boevne. Pågår kontinuerlig 2. Utvikle rutiner for boligsosialt arbeid i NAV. Arbeidet er påbegynt. Trygge og velfungerende medarbeidere 1. Etterleve og justere enhetens IA-plan IA står på dagsorden i samtlige MBA-møter (møter i medbestemmelsesapparat) 2. Sikre deltakelse på opplærings-, samarbeids- og utviklingsarenaer. Skjer kontinuerlig SEKTOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR Tjenesteproduksjon Generelt for sektoren er god drift og fremdrift av store, mangeartede og komplekse driftsoppgaver og god fremdrift på gjennomføring av store og mindre prosjekter. Hovedfokuset er levering av gode tjenester til innbyggere, næringsliv og våre tjenestemottakere i henhold til budsjett og vedtatte mål i økonomiplanen. Etter sommerens mange branner viser ny organisering av brannvesenet innen NRBR å være et godt interkommunalt samarbeid. Uten en slik sammenslåing hadde mannskapene i en kommune som AHK fått for store belastninger. Økonomi Eiendom Opplysningsvesenets fond har varslet regulering av festeavgifter på Løken og Aurskog. Dette kan beløpe seg til en merutgift på kr og vil forfalle til betaling i år. Denne økningen er ikke budsjettert. Kommunen er i dialog med OVF vedrørende reguleringen. I henhold til lov om sivilforsvaret er kommunen pliktig til å stille med lager for sivilforsvaret. Denne forpliktelsen ble ikke løst før i år, da kommunen har leid et lokale i Serviceveien 1 på Bjørkelangen. For kommunen er det viktig å ha lageret her med tanke på beredskap, noe sommerens mange skogbranner har vist. Det er ikke budsjettert med kostnaden på kr I forbindelse med tilbakelevering og fornyelse av leasing biler, har det påløpt en merkostnad på kr som ikke er budsjettert. Kommunal teknisk drift Vei har ekstra driftskostnader forbundet med veihøvel i juli og august. 33

34 Kultur Fylkeskommunen har lagt om sine tilskudd fra skoleår til kalenderår for den kulturelle skolesekken. Medfører kr mindre inntekt i 2014 i forhold til budsjettert. De andre virksomhetene innen sektoren følger budsjett. Andre virksomheter underlagt sektoren Overgang til NRBR I forbindelse med 1. tertialrapport ble det varslet om at inntreden i NRBR ville bli dyrere enn det som ble budsjettert høsten Merkostnaden er beregnet til ca. kr I tillegg har det i løpet av våren påløpt lønnsutgifter for brannmannskap på ca. kr som var gjenstående fra 2013 og som er utbetalt i Andre trossamfunn Tilskudd til andre trossamfunn var i 2013 budsjettert sammen med fellesrådet slik det har vært gjort i alle år tidligere. Tilskuddene gis etter sats beregnet utfra fellesrådets regnskap. Fra 2014 må kommunen sørge for disse tilskuddene og dette er ikke budsjettert. For 2013 var dette beløpet kr ,-. Kirkelig fellesråd Heving av Løken kirkegård er tidligere budsjettert til 4,0 mill. kr. I forbindelse med 1. tertial 2013 søkte fellesrådet om en tilleggsbevilgning på 1,0 mill. kr. Det ble vedtatt at fellesrådet i 2013 skulle dekke merutgiftene innenfor ubrukte investeringsmidler på eget budsjett og underforstått at disse investeringsmidlene skulle tilbakeføres i Dette falt ut da investeringsbudsjettet for 2014 ble utarbeidet. Samtidig med dette har Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) presisert at kirkelige investeringer skal håndteres på samme måte som kommunale investeringer og dette innebærer at det har vært nødvendig å rydde i mva. slik at denne i sin helhet går til inntekt på investeringsbudsjettet. I dag er det budsjettert med en inntekt på kr i driftsbudsjettet som med dette er en ikke-reell inntekt. Disse forhold innebærer følgende: Heving av Løken kirkegård har en merkostnad på 1,14 mill. kr. Samtidig har det vært budsjettert med midler til maling og takreparasjon ved S. Høland kirke. Her har fellesrådet søkt å redusere kostnadene og utfører arbeider med egne mannskap. Dette gir en innsparing på 0,4 mill. kr som anbefales tilført Løken kirkegård slik at behovet for økte investeringsmidler nå er 0,74 mill. kr. I og med at mva. i sin helhet nå er budsjettert på investeringsbudsjettet, vil som er budsjettert på driftsbudsjettet være ikke-reell. Dette beløpet søkes kompensert. Omstillingsprosjektet Eiendom har foretatt oppregulering av husleier for kommunale utleieboliger med virkning fra 1. aug. og energibesparelse på kr er innfridd. 34

35 Årsprognose Eiendom varsler et overforbruk på ca. 1,4 mill. kr fordelt på økte leiekostnader med OVF, leiekostnader lager for sivilforsvaret og et lite overforbruk på egen drift. Tilskudd til andre trossamfunn i 2014 med kr er ikke budsjettert. Det er varslet et merforbruk på kr fra Fellesrådet. Ved overgangen til NRBR vil utgiftene bli 1 mill. kr høyere enn forutsatt. Totalt utgjør dette et forventet merforbruk på kr 3,3 mill. kr. Selvkostområder Husholdningsavfall går mot overskudd. Dette vil bli brukt til å dekke utgifter til oppgraderinger som ligger i avtale for overgang til medlemskap i ROAF. Innen vann har det vært ekstraordinære utgifter i forbindelse med kritisk lekkasje som medførte utskifting av 500 m med vannledning opp til Skredderåsen høydebasseng. Dekkes av merinntekt på vann. Innen avløp har det vært driftsproblemer ved Bjørkelangen RA. Årsaken er sporet til Telemark kildevann og løsning på problemet er funnet. Luktreduksjonsanlegget ved Bjørkelangen er havarert, oppgradering tas over driftsbudsjett. Overforbruk dekkes av merinntekter på avløp. Vann, avløp, byggesak og oppmåling går mot overskudd som vil bli avsatt på fond. Innen spredt avløp ble noe kontrollvirksomhet planlagt i 2013 gjennomført i Medfører et overforbruk som dekkes av tjenestens selvkostfond. De andre selvkostområdene utvikler seg som budsjettert. Med denne positive utviklingen innen flere av selvkostområdene er målet å ikke ha de store avgiftsøkningene i årene som kommer. Tiltak For hele sektoren vil det være fokus på kostnader og kostnadsbesparende tiltak. Eiendom Det er innført innkjøpsstopp i avdelingen. Alle innkjøp skal godkjennes av overordnet ledd og det er kun HMS relaterte innkjøp som blir godkjent. Kommunal teknisk drift Innen vei er det redusert på planlagt arbeid med grøfterensking og overvannshåndtering. Fokuset er å løse problempunkter. Kultur Innenfor den kulturelle skolesekken kuttes verksted for 2. trinn. Dette kompenseres faglig gjennom kulturskolens tilbud i dans for 2. trinn. Innen kultur vil alle innkjøp bli vurdert. Investeringer Se kap. 4 og vedlegg 3 35

36 Satsningsområder, mål og tiltak KTD Utbedre / rehabilitere garderobe / sanitæranlegg ved Spillhaug gjenvinningsstasjon. 1. Dette er utsatt inntil medlemskap i ROAF. Medlemskap i ROAF 1. AHK blir tatt opp som medlem av ROAF på lik linje med de andre eierkommunene fra 1. januar Prosess med overtakelse er godt i gang. Reservevann mot Sørum pågår. Ny ledning mellom SLV og NRV ferdig i Prosjektet pågår. Fremdriften ligger noe etter planen pga avtaler med grunneiere og grunnforhold. Avsluttes i 2015 Gjennomføre ROS-analyse for driftsovervåkingen vann/avløp. 1. Dette er en selvpålagt øvelse som var planlagt utført høsten Da det er mye annen aktivitet og midlertidig redusert bemanning flyttes denne aktiviteten til vår Stort fokus på lekkasjesøk overvann/spillvann, målsetting om å redusere lekkasjene med 20 % pr. år. 1. Dette prioriteres fremfor å øke ledningsfornyelsen til nasjonalt krav. Lekkasjelaget har vært i virksomhet i ca. 3 år og har gjennomgått ledningsnettet til Løken rensedistrikt. Det er vanskelig å måle resultatene, men det ser ut til å ha god effekt da Løken RA melder om mindre vannmengde inn på anlegget. Lekkasjelaget fortsetter nå på Bjørkelangen rensedistrikt, og vil fortsette der i de neste to til tre år. 2. I forbindelse med dette arbeidet oppdateres status for ledningsnettet og planer for fornying av ledningsnettet vil utarbeides fremover. Økt faglig kompetanseheving i virksomheten, kursing av ansatte. 1. Ansatte har deltatt på arbeidsvarlingskurs for arbeid langs vei, kurs i drift av avløpsnett, driftsoperatørkurs og kurs i selvkost. Lukke avvik etter tilsyn i april 2013 fra FMOA på avløp. 1. FMOA har avsluttet systemrevisjon. KTD har levert planer for retting av avvik som er godkjent. Planene følges opp. Gjennomføring av tiltak for å etterkomme krav fra DSB. 1. Dammer er befart sommeren Pålagt vedlikehold og utbedring legges inn i budsjett Internkontrollsystem og beredskapsplan for dammer er utarbeidet. Eiendom Innen eiendom skal det fokuseres på effektiv og riktig bruk av avdelingens kompetanse. 1. Dette er en kontinuerlig pågående prosess. Eiendomsstrategi skal utarbeides. 1. Er under arbeid. Status IK bygg system skal oppdateres min 2 ganger pr. år. 1. Skjema for oppdatering av virksomhetene er sendt ut. 36

37 Forvaltning Fullføre adresseringsprosjektet i løpet av Adressering av kommunen nær fullført kun et fåtall matrikkeladresser gjenstår. Oppsetting av veinavnskilt for kommunale og private veier (Statens vegvesen har ansvar for fylkesveier) planlegges fullført i løpet av året. Korrigere feil i bygningsdatabasen i forbindelse med adresseringsprosjektet. 1. I forbindelse med adresseringsprosjektet har kommunens bygningsdatabase fått bedre kvalitet. Dette videreutvikles i forbindelse nytt prosjekt for eiendomsskatt. Tilby god og rask veiledning og saksbehandling innen byggesak-, oppmålings- og spredtavløpstjenestene. 1. Tjenesten byggesak opplever fortsatt høy aktivitet. Saksbehandlingstiden holdes innenfor lovbestemte rammer. Det har vært nødvendig med kveldsjobbing og fortsatt nedprioritering av tilsyn. 2. Tjenesten oppmåling opplever fortsatt høy aktivitet. Saksbehandlingstiden holdes innenfor lovbestemte rammer. Det har vært nødvendig å kjøpe inn tjenester fra privat leverandør. 3. Tjenesten spredt avløp følger fortsatt framdriftsplan for opprydding av spredte avløpsanlegg, og bidrar i stor grad til målsettingene om et renere vassdrag. Når pålegg etter hvert er sendt ut til alle de 10 sonene vil tjenesten i større grad fokusere på kontroll og oppfølging av gitte pålegg. Komme på offensiven i forvaltning av forurensningsloven. 1. Innkomne saker løses fortløpende, men tildelte midler tilsier ingen «satsing» slik kommuneplanen har satt som mål. Tre saker etter forurensingsloven er behandlet. Innføre regelmessig tilsyn av spredte avløpsanlegg fra Innført fra og med Det pågår dialog med de andre kommunene langs Haldenvassdraget om hvorledes avvikene håndteres. Kultur Øke andelen deltakende barn og unge i grunnskolealder på fritidsaktiviteter i regi av lag/foreninger, fritidsklubb og kulturskole. Ny kartlegging gjennomføres i grunnskolen i Kartlegging av barn- og unges fritidsaktiviteter og ønsker gjøres kjent. Aktuelle lag og foreninger har mulighet til å benytte dette materialet for å videreutvikle sine aktiviteter målrettet mot resultatene i kartleggingen. Styrke den kulturelle fagkompetansen, slik at den kan komme alle barn og unge til gode, bl.a. gjennom samarbeidsprosjekter med grunnskolene og barnehagene. Ift skoleprosjekt: 1. Gjennomført treårig prosjekt med skolene Bråte, Haneborg og Løken som ble avsluttet med store uteforestillinger i mai og juni 2014, alle kunstfag. 2. Gjennomført «Kulturskoletimen» på alle barneskoler (i SFO-tiden på Aursmoen og Bjørkelangen) skoleåret , dans og instrumenter. Hofmoen og Setskog hadde begrenset tilbud ukersprosjekt på alle barneskoler f.o.m. skoleåret med dans og instrumenter. 4. Prosjektene sikrer at alle barn får førstehånds kjennskap til ulike kunstuttrykk via egen praksis. 37

38 Øke andelen unge brukere av biblioteket, og der gjennom bidra til å stimulere til økt leselyst og leseferdighet. 1. Biblioteket gjennomfører ulike aktiviteter for barn og unge. Målrettet mot økt å skape økt leselyst og leseferdighet Maks ventetid for plass på instrumental - / vokalopplæring i kulturskolen skal være 1 år fra oppnådd anbefalt startalder på det enkelte tilbud. Tilsvarende dersom gruppetilbud er fulltegnet. 1. Kulturskoletilbudet for skoleåret 2014/2015 er klart. Utfra etterspørsel evalueres dette og forslag til tiltak foreslås i budsjett for STAB PLAN OG UTVIKLING Økonomi Drift Driften i Plan og utvikling ligger på linje med økonomiplanen. Det er stor aktivitet på alle områder om mange prosjekter som skal videreføres inn i 1. tertial. Avvik på sektor/stabsnivå og tjenesteområder Samlet sett ligger Plan og utvikling noe under budsjettert per 2. tertial, men det er betydelige avvik på enkeltposter grunnet avvikende periodisering. Prognose for året er per 2. tertial på budsjett. IT har stor aktivitet og høyere kostnader på noen områder. Dette skyldes i hovedsak prosjektarbeid knyttet til IT strategien, og her vil noen lønnsutgifter og konsulentutgifter blir ført på prosjektene fremover. Årsprognose Årsprognose samlet for Plan og utvikling er som budsjett. Tiltak Ingen spesielle tiltak iverksatt. God kostnadskontroll samlet sett i Plan og utvikling. Omstillingsprosjektet Innsparing på kr ,- tatt i 1.tertial slik som forutsatt. Resterende innsparing vil bli tatt i siste tertial. Investeringer Se kap. 4 og vedlegg 3. 38

39 Satsningsområder, mål og tiltak. Mål: Rullering av kommuneplanens arealdel frem til 1.gangs behandling Tiltak og resultater: Det er utarbeidet planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel. Planprogrammet har vært lagt ut på høring og ble godkjent sommeren Sak for organisering av arbeid og fremdrift vil bli lagt frem høsten I saken vil det bli valgt politikere til å sitte i arbeidsgruppene. Mål: Kommunedelplan for Bjørkelangen ferdigstilles Tiltak og resultater: Planforslag er utarbeidet, planen har vært til 1.gangsbehandling i Formannskapet og den har vært ute på høring med frist Forventet 2. gangs behandling er høsten Mål: Gjennomføring av ny boligsosial handlingsplan Tiltak og resultater: Boligsosial handlingsplan vedtatt av kommunestyret Beløpet som er satt av til boligfremskaffelse i 2014 er i stor grad brukt ved anskaffelse av en boenhet samt bestilling av 3 boenheter i nybygg. Mål: Innføring av digitalt planarkiv Tiltak og resultater: Alle gjeldende planer er lagt inn digitalt og skal nå kontrolleres. Digitalt planarkiv med innsyn vil bli operasjonelt høsten Mål: Miljøgate Bjørkelangen ferdigstilles Tiltak og resultater: Miljøgata i Bjørkelangen er ferdigstilt. Prosjektet følges opp i forhold til etterkontroll og reklamasjoner. Grunnet uenighet om sluttoppgjør mellom Statens vegvesen og entreprenør har ikke kommunen mottatt sluttfaktura for arbeidet per avslutning av 2. tertial. Det er usikkert når sluttoppgjør kommer og det kan vurderes om det bør gjøres avsetninger i regnskapet. Mål: Gang- og sykkelvei Løken Hjellebøl og miljøgate på Løken ferdigstilles Tiltak og resultater: Arbeidet pågår i henhold til fremdriftsplan og ventes ferdigstilt høsten Hele regningen tas av fylkeskommunen. Mål: Gjennomføring av prosjekt for bygging av flisfyringsanlegg 39

40 Tiltak og resultater: Flisfyringsanlegg på Hemnes nærmer seg ferdigstilling og kommer i drift høsten Det er utarbeidet mulighetsstudie og lokalisert tomt for flisfyringsanlegg på Aursmoen. Anbudskonkurranse er utlyst og tilbyder vil bli valgt høsten Tilsvarende anlegg på Bjørkelangen og Killingmo er under planlegging. Mål: Påbygging med to avdelinger i Festningsåsen barnehage Tiltak og resultater: Byggeprosjekt for bygging av to nye avdelinger ved Festningsåsen barnehage er under ferdigstilling og vil bli fullført høsten Prosjektet ligger innenfor budsjett. Mål: Bygging av teknisk infrastruktur på Killingmo næringsområde Tiltak og resultater: Det er utarbeidet en mulighetsstudie for organisering av Killingmo næringsområde. Anbudskonkurranse vil bli gjennomført høsten 2014 og det forventes byggestart i inneværende år. Mål: Bygging av nytt Helsehus/lokalmedisinsk senter Tiltak og resultater: Det er utarbeidet mulighetsstudie for et nytt lokalmedisinsk senter ved siden av sykehjemmet på Bjørkelangen. Det er gjennomført kostnadsvurderinger gjort vurderinger knyttet til bruk av massivtre som byggemateriale. Saken kommer til politisk behandling høsten Mål: Bygging av ny Bjørkelangen skole Tiltak og resultater: Planlegging av Bjørkelangen skole pågår. Anbudskonkurranse for arkitekt til å lage ferdig skisseprosjekt og romprogram utlyses høsten En av to nye prosjektledere er på plass. Det er gjennomført studietur for å se på materialbruk i skoler og barnehager, spesielt massivtre i kombinasjon mad andre materialer. Kommunen har mottatt kr 1 mill i støtte for å se på muligheten av å realisere bygget ved bruk av massivtre. Mål: Bygging av nytt svømmebasseng på Bjørkelangen Tiltak og resultater: Det vurderes ulike gjennomføringsmodeller for svømmebassengprosjektet. Konkurranse for totalentreprise lyses ut høsten En av to nye prosjektledere er på plass. Det er også satt i gang arbeid med videreutvikling av driftskonseptet. I februar deltok kommunen på en studietur i regi av Svømmeforbundet og departementet knyttet til bruk av ny teknologi og nye byggemetoder for 40

41 svømmeanlegg. I mai deltok kommunen på en dialogkonferanse i Asker knyttet til anskaffelse av svømmeanlegg. Mål: Bygge solcelleanlegg på Rådhuset Tiltak og resultater: Det er startet opp prosjekt for bygging av solcelleanlegg på Rådhustaket med mål om ferdigstilling i Prosjektet avventer svar på søknad om støtte. STAB ADMINISTRASJON OG HR Økonomi Drift Vi har fått en ny hjemmeside som gjør det enklere å finne frem på en god måte. Hjemmesiden er tilpasset alle plattformer og tilpasser seg til både PCer, mobiltelefoner og nettbrett. Fortsatt mangler enkelte elementer som skal overføres fra vår gamle hjemmeside, men det kommer på plass innen kort tid. I tillegg får kommunen fortsatt mange nye lesere på våre facebooksider. Nytt saksbehandlersystem er valgt, men det er mye som må gjøres før det kan tas i bruk. Staben har noen utfordringer knyttet til fravær hos ansatte med nøkkelkompetanse og en vakant stilling som arkivleder. Det er et etterslep som har bygd seg opp, samtidig som det ikke er kapasitet til å ta i bruk og drive opplæring i vårt nye saksbehandlingssystem. Intervjuer med søkere til arkivlederstillingen holdes i uke 37. Dette sammen med avklaring rundt fraværslengde som muliggjør innleie av vikarer, vil forhåpentligvis gjøre at vi kan bruke det nye saksbehandlingssystemet fra våren Det vil ta mange år å få alt på plass i arkivene. Ikke minst er det store etterslepet i det papirbaserte bortsettingsarkivet. Innenfor personalsystemene er enda flere tilleggspakker tatt i bruk og stadig flere arbeidsplasser benytter disse. Dette skal hjelpe leder med personaloppfølging og gir en effektivisering i forhold til en del av de manuelle rutinene knyttet til bl.a. lønnskjøring. Servicekontoret har utfordringer med telefonsentralen. Lydkvaliteten på en del samtaler har blitt svært dårlig. Det er et meget gammelt analogt system som drifter hele sentralen. Det er tatt initiativer for å undersøke muligheten for å gå over til et mobilt sentralbord. Dette har en investeringskostnad, men vil bli billigere både i vedlikehold og med tanke på abonnementspris. I tillegg gir det mer presis informasjon og vil i større grad sikre at samtaler som settes over fra sentralbordet faktisk settes over til en person som kan ta telefonen, noe som vil gi våre innringere bedre service. Avvik på sektor/stabsnivå og tjenesteområder. Det er samlet sett ikke vesentlige avvik på resultatet. Staben har noe større refusjonsinndekning knyttet til permisjoner og langtids sykefravær. Samtidig brukes det noe mer ressurser på å leie inn 41

42 hjelp i tillegg tar det noe tid å iverksette alle elementene fra omstillingsprosjektet. Tallene er fortsatt usikre, ikke minst fordi etterslepet på de ulike refusjonene er forholdsvis store. Årsprognose Årsprognosen er fortsatt 0, men det er en større sannsynlighet for at vi vil ha et underforbruk enn et overforbruk ved årets slutt. Tiltak Ingen spesielle tiltak nødvendig så langt i året, men det er allikevel viktig å følge nøye med, ikke minst på at budsjetterte inntekter kommer inn. Omstillingsprosjektet Gjennomføringen av innsparingstiltak går som planlagt. Vi annonserer i liten grad Romerikes Blad og arbeider for at annonsene i Indre blir kortere. Det er gjort avtaler med en reduksjon i betaling til bedriftshelsetjenesten for å få ned kostnaden. Avtalen vi var inne i tar det noe tid å redusere så vi får først full effekt i I tillegg er det planlagt mindre til fellesskoleringer. Velferdsutvalget er lagt ned, men også her gjør bindingstid i avtaler at effekten først kommer for fullt i Den største besparelsen er knyttet til at vi har kuttet i antall årsverk ved å ikke tilsette alle de stillingene som har blitt ledige i 2013 og Investeringer Det arbeides med prosjekter knyttet til investeringene. Om alt går etter planen vil de mye være brukt innen årets utløp. Samtidig er det prosjekter der leveransen er forsinket og der personalmangel internt har gjort det umulig å nå målet om å få brukt alle investeringsmidlene i løpet av året. Se for øvrig kap 4 og vedlegg 3. STAB ØKONOMI Økonomi Drift Lønn og sosiale utgifter ligger litt over budsjett etter 2. tertial. Dette skyldes hovedsakelig noe overtidsarbeid knyttet til årsoppgjøret. Korrigert for sykelønnsrefusjon er netto lønnsutgifter helt på linje med budsjett. Andre driftsutgifter - og inntekter er også i samsvar med budsjett, etter at man har tatt høyde for periodiseringsavvik. Årsprognose Forventer å gå i tilnærmet balanse. 42

43 Tiltak Ingen spesielle tiltak iverksatt. Omstillingsprosjektet Ingen nye tiltak utover det som ble iverksatt med virkning fra Investeringer Se kap. 4 og vedlegg 3. Satsningsområder, mål og tiltak Mål: Periodisk økonomisk rapportering skal kjennetegnes av å være: Relevant, pålitelig og rettidig. Status: Ingen vesentlige avvik fra målene «pålitelig» og «rettidig». Å framskaffe relevant styringsinformasjon er en kontinuerlig forbedringsprosess. Innkjøp Mål: 1. Anskaffe de varer, tjenester, bygg og anlegg det er behov for, på en måte som bidrar til effektiv drift og best mulig økonomisk resultat over tid. 2. Opptre som ansvarlig samfunnsaktør. 3. Tilrettelegge slik at innkjøp blir så enkle som mulig for brukerne i kommunens virksomheter. Status: Fortsatt høy aktivitet innen anskaffelsesområdet med mange anbudskonkurranser under arbeid. 47 «egne» anbudskonkurranser er igangsatt, hvorav 18 er avsluttet (kontrakt signert) og 2 har status «avventer». E-handelsprosjektet går videre og tar noen skritt framover hver måned. Månedsrapport 8/2014 fra Nedre Romerike-prosjektet, som Aurskog-Høland er en del av, viser framgang for alle kommunene. Framgangen for vår kommune er imidlertid neppe stor nok til å nå årsmålene som er satt. Fra 2015 går ehandel over fra prosjekt- til driftsfase. Skatt Mål: Opprettholde status gode resultater og oppnå krav fra Skattedirektoratet (SKD): 1. Skatteregnskapet skal være korrekt og a jour. 2. Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen. Innfordringskravene fra SKD skal oppnås. 3. Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata. Kontrollkravet fra SKD på 5 prosent av arbeidsgivermassen skal oppnås. 4. Legitimitet og intern etterlevelse: Skattebetalere og arbeidsgivere skal bli møtt med respekt, oppleve høy kompetanse og få god veiledning. Status: Fortsatt gode resultater. Det vises bl.a. til egen årsrapport for 2013 fra Skatteoppkreveren som er referert i kommunestyret i 1. tertial. 43

44 Skatteoppkreverkontoret følger egen virksomhetsplan for Inngått avtale med Skedsmo kemnerkontor om kjøp av arbeidsgiverkontroller sikrer at kravet fra SKD om kontroll av minimum 5 % av antall arbeidsgivere i kommunen nås. Regjeringen kunngjorde 23. juni at den tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Innfordring kommunale krav Mål: Effektiv og brukervennlig innfordring som har som mål til enhver tid å minimere risikoen for tap på fordringer og maksimere forutsetningene for rettidig betaling gjennom en effektiv innfordringsprosess. Status: Nytt innfordringssystem er tatt i bruk fra mars i år. På sikt vil det nye systemet bidra til en tettere oppfølging av utestående fordringer som igjen vil føre til redusert risiko for tap. 4. INVESTERINGER Oversikten viser status på investeringsregnskap/-budsjett pr 2. tertial. Totalt sett er det brukt 33,7 mill. kr av et budsjett på 237,9 mill. kr. Tallene i tabellen er inkl. mva. Sektor / stab Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik i kr Prognose Oppvekst og utdanning Helse og rehabilitering Tekniske tjenester og kultur Stab plan og utvikling Stab administrasjon og HR Stab økonomi Sum FINANSKAPITTEL Se vedlegg 1 Skatteinntekter og rammetilskudd Prognosemodellen til KS er benyttet til beregning av skatteinntekter og rammetilskudd. Beregningsgrunnlaget er endret i forhold til 1. tertial og dette innebærer at rammetilskuddet reduseres med kr. Det er gitt signaler om svak skatteinngang i Norge i perioden januar til august. Blir skatteutviklingen tilsvarende ut året, vil dette slå negativt ut både for inneværende og neste år. 44

45 Integreringstilskudd Det er mottatt og utbetalt tilskudd for 10 flyktninger. Dette i henhold til budsjett. I disse dager mottar vi ytterligere 6 personer på familiegjenforening. Det anslås en merinntekt på 1 mill. kr. Ressurskrevende tjenester Ved regnskapsavslutning 2013 ble det inntektsført 10,6 mill. kr i forhold til et budsjett på 8,7 mill. kr. Ved endelig avregning fra helsedirektoratet ble beløpet redusert med kr som er regnskapsført som en utgift i For 2014 er det budsjettert med 8,5 mill. kr. Med et antatt tilskudd på 10,3 mill. kr, redusert med fratrekket fra 2013 på 0,3 mill. kr vil dette gi en merinntekt på 1,5 mill. kr. Rentekompensasjon fra Husbanken Den vesentligste delen av inntekten overføres fra Husbanken i desember og styres av Husbankens generelle rentenivå. Renteutgifter og renteinntekter Renteinntektene og utgiftene er gjennomgått. Beregninger viser at renteutgifter vil bli 1,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Som ved 1. tertial vises til opptak av lån til mer gunstige vilkår enn budsjettert. Renteinntektene forventes å bli 2,0 mill. kr mer enn budsjettert. Hovedårsaken er bedre likviditet pga. ubrukte lånemidler gjennom året. Startlån Renteutgifter ligger noe over budsjett, samtidig som renteinntektene er høyere enn budsjettert. Netto utgift/inntekt er med dette i samsvar med budsjett. Pensjon GKRS beregning pr. august er mottatt fra KLP. Det er få endringer fra det oppdaterte budsjettet som forelå i april. Lærlinger Det er pr. 2. tertial 20 lærlinger i kommunen. Feriepenger på sykelønn Det er inntektsført kr mot et budsjett på kr Lønnsreserver Det gjenstår 5,1 mill. kr i lønnsreserver. Til lokale lønnsforhandlinger er lønnspottene beregnet til 2,5 mill. kr og med tillegg av arbeidsgiveravgift utgjør dette 2,9 mill. kr. I tillegg kommer lønnsoppgjør til lærerne som vil bli etterbetalt fra i år. Det sentrale lønnsoppgjøret for lærerne er anslått til 1,4 mill. kr. Det kan se ut som om lønnsoppgjørene blir noe lavere enn budsjettert lønnsreserve, men det anbefales ikke å justere budsjettet da forhandlingene p.t. pågår. Eiendomsskatt Det er budsjettert med 2 mill. kr til dette prosjektet. En gjennomgang av prosjektet tilsier at utgiften i 2014 blir 1,8 mill. kr. 45

46 6. KONKLUSJON Sektorene- og stabenes drift Se vedlegg 2 hovedoversikt drift sektorer og staber. Årsprognosen fra sektorene varsler merforbruk og behov for styrking av rammen. Med bakgrunn i dette foreslås å tilføre 10 mill kr til sektorenes rammer som en engangsbevilgning. Beløpet finansieres ved merinntekt/mindreforbruk fra finanskapittelet og redusert overskudd. Sektor oppvekst og utdanning Sektoren melder om et merforbruk på 4,0 mill. kr knyttet til driftstilskudd til private barnehager. Sektor helse og rehabilitering Sektor for Helse og rehabilitering varsler om en årsprognose med et merforbruk på 9,5 mill. kr. Dette knytter seg opp til BPA (brukerstyrt personlig assistent), støttekontakter, økonomisk sosialhjelp og tjenester for hjemmeboende og rehabilitering. Når det gjelder medfinansiering av somatiske tjenester så er også septemberandelen regnskapsført og dette utgjør 1,4 mill. kr. Det er budsjettert med 15,5 mill. kr og en framskriving av dagens pris vil gi et årsforbruk på 16,2 mill. kr, det vil si 0,7 mill. kr mer enn budsjettert. Merforbruket søkes dekket via mindreforbruk på andre poster i egen sektor. Sektor tekniske tjenester og kultur Sektor for teknisk drift og kultur varsler om en årsprognose med et merforbruk på 3,3 mill. kr. Dette har sammenheng med økte festeavgifter fra Opplysningsvesenets fond, tilskudd til andre trossamfunn, kirkelig fellesråd og inntreden i NRBR (Nedre Romerike Brann- og redningsvesen). Stab plan og utvikling Stab plan og utvikling forventer å gå i balanse ved årets slutt. Stab administrasjon og HR Staben forventer å gå i balanse. Stab økonomi Stab økonomi forventer å gå i balanse ved utgangen av

47 Forslag til endring av driftsbudsjett andre tertial 2014 Sektor/stab Tiltak Sum Finans Redusert rammetilskudd 445 Finans Økt inntekt integreringstilskudd Finans Reduserte renteutgifter Finans Økte renteinntekter Finans Økt inntekt ressurskrevende tjenester Finans Reduserte utgifter eiendomsskatt -200 Oppvekst og utdanning Styrking av ramme Helse og rehabilitering Ressurskrevende tjenester Helse og rehabilitering Styrking av ramme Tekniske tjenester og kultur Styrking av ramme Finans Redusert overskudd Sum 0 Investeringer Forventet merforbruk på enkelt prosjekter søkes løst innenfor den enkelte sektor/stabs ramme. Vedlegg: 1. Finanskapittel /Totaloversikt drift 2. Hovedoversikt drift sektor/stab 3. Hovedoversikt investeringer 4. Finansrapport gjeldsportefølje 47

48 FINANSKAPITTEL 2. TERTIAL 2014 Vedlegg 1 i kr Regnskap Opprinnelig Budsjett Prognose Avvik pr budsjett 1. tertial budsjett Økonomiplan august prognose Skatt inntekt Rammetilskudd Integreringstilskudd flyktninger Feriepenger på sykepenger Gen tilskudd - rentekompensasjon Tilskudd ressurskrevende tjenester Sum frie disp inntekter (A) Renteutgifter Renteinntekter Avdrag lån Renteutgifter- husbanklån Renteinntekter - husbanklån Premieavvik pensjon (se også linje lønnsreserve) Motpost kap.kostnader/internkostnader Overføring til investeringsbudsjett 0 Egenkapital KLP Finansutg/inntekt og overføring invest. (B) Pensjonsutgifter Engangsutgifter eiendomsskatt (taksering mm) Sakskostnader barnevernsbarn - utbetalt i Effektiviseringsgevinst (innkjøp/ehandel) 0 Lærlinger Lønnsreserve i budsjettåret Formannskapets tilleggsbev Endring fra K-styre vedtak Endringer fra regjeringens tilleggsproposisjon Bruk av tidligere års udisponert overskudd 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 Avsatt til bundet driftsfond 0 Avsatt til disposisjonsfond - barnevern/levekår 0 Tidligere udisponert overskudd 0 Bruk av beregnet overskudd (C) Sum netto endring finanskap., merforbruk (- mindreforbr) (A+B+C)=(D) Fra sektor/stabsdelen (se foran) Oppvekst og utdanning Helse og rehabilitering Tekniske tjenester og kultur Resultat fra sektor/stabsdel i 2. tertial (E) Overskudd fra 1. tertial Udisponert overskudd etter 2. tertial

49 Vedlegg 2 Regnskap 2. tertial 2014 Periode budsjett 2014 Avvik i kr - perioden Års budsjett 2014 Forbruk i prosent Års prognose fra sektor/stab Endring i ramme 2014 Oppvekst og utdanning Utgifter , Inntekter ,1 Sum Oppvekst og utdanning , Helse og rehabilitering Utgifter , Inntekter ,9 Sum Helse og rehabilitering , Tekniske tjenester og kultur Utgifter , Inntekter ,3 Sum Tekniske tjenester og kultur , Stab plan og utvikling Utgifter ,1 Inntekter ,3 Sum Stab plan og utvikling Stab HR og administrasjon Utgifter ,9 Inntekter ,1 Sum Stab HR og administrasjon Stab økonomi Utgifter ,7 Inntekter ,1 Sum Stab økonomi , ,

50 RAPPORTERING INVESTERINGER 2. TERTIAL 2014 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Merknader (end) årsbasis kr Oppvekst og utdanning Disse midlene vil vi se i sammenheng med og investere i digitale klasseromsløsninger IKT grunnskole IKT BARNEHAGE INVENTAR/UTSTYR SKOLE/BARNEHAGE IT-STRATEGI - HELHETLIG ADM STØTTE OPPVEKST Vedlegg 3 Vi regner ikke med å bruke alle disse midlene, men vi ser at vi fortsatt har programvare som ikke samsnakker godt nok, og som vi må gjøre noe med. Har akkurat attestert fakturaer for nærmere 1.6 million. Innkjøp av elevmaskiner og ladeskap til maskiner for å nå en målsetning om 1 maskin pr 3 elever IT-STRATEGI - IT-BØLGE Arbeider med å finne IT-STRATEGI - IT I BARNEH pedagogisk plattform Prosjektet sluttført og BRÅTEBAKKEN BARNEHAG midlene disponert SEKTORPLANER Sum 20 Res.område kommunalsjef oppvekst og utdanning Familie og folkehelse IT-STRATEGII - TEKNOLOGOI BARNEVERN, PPT, HELSESTASJON Sum 21 Familie og folkehelse

51 Sum hovedansvar: 2 Oppvekst og utdanning RAPPORTERING INVESTERINGER 2. TERTIAL 2014 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Merknader (end) årsbasis kr 3 Helse og rehabilitering 50 Kommunalsjef helse og rehabilitering TJENESTE- /BESTILLERKONTOR IT-STRATEGI - ELEK MELDINGSUTVEKSLING HELSE/REHAB LOKALMEDISINSK SENTER BOVEILEDERTJENESTE 10 BOENHETER Det er utarbeidet mulighetsstudie og ombygging vil bli gjennomført i Delprosjekter vil bli gjennomført i 2014, kostnad ikke avklart. Tiltaket vil bli igangsatt, kostnad ikke avklart. Tiltaket vil bli igangsatt, kostnad ikke avklart PÅBYGG AVLASTNING SEKTORPLANER Gjennomført Sum delansvar: 50 Kommunalsjef helse og rehabilitering Sykehjemsplasser GARDEROBE SENTRALKJØKKEN INVENTAR INSTITUSJON MASKINER/UTSTYR HELSE OG REHAB Sum delansvar: 51 Sykehjemsplasser Anbud blir sendt ut oktober 2014, kostnad ikke avklart. Tiltaket gjennomføres i 2014 Tiltaket gjennomføres i Hjemmeboende og rehabilitering LYDLOGG LEGEVAKT Aventes da kommunen først må ta stilling til hvilket journal fagprogram som skal benyttes

52 IT-STTRATEGI - AMBULERENDE TJENESTER CARPORT HJEMMETJENESTEN Sum delansvar: 52 Hjemmeboende og rehabilitering Prosjektet pågår. Oppstart innføring nettbrett medio september. Påløper ytterligere utgifter fra Visma Profil. Mottatt pristilbud carport Aurskog og Hemnes. Differanse mellom midler og tilbud på Må vurderes i forhold til investeringsbudsjett Tjenester ved nedsatt funksjonsnivå LINÅKERVEIEN RESSURSSENTER Sum delansvar: 53 Tjenester ved nedsatt funksjonsnivå Botilbud psykisk helse. Skal vurderes i forbindelse med økonomiplan NAV SAKSBEHANDLINGSSYST EM - NAV NAV - UTBEDRING MOTTAKASAVDELING NAV - UTBEDRING KONTORLOKALER BOLIGTILSKUDD ETABLERING "Velferd-flyktning" - modul til saksbehandlersystem Velferd. Ansvar for introduksjonsprogramme t ble overført fra Voksenopplæringa til NAV Utarbeidet mulighetsstudie og kostnadsoverslag. Utarbeidet mulighetsstudie og kostnadsoverslag. Gjelder boligtilskudd til tilpasning av bolig. Tildeles etter søknad iht Husbankens regelverk. Tilskudd til etablering ble avslått for 2014.

53 NAV - ELEKTRONISK ARKIV VELFERD Sum delansvar: 54 NAV Innhentet info fra aktuelle systemløsninger / leverandører. Sum hovedansvar: 3 Helse og rehabilitering RAPPORTERING INVESTERINGER 2. TERTIAL 2014 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Merknader (end) årsbasis kr Tekniske tjenester og kultur Kommunalsjef tekniske tjenester og kultur Planlegges i 2015 IT-STRATEGI TEK TJENESTER - Elektronisk saksbehandling SEKTORPLANER TILSKUDD KIRKELIG FELLESRÅD - KIRKEGÅRDER Sum Kommunalsjef tekniske tjenester og kultur Overføres kirkelig fellesråd i samsvar med utbetalte investeringsmidler,med tillegg av økt ramme Løken kirkegård med 0,74 mill kr. Kommunalteknisk drift Skal fakturere til utbygger Nedre Haug feltet. Avtalt spleiselag. Overforbruk på dekkes på trafikksikkerhet. Da det kan forsvares med REHAB KOMMUNALE VEIER rekkverk på bru og farlig skolevei. BRUER REHABILITERIBNG Overføres til prosjekt Ullerud Bru VEILYSANLEGG Overforbruk

54 33251 ULLERUD BRU TRAFIKKSIKKERHET Overforbruk har ikke dekning for dette. Da er kr overført fra prosjekt Utføres i høst. Innkjøring Bjørkelangen kirke / barneskole Sum Kommunalteknisk drift Forvaltning kart og oppmåling GEODATA ADRESSEPROSJEKTET Sum Forvaltning kart og oppmåling Eiendomsforvaltning OPPGRADERING RÅDHUSET Prognose på uforutsette kostnader på 4 mill kr Inngår i Rådhusprosjektet ARKIVROM MASKINER RENHOLD Egen K-sak hvor budsjettet er økt med BRANNVARSLING ,5 mill kr NØDAGGREGAT STRAKSTILTAK ETTER TILSTANDSVURDERING REHAB/PLANLEGGING BTRÅTE SKOLE BARNEHAGER UTEOMRÅDER REHABILITERING BRÅTE SKOLE Aggregatet mottatt og ombygging hovedtavle iverksettes. Inngår i Rådhusprosjektet Beskrivelse av anbudet er ferdig og anbudet legges ut i løpet av høsten/vinter Oppstart av arbeider i Oppgradering av uteområde på flatbyjordet, setskog og Bråtebakken bhg. Skal føres på p.nr REHAB AURSMOEN SKOLE Omposteres til p.nr UTEOMRÅDER SKOLE pågår

55 SETSKOG SKOLE OLJEKJEL BRÅTE SKOLE - OMBYGGING VARMEANLEGG Ikke iverkstatt. Overforbruk skyldes uforutsette tiltak for å tilpasse sekundærsiden til leveranse av BIO energi Oppstart i høst VO - SANITÆRANLEGG Forprosjekt ENØKTILTAK SKOLE Anbud har vært ute. Tilbudet var for høyt ift bevilgning. Lyses ut på HEIS HEMNES SYKEHJEM nytt høsten 2014 AURSKOG SYKEHJEM - Igangsettes høsten VARMTVANNSBEREDER HMS-MIDLER Pågående prosjekter INNEMILJØ Pågående prosjekter. HEMNES SYKEHJEM - Pågående prosjekter UTSKIFTING BELEGG Det har vært flere inn/utflyninger enn forutsatt og REHAB KOMMUNALE rehabiliteringsbehovet BOLIGER har derfor økt i omfang MALING KOMMUNALE BYGG OMLEGGING TAK KOMMUNALE BYGG BRANNDOKUMENTASJO N UMATRIKULERT GRUNN BOLIGTILSKUDD ETABLERING BJØRKEVEIEN PARKERING etc FLISFYRING BRÅTE Dette skal omposteres til p.nr Ikke iverksatt. Rammeavtale legges ut høsten 2014 For opprydning i eiendomsforhold. Tilhører NAV Sluttoppgjør mellom SVV og Huser entreprenør er omtvistet. Uvisst hvordan sluttoppgjør blir. SVV har antydet at våre kostnader blir som budsjett. Tvilsomt om oppgjør er ferdig i Må ses i sammenheng med P.nr og vurderes i økonomiplan pga økt pris.

56 38502 HALSNES Sum Eiendomsforvaltning Leveranse av vannbehandlingsanlegg høsten 2014 Selvkosttjenester UTSTYR Tas inn i ny veihøvel MASKINFORVALTNING OPPFØLGING HOVEDPLAN VANN Mindre prosjekter som er i rute SYLTOMTJERN HØYDEBASSENG Høydebassenget er i prøvedrift. Prosjektet antas ferdigstilt i løpet av året Reservevannløsning mot Sørum VANNLEDNING MILJØGATE BJØRKELANGEN REHABILITERING VANNPUMPESTASJONER SONEOVERVÅKING FJELLSDALSSFYLLINGA Prosjektet fortsetter. De største og delvis komplekse ledningsstrekkene blir ferdigstilt i løpet av året. Det gjenstår fortsatt å rydde opp i noen «flaskehalser» for reservevannforsyningen og dette arbeidet fortsetter i Sluttoppgjør mellom SVV og Huser entreprenør er omtvistet. Uvisst hvordan sluttoppgjør blir. SVV har antydet at våre kostnader blir under budsjett. Tvilsomt om oppgjør er ferdig i Kan avsluttes, med mindre vi får uforutsette havarier på pumpestasjoner. Prosjektet er i rute og fortsetter også utover i Det forventes at prosjektet blir rimeligere enn budsjettert, men dette vil ikke bli helt klart før det er ferdigstilt. Blir utført i høst, forventer budsjett pris

57 OMBYGGING PUMPESTASJONER AVLØP OPPFØLGING HOVEDPLAN AVLØP Setskog RA OVERVANN MILJØGATE BJØRKELANGEN FOSSERKRYSSET OVERVANN PRESTEGÅRDSHAGEN ENGAFELTET GARTNERIET HEMNES Leverandør er valgt, men vil bli forsinket oppstart grunnet forsinkelser i byggesaksbehandlingen, da denne er mer kompleks enn tidligere antatt, da stasjonen er flyttet noen meter. Småprosjekter som er i rute. Renseanlegget er i drift og overtatt av kommunen, gjenstår noe på driftsovervåkning. Forventer budsjett kostnad Sluttoppgjør mellom SVV og Huser entreprenør er omtvistet. Uvisst hvordan sluttoppgjør blir. SVV har antydet at våre kostnader blir ca 1 mill under budsjett. Tvilsomt om oppgjør er ferdig i Det har tilkommet noen flere kostnader til opprydding, en først beregnet. Samt at vi har tilført inntekter av arbeid utført for private Prosjektet blir ferdig i år, det vil påløpe noe mer kostnader på opprydding. Prosjektet går under budsjett Prosjekt ferdig overskridelse tas fra prosjekt Gjenstår kun opppussing, som må tas våren 2015, overskridelser tas av prosjekt Oppfølging hovedplan avløp

58 AVKLOAKKERING MOMOEN Har hatt meget god fremdrift, ser pr i dag ut til å gå under budsjett, opppussing våren FELLESLEDNING LØKEN Oppstart i høst, vil ikke bli ferdig i år. AVFALLSINNSAMLING DUNKER Investeringen gjennomføres i OPPFØLGING HOVEDPLAN AVFALL Vil ikke bli utført i år. Sum Selvkosttjenester Sum Tekniske tjenester og kultur RAPPORTERING INVESTERINGER 2. TERTIAL 2014 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Merknader (end) årsbasis kr Stab økonomi ØKONOMISYSTEM Gjelder innfordingssystem. Overførte bevilgninger fra 2013, jfr rebudsjetteringssak IT INVESTERING EIENDOMSSKATT Sluttbeløpet avhengig av faktisk timebruk konsulentbistand Egenkapitaltilskudd KLP Sum Stab økonomi RAPPORTERING INVESTERINGER 2. TERTIAL 2014 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Merknader (end) årsbasis kr Stab plan og utvikling UDEFINERTE INVESTERINGER Prosjektmidlene forventes brukt i sin helhet.

59 12022 IT-STRATEGI Strategiprosjektet er under utvikling. Det er usikkert om prosjektmidler blir brukt fullt ut IT- INFRASTRUKTUR PROGRAM IT - INFRASTRUKTUR GEO-DATA IT - RISIKO - KATASTROFE - SIKKERHET IT - OVERVÅKNING YTELSE OG TILGJENGELIGHET IT - VEDLIKEHOLD SENTRALE LØSNINGER Prosjektet for kabling av skoler har god fremdrift og prosjektmidlene forventes brukt i sin helhet. Prosjektet er under arbeid, men det er usikkert hvor store kostnader som vil påløpe i Prosjektet er nesten ferdigstilt. Administrasjonen er i dialog med leverandør for ferdigstilling av leveranse. Prosjektet er under arbeid, men det er usikkert hvor store kostnader som vil påløpe i Forbedring av sentrale løsninger gjøres løpende. Prosjektmidlene forventes brukt i sin helhet. KULTUR/VEGARBEID SKOG FESTNINGSÅSEN BARNEHAGE BJØRLKELANGEN SKOLE LOKALMEDISINSK SENTER Dette prosjektet strykes i sin helhet ved regnskapsavslutning. Byggeprosjektet ferdigstilles i Midler forventet brukt på arkitekt til skisseprosjekt. Grunnet utsettelse av politisk sak har ikke prosjektet brukt midler på planlegging utover det som tidligere er avsatt i sektor Helse og rehabilitering.

60 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Prosjektmidlene forventes brukt i sin helhet DIGITAL KARTBASE Prosjektet er under ferdigstilling DIV. BOLIGOMRÅDER Prosjektet er markedsavhengig og avventer muligheter MYRVOLL/OVERMO Entreprenør er anskaffet og lekeplass ferdigstilles høsten UTVIKLING BOLIGOMRÅDER Prosjetet er avhengig av om utviklingsobjekter med potensiale dukker opp. BLIKSRUD BOLIGOMRÅDE Liten ubudsjettert kostnad ved tomtesalg UTBYGGINGSAVTALER Avventer inngåelse av utbyggingsavtaler. SALG AV KOMMUNALE Ett lite tomtekjøp AREALER VARMEPUMPE BJØRKELANGEN Siste innbetaling før overføring av varmebrønner fra HSE til kommunen. Avventer avtale mellom Eiendom og E-verket NÆRINGSHAGE Liten ekstrakostnad for Thinkbygget FJERNVARME Fjernvarmeprosjektet har rask fremdrift og vil gå noe over budsjett KJELLINGMO NÆRINGSOMRÅDE MILJØGATE BJØRKELANGEN Prosjekt for bygging av første etappe infrastruktur på Kjellingmo er underveis og forventes feridgstilt hørsten Her er prognosen veldig usikker da byggherren (SVØ) er i konflikt med entreprenøren og ikke noe sluttoppgjør er gjennomført. Usikkert både i forhold til størrelse og tid for innbetaling. Prosjektet er ferdigstilt. Avsetning bør vurderes.

61 33244 TUSENÅRSPARKEN Her er prognosen veldig usikker da byggherren (SVØ) er i konflikt med entreprenøren og ikke noe sluttoppgjør er gjennomført. Usikkert både i forhold til størrelse og tid for innbetaling. Prosjektet er ferdigstilt. Avsetning bør vurderes. SVØMMEBASSENG BJØRKELANGEN Midler forventes brukt til planlegging og gjennomføring av anbudskonkurranse. Sum Stab plan og utvikling RAPPORTERING INVESTERINGER 2. TERTIAL 2014 Regnskap Budsjett Avvik Prognose Merknader (end) årsbasis kr Stab Adm og HR IKT POLITISK SYSTEM Det bestilles I pad til KS i oktober. Beløpet kan være snaut IT- STRATEGI PERSONAL De siste HRM-modulene fra Visma er forsinket. De vil ikke bli levert før i IT - STRATEGI - SAK OG ARKIVSYSTEM IT - STRATEGI - HJEMMESIDE OG INTRANETT Sees sammen med prosjekt Personalmangel gjør at utrullingen ikke starter før Gjenstående beløp må brukes til prosjektstilling i ca 1 år og konsulentbistand knyttet til implementering av systemet. Beløpet er mer enn brukt opp. Kan ikke skilles fra prosjekt 12052

62 30002 ARKIVOPPRYDDING Sum Stab Adm og HR Dette er en jobb som vil ta flere år å gjennomføre. Det er store mengder med dokumenter som m gjennomgås, systematiseres og registreres, før de kan lagres eksternt. SUM

63 Vedlegg 4 Finansrapport gjeldsporteføljen Aurskog-Høland kommune Kommunenummer tertial 2014

64 Innhold Side 3: Oppsummering og nøkkeltall Side 4: Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Side 5: Finansreglementets krav Side 6: Gjeldsporteføljens effektive løpetid Side 7: Utvikling i durasjon Side 8: Vektet gjennomsnittsrente Side 9: Utvikling i lånegjeld Side 10: Aktivitet Side 11: Motpartsoversikt Side 12: Beholdningsoversikt Side 13: Markedskommentar Side 14: Ordliste og forklaring Forbehold Denne rapporten er utarbeidet av Bergen Capital Management AS (heretter BCM) i samsvar med forskrift om finansforvaltning og reglement for finansforvaltning vedtatt av kommunestyret i Aurskog-Høland kommune. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men BCM garanterer ikke at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer oppfatninger på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og BCM forbeholder seg retten til å endre oppfatninger uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. BCM påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Denne rapporten er kun ment å være til bruk for våre klienter, ikke for offentlig publikasjon eller distribusjon, men BCM tar dog ingen forbehold om klienters eventuelle offentliggjøring. Ansatte i BCM kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i rapporten, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Rapporten er utarbeidet på et gitt tidspunkt, verdiendringene kan være store i låneog verdipapirmarkedet slik at endelig resultat vil kunne avvike, det er brukt beste anslag på gitte tidspunkt som markedspriser i rapporten. Historisk resultat i porteføljer forvaltet av BCM er ingen garanti for fremtidig resultat. Fremtidig resultat vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, porteføljens risiko, samt kostnader ved forvaltning. Rapporten inneholder kun gjeld som er forvaltet av BCM. Rapporten er utarbeidet på basis av opplysninger fra långivere og kommunen, BCM kan ikke ta ansvar for riktigheten av denne informasjonen oppgitt fra tredjeparter. Ved reproduksjon eller annen bruk av rapporten bør rapporten i sin helhet vedlegges. Rapporten gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunkt, slik at porteføljens sammensetning og risiko p.t. kan være høyere eller lavere. 2 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

65 Oppsummering og nøkkeltall Nøkkeltall Total lånegjeld NOK NOK Durasjon April August 1,66 1,46 Vektet gjennomsnittsrente April April 2,55 % 2,64% Aurskog-Høland kommune sin sammensetning av gjeld er i henhold til kommunens finansreglement og innenfor definerte risikorammer som ble vedtatt av kommunestyret. Renterisiko, refinansieringsrisiko og andre risikoelementer knyttet til lånegjelden er innenfor finansreglementes rammer og krav til risikohåndtering. Tabell 1: Nøkkeltall Aurskog-Høland kommune har for perioden forvaltet og rapportert gjeldsporteføljen i henhold til gjeldende 7 % 20 % Rentebinding >1 år reglement og forskrift. Aurskog-Høland kommune har vedtatt Swap Nordea tertialrapportering til kommunestyret, hvor neste 7 % rapporteringstidspunkt er desember Swap Fokus Bank 58 % 8 % Rentebinding < 1 år Figur 1 viser sammensetningen av lånegjelden for Aurskog-Høland kommune. Swap DNB Figur 1: Sammensetning lånegjeld i prosent 3 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

66 Oversiktstabell for gjeldsporteføljen Tabellen under viser fordelingen av gjeldsporteføljen til Aurskog-Høland kommune på rapporteringstidspunkt. Lån med rentebytteavtaler utgjør i overkant av 22% av porteføljen, resterende lån er fastrentelån, sertifikatlån og Nibor-regulerte lån. Fordeling Saldo % vis av total Rentebinding >1 år ,35 % Swap 1 Nordea: Forfaller ,26 % Swap 2 Fokus: Forfaller ,98 % Sum rentebinding over 1 år ,59 % Rentebinding < 1 år ,15 % Swap 1 DNB: Forfaller ,26 % Sum rentebinding under 1 år ,41 % Sum rentebinding ,00 % Flytende rente (p.t. vilkår) 0 0,00 % Sum total ,00 % Tabell 2: Oversiktstabell 4 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

67 Finansreglementets krav Krav i kommunens reglement Status Tiltak Kommentar Formålet med låneforvaltningen er å sikre kommunen lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Dette uten at kommunen påføres vesentlig finansiell risiko. OK Innhente minst 3 konkurrerende tilbud ved refinansieringer og låneopptak OK - Det avholdes anbudsrunde ved opptak av nye lån og refinansieringer. Refinansieringsrisiko skal reduseres ved å spre forfall/renteregulering OK - Størrelse på enkeltlån, ikke vesentlig andel av totalporteføljen OK - Rapportering i henhold til gjeldende reglement og forskrift OK - Fordeling av låneopptak på flere långivere OK - Største enkeltlån utgjør 29,18 % av total lånegjeld. Neste rapportering desember 2014; tertialrapportering. Flere motparter er benyttet. Tabell 3: Krav til gjeldsporteføljen i henhold til finansreglement 5 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

68 Millioner Gjeldsporteføljens effektive løpetid Durasjonsintervall Pålydende i NOK Durasjon Prosentvis andel av porteføljen Under 1 år ,11 65,41 % 1-2 år 0 0 0,00 % 2-3 år ,81 7,26 % 3-5 år ,66 19,35 % 5-10 år ,01 7,98 % Samlet for porteføljen , ,00 % Tabell 4: Nøkkeltall, porteføljens effektive løpetid Durasjon Durasjon brukes ofte for å måle renterisiko. Durasjon gir et uttrykk for hvor følsom markedsverdien på lånene er for en endring i markedsrentene. Man kan se på durasjon som vektet gjennomsnittlig løpetid for et lån eller en plassering. Porteføljens er i tråd med kommunens finansreglement og rentesikringsstrategi Under 1 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år 8 % 19 % Risiko i porteføljen Balansen mellom det å ligge kort og dra nytte av lave markedsrenter, samtidig som man har valgt å sikre noe på lengre sikt når nivåene har vært attraktive, reflekteres i forfallsstrukturen % 0 % 66 % Porteføljens forfallsstruktur, durasjon og sammensetning vurderes fortløpende og justeres i forhold til markedssyn og markedsforholdene. - Under 1 år 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-10 år Figur 2: Durasjonsintervall i prosent av porteføljen Figur 3: Durasjonsintervall i NOK 6 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

69 Utvikling i durasjon 1,80 Historisk durasjon Durasjon er målt ved slutten av hver måned for 1,64 1,67 1,58 rapporteringsperioden. 1,30 1,46 Durasjonen i porteføljen har falt noe i perioden fra 1,64 i slutten av mai, til 1,46 ved utgangen av august. 0,80 Mai Jun Juli Aug I mai ble ett lån refinansiert i sertifikatmarkedet hos Kommunalbanken med 6mnd løpetid. Dette bidro til å øke durasjonen noe. Figur 4: Utvikling durasjon for 2 tertial 2,30 Ved refinansieringer og nye låneopptak vil lengden på rentebindinger løpende vurderes ut fra portefølje og markedsmessige perspektiver. 1,80 1,95 1,30 1,71 1,74 1,66 1,64 1,67 1,58 1,46 0,80 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Figur 5: Utvikling durasjon for Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

70 Vektet gjennomsnittsrente 3,10% 3,00% 2,90% 2,80% 2,70% 2,60% 2,50% 2,40% 2,30% 2,57% 2,64% 2,64% Mai Jun Jul Aug 3,10% 3,00% 2,90% 2,80% 2,70% 2,60% 2,50% 2,40% 2,30% 2,99% 2,77% 2,64% 2,64% 2,64% 2,55% 2,55% 2,57% Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Figur 6: Vektet gjennomsnittsrente for 2. tertial Figur 7: Vektet gjennomsnittsrente for 2014 Gjennom perioden har vektet gjennomsnittsrente i Aurskog-Høland kommune sin låneportefølje variert fra 2,57 % ved utgangen av mai, til 2,64 % ved utgangen av august. Vektet gjennomsnittsrente økte noe i juni da ett lån ble refinansiert i sertifikatmarkedet hos Kommunalbanken Rentenivået på porteføljen er i tråd med og reflekterer kommunens rentesikringsstrategi og evalueres fortløpende. Tabellen viser Aurskog-Høland kommune sin vektede gjennomsnittsrente og markedsrenter på rapporteringstidspunktet. Markedsrentene er justert for kredittmargin og viser antatt refinansieringsrente for norske kommuner for aktuell løpetid. Nominelle renter og lånemargin for kommuner er bevegelige, og trenger ikke være representative for en senere periode. Ved sammenligning av gjennomsnittsrente må det tas hensyn til valg av rentesikringsstrategi. Porteføljen og markedsrenter på rapporteringstidspunkt (Rentene er justert for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter) Vektet gjennomsnittsrente Aurskog- Høland kommune P.T KBN Norges Bank (foliorenten/ styringsrenten) 3 mnd 6 mnd 3 år 5 år 2,64 % 2,25 % 1,50 % 1,75 % 1,83 % 2,13 % 2,47 % Tabell 5: Markedsrenter og porteføljens betingelser Kilde: Norges Bank, Reuters og Bloomberg 8 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

71 Utvikling lånegjeld Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Figur 8: Utvikling lånegjeld 2014 i NOK Nye låneopptak og avdragsbetalinger Kommunen har ikke betalt ytterligere avdrag eller gjort nye låneopptak i 2. tertial. 9 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

72 Aktivitet Ny långiver Dato Beløp Rente Forfall Kommentar Nytt lånenr/isin Kommunalbanken ,622 % Deler av årets investeringslån DNB ,720 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken(NOK 71,3 mill) og deler av investeringslån budsjett 2014 (NOK 18,7 mill.) NO Kommunalbanken ,653 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken Kommunalbanken ,825 % Refinansiering av sertifikatlån i Kommunalbanken Kommunalbanken ,931 % Refinansiering av lån i Kommunalbanken Tabell 6: Aktivitet 10 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

73 Motpartsoversikt DNB Markets KLP Kommunalbanken ,07% 19,35% ,58% DNB Markets KLP Kommunalbanken Figur 9: Motpartsoversikt i prosent Figur 10: Motpartsoversikt i NOK Kommunen benytter på rapporteringstidspunkt tre motparter for lånegjelden sin. 11 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

74 Beholdningsoversikt Kommunalbanken Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo Tabell 7: Beholdningsoversikt Endelig forfall Rente Neste renteregulering Andel Kommunalbanken Nibor 3 mnd +40bp ,230% ,47 % Kommunalbanken - Sertifikatlån 6 mnd ,825% ,15 % Kommunalbanken - Sertifikatlån 3 mnd ,931% ,78 % Swap Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo ,40 % Endelig forfall Rente Neste renteregulering B DNB Swap - kommunen betaler fast ,615% ,26 % M DNB Swap - kommunen mottar Nibor 6 mnd ,820% ,26 % Kommunalbanken Nibor 6 mnd +22 bp ,040% ,18 % B Fokus Swap - kommunen betaler fast ,690% ,98 % M Fokus Swap - kommunen mottar Nibor 6 mnd ,820% ,98 % B Nordea Swap - kommunen betaler fast ,784% ,26 % M Nordea Swap - Kommunen mottar Nibor 6 mnd ,820% ,26 % DNB Markets Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo ,18 % Endelig forfall Rente Neste renteregulering NO DNB Markets ,720% ,07 % KLP Lånenr/ISIN og långiver Delportefølje Saldo ,07 % Endelig forfall Rente Neste renteregulering KLP ,380% ,35 % ,35 % Total % 12 Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per

75 Markedskommentar Den økonomiske situasjon globalt viser fortsatt en moderat økonomisk oppgang. Veksten i USA er på vei oppover, og vi ser bedring i både økonomisk vekst og sysselsetting. I Europa er det også tegn til bedring, selv om veksten er lav og arbeidsledighet er på høye nivåer. Styringsrentene er nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave. Veksten i norsk økonomi er fortsatt moderat, men det er ventet at veksten vil kunne ta seg litt opp fremover. Veksten i bolig og petroleumsinvesteringer har avtatt fra og med i år, og ser ut til å bli lavere enn tidligere anslått. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,50 prosent ved siste rentemøte 19. juni 2014, et nivå som renten har ligget på siden mars Beslutningen ble begrunnet med at norsk økonomi har utviklet seg omtrent som ventet, inflasjon er nær målet, kredittveksten og boligprisene stiger på nytt. Det ventes nå at første renteøkning kommer i løpet av 2016, og at renten deretter skal økes gradvis. Hovedstyret i Norges Bank har som utgangspunkt for sin vurdering av pengepolitikken at renten settes med sikte på at inflasjonen skal være nær 2,50 prosent. Underliggende inflasjon har i 2014 vært på nivåer nært målet slik at det er det en viss risiko for at renteøkningene kan komme raskere enn det som markedet og Norges Bank legger til grunn. Norges Bank anslår nå uendret styringsrenten til vinteren 2016, og deretter en gradvis økning. 3 mnd nibor er ved utgangen av 2. tertial 2014 på 1,75 prosent, som gir en flytende kortsiktig lånerente for kommunen på mellom 1,70 1,85 prosent etter kredittpåslag. Det er også svært lave styringsrenter og markedsrenter ute, og det ventes ikke økninger i verken USA eller Europa før godt inn i Det er derfor mye som taler for at kommunen kan låne til flytende renter under 2 prosent i hele 2014 og store deler av Aurskog-Høland kommune Gjeldsrapport per