Forord. Bjørkelangen, 20. juni Jan A. Mærli ordfører

Transkript

1

2 Forord Med denne kommuneplanen ønsker de folkevalgte å få fram hvordan vår kommune skal utvikes i årene som kommer. Planen utgjør kommunens overordnede plandokument som uttrykker kommunens visjoner, målsetninger og satsingsområder som skal gjennomsyre hele kommunens virksomhet og forvaltning. Det har vært et mål å oppnå et kortfattet og oversiktlig dokument med klare prioriteringer på et overordnet nivå de store linjer. For å oppnå dette, er betydelig sektorpolitiske tema overlatt til handlingsplaner, økonomiplan, kommunedelplaner og sektorplaner. Planprosessen har vært drevet fram av en styringsgruppe bestående av formannskapets faste medlemmer og gruppefører for de partier som ikke har representant i formannskapet. For å drøfte problemstillinger knyttet til arealdelen har det i tillegg til dette vært utnevnt to politiske temagrupper. Bjørkelangen, 20. juni 2011 Jan A. Mærli ordfører 2

3 Innhold 1. Visjon Det regionale perspektivet Fokusområde 1 Boligbygging og sentrumsutvikling Fokusområde 2 Miljøvern Fokusområde 3 Barn og unge Fokusområde 4 Næringsutvikling Fokusområde 5 Folkehelse Fokusområde 6 Økonomi Fokusområde 7 Kultur og frivillig arbeid Fokusområde 8 Eldre Fokusområde 9 Flyktnings- og integreringsstrategi

4 1. Visjon den romslige kommunen Visjonen utdypes på følgende måte: Aurskog-Høland skiller seg ut fra de mer tettbefolkede kommunene på Østlandet ved at det er god plass til menneskene som bor her. Det unike ligger i at alt dette kan oppleves i kort avstand fra de mest folkerike områdene i Norge. Disse fire stikkordene beskriver viktige verdier som på hver sin måte skal ligge til grunn for utvikling, drift og forvaltning, slik at Aurskog-Høland utvikler et godt omdømme som den romslige kommunen. Det er i dette krysningspunktet mellom sentralitet og periferi vi ønsker å profilere oss, og utvikle et sted hvor frihet kan kombineres med et moderne liv. Her er lufta litt klarere, livet kan være litt friere, takhøyden skal være litt høyere og boligtomtene litt større. Vi ønsker også å være fleksible og kundeorienterte og setter innbyggernes ve og vel i sentrum. I kommunens daglige arbeid for å strekke seg etter visjonen, skal den enkelte virksomhet og ansatt legge det samme sett av verdier til grunn, benevnt RAUS: Respekt Ansvar Utvikling Service 4

5 2. Det regionale perspektivet Aurskog-Høland er en sentral østlandskommune, og utgjør en del av Osloregionens felles bolig- og arbeidsmarked. Fra vår plass i hovedstadsområdet skal Aurskog-Høland bidra til utviklingen av Osloregionen som en spennende og konkurransedyktig region i et europeisk perspektiv. Vi skal delta i samarbeidsalliansen Osloregionen. Vi skal være en konstruktiv part i det regionale samarbeidet som finner sted på Nedre Romerike, først og fremst gjennom Samarbeidsrådet for Nedre Romerike SNR, og i ulike fora i regi av fylkeskommunen og fylkesmannen. Vi skal tenke regionalt, og bygge opp under viktige regionale utviklingstrekk i og utenfor vår egen kommune. Ikke minst er næringsutviklingen knyttet til Gardermoen-området, Akershus universitetssykehus, Høgskolen i Akershus og Kunnskapsbyen Lillestrøm viktige motorer for utviklingen av Romerike. Våre unike vassdrags- og skogsområder er blant de mest attraktive og tilgjengelige villmarksområdene for store befolkningsgrupper på Østlandet. Dette er verdier som vil få en stadig større verdi i årene som kommer, og vi skal forvalte disse verdiene på vegne av hele regionen med klokskap og langsiktighet. Det er anslått at landbruket i Aurskog-Høland kan fø inntil personer. Jordas evne til å produsere mat er et tema med regionale, nasjonale og globale undertoner og må følgelig være i fokus til enhver tid. Vår strategiske beliggenhet med felles grense mot tre Akershuskommuner, fire Østfoldkommuner, én Hedmarkskommune samt Sverige tilsier at vi må tenke regionalt i flere retninger. Miljøtilstanden i Haldenvassdraget, utvikling av Sootkanalen samt interregionalt samarbeid mot Värmland er eksempler på områder hvor våre interesser går i andre retninger enn inn mot Oslo. Vi skal fortsatt ha en sentral rolle i arbeidet for et renere Haldenvassdrag og de ulike prosjektene som er knyttet til dette. 5

6 3. Fokusområde 1 Boligbygging og sentrumsutvikling Det er en stor utfordring for oss å tilpasse det kommunale tjenestetilbudet til behovene for våre innbyggere. I løpet av de senere årene har vi merket stort press på våre tjenester som for eksempel sosiale tjenester, barnevern, sykehjem, m.m. I den grad dette skyldes en ubalanse i befolkningssammensetningen i forhold til en gjennomsnittsbefolkning, er det viktig med et differensiert tilbud av tomter og boliger, med ulik prisklasse og størrelse, slik at vi kan få tilflytting av mennesker med ulik bakgrunn. 1. Livet på landsbygda skal opprettholdes Det skal kunne bygges inntil 15 boliger spredt pr.år 2. Tettstedene skal være livskraftige lokalsentre Konsentrerte sentrumsområder med en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud 3. En sunn sosialt sammensatt befolkning Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter 4. God sosial utvikling tilpasset økonomisk bæreevne En befolkningsvekst innenfor en ramme på maks 1-1,5 % 5. Kommunesenteret skal ha størst vekst Sentrale forretnings- og servicetilbud som det bare er plass til en av i kommunen, skal lokaliseres til Bjørkelangen 6. Attraktive tettsteder for trivsel og et godt sosialt miljø Høyne estetisk standard og ivareta kravene til universell utforming. 7. Boligbyggingen skal sees i sammenheng med det kommunale Oppnå god samordning mellom befolkningsvekst og tjenestetilbud. tjenestetilbudet.

7 4. Fokusområde 2 Miljøvern Vi mennesker er ikke bare avhengig av, men har også krav på sunne økosystemer og tilstrekkelig tilgang på ren jord, rent vann, ren luft og biologisk mangfold. Vi har både plikt til og ansvar for en forsvarlig forvaltning. Utfordringene er flere, men kan generelt avgrenses til utslipp og utbygging. Jordressursene våre trues i første rekke av utbygging. Vannressursene våre trues i hovedsak av utslipp fra landbruk og spredt bebyggelse uten renseanlegg. Vi er foreløpig prisgitt en ren luft, men i et globalt perspektiv bidrar vi til utslipp av klimagasser gjennom bruk av ikke-fornybar energi, transport og avfall. Det biologiske mangfoldet i kommunen vår trues i første rekke av utbygging, ensidig og industrielt jordbruk og ikke-bærekraftig skogbruk. Vi bør også endre innkjøpsrutinene våre slik at vi etterspør miljøriktige varer og tjenester. Det er krevende å balansere mellom ønsket samfunns- og næringsutvikling og vern av miljø. Miljøvern skal ikke være en hemsko, men skal være med å sikre eksistens- og næringsgrunnlaget. 1. Sikre jordressursene slik at framtidige generasjoner har nok arealer til å produsere mat. 2. Videreføre samarbeidet for vann og vassdrag langs Haldenvassdraget. 3. Videreføre og sette i gang tiltak for økt omlegging til fornybar energi, miljøvennlig transport, bedre avfallshåndtering og innkjøp. 4. Forvalte kommunens biologiske mangfold på en god måte og bekjempe utbredelse av fremmede arter. 5. Følge opp lovverket i forhold til forsøpling og motorferdsel i utmark. Omdisponering av dyrka mark skal kun aksepteres i forbindelse med sentrumsutvikling med høy utnyttelse. Sikre og oppnå økologisk god vannkvalitet (definert i EU s vanndirektiv) i alle vannforekomster innen Oppnå 30 % lavere utslipp av klimagasser i 2020, sammenliknet med 1990-nivå. Bevare kommunens sammenhengende utmarksområder uten større tekniske inngrep, samt sørge for at verdifulle naturtyper og nøkkelbiotoper skjøttes i henhold til god økologisk praksis. Oppnå 80 % opprydding av lokal forsøpling innen 2015 (sammenliknet med 2010-nivå), samt bidra til økt bevissthet rundt motorferdselforbudet i utmark. 7

8 5. Fokusområde 3 Barn og unge For stor andel av barn og unge i vår kommune mangler grunnleggende basisferdigheter (uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy). Vi kan oppnå en bedre samordning av tjenester til barn og unge enn i dag. Vi må hele tiden tenke forebyggende, slik at vi kan dreie innsatsen fra brannslukking til forebygging. Vi har mange gode lokalsamfunn for barn og unge i vår kommune, men vi bør søke å oppnå økt mangfold og variasjon i oppvekstmiljøene. Det må være et mål at dagens unge utvikler tilhørighet til kommunen og gjennom dette blir gode ambassadører for kommunen vår. Arbeidet med å implementere Aurskog-Høland-modellen skal videreføres. Kapasiteten i barnehagetilbudet i Løken-området er under press. 1. Kvalitetssikre opplæringstilbudet i barnehage og skole Bedre eksamensresultatene i forhold til 2009, og sikre godt og likeverdig tilbud innen kommunens private og kommunale barnehager. 2. Øke utdanningsnivået i befolkningen Andel unge som fullfører videregående skole skal økes fra 2009-nivå. 3. Innsatsen mot barn og unge skal samordnes på tvers av tjenester Barn, unge og foresatte skal ha positive opplevelser i møte med og profesjoner. kommunen. 4. Forebygging skal prioriteres framfor brannslukking. Vi skal Sikre en trygg barndom og oppnå at færre barn bor utenfor sin komme i dialog med familier slik at de får den veiledning/hjelp opprinnelige familie målt opp mot 2009-nivå. de trenger. 5. Sikre livskraftige lokalmiljøer der alle barn og unge involveres. Barn og unge trekkes aktivt inn i dialog og medvirkning om utvikling av lokalmiljøene. 6. Det skal sikres tilstrekkelig barnehagekapasitet i kommunen. Oppnå et helhetlig grep om barnehagekapasiteten i Løken- og Hemnesområdet. 8

9 6. Fokusområde 4 Næringsutvikling Vi har en relativt flat næringsvekst, pendlerandelen er økende og utgjorde 47,2 % i Ved hjelp av langsiktig arbeid og planer tror vi det kan skapes flere arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Til dette trenger vi flere og større byggeklare næringsarealer. Store og mellomstore bedrifter ønsker å starte bygging raskt etter at en beslutning om plassering er tatt. Vi må utvikle en klar rød tråd i vårt næringsutviklingsarbeid. Vi har en betydelig handelslekkasje og må jobbe aktivt med å styrke Bjørkelangen som kommunens sentrum. Køproblemene på Rv 22 gjennom Fetsund bremser utviklingen av vår kommune, og vi må jobbe aktivt og i samarbeid med nabokommunene om løsninger for dette. Det er et stort lokalt engasjement for utvikling i alle våre tettsteder, både i foreningsarbeid og innen næringsutvikling. Et godt samarbeid og en felles plan for dette arbeidet vil være en suksessfaktor. 1. Vi skal legge til rette for en langsiktig og aktiv næringsutvikling - gjennom nettverksbygging, markedsføring og samarbeid med lokale foreninger, råd, arrangement og møteplasser. 2. Vi skal jobbe målrettet med å forbedre infrastrukturen som er av betydning for næringsutviklingen. Rv 22 gjennom Fetsund prioriteres. 3. Vi skal skaffe tilveie byggeklare næringsområder hvor plasskrevende næring kan etableres. 4. Videreføre satsingen på et mangfoldig, miljøvennlig og nytenkende landbruk, slik at landbruket er fleksibelt og robust nok i møtet med framtidas behov og krav. Nettoutpendlingen skal reduseres til 33 % i løpet av planperioden. Handelslekkasjen skal reduseres. Næringslivet skal tilbys bedre vei- og trafikksituasjonen i og rundt kommunen vår i løpet av planperioden. Busstilbudet skal bli bedre. Det skal til enhver tid finnes ledige byggeklare næringsarealer i kommunen. Stimulere til økt næringsutvikling i landbruket, i form av mer lokal produksjon og omsetning, mer mangfoldig matproduksjon, 15 % økologisk produksjon innen 2020, flere husdyr til bygda, tilleggsnæring til landbruket og økt produksjon og omsetning av biologisk materiale (eksempelvis trevirke). 9

10 7. Fokusområde 5 Folkehelse Helsetilstanden i den norske befolkningen er gjennomgående god og viser en positiv utvikling. Selv om helsetilstanden blir bedre, har enkelte grupper av befolkningen en mindre god utvikling enn andre. Fysisk aktivitet er den viktigste helsefremmende faktoren vi kjenner. Det er en utfordring å få flest mulig av innbyggerne til å benytte seg av de gode muligheter som finnes for å ferdes i skog og mark og langs gang- og sykkelveier. Det forebyggende arbeidet er viktig for å bedre folkehelsen, og folkehelsearbeidet bør i stor grad rettes mot barn og unge. Vi kjenner ennå lite til hva samhandlingsreformen vil innebære av utfordringer, men vi må sørge for å sette av nok ressurser til planlegging når tiden er inne. Den enkelte innbygger har selv ansvar for egen helse. Kommunens oppgave er å være pådriver og tilrettelegger. 1. Stimulere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Andelen elever som går og sykler til og fra skolen skal økes. 2. Stimulere til sunt kosthold og gode matvaner. Bevare dagens ordning med frukt og grønt i skole og barnehage. 3. Stimulere til redusert bruk av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer. Jobbe målrettet for holdningsskapende arbeid på helsestasjonen, i barnehagene, skolene, fritidsklubbene og gjennom utekontaktenes arbeid. 4. Utvikle gode, trivelige og trygge bo- og oppvekstmiljø. Nye boligområder skal lokaliseres i god avstand fra trafikkerte veier og sjenerende næringsområder, og nye boligområder skal utformes med tanke på å forebygge kriminalitet. 5. Øke trafikksikkerheten. Videreføre aksjon-skolevei-ordningen og være aktiv pådriver for å få gjennomført viktige trafikksikkerhetstiltak på fylkesveinettet. 6. Være rustet til å møte samhandlingsreformen. Sette av nødvendige ressurser i tide til planlegging av den varslede samhandlingsreformen. 10

11 8. Fokusområde 6 Økonomi Vi har for liten økonomisk buffer til å møte svingninger i rammevilkår eller uforutsette situasjoner i driften. Vi har stadig mindre egenkapital til investeringer, begrensede kommunale tomteområder igjen for videresalg og begrensede fondsmidler. Det er viktig å oppnå en enda bedre kontroll på økonomistyringen, også inntektsbudsjettet. Vi må dra nytte av tilskuddordninger som finnes. Kommunen har vedtak på investeringer utover hva det er ressurser til å gjennomføre. Det er økte kostnader i driften av tjenestene, ofte lite forutsigbare økninger (NAV, Familie og levekår, samhandlingsreformen). Tilskudd til barnehage innlemmes i rammetilskuddet fra 2011, og sentrale myndigheter har økende fokus på likebehandling av kommunale og ikke kommunale barnehager. Vi har en ujevn befolkningsvekst innad i kommunen, hvor spesielt Aurskog har en sterk befolkningsøkning. 1. Nøkternt investeringsnivå og låneopptak Låneavdrag skal være høyere enn låneopptak (25 mill kr i avdrag årlig) i løpet av en 4- års periode. 2. Endring i kommunale avgifter er forutsigbare De kommunale avgiftene innenfor vann, avløp og renovasjon skal være forutsigbare og ha en jevn utvikling. 3. Budsjettet utarbeides i størst mulig grad i henhold til Kommunens budsjetterte netto driftsresultat bør ligge mellom 1,5 til 3 % av fylkesmannens føringer. Vi skal ha god rammestyring, kommunens brutto driftsinntekter (fylkesmannens anbefaling er 3 %), og økonomisk kontroll og et tilpasset driftsvolum. dagens netto driftsnivå skal ikke øke mer enn pris- og lønnsøkningen. 4. Fokus på driftsinntekter og en fornuftig nivå på De kommunale betalingssatsene skal ikke økes mer enn brukerbetaling konsumprisindeksen der vi følger sammenlignbare kommuner. 5. Reduksjon av sykefraværet Redusere sykefraværet fra dagens nivå på 7,5 % (1. kvartal 2010). 11

12 9. Fokusområde 7 Kultur og frivillig arbeid Vi kan i større grad enn i dag bruke kultur som virkemiddel for omdømmebygging, rekruttering av kompetanse og i arbeidet for å gjøre vår kommune til en attraktiv del av regionen. Vi kan bli bedre på å integrere frivillighet og offentlige kulturtjenester i alt utviklingsarbeid både lokalt og sentralt i kommunen. Det vil være en utfordring å opprettholde gode rammevilkår for frivilligheten, samt fange opp alle former for tilskuddordninger. Vi bør utvikle biblioteket til en kulturarena for kunnskap og opplevelser, en serviceinstitusjon for innbyggere fra hele kommunen. Flytting av biblioteket til det nye kjøpesenteret vil aktualisere behov for økt åpningstid. Kulturskolen bør i større grad integreres i sammenhenger som skole, SFO, barnehager, eldresentre og frivillige kulturtilbud. Vi har en rekke verdifulle kulturminner i kommunalt og privat eie som det vil være en utfordring å sikre for ettertiden. 1. Kultur skal brukes aktivt i omdømmebyggingen. Vi skal oppnå tydeligere profil som en kommune med et aktivt kulturliv. 2. Frivillig og offentlig samhandling. Optimal ressursutnyttelse av kompetanse, engasjement og økonomi. 3. Legge til rette for optimal utnyttelse av tilskuddordninger. Søke å opprettholde tilskudd til frivilligheten på 2010-nivå. 4. Utvikle kommunens kulturskole. Vi skal tilby tilpassa undervisning til alle interesserte barn og unge som ønsker opplæring innen kunstneriske fag. 5. Biblioteket skal tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Optimale åpningstider som gjør biblioteket tilgjengelig for beboere fra alle tettsteder. 6. Kulturminner skal forvaltes godt til glede for dagens og kommende generasjoner. Tilgjengelige, synlige og godt vedlikeholdte kulturminner for allmennheten. 12

13 10. Fokusområde 8 Eldre Vi har en høy andel eldre i vår befolkning, når vi sammenligner oss med andre Akershus-kommuner. Vi er allerede inne i den varslede eldrebølgen. Vi opplever en stadig økende antall yngre brukere med behov for hjemmetjenester, økende antall ressurskrevende brukere, økende antall demente og økende antall brukere med rus- og/eller psykiatrisk bakgrunn. Behovet for fysio- og ergoterapi samt aktivitetstilbud blir ikke alltid dekket i den grad man gjerne skulle ønske. Utkjøring og installasjon av hjelpemidler blir stadig mer ressurs- og kompetansekrevende. Konsekvensene av den varslede samhandlingsreformen er foreløpig usikre, men vil trolig gi kommunene økte utfordringer innen omsorgsfeltet. 1. Livskvalitet også ved livets slutt Beboere på sykehjem skal ha mulighet for sosial kontakt, tilbud om tilpassede aktiviteter og mulighet for ro og skjermet privatliv. 2. Vi skal jobbe forebyggende - også i forhold til de eldre i Kommunen skal bidra til å opprettholde den enkeltes funksjonsnivå samfunnet. slik at det er mulig å bo lengst mulig i sitt eget hjem, for de som ønsker dette. 3. Vi skal tenke helhetlig i møte med eldre. Kommunens brukere skal oppleve god samhandling mellom ulike tjenesteytere. 4. Omsorgstjenestene i kommunen skal ha høy kvalitet og ansatte Prioritere overordnet utviklingsarbeid. Ta i bruk med høy kompetanse. kompetanseutviklingsplanen og utnytte mulighetene som finnes for statlige tilskudd til kompetansehevende tiltak. Utvikle tjenestetilbudet til demente. 5. Det skal legges til rette for frivillig engasjement og innsats. Økt samarbeid med frivillige organisasjoner og frivillighetssentralen. 6. Den kommunale boligmassen skal utnyttes på en hensiktsmessig måte. Utrede behov for framtidige tilbud nær sykehjemmene og hjemmetjenestene. 13

14 11. Fokusområde 9 Flyktnings- og integreringsstrategi Aurskog-Høland kommune er en flerkulturell kommune, og vi skal være et lokalsamfunn som møter alle med åpenhet. Bosatte flyktninger bidrar i utviklingen av kommunen vår i samfunns-, kultur- og arbeidsliv. Vi må lykkes i arbeidet med å integrere bosatte flyktninger i lokalsamfunnene. En god integrering er viktig for at flyktningene og deres barn skal kunne utvikles og trives i vår kommune. Flyktningene som bosettes i kommunen har behov for samordnet og gjennomtenkt innsats fra flere enheter i kommunen, og barnehagenes og skolenes arbeid er særdeles viktig i så måte. 1. Vi skal fastsette en temaplan for mottak og integrering av flyktninger innen utgangen av Flyktninger som bosettes skal oppleve at de blir tatt imot og bosatt på en god måte. 2. Flyktninger som bosettes skal få tilstrekkelig opplæring i norsk og samfunnsfag. 3. Voksne flyktninger skal som hovedregel være selvhjulpne i forhold til bolig og arbeid/utdanning løpet av tre til fem år etter bosetting. 4. Antall flyktninger som deltar i frivillighetsarbeid skal økes. 14