NSFLIS Generalforsamling Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS)

Transkript

1 Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS) Generalforsamling Tromsø 20.september

2 Velkommen til Generalforsamling! NSFLIS landsstyre inviterer til Generalforsamling i Tromsø den 20. september Siden forrige Generalforsamling har NSFs Landsgruppe av Intensivsykepleiere hatt to aktive og gode år. Vi har fortsatt jevn medlemsøkning, har jobbet videre med egen organisasjonsutvikling, og arbeidet flittig med ulike prosjekter. Våre lokalgruppeledersamlinger er viktige arenaer for innspill til landsstyret, og dette er spennende dager med engasjerte intensivsykepleiere samlet til gode diskusjoner. Når vi nå går mot en ny Generalforsamling, kan vi vise til mange saker som har vært drøftet, prosjekter som har blitt gjennomført og lokalgrupper som har hatt gode faglige arrangementer. Sakene som legges frem for Generalforsamlingen vil oppsummere driften til NSFLIS, sammen med forslag på fremtidig retning. Dette dokumentet inneholder sakene som skal tas opp på Generalforsamlingen, og vi anbefaler å ha dem tilgjengelig elektronisk eller som utskrift på GF. For at sakspapirene skal bli enkle å lese, har vi valgt å legge noen orienteringssaker og fullstendige årsberetninger for 2015 og 2016 som vedlegg. Årsberetningene viser hva hver lokalgruppe har arbeidet med, i tillegg til en detaljert beskrivelse av landsstyrets gjøremål. Presentasjon av kandidater som stiller til valg finner du på nettsiden Det er med stor glede og et snev av vemod jeg ønsker velkommen til GF. Dette blir min siste GF som leder, etter 5 år ved roret i Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere. Landsstyret håper mange møter opp til årets Generalforsamling, og vi ønsker at sakene vil engasjere og skape debatt. Se mot Nord og velkommen til GF 2017! Med vennlig hilsen Landsstyret v/ Sigbjørn Flatland Leder NSFLIS 2

3 SAK 1: OPPNEVNING AV ORDSTYRERE Landsstyrets forslag til ordstyrere presenteres på Generalforsamlingen. «NSFLIS Generalforsamling 2017 godkjenner landsstyrets forslag til ordstyrere for Generalforsamlingen». SAK 2: REGISTRERING AV STEMMEBERETTIGEDE Kun medlemmer av NSFLIS har adgang og er stemmeberettiget. Antall stemmeberettigede: SAK 3: FORRETNINGSORDEN Taletiden for saksinnledere begrenses ikke. Debattinnleggene begrenses fra møtets begynnelse. Første innlegg for den enkelte taler begrenses til 5 minutter. Deretter er det adgang til innlegg på 3 minutter. Med godkjenning av de stemmeberettigedes flertall, kan ordstyrerne om nødvendig ytterligere begrense taletiden. Man melder seg til talelisten ved tydelig å markere dette med nummerert skilt. Det er anledning å be om replikk til siste debattinnlegg. Med replikk menes et kort innlegg for å oppklare uklarheter eller korrigere misforståelser vedrørende siste debattinnlegg. Replikk markeres med nummerert skilt og rødt ark. Forslag til vedtak må leveres skriftlig og undertegnet til ordstyrerne. Ved strek for talerlisten må forslag til vedtak som ønskes behandlet og stemt over være fremmet. Dersom flere forslag til vedtak foreligger, skal ordstyrerne foreslå avstemmingsrekkefølgen. Til forretningsorden får deltakerne ordet med en gang, og høyst 1 minutt til hver sak. Forretningsorden vedtas med simpelt flertall. Ytterligere endringer i forretningsorden kreves 2/3 flertall. Intet innlegg utenom sakslisten godtas. «NSFLIS Generalforsamling 2017 godkjenner landsstyrets forslag til forretningsorden». 3

4 SAK 4: SAKSLISTE SAK 1: Oppnevning av ordstyrere SAK 2: Registrering av stemmeberettigede SAK 3: Forretningsorden SAK 4: Sakslisten SAK 5: Oppnevning av tre medlemmer til å underskrive protokollen SAK 6 : Oppnevning av komiteer og utvalg a) Referenter b) Resolusjonskomité c) Tellekomité SAK 7: Årsberetning for NSFLIS 2015 og 2016 SAK 8: Regnskap 2015 og 2016 SAK 9: Kontingent SAK 10: NSFLIS arbeid med utdanningssaker SAK 11: Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier SAK 12: InspirA SAK 13: Prosjekt NSFLIS historie SAK 14: Ressursutnyttelse, organisering og arbeidsform i Sentralt Fagforum SAK 15: NSFLIS Fagkongress a) Fordeling av overskudd b) Sted for NSFLIS Fagkongress 2020 og 2021 SAK 16: Valg: a) Leder b) 5 styremedlemmer c) 2 varamedlemmer d) Utdanningsutvalg e) Nominasjonskomité SAK 17: Satsingsområdene for SAK 18: Økonomiske føringer Vedlegg orienteringssaker: Samarbeid med Norsk sykepleierforbund Orientering om NOSAM Orientering om EfCCNa Årsberetning 2015 Årsberetning 2016 «NSFLIS Generalforsamling 2017 godkjenner landsstyrets forslag til saksliste» 4

5 SAK 5: OPPNEVNING AV TRE MEDLEMMER TIL Å UNDERSKRIVE PROTOKOLL «NSFLIS Generalforsamling 2017 oppnevner: Kristin Flem Velle lokalgruppeleder NSFLIS Møre og Romsdal Torunn Hansen lokalgruppeleder NSFLIS Sør-Trøndelag Sigbjørn Flatland leder NSFLIS til å underskrive protokollen fra GF 2017» SAK 6: OPPNEVNING AV KOMITEER OG UTVALG a) REFERENTER Landsstyrets forslag til referenter presenteres på Generalforsamlingen. b) RESOLUSJONSKOMITÉ Landsstyrets forslag til resolusjonskomité presenteres på Generalforsamlingen. c) TELLEKOMITÉ Landsstyrets forslag til tellekomité presenteres på Generalforsamlingen. «NSFLIS Generalforsamling 2017 oppnevner de forslåtte medlemmer som referenter, resolusjonskomité og tellekomité på årets generalforsamling» SAK 7: ÅRSBERETNING FOR NSFLIS 2015 og 2016 Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, leder NSFLIS Her følger en kort sammenfatning av årsberetningene for NSFLIS siden forrige Generalforsamling. De komplette årsberetningene for NSFLIS sentrale og lokale drift for 2015 og 2016 finnes i vedlegget til disse sakspapirene. Landsstyret har i perioden hatt følgende sammensetning: Leder og webansvarlig: Sigbjørn Flatland, Oslo Nestleder og Inspira-kontakt: Inger Kristin Andresen, Oslo Kasserer: Espen Bjørkenes, Buskerud Sekretær og internasjonal kontakt: Elin Steffenak, Troms Utdanningsansvarlig: Bente Margrethe P. Skogsaas, Vestfold Kongress- og medlemsansvarlig: Anne Lise Nyheim Vorkinn, Oppland Varamedlem: Gjertrud Kristine Veum, Finnmark Varamedlem Hege Merethe Hagen (Buskerud) måtte trekke seg fra styret mai Landsstyret har arbeidet etter NSFLIS handlingsplan. Handlingsplanen bygger opp under handlingsplanen fra NSF sentralt, med NSFs innsatsområder og NSFLIS satsningsområder som utgangspunkt. 5

6 NSFLIS har hatt god medlemsvekst og høy aktivitet siden forrige Generalforsamling. Medlemstallet har steget jevnt og vi hadde over 2700 medlemmer ved slutten av Det har vært satset på verving av nye medlemmer med vervegaver, og studentverving som spesielt fokus. Landsstyret har arbeidet mye med våre prosjekter: ABIO ressurs Standard for intensivsykepleie Retningslinjer for intensivvirksomhet Egen organisasjonsutvikling NSFLIS Historie De tre første prosjektene er avsluttet med konkrete prosjektrapporter som resultat. Vi har satset mye på spredning av disse til både medlemmer, intensivavdelinger, politikere og andre naturlige partnere siden forrige GF. Egen organisasjonsutvikling avsluttes som prosjekt etter GF 2017 og tiltak vil inngå i normal drift. NSFLIS Historie skal ferdigstilles frem mot NSFLIS Fagkongress Landsstyret har sendt svar på aktuelle høringer, og vært engasjert i Sentralt fagforum og NSF sentralt, blant annet med tett dialog med Fag- og helsepolitisk avdeling. To ganger årlig har landsstyret invitert til lokalgruppelederkonferanser, hvor fokus har vært egen organisasjonsutvikling og diskusjon og rådslag rundt sentrale problemstillinger. Utdanning har vært en prioritert oppgave i inneværende periode, og utdanningsutvalget har blant annet gjennomført en bred høring og revidert Funksjons- og ansvarsbeskrivelsen som presenteres i sak 11. Vi sender jevnlige nyhetsbrev og SMS til medlemmene. Nyhetsbrevene skal være informative i forhold til aktiviteten i faggruppen, mens SMS brukes til påminnelser og andre viktige meldinger. Facebook-gruppen til NSFLIS er tenkt som informasjons- og diskusjonsforum for våre medlemmer og har rimelig god aktivitet. Twitter blir brukt for å informere og fronte NSFLIS sine meninger ut mot politikere og befolkningen forøvrig. Fagkongressene i Drammen 2015 og Gardermoen 2016 ble vellykkede arrangement med flott faglig program. Begge kongressene gikk med økonomisk overskudd, men ved kongressen på Gardermoen opplevde vi likevel sviktende påmelding og et mye mindre overskudd enn ønsket. Det viser tydelig at vi som organisasjon er sårbare i konkurranse med store internasjonale kongresser. Landsstyret har vedtatt å styrke det internasjonale samarbeidet, og fremmet Elin Steffenak som medlem i EfCCNa-styret februar NSFLIS har også besluttet å bli full member i World Federation of Critical Care Nurses, noe som betyr en kontingent på USD 2000,- per år. Vi tenker det er viktig å støtte opp om og bidra inn i det internasjonale arbeidet gjennom NOSAM, EfCCNa og WFCCN. Lokalgruppene har jobbet med ulike problemstillinger lokalt, og arrangert mange lokale fagkvelder og fagdager. Detaljer for hver lokalgruppes aktivitet finnes i vedlegget. «NSFLIS Generalforsamling 2017 tar årsberetningene for 2015 og 2016 til orientering». 6

7 SAK 8: REGNSKAP 2015 og 2016 Saksinnleder: Espen Bjørkenes, kasserer RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Kontingentinntekter Medl.støtte, lokalgruppene Kursinntekter Tilskudd Standleieinntekter Annonseinntekter Øvrige inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn- og honorarkostnader Reise- og oppholdskostnader Stipend Produksjon fagblad Kurskostnader Øvrige kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat Overføringer Overført til/fra annen egenkapital Sum overføringer

8 BALANSE PR Eiendeler Omløpsmidler Bankinnskudd og kontanter Andre fordringer, Visma Collectors Andre fordringer Andre fordringer Andre fordringer, Klækken, Sum omløpsmidler Gjeld og egenkapital Egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Mellomregning NSF Leverandør/kreditorgjeld Skatt/arb.giveravgift/fagforeningstrekk Påløpne feriepenger MVA oppgjør Annen kortsiktig gjeld, Fresenius stip Annen kortsiktig gjeld: kontingent Annen kortsiktig gjeld, prosj Annen kortsiktig gjeld, prosj Annen kortsiktig gjeld, prosj Annen kortsiktig gjeld, prosj Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Kommentarer til regnskapet for begge årene: NSF har regnskapsføringen for NSFLIS. NSFLIS er MVA-pliktig og er registrert i MVAregisteret. Kontingentinntekten har fortsatt å øke i 2015 og 2016 takket være god rekrutteringsinnsats. Tusen takk til alle som har bidratt til denne veksten. 8

9 Noter 2015 Inntekter: Kursinntekter er fra vår årlige fagkongress i Drammen Tilskudd er kr ,- i årlig driftsstøtte fra NSF. Inntekter/støtte i forbindelse med prosjekt «oppfølging dagbok» kr ,-, «tidlig mobilisering» kr ,- og «kunnskapsbasert praksis» kr ,-. Returkontingent til lokalgruppene ca kr ,-. Annonseinntekter er fra salg av annonser i fagbladet InspirA. Øvrige inntekter er finansinntekter og inntekter på purregebyr. Utgifter: Lønns- og honorarutgiftene fordeler seg slik: o Lønn til leder, pensjon og arbeidsgiveravgift: kr ,- o Honorar til styremedlemmer, utdanningsutvalg, InspirA (redaksjonsmedlemmer og artikler): kr 75950,- Reise- og oppholdskostnader fordeler seg slik: o InspirA: ca kr 6000,- o Landsstyret og utdanningsutvalget: ca kr ,- o Lokalgruppelederkonferanse: ca kr ,- o Internasjonal representasjon: ca ,- (ingen internasjonale kongresser) «Stipend» er hovedsakelig reisestipend utbetalt i Posten «produksjon fagblad» omfatter 4 nummer i Kurskostnader er utgifter i forbindelse med gjennomføringen av fagkongress og GF i Drammen. De største utgiftene under «øvrige kostnader» er porto for InspirA, ca kr ,-, EfCCNa-kontingent ca kr ,- og bestilling av termokrus ca kr ,-. Noter 2016 Inntekter: Kursinntekter er fra vår årlige fagkongress på Gardermoen Tilskudd er kr ,- i årlig driftsstøtte fra NSF. Inntekter/støtte i forbindelse med prosjekt «Kunnskapsbasert praksis» ca kr ,- «Historieprosjekt» kr ,- Returkontingent til lokalgruppene ca kr ,-. Annonseinntekter er fra salg av annonser i fagbladet InspiraA. Øvrige inntekter er finansinntekter og inntekter på purregebyr. Utgifter: Lønns- og honorarutgiftene fordeler seg slik: o Lønn til leder, pensjon og arbeidsgiveravgift: kr ,- o Honorarer til styremedlemmene, utdanningsutvalget, InspirA (redaksjonsmedlemmer og artikler): kr 87250,- o Honorarer historieprosjekt kr 17850,- Reise- og oppholdskostnader fordeler seg slik: o InspirA: ca kr 2500,- o Landsstyret og utdanningsutvalget: ca kr ,- o Lokalgruppelederkonferanse: ca kr ,- 9

10 o Internasjonal representasjon: ca ,- (inkl NOKIAS+EfCCNa kongress) o «Historieprosjekt» ca kr ,- «Stipend» er hovedsakelig reisestipend utbetalt i Produksjon fagblad omfatter 5 nummer i Vi har tidligere betalt nr 4 av Inspira på neste års regnskap, men i 2016 betalte vi produksjon og porto av dette i inneværende år (totalt ca ,- i ekstra utgifter i regnskapet) Kurskostnader er utgifter i forbindelse med gjennomføringen av fagkongress og GF i på Gardermoen. De største utgiftene under «øvrige kostnader» er porto for InspirA, ca kr ,-, EfCCNa-kontingent ca kr ,-, WFCCN kontingent ca kr ,- og bestilling av sekker til medlemsverving ca kr ,-. (2016 var første år med medlemskontingent til WFCCN). «NSFLIS Generalforsamling 2017 tar regnskapene for 2015 og 2016 til orientering». SAK 9: KONTINGENT Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, leder NSFLIS Bakgrunn Kontingent i NSFLIS har vært uendret siden Generalforsamlingen i 2010, hvor man vedtok å heve kontingentsats til dagens kr 450,- for ordinære medlemmer og kr 220,- for studenter i videreutdanning/master og pensjonister. Inntekter til NSFLIS er i all hovedsak tredelt: 1. Medlemskontingent Svakt økende, totalt ca kr ,- i Driftstilskudd fra NSF Uendret over mange år, kr ,- 3. Overskudd fra Fagkongress Meget varierende, fra underskudd til ca kr ,- Medlemskontingenten er den største og sikreste inntekten for NSFLIS. Tilskuddet fra NSF har vært stabilt over de siste 10 år og utgjør kun en liten del av våre totale inntekter. Inntekter i forbindelse med NSFLIS Fagkongress har i mange år vært en viktig inntektskilde, men som arrangementene i 2009 og 2016 viste er det stor usikkerhet rundt størrelse og om det blir et overskudd fra fagkongressen. Det har vært viktig for NSFLIS landsstyre at kontingenten ikke skal heves før vi ser oss nødt til dette. Selv om landsstyret til alle møter og saker har forsøkt å finne rimelige løsninger og søkt eksterne tilskudd til ulike prosjekter, ser vi at de siste års regnskap har medført at vi har tæret på egenkapitalen. Vi har hatt en ønsket høy aktivitet de siste årene, men det viser seg på regnskapet at denne aktiviteten koster. Vi har gjennom hele perioden hatt en bevisst strategi for å gjennomføre store og viktige prosjekter, men dette er et aktivitetsnivå vi ikke kan fortsette med om det ikke gjøres grep med inntekter til sentral drift. 10

11 Etter at man har benyttet fri egenkapital i noen år, må vi fremover kunne finansiere en aktiviteten fra år til år med budsjetter i balanse for å unngå å tappe egenkapitalen for mye. Hva går medlemskontingenten din til? NSFLIS hadde ca 2720 medlemmer i januar Du blir belastet kr 450,- som ordinært medlem og kr 220,- som student i videreutdanning eller pensjonist. Hvis vi fordeler våre utgifter for 2016 på hvert enkelt medlem, kan vi sette opp følgende oversikt: Lønnet leder i 60% stilling: kr 187,- per medlem Overføring til lokalgruppene: kr 124,- per medlem Landsstyremøter: kr 62,- per medlem 2 lokalgruppelederkonferanser: kr 61,- per medlem InspirA: kr 56,- per medlem Medlemskap EfCCNa og WFCCN: kr 20,- per medlem Internasjonale samarbeidsmøter: kr 13,- per medlem Utdanningsutvalg kr 7,- per medlem Totalt: kr 530,-per medlem I tillegg kommer de prosjekter som iverksettes til en hver tid. Vi søker alltid om fagutviklingsmidler til disse, men summene vi får dekker aldri alle kostnader. Prosjektet Standard for intensivsykepleie var et todelt prosjekt og endte opp med både rapporten Bemanningsstandard for intensivsykepleie og samarbeidsprosjektet med Norsk Anestesiologisk Forening med Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. Vi fikk kr i tilskudd fra NSF, og hadde følgende kostnader for prosjektene: Kostnader ,- Kostnader ,- Kostnader ,- Kostnader ,- Design og trykk av rapport ,- Totalt: ,- Regnskapet viser dermed at det ble benyttet ,- fra egenkapital til prosjektet Standard for intensivsykepleie. Historieprosjektet har fått ,- i tilskudd fra NSF, men dette dekker langt fra hele kostnaden NSFLIS vil få på prosjektet. Totale kostnader vil avhenge av antall møter og hvilken kvalitet vi tenker at sluttproduktet skal få. Leder av NSFLIS er lønnet i 60% stilling og følger ordinære lønnsoppgjør i Spekter. Dette er en viktig funksjon for landsgruppen, men kostnader til lønn vil øke etter hvert lønnsoppgjør i Spekter. For å opprettholde høy aktivitet i NSFLIS, ser landsstyret det som viktig å øke de faste og trygge inntektene. Noen faggrupper i NSF har lavere kontingent enn NSFLIS, mens flere av de store og aktive gruppene er dyrere: Jordmor 600,- Anestesi 520,- Helsesøstre 500,- 11

12 Låst egenkapital NSFLIS totalt sett har en solid økonomi. Vi har en stipendkonto med nærmere ,- men denne kontoen benyttes bare til utdeling av stipender til medlemmene. Stipendkontoen er innrettet slik at det brukes maks 30% av summen hvert år, slik at man sikrer fremtidige års stipendtildelinger. Landsstyret kan i ekstraordinære tilfeller benytte inntil 10% av stipendkontoen til andre formål enn stipend. Dette krever orientering til lokalgruppene og 2/3 flertall i landsstyret, og muligheten har kun blitt benyttet etter underskuddsarrangementet i Det finnes også store summer i egenkapitalen som er til lokalgruppenes disposisjon, og som NSFLIS sentralt ikke kan benytte. Til sammen har lokalgruppene en sum tilsvarende nærmere 1,5 millioner kroner, og vi ser at det er store forskjeller mellom hvor stor egenkapital lokalgruppene har. Det har på lokalgruppelederkonferanser vært drøftet om man skal omfordele egenkapital, men dette har ikke møtt tilstrekkelig støtte til at man har gått videre med saken. Oversikt over lokalgruppenes utvikling av egenkapital følger av tabellen under: Lokalgruppe Akershus kr kr Aust-Agder kr kr Buskerud kr kr Finnmark kr kr Hedmark kr kr Hordaland kr kr Møre og Romsdal kr kr Nordland kr kr Nord-Trøndelag kr kr Oppland kr kr Oslo kr kr Rogaland kr kr Sogn og Fjordane kr kr Sør-Trøndelag kr kr Telemark kr kr Troms kr kr Vest-Agder kr kr Vestfold kr kr Østfold kr kr Totalt kr kr Ut fra ønsket om å opprettholde høy aktivitet og sikre sentral drift, foreslår Landsstyret å øke kontingenten i NSFLIS med kr 70,- for ordinære medlemmer per år. Da det er viktig å rekruttere studenter og ønskelig å beholde pensjonister i faggruppen, foreslås kontingent til disse uendret. Endringen vil medføre økte inntekter på ca kr ,- per år. Lokalgruppenes økonomi synes å være godt ivaretatt innenfor dagens returkontingentordning, så denne foreslås videreført etter vedtak gjort på Generalforsamlingen «NSFLIS Generalforsamling 2017 vedtar å øke kontingenten til kr 520,- for ordinære medlemmer gjeldende fra Returkontingenten beholdes som vedtatt på GF 2015» 12

13 SAK 10: NSFLIS ARBEID MED UTDANNINGSSAKER Saksinnleder: Bente Skogsaas, leder utdanningsutvalget Utdanningsutvalget har i perioden bestått av følgende: Leder: Bente Margrethe P. Skogsaas, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge Marte-Marie Wallander Karlsen, høgskolelektor/ph.d.-stipendiat, Lovisenberg Diakonale Høgskole Ragnhild Nyhagen, intensivsykepleier/ph.d.-stipendiat, Oslo universitetssykehus Lars Mathisen, ph.d. intensivsykepleier ved Oslo universitetssykehus og rektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole Utdanningsutvalgets arbeid i perioden Utdanningsutvalget har hatt jevnlige møter i inneværende periode. NSFLIS satsningsområder har blitt fulgt opp i utdanningsutvalget. Saker som spesielt har vært aktuelle er oppfølging av ABIO-rapporten og høringsarbeid i forbindelse med revisjon av Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere. Oppfølging av ABIO-rapporten ABIO-rapporten fra 2015 ble gjennomgått i utvalget, og momenter med særlig relevans for intensivsykepleie ble trukket ut og samlet i et informasjonsflak. Dette ble delt ut til alle deltakere på intensivkongressen i Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere I perioden er det i dialog med landsstyret arbeidet med høring av forslag til FA lagt fram ved GF Resultatet av høringen og revidert forslag til ny FA blir lagt frem i sak 11 på GF Pedagogisk seminar september 2016 Det var satt sammen et fagprogram med forelesninger der den røde tråden var kvalitet i intensivutdanningen, med spesielt søkelys på dynamikk og spenninger mellom teori og praksis. Et internasjonalt perspektiv ble ivaretatt gjennom foreleser David Waters fra England. Programmet fikk gode tilbakemeldinger. Leder-, fagutviklings- og pedagogisk seminar september 2017 Program for dette fellesseminaret er utarbeidet av utdanningsutvalget og styret i samarbeid. Det er satt sammen et variert fagprogram med forelesninger og vi håper på gode tilbakemeldinger. Det arbeides videre med retningslinjer omkring posterkonkurranse og fagfellevurdering for kommende seminarer. «NSFLIS Generalforsamling 2017 tar saken til orientering». 13

14 SAK 11: FUNKSJONS- og ANSVARSBESKRIVELSE FOR INTENSIVSYKEPLEIER Saksinnleder: Bente Skogsaas, leder utdanningsutvalget Utdanningsutvalget har behandlet alle forslag som har innkommet i høringen av Funksjons- og ansvarsbeskrivelse (FA) for intensivsykepleiere, i tillegg til at vi har gjort revisjoner på eget initiativ, samt hentet inn råd fra fagmiljøet. I det følgende vil vi redegjøre for de vurderingene vi har gjort. Detaljeringsgrad Utdanningsutvalget har gjort en vurdering av hvor detaljert det er hensiktsmessig at en funksjons- og ansvarsbeskrivelse er. Vi ønsker en FA som intensivsykepleiere skal kunne kjenne seg igjen i, samtidig som den skal være forståelig også for samarbeidende yrkesgrupper og instanser. Den skal favne om hele intensivsykepleierens virkeområde, samtidig som den skal være kortfattet og presis nok til at den er anvendelig. Flere av innspillene som har kommet inn i løpet av høringen har blitt ansett som for detaljerte til å kunne innlemmes ordrett. Relevante innspill har likevel blitt ivaretatt på et mer overordnet nivå. Hensikten Utdanningsutvalget har valgt å ta vekk ordet føringer og benytte begrepet være retningsgivende for. Det er mindre styrende og gir mer rom for å vise bredde. Formell kompetanse NSFLIS har et vedtatt mål om at intensivsykepleierutdanningen skal være en mastergradsutdanning. I dag har masterprogrammene som utdanner intensivsykepleiere forskjellige navn og noe forskjellig innhold/struktur utover at alle bygger på gjeldende rammeplan for intensivsykepleie. FA skal favne både intensivsykepleiere med mastergrad og intensivsykepleiere med 90 studiepoengs videreutdanning. Ved eventuell revisjon av Rammeplanen i regi av Kunnskapsdepartementet kan det være aktuelt med en ny revisjon av dette punktet i FA. Arbeidssteder Flere innspill har pekt på at flere aktuelle arbeidssteder for intensivsykepleiere er utelatt fra FA. Utdanningsutvalget har valgt å nevne de mest relevante enhetene i sykehus der intensivsykepleierens kompetanse benyttes og viser her til retningslinjer for intensivvirksomhet. I tillegg nevner vi at kompetansen også kan benyttes ved andre enheter i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Å ramse opp alle arbeidssteder som er relevante for intensivsykepleiere vil være uoverkommelig og uhensiktsmessig. Behandlende og rehabiliterende funksjon Utdanningsutvalget har valgt å slå sammen den behandlende og den rehabiliterende funksjonen, da disse i praksis er stadig mer sammensveiset. Rehabilitering og behandling tenkes samtidig, det er mer offensiv aktivitet rundt pasientene og vi gjør mange tiltak med tanke på begge deler. 14

15 Etikk Flere innspill har påpekt at intensivsykepleierens etiske ansvar ikke kommer godt nok fram i FA. Utdanningsutvalget mener at dette er ivaretatt med formuleringen Intensivsykepleie utøves på grunnlag av avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen områdene pasientbehandling, undervisning, fagutvikling, samhandling og organisasjon. i første avsnitt. Begrepet generell kompetanse som det brukes i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 1 omfatter blant annet å ha innsikt i og å kunne analysere relevante fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger. Pårørende Pårørendes rolle i et behandlingsforløp og intensivsykepleierens ansvar overfor pårørende var berørt i varierende grad i forrige versjon av FA. På bakgrunn av flere innspill og egen vurdering har utdanningsutvalget valgt å trekke fram pårørende i et eget avsnitt. Nyere forskning har gitt oss økt kunnskap om pårørendes betydning for pasienten og om pårørendes belastninger i forbindelse med et familiemedlems kritiske sykdom og intensivopphold. Samtidig har pårørende fått styrkede rettigheter gjennom lovverk. Som følge av dette må intensivsykepleieren være bevisst både den ressursen pårørende er i pasientens behandlingsforløp, men også de behovene pårørende selv har. Helsefremmende- og forebyggende funksjon Det som tidligere var intensivsykepleierens forebyggende funksjon er omgjort til helsefremmende- og forebyggende funksjon. Helsefremming er en essensiell komponent i helhetlig sykepleie i alle deler av et behandlingsforløp og er omtalt både i rammeplan for sykepleie, kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Lindrende- og palliativ funksjon Det har kommet innspill med ønske om å løfte intensivsykepleierens rolle i palliasjon. Utdanningsutvalget legger WHOs definisjon av palliasjon til grunn, gjengitt av helsebiblioteket, og anerkjenner dette som en viktig del av intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Begrepet lindrende forstår vi til også å omfatte symptomlindring hos pasienter som mottar kurativ behandling. Undervisning, fagutvikling og forskning De tidligere funksjonsområdene undervisning og forskning og utvikling slås sammen til ett funksjonsområde. Undervisende og veiledende funksjon tas vekk som eget punkt og slås sammen med fagutvikling og forskning. God argumentasjon for å ta den vekk fra den kliniske funksjonen som et underpunkt er at vi understøtter at det gjøres i alle deler av pasientforløpet. Selvstendighet Flere innspill har ytret et ønske om at intensivsykepleierens selvstendighet skal komme tydeligere fram i FA. Utdanningsutvalget har forsøkt å imøtekomme dette ved å gjennomgående i dokumentet bruke formuleringer som tydeliggjør at intensivsykepleie er en spesialitet der intensivsykepleieren handler selvstendig på bakgrunn av egen 1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring: 15

16 fagkunnskap, spiller en sentral rolle i tverrfaglig samarbeid, og utvikler eget fag gjennom forskning og fagutvikling. Eksempler på dette i innledende tekst til 1.0 og siste kulepunkt i 3.0 og 4.0. Utdanningsutvalget har valgt å avvise følgende konkrete endringsforslag: Avsnitt i FA- versjon 2015: Til siste kulepunkt under 3.0 Til siste kulepunkt under 4.0 Innkommet endringsforslag: Ønske om å endre initiere til bidra. Foreslås strøket med begrunnelse at dette er et lederansvar Hvordan ivaretatt i FAversjon 2017: Det er viktig å vise at intensivsykepleieren på selvstendig grunnlag tar initiativ til og setter i gang kvalitetsforbedring, forskning og fagutvikling. Utdanningsutvalget mener dette er et ansvar som alle yrkesutøvere har. Samsvar mellom FA til de ulike faggruppene Det har kommet forslag om at funksjons- og ansvarsbeskrivelsene til ulike faggrupper, da spesielt anestesi- og operasjon-, i tillegg til intensiv, burde samkjøres mer. Dette har NSFLIS tidligere tatt initiativ til overfor de andre faggruppene, uten at man lyktes å få til et samarbeid på området. Videre arbeid på dette området antas å falle under koordinerende virksomhet i sentralt fagpolitisk forum (NSF sentralt). Følgende tekst foreslås som Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier: Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier Intensivsykepleie er en spesialitet innen sykepleiefaget. Spesialiteten utøves på grunnlag av avanserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen områdene pasientbehandling, undervisning, fagutvikling, samhandling og organisasjon. Hensikten med funksjons- og ansvarsbeskrivelsen er å: Være retningsgivende for klinisk utøvelse av intensivsykepleie. Konkretisere intensivsykepleierens funksjon og ansvar i behandlingskjeden for arbeidsgivere og samarbeidende profesjoner. Være et bindeledd mellom utdanningens studieprogram og klinisk praksis. Være en faglig plattform for lederskap, prioriteringer, fag- og karriereutvikling innen intensivsykepleie. 1.0 Formell kompetanse En intensivsykepleier har autorisasjon som sykepleier i Norge og har utdanning etter gjeldende rammeplan for intensivsykepleie (1, 2). Dette gir kompetanse til å arbeide ved intensivenheter på nivå 1, 2 og 3, intermediærenhet, postoperativ enhet og prehospitale tjenester (3). Intensivsykepleieres kompetanse benyttes også i andre enheter innenfor primær- og spesialist-helsetjenesten. Intensivsykepleieren har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar og skal handle forsvarlig, ivareta pårørende og sikre pasientens autonomi, integritet og rettigheter (4, 5, 6, 7). 16

17 2.0 Klinisk utøvelse av intensivsykepleie Intensivsykepleie er kunnskapsbasert og favner helsefremmende og forebyggende funksjoner, behandlende, rehabiliterende, lindrende og palliative funksjoner. 2.1 Helsefremmende og forebyggende funksjon innebærer at intensivsykepleieren: Anvender systematisk observasjon og vurdering for å identifisere helsesvikt eller forhøyet risiko for helsesvikt på et tidlig stadium Iverksetter tiltak som forebygger videre utvikling av helsesvikt og sykdom Beskytter pasienten mot komplikasjoner og skade i forbindelse med undersøkelser og behandling Tilrettelegger for helsefremmende omgivelser og fremmer velvære, håp og livsmot hos intensivpasienten 2.2 Behandlende og rehabiliterende funksjon innebærer at intensivsykepleieren: Vurderer kontinuerlig pasientens ressurser og gjennomfører systematiske tiltak for å bevare, styrke eller gjenopprette funksjonell kapasitet Yter kompenserende hjelp ved svikt i pasientens vitale funksjoner Gjennomfører medisinsk behandling i samarbeid med og på ordinasjon fra pasientens legeteam, og tar medansvar for forsvarlig behandling Anvender avansert medisinsk teknisk utstyr på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Sikrer kontinuitet, plan og kvalitet i pasientens behandling gjennom tverrfaglig samarbeid og hensiktsmessig dokumentasjon Tilrettelegger for rehabilitering allerede i det akutte stadiet av pasientforløpet, med langsiktige mål om å bedre pasientens funksjonsnivå/helsestatus og opplevelse av livskvalitet Samarbeider med øvrige ledd i pasientforløpet for å arbeide koordinert om rehabilitering og for å kunne forbedre tjenestene ut fra kunnskap om langsiktige pasientresultater. 2.3 Lindrende og palliative funksjoner innebærer at intensivsykepleieren: Gjennomfører symptomlindrende tiltak for å begrense belastninger som pasienten vil kunne oppleve i forbindelse med sykdom, skade og behandling ved akutt helsesvikt. Hjelper pasienten til å bruke kreftene sine på helsefremmende prosesser og bidrar til å håndtere og lindre stress, smerter og ubehag. Tar utgangspunkt i pasientens totale situasjon når palliativ omsorg ytes. Medvirker i beslutningsprosesser rundt livsbegrensende og livsavsluttende behandling, og tar medansvar for å bidra til en verdig død 2.4 Intensivsykepleie til pårørende innebærer å: Tilrettelegge for et pasient- og familiesentrert behandlingsmiljø og begrense belastninger pårørende vil kunne oppleve i forbindelse med intensivbehandling. Anerkjenne pårørende som ressurser for pasienten og veilede og støtte dem så de kan ta del i omsorgen for pasienten. Anerkjenne pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt, kritisk sykdom. 17

18 3.0 Undervisning, fagutvikling og forskning Kompetansebygging, kvalitetsforbedring og utvikling av ny kunnskap er sykepleiefaglig forankrede og systematiske prosesser. Intensivsykepleieren: Bruker relevant pedagogisk og oppdatert kunnskapsbasert tilnærming i sin undervisning, veiledning og rådgiving. Samarbeider med utdanningssektoren om gjennomføring av praksisstudier. Anerkjenner flere kunnskapsformer og inkluderer pasienters/pårørendes erfaringskunnskap Bidrar i relevante fora med kritisk refleksjon og etisk bevissthet om spesialitetens kontekst, praksis og rammer. Initierer, samarbeider om og tar ansvar for kvalitetsforbedring, fagutvikling og forskning. 4.0 Samhandling, ledelse og organisasjon Intensivsykepleie utøves, utvikles og ledes i et kort- og langsiktig perspektiv på helsegevinst og risikostyring. Samhandling i behandlingsteamet foregår derfor både innen og mellom enheter i pasientforløpet. Intensivsykepleie står under faglig lederskap av kvalifiserte spesialsykepleiere. Intensivsykepleier i utøver- og lederposisjon tar ansvar for å Samhandle om kvalitet og pasientsikkerhet gjennom pasientforløpene Bidra med sin spisskompetanse i rådgivende funksjoner Videreutvikle systemer og sikre kompetansesammensetning for å ivareta kvalitet ved mottak, overføringer og oppfølging etter intensivbehandling. Gi opplæring og arbeidsoppgaver til medhjelpere i samsvar med personalets individuelle kompetanse. Delta i å diskutere prioriteringer og ressursfordeling og tar medansvar for effektiv og forsvarlig ressursbruk. 5.0 Annet Funksjons- og ansvarsbeskrivelsen for intensivsykepleiere utvikles i et dynamisk samspill med historiske tradisjoner, samfunnets behov og helsetjenestens utvikling. Den revideres på oppdrag og mandat fra NSFLIS generalforsamling. 6.0 Referanser 1. Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie; 1999, Utdannings- og forskningsdepartementet 2. Forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 3. Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge, Utarbeidet av NSFLIS og Norsk Anestesiologisk Forening 4. NSFs yrkesetiske retningslinjer, Lov om pasient- og brukerrettigheter, Helse- og omsorgsdepartementet. 6. Lov om helsepersonell Helse- og omsorgsdepartementet 7. Lov om spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgsdepartementet. 18

19 «NSFLIS Generalforsamling 2017 vedtar den fremlagte og reviderte Funksjons- og ansvarsbeskrivelsen for intensivsykepleiere». SAK 12: INSPIRA Saksinnleder: Inger Kristin Andresen, nestleder og InspirA-kontakt Redaktør: Ann-Chatrin Leonardsen (ALNSF) Redaksjon: Anne Mette Nygård (NSFLIS) Gerd Bjørknes (NSFLIS) Ellen Marie Lunde (ALNSF) Utgiver: Akuttjournalen v/ Kjell Hauge Gerd Bjørknes, som har vært i redaksjonen i flere år, døde 30.april. Vi vil rette en stor takk for hennes innsats i InspirA, hvor hun var aktiv også gjennom hele sin sykdomsperiode. InspirA har eksistert i sin nåværende form siden mars Medlemmene uttrykker at de er godt fornøyde med InspirA, men vi ser at det i de senere år har blitt stadig vanskeligere å skaffe annonsører til tidsskriftet, og at portoutgiftene har steget mye. NSFLIS har derfor på flere Generalforsamlinger drøftet overgang til en digital løsning, og har fattet følgende vedtak: «NSFLIS Generalforsamling vedtar at NSFLIS fortsatt skal utgi fagtidsskriftet InspirA i samarbeid med ALNSF ( ) Landsstyret ser på muligheten for en gradvis digitalisering av tidsskriftet og vurderer muligheten for en web-basert utgave». Det er bestemt at tidsskriftet Sykepleien skal heldigitaliseres fra Derfor ble faggruppene invitert til å være med på et prosjekt hvor tidsskriftene skulle digitaliseres. Sentralt Fagforum ønsket noen tidsskrifter som pr i dag utgir sine blader via Sykepleien og noen som ikke gjør det. Prosjektet ble startet med 7 ulike faggrupper og 6 blader. NSFLIS er sammen med ALNSF deltakere i dette prosjektet med sitt felles tidsskrift InspirA. Anestesi og Intensiv var eneste gruppe hvor det var 2 faggrupper om et blad. Prosjektet startet med kick-off 4. april. Da ble det informert om rammene rundt prosjektet og hvordan dette praktisk skulle foregå. Planen nå er at det skal leveres inn artikler til sykepleien men via redaktør i InspirA. Artiklene skal levers inn via et system som heter Scholar One, hvor forfatterne selv legger inn sin artikkel. Men det er viktig at artiklene går via redaktør så vi har kontroll på hva som blir levert og hva som blir publisert. Saksgangen blir altså slik: Man henvender seg til redaktør med en artikkel man ønsker trykt. Redaktør tar så kontakt og veileder med innlevering av artikkel via Scholar One. Nyansatt redaktør i sykepleien Randi Ween har så direkte kontakt med forfatter/ forfattere hvis det er behov for justeringer eller forandringer i artikkelen. Artikkelen legges så ut på nettsiden Etter at artikkelen er publisert er den til fri bruk for InspirA og kan også bli trykket der. Ønsket er at vi skal levere 1 artikkel i måneden til sykepleien.no. Vi har hittil nådd å få publisert en artikkel på som også ble trykt i juninummeret av InspirA. Dette prosjektet er planlagt å vare ut oktober, men det er store muligheter for forlengelse ut året da de fleste faggrupper kun får publisert en eller to artikler innen den tid og dette er et for lite materiale til å kunne trekke konklusjoner om hvordan vi ser for oss videre digital formidling. 19

20 NSFLIS Landsstyret foreslår at vi fortsetter dette samarbeidet i prosjektet og vil ta det opp til ny vurdering når perioden utløper og vi har hatt nok artikler publisert til å danne oss et inntrykk av hvordan vi vil gjøre det videre. Saken tas opp igjen på Generalforsamling i 2019 med forslag til vedtak for hvordan fagartikler og tidsskrift skal driftes videre fremover. «NSFLIS Generalforsamling 2017 tar saken til orientering». SAK 13: PROSJEKT NSFLIS HISTORIE Saksinnleder: Gjertrud Kristine Veum, varamedlem Oppstart av prosjektet NSFLIS historie ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2015, med mål å ferdigstille en bok om intensivsykepleiens historie i Norge innen NSFLIS landsstyre nedsatte en prosjektgruppe og utarbeidet mandat høsten Dette ble godkjent i januar 2016, og første møte i prosjektgruppen var 16.februar Prosjektgruppen startet arbeidet med å informere og organisere innhenting av materiale fra lokalgruppene. Gjennom 2016 fikk vi samlet store mengder tekster, historier, bilder og historiske dokumenter fra de fleste lokalgrupper. Noen lokalgrupper har gjort et fantastisk arbeid med å samle inn materiale, mens andre grupper mangler. Prosjektet har ført med seg mange positive ringvirkninger. Vi har blant annet skapt lokalt engasjement ved mimrekvelder for medlemmer, hvor engasjerte intensivsykepleiere og seniorer har blitt invitert til å fortelle sin historie. Vi har videre fått opprettet et sentralt arkiv i Sykepleiernes hus i Oslo der vi nå har: Komplett samling av tidsskiftet Fagoscopet / Inspira Tidligere GF-protokoller (fremdeles noen som mangler) Bilder fra intensivavdelinger over hele landet Mye interessant stoff som er samlet inn av lokalgruppene Et prosjekt som NSFLIS Historie har vært en ny øvelse for landsstyret og prosjektgruppen. Vi har fått oss mange lærdommer underveis, og har hatt behov for ekstern bistand. Det ble gjennomført en skrivebrief med en tidligere journalist i mars Prosjektgruppen har jobbet godt sammen, og vi ser nå konturene av hvordan sluttproduktet vil bli. Prosjektet har hatt begrensninger både når det gjelder økonomi, skriveferdigheter innad i gruppa og tilgjengelig tid for å oppnå et ferdig resultat. Etter råd og veiledning både fra redaktør og landstyrerepresentanter har vi kommet til enighet om at vi i denne omgang skal utarbeide en mindre bok som et jubileumshefte/årbok, som ikke skal være like ambisiøst som en omfangsrik historiebok. Det vil likevel være mye innhentet materiale fra prosjektet som kan tas frem og eventuelt arbeides videre med til et 50-års jubileum. Prosjektgruppen har endret seg noe gjennom prosessen, og det har vært krevende å hente inn materiale fra hele landet. Vi er nå godt i gang med å produsere tekst til sluttresultatet, og prosjektet er godt i rute til å ferdigstilles til kongressen i Prosjektet har fått støtte i form av Fagutviklingsmidler fra Sentralt Fagforum, så foreløpig er det små kostnader til prosjektet fra NSFLIS egenkapital. «NSFLIS Generalforsamling 2017 vedtar at det utarbeides et jubileumshefte, som leveres ut på jubileumskongressen i Ålesund 2018». 20

21 SAK 14: RESSURSUTNYTTELSE, ORGANISERING OG ARBEIDSFORM I SENTRALT FAGFORUM Saksinnleder: Marianne Haagensen Øien, prosjektkoordinator Sentralt Fagforum Forbundsstyret anmodet Sentralt fagforum (SF) våren 2014 å drøfte ressursutnyttelsen, organiseringen og arbeidsformen i SF. Arbeidsutvalget (AU) i Sentralt fagforum valgte å organisere arbeidet som et prosjekt. Tidsrammen for planlegging og gjennomføring av prosjektet er fram mot Landsmøtet i NSF, høsten Det ble besluttet at det skulle gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle medlemmene til faggruppene for å kartlegge faggruppenes aktivitet, ressursbruk og oppgaver i dag, samt hvor fornøyde medlemmene er med faggruppene. Undersøkelsen ble sendt ut via e-post januar 2016 til faggruppemedlemmer. Våren 2016 ble brukt til å kategorisere og analysere svarene i undersøkelsen. I Mai/juni 2016 ble det gjennomført tre fokusgruppeintervju med faggruppeledere eller faggruppeleders stedfortreder. Det kom fram at mange faggrupper jobber mye med administrative oppgaver og organisering, men ønsket å jobbe mer utadrettet og samfunnspolitisk. Medlemmene ønsket at faggruppene skulle utgjøre en forskjell i helse-norge og være mer synlige. Det faglige fokuset var viktigst. I løpet av sommeren/tidlig høst 2016 ble det jobbet med mulige modeller for ny organisering og arbeidsform for Sentralt fagforum og faggruppene. Forslag som hadde kommet fram i fokusgruppeintervjuene ble brukt som inspirasjon for å lage forslag til ulike modeller. Det ble forsøkt satt opp noen modell-eksempler som var drastisk forskjellige fra hverandre for å finne ut hvor mulighetsspennet var. Modellene var stereotype og ingen ble ansett som så gode at de kunne implementeres, men de dannet grunnlag for diskusjon på Sentralt fagforums møte i september Arbeidsgruppen har deretter arbeidet med å finne en realistisk modell og har brukt tilbakemeldingene fra SF som hjelp i dette arbeidet. Noen spørsmål utpekte seg som særlig viktige å drøfte, og alle faggruppestyrene fikk i januar 2017 tilsendt et diskusjonsnotat der tre temaer var sentrale: Administrativ støtte fra NSF, mulighetene for samarbeid på tvers av faggruppene og samarbeid med NSF. Dette ble så diskutert på Sentralt fagforums møte våren Prosjektet har ikke i seg selv et uttalt mål om at faggrupper skal slåes sammen, men arbeidsgruppen ser positivt på frivillig sammenslåing og har oppfordret leder i SF om å gi disse hjelp i prosessen. Selv om enkelte faggrupper nå ser på muligheten av sammenslåing er et bedre og økt samarbeid mellom faggrupper mer realistisk enn en redusering av antall faggrupper. Da blir spørsmålet: Hvem skal samarbeide og hva skal det samarbeides om? Kan vi i fellesskap finne noen bedre måter å drive faggruppene på? Arbeidsgruppen og AU fortsetter dette arbeidet, og inkluderer faggruppestyrene i prosessen. Målet er forbedring, både for tillitsvalgte, samarbeidspartnere og medlemmer. «NSFLIS Generalforsamling 2017 tar saken til orientering». 21

22 SAK 15: NSFLIS FAGKONGRESS a) Fordeling av overskudd Saksinnleder: Sigbjørn Flatland, leder NSFLIS Som siste del av prosjektet Egen organisasjonsutvikling, har en arbeidsgruppe sammensatt av 3 lokalgruppeledere og 3 fra landsstyret, diskutert ulike modeller for organisering av NSFLIS Fagkongress. Forslagene ble lagt frem og diskutert på lokalgruppelederkonferansen i mars Organisering, tidspunkt, valg av sted og budsjettansvar foreslås uendret fra tidligere. Det vil si at man ønsker å fortsette med å arrangere NSFLIS Fagkongress i september, med et samarbeid mellom en lokalgruppe og landsstyret, og bistand fra et kongressbyrå. Generalforsamlingen skal velge fylke/lokalgruppe som skal arrangere. Landsstyret har ansvar for budsjett, valg av hotell, og overordnet koordinering. Lokalgruppen har ansvar for det faglige og sosiale programmet. Det foreslås imidlertid en endring av fordeling av overskudd fra kongressene. Dagens modell skaper stor ulikhet mellom lokalgruppene, og har ført til at noen grupper har fått veldig mye overført etter økonomisk vellykkede kongresser, mens andre grupper ikke har mulighet til å arrangere. Arbeidet som utføres er det samme, og derfor foreslås det en ny modell hvor lokalgruppene mottar et fast bidrag for å være med å arrangere ved normale overskudd. Dette vil gi større forutsigbarhet for lokalgruppene og man opprettholder en økonomisk motivasjon for å være medarrangør. Det vil også hindre store ulikheter mellom gruppene, og all risiko og variasjon ligger sentralt. En annen viktig årsak til å foreslå endringen, er at det ved normale overskudd vil bli større inntekt for NSFLIS sentralt. Den foreslåtte modellen gir faggruppen mulighet til å ivareta drift uten å redusere aktivitet. Kontingentinntekter til NSFLIS dekker ikke alle utgifter selv om man hever denne til kr 520,- per medlem. Da blir det viktig å sikre den resterende inntekten med overskudd fra den årlige fagkongressen. Følgende modell foreslås for deling av overskudd etter NSFLIS Fagkongress: Overskudd > ,- Lokalgruppen mottar ,- og det resterende overskuddet deles med 60% til drift og 40% til stipendkonto. Overskudd < ,- Lokalgruppen mottar 50% av overskuddet og det resterende settes på driftskonto sentralt. Stipendkonto styrkes kun ved overskudd over ,- «NSFLIS Generalforsamling 2017 vedtar følgende modell for fordeling av overskudd ved NSFLIS Fagkongress, gjeldende fra kongressen i 2018: Ved overskudd på kr ,- eller mer mottar lokalgruppen ,- av overskuddet. Det resterende overskuddet deles med 60% til drift og 40% til stipendkonto. Ved overskudd mindre enn kr ,- får lokalgruppen 50% av overskuddet og det resterende settes på driftskonto sentralt. Stipendkonto blir kun styrket ved overskudd over kr ,-. Kostnader til GF belastes NSFLIS sentralt». 22

23 b) Sted for NSFLIS Fagkongress 2020 og 2021 Saksinnleder: Anne Lise Vorkinn, kongressansvarlig NSFLIS Fagkongress er vårt årlige arrangement. Fagkongressen avholdes av Landsstyret i samarbeid en lokalgruppe. Generalforsamlingen avholdes hvert andre år som en del av den årlige Fagkongressen. Sted for NSFLIS Fagkongress 3 til 4 år frem i tid vedtas på Generalforsamlingen. Følgende lokallag er tidligere tildelt NSFLIS Fagkongress: 2018 Møre og Romsdal 2019 Hedmark (Generalforsamling) NSFLIS Landsstyre har søkt World Federation of Critical Care Nurses (WFCCN) om å få arrangere verdenskongress i Det var to aktuelle byer (Oslo og Bergen), men etter korrespondanse med Konferansebyrået Fjell og Fjord, trer Oslo frem som mest hensiktsmessig. Dette er begrunnelsen for at Oslo foreslås som arrangør i Om vi ikke blir tildelt verdenskongressen i 2020 har Oslo likevel interesse av å arrangere ordinær Fagkongress. Da fristen utløp for innsendelse av saker til Generalforsamlingen forelå det 2 søknader om å være medarrangør for NSFLIS Fagkongress: Oslo 2020 Vestfold 2021 Søknadene blir lagt ut på i august, og alle lokalgrupper får muligheten til å presentere sine forslag til opplegg på Generalforsamlingen. «NSFLIS Generalforsamling 2017 vedtar at NSFLIS Lokalgruppe i Oslo arrangerer NSFLIS Fagkongress i 2020». «NSFLIS Generalforsamling 2017 vedtar at NSFLIS Lokalgruppe i Vestfold arrangerer NSFLIS Fagkongress i 2021». SAK 16: VALG Saksinnleder: Anne Hauan Helle, leder NSFLIS nominasjonskomité Nominasjonskomiteen har bestått av følgende medlemmer: Leder: Anne Hauan Helle, Oslo Medlem: Anne Mette Nygaard, Østfold Medlem: Marit Anita Sunnarvik, Sogn og Fjordane Varamedlem: Rita Paulsen, Troms På Generalforsamlingen 2017 står alle medlemmer i styrer og utvalg på valg. Det mangler fortsatt kandidater til noen verv, men nominasjonskomiteen vil fortsette arbeidet med å skaffe kandidater frem mot GF. Oversikt over kandidater til valg med presentasjoner kunngjøres fortløpende på 23