«Det bor folk i husan»

Transkript

1 «Det bor folk i husan» Gjenreisningshus bevaring og formidling Ansatte fra Norsk Folkemuseum og entreprenørfirmaet M. Paulen ved huset i Olderfjord Foto: Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum Et kompetanseoppbyggingsprosjekt i regi av Norsk Folkemuseum Rapport til Husbanken, saksnummer: 15/4269-4

2 Bakgrunn Norsk Folkemuseum skal oppføre et bolighus og fjøs fra Porsanger kommune, på museets område i Oslo. Med bygningene vil museet fortelle om hverdagsliv og kulturhistorie fra Finnmark, med vekt på gjenreisninga etter andre verdenskrig. Okkupasjonsmakten tok i bruk den brente jords taktikk mot slutten av krigen for å forsinke russiske styrkers framrykning i den nordligste landsdelen. Befolkningen ble tvangsevakuert og i underkant av bolighus brant ned, i tillegg til fjøs, uthus og annen bygningsmasse i både byområder og på landsbygda. Kulturlandskapet i Finnmark og Nord- Troms kjennetegnes av den planmessige gjenoppbyggingen etter krigen og de enhetlige typehusene som ble reist. Gjenreisningshuset er en viktig del av vår kulturarv av flere grunner. Det bærer i seg en del av den nasjonale krigshistorien som i for liten grad har blitt fortalt utenfor den nordligste landsdelen. Gjenreisningsbebyggelsen formidler den ideologiske tenkningen som preget landet i tiårene etter krigen, med det sosialdemokratiske likhetssamfunnet og etablering av velferdsstaten. Den enhetlige bebyggelsen har sin bakgrunn i de dramatiske krigshendelsene, men samsvarer samtidig med moderne tanker om gode og funksjonelle bomiljøer. For store deler av Finnmark og Nord-Troms representerer gjenreisningshuset noe av det eldste som er bevart av materiell kultur knyttet til boform og hverdagsliv. Et viktig element i prosjektet har vært å samle kunnskap om gjenreisningshuset i spennet mellom det sentralt styrte, typetegnete og byggeteknisk moderne på den ene siden, og individuell og lokal tilpasning og tradisjonstilknyttet byggemåte på den andre siden. Med utgangspunkt i eksisterende typetegninger har vi vært interessert i både utbredelse av visse boligtyper og de avvik som kan identifiseres når det gjelder utforming, materialvalg og byggemåte, samt endringer og utbygging over tid. Målsetningen med prosjektet er blant annet å sikre god kunnskap for å gjenoppføre et gjenreisningshus og -fjøs på museet og formidle det som særpreger hustypen, samt å bidra til oppbygging av håndverkskompetanse til bruk i vedlikehold og restaurering av eksisterende gjenreisningsbebyggelse i Finnmark og Nord-Troms. Denne rapporten oppsummerer det som er gjennomført i prosjektet så langt, med hovedvekt på dokumentasjon av husene, bygningsantikvarisk kunnskapsutvikling og opplæring av håndverkere som skal jobbe med å sette i stand, utbedre og modernisere gjenreisningshus. Siden prosjektet er pågående, vil en mer omfattende og teknisk sluttrapport forfattes når hele gjenreisningsprosjektet ved Norsk Folkemuseum er sluttført i Første fase feltarbeid 2015 Det er gjennomført flere mindre felt- og studieturer til Finnmark i løpet av 2015 og 2016, som forberedelse til mer omfattende dokumentasjonsarbeid. Noe av hensikten med disse forstudiene har vært å bli kjent med gjenreisningshusene og deres særpreg, møte kompetansepersoner og samarbeidspartnere i området, samt skaffe informasjon som setter husene inn i en større lokal og kulturhistorisk kontekst. I juli 2015 ble det gjennomført en tur med to av museets ansatte, for å se på noen objekter som var aktuelle for flytting. Dette besøket var også verdifullt i planleggingen av feltarbeidet høsten I september 2015 reiste 12 ansatte fra Norsk Folkemuseum til Finnmark for å gjennomføre oppstartsseminar og feltarbeid i samarbeid med Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, 1

3 fylkeskommunene i Troms og Finnmark, Fortidsminneforeningens lokalavdeling i Finnmark og andre kulturarvsinstitusjoner. Til sammen var 20 personer involvert i feltarbeidet. Feltarbeidet hadde flere siktemål: 1) å dokumentere utvalgte hus fra gjenreisningstida og intervjue husenes beboere og eiere; 2) undersøke tilstanden til de bygningene Norsk Folkemuseum var tilbudt å flytte til museet; 3) etablere samarbeid med relevante institusjoner, organisasjoner og kompetansemiljøer i Finnmark og Troms; og 4) sikre lokal forankring og eierskap til gjenreisningsprosjektet. Det ble avholdt et heldagsseminar der første del var satt av til generell informasjon om gjenreisninga, inkludert selve tvangsevakueringa og brenninga i Det ble gitt en omvisning i Gjenreisningsmuseets utstillinger og orientering om Husbankens engasjement for bevaring av gjenreisningsbebyggelsens særpreg. Sivilarkitekt Ingebjørg Hage ga en innføring i gjenreisningshuset i et arkitektur- og kulturhistorisk perspektiv. Andre del av seminaret var viet innføring i ulike dokumentasjonsmetoder og det tekniske utstyret som skulle benyttes under feltarbeidet: Oppmåling av bygninger med tilhørende tegninger og situasjonsplan, dokumentasjon av interiør, fotografering og intervjuteknikk. Her var det Norsk Folkemuseums ansatte som hadde ansvar for innholdet. Formålet med denne delen var at de som gjennomførte dokumentasjonen hadde en felles forståelse av prosjektet og at arbeidet ble utført på en sammenliknbar måte. Prinsipper og rutiner for oppmåling og fotografering ble diskutert, og vi ble trent i å identifisere gjenstander og innredningsdetaljer som var tidstypiske og kunne si noe om endringer i huset og når de var gjennomført. Kofferter med nødvendig utstyr til oppmåling, tegning, fotografering og intervju var klargjort til de fire gruppene som skulle gjennomføre feltarbeidsdokumentasjonen. For å sikre en viss geografisk bredde i dokumentasjonen ble feltarbeidsdeltakerne delt i grupper. Én gruppe ble værende i Hammerfest for å gjennomføre undersøkelser i vestlige deler av Finnmark, inklusive Kvalsund og Alta. Én gruppe reiste østover til Varangerhalvøya med base i Vadsø. De to siste gruppene oppholdt seg begge i Lakselv i Porsanger, mer mot midten av fylket. Den ene Porsangergruppa jobbet primært med undersøkelser og intervjuer i tilknytning til de to eiendommene som ble vurdert for flytting til Norsk Folkemuseum, mens den andre gruppa reiste i et større område av Porsanger kommune. Utvalget ga variasjon både når det kom til hus og intervjuede personer. Det var imidlertid ikke et strategisk utvalg for å sikre representasjon av forhåndsbestemte kategorier. Noen av disse kategoriene var det mulig å antyde i forkant av feltarbeidet, blant annet gjennom lesing av eksisterende litteratur og tidligere undersøkelser. Det var imidlertid flere relevante kategorier som kom tydelig til uttrykk først underveis i feltarbeidet, etter hvert som vi fikk sett hva variasjonen i gjenreisningshusene slik de står i dag består i. I løpet av en knapp ukes feltarbeid, der vi i mange tilfeller allerede hadde laget avtaler for besøk, var det vanskelig å ta hensyn til nye momenter som kom til underveis. Det vil derfor være aktuelt med en supplering av dokumentasjonsmaterialet etter at vi har gått igjennom det vi til nå har frambragt. En stor andel av husene fra gjenreisninga er bygd etter typetegninger, og grunnplan og ytre form er ofte relativt lik det som finnes på typetegningene. Når det likevel var interessant å måle opp husene har dette flere årsaker. For det første kunne det gjøres tilpasninger under byggingen, for eksempel på grunn av tilgjengelige materialer eller individuelle ønsker. Valg av annen byggemåte enn det som var planlagt fra arkitektenes side, kunne medføre større og mindre justeringer. Det har for det andre gjerne vært gjort endringer i bruk av rom etter hvert som behovene og ønskene endret seg, blant 2

4 annet knyttet til oppgraderinger og ny teknologi i hjemmet. For det tredje er mange av husene som fortsatt brukes som bolighus utvidet med påbygg og tilbygg av ulik art. Alt dette er med på å synliggjøre husenes individuelle liv, i samspill med det relativt like utgangspunktet som husene har hatt. For dokumentasjonsprosjektet var det viktig at oppmålingen ble gjort ut fra felles prinsipper, på tross av ulik erfaring blant prosjektdeltakerne, slik at plantegningene er sammenliknbare uavhengig av hvem som utførte dem. Det var imidlertid også viktig at prosjektdeltakerne ble kjent med oppmåling som et metodisk verktøy; å måle opp et hus systematisk medfører at vi «ser» huset på en særskilt måte, og dette bidro til å styrke den tverrfaglige tilnærmingen til dokumentasjonsarbeidet. Gjennom intervjuene ønsket vi både å få dypere innsikt i husets liv fra det ble bygd og til i dag, og å lære om livet i huset før og nå. Målet har vært å gripe noe av samvirkningen mellom huset som materiell omgivelse og menneskers sosiale liv. Intervjuene vekslet derfor mellom faktaopplysninger om huset, bruken av det og endringer som er gjort i løpet av årene, og mer personlige livsfortellinger. Totalt ble det dokumentert 30 hus gjennom fotografering og oppmåling, i tillegg til intervjuer med deres beboere. Planlegging av dokumentasjon og demontering/riving I etterkant av feltarbeidet i september 2015 ble det gjennomført en foreløpig analyse av de aktuelle bygningene ut fra den tilgjengelige dokumentasjonen, og det ble utarbeidet en tilstandsrapport av Mycoteam basert på innsendte prøver av bygningsmaterialet. Med utgangspunkt i dette, ble det vedtatt at et bolighus fra Olderfjord og fjøs fra Indre Billefjord (begge Porsanger kommune) skulle velges for gjenoppføring på Norsk Folkemuseum. Begge eiendommene var i en slik forfatning at bygningene ikke kunne bevares på sin opprinnelige plassering, et viktig moment i vurderingen av hva slags objekter som burde velges. Videre hadde begge bygningene lite spor av omfattende ombygging, og mye av det originale bygningsmaterialet var bevart. I Indre Billefjord var det et bolighus som var såpass skadet av fukt og råte at lite materiale kunne gjenbrukes, mens fjøset i Olderfjord var av en størrelse som gjorde det utfordrende å skulle sette det opp på museet. I planleggingen av demontering og rivning, var det nødvendig å sette en tentativ tidsperiode for formidlingen på museet. Hva skulle bevares, og hva var for nytt til å benyttes i gjenoppføringen av huset? Det ble besluttet å vise fram huset slik det framsto i tiåret etter at det ble bygget, for å ha nærhet til krigen og gjenreisninga, for å synliggjøre gjenreisningen som en prosess der teknologi kom til etter hvert, og for å ivareta så mye som mulig av det som knytter til gjenreisningshuset som særegent fenomen. Dermed kunne alt av inventar, oppgradering og oppussing som tydelig var fra slutten av 1960-tallet eller nyere kasseres etter at det var dokumentert. Bygningsantikvarisk seksjon utarbeidet en rutinebeskrivelse for arbeidet med huset (se vedlegg). Her ble metoden for arbeidet beskrevet, inklusive oppmåling, merking, pakking, foto- og videodokumentasjon, og lagring og sikring av dokumentasjonsmaterialet. Det ble utarbeidet egne dokumentasjonskort for hvert enkelt rom og bygningsdel for utfylling av all nødvendig informasjon. Gjennomføring av dokumentasjon og demontering 2016 En full arbeidsuke i slutten av august var satt av til det mest omfattende arbeidet med dokumentasjon og merking, samt begynnende demontering og pakking i kontainere. Fra Norsk Folkemuseum deltok totalt 14 personer, primært fra Bygningsantikvarisk seksjon. I tillegg deltok ansatte fra Kulturhistorisk seksjon, en fotograf fra Dokumentasjonsavdelingen og en teknisk 3

5 konservator fra Konserveringsavdelingen. Parallelt med arbeidet med de to bygningene, samt utedoen tilhørende bolighuset, ble det gjennomført ytterligere intervjuer med folk i nærmiljøet for å få kartlagt mer både om bygningene og dets tidligere eiere, og om livet i Porsanger på 1950-tallet. Både arbeidet med bygningene, lokalmiljø og ressurspersoner ble grundig dokumentert med fotografi og video. Arbeidet ble i hovedsak gjennomført i team på to personer, i visse tilfeller med kun én person pr. «stasjon». De som arbeidet på bolighuset i Olderfjord, som utgjorde storparten av de som var i arbeid, hadde anledning til løpende dialog om utfordringer de møtte underveis. Teamet som arbeidet med fjøset i Billefjord var mer på egenhånd gjennom arbeidsdagen. I tillegg var prosjektlederne for innredning og for forskning og dokumentasjon mye opptatt med intervjuer av ressurspersoner i området. Det ble derfor lagt opp til jevnlige fellesmøter, der vi drøftet valg som måtte tas i de konkrete situasjonene som dukket opp. I disse møtene fikk vi synliggjort spennet mellom de ideelle målsettingene med prosjektet på den ene siden, begrensninger i tid og ressurser på den andre siden, og behovet for å komme fram til pragmatiske løsninger. I disse drøftelsene fikk vi også synliggjort ulikheter i faglige tilnærminger, som forhåpentligvis har gjort oss mer bevisst både egen og andres kompetanse, og i stand til å fatte faglig godt funderte avgjørelser. Opplæring Prosjektet har hatt fokus på opplæring på flere måter, og dette har vært integrert i prosjektet gjennom prosessen så langt. Det har delvis handlet om intern opplæring, der antikvarisk arbeid med moderne byggemetoder for mange av museets ansatte har vært et nytt kunnskapsområde. Den lokale entreprenøren M. Paulen fra Karasjok, som fikk oppdraget med å sluttføre arbeidet på de to eiendommene, fikk gjennom demonteringsarbeidet den første uken opplæring i bygningsantikvariske arbeidsmåter, inklusive dokumentasjons- og merkemetoder og rutiner for pakking. For en lokal entreprenør var det også en opplæring i å se det velkjente gjenreisningshuset som et kulturarvsobjekt, med de aspektene dette legger til forståelsen av etterkrigsbebyggelsen. Til sist har det gjennom arbeidsprosessen vært en kontinuerlig og bevisst dokumentasjon av arbeidsprosessen med sikte på kompetanseoverføring til elever på byggfag og til utdannete bygningshåndverkere som søker kunnskap om god forvaltning av gjenreisningshusene når behovet for vedlikehold, oppgradering og ombygging melder seg. Dette materialet vil det jobbes videre med i arbeidet med å sette opp bygningene på Norsk Folkemuseum. Vedlagt denne rapporten er det en grovt redigert filmsekvens som gir innblikk i noe av det materialet som er samlet i løpet av prosessen. En ferdig redigert serie av filmer vil foreligge når prosjektet er gjennomført i sin helhet. Lengre uredigerte sekvenser vil også gjøres tilgjengelig for de som ønsker å følge arbeidsprosessen inngående. Dokumentasjonsmateriale status Så langt i prosjektet er det samlet et omfattende dokumentasjonsmateriale som bare delvis er gjennomgått og registrert i relevante forvaltningssystemer. I prosjektet vil det skilles mellom materialet fra feltarbeidet i 2015 og den grundige dokumentasjonen som ble gjort i forbindelse med demontering av bolighus, utedo og fjøs i Materialet fra feltarbeidet i 2015 vil bidra med nyttig kildegrunnlag til arbeidet med gjenoppføring av bygningene på Norsk Folkemuseums område, samt i arbeidet med utforming av formidlings- og utstillingsopplegg og i videre forskning. 4

6 Fotografier, lydfiler og tilhørende transkriberte intervjuer, feltnotater, avfotograferte og skannede dokumenter og bilder, områdeplaner og oppmålingstegninger fra de 30 dokumenterte husene fra feltarbeidet i 2015, registreres fortløpende i Primus. Dette er et omfattende og tidkrevende arbeid som krever stor innsats. Samtykkeerklæringer og annen relevant dokumentasjon blir registrert i arkivdatabasen Asta. Bygningene som skal oppføres på museet, med tilhørende dokumentasjon, registreres i FDVmodulen i Primus, som er tilpasset forvaltning og vedlikehold av oppførte antikvariske bygninger. Videre planer I arbeidet med å sette opp de tre bygningene, vil dokumentasjon av arbeidsprosessen fortsette på tilsvarende måte som under demonteringen, med sikte på å produsere godt lærings- og formidlingsmateriale. Dette vil foregå i form av filming og fotografering, beskrivelser av de valg som tas underveis, og annen dokumentasjon av arbeidsprosessen. Bygningene må tilfredsstille krav til offentlig tilgjengelige utstillingsbygninger. Derfor må det i dokumentasjonen skilles mellom de krav som stilles til bygningene som utstillingsobjekter tilgjengelig for publikum, og det som har overføringsverdi til bærekraftig forvaltning av gjenreisningshusene som et samtidstilpasset bolighus for privatpersoner. Det planlegges kursmoduler der eksterne håndverkere og elever på byggfag jobber sammen med den bygningsantikvariske staben på museet, i arbeidet med å sette opp bygningene på museet. Det vil utarbeides et prosjekt der samlinger/kursmoduler tar for seg ulike elementer i det som er særpreget ved gjenreisningsbebyggelsen, med vekt på hvordan husene kan tilfredsstille dagens krav til komfort, tekniske spesifikasjoner og sikkerhet. Samtidig legges det vekt på hvordan vi bevarer gjenreisningshusenes karakter og arkitektoniske uttrykk, i tråd med Husbankens veiledning. Samarbeid Norsk Folkemuseum er representert i referansegruppa til SINTEF Byggforsk sitt prosjekt «Gjenreist: Oppgradering av gjenreisingsbebyggelsen i nord». I utarbeidelse av opplæring- og formidlingsmaterialet vil det være nyttig å forsterke dette samarbeidet, for å trekke på den kunnskapen som opparbeides i prosjektet. Norsk Folkemuseum kan også virke som formidlingsarena for funnene fra prosjektet, gjennom utstillinger, kurs og foredrag. I prosjektet samarbeider museet også med Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, samt med lokale kunnskapsmiljøer og personer. Publikasjoner og formidling Prosjektet er berammet å være ferdigstilt i 2019, og det vil jobbes med ulike publikasjoner parallelt med arbeidet med å sette opp og innrede bygningene på museet. Et dobbeltnummer av Norsk Folkemuseums populærvitenskapelige tidsskrift Museumsbulletinen, var i sin helhet viet gjenreisningsprosjektet. Her forteller vi over 10 artikler om bakgrunnen for prosjektet, resultater fram til og med feltarbeidet i 2015, og videre planer (Museumsbulletinen nr. 81, 1&2 2016). Tidsskriftet er trykket i et stort opplag og distribuert til samarbeidspartnere, særlig i Finnmark, i tillegg til de vanlige mottakerne. Nummeret er også tilgjengelig på museets nettsider. Det er formidlet fra prosjektet blant annet på konferanser der museumsfaglige problemstillinger er drøftet. På konferansen Mangfoldige museumspraksiser: Museet som overflødighetshorn (

7 oktober 2016), var temaet kopieringspraksiser innenfor museene. Vi presenterte innlegget «Gjenreist: Å flytte et hus som skal kopieres» der spørsmålet var hvor mye av et hus som kan erstattes med nye materialer før originalen blir en kopi, og hvilken betydning dette vil ha for formidlingen av det ferdige huset i friluftsmuseet. På konferansen Det aktive museum flukt, tap og gjenoppbygging (24. november 2016) drøftet vi med innlegget «Gjenreisningen av Finnmark Historisk kunnskap for vår tid?» hvordan gjenreisningshuset kan brukes som utgangspunkt for å snakke om krig, flukt og tap i vår tid. Vi har også fortalt om prosjektet på ulike «museumskafeer» i Porsanger, der bygningene opprinnelig kommer fra. 2. mars åpner Norsk Folkemuseum en fotoutstilling om prosjektet i Porsanger rådhus i Lakselv, blant annet med bilder tatt under dokumentasjons- og demonteringsarbeidet. Presse Norsk Folkemuseums prosjekt med å flytte et gjenreisningshus, har fått bred dekning både i trykte medier, i radio og tv-sendinger. Ulike deler av prosessen har vært omtalt både i lokale og riksdekkende medier, og det er stor interesse for å følge prosjektet gjennom hele prosessen. Norsk Folkemuseum formidler også fra prosjektet på museets nettsider og på gjenreisningsprosjektets facebook-side. Økonomi Prosjektet har så langt mottatt støtte fra Norsk Kulturråd kr Nord Norges Arkitektforening kr Randi Marie Johannessens fond kr Gaveforsterking kr Husbanken kr (anmodes utbetalt) Som regnskapet viser beløper kostnadene knyttet til dokumentasjon, formidling, demontering, flytting, lagring og klargjøring av tomt seg til kr ,82. Norsk Folkemuseum forbereder nå fase 2 som er gjenoppføring av husene, innredning, utstillinger og ander formidlingstiltak med sikte på åpning av husene i 2019 i forbindelse med at det da er 75 år siden Finnmark og Nord Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert. 6