Finnmark Fylkeskommune. Brannkonsept. Vardø VGS. Nytt inngangsparti hybelbygg / Revisjon: J01/ Oppdragsnr.:

Transkript

1 Finnmark Fylkeskommune Brannkonsept Vardø VGS Nytt inngangsparti hybelbygg / Revisjon: J01/

2 Revisjon: J01 Sammendrag Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger, krav og ytelsesnivåer (nivå A) som stilles til ombygging og bygging av nytt inngangsparti ved hybelbygget til Vardø VGS, Vardø kommune. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling. Grunnlag for detaljprosjektering, Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner er gitt i kapittel 5. Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 2010 (1) med veiledning, VTEK2010 (2) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Bygget har 3 tellende etasjer. Bygget vil ha virksomhet i risikoklasse 4 og skal iht. preaksepterte løsninger klassifiseres i brannklasse 2. Særskilte tiltak som må ivaretas iht. brannteknisk prosjektering: Brannalarmanlegg kategori 2. Forutsetninger for brannteknisk prosjektering (Nivå A): Alle branntekniske tiltak skal detaljprosjekteres (Nivå B) og søkes om ansvarsrett av annen rådgivende ingeniør eller leverandør. (For eksempel prosjektering av brannalarmanlegg). Ansvarsfordeling/grensesnitt må defineres av tiltakshaver. Gjennomføres tiltakene som beskrevet i denne rapporten anser Norconsult at brannsikkerheten i bygget er ivaretatt og i henhold til Teknisk forskrift. Dersom det foretas endringer i forhold til brannkonseptet må Norconsult konfereres. Norconsult kan engasjeres for å gjennomføre en ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse. Hvis det ikke gjøres ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse ligger ansvaret for at dette ivaretas på den enkelte utførende og på tiltakshaver. Brannkonseptet og tilhørende branntegninger må overleveres eier av bygget. Særskilte tiltak som må ivaretas i bruksfasen: Korridorer og rømningsveier må holdes fri for møbler og utstyr. J For bruk RP HLG RP Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 128/N NO-9790 Kjøllefjord Fiksekaia, NO-9790 Kjøllefjord Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 2 av 27

3 Revisjon: J01 Forord Norconsult AS er engasjert av Finnmark Fylkeskommune som brannteknisk rådgiver i forbindelse med bygging av nytt inngangsparti, renovering av oppholdsrom og spisesal, og etablering av nytt ventilasjonsrom med nytt ventilasjonsanlegg på hybelbygget til Vardø VGS, Vardø kommune. Denne rapporten (brannkonseptet) og tilhørende branntegninger er blitt utarbeidet for å beskrive hvordan brannsikkerheten i bygningen på et overordnet nivå skal ivaretas av øvrige prosjekterende i detaljprosjekteringsfasen. Teknisk forskrift av 2010 (1) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift, VTEK (2). Norconsult har i henhold til egne rutiner gjennomført kvalitetskontroll av prosjekteringen. Norconsult er ikke kjent med at det er stilt krav om uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering fra offentlige myndigheter. Oppdragsleder hos Norconsult AS er Ronny Persen. Den branntekniske prosjekteringen er utført av Ronny Persen og kvalitetssikret av Hilde Linn Gunnarsen. Norconsult er oppført som ansvarlig RIBr i byggesak. Finnmark Fylkeskommune ved Kjell Arne Flaa er oppdragsgiver og tiltakshaver. Vi takker for oppdraget og et hyggelig samarbeid. Datert: Utarbeidet av: Kvalitetssikret av: Godkjent av: Ronny Persen Hilde Linn Gunnarsen Ronny Persen n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 3 av 27

4 Revisjon: J01 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av hva rapporten omfatter Totaloversikt over hva dokumentasjonen består av 5 2 Informasjon om oppdraget Ansvarlig for prosjektering og kontroll av prosjektering Avgrensninger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder Identifisering av prosjektet og byggverket Dokumenter som er lagt til grunn for prosjekteringen 7 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger Beskrivelse av byggverket Risikoklasse og brannklasse ( 11-2 / 11-3) Spesifikk brannenergi Spesiell risiko Beskrivelse av konsept for rømning av personer Beskrivelse av konsept for branncelleinndeling Risiko for brannspredning til nabobygninger ( 11-6) Seksjonering ( 11-7) Assistert rømning og evakueringsplan ( 11-12) Forutsetninger og muligheter for brannvesenets innsats ( 11-17) Dokumentasjonskrav til brannobjektet ved ferdigstillelse 11 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet Valgt prosjekteringsmodell Oversikt over fravik og gjennomførte vurderinger 12 5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner Innledning / dokumentasjon Generelle krav til sikkerhet ved brann Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tilrettelegging for rømning Tilrettelegging for slokking og redning 23 6 Videre oppfølging Gjenstående oppgaver i forbindelse med brannprosjektering Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen Forhold som spesielt må ivaretas i bruksfasen 26 7 Referanser 27 n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 4 av 27

5 1 Innledning 1.1 BESKRIVELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER Hensikten med rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av bygget tilfredsstiller funksjonskravene i TEK (1). Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift (2). For vurdering av enkelte forhold og løsninger har også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser/kilder i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Vårt arbeid tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer (3) Brannkonsept. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i Figur 1. Figur 1: Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 1.2 TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: F001- Brannkonsept (dette dokument) J01 Norconsult AS F.1.01 Brannplan 1. etasje og snitt AA-BB J01 Norconsult AS n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 5 av 27

6 2 Informasjon om oppdraget 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannkonsept Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 2 Ansvarlig foretak for prosjektering og kontroll av prosjektering: Hovedansvarlig for prosjekteringen: Hovedansvarlig for kvalitetssikring av prosjektering: Norconsult AS Ronny Persen Hilde Linn Gunnarsen Valg av tiltaksklasse er basert på at byggverket ikke har fravik fra preakseptert løsning med hensyn til brannsikkerhet. Norconsult har gjennomført dokumentert egenkontroll av prosjekteringen. I henhold til egne rutiner gjennomføres slik kontroll alltid som sidemannskontroll. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Byggesaksforskriften (4) ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering og kontroll av prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER Dette brannkonseptet er avgrenset til kjøkken, spisesal, oppholdsrom, nytt inngangsparti og trapperom. Resten av eksisterende bygning er ikke medtatt. Det gjøres oppmerksom på at vår prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende (det enkelte foretaket med ansvarsrett for gjeldene fag). Se også figur 1 i kapittel 1.1. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende bruker Norconsult AS RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. 2.3 IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET Brannkonseptet relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Oppdragsgiver: Finnmark Fylkeskommune Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Hybelbygg Vardø VGS Adresse: Festningsgt. 2, 9950 Vardø Gårds- og bruksnummer: 20/9 n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 6 av 27

7 2.4 DOKUMENTER SOM ER LAGT TIL GRUNN FOR PROSJEKTERINGEN Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: Plan Norconsult AS Norconsult har ikke fått opplysninger om eventuelle lokale rammebetingelser. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 7 av 27

8 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 3.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjeantall Generell beskrivelse av byggverket Hybelhuset er oppført i 1969 og består hovedsakelig av betong/mur konstruksjoner. Takkonstruksjoner er utført i tre med tekking av skifer. Etasjeskille mot loft er utført i betong. Hybeldel er på 3 etasjer. Kjeller inneholder vaskerom, WC, trimrom, lager og teknisk rom. 1. og 2. etasje inneholder hybler og felles kjøkken. Loft er uinnredet og brukes til lager. Kantinedel er på 1. etasje + kjeller. Kjeller inneholder lager og teknisk rom. 1. etasje inneholder kjøkken, lager, pauserom, spisesal og oppholdsrom. Yttervegger er utført som klimakonstruksjon med teglforblending. Hybelhuset har en grunnflate på ca. 500 m 2. Totalareal på alle etasjer er ca m 2. Bygningen benyttes til elevhybler og kantine for elever ved Vardø VGS Arealer og etasjer I henhold til VTEK kapittel 6 Beregnings- og måleregler og mottatte tegninger har bygget 3 tellende etasjer. Tabell 1: Bruttoareal per plan (målt på plantegning) Plan: Virksomhet: Tellende etasjer: Bruttoareal (BTA): Kjeller Vaskerom, WC, trimrom, lager og teknisk rom ja ca. 500 m 2 1. etasje Kantine, spisesal, oppholdsrom, elevhybler. ja ca. 300 m 2 2. etasje Elevhybler ja ca. 300 m 2 Loft Lager Nei Sum: - 3 ca m Dimensjonerende antall personer Persontall for bygningen er moderat til lavt. Persontall for spisesal/oppholdsrom er spesielt vurdert. Persontall for et lokale fastsettes i forhold til lokalets netto gulvareal og/eller rømningskapasitet på tilgjengelige rømningsdører og type bruk/innredning av lokalet med f. eks stolplassering og andre installasjoner. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 8 av 27

9 Spisesal/oppholdsrom Spisesal/oppholdsrom er lokalisert i 1. etasje. Spisesal/oppholdsrom på ca. 98 m 2 er møblert med bord og stoler med plass til ca. 30 personer. Det er mulighet for å plassere flere bord og stoler i rommet, maks ca. 50 sitteplasser. Det er en rømningsdør ut fra rommet, tofløyet 18M, dvs. med fri bredde tilnærmet 180 cm. 1cm = 1 person. 180 cm = 180 personer. Møblering av spisesal/oppholdsrom tilsier et persontall på maks 50 personer. 3.2 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3) Elevhybler er klassifisert i risikoklasse 4 og skal iht. preaksepterte løsninger klassifiseres i brannklasse 2 pga. 3 tellende etasjer. 3.3 SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi er vurdert ut fra Sintef Byggforsk Brannenergi i bygninger (7). Spesifikk brannenergi er vurdert på bakgrunn av verdier hentet fra tabell 42 i Sintef Byggforsk, byggdetaljblad "Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier". I henhold til disse referansene ligger den spesifikke brannenergien for: 80 % av undersøkte for oppholdsrom på 610 MJ/m2 gulvareal. Immobil brannenergi er ikke tatt med i beregningen. For oppholdsrom er det ikke behov for å multiplisere med noen korreksjonsfaktor, da angitt verdi dekker 80 % av alle undersøkte brannceller. Brannenergien må omregnes fra gulvareal til omhyllingsflate (areal av alle vegger, gulv og tak i branncellen). Ved omregning til MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal, blir tallene som regel 1/3-1/5 av de tall som er oppgitt for m 2 gulvflate. Omregnet verdi (konservativt) utgjør da: ca MJ/m 2 omhyllingsflate for oppholdsrom Det vil si at spesifikk brannenergi ligger i intervallet MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal (normal brannenergi). 3.4 SPESIELL RISIKO Det er ikke opplyst om lagring av brennbare gasser og væsker i bygningen. 3.5 BESKRIVELSE AV KONSEPT FOR RØMNING AV PERSONER Med utgangspunkt i skissert løsning og byggets bruk, vil rømning fra de ulike arealene i bygget skje som følger: Rømning fra spisesal/oppholdsrom i 1. etasje vil skje ut i inngangsparti og videre via utgang direkte til det fri. Eller via trapperom og direkte til det fri. 3.6 BESKRIVELSE AV KONSEPT FOR BRANNCELLEINNDELING I 1. etasje er trapperom, ventilasjonsrom og spisesal/oppholdsrom inkl. kjøkken egne brannceller. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 9 av 27

10 3.7 RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 11-6) Bygget er definert som et høyt byggverk, med gesims-/mønehøyde over 9 m. Krav i forskrift anses som ivaretatt da avstand til nærmeste nabobygning er over 8 m. målt på situasjonsplan. Brannteknisk rådgiver må konsulteres ved eventuelle fremtidige utvidelser. 3.8 SEKSJONERING ( 11-7) Største areal pr. etasje er ca. 500 m 2. Bygningen vil iht. preaksepterte ytelser kunne ha areal opptil 800 m2 pr. etasje uten seksjonering. Bygningen regnes som en brannseksjon. 3.9 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) Det er ikke krav til rømnings, eller evakueringsplan i bygninger risikoklasse FORUTSETNINGER OG MULIGHETER FOR BRANNVESENETS INNSATS ( 11-17) Innsatsmuligheter ved bygningen Brannvesenet må ha kjørbar atkomst til bygningen og tilkomst til alle fasader. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Hovedutforming med hensyn til lokale forhold, plassering av oppstillingsplass, tilgang på slokkevann og hovedangrepsvei må avklares med lokalt brannvesen. Avstand fra brannvesenets kjøretøy og utstyr til et potensielt innsatssted må vanligvis ikke overstige 50 meter. Brannkum/hydrant bør være plassert innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsveien og maks 50 meter fra brannvesenets oppstillingsplass. Norconsult forutsetter at dette er ivaretatt. Byggemeldt tiltak vil ikke forringe dagens situasjon Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Brannvesenet i Vardø har gitt følgende opplysninger: Beredskaps styrken skal bestå av 16 mann ( pr. i dag 11) Utstyrsmessig har komplett brannbil med 4000 liter vann, 10 sett røykdykkerutstyr, Røykdykking blir iverksatt når nok ankomne røykdykkere er på plass. 1 stk. redningsbil og 1 stk. befalsbil. Bistand fra Vardø lufthavn kan rekvireres ved behov. Brannkorpset består i dag av 4 lag med forskjellig bemanning. Noen lag har 2 mann og noen 3 mann pr. i dag. Innsatstiden til Festningsgata 2 er ca. 6 min Slokkevann: 1 brannkum 60 meter, 1 hydrant 100,meter fra bygget, Kapasitet ikke målt men god. Sjøsiden er 60 meter fra bygget der pumper kan settes ut. Brannvesenet opplyser at beredskapen ikke er i henhold til de krav som stilles i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (10). n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 10 av 27

11 3.11 DOKUMENTASJONSKRAV TIL BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE Bygningen er registrert som et særskilt brannobjekt iht. Brann og Eksplosjonsloven (11) med tilhørende forskrift (Forebyggendeforskriften) (12). Brann og Eksplosjonslovens (11) paragraf 13 setter krav til utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Uavhengig av om bygget er å betrakte som et særskilt brannobjekt, påhviler det eier og bruker ansvar og forpliktelser med hensyn til drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. Dette ansvaret er beskrevet i Forebyggendeforskriften (12) 2 1. Eierens dokumentasjon av objektet må foreligge før bygningen tas i bruk. Særskilte brannobjekter har noen ytterligere krav i forhold til dokumentasjonens innhold. Brannkonsept og branntegninger skal overleveres til eier av bygget og vil være en del av denne dokumentasjonen. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 11 av 27

12 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet 4.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 2010 (1) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift, (2). Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav. Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Valgt prosjekteringsmodell er basert på forenklet prosjektering. 4.2 OVERSIKT OVER FRAVIK OG GJENNOMFØRTE VURDERINGER Nedenfor gis det en oversikt over fravik som er gjort og en oppsummering av de resultater og konklusjoner som er fremkommet og relatert til fravik. Valg av BKL er begrunnet i kap Ingen registrerte fravik for ombygging/utvidelse av hybelbygg for Vardø VGS. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 12 av 27

13 5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 5.1 INNLEDNING / DOKUMENTASJON Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 2010 [TEK (1)] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i kapittel 11 i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2)]. I påfølgende tabell gis det en kort oppsummering av de valgte branntekniske løsningene med tilhørende kommentarer hvor det er behov. [-]; vil si at forholdet er vurdert, men ikke funnet aktuelt for dette prosjektet/prosjekteringen. Ansvar er fordelt etter RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. RIBr = Brannsikkerhetsrådgiver = Arkitekt RIB = Bygningsteknisk rådgiver RIE = Elektroteknisk rådgiver RIV = VVS-teknisk rådgiver L = Landskapsarkitekt * = Ansvar må avklares, da dette ikke er gitt i RIFs veileder (revisjon 2005). VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dokumentasjonsform Forenklet prosjektering (ingen fravik) Se også kapittel GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 11-1 Sikkerhet ved brann 11-2 Risikoklasse RKL 4 Se også kapittel Brannklasse BKL 2 Se også kapittel 3.2. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 13 av 27

14 5.3 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 11-4 Bæreevne og stabilitet Bærende hovedsystem R 60[B60] - RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, R 60 [B60] - RIB etasjeskillere Trappeløp R 30 [B30] - RIB Bærende bygningsdel under øverste kjeller Utvendig trapp Takkonstruksjon R 30 [B30] eller A2-s1,d0 Ubrennbar R 60 [B60] Utvendig trappeløp (rampe), beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme I byggverk uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og følgende kriterie er tilstede: Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning RIB / RIB 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon - Se også 11-8 klassekrav vegg, tak og gulv og tegning F RIBr er opplyst om at det her ikke skal foreligge noen områder med eksplosjonsrisiko. Se kapittel 3.4. RIB n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 14 av 27

15 5.4 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar VTEK 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Alle byggverk Bygningen må plasseres slik at avstand til nabogrense er minst 4 meter og avstand til nabobygg er minst 8 meter. Prosjektert løsning ivaretar disse kravene. Lave byggverk Høye byggverk > 9 meter Bygningen er kategorisert som høyt byggverk med mønehøyde/gesims over 9 meter. Brannvegg Stor risiko for brannspredning 11-7 Brannseksjoner Norconsult kjenner ikke til, eller har fått opplysninger om, at det er nærliggende byggverk som representerer økt fare for brannspredning. Størrelse - Bygningen er egen brannseksjon. Se Utførelse Dører, vinduer og - - lignende 11-8 Brannceller EI 60 [B60] Klassekrav vegg, tak og gulv Det er viktig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet ved at sammenføyninger mellom branncellebegrensende bygningsdeler (vegger, tak og gulv) er tette og holder samme brannmotstand som bygningsdelen. Se 3.6. og tegning F n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 15 av 27

16 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Klassekrav dører, vinduer og lignende i brannklassifiserte bygningsdeler, klassekrav Dør til trapperom: EI 30-CS a [B30S med terskel/anslag og tettelist]. Dør til teknisk rom: EI 60-S a [B60 med terskel/anslag og tettelist]. Alle dører i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører i brannskiller kan stå åpne, dersom disse lukkes automatisk ved brannalarm. Unntak her er dører til tekniske rom. Sjakter Eventuelle sjakter må utføres som egne brannceller. Se tegning F for plassering. Alternativt kan sjaktene branntettes i dekket (anbefales av Norconsult) med sertifisert/godkjent tettemasse som opprettholder tilsvarende brannmotstand som dekket (da er det ikke lenger en sjakt). /RIV Detaljprosjekteres normalt av RIV eller egen entreprise med godkjennelse og ansvar for branntetting/-isolasjon. Heis Iht. VTEK skal det i risikoklasse 4 være Trapperom, type Tr1 2 stk. Tr1 trapper (trapp i egen branncelle). Røykkontroll, trapperom Utvendig brannspredning Horisontal brannspredning, innvendig hjørne Vindu i fasader: EI 60 [F60] Iht Tabell 3 i VTEK skal vinduer i yttervegg i innvendig hjørne mellom hybeldel og oppholdsrom i 1. etasje utføres med brannmotstand EI60 (L< 3 m). Se tegning F for plassering. Brannceller over flere plan Overbygd gård/gate Garasjer Brannsluse Rom for lagring Norconsult må konfereres hvis aktuelt. - av brensel Se også kapittel 3.4. Husdyrrom Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflate / kledning på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei D-s2,d0 [In2] / K 2 10 D-s2,d0 [K2] - - n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 16 av 27

17 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Overflate / kledning på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei Overflate / kledning i sjakter og hulrom Overflate / kledning på vegger/tak i rømningsvei Gulvbelegg i rømningsvei Overflate på ytterkledning Rom med brannfarlig virksomhet B-s1,d0 [In1] / K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] B-s1,d0 [In1] / K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] - Trapperom er rømningsvei. D fl -s1 [G] Trapperom er rømningsvei. B-s3, d0 [Ut1] Yttervegg i byggverk i brannklasse 2 kan ha utvendig overflate som tilfredsstiller klasse D-s3,d0 [Ut 2], når byggverket er i risikoklasse 2 og har inntil fire etasjer, og det er liten fare for brannspredning til og fra nabobyggverk. Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Nedforet himling i rømningsvei - Himlingen må tilfredsstille klasse A2- s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Isolasjon i konstruksjoner A2-s1,d0 [ubrennbar] Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverk. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 17 av 27

18 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tak B ROOF (t2) [Ta] [ubrennbar] Tekniske installasjoner Ventilasjons-aggregat må plasseres i egen separat branncelle EI60 (B60). Anlegget må utføres i ubrennbare materialer [A2-s1,d0]. Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann Gjennomføringer Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg Ventilasjonsanlegget skal ikke bidra til brann og røykspredning. Må utføres slik at man opprettholder samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen. - For å redusere risikoen for røykspredning via kanalene bør anlegget gå som normalt under brann, men ved deteksjon av røyk i tilluftskanalen skal anlegget stoppes. Hvis ventilasjonsanlegget har kvelds/- nattsenking må det forrigles til brannalarmsentral slik at anlegget girer opp og går i normal dagtidsdrift ved utløst brannalarm for å hindre røyk- og brannspreding via kanalnettet. Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. Oversikt over hvilke produkter som er godkjent innenfor de respektive grupper finnes i Byggnormserien, perm 2 Godkjennings- og kontrollordninger, utgitt av Norsk Byggtjeneste. RIV RIV RIE / RIV n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 18 av 27

19 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Vann-, avløpsrør og lignende Rør og kanalisolasjon Elektriske installasjoner - Kabler Elektriske installasjoner - Installasjoner med funksjon under brann Samme krav som for gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen. I rømningsvei, minimum: B L -s1,d0 [PI] Øvrig, minimum: C L - s3,d0 [PII] Større mengder brennbare kabler må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dimensjoneres iht. aktuelle regelverk; Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg. Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60] dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2- s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm dersom de ikke er isolert. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0, eller tilsvarende klasse som de tilgrensende overflatene. Beskyttelse kan oppnås ved innkapsling i brannklassifisert sjakt med minst klasse EI 60 [B60]. Strømforsyning fra tavlerom til brannalarmanlegg etc. må funksjonssikres ved brann. Tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning i minst 60 minutt. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. RIV RIV RIE RIE n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 19 av 27

20 5.5 TILRETTELEGGING FOR RØMNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Generelle krav om rømning og redning Forflytning, - hensyn til personer med funksjonsnedsettelse - spesielt utstyr? - utforming av brannceller? - analyse? Rømning i byggverk kan deles i følgende tre faser: 1) forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien. 2) forflytning i korridor (rømningsvei). 3) forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang. Trapperommet er regnet som rømningsvei. Det er ikke behov for spesielle hensyn, vurdering eller spesielt utstyr i dette bygget. Fluktvei - oversiktlighet, med hensyn til aktuell virksomhet Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk - - slokkeanlegg Brannalarmanlegg eller røykvarslere Bygningen skal ha heldekkende automatisk brannalarmanlegg (kategori 2). med optiske røykdetektorer i alle områder. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmeringssentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må Melding HO-2/98 Brannalarm legges til grunn så langt den passer. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del RIE Røykkontroll Bygningen må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Ledesystem Alle byggverk må ha markeringsskilt over alle utganger til og i rømningsvei. Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. RIE n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 20 av 27

21 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Evakueringsplaner Branntekniske installasjoner som Aktuelle installasjoner som har betydning Merking av har betydning for for rømnings- og redningsinnsats kan være branntekniske rømnings- og manuelle brannmeldere, sentral for installasjoner redningsinnsats brannalarm, og nødlys. skal være tydelig RIE merket Utgang fra branncelle Konsept Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang Fra branncelle skal det minst være - én utgang til sikkert sted - eller utgang/utganger til to uavhengige rømningsveier Maks 50 m. Det er tilgang på direkte utgang til det fri og/eller rømningsvei via trapperom og tilhørende utgang på plan 1.etasje Rømningsretning og utganger til det fri er markert med grønne piler på branntegningene. Trapper Trapperom Tr1 Trapperom må være egen branncelle. Utganger fra branncelle som - består av flere - - etasjer Vindu som rømningsvei Kun beregnet for Dimensjonerende spisesal/oppholdsr Forventet antall (dim) personer, se også personantall om. Maks 50 kapittel personer. Antall utganger Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til Prosjektert løsning ivaretar antall utganger. rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder Rom for sporadisk personopphold Dør til rømningsvei, fribredde Minimum 0,9 meter. - n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 21 av 27

22 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dør til rømningsvei, åpning Dør til rømningsvei, låsesystem Maks åpningskraft 20N. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet Dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20 N. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning Dør til rømningsvei, slagretning Dør skal slå ut i rømningsretning. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan være låst dersom den åpnes automatisk ved alarm og det i tillegg er en tydelig merket knapp for manuell åpning Rømningsvei Konsept Rømningsvei skal være egen branncelle som tilrettelegges for sikker rømning og Trapperom er rømningsvei. på en oversiktlig måte leder til sikkert sted. Rom som en del av rømningsvei Avstand i rømningsvei Maks 30 m. Dette er ivaretatt. Samlet fri bredde i rømningsvei må Samlet fribredde i Forventet antall (dim) personer og samlet minimum være 1 rømningsvei fribredde, se kapittel cm pr. person men uansett minst 0,9 m n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 22 av 27

23 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dimensjonering ift. rømning fra to etasjer Svalgang som rømningsvei Oppdeling av korridor Tilrettelegging av hovedadkomst for sikker rømning Automatisk skyvedør, rotasjonsgrind, dør med dørautomatikk eller dør med annet elektromagnetisk åpne- og lukkesystem som ikke har brann- eller røykskillende funksjon, for eksempel dør til det fri, kan benyttes som dør i rømningsvei dersom Automatiske døren har sikker funksjon ved bortfall av - skyvedører strøm og: a. byggverket har brannalarmanlegg og døren ved alarm eller strømbrudd åpnes automatisk til den bredde som er nødvendig, eller b. døren manuelt kan føres til åpen stilling med åpningskraft på maksimum 20 N. Selvlukkende dører Dør i rømningsvei, åpningskraft og låssystem Selvlukkende dører, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Åpningskraft tilsvarende som Dør til rømningsvei, Krav/plassering av selvlukkende dører, benevning C, er vist på tegning F Dør i rømningsvei må lett kunne åpnes uten bruk av nøkkel slik at den er enkel å bruke for alle personer. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Rømning fra overbygd gård eller gate Rulletrapp, heis, rullebånd 5.6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING OG REDNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tilrettelegging for redning av n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 23 av 27

24 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Konsept Brannslokkeutstyr Antall. plassering Håndslokkeapparat Brannslanger Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. Byggverk i risikoklasse 4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Skal dekke alle arealer. Skum, pulver eller CO 2 når/hvis ønskelig Innvendig diameter minst 20 mm og maks lengde 25 m. Slokkeutstyret må plasseres slik at det er lett synlig (evt. merkes godt) og står på et lett tilgjengelig sted. Forslag til plassering av brannslokkeutstyr er vist på branntegningene. Håndslukkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende). Håndslokkeapparat må minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Brannslange bør ikke være lenger enn 25 m ved fullt uttrekk. Ved plassering av brannslanger må det tas hensyn til eventuell innredning (møbler, inventar, reoler og hyller) som kan begrense slangenes rekkevidde. En viss overlapping anbefales. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av byggverket. / L / RIV Husbrannslanger Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må Merkes med stå på tvers av ferdselsretningen. For etterlysende Merking av materiell som krever bruksanvisning, skal plogskilt med slokkeutstyr denne finnes på eller ved materiellet, også piktogram eller på de mest aktuelle fremmedspråk. tilsvarende. RIV Skal detaljprosjekteres i henhold til NS 3926 (17) eller tilsvarende regelverk (prosjekteres normalt av RIE). RIV RIV RIV RIV n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 24 av 27

25 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det skal være Kriterier for brannvesenets adkomst og kjørbar adkomst til Adkomst og innsatsmuligheter forutsettes ivaretatt. bygget og god L innsatsmulighet Se tilkomst til alle byggets fasader. Adkomst til hoveddør Høyderedskap Radiokommunikasjon Tilgjengelighet i byggverket Tilgjengelighet til sentrale installasjoner. Loft / oppforede tak, hulrom Hulrom, loft, sjakter, etc. må være tilgjengelige for inspeksjon. Merkes tydelig i bygget. Loft og hulrom må være tilgjengelig for slokkemannskap via utvendig eller innvendig atkomst Eventuelle sjakter som er åpne over flere plan må ha klassifiserte inspeksjonsluker i topp og bunn. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas ved inspeksjonsluker eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Det bør ikke være mer enn 10 m mellom inspeksjonsluker i en tett/fast himling. Eksempelvis brannalarmsentral og hovedvannkran. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas ved inspeksjonsluker eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Det bør ikke være mer enn 10 m mellom inspeksjonsluker i en tett/fast himling. Plan under øverste kjellergulv Parkeringskjeller Brannmannsheis Minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Brannkum/hydrant skal være plassert innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Vannforsyning, Skal kunne brukes Det må være tilstrekkelig antall utendørs uavhengig av brannkummer/hydranter slik at alle deler av RIV årstid. bygningen dekkes. Vannforsyning, innendørs Sikring mot nedfall Tilgang til slokkevann forutsettes ivaretatt. Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. - Orienteringsplan RIE / RIV / RIB n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 25 av 27

26 6 Videre oppfølging 6.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING Brannprosjekteringen anses som ferdigstilt. 6.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Grunnlag for detaljprosjektering, Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner er gitt i kapittel FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at det gjennomføres en tilfredsstillende kontroll av utførelse (KUT). Tilfeller som erfaringsmessig anses som viktig å kontrollere er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer (12), Byggdetaljer (13) og Brandskyddshandboken (14). Her blir for eksempel følgende forhold nevnt: Brannmotstand på brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde og åpningsmekanisme på dører. Branntekniske installasjoner (brannalarm, ledesystem). Styring av eventuelle branndører, spjeld og/eller branngassventilasjon. Skilting (stemmer denne med branntegninger/rømningsplaner). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. Kontrollen kan gjennomføres som dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll (egenpålagt uavhengig kontroll, eller pålagt av kommunen). Kvalitetssikring skal gjennomføres og dokumenteres av prosjekterende og utførende i samsvar med foretakenes kvalitetssystemer (prosedyrer, rutiner, sjekklister etc.). Norconsult kan engasjeres for å gjennomføre en ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse. Denne kontrollen fritar ikke den enkelte utførende og tiltakshaver for ansvar. 6.4 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig kontroll, ettersyn og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres kontroll- og eventuelt serviceavtaler for installasjoner hvor dette er relevant. Branndokumentasjon for objektet skal sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i driftsfasen av bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Se kapittel Automatisk brannalarmsentral må tilpasses ny bruk og funksjoner i dette tiltaket. n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 26 av 27

27 7 Referanser 1. TEK10 - Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, VTEK 10 - Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave, mars Byggdetaljer Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal- og regionaldepartementet, RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, Byggdetaljer Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannteknisk rammeplan datert Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis- og politidepartementet, FOBTOT - Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, Byggdetaljer Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert mars Byggdetaljer Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert oktober Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, Brannalarm Temaveiledning, melding HO-2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, n:\512\05\ \5 arbeidsdokumenter\53 ribr\rev. j01. brannkonsept vardø vgs.docx Side 27 av 27