Brannkonsept. Brannstasjonen. Brannkonsept ifm. ombygging av gamle brannstasjonen Tromsø kommune

Transkript

1 Tromsø kommune Brannkonsept Brannstasjonen Brannkonsept ifm. ombygging av gamle brannstasjonen / / Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: Sammendrag Rapporten gir en oversikt over branntekniske forutsetninger, krav og ytelsesnivåer som stilles ifm. ombygging av gamle brannstasjonen, Tromsø kommune. Konseptet Brannstasjonen er samlokalisering av Tvibit, Regionalt senter for rytmisk musikk og Helsestasjon for ungdom. Videre detaljprosjektering av installasjoner og konstruksjoner forutsettes ivaretatt av andre rådgivere i henhold til tradisjonell fagdeling. Grunnlag for detaljprosjektering, Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner er gitt i kapittel 5. Forskrift om tekniske krav til byggverk, TEK 2010 (1) med veiledning, VTEK2010 (2) er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen og for sikkerhetsnivået. Brannstasjonen er en bygning med 5 etasjer. Bygningen skal sikres iht. brannklasse 3. Særskilte tiltak som må ivaretas iht. brannteknisk prosjektering: Heldekkende automatisk brannalarmanlegg, kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. Sprinkleranlegg. Ledesystem. Røykventilering av trapperom og sjakter. Trykksetting av et trapperom. Brannskillende konstruksjoner. Det er registrert og behandlet to fravik fra VTEK: 1. Et trapperom er utført som trapperom Tr1. 2. Brannvegg med uklassifiserte vinduer. Kompenserende tiltak er trykksetting, direktevarsel til 110-sentral og sprinkler. Forutsetninger for brannteknisk prosjektering (Nivå A): Alle branntekniske tiltak skal detaljprosjekteres (Nivå B) og søkes om ansvarsrett av annen rådgivende ingeniør eller leverandør. (For eksempel prosjektering av brannalarmanlegg, ledesystem og sprinkleranlegg). Ansvarsfordeling/grensesnitt må defineres av tiltakshaver. Gjennomføres tiltakene som beskrevet i denne rapporten anser Norconsult at brannsikkerheten i byggene er ivaretatt og i henhold til Teknisk forskrift. Dersom det foretas endringer i forhold til brannkonseptet må Norconsult konfereres. Brannkonseptet og tilhørende branntegninger må overleveres eier av bygget. J For bruk OMP HLG OMP Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 228, 9253 Tromsø Sjøgata 39 Tel: \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 2 av 27

3

4 Oppdragsnr.: Innhold 1 Innledning Beskrivelse av hva rapporten omfatter Totaloversikt over hva dokumentasjonen består av 5 2 Grunnleggende informasjon om oppdraget Ansvarlig for prosjektering og kontroll av prosjektering Avgrensninger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder Identifisering av prosjektet og byggverket Dokumenter som har dannet underlaget for prosjekteringen 7 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger Beskrivelse av byggverket Dimensjonerende antall personer Risikoklasse og brannklasse ( 11-2 / 11-3) Spesifikk brannenergi SPESIELL RISIKO Beskrivelse av konsept for rømning av personer Beskrivelse av konsept for branncelleinndeling Risiko for brannspredning til nabobygninger ( 11-6) Seksjonering ( 11-7) ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) Forutsetninger og muligheter for brannvesenets innsats ( 11-17) Dokumentasjonskrav til brannobjektet ved ferdigstillelse 12 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet Valgt prosjekteringsmodell Oversikt over fravik og gjennomførte vurderinger 13 5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner Innledning / dokumentasjon Generelle krav til sikkerhet ved brann Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tilrettelegging for rømning Tilrettelegging for slokking og redning 22 6 Særskilte vurderinger Fravik utforming av trapperom Fravik utforming av Brannvegg 24 7 Videre oppfølging Gjenstående oppgaver i forbindelse med brannprosjektering Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen Forhold som man må ivareta i bruksfasen 26 8 Referanser 27 \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 4 av 27

5 1 Innledning Dette kapittelet inneholder generell informasjon om hva rapporten omfatter, samt hvilke dokumenter som samlet utgjør den komplette prosjekteringsdokumentasjonen for oppdraget. 1.1 BESKELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER Hensikten med rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av bygget tilfredsstiller funksjonskravene i TEK (1). Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK (2) ). For vurdering av enkelte forhold og løsninger har også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser/kilder i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Vårt arbeid tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer (3) Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i Figur 1. Figur 1: Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 1.2 TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: F001- Brannsikkerhetsstrategi (dette dokument) J01 Norconsult AS Branntegninger (se egen tegningsliste) Norconsult AS \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 5 av 27

6 2 Grunnleggende informasjon om oppdraget I dette kapittelet beskrives grunnleggende informasjon om oppdraget, som ansvarsforhold, kontrollform, avgrensning av oppdraget og hvilket byggverk som oppdraget relaterer seg til. 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannsikkerhetsstrategi Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 3 Ansvarlig foretak for prosjektering og kontroll av prosjektering: Hovedansvarlig for prosjekteringen: Hovedansvarlig for kontroll av prosjektering: Norconsult AS Ole Martin Paulsen Ronny Persen Valg av tiltaksklasse er basert med bakgrunn i risikoklasse, brannklasse og fravik fra preakseptert løsning i VTEK med hensyn til brannsikkerhet. Norconsult har gjennomført dokumentert egenkontroll av prosjekteringen. I henhold til egne rutiner gjennomføres slik kontroll alltid som sidemannskontroll. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Byggesaksforskriften (4) ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering og kontroll av prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER Det gjøres oppmerksom på at vår prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende (det enkelte foretaket med ansvarsrett for gjeldene fag). Se også figur 1 i kapittel 1.1. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende bruker Norconsult AS RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. 2.3 IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET Brannsikkerhetsstrategien relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Oppdragsgiver: Nordnorsk Byggekontroll (NNBK) for Tromsø kommune Navn på prosjekt-/bygningsnavn: Gamle brannstasjonen Adresse: Parkgata 29, 9008 Tromsø Gårds- og bruksnummer: 200/958 \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 6 av 27

7 2.4 DOKUMENTER SOM HAR DANNET UNDERLAGET FOR PROSJEKTERINGEN Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: Plan U2 etasje HRTB AS Plan U1 etasje HRTB AS Plan 1. etasje HRTB AS Plan 2. etasje HRTB AS Plan 3. etasje HRTB AS Plan tak HRTB AS Snitt tegninger HRTB AS Fasadetegninger HRTB AS Situasjonsplan HRTB AS Norconsult har ikke fått opplysninger om eventuelle lokale rammebetingelser for dette tiltak. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 7 av 27

8 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger I dette kapittel gis det en generell beskrivelse av de aktuelle byggverk og de grunnleggende branntekniske forutsetninger som er lagt til grunn for prosjekteringen. 3.1 BESKELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjeantall Generell beskrivelse av byggverket Brannstasjonen er oppført i 1940, og utvidet i Deler av 3. etasje har blitt renovert i Bygget har vært hovedbrannstasjon inntil Tromsø brann og redning flyttet til ny bygning. Bærekonstruksjoner er i betong, med søyler, bjelker og dekker i plasstøpt betong. Ytterkledning er fasadeplater med Steni og søylefelter er kledd med teglforblending, jf. tilstandsanalyse utført av Rambøll Oversiktskart viser plassering av brannstasjonen merket med rød sirkel. Hovedadkomst til eiendommen blir via Rådhusgata og Parkgata Bruk/virksomhet Gamle brannstasjonen skal bli et bygg for virksomhet til Tvibit, samt Helsestasjon for ungdom og Regionalt senter for rytmisk musikk. Intensjon er å skape fremtidens kulturhus for ungdom, unge kulturgründere og profesjonelle musikere i landsdelen Arealer og etasjer Iht. VTEK kapittel 6 Beregnings- og måleregler blir tiltaket med 5 tellende etasjer. Grunnflateareal 1. etasje: BTA 751 m 2. Bruttoareal, BTA, er oppgitt til 3328 m 2 for dette tiltak. Areal tar også med nytt teknisk rom på tak. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 8 av 27

9 3.2 DIMENSJONERENDE ANTALL PERSONER Brannstasjonen dimensjoneres for samtidig bruk av alle etasjer. Parameterer for fastsetting av personantall har vært på grunnlag av personer knyttet til daglig drift, leietakere, besøkende/gjester, trening/øvelse lokaler, felleslokaler og kontorplasser. Lokale Kjeller Konsertsal: maks. kapasitet 150 personer Øvingsrom: maks. 50 personer Teknisk stab (sporadisk) 1. etasje Kafe: maks. 50 peroner Sal 1: maks. 30 personer Sal 2: maks. 30 personer Prosjektrom: 20 personer Film: 5 15 personer HSU: maks personer Ansatte, faste brukere: Tvibit/Prosjekt:10 Film: 5-6 Kafé: 2 Helsestasjon (HSU): 6-8 (helsesøster, leger og psykologer). 2. etasje Prodsuiter: 5 10 personer Øvingsrom: maks personer Studio: 5 5 personer 3. etasje Lukkede kontorer: personer Åpne kontorer: personer Pauserom: 20 personer Møterom: personer Personbelastning Totalt maks. 200 (ved samtidig bruk) 3-5 personer Totalt maks. 160 (ved samtidig bruk) Totalt maks. 25 (ved samtidig bruk) Totalt maks. 90 (ved samtidig bruk) Totalt maks. 80 (ved samtidig bruk) Maksimum personbelastning for samtidig bruk av hele Brannstasjonen er fastsatt til maks. 560 personer, etter tilbakemeldinger fra bruker. Til sammenligning har Tvibit i sine nåværende lokaler et gjennomsnitt på 2000 personer pr. uke. Dette gir ca. 285 personer pr. dag. Dimensjonerende persontall tilsier at samlet tilgjengelig fri bredde på utganger med direkte adkomst til det fri, i plan kjeller og 1. etasje, skal være 390 cm (1cm pr. person). 3.3 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 11-2 / 11-3) Antall etasjer, samt bygningens bruk avgjør risikoklasse og brannklasse. Kontorformål, arbeidsplasser (verksted, mottak, tekniske rom, lager etc.), risikoklasse 2. Forsamlingslokaler, publikumsarealer, risikoklasse 5. Med 5 tellende etasjer skal bygningen være sikret iht. brannklasse 3. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 9 av 27

10 3.4 SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi er vurdert på bakgrunn av verdier hentet fra tabell i Sintef Byggforsk, byggdetaljblad "Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier". I henhold til disse referansene ligger den spesifikke brannenergien for: 80 % av undersøkte for kontorer og verksteder på henholdsvis 511 og MJ/m 2 gulvareal gjennomsnittsverdi for teater, kino 365 MJ/m 2, kantine 300 MJ/m 2 gulvareal Immobil brannenergi er ikke tatt med i beregningen. Verdi for forsamlingslokaler og filmlokaler omregnes i forhold til punkt 43 i byggdetaljblad. Det antas et veldefinert homogent innhold med små variasjoner i møblering og oppbevaring av lagret gods, gjennomsnittsverdi multipliseres konservativt med en faktor på 1,65. Brannenergien må omregnes fra gulvareal til omhyllingsflate (areal av alle vegger, gulv og tak i branncellen). Ved omregning til MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal, blir tallene som regel 1/3-1/5 av de tall som er oppgitt for m 2 gulvflate. Dette gir en spesifikk brannenergi i intervallet MJ/m 2 totalt indre omhyllingsareal (normal brannenergi). Denne brannbelastningen er lagt til grunn for brannteknisk prosjektering av dette tiltaket. 3.5 SPESIELL RISIKO Det er ikke opplyst om noen spesiell risiko i form av farlige aktiviteter eller lagring i bygningene, men kan være gjeldende for rom med fotovirksomhet og verksted. Dersom det skal lagres brennbare gasser og væsker i bygningen, forutsettes det at disse mengdene er innenfor det som aksepteres uten søknad om oppbevaring i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (6). Ved behov kan brannrådgiver være behjelpelig for særskilt vurdering. 3.6 BESKELSE AV KONSEPT FOR RØMNING AV PERSONER Med utgangspunkt i skissert løsning og byggets bruk, vil rømning fra de ulike arealene i bygget skje som følger: Plan kjeller U2: Rømning via to trapper. Plan kjeller U1 og 1. etasje: Rømning direkte til det fri. Plan etasje: Rømning via to uavhengige trapperom som leder til det fri. 3.7 BESKELSE AV KONSEPT FOR BRANNCELLEINNDELING Brannceller skal holde brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A60] gjeldende for brannklasse 3. Typisk branncelleinndeling vil for dette tiltak være: - Rømningsveier (her: trapperom og korridor i kjeller) - Tekniske rom. - Forsamlingslokaler. - Lager. - Kontorfløyer. - Etasjeskiller. Branntegninger vil angi eksakt branncelleinndeling. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 10 av 27

11 3.8 RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 11-6) Brannstasjon, vil med gesims-/mønehøyde er over 9 m, defineres som et høyt byggverk. Det vil være krav om sikring med brannvegger mot nabobygninger nærmere enn 8 m. Branntegninger vil angi plassering av brannvegger. 3.9 SEKSJONERING ( 11-7) Med grunnflateareal plan 1. etasje BTA 751 m 2 vil det ikke være krav om oppdeling med seksjoneringsvegg. I tillegg vil bygget bli sikret med et fulldekkende sprinkleranlegg ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 11-12) Det kan være behov for assistert rømning for lokaler beregnet for publikum. Dette vil primært gjelde fra de nedre plan, hvor det er direkte adkomst til det fri. Det skal være instrukser for evakuering av brukere med behov for assistert rømning, og dette skal framgå av byggets evakueringsplan. Aktive og passive tiltak som sprinkler, ledesystem og brannalarmanlegg kategori 2, vil også gi en god sikkerhetsmargin for de som eventuelt har behov for ekstra tid til rømning. Bygg for virksomhet i risikoklasse 5 og arbeidsbygninger skal ha utarbeidet evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan må blant annet omfatte: - Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. - Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering. - Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. - Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen. - Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn rømning. - Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbol-liste og en markering for Her står du. Brannrådgiver kan være behjelpelig med utarbeidelse av denne dokumentasjon FORUTSETNINGER OG MULIGHETER FOR BRANNVESENETS INNSATS ( 11-17) Innsatsmuligheter ved bygningen Brannvesenet skal ha kjørbar atkomst til bygningen og tilkomst til alle fasader. Hovedatkomst vil være via Rådhusgata eller Parkgata. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Fra hovedinngang skal det være maks. 50 m til nærmeste brannkum eller hydrant. Det må verifiseres og dokumenteres () at det er tilstrekkelig slokkevannskapasitet i området. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 11 av 27

12 Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Innsatstid fra ny brannstasjon i Kullkransvingen, vil være under 10 minutter. Beredskapen er iht. de krav som stilles i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (7) DOKUMENTASJONSKRAV TIL BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE Bygget kan bli registrert som et særskilt brannobjekt iht. Brann og Eksplosjonsloven (8) med tilhørende forskrift (Forebyggendeforskriften) (9). Brann og Eksplosjonslovens (8) paragraf 13 setter krav til utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekter og om at kommunen skal føre tilsyn med disse. Det påhviler eier og bruker ansvar og forpliktelser med hensyn til drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. Dette ansvaret er beskrevet i Forebyggendeforskriften (9) 2 1. Eierens dokumentasjon av objektet må foreligge før bygningen tas i bruk. Særskilte brannobjekter har noen ytterligere krav i forhold til dokumentasjonens innhold. Brannkonsept og branntegninger skal overleveres til eier av bygget og vil være en del av denne dokumentasjonen. Norconsult er engasjert for å bistå med sluttdokumentasjon til FDV: bestående av rapport og tegninger med status som bygget. Evakueringsplaner som nevnt i kapittel 3.10 må utarbeides. Ansvar er ikke gitt i RIFs veiledning (versjon 2005) og må avklares av ansvarlig søker. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 12 av 27

13 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet I dette kapittel følger en beskrivelse av valgt dokumentasjonsmodell sammen med resultater og konklusjoner av eventuelle alternative løsninger. 4.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 2010 [TEK (1) ] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2) ]. Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav. Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Valgt prosjekteringsmodell er basert på blandingsmodell og forenklet prosjektering. 4.2 OVERSIKT OVER FRAVIK OG GJENNOMFØRTE VURDERINGER Nedenfor gis det en oversikt over fravik som er gjort og en oppsummering av de resultater og konklusjoner som er fremkommet og relatert til fravik. Fravik blir særskilt vurdert i kap. 6. Fravik Fravik mht. utforming av et trapperom som ikke er utformet som type Tr2. Fravik mht. brannvegg fasade øst mot eksisterende nabobygg, hvor det innsettes vinduer. Oppsummering av resultater og konklusjoner Kompenserende tiltak for manglende barriere til trapperom er trykksetting av trapperom. I tillegg skal det være installert brannalarmanlegg med direktevarsel til 110-sentral, for å sikre hurtig innsats. Kompenserende tiltak er fulldekkende sprinkleranlegg og avskjermende sprinkler av vinduer mot tilstøtende naboeiendom. Direktevarsel til 110-sentral skal sikre hurtig slokkeinnsats. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 13 av 27

14 5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 2010 [TEK (1) ] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger, i hovedsak, anbefalinger gitt i kapittel 11 i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2) ]. I påfølgende tabell gis det en kort oppsummering av de valgte branntekniske løsningene med tilhørende kommentarer hvor det er behov. [-]; vil si at forholdet er vurdert, men ikke funnet aktuelt for dette prosjektet/prosjekteringen. Ansvar er fordelt etter RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. RIBr = Brannsikkerhetsrådgiver = Arkitekt RIB = Bygningsteknisk rådgiver RIE = Elektroteknisk rådgiver = VVS-teknisk rådgiver L = Landskapsarkitekt UTFØR = Ansvarlig utførende * = Ansvar må avklares, da dette ikke er gitt i RIFs veileder (revisjon 2005). 5.1 INNLEDNING / DOKUMENTASJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dokumentasjonsform Blandingsmodell og forenklet prosjektering Se også kapittel 4.1. RIBr 5.2 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 11-1 Sikkerhet ved brann Risikoklasse RKL 2 og 5 Se også kap. 3.2 RIBr 11-3 Brannklasse BKL 3 RIBr \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 14 av 27

15 5.3 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Bæreevne og stabilitet R 90 A2-s1,d0 Bærende [A90] hovedsystem RIB Sekundere, bærende bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp Bærende bygningsdel under øverste kjeller Utvendig trapp Sikkerhet ved eksplosjon R 60 A2-s1,d0 [A60] R 30 s1,d0 [A30] Takkonstruksjon kan også oppføres med denne brannmotstand, såfremt den ikke vil være del av hovedbæresystemet eller stabiliserende. Ikke relevant. - A2-s1,d0 [ubrennbart] - Vi er ikke gjort kjent med at det foreligger eksplosjonsrisiko. Hvis dette blir aktuelt, f.eks. ved lagring av gass, må det innmeldes til brannrådgiver for særskilt vurdering. RIB RIB TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lave byggverk Høye byggverk > 9 meter Gesimshøyde er over 9 meter Brannvegg Stor risiko for brannspredning Brannseksjoner, størrelse og tiltak Brannvegg mot nabo i sør og øst. - Areal < 1800 m 2 Dette er eksisterende forhold, som også blir forbedret ved installasjon av sprinkler og brannalarmanlegg med direktevarsel til 110-sentral. Branntegninger vil angi hvordan dette blir ivaretatt. Og det er utført særskilt fraviksvurdering mht. brannvegg mot nabo i øst. Norconsult kjenner ikke til, eller har fått opplysninger om, at det er nærliggende byggverk som representerer økt fare for brannspredning. Arealer tilsier at det ikke er krav om oppdeling med brannseksjoneringer. Utførelse Dører, vinduer og lignende \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 15 av 27

16 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Brannceller - klassekrav vegg, tak og gulv EI 60 A2-s1,d0 [A60] Det er viktig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet at sammenføyninger mellom branncellebegrensende bygningsdeler (vegger, tak og gulv) er tette og holder samme brannmotstand som bygningsdelen. Dette forhold må verifiseres og dokumenteres. Branncelleinndelingen blir angitt på branntegninger. Brannceller - klassekrav dører, vinduer og lignende i brannklassifiserte bygningsdeler, klassekrav Gen. krav: samme brannkrav som til branncellen de er innsatt i. Dører i eller til rømningsvei kan holde halv brannmotstand. Brannkrav blir angitt på branntegninger. Alle dører i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Heisdører kan alternativt være med brannmotstand E90. Branntegninger anviser plassering av dører og vinduer med brannmotstand. Sjakter Sjakter skal røykventileres og utføres som egne brannceller. Detaljprosjekteres normalt av eller egen entreprise med godkjennelse og ansvar for branntetting/-isolasjon. / 11-8 Heis Trapperom, type Røykkontroll, trapperom Utvendig brannspredning Horisontal brannspredning, innvendig hjørne Brannceller over flere plan Det skal monteres heis midt i bygget. Denne skal være egen branncelle. Trapperom type Tr2 og trykksatt type Tr1 Trapperom over to etasjer skal røykventileres. Dette forhold er ivaretatt med sprinkler. I tillegg er det to interntrapper ca. midt i bygget. Fravik Tr1 vurderes i kap. 6. Dette kan være luke eller toppmontert bunnhengslet vindu med åpningsareal min. 1 m 2 eller med beregning og installasjon av vifte. - Ikke relevant - Lokaler i U.etasje til 2. etasje blir en åpen branncelle forbundet med interntrapp. Lydstudio blir branncelle over to plan. Løsning er preakseptert når bygget fullsprinkles. Overbygd gård/gate Ikke relevant - - Garasjer Ikke relevant - - Brannsluse Ikke relevant - - Rom for lagring av brensel Ikke relevant - - \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 16 av 27

17 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Husdyrrom Ikke relevant Overflate / kledning på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei Overflate / kledning på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei Overflate / kledning i sjakter og hulrom Overflate / kledning på vegger/tak i rømningsvei Gulvbelegg i rømningsvei Overflate på ytterkledning Isolasjon i konstruksjoner Tak Materialer og produkters egenskaper ved brann D-s2,d0 [In2] / K 2 10 D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] / K 2 10 B-s1,d0 [K1] B-s1,d0 [In1] / K 2 10 A2-s1,d0[K1-A] B-s1,d0 [In1] / K 2 10 A2-s1,d0[K1-A] D fl -s1 [G] B-s3, d0 [Ut1] A2-s1,d0 [ubrennbar] B ROOF (t2) [Ta] [ubrennbar] Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverk. Ventilasjonsanlegg Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann Gjennomføringer Retningslinjer i VTEK skal følges. Må utføres slik at man opprettholder samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen. Ventilasjonsanlegget skal gå som normalt ved utløst brannalarm, og det skal være detektor i luftinntakskanal. må dokumentere anleggets funksjon ved brann. Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. Oversikt over hvilke produkter som er godkjent innenfor de respektive grupper finnes i Byggnormserien, perm 2 Godkjennings- og kontrollordninger, utgitt av Norsk Byggtjeneste. RIE / \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 17 av 27

18 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2- s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI Samme krav som for 60 A2-s1,d0 [A60] dersom det tettes rundt gjennomføringer Vann-, avløpsrør rørene med godkjent/klassifisert generelt. og lignende tettemasse. Må ikke svekke Avstand til brennbart materiale fra rør som konstruksjonen. går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm dersom de ikke er isolert. Rør og kanalisolasjon Elektriske installasjoner - Kabler Elektriske installasjoner - Installasjoner med funksjon under brann I rømningsvei, minimum: B L -s1,d0 [PI] Øvrig, minimum: C L -s3,d0 [PII] Større mengder brennbare kabler må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dimensjoneres iht. aktuelle regelverk; Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0, eller tilsvarende klasse som de tilgrensende overflatene. Dette forhold må ivaretas ved branncellebegrensende konstruksjoner og/eller ved sprinkler. Strømforsyning til brannalarmanlegg etc. må funksjonssikres ved brann. Tilfredsstillende sikkerhet oppnås ved sprinkling, ved at kablene legges i innstøpt rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/drifsspenning i minst 60 min. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. RIE RIE \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 18 av 27

19 5.5 TILRETTELEGGING FOR RØMNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Generelle krav om rømning og redning Forflytning, - hensyn til personer med funksjonsnedsettelse - spesielt utstyr? - utforming av brannceller? - analyse? Fluktvei - oversiktlighet, med hensyn til aktuell virksomhet. Automatisk slokkeanlegg Brannalarmanlegg eller røykvarslere Røykkontroll Ledesystem Evakueringsplaner Merking av branntekniske installasjoner Rømning i byggverk kan deles i følgende tre faser: 1) forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien. 2) forflytning i korridor (rømningsvei). 3) forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang. Fluktvei skal ikke være møblert slik at den hindrer evakuering. I forsamlingslokaler må gangpassasje være min. 1,2 m. For lokaler i RKL 2 min. 0,9 m. Forflytning skjer enten innen branncellen det rømmes fra med direkte utgang til det fri eller via trapperom/rømningsvei. Alternativ rømning kan for RKL 2 være via vinduer som tilfredsstiller høyde + bredde min. 1,5 m med avstand til terreng under 5 m. Det er ikke behov for spesielle hensyn, vurdering eller spesielt utstyr i dette bygget. Samlet fri bredde er avhengig av personantall lokalet er dimensjonert for. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Fulldekkende sprinkleranlegg og avskjermende sprinkler av vinduer mot naboeiendom mot øst. Heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med direktevarsel til brannvesenet. Trapperom nord trykksettes. Det skal være ledesystem i hele bygget. Krav for virksomhet i RKL 5 og arbeidsbygninger. Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være merket. Avskjermende sprinkler er kompenserende tiltak mht. brannvegg. For sprinkleranlegg vises det til retningslinjer i VTEK og NS-EN Dette er et tiltak som reduserer sjansen for storbrann, og er også vektlagt som kompenserende tiltak for fravik. Det vises til VTEK og melding HO-2/98 Brannalarm (10). Kompenserende tiltak. Ledesystem prosjekteres iht. NS 3926 (11). Se også kap. 3.9 * Aktuelle installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats. RIE RIE RIE \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 19 av 27

20 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Konsept Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang Trapper Utganger fra branncelle som består av flere etasjer Vindu som rømningsvei Fra branncelle skal det minst være - én utgang til sikkert sted - eller utgang/utganger til to uavhengige rømningsveier Maks 30 m / 50 m for henholdsvis RKL 5 / RKL 2. Trapperom type Tr1, Tr2 og 2 stk. interntrapper. Gjelder for de nedre plan og lydstudio. Gjelder for RKL 2 Utgang fra branncelle Alle brannceller har tilgang direkte til det fri, rømningsvei og trapperom. Alternativ rømningsvei for RKL 2 er vinduer. Dette forhold blir ivaretatt. Trapperom Tr1 er fravik og vurderes i kap. 6. Rømning fra disse brannceller er direkte til det fri fra to plan, og/eller via interntrapper. Fra kontorer i 2. etasje kan alternativ rømning være via vinduer Dimensjonerende personantall Antall utganger Rom for sporadisk personopphold Dør til rømningsvei, fribredde Dør til rømningsvei, åpning Dør til rømningsvei, låsesystem Dør til rømningsvei, slagretning Totalt 560 personer Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier. Rom der personer oppholder seg av og til i kortere tid. Min. 1,2 / 0,9 m for henholdvis RKL 5 / RKL 2 Maks åpningskraft 20N. Dør må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør skal slå ut i rømningsretning. Se kap. 3.2 Branntegninger angir antall utganger og plassering. Tekniske rom, toaletter og lager. Dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan være låst dersom den åpnes automatisk ved alarm og det i tillegg er en tydelig merket knapp for manuell åpning. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 20 av 27

21 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Rømningsvei Rømningsvei skal være egen branncelle som Konsept tilrettelegges for sikker rømning og på en oversiktlig måte leder til sikkert sted Rom som en del av rømningsvei Avstand i rømningsvei Samlet fri bredde i rømningsvei Dimensjonering ift. rømning fra to etasjer Svalgang som rømningsvei Oppdeling av korridor Tilrettelegging av hovedadkomst for sikker rømning Automatiske skyvedører Selvlukkende dører Dør i rømningsvei, åpningskraft og låssystem Rulletrapp, heis, rullebånd Ikke aktuelt. - Maks. 30 m det det finnes flere trapper eller utganger. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person. Samtidig rømning fra 1. og 2. etasje via hoved trapperom i nord. Min. 0,9 m / 1,2 m for henholdsvis RKL 2 og RKL 5 Dette forhold blir ivaretatt ved at det er tilstrekkelig effektiv bredde på rømningsveier og dører. Ikke relevant. - - Ikke relevant Ikke relevant. - - Selvlukkende dører, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Maks åpningskraft 20N. Heis monteres midt i bygget. Krav/plassering av selvlukkende dører, benevning C, er vist på brannplaner. Se også Dør til rømningsvei, åpning Branntegninger angir brannkrav til heis. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 21 av 27

22 5.6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING OG REDNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Konsept Byggverk skal / være tilrettelagt for L/ effektiv manuell RIBr slokking av brann Antall. plassering Brannslokkeutstyr Håndslokkeapparat Brannslanger Det skal være tilgjengelig manuelt slokkeutstyr; håndslokkere og brannslanger. Skal dekke alle arealer. Skum, pulver eller CO 2 når/hvis ønskelig Innvendig diameter minst 20 mm og maks lengde 25 m. Slokkeutstyret må plasseres slik at det er lett synlig (evt. merkes godt) og stå på et lett tilgjengelig sted. Brannrådgiver kan være behjelpelig med eksakt plassering. Håndslukkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende). Det er krav til brannslanger i lokaler for virksomhet RKL 5. Husbrannslanger Ikke relevant. - - Merking av slokkeutstyr Felles slokkeutstyr merkes. Slokkeutstyr merkes med etterlysende skilt med piktogram eller tilsvarende. Plagskilt anbefales, da disse også kan ses i lengderetning. Adkomst og innsatsmulighet Adkomst til hoveddør Høyderedskap Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Kriteria for atkomstvei og oppstillingsplass for brannvesenets biler: Kjørebredde, minst 3,5 meter Det skal være kjørbar adkomst til bygget og god tilkomst til alle byggets fasader. Retningslinjer til Tromsø brann og redning skal følges for dette prosjekt. Nøkkelboks plasseres ved hovedangrepsvei. Det skal være god tilgjengelighet for brannvesenets brannbil med maskinstige eller snorkel. Stigning, maks. 1: 8 (12,5 %) Fri kjørehøyde, minst Svingradius (ytterkant vei) for: 4,0 meter - mannskapsvogn, minst 7 meter - stigebil, minst 13 meter Akseltrykk Kjøretøy: Totalvekt: Mannskapsbil 15 tonn Lift/stigebil 20 tonn 10 tonn Akseltrykk: Punktbelastning støtteben 10 tonn Tankbil 26 tonn 19/2 (boggi) Høyderedskap 12 tonn 7,8 kg/cm 2 (30*60cm) 32 meter L / RIBr - \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 22 av 27

23 VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Radiokommunikasjon Tilgjengelighet i byggverket Tilgjengelighet til sentrale installasjoner. Loft / oppforede tak, hulrom Plan under øverste kjellergulv Hulrom, loft, sjakter, etc. må være tilgjengelige for inspeksjon. Merkes tydelig i bygget. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas ved inspeksjonsluker eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Det bør ikke være mer enn 10 m mellom inspeksjonsluker i en tett/fast himling Tilgjengelig via to trapper. Parkeringskjeller Ikke relevant. - - Brannmannsheis Ikke relevant. - - Minst 50 l/s fordelt Det skal være tilstrekkelig antall på minst to uttak. brannkummer/hydranter slik at alle deler av Vannforsyning, Skal kunne brukes bygningen dekkes. /VA må dokumentere utendørs uavhengig av at det er brannkummer i området og årstid. tilfredsstillende trykk på 50 l/s. Vannforsyning, innendørs Sikring mot nedfall Orienteringsplan Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. Orienteringsplan skal være opphengt ved brannalarmsentral. Alle fag har ansvar for innfestning av sine arbeider/installasjoner. RIE / RIE \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 23 av 27

24 6 Særskilte vurderinger I dette kapittel beskrives fraviksvurderinger. 6.1 FRAVIK UTFORMING AV TRAPPEROM Krav i TEK Byggverk skal utformes for rask og sikker rømning. Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder Preakseptert løsning VTEK angir følgende preaksepterte løsninger: - Branncelle med utgang direkte til det fri. - Branncelle med utgang til to trapperom utført som rømningsvei. Trapperomstype er avhengig av risikoklasse, for RKL 5 er kravet trapperomstype Tr2. Dette er trapperom med mellomliggende rom utført som egen branncelle Alternativ løsning Trapperom utformes tilsvarende trapperomstype Tr1. Kompenserende tiltak, for en mindre barriere, er installasjon av trykksetting i trapperom og brannalarmanlegg med direktevarsel til brannvesenet Komparativ vurdering - konklusjon Trykksetting av trapperom er bedre enn preakseptert trapperom Tr1, og vil kompensere for manglende sluse (branncelle foran trapperom). Dette aktive brannverntiltak vil fungere som andre barriere for brannsmitte via trapperom. Direkteoverføring til brannvesenet vil gi en raskere respons og innsats sammenlignet med referansebygg hvor det ikke stille krav om direktevarsel til 110-sentral. Bygget blir oppført med aktive og passive brannverntiltak som samlet bidrar til å sikre rask og sikker rømning, og alternative løsninger er vurdert til å gi samme sikkerhetsnivå som VTEK. 6.2 FRAVIK UTFORMING AV BRANNVEGG Krav i TEK Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at personsikkerheten ivaretas, og slik at brann ikke føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 24 av 27

25 6.2.2 Preakseptert løsning VTEK angir følgende preaksepterte løsninger: Byggverk oppføres med avstand min. 8 m til nabobygning. Brannsmitte mellom bygninger med intern avstand under 8 m begrenses med brannvegg. Krav til brannvegg er avhengig av spesifikk brannenergi. For dette tiltaket vil brannveggens nødvendige brannmotstand være REI 120-M A2-s1,d0 (A120). Brannvegg skal kunne stå etter at byggverk på den ene eller andre siden kollapser. Dersom M ikke er dokumenter ved prøvning, må brannveggen utføres i tunge materialer som mur, betong e.l. Brannvegg skal føres min. 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, alternativt må tak være med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 (A60). Denne løsning vil gjelde for brannvegg mot nabobygg i sør Alternativ løsning Yttervegger som grenser mot naboeiendom og bygninger, skal være med egenskaper til brannvegg. Unntak vil gjelde for noen vinduer der avstand vil være under 8 m. Dette forhold skal kompenseres med fulldekkende sprinkleranlegg, og over vinduer i brannvegg skal det være avskjermende sprinkler, dvs. utvendige sprinklerhoder over de aktuelle vinduene, som skal være fastmontert på karm. Ved at brannalarmanlegg også får direktevarsel til 110-sentral, vil mulighetene for å kontrollere og slokke en brann økes. Det er også vurdert som positivt at nabobygg i Vestregata 44 er et lavt bygg, og de nye vinduene vil komme over tilstøtende tak. Vestregata 42 er et nytt bygg. Ingen vinduer på denne fasade. Veggfelt definert som brannvegg, hvor det skal innsettes vinduer. Nabobygg Vestregata 44 er et lavt bygg. Foto viser nabobygg mot fasade øst. Utdrag fra fasadetegning viser plassering av vinduer i fasade Komparativ vurdering - konklusjon Summen av passive og nevnte aktive brannverntiltak bidrar til at brannsmitte mellom bygninger begrenses. De aktive branntiltakene som sprinkler og brannalarmanlegg med direktevarsel til profesjonelle brannmannskaper, vil gi hele kvartalet et brannløft. Brannvegger blir tilnærmet som preaksepterte løsninger, med unntak av angitte vinduer. Vi har vurdert at løsning er akseptabel og vil gi de samme sikkerhetsnivå som VTEK. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 25 av 27

26 7 Videre oppfølging I dette kapittel beskrives viktige forhold som må ivaretas i de forskjellige fasene som vanligvis følger etter brannsikkerhetsstrategien, nemlig detaljprosjektering, utførelse og bruk. 7.1 GJENSTÅENDE OPPGAVER I FORBINDELSE MED BRANNPROSJEKTERING Brannprosjekteringen anses som ferdigstilt. Det må innmeldes til brannrådgiver når bygget er bygget, slik at brannkonsept (denne rapport og tilførende tegninger) kan oppgraderes til status som bygget. Denne dokumentasjon skal foreligge som del av byggets branndokumentasjon, jf. kap FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Grunnlag for detaljprosjektering, Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner er gitt i kapittel FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at man gjennomfører en tilfredsstillende kontroll av utførelse. Tilfeller som erfaringsmessig anses som viktig å kontrollere er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer (12), Byggdetaljer (13) og Brandskyddshandboken (14). Disse referansene nevner, for eksempel, følgende forhold: Brannmotstand på brannklassifiserte bygningskonstruksjoner (dører, glass, etc.) Reell fri bredde og åpningsmekanisme på dører. Branntekniske installasjoner (sprinkler, brannalarm, ledesystem, røykeventilering). Styring av eventuelle branndører, spjeld etc. Skilting (stemmer denne med branntegninger/rømningsplaner). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. Kontrollen kan gjennomføres som dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll (egenpålagt uavhengig kontroll, eller pålagt av kommunen). Kvalitetssikring skal gjennomføres og dokumenteres av prosjekterende og utførende i samsvar med foretakenes kvalitetssystemer (prosedyrer, rutiner, sjekklister etc.). Hvis det ikke gjøres ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse ligger ansvaret for at dette ivaretas på den enkelte utførende og på tiltakshaver. 7.4 FORHOLD SOM MAN MÅ IVARETA I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig service, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres serviceavtaler for de aktive tiltakene (her brannalarmanlegget, sprinkleranlegg, ledesystemet, røykventilering). Branndokumentasjon for objektet skal sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i driftsfasen av bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Se kapittel \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 26 av 27

27 8 Referanser 1. TEK10 - Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, VTEK 10 - Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave, mars Byggdetaljer Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal- og regionaldepartementet, RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis- og politidepartementet, FOBTOT - Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret Brannalarm Temaveiledning, melding HO-2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, Byggdetaljer Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert mars Byggdetaljer Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, sist redigert oktober Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, Byggdetaljer Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, NS-EN Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. \\dtromso00\oppdrag1\513\73\ \5 arbeidsdokumenter\52 ribr\f001_j01_ _brannstasjonen.docx Side 27 av 27