Svar på alle de åtte oppgavene. Oppgaveteksten er nummerert fra side 2 til side 7: sidene 2-4 er bokmål og sidene 5-7 er nynorsk.

Transkript

1 Eksamen LING1111 H2010 Svar på alle de åtte oppgavene. Oppgaveteksten er nummerert fra side 2 til side 7: sidene 2-4 er bokmål og sidene 5-7 er nynorsk. Bokmål Oppgave 1 På hvilke måter skiller fonetikk seg fra fonologi, og en fonetisk beskrivelse seg fra en fonologisk beskrivelse? Oppgave 2 Anta at språket er norsk. Angi det fonetiske symbolet som representerer hver av de følgende beskrivelsene: (i) ustemt alveolar lukkelyd (ii) retrofleks flap (iii) velar nasal (iv) labiodental approksimant Oppgave 3 Sett en strek under de segmentene som er: (eksempel): [+syllabisk] w p i e m h u ɡ v a (i) [+anterior] d z ʔ p b n ŋ β ð f (ii) [ konsonantisk] a ɸ v l r h ø j x u (iii) [+koronal] v d r n j ʃ b ŋ x ʈ k (iv) [+rund] w t i u ɔ ɯ y e l æ (v) [ stemt] o w s p l t ɡ m i q Oppgave 4 Se på segmentene nedenfor og de tilhørende trekkene. Gi hvert trekk motsatt verdi mens du beholder de andre trekkene i segmentet uendret, og skriv ned det segmentet du da får: Opprinnelig segment Trekkverdi Nytt segment og verdi (eksempel): i [+syll] j [ syll] (i) u [+bak] (ii) b [ nas] (iii) e [ rund] (iv) ɖ [+stemt] (v) ɡ [ nas] 2

2 Oppgave 5 Eksemplene nedenfor er fra tysk. Se på vekslingen mellom obstruentene i dette datasettet. A B Ta[k] dag Ta[ɡ]e dager Rau[p] ran rau[b]en å rane Lan[t] land lan[d]en å lande Lo[p] ros lo[b]en å rose We[k] vei We[ɡ]e veier Grei[s] gammel mann Grei[z]e gamle menn bra[f] lydig (pred.) bra[v]er lydig (masc.) Ra[t] råd ra[t]en å gi råd Vol[k] folk Vol[k]e folkeslag (pl.) Perisko[p] periskop Perisko[p]e periskop (pl.) Ho[f] gårdsplass Hö[f]e gårdsplasser Ro[s] hest Ro[s]e hester 1. Hva er den underliggende (leksikalske) formen på obstruentene som veksler i disse ordene? Begrunn svaret. 2. Gjør rede for vekslingen med dine egne ord, og gi så en regel for vekslingen (bruk fonologiske trekk). Oppgave 6 Eksemplene nedenfor er fra språket zoque, et språk i Mexico. pama klær mbama mine klær tatah far ndatah min far kwarto rom ŋɡwarto mitt rom plato tallerken mblato min tallerken trama felle ndrama min felle disko grammofonplate ndisko min grammofonplate ɡaju hane ŋɡaju min hane tʃoʔnɡoja kanin ɲdʒoʔnɡoja min kanin tsima pipe ndzima min pipe sʌk bønner sʌk mine bønner faha belte faha mitt belte ʃapun såpe ʃapun min såpe Ta utgangspunkt i eksemplene ovenfor og svar på følgende spørsmål: 1. Hvilken effekt har nasalprefikset på den initiale obstruenten i stammen? 2. Hvilken effekt har en stammeinitial frikativ på nasalprefigering? 3. Hvilken effekt har initiale obstruenter som ikke er frikativer, på nasalprefikset? 4. Formaliser prosessene ved hjelp av regler. Bruk fonologiske trekk. 3

3 Oppgave 7 Hva er trykk? Hvilke akustiske trekk er viktige for det auditive skillet mellom trykksterke og trykksvake stavelser? Oppgave 8 Nedenfor er et spektrogram og en bølgeform av et norsk ord med fem lyder. Hint: ordet er et norsk pikenavn. Marker på bølgeformen og spektrogrammet hvor en lyd slutter og den neste begynner. Nummerer lydene fra venstre mot høyre og angi hvilken lydtype hver av dem er. Begrunn svaret. NB! Siden det er så mye av besvarelsen som skal markeres på oppgavearkene, må hele oppgavesettet ditt innleveres sammen med besvarelsen. Husk å skrive på kandidatnummer. 4

4 Nynorsk Svar på alle dei åtte oppgåvene. Oppgåve 1 På kva måtar skil fonetikk seg frå fonologi, og ei fonetisk beskriving seg frå ei fonologisk beskriving? Oppgåve 2 Anta at språket er norsk. Angi det fonetiske symbolet som representerer kvar av de følgjande beskrivingane: (v) ustemt alveolar lukkelyd (vi) retrofleks flap (vii) velar nasal (viii) labiodental approksimant Oppgåve 3 Sett ein strek under dei segmenta som er: (døme): [+syllabisk] w p i e m h u ɡ v a (i) [+anterior] d z ʔ p b n ŋ β ð f (ii) [ konsonantisk] a ɸ v l r h ø j x u (iii) [+koronal] v d r n j ʃ b ŋ x ʈ k (iv) [+rund] w t i u ɔ ɯ y e l æ (v) [ stemt] o w s p l t ɡ m i q Oppgåve 4 Se på segmenta nedanfor og dei trekka som høyrer til. Gi kvart trekk motsett verdi medan du behelder dei andre trekka i segmentet uendra, og skriv ned det segmentet du da får: Opprinneleg segment Trekkverdi Nytt segment og verdi (døme): i [+syll] j [ syll] (i) u [+bak] (ii) b [ nas] (iii) e [ rund] (iv) ɖ [+stemt] (v) ɡ [ nas] 5

5 Oppgåve 5 Eksempla nedanfor er frå tysk. Sjå på vekslinga mellom obstruentane i dette datasettet. A B Ta[k] dag Ta[ɡ]e dagar Rau[p] ran rau[b]en å rane Lan[t] land lan[d]en å lande Lo[p] ros lo[b]en å rose We[k] veg We[ɡ]e vegar Grei[s] gammal mann Grei[z]e gamle menn bra[f] lydig (pred.) bra[v]er lydig (masc.) Ra[t] råd ra[t]en å gje råd Vol[k] folk Vol[k]e folkeslag (pl.) Perisko[p] periskop Perisko[p]e periskop (pl.) Ho[f] gardsplass Hö[f]e gardsplassar Ro[s] hest Ro[s]e hestar 3. Kva er den underliggande (leksikalske) formen på obstruentane som vekslar i disse orda? Grunngi svaret. 4. Gjør greie for vekslinga med dine eigne ord, og gi så ein regel for vekslinga (bruk fonologiske trekk). Oppgåve 6 Eksempla nedanfor er fra språket zoque, et språk i Mexico. pama klede mbama kleda mine tatah far ndatah far min kwarto rom ŋɡwarto rommet mitt plato tallerk mblato tallerken min trama felle ndrama fella mi disko grammofonplate ndisko grammofonplata mi ɡaju hane ŋɡaju hanen min tʃoʔnɡoja kanin ɲdʒoʔnɡoja kaninen min tsima pipe ndzima pipa mi sʌk bønner sʌk bønnene mine faha belte faha beltet mitt ʃapun såpe ʃapun såpa mi Ta utgangspunkt i eksempla ovanfor og svar på følgjande spørsmål: 1. Kva verknad har nasalprefikset på den initiale obstruenten i stammen? 2. Kva verknad har ein stammeinitial frikativ på nasalprefigering? 3. Kva verknad har initiale obstruentar som ikkje er frikativar, på nasalprefikset? 4. Formalisér prosessane ved hjelp av reglar. Bruk fonologiske trekk. 6

6 Oppgåve 7 Kva er trykk? Kva for akustiske trekk er viktige for det auditive skiljet mellom trykksterke og trykksvake stavingar? Oppgåve 8 Nedanfor er eit spektrogram og ei bølgeform av eit norsk ord med fem lydar. Hint: ordet er eit norsk jentenamn. Markér på bølgeforma og spektrogrammet kor ein lyd slutter og den neste begynner. Nummerér lydane frå venstre mot høgre og angi kva lydtype kvar av dei er. Grunngi svaret. NB! Sidan det er så mykje av svaret som skal markerast på oppgåvearka, må du levere inn heile oppgåvesettet ditt sammen med svaret. Hugs å skrive på kandidatnummer. 7