Svelvik kommune: Mariås felt B16, privat detaljert reguleringsplan. Forslag til PLANPROGRAM.

Transkript

1 Svelvik kommune: Mariås felt B16, privat detaljert reguleringsplan. Forslag til PLANPROGRAM. DRAMMEN

2 INNHOLD: 1. Innledning: 1.1. Bakgrunn.. side Krav om konsekvensutredning.. side Hensikt med planprogrammet side 3 2. Formål med planarbeidet: 2.1 Generelt side Infrastruktur. side Bygningsmasse.. side Leke-/ friarealer.. side 4 3. Planprosess og medvirkning: 3.1 Generelt side Framdriftsplan. side Medvirkning. side 5 4. Beskrivelse av tiltaket: 4.1 Planområdets avgrensning og størrelse. side Eiendomsforhold. side Dagens situasjon. side Planstatus. side Utvikling av området side 7 5. Utredningsprogram: 5.0 Generelt side Utredningsalternativer. side Metode side Temaer for konsekvensutredning. side Sammenstilling av virkningene..... side Temaer i planbeskrivelsen. side Risiko- og sårbarhetsanalyse: 6.1 Hensikt side Metode side Akseptkriterier side 11 Side 2 av 11

3 1. INNLEDNING: 1.1 BAKGRUNN: Sparebanken Øst Eiendom AS er eier av et større område på Mariås i Svelvik kommune. Deler av dette er i kommuneplanen angitt som fremtidig boligområde med betegnelsen B16. Øvrige deler av området er angitt som friområde og LNFområde. Tiltakshaver ønsker å igangsette detaljregulering av en del av eiendommen til boliger og ønsker i den forbindelse en justering av grensen mellom boligområdet og friområdet/ LNF-området. Det er ønskelig at boligområdet kan utvides noe i forhold til avgrensningene i kommuneplanen. 1.2 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING (KU): En foreløpig vurdering innebærer at det vil være hensiktsmessig med minimum 30 boenheter i området for at det skal være økonomisk lønnsomt i forhold til investeringer til infrastruktur osv. Dette innebærer at boligområdet må utvides i forhold til avgrensningene i kommuneplanen Et slikt tiltak har blitt vurdert i forhold til Pbl. kap. 4 Generelle utredningskrav, 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. Ved justering av grensene som nevnt over, vil tiltaket innebære utlegging av nye områder til utbyggingsformål som ikke er i samsvar med overordnet plan. Tiltaket kommer dermed inn under bestemmelsenes krav til planer og tiltak som skal konsekvensutredes og der det kreves planprogram. 1.3 HENSIKT MED PLANPROGRAMMET: Hensikten med planprogrammet er å beskrive formål med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere samt opplegg for medvirkning, især for grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet skal også beskrive hva som skal utredes i planfasen med valg av alternativer, tema og metoder. Definerte utredninger skal ha relevans for behandling og vedtak av planen. 2. FORMÅL MED PLANARBEIDET: 2.1 GENERELT: Formålet med planarbeidet er å legge til rette for at det kan etableres småhusbebyggelse på området med minimum 30 boenheter med infrastruktur, lekearealer, friområder osv. som kreves i den forbindelse. 2.2 INFRASTRUKTUR: Det må legges til rette for nødvendige adkomstveier, snumuligheter, parkeringsplasser osv. for boligene. Det må også legges til rette for forsyning av området i tilstrekkelig grad med strøm, vann, avløp osv. Side 3 av 11

4 2.3 BYGNINGSMASSE: Det må legges til rette for en utbygging av området med småhus med tilhørende garasjer, boder osv. Det bør legges til rette for en mulig kombinasjon av eneboliger, kjedede eneboliger, rekkehus osv. med et etasjeantall tilpasset terrenget og forholdene for øvrig. 2.4 LEKE-/ FRIAREALER: Det må legges til rette for nødvendige lekearealer for små og større barn. Området ligger i nær tilknytning til marka og naturen. Tilkomst til disse områdene og sikring av nødvendige friarealer må ivaretas. 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING: 3.1 GENERELT: Det skal utarbeides en reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Arbeidene skal samordnes, slik at det skal presenteres et reguleringsforslag med tilhørende planbeskrivelse med konsekvensutredning. 3.2 FRAMDRIFTSPLAN: Framdrift i arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan med KU vil være avhengig av en rekke faktorer som innspill til planprogrammet og planarbeidet, muligheter og tidspunkt for utarbeidelse av de ulike fagrapporter, møteplan til kommunale organer osv. Et forslag til en foreløpig fremdriftsplan er imidlertid angitt nedenfor: Faser i planarbeidet: Samarbeid og medvirkning: Politisk behandling: Fremdrift: Utkast til planprogram oversendt kommunen Bearbeidet planprogr oversendt kommunen Varsle oppstart Høring av planprogram Fastsettelse av planprogram Utarbeide reguleringsplan med KU Innsending reguleringsplan med KU Kommunal behandl. av reg.plan med KU 1. gangs behandling av reg.plan med KU Offentlig ettersyn av reg.plan med KU Bearbeide reguleringsplan med KU 2. gangs behandling av reg.plan med KU Vedtak reguleringsplan med KU Berørte naboer, off. instanser, organisasjoner mv. Berørte naboer, off. instanser, organisasjoner mv Administrasjonen Juni 2015 April 2015 juni Administrasjonen SU Administrasjonen, SU Kommunestyret Side 4 av 11

5 3.3 MEDVIRKNING: Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning, slik at allmenheten og berørte sikres informasjon først og fremst ved varsling og offentlig ettersyn. Kravet om informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart ved avisannonse(r) og brev til berørte parter. Høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved avisannonse(r) og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner samtidig med varsel om planoppstart. Varsel om endelig fastsatt planprogram sendes til grunneiere, rettighetshavere, naboer, offentlige etater og alle som har gitt uttalelse. Høring av forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Melding om vedtak. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med Svelvik kommune som planmyndighet. Kommunen vil derfor bistå i vurderingen av behov for varsling og informasjon. 4. BESKRIVELSE AV TILTAKET: 4.1 PLANOMRÅDETS AVGRENSNING OG STØRRELSE: Området som er avsatt til boligområde i kommuneplanen ligger vest for øvre del av Mariåsveien og utgjør ca. 24 da. Området som i dag er LNF-område og som ønskes medtatt i boligområdet, ligger sør for dette og sørvest for eksisterende snuplass i enden av Mariåsveien og utgjør ca. 18 da. Ca. 1,5 da. av friområdet mot vest vil bli innlemmet i boligområdet ved den foreslåtte grensejusteringen, og boligområdet vil med dette totalt utgjøre ca. 43 da. Eksakt planavgrensning avklares i reguleringsplanprosessen, men foreløpig forslag til planavgrensning fremgår av kartet: 4.2 EIENDOMSFORHOLD: Planområdet består i sin helhet av tomteareal på eiendommen g/bnr. 21/194 i Svelvik kommune i Vestfold. Eiendommen eies av Sparebanken Øst Eiendom AS 4.3 DAGENS SITUASJON: Landskap: På den nordlige og midtre delen av området er det relativt kupert med flere koller med bratte sider. På kollene er det til dels fjell i dagen og relativt skrinn furuvegetasjon. I områdene mellom kollene er det mer variert vegetasjon med kratt og løvtrær, til dels tett og vanskelig framkommelig. På den sørlige delen av området er det flatere og mer åpen vegetasjon med i hovedsak store furutrær. Side 5 av 11

6 4.3.2 Veisystem: Området ligger inntil Mariåsveien som er en samlevei for eksisterende boligbebyggelse i området. Langs denne går en separat gang- og sykkelvei som fører ned mot sentrum. Innenfor planområdet er det ingen veier Kollektivdekning: Det er snuplass for buss i enden av Mariåsveien. Det går buss til sentrum av Svelvik på hverdager ca. 1 gang pr. time, noe oftere på morgen og ettermiddag Teknisk infrastruktur: Det ligger teknisk infrastruktur som strømforsyning, offentlig nett for vann og avløp osv. langs gang-/ sykkelveien som går langs Mariåsveien. Innenfor planområdet er det ingen teknisk infrastruktur. Overvann fra området renner ut i terrenget Kulturminner: Søk i Riksantikvarens «Kulturminnesøk» angir ingen kjente kulturminner innenfor området Natur, plante- og dyreliv: Søk i Miljødirektoratets naturbase angir ingen kjente forekomster av verneverdige arter, naturtyper el. lign. innenfor planområdet. Det er angitt et område med rik edellauvskog vest for området som også er angitt som leveområde for slettsnok. Sørvest for området er det angitt et lite leveområde for småsalamander. Ingen av disse berører planområdet direkte Grunnforurensning: Det er ikke kjente forurensningskilder i området. Det er skog i hele området, og tiltakshaver kjenner ikke til noen nedgravde tanker, rørledninger eller annet som kan ha ført til forurensning av grunnen. 4.4 PLANSTATUS: Kommuneplanen: I gjeldende plan, kommuneplanens arealdel , er en del av området, betegnet med B16, avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Vest for B16 er det angitt et friområde, og for øvrig er eiendommen angitt som LNFområde. Det samme gjelder i forslaget til ny kommuneplan I gjeldende kommuneplan er det angitt en fremtidig vei inn i området i en sløyfe sørover fra enden av Mariåsveien. Denne er tatt ut av forslaget til ny kommuneplan Reguleringsplan: Området er for øvrig uregulert. Det er utarbeidet reguleringsplaner for eksisterende boligfelt i området. Disse kan danne et godt grunnlag for detaljregulering av planområdet. Side 6 av 11

7 4.4.3 Rikspolitiske retningslinjer og nasjonale mål: Nedenstående er en oversikt over lovverk, retningslinjer og planer som regnes som aktuelle og premissgivende for tiltaket: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T Naturmangfoldloven. Den europeiske landskapskonvensjonen. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. 4.5 UTVIKLING AV OMRÅDET: Tiltakshaver: Sparebanken Øst Eiendom AS er heleid av Sparebanken Øst. Selskapet eier, forvalter og utvikler en betydelig eiendomsmasse i Drammen og omegn. Sparebanken Øst Eiendom AS overtok tomteområder, deriblant tomtene på Mariås, etter konkursen i Drammen og omegns Tomteselskap på 1990-tallet. De står som eier av hele eiendommen 21/194 som er på ca. 461 da Utvikling av området: Tiltakshaver har som intensjon å detaljregulere tiltaksområdet for å avklare rammene for utviklingen. Videre er planen å opparbeide infrastruktur som veier, vann, avløp osv. og deretter selge tomter for utbygging. Det kan bli aktuelt å selge enkelttomter eller større områder samlet til en eller flere utbyggere. Dette vil bli avgjort av marked og etterspørsel Bebyggelse: Det forutsettes tilrettelagt for en variert type småhusbebyggelse som f.eks. eneboliger, kjedede eneboliger, rekkehus osv. med tilhørende garasjer, boder osv. Det antas at det bør tilrettelegges for hus i to etasjer, evt. med underetasje der terrenget ligger til rette for det. Dette er i samsvar med reguleringsplaner for tilstøtende boligområder. Tomteutnyttelse antas å bli i samsvar med kommuneplanen, dvs. BYA maks. 30% - 40%. Ovennevnte forhold må imidlertid vurderes nærmere i planprosessen Lekeplasser, friområder: Det forutsettes planlagt og etablert lekeplasser i tråd med bestemmelser i kommuneplanen, dvs. nærlekeplasser innenfor en gangavstand på inntil ca. 50 m og kvartalslekeplass/ balløkke innenfor en gangavstand på inntil ca. 150 m. Planområdet grenser til skogsterreng avsatt til friområde i kommuneplanen. Det legges opp til at friområdet med stedegen vegetasjon kan føres inn i planområdet i «lommer» som bidrar til å dempe og myke opp virkningen av området i forhold til omgivelsene. Friområdene innenfor planområdet vil dessuten bidra til enkel adkomst til tur- og friområdene i vest og være et fint og spennende supplement for barn og unge til de mer opparbeidede lekeplassene i området Veier, gang-/sykkelveier, kollektivtrafikk: Biladkomst til området blir fra Mariåsveien, som er en samlevei for boligfeltene i området. Det legges opp til interne boligveier som tar av fra denne veien. Det går en gang-/ sykkelvei langs Mariåsveien som også vil gi slik adkomst til planområdet. Denne slutter ved rundkjøring i enden av Mariåsveien, og den forutsettes ikke videreført inn i planområdet. Det legges opp til felles gang-/ sykkel-/ kjøreveier innenfor planområdet, da det vil være få boligenheter tilknyttet disse veiene. Området ligger svært sentralt i forhold til eksisterende bussforbindelse til Svelvik sentrum med snuplass for buss i enden av Mariåsveien Stier: Det går en rekke stier og tråkk gjennom planområdet og ut i terrenget vestover og sørover. Disse vil i størst mulig grad bli opprettholdt, og/ eller det etableres nye stier som knytter området til etablert stinett. Side 7 av 11

8 4.5.7 Annen infrastruktur: Det må føres fram elektrisk strøm til området. Strømbehovet, plassering av evt. trafo osv. må utredes nærmere i planperioden i nært samarbeid med nettleverandør. Det må føres fram vann- og avløpsledninger til området. I utgangspunktet ser det ut til at kapasiteten på eksisterende nett er god nok for tilkobling av det planlagte antall boenheter. Detaljer rundt dette må imidlertid utredes nærmere i planperioden i nært samarbeid med kommunens VA-avdeling. Det vil ikke bli etablert noe overvannsnett ut av området, og det må forutsettes lokal håndtering av overvann. Med bakgrunn i forventet økende nedbør og ekstremnedbør, vil det bli nødvendig å utrede behov og prinsipper for fordrøyning og magasinering av overvann. 5. UTREDNINGSPROGRAM: 5.0 GENERELT: Noen temaer forutsettes konsekvensutredet i henhold til krav i «Forskrift om konsekvensutredninger». Forslag til slike temaer er angitt nedenfor. Øvrige relevante temaer forutsettes utredet i en enklere form i planbeskrivelsen under kapittel «Virkninger av planforslaget». Planbeskrivelse med tilhørende konsekvensutredning forutsettes sammenfattet til ett samlet dokument som også angir hovedkonklusjoner og konsekvenser av planforslaget. 5.1 UTREDNINGSALTERNATIVER: Sparebanken Øst Eiendom AS ønsker å utvikle hele planområdet til boligformål. Det vil derfor ikke være aktuelt å utrede andre utbyggingsalternativer for denne aktøren. Et såkalt 0-alternativ, som utbyggingen skal sammenlignes med, vil vi forutsette skal være at det ikke foretas noen utbygging av området, dvs. at det i hovedsak forblir naturområde som i dag. 5.2 METODE: Konsekvenser av tiltaket er todelt. Anleggsfasen kan ha kortvarige konsekvenser knyttet til anleggsaktiviteter som f.eks. trafikk, fremkommelighet og støy. Til permanent situasjon er det knyttet konsekvenser til varige terrenginngrep, fjernvirkning, trafikkavvikling, endret bruk av området osv. Konsekvenser av de enkelte utredningstemaer skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det skal listes opp positive og negative (+/-) konsekvenser i forhold til 0-alternativet som skal synliggjøre i hvor stor grad tiltaket evt. er i konflikt med dette. Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvensene av tiltaket sammenlignet med 0-alternativet. Avbøtende tiltak skal beskrives der det er aktuelt og nødvendig. 5.3 TEMAER FOR KONSEKVENSUTREDNING: Under angis temaer som vi anser relevante for konsekvensutredning i henhold til krav i forskrift. I løpet av planprosessen kan det komme behov for ytterligere utredninger eller noen utredninger kan vise seg unødvendige. Dette vil i så fall bli omtalt i planbeskrivelsen/ konsekvensutredningen Trafikkforhold: Etableringen vil medføre noe økt trafikkmengde på tilstøtende veier, og kapasitet på veier og kryss må vurderes i forhold til dette. Økt trafikk øker også mulighetene for ulykker, og sikker trafikkavvikling inkludert sikkerhet for gående og syklende må utredes. Ovennevnte gjelder både i anleggsfasen og etter at virksomheten er etablert. Side 8 av 11

9 Utredningsnivå: Egen fagrapport som bakgrunn for kapittel i planbeskrivelsen. Rapporten vil ta for seg forventet fremtidig trafikk fra planområdet sammenlignet med dagens trafikk. Forventet fordeling av trafikken på veinettet og kapasitet på veier og kryss vil bli vurdert. Behov for eventuelle tiltak i den forbindelse vil bli påpekt. Positive og negative virkninger av planforslaget sammenlignet med 0-alternativet og eventuelle behov for avbøtende tiltak vil bli drøftet i planbeskrivelsen Støy: Etableringen vil medføre en del støy i anleggsfasen i form av trafikk og manøvrering med store biler, graving, sprenging osv. Behovet for støyskjerming/ evt. andre avbøtende tiltak mot omgivelsene og naboer i anleggsfasen må derfor utredes. Området er for øvrig ikke støyutsatt, og etablering av nye boliger vil ikke medføre økt støy til omgivelsene, trolig med unntak av noe økt trafikkstøy fra Mariåsveien. Eventuelle behov for tiltak i den forbindelse i forhold til eksisterende og ny bebyggelse bør utredes. Utredningsnivå: Egen fagrapport som bakgrunn for kapittel i planbeskrivelsen. Rapporten vil ta for seg forventet framtidig veitrafikkstøy sammenlignet med dagens forhold og påpeke konsekvenser for eksisterende og nye boliger i området. Rapporten vil bli basert på ovennevnte trafikkutredning og omfatte både anleggsfasen og senere permanent situasjon. Slike tiltak vil bli vurdert i forhold til Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og Norsk Standard NS 8175: Lydforhold i bygninger. Positive og negative virkninger av planforslaget sammenlignet med 0-alternativet og eventuelle behov for avbøtende tiltak vil bli drøftet i planbeskrivelsen Biologisk mangfold: I forhold til oppfølging av prinsippene i naturmangfoldloven vil det bli foretatt registrering av naturtyper, arter, evt. rødlistede arter, trekkveier for vilt m.m. Utredningsnivå: Egen fagrapport som bakgrunn for kapittel i planbeskrivelsen. Fagrapporten vil gi en beskrivelse av områdets verdi i forhold til vegetasjon og dyreliv. Data vil bli hentet fra kilder som Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart, evt. tidligere undersøkelser fra området samt egne befaringer. Naturmangfoldlovens prinsipper om kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning vil bli vurdert. Det vil redegjøres konkret for hvordan prinsippene i 8 12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Positive og negative virkninger av planforslaget i forhold til 0-alternativet og eventuelle behov og muligheter for avbøtende tiltak vil bli utredet i planbeskrivelsen Landbruk og skogbruk: Området berører ikke landbruksareal i form av dyrket mark. Området er for det meste skog med noe krattvegetasjon, og det må foreligge en uttalelse fra landbruksmyndighetene i forhold til omdisponering av arealet fra LNF til boligformål. Utredningsnivå: Eget kapittel i planbeskrivelsen basert på uttalelse fra landbruksmyndighetene i kommunen. Positive og negative virkninger av planforslaget i forhold til 0-alternativet vil bli drøftet i planbeskrivelsen Nærmiljø, friluftsliv og idrett, barn og unge: Området ligger i nær tilknytning til etablerte boligområder og antas å ha en verdi for rekreasjon og friluftsliv og som leke- og aktivitetsområde for barn og unge. Det går en rekke stier gjennom området som knytter det sammen med friområder og turterreng sør- og vestover. Verdien av området i forhold til dette bør vurderes og utredes nærmere. Side 9 av 11

10 Utredningsnivå: Eget kapittel i planbeskrivelsen. Det vil bli innhentet uttalelser fra relevante kommunale instanser, skoler og barnehager i nærheten, idrettslag, beboere i området osv. for å kartlegge dagens bruk av området i den grad dette ikke er gjort i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Positive og negative virkninger av planforslaget sammenlignet med 0-alternativet og eventuelle behov for avbøtende tiltak vil bli drøftet i planbeskrivelsen Overvannshåndtering: I tilknytning til økt nedbørintensitet og hyppigere ekstremnedbør, må det utredes hvordan overvann kan håndteres lokalt med derav følgende behov for fordrøyning osv. Utredningsnivå: Egen fagrapport som bakgrunn for kapittel i planbeskrivelsen. Rapporten vil bli utarbeidet av fagkyndig i nært samarbeid med kommunens VA-avdeling. Positive og negative konsekvenser av planforslaget sammenlignet med 0-alternativet og eventuelle behov for avbøtende tiltak vil bli drøftet i planbeskrivelsen Landskap: Tiltaket vil medføre konvertering av et skogbevokst, kupert område til et boligområde med framføring av veier og teknisk infrastruktur, etablering av ny bebyggelse med garasjer, parkeringsplasser, hager osv. Dette vil innebære en til dels betydelig endring av dagens landskapsbilde. Utredningsnivå: Eget kapittel i planbeskrivelsen. Det vil bli utarbeidet illustrasjonsplan(er) som redegjør nærmere for aktuelle boligtyper, byggehøyder, volumer, plassering på tomta, terrengarrondering, vegetasjon osv. i den grad dette er mulig og relevant. Illustrasjonsplanen(e) vil bli supplert med 3-D tegninger/ -fotomontasjer som viser både nær- og fjernvirkning sett fra bakkeplan. Positive og negative konsekvenser av planforslaget sammenlignet med 0-alternativet og eventuelle behov for avbøtende tiltak vil bli drøftet i planbeskrivelsen. 5.4 SAMMENSTILLING AV VIRKNINGENE: Det skal gis en sammenstilling av virkningene i forhold til 0-alternativet. Evt. behov for avbøtende tiltak skal oppsummeres. 5.5 TEMAER I PLANBESKRIVELSEN: I tillegg til temaer som konsekvensutredes, vil det være en rekke temaer som blir utredet og omtalt i en enklere form i planbeskrivelsen. Hvilke temaer, utredningsnivå mv. vil bli avklart i løpet av reguleringsprosessen, men eksempelvis kan nevnes kulturminner og kulturmiljø, sosial infrastruktur (skoler, barnehager mv.), energibehov/ energiforbruk, teknisk infrastruktur, økonomiske konsekvenser for kommunen, evt. interessemotsetninger mv. 6. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE: 6.1 HENSIKT: Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planen. Hensikten med analysen er å forebygge/ evt. redusere risiko og sårbarhet for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Analysen skal ta for seg risiko og sårbarhet både i anleggsperioden og i forhold til senere permanent drift på området. Side 10 av 11

11 6.2 METODE: Analysen skal gjennomføres i henhold til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2011). Det skal benyttes standard sjekklister for å identifisere forhold og hendelser som kan innebære risiko. De aktuelle forholdene beskrives ut fra tilgjengelig informasjon. Behovet for eventuelle risikoreduserende tiltak skal vurderes og evt. angis. 6.3 AKSEPTKRITERIER: Enhver aktivitet som utøves har en viss innebygget risiko. Tilsvarende gjelder for opphold på ethvert sted til enhver tid. Det betyr at mennesker og samfunn må akseptere en viss risiko. For denne analysen gjelder at risikonivået for tiltaket ikke skal være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomheter i Norge. Utredningsnivå: Egen fagrapport Side 11 av 11