NEVERLIVATNET HYTTEFELT

Transkript

1 DETALJEPLAN FOR DEL AV GNR. 37 BNR 1, NESSET KOMMUNE NEVERLIVATNET HYTTEFELT Planident: Dato: Revidert: Saksnr:

2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG s.3 2. NØKKELOPPLYSNINGER s.3 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET s.3 4. PLANPROSESSEN s GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINJER s.4 6. PLANOMRÅDET, DAGENS SITUASJON s UTGREIINGER JF. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGER s.8 8. SKILDRING AV PLANFORSLAGET s KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET s MEDVIRKNING: INNSPILL OG MERKNADER s PLANKONSULENTEN SIN FAGLIGE VURDERING s EVENTUELLE ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN s.14 2

3 1. SAMMENDRAG Planområdet ligger ved Neverlivatnet og Raudsandvatnet i Nesset kommune. Planområdet er ca. 214 daa. Det legges opp til utbygging av inntil 27 nye fritidsboliger på tomter på ca. 600 m². Det legges opp til festetomter. 2. NØKKELOPPLYSNINGER Adresse Raudsandvatnet, 6462 Raudsand Gardsnr. / bruksnr. 37/1 Gjeldende planstatus (kommuneplan og Fritidsboliger/LNF reguleringsplan.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Hovedformål i ny plan Planområdets areal i daa Ant. nye fritidsboliger (BYA/%BYA) Ligg det føre varsel om motsegn (j/n) Krav om konsekvensutgreiing (j/n) Audun Bersås Audun Bersås Angvik Prosjektering AS Fritidsbebyggelse Ca. 214 daa 27 fritidsboliger (BYA 90m²-110m²/15%- 18%) Nei Nei. Plankonsulenten vurderer planforslaget til å være i tråd med kommuneplanenfritidsbebyggelse. Oppstartsmøte, dato Kunngjøring oppstart, dato Komplett forslag levert, dato 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Hjemmelshaver Audun Bersås ønsker å legge til rette for flere hyttetomter på sin eiendom i området Neverlivatnet/Raudsandvatnet. Etter flere henvendelser de senere år om kjøp av hyttetomter og etter krav fra Nesset kommune om å regulere området, ønsker hjemmelshaver nå å detaljregulere dette området som er avmerket til fritidsboliger i kommuneplanen for Nesset kommune. Det er ønske om enkel standard på hyttene uten innlagt strøm, vann og avløp. Hjemmelshaver ser på denne detaljreguleringen som et ledd i å utvikle eiendommen sin, der han både ser på et inntektspotensial gjennom bortfeste av hyttetomter, samt at han ønsker at flere skal ha muligheter til å ta del i et flott friluftslivsområde med gode muligheter for et variert friluftsliv. 4. PLANPROSESSEN Oppstartsmøte ble avholdt med Hogne Frydenlund (Nesset kommune) og Audun Bersås tilstede. Oppstart av planarbeidet ble varslet på ordinær måte med annonse i Romsdals Budstikke I tillegg ble eget brev med vedlegg (kart med planavgrensning og adresseliste) sendt til berørte parter med interesse for planarbeidet (se vedlagte adresseliste). 3

4 5. GJELDENE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETTNINGSLINJER Gjeldende kommuneplan I gjeldende kommuneplan, kommuneplanens arealdel for Nesset kommune, er planområdet hovedsakelig avsatt til fritidsbebyggelse- F11. Gjeldende reguleringsplan Deler av planområdet er regulert til framtidig hyttetomter i «Bebyggelsesplan hyttetomter eiendommen Bersås», planid Figur 1: Kartutsnitt fra gjeldende kommuneplan Gjeldende detaljplan Ingen registrerte detaljplaner i planområdet, 6. PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 6.1 PLASSERING Planområdet er lokalisert ved Raudsandvatnet og Neverlivatnet ca. 2,5 km vest for Raudsand i Nesset kommune. Planområdet ligger ca. 60 km fra Molde, ca. 70 km fra Kristiansund og ca. 40 km fra Sunndalsøra. Figur 2: Annonsert planavgrensning for Neverlivatnet hyttefelt ( 4

5 Figur 3: Neverlivatnet hyttefelt ( 6.2 AVGRENSNING Annonsert planavgrensning er definert innenfor det som er vist på figur 2 over. Avgrensingen av planområdet er i hovedsak lik det arealet som er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel (F11) og del av eldre bebyggelsesplan fra 1986, «Bebyggelsesplan hyttetomter eiendommen Bersås», planid Planområdet grenser i sør til Neverlivatnet og gnr 37 bnr 2. Mot vest og nordvest er avgrensingen Raudsandvatnet og mot nord og øst mot gnr 37 bnr 1. Innenfor planområdet ligger flere eksisterende hyttetomter som enten har egne festenummer (gnr/bnr/fnr:37/1/4, 37/1/6 og 37/1/2) eller som på annen måte blir bortfestet/leid bort. 6.3 STATUS OG BRUK AV TILSTØTENDE AREAL Planområdet ligger inntil Raudsandvatnet og Neverlivatnet. Det er 10 eksisterende hytter innenfor planområdet. Områdene rundt er mye brukt til forskjellig former for friluftsliv. Tilstøtende areal består for det meste av uproduktiv skog, jorddekt fastmark og myr ( 6.4 EKSISTERENDE BYGG Innenfor planområdet er det som tidligere nevnt 10 eksisterende hytter. Det er variasjon både på alder, materialvalg og størrelse på eksisterende hytter. Det er torvtak, bølgeblikk eller shingel. Størrelsen varierer fra ca. 40 m² til over 100m². Under er et eksempel på eksisterende hytte i planområdet (størrelse ca. 70m² og med bølgeblikktak). 5

6 Figur 4: Eksempel på eksisterende hytte ved Neverlivatnet/Raudsandvatent (foto: Angvik Prosjektering AS) 6.5 NATUR- OG RESSURSGRUNNLAGET Gnr. 37 bnr. 1 er ca daa ( Av dette er ca. 160 daa fulldyrket og ca daa skog av høy og svært høy bonitet. Resten av eiendommen består av ulike markslag jfr. figur 5 under. Arealet der planområdet ligger består for det meste av uproduktiv skog og noe myr. Figur 5: Gnr. 31 bnr. 1, naturresursgrunnlag ( Områdene rundt er som tidligere nevnt et populært friluftsområde som blir mye benyttet både sommer og vinter. Grønnfjellrennet mellom Gammelsetra til Raudsand samfunnshus (ca. 17 km) går forbi planområdet i slutten av mars hvert år. 6.6 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdet består av torv og myr med stedvis tynt humus- og torvdekke. 6

7 Figur 6: Grunnforhold, løsmasser ( Området er preget av åpen furuskog med myrområder og ligger i en sør-vestvendt helling ca. 400 m.o.h. Mot nord går et høgdedrag kalt Tjønnmyrhøgdin med høyeste topp på 442 m.o.h. 6.7 VERNEINTERESSER, KULTURMINNE OG MILJØFAGLIGE FORHOLD Plankonsulent har undersøkt tilgjengelige data for kulturminner som ligger ute på og finner ikke noen eksisterende registrerte funn av kulturminnet for planområdet. I tillegg har plankonsulent undersøkt og uten å finne eksisterende registreringer for rødlistearter eller spesielt viktige naturverdier. Det er registrert forekomster av toppmeis, kjøttmeis og svartmeis i området. Dette er livskraftige arter som ikke er truet og som finnes mange steder i regionen og ellers i landet. 6.8 TRAFIKKFORHOLD Adkomsten til planområdet går langs eksisterende grusveg fra fv Denne grusvegen er på enkelte plasser bratt og egner seg ikke som vinterveg. Vegen blir driftet og vedlikeholdt av hytteeierne i området via et etablert veglag. Parkering skjer ved eksisterende parkeringsplass ved fv Alle hytteeierne i området har vegrett på eksisterende veg. Figur 7: Planområdet og eksisterende parkering ( 7

8 Alle hytteeierne i området betaler en årlig vegavgift til veglaget for drift og vedlikehold av vegen. 6.9 RISIKO OG SÅRBARHET Fare for steinras, snøskred, kvikkleire og flom er undersøkt i tilgjengelige temadata på Ingen registreringer er funnet. Vedlagt følger utført ROS- analyse GRØNNE INTERRESSER OG BARN SINE INTERRESSER Planområdet ligger i nær tilknytning til et mye benyttet friluftsområde. Det finnes flere stier og tråkk forbi området som blir benyttet i friluftslivssammenheng av både voksne og unge. Planområdet ligger inntil Neverlivatnet og Raudsandvatnet. I tillegg er det flere vann i områdene lenger innover i fjellet. Muligheter for fiske, kano/kajakk mm er tilstede. Vinterstid kjører idrettslaget på Raudsand opp skiløyper i nærheten av planområdet. 7. UTREDNINGER I SAMSVAR MED FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Planavgrensningen er lagt langs høydedraget ved Tjønnmyrhøgdin. Planlagte hyttetomter og vegtraséer er forsøkt lagt innenfor yttergrensene for areal avsatt til fritidsboliger i kommuneplan for Nesset kommune og «Bebyggelsesplan hyttetomter eiendommen Bersås». Ettersom planlagte tiltak i all hovedsak samsvarer med gjeldende kommuneplan vurderes det dermed til at planforslaget ikke utløser krav om planprogram og konsekvensutredning jfr. referat fra oppstartsmøtet SKILDRING AV PLANFORSLAGET Planforslaget legger opp til en utvidelse av eksisterende hytteområde mellom Neverlivatnet og Raudsandvatnet. Det finnes i dag 10 eksisterende hytter innenfor planområdet. I planforslaget er det lagt opp til en utvidelse av hytteområdet med inntil 27 nye festetomter. Det legges opp til enkel standard på hyttene uten innlagt vann og strøm og med biotoalett. Det legges opp til sommeradkomst til hyttefeltet via eksisterende veg. I planforslaget er det lagt opp til en forlengelse av eksisterende vegtrasé samt en ny vegsløyfe og noen mindre stikkveger innenfor planområdet. Forslagstiller ønsker at disse vegutbyggingene skal være en valgmulighet som det er opp til hytteeierne i området å realisere dersom de ønsker dette. I tillegg avsettes det areal til parkering for de enkelte hyttetomtene. Vinterparkering er planlagt på eksisterende parkeringsplass ved fv. 666 og ved forslagstiller sin eiendom nord for boligfeltet på Raudsand. 8.1 REGULERINGSFORMÅL Areal oppgitt i daa for de ulike arealformålene for planområdet. Fritidsbebyggelse- ny (1120) Fritidsbebyggelseeksisterende (1121) Ca.16,3 daa Ca.6 daa 8

9 Bebyggelse og anlegg Ca. 22,3 daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg (2010) Kjøreveg (2011) Annen veggrunn (2018) Parkeringsplasser(2080) Ca.4,6 daa Ca.0,2 daa Ca.2,9 daa Ca.2,1 daa Ca. 9,8 daa Grønnstruktur Turveg (3031) Ca.1,7 daa Ca. 1,7 daa Landbruks-, natur og friluft (LNF) Friluftsformål (5130) Ca.180,1 daa Ca. 180,1 daa Sum Ca.213,9 daa 8.2 BYGGEFORMÅL OG GRAD AV UTNYTTING Det er lagt opp til festetomter med moderat bebygd areal. De nye festetomtene er ca. 600 m² og med et maksimal bebygd areal (BYA) for hyttene på 90 m 2. I tillegg tillates det å oppføre uthus/anneks på inntil 20 m 2 på deler av planområdet. Dette gir i gjennomsnitt en maksimal utnyttelsesgrad (%BYA) på ca. 18%. Maksimal tillatt mønehøyde er 5,5 meter over gjennomsnittlig planert terrengnivå. Tak skal utformes som saltak og med takvinkel mellom 20 og 32 grader. Taket skal tekkes med ikke- reflekterende materiale og det skal benyttes mørke jordfarger på alle utvendige fasader. Dette er valgt for å få hyttene til å gli bedre inn i terrenget og for å dempe inntrykket av terrenginngrep. Ned mot Neverlivatnet og Raudsandvatnet er byggegrensa satt til 35 meter fra konstruert vannkontur. Bakgrunnen for valg av denne byggegrensa er at det er denne avstanden gjeldende kommuneplan viser mellom Neverlivatnet/Raudsandvatnet og området avsatt til framtidig hyttebebyggelse. I tillegg er det flere eksisterende hytter som ligger omtrent på denne grensen og noen som ligger nærmere vannene. Der det ikke er inntegnet byggegrenser i planen skal plan- og bygningslovens bestemmelser gjelde. 8.3 NATUR OG RESSURSGRUNNLAGET Som nevnt i 6.5 består planområdet for det meste av uproduktiv skog og noe myr. I planforslaget er det lagt opp til at store deler av dette arealet vil bli liggende som friluftsområde (ca. 80 %). Innenfor dette arealet er det viktig å bevare landskapets utmarkskarakter og rekreasjonsverdi. Det er ikke tillatt med flatehogst innenfor dette arealet, men enkel plukkhogst kan tillates. 9

10 8.4 TOPOGRAFI OG LANDSKAPSTREKK Planområdet ligger i en sør- vestvendt helling med Neverlivatnet mot sør og Raudsandvatnet mot vest og nord. I tillegg er det et høydedrag nord for planområdet. Det legges opp til en byggegrense på 35 meter mot Neverlivatnet og Raudsandvatnet og nye hyttetomter er trukket unna høydedraget for å hindre silhuettvirkninger. En utbygging slik planforslaget legger opp til vil medføre at det må utføres visse terrenginngrep og masseforflytning i forbindelse med opparbeidelse av veg og tomter. Denne masseflyttingen skal skje skånsomt og torv/vegetasjon skal tilbakeføres i størst mulig grad for at området skal se mest mulig uberørt ut. Bebyggelsen skal tilpasses terrenget med tanke på plassering, farge og materialvalg. 8.5 VERNEINTERESSER OG KULTURMINNE Det er ikke registrert kulturminner eller SEFRAK- bygg i planområdet. Ved eventuelle arkeologiske funn i planområdet under anleggsperioden, skal arbeidet stanses og saken meldes til Møre og Romsdal fylkeskommune. 8.6 MILJØFAGLIGE FORHOLD Det planlegges miljøstasjon/hytterenovasjon på parkeringsplassen ved fv Der skal all hytterenovasjon skje. Planforslaget legger opp til enkel standard på hyttene uten innlagt strøm, vann og avløp. Det legges opp til bio- eller forbrenningstoalett for de nye hyttetomtene. Solcelleanlegg og/eller strømaggregat på hyttene er tillatt. Dersom det benyttes strømaggregat, skal disse bygges inn og lydisoleres for å minimalisere støy. Vannforsyning løses av hver enkelt hyttetomt. 8.7 TRAFIKKFORHOLD Det legges opp til vinterstengt veg. Vegene og parkeringsplassene inne på planområdet skal være felles for hytteeierne etter ferdigstillelse og det legges opp til at de nye vegene bygges, driftes og vedlikeholdes av de nye hytteeierne i området. Eksisterende veglag skal kun ha ansvaret for drift og vedlikehold av allerede eksisterende veg. Parkeringsplassene P1-P12 benyttes av hyttetomtene i området som ikke har parkeringsmuligheter på egne tomter. P10 og P9 er planlagt å kunne benyttes fortrinnsvis av hytteeierne på T1- T10 og E1-E6. P10 og P9 har til sammen ca. 30 parkeringsplasser. Med fullt belegg på hyttene T1- T10 og E1-E6 (1,5 x 16= 24) er det ca. 6 parkeringsplasser igjen til gjesteparkering. Vinterparkering er planlagt ved eksisterende parkering ved fv. 666 og ved forslagstiller sin eiendom nord for boligfeltet på Raudsand. Det legges opp til at vegene skal være minimum 2,5 meter brede og oppgruset (samme Figur 8: Planområdet og muligheter for vinterparkering ( 10

11 standard som eksisterende veg). Areal som i reguleringsplanen er avsatt til «annen veggrunn», skal benyttes til grøfter og skjæringer. 8.8 RISIKO OG SÅRBARHET JFR. SJEKKLISTE Ved vurdering av ROS er og benyttet som grunnlag. I tillegg er NGU og NVE sine nettsider benyttet. Vurderingen er gjort utfra de nevnte kildene og de kunnskaper plankonsulenten hadde på planleggingstidspunktet. Fylkesmannens ROS- sjekkliste følger vedlagt. Under følger kommentarer av vesentlige punkt for denne. - Skogbrann og lyngbrann er vurdert til ikke å utgjøre en risiko med bakgrunn i at det finnes tilstrekkelig slukkevann i Neverlivatnet og Raudsandvatnet. Området har for øvrig dårlige tilkomstmuligheter for utrykkingskjøretøy, særlig gjelder dette vinterstid. - Radon blir tatt hensyn til gjennom byggesøknader og TEK10. - Raudsandvatnet er oppdemt. Dette kan utgjøre en risiko med usikker is. - Det legges i planforslaget opp til at hver enkelt hyttetomt ordner sitt vannbehov. - Tømming av biotoalett skal ikke skje på en slik måte at det er fare for forurensing av drikkevannet i området. 8.9 TEKNISK INFRASTRUKTUR I planforslaget legges det opp til at hver enkelt hyttetomt løser sitt vannbehov og det legges opp til å benytte bio- eller forbrenningstoalett. På parkeringsarealet ved fylkesveg 666 legges det til rette for miljøstasjon der all hytterenovasjon skal skje GRØNNE INTERESSER OG BARN SINE INTERRESSER Ca. 80 % av planområdet er avsatt til friluftsområde. I tillegg er det, som nevnt i pkt. 6.10, områder i nærheten av planområdet som kan benyttes til variert og allsidig friluftsliv sommer og vinter. 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 OVERORDNA PLANER OG VEDTAK Planforslaget legger til rette for fritidsboliger i et område som i gjeldene kommuneplan er avsatt til fritidsbebyggelse. Noe av planområdet ligger innenfor LNF- området (område for landbruk, natur og friluftsliv) i kommuneplanens arealdel. Planlagt fritidsbebyggelse blir i all hovedsak liggende innenfor område avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. 9.2 NATUR- OG RESSURSGRUNNLAGET, NÆRINGSINTERESSER Ved å legge til rette for flere fritidsboliger med tilhørende anlegg i området vil det kunne bety flere oppdrag for lokale entreprenører og byggevareforretninger. I tillegg er planforslaget med på å legge til rette for å utvikle næringsgrunnlaget for grunneiendommen gjennom bortfeste av fritidseiendommer. Dette kan være med på å sikre en fast inntekt for gården. I en tid da stadig flere gardsbruk blir lagt ned på grunn av for dårlig lønnsomhet og liten interesse for næringa, er det viktig å se på andre 11

12 potensielle inntektsmuligheter for drift. Faste festeinntekter kan på denne måten være med å sikre framtida for gården. Friluftslivsinteressene blir ivaretatt ved at store areal blir avsatt til friluftformål og at områdene nærmest Raudsandvatnet og Neverlivatnet ikke blir nedbygd. 9.3 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Landskapstrekk og topografi vil i et utbyggingsområde naturlig endre seg fra dagens situasjon. Det legges opp til å bevare mye av landskapet med spredt furuskog/krattskog og myrområder. Bebyggelse, veger og anlegg vil naturligvis føre til inngrep i dette «urørte», men ved å ta vare på mest mulig av vegetasjonen samt tilbakeføre torv og jord i skjæringer og fyllinger vil man kunne minimere inntrykkene av terrenginngrep betydelig. Ved plassering og godkjenning av bygg skal det legges vekt på at tiltakene skal synes minst mulig i terrenget etter ferdigstillelse. Gjennom planbestemmelsene og plankart stilles det krav til plassering, byggehøyder, takvinkler og bebygd areal. 9.4 VERNEINTERESSE OG KULTURMINNER Ingen kjente lokaliteter, men eventuelle arkeologiske funn i anleggsperioden må hensyntas og meldes fra til Møre og Romsdal fylkeskommune. 9.5 MILJØFAGLIGE FORHOLD Innenfor planområdet er det 10 eksisterende hytter. En utvidelse slik planforslaget legger opp til vil føre til en fortetting av antall hytter. Det blir tettere mellom hyttene, trafikken i området øker og det kan oppstå situasjoner med støy fra strømaggregat. Dette krever at det blir lagt føringer i reguleringsbestemmelsene. Planområdet har store arealer (ca. 80 % av planområdet) avsatt til friluftsområde. En utbygging av planområdet slik planforslaget legger opp til vil derfor ikke forringe mulighetene for å utøve friluftsliv i dette området. Det planlegges å kunne føre opp hytter inntil 35 meter fra vannene (Raudsanvatnet og Neverlivatnet). Dette er i henhold til gjeldende kommuneplans arealdel og i tillegg er det eksisterende hytter som ligger nærmere enn 35 meter. Allmennhetens tilgang til de strandnære områdene er dermed ikke svekket med det framlagte planforslaget. 9.6 TRAFIKKFORHOLD Med inntil 27 nye fritidsboliger øker trafikkmengden og behovet for parkering. Ved fv. 666 er det per i dag plass til ca parkeringsplasser. Etter hvert som utbyggingen av planlagt hyttefelt blir realisert vil det bli behov for flere parkeringsplasser. Planforslaget legger opp til vinterparkering både ved fv. 666 og nord for boligfeltet på Raudsand, se pkt Til sammen er det plass til ca. 40 biler på disse arealene. Ved behov for ytterligere parkeringsareal kan parkeringsplassen ved fv. 666 utvides. 9.7 RISIKO OG SÅRBARHET JFR SJEKKLISTE Jfr. sjekklista for vurdering av risiko og sårbarhet vises det til pkt. 6.9 og TEKNISK INFRASTRUKTUR Det vises til pkt

13 9.9 GRØNNE INTERESSER OG BARNS INTERESSER Økt tilgjengelighet til planområdet med tilrettelagte tomter og parkering fører til at flere, både barn, unge, voksne og eldre, får muligheten til å utøve ulike former for friluftsliv i og rundt planområdet JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Plankonsulent er ikke kjent med slike konsekvenser på planleggingstidspunktet. 10 MERKNADER Plankonsulenten har notert 5 skriftlige merknader og en muntlig merknad innkommet før merknadsfristens utløp 1. april Under er hovedtrekkene i merknadene tatt med og kommentert. De skriftlige merknadene følger i sin helhet med planbeskrivelsen som vedlegg. Statens vegvesen. Datert «Statens vegvesen vil presisere at det må etableres trafikksikre løsninger ved avkjørselen fra fv. 666». Plankonsulent sin kommentar: Eksisterende avkjørsel til fv. 666 benyttes. Det er gode siktforhold ved avkjøringen, med ca. 200 meter sikt hver veg. NVE. Datert «NVE har ingen innspel til planarbeidet». Plankonsulent sin kommentar: Merknaden er tatt med i planforslaget. Bjørn Tokle, på vegne av flere hyttenaboer. Epost datert «ber om at det i den reguleringsplanen som nå utarbeides, blir tatt inn mulighet for opparbeidelse av forlenget vei, ny parkeringsplass samt stier» Plankonsulent sin kommentar: Merknadene er tatt med i planforslaget. Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Datert «Fylkesmannen vil ut i frå omsyn til landskap og friluftsliv rå i frå at det blir plassert hytter i strid med kommuneplanen. Tilsvarende må planen rette seg etter kommuneplanen kva gjeld avgrensinga mot tjørna og vatnet. Etter plan- og bygningslova 1-8 skal det takast særlege omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i 100- metersbeltet langs vassdrag». Plankonsulent sin kommentar: 13

14 Plasseringen av hyttene er i stor grad i henhold til gjeldende kommuneplan og gjeldende «bebyggelsesplan for hyttetomter for eiendommen Bersaas» både i forhold til plassering langs vatnet og plassering mot høgdedraget i nord. Noen av de planlagte hyttetomtene ligger helt i utkanten og utenfor gjeldende planer. Kommuneplanen er forholdsvis grovmasket og tilpasninger i forhold til plassering av nye hyttetomter er gjort. Tomtene er lagt unna koller og topper for å hindre silhuettvirkninger. Merknaden er delvis tatt med i planforslaget. Møre og Romsdal fylkeskommune. Datert «( ) vil primært rå til at ein avgrensar det samla arealet slik det kjem fram i kommuneplanen, jamfør også merknad frå Fylkesmannen. ( ) hytter bør ikkje byggast på dei høgste punkta. ( ) krav om arkeologisk registrering». Plankonsulent sin kommentar: Se kommentar til Fylkesmannen. Arkeologiske registreringer vil være utført i månedsskiftet juli/august. Merknadene er tatt med i planforslaget. 11 PLANKONSULENTEN SIN FAGLIGE VURDERING Planforslaget legger opp til detaljregulering av et areal som i kommuneplanens arealdel er avsatt til fritidsbebyggelse, se pkt. 5. Kun et mindre areal som er avsatt til LNF- område i kommuneplanens arealdel er foreslått omdisponert til fritidsboliger. For det meste er planforslaget i tråd med gjeldende kommuneplan. Det er tatt hensyn til de strand- nære områdene langs vatna og tomteplasseringene er trukket unna koller og topper jfr. merknadene fra Fylkesmannen og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er på reguleringstidspunktet 10 eksisterende hytter innenfor planområdet. Planforslaget legger opp til inntil 27 nye fritidsboliger. Dette vil føre til en fortetting i forhold til dagens situasjon. En fortetting av områder som allerede avsatt til fritidsbebyggelse er å foretrekke framfor å ta i bruk nye områder der man må omdisponere store areal fra LNF. I tillegg er mye av infrastrukturen allerede på plass i dette området, store deler av vegnettet ligger klart og det ligger til rette for vinterparkering i lavereliggende områder (se pkt. 8.7). I plankart og planbestemmelsene er det lagt føringer som sikrer at tiltak går mest mulig i ett med terrenget. Det skal benyttes mørke jordfarger på alle utvendige flater, tak skal tekkes med ikke- reflekterende materiale og det er bare tillatt med bygg i én etasje med maksimal mønehøgde 5,5 meter over gjennomsnittlig terreng. Stedegen masse skal tilbakeføres i skjæringer og fyllinger og vegetasjon og trær skal i størst mulig grad bevares. Det er lagt til rette for tilstrekkelig parkeringsareal innenfor planområdet og det er muligheter for vinterparkering på allerede etablerte plasser i lavereliggende områder. Planforslaget legger til rette for at forslagstiller skal kunne utvikle eiendommen sin og sikre framtidige inntekter gjennom bortfeste av fritidstomter. Dette kan være viktig i en tid da tradisjonell gårdsdrift viser seg vanskelig med liten inntekt og liten interesse fra yngre til å overta. 12 EVENTUELLE ENDRINGER ETTER OFFENTLIGE ETTERSYN 14