Ås kommune - med menneske og miljø i sentrum!

Transkript

1 Ås kommune - med menneske og miljø i sentrum! Menneske fordi vi skal sette innbyggeren og brukeren i sentrum i utviklingen av lokalsamfunnet og kommunens tjenester. Miljø fordi vi er en landbrukskommune med Universitet for miljø- og biovitenskap og fordi vi skal ivareta natur- og landskapskvalitetene og tilrettelegge for et levende og trivelig sentrumsmiljø, bomiljø, kulturmiljø og sosialt miljø. KOMMUNEPLAN Høringsutkast

2 Forord Kommuneplanen skal i følge Plan- og bygningsloven samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. Planen skal omfatte mål for utviklingen av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Planen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring, dvs at aktivitetene må tilpasses kommunens forventede økonomiske rammer. Kommuneplanen peker på sentrale utfordringer som det må jobbes med for å sikre en bærekraftig utvikling som gjør Ås kommune til et godt sted å være også de neste 12 årene. Planen peker på nødvendig forbedring i kommuneorganisasjonen, slik at Ås-samfunnet kan ha et tilfredsstillende tjenestetilbud også i framtiden. Planforslaget er et resultat av en lang prosess og et omfattende grunnlagsmateriale. Prosjektplanen for arbeidet la spesielt vekt på medvirkning og dialog i den innledende delen av prosessen, hvor de viktige føringer for planen ble lagt. Det er arrangert åpne folkemøter i alle skolekretser i samarbeid med velforeningene og skolene og det er avholdt fire heldags dialogmøter med kommunestyret og kommunens administrative ledelse. Selve planforslaget er utarbeidet med bred deltakelse fra kommuneadministrasjonen. I denne kommuneplanen fokuseres det på 4 områder som er de viktigste områdene for kommunens virksomhet. Det er Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi. Under disse fokusområdene er det 6 hovedmål. Under hvert hovedmål er det listet opp 4 til 8 innsatsområder kommunen må lykkes med for å nå hovedmålet. Utformingen av kommuneplanen er basert på at disse innsatsområdene skal følges opp og detaljeres i handlingsprogrammet. Denne planen er et høringsutkast. Etter høringen vil planforslaget bli bearbeidet av formannskapet. Målet er at det endelige planforslaget skal vedtas av kommunestyret i juni

3 Innhold 1.0 Innledning Visjon for Ås kommune Utfordringer og muligheter Kommunens plan- og rapporteringssystem Nasjonale og regionale føringer Befolkning, boligbygging og tjenestetilbud Økonomisk utvikling Samfunn Lokalsamfunnsutvikling Folkehelse Kulturliv Medvirkning og dialog Arbeidsliv og næringsliv Samferdsel Samfunnssikkerhet Arealforvaltning, eiendommer og teknisk infrastruktur Arealforvaltning Handelsvirksomhet, service og senterstruktur Bomiljøer Boliger og boligprogrammet Teknisk service og infrastruktur Friluftsliv, nærmiljø og idrett Eiendomsforvaltning Energi Brukere med behov for kommunale tjenester Barn og unge Mestring og læring Fritidstilbud Omsorg Forebyggende og helsefremmende arbeid Voksne Pleie og omsorg Sosialtjenester Psykiske lidelser Tjenester til funksjonshemmede Voksenopplæring og flyktningstjeneste Medarbeidere Arbeidsmiljø Ledelse Medarbeidere Organisasjon Støttesystemer og verktøy Økonomi Netto driftsresultat Økonomistyring Tjenesteproduksjon Forvaltning av aktiva Kommuneplanens arealdel

4 1.0 Innledning 1.1 Visjon for Ås kommune En visjon er et ønsket framtidsbilde. Noe vi strekker oss etter. Ås kommunes forslag til visjon er: Ås er mulighetenes kommune med menneske og miljø i sentrum Muligheter fordi vi skal bruke det mangfoldet av muligheter kommunen har i utviklingen av Ås som lokalsamfunn og fordi vi fokuserer på kontinuerlig forbedring av tjenestene og måten å organisere virksomheten på. Menneske fordi vi skal sette innbyggeren og brukeren i sentrum i utviklingen av lokalsamfunnet og kommunens tjenester. Miljø fordi vi er en landbrukskommune med Universitetet for miljø- og biovitenskap. Vi skal ivareta natur- og landskapskvalitetene og tilrettelegge for et levende og trivelig sentrumsmiljø, bomiljø, kulturmiljø og sosialt miljø. Visjonen er grunnlaget for 6 hovedmål i kommuneplanen. Disse hovedmålene er sortert under fokusområdene Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi, slik som vist i figur 1. Visjon SAMFUNN BRUKERE MEDARBEIDE ØKONOMI Hovedmål - Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet - Ås kommune har et bærekraftig perspektiv på forvaltningen av arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur Hovedmål Kommunen har kompetente medarbeidere og en hensiktsmessig organisasjon Hovedmål - Barn og unge har et variert oppvekst- og læringsmiljø som gir trygghet og utfordringer Hovedmål Kommunen har en økonomi som gir handlefrihet - Voksne som har behov for kommunale tjenester har et selvstendig og verdig liv Fig 1: Hovedmålene i kommuneplanen er sortert under fokusområdene Samfunn, Brukere, Medarbeidere og økonomi. 4

5 1.2 Utfordringer og muligheter Ås kommune som lokalsamfunn og organisasjon påvirkes av en rekke generelle utviklingstrekk i samfunnet som gir kommunen utfordringer og muligheter. Disse utviklingstrekkene innebærer nye krav til måten kommunen bruker ressurser og løser oppgaver på og er et grunnlag for utformingen av målene i kommuneplanen. Nedenfor beskrives noen av de mest fremtredende utfordringene. Brukere som stiller tydeligere krav Utdanningsnivået i befolkningen øker. Ås har en høy andel av befolkningen med universitetsog høyskoleutdanning. 32 % av innbyggerne over 16 år har høyere utdanning mot 22 % for landet totalt i Ås kan tilby barn/ungdom et komplett utdanningsprogram fra småskole til forskerutdanning. Økt kompetanse blant innbyggerne fører til større krav overfor kommunen. Kommunen kan forvente at innbyggerne blir mer bevisste sine rettigheter som "kunder" og stiller større krav til ytelsene. Spriket mellom det offentliges ressurser og folks forventninger øker og presser fram en deling mellom offentlige basistilbud og private spesialtjenester. Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling har vært et viktig begrep i den lokale forvaltningen bl.a. gjennom arbeidet med Lokal Agenda 21. Undersøkelser viser at bærekraftig utvikling fortsatt er et viktig arbeidsområde i kommunene. Selv om bildet er blandet, gjennomfører mange kommunene tiltak på en rekke områder som går i retning av en bærekraftig utvikling. Siden 2004 har Regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2004 og 2005 tatt til orde for å revitalisere arbeidet med Lokal Agenda 21 gjennom Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. Handlingsplanen har et globalt perspektiv og fokuserer på handling på følgende områder: - Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom. - Klima, ozonlag og langtransporterte luftforurensninger - Biologisk mangfold og kulturminner - Naturressurser - Helse- og miljøfarlige kjemikalier - Bærekraftig økonomisk utvikling - Samiske perspektiver i miljø og ressursforvaltningen Kommunene skal delta i programmet Livskraftige kommuner kommunalt nettverk for miljø og samfunnsutvikling som Miljøverndepartementet og Kommunenes sentralforbund samarbeider om. Programmet har som mål å styrke kommunenes rolle som samfunnsutvikler og pådriver for en bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er en viktig del av kommunens rolle som samfunnsutvikler. Målet er å utarbeide måleindikatorer for bærekraftig utvikling som del av kommunens plan- og rapporteringssystem og innarbeide konkrete tiltak i den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Eldre befolkning Andelen eldre over 67 år er stigende, men noe lavere i Ås enn for Akershus og landet for øvrig. Dette er både en mulighet og en utfordring. Andelen unge pensjonister øker og disse representerer en ressurs for lokalsamfunnet. Flere eldre skaper imidlertid også et økende 5

6 behov for pleie- og omsorgstjenester. Det vil stille større krav til mer individuell tilrettelegging og flere hender. Familiemønstre i endring Andelen skilte og separerte i aldersgruppen år er stigende i kommunen og var i 2005 på 11 %. Dette er under snittet for Akershus og for landet for øvrig. En økning i andelen skilte og separerte kan medføre et økt press på kommunens tjenester. Folkestyre under press Det er synkende valgdeltakelse ved lokalvalg og større utfordringer i rekruttering til lokalpolitikk. Valgdeltakelsen i Ås ligger noe over valgdeltakelsen for landet. Ved kommunevalget i 2003 var valgdeltakelsen for Ås 64 %, mot 59 % for landet. Innbyggere med interesse og engasjement er viktig for utviklingen av et godt lokalsamfunn og er grunnlaget for et velfungerende folkestyre. Det er derfor viktig å legge til rette for og styrke det engasjementet som finnes hos folk, og prøve å knytte det til det politiske systemet på en slik måte at det blir et fruktbart samspill. Frivillig innsats Det er et økende gap mellom de forventningene innbyggerne har til kommunale tjenester og det ansvar, ressurser og muligheter kommunen har til å etterkomme disse. Samtidig er velferdspolitikken i ferd med å endre seg, og går i retning av mer valgfrihet og større mangfold. På bakgrunn av dette opplever mange kommuner en ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Dette er en viktig drivkraft for mange kommuner i arbeidet med å øke og utvikle samarbeidet med frivillig sektor. Ås kommune har utarbeidet en egen plan for frivillighet som grunnlag for dette arbeidet. Innvandrerne blir flere Sammenliknet med Akershus og landet for øvrig har Ås kommune en høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Andelen av befolkningen i Ås med innvandrerbakgrunn var ved inngangen til %. Mange av innvandrerne er knyttet til universitetet og har høy utdannelse. Det flerkulturelle samfunnet representerer både en utfordring og en mulighet. Det er en utfordring å få innvandrere integrert slik at de kan representere en ressurs i utviklingen av lokalsamfunnet. Sosiale helseforskjeller De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30-årene. Samtidig har de sosioøkonomiske helseulikhetene økt. De med høy utdanning og inntekt lever fortsatt lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Utfordringen i framtiden er å motvirke denne forskjellen i samfunnet. Universell utforming Hver dag planlegges og fattes det beslutninger som påvirker utviklingen av samfunnet, knyttet til utforming av bygninger, utemiljø, produkter og tjenester. Konsekvenser av de valg som gjøres er store for mange personer med nedsatt funksjonsevne, og mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges. For å bygge ned funksjonshemmende barrierer må den enkeltes forutsetninger styrkes samtidig som samfunnet gjøres mer tilgjengelig. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 6

7 Universitet i vekst I 2005 fikk Norges landbrukshøgskole universitetsstatus, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Dette understreker at institusjonen har fått en bredere plattform. Denne utviklingen vil trolig forsterke seg i årene framover. Søkningen til universitetet er stigende og institusjonen har behov for å utvikle sine arealressurser og bygningsmasse. Et flertall i Stortinget har gått inn for å flytte Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås. NVH har 460 studenter og 430 ansatte. Utfordringen for UMB og kommunen er å ta i mot en ny institusjon, tilby en attraktiv lokalisering og et attraktivt lokalsamfunn. UMBs og NVH/VIs behov for arealressurser og UMBs rolle i utviklingen av Ås som lokalsamfunn og som samarbeidspartner med kommunen vil bli drøftet i egen kommunedelplan for UMB. Regionalt samarbeid Det er et stort reformfokus på det offentlige Norge, både på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Debatten går om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, fremveksten av større, mer handlekraftige regioner og behovet for større kommuner. Offensivt og tett regionalt samarbeid mellom kommuner gir en robusthet til å møte fremtidens utfordringer, enten endringene kommer i form av små skritt eller store reformer. Målsettingen for Follosamarbeidet og Follorådet er: - mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder - kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, IKT-Follo, forvaltning og administrasjon 1.3 Kommunens plan- og rapporteringssystem Ås kommune skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen. Den langsiktige delen av denne planleggingen foretas i kommuneplanen. Den kortsiktige planleggingen gjøres i handlingsprogrammet med økonomiplanen. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument og består av en samfunnsdel med mål for utvikling i kommunen og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Den har et perspektiv på minimum 12 år og skal vurderes rullert en gang i valgperioden. I denne kommuneplanen fokuseres det på 4 områder som er de viktigste områdene for kommunens virksomhet. Det er Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi. Under disse fokusområdene er det 6 hovedmål. Under hvert hovedmål er det listet opp 4 til 6 innsatsområder kommunen må lykkes med for å nå hovedmålet. Utformingen av kommuneplanen er basert på at innsatsområdene skal følges opp og detaljeres i handlingsprogrammet. 7

8 Handlingsprogram med økonomiplan Handlingsprogrammet beskriver kommunens virksomhet de neste 4 årene. I handlingsprogrammet inngår økonomiplanen som skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Handlingsprogrammet rulleres hvert år. På bakgrunn av handlingsprogrammet og økonomiplanen rapporteres det i tertialrapporter og i årsmelding. Figur 2 viser sammenhengen mellom kommuneplan, handlingsprogram og årsmelding. 12-års perspektivet Rulleres hvert 4. år: Kommuneplanen - Samfunnsdel - Arealdel 4-års perspektivet Rulleres hvert år: Handlingsprogram og økonomiplan -Målekart -Resultatmål -Ressurser for gjennomføring ÅRSMELDING Resultatvurdering Endringssignaler REGNSKAP ÅRSBUDSJETT Fig 2: Sammenhengen mellom kommuneplan, handlingsprogram og årsmelding. Styring og rapportering Tradisjonelt har økonomiske mål og resultater vært dominerende styringsinformasjon. For styring og utvikling av kommunens virksomhet er det imidlertid også nødvendig å vite noe om kvaliteten på de tjenestene kommunen tilbyr, hvor fornøyde innbyggerne og brukerne er, ansattes motivasjon og kommuneorganisasjonens evne til omstilling. Denne informasjonen får kommunen gjennom medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser. Balansert målstyring er den metoden Ås kommune bruker for å styre, måle og følge opp virksomheten. Andre planer Selv om strategiske valg og vurderinger skal foretas i kommuneplanen og handlingsprogrammet, har kommunen også andre planer som styrer kommunens virksomhet. Dette er temaplaner og tiltaksplaner. Eksempler på temaplaner er Plan for frivillighet, Trafikksikkerhetsplan, Kommunedelplan for friluftsliv, nærmiljø og idrett og Boligpolitisk handlingsplan. Dette er strategiske planer som ofte har et fireårs perspektiv. En temaplan følges opp med ettårige tiltaksplaner eller direkte i handlingsprogrammet. Eksempler på tiltaksplaner er Tiltaksplan for friluftsliv, nærmiljø og idrett og Tiltaksplan for trafikksikkerhet. Tiltaksplanen gir en oversikt over tiltak som skal gjennomføres det respektive året og har økonomisk dekning i budsjett/økonomiplan. Kommuneplanen eller handlingsprogrammet skal beskrive hvilke temaplaner og tiltaksplaner som skal utarbeides i planperioden. Reguleringsplaner er en oppfølging av kommuneplanens arealdel. Figur 3 viser hvordan planene henger sammen. 8

9 Kommuneplan Reguleringsplaner Handlingsprogram med økonomiplan Temaplan Tiltaksplaner Fig 3: Kommunens planhirarki 1.4 Nasjonale og regionale føringer Gjennom ulike dokumenter fra Storting og Regjering gir staten til kjenne politiske føringer og forventninger til kommunene. Særlig når det gjelder spørsmål knyttet til arealforvaltning og utbyggingsmønster, er det en tydelig forventning om at nasjonale interesser blir fulgt opp gjennom kommuneplanleggingen. Nedenfor beskrives de viktigste føringene. Lokalsamfunnsutvikling St. meld nr 16 ( ): Resept for et sunnere Norge lanserer en rekke tiltak for å styrke folkehelseperspektivet i samfunnsplanleggingen og omtaler samfunnsplanleggingen som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Akershus fylkesplan (2003) har fokus på arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping, samt folkehelse. Dette innebærer bl a: Å øke bruken av kollektive transportmidler og dempe bruken av bil. At næringsutvikling i større grad må bygge på resultatene fra utdanning og forskningsmiljøer. Å bedre den fysiske og psykiske helsen for alle innbyggerne i Akershus ved å legge til rette for fysisk aktivitet, fremme et sunt kosthold, redusere bruken av tobakk og rusmidler, samt utvikle gode og trygge skolemiljøer og lokalsamfunn. Samferdselsstrategien for Follo definerer hva som er samferdselstiltak av regional betydning, prioriterer de viktigste tiltakene og hvordan de skal gjennomføres. Den ble vedtatt i alle kommunestyrene i Follo i Ås kommune har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen. Det betyr at kommunen skal bidra til å dreie utviklingen i lokalsamfunnet i en bærekraftig retning. Kommunen må prioritere tiltak som sikrer behovene til dagens brukere uten å svekke framtidige generasjoners muligheter. St.prp.nr. 66 ( ) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen). Regjeringen arbeider bredt for å styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten. Økt økonomisk handlefrihet, enklere regelverk, økt frihet til å organisere egen virksomhet og bedre rammebetingelser for innovasjon og nytenking er hovedelementene i regjeringens tiltak. Regjeringen vil bl.a. overføre 9

10 oppgaver som krever lokalpolitisk skjønn fra fylkesmannen til kommunene innefor landbruks- og miljøområdet. Arealforvaltning, eiendommer og teknisk infrastruktur St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand viser hvor Norge står i miljøvernarbeidet og presenterer regjeringens politikk for å møte utfordringene framover. St. meld nr. 16 ( ) Leve med kulturminner hvor Regjeringen legger fram en tiltakspakke som skal sikre at mangfoldet av viktige kulturminner og kulturmiljøer ikke går tapt og at potensialet kulturarven representerer blir tatt mer aktivt i bruk. St meld nr 40 ( ) Om universell utforming omhandler strategier, mål og tiltak for nedbygging av barrierer for personer med nedsatt funksjonsevne. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål å redusere transportbehovet og nedbygging av arealer, samt styrke kollektivtrafikken. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen med formål å sikre forvaltning av naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier som en ressurs av nasjonal betydning til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag har som mål å sikre vernede vassdrag mot inngrep som reduserer verdien av landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, fauna, kulturminner og kulturmiljø. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen har som mål å sikre barn gode oppvekstvilkår i planleggingen. Strategidokumentet Regionale strategier for vern av jordressurser og kulturlandskap gir føringer på hvordan arealbruk og transportsystemer i Akershus må utformes slik at hensynet til framtidige generasjoners behov for jordressurser til matproduksjon ivaretas. I følge strategidokumentet må arealenes kulturlandskapsverdier og betydning for biologisk mangfold sikres og omdisponeringstakten for verdifulle jordresurser og kulturlandskap i Akershus bør halveres innen Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur gir mål og retningslinjer for utviklingen av senterstrukturen i Akershus. Anbefalt strategi for fremtidig arealutvikling i Follo fastlegger en rekke prinsipper for hvordan Follokommunene vil ivareta regional helhet i sin arealpolitikk. Ordførermøtet i Follorådet ga sin tilslutning til strategien i februar enorge 2009 det digitale spranget fra Moderniseringsdepartementet omhandler enkeltmenneske og det digitale Norge, innovasjon og vekst i næringslivet og en samordnet og brukertilpasset offentlig sektor. Dette er fulgt opp med en publikasjon fra Kommunenes sentralforbund hvor det pekes på at kommunene aktivt skal utnytte moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelige og gode tjenester til innbyggere og næringsliv. Barn og unge St.meld nr 30 ( ) Kultur for læring beskriver kunnskapsløftet, en reform i grunnskole og videregående opplæring. Målet for kunnskapsløfte er at alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og den kompetansen de trenger for å klare seg i livet. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner, uansett sosial eller etnisk bakgrunn. Reformen medfører en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Ny rammeplan for barnehagen stiller større krav til språkutvikling, matematikk og mer bruk av digitale hjelpemidler i barnehagene. 10

11 Voksne med behov for kommunale tjenester Stortinget har vedtatt Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Innen utgangen av 2009 skal det være etablert arbeids- og velferdskontor i alle landets kommuner. De organisatoriske følgene av reformen vil legge premisser for den videre utviklingen av sosialtjenesten i kommunen. 1.5 Befolkning, boligbygging og tjenestetilbud For å sikre det kommunale tjenestetilbudet og opprettholde den økonomiske handlefriheten er det viktig at befolkningsutviklingen styres. Utviklingen i folketallet og befolkningens alderssammensetning er en viktig rammebetingelse for planlegging av kommunens tjenester som skole, eldreomsorg og helsetjenester. Som planmyndighet og grunneier legger kommunen til rette for bygging av nye boliger. En god forvaltning av utbyggingsarealene kan hindre store svingninger i befolkningsutviklingen, som igjen kan føre til negative konsekvenser for tjenestetilbudet. Boligprogrammet er et viktig virkemiddel kommunen har til å påvirke befolkningsvekst og boligbygging. Boligprogrammet er dimensjonert for en befolkningsvekst på 2 %. Endringer i innbyggertall skyldes dels naturlig vekst og dels flytteoverskudd. Naturlig vekst er differansen mellom antall fødte og døde. Flytteoverskuddet er differansen mellom innflyttere og utflyttere, også kalt nettoflytting. Befolkningsstatistikk Kommunen har hatt en jevn sterk befolkningsvekst siden I denne perioden er innbyggertallet mer enn fordoblet (Figur 5). Den kraftigste veksten i befolkningen fant sted på 1960-tallet, med en gjennomsnittlig årlig vekst på nær 4 %. På 70-tallet økte innbyggertallet med 1,5 % årlig og 1,1 % årlig i 1980 årene. Veksten på 90-tallet har vært på gjennomsnitt 1,2 %. Befolkningsutvikling i Follo-kommunene Antall Ski Oppegård Nesodden Ås Frogn Vestby Enebakk År Fig 5: Befolkningsutvikling i Ås Kilde: SSB og Akershus fylkeskommune 11

12 Tabell 1 viser befolkningsveksten i Ås fra 2000 til Fra 2002 til 2006 var befolkningsveksten på 1 %. Ås hadde den laveste veksten i Follo i 2005 med 0,4 %. ÅR FOLKEMENGDE 1. JANUAR ANTALL ØKNING PROSENTVIS ØKNING , , , , , , ,4 Tab 1: Befolkningsutviklingen i Ås kommune Kilde: SSB Alderssammensetningen i befolkningen i Ås, Follo og Akershus er i store trekk lik. Ås har en noe større andel i aldergruppen år og år enn Follo og Akershus. Over en lang periode har boligbyggingen og befolkningsveksten vært større i Nordby enn i Ås. I Nordby har befolkningsveksten i perioden vært på 13 %, mens i Ås sentralområde og Kroer har veksten til sammen i perioden vært på 5 %. Denne utviklingen har skjedd til tross for at kommuneplan ( ) la opp til at en større del av boligbyggingen skulle skje ved Ås tettsted. Årsaken til denne utviklingen er at det i Nordby var ubebygde boligarealer som var ferdig regulert og tilrettelagt, mens det i Ås ikke var slike ferdigstilte boligarealer. Med den planleggingen og utbyggingen som nå skjer i Ås sentralområde er det grunn til å tro at denne trenden snur. Befolkningsprognoser og tjenestetilbud Hensikten med befolkningsprognoser er å utarbeide et grunnlag for å dimensjonere kommunens tjenestetilbud i forhold til det behovet innbyggerne har. Befolkningsprognosene bygger på en ønsket befolkningsvekst på 2 %. Befolkningsutviklingen i de ulike aldersgruppene påvirkes i forskjellig grad av boligbygging, inn- og utflytting (deriblant intern flytting i kommunen), fødselsfrekvens og dødelighet. Det legges opp til at planlegging av tjenestetilbudet følger 2 % alternativet, men med en årlig justering i handlingsprogrammet. Nedenfor gis en oversikt over hvordan en befolkningsvekst på 2 % pr år påvirker veksten i de ulike aldersgruppene og kommunens tjenestetilbud. Beregningene er foretatt med KOMPAS Bef olkningsutvikling f or 1-5 år Befolkningsutviklingen for aldersgruppen 1-5 år ved 2 % befolkningsvekst pr år Det er full barnehagedekning i Ås. Når Søråsteigen og Frydenhaug barnehager får utvidet kapasitet vil kommunen ha tilstrekkelig kapasitet i planperioden Alder År Fig 6: Befolkningsutviklingen for aldersgruppen 1-5 år ved 2 % befolkningsvekst pr år. 12

13 Bef olkningsutvikling 6-12 år Alder År Befolkningsutviklingen for aldersgruppen 6-12 år øker med 300 mennesker fram mot år 2020 gitt en befolkningsvekst på 2 % årlig. Samlet skolekapasitet er ca elevplasser. Med den veksten det er lagt opp til innenfor de ulike skolekretsene, jf boligprogrammet, vil skolekapasiteten på den enkelte skole være tilstrekkelig i perioden fram til 2019 (tabell 2). Fig 7: Befolkningsutviklingen for aldersgruppen 6-12 år ved 2 % befolkningsvekst pr år Befolkningsutvikling år Aldersgruppen år øker noe fram mot 2019 ved en befolkningsvekst på 2 % årlig. Antall 500 Skolekapasiteten på de to ungdomsskolene vil være tilstrekkelig i perioden Alder År Fig 8: Befolkningsutviklingen for aldersgruppen år ved 2 % befolkningsvekst pr år Bef olkningsutvikling år Befolkningsutviklingen for aldersgruppen år øker med ca 2800 personer fra 2006 til 2019 ved en befolkningsvekst på 2 % årlig. Veksten i denne aldersgruppen forventes å påvirke skatteinngangen positivt alder År Fig 9: Befolkningsutviklingen for aldersgruppen år ved 2 % befolkningsvekst pr år. 13

14 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen for aldersgruppen år vil øke med ca 400 personer fram mot 2019 gitt en befolkningsvekst på 2 % årlig. Antall Alder År Fig 10: Befolkningsutviklingen for aldersgruppen år ved 2 % befolkningsvekst pr år Befolkingsøkning år Andelen eldre på 80 år og eldre vil øke med ca 120 personer mot Antall Alder År Dette vil øke behovet for institusjonsplasser. Med en dekningsgrad på 20 % er det behov for 138 institusjonsplasser i Når det nye sykehjemmet står klart i 2008 vil kommunen ha 110 sykehjemsplasser. Fig 11: Befolkningsutviklingen for aldersgruppen 80 år og eldre ved 2 % befolkningsvekst pr år. Tabell 2 viser veksten i aldersgruppen 6-12 år og år i de forskjellige skolekretsene ved en befolkningsvekst på 2 % pr år. Med den veksten det er lagt opp til innenfor de ulike skolekretsene, vil skolekapasiteten på den enkelte skole være tilstrekkelig i perioden fram til Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til det boligprogrammet disse tallene bygger på. Blant annet kan boliger bli bygget tidligere enn det som er forutsatt i boligprogrammet og flytting i eksisterende boligmasse kan bidra til at skolekapasiteten i enkelte skolekretser likevel ikke vil være tilstrekkelig. Skoler Skolekapasitet Sjøskogen Nordby Solberg Brønnerud Åsgård Rustad Kroer Nordbytun Ås Tabell 2: Befolkningsutvikling for aldersgruppene 6-12 år og år ved 2 % befolkningsvekst fordelt på skolekretsene. Kilde: KOMPAS 14

15 1.6 Økonomisk utvikling De finansielle kildene for kommunens tjenesteproduksjon er skatter, overføringer fra staten og avgifter og brukerbetalinger. Mye tyder på at inntektsveksten de kommende årene vil være begrenset. Samtidig opplever kommunesektoren økende forventninger og krav til flere og bedre tjenester. Ås kommunes økonomi har de siste årene vært preget av: Lavt netto driftsresultat Redusert vekst i inntektene i forhold til resten av landet Høyt investeringsnivå som finansieres gjennom økende lånegjeld Investeringsnivået framover vil blant annet være påvirket av befolkningsvekst og alderssammensetningen i befolkningen. Analyser foretatt i andre kommuner viser imidlertid en relativt liten forskjell på sikt i økonomisk resultat mellom lav og høy befolkningsvekst. Imidlertid vil en lav befolkningsvekst medføre lavt investeringsbehov noen år framover gitt at den styres mot områder der infrastrukturen er på plass eller mot tjenester som ikke medfører store investeringer. Lavt investeringsbehov vil lette den økonomiske situasjonen for Ås kommune. Med en ønsket befolkningsvekst på 2% pr år som det er lagt opp til i kommuneplanen, ser det ut til at investeringsbehovet knyttet til barn og unge vil være lav de neste 12 årene. Som følge av den sterke befolkningsveksten blant eldre vil kapasiteten ved det nye sykehjemmet være utnyttet i løpet av 2010, gitt at den dekningsgraden som kommunen har i dag skal opprettholdes. De fleste kommuner har imidlertid lavere dekningsgrad enn Ås kommune. Behovet for flere institusjonsplasser vil derfor også avhenge av hvordan kommunen greier å dekke omsorgsbehov på andre måter enn gjennom langtidsplasser på institusjon. Hvordan kommunens økonomi påvirkes av en økende andel eldre vil også avhenge av omfanget av de nye tilskuddsordningene til investeringer innen omsorgstjenestene. 15

16 2.0 Samfunn Fokusområdet SAMFUNN omfatter kommunen som samfunnsaktør og pådriver i utviklingen av lokalsamfunnet. Fokusområdet skal sikre medvirkning fra og dialogen med kommunens innbyggere, miljøperspektivet i vid forstand, samt en bærekraftig forvaltning av arealressursene. 2.1 Lokalsamfunnsutvikling Kommunen har definert følgende hovedmål under lokalsamfunnsutvikling: Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet Folkehelse Nåsituasjonen Helsetilstanden i den norske befolkningen er gjennomgående god og viser en positiv utvikling. Det er imidlertid store forskjeller knyttet til kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk bakgrunn og bosted. Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå og sammen med et for høyt energiinntak er dette den viktigste årsaken til overvekt og diabetes. Diabetes er igjen en viktig årsak til hjerte- og karsykdommer. Overvekt er også i ferd med å bli et problem hos barn og ungdom. Forekomsten av diabetes type 2, muskel- og skjelettlidelser, kroniske luftveissykdommer, depresjon og personlighetsforstyrrelser øker. Det er også en økning i antall personer som får kreft. Overlevelsen blant alle kreftpasienter er imidlertid økende. Psykiske problemer og lidelser øker og mye tyder på at det vil bli et enda større problem i framtiden. Lidelsene har stor innvirkning på situasjonen til enkeltindivider og familier. Sykdommene fører i tillegg til problemer med yrkesdeltagelse og deltagelse i fritidsaktiviteter. Selv om befolkningen i Akershus fylke generelt sett har en god helsetilstand er det ingen grunn til å tro at disse utviklingstrekkene ikke også vil være gjeldende for Akershus fylke og Ås kommune. Det er en nær sammenheng mellom folks livsstil og helse. Tobakk- og rusbruk, kosthold og fysisk aktivitet påvirker helsen. Andre faktorer som påvirker folks helse er fysisk og kjemisk miljø som boligstandard, arbeidsmiljø og miljøforurensing og sosiale miljøfaktorer som utdanning, sysselsetting, inntekt og sosialt nettverk. Den fysiske helse påvirker også den psykisk helse. Mulighetene folk har til å ferdes i skog og mark sommer og vinter og et godt utbygd sykkelveinett er elementer som kan påvirke folks motivasjon til å være fysisk aktive. I Ås er tilgjengeligheten til rekreasjons- og friluftsområdene god og det er et godt utbygd gang- og sykkelveinett. Utfordringer fram mot 2020 Utfordringene i framtiden vil være å redusere risikofaktorene som har negative helseeffekter. Den enkelte har et ansvar for egen helse og vil på mange områder ha valgmuligheter. Kommunen kan imidlertid påvirke disse valgene gjennom informasjon, kunnskapsformidling og holdningspåvirkning. Dette kan bidra til å gjøre det lettere for den enkelte å ta ansvar for egen helse. 16

17 De mulighetene helsesektoren har til å hente gevinst ut av forebyggende arbeid, er så langt ikke utnyttet godt nok. Det bør være muligheter for å forebygge mer og reparere mindre. Det bør legges opp til en sterkere vektlegging av livsstilspåvirkning i helsetjenestens virksomhet og til en styrking av forebyggende helsetjenester overfor barn og unge. Skolehelsetjenesten bør styrkes som et lavterskeltilbud for barn og unge. Det er også behov for å utvikle et lavterskeltilbud for eldre hvor det fokuseres på ernæring, fysisk aktivitet, nettverksbygging og hverdagsutfordringer. Kunnskapsformidling og holdningspåvirkning må suppleres med målrettede tiltak mot bestemte befolkningsgrupper. Gjennom tiltak kan de sunne valgene bli lettere og mer attraktive. Dette kan være tilrettelegging for sykling og for sunne matvaner, skolens håndtering av mobbeproblemer og hvordan arbeidslivet kan være helsefremmende. Utfordringen er å få alle virksomhetene i kommunen, lag og foreninger og arbeidsliv til å legge til rette for sunne livsstilsvalg som bidrar til et sunnere Ås. De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse. Samtidig har de sosioøkonomiske helseulikhetene økt fordi det er de med høyest utdanning og høyest inntekt som har fått den største bedringen i helsen. Utfordringen i framtiden er å redusere sosialt betingede helseforskjeller. Forskning har vist at innvandrere er mer utsatt for livsstilssykdommer enn nordmenn. Dette er en utfordring i Ås hvor det er en stor andel innvandrere. Det er derfor viktig å drive kunnskapsformidling og holdningspåvirkning overfor denne gruppen. Selv om Ås befolkningen har god tilgang på rekreasjons- og friluftsområder og et godt utbygd sykkelveinett, er det viktig å bevare og videreutvikle dette tilbudet. Hva vi må lykkes med Bedre fysisk og psykisk helse for alle innbyggerne i Akershus er en hovedmålsetting i fylkeplanen for Akershus. Dette vil kommunen følge opp gjennom følgende delmål: Legge til rette for at alle skal ha muligheten til fysisk aktivitet i natur og i sitt boområde Etablere sammenhengende gang- og sykkelveitraseer Fremme et sunt kosthold og gode matvaner i befolkningen Bidra til redusert bruken av tobakk, alkohol og narkotiske stoffer Redusere miljøpåvirkninger som har negative helseeffekter Utvikle gode, trivelige og trygge bo- og oppvekstmiljø Ta vare på barn og unges selvrespekt i skoleløp og fritid Kulturliv Nåsituasjonen Historiske bygninger, lokalhistoriske dokumenter, arkeologiske spor og landskap forteller om utviklingen i Ås fram til i dag. Denne kulturarven gir kunnskap og opplevelser som har betydning for innbyggernes tilhørighet og trivsel. Ås kommune er rik på kulturminner og gjennom arbeidet med Plan for kulturminner har kommunen styrket sin kunnskap på området. Nærheten til UMB og studentsamfunnet gir kommunen tilgang på kulturaktiviteter utover det som er vanlig i kommuner med tilsvarende størrelse. 17

18 Det er registrert over 200 lag og foreninger som har et stort mangfold av tilbud til lokalbefolkningen og som bidrar til å gi kommunen et godt nettverk av engasjerte og aktive innbyggere. I tillegg er det mange enkeltfrivillige. Disse gjør til sammen en betydelig innsats for lokalsamfunnet. Frivillig innsats blir ofte betegnet som limet i et lokalsamfunn. Denne innsatsen bidrar til identitet og tilhørighet, sosialt samhold og trivsel. Kommunen har en viktig rolle som samarbeidspartner og tilrettelegger for frivillighet og et aktivt organisasjonsliv. Ulike tilskuddsordninger, tilrettelegging av bygg og anlegg, utleie av lokaler og utstyr er eksempler på viktige tilretteleggingstiltak. I tillegg driver kommunen egne virksomheter som omfatter bibliotek, kulturskole, mediaverksted, fritidsklubb, svømmehaller, idrettshaller og frivillighetssentral. Ås bibliotek er en viktig møteplass for innbyggerne i kommunen. Biblioteket fremmer opplysning, opplevelse og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling, internett og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon. Frivillighetssentralen i Ås er et kontaktpunkt og et bindeledd mellom de som ønsker å yte en frivillig innsats og de som ønsker å motta en slik innsats. Frivillighetssentralen skal fungere som en møteplass for og brobygger mellom mennesker, frivillige organisasjoner og det offentlige. Formidlingstjenesten og deltakelse i nærmiljøprosjekter utgjør en stor andel av frivillighetssentralens oppgaver i dag. Utfordringer fram mot 2020 Kulturutviklingen forankres i Ås kommunes egenart. Identiteten styrkes gjennom å belyse kommunens historiske utvikling. Kulturminner, kulturlandskap og andre kulturmiljøer, samt lokalhistorisk dokumentasjon skal tas vare på og synliggjøres. UMB og studentsamfunnet representerer et betydelig potensial i forhold til økt samarbeid om kulturaktiviteter. Kommunen vil derfor ta initiativ til et nærmere samarbeid med universitetsmiljøet om kulturaktiviteter. Kommunen kan legge forholdene bedre til rette for frivillig innsats. Plan for frivillighet i Ås ( ) peker på en rekke tiltak. Hensikten med tiltakene er å bedre tilretteleggingen for og samarbeidet med frivillig sektor, etablere og utvikle møteplasser og øke mulighetene frivillig sektor har til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet. Gode møteplasser er viktig for trivsel og sosialt liv i lokalsamfunnet. Kulturhuset i Ås må utvikles til en sentral møteplass for kulturlivet. Lag, foreninger, innbyggere i ulike aldersgrupper, næringslivet i Ås, UMB og kommunale virksomheter må spille på lag for å fylle huset med et variert og spennende innhold. Samtidig er det viktig å legge til rette for kulturaktiviteter også andre steder i kommunen. Lokale kulturhus er sentrale arenaer i denne sammenheng. Biblioteket skal være en sentral møteplass for alle innbyggerne i Ås og det er viktig at tjenesten utvikles i tråd med de behov og forventninger folk har til et moderne folkebibliotek. Den teknologiske utviklingen med internett og utleie av nye medietyper er en utvikling som biblioteket må møte. I kommunen er det mange fremmedspråklige og tilbudet biblioteket har for denne gruppen bør bedres. 18

19 Frivillighetssentralen bør utvikles slik at flere lag og foreninger kan nyte godt av sentralens tjenester. Det er også viktig å stimulere kommunens egne virksomheter til å benytte seg av mulighetene frivillig innsats gir. I Ås er det mange anerkjente kunstnere og kommune bør gjøre mer for å legge til rette for kunstnerisk aktivitet og kreativitet. Disse kunstnerne er en ressurs som lokalsamfunnet i større grad kan dra nytte av. Kunsten deres bør gjøres mer kjent og synlig slik at den kan oppleves i det offentlige rommet. Hva vi må lykkes med Legge forholdene bedre til rette slik at det blir enklere for lag, foreninger og enkeltfrivillige å yte frivillig innsats, samt utrede frivillighetssentralens rolle i Ås Utvikle kulturen, samt kulturhuset i Ås sentrum slik at det blir en sentral møteplass for kulturlivet i Ås Øke samarbeidet med UMB og studentsamfunnet om kulturaktiviteter Styrke kommunens identitet ved å ta vare på og synliggjøre viktige kulturminner, kulturlandskap, kulturmiljøer og lokalhistorisk dokumentasjon Videreutvikle biblioteket til en sentral møteplass i tråd med de forventningene innbyggere har til et moderne folkebibliotek Legge forholdene bedre til rette for lokale kunstnere gjennom samarbeid og synliggjøring Medvirkning og dialog Nåsituasjonen Ås kommune er en pådriver og tilrettelegger for utviklingen av lokalsamfunnet. I dette arbeidet må kommunen spiller på lag med innbyggerne, de frivillige organisasjonene næringslivet og UMB. Ås kommune har derfor de senere årene satset på styrking av informasjonsarbeidet og åpnet for en mer aktiv dialog med innbyggerne. Innbyggernes interesse og engasjement er viktig for utviklingen av et godt lokalsamfunn og er grunnlaget for et velfungerende folkestyre. Beslutningsprosesser må derfor være åpne og invitere til dialog slik at innbyggernes kunnskap og synspunkter kommer fram. I arbeidet med kommuneplanen ble det gjennom folkemøter lagt til rette for en slik dialog. Kommunen gjennomfører også innbyggerundersøkelser som gir grunnlag for måling av folks tilfredshet med Ås som lokalsamfunn. Aktivitet i lag og foreninger er et uttrykk for at innbyggerne kjenner tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Dette engasjementet vil Ås kommune legge til rette for. Kommunen ønsker god kontakt og samarbeid med innbyggere, frivillige organisasjoner og næringslivet om tiltak som retter seg mot fellesskapet. Ved å gå sammen, øker mulighetene for å finne gode løsninger. I utviklingen av de kommunale tjenestene er det viktig med en aktiv dialog med brukere, foresatte og pårørende. Det sikrer kvaliteten på tjenestene. I tillegg til den daglige kontakten med brukerne gjennomføres det brukerundersøkelser og brukerdialog. Kommunen har et spesielt ansvar for å gi barn og unge muligheter for å delta i et levende lokaldemokrati. Barn og unges kommunestyre og Ungdomsrådet er arenaer som det er viktig å bruke. Disse arenaene gir barn og unge en mulighet til å påvirke saker som angår dem. I 19

20 kommunen er det også utpekt en barnetalsperson som har et særlig ansvar for å ivareta barn og unges interesser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. Økt tilgang på informasjon øker engasjementet og deltakelsen fra innbyggerne. Det er derfor viktig å ha gode og informative nettsider med god tilgjengelighet og målrettet informasjon. Ås kommune har jobbet aktivt i samarbeid med de andre kommunene i Follo for å utvikle Selvbetjeningsportalen i Follo. Portalen har vært et viktig ledd i Ås kommunes satsing på døgnåpen forvaltning. Kommunen har tatt i bruk elektroniske skjemaer for søknad på stilling, barnehageopptak og inntak til kulturskole. Med utviklingen av disse tjenestene registreres det at bruken av kommunens digitale tjenester øker. Servicetorget er et viktig kontaktpunkt mellom innbyggerne og kommunen. Det er etablert for å gi innbyggerne bedre tilgjengelighet og service. Servicetorget har oversikt over hele tjenestetilbudet til kommunen og gir både generell og individuell informasjon og veiledning. Servicetorget har også oppgaver knyttet til forberedende og regelstyrt saksbehandling. Utfordringer fram mot 2020 Ås kommune er opptatt av å videreutvikle rollen som samfunnsaktør. Kommunen ønsker å ha en bevissthet om og et engasjement for et levende lokaldemokrati hvor samspill med innbyggere, frivillige organisasjoner næringsliv og UMB står sentralt. I dette arbeidet vil kommunen tilrettelegge for medvirkning og dialog slik at flest mulig kan ta del i utviklingen av Ås som lokalsamfunn. Kommunen vil også legge til rette for bruk av ulike former for partnerskap. Dette gir muligheter til å realisere prosjekter og løse oppgaver som ikke er mulig innenfor rammene av kommunens egne budsjetter. Som ledd i arbeidet med økt grad av åpenhet og dialog vil kommunen videreutvikle sine nettsider. Det viktigste i tiden fremover blir å utnytte mulighetene i Selvbetjeningsportalen i Follo for å utvikle døgnåpen forvaltning. En av utfordringene for lokaldemokratiet blir å gjøre de politiske prosessene mer tilgjengelig. Dette skal oppnås ved at folkevalgte kan nås via e-post og at kommunestyremøtene overføres på internett via lyd/video. Det vil også bidra til økt deltakelse i politiske beslutningsprosesser at Ås kommune har utviklet sine elektroniske kanaler for dialog til også å innbefatte de folkevalgte. Det er også viktig med økt bruk av dialogmøter, samt etablere møteplasser som ordførerbenken hvor innbyggerne kan møte politikerne direkte. Det er et mål å videreutvikle servicetorget slik at innbyggere og brukere får svar på de fleste forespørsler der. Servicetorget bør utvikles til et heldøgns forvaltningstilbud ved integrert bruk av internett og intranett. Hva vi må lykkes med Styrke dialogen og samarbeidet mellom kommunen, innbyggere, frivillige organisasjoner næringsliv og UMB i utviklingen av lokalsamfunnet Styrke dialogen med brukerne, foresatte og pårørende i utviklingen av kommunens tjenester Utnytte mulighetene i Selvbetjeningsportalen i Follo, og utvikle dette til det viktigste verktøyet for å oppnå en døgnåpen forvaltning i Ås kommune Videreutvikle servicetorget med sikte på å øke servicetorgets tilbud av tjenester Videreutvikle elektronisk kommunikasjon med innbyggerne i Ås Videreutvikle arenaer hvor barn og unges interesser ivaretas 20

21 2.1.4 Arbeidsliv og næringsliv Nåsituasjonen I et godt lokalsamfunn er et mangfoldig næringsliv med attraktive arbeidsplasser en viktig faktor. Ås er som sentral kommune i Follo og hovedstadsområdet en del av et regionalt arbeidsmarked. Kommunen har en arbeidsplassdekning på 96 %. I 2005 pendlet 59 % ut av kommunen og 58 % pendlet inn til kommunen. Av Ås kommunes innbyggere er det ca yrkesaktive. Kommunen preges av en stor andel lønnsmottakere og forholdsvis få selvstendige næringsdrivende. Universitetet for miljø- og biovitenskap med forskningsinstitusjonene og Ås kommune representerer de viktigste arbeidsplassene. Pr i dag er det ca 890 årsverk ved UMB og 850 årsverk i kommunen. Som det framgår av tabell 3 arbeider hovedvekten av de sysselsatte med arbeidssted i Ås innenfor offentlig sektor. Antall bedrifter etter næring med tilsvarende antall sysselsatte Antall bedrifter i Ås etter næring 1. kvartal Sysselsatte personer etter næring med arbeidssted i Ås Næringskoder og næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift, samt utvinng av råolje og naturgass Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Motorkjøretøytjenester Agentur- og engroshandel Detaljhandel og reparasjon av varer Hotell- og restaurantvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Landtransport og rørtransport Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forskning og utviklingsarbeid Annen forretningsm. tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, databeh. og eiendom Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting og sport Annen personlig tjenesteyting Off.forvatning og annen tjen.yting Uoppgitt SUM 01_ Tab 3: Tabellen viser hva slags type næring vi har i Ås og hvor mange som er sysselsatt i de ulike næringene. Universitetet for miljø- og biovitenskap med forskningsinstitusjonene gir nærings- og arbeidslivet i Ås en særegen profil. Ås kommune har som følge av universitetet og forskningsmiljøet god dekningsgrad i forholdet mellom yrkesaktive og arbeidsplasser. Ved en eventuell etablering av Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet vil dekningsgraden bli enda bedre. Det regionale arbeidsmarkedet innebærer likevel at det er en betydelig pendling inn og ut av kommunen. 21