Utvalget startet sitt arbeid 13. april 2011 og har hatt ni møter. Utvalget har vært sammensatt av:

Transkript

1 Rammeplanutvalgets redegjørelse Arbeid med ny forskrift om rammeplan for treårig yrkesfaglærerutdanning og ettårig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Innholdsfortegnelse 1 Innledning Rammeplanutvalgets arbeid og mandat Utfordringer for treårig yrkesfaglærerutdanning og PPU-y Utvalgets forslag Overgangsordninger Økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger

2 1 Innledning Kunnskapsdepartementet besluttet våren 2011 å sette i gang fornyelse av lærerutdanninger for trinn Dette skjedde som et ledd i prosessen med å heve kvaliteten på lærerutdanningene jf. st.meld. 11 ( ), og i forlengelsen av ny grunnskolelærerutdanning vedtatt i 2010 og forslag til ny barnehagelærerutdanning. Tre rammeplanutvalg for trinn 8-13 ble nedsatt i mars 2011: 1-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU-a) og 5-årig integrert lektorutdanning og 4-årig integrert adjunktutdanning 3-årige faglærerutdanninger 3-årig yrkesfaglærerutdanning og 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) I det følgende redegjøres det for rammeplanutvalget for treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y) arbeid. Det redegjøres for utvalgets forståelse av mandatet, utvalgets arbeidsprosess og begrunnelser for forslag til endringer i utdanningene. 2 Rammeplanutvalgets arbeid og mandat Utvalget startet sitt arbeid 13. april 2011 og har hatt ni møter. Utvalget har vært sammensatt av: Sidsel Øiestad Grande, utvalgsleder, Høgskolen i Oslo og Akershus Arne Bygstad, Høgskolen i Bergen Jorunn Dahlback, Høgskolen i Oslo og Akershus Klara Rokkones, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Magne Aarum, Høgskolen i Østfold Knut Halldor Otterdal, praksislærer ved Nannestad videregående skole Bjarne Asgrimplass, rektor ved Etterstad videregående skole Jørn Fraurud, representant for KS. Erstattet Alf Skaset fra Stine Christensen Holtet, Pedagogstudentene Oddvar Kristian Martinsen, Norsk Studentorganisasjon Astrid Sund, Utdanningsforbundet Stein Grøtting, Skolenes landsforbund Ellen Inga O. Hætta, representant fra Sametinget Margrethe Gundersen har deltatt som observatør fra Kunnskapsdepartementet. Sekretariatet har vært lagt til Høgskolen i Oslo og Akershus og har bestått av studieleder Rønnaug Lyckander og rådgiver Anne Brændshøi. Utvalget arbeidet lenge med en felles rammeplan for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning som en integrert modell, men har til slutt valgt å legge fram forslag om to forskrifter. 2.1 Samarbeid og åpenhet I tråd med styringsgruppens målsetning har utvalget arbeidet for en åpen og inkluderende prosess. Sekretariatet opprettet en nettside på HiOAS hjemmeside der informasjon om arbeidet, innkallinger til møter og referater ble lagt ut. En flyer med informasjon om utvalgets arbeid ble distribuert i ulike nettverksmøter. Utvalgsleder har lagt fram både forskrift og nasjonale retningslinjer på møte i NRLU, for referansegruppen og i styringsgruppemøter og har presentert arbeidet på nettverkskonferanse for fag- og yrkesopplæring. Utvalgets medlemmer har initiert diskusjoner om forslagene til forskrift ved sine institusjoner og i aktuelle nettverk. 2

3 I fellesmandat for de tre rammeplanutvalgene ble disse bedt om å samarbeide og koordinere arbeidet. Utvalgslederne ble bedt om å vektlegge tett samarbeid om utformingen av et felles profesjonsfag spesielt rettet mot de aktuelle årstrinnene. I tillegg skulle utvalgene avstemme et felles format for rammeplanene. Utvalgenes sekretariat og ledere har hatt flere fellesmøter for å harmonisere forslagene, og har samarbeidet godt i prosessen. For å presentere arbeidet og samle innspill fra sektoren, arrangerte de tre utvalgene en felles konferanse i Oslo 14. februar Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland innledet konferansen med omkring 200 deltakere fra UH-sektoren og ulike organisasjoner. På konferansen ble utkast til rammeplaner lagt fram og diskutert i grupper. Konferansen ble avholdt mens utvalget fortsatt diskuterte muligheten for en felles rammeplan. Det kom få innspill til endringer i innholdet i utdanningen etter konferansen, og mye er beholdt slik som det ble lagt fram. I sluttfasen av utvalgets arbeid delte utvalget seg på spørsmål om opptak til PPU. Det har ikke vært mulig å få sektorens reaksjoner på disse endringene før innleveringsfristen for forskriften 1. juni. 2.2 Utvalgets tolkning av mandatet Utvalgets spesifikke mandat har vært å utarbeide forslag til nasjonal rammeplan for en fleksibel 3- årig yrkesfaglærerutdanning og PPU for yrkesfag, i tråd med føringer gitt av styringsgruppen og nedfelt i sentrale styringsdokumenter. Rammeplanene skal være i forskrifts form og inneholde definerte krav til læringsutbytte på utdanningsnivå, formulert med utgangspunkt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. I mandatet ble utvalget bedt om å vurdere om og eventuelt hvordan de to utdanningsløpene 3-årig yrkesfaglærerutdanning og PPU for yrkesfag kan samkjøres og videreutvikles, og hvordan tilstrekkelig faglig bredde og faglig dybde kan sikres i utdanningen. I tillegg skulle utvalget vurdere om en utdanning for instruktører i bedrift kan inngå i rammeplanen. Utvalget har spesielt drøftet forståelsen av begrepet fleksibilitet, samt bredde- og dybdeperspektivet i yrkesfaglærerutdanningen. Utvalget mener at fleksibilitet kan forstås som ulike måter å organisere utdanningen på, for eksempel i heltid- og deltidsstudier, samlingsbasert og nettstøttet eller med andre digitale læringsformer. Fleksibilitet er også interessedifferensiert utdanning der utdanningen i større grad tilpasses hver enkelt student. Studenter som tas opp til YFL har ulik bakgrunn i yrkesfaglig bredde og dybde, og derfor ulike behov for faglig innhold i dybde og bredde i studiet. En annen side ved fleksibiliteten kan være måten studiet tilrettelegges for andre målgrupper, slik som for instruktører og faglige ledere. Formålet med å legge PPU-y som del av den treårige utdanningen ble grundig diskutert i utvalget. Utvalget valgte å arbeide fram en samkjøring av YFL og PPU-y for å legge bedre til rette for fleksibilitet i organisering og oppbygging av utdanningene. Mulighet for fritak/innpasning og realkompetansevurdering ville inngå som en forutsetning for å få til en fleksibel utdanning. På bakgrunn av drøftinger i utvalget, ble utvalget enige om at det var ønskelig å foreslå en felles plan for de to utdanningene. Ved å legge inn PPU-y som en del av den treårige yrkesfaglærerutdanningen, ville PPU-studenter, etter behov, kunne ta deler av yrkesfag (bredde og dybde) i yrkesfaglærerutdanningen. Utvalget jobbet i lang tid med utkast til én rammeplan for de to utdanningene. Underveis ble også muligheten for å utvide PPU-y med 30 studiepoeng vurdert, som en vei for å øke PPU-y studentenes breddekompetanse i studiet. Utvalget gikk bort fra forslaget av flere grunner. Styringsgruppen ga signaler om at den ikke ønsket å støtte en utvidelse av PPU. I tillegg 3

4 ble en slik løsning vurdert å gi en ufullstendig breddekompetanse sammenlignet med bachelorutdanningen. På lengre sikt ville forslaget også kunne true rekrutteringsgrunnlaget til yrkesfaglærerutdanningen. I sluttfasen av utvalgets arbeid gjorde Kunnskapsdepartementet utvalget oppmerksom på et problem med å samkjøre YFL og PPU-y i en felles rammeplan. Opptakskravene til YFL er fastsatt i egen forskrift og krever fag-/svennebrev og praksis fra eget yrke. Dermed måtte utvalget enten finne en måte å gjøre PPU-studenter uten fag-/svennebrev opptagbare på, eller dele de to utdanningene i to rammeplaner. På bakgrunn av dette bestemte utvalget å foreslå to rammeplaner, én for YFL og én for PPU. Med utgangspunkt i forsøk på å samkjøre PPU-y og YFL, og i tillegg til at PPU-a blir foreslått lagt på masternivå i ny rammeplan, konkluderte utvalget med at det ikke var aktuelt med en felles plan for PPU-y og PPU-a. 3 Utfordringer for treårig yrkesfaglærerutdanning og PPU-y I dag fins det to utdanningsløp som fører fram til kompetanse som lærer i yrkesfag, treårig yrkesfaglærerutdanning og PPU-y. Den treårige yrkesfaglærerutdanningen er en relativt ny utdanning og ble etablert høsten Det finnes to tilbud om utdanningen nasjonalt, ved HiOA og ved NTNU. Tidligere har utdanningen blitt tilbudt ved tre andre institusjoner, men disse er nedlagt på grunn av sviktende rekruttering. Både strukturelt og innholdsmessig er yrkesfaglærerutdanningen godt tilpasset utdanningsprogrammene på yrkesfag i videregående skole. Utdanningen er sammensatt av fire komponenter: dybde fordypning i eget fagområde, bredde breddekompetanse for å kvalifisere til undervisning i brede vg1, pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis. Det er nesten 10 år siden utdanningen for første gang ble evaluert (Brandt & Hatlevik 2003). Utdanningen har ikke vært evaluert på linje med NOKUT-evalueringene av allmennlærerutdanningene eller førskolelærerutdanningene de senere årene, og ikke etter ny rammeplan kom i I den første evalueringen framsto utdanningen som et godt alternativ til PPU ved å gi større yrkesfaglig bredde (ibid.). Rekrutteringsgrunnlag og kjennskap til utdanningen ble pekt på som potensielle trusler for et godt utdanningstilbud. I den senere tid har det kommet fram at det er utfordringer knyttet til ulike og uklare oppfatninger av innholdet i bredde- og dybdekomponenten i utdanningen (NRLU 2011), som kan relateres til både yrkesfaglærerutdanningen og yrkesopplæringen i videregående skole. Spesielt trekkes det fram ulike fortolkninger knyttet til innhold på brede Vg1 og mulighetene som elevene har for å møte en yrkesrelevant utdanning tidlig i opplæringsløpet. Rekruttering av studenter til YFL har vært utfordrende helt siden oppstarten av utdanningen. Mye tyder på at bachelorutdanningen har særegne utfordringer på rekrutteringssiden. Potensielle studenter til yrkesfaglærerutdanningen har et annet yrke i utgangspunktet. De færreste vurderer en ny karriere. Det er en utfordring å mobilisere denne gruppen som søkere, også fordi flere er avhengige av fast inntekt. Utvalget vektlegger at disse utfordringene må møtes på en konstruktiv måte når ny rammeplan skal implementeres ved institusjonene. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag utdanner i dag flest yrkesfaglærere og tilbys ved 18 institusjoner. Heller ikke denne utdanningen har vært evaluert de senere årene. Utvalgets sekretariat har samlet inn informasjon om yrkesdidaktisk tilbud, studenttall og fagmiljøets størrelse og kompetanse i en enkel kartlegging våren Det kom fram at det er stor variasjon knyttet til 4

5 innholdet i tilbudet, hvor mye undervisning som gis felles med andre lærerutdanninger og hvordan opptakskrav praktiseres. Det er stor forskjell på størrelse og kompetanse i fagmiljøene knyttet til utdanningen. Dette bekreftes også i en rapport utarbeidet av Hestbek (2010). Variasjonen viser at rammeplanen er tolket ulikt, og at dette har resultert i meget ulike utdanninger. Noen forhold har utkrystallisert seg for utvalget som særlig utfordringer for PPU. Det dreier seg om praktisering av opptakskrav og fagmiljøets kompetanse. I dagens rammeplan for PPU er ikke kravet til omfang av yrkesteoretisk utdanning konkretisert. Det viser seg at det er ulik praksis for hva som godkjennes som tilstrekkelig og relevant yrkesteori ved ulike institusjoner. Dette betyr at det er varierende omfang og kvalitet på den yrkesteoretiske kompetansen som studentene tar med seg videre i læreryrket. Opptakskravet harmonerer heller ikke med kravet om to års yrkesteori som stilles til fast tilsetting i undervisningsstilling i videregående skole på yrkesfag. PPU-y utdanner i dag mange studenter med profesjonsbakgrunn. Flere av disse blir lærere i yrkesfag uten at de har fagbakgrunn i de lærefagene som de skal undervise i. For disse kan det være en betydelig utfordring å følge opp og vurdere elever i yrkesfaglig praksis, eksemplifisere kompetansemål og se fellestrekk mellom arbeidsoppgaver i ulike lærefag. Yrkesretting og yrkesforankring blir derfor en utfordring for programfagene, og ikke bare for fellesfagene. Flere av institusjonene som tilbyr PPU-y har små og sårbare fagmiljøer. En kartlegging viser at halvparten av institusjonene har ingen eller kun en stilling knyttet til yrkesdidaktikk. Kun en håndfull førstestillinger i yrkesdidaktikk finnes totalt sett ved de 15 institusjonene som besvarte kartleggingen. Forskningsforankringen knyttet til yrkesfaglige studieprogram i videregående skole eller dette praksisfeltet er likeledes lav eller fraværende. Det er en forutsetning at institusjonene gjennomgår hvorvidt kompetansen i fagmiljøet er tilstrekkelig for å kunne tilby yrkesdidaktikk i PPU eller lærerutdanning for yrkesfag. Yrkesfaglig opplæring i videregående skole står overfor mange utfordringer. Lav gjennomføringsgrad, manglende yrkesretting av fellesfag og programfag, spesialpedagogiske utfordringer, lite yrkesrelevant opplæring og samarbeid med arbeidslivet er noen stikkord på denne problematikken. Det er ikke vært i utvalgets mandat å se på hvordan denne problematikken kan tilbakeføres til utdanning av lærere for yrkesfag, og det finnes lite forskning på dette området. Det er likevel ikke tvil om at det stilles store krav til yrkesfaglærerens kompetanse. Utvalget har lagt til grunn at endringer i rammeplanen svarer på skolens og samfunnets behov for en kvalitativt god lærerutdanning. 4 Utvalgets forslag 4.1 Utbygging av treårig yrkesfaglærerutdanning i flere regioner nasjonalt Utvalgets medlemmer fremmer et enstemmig forslag om å bygge ut treårig yrkesfaglærerutdanning som hovedutdanningsvei for yrkesfaglærere. Det innebærer at kapasiteten i treårig yrkesfaglærerutdanning økes. Forslaget begrunnes blant annet med at denne utdanningen på en god måte svarer på behovene i videregående opplæring for god og grunnleggende lærerkompetanse. Strukturen i yrkesfaglige studieprogram krever at lærere har behov for både breddekompetanse og fordypningskompetanse for å kunne gi elevene en tilfredsstillende opplæring. Gjennom Reform 94 og videreført i Kunnskapsløftet er det brede innganger til programfagene på Vg1, og smalere utdanningsprogram på Vg2. Utvalget legger til grunn at elevene på yrkesfag skal ha mulighet til å 5

6 møte en interessedifferensiert opplæring allerede på vg1. Det er uheldig dersom undervisningen legges opp etter lærerens yrkesbakgrunn og ikke etter elevenes yrkesvalg. Yrkesorientering eller «smakebitspedagogikk» bør ikke dominere undervisningen. Det kreves en særskilt breddekompetanse for å kunne veilede for yrkesvalg, tilrettelegge og lede læring med utgangspunkt i de ulike yrkenes aktuelle behov for kompetanse og elevenes utdanningsplaner. Tilbud om breddekompetanse er ikke systematisk utviklet noe annet sted enn i den treårige yrkesfaglærerutdanningen. Det trengs flere yrkesfaglærere med denne kompetansen, og den utvikles ikke gjennom ettårig PPU for yrkesfag, som i dag utdanner flest yrkesfaglærere. Utvalget har i tillegg vektlagt at bachelorutdanningen best kan tilfredsstille kravene som stilles til økt forskningsforankring i lærerutdanningen. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle kritisk refleksjon over egen praksis og nyttiggjøre seg nye forskningsresultater innenfor eget område Utvalget foreslår at studentene må skrive en tverrfaglig bacheloroppgave i studiet, for å utvikle kompetanse innenfor metode og vitenskapsteori og analyse, endrings- og utviklingsarbeid. Et treårig studium vil ha gode forutsetninger for å utvikle studentenes kompetanse innenfor disse områdene. En større andel av lærere som har sin utdanningsbakgrunn fra et bachelorstudium vil gi en kvalitetsmessig nivåheving for yrkesfaglærerprofesjonen, som tilsvarer nivåheving i andre lærerutdanninger. En forutsetning for at utvalget fremmer forslaget om å bygge ut YFL som hovedutdanningsvei for yrkesfaglærere, er mulighetene for anerkjennelse av yrkesteoretisk kompetanse i utdanningen. Ved at det kan gis fritak for 60 sp av utdanningen på bakgrunn av realkompetanse, kan bachelorkompetanse oppnås etter to år. Dette punktet er utdypet senere i redegjørelsen. En utvidelse av studentkapasiteten i treårig yrkesfaglærerutdanning må følges av et aktivt rekrutteringsarbeid fra sentralt hold. Som tidligere nevnt, har flere institusjoner igangsatt utdanningen, men disse er nå nedlagt på grunn av sviktende rekruttering. Det innebærer en ekstra utfordring å skulle motivere fagarbeidere med arbeidslivspraksis, etablert familieliv og forventinger om inntekt til å ta en utdanning som strekker seg over tre år eller mer på deltid. Utvalget har forventninger om at sentralt initierte rekrutteringskampanjer må rettes inn mot yrkesfaglærere, på samme måte som for førskolelærere og grunnskolelærere. Det må informeres om mulighetene for å få godkjent realkompetanse i studiet og en forkortet studietid. Fagmiljøene som vil tilby yrkesfaglærerutdanning må styrkes. Dette forholdet omtales i et punkt 4.5. På bakgrunn av ovennevnte redegjørelse anbefaler utvalget Kunnskapsdepartementet å initiere en prosess der treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) bygges ut i flere av landets regioner, blant annet på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. 4.2 Endret praktisk-pedagogisk utdanning Utvalget er delt i synet på hvordan praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal videreføres. Et flertall (8 medlemmer) ønsker å endre opptakskravene til PPU-y ved å forbeholde denne utdanningen for søkere med en relevant 3-årig profesjonsrettet bachelorutdanning. Flertallet ønsker også å endre utdanningens navn til praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger (PPUp). Et mindretall (4 medlemmer) ønsker å beholde dagens ordning, men innskjerpe omfanget av yrkesteori til 2 år. Det er flertallets forslag som er satt inn i forslaget til forskrift. I møtet med styringsgruppen 8. mai 2012 fikk flertallets forslag støtte. Under redegjøres imidlertid for argumenter knyttet til begge forslagene. 6

7 Flertallets argumenter Utvalgets flertall ser utbygging av flere yrkesfaglærerutdanninger i nær sammenheng med opptakskravet for PPU. Som det redegjøres for tidligere i notatet, bør det utdannes flere lærere med treårig yrkesfaglærerutdanning. Søkere som er kvalifisert for opptak til YFL bør søke seg til denne utdanningen for å få en bredere kompetanse som grunnlag for læreryrket. Flertallet mener at PPU ikke gir tilstrekkelig kompetanse for yrkesfaglig opplæring. Skolens behov for lærerkompetanse har endret seg. Flertallet legger til grunn at utvalgets forslag må reflektere denne endringen. PPU bør likevel opprettholdes for søkere uten fagbrev som har en bachelorgrad med relevant bakgrunn for undervisning på trinn Slik det er nå, har studentene ulik utdanningsbakgrunn både når det gjelder nivå og omfang i yrkesteori. Innenfor flere fagområder vil utdanningen være knyttet til høgskole/universitet, for andre til fagskoler eller fra andre arenaer. Et annet viktig moment for å endre opptakskravet er forholdet mellom de to utdanningene. I mange sammenhenger er det samme studentgruppe som tas opp til begge løpene. Uten å begrense mulighetene som søkerne har til å velge mellom et kortere og et lengre utdanningsløp, vil det være vanskelig å igangsette robuste yrkesfaglærerutdanninger flere steder i Norge. Mindretallets argumenter Mindretallet mener at det er for tidlig med en omlegging av opptakskravet til PPU, og at det fortsatt bør være mulig å ta ettårig PPU for søkere med to års yrkesteori. Mindretallet ser på de to utdanningsveiene som likeverdige, men komplementære, og at det er viktig å opprettholde et tilbud om PPU-y for fagfolk uten en bachelorutdanning. Spesielt bør dette være mulig for lærere som er ansatt på vilkår i skolen. Disse trenger pedagogisk og yrkesdidaktisk utdanning for å få fast ansettelse. I mange tilfeller er disse lærerne hentet inn til skolen på bakgrunn av deres yrkeserfaring og kompetanse, og mindretallet mener det er for mye å kreve av disse at de skal ta en bachelorgrad. Mindretallet mener også at enkelte søkere til PPU har yrkesteoretisk utdanning som oppfyller kravene til både dybde og bredde. Det er i tillegg behov for lærere som ikke underviser i de brede utdanningsprogrammene, og som følgelig ikke trenger breddekompetanse. Et vektig argument for mindretallet er at omleggingen vil føre til større utfordringer knyttet til rekruttering av søkere med fag-/svennebrev. Mindretallet anfører at det er realistisk å anta at en del fagfolk som anser seg ferdig med utdanning, ikke vil investere tid eller krefter i å fullføre et nytt utdanningsløp. Mindretallet uttrykker også en bekymring for at søkere med profesjonsutdanninger lettere vil dominere undervisningen i yrkesfag på bekostning av faglærte med erfaring fra de aktuelle yrkene. Hva kvalifiserer PPU for? Utvalget er samstemte i å foreslå en presisering av opptakskravet til PPU-p ved å kreve at profesjonsutdanningene som godkjennes er relevante i henhold til kompetansemålene innenfor aktuelle studieprogram i videregående skole. Tidligere har utvalget pekt på at studenter uten fag-/ svennebrev med bakgrunn fra profesjonsutdanning ikke har fagbakgrunn fra de lærefagene som de skal undervise i. Utvalget har drøftet behovet for en gjennomgang av kompetanseforskriften med tanke på om PPU-p skal kvalifisere for undervisning i både vg1 og vg2. Utvalget ønsker at denne kompetansen skal begrenses til Vg2, og ber departementet vurdere behov for en slik endring. Utvalget oppfordrer institusjonene til å utvikle videreutdanningstilbud som skal kunne gi yrkesfaglærere breddekompetanse til å undervise på brede vg1. 7

8 I løpet av prosessen har det vist seg at noen andre fagmiljøer ikke vil tilfredsstille de nye opptakskravene som stilles til PPU-a. Dette kan dreie seg om 4-årige musikkutdanninger, kunstutdanninger mm. Utvalget ber departementet vurdere om en PPU-p også kan være en relevant kvalifisering for læreryrket for disse faggruppene. Det er tatt hensyn til en slik mulighet ved å bruke betegnelsen fag-/yrkesdidaktikk i forskriften for PPU-p. 4.3 En styrket praksisopplæring I drøftingene av praksisopplæringen har utvalget vektlagt føringene i stortingsmelding 11 ( ) der det argumenters for en styrket praksisopplæring i lærerutdanningene. Utvalget ble tidlig enige om at kvaliteten i praksis også må heves for yrkesfaglærerutdanningen og PPU-y. Utvalget ønsker å utvide pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, styrke og formalisere samarbeidet mellom skoleeier, praksisskole og praksisbedrift ytterligere og kvalitetssikre veiledningen studentene får i praksis. For å kvalitetssikre veiledning av studenter i praksis foreslår utvalget i nasjonale retningslinjer at praksislærerne skal ha veiledningskompetanse tilsvarende 15 studiepoeng eller skal ha forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Institusjonene skal tilby minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Dette forslaget er på linje med kravene som stilles til andre lærerutdanninger. Utvalget foreslår en økning i omfanget av pedagogisk praksis i den treårige utdanningen. I den ettårige utdanningen har utvalget vurdert det som vanskeligere å forsvare en utvidelse av pedagogisk praksis, og foreslår ingen utvidelse av omfanget i forhold til dagens rammer. I begge utdanningsløpene har utvalget sett det som ønskelig å legge 10 av praksisdagene til ungdomstrinnet for å øke kunnskap om overgang mellom utdanningene og kjennskap til arbeidslivsfaget og relevante valgfag. Omfanget av yrkesfaglig praksis i YFL videreføres i forslaget til forskrift, men kravet til veiledning er presisert. Praksis skal være veiledet med minimum 60 timer, slik at alle studenter i utdanningen er sikret et visst minimum antall timer til veiledning. I de nasjonale retningslinjenes fremheves det at det er lærerutdanningsinstitusjonene som har ansvar for innhold, kvalitet, vurdering og progresjon i praksis. Det presiseres samtidig at institusjonene skal organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for samarbeid og formaliserte avtaler med praksisskolene og praksisbedriftene. Utvalget ønsker ikke å begrense mulighet for praksis på egen arbeidsplass, da det vil vanskeliggjøre mange studenters mulighet til å gjennomføre praksis. Gjennomsnittsalderen på studentene på yrkesfaglærerutdanning og PPU er høyere enn i andre lærerutdanninger, og mange av studentenes familiesituasjon gjør det vanskelig å måtte gjennomføre alle praksisperiodene andre steder enn nær hjemmet. For å opprettholde og sikre kvaliteten i praksis på eget arbeidssted, presiserer utvalget i nasjonale retningslinjer at det må være klare retningslinjer og tett samarbeid med studiestedet ved praksis på egen arbeidsplass. 4.4 Fritak og realkompetansevurdering Etter utvalgets mening bør institusjoner som tilbyr yrkesfaglærerutdanning i større grad legge til rette for reelle muligheter for fritak på bakgrunn av annen utdanning eller realkompetanse i yrkesfaglærerutdanningen. Å anerkjenne kompetanse utviklet gjennom arbeidspraksis på lik linje med utdanning i det formelle utdanningssystemet blir spesielt viktig for en utdanning som skal forberede elevene på et yrke i arbeidslivet. Skolen trenger lærere med bakgrunn som fagarbeidere 8

9 og som er dyktige i yrket sitt, som har god yrkesteoretisk utdanning og relevant arbeidspraksis. For å ta hensyn til disse avveiingene, har utvalget som tidligere nevnt foreslått at fritak skal godkjennes med inntil 60 studiepoeng i den treårige bachelorutdanningen. Nasjonale retningslinjer gir utdypende kommentarer, eksempler på kompetanse som kan gi fritak i utdanningen og et vedlegg med veiledning for realkompetansevurdering. Dette er utarbeidet med tanke på at institusjonene skal få noen retningslinjer å forholde seg til og som også vil bidra til en mest mulig lik praksis ved høgskolene og universitetene. Det er grunn til å tro at institusjonene har ulik håndtering av slike søknader i dag, og at studentene ikke vet om mulighetene til å få relevant kompetanse vurdert. Utvalget har drøftet om kompetansen ved institusjonene bør heves for å håndtere søknader om realkompetansevurdering. Utvalget ber Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan dette arbeidet kan organiseres og om det er andre ordninger som kan styrke institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering. 4.5 Styrking av fagmiljøene og samarbeid mellom institusjonene Utvalget har lagt til grunn at fagmiljøene som ønsker å tilby PPU-p og YFL må tilfredsstille NOKUTs krav til fagmiljø på bachelornivå innenfor både pedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfag. I de nasjonale retningslinjene henvises det til NOKUTs krav og en konkretisering av hva disse innebærer for fagmiljøene. Spesielt i yrkesdidaktikk er kompetansenivået lavt og lite robust ved flere av de 18 institusjonene som tilbyr PPU-y. Utvalget ser behov for en styrkning av det yrkesdidaktiske fagmiljøet nasjonalt. Det er også behov for at fagmiljøene knytter sitt FoU-arbeid til tema som er relevante for fag- og yrkesopplæring i den videregående skolen i større grad enn det som gjøres i dag. Stortingsmelding 11 ( ) ser det som nødvendig at institusjonene velger en klarere profilering og spesialisering for å redusere de brede tilbudene som gis innenfor lærerutdanning. Utvalget mener at fagmiljøene som velger å tilby lærerutdanning for yrkesfag etter nye rammeplaner må ha både forsknings- og erfaringsbasert kompetanse i yrkesopplæring og yrkesfag, eller ha valgt å satse på en oppbygging av fagmiljøet som sikrer denne kompetansen. Utvalget understreker at det er viktig å opprettholde et godt tilbud om lærerutdanning for yrkesfag i alle regioner for å sikre rekrutteringen til yrket. Samarbeid om utdanningstilbud kan gjøre det lettere å opprettholde et mangfoldig tilbud. I og med at det i dag bare er to institusjoner som har yrkesfaglærerutdanning, oppfordrer utvalget departementet til å ta initiativ til å utvikle en struktur for samhandling og arbeidsdeling, og en modell for utveksling av arbeidskraft, studenter med mer. Det bør tenkes helhetlig og fleksibelt, men ut fra regionale behov. 4.6 Instruktøropplæring Utvalget har diskutert om en utdanning for instruktører skal være en del av yrkesfaglærerutdanningen. Utvalget understreker at yrkesfaglærere i videregående opplæring er utdanningens hovedmålgruppe, men har samtidig vurdert at instruktører/faglige ledere kan være en del av målgruppen for utdanningen. Dette vil kunne øke rekrutteringen til utdanningen på sikt, heve instruktørenes kompetanse og utgjøre en arena for samhandling mellom to sentrale aktører i fag- og yrkesopplæringen. Institusjoner som ønsker det kan utforme studietilbud for instruktører med eller uten studiepoeng. Utvalget mener at slike tilbud bør tilrettelegges for fritak i yrkesfaglærerutdanningen.. 9

10 5 Overgangsordninger Utvalget foreslår omfattende strukturelle endringer for framtidig utdanning av lærere til yrkesfag. Den nye situasjonen stiller institusjonene overfor viktige veivalg. Det vil ta tid å bygge ut flere yrkesfaglærerutdanninger, kvalifisere fagmiljøene og få til gode samarbeidsordninger mellom institusjonene. Utvalget foreslår at departementet legger til grunn en overgangsperiode på tre år før nye opptaksregler for PPU-p trer i kraft. I overgangsfasen foreslås det at opptakskravene for PPU innskjerpes i tråd med mindretallets forslag, slik at det kreves 2 års yrkesteoretisk utdanning for opptak. Søkere som ikke tilfredsstiller disse kravene bør veiledes inn til den treårige yrkesfaglærerutdanningen 6 Økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag Utvalgets forslag til endringer medfører at institusjonene får behov for økte ressurser til følgende områder: Styrket praksisopplæring: For YFL kan utvalgets forslag til 70 dager pedagogisk praksisopplæring bety større omfang på praksisoppfølging for faglærere og økte utgifter til praksisskolene/praksisveileder. En presisering av at yrkesfaglig praksis også skal være veiledet med et fastsatt antall timer krever betydelig flere ressurser. Institusjonene må derfor budsjettere med utgifter knyttet til yrkesfaglig praksis i større grad enn etter gjeldende rammeplan. Utvalgets forslag om krav til styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisskole/bedrift vil også innebære behov for økte ressurser og dermed økte utgifter for institusjonene til praksisveiledere og til praksisoppfølging for faglærere. Fleksibel utdanning: Utvalgets foreslår en fleksibel yrkesfaglærerutdanning med mulighet for fritak/innpasning og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering krever individuell behandling av hver enkelt students søknad. Samarbeid mellom fagpersonalet og studieadministrasjonen om vurdering av søknadene, er tidkrevende arbeid å få satt i system og utføre. Institusjonene må avsette ressurser spesielt til dette arbeidet dersom de skal lykkes. Dette vil innebære behov for økte ressurser både administrativt og faglig hos institusjonene, og dermed økte utgifter. Forslaget fra utvalget er basert på frihet for institusjonene til å legge til rette for fleksibilitet slik de ønsker, og det er derfor ikke mulig å tallfeste de økte utgiftene til en slik organisering av utdanningene. Krav til fagmiljøene: Utvalget foreslår å stille krav til fagmiljøene om forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø i tråd med NOKUTs forskrift. Dette vil innebære et behov for kompetanseheving ved mange institusjoner og dermed økte utgifter. I nasjonale retningslinjer vektlegges det at institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling og dekke tilbudet regionalt og nasjonalt. Slikt samarbeid krever økt ressursbruk hos institusjonene, og dermed økte utgifter. Dersom utvalgets forslag om å bygge ut flere treårige yrkesfaglærerutdanninger skal gjennomføres, vil det i enn overgangsperiode kreves økte bevilgninger for å kunne gjennomføre utbyggingen. Utvalget oppfordrer departementet sterkt til å vurdere endring i tildelingskategorien i den nasjonale finansieringsmodellen for høyere utdanning fra kategori E til kategori D for at institusjonene skal kunne imøtekomme utvalgets forslag til nye rammeplaner, samt økning i institusjonenes budsjettrammer. 10

11 7 Den enkelte paragraf med merknader og rammeplanutvalgets vurderinger Utvalgets merknader til paragrafene i forslag til forskrift kommenteres sammen for både yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning hvis ikke annet er nevnt Virkeområde og formål Denne paragrafen angir virkeområdet og formålet med forskriften. Utvalget har valgt å tydeliggjøre mandatet om integrerte, profesjonsrettede og forsknings- og erfaringsbaserte utdanninger. Helhet og sammenheng mellom de ulike fagene og praksis i utdanningene er fremhevet, og det er også understreket at praksisfeltet skal betraktes som en likeverdig arena for læring som utdanningsinstitusjonene. Dette følges opp i nasjonale retningslinjer del I felles del og del II spesifikk del, der det vektlegges at samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og skoleeier må formaliseres og styrkes. For at institusjonene skal kunne imøtekomme kravet om profesjonsretting, bør institusjonenes undervisning bygge på profesjonsrelevante læringsformer som er relevante i de yrkesfaglige studieprogrammene. Utvalget har lagt til grunn at forsknings- og erfaringsbasert undervisning vil gi studentene muligheter for å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Mangfold og opplæring for et flerkulturelt samfunn er fremhevet, og samisk ungdoms rett til opplæring er understreket. Det er spesielt lagt vekt på at forskriften skal bidra til at utdanningene fremmer kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for ungdoms læring som sentrale elementer i utdanningene. Yrkene det utdannes til i de yrkesfaglige programmene i videregående skole er sterkt kjønnssegregerte, og derfor har likestilling-/kjønnsperspektivet fått plass som et viktig perspektiv i forskriften. Det er også understreket viktigheten av at institusjonenes utdanninger legger til grunn at bærekraftig utvikling i et demokratisk og globalt samfunn skal være et premiss for utdanningene Læringsutbytte Læringsutbyttene er formulert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, nivå 6 (syklus 1). Utvalget har vektlagt å tilpasse begreper slik at de uttrykker yrkesfaglærerutdanningens og den praktisk-pedagogiske utdanningens egenart. Læringsutbyttene er formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men summen av de tre innholdskomponentene må forstås som helhetlige, integrerte kompetanser. I nasjonale retningslinjer gis det eksempler på hvordan læringsutbyttebeskrivelsene kan tolkes og grupperes mot de ulike kompetanseområdene i utdanningen for å uttrykke de helhetlige kompetansene. Kunnskap om ungdoms utvikling og læring, og kunnskap om ungdomskultur er uttrykt som læringsutbyttebeskrivelser, i tillegg til å være fremhevet som viktige elementer i utdanningene. En tydeligere forskningsforankring i utdanningen er også ivaretatt og uttrykt i læringsutbyttebeskrivelser. Læringsutbyttebeskrivelsene for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning er relativt like, og må tolkes inn i de ulike kontekstene for de to utdanningene. Det som skiller de to utdanningenes læringsutbyttebeskrivelser er at yrkesfaglærerutdanningen dekker læringsutbyttebeskrivelser for både profesjons- og yrkesfaget, mens praktisk-pedagogisk utdanning dekker læringsutbyttebeskrivelser kun for profesjonsfaget. Utvalget har valgt å ikke utarbeide egne læringsutbyttebeskrivelser for fagene og praksis i nasjonale retningslinjer. Utvalget ser det ikke som 11

12 hensiktsmessig å opprette et nivå av læringsutbyttebeskrivelser mellom forskriften og institusjonenes programplaner. Læringsutbyttebeskrivelsene er overordnede og generelle. Det blir derfor viktig at institusjonene konkretiserer læringsutbyttene tilpasset de ulike utdanningsprogrammene i yrkesfaglærerutdanningen (DH, RM, HS osv.) Struktur og innhold Innholdselementer i utdanningene I utvalgets forslag til forskrift for yrkesfaglærerutdanning omtales yrkesfaglig bredde og dybde som yrkesfag. Yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk utgjør til sammen det nye profesjonsfaget både i yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Profesjonsfaget for trinn 8-13 er beskrevet i del II i nasjonale retningslinjer. Faget er harmonisert med de to andre utvalgene, men er likevel noe tilpasset yrkesfaglærerutdanningene. Yrkesfaglærerutdanningen er forankret i to praksisfelt i arbeidet som lærer og i arbeidet som yrkesutøver. Dette perspektivet er forsøkt tydeliggjort i utvalgets forslag, og er viktig å legge til grunn for å forstå yrkesfaglærerutdanningens utfordringer. Organisering i emnegrupper I forslag til nye forskrift for begge utdanninger skal utdanningene organiseres i to emnegrupper og institusjonene skal lage integrerte, tverrfaglige emner i hver av emnegruppene og/eller på tvers av emnegruppene. De to emnegruppene med tilhørende emner skal synliggjøres på vitnemålet. Dette er i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, der et av hovedsiktemålene er synliggjøring av kandidatenes kompetanse på en tydelig måte. Fleksibel yrkesfaglærerutdanning Utvalget har valgt å understreke at yrkesfaglærerutdanningen bør være en fleksibel utdanning. Med fleksibel mener utvalget at institusjonene skal organisere sine studier på en slik måte at studenter reelt kan få innpass, fritak, bli realkompetansevurdert til fritak og innpass etter søknad til institusjonen og deretter få mulighet til å ta de delene av studiet de har behov for, for å oppnå en bachelorgrad. Det må være mulig å ta enkeltemner i hver av de to emnegruppene uten at studentene mister den helhetlige kompetansen som læringsutbyttene uttrykker. I tillegg bør institusjonene samarbeide ved behov, for å kunne tilby studentene et fleksibelt studieløp. En fleksibel yrkesfaglærerutdanning skal sørge for at kandidatenes totale læringsutbytte er oppnådd etter endt utdanning, uansett hvilken måte studiet er organisert på. En fleksibel yrkesfaglærerutdanning tydeliggjør dermed også at fleksibilitet innebærer deler av studiet kan tilrettelegges for instruktører og faglige ledere, i tillegg til å gjøre det mulig å legge til rette for studentmobilitet. Praksis Omfanget av pedagogisk praksisopplæring i YFL og PPU og yrkesfaglig praksisopplæring i YFL omtales i forslaget til forskrift i antall dager. Utvalget ønsker å gå bort fra betegnelsen uker for å forhindre at institusjonene tolker denne termen ulikt, og foreslår derfor å bruke antall dager som betegnelse. Denne betegnelsen er også harmonisert med de to andre utvalgene. 12

13 Utvalget foreslår en presisering av pedagogisk praksis til 70 dager for YFL. 10 dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet, for å øke kunnskap om overgang mellom trinnene spesielt. For PPU foreslås 60 dager pedagogisk praksis der 10 av dagene skal gjennomføres på ungdomstrinnet. For YFL foreslås en presisering at også yrkesfagligpraksis skal være veiledet og ha et omfang på 60 dager. Praksis omtales grundig i nasjonale retningslinjer, spesifikk del. Utvalget mener det er nødvendig at utdanningsinstitusjonene utarbeider egen praksisguide for yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis som skal være retningsgivende for institusjonene og deres samarbeidsparter Nasjonale retningslinjer, kjennetegn og programplan Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for utdanningen, og kjennetegn ved yrkesfaglærerutdanninger med høy kvalitet. Både forskrift og retningslinjer skal brukes når institusjonene utarbeider sine programplaner. Programplanene skal vedtas i institusjonenes styre. Retningslinjene inneholder en felles del som er lik for treårig yrkesfaglærerutdanning, praktiskpedagogisk utdanning, treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning. Videre inneholder retningslinjene en spesifikk del for yrkesfaglærerutdanningen og PPU-p Fritaksbestemmelser i YFL Fritaksbestemmelsene følger UH-lovens 3 men presiserer i tillegg den samme paragrafs annet ledd om realkompetansevurdering, fordi dette ligger som et premiss for å oppnå en fleksibel yrkesfaglærerutdanning som anerkjenner realkompetanse fra annen utdanning eller arbeidslivet Opptak til PPU-P Opptakskravene endres til kun å gjelde de studentene som har en treårig relevant profesjonsrettet bachelorutdanning og minimum to års relevant yrkespraksis. I tillegg presiseres det at utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene innenfor de aktuelle studieprogrammene i gjeldende læreplanverk for trinn. For at institusjonene skal få tid til å bygge ut treårig yrkesfaglærerutdanning som hovedutdanningsvei for yrkesfaglærere, kvalifisere fagmiljøene og få til gode samarbeidsordninger mellom institusjonene, anser utvalget det som vesentlig med en overgangsperiode på tre år før nye opptaksregler for PPU-p trer i kraft. Utvalget mener at det er nødvendig at opptakskravene for PPU innskjerpes i tråd med mindretallets forslag i overgangsperioden, spesielt for at kravene skal samsvare med tilsettingsforskriften i videregående skole. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag i overgangsperioden foreslås til: Fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, 2 års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående skoles nivå og 4 års yrkespraksis 1 Fullført treårig relevant profesjonsrettet bachelorutdanning 2 og minimum to års relevant yrkespraksis 1 To års læretid kan inngå i de fire årene. 2 Utdanningene som godkjennes må være relevant i henhold til kompetansemålene innenfor de aktuelle studieprogrammene i gjeldende læreplanverk for trinn. 13

14 Dersom det er juridiske begrensinger knyttet til et slikt forslag, ber utvalget departementet om å se på hvordan opptakskravene kan innrettes i en overgangsperiode Ikrafttredelse og overgangsregler for yfl Forskriften trer i kraft Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse i 5 år, da utdanningen tilbys både som 3 år på heltid og fire år på deltid Ikrafttredelse og overgangsregler for ppu-p Forskriften trer i kraft Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret , men nye opptaksregler foreslåes iverksatt først om 3 år. Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse i 3 år, da utdanningen tilbys både som 1 år på heltid og som 2 år på deltid. Litteratur Brandt, Synnøve S. og Haltevik, Ida K.R. (2003): Skreddersydd yrkesfaglærerutdanning? En undersøkelse av den tråeige yrkesfaglærerutdanningen. NIFU skriftserie nr. 38/2003 Hestbek, T.A. (2010): Kvalitet i PPU. Utfordringer og mulig tiltak. Rapport på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. NTNU/PLU. Kunnskapsdepartementet (2009): Stortingsmelding 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen Universitets- og høgskolerådet (2011): En helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning. 14