Høring av veileder - Nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor Statens vegvesens ansvarsområde.

Transkript

1 Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Vegdirektoratet Maylinn Stomperud / / Høring av veileder - Nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor Statens vegvesens ansvarsområde. Statens vegvesen lager ny veileder for medvirkning og bruk av innsigelse i arealplanleggingen. Veilederen er et hjelpemiddel for planleggere og planforvaltere i Statens vegvesen. Samtidig ønsker vi at den skal skape forutsigbarhet og være til nytte i plan legging som berører interesser Statens vegvesens skal ivareta, og i samarbeidet mellom Statens vegvesen, fylkeskommuner, kommuner og andre myndigheter med ansvar og innsigelsesmyndighet i arealplanleggingen. V eilederen skal klargjøre Statens vegvesens rol le i arealplanleggingen, gjøre nærmere rede for nasjonale og vesentlige regionale interesser som Statens vegvesen har ansvar for å ivareta i planleggingen, og klargjøre når det kan være nødvendig for Statens vegvesen å fremme innsigelse. I veilederen forsø ker vi også å tydeliggjør e grensegangen mellom Statens vegvesen ansvar og andre myndigheter s ansvar på blant annet miljøområdet. Veilederen blir sent på høring til berørte myndigheter, fylkesmenn, KS, fylkeskommuner et utvalg av kommuner. og Vi ber om at eventuelle merknader sendes oss innen 3 1.mai Med hilsen Gyda Grendstad Avdelingsdirektør Maylinn Stomperud Senioringeniør Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen 0667 OSLO Regnskap Postboks 702 Org.nr: Vadsø

2 2 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Vedlegg: Høringsversjon av veileder Likelydende brev sendt til Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, OSLO Aust - Agder fylkeskommune, Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL Bane NOR SF, Postboks 4350, 2308 HAMAR Ber gen kommune, Postboks 7700, 5020 BERGEN Buskerud fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 DRAMMEN Direktoratet for byggkvalitet, Postboks 8742 Youngstorget, 0028 OSLO Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DBS), Postboks 201 4, TØNSBERG Drammen kom mune, Engene 1, 3008 DRAMMEN Finnmark Fylkeskommune, Henry Karlsensplass 1, VADSØ Fredrikstad kommune, Postboks 1405, 1602 FREDRIKSTAD Fylkesmannen i Aust - og Vest - Agder, Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 DRA MMEN Fylkesmannen i Finnmark, VADSØ Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 731 0, 5020 BERGEN Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Fylkesmannen i Nordland, Statens hus Moloveien 10, 8002 BODØ Fylkesmannen i Nord - Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb Dep, 0032 OSLO Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 LEIKANGER Fylkesmannen i Sør - Trøndelag, 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark, Postboks 2603, 3702 SKIEN Fylkesmannen i Troms, Postboks 61 05, 9291 TROMSØ Fylkesmannen i Vestfold, Postboks 2076, TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Hordaland fylkeskommune, Postboks 7900, 5020 BERGEN Klima - og miljødepartementet, Postboks Dep, 0030 OSLO Kommunal - og moderniseringsdepartementet, Po stboks Dep, 0032 OSLO Kongsberg kommune, Postboks 115, 3602 KONGSBERG Kristiansand kommune, Postboks 41 7 Lund, 4604 KRISTIANSAND S KS, Postboks 1378 Vika, Oslo, OSLO Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 TRONDHEIM Møre og Romsdal f ylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE Nordland fylkeskommune, Moloveien 16 Fylkeshuset, 8048 BODØ

3 3 Nord - Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER Nye Veier AS, Tangen 76, 4608 KRISTIANSAND S Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Oslo kommune postmottak Porsgrunn kommune, Postboks 128, 3901 PORSGRUNN Rogaland fylkeskommune, Postboks 130 Sentrum, 4001 STAVANGER Samferdselsdepartementet, Postboks Dep, 0030 OSLO Sarpsborg kommune, Postboks 237, 1702 SARPSBORG Skien kommune, Pb. 158, 3701 SKIEN Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 LEIKANGER Stavanger kommune, Postboks 8001, 4068 STAVANGER Sør - Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 S KIEN Troms fylkeskommune, Postboks 6600, 9296 TROMSØ Tromsø kommune, Rådhuset, 9299 TROMSØ Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 TRONDHEI M Vest - Agder fylkeskommune, Postboks 51 7 Lund, 4605 KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune, Postboks 21 63, TØNSBERG Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 SARPSBORG

4 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor Statens vegvesens ansvarsområde - veiled er for medvirkning og bruk av innsigelse i arealplanleggingen Høringsversjon april 2017

5 Forord Veilederen retter seg mot planleggere og planforvaltere i Statens vegvesen og skal være et hjelpemiddel for Statens vegvesens medvirkning i arealplanleggingen. Vi ønsker at veilederen samtidig skal være til nytte for fylkeskommunale og kommunale planleggere og andre aktøre r som jobber med planer som berører Statens vegvesens interesser, og til nytte i samarbeidet mellom Statens vegvesen, fylkeskommuner, kommunene og andre myndigheter med ansvar og innsigelsesmyndighet i arealplanleggingen. I v eilederen klargjør es Statens vegvesens rolle i arealplanlegging en. Det gjøres rede for nasjonale og vesentlige regionale interesser som Statens vegvesen har ansvar for å ivareta i planleggingen, og når det kan være nødvendig å fremme innsigelse. N asjonale og regionale interesse r innenfor Statens vegvesen s ansvarsområde er knyttet både til ansvaret vi har for å forvalte riks - og fylkesveg nettet og ansvaret vi har som sektormyndighet for hele vegtransportsystemet og som gjelder både statlige, fylkeskommunale og kommunale veger, gater og gang - og sykkelløsninger. Veileder en tar utgangspunkt i overordnete retnings linjer i plan - og b ygningsloven, rundskriv H - 2/1 4, r etningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan - og bygningsloven, I nstruks for Statens vegvesen, fastsatt av Sa mferdselsdepartementet og Statens vegvesens interne r etningslinjer for behand ling av innsigelsessaker etter plan - og bygningsloven, datert Forslag til veileder er utarbeidet i samarbeid mellom Statens vegvesen region nord og Vegdirektoratet ved seksjon for planlegging og grunnerverv. Regionene har vært involvert i arbeidet gjennom høring av veilederen. Veilederen har også vært forelagt b erørte myndigheter, KS, fylkeskommuner og utvalgte kommuner. Statens vegvesens e tatsledermøte har gitt tilslutning til veilederen ved behandling i mar s Statens vegvesen - Vegdirektoratet Ja ne Bordal Direktør Veg - og transportavdelingen Hånd bok v7## gjelder fra [måned] og erstatter veileder om bruk av innsigelse i Statens vegvesen fra

6 Innholdsfortegnelse Forord Innledning - Statens vegvesens rolle og ansvar i arealplanlegging Staten vegvesens rolle i den kommunale arealplanleggingen... 4 Statens vegvesens innsigelsesmyndighet Forvalter av vegnettet Sektoransvar Statens vegvesens ansvar på miljøområdet Statens vegvesens bruk av innsigelse Hvilke planer kan det fremmes innsigelse til? Forankring i nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer... 7 Begrensninger i adgang til å fremme innsig else Utforming av innsigelse Vurder ing av om det bør fremmes innsigelse Regionvegkontorenes myndighet til å fremme innsigelse... 9 Innsigelse knyttet til fylkesvegnettet Innsigelse på vegne av Nye Veier AS Planer utarbeidet av Statens vegvesen Formelle forhold - er planforslaget tilstrekkelig utredet? Forvalteransvar i arealplanleggingen Er planforslaget i samsvar med overordnede planer og planlagte vegprosjekter? Sikrer planforslaget gode vilkår for å utvikle, drifte og vedlikeholde vegnettet? Kan planforslaget medføre uforutsette kostnader for vegforvalter? Sektoransvar i arealplanle ggingen Samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging Statens vegvesens ansvar Kompakte og bærekraftige byer og tettsteder og redusert transportbehovet Klima - og miljøvennlige transportformer; kollektivtransport, sykling og gåing Samf unnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse Praktisering av planretningslinjene Universell utforming Trafikksikkerhet og framkommelighet Grunnlag for innsigelse Forankring i vegnormalene Fravik fra vegnormalene Referanser

7 1. Innledning - S tatens vegvesens rolle og ansvar i arealplanlegging Staten vegvesens rolle i den kommunale arealplanleggingen Kommunen har ansvaret for kommunal planlegging etter plan - og bygningsloven, og bestemmer ut fra en helhetsvurdering hvordan arealene i kommune n skal brukes. Kommunen skal også sørge for at p lanleggingen skjer på en formelt riktig måte, at det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og at nasjonale og regionale interesser ivaretas. For å sikre god kvalitet på planleggingen har kommunen pli kt til å involvere berørte myndigheter tidlig i planleggingen. I tillegg til å gi bedre kvalitet på planene vil tidlig medvirkning også kunne gi færre innsigelser. Statens vegvesen på sin side har plikt til å medvirke i planprosessen e. Statens vegvesen skal tidlig i planproses sen bidra med faglige råd og skal klargjøre nasjonale og regionale interesser innenfor Statens vegvesens ansvarsområde, som kan gi grunnlag for innsigelse. Dersom tidlig medvirkning ikke har ført fram, har Statens vegvesen myndig het til å fremme innsigelse til planer som ikke ivaretar interessene vi har ansvar for. Statens vegvesen skal være varsomme med å overprøve kommunens lokal politiske skjønn. Innsigelse skal kun brukes der det er helt nødvendig for å ivareta nasjonal e eller vesentlig regionale interesser, eller i spørsmål som av andre grunner er av vesentlig betydning for Statens vegvesens ansvarsområde, jf. pbl 5-4. Statens vegvesens innsigelsesmyndighet Statens vegvesens myndighet til å fremme innsigelse er knyttet til rollen som: Vegadministrasjon med ansvar for å forvalte riksveg på vegne av staten Vegadministrasjon med ansvar for å forvalte fylkesveg på vegne av fylkeskommunen Sektormyndighet med ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet. I teksten under konkretiseres hvilke generelle hensyn Statens vegvesen skal ivareta som henholdsvis vegforvalter og sektormyndighet. Det er imidlertid ikke alltid er en klar grense mellom disse rollene, og Statens vegvesens ansvar som vegforvalter og Sta tens vegvesens ansv a r som sektormyndighet kan ofte overlappe. Forvalter av vegnettet Som forvalter av vegnettet skal Statens vegvesen utvikle, drifte og vedlikeholde vegen på en optimal måte for brukerne og for samfunnet. Statens vegvesen skal derfor påse at arealbruken i planer ikke er i konflikt med vegforvalter interessene, samtidig som at vegforvalterinteressene må veies opp mot øvrige samfunnsinteresser. Gjennom s ams vegadministrasjon har Statens vegvesen forvalteransvar både for riksveg og fylkeveg. Riksveg forvaltes etter føringer fra Samferdselsdepartementet, fylkesveg forvaltes etter føringer fra fylkeskommunen. mens 4

8 P lanforslag som berører vegnettet må ikke gjøre det vesentlig vanskeligere eller dyrere å utvikle, drifte og vedlikeho lde vegnettet. Nye planforslag må heller ikke hindre realisering av allerede planlagte riks - og fylkesveg prosjekt er eller være i strid med overordnede planer eller regjeringsvedtak gjort på bakgrunn av konseptvalgutredninger. Som forvalter av vegnettet skal Statens vegvesen altså påse at kommunale arealplaner: Er i samsvar med overordnede planer og planlagte riks - og fylkesvegprosjekter. Ikke påfører vegeier uforutsette kostnader Bidrar til god og rasjonell utvikling av vegene Gir gode vilkår for drift av vegene. Hvordan Statens vegvesenet bør følge opp forvalteransvaret arealplanleggingen er utdypet i kapittel 5. for riks - og fylkesveg i Sektoransvar Som sektormyndighet har Statens vegvesen et samlet ansvar for å følge opp nasjonal politikk for hele det offentlig vegtransportsystemet. Dette gjelder både statlige, fylkeskommunale og kommunal e veger, gater og løsninger for gående og syklende. Statens vegvesen skal arbeide for et sikkert, miljøvennlig, effektivt og unive rselt utformet transportsystem, jf. Instruks for S tatens vegvesen fra Samferdselsdepartementet I i nstruks for Statens vegvesen er det også definert at Statens vegvesen har et delansvar på miljøområdet og for fagkompetanse knyttet til helhetlig bypolitikk og kollektivtransport. Statens vegvesen har det generelle ansvaret for at trafikksikkerhet og framkommelighet ivaretas i vegtransportsystemet. Dette gir oss rett til å fremme innsigelse til både statlige, fylkeskommunale og kommunale veger, gater og løsninger for gående og syklende hvor disse hensynene ikke er ivaretatt. For universell utforming deler vi innsigelsesmyndighet med både fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkesmannen og fylkeskommunen har begge et generelt ansvar for at hensynet til universell utforming følges opp, men s Statens vegvesens ansvar er knyttet til universell utforming i det offentlige vegtransportsystemet. Rollen som sektormyndighet for vegtran sportsystemet s ammen med ansvaret for bymiljø og byvekstavtaler og kompetanseu tvikling knyttet til helhetlig bypolitikk og kollektivtransport gir også Statens vegvesen et del ansvar for samordnet bolig - areal og transportplanlegging og for å redusere klimagassutslipp. S tatlige planretningslinjer for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging (SPR- BATP) konkretiserer blant annet hvordan klimamålene som er fastsatt gjennom internasjonale avtaler, klimaforliket og aktuelle stortingsmeldin ger skal følges opp i arealplanleggingen. Disse skal legges til grunn for Statens vegvese ns medvirkning. Statens vegvesen har innsigelsesmyndighet sammen med fylkesmannen og fylkeskommunen med utgangspunkt i Statlige retningslinjer for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging. Som sektormyndighet har altså Statens vegvesen ansvar for å ivareta : 5

9 Trafikksikkert og framkommelighet i vegtransportsystemet Universell utforming i vegtransportsystemet Samordnet bolig - areal - og transportplanlegging Hvordan Statens vegvesen bør følge opp sektoransvaret i den kommunale planleggingen er nærmere beskrevet i kapitel 6. Statens vegvesens ansvar på miljøområdet Etter forurensingsloven og forurensingsforskriften er fylkesmannen statlig forurensnings myndighet på regionalt nivå. Fylkesma nnen har delegert myndighet til å gi tillatelser etter forurensingslovene, til å gi tillatelser og til føre tilsyn og eventuelt gi pålegg. Fylkesmannen er også klagemyndighet. Som forurensningsmyndighet har fylkesmannen ansvar for å påse at nasjonale førin ger for hensyn som klimagassutslipp og lokal luftkvalitet, støy, vannkvalitet og forurensing i grunnen blir iv aretatt i planleggingen. Fylkesmannen har også innsigelsesmynd ighet knyttet til disse temaene. Når det gjelder miljøtemaene klimagassutslipp og samordnet bolig, - areal - og transportplanlegging har som sagt også Statens vegvesen og fylkeskommunen delansvar og innsigelsesmyndighet. Statens vegvesen s fagkompetanse på de andre m iljø områdene tilsier imidlertid at vi bør gi faglig e u ttalelser, i form av råd og anbefalinger, der det er aktulet. Om Statens vegvesen ser at nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet ikke er ivaretatt bør vi gjøre kommunen og fylkesmannen oppmerksomme på dette. N asjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet er klargjort i rundskriv T - 2/1 6 fra Klima - og miljødepartementet. Statens vegvesen skal imidle rtid ikke fremme innsigelse til disse temaene ut fra sektoransvaret. Planer som ikke ivaretar hensy n til støy og lokal luftkvalitet, vannkvalitet og forurensing i grunnen kan i enkelte tilfeller gi grunnlag for Statens vegvesen til å fremme innsigelse ut fra hensynet til kostnader og ulemper dette kan gi Statens vegvesen som vegforvalter. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5. 6

10 2. Statens vegvesen s bruk av innsigelse Hvilke planer kan det fremmes innsigelse til? Innsigelse kan fremmes til: Kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan er for areal bruk etter p lan - og bygningslovens og Reguleringsplan er etter plan - og bygningsloven og Innsigelsen kan gjelde selve innholdet og de konkrete løsningene i planen el ler den kan gjelde formelle forhold ved planen, som for eksempel mangelfull beskrivelse og ko nsekvensutredning. Det kan også fremmes innsigelse der planutkastet kommer i konflikt med annet pågående planarbeid. Situasjoner hvor det kan være aktuelt å fremme i nnsigelse ut fra formelle forhold er nærmere beskrevet i kapittel 4. Forankring i nasjo nale eller regionale mål, rammer og retningslinjer I nnsigelse r skal være forankret i nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Eksempler på nasjonale og regionale føringer som kan gi grunnlag for innsigelse er lover, forskrift er, normaler, stortingsmeldinger, rundskri v, statlige planretningslinjer og regionale areal planer og retningslinjer. Andre s tyringsdokumenter er særlig relevante for Statens vegvesen og som kan gi grunnlag for innsigelse er N asjonal transportplan, regjeringsvedtak som er gjort på bakg runn av konseptvalgutredninger og Statens vegvesens og fylkeskommunens økonomiplaner og handlingsprogram. Begrensninger i adgang til å fremme innsigelse Plan - og bygningslovens 5-5 begrenser muligheten til å fremme innsigelse til et fo rhold som det tidligere har blitt fremmet innsigelse til. Dette gjelder forhold som er avklart i løpet av de ti foregående årene. Det samme gjelder om d et kunne ha vært fremmet innsigelse til en tidligere plan om samme forhold som er vedtatt i løpet av de ti foregående årene. Eksempelvis kan det normalt ikke fremmes innsigelse til et forhold i en reguleringsplan som allerede har blitt avklart på kommuneplannivå. Dersom formål og bestemmelser fra tidligere planer er endret, el ler om den nye planen inneholder nye detaljer fra tidligere plan er dette nye forhold som kan gi grunnlag for innsigelse. Retten til å fremme innsigelse faller bort om Statens vegvesen ikke har deltatt tidligere i planprosessen, eller om fristen for å fr emme innsigelse har utløpt. 7

11 Utforming av innsigelse Når det fremmes innsigelse er det krav om at det alltid skal foreligge en konkret vurdering og begrunnelse for hvorfor planen er i strid med nasjonale eller regionale føringer, pbl 5-4. En god begrunnelse gjør det lett å forstå hvorfor innsigelsen fremmes, og kan bidra til at det blir lettere å finne en løsning. En innsigelse fra Statens vegvesen bør derfor : Klargjør e om det er ut fra Statens vegvesens rolle som vegmyndighet og/ el ler sektormyndighet at innsigelsen fremmes. Konkretisere hvilke deler av planen innsigelsen er knyttet til, og om det fremmes innsigelse ut fra innholdet i planen eller ut fra formelle forhold ved planen. Henvis e til nasjonale og regionale mål og føring h vor innsigelsen er forankret eller eventuelle overordnede styringsdok umenter for S tatens vegvesens forvaltningsområde. K onkret vurdere og begrunne hvorfor planen er i strid med overordnede mål og føringer. Konkretisere h vilke endringer som skal til for at innsigelsen kan trekkes. Vurdering av om det bør fremmes innsigelse Planlegging dreier seg i stor grad om å avveie ulike interesser mot hverandre. Mange innsigelsessaker vil dreie seg om konflikter mellom kommunens ønsker og behov og nasjonale elle r viktig e regionale interesser, men det kan også oppstå konflikter mellom ulike nasjonale og regionale mål. I hovedregel må det gjøres konkret e a vveining er mellom ulike hensyn i hver enkelt sak. Relevante spørsmål i den samlede vurderingen kan være : H vor store konsekvenser tiltaket vil få for de interessene Statens vegvesen skal ivareta. Hvilke andre samfunnsmessige hensyn planen fremmer. Det kan være naturlig å legge terskel en høyere for å fremme innsigelse til plan som har høy samfunnsnytte, enn for en plan som har lav samfunnsnytt e. Om saken er av prinsipiell karakter. Om det finnes alternative løsninger eller lokaliseringer, eller muligheter for avbøte nde tiltak. Prinsippene over er basert på kriteriene som er utformet for å avvei e miljøinteresser og andre samfunnsinteresser i rundskriv T - 2/1 6 fra Klima - og miljødepartementet. Disse har en generell form som gjør at de også er relevante for å vurdere om det skal fremmes innsigelse ut fra de interessene Statens vegvesen har ansvar f or å ivareta. Statens veg vesen har også laget en oversikt over innsigelser som er fremmet av Statens vegvesen og som er avgjort av Miljøverndepartementet eller Kommunal - og modernisering sdepartementet de siste tiårene. Oversikten oppsummer begrunnelser og avgjørelser, og ligger tilgjengelig i Statens vegvesens kvalitetssystem. Tilsvarende oversikt finnes også på Kommunal - og mo dernise ringsdepartementets hjemmesider. 8

12 Regionvegkontorenes m yndighet til å fremme innsigelse Regionvegkontore ne er gitt myndig het en til å fremme innsigelse for planer langs riksveg på vegne av Statens vegvesen. Regionvegkontoret skal avklare interne fullmakts forhold, slik at det er klarlagt hvilke enheter og personer som har myndighet til å varsle og fremme innsigelser. Fullmakt til å fremme innsigelse kan gis til enheter på regionvegkontoret, men regionvegsjefen skal ha vurdert innsigelsen før det gjennomføre s mekling etter plan - og bygningsloven s 5-6. Innsigelser som er begrunnet i Statens vegvesens sektoransvar skal være forlagt vegdirektørene f ø r mekling. Innsigelse knyttet til fylkesveg nettet I nnsigelser som gjelder forhold ved fylkesveg nettet og som er begrunnet i veg forvalteransvaret, må håndteres i henhold til fullmakter fra fylkeskommunen. Dersom saken berører sektoransvar et ka n Statens vegvesen fremme selvstendig innsigelse og samtidig råde fylkesko mmunen til å fremme innsigelse. Innsigelse på veg ne av Nye Ve i er AS Nye Veier har ikke myndighet til å fremme innsigelse, men kan be om at Statens vegvesen fremmer innsigelse til pl anforslag som berører Nye Ve i ers portefølge. Statens vegvesens regionvegkontor avgjør om innsigelse skal fremmes og fremmer i tilfelle innsigelse på vanlig måte. Planer utarbeidet av Statens vegvesen De samme føringene som er beskrevet i veilederen, skal ivaretas i planer som utarbeides i regi av Statens vegvesen. I enkelte tilfeller kan planmyndigheten gjennom fas tsetting av planprogram pålegge Statens vegvesen å lage pla nforslag for alternativer som Statens vegvesen mener ikke er akseptable. Det kan da være aktuelt å fremme innsigelse til disse konkrete alternativene. Som i andre type plansaker bør Statens vegvese n imidlertid varsle kommunen tidlig i planarbeidet om at det kan bli aktuelt med innsigelse, og begrunne dette. Med unntak fra disse tilfellene bør innsigelser til planer som Statens vegvesen selv utarbeider unngås. 9

13 3. Formelle forhold - e r planforslaget tilstrekkelig utredet? Formelle forhold ved en plan eller planprosess kan være grunnlag for innsigelse. Dette kan være knyttet til forvaltningslovens eller plan - og bygningslovens krav til saksbehandling, planprosess, planutforming eller krav til utredning. Statens vegvesen har ikke et generelt ansvar for å vurdere lovligheten i et planforslag, men dersom vi vurderer at det gjøres feil som har konsekvenser for planforslaget og våre interesser bør vi gi innspill om dette så tidlig som mulig. For at Statens vegvesen skal kunne ta stilling til om og hvordan interessene vi skal ivareta blir berørt, må det være mulig å forstå vi rkningene av planforslaget. Om planer som berører Statens vegvesens ansvarsområde ne har et mangelful lt beslutningsgrunnlag kan det være grunn til å vurdere innsigelse. Innsigelse bør unngås ved å tidlig i planprosessen gi konkrete innspill om hva Statens vegvesen mener er nødvendige utredningstema og omfang. Om overordnede planer har et detaljeringsnivå som ikke gir grunnlag for å ta stilling til om det bør fremmes innsigelse, bør Stat ens vegvesen gjøre forslagstiller og kommunen oppmerksomme på om det er interesser som må vurderes på nytt ved mer detaljert planlegging. Generelle utredningskrav til kommuneplaner og reguleringsplaner er gitt i p lan - og bygningslovens kapittel 4. For planer med krav til konsekvensutredning framgår utredningskrav av k onsekvensutrednings forskriften og eventuelt planprogram. I nnenfor Statens vegvesen sine ansvarsområder er det i tillegg fastsatt konkrete utredningskrav i blant annet r etningslinjer for planlegging av riks - og fylkesveger etter plan - og bygningsloven og s t atlige planretningslinjer for samordnet bolig, - areal - og transportplanlegging. Tabellen på neste side gir en oversikt over lover, forskrifter og retningslinjer som stiller krav om utredninger. Spørsmålene skal gi hjelp til å vurdere om det kan være nødve ndig å be om utfyllende utredninger eller vurdere innsigelse. 10

14 Sjekkliste for utredningskrav Er planforslagetilstrekkelig utredet? Er det mulig å ta stilling til virkningene planløsningene har for vegtransport og vegnett? Utredningskrav: Plan - og bygningsloven kapittel 4 Framgår det av utredningene om planløsningene har konsekvenser for: - Trafikksikkerhet for ulike trafikantgrupper? - Adkomstløsninger? - Forventet trafikkmengde og kapasitet på vegnettet - Trafikkmønster og r eisemiddelfordeling? - Park eringsdekning og - behov? - Framkommelighet for ulike trafikantgrupper? - Ivaretakelse av ovennevnte hensyn i anleggsperioden? Gir planbeskrivelse og utredninger grunnlag for å forstå konsekvenser for utvikling, drift og vedlikehold på vegnettet? Utredningskrav: Generelle utredningskrav i Plan - og bygningsloven kapitel 4 og konsekvensutrednings forskriften. Retningslinjer for planlegging av riks - og fylkesveger etter plan - og bygningsloven, T Eksempler : Er støyutredninger gjennomført? Er luftkvalitet vurdert eller beregnet? Er risikoen for skred, flom og andre naturfarer kartlagt? Redegjør utredninger og ROS - analysen i tilstrekkelig grad for hvordan arealbruken vil påvirke planområd et og naboområder? Er sannsynlighet for uønskede hendelser og nødvendige forebyggende og konsekvensreduserende tiltak vurdert? Instruks om utredning av statlige tiltak, Er relevante utredningskrav opplistet i retningslinjer for planlegging av riks - og fylkesveg oppfylt? Er det gjennomført samfu nnsøkonomiske analyser av de ulike valgalternativene? Utredningstema knyttet til samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging, universell utforming, trafikksikkerhet og framkommelighet Utredningskrav: Generelle utredningskrav i Plan - Viser analyser sammenhengen mellom utbyggingsmønstre og transportbehov? og bygningsloven kapitel 4 og Konsekvensutredningsforskriften. Viser kartlegging og utredninger riktige vekstretninger/ strategier for å oppnå målsettinger satt i SPR - BATP? SPR BATP (5.1): Planlegging av utbyggingsmønster og Er flere planalternativer inkl. 0 alternativet, utredet? transportsystem skal omfatte alternative vurderinger som Ses transportanalyser i sammenheng med utredninger som gjør rede for: beskriver konsekvenser for miljø - arealbehov/løsninger? og samfunn, herunder - by - og tettstedsutvikling og vekst? samfunnsøkonomiske virkninger. - bolig - og arbeidsmarkedsregioner? SPR BATP (5.2): Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykling og gåing utredes. SPR BATP (5.4): Regionale an alyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av bolig - markedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen. Er det gjort beregninger for reisemiddelfordeling? Er det redegjort for muligheter til fortetting? Er parkeringsbehovet vurdert? Viser analyser om et økt transportbehov kan løses med et effektivt kollektivtilbud og tilrettelegging for sykling og gåing? Er planleggingen realistisk? Er det gjort rede for hensynet til universell utforming? Viser trafikkanalyser virkningene av planløsningene? Øker planløsningene trafikken? Vil planløsningen endre trafikkmønsteret? Hvordan vil planløsningene påvirke trafikksikkerheten for de ulike trafikantgruppene? Er tiltak for å sikre framkommelighet vurdert? 11

15 5. F orvalteransvar i arealplanleggingen Er planforslaget i samsvar med overordnede planer og planlagte vegprosjekter? Som vegforvalter må Statens vegvesen sørge for at nye planforslag ikke hind r er realisering av allerede planlagte prosjekter eller strider med vedtak i overordnede planer. O verordnede føringer Statens vegvesen skal ivareta er eksempelvis føringer i N asjonal transportplan, regjeringsvedtak som er gjort på bakgrunn av konseptvalgutredninger, regionale - og kommunale arealplaner og Statens vegvesens og fylkeskommunens økonomiplaner og handlingsprogr am. Planforslag som forutsetter nye ti ltak på riks - og fylkesvegnettet og som ikke er i tråd med overordnede planer kan gi grunnlag for innsigelse dersom tiltake t ikke er avklart med Statens vegvesen. A nsvaret for å sikre at nye planer og utbyggingsområder ikke hindrer realisering av planlagte vegpro sjekter, innebærer særlig å ivareta arealbehovet for planlagte veger og vegtiltak. Statens vegvesen må p åse at det ikke planlegges for utbygging i planlagte vegtraseer eller at planforslagene på andre måter gjør det vanskelig å realiser e framtidige vegprosjekter. Sikrer planforslaget gode vilkår for å utvikl e, drift e og vedlikehold e vegnettet? Som vegforvalter skal S tatens vegvesen også påse at plan forslag som berører vegnettet ikke gjør det vesentlig vanskeligere eller dyrer e å utvikl e, drift e og vedlikeholde vegnettet. Statens vegvesens ansvar her dreier seg særlig om å sikre tilstrekkelig areal langs allerede eksisterende veg nett. Det må sikre s tilstrekkelig areal for hensiktsmessig vedlikehold og drift, og a real for framtidig oppgradering og utvidelse av vegarealet, kryssutbedringer, etablering av gang - og sykkelveg er, støyskjerming med mer. Byggegrenser langs eksisterende rik s og fylkesveger skal ivareta nettopp hensynet til vedlikehold, drift og utvikling av vegnettet. I tillegg skal byggegrensene ivareta hensyn et til sikt, trafikksikkerhet og miljø langs vegen. Med tanke på miljø langs veien, skal byggegre n sene sikre at det ikke etableres bebyggelse langs vegen som vil bli u tsatt for uheldig mye støy og luftforurensing. Dette er både ut fra hensynet til beboere og brukere og ut fra hensynet til at slik bruk ikke skal komme i konflikt med og vanskeliggjøre framtidig utvikling av vegnettet. I v egloven s 29 f astsettes en generell byggegrense på 50 meter langs riks - og fylkesveg, og 15 meter fra gang - og sykkelveg. Byggegrensene følger parallelt med vegen eller gang - og sykkelvegen og måles fra vegens eller gang - og sykkelvegens midtlinje. D et er mulig å fastsette andre byg gegrenser i kommun e (del)plan og reguleringsplan. Byggegrensene i vedtatte p laner vil da gjelde foran de generelle byggegrensene i vegloven. Der det foreslås byggegrenser nærmere vegen enn de generelle bygg e grensen, må Statens vegvesen gjøre en avveining mellom v eg - og trafikkinteressene, miljøhensyn og øvrige samfunnsinteresser. I byområder må eksempelvis nasjonale mål om fortetting veies opp mot 12

16 hensynene til støy og luftkvalitet, sikt og trafikksikkerhet, og hensynet til drift og framtidig oppdatering og utvidelse av vegnettet. Dersom kommunen og Statens vegvesen ikke kom mer til enighet om byggegrenser, kan dette være grunnlag for innsigelse. R etningslinje r for vegkontorenes behandling av byggeg rensesaker, i NA rundskriv 98/20, g ir nærmere føringer for hvordan Statens vegvesen skal vurdere spørsmål om byggegrenser. Kan planforslaget medføre uforutsette kostnader for vegforvalter? Statens vegvesen kan fremme innsigelse til planforslag som krever avbøtende tiltak på eller langs rik s - og fylke veg, dersom det er sannsynlig at ansvar og kostnader vil falle på Statens vegvesen eller fylkeskommunen. Det kan være grunnlag til å fremme innsigelse s elv om planen ikke kreve r avbøtende tiltak umiddelbart. Dette gjelder tilfeller hvor det kan forventes at situasjonen vil endre seg og kreve avbøtende tiltak den kommende tiden. Dette kan eksempelvis være aktuelt for planforslag hvor det foreslås støyfølsom bebyggelse langs rik s veg eller fylkesveg. Ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse i et allerede støyutsatt område vil ansvar og kostnader for nødvendige støytiltak normal falle på tiltakshaver. Dersom det i planlegging en av området imidlertid ikke tas høyde for framtidig støysituasjon, vil ansvar og kostnader kunne falle på Statens vegvesen eller fylkeskommunen som anleggseier e dersom det fram i tid blir behov for støytiltak. Som en forutsetning for at det tilla l ate s ny støyfølsom bebyggelse lang riks - og fylkesveg bø r Statens vegvesen derfor stille krav om at støytiltak ferdigstilles før det gis brukstillatelse. Samtidig må det være en forutsetning at det tas høyde for både dagens situasjon og hvordan situasjonen vil utvikle seg. D ersom rekkefølgekrav ikke tas inn i plane n, kan det gi grunnlag for innsi gelse. I retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T , er det lagt til grunn at støy kartlegg ing bør ta høyde for en utvikling år fram i tid. Med bakgrunn i forskrift om anlegg av offentlig veg legger Statens vegvesen 20 år til grunn for dimensjonering av veger, og legger også 20 år til grunn for støyberegninger. Det bør d erfor være rimelig å forutsette at private og kommunale støytilta k langs veg også tar høyde for utviklingen i tilsvarende lang periode på rundt 20 år. Planforslag som endrer risikoen for flom, skred og andre naturfarer langs vegen kan også gi grunnlag for innsigelse eller gjøre det nødvendig å stille krav om forebyggende tiltak. Dette er forhold som kan ha betydelig konsekvenser for trafikksikkerhet og framkommelighet, samt vanskeliggjøre og fordyre drift av vegnettet. 13

17 Sjekkliste for forvalteransvaret Første kolonne i sjekklisten gir oversikt over nasjonale og regionale føringer og styringsdokumenter som kan gi grunnlag for innsigelse. Spørsmålene i andre kolonne skal gi hjelp til å konkret vurdere planer og om det er behov for å gi innspill eller fremme innsigelse, men det er ikk e automatisk grunnlag for innsigelse om spørsmålene ikke innfris. Er planforslaget i samsvar overordnede planer og planlagte vegprosjekter? Rammer: Retningslinjer for planlegging av riks - og fylkesveger etter plan - og bygningsloven, T N asjonal transpor tplan Regjeringsvedtak gjort på bakgrunn av konseptvalgutredninger Kommune(del)plan og reguleringsplan Vegvesenets handlingsprogram Regionale transportplaner Fylkeskommunale økonomiplaner Gir planforslaget føringer for eller strider det med føringer i N asjonal t ransportplan, regjeringsvedtak eller fylkeskommunens regionale planer og økonomiplaner? Forutsetter planforslaget tiltak på eller er det i berøring med riks og fylkesvegnettet, som vegforvalter ikke har akseptert? Vil planforslaget gjøre det vanskeligere å oppfylle formålet/ målsettingene med statens eller fylkeskommunens veger? Hindrer planforslaget realisering av fremtidige vegprosjekter forankret i nasjonale og regionale planer for riks - og fylkesveg? Kan planforslaget komme i konflikt med pågående planer eller vanskeliggjøre gjennomføring av vedtatte kommune(del)planer eller reguleringsplaner? Legger planforslaget opp til mer kostbare løsninger enn vegforvalter kan akseptere? Legger planforslaget opp til alternativer som har uakseptabel samfunnsøkonomi? Gjør planforslaget det vesentlig vanskeligere eller dyrere å drift e, utvikle og vedlikehold e vegnettet? Rammer: Vegloven 29 Vegvesenets handlingsprogram Fylkeskommunale økonomiplaner Gir planløsningene dårligere vilkår for vedlikehold og vinterdrift? Hindrer planløsningene vegforvalter å gjennomføre utbedringer på vegen? Vil planløsningene øke risikoen for flom, skred og andre naturfarer langs vegnettet? Er overvann ivaretatt på en tilfredsstillende måte? Vil planløsningene ha negative konsekvenser for stabilitet i veggrunnen? Vil planen ha negative konsekvenser for tiltak Statens vegvesen har gjennomført for å ivareta hensynet til biologisk mangfold, eksempelvis over - eller underganger for vilt? Kan planforslaget ha negativ betydning for oppfølging av «nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner»? Vil overskridelse av grenseverdie r i retningslinjene for støy og luftkvalitet i T og T eller forurensningsforskriften utløse krav til avbøtende tiltak eller gi økte kostnader for vegforvalter? Vil planløsningene ha negative konsekvenser for vannkvaliteten i vannressurse r knytte t til riks - og fylkesveg, og kan dette medføre kostander til tilbakeføring? 14

18 6. S ektoransvar i areal planleggingen 6.1 Samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging S tatlige planretningslinjer for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging (SPR- BATP) konkretiserer blant annet hvordan klimamålene som er fastsatt gjennom internasjonale avtaler, klimaforliket og aktuelle stortingsmeldin ger skal følges opp i arealplanleggingen. S tatlige planretningslinjer for samordn et av bolig - a real og transportplanleggingen skal legges til grunn for Statens vegvesens planlegging og medvirkning i planleggingen. P laner i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse. Sentrale mål som er de finert i retningslinjene er: At pl anleggingen skal f remme utvikling av kompakte og bær ekraftige byer og tettsteder og redusere transportbehovet. At planleggingen skal legge til rette for og styrke klima - og miljøvennlige transportformer. At planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv arealbruk. Statens vegvesens ansvar Statens vegvesen har innsigelsesmyndighet sammen med fylkesmannen og fylkeskommunen med utgangspunkt i s tatlige plan retningslinjer for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging. Rollen som sektormyndighet for veg transport systemet gir Statens vegvesen et særlig ansvar for å ivareta målene om samfunnsmessig effektiv ressursutnyttelse, mål om å redusere transportbehov og k l imagassu tslipp og mål om å tilrettelegge for klima - og miljøvennlige transportformer. R olle n vår knyttet til bymiljø og byvek stavtaler, helhetlig by politikk og kollektivtransport gir oss i tillegg et mer generelt delansvar knyttet til samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging. Kompleksiteten på området gjør det vanskelig å trekke helt klare ansvarsgrenser og kan gjøre det nødvendig å samarbeide og diskutere relevante problemstillinger i fellesskap med de andre myndighetene før det gis uttalelser eller fremmes innsigelse. De delene av retningslinjene som er særlig sentrale ut fra Statens vegvesen s sektoransvar er konkretisert i teksten og tabellene under. Kompakte og bærekraftige byer og tettsteder og redusert transportbehovet I de statlige planretningslinjene er det gitt konkrete føringer for å fremme kompakte og bærekraftige byer og t ettsteder og å redusere transport behov et. R etningsli njene sier at det skal legges særlig vekt på høy arealutnyttelse og fortetting i byer - og te ttsted er rundt kollektivknutepunkter. I by er og tettsteder bør det legges opp til 15

19 fortetting og transformasjon av allerede utbygde områder, før nye utbyggingsområder tas i bruk. Planforslag som innebærer at nye utbyggingsområder tas i bruk før potensialet i mer sentrale områder er utnyttet, kan gi grunnlag for Statens vegvesen til å fremme innsigelse. Dette gjelder spesielt dersom lokaliseringen av utbyggingsområdet vil g i mer tra nsportvekst enn nødvendig. Det gis også egne retningslinjer om at handel, tjenestetilbud og besøks - og arbeidsintensive virksomheter skal lokalise res i tilknytning til kollektiv knutepunkt og senterstruktur. Planer som legger opp til lokalisering i strid m ed disse retningslinjene kan også gi grunnlag for innsigelse. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre og regionale planer for handel og senterstruktur, gir også føringer for lokalisering og dimensjonering av større handelsetableringer, og kan være selvste ndig grunnlag for innsigelse. Planer som strider med disse vil normalt også være i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig - areal og transportplanlegging. K lima - og miljøvennlige transportformer; kollektiv transport, syk ling og gåing Statlige planretningslinjer gir generelle føringer om at kollektivtransport, sykl i ng og gåing skal prioriteres og tilrettelegges for i planlegging. Det kan være grunnlag for in nsigelse dersom planforslag for byområder ikke ha r prioritert framkommelighet for kollektivtransport, syklende og gående eller ikke inneho lder kollektivtraseer og trafikksikre løsninger for gående og syklende. Nullvekstmålet i klimaforliket innebærer at persontrafikkveksten i de største byene skal t as me d kollektivtransport, sykl i ng og gåing. Manglende løsninger for gående og syklende, kan imidlertid også gi grunnlag for innsigelse på mindre steder. Samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse Retningslinjene stiller konkrete utredningskrav som skal ivareta hensynet til samfunnsøkonomi. Utover dette vil planlegging etter prinsippene for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging generelt bidra til mer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse. F ortetting i allerede utbygde områder og satsing på kollektivtransport, sykling og gåing sparer areal, gjør det mulig å utnytte eksisteren de infrastruktur mer effektivt og reduserer behovet for å bygge nye veger. Hensynet til effektiv ressursutnyttelse kan være begrunnelse for innsigelse. Det samme gjel der p lanforslag hvor utredning skravene som skal ivareta samfunnsøkonomiske spørsmål ikke er ivaretatt. Praktisering av planretningslinjene Statens vegvesen skal legge retningslinjene til grunn for planmedvirkning i hele landet, både i større byområder og i mindre byer og tettsteder. Retningslinjene må imidlertid forstås ut fra regionale og lokale forhold, slik som eksempelvis bystruktur, stedets funksjon og størrelse og grunnlag for kollektivtransport. I mindre tettbygde strøk vil også konsentrert utbygging gi grunnlag for bedre tjenestetilbud, reduserte kostnader til nødvendig infrastruktur og gi grunnlag for mer sykling og gåing til 16

20 hverdagslige gjøremål. Fortetting rundt knutepunkt i små og mellomstor byer vil også kunne gi bedre grunnlag for å kollektivreiser i mellom byene. Retningslinjene åpner imidlertid for en viss grad av differensiering mellom større og mindre steder. Det gis føringer om at det i områder med stort utbyggingspress bør legges til r ette for arealutnyttelse utover det som er typisk, og at det i områder med lite utbyggingspress kan planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster dersom lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting. I Storti ngsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter er det midlertidig sagt at planlegging for et mer differensiert boligmønster må foregå på en forutsigbar måte og i tråd med overordnet plan. Det bør derfor være rimelig å forutsette at utlegging av nye b oligområder også på mindre steder foregår planmessig og står i rimelig forhold til kommunens antatte boligbehov, selv om lokalpolitiske vurderinger må vektlegges. Planretningslinjene er generelle og det er lagt til grunn at de skal konkretiseres i regiona le areal - og transportplaner og i overordnede k ommuneplaner. De overordnede regionale og kommunale planene vil derfor kunne gi mer konkrete holdepunkt i vurderingen av nye planforslag, eksempelvis når det gjelder spørsmål om lokalisering og grad av utnytti ng. Den nasjonale politikken for samordnet bolig, - areal og transportplanlegging er også noe utdypet i Nasjonal transportplan og i Stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter, Meld. St 18 ( ). Dersom Statens vegvesen vurderer at nye overordnede planer som utarbeides ikke gir tilstrekkelige føringer for videre planlegging av utbyggingsmønster, senterstruktur og transportsystem, bør Statens vegvesen påpeke dette i planmedvirkningen. Statens vegvesen bør også ta et særlig ansva r for å medvirke til at de Statlige planretningslinjene for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging legges til grunn for planleggingen i byene som er aktuelle for bymiljø - og byvekstavtaler, samt omlandskommunene til disse. Bymiljø - og byvekstavta ler mellom staten og byområdene skal bidra til å nå nasjonale og regionale mål for transport og arealbruk, og kan være grunnlag for innsigelse. 17

21 Sjekkliste for samordnet bolig -, areal - og transportplanlegging Første kolonne i sjekklisten gir oversikt over nasjonale og regionale føringer og styrings - dokumenter som kan gi grunnlag for innsigelse. Spørsmålene i andre og tredje kolonne skal gi hjelp til å konkret vurdere planer og om det er behov for å gi innspill eller fremme innsigelse, men det er ikke automatisk grunnlag for innsigelse om spørsmålene ikke innfris. K ompakte og bærekraftige byer og tettsteder og reduser t transportbehov Nasjonale føringer Kommuneplan Reguleringsplan Klimaforliket Nasjonal transportplan Regjeringsvedtak på bakgrunn av konseptvalgutredninger SPR - BATP (4.2): Utbyggings - mønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses. SPR - BATP 4.3: I by - og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres til sentrumsnære områder Er utbyggingsområder i samsvar med regionale planer for bolig, areal og transportplanlegging? Gir planforslaget økte transportbehov? Er fortetting og effektiv arealutnyttelse i byer, tettsteder og rundt kollektivknutepunkter vurdert? Er potensialet for fortetting dokumentert og utnyttet, før nye arealer bli r regulert til utbyggingsområder? Står omfanget av nye boligområder i sammenheng med antatt boligbehov og kommunens planreserve? Legger planforslaget opp til at byer og tettsteder vokser innenfra? Legger planforslaget opp til utbygging langs kollektivakser? Er nye utbyggingsområder i reguleringsplanen i tråd med kommuneplanens arealdel og vedtatt utbyggingsstrategi i kommuneplanen? Åpner reguleringsplanen for endringer av arealformål eller bestemmelser som medfører betydelig økning av transportomfang, enn det som er forutsatt i overo rdnet plan? Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. SPR - BATP 4.5: Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjeneste - tilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektiv - knutepunkter. SPR - BATP (6.5): Retningslinjer gjelde r også for besøks - og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre og regionale planer for bolig -, areal og transportplanlegging. Bymiljø -/byvekstavtaler Er nye områder for varehandel og servicefunksjoner i samsvar med regional plan for kjøpesenter og «Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter»? Er store offentlige og private tjenestetilbud lokalisert nært sentrum eller i nærheten av kollektivknutepunkt? Står lokalisering og dimensjonering i forhold til befolkningsgrunnlag og stedets funksjon? Vil etableringen bidra til økt bilbruk? Er planforslaget i tråd med inngått Bymiljø -/byvekstavtale? Er arbeidsplassintensive virksomheter lokalisert sentralt og nært kollektivknutepunkt? Vil planlagte handelsetableringer føre til byspredning? Gir planlagte handels - etableringer dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil? Er planforslaget i tråd med inngått Bymiljø -/byvekstavtale? 18

22 Klima - og miljøvennlige transportformer kollektiv, sykling og gåing Nasjonale føringer Kommuneplan Reguleringsplan SPR BATP 4.4: Infrastruktur og framkommelighet for kollektiv - trafikk skal prioriteres i planleggingen. Inneholder planforslaget løsninger for myke trafikanter? Viser planforslaget hvordan kollektivtransport, sy kling og gåing blir ivaretatt? I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, s kal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. Knutepunkter for kollektiv - trafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Er løsninger for g ående, syklende og kollektivtransport prioritert i byer og tettsteder? Er egnede og tilstrekkelige arealer avsatt til traseer og anlegg for kollektivtransport og g/s - veg? E r det satt av are aler til innfartsparkering der det er hensiktsmessig? E r transportløsningene i overordnet plan ivaretatt? Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for kollektiv - trafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må ses i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter Planleggingen skal bidra til å styrke syk l ing og gåing som transportform. I større by -/tettstedsområder der økt syk l ing og gåing kan bidra til effektive løsninger for transport - systemet, bør det utarbeides planer for sammenhengende gang - og sykkelvegnett med h øy kvalitet. Er sammenhengende vegnett for gå ende og sykl ende vurdert? (der det er naturlig og mulig) Bestemmelser til kommunedelplan eller kommuneplanens arealdel : Er veginfrastruktur for gående og syklende sikret i bestemmelsene til nye utbyggingsområder? (som rekkefølge - krav eller krav til senere reguleringsplan?) Er det satt krav om sykkelparkering? Er maksnorm for bilparkering i sentrumsområder innført? Bestemmelser: Er det behov for rekkefølgebestemmelser for å sikre gjennomføring av g/s - veg? Er det satt krav til sykkelparkering? Er universell utforming ivaretatt? Er hensynet til trafikksikkerhet for gående og syklende tilstrekkelig ivaretatt? 19

23 Samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse Nasjonale føringer Kommuneplan Reguleringsplan 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima - og miljøvennlige transportformer. Legger planforslaget opp til samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger og samordning av utbyggingsmønster og transportsystem? Legger p lanforslaget opp til samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger og samordning av utbyggingsmønster og transportsystem? SPR BATP (5.1): Planlegging av utbyggingsmønster og tran sportsystem skal omfatte alternative vurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. SPR BATP (5.2): Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt ko llektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykling og gåing utredes. For større tiltak i transportnettet er det gjennomført alternativvurderinger og gjort samfunnsøkonomiske beregninger? Er flere planalternativer inkl. 0 alternativet, utredet? Viser analyser om et økt transportbehov kan løses med et effektivt kollektivtilbud og tilrettelegging for sykling og gåing? For større tiltak i transportnettet er det gjennomført alternativvurderinger og gjort samfunnsøkonomiske beregninger? Er flere planalternati ver inkl. 0 alternativet, utredet? Viser analyser om et økt transportbehov kan løses med et effektivt kollektivtilbud og tilrettelegging for sykling og gåing? 20

24 6.2 Universell utforming Universell utforming innebærer å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Statens vegvesen har et overordnet ansvar for at universell utforming ivaretas i hele vegtransportsystemet. Et universelt utformet transportnett er et av de overordnede mål en e i N asjonal transportplan. Det er et mål at hele reisekjedene skal bli universelt utformet, og at transportsystemet i så stor grad som mulig skal kunne benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger. Sentrale f øringer på området er også gitt gjennom diskriminerings - og tilgjengelighe tsloven, plan - og bygningsloven og byggeteknisk forskrift. Etter d iskriminerings - og tilgjengelighetsloven har alle o ffentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Krav til universell utforming gjelder for både bygninger, anlegg og uteområder etter re glene som er fastsatt i plan - og bygningsloven og teknisk forskrift. Dette betyr i praksis at hensynet til universell utforming skal vurderes og ivaretas så langt dette lar seg gjøre i planlegging av alle nye veger og gate r, inkludert gang - og sykkelløsninger, knutepunkt er og holde plasser. Universell utforming skal være innarbeidet i hovedløsningene. Dersom kostnader, sikkerhet shensyn eller vernehensyn gjør det uforholdsmessig krevende å få til ful l t universelt utformede løs ninger, skal det te redegjøres for. I forbindelse med utbedringer av eksisterende anlegg bør det også vurderes om det kan gjøres tiltak for å eventuelt bedre tilgjengelighet en for alle. Spørsmålet bør imidlertid ses i sammenheng med størr elsen på utbedringen og hva som er hensikten med utbedr ingen. I planmedvirkningen skal Statens vegvesen vurdere om planforslag og p lanbestemmelser for veger og gater ivaretar kravene til universell utforming på en tilfredsstillende måte, og om dette er sikret i planbestemmelsene. Det kan være grunnlag for inn sigelse dersom universell utforming ikke er ivaretatt, og det ikke foreligger en tilfredsstillende begrunnelse. Statens vegvesens v egnormaler for utforming av veg og gate følger prinsippene for universell utforming. Så lenge kravene i normalene legges til grunn for nye veger og gater skal kravene til universell utforming være fulgt opp. For me r veiledning om universell utforming se også Håndbok V1 29, Universell utforming av veger og gater. Heftet Universell utforming og reguleringsbestemmelser fra Norsk k ommunalteknisk forening gir også praktiske råd for oppfølging av universell utforming på reguleringsplannivå. Tilsvarende gis også konkret veiledning for universell utforming i planleggingen på Direktorat for byggekvalitet sitt kompetanseprogram for universell utforming og planlegging. Se henvisninger i referanselisten bak i veilederen. 21

25 Sjekkliste for universell utforming Første kolonne i sjekklisten gir oversikt over nasjonale og regionale føringer og styringsdokumenter som kan gi grunnlag for in nsigelse. Spørsmålene i andre kolonne skal gi hjelp til å konkret vurdere planer og om det er behov for å gi innspill eller fremme innsigelse, men det er ikke automatisk grunnlag for innsigelse om spørsmålene ikke innfris. Universell utforming Nasjonale føringer Kommuneplan Reguleringsplan Tilgjengelighetsloven 13, 3.ledd. Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på hvorvidt de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikker hetsmessige hensyn og vernehensyn. Pbl 1-1, 5.ledd. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Nasjonal transportplan. T ransportsystemet skal i så stor grad som mulig skal kunne benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger. H ele reisekjedene skal bli universelt utformet. SPR - BATP 4.8: Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. Byggeteknisk forskrift (TEK 10). H åndbok N100, Veg - og gateutforming Er universell utforming omtalt i planbeskrivelsen? Er status for universell utforming beskrevet for de ulike delene av planen? S ikrer planforslag og planbestemmelser hensynet til univers ell utforming og at dette følges opp i reguleringsplanen? Er framkommelighet og trafikksikkerhet ivaretatt for alle trafikantgrupper? Er det tatt hensyn til topografiske forhold slik at man muliggjør gode løsninger for gående og syklende? Er universell utforming omtalt i planbeskrivelsen? Er status for universell utforming beskrevet for de ulike delene av planen? Redegjøres det for hvordan prinsippene f or universell utforming ivaretas internt i planen og i forhold til omkringliggende områder? Ivaretar planforslag et og reguleringsbestemmelser kravene til universell utforming? Bør det fastsettes reguleringsbestemmelser for flere tema; slik som krav om bredde, stigning, lederlinjer eller rekkefølge? Er det satt av tilstrekkelig areal til at utforming av veg og gateelementer kan ivareta kravene til universell utforming? Er det valgt kryssløsninger som er lette å forstå og ferdes i for alle? Er det sammenhengende nett og forbindelser for gående og syklende? Er disse direkte, logiske og lette å finne fram i? Om aktuelt, er det tydelig begrunnet hvorfor full universell utforming ikke oppnås? 22

26 6.2 Trafikksikkerhet og framkommelighet Grunnlag for innsigelse S tatens vegvesen har et generelt ansvar for at hele det offentlige vegtransportsystemet være trygt og effektivt. Ansvar for trafikksikkerhet og framkommelighet skal ivaretas for alle trafikantgrupper. Ansvar et omfatter altså både persontransport og næringstransport, og inkluderer biltransport, fotgjenger e og syklister, kollektivtransport og personer med nedsatt funksjonsevne. skal Nullvisjonen om ingen drepte og hardt skadde i trafikken fastsatt i N asjonal transportplan skal ligge til grunn for Statens vegvesens trafikksikkerhetsarbeid. Dersom Statens vegvesen mener at sikkerheten ikke er tilfredsstillende ivaretatt i en arealplan kan dette være grunnlag for å fremme innsigelse. Ett av hovedmålene for tran sportpolitikken i Nasjonal transportplan er å bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Det er et nasjonalt mål å sikre tilstrekkelig kapasitet, redusere reisetid og kostnader og bedre påli teligheten i transportsystemet. Planforslag som kan gi grunnlag for innsigelse ut fra hensynet til fremkommelighet kan eksempelvis være forslag til nye avkjørsler eller et tiltak som fører til ytterligere trafikkbelastning på en viktig hovedveg med høy trafikkbelastning. Innsigelsen kan være begrunnet ut fra hensynet til den generelle framkommeligheten i transportnettet, men kan også være begrunnet ut fra at hensynet til en særskilt trafikantgruppe ikke er godt nok ivaretatt. For planforslag som påvirker trafikkmønsteret på vegnettet, m å Statens vegvesen vurdere om endringene krever at det må gjøres særskilte tiltak på veginfrastrukturen før planområdet bygges ut eller at ny bebyggelse tas i bruk. Staten vegvesen kan i slike tilfeller be om at det tas inn rekkefølgekrav i planbestemmelse ne, som sikrer nødvendige tiltak på veginfrastrukturen, før deler av planen gjennomføres. Det kan også være aktuelt å fremme krav som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet også i anleggsperioden for et tiltak. Nasjonal transportplan fastsetter egne m iljø og framkommelighetsmål for godstransport. Det er et mål at godstransport både på veg, sjø og bane skal bli mer effektivt og miljøvennlig, at fortrinnene til de ulike transportformene skal utnyttes og at transportformene skal knyttes bedre sammen. Last ebilen er viktigste transportmiddel for korte transporter. For de lange distansene er det er mål at mer gods skal fraktes på sjø og bane. I statlige planretningslinjer for samordnet bolig - areal - og transportplanlegging er det gitt føringer om at god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen og at virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. I planer for godshåndtering som krever atkomst fra hovedvegnettet bør Statens vegvesen påse at tilfredsstillende atkomster er sikret. 23

27 Forankring i vegnormalene Føringer for trafikksikkerhet og framkommelighet er g itt i vegloven og vegtrafikkloven, tilhørende forskrift om anlegg av offentlig veg og skiltforskriften. Vegnormalene er forankret i ovennevnte forskrifter og gir utfyllende best emmelser for veg - og gateutforming. Standardene skal sikre en tilfredsstillende og helhetlig kvalitet på vegnettet, og gjelder all offentlig veg. I innspill til kommunale arealplaner for veg - og gate, må Statens vegvesen ta stilling til flere forhold. Det kan være utforming av og avstand mellom avkjørsler, siktsoner, kryssløsninger og koplinger til hovedvegnett. Det må vurderes vegkapasitet, hvilke trafi kantgrupper som skal betjenes, hva som ska l være dimensjonerende kjøretøy. I tillegg må og lø sninger for kollektiv transport og gående og syklende vurderes. Der Statens vegvesen gir planuttalelser, stiller rekkefølgekrav eller fremmer innsigelse ut fra hensynene til framkommelighet eller trafikksikkerhet, bør kravene i vegnormalene legges til grunn for begrunnelsen. Fravik fra vegnormalene Dersom et planforslag for veg - og gateløsning er ikke o ppfyller kravene i vegnormalene, bør Statens vegvesen påpeke dette. Statens vegvesen bør konkretisere hvilke hensyn som ligger bak kravene i vegnormalene og vurdere hvilke ulemper de foreslåtte fravikende gir. Aktuell vegmyndighet kan imidlertid gjennom fraviksbehandling, vurdere vegløsninger som ikke er i tråd med vegnormalene. For kommunale veger er kommunen fraviksmyndighet, for fylkesveger er fylkeskommunen fraviksmyndighet, og for riksveg er er Statens vegvesen fraviksmyn dighet. Statens vegves en forbereder også fravikssøknadene og gir anbefaling om vedtak for fylkesveger. Som forutsetting for å godkjenne fravik kan fraviksmyndigheten kreve avbøtende tiltak. Dersom kommunen velger å gjennomføre planprosessen før fraviksbehandlingen er avklart, kan dette gi g runnlag for å fremme innsigelse. Innsigelsen trekkes hvis fraviket blir godkjent av fraviks mynd igheten, forutsatt at Statens vegvesen kan akseptere løsningen ut i fra hensyn til sikkerhet - og framkommelighet og andre hensyn som ligger til grunn for kravene i vegnormalene. 24

28 Sjekkliste med utgangspunkt i vegnormalene Første og andre kolonne i sjekklisten gir oversikt over krav som gis i vegnormalene. Spørsmålene i tredje kolonne skal gi hjelp til å konkret vurdere planer og om det er behov for å gi innspill eller fremme innsigelse med bakgrunn i vegnormalene, men det er ikke automatisk grunnlag for innsigelse om spørsmålene ikke innfris. VEGNORMALER TRAFIKKSIKKERHET OG FRAMKOMMELIGHET TEMA Kravdokument Kommuneplan Reguleringsplan Dimensjoneringsklasse N100 Er vegens trafikkmengde og fartsgrense i samsvar med valgt kap. B og E dimensjoneringsklasse? (inkl. kollektiv, sykkel - og gang trafikk) Gateelementer og breddekrav Dimensjonerende kjøretøy og kjøremåte N100 kap. C og E N100 kap. B og C og E. Forbikjøring N100 kap. D5. Er det satt av egnet areal med tilstrekkelig lengde og sikt? Kryssløsning N100 kap. D1 Er kryss (antall, plassering og avstand mellom kryssene) i tråd med krav i normalene? Avkjørsler Pbl nr 4 Forskrift om avkjørsler fra offentlig veg Rammeplan for avkjørsel N100 kap. D1 Sideanlegg N100 kap. D8. Løsninger for gående og syklende Kollektivanlegg N101. N100 kap E1 N100 kap B, C og D. Er gatens sammensetning av elementer (kjørefelt, sykkelfelt, kollektivfelt m.m) i tråd med løsninger og breddekrav i håndbok N100 Er gaten dimensjonert ut fra planlagt transportmiddelfordeling? Er potensialet for sykkel - og gangtrafikk vurdert? Vil tiltak i planen utløse krav om høyere dimensjoneringsklasse for veg eller breddekrav for gate? Er det satt av tilstrekkelig og hensiktsmessig (kurvatur) areal for aktuell dimensjoneringsklasse og gateprofil? Hva er dimensjonerende kjøretøy for vegene eller gatene i planområdet? Er det sikret tilstrekkelig framkommelighet for dimensjonerende kjøretøy, særlig med tanke på kjøremåte gjennom kryss? Er krav til forbikjøringsstrekninger ivaretatt? Er Rammeplan for avkjørsler lagt til grunn for utformingen av kommune - planens arealdel (kart og bestemmelser) Er det behov for stopp - lommer, rasteplasser eller andre sideanlegg i plan - området? Er det satt av tilstrekkelig og egnet areal til samferdselsanlegg for gående og syklende? Er det satt av tilstrekkelig og egnet areal til samferdselsanlegg for kollektivtrafikk? Er valg av kryssløsning (T- kryss, X - kryss, rundkjøring, planskilt kryss) i tråd med krav for aktuell dimensjoneringsklasseller generelle krav til kryssutforming? Hvordan er avkjørseløst? Er avstand mellom avkjørsler i henhold til krav i N100? Er utforming av avkjørsler i henhold ti l krav i N100? Er krav til bruk av og utforming av rekkverk og vegens sideterreng iht. krav i håndbøkene. Hvordan er hensynet til gående og syklende ivaretatt (fortau, sykkelfelt, g/s - veg, sykkelveg med fortau, gangfelt)? Er utforming av g/s - anlegg (bredde, kurvatur, stigning, sikt) og gangfelt i tråd med krav? Er krav til kollektivanlegg for den aktuelle dimensjoneringsklassen eller gateløsningen ivaretatt? Er utforming av holdeplasser i henhold til krav? 25