IFIKKs mentorordning for nyansatte, gjennomføringsstipendiater og postdoktorer med undervisningsplikt: Beskrivelse av mentors plikter

Transkript

1 IFIKKs mentorordning for nyansatte, gjennomføringsstipendiater og postdoktorer med undervisningsplikt: Beskrivelse av mentors plikter I henhold til IFIKK 2020 skal alle nyansatte, gjennomføringsstipendiater og postdoktorer med undervisningsplikt (heretter kalt nyansatte ) få utnevnt en mentor for å guide dem og være samtalepartner i ting som angår undervisningsdelen av jobben. Utvelgelse av mentor vil skje i samråd mellom den nyansatte selv, fagkoordinator og når det gjelder gjennomføringsstipendiater forskningskonsulent. Arbeidsomfanget for den enkelte mentor er stipulert til 15 timer, og består av minst fem møter med den nyansatte, samt deltakelse på minst 2 forelesninger for den man er mentor for. Arbeidet kan spres over ett eller to semestere. På møtene står man selvfølgelig fritt til å ta opp alle slags emner som berører undervisningen etter behov, men f.eks. kan følgende temaer berøres: orientering om generelt studieopplegg, terminologi, vurderingsformer, emnebeskrivelser, viktige frister og krav ved IFIKK hvem kontakter man om hva i studieadministrasjonen? gjennomgang av og hjelp med forelesningsplan og pensumliste for enkeltkurs gjennomgang av og hjelp med obligatoriske oppgaver, semesteroppgaver, eksamensoppgaver (f.eks. vise gamle eksamensoppgaver) Når det gjelder forelesninger kan det også være en ide å la den nyansatte få komme på en eller flere av mentorens forelesninger hvis ønskelig fra begge parter. Etter at arbeidet er utført leveres en kort rapport til studiekonsulenten med oversikt over gjennomførte møter (datoer) samt en liste over hvilke forelesninger man har deltatt på. I likhet med uttelling for emneansvar får mentorene uttelling i arbeidspliktregnskapet for arbeidet kun ved avlevert rapport.

2 Mentorrapport for NN Mentor for XX perioden XXXX Møter gjennomført følgende datoer: Mentor har vært til stede ved følgende forelesninger: Evt. flere Blindern dato Mentor N.N. nyansatt/gjennomføringsstipendiat/postdoktor

3 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: Idunn Røed Regnskapet for IFIKK 2010 og budsjett for hovedinstituttet 2011 De vedlagte oversikter fra regnskapet 2010 viser den økonomiske aktiviteten ved hele IFIKKs virksomhet i fjoråret (vedlegg 1 og 2). Regnskapsmessig er instituttets virksomhet delt i basisvirksomhet og eksterne prosjekter (prosjektvirksomheten). Basisvirksomheten finansieres av UiO s hovedtildeling, som fordeles på alle enheter, samt enkelte mindre tilleggsmidler. Eksterne prosjekter er delvis eller fullfinansiert av eksterne kilder utenfor UiO, for eksempel NFR, med definerte forskningsoppgaver som skal utføres innenfor en gitt avtaleperiode, og vanligvis med krav til rapportering etc. Vedlegg 1, side 1-4 viser de forskjellige deler av basisvirksomheten, hovedinstituttet, CSMN-basis, Etikkprogrammet og totalt. Rapportene viser hovedgrupper av inntekter og kostnader samt resultatet (totalt siste linje). Hovedinstituttet fikk et overskudd på som man overfører videre til Totalt fikk IFIKK basis et overskudd på men av dette tilhører Etikkprogrammet, som dere kan se på side 3 av dette vedlegget. Vi gjør oppmerksom på at denne rapportformen (artsrapporter) nå er den standarden som skal benyttes på HF, også til styrene, da den er sammenlignbar for alle enheter. Vedlegg 2 viser status for alle IFIKK s eksterne prosjekter. Linjen Totalt gir budsjettert og regnskapsmessig resultat for hvert enkelt prosjekt pr årsskiftet. Det regnskapsmessige resultatet overføres videre til Prosjektvirksomheten til IFIKK er ganske omfattende og krever mye oppfølging, også av økonomien. Vi tror det er nødvendig å ha større fokus på dette framover. Vedlegg 3 er en oversikt for hovedinstituttet - over hva som faktisk ble planlagt (budsjett) og hva som faktisk skjedde (regnskap) for 2010 sortert på alle tiltakene som ble benyttet og et korrigert/oppdatert budsjettforslag for En del forklaringer finnes under noter (hovedsaklig 2010) og kommentarer. Siden overskuddet fra 2010 ble lavere enn det vi hadde lagt til grunn i budsjettforslag til styret i desember, er utgangspunktet for 2011 dårligere. Vi har gått gjennom de fleste postene igjen og foreslår en del endringer: Forskningsstøtte (tiltak ): Tildelingene fra forskningskomiteen tas fra småforskmidler som må brukes opp, og i en viss grad fra studiekvalitetsmidler. Viser ellers til referat fra siste møte om enkelttiltak/beløp.

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 2 HF/IFIKK Da gjenstår det en rest på til språkvask etc. dette inkluderes i de som er foreslått satt av som generell forskningsstøtte. IFIKK-seminaret (tiltak ): Ingen midler ble benyttet i Kan det være aktuelt å sette ned beløpet til ? Eksamensutgifter/inspektører (tiltak ): Her samler vi alle kostnadene for 2011 (anslag: ) og stryker oppr på tiltak Jfr. Regnskapstall for Studiekvalitetsmidler (tiltak ): Vi fikk tildelt fra HF. Midlene benyttes dels til finansiering av etablerte tiltak (faglig veiledning, gruppelærere, støtte til fagutvalgene m.m.) og dels til oppfølging av kvalitetssikring, internasjonalisering, kompetanseheving for lærere, samt seminar for gruppelærere og faglærere i fellesskap. Instituttseminar (tiltak ): Redusert til Instituttets bidrag ved vår/høst-avslutninger. Forutsetter egenandel. Generell drift (tiltak ): Redusert til utfra endelig forbruk Drift av valgte organer (900013): Redusert til tilsvarende honorarer og normalt forbruk. IT-tiltak (901000): Økt til pga bl.a. utskiftingsbehov etter flyttingen. I tillegg har vi lagt inn noen få forskningstiltak som hadde midler igjen fra i fjor eller som var avtalt men glemt i forrige runde. Budsjettet for 2011 hovedinstituttet går dermed i underskudd med ,- --- Situasjonen for IFIKK s økonomi de neste årene gir fortsatt grunn til bekymring, og stopper foreløpig de neste utlysningene av ledige stillinger inntil våre prognoser ser bedre ut. Vi er dermed nødt til å snu steiner for å omstille virksomheten. Sakspapir: Ledelseskommentar, prosjektoversikt 2010 (vedl.1), regnskap/budsjett 2010 (vedl.2), regnskap 2010/budsjett 2011 per tiltak (vedl.3). Forslag til vedtak: Vi ber styret å godkjenne regnskapet for 2010 som framlagt og budsjettet for 2011 med de foreslåtte endringer, alternativt justere enkelte disposisjoner.

5 Rapporterende enhet: IFIKK Rapportert av: IR/KMH Periode: 3. t Enhetens ledelseskommentar - Årsavslutning 2010 (3. tertial) 1. Innledning Den økonomiske situasjonen for IFIKK er i endring. Instituttet har blitt stort og komplekst, og langt mer utfordrende å følge opp. For det egentlige IFIKK (hovedinstituttet) kan det gå mot noen trange år og ledelsen arbeider for bedre ressursutnyttelse og tilpasninger til de nye totalrammene, for å beholde et visst handlingsrom. 2. Vurdering av aktivitet og resultater i et langtidsperspektiv. a. Status for den økonomiske situasjonen IFIKK har gjennom flere år hatt store overskudd ved årsslutt. De har sunket med noen millioner hvert år ( fra 13 mill. i 2008 til 4 mill i 2010). For hovedinstituttet ble overskuddet i 2010: 1,293 mill., for Etikkprogrammet 3,5 mill, mens CSMN-basis hadde et underskudd på Resultatet for hovedinstituttet er totalt 4,3 mill. bedre enn budsjettert, noe som skyldes at vi har brukt 1 mill mindre til hhv lønn og drift, samt at egenandelskostnaden for CSMN har blitt belastet CSMN basis, ikke hovedinstituttet. Driften av instituttet er p.t. for stor i forhold til inntektene, og har snart spist opp det historiske overskuddet. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i 2011 og 2012, men vi er nå i gang med å justere planer og motarbeide denne trenden. Fra ca ser situasjonen ut til å bli lettere. Vi viser til tidligere innsendt utkast til LTB. Etikkprogrammet avsluttes formelt i 2011, men har satt av lønnsmidler til stipendiater som fortsetter utover i Det vil muligens bli igjen noe midler ved endelig avslutning. CSMN fortsetter til juli 2012 og søknad om ny 5-årsperiode er til behandling hos NFR. Nye prosjekter i den faglige randsonen rundt CSMN genereres fortsatt og vi håper instituttet vil kunne påregne et økende nettobidrag fra prosjektvirksomheten de kommende årene. Konsekvensene av totalregnskapsføring for SFF-prosjektet har vært ganske uoversiktlige for ledelse og økonomistab ved IFIKK, og utslagene har ført til stor usikkerhet om status i løpet av Tiltak: Instituttstyret har nå vedtatt en justert stilllingsplan for piroriterte nyansettelser som er vesentlig redusert i forhold til utgangspunktet, og forskjøvet fremover i tid. Vi har satt i gang arbeid med å utnytte undervisningssressursene bedre og avvikling av gamle særordninger og privilegier. Det vil ta litt tid før denne trimmingen får gjennomslag både i regnskapstall og instituttkultur, men det kommer! Handlingsrom: I første omgang ser handlingsrommet ut til å bli marginalt. Etter hvert kan man påregne å få gevinst av mer styring og bedre ressursutnyttelse, samtidig som instituttet må knytte til seg Enhetenes ledelseskommentar ifm tertialrapporteringen 1

6 stadig nye prosjekter som gir god netto inntjening. Dette, sammen med noe stillingsavgang, bør kunne gi et visst handlingsrom om et par år. Fokus/risikomomenter: Et viktig fokus vil være å få god nok kontroll, både på ressursbruk og særlig prosjektvirksomheten. IFIKK skal i 2011 delta i HFs pilot om prosjektøkonomi, og forventer positive resultater av dette. Det er viktig å gå opp rutiner/ansvar mellom prosjekter og institutt (særlig SFF) og sikre løpende dialog. Den største risikoen i 2011 er forlengelse av SFFen for en ny femårsperiode. Et negativt utfall av søknad om forlengelse vil svekke instituttets økonomi betraktelig. NFR-bevilgninger generelt må også opprettholdes på dagens nivå. 3. Status for gjennomført aktivitet. Gjennomgang av ressurssituasjonen på undervisningssiden er satt i gang, og det er tatt grep som på sikt forventes å gi en positiv økonomisk effekt. Aktiviteter knyttet til bedring av studiekvalitet er gjennomført (veiledningsseminarer, kvalitetssikring, arbeidslivsrelevansseminar). Søknad om fem nye år for CSMN er utarbeidet i samarbeid mellom institutt og CSMN. Dato Signatur Mathilde Skoie Enhetenes ledelseskommentar ifm tertialrapporteringen 2

7 IFIKK - Oversikt prosjekter 2010 Tiltak (Alle) Institutt 1433 Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIKK Art2 (Alle) Art (Alle) Inntekt/overskudd = minus Kostnader/underskudd = uten fortegn BUDSJETT REGNSKAP Prosjekt Art overført-innt-kost Moral responsibility: COverført fra i fjor Lene Bomann-Larsen Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt Moral responsibility: Challenges and impl /V20 CognitionOverført fra i fjor Endre Begby Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V20 Cognition and Communicatio /v20 Art and fooverført fra i fjor Kristine Kolrud Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /v20 Art and foreign policy:the ho /V20 AluminatOverført fra i fjor Kjetil Fallan Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V20 Alumination - design som es /V20 VIDEREFØOverført fra i fjor Etikkprogrammet, G. NetlandInntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V20 VIDEREFØRING AV NASJONA V20 - Shared COverført fra i fjor Herman Cappelen Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt V20 - Shared Content /V20 - ConceptOverført fra i fjor Gry Oftedal Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Vedlegg 2 Side

8 BUDSJETT REGNSKAP Prosjekt Art overført-innt-kost Totalt /V20 - Conceptiualizing Genetic In /V20 - Centre foverført fra i fjor CSMN, Olav Gjelsvik Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V20 - Centre for the study of min /V20 - PragmaOverført fra i fjor PROIEL, Dag T.T.Haug Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V20 - Pragmatic resources in old /V50 - AddictioOverført fra i fjor E. Henden/O. Gjelsvik Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V50 - Addiction, Choice and Resp /S10 Neurotec Inntekter Jakob Elster Personalkostnader Driftskostnader Totalt /S10 Neurotechnology and the Law /V20 The TextsInntekter Anastasia M. Solbakk Driftskostnader Totalt /V20 The Texts of the Medical Prof /V50 RespondiInntekter G. Øverland Personalkostnader Driftskostnader Totalt /V50 Responding to Global Povert Programme for Scand Overført fra i fjor Azerbadjan, V.Roggen Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Overført til ILN Totalt Programme for Scandinavian Studies at A Avsluttes Philosophical Foundat Overført fra i fjor PS-Bio, Gry Oftedal Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Totalt Philosophical Foundations for Systems Bi Towards a Defensible Overført fra i fjor Vedlegg 2 Side

9 BUDSJETT REGNSKAP Prosjekt Art overført-innt-kost Templeton, C. Fricke Inntekter Personalkostnader - Driftskostnader Totalt Towards a Defensible Platonism: Outline Avsluttes /V11 Flexible dinntekter J. Saugstad Personalkostnader Totalt /V11 Flexible deontology - - Totalt Vedlegg 2 Side

10 Regnskap/Budsjett for 2010 IFIKK - hovedinstituttet BUDSJETT REGNSKAP Inntekter/KostnaderArtsrapport detaljert Overført fra i fjor 399 Overført fra i fjor Totalt Overført fra i fjor Inntekter Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner /3911 Investeringer i an /341 Inntekt fra bevilgni /3290 Overheadinntekt /3499 Egenandel Note A 3 Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Overtid Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensj Offentlige refusjoner /5893 Refusjon frikjøp /5894 Kostnad frikjøp Øvrige personalkostnader Refusjon internt finansiert frikjøp Totalt Personalkostnader Driftskostnader 60 Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler /66 Datautstyr/bøker/materiell/service Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykk Øvrige driftskostnader /71 Transport/reise Representasjon/markedsføring Tilskudd/kontingenter Totalt Driftskostnader Totalt Vedlegg 1 Side

11 CSMN - Basis (143370) BUDSJETT REGNSKAP Inntekter/KostnaderArtsrapport detaljert Overført fra i fjor 399 Overført fra i fjor Totalt Overført fra i fjor Inntekter 3497/3911 Investeringer i an /341 Inntekt fra bevilgni /3290 Overheadinntekter (egentlig 3.4 mill.) 3971/3499 Egenandel Note A 3 Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensj Offentlige refusjoner /5893 Refusjon frikjøp /5894 Kostnad frikjøp Øvrige personalkostnader Refusjon internt finansiert frikjøp Totalt Personalkostnader Driftskostnader 60 Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler /66 Datautstyr/bøker/ma Kurs, konferanse og trykksaker Øvrige driftskostnader /71 Transport/reise Representasjon/markedsføring Totalt Driftskostnader Totalt Note A: For 2010 ble det budsjettert med egenandel-kostnad for alle eksterne prosjekter på IFIKK, hovedinstituttet. I regnskapet er EA-kostnadene for CSMN-prosj. ført på sted CSMN Basis. Riktig egenandel CSMN = ca. 3,3 mill. Vedlegg 1 Side

12 ETIKKPROGRAMMET - basis (143360) BUDSJETT REGNSKAP Inntekter/KostnaderArtsrapport detaljert Overført fra i fjor 399 Overført fra i fjor Totalt Overført fra i fjor Inntekter Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner /3911 Investeringer i an /341 Inntekt fra bevilgni /3290 Overheadinntekter 3971/3499 UiOs egenandel Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensj Offentlige refusjoner /5894 Kostnad frikjøp Øvrige personalkostnader Totalt Personalkostnader Driftskostnader 60 Av - og nedskriving /66 Datautstyr/bøker/ma Kurs, konferanse og trykk Øvrige driftskostnader /71 Transport/reise Representasjon/markeds Tilskudd/kontingenter Totalt Driftskostnader Totalt Vedlegg 1 Side

13 Totalt - IFIKK, all basisvirksomhet BUDSJETT REGNSKAP Inntekter/KostnaderArtsrapport detaljert Overført fra i fjor 399 Overført fra i fjor Totalt Overført fra i fjor Inntekter Salgsinntekter Tilskudd og refusjoner /3911 Investeringer i an /341 Inntekt fra bevilgni /3290 Overheadinntekt /3499 UiOs egenandel Øvrige inntekter Totalt Inntekter Personalkostnader 50 Fast lønn Overtid Variabel lønn Feriepenger, AGA og pensj Offentlige refusjoner /5893 Refusjon frikjøp /5894 Kostnad frikjøp Øvrige personalkostnader Refusjon internt finansiert frikjøp Totalt Personalkostnader Driftskostnader 60 Av - og nedskriving Kostnader vedr. lokaler /66 Datautstyr/bøker/ma Kjøp av tjenester Kurs, konferanse og trykk Øvrige driftskostnader /71 Transport/reise Representasjon/markeds Tilskudd/kontingenter Totalt Driftskostnader Totalt Vedlegg 1 Side

14 1433 Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIKK REGNSKAPSRAPPORT FOR 2010/ BUDSJETT hovedinstituttet - pr TILTAK Ekskl. Etikkprogrammet og CSMN (Inntekt = -) Årsbudsjett Regnskap pr Forslag budsjett Kommentar Hovedtiltak Tiltak/grupper Inntekt / kostn R Budsj Hovedinntekter Overheadinntekter Inntekter Egenandel (prosj.) uten CSMN Diverse inntekter : Note Tildelinger (HF etc.) Inntekter uten stip. /postdoc Overført fra 2010 Overført fra i fj Sum hovedinntekter Forskning Forskningsstøtte, ufordelt Inntekter : Note 2 Kostnader Rest.; språkvask etc The Phil. Of computer gam Kostnader Papyrologiutstilling Inntekt, TF Kostnader Herderseminar Kostnader Tablå over Paris Kostnader Barndom Kostnader Estetisk seminar Inntekter fra ILOS og IMV Estetisk seminar Kostnader inkl.ifikk-midler Klassisk seminar Kostnader IFIKK-seminaret Kostnader Til revurdering? Design og arkitektur Inntekter : Note 3 Kostnader Oslo Happiness Project Kostnader Oppr. Fra Internasjonalisering Proiel/Kostnader Kunsthist forskningsdager Kostnader Vedlegg 3 Side

15 Årsbudsjett Regnskap pr Forslag budsjett Kommentar Hovedtiltak Tiltak/grupper Inntekt / kostn R Budsj Caput Mundi - internasj. kukostnader Forskn. Støtte inst. Leder Kostnader Latinsk ordbok Kostnader Bev. Fra 2009 ( Rest) Oslo Papyrussamling Inntekter Tilskudd fra UB Kostnader Nasjonal workshop Inntekter : fra Fritt Ord (Bob Dylan-kurs) Kostnader Restmidler, disponert Edvard Munch-seminar Kostnader se note Prosjektavslutninger Inntekter Kostnader Kant-Selskapet Kostnader se også note Idehistorisk seminar Kostnader Filosofisk seminar Kostnader Småforsk Inntekter : Note 4 Kostnader : Note FVA-driftsmidler Invest./avsk Kostnader Postdoc-stipend Invest./avsk Est. Inntekt 2011 Kostnader postdoc + forl Sum 02 Forskning Forskerutdanni Bedømmelse og disputas fokostnader Ph.d.-programmer drift Kostnader Inntekter : fra HF Stipendiatmidler Inntekter : Hele tildelingen Kostnader inkl. reisemidl. 1 Stip. Sum 03 Forskerutdanning Etter- og videreutdanning EVU Kunsthistorie Kostnader Sum 04 Etter- og videreutdanning Vedlegg 3 Side

16 Årsbudsjett Regnskap pr Forslag budsjett Kommentar Hovedtiltak Tiltak/grupper Inntekt / kostn R Budsj Undervisning la Lavere grad underv Vår Inntekter Vikarmidler/frikjøp Kostnader Lavere gr. Underv. høst Kostnader : stipulert Pensumlitteratur Kostnader Sum 05 Undervisning lavere grad Undervisning h Undervisning høyere grad Kostnader Hovedfagsstøtte Kostnader Mastergrad ekskursjoner Kostnader ovf. Til stud.kval. Sum 06 Undervisning høyere grad Undervisning a Exphil-bøker, prod/salg Inntekter Kostnader Trykker nytt opplag Studiekvalitet Inntekter Kostnader Div. tiltak i hht. Retningsl Studentmobilitet Inntekter fra HF (2010) Kostnader Utdanningstiltak i samarbe Kostnader Athen, bach. Underv Utdanningstiltak i samarbe Kostnader kunsthist., u. utenlands BACHELOR fagl-sos tiltak Kostnader Master fagl-sos tiltak Kostnader Sum 09 Undervisning annet Eksamen Eksamen Kostnader INSPEKTØRER EX.PHIL - VÅ Kostnader Sum budsj. T INSPEKTØRER EX.PHIL - HØ Kostnader Sum 10 Eksamen Formidling/utad Formidlingsreserve Kostnader Ideas in history - Nordic JouKostnader Sum 11 Formidling/utadrettet virksomhet Samlinger/doku Lysbildearkiv Inntekter fra NTNU Kostnader Artstore database Kostnader : Note 6 Vedlegg 3 Side

17 Årsbudsjett Regnskap pr Forslag budsjett Kommentar Hovedtiltak Tiltak/grupper Inntekt / kostn R Budsj Sum 12 Samlinger/dokumentasjon Annen faglig ak Ansettelse vitenskapelig stikostnader Språkvask Kostnader Håndbiblioteket Kostnader Håndbiblioteket Instituttseminar Kostnader Studiekvalitetsmidler Inntekter : Note 7 Kostnader Overført til Kompetansenettverk, tjenekostnader Tjenestereiser/kurs Fastlønn vitenskapelige Inntekter : Note 8 (kostnad) Kostnader inkl. frikjøp/sykeref Til disposisjon for inst. LedeKostnader Frikjøp midler- Kostnader flyttet til Sum 13 Annen faglig aktivitet Generell drift Generell drift Kostnader Kontorhold Kostnader Velferdstiltak Kostnader Ombygging og vedlikehold Investeringer nye lokaler Kostnader Jubileum Kostnader Drift av valgte organer Kostnader : Styresem Velferdsmidler Tildeling Vitenskapelig utstyr under Tildeling Øremerket, fra HF Kostnader PROIEL-prosj Feriepenger av trygderefuskostnader gjelder AGA av feriepenger, trygdekostnader gjelder IT-tiltak Investeringer økn. Pga flytting Kostnader Personalopplæring/kompe Kostnader Internhusleie Kostnader Sum 14 Generell drift Vedlegg 3 Side

18 Årsbudsjett Regnskap pr Forslag budsjett Kommentar Hovedtiltak Tiltak/grupper Inntekt / kostn R Budsj Administrasjon Administrasjon, lønn Kostnader inkl. sykeref./vikarer Databriller Kostnader Personalopplæring/kompe Kostnader Bl. a. seminar mars Sum 15 Administrasjon Totalt Noter: 1) Innt. Som vit. Utstyr, ph.d. ledere etc. postert på de enkelte tiltak 2) Inntekt : Ref. lønnskostn fra CAS, benchmarking-midler, reisemidler stip. Fra NFR 3) Inntekt fra Fritt Ord 4) Småforsk: I 2010 ble en del av midlene brukt til utstyr, føres i regnskapet som investering og reduserer inntekten. 5) Småforsk 2011: Alle tildelinger fra forskningskomiteen tas av småforskmidler, inkl. Seminar Kant-selskapet, Ass.midler A.W. + O.A., Nordisk Forening for Idehistorie, Seminar ARR-Espen Scaanning, Munch-seminaret m.m. 6) I 2010 ble også lønnskostn. For 1 adm. Ansatt ført her. Nå flyttet til ) ekstra fra HF i 2010 for sem. Arbeidslivsrelevans 8) Veiledn. midler til Psyk. (T.Foss) Vedlegg 3 Side

19 Vedlegg 3 Side

20 Vedlegg 3 Side

21 Vedlegg 3 Side

22 Vedlegg 3 Side

23 Vedlegg 3 Side

24 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Institutt for medier og kommunikasjon Institutt for lingvistiske og nordiske studier Institutt for musikkvitenskap Det norske institutt i Roma Institutt for arkeologi, konservering og historie Institutt for kulturstudier og orientalske språk Dato: Saksnr..: 2010/7970HARALDJ Disponeringsskriv informasjon om fordelingen for 2011 Generelt HFs fordeling av økonomiske rammer for 2011 ble vedtatt av Fakultetsstyret under v- sak 5 Budsjett Protokoll og saksdokumenter ligger på følgende nettsted: Vi viser spesielt til saksnotat av Budsjett og fordeling for Etter vedtaket i fakutetsstyret er følgende øremerkede midler lagt inn i hovedtildelingen til instituttene: Småforskmidler (5,6 mill) Vitenskapelig utstyr (3,2 mill) Ph.d.-ledelse (1,2 mill) Kompensasjon for valgte verv (prodekaner)(1,5 mill) Instituttenes rammer er derfor økt i forhold til fakultetstyrets vedtak. Vi viser til vedlagt spesifikasjon av øremerkede midler. En avsetning på 5,3 mill kr til strategiske satsinger i 2011 ble først fordelt i Fakultetsstyrets møte , da midlene ble sett i sammenheng med Årsplanen. Beløpet er fordelt dels til studiekvalitetstiltak, dels til pilotprosjekter i årsplanen. Informasjon om denne fordelingen, som ikke inngår i hovedtildelingen til instituttene for 2011, er gitt i notat av Dette notatet er sendt instituttene spesielt (sak 2011/633 i eforte). Forsknings- og administrasjonsseksjonen Kontoradr.: Telefon: Telefaks: postmottak@hf.uio.no

25 2 Med hensyn til strategier og satsinger i 2011 viser vi til HFs Årsplan og HFs strategiplan for Universitetsstyret har signalisert at det i treårsperioden skal satses på studiekvalitet i 2011, internasjonalisering i 2012 og innovasjon/arbeidslivsrelevans i Satsingen på studiekvalitet i 2011 er fulgt opp i HFs årsplan HFs ramme for 2011 HF er tildelt en ramme på 505,173 mill kr for Sammenlignet med 2010 gir dette en nominell økning på 6,5 mill kr eller 1,3 %. Det budsjettmessige handlingsrommet antas i bli omtrent uforandret fra 2010 til I Disponeringsskriv 2011 datert har universitetsledelsen gitt HF føringer for virksomheten og nærmere informasjon om økonomiske rammer og forutsetninger. Skrivet er tilgjengelig på følgende nettsted: Vi viser til dette notatet. HFs intern fordeling for 2011 er basert på fakultetets vedtatte fordelingsmodell, som ble innført fra HF mottok i 2010 øremerkede midler til bl a småforsk, vitenskapelig utstyr og studiekvalitet. Disse midlene på ca 10 mill kr er i 2011 videreført innenfor HFs ramme, men ikke lenger øremerket fra UiO. Fakultetet har i forhold til instituttene valgt å videreføre ordningene med egne avsetninger til småforsk, vitenskapelig utstyr og studiekvalitetstiltak i Nærmere om instituttenes rammer Følgende hovedtildeling stilles med dette til disposisjon for instituttene for 2011: 1 De nevnte strategidokumentene ligger på:

26 3 Enhet 2011 totalt Felles IAKH IKOS IFIKK ILOS ILN (inkl Ibsen) IMK IMV Roma Totalt Midlene blir viderefordelt til instituttene, som må tilpasse kostnadene til inntektene over tid. Enhetene må derfor planlegge og styre aktiviteten på grunnlag av de disponible midler, dvs. hovedtildelingen angitt over, overført resultat fra fjoråret og øvrige inntekter. Generelt skal det planlegges med sikte på at alle disponible midler benyttes og at økonomien er i balanse over tid. Midlene til Senter for Ibsenstudier er stillt til disposisjon for ILN som ansvarlig budsjettenhet, og ILNs økonomirapportering til fakultetet skal omfatte senteret. Øremerkede midler til senteret er angitt i vedlegg. Vi presiserer at midlene til rekrutteringsstillinger i hovedtildelingen kun omfatter tildeling for stipendiater og postdoktorer som hadde tiltrådd sine stillinger pr oktober Midler til nye rekrutteringsansatte som starter opp etter dette vil bli gitt som tillegg i de månedlige viderefordelinger. Midler til bedømmelse ved opprykk til professorat (kr i 2010) er fra 2011 lagt ut til instituttene, som selv må dekke eventuelle kostnader til dette. Viktige datoer i 2011 Vi viser til oversikt på neste side. På samme måte som i 2010 er budsjettprosessen skjøvet frem i tid, og fakultetstyret vil vedta budsjettet for 2012 i møte 28. oktober. I 2011 vil også behandlingen av Årsplanen bli skjøvet frem tidsmessig slik at den vedtas sammen med budsjettet. Oppdatert prognose for 2011 og skal sendes inn hver tertial. Arbeidet med å oppdatere og kvalitetssikre prognose og langtidsbudsjett frem til første tertial er spesielt vektlagt. Vi viser til egen informasjon som er sendt ut om denne

27 4 prosessen. Vi vil senere komme med en mer detaljert milepelsplan for budsjettarbeidet høsten Dato Sak Instans merknad 01.apr Budsjettinnspill til UiO for 2012 HF Ca 20. mai Prognose og ledelseskom. T1 21.juni Fordeling 2012 og Årsplan vedtas medio aug Foreløpige budsjettrammer 2011 HF Instituttene Universitetsstyret Fak til instituttene til planlegging medio aug Oppstart arbeid med budsjett 2012 og prognose Instituttene Milepelsplan blir sendt ut Ca 20. sept Prognose og ledelseskom. T2 30.sep Diskusjon budsjett 2012 og revisjon Årsplan 28.okt HF Budsjett 2012 og Årsplan vedtas Nov. Budsjetter for 2012 og vedtatt lokalt Instituttene Fakultetsstyret Fakultetsstyret Instituttene Primo des Frist for innlegging av budsjett 2012/prognose Instituttene Legges inn i Buddy 15.des Siste frist for innlegging av budsjett HF Midler som blir fordelt senere Det er på fellesbudsjettet avsatt en del midler som blir fordelt senere i Det gjelder blant annet midler til følgende formål: Studiekvalitetstiltak (fordelt januar, jf notat 17.1) Årsplanpiloter (jf notat 17.1.) Strategimidler forskning Forskningsreiser stipendiater Åtte nye studieplasser lærerutdanning fra høsten 2011 (kr ) Midler til rekrutteringsansatte som starter i 2011

28 5 Delegering av budsjettdisponeringsmyndighet Budsjettdisponeringsmyndigheten delegeres med dette til de sju instituttlederne ved instituttene samt senterleder ved Det norske institutt i Roma. Budsjettdisponeringsmyndigheten medfører ansvar for grunnenhetens økonomiske forpliktelser. Før en person med budsjettdisponeringsmyndighet gjennomfører disposisjoner, skal vedkommende påse at det er hjemmel for disposisjonen, at det er budsjettmessig dekning for disposisjonen, og at disposisjonen er økonomisk forsvarlig. Grunnenhetene har frihet til å disponere statstilskuddet og andre inntekter i henhold til vedtatte rammer, retningslinjene som er gitt i Årsplanen og fakultetets vedtatte budsjettopplegg. Instituttledelsen har ansvar for å sikre at disposisjonene gjøres i samsvar med gjeldende regelverk. Vi viser her spesielt til regler for offentlige anskaffelser. Alle med BDM-myndighet må ha gjennomført kurs i offentlige anskaffelser. Med hilsen Trine Syvertsen Dekan Anne Ma Eide Fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Beregnede rammer 2011 etter tildelingsmåte (tabell 2) 2. Spesifikasjon av øremerkede midler 2011 (tabell 3)

29 6 Tabell 2 Rammer for 2011 etter tildelingsmåte Enhet: IAKH IKOS IFIKK ILOS ILN Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad Studieplasser lavere grad Sum studieplasser Forskning og forskerutdanning Stipendiater Postdoc Annen aktivitet Sikkerhetsnett Sum basis Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D Studiepoeng kat E Studiepoeng kat F Sum studiepoeng Utvekslingsstudenter Sum utdanning Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader NFR-midler EU-midler Publikasjonspoeng Sum forskning Sum resultatdel Øremerket/satsinger UiO-satsinger HF-satsinger Internhusleie Fellestiltak, annet Sum TOTALT

30 7 Enhet: IMK IMV DNIR Ibsen HF Felles Totalt Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad Studieplasser lavere grad Sum studieplasser Forskning og forskerutdanning Stipendiater Postdoc Annen aktivitet Sikkerhetsnett Sum basis Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D Studiepoeng kat E Studiepoeng kat F Sum studiepoeng Utvekslingsstudenter Sum utdanning Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader NFR-midler EU-midler Publikasjonspoeng Sum forskning Sum resultatdel Øremerket/satsinger UiO-satsinger HF-satsinger Internhusleie Fellestiltak, annet Sum TOTALT

31 8 Tabell 3 Øremerkede midler 2011 IAKH Beløp 2011 Merknad FoSam Satsing UiO Til og med 2012 Sum satsinger UiO Vitenskapelig utstyr Småforsk Refusjon lønn prodekan Drift prodekan Overført 1 FVA (lønn + drift) T.o.m.2013 (ikke avklart) Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp (500 timer i ltr 57) av utvalgsleder ph.d.-linje Driftsmidler til leder, linje for historie Driftsmidler til linje historie Frikjøp phd-undervisning (100 timer ltr 57) Sum satsinger fra HF Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet IKOS Vitenskapelig utstyr Småforsk Forskningstermin avgått prodekan Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp (500 timer i ltr 57) av utvalgsleder ph.d.-linje Driftsmidler til leder, linje for kultur- og religionshistorie, a Driftsmidler til linje for kultur- og religionshistorie, arkeolo Frikjøp phd-undervisning (100 timer ltr 57) Sum satsinger fra HF Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet IFIKK CSMN Satsing UiO Til og med 2012 Etikk drift/adm Satsing UiO Til og med 2011 Etikk rekr.stillinger (HF-satser) Til og med 2011 Sum satsinger UiO Vitenskapelig utstyr Småforsk Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp av utvalgsleder ph.d.-linje (200 timer ltr 57) Driftsmidler til leder, linje for filosofi Driftsmidler til linje for filosofi Frikjøp phd-undervisning (100 timer ltr 57) IFIKK Sum satsinger fra HF Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet

32 9 ILOS Beløp 2011 Merknad Satsinger UiO - KULTRANS Tildeles direkte fra UiO Sum satsinger UiO 0 Vitenskapelig utstyr Småforsk Refusjon lønn prodekan Driftsmidler prodekan Ekstraordinær støtte HF Vedtatt tom 2010 KULTRANS HF T.o.m Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp (500 timer i ltr 57) av utvalgsleder ph.d.-linje Driftsmidler til leder, linje for litt.vit. og klassiske fag Driftsmidler til linje for litteraturvitp og klassiske fag Frikjøp phd-undervisning (100 timer ltr 57) Sum satsinger fra HF Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet ILN NORINT satsing UiO ,34 mill fra varig NORINT øremerket fra UiO 2003/2004 (i basisdel) Inntil videre Norsk Ordbok satsing UiO Til og med 2014 Norsk ordbok øremerket UiO fra 2003 (i basisdel) Til og med 2014 Sum satsinger UiO Vitenskapelig utstyr Småforsk (inkl Ibsen) Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp (300 timer i ltr 57) av utvalgsleder ph.d.-linje Driftsmidler til leder, linje for språkvitenskap Driftsmidler til linje for språkvitenskap Frikjøp phd-undervisning (100 timer ltr 57) Sum satsinger fra HF ,4 vit årsverk avgis til Norsk Ordbok etter avtale Til og med 2014 Tekstlaboratorium og EDD øremerket fra HF Internhusleie lab og kjeller 0 Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet IMK Sum satsinger UiO 0 Vitenskapelig utstyr Småforsk Driftsmidler dekan Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp (200 timer i ltr 57) av utvalgsleder ph.d.-linje Driftsmidler til leder, linje for medievit og journ Driftsmidler til linje for medievit. og journalistikk Frikjøp phd-undervisning (50 timer ltr 57), IMV Sum satsinger fra HF Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet

33 10 IMV Beløp 2011 Merknad Sum satsinger UiO 0 Vitenskapelig utstyr Småforsk Overført 1 FVA (lønn pluss drift) T.o.m.2012 (ikke avklart) Faglig-sosiale og faglige midler programstudenter Føres på eget tiltak Forskningsstøtte instituttleder Til og med 2012 Frikjøp (300 timer i ltr 57) av utvalgsleder ph.d.-linje Driftsmidler til leder, linje for musikk- og teatervit. mv Driftsmidler til linje for musikk- og teatervit. mv Frikjøp phd-undervisning (50 timer ltr 57) IMV Sum satsinger fra HF Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet ROMA Småforsk Sum satsinger fra HF Internhusleie rene kontorer Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Tilskudd øvrig lønn og drift Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet Ibsen Forskningsstøtte senterleder Til og med 2012 Sum satsinger fra HF Internhusleie rene kontorer Internhusleie lab og kjeller Internhusleie studiearealer og fellesrom Basistilskudd forskning inkl infrastruktur Sum satsinger/øremerket fra HF Sum satsinger/øremerket samlet HF Felles UiO-satsinger Vit utstyr, småforsk, utd.kval Sum satsinger UiO 0 Tidl UiO-satsinger videreført innen rammen Faglige fellestiltak øvrig (delfinansiert) Sum satsinger fra HF Internhusleie IT-tiltak Fak.admin Reserve: Sum annet øremerket Sum satsinger/øremerket samlet

34 11 Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning. Saksbehandler: Harald Mohn Jenssen , h.m.jenssen@hf.uio.no

35 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: Edle Stang IFIKK årsrapport 2010 Styret får seg med dette forelagt utkast til årsrapport for Instituttleder ber om tilbakemelding på utkastets format og innhold. Sakspapir: Utkast til årsrapport 2010 Forslag til vedtak: Utkast til årsrapport vedtas med de endringer som fremkom i møte.

36 Årsberetning for IFIKK 2010 UTKAST IFIKK var i 2010 inne i sitt femte år som storinstitutt ved HF. Gjennom året har våre vitenskapelige ansatte forsket på alt fra trikkedesign til utforsking av det filosofiske fundament for systembiologi, fra studier av papyrer og manuskripter til dataspill. Vi har undervist ca studenter i semesteret fra Exphil til doktorgrad og stått bak et bredt spekter av publikasjoner og arrangementer. Det har knapt gått en dag uten at det har vært et spesialseminar eller arrangement av en eller annen sort i IFIKK-regi, det være seg idehistorisk lunsjseminar, seminaret i vitenskapsteori, offentlige forelesninger, disputaser eller mer interne fremleggingsseminarer. Å gi en fullstendig oversikt over dette er tilnærmet umulig, men nedenfor følger en tematisk gjennomgang av en del av aktivitetene i året som gikk. I tillegg til den faglige kjernevirksomheten har 2010 vært preget av arbeidet med flere større prosesser ved Universitetet i Oslo. IFIKK har særlig brukt tid på å lage en strategiplan, IFIKK 2020, ut fra de føringer som ble lagt i universitetets strategiplan og de økonomiske rammene som ligger i dagens finansieringsmodell. I denne forbindelse hadde ledelsen møter med alle fagmiljøene. IFIKK har også justert sin stillingsplan i lys av en betydelig strammere økonomi. Å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene uten å gå på akkord med akademiske standarder har vært en hovedjobb for instituttledelse og styret i Det har særlig vært om å gjøre å få en rimelig balanse mellom studietilbud og antall ansatte. Hvem er vi? IFIKK er et mangslungent institutt med fire forsknings- og undervisningsmiljøer: filosofi (og Ex.phil), idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk (gresk og latin). I tillegg har vi et senter for fremragende forskning, CSMN, og det tverrfakultære Etikkprogrammet i tillegg til flere forskningsprosjekter. Instituttet har i løpet av 2010 hatt 129 vitenskapelig ansatte (faste, midlertidige og rekrutter) og 25 administrativt ansatte (se vedlagte navneliste). Den vitenskapelige staben har vært relativt stabil. Høsten 2010 startet Kristin Gjesdal hos oss som førsteamanuensis i filosofi og Patricia Berman som professor II i kunsthistorie som ledd i vår satsning på Edvard Munch. Espen Hammer fratrådte sin stilling som professor i filosofi høsten Etter at IFIKK i 2009 fikk vedtatt sin stillingsplan har vi utlyst to stillinger i filosofi og ett lektorat i gresk, men ansettelsesprosessene tar fortsatt lang tid. Mens de to stillingene i filosofi fortsatt er under arbeid, har Eirik Welo akseptert et tilbud som universitetslektor i gresk med start fra høsten Frikjøp til forskjellige prosjekter har medført en del bruk av vikarer. For å dekke opp for de frikjøpte vitenskapelige i CSMN, besluttet instituttstyret å utlyse et lengre vikariat. Denne prosessen ble avsluttet i desember 2010 og Lars Bo Gundersen startet i januar I 2010 fikk IFIKK fem nye stipendiater: Ole Martin Moen, Erik Julius Risberg og Trine Antonsen på filosofi og Heidi Bale Amundsen på kunsthistorie. I tillegg ble Veli-Pekka Parkkinen tilsatt som stipendiat på prosjektet PSBio. Ved innlevering av avhandling på normert tid får stipendiatene tilbud om ansettelse som gjennomføringsstipendiat. I 2010 var disse Frank O. Barel og Øystein Sjåstad. 1

37 Årsberetning for IFIKK 2010 I administrasjonen har det vært en del gjennomtrekk da vi bl.a. har en meget fertil stab. Det har imidlertid ikke vært noen endring blant de faste utover at vi i 2010 fikk overført programkonsulent Hanne Lindemann fra fakultetet til instituttet. Helt på slutten av året flyttet instituttet til det renoverte Georg Morgenstiernes hus, som vi deler med den Internasjonale sommerskolen. Studier IFIKK har ansvar for tre bachelorprogram (Antikk kultur og klassiske språk, Kunsthistorie, og Filosofi og idehistorie) og fire masterprogram (Antikk kultur og klassiske språk, Kunsthistorie, Filosofi og Idéhistorie) samt en årsenhet i kunsthistorie. Instituttet tilbyr 298 emner. Noen av disse tilbyr vi ved utenlandsinstituttene i Roma og Athen og noen er ekskursjonsemner til bl.a. New York. Det var en nedgang når det gjelder søkertall for hele UiO høsten 2010, og dette gjaldt også for IFIKKs programmer. Årsenheten i kunsthistorie hadde imidlertid flere søkere enn de foregående år. Vi ser også en nedgang i antall beståtte eksamener på Exphil fra 2705 i 2009 til 2319 i Vel studiepoeng ble avlagt ved instituttet i 2010, tilsvarende 870 årsverk. Dette er en nedgang i forhold til 2009 på nesten studiepoeng totalt, eller på drøyt 5 studentårsverk per undervisningsårsverk. De avlagte studiepoengene fordelte seg som følger: IFIKK har siste året arbeidet med å få kontroll over emneporteføljen og undervisningstilbudet. Vi har i lengre tid hatt et større tilbud enn vi har hatt ressurser til, og sliter derfor med overskudd i pliktregnskapene og relativt høye timelærerbudsjetter. IFIKK ser det som helt vesentlig at dette ikke går utover kvaliteten på det enkelte emne, men har heller valgt å se på antall emner som tilbys per semester og på frekvensen på de enkelte emnene. Det er helt essensielt å holde på den forskningsbaserte undervisningen og her har ikke minst samarbeidet med vårt senter for fremragende forskning, CSMN, vært viktig. I samarbeid med CSMN har vi tilbudt flere kurs knyttet direkte til forskningen ved senteret. Under samme motto ga vår nye professor II i kunsthistorie et kurs for BA- og MA-studenter knyttet til pågående Munchforskning. Fakultetet satte i 2010 særlig masterundervisningen på dagsorden. IFIKK benyttet anledningen til å gå gjennom sine masterporteføljer med tanke på nye retningslinjer, muligheter for utenlandsopphold og gjennomføring. Idehistorie satte høsten 2010 i gang sitt 2

38 Årsberetning for IFIKK 2010 første kull på egen master. I forbindelse med arbeidet med master gjennomførte instituttet også et seminar om veiledning for hele instituttet. Her var dessverre oppslutningen noe mager. Fakultetet lyste ut midler til tiltak for å styrke arbeidslivsrelevansen i studiene. IFIKK arrangerte i den forbindelse et seminar om arbeidslivsrelevans i desember 2010 som munnet ut i en del forslag til IFIKKs strategiplan. I forbindelse med studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet satte undervisningsleder høsten 2010 i gang et arbeid med å gå gjennom instituttets studentevalueringsrutiner. For mer detaljert informasjon om instituttets arbeid med studiekvalitet, se studiekvalitetsrapporten for I 2010 overførte fakultetet administrasjonen av programmene til instituttene. Dette har gitt en mulighet for tettere kobling mellom fagene og programnivået og mulighet for bedre oversikt. Det har også tilført instituttet nyttig kompetanse på den administrative siden. Dette er også reflektert i den ovennevnte studiekvalitetsrapporten som nå omfatter både fag og programmer. Forskning IFIKK er tradisjonelt et forskningssterkt institutt. I 2010 hadde instituttet et senter for fremragende forskning, CSMN, et prosjekt under paraplyen yngre fremragende forskere (YFF), PROIEL, en gruppe forskere som var på senter for grunnforskning, Ethics in Antiquity, ett prosjekt finansiert av NOS-HS, PsBio, samt en masse gode enkeltforskere. (For oppdatert oversikt, se våre nettsider under forskningsprosjekter ). Ikke minst har instituttet en meget aktiv gruppe stipendiater og postdoktorer som har bidratt sterkt til både søknadsskriving og seminar- og publikasjonsvirksomheten ved instituttet. I 2010 har det strategiske arbeidet fra instituttets side vært konsentrert mye rundt arbeidet med CSMNs midtveisevaluering som ble levert i desember 2010 og innebar en relativt stor egenevaluering samt en prosjektbeskrivelse for videreføring og forskningsrådets (NFR) nasjonale evaluering av filosofi- og idehistorie Evalueringen av idehistorie og filosofi var en stor og omfattende prosess som involverte mange. I store deler av 2010 jobbet fagmiljøene med NFRs bestilling av grunnlagsmateriale. I tillegg til individuelle arbeider leverte fagmiljøene interne rapporter om forskningskvalitet og aktiviteter, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, strategi, rekruttering og vilkår for forskningen ved instituttet. Den endelige rapporten viste at miljøene er generelt sterke på publisering, både nasjonalt og internasjonalt, men bør blant annet legge vekt på å bedre samarbeid og integrering innad i fagmiljøene og i større grad bidra til den nasjonale fagutviklingen gjennom forskerutdannelse, rekruttering og forskningssamarbeid. Et annet felt der instituttet har satt inn mye ressurser er kvalitetssikring og tilrettelegging i søknadsprosesser. IFIKK støttet 10 søknader (4 prosjektsøknader og 6 post doktor søknader) til NFRs FRIHUM utlysning for Det er derfor meget hyggelig å kunne konstatere at IFIKK gjorde det meget skarpt i denne tildelingsrunden som ble kunngjort i desember: Ett forskningsprosjekt; The Archive in Motion ledet av Ina Blom, og to post-doktor prosjekter; Metonomy in Context and Communication (Ingrid Falkum) og Christian Krogh s Naturalism: Painting in the Light of Émile Zola s Méthode Expériemental (Øystein Sjåstad) ble innvilget. 3

39 Årsberetning for IFIKK 2010 I tillegg ble det søkt om midler fra programmene ELSA, INDNOR og LATINAMERIKA hvorav det foreløpige resultatet er at søknaden til INDNOR: Responding to Local Poverty ble innvilget. Olav Gjelsvik og Edmund Henden er med som tredje part i en større prosjektsøknad til EUs 7. rammeprogram ALICE-RAP som tar for seg rus og avhengighet, og som koordineres av Hospital Clínic de Barcelona. Kontrakt skal inngås våren For å styrke den faglige kompetansen i instituttets strategiske vurderinger og bedre koblingen til undervisning besluttet styret å oppnevne en forskningskomite bestående av instituttets fagkoordinatorer som har fungert som rådgivende for instituttledelsen og særlig forskningsleder i forskningsspørsmål. Instituttet startet i løpet av 2010 opp to nye eksternfinansierte prosjekter: Neurotechnology and the law var et halvt års forprosjekt finansiert av NFR med Jakob Elster og Lene Bomann- Larsen og Responding to Global Poverty, et fireårig prosjekt finansiert av NFR, med Gerhard Øverland som prosjektleder og Christian Barry som ansatt forsker. Et relatert prosjekt fikk forprosjektmidler gjennom India-programmet i desember: Responding to Local Poverty som vil igangsettes I tilknytning til ansettelsen av Munch-forsker Patricia Berman i professor II stilling ved IFIKK søkte instituttet og fikk innvilget ett strategisk stipend fra HF. Det ventes tilsetting i denne stillingen i løpet av våren Munchseminaret ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalmuseet høsten 2010, og forskerne ved IFIKK er i dialog med Munchmuseet om et tettere samarbeid. Utstillingen Brytninger. Norsk arkitektur presenterte de første resultatene fra prosjektet om norsk arkitektur og design som Espen Johnsen leder. Utstillingen ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalmuseet-arkitektur og er et viktig bidrag til forskningsbaserte utstillinger i Norge. På klassisk viste papyrus-prosjektet ledet av Anastasia Maravela i 2010 resultater både i form av en større internasjonal konferanse om medisinske papyri, og en utstilling av UiOs papyrus samling Fra Nilens bredder i Galleri Sverdrup. PROIEL-prosjektet ledet av Dag Haug har møtt stor interesse fra lignende prosjekter rundt om i verden og har vist frem sin metodikk både fjernt og nært. En avlegger av samarbeidsprosjektet mellom klassikere og filosofer The Oslo Happiness project - gruppen var den ovenfor nevnte Ethics in Antiquity: The Quest for the Good Life som høsten 2009 og våren 2010 holdt til Videnskapsakademiet under paraplyen Senter for grunnforskning (CAS). En viktig del av IFIKKs forskningsarbeid utføres av våre doktorander. Det ble holdt fire disputaser ved instituttet i Tre disputerte for ph.d.-graden og en for dr.philos.-graden: 11. februar: Johan Wilhelm Klüwer (dr. philos): Contexts of reasoning 3. juni: Øystein Sjåstad (ph.d.): The Tache as a Sign in Nineteenth-Century Painting 21. oktober: Frank Olav Barel (ph.d.): Self-Knowledge and Anti-Individualism: A Defence of Neo-Rationalistic Compatibilism 4

40 Årsberetning for IFIKK desember: Harald Høiback (ph.d.): Uniformed Reason: On the justification of military doctrine - past, present & future I januar 2010 inngikk Universitetet i Oslo, og University of St. Andrews en avtale om forpliktende samarbeid om doktorgradsutdanning. Avtalen gir en unik mulighet for doktorgradsstudenter til å gjennomføre sin forskerutdanning med opphold ved begge universiteter og med veiledere fra begge institusjoner. Kandidatene får etter fullført utdanning og oppnådd grad et vitnemålsvedlegg med begge universitetenes logoer og signatur (derav navnet double-badge). Den første kandidaten omfattet av rammene for denne avtalen leverer sin avhandling i Ideelt sett burde en årsmelding fra IFIKK hatt et appendiks med alle instituttets publikasjoner. (Dette har dessverre vært en uoverkommelig oppgave i år). For enkeltpublikasjoner henviser vi derfor til Cristin (systemet som har tatt over etter Frida). Mange IFIKK medarbeidere sitter også i redaksjonsråd og opptrer som referee. Dette arbeider instituttet med å synliggjøre da det sier mye om forskningens anerkjennelse og impact. Når instituttets forskning måles skjer dette i dag imidlertid først og fremst ved hjelp av publiseringsstatistikk i henhold til UHRs kriterier. Presise tall foreligger ikke før 1. april, men det foreløpige materialet som er registrert i NVI viser en økning fra i fjor. Tallene som er lagt frem her blir trolig justert ned noe, men viser likevel et godt resultat. Foreløpige publikasjonspoeng for IFIKK, fagfordelt og sammenlignet med tidligere år: Publikasjonspoeng IFIKK Filosofi* 82 39,5 49,1 60,8 54,9 90 Idéhistorie 15,5 30,7 20,8 10,9 28,5 22 Kunsthistorie 13,9 10,6 13,8 34,1 20,2 24 Klassiske 17,4 11,1 7,5 26,1 22,2 14 språk IFIKK totalt 128,7 91,9 91,2 131,9 125,8 150 *Filosofi inkl. Ex.phil., CSMN og IFIKK-ansatte ved Etikkprogrammet Formidling Sommeren 2010 publiserte alle HF-instituttene sine nye nettsider med ny lik profil så også IFIKK. Forskningspresentasjonene har hatt høy prioritet, og så å si alle beskrivelser under forskningsfanen er nyskrevet. Arbeidet med å oppgradere sidene vil fortsette i 2011 (engelske sider med mer). Våre ansatte er hyppige leverandører av stoff til nyhetsmediene. Særlig kan Trond Berg Eriksen og Arne Johan Vetlesen fremheves. På tampen av året fikk emnet om Bob Dylan (idehistorie) svært stor oppmerksomhet i mediene til og med utenlandske aviser plukket opp nyheten, som hadde en sped begynnelse i Uniforum. CSMN og Etikkprogrammet har i likhet med ARR hatt flere arrangementer på Litteraturhuset og CSMN har også sin egen twitter. IFIKKs medarbeidere er også i 2010 hyppig brukt i museumsstyrer, etikkkomiteer, pressens 5

41 Årsberetning for IFIKK 2010 faglige utvalg og lignende viktig virksomhet i forbindelse med universitetets samfunnskontrakt. IFIKK har vært sterkt involvert utstillingsvirksomhet i 2010: Papyrusutstillingen Fra Nilens bredder i Galleri Sverdrup ble sett av mange, og hadde god pressedekning. Utstillingen om kvinnelige filosofer, Filosofiens annet kjønn i Galleri Sverdrup ble også godt besøkt. Utstillingen på Arkitekturmuseet, Brytninger. Norsk arkitektur i samarbeid med Nasjonalmuseet, blir stående frem til mars Også Lillehammer kunstmuseums utstilling om Werenskiold hadde sterke innslag av IFIKK-forskere i sin katalog. Arbeidsmiljø Ved utgangen av 2010 hadde samtlige vitenskapelige og administrative fått invitasjon til medarbeidersamtale med nåværende ledelse. Ledelsen har benyttet anledningen til særlig å ta opp arbeidsmiljø i disse samtalene. Det er tradisjon på IFIKK å samle de ansatte 3-4 ganger pr. semester i egne lokaler. Nye kolleger presenteres, og ansatte som har kommet med nye publikasjoner får anledning til å presentere disse. Instituttet inviterte også til sommerfest (i Ivar Aasens hage med deltakere) og julefest på Villa Eckbo (med ca 90 deltakere). Til årets IFIKK-seminar inviterte instituttleder ansatte til å komme med innspill til tema. Ingen forslag kom inn, og seminaret ble derfor ikke avholdt. Økonomi Den økonomiske situasjonen for IFIKK er i endring. Instituttet har blitt stort og komplekst, og langt mer utfordrende å følge opp. For det egentlige IFIKK (hovedinstituttet) kan det gå mot noen trange år, og ledelsen arbeider for bedre ressursutnyttelse og tilpasning til de nye totalrammene for å beholde et visst handlingsrom. Virksomheten tærer på det overskuddet instituttet hadde for noen år tilbake. Vedlegg: 1. Oversikt over ansatte 2. Styret i Fagkoordinatorer og programledere 6

42 Vedlegg 1: IFIKKs ansatte 2010 Navn Fagområde Tittel/funksjon Aardal, Magnus Filosofi Stipendiat Aasgaard, Reidar Idehistorie Professor Allott, Nicholas Elwyn Filosofi - CSMN Postdoc. Amadou, Christine Idehistorie Førsteamanuensis (vikar) Amundsen, Heidi Bale Kunsthistorie Stipendiat Andersen, Øivind Klassiske språk Professor Antonsen, Trine Filosofi Stipendiat Ariansen, Per Filosofi Førstelektor Asheim, Olav Filosofi Professor Asztalos, Monika Klassiske språk Professor Aurora, Federico Klassiske språk Stipendiat Barel, Frank Olav Filosofi Stipendiat Barrey, Christian Filosofi CSMN Forsker Begby, Endre Filosofi Postdoc. Berman, Patricia Kunsthistorie Professor II Bjerke, Øivind Lorenz Storm Kunsthistorie Professor Bjørdal, Frode Filosofi Professor Bjørkdahl, Kristian Filosofi - Etikkprogrammet Stipendiat Blom, Ina Kunsthistorie Professor Boholm, Cecilie Brinck Administrasjon Førstekonsulent Bomann-Larsen, Lene Filosofi Postdoc. Bostad, Inga Filosofi Førsteamanuensis (permisjon) Bothner, Monica Administrasjon Førstekonsulent (permisjon) Bozin, Dragana Filosofi Førsteamanuensis Brandtzæg, Kari Kunsthistorie Stipendiat Bronken, Erlend Administrasjon Førstekonsulent Brændvik, Geir Filosofi Universitetslektor Bærøe, Kristine Filosofi - Etikkprogrammet Postdoc, Bø, Ragnhild Martine Kunsthistorie Stipendiat Bøhn, Einar Duengen Filosofi - Etikkprogrammet Postdoc. Cappelen, Herman Wright Filosofi - CSMN Forsker Carlsson, Andread Brekke Filosofi Stipendiat Chan, Timothy Filosofi - CSMN Postdoc. Dimas, Panagiotis Filosofi Professor Eckhoff, Hanne Martine Klassiske språk Postdoc. Ekeberg, Vigdis Filosofi - Etikkprogrammet Stipendiat Elster, Jakob Filosofi - Etikkprogrammet Postdoc. Elvebakk, Beate Filosofi - Etikkrpogrammet Forskerskolekoordinator Emilsson, Eyjólfur Kjalar Filosofi Professor Engh, Line Cecilie Idehistorie Stipendiat Eriksen, Trond Berg Idehistorie Professor Fallan, Kjetil Kunsthistorie Førsteamanuensis Fossheim, Hallvard Filosofi - Etikkprogrammet Postdoc. Freiin von Villiez, Carola Filosofi - Etikkprogrammet Professor, Faglig leder Fremmerlid, Anny Kunsthistorie Universitetlektor Fricke, Christel Filosofi - CSMN Professor Furholt, Jon Administrasjon CSMN Konsulent (vikar)

43 Gabrielsen, Asbjørn Administrasjon Konsulent (vikar) Gan, Guri Filosofi Universitetslektor Gilbert, Pål Rykkja Klassisk Universitetslektor (vikar) Gjelsvik, Olav Filosofi - CSMN Professor Gjerpe, Kristin Idehistorie Universitetslektor (vikar) Gjesdal, Kristin Filosofi Førsteamanuensis Grønntun, Bjørn Klassiske språk Universitetslektor (vikar) Gundersen, Eline Busck Filosofi - CSMN Postdoc. Hammer, Espen Filosofi Professor Hansen, Caroline Administrasjon Førstekonsulent Hansen, Carsten Filosofi Professor Hansen, Jan-Erik Ebbestad Idehistorie Professor Haraldsen, Vivil Valvik Filosofi Stipendiat Hareide, Stig Filosofi Professor Haug, Dag Trygve Truslew Klassiske språk Førsteamanuensis Haugland, Karen M. Administrasjon Adm. leder Hauglid, Kjartan Kunsthistorie Stipendiat Heli, Ulla Administrasjon - CSMN Adm. Leder Helness, Anne Idehistorie Universitetslektor Henden, Edmund Filosofi Forsker Hermansen, Atle Sperre Filosofi Stipendiat Hertzenberg, Mari J. Bordal Klassiske språk Stipendiat (Proiel) Hjelmervik, Egil Filosofi Førstelektor Hjorteset, Rita Administrasjon Førstekonsulent Hoel, Kari Kunsthistorie Professor Holmen, Heine Filosofi Stipendiat Huvenes, Torfinn Thomesen Filosofi Stipendiat Imenes, Olav Filosofi Universitetslektor Jaggar, Alison Filosofi CSMN Professor II Jahr, Ellen Administrasjon Konsulent Jakobsen, Kjetil Ansgar Idehistorie Førstelektor (Vikar) Johansen, Kjell Eyvind Filosofi Professor Johansen, Solveig Administrasjon Førstekonsulent Johnsen, Espen Kunsthistorie Førsteamanuensis Jørgensen, Sissel Redse Filosofi Universitetslektor Kannisto, Toni Tapio Filosofi Stipendiat Kjøll, Georg Filosofi - CSMN Stipendiat Kolrud, Kristine Kunsthistorie Postdoc. Krefting, Ellen Idehistorie Førsteamanuensis (vikar) Krogh, Thomas Idehistorie Professor Lange, Katharina Administrasjon Førstekonsulent Larsen, Bente Kunsthistorie Førsteamanuensis Lied, Astrid Administrasjon Studieleder Liepe, Lena Kunsthistorie Professor Lindemann, Hanne Katrine Administrasjon Programkonsulent Løkke, Håvard Filosofi - Etikkprogrammet Postdoc. Løvhaug, Johannes Waage Idehistorie Stipendiat Madsen, Kjell Filosofi Førstelektor Maravela, Anastasia Klassiske språk Førsteamanuensis Marjanovic, Marianne Berger Administrasjon Forskningskonsulent

44 Mathisen, Steinar Filosofi Førsteamanuensis McConnell, Gunnhild Administrasjon Konsulent (vikar) Moen, Jorid Filosofi Stipendiat Moen, Ole Martin Filosofi Stipendiat Monssen, Leif Holm Kunsthistorie Førsteamanuensis Myklebust, Ragnar Braastad Filosofi Førstelektor Müth, Angelika Klassiske språk Stipendiat Mørstad, Erik Kunsthistorie Førsteamanuensis Nagell, Hilde Wisløff Filosofi Postdoc. Nes, Anders Filosofi - CSMN Postdoc. Netland, Grethe Administrasjon Etikkprogr. Seniorrådgiver Oftedal, Gry Filosofi Postdoc. Parkkinen, Veli-Pekka Filosofi Stipendiat Pedersen, Arild Filosofi Professor Pettersen, Tove Filosofi Førsteamanuensis Petterson, Einar Robert Kunsthistorie Professor Pogge, Thomas Winfried Filosofi CSMN Forsker Preus, Inger Julie Nygaard Filosofi Universitetslektor Rabbås, Øyvind Filosofi Professor Ramberg, Bjørn Torgrim Filosofi Professor Refsdal, Kari Filosofi - CSMN Stipendiat Risberg, Erik Julius Filosofi Stipendiat Roggen, Vibeke Klassiske språk Førsteamanuensis Røed, Idunn Administrasjon Seniorkonsulent Rørvik, Thor Inge Idehistorie Universitetslektor Sagdahl, Mathias Filosofi - CSMN Stipendiat Sandemose, Jørgen Filosofi Førstelektor Sandvik, Håkon Filosofi Universitetslektor Saugstad, Jens Filosofi Professor Schaanning, Espen Idehistorie Professor Schwabe-Hansen, Elling Filosofi Førsteamanuensis Serck-Hanssen, Camilla Filosofi Professor Sikkeland, Karen Skadsheim Administrasjon Førstekonsulent Sivertsen, Jo Filosofi Universitetslektor Sjaastad, Øystein Filosofi Universitetslektor Sjåstad, Øystein Kunsthistorie Stipendiat Skar, Øystein Filosofi Universitetslektor Skoie, Mathilde Administrasjon Instituttleder Stang, Edle Administrasjon Seniorrådgiver Sterken, Rachel Filosofi CSMN Stipendiat Stolpmann, Brigitte Kunsthistorie Universitetslektor Strand, Anders Filosofi Postdoc. Tollefsen. Torstein Filosofi Professor Tosterud, Bjørg Klassiske språk Universitetslektor Tosterud, Lina Administrasjon - CSMN Konsulent Tømte, Karoline Administrasjon Førstekonsulent (vikar) Vetlesen, Arne Johan Filosofi Professor Vidnes, Mette Diana Administrasjon Førstekonsulent Wathne, Anne Siri Administrasjon Konsulent (vikar) Wehus, Marianne Soon Ophaug Klassiske språk Stipendiat

45 Welo, Eirik Klassiske språk Postdoc. Wichstrøm, Anne Kunsthistorie Professor Wilson, Deirdre Filosofi CSMN Forsker Øijord, Aksel Filosofi Universitetslektor Østerhaug, Thomas Idehistorie Stipendiat Østmoe, Tor Ivar Klassiske språk Universitetslektor (vikar) Øverland, Gerhard Filosofi - CSMN Prosjektleder

46 Vedlegg 2: Instituttstyret 2010 Faste representanter Vararepresentanter Instituttleder Mathilde Skoie Stedfortreder Ina Blom Representant fast vit. ansatte Dag Haug 1.vara fast vit. Jan-Erik Ebbestad Hansen Representant fast vit. Camilla Serck-Hanssen 2.vara fast vit. Guri Gan ansatte Representant fast vit. Lena Liepe 3.vara fast vit Øivind Storm Bjerke Ansatte Representant midl. Hallvard Fossheim Vara midl. ansatte Anders Strand ansatte Representant adm. Erlend Bronken Vara adm. ansatte Karen Sikkeland ansatte Ekstern representant Bodil Stenseth Vara ekstern repr. Arnhild Skre Representant for studentene Representant for studentene Hanna Monsrud Sandvik Susanne Ø. Roald Vara studentrepr. Victoria Szepesy

47 Vedlegg 3: Fagkoordinatorer og programrådsledere Fagkoordinatorer i 2010: Filosofi: Torstein Tollefsen Examen philosophicum: Ragnar Myklebust Idéhistorie: Espen Schaanning Klassiske språk (gresk og latin): Anastasia Maravela Kunsthistorie: Espen Johnsen Programrådsledere i 2010: Antikkprogrammene (Ba og Ma): Reidar Aasgaard Filosofi og idehistorie: Dragana Bozin Kunsthistorie: Espen Johnsen Filosofi, Ma: Torstein Tollefsen Idehistorie, Ma: Espen Schaanning

48 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: Astrid Lied Studiekvalitetsrapporten 2010 Denne rapporten besvarer en bestilling fra det humanistiske fakultet, og er en samlerapport for IFIKKs fem fag (gresk, latin, idehistorie, kunsthistorie og filosofi) samt de programmene IFIKK har ansvar for: Antikkprogrammet (BA og MA), Filosofi- og idehistorieprogrammet (BA), Filosofiprogrammet (MA), Idehistorieprogrammet (MA), Kunsthistorieprogrammet (BA og MA) i tillegg til Examen philosophicum. Sakspapir: Studiekvalitetsrapport, evalueringsplan Forslag til vedtak: Instituttstyret tar rapporten til etterretning.

49 Studiekvalitetsrapport for IFIKK 2010 Denne rapporten er en samlerapport for IFIKKs fem fag (gresk, latin, idehistorie, kunsthistorie og filosofi) og de programmene IFIKK har ansvar for: Antikkprogrammet (BA og MA), Filosofi- og idehistorieprogrammet (BA), Filosofiprogrammet (MA), Idehistorieprogrammet (MA), Kunsthistorieprogrammet (BA og MA). IFIKK har også ansvaret for Universitetet i Oslos største emne, Examen philosophicum. Selv om malen for denne rapporten først og fremst etterspør kvantitative data om studieprogrammer, vil vi også etter beste evne flette inn opplysninger om Examen philosophicum der det er mulig og relevant. Rapporten er basert på administrativ statistikk, evalueringer av emner, tilsynssensorrapporter og innspill fra programmene og fagkoordinatorene. I rapporten blir gresk og latin hele tiden benevnt som klassisk. Videre varierer det litt om man snakker om fag eller programmer avhengig av spørsmålstypen. 0 Hvilken behandling får rapporten på instituttet? Rapporten behandles som vedtakssak i instituttsstyret For videre behandling, se punkt 9 1 Søkning 1.1 Søkertallene Plasser Søkere Plasser Søkere Plasser Søkere Plasser Søkere Plasser Søkere HFB- ANT HFB- FIDE HFB- KUN HF1- KUN HFM ANT HFM2- FIL HFM2- IDE HFM2- KUN Plasser er antallet studieplasser som tilbys. Søkere er antallet 1. prioritetssøkere. Vi har ikke på samme måte tall for søkere på Exphil, men antall undervisningsmeldte var henholdsvis 2954 på seminarvarianten og 1513 til selvstudium. 1.2 Kommentarer til søkertallene Det var en nedgang i søkertall for hele UiO høsten 2010, og dette gjaldt også for IFIKKs programmer, med unntak av årsenheten i kunsthistorie som hadde flere søkere enn de foregående år. Når det gjelder Exphil ser vi også en nedgang. Totalt 4467 undervisningsmeldte er en nedgang fra 4827 i Nedgangen finner stort sett sted på seminarvarianten, og dette har nok sammenheng med at vi der har redusert tilbudet og ikke lenger gir enkeltemnestudenter opptak. Imidlertid viser tallene for selvstudiumsvarianten kun en svært liten økning (14 undervisningsmeldte) fra 2009 til 2010, så det er med andre ord primært en total nedgang og ikke en forskyvning vi ser her. Antall beståtte eksamener på Exphil var i på seminarvarianten og 515 på selvstudium. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 2194 og 511, se tabell neste side. 1

50 Nedgang i studenttall på Exphil fra 2009 til Underv.meldte V2009 H2009 Sum 2009 V2010 H2010 Sum 2010 Seminarvariant Selvstudium Totalt Bestått eksamen Seminarvariant Selvstudium Totalt Utvikling av studieenhetsporteføljen 2.1 Emner Utvikling av/endring i emneporteføljen IFIKK har siste året arbeidet med å få kontroll over sin emneportefølje. Vi har i lengre tid hatt et større tilbud enn vi har hatt ressurser til, og sliter derfor med overskudd i pliktregnskapene og relativt høye timelærerbudsjetter. IFIKK ser det som helt vesentlig at dette ikke går utover kvaliteten på det enkelte emne, men har heller valgt å se på antall emner og frekvens. Spørsmål om opprettelse og nedleggelse av emner har også vært relatert til denne utfordringen. Nedenstående tabell viser antall emner vedtatt opprettet og nedlagt i løpet av At antallet nedlagte emner på idéhistorie og kunsthistorie er så vidt høyt, henger sammen med omlegging av studieløpene på begge programmene, og dessuten med nedleggelse av EVU- tilbudet i kunsthistorie. Som nevnt i fjorårets rapport la vi dessuten ikke ned noen emner i Fag (= alt med samme antall antall nedlagt stedkode) opprettet Filosofi 5 1 Idéhistorie Klassisk 4 5 Kunsthistorie 4 23 For en fullstendig oversikt over emner som er opprettet og nedlagt i rapporteringsperioden, vises det til henholdsvis ansatte/arbeidsstotte/studieadministrasjon/emner/emnegodkjenning.html og ansatte/arbeidsstotte/studieadministrasjon/emner/nedlegging.html 1 Disse tallene kan se urovekkende ut på en annen måte enn den intenderte illustrasjonen av nedgangen i studenttall på Exphil fra 2009 til En liten forklaring er dermed på sin plass. Ser vi f.eks. på tallene for høsten 2010, er det 1646 som melder seg til seminarvarianten, men kun 1056 som består eksamen. Hvor blir alle disse studentene av? Svaret er at mange av dem er å finne igjen i antall eksamensmeldte til selvstudium. Her var det 791 som i utgangspunktet undervisningsmeldte seg til denne varianten, men det totale antallet eksamensmeldte var Dette skyldes at tallene i tabellen er hentet fra forskjellige tidspunkter i semesteret. Drøyt 200 studenter ba om overføring fra seminar til selvstudium i løpet av semesteret, og av de 1646 undervisningsmeldte på seminarvarianten var det 1257 som leverte besvarelse. 173 igjen av disse forsvant pga manglende obligatorisk aktivitet (altså ikke godkjent flervalgsprøve), mens det totalt bare var 17 som strøk på semesteroppgaven. Alt dette bidrar muligens til å illustrere at det ikke er så lett å telle Exphil- studenter. 2

51 Kunsthistorie I 2010 fortsatte oppryddingen av emner, slik at det kunne bli en mer realistisk emneportefølje for studentene. På Kunsthistorieprogrammet ble en rekke emner nedlagt. På bachelornivå er man nå i stor grad tilfreds med den oppryddingen som er gjort, men trolig vil fortsatt noen emner forsvinne. Samtidig er den nye obligatoriske emneporteføljen som ble innført på lavere nivå fra 2009 under evaluering, og den kan bli revidert i løpet av Masterstudiet er under evaluering med sikte på å utarbeide en ny revidert plan i løpet av Det er derfor ikke foreløpig foretatt noen større endringer i emneporteføljen på masternivå. Det tas sikte på å utarbeide en revidert plan for masterstudiet som tettere forebereder og styrker arbeidet med masteroppgaven og som kan tilby mer direkte relevante støtte emner til gjennomføringen av masteroppgaven. Filosofi Det var nedlagt bare et emne (FIL2106 Rettsfilosofi), men det er rimelig at programrådet/linjerådet snart foretar en kritisk gjennomgang av emneporteføljen for å se om emner det ikke undervises i regelmessig kan foreslås nedlagt. Følgende emner er opprettet: FIL Modal logikk, FIL Lesning av filosofiske originalverk, FIL Oppgaveseminar i filosofi og FIL Feministisk etikk. Opprettelsen har bidratt til å fylle mangler i tilbudet. Bachelorgraden i filosofi har manglet et mer omfattende tilbud i logikk. Oppgaveseminaret for masterstudenter er et viktig emne som stadig er i utvikling, og som skal spille en viktig rolle i det reviderte opplegget for mastergraden som blir iverksatt fra høsten Filosofi har manglet er solid tilbud i feministisk etikk (FIL4351). FIL4012 er et hensiktsmessig emne som kan brukes til kurs hvor både doktorgradsstudenter og mastergradsstudenter sammen med en lærer foretar et grunnleggende studium av en utvalgt, sentral filosofisk tekst. Idehistorie Nedleggelsene er i hovedsak en følge av to forhold: 1) Eivind Tjønneland har sluttet, og de emnene han hadde ansvar for, er det ingen som har villet overta. For listen over nedlagte emner, se lenken over Karakterbruk Hvilke tiltak har instituttet for at karakterskalaen skal brukes etter intensjonen? Kunsthistorie Ordningen med en intern sensor og en intern ekstra bedømmersensor synes å ha stabilisert seg som en fungerende ordning. Fortsatt synes derimot flere av de emneansvarlige at dette ikke er tilfredsstillende at kun en intern sensor, og da som oftest emneansvarlig, er eneste sensor på flertallet av besvarelsene. I løpet av 2010 fikk også programmet en ny tilsynssensor. Her ble tilsynssensor og fagkoordinator enige om å konsentrere seg om erfaringene rundt gjennomførningen av de nye obligatoriske emnene KUN1001, KUN1002, KUN2001 og KUN4030. Tilsynssensor var jevnt over fornøyd med evalueringene av studentpresentasjonene. Videre ble det påpekt av det gode kunsthistoriske emnetilbudet trolig var et av de beste innen Norden. Tilsynssensor stilte spørsmål ved om eksamensspørsmålene i noen tilfeller ble formulert noen hakk mer krevende enn det som kunne forventes av studentene, og at dette muligens kunne avspeiles i karakterene. Idehistorie Tilsynssensor hevder at fordeling av karakterer for dette studieåret totalt er mønstergyldig i forhold til normen. 3

52 Kommenter bruken av bokstavkarakterskalaen med utgangspunkt i fakultetets karakterstatistikk 2. Kunsthistorie Generelt er karakterskalaen på kunsthistorien vår og høst 2009 og vår 2010 tilfredsstillende. På lavere nivå ligger vi relativt tett opp til HF snittet. Karakterbruken fremstår relativt balansert og konstant. B og C er vanligste karakter. Det er færre som får A og bruken av C og D er høyere enn HF snittet. Det er noe færre F enn HF sitt snitt. På høyere nivå ligger vi fortsatt noe høyt, med ca 25% på karakteren A, mens B og C er noenlunde i samsvar med HF. I karaktergivningen på masteroppgaven, er resultatet noe mer spredt, med færre enn 25 % som får A, der C ofte er den vanligste karakteren. Filosofi Karakterbruk: Tilsynssensors rapport (basert på materiale fra høsten 2009 og våren 2010) gir en positiv vurdering av emnetilbudet, vanskelighetsgraden i faget og karaktersettingen i filosofi, på bachelor- så vel som på mastergradsnivå. Tilsynssensor bemerker at karakterfordelingen virker normal ifølge statistikken, og sier at ut fra de besvarelsene han har fått tilsendt, er vurderingene generelt sett rimelige. (Det eneste negative som bemerkes er vurderingen i en klagesak, hvor spriket var to karakterer mellom opprinnelig og ny karakter. Tilsynssensors rapport samsvarer i stor grad med tidligere rapporter. Ting ser derfor ut til å være i gode spor, og ingen spesielle tiltak har vært fremmet ved instituttet. Idehistorie I forhold til en ren Gausskurve, har vi et visst tyngdepunkt på gode karakterer. Det gjelder særlig på masterstudiet Kan det identifiseres vurderingsformer, emnetyper, nivåer, fag der skalaen brukes skjevt? Kunsthistorie Det er ikke identifisert enkelte vurderingsformer, emnetyper, nivåer der skalaen brukes skjevt. Enkelte emner er blitt identifisert med spesielt høye karakterer. Noen av disse ble i løpet av høsten 2010 satt til å bli vurdert av eksterne sensorer, og interne sensorer uten emneansvar. Dette ga noe mer spredning i karakterbruken I hvilken grad og hvorfor har tilsynssensorrapportene tatt opp karakterbruk? Kunsthistorie Se punkt Idehistorie Tilsynssensor har tatt stikkprøver av karaktersettingen og er fortsatt skeptisk til ensensorordningen. Han mener det er helt uansvarlig at karakterer settes kun av faglærer. Ekstra bedømmersensor kan ikke erstatte en medsensor. Tilsynssensor foreslår at vi foretar en prøveordning med to interne sensorer Emnebeskrivelser Alle emner instituttet tilbød i 2010 har emnebeskrivelser i henhold til fakultetetskravene. Ved oppretting av nye emner kreves det at emnebeskrivelsene er i overensstemmelse med fakultets krav og dette sjekker administrasjonen nøye. 2 ansatte/arbeidsstotte/studieadministrasjon/studiestatistikk/karakterbruk/ 4

53 3 Kvalitetssystemet Hvordan sikres administrativt og opplæringsmessig at emneansvarlig gjennomfører underveisevaluering? Det er emneansvarlig lærers ansvar å gjennomføre både underveisevaluering og de periodiske evalueringene som rapporteres til instituttet. Rapporteringen er en forutsetning for å få uttelling for emneansvar i arbeidspliktregnskapet. Med underveisevaluering er det tilstrekkelig at man melder til studiekonsulent at evalueringen var foretatt. Det var stor gjennomføringsprosent i Se punkt 9 for forbedringstiltak Skriftlige emnerapporter (periodiske emneevalueringer og tilsynssensorrapporter) Periodiske emneevalueringer er tilgjenglig på nettet men det finnes ikke noe fast prosedyre for å gjøre noe med dem ved instituttet i dag. Tilsynssensorrapportene tas en gang i året opp i fagkoordinatormøtet med tanke på de store linjer og eventuelle tiltak. Høsten 2010 ble et slikt møte fulgt opp av bruk avtilsynssensor på klassisk også som ekstern sensor på enkelte emner basert på rapporten Drøftes de systematisk i undervisningsavdelingen, mellom undervisningsavdeling og instituttledelse, i organer med studentrepresentasjon? Instituttledelsen er med på møtene med fagkoordinatorene. Tilsynssensorrapportene blir kun indirekte diskutert i fora med studentrepresentasjon, via studiekvalitetsrapporten på styremøtet. Fremover ønsker vi også at denne rapporten skal drøftes av programrådene Hvilke systemer finnes for oppfølging av negative og positive funn? Per dags dato finnes det ikke noe system, men vi forsøker å fange det opp dersom særlig kritikkverdige forhold kommer frem og sette inn tiltak mer ad hoc. Her er det et stort forbedringspotensial som instituttet ønsker å ta tak i, se punkt Beskriv andre evalueringer/undersøkelser (årlig studentevaluering, periodisk evaluering av program og årsenhet, kandidatundersøkelser, annet) som har vært gjennomført i rapportperioden og hvordan de er brukt for å forbedre programmet, med følgende momenter: Se punkt 9. 5

54 4 Internasjonalisering 4.1 Program Omfanget av utreise på programmene Program Antall studenter reist ut vår 2010 høst 2010 HFM2- KUN 1 2 HFM2- ANT 1 HFM2- FIL 1 1 HFB- KUN 8 11 FHB- FIL 2 1 HFB- FIDE 2 2 HFB- ANT Kommenter tallene ovenfor (økning/nedgang). Det er ikke naturlig å sammenligne vårsemesteret med høstsemesteret i forhold til økning/nedgang i studenter som reiser ut, man bør heller se på året som en helhet da vårt emnetilbud i utlandet og anbefalt utreisesemester på de forskjellige programmene har innvirkning på om det er høstsemesteret eller vårsemesteret som kommer best ut. I forhold til 2009 kan vi si at noe flere studenter reiste ut på utvekslingsavtale, mens utreisestudenter i forhold til vår egne emner har vært relativt stabilt. Allikevel har instituttet klart et for lavt antall på delstudier i utlandet. Kunsthistorieemner fungerer godt som utreise mens våre AN- emner kan promoteres bedre, ironisk nok, kanskje særlig overfor egne studenter, men også i forhold til å etablere gode kontaktrutiner med UiB, NTNU og spesielt UiT. Både kunsthistorie- og antikkemnene i utlandet har et uttalt mål om å være et tilbud primært for programstudenter. Av og til er det allikevel overvekt av enkeltemnestudenter på noen emner. Grunnet sykmelding er tiltak for å øke antallet satt på hold i Internasjonalisering hjemme IFIKK har totalt 19 forskjellige emner med undervisning på engelsk. Filosofi er klart best i klassen, med kunsthistorie som eneste nummer to. Filosofi har et jevnt over godt tilbud, men kan vurdere om de vil tilby 30 studiepoeng på bachelornivå i høstsemesteret for å kunne tilby innreisende studenter mulighet til å ta full studieprogresjon på sitt fag slik kunsthistorie gjør. De fleste utvekslingsstudentene ser ut til å ville ta frie emner også, så det er ikke avgjørende og kan dekkes inn av at for eksempel idéhistorie heller tilbyr et emne på engelsk. Karamellen i posen for innreisende masterstudenter i filosofi er CSMNs emnetilbud med undervisning og eksamen knyttet til et SFF. For å være en attraktiv partner for amerikanske studenter kan instituttet med fordel gjøre bruk av denne muligheten. Filosofi har tradisjon for å gi emner med 10, 20 eller 30 studiepoengs uttelling på masternivå. Kanskje kan en mulighet til å utvide dette emnet til 30 studiepoeng virke forlokkende på masterstudenter i filosofi fra anerkjente universiteter. En del av emnene gitt på filosofi har gått kun én eller to ganger og det virker usikkert om de blir gitt igjen. Kunsthistorie har et godt bachelortilbud i høstsemesteret med 30 studiepoeng, og 10 studiepoeng på master. Studenter som ønsker å komme til oss og ta kunsthistorie, må derfor anbefales å komme hit i høstsemesteret. Man kan tenke på å gi et emne på engelsk også i vårsemesteret. Idéhistorie per dags dato ingen emner hvor undervisning gir på engelsk og har samtidig tydelig potensiale til å trekke mange utvekslingsstudenter til sine emner om de gis på engelsk. Faget har kontakt med mange fagtradisjoner og kan fungere som et bindemiddel i humanistisk forskning. Studenter fra forskjellige humanistiske, og til en viss grad også samfunnsvitenskapelige, fag vil ha nytte og glede av idéhistorieemner. Sentrale emner om globalisering, Europa og verden, ondskapens og 6

55 straffens idéhistorie, politikk og samfunn, barn, antisemittisme er alle svært godt egnet til engelsk undervisning. Det er også mulig at spesielt fokus på norsk/nordisk idéhistorie og Ibsen vil kunne slå an blant utvekslingsstudenter slik Munch- emnet har gjort på kunsthistorie, men i og med at studiet er tekstbasert vil det for de norske studentene være et mindre godt tilbud å lese primærtekster som originalt er norske på engelsk. Klassisk har heller ingen emner med undervisning på engelsk, men har et vedtak om å tilby undervisning i og emner på engelsk dersom utvekslingsstudenter ber om det. Gresk har høsten 2010 hatt en utvekslingsstudent også på emner, men det blir for krevende for de norske studentene å forholde seg til oversettelser til/fra engelsk i tillegg til gresken på dette nivået. På emner i gresk og latin ser vi ikke noen stor gevinst i å lage engelskspråklige emner i utgangspunktet da studenttilfanget uansett er lite. Tilbudet om å gi undervisning på engelsk ved behov kan allikevel promoteres bedre. Hvert fagmiljø, unntatt klassisk, bør ha minst ett emne hvert semester som går på engelsk. Der hvor undervisning kan gå på engelsk ved behov/etterspørsel fra utvekslingsstudenter må det lages emnesider på engelsk slik at tilbudet blir synlig for både andre internasjonaliseringskonsulenter og potensielle studenter Mulighetene programmet gir for internasjonalisering a) HFB- ANT studieretning for klassiske språk, dvs. Latin- og greskstudenter som må ta innføring i latin/gresk mister med anbefalt studieløp muligheten til et helt semester ute. Med lengden på dagens bachelor studium og frekvensen av emnetilbudet på klassisk er det dessverre vanskelig å tilpasse graden slik at de kan anbefales å reise ut med mindre vi har/får utvekslingsavtaler hvor de kan ta emner tilsvarende våre tekstemner på nivå. Avtaleinngåelse krever derfor tett faglig oppfølging. c) HFB- ANT studieretning for antikk kultur og HFB- KUN har begge 80- grupper hvor IFIKKs reiseemner i Roma, Athen eller til andre destinasjoner er godt lagt til rette for og anbefalt del av studiet. d) Alle våre studieprogrammer har enten anbefalte utvekslingsavtaler eller reiseemner, unntatt greskstudentene. Anbefalingene er lagt opp på programmenes hjemmesider. e) Vitenskapelig ansatte jobber med å øke internasjonaliseringen ved å bidra i forskningssamarbeid på tvers av landegrenser. De deltar på informasjonsmøter som rettes mot studentene og snakker med studentene om de mulighetene som finnes. I enkelte tilfeller har en ansatts personlige kontakter ved andre universiteter vært medvirkende til at studenter har kunnet reise ut utenom avtalenettverk. f) Programkonsulentene promoterer avtaler og muligheter på programmenes nettsider og hjelper studenter å veilede og tilpasse plan for utdanning i forhold til å få til et semester i utlandet. Studiekonsulenter bidrar med emnetilbud hjemme på engelsk og ved å tilby og informere om utreiseemner. Internasjonaliseringskonsulenten hjelper studenter å finne passende utvekslingsmål og arrangerer informasjonsmøter om delstudier i utlandet. 4.2 Emner Engelskspråklige emner Instituttet har opprettet to engelskspråklige emner i 2010: KUN2075 og KUN Collisions/Collusions: Modernity and Public Art Begge tilbys for første gang våren Ingen av dem er obligatoriske i noe program. Se forøvrig

56 4.2.3 Antall innreisende studenter Innreisende utvekslingsstudenter på egne avtaler antall studenter Avtale vår 2010 høst 2010 Konstanz 1 Karlsruhe 1 2 Warsawa 1 Mannheim 1 2 Heidelberg 1 1 Greifswald 1 Duisburg- Essen 1 Goether, Frankfurt am Main 2 Bremen 1 ERASMUS total 7 Innreisende gjestestudenter utenom avtaler (institusjon) Fullbright 1 Besøkende til PROIEL (PhD) Avtaler student- og lærerutveksling Avtalene vi har med tyske universiteter har stort sett god balanse inn/ut. Til amerikanske universiteter har vi flere utreisende enn innreisende studenter. Nordplusavtaler fungerer i liten grad. Det har vært noe utveksling på nordplus, men primært til ett universitet. Nordplus er fjernet fra søkemulighet for 2011 og anbefales droppet, da man får mange avtalepartnere studentene ikke vil reise til. Man bør heller sette inn krefter på å finne gode utveklingspartnere innen ERASMUS eller bilaterale avtaler. Noen av de universitetene som inngikk i nordplusnettverket til filosofi har vi også ERASMUS- avtale med. Oversikten over hvilke avtaler vi kan anbefale enkeltstudenter og studentgrupper er mye bedre med avtaler mellom enheter. Avtaleporteføljen bør spisses og vi bør ha avtaler hvor vi kan anbefale studenter å reise i forhold til program og fordypning. Dette innebærer at man må kjenne til forskjeller og likheter i emnetilbud i større grad enn i dag. Eks. for filosofi: tyske universitetet som presumptivt kan tilby emner i kontinentalfilosofi, hvilket vi ikke tilbyr, eller amerikanske universiteter med pragmatisk og/eller analytisk filosofi, hvilket kan utdype de studier vi tilbyr. Vi må lokalisere tilsvarende behov/ønsker for alle våre fagmiljøer. I løpet av denne prosessen må vi også gjennomgå våre egne faglige styrker og svakheter: Hva kan vi tilby internasjonale studenter? Hva trenger våre studenter å ta andre steder? Filosofi har CSMN. Idéhistorie er særlig sterke på antikk/senantikk og store bevegelser. Kunsthistorie kan dra veksler på Munch og klassisk har blant annet papyrussamlingen og PROIEL. Filosofi har allerede en del avtaler, men vi mangler for de andre fagmiljøene. Inngåelse av avtaler for miljøene som mangler bør prioriteres. Kunsthistorikere møter opp på utvekslingsmøter, men vi har lite konkret å tilby dem annet enn våre egne reiseemner. Vi har blant annet en avtale med et fransk universitet som ikke bare krever at studenten behersker svært godt fransk, men også er svært selvgående. Latinistene har en god avtale med Bologna og en avtale med Nottingham i forhold til middelalderlatin. Avtalen med Nottingham kan nok termineres og latinister med middelaldertilbøyeligheter kan oppfordres til å gjøre aktiv bruk av de mulighetene UiO har gjennom FIDEM master/fidem% pdf 8

57 Greskstudentene trenger også en god avtale. Fortrinnsvis med Edinburgh hvor greskmiljøet allerede har kontakt. Mulig også med Uppsala. Vi har papyrussamlingen og kan være særlig interessante i semestre hvor vi tilbyr emne knyttet til studium av denne. Eventuelle avtaler med Edinburgh og Uppsala bør inkludere latin. Generelt er det ønskelig å inngå avtaler hvor man prioriterer ett fagmiljø framfor et annet, men hvor andre IFIKK- miljøer også kan reise om det skulle være ønskelig. På denne måten skaffer vi oss en spisset avtaleportefølje, hvor også små miljøer/miljøer med få utreisende ikke blir stående med inaktive avtaler /6 Kommentarer til tallene for administrativ mobilitet inn og ut. Våre erasmusavtaler inneholder mulighet for ansatt mobilitet. Disse er ikke brukt i rapportperioden, men vi har mottatt interesse for ansatt utveksling fra Tyskland og Tsjekkia. Vi håper å kunne gjøre bruk av disse ressursene, men i og med at forespørsel ofte kommer etter at undervisningskabal for følgende semester er lagt blir det ofte med at man arrangerer gjesteforelesninger. 5 Arbeidslivsrelevans 5.1 Arbeidslivsrelevanstiltak gjennomført i rapportperioden IFIKK arrangerte i desember 2010 et arbeidslivsrelevansseminar for fagkoordinatorer og programledere, programkonsulenter og studiekonsulenter og representanter fra fag- og programutvalg. Temaet for seminaret var hvorfor og hvordan IFIKK bør utarbeide en strategi i satsning på arbeidslivsrelevans. Seminaret resulterte i flere formuleringer som kom inn i IFIKKs strategiplan. Se også Mulighetene programmet gir for arbeidslivsrelevante studietilbud og kompetanser IFIKK har de arbeidslivsrelevante emnene FIL Arbeidslivsetikk og KUN Introduksjon til kunsthistorie. I FIL2303 drøftes konkrete problemstillinger fra arbeidslivet i lys av moralfilosofiske temaer, mens studentene publiserer verksomtaler på egen Wiki i KUN1000. Ved HF arrangeres arbeidslivsseminarer for alle HF studenter, og programstudentene har mulighet for å bestille kompetansesamtale hos sin programkonsulent. Masterstudenter på IFIKK har i tillegg mulighet til å skrive masteroppgaven gjennom vitenskapsbutikken. 5.3 Planer/ønsker for fremtiden På bakgrunn av arbeidslivseminaret i desember 2010 ble det nedfelt i IFIKKs strategiske plan at alle programmer tar inn over seg krav til generelle ferdigheter og at man dere det er faglig relevant vurderer praksisemner. Når det gjelder generelle ferdigheter, som muntlig og skriftlig fremstilling, skal alle programmer ha emner der studentene blir trent i forskjellige sjangre og hvor muntlig trenging er integrert i undervisningen. 9

58 6 Oppfølging av studentene 6.1 Bruken av faglig- sosiale og faglige midler IFIKKs studenter, spesielt på filosofi og på klassisk, er svært aktive. Bruken av de faglig sosiale midlene forteller blant annet om noe av det som gjøres for studentene i regi av fagutvalgene. Men fagutvalgene har også hatt arrangementer hvor det ikke har vært behov for støtte fra disse midlene, for eksempel filmkvelder. Bachelorprogrammet for filosofi og idéhistorie (faglig sosiale midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse arrangementer i mottaksuka 6840,- Mottakelse og hyttetur for alle nye studenter på programmet andre arrangementer for 1.semester 0,- overveiende sosiale arrangementer 5083,5 Støtte til tre fester for alle filosofi- og idéhistoriestudenter, i mars, juni og desember, samt to vaffellunsjer for alle filosofistudenter i oktober og november. overveiende faglige arrangementer 0,- reisestøtte Studietur til St. Petersburg for alle studenter på programmet, i regi av fagutvalget for filosofi programutvalgets drift 0,- annet 349,- Ny fotball til transcendental- kameratene, fotballklubb for filosofi og idéhistoriestudenter. 6600,- Sum: 33872,5 Trykkestøtte til det studentdrevne tidsskriftet Filosofisk supplement Masterprogrammet for filosofi (faglige midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse Arrangementer i mottaksuka 1030,- Kaffe, te og kaker ved orienteringsmøtene i januar og august Andre arrangementer for 1.semester 0,- overveiende sosiale arrangementer 3219,0 To kandidatmarkeringer; én i februar og én i september. overveiende faglige arrangementer 0,- Reisestøtte 3000,- Studietur til St. Petersburg for alle studenter på programmet, i regi av fagutvalget for filosofi 11000,- Individuell reisestøtte til fire masterstudenter Programutvalgets drift 0,- Annet 3400,- Trykkestøtte til det studentdrevne tidsskriftet Filosofisk supplement Sum: 21648,0 Masterprogrammet for idéhistorie (faglige midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse Arrangementer i mottaksuka 918,- Kaffe te og kaker ved orienteringsmøtet for de nye studentene på programmet i august. Andre arrangementer for 1.semester 0,- Overveiende sosiale arrangementer 573,5 Kandidatmarkering 1. september 10

59 Overveiende faglige arrangementer 0,- Reisestøtte 0,- Programutvalgets drift 0,- Sum: 1491,5* *Den lave summen skyldes bl.a. at programmet ikke hadde oppstart før høsten Bachelorprogrammet for kunsthistorie (faglig sosiale midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse Arrangementer i mottaksuka 5446,- Mottakelse for nye bachelorstudenter i august 1292,- Mottakelse for nye masterstudenter i august Andre arrangementer for 1.semester 0,- Overveiende sosiale arrangementer 940,- Støtte til to fester for kunsthistoriestudenter, i juni og november Overveiende faglige arrangementer 11576,- Utflukt til Vestfossen, omvisning på Stenersenmuseet og to lunsjforedrag i regi av fagutvalget Reisestøtte 0,- Programutvalgets drift 0,- Sum: 19254,- Masterprogrammet for kunsthistorie (faglige midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse Arrangementer i mottaksuka 4154, Mottakelse i august Andre arrangementer for 1.semester 0,- Overveiende sosiale arrangementer 4355,- To kandidatmarkeringer; én i februar og én i september. Overveiende faglige arrangementer 0,- Reisestøtte 14886,- Individuell reisestøtte til syv masterstudenter Programutvalgets drift 0,- Sum: 23395,- Bachelorprogrammet for antikk kultur og klassiske språk (faglig sosiale midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse Arrangementer i mottaksuka 4000,- Hele uka, aktiv deltagelse NKS Andre arrangementer for 1.semester 0,- Arrangert av NKS- faddergruppen uten direkte støtte fra programmet Overveiende sosiale arrangementer 5427,- 2: fester NKS- regi Overveiende faglige arrangementer 6000,- 2: NKS- teateroppsetning, særtiltak greskstudenter, styrke rekruttering til master Programutvalgets drift 0,- Sum: ,- Masterprogrammet for antikk kultur og klassiske språk (faglige midler) Tiltakstype Beløp Kommentar/beskrivelse Arrangementer i mottaksuka Andre arrangementer for 1.semester 11

60 Overveiende sosiale arrangementer 573,5 1: kandidatmarkering Overveiende faglige arrangementer 4300,- 1: evalueringsmøte og middag med studentene + nye masterstudenter v11 Reisestøtte 0,- Sum: 4873,5 6.2 Særlige fokusområder Oppfølging av bachelorstudenter i første studieår. Antikkprogrammet: Mottak av nye bachelor studenter 2010 med orienteringsmøte og bli- kjent- lønsj. Bli- kjent- lønsj ble arrangert samme med Norsk Klassisk Studenterforening (NKS) som stilte med faddere for det nye kullet. NKS arrangerte også flere smakebitsforelesninger med ansatte fra flere av fordypningsgruppene til programmet. NKS arrangerte også semesterstartsfest på Chateau Neuf. Dette uten hjelp eller tilskudd fra programmet. Budsjettrammen til mottaksuka var på 4000kr. I november innkalte programkonsulenten alle førstesemesterstudentene til studieveiledning/samtale om studiet hvor de også fikk anledning til å komme med tilbakemeldinger på hvordan møtet med universitetet og studiene har vært. Det var satt av en hel dag og lagt opp til at de som ville kunne avtale annen tid på forhånd. Svært få responderte på e- posten som ble sendt ut, 3-4 av 25 nye studenter. De som kom til veiledning var sterke studenter med relativt klart fokus på hva de ønsket videre. Filosofi og idéhistorie: På bachelor programmet for filosofi og idéhistorie ble det arrangert en smakebitsforelesning for hvert av fagene i mottaksuken. Etter forelesningene ble det holdt en mottakelse for de nye studentene. Deretter arrangerte fagutvalgene for filosofi og idéhistorie hyttetur med overnatting. Det ble ikke arrangert noe mer faglig sosialt for førsteårsstudentene alene senere i høstsemesteret Men fagutvalgene hadde flere arrangementer for alle studentene på programmet eller for studenter på det enkelte fag. Idéhistorie har innført kollokvier ledet av masterstudenter på alle emner for å bedre det faglige og sosiale miljøet og motvirke frafall Oppfølging av masterstudenter. Hvordan følges fakultetets krav og anbefalinger opp? Klassisk Klassisk seksjonen satte ned en arbeidsgruppe med to studentrepresentanter, en fra gresk og en fra latin, studie/programkonsulent og fast vitenskapelig ansatte. Arbeidet er ennå ikke avsluttet da gruppen også skal gå igjennom emneporteføljen på masternivå. Men alle fakultetets krav er fulgt. Noen av anbefalingene er allerede gjennomført, men i og med at miljøet er lite og studentene i utgangspunktet følges tett gjennom hele studiet av vitenskapelige som administrativt ansatte, var for eksempel ikke anbefalingen om helt felles førstesemester like relevant for dette masterprogrammet. De facto vil førstesemester uansett bli felles på grunn av emnetilbudet. Desember 2010 ble det gjennomført evaluering av masterprogrammet. Alle studenter ved masterprogrammet og studenter med opptak fra våren 2011, samt ansatte ble invitert. Studentene fremhever at fleksibiliteten og den individuelle undervisningen er bra og noe av det som gjør studiet spesielt gøy, men det ble bemerket at det faktiske emnetilbudet og formuleringene om oppbygning og gjennomføring kan presiseres og forbedres. Seksjonen og studiekonsulenten vil jobbe med emneporteføljen fram til mars Nettsidene vil utbedres etter dette. De studentene som har vært på utveksling har gode erfaringer med eksisterende avtale med Bologna og også relativt gode erfaringer med spontane ad hoc løsninger. Programmet jobber ellers med å legge bedre til rette for utveksling. 12

61 Studentene er stort sett svært godt fornøyde med sitt studium. Studiet karakteriseres av studentene som en særinteresse som blomstrer opp og forgreiner seg. Fordypning i klassiske språk virker kanskje som et smalt fag utenfra, men en klassiker får en bredere kompetanse enn fordommene skulle tilsi. Man erverver seg spisskompetanse på språk, kultur- og kulturprodukter og opparbeider en svært god historieforståelse. Filosofi Oppstartsuken ble styrket også på master- nivå. Alle aktive masterstudenter ble i august invitert til et møte, der de ble orientert om HF sitt fokus på masterstudiet og innstrammingen i studieretten ved forsinkelse. Studentene ble oppfordret til å skrive en fremdriftsrapport i avslutningen av hvert semester. Etter møtet ble det en felles sosial sammenkomst, sammen med de nye masterstudentene. I stor grad, er de krav som HF etterlyser (a- f) som oppfølging av masterstudenten allerede innarbeidet i programmet. Oppfølging av masterstudenter: Programrådet for mastergraden i filosofi arbeider med et nytt opplegg som vi regner med vil være på plass fra og med høsten Ifølge dette opplegget vil det bli arrangert et felles, obligatorisk metode og prosjektbeskrivelsesemne (FIL4080) i første semester. I løpet av dette vil studentene få tildelt veileder. Det tas videre sikte på å arrangere et fremleggsseminar for masterstudenter, hvor de kan presentere både materiale fra avhandling og eventuelt utkast til semesteroppgaver. Målet er at dette også skal skape kontakt mellom studenter på alle trinn i studiet. For å styrke skrivetreningen legger vi opp til at emnene i stor grad har semesteroppgave som vurderingsform, og vi vil sikre at studentene skal få tilbakemelding på sine utkast underveis i utarbeidelsen. Opplegget gir rom for eventuelt utenlandsopphold i andre semester. Det legges opp til opptak én gang i året. Kunsthistorie Programmet har allerede gått over til opptak en gang i året, metode og teoriemner er styrket i de senere år, det er obligatorisk førstesemesterundervisning i Kun 4010, og gjennom fremleggingsseminaret Kun 4020, i studieplanen anbefalt til 3. semester, opprettholder vi kontakt med studentene. Vi har derimot ennå ikke gjennomført en ordning som tilbyr studentene muligheten til å ta en 30 studiepoengs masteroppgave. Dette er imidlertid under diskusjon, i forbindelse med vår planlagte revisjon av masterstudiet som fortsetter våren Samarbeid På undervisningssiden er den største samarbeidsflaten mellom institutt og programmer og fag møter mellom institutt- og undervisningsleder, fagkoordinator/programledere og relevante studiekonsulenter/programkonsulenter. Dette skjer i to fora: a) fagkoordinatormøte og b) undervisningskomitémøte. For alle våre fag unntatt gresk og latin er fagkoordinator også programleder. Forskjellen på a) og b) er at b) stort sett dreier seg om programsaker og derfor involverer programleder for antikkprogrammet og relevante programkonsulenter. Fagkoordinatormøtene tar ikke kun opp undervisningssaker. Fagkoordinatormøtene finner sted ca. hver 14. dag. Møter med lektorprogrammet har funnet sted på administrativt nivå. Møter med andre tverrfakultære programmer har funnet sted på fagnivå gjennom representasjon i programråd og enkeltkontakter av og til formidlet gjennom undervisningsleder. Høsten 2010 inviterte hele lederteamet alle programutvalgene ved IFIKK til lunsj med utgangspunkt i strategisk plan. Møtet fungerte såpass godt at vi planlegger å holde et slikt møte med fagutvalgene i semesteret. 13

62 8 Vurdering av studiekvalitet på programmer/studieretninger/emnegrupper/emner 8.1/8.2 Exphil Tilsynssensor trekker frem høyt frafall på selvstudiumsvarianten som et problem på Exphil. Han bemerker særlig et større frafall av studenter høst 2009 og vår 2010 enn tidligere år. Dette korrelerer med det faktum at færre studenter fikk opptak på seminarvarianten i disse semestrene, etter som instituttet i henhold til fakultetets retningslinjer, og eget fokus på våre undervisningsressurser, kun lot studenter med opptak på studieprogrammer få plass på denne varianten. En prosentvis større andel av studentene, og blant dem alle enkeltemnestudentene, blir nå henvist til selvstudiumsvarianten, som har en mye høyere frafalls- og strykprosent enn seminarvarianten. Den prosentvis større andelen studenter på selvstudiumsvarianten har også ført til at den totale gjennomføringsandelen har vist en synkende tendens i samme perioden. Strykprosenten innenfor begge modellene er imidlertid nokså stabil. Forøvrig er nivå og karaktersetting rimelig, selv om det stilles spørsmål om ikke pensum, som er utarbeidet med sikte på seminarvarianten, kan legges bedre til rette for de som tar selvstudiumsvarianten. Filosofi I følge tilsynssensors rapport, har utviklingen av filosofifaget ved UiO vært positiv siden vedkommende begynte i Slik det fremkommer av siste rapport (august 2010) gjelder dette både emnetilfang, rekruttering og faglig kvalitet. Ikke desto mindre er nok tiden moden for en kritisk gjennomgang av emneporteføljen. Undervisnings- og vurderingsformer vil for øvrig måtte justeres noe for enkelte emners vedkommende hvis programrådets opplegg skal implementeres, da det forutsetter et sterkere fokus på veiledning og tilbakemelding i forbindelse med skrivning av semesteroppgave. Det nye opplegget vil også gi et bidrag til å styrke studentmiljøet gjennom å ha en mottaksuke for nye studenter, felles oppgaveemne, oppgaveseminar og kontakt med en spesielt masteransvarlig lærer. Undervisningen på masternivået på filosofi kan for øvrig sies å ha god forskningsnærhet. Klassisk Generelt: Mens 2008 var preget av innsatsen for å sikre antikkprogrammets videre eksistens og 2009 av justering av deler av programinnholdet, har 2010 vært et år for konsolidering, dvs. for å stabilisere programmet og sikre kvaliteten på det faste studietilbudet. Når det gjelder helhet og sammenheng i studieprogrammet, ser den obligatoriske 40- gruppen generelt ut til å fungere godt. Antikkens verden (ANT1100) som introduksjonsemne og prosjektseminaret (ANT3090) bidrar til å sikre progresjon i studiet. Oppslutningen om ANT3090 var svært god i 2010 (dette ser ut til å fortsette i 2011). For helheten i programmet og for studentenes progresjon kan det være noe uheldig at ingen av disse emnene er obligatoriske på den språklige studieretningen (særlig ANT3090) I fordypningsgruppene er innholdet og kvaliteten avhengig av hva fagmiljøene tilbyr av antikkrelevante emner. Tilbudet her er ujevnt. For filosofi og religionshistorie er dette noe sparsomt, bl.a. har studenter ved sistnevnte fag bemerket dette. Vi har i 2010 tatt kontakt med fagmiljøet om dette, med oppfordring til at de i sin emneportefølje gir rom for at studenter kan ta antikkrelevante emner fra andre fag som del av 80- gruppen. Dette er en sak som også må følges i Vi legger generelt også opp til at undervisningen skal være forskningsbasert, selv om mulighetene for dette er begrenset på tidlig bachelornivå. ANT3090 er imidlertid et verdifullt sted for dette, i og med at vi her har engasjert flere lærere til å forelese, og med utgangspunkt i deres spesialområder. Vi informerer studentene regelmessig om muligheten for utenlandsopphold (ved oppstartsuke, forelesninger, oppslag o.a.). Det har vist seg vanskelig å integrere utenlandsopphold i studieplanene for studentene på studieretningen for klassiske språk. Her er mulighetene er begrensede, gitt bachelorgradens lengde. For å gjøre det enklere for studenter å ha utenlandsopphold har vi drøftet 14

63 muligheten av å tilby veiledet leseemne (10 studiepoeng), slik at de dermed kan samle nok poeng til å sikre studieprogresjonen sin. Vi har i 2010 vært i dialog med Det norske instituttet i Roma om dette, og dette vil bli fulgt opp i Når det gjelder internasjonaliseringstiltak, har vi også forsøkt å informere i de sammenhengene der det er mulig. For å få studenter til å dra på utveksling er det erfaringsmessig viktig at lærere oppfordrer potensielle studenter enkeltvis. Studentmiljøet i Norsk klassisk studentforening har vært av stor betydning, bl.a. gjennom deres sosiale arrangementer og oppsetningen av Aristofanes Skyene. Oppstartsuka i august for nye programstudenter, som foreningen er medansvarlig for, var også svært viktig for det sosiale læringsmiljøet. Latinkollokviene som masterstudenter tilbød også i 2010, var et verdifullt tilskudd til læringsmiljøet. 9 Kvalitetsforbedrende tiltak 9.1 Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Nesten alle punktene er realisert i relativt stor grad. 1) Masterstudiene: Revisjon av studieløp på master samt tildeling av veiledere, prosjektbeskrivelse- emne, tilrettelegging for utenlandsopphold, opptak én gang i året, faglig- sosiale aktiviteter i første semesteret samt andre krav og anbefalinger fra fakultetet er tatt i betrakting og implementert i den grad det var mulig og hensiktsmessig for fagene. 2) Emnebeskrivelser: Arbeidet med kvalitetssikring av emnebeskrivelser i henhold til fakultetets retningslinjer er gjennomført. 3) Evaluering: vi har gjennomført samtaler med faglærere om eksisterende evalueringsformer, deres svake punkter og mulige forbedringer. Det har kommet fram at (a) det at resultatene ikke brukes skaper mye frustrasjon og påvirker motivasjonen hos både lærere og studenter, (b) at evalueringsformer kunne være mer brukervennlig, (c) at det mangler kunnskap om flere alternative evalueringsformer og (d) at studentene kunne ha mer aktive og skapende rolle i prosessen. Vi fortsetter arbeidet med dette i første halvdel av 2011 (se punkt 9.). 4) Studiekvalitet: I forbindelse med øremerkingen av midler til studiekvalitet arrangerte vi veiledningsseminar for master og seminar for våre gruppelærere i tillegg til å bruke midler på emneevaluering (punkt 3). 5) Arbeidslivsrelevans: Vi arrangerte arbeidslivsrelevansseminar med deltagelse av fagkoordinatorer, studieadministrasjon, studenter og instituttledelse ( med midler bevilget av HF). Dette resulterte i formuleringer som inngår i IFIKKs nylig vedtatte strategiplan. 6) Internasjonalisering: Arbeidet med internasjonalisering er forsinket p.g.a. sykdom og manglende ressurser. Vi fortsetter i 2011 med tanke på stort trykk i 2012, UiOs internasjonaliseringsår. 7) Administrasjon: Administrasjonen reviderte funksjonsplan og arbeidsfordeling (noe som var nødvendig gitt at programkonsulentene flyttet til instituttet). 9.2 Nye/videreførte tiltak med tidshorisont IFIKK ønsker ikke å starte mange nye tiltak i 2020, men derimot implementere, forbedre og arbeide videre med de feltene som har utkrystallisert seg som utfordringer i Disse er også tatt inn i IFIKKs strategiplan (IFIKK 2020). Studiekvalitet UiOs store sak er også IFIKKs jobb nummer en i 2012 og listen nedenfor reflekterer det. Kvalitetssikring: Studiekvalitetsrapporten skal brukes av instituttet og særlig av programrådene for å formulere (i løpet av mars) tiltak for forbedring samt fordeling av ansvar for arbeidet med tiltakene og tidsplan for hvert tiltak. Disse skal publiseres på IFIKKs kvalitetssikringswebside. 15

64 Utvidelse av kvalitetssikringssidene på web for å tillate gjennomsiktighet og oppfølging av alle evalueringer og kvalitetssikringsprosesser. Emneevaluering: Pilot: Test av 3 studentevalueringsmetoder som kan brukes ukentlig (15 emner på alle nivåer) noe som kan bidra vesentlig til studentenes bevissthet om egen læringskurve, skape mer data for læreren mens det er aktuelt å forandre noe, gi rom for tettere kontakt mellom studenter lærere og tettere oppfølging. Gjennomføres våren 2011, resultater og analyse samt planer for videre arbeid forventes ferdig i mai. Tanken er at lignende seminarer kan organiseres med jevne mellomrom for å gi mulighet for deltagelse av større antall lærere. Følges på sikt opp av opplæring om metodene og utvidelse av verktøykassen særlig når det gjelder fortløpende tilbakemeldinger (foredrag med workshop for hands on - opplæring). Dette innebærer også involvering og samarbeid med studentene og studentutvalgene for å gi rom for større ansvar og deltagelse i prosessene for studentene. I forbindelse med dette nedsettes våren 2011 en arbeidsgruppe for videreutvikling av kvalitetssikringsprosedyrer og bedre kultur omkring evaluering og studiekvalitet: undervisning og kvalitetssikring av undervisning tilhører det offentlig domene og krever gjensidig ansvar og solidarisk, kontinuerlig innsats. Innføring av mentorordning for nyansatte, gjennomføringsstipendiater og postdoktorer med undervisningsplikt. Dagsseminar for alle gruppelærere ved IFIKK hvert semester (med hjelp fra Uniped) Gjennomføring Pilot med månedlige faglige veiledningsgrupper for studenter på utvalgte emner. Forsøk med podcasting av enkelte av Exphils hovedforelesninger. Arbeidslivsrelevans Samtlige programmer må gjennomgå sine porteføljer med tanke på at studentene skal få trening i generelle ferdigheter i løpet av studieløpet og utredning av mulighetene for mer yrkesrelevante emner. Pilot med populærvitenskapelige fremstillinger av master- prosjekter. Internasjonalisering Rutgers University Det er inngått en avtale om utveksling mellom HF og Rutgers University School of Arts and Sciences. Filosofimiljøet har tradisjonelt hatt et godt samarbeide med Rutgers, og vi ønsker å videreutvikle samarbeidet ytterligere. Utvekslingen av studenter har til nå vært relativt beskjeden. Lærerutveksling antas å gi en viss effekt. Det settes av studiekvalitetsmidler til dette arbeidet i Klassisk skal gjennomføre en benchmarking- øvelse både med tanke på studiekvalitet (holder vårt tilbud internasjonal standard?) og eventuelt samarbeid på masternivå. 10 Instituttledelsens strategiske vurderinger IFIKK har mye glimrende undervisning, men har også utfordringer. En åpenbar utfordring er som nevnt i 2.1. økonomien. En annen hovedutfordring er å få til en samtale om undervisningsspørsmål i staben der flere kan nyte godt av andres erfaringer. Mentorordningen for nyansatte m.fl. er et slikt tiltak, det samme er arbeidet med emneevaluering. Tiltakene ovenfor er forsøkt holdt på et realistisk nivå og mange tiltak er formulert som piloter. Det er imidlertid viktig at disse pilotene på sikt ikke bare forblir piloter men at resultatene også kommer flere til gode. 11 Treårsplan for periodisk evaluering av emner V2010- H2012 følger som vedlegg. 16

65 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H ANT1100 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja x Ja ANT2210 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! ANT2211 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med ANT2210 ANT2220 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! ANT2221 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med ANT2220 ANT3090 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja EXFAC03-ANT Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja x EXFAC03-FIL Hver høst Ja Ja Ja x Ja Ja x Ja EXFAC03-IDE Hver vår Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! EXPHIL03 - C Hvert semester Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja Ja x Ja Ja EXPHIL03 - S Hvert semester Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja Ja x Ja Ja EXPHIL03E Hvert semester Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja Ja x Ja Ja FIL1001 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja FIL1002 Hver høst Ja Ja x Ja Ja x Ja FIL1003 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja FIL1004 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL1005 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2102 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2103 Uregelmessig Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! FIL2105 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2107 Hver vår Ja x Nei Ja x Ja x Ja FIL2202 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2206 Hver høst Ja x Ja Ja Ja x

66 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H FIL2207 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2208 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2302 Uregelmessig Ja Ja Ja x Ja x FIL2303 Uregelmessig Ja Ja x Ja x FIL2306 Hver høst Ja x Ja x Ja FIL2308 Uregelmessig Ja Ja x FIL2309 Hver vår Ja x Ja x FIL2403 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja x Ja FIL2405 Uregelmessig Ja NB! Evalueres neste gang det går! FIL2505 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2506 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja x Ja FIL2700 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL2701 Hver vår Ja x Ja x Ja Ja Ja x FIL4010 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! FIL4011 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! FIL4012 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! FIL4080 Hvert semester Ja x Ja x Ja Ja Ja Ja FIL4100 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL4110 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4100 FIL4120 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4100 FIL4200 Hver høst Ja Ja x Ja Ja x Ja FIL4210 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4200 FIL4220 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4200

67 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H FIL4300 Hver høst Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja Ja x FIL4310 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4300 FIL4320 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4300 FIL4330 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL4340 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4330 FIL4350 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4330 FIL4351 Hver vår Ja x NB! Evalueres neste gang det går! FIL4352 Hver vår Ja Samkjørt med FIL4352 og FIL4353 FIL4353 Hver vår Ja FIL4400 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja x Ja FIL4410 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4400 FIL4420 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4400 FIL4461 Uregelmessig Ja x FIL4471 Uregelmessig Ja Samkjørt undervisning med FIL4461 FIL4481 Uregelmessig Ja Samkjørt undervisning med FIL4461 FIL4532 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL4542 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4532 FIL4552 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4532 FIL4560 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja FIL4570 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4560 FIL4580 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4560 FIL4600 Hver høst Ja Ja x Ja Ja x FIL4610 Hver høst Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4600

68 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H FIL4620 Hver høst Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4600 FIL4630 Hver høst Ja x Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! FIL4631 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4630 FIL4632 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4630 FIL4700 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja FIL4710 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4700 FIL4720 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja Samkjørt undervisning med FIL4700 GRE1102 Hver vår Ja Ja Ja Ja x Ja x GRE1105 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja x GRE1401 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja x Ja GRE1402 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja GRE1403 Hver høst Ja Ja Ja x Ja Ja x GRE1405 Hver vår Ja x Ja x GRE2105 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja GRE2401 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja GRE2402 Hver høst Ja Ja Ja x Ja Ja x GRE2403 Uregelmessig Ja x Ja Ja Ja x GRE2404 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x GRE2405 Hver høst Ja x Ja x Ja GRE4104 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! GRE4105 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4106 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4107 Uregelmessig Ja NB! Evalueres neste gang det går!

69 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H GRE4108 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4109 Uregelmessig Ja x NB! Evalueres neste gang det går! GRE4301 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4302 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4303 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4304 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! GRE4305 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4306 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4401 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4402 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4403 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4404 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4405 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4406 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4407 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! GRE4408 Uregelmessig Ja x Ja x GRE4502 Hvert semester Ja Ja Ja Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja Forskningsseminar, sammen med LAT4502 IDE1101 Hver vår Ja x Ja x Ja IDE1102 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja x IDE1103 Hver vår Ja x Ja x Ja IDE2011 Uregelmessig Ja Ja Ja x Ja IDE2015 Hver høst Ja Ja Ja x Ja Ja IDE2020 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja

70 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H IDE2021 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja IDE2022 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja IDE2041 Hver vår Ja Ja Ja x Ja IDE2048 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja IDE2050 Hver høst Ja Ja x Ja Ja x Ja IDE2051 Uregelmessig Ja x Ja Ja x Ja IDE2053 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja IDE2055 Hver høst Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! IDE2056 Hver høst Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! IDE2060 Hver høst Ja Ja x Ja Ja x Ja IDE2061 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja IDE2062 Uregelmessig Ja x Ja x Ja IDE2063 Uregelmessig Ja x Ja Ja x Ja Ja IDE2080 Hver vår Ja Ja Ja x Ja IDE2084 Uregelmessig Ja x IDE2091 Hver høst Ja x Ja x Ja IDE2100 Hver vår Ja x IDE4000 Hvert semester Ja x Ja x Ja Ja Ja x IDE4001 Hver høst Ja x Ja x Ja IDE4002 Hver høst Ja x Ja x Ja IDE4015 Hver høst Ja Ja x Ja Ja IDE4022 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja IDE4040 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja

71 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H IDE4048 Hver høst Ja x ja x Ja Ja IDE4051 Hver høst Ja x Ja x Ja x Ja Ja IDE4052 Hver høst Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! IDE4060 Hver høst Ja Ja x Ja Ja Ja IDE4063 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja Ja IDE4070 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja IDE4080 Uregelmessig Ja NB! Evalueres neste gang det går! IDE4084 Uregelmessig Ja x IDE4100 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! IDE4101 Uregelmessig Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! IDE4102 Hver vår Ja x Ja KUN1000 Hvert semester Ja Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja Ja KUN1001 Hver vår Ja x Ja x Ja KUN1002 Hver høst Ja x Ja x Ja Ja KUN1005E Hver høst Ja Ja Ja x Ja KUN2000 Hvert semester Ja Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja Ja KUN2001 Hver vår Ja x Ja x Ja KUN2005E Hver høst Ja x Ja x Ja Ja KUN2009 Hver høst Ja Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2011 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2012 Uregelmessig Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2031 Uregelmessig Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2035 Hvert semester Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går!

72 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H KUN2040 Hver høst Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2050 Hvert semester Ja Ja Ja Ja x Ja Ja Ja x Ja Ja KUN2070 Hver vår Ja x Ja Ja x Ja Ja x KUN2071 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2072 Uregelmessig Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2075 Uregelmessig Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2081 Hver vår Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2089 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2091 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2092 Uregelmessig Ja x Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2093 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2094 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2095 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2096 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2120 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN2121 Hver høst Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2122 Hver høst Ja x Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2130 Uregelmessig Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2131 Uregelmessig Ja x Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2132 Hver vår Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2140 Hvert semester Ja x Ja Ja Ja x Ja Ja Ja x KUN2141 Hver vår Ja x Ja x Ja KUN2200 Uregelmessig Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går!

73 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H KUN2210 Hver høst Ja Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2220 Hver høst Ja Ja Ja Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN2240 Hver vår Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN2305E Hver høst Ja x Ja x Ja Ja x Ja KUN2310 Hver vår Ja Ja x Ja x KUN2512 Uregelmessig Ja x KUN4000 Hvert semester Ja ja x Ja Ja Ja x Ja Ja Ja KUN4009 Hver høst Ja Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4010 Hver høst Ja Ja Ja Ja x Ja Ja Ja x Ja KUN4011 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4012 Uregelmessig Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4020 Hvert semester Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x KUN4030 Hver høst Ja Ja Ja Ja x Ja Ja x Ja KUN4031 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4035 Hvert semester Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4040 Hver høst Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4050 Hvert semester Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4070 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4071 Hver høst Ja x Ja Ja Ja x Ja x Ja Ja KUN4072 Hvert semester Ja Ja x Ja Ja x Ja Ja KUN4075 Uregelmessig Ja x KUN4081 Hver vår Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4089 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går!

74 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H KUN4091 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4092 Hver vår Ja x Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4093 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4094 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4095 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4096 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4120 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4121 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! KUN4122 Hver høst Ja x Ja Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4130 Uregelmessig Ja x Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4131 Hver høst Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4132 Hver vår Ja Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4140 Hvert semester Ja x Ja Ja Ja x Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4141 Hver vår Ja x Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4200 Uregelmessig Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4210 Hver høst Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4220 Hver høst Ja Ja Ja Ja x Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4240 Hver vår Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! KUN4305E Hver høst Ja x Ja x Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4330 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! KUN4360 Uregelmessig Ja x Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! LAT1100 Hver vår Ja Ja x Ja Ja Ja Ja x Ja LAT1105 Hver høst Ja x Ja Ja Ja Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går!

75 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H LAT1401 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT1402 Hver vår Ja Ja x Ja x Ja x LAT1403 Hver høst Ja Ja Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT1404 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! LAT2105 Hver vår Ja Ja x Ja Ja x Ja LAT2401 Hver vår Ja Ja Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! LAT2402 Uregelmessig Ja Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT2403 Uregelmessig Ja Ja Ja x Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT2404 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT2407 Uregelmessig Ja x Ja x LAT4101 Uregelmessig Ja Ja Ja x NB! Evalueres neste gang det går! LAT4102 Uregelmessig Ja x NB! Evalueres neste gang det går! LAT4105 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4106 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4108 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4110 Uregelmessig Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT4301 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4303 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4304 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4305 Uregelmessig Ja x NB! Evalueres neste gang det går! LAT4306 Uregelmessig Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT4308 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4310 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går!

76 EMNER IFIKK - X betyr at emnet skal periodisk evalueres det aktuelle semesteret. V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H LAT4311 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4401 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4402 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4403 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4404 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4405 Uregelmessig Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT4406 Uregelmessig NB! Evalueres neste gang det går! LAT4407 Uregelmessig Ja Ja NB! Evalueres neste gang det går! LAT4502 Hvert semester Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Forskningsseminar, felles med GRE4502 RETKLA1101 Hver høst Ja x Ja Ja Ja x Ja x RETKLA4010 Hver vår Ja x Ja x Ja Ja x Ja ROMA2020 Hver høst Ja x Ja x Ja

77 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: 24. februar 2011 Sakstype: Vedtakssak Notat: 17. februar 2011 Saksbehandler: kmh Store saker 2011 Høsten 2010 avsluttet IFIKK de store prosessene i forhold til strategiplan og justering av stillingsplan. I år vil vi konsentrere oss om å følge opp intensjonene i disse. En hovedintensjon i disse planene er å skape mer rom for vår kjerneaktivitet og simpelthen bli bedre på det vi allerede gjør. Instituttet har valgt å ikke ha noen egen årsplan. Vi følger dermed HFs plan og koordinerer arbeidet vårt i forhold til det, så det skal bli minst mulig dobbeltarbeid. Ledelsen vil med dette legge frem et forslag for styret til noen større saker der vi vil legge det største trykket. Et fellestrekk ved alle sakene er at de alle på en eller annen måte er fortsettelser. Forslaget er som følger: Fortsatt arbeid med å få kontroll over undervisningsressursene Studiekvalitet (dette er også UiOs store sak i 2011 og vil bl.a. innebære en oppfølging av vårt arbeid med veiledning, opplæring av gruppelærere og evaluering) Fortsatt arbeid med bedring av den akademiske kulturen ved instituttet Sakspapirer: HFs årsplan Vedtaksforslag: Styret slutter seg til at det i 2011 fokuseres på de tre ovennevnte sakene: kontroll med undervisningsressursene, studiekvalitet og akademisk kultur

78 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: kmh Unntatt offentlighet Innstilling førsteamanuensis i teoretisk filosofi Styret vedtok i sitt møte den 19. november kunngjøringstekster for to førsteamanuensisstillinger i henholdsvis teoretisk og praktisk filosofi. De to stillingene er i den justerte stillingsplanen angitt som utlyste i 2009 med tanke på tilsetting i Regelverk: Regler for tilsetting i professorater og førsteamanuensisstillinger Sakspapirer: Utlysningstekst Søkekomiteens anbefaling, sakkyndige komites innstilling og innstillingskomiteens innstilling, samt en innkommen merknad (unntatt offentlighet) deles ut til møtende styremedlemmer Vedtaksforslag: Instituttstyret innstiller til tilsetting i førsteamanuensisstillingen i tråd med innstillingskomiteens anbefaling.

79

80

81 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: Ellen Evju Jahr Unntatt offentlighet Innstilling, strategisk stipendiatstilling - Edvard Munch Det humanistiske fakultet har i brev av 25. mars 2010 fordelt en strategisk stipendiatstilling knyttet til Munch-forskningen ved IFIKK. Regler for tilsetting i stipendiatstillinger Sakspapir: Kunngjøringstekst, utvidet søkerliste, innstilling Vedtaksforslag: Instituttstyret innstiller til tilsetting i stipendiatstillingen i tråd med innstillingskomiteens anbefaling.

82 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk - Doktorgradstipendiatstilling - Edvard Munch Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Doktorgradstipendiatstilling - Edvard Munch Stilling som stipendiat (SKO 1017) er ledig ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved Det humanistiske fakultet og er knyttet til fakultetets doktorgradsprogram, linjen for musikk- og teatervitenskap, estetikk, kunst- og idéhistorie. Tilsettingen gjelder for en periode på tre år. Prosjektet skal ta opp problemstillinger knyttet til Edvard Munch og den videre konteksten rundt hans kunstnerskap. Det vil bli lagt vekt på at prosjektet kan bidra til faglige nyorienteringer innen forskningen knyttet til Edvard Munch. Universitetet i Oslo er Norges største kunnskapsinstitusjon med ca tilsatte og ca studenter. Vi tilbyr gode utviklingsmuligheter og et godt arbeidsmiljø. Som statlig institusjon har vi som personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn. Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk består av fire faggrupper: Filosofi, idehistorie, kunsthistorie og klassiske språk (gresk og latin). Instituttet er også ansvarlig for examen philosophicum ved UiO, og er dessuten vert for et Senter for fremragende forskning, Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN), samt for UiOs Etikkprogram, et tverrfaglig forskningsmiljø med stipendiater fra flere fakulteter. IFIKK har rundt 120 tilsatte. Forskere knyttet til UiO har gitt vesentlige bidrag til forskningen på Munch gjennom flere generasjoner. Det kunsthistoriske fagmiljøet ved IFIKK bidrar til denne tradisjonen ved å ha forskning på Munch og hans samtid som ett av sine satsningsområder. I Munch-forskningen har relasjonen mellom Munchs liv og verk lenge vært et hovedfokus. Den pågående Munch-forskningen på IFIKK vektlegger i større grad kunstnerens plassering innenfor lokale og internasjonale kontekster, både med hensyn til forholdet til andre samtidige kunstnere og det sosiale, politiske og estetiske felt Munchs kunst opererte i. Ansatte ved IFIKK har de senere årene i økende grad deltatt i den internasjonale Munchforskningen og bidratt til publikasjoner og utstillingsvirksomhet i inn og utland. Stipendiatstillingen vil inngå i instituttets satsning på forskning på Edvard Munch og bidra til den videre utviklingen av et internasjonalt nettverk på dette feltet. Nært samarbeid med Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst er en viktig komponent i denne satsningen. Det vitenskapelige arbeidet skal munne ut i en doktoravhandling som skal forsvares ved fakultetet med tanke på å oppnå graden ph.d. Den som tilsettes forventes å gå inn i et forskningsmiljø/ eller nettverk og bidra til faglig utvikling i miljøet. Kvalifikasjonskrav Søkere må ha mastergrad eller tilsvarende utdanning. Stipendiatstillingen er en utdanningsstilling og har fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. Ved vurdering av søknadene vil det bli lagt vekt på søkernes faglige og personlige forutsetninger for å gjennomføre prosjektet og bidra til hovedprosjektet. Det skal som hovedregel benyttes intervju i tilsettingsprosessen. Stipendiaten skal delta i fakultetets forskerutdanning og gjennomfører prosjektet i løpet av tilsettingsperioden. Vi tilbyr lønnstrinn: ( kr per år, avhengig av kompetanse) kompetanseutvikling i et stimulerende akademisk miljø god pensjonsordning i Statens Pensjonskasse gode velferdsordninger 15:39:05]

83 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk - Doktorgradstipendiatstilling - Edvard Munch Til informasjon skal følgende dokumenter legges ved den elektroniske søknaden: søknadsbrev CV hvor karakterer er oppført evt. liste over publiserte og upubliserte arbeider prosjektbeskrivelse på inntil 5 sider (se veiledning til prosjektbeskrivelse), med kort skisse av forslag til tema for delprosjektet og hvordan det passer inn med egne forutsetninger og hovedprosjektet. kopier av vitnemål og attester, fullstendig publikasjonsliste og eventuelle faglige arbeider som det skal tas hensyn til ved bedømmelsen Vi viser til regler for tilsetting i rekrutteringsstillinger. UiO har en overtakelsesavtale for alle tilsatte med formål å sikre rettighetene til forskningsresultater m.m. UiO har et personalpolitisk mål om å oppnå en balansert kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Fylke: Oslo Referansenummer: 2010/6150 Kontaktpersoner: adm.leder Karen Mathilde Haugland tlf: Professor Øivind Lorenz Storm Bjerke tlf: Søknadsfrist: 25.august 2010 Hjemmeside: Arbeidssted: UiO Besøksadresse Problemveien OSLO Postadresse Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Telefon Faks :39:05]