Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: 6/ Møtedato: Notatdato: Saksbehandler: GSS/JANUN Økonomisk ramme for ILN 2013 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 19. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 2013 og årsplan for treårsperioden I følge dette vil tildelingen til HF bli på kr. 561,212 mill. kroner mot 517,920 i Dette er en økning på 8,4%, drøye 43,3 millioner kroner, som skyldes styrking av grunnfinansieringen (15 millioner) og tildeling av midlertidige omstillingsmidler (5 millioner). I tillegg er det lagt inn en varig styrking av alle fakultetene med fokus på bedre studiekvalitet. For HF utgjør dette 5,473 mill. årlig f.o.m På studiesiden er det en økning på om lag 8 millioner kroner på studieplasser og ca 3 millioner kroner i resultatmidler, mens det på forskningssiden er en netto økning på 2,3 millioner som kun skyldes økt antall stipendiater (blant annet fellesløftet). Den resterende økningen skyldes lønns- og priskompensasjon og noen mindre poster. Omstillingsmidler I budsjettildelingen innvilget universitetsstyret omtrent halvparten av det beløp fakultetet i sitt budsjettinnspill ba om til varig styrking av HFs rammer. HF fikk derimot omstillingsmidler som vil trappes ned over en periode på fem år. Tildelingen ble ikke knyttet til de områdene HF omtalte i sitt budsjettinnspill, men i saksnotatet til Universitetsstyret fremgår forutsetningene for den varige styrkingen og omstillingsmidlene til fakultetet: for å sikre en bærekraftig økonomi og faglig kvalitet i et lengre perspektiv, må fakultetet gjennomgå sammensetningen og bredden av fagtilbudet. Retningsgivende for arbeidet er å oppnå mer robuste fagmiljøer gjennom bl.a. samarbeid og tverrfaglighet. Omstillingsmidler gis for å støtte opp under denne prosessen som et ledd i faglige prioriteringer. Et vesentlig forhold i analysen som lå til grunn for fakultetets budsjettinnspill i vår, var behovet for å snu den pågående nedgangen i antall faste vitenskapelige stillinger som innskrenker instituttenes og fakultetets handlingsrom.

2 2 Vurdering av den økonomiske situasjonen Fakultetets analyser ifm. budsjettinnspillet våren 2012 viser entydig at fakultetet med sin nåværende sammensetning og bredde ikke er økonomisk bærekraftig. Denne situasjonen er ikke forandret. Når vi i 2013 får et sammenfall av midlertidig styrking grunnet omstillingsmidler og at vi i år mot normalt ikke får et rammekutt kan dette maskere den langsiktige situasjonen. Utfordringen blir dermed å bruke det midlertidige handlingsrommet til å rede grunn for en varig styrking av økonomien. Hvis vi ikke skulle få til dette, vil resultatet på sikt bli en forverring av den økonomiske sitasjonen da vi bruker midlertidige lønnsmidler til å påta oss lønnsforpliktelser som vi i neste omgang ikke kan bære. Det taler for at en del av midlene som er bevilget som varig styrking anvendes i omstillingsøyemed. FOR ILN viser langtidsbudsjettet et akkumulert underskudd i 2012, som i 2017 vil være i tilnærmet balanse. Det må likevel understrekes at dette langtidsbudsjettet er svært optimistisk. Det forutsetter blant annet: at fakultetet ikke vil få rammekutt i neste 5-årsperiode at revisjonen av fakultetets budsjettmodell som finner sted i 2013, med virkning fra 2014, opprettholder øremerkete bevilgninger til instituttet i samme størrelsesorden (EDD, Tekstlab) at vi klarer opp opprettholde aktivitetene som gir utslag i resultatkomponentene i budsjettmodellen (studiepoengproduksjon, ph.d.-kandidater og publikasjoner, ekstern finansiering) på samme nivå som i dag at ILN er inne i lektorutdanningen i samme utstrekning som i dag Hvis disse prognosene slår til vil instituttet kunne lyse ut opp mot 10 faste vitenskapelige stillinger i langtidsbudsjettperioden. Dette vil i så fall medføre at instituttet har 3 faste vitenskapelige stillinger mer enn det vi har hatt i Langtidsbudsjett Inntekter Kostnader Driftsresultat (h. akse) Akkumulert resultat (h. akse)

3 3 140,0 Planlagte årsverk 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Undervisnings- og forskerstillinger Administrative Professor II Støttestillinger Rekrutter Hjelpestillinger Nærmere om ILN s ramme for 2013 Generelle forutsetninger Rammene for HFs institutter samlet for 2013 viser en nominell økning på 10,6 % når øremerkede midler holdes utenfor beregningen. Øremerkede midler og felles avsetninger (strategimidler, studiekvalitet, utstyr, småforsk) er da videreført på samme nivå som i Det er innarbeidet priskompensasjon på 2,6 % på de elementer i rammene som prisjusteres. Instituttets internhusleie er på kostnadssiden videreført fra 2012 med et pristillegg på 2,6 %. ILN har fått innvilget en søknad om et senter for fremragende forskning med en årlig ramme fra NFR på 14,5 millioner kroner. Senteret vil i første omgang eksistere i en 5-årsperiode fra , men det er gode muligheter for forlengelse til I dette notatet er det ikke tatt høyde for senteret, siden tilsagnsbrev ikke foreligger ennå og det ikke har vært tid til å budsjettere dette inn i instituttets ramme.

4 4 Det må likevel påpekes at senteret vil få konsekvenser for ILNs budsjett og stillingsplan som styret vil måtte ta stilling til på kommende styremøter. Foreløpig bevilgning til ILN for 2013 sammenlignet med 2012 Tabellen nedenfor viser foreløpig beregnet ramme for ILN for 2013 sammenlignet med Tabellen viser endringer fra 2012 til 2013 etter komponenter i HFs finansieringsmodell. ILN har en nominell økning på 10,4 mill kr (14,4 %) fra Økning i studieplasser høyere grad skyldes i hovedsak at det i år er flere midler å tildele på bakgrunn av studieplasser. Men også tildeling av noen nye studieplasser til HF på lektorprogrammet og andre områder. HF har en økning på 76 studieplasser som fordeles på instituttene etter HFs finansieringsmodell. For rekrutteringsstillinger ligger det inne nåværende stillinger og en prognose for nye. Instituttet har økning på resultatbaserte midler forskning på ca kr 896. For øremerkede midler er det en økning på ca 2,7 mill fra Dette skyldes i hovedsak en avregning av Fellesløftet-prosjektene, småforsktildeling, kompensasjon 2,4 vit. årsverk NO2014, Tekstlab, EDD og forskuttering av to faglige prioriterte stillinger. Enhet: ILN Endring inkl Ibsen endring % Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad ,3 % Studieplasser lavere grad ,2 % Sum studieplasser ,8 % Forskning og forskerutdanning Stipendiater ,6 % Postdoc ,9 % Annen aktivitet Sikkerhetsnett #DIV/0! Sum basis ,4 % Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D ,8 % Studiepoeng kat E ,6 % Studiepoeng kat F ,6 % Sum studiepoeng ,4 % Utvekslingsstudenter ,7 % Sum utdanning ,1 % Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader ,4 %

5 5 NFR-midler ,3 % EU-midler Publikasjonspoeng ,3 % Sum forskning ,5 % Sum resultatdel ,2 % Øremerket/satsinger UiO-satsinger ,5 % HF-satsinger ,9 % Internhusleie ,6 % Fellestiltak, annet ,6 % Sum ,9 % TOTALT ,4 % Enhet: Ibsen-senteret Endring endring % Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad ,2 % Studieplasser lavere grad 0 Sum studieplasser ,2 % Forskning og forskerutdanning Stipendiater 0 Postdoc 0 Annen aktivitet Sikkerhetsnett 0 Sum basis ,2 % Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D ,0 % Studiepoeng kat E Studiepoeng kat F ,3 % Sum studiepoeng ,5 % Utvekslingsstudenter ,4 % Sum utdanning ,3 % Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader NFR-midler ,6 % EU-midler Publikasjonspoeng ,5 % Sum forskning ,4 % Sum resultatdel ,8 % Øremerket/satsinger

6 6 UiO-satsinger 0 0 HF-satsinger ,0 % Internhusleie ,6 % Fellestiltak, annet ,6 % Sum ,5 % TOTALT ,7 % Enhet: ILN Endring ekskl Ibsen-senteret endring % Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad ,6 % Studieplasser lavere grad ,2 % Sum studieplasser ,1 % Forskning og forskerutdanning Stipendiater ,6 % Postdoc ,9 % Annen aktivitet Sikkerhetsnett 0 #DIV/0! Sum basis ,7 % Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D ,7 % Studiepoeng kat E ,6 % Studiepoeng kat F ,6 % Sum studiepoeng ,0 % Utvekslingsstudenter ,2 % Sum utdanning ,7 % Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader ,5 % NFR-midler ,3 % EU-midler #DIV/0! Publikasjonspoeng ,6 % Sum forskning ,8 % Sum resultatdel ,4 % Øremerket/satsinger UiO-satsinger ,5 % HF-satsinger ,9 % Internhusleie ,6 % Fellestiltak, annet ,6 % Sum ,3 % TOTALT ,1 %

7 7 Instituttets satsinger og prioriteringer i 2013 Hovedfokus for ILN i 2013 vil være å komme nærmere et lite skritt nærmere en regnskapsmessig balanse som gjør oss i stand til å få fortgang i arbeidet med å lyse ut nye stillinger, sikre faglig fornyelse og å sikre varig finansieringsgrunnlag for de to forskutterte stillingene i nordisk språk og norsk som andrespråk. Det er derfor lagt opp til få ekstraordinære tiltak på utgiftssiden i år, utover det å få på plass en god forskerutdanning nå som instituttet har overtatt ansvaret for forskerutdanningen for språkstipendiater. Dette vil dog ikke få større budsjettmessige konsekvenser. Ellers følges tiltakene årsplanen for perioden opp. Ledelsen vil ha et fortsatt fokus på å få ned timelærerkostnadene. Timelærerbudsjettet er i 2013 justert ytterligere ned. Det vises for øvrig til handlingsplanen for å bedre instituttets økonomi (Sak 4/5-2012) Budsjett for basisvirksomheten Senter for Ibsen-studier Senter for Ibsen-studier har i 2013 budsjettert med kr 7,7 mill i inntekter, personalkostnader kr 7,2 mill og driftskostnader på kr 1,9 mill. Antatt overskudd fra antas å bli kr 2,6 mill. Tallet kan endre seg. Senteret har budsjettert med et isolert underskudd i 2013 på kr 1,4 mill. Antatt akkumulert overskudd på kr 1,2 mill i Se vedlegg 1. Senter for Ibsen-studier vil fokusere på å rekruttere norske studenter og ikke minst hente inn eksterne midler til senteret. I denne sammenhengen er det nærliggende å arbeide for å trekke veksler på relevante emner i ILNs undervisningstilbud i Nordisk litteratur og vice versa. Slik vil begge undervisningstilbud få høyere kvalitet til en lavere kostnad. Budsjett for basisvirksomheten ILN ekskl. Senter for Ibsen-studier Budsjett forslaget er gjort opp med kr 77,9 mill i inntekter, personalkostnader på kr 65,4 mill (inkl. fratrekk av offentlige refusjoner på kr 2 mill samt fratrekk av kr 10,6 mill fra interne og eksterne frikjøp) og driftskostnader på kr 10,6 mill. Antatt underskudd fra 2012 til 2013 anslås til å bli kr 9,2 mill. Tallet kan endre seg. ILN har budsjettert med et isolert overskudd i 2013 på kr 1,8 mill. Antatt akkumulert underskudd på kr 7,3 mill. Se vedlegg 2. Inntekter fra ekstern finansiering I budsjettet for 2013 er det budsjettert med dekningsbidragsinntekt på kr 5,9 mill som tilskudd til basisvirksomheten. Andre driftskostnader basisvirksomheten I budsjettforslaget er det budsjettert med et nødvendig minimum av midler til generell drift (kontorhold, infrastruktur etc). I tillegg er det satt av midler til tiltak som støtter opp under instituttets handlingsplan for perioden Mange av tiltakene her har som formål å stimulere til økt forskningskvalitet og produksjon og til bedring og sikring av studiekvalitet. Tiltakene skal stimulere til bedre inntjening på sikt.

8 8 Det er likevel nødvendig å påpeke at alle tiltak som belaster driftsbudsjettet bidrar til å akkumulere instituttets underskudd, og at hvert tiltak derfor bør vurderes nøye i forhold til mulighet for fremtidig inntjening. Det foreslås at endringene fra 2012 opprettholdes i 2013: Reduksjon av personlige driftsmidler, fra kr 2000 til kr 1500 Reduksjon av driftsmidler for veiledning av ph.d. Det foreslås kr 10 i driftsmidler for veil. av ph.d som gjennomfører på normert tid. Ordningen gjelder for ferdige ph.d i 2012 der driftsmidler stilles til disposisjon i 2012 Reduksjon av midler til forskningskomite fra kr 200 til kr 100 Reduksjon i driftsmidler til Tekstlab fra kr 86 til kr 50 Reduksjon i driftsmidler til EDD drift/iska til kr 400. Tiltaket slås sammen til ett tiltak. Modell for finansiering av HFs forskerutdanning- endring Fom 2013 har alle HF institutter overtatt ph.d. linjens ansvar. Midler som tidligere ble brukt til drift og ledelse av ph.d.-linjene er dermed flyttet fra fakultet til institutt. Resultatdelen for HF samlet HF har en oppgang i tildeling av resultatbaserte midler på utdanning på nesten 3,1 mill. På forskningsdelen benytter UiO faste satser. Her er det i sum en nedgang på kr som skyldes i hovedsak reduksjon av avlagte dr.grader. Det vises til tabellen nedenfor. Beløp i 1000 kr

9 9 Utvikling i resultatelementene ved instituttet Instituttet mottar midler blant annet på bakgrunn av utviklingen i sentrale resultatkomponenter innen studier og forskning. Nedenunder følger en oversikt over utviklingen i disse de siste årene. Midler tildeles etter et treårig gjennomsnitt for å redusere effekten av midlertidige svingninger samtidig som utviklingstrekk opprettholdes fullt ut. Alle tall i oversiktene er basert på Database for høyere utdanning (DBH) som er den samme kilden departementet og UiO fordeler midler etter. Avlagte studiepoeng er den tyngste av resultatelementene i budsjettet. ILN hadde en nedgang i 2008 og 2009, men har holdt seg jevnt fom 2010 til Studiepoengsutvikling Gj.snitt siste tre år Lavere grad Høyere grad Den resultatbaserte forskningskomponenten består av eksterne midler fra NFR og EU, avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. Nedenunder følger en oversikt over doktorgrader og publiseringspoeng.

10 Avlagte doktorgrader Gj.snitt siste tre år Avlagte doktorgrader ILN hadde en nedgang i antallet avlagte doktorgrader i 2007, men som toppet seg i 2008 med 9 stk. I 2009 falt antallet tilbake til et lavere nivå, men steg så igjen i 2010 og Resultatmidler for avlagte doktorgrader For å stimulere til bedre gjennomføringstid for stipendiater vedtok fakultetsstyret i 2011 at satsene for midler tildelt etter avlagte doktorgrader differensieres. For kandidater som gjennomfører på normert tid 3 år, (nettotid) benyttes høy sats, kr For kandidater som bruker mer enn 3 år, benyttes en lavere sats, kr Nåværende sats er kr Samtidig er det forutsatt at kostnader knyttet til disputaser (trykking, reiser, lunsj og opphold) som nå dekkes av fakultetet fra 2012, skal dekkes av instituttene som gjennomfører disputasene. Disse kostnadene utgjør ca. kr pr disputas. De nye satsene for avlagte doktorgrader er beregnet å dekke denne merkostnaden, slik at instituttene samlet verken vil tjene eller tape på omleggingen. Kostnader til bedømmelse vil fortsatt dekkes av fakultetet som inngår disse kontraktene. Antallet publikasjonspoeng hadde en nedgang i 2007, men har økt fra 2008 og holdt seg relativt stabilt til 2011.

11 Publikasjonspoeng etter kanal Gj.snitt siste tre år Monografier Antologiartikler Tidsskriftartikler 140 Publikasjonspoeng etter nivå Gj.snitt siste tre år Nivå 1 Nivå 2 Regnskap De to tabellene nedenunder viser hhv. Regnskapet for 2011 og halvårsregnskapet 2012 sammenlignet med samme periode i Begge tabellene viser kun basisregnskapet. Eksterne prosjekter er ikke inkludert. Regnskapet for 2011 viste et underskudd på vel 2,3 mill kroner. Dette var en negativ endring fra 2010 hvor underskuddet var på

12 Institutt for lingvistiske og nordiske studier, ILN Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Investering & videresalg Resultat Halvårsregnskapet for 2012 sammenlignet med 2011 viser en resultatreduksjon på ca 2,1 mill kroner. Det er primært beløpet overført fra som slår ut Institutt for lingvistiske og nordiske studier, ILN Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Resultat