Vedlegg 1. SD-signaler elektro

Transkript

1 Vedlegg 1 SD-signaler elektro

2 PROSJEKT: Kvinesdal svømmehall SIDE: 1 av 2 Signaloversikt SD-anlegg Revisjoner: Første utgave Post-nr. INN TIL SD-ANLEGG: Romnummer og -tekst I tavle nummer Komponentnummer Systemnummer FRA: Beskrivelse Romnummer og -tekst Lokasjon komponent I tavle Systemnummer nummer Presentasjon / funksjon Protokoll Pot.fri kontaktstilling Komp. leveres av Merknad Avklares SD-entreprenør Jordfeilvarsling hovedfordeling +U1= Avklares Alarmliste EL Avklares SD-entreprenør Nettanalysator hovedfordeling +U1= Avklares Energioppfølgingssystem EL Avklares SD-entreprenør Fellesfeil Nødlysanlegg +U1= Avklares Alarmliste EL Avklares SD-entreprenør Feilalarm Brannsentral +U1= Avklares Alarmliste EL Avklares SD-entreprenør Feilalarm Adgangskontroll +U1= Avklares Alarmliste EL Avklares SD-entreprenør Feilalarm Heis +02= Avklares Alarmliste HEIS Avklares SD-entreprenør Maksimalvokter elektrokjel +U1= Avklares Energioppfølgingssystem EL ASPLAN VIAK AS

3 PROSJEKT: Kvinesdal svømmehall SIDE: 2 av 2 UT FRA SD-ANLEGG: TIL: Romnummer og -tekst I tavle nummer Systemnummer Beskrivelse Lokasjon komponent Presentasjon / funksjon Protokoll Pot.fri kontaktstilling Komp. Merknad Romnummer og -tekst I tavle System- Komponent- leveres nummer nummer nummer av 4 Avklares SD-entreprenør Maksimalvokter elektrokjel +U1= Avklares Energioppfølgingssystem EL Post-nr. ASPLAN VIAK AS

4 Vedlegg 2 Funksjonsbeskrivelse varmeanlegg

5 Funksjonsbeskrivelse av varmeanlegget Kvinesdal svømmehall Denne funksjonsbeskrivelsen er ment som et supplement til skjema Grunnvannskurs Grunnvannet pumpes via den neddykkede pumpen ( JP40) først igjennom varmeveksler LV01, hvor vannet blir avkjølt (varmeopptak), for så å gå igjennom veksler LV02, hvor vannet blir oppvarmet (frikjøling), før det ender opp i overvannsledningen ut til Lundevannet. Grunnvannspumpen ( JP40) er en frekvensstyrt-pumpe, som starter etter signal om varmebehov eller kjølebehov i bygget. Grunnvannspumpen er den første pumpen som starter og den siste som stopper i systemet. (se videre for sekvensrekkefølge). Temperatur ( RT40)- og trykkføler ( RP01) skal sende signal til SD, for en kontroll av temperatur og trykk i kursen. Nede i brønnen skal det være en nivåmåler som måler vannivået i brønnen. Når vannivået blir for lavt, skal måleren sende et signal til SD-anlegget, som da skal sørge for at varmepumpen stenger ned, før da grunnvannspumpen stopper. Når måleren registrerer at vannstanden har økt til et visst nivå igjen, skal systemet starte opp igjen i motsatt sekvens. Stengeventil SM03 er alltid være stengt så lenge det ikke er noe vedlikeholdsarbeid som skulle tilsi at man må åpne den. Strupeventiler SV01 og -SV02 sørger for rett vannmengde igjennom varmeveksler LV Frikjølingskurs Kjølebatteriet ( LK01) er plassert i ventilasjonsaggregat og temperaturføler ( RT41) er plassert sentralt i tilluftkanalen rett etter varmebatteriet (36.02). Det er samme temperaturføler som kaller på varme fra varmebatteriet når tilluften er for kald som kaller på kjøling når tilluften er for varm. Tilluftstemperaturen skal holdes mer eller mindre konstant på 18 ᵒC. Luftmengden reguleres etter temperatur og CO 2 i de rommene som har VAV-styring. Sekvensstyringen mellom varmebatteri, varmegjenvinner, dødsone og kjølebatteri styres av integrert automatikk i ventilasjonsaggregatet. Når temperaturen i tilluften måles til over settpunkt for når kjøling skal inntre, skal grunnvannspumpen ( JP40) starte (hvis ikke den allerede er i gang pga. at det også er varmebehov). Grunnvannspumpen går i 2 min. før sirkulasjonspumpen ( JP40) starter. Treveisventil ( SB01) er da i utgangspunktet i en slik posisjon at alt vann sirkulerer mellom kjølebatteri og bypass, dvs. det sirkulerer ikke noe vann gjennom grunnvannsveksleren ( LV02). Ved kjølebehov vil treveisventilen modulerende/jevnt øke vannmengden som sirkulerer gjennom grunnvannsveksleren til settpunkttemperatur i tilluften er oppnådd. I motsatt sekvens vil den strupe ned vannmengden gjennom grunnvannsveksleren inn til tillufttemperaturen går under settpunkttemperatur for avslutning av kjølesekvens, og pumpene stopper med 2 min. mellomrom. Temperaturfølere og energimåler skal sende data til SD-anlegget.

6 Fordamperkurs og Kondensatorkurs Generelt skal varmepumpen ( IK01) i størst mulig grad utnyttes til oppvarming av bygget, mens elektrokjelen ( IE01) skal fungere som spisslast, og bidra med det siste temperaturløftet varmepumpen ikke klarer å oppnå. Varmepumpen som leveres skal ha både en kondensator og en hetgassveksler som avgir varme til hhv. kurs (kondensatorkurs) og (hetgasskurs). Varmepumpen styres ut i fra temperaturfølere i akkumuleringstank NU01. De tre temperaturfølerne ( RT41, RT50,- og RT51) er på 5 kohm og plasseres i følerlommer i tre forskjellige høyder i akkumuleringstanken. Dermed har teknikeren mulighet til å omplassere følerne ved innregulering av systemet. Men det anbefales at varmepumpen måler temperaturen på den 3. føleren ( RT51) sett fra toppen av akkumulatortanken. Når settpunktet på føleren i akkumuleringstanken er nådd, nedreguleres kompressorens ytelse fra varmepumpen og stopper automatisk. SD-anlegget vil sende et signal over kompressorstatus: kompressor stoppet. Leverandøren av varmepumpen bestemmer ved hvilken temperatur det er hensiktsmessig å starte og stoppe kompressoren, men for å sikre en lang levetid av varmepumpen, skal den ikke starte/stoppe mer en 2 ganger i timen. Samtidig må man også sørge for at temperaturen ut av akkumuleringstanken og ut på varmeanlegget er ved 45 ᵒC (målt ved temperaturføler RT40). Varmepumpen skal IKKE utetemperaturkompenseres, men skal holde konstant temperatur hele året. Sirkulasjonspumpene JP40 og JP40 skal styres fra SD-anlegget, og begge pumper skal starte 2 min før varmepumpens kompressor starter. Etter oppnåelsen av settpunktet og stopp av kompressoren skal begge pumper ha en etterløpstid på 2 min. Det skal sikres over SD-anlegget. Begge pumper må ikke stoppes ved kompressordrift. Grunnvannspumpen ( JP40) skal starte 2 min før disse pumpene igjen, samt stoppes 2. min etter deres stillstand. Hvis det er kjølebehov, skal grunnvannspumpen fortsette å gå. Det må også sørges for at varmepumpeaggregatet ikke kjører så hardt at det forekommer utfrysninger i varmeveksler LV01. Dvs. temperaturene som er gjengitt på systemskjema for varmeanlegg er dimensjonerende. Temperatur målt ved RT50 må ikke komme under 2 ᵒC Hovedvarmekurs og spisslastkurs Sirkulasjonspumpene ( JP40) veksler på å gå etter anbefalinger fra leverandør. Disse er frekvensstyrte etter trykkendringene ute i systemet. Med andre ord sørger de for å holde konstant trykk på systemet, enten ved å redusere volumstrømmen ved økende trykkfall, eller ved å øke volumstrømmen ved synkende trykkfall. Temperaturføler RT40 måler temperaturen ut på varmeanlegget. Hvis denne er mindre enn settpunktstemperaturen, blander treveisventil ( SB01) inn litt vann fra spisslastkursen til setpunkttemperatur er oppnådd. Det må da være sikret at varmepumpen går på maksimal ytelse, før denne situasjonen inntreffer. Elektrokjelen ( IE01) er innstilt med en turtemperatur på 70 ᵒC, og pumpe JP40 sørger for en konstant sirkulasjon over kjelen.

7 Varmtvannsberedning Kurs , hetgasskurs Overordnet består beredersentralen av to stk. akkumulatortanker for forvarming av tappevann med kondensatorvarme fra varmepumpen, to stk. akkumulatortanker for ettervarming til 65 ᵒC ved hetgass fra varmepumpen, samt to stk. akkumulatortanker for ettervarming med elektrokolber til 75 ᵒC. Første sekvens i forvarmingen skjer ved at temperaturføleren RT41 like over vanninntaket, nederst i akku.tank NW01 registrerer vanntemperaturen. Er temperaturen mindre enn 30 ᵒC, starter ladepumpen JP41, mens når denne temperaturen er 5 ᵒC mindre enn temperaturen i toppen av akku.tank NW02 (målt ved tempføler RT42), stopper ladepumpen. Når ladepumpen stopper, skal motorventilen ( SB01) på forvarmekursens tur stenge. Tilsvarende skal den åpne, når ladepumpen starter. Ettervarmingen foregår ved samme sekvens som forvarmingen. Temperaturføleren ( RT43) nederst i akku.tank NW03 registrerer om temperaturen er under 38 ᵒC. Hvis det er tilfellet, starter pumpe JP40. Denne går helt til temperaturen er 5 ᵒC mindre enn temperaturen i toppen av akku.tank (65 ᵒC) NW04 (målt ved tempføler RT44). Dersom varmepumpeaggregatets kompressor har stanset, skal også sirkulasjonspumpe JP40 stanse. Denne pumpen skal heller ikke starte dersom varmepumpeagregatet står. Akkumulatortankene NW03 og NW04 er også utstyrt med 15 kw elkolber i hver tank. I utgangspunktet skal disse aldri starte. De er kun med som en sikkerhet hvis besøkstallet skulle bli så stort at man ikke får nok varmt tappevann. Disse vil ta det siste temperaturløftet til 65 ᵒC hvis man skulle erfare at hetgassen fra varmepumpen ikke klarer temperaturløftet til ønsket settpunkt. Programmeringen av disse tas derfor på et senere tidspunkt når man har fått erfaringer fra driften av anlegget. De to siste akkumulatortankene ( NW05 og-nw06) er hver utstyrt med en el-kolbe på 15 kw. Disse fungerer som vanlige varmtvannsberedere, med egne termostater som gjør at de lever sitt eget liv. Disse stilles inn slik at man holder 75 ᵒC i toppen av begge tankene, samt på vannet ut til blandeventilen ( SB01). Primærkurs (320.08) og sekundærkurs (320.12) for utvendig snøsmelting. Det skal være et vannbårent snøsmelteanlegg utenfor hovedinngang og handikap-rampen opp til inngangsdøra, samt på rampe på vestsiden av bygget. Styringen av snøsmelteanlegget skal foregå ved et system som AC3000 levert av Aiwell eller tilsvarende. Inkludert i pakken er: - Snøsensor (Plasseres ute, minst mulig skjermet for vær og vind. På tak, vegg, i stolpe etc.) - Rimsensor (Plasseres sammen med snøsensor) - 2 stk overflatefølere (Spesialfølere som støpes 1-2mm under overflaten, lengst bort fra bygget, men maks 50 cm inn fra randsonen av området hvor snøsmeltingen skal foregå). - Frostføler (Plasseres nær varmeveksler LV01 og skal sørge for at det ikke skjer utfrysninger i varmeveksler) - 1 stk Maxi styringsenhet fra Aiwell eller tilsvarende - 1 stk AC3000 styringsenhet fra Aiwell eller tilsvarende. - PS konverter fra Aiwell eller tilsvarende. Konverterer 230V til 24V.

8 Slik styringen foregår, skal snø- og rimsensor, sammen med overflateføler, gi signal til shuntventil ( OB-01) og motorventil ( SB01) om økt pådrag ved fare for isdannelse eller snøfall, og motsatt ved redusert fare for dette. Temperaturfølere ( RT40 og RT50, samt RT41 og 51) kobles mot tyringsenhet (Maxi) for fullverdig styring Gulvvarmekurs Gulvvarmen styres av SD-anlegget. Dersom temperaturene målt med romtermostatene er høyere enn settpunkt vil de termoelektriske elementene få signal om å stenge. Dersom temperaturene målt med romtermostatene er lavere enn settpunkt vil de termoelektriske elementene få signal om å åpne. Dersom temperaturføleren ( RT41) på sekundærkretsens tur er lavere enn settpunkt, åpner shuntventilen modulerende. Dersom temperaturføleren ( RT41) på sekundærkretsens tur er høyere enn settpunkt, stenger shuntventilen modulerende. Andre temperaturfølere er kun for informasjon og avlesing på SD-anlegg. Pumpen ( JP40) i sekundærkretsen skal være frekvensstyrt mot trykkfølere slik at vannmengden vil variere etter trykkforholdene målt i rørsystemet Bassengvannskurs Bassengvannsvekslerne vil kun gå på maks. kapasitet når bassengene fylles. Alle temperaturfølerne ( RT42, 44 og 46) er plassert i bassengvannsstrømmen etter vekslerne. Ventilene ( SB01, 02 og 03) er motorstyrte og øker og senker vannmengden modulerende etter settpunkttemperaturer satt av vannbehandling Varmebatterier ventilasjon Aggregatene leveres med integrert automatikk fra ventilasjons entrepenøren. Aggregatene er utetemperaturkompensert og gir konstant temperatur på tilluften. Varmebatteri har prefabrikkerte shuntventiler eller tilsvarende ventilkoblinger med pumpe i sekundærkretsen (batterikretsen). Shuntventilen åpner når varmegjenvinneren ikke gir tilstrekkelig temperatur på tilluften. Varmebatteriet har frostsikringsføler som stenger inntaksspjeld og åpner varmeshunten ved frostfare. Ved driftsstans styres varmeshunt slik at normale temperatur opprettholdes. (Unngå overoppheting av batteriet slik at oppstart ikke skaper frostfare.) og har i tillegg til vannbårne varmebatterier, lektriske varmebatterier. Grunnen er at temperaturen på vannet er for lavt, og men trenger el-batterier for det siste temperaturløftet av tilluften. Disse styres av integrert automatikk i aggregatene. Avfuktingsaggregatene skal også ha en vannavkjølt kondensator som skal avgi varme til temperaturløfting av hovedbasseng og velværebasseng. Styringen av dette avtales mellom vannbehandling og leverandør av avfuktingsaggregat.

9 Relevante signaler på SD-anlegget: - Pumper: Feil, drift, av/på, energiforbruk (KWh/ ønsket periode) - Ventiler: Åpen/lukket, pådrag - Varmepumpe: Settpunkt av temperatur = 0-10V= 20-50ᵒC, felles alarm, kompressorstaus, remote on/off. - Alle temperaturfølere og trykkfølere skal være tilgjengelig på SD-display.

10 Vedlegg 3 Funksjonsbeskrivelse VAV- og brannspjeld

11 Funksjonsbeskrivelse, VAV-spjeld og brannspjeld for Kvinesdal svømmehall. Denne beskrivelsen er ment som et supplement til Systemskjemaet VAV, og Systemskjemaet Brann. De tørre sonene i svømmehallen skal ventileres av komfort aggregat Aggregatet leveres med frekvensstyrte tillufts og avtrekksvifter med tilhørende frekvensomformere. Aggregatet skal ha kontinuerlig drift, men det er kun «tekniske-rom» som skal ventileres døgnet rundt. Resterende arealer ventileres etter svømmehallens driftstider. Det skal derfor monteres VAVspjeld på de «forskjellige sonene» i ventilasjonsanlegget, for å sørge for at riktige soner er åpne eller stengt. Samtidig skal også SD-anlegget gi beskjed til de frekvensstyrte viftene om å gire opp eller ned luftmengden. Systemskjemaet VAV, viser hvilke rom/soner som skal ha VAV-styring. I kantine/foaje skal det monteres rom følere som går på CO 2 og temperatur. Alle andre rom skal ha konstant ventilasjon, men de må likevel ha VAV-spjeld som sørger for balanse i systemet. VAV-spjeldene benyttes da som en konstantmengderegulator(cav). Da programmeres minimum luftmengde lik ønsket konstantmengde. Ved for lav luftmengde åpnes spjeldet, og ved for høy luftmengde struper spjeldet for å regulere til en konstant ønsket luftmengde. Man skal kunne styre de forskjellige spjeldposisjonene fra SD-anlegget. dvs. at når f.eks. CO 2- konsentrasjonen i kantina øker, skal SD-anlegget sende signal til spjeldene om å åpne opp for økt luftmengde frem til akseptabel CO 2-konsentrasjon er oppnådd. Samtidig skal også SD-anlegget gi beskjed til de frekvensstyrte viftene om å gire opp eller ned luftmengden. Ventilasjonen skal følge en såkalt «steng inne strategi» og stoppe under brann, og kanalnettet sikres gjennom å benytte brannspjeld på hver gjennomføring til «annen sone». Der det ikke er mulig å plassere spjeld i gjennomføringen, plasseres spjeldet lenger ute på kanalen, og det brann isoleres mellom spjeld og gjennomføring. Systemskjemaet Brann viser oversikt og plassering av de aktuelle brannspjeldene. Brannspjeldene skal styres via innebygd røykdetektor i hvert enkelt brannspjeld. Brannspjeldet utløses ved røykdeteksjon, og unngår dermed spredning av røyk i kanalsystemet. Man kan velge om man vil stenge sonen med utløst røykdetektor og la ventilasjonen for øvrig «gå som normalt», eller om man stenger alle soner samtidig. Alle brannspjeld skal tilkobles overvåkningssentral som skal overvåke, styre og utføre mosjonering til ønskede tidsintervaller. Overvåkningssentralen skal også kunne kobles opp mot SD- anlegget for overvåking og avlesning og evt. styring og mosjonering. Stenging av brannspjeld skal testes sammen med brannalarmanlegg og røykdeteksjon. Det er anbefalt at kontroll av «brannspjeld-systemet» innlemmes i oppgavene til brannvernleder. Systemet anbefales å funksjonstestes 2. ganger per år.

12 Vedlegg 4 Systemskjema brannspjeld

13

14 Vedlegg 5 Systemskjema varmeanlegg

15

16 Vedlegg 6 Systemskjema VAV

17

18 Vedlegg 7 Utstyrsliste varmeanlegg

19 KVINESDAL SVØMMEHALL ELEKTRISK STYRING - VARMEANLEGG Komponent ID Betegn. Dim. Type Leverandør Effekt Spenning Strøm Signal/funksjon JP40 Grunnvannspumpe 4" SP30-5 Rp3 Grundfos 5,5 kw 3x V 3-fas Nivåmåler energibrønn RP01 Trykkmåler RT40 Temperaturføler RF01 Måler volumstrøm RF02 Måler volumstrøm RT50 Temperaturføler RT51 Temperaturføler JP40 Sirk.pumpe frikjøling Magna F 250 Grundfos 0,6kW 230V 1-fas Inkl. bus og energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler SB01 Motorstyrt 3-veisventil 24V AC/DC 0-10V RT41 Temperaturføler JP40 Sirk.pumpe fordamperkurs Magna Grundfos 1,3kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler IK01 Varmepumpe Ochsner Maks driftsstrøm= 128A, Maks. startstrøm delvikling =290A 400V 3-fas Integrert bus & 0-10V-signal RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler JP40 Sirk.pumpe hetgasskurs Magna Grundfos 0,2kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT40 Temperaturføler RT52 Temperaturføler JP40 Sirk.pumpe kondensatorkurs Magna F340 Grundfos 1,3kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT41 Temperaturføler JP40 Sirk.pumpe el-kjel Magna Grundfos 0,2kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler IE01 Elektrokjel DN kw 400V JP40 Hovedsirk. (1 går av gangen) Magna F340 Grundfos 1,3kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler SB01 Motorstyrt 3-veisventil NV24A-MP-TPC Belimo 24V AC/DC 0-10V OE-01 Energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler SB01 Motorstyrt ventil Belimo R250 Kuleventil i kombinasjon med en egnet på/av motor SB01 Motorstyrt ventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler OB01 Shuntventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V JP40 Sirk.pumpe Magna Grundfos 0,2kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler OB01 Shuntventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V JP40 Sirkulasjonspumpe Magna Grundfos 0,2kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler RT41 Temperaturføler RT51 Temperaturføler OE-01 Energimåler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler SB01 Motorstyrt 2-veisventil TA 24V AC/DC ±10% 0(2)-20 VDC 77KΩ 0(4)-20mA 0,51kΩ RT41 Temperaturføler RT51 Temperaturføler SB02 Motorstyrt ventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V RT42 Temperaturføler RT52 Temperaturføler SB03 Motorstyrt 2-veisventil TA 24V AC/DC ±10% 0(2)-20 VDC 77KΩ 0(4)-20mA 0,51kΩ RT43 Temperaturføler RT53 Temperaturføler SB04 Motorstyrt 2-veisventil TA 24V AC/DC ±10% 0(2)-20 VDC 77KΩ 0(4)-20mA 0,51kΩ RT44 Temperaturføler RT54 Temperaturføler RT40 Temperaturføler RT50 Temperaturføler OB01 Shuntventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V JP40 Sirkulasjonspumpe Magna Grundfos 0,1kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT41 Temperaturføler RT51 Temperaturføler SB01 Motorstyrt ventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V JP41 Sirkulasjonspumpe Magna Grundfos 0,1kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT42 Temperaturføler RT52 Temperaturføler OB03 Shuntventil Norshunt 24V AC/DC 0-10V JP42 Sirkulasjonspumpe Magna Grundfos 0,1kW 230V 1-fas Inkl.bus og energimåler RT43 Temperaturføler RT53 Temperaturføler JP40 Sirkulasjonspumpe VVC UP20-45N Grundfos 0,12kW 230V 1-fas Inkl. Modbus? JP41 Sirkulasjonspumpe VV UP20-45N Grundfos 0,12kW 230V 1-fas Inkl. Modbus? Anodix L 750W (strøm via stikkontakt) 230V Intern automatikk NW03 VV-bereder m/el-kolbe 17RE kW (Mulig reduksjon) 400V 3-fas NW04 VV-bereder m/el-kolbe 17RE kW (Mulig reduksjon) 400V 3-fas NW05 VV-bereder m/el-kolbe 17RE kW 400V 3-fas NW06 VV-bereder m/el-kolbe 17RE kW 400V 3-fas RT41 Temperaturføler RT42 Temperaturføler RT43 Temperaturføler RT44 Temperaturføler

20 Vedlegg 8 Effekt og signaler vannbehandling

21 KVINESDAL SVØMMEHALL EFFEKT OG SIGNALER SKJEMA PX-011 Signaler til/fra SD-anlegg Attraksjoner Antall ca kw Sum kw Drift/alarm Styring Verdier Bobleanlegg boblebad x x Vannmassasje boblebad og varmkulp x x Motstrøm x x Fontene 1 2,5 2,5 x x Rutsjebaner x x Dosering, regulering, måling mm. Delstrømpumpe varmeveksler/bærevann 6 0,3 1,8 x Doseringspumpe flokning 3 0,1 0,3 x Doseringspumpe alkalitet 3 0,1 0,3 x Doseringspumpe syre 3 0,1 0,3 x Doseringspumpe klor 3 0,1 0,3 x Trykkgiver sandfilter 6 x Vannmengdemåler friskvann 3 x Vannmengdemåler bærevann 6 x Vannmengdemåler sirkulasjon basseng 6 x Temperaturføler 5 x Klor- og ph regulator 3 0,1 0,3 x Nivåstyring i utjevningstanker (ultralydmåler) 5 x x Sirkulajonspumper x x Frekvensstyring pumper 3 x x x UV-anlegg 3 x x x Klor fabrikk x x x Ultrafiltering x x x Diverse givere 10 x Diverse småpumper 6 0,1 0,6 x x 29,3 60,8 x x

22 Vedlegg 9 Beskrivelse Rigg og drift hovedentreprise

23 Rigg og Drift Side 01-1 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum 01 Rigg og Drift 01.1 AV1.1 ETABLERING AV EGET KONTRAKTARBEID Lokalisering: Ikke relevant Andre krav: Nei 01.2 AM1.31A HOVEDBEDRIFT Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Hovedentreprenør skal være hovedbedrift i hele byggeperioden AK3.439A TILRIGGING AV LOKALER - RUND SUM TYPE LOKALE: Lokaler for sideentreprenører og byggherre Lokalisering: Byggeplass Utførelse: Brakker Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag - Spiserom, skifte- og vaskerom og toaletter for inntill 40 personer. - Møterom for inntil 20 personer utstyrt med trådløst nettverk, projektor, lerret og kaffetrakter. - 1 kontorplass for byggherres byggeleder utstyrt med trådløst nettverk. - 6 kontorplasser for sideentreprenører utstyrt med trådløst nettverk AK3.112 KLARGJØRING AV ADKOMST ELLER PLASSER TYPE/FORMÅL: PLASS FOR LAGER OG TILVIRKING Lokalisering: Byggeplass Beskrivelse: Klargjøring av areal på 200m 2 for lager/containere til sideentreprenører. Arealet avrettes og gruses opp. Sideentreprenører er selv ansvarlig for lager, container el. lign ihht Bok 0. Andre krav: Nei Sum denne side: Akkumulert Bygningsdel : C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1

24 Rigg og Drift Side 01-2 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum 01.5 AJ8.22A UTARBEIDELSE AV AVFALLSPLAN Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Hovedentreprenør skal utarbeide, vedlikeholde og sluttdokumentere avfallsplan, samt kontrollere oppfølging i prosjektetes gjennomføring. Sideentreprenører skal bistå med mengdeoppgaver for aktuelle arbeider AK3.821A TILRIGGING FOR AVFALLSHÅNDTERING Lokalisering: Byggeplass Type: Avfallssortering ihht Bok 0. Dimensjon: Bestemmes av entreprenør Sortering: Tilpasses byggeplass Omfang: - Utførelse: - Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Posten gjelder også avfall fra sideentreprenører AK3.2818A TILRIGGING AV PROVISORISK TEKNISK INSTALLASJON INSTALLASJON: ALLE PROVISORISKE TEKNISKE INSTALLASJONER FORMÅL: HELE BYGGE- ELLER ANLEGGSPLASSEN Lokalisering: Byggeplass Utførelse: - Dimensjon/kapasitet: Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag For egne og sideentreprenørs arbeider i hele byggeperioden. Hovedentreprenør setter opp provisorisk anlegg for strøm (1- og 3-fas). Det skal rigges undersentraler slik at det er tilstrekkelig med 25m skjøteledning i hele bygget. Hovedentreprenør besørger generell oppvarming og ganglys i bygget og framlegging av vann til sentralt punkt i riggområde. Sideentreprenører er selv ansvarlig for skjøteledning, eget arbeidslys, oppvarming utover grunnoppvarming og vannslanger. Sum denne side: Akkumulert Bygningsdel : C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1

25 Rigg og Drift Side 01-3 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum 01.8 AV2.1 DRIFT AV EGET KONTRAKTARBEID Lokalisering: Ikke relevant Andre krav: Nei 01.9 AM3.419A DRIFT AV LOKALER - RUND SUM TYPE LOKALE: Lokaler for sideentreprenører og byggherre Lokalisering: Byggeplass Omfang/størrelse: Omfang spesifisert under Varighet: Hele byggeperioden Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag - Spiserom, skifte- og vaskerom og toaletter for inntill 40 personer. - Møterom for inntil 20 personer utstyrt med trådløst nettverk, projektor, lerret og kaffetrakter. - 1 kontorplass for byggherres byggeleder utstyrt med trådløst nettverk. - 6 kontorplasser for sideentreprenører utstyrt med trådløst nettverk AM3.112 DRIFT AV ADKOMST ELLER PLASSER TYPE/FORMÅL: PLASS FOR LAGER OG TILVIRKING Lokalisering: Byggeplass Beskrivelse: Areal for lager/containere til sideentreprenører. Sideentreprenører er selv ansvarlig for lager, container el. lign ihht Bok 0. Dimensjoner: Andre krav: Nei AM3.822A AVFALLSHÅNDTERING - RUND SUM Lokalisering: Byggeplass Type avfall: - Leveringssted: - Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag Posten gjelder også avfall fra sideentreprenører. Sum denne side: Akkumulert Bygningsdel : C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1

26 Rigg og Drift Side 01-4 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum AM3.281A DRIFT AV PROVISORISK TEKNISK INSTALLASJON INSTALLASJON: ALLE PROVISORISKE TEKNISKE INSTALLASJONER Lokalisering: Byggeplass Installasjonens omfang: Entreprenør avklarer nødvendig omfang. Ytelse: - Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag For egne og sideentreprenørs arbeider i hele byggeperioden. Hovedentreprenør drifter provisorisk teknisk innstallasjon og bekoster strøm og vann til all drift AV3.1 AVVIKLING AV EGET KONTRAKTARBEID Lokalisering: Ikke relevant Andre krav: Nei AS NEDRIGGING AV PROVISORISK TEKNISK INSTALLASJON INSTALLASJON: ALLE PROVISORISKE TEKNISKE INSTALLASJONER OMFANG: HELE BYGGE- ELLER ANLEGGSPLASSEN Lokalisering: Byggeplass Beskrivelse: - Andre krav: Nei AS3.439 NEDRIGGING AV LOKALER - RUND SUM TYPE LOKALE: Lokaler for sideentreprenører og byggherre Lokalisering: Byggeplass Beskrivelse: Andre krav: Nei Sum denne side: Akkumulert Bygningsdel : C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1

27 Rigg og Drift Side 01-5 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum AS3.821 NEDRIGGING AV AVFALLSHÅNDTERINGSANLEGG Lokalisering: Byggeplass Beskrivelse: - Andre krav: Nei AO5.31A TERMOGRAFERING Lokalisering: Klimaskallet over terreng Omfang: - Andre krav: c) Utførelse: Termografering etter montering av damsperren AO5.11A LEKKASJEMÅLING AV BYGGVERK Type: Fullstendig måling Lokalisering: Fasade Nord + Øst + Sør + Vest Omfang: 4 målinger Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag: Målinger etter montering av damsperren. e) Prøving og kontroll: Krav til lufttetthet i våt sone n 50 < 0,3 h AO5.31A TERMOGRAFERING Lokalisering: Klimaskallet over terreng Omfang: - Andre krav: c) Utførelse: Termografering etter ferdig bygg Sum denne side: Akkumulert Bygningsdel : C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1

28 Rigg og Drift Side 01-6 Post Kode/tekst Enh. Mengde Pris Sum AO5.11A LEKKASJEMÅLING AV BYGGVERK Type: Fullstendig måling Lokalisering: Fasade Nord + Øst + Sør + Vest Omfang: 4 målinger Andre krav: a) Omfang og prisgrunnlag: Målinger etter ferdig bygg. e) Prøving og kontroll: Krav til lufttetthet i våt sone n 50 < 0,3 h -1. Sum denne side: Sum Bygningsdel : C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1

29 Asplan Viak AS Prosjekt: Beskrivelse RIB Side I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE 01 Rigg og Drift C:\Magne\Temp\Beskrivelse Bygg med rigg og drift + RIG.ga1