System: Ved varierende kjølebehovet skal det være mulig å kombinere flere drifts scenarier.

Transkript

1 Norges bank System: Kjøle hovedkurs Kjøletårn-kondensatorkurs Prosjektnr. : Skjema : V60 01M Oppr dato : Utført. av: RBA Kontr.av Rev dato: Utført. av: Rev. Nr: SYSTEM = KJØLE HOVEDKURS Styring: Kjølemaskinene = IK01, -IK02, IK03, IK04 har egen intern styring, regulering og overvåking. Det skal utveksles signaler mellom SD-anlegget og kjølemaskinenes lokale styretavle. Strømtilførsel til kjølemaskinene fås direkte fra hovedtavle. Ved varierende kjølebehovet skal det være mulig å kombinere flere drifts scenarier. Følgende driftsscenarier skal tilfredsstilles. 1. Kun maskinkjøling (sommer) 2. Kombinasjon av maskinkjøling og varmepumpe (høst/vinter/vår) 3. Varmepumpe(høst/vinter/vår) Driftsenario 3, der det kun er varmepumpedrift er på bakgrunn av at bygget har åpne kjøletårn som man kan avgi varme til uteluft/nettvann. Imidlertid vil disse i vinterperioden tappes ned og renses. Dette på grunn av frostproblematikk og i denne perioden er det ikke mulig å avgi varme til andre steder en til varmeanlegget. Det skal det monteres en kraftig bryter i frontpanel som er beskytte som man kan stille om kjøletårns anlegg er i auto eller av. Når denne er stilt i av skal ingen av kjølemaskinene kunne driftes som kjølemaskiner. Kapasitetsregulering av kompressorene i de fire kuldeaggregatene skal styres internt fra kjølemaskinene. Regulator (styreenhet) for kapasitetsregulering av kjølemaskinene inngår i entreprise kjølemaskiner. Ønsket settpunkt i isvannskretsen skal utekompenseres med to knekkpunkt og skal innstilles i SD-anlegget. Beregnet verdi overføres fra SD-anlegget til lokal tavle på kjølemaskinene. Isvannspumper: JP401, JP402 og JP403 Pumpe = JP401, -JP402 og JP403 kapasitets reguleres ved hjelp av frekvensomformer slik at konstant differansetrykk giver nr RD401 oppnås. Pumpene JP401 og JP 402 er begge dimensjonert for full kapasitet så det skal kun gå en av gangen og de skal veksle hver uke. -JP 403 har kun kapasitet til å kunne dekke kjølebehovet når det ikke er ventilasjons kjøling og man har en samtidighet på resterende kjølebehov på 60 %. Slik at man skal styrer pumpe -JP401 og -JP402 når utetemperaturen er over 15 C mens pumpe -JP403 driftes når temperaturen er under 15 C. Vekslingen skal skje dynamisk slik at de triner slik at full vannmengde oppnås kontinuerlig. Hjelpe pumper som kun er for del strøms sirkulering over armatur. - Pumpe JP505 skal kun ha en av på bryter som skal styres automatisk fra SD anlegget og tavlefront som er av eller på. Driftsmodus System kjølemaskiner Side 1 av 7

2 Automatikk anlegget avgjør om hvilken driftsmodus som anlegget skal gå i. Dette avgjøres i hovedsak på bakgrunn av utetemperatur følerne og signal fra byggets automatikkanlegg om behov for varmegjenvinning, samt om kjøletårnet er i drift. Det skal programmeres inn en bryter som man manuelt kan drifte anlegget i fase en, to, tre eller auto. - 1: Når det gis signal fra byggets automatikk anlegg om at det ikke er behov for varme skal anlegget gå i kjølemaskin modus, ved drift på kjøletårn. - 2: Når gis signal fra byggets automatikk anlegg om at det er behov for varme skal den gå i varmepumpe modus med maskinkjøling, dette forutsatt at man har signal om at kjøletårns anlegg er i funksjon. - 3: Når man ikke har kjøletårn i funksjon skal anlegget kun gå som varmepumpe. Vis man ikke har varmepumpesignal skal anlegget fungere slik at anlegget skal kunne gå uten denne funksjonen. Drifts situasjon 1: Kun maskinkjøling. Kjølemaskinene leveres med egen intern automatikk for styring, regulering og overvåking. Automatikkanlegget gir beskjed til samkjøringsenheten til kjølemaskinene at det er overordnet kjølemaskin drift. Det gis også signal om hvilken turtemperatur det skal være settpunkt til isvannet som er utetemperatur kompensert. Signaltype avklares med entreprenør for entreprise V2 (alternativer er bus/0-10v eller 4-20 ma.) Isvannstemperaturen reguleres etter temperaturgiver intern føler fra V2 kjølmaskiner. Temperaturen skal utetemperaturkompenseres av utetemperatur giver etter følgende kurve (se eksempel under). Denne kurven skal legges inn på systembildet på SD-anlegget for kjøleanlegget med mulighet for justering og med to knekkpunkt. Kurve er nå som følgende, utetemperatur under +20 C er sett punkt 11 C. Utetemperatur over 27 C er sett punkt 7 C. Mellom disse punktene er kurven er rett linje. Utetemperatur kompanseringskurve Turtemperatur isvann Utetemperatur Side 2 av 7

3 Når samkjørings enhet til V2 har fått driftssignal og beskjed om hvilken temperatur den skal jobbe mot, er det denne enheten som skal gi beskjed om hvilke pumper som skal gå til samkjørings enheten. Denne samkjørings enhet har temperaturføler i fellesrøret etter kjølemaskinene og skal selv kontrollere at ønsket isvannstemperatur er ut fra kjølemaskinene. Styring av pumper og ventiler. Når det er overordnet kjølebehov skal automatikk anlegget gi signal til samkjøringsenheten V2 om at nå er det overordnet kjølebehov. V2 gir signal til automatikk anlegget om hvilken av pumpene som skal gå for sirkulasjon over kondensator og fordamper. Når automatikkanlegget får beskjed om at IK01 starter skal SC401 åpne, så skal pumpe JP501 starte forsinket etter 15 sekunder. I System skal -SC501 åpne. Pumpe -JP401 skal starte. Denne pumpen har frekvensomformer og skal nå styres etter et 0-10 volt signal fått fra kjølemaskinen IK01 der pådraget skal variere fra 20Hz ved 0V til 50Hz ved 10V, dette signalet sende til automatikk anlegget som videre sender til frekvensomformeren. Når IK01 gir stoppsignal skal sekvensen gå i omvent rekefølge, med at pumpene stopper før ventilene lukker. Når V2 gir beskjed om at IK02 skal starte skal SC402 åpne, så skal pumpe JP502 starte forsinket etter 15 sekunder. I System skal SC502 åpne. Pumpe JP 402 skal starte. Denne pumpen har frekvensomformer og skal nå styres etter et 0-10 volt signal fått fra kjølemaskinen IK02 der pådraget skal variere fra 20Hz ved 0V til 50Hz ved 10V, dette signalet sende til automatikk anlegget som videre sender til frekvensomformeren. Når IK02 gir stoppsignal skal sekvensen gå i omvent rekefølge, med at pumpene stopper før ventilene lukker. Når V2 gir beskjed om at IK03 skal starte skal SC403 åpne, så skal pumpe JP503 starte forsinket etter 15 sekunder. I System skal SC503 åpne. Pumpe JP403 skal starte. Denne pumpen har frekvensomformer og skal nå styres etter et 0-10 volt signal fått fra kjølemaskinen IK02 der pådraget skal variere fra 20Hz ved 0V til 50Hz ved 10V, dette signalet sende til automatikk anlegget som videre sender til frekvensomformeren. Når IK03 gir stoppsignal skal sekvensen gå i omvent rekefølge, med at pumpene stopper før ventilene lukker. Når V2 gir beskjed om at IK04 skal starte skal SC404 åpne, så skal pumpe JP504 starte forsinket etter 15 sekunder. I System skal SC504 åpne. Pumpe JP404 skal starte. Denne pumpen har frekvensomformer og skal nå styres etter et 0-10 volt signal fått fra kjølemaskinen IK04 der pådraget skal variere fra 20Hz ved 0V til 50Hz ved 10V, dette signalet sende til automatikk anlegget som videre sender til frekvensomformeren. Når IK04 gir stoppsignal skal sekvensen gå i omvent rekefølge, med at pumpene stopper før ventilene lukker. Drifts situasjon 2: Maskinkjøling kombinert med varmepumpedrift. Side 3 av 7

4 - Når det gis signal fra byggets automatikk anlegg om at det er behov for varme skal den gå i varmepumpe modus med maskinkjøling, dette forutsatt at man har signal om at kjøletårns anlegg er i funksjon. Anlegget er stilt på 2: maskinkjøling og varmepumpedrift. Vis vi får signal fra byggets automatikk anlegg om at det er behov for varme så skal det gis signal til samkjøringsenheten V2 om at det skal gjenvindes varme. I denne sitasjonen skal samkjøringsenheten drifte IK03 og IK04 som varmepumper og IK01 og IK02 som kjølemaskiner. Samkjøringsenheten skal selv optimalisere driften mellom kjølemaskindrift og varmepumpedrift. Dette gjøres med at IK03 og IK04 drifter etter en gitt turtemperatur i varmeanlegget gitt fra automatikk anlegget, men begrenser pådraget vis isvannstemperaturen går under 2 grader kaldere en settpunkt for tur isvann. I denne driftsmodusen skal automatikkanlegget gi beskjed til samkjøringsenheten V2 om hvilke isvannstemperatur den skal tilfredsstille og hvilken turtemperatur det skal være i varme anlegget. Samkjøringsenheten V2 gir signal til automatikk anlegget om hvilken av pumpene som skal gå for sirkulasjon over kondensator og fordamper. Kjølemaskin IK01 og IK02 skal driftes likt som driftssenarioet 1. Signal om drift gis fra samkjøringsenheten fra V2. Når kjølemaskin IK03 og IK04 gir driftsignal skal disse også driftes likt som i senario en, men man skal ikke bruke 0-10V signalet fra kjølemaskinen til å styre kondensatorpumpene JP403 og JO404. Disse skal gå med 50 Hz vis man får beskjed om at tilhørende maskin skal gå. Når man får signal om at det er behov for varme gjøres dette i to trinn. Første trinn er at et signal fra byggets automatikk anlegg om at de trenger en varmepumpe. Det etterfulgt av et signal som sier hvilken turtemperatur som varmepumpen skal jobbe for å levere. Vis turtemperaturen RT506 i varmeanlegget ikke er tilfredsstillende etter at det er gitt signal om drift på varmepumpen skal det gis et nytt signal etter 20 minutter(justerbart) at man ikke oppnår ønsket temperatur i varmeanlegget for at samkjøringsenheten skal kunne vurdere om det er tilstrekkelig kjørebehov for start av en ekstra varmepumpe. Signaler fra utstyr som bland annet vakuumluftutskiller, kompressor kar ML001 Vakuumluftutskilleren skal ha intern styring og regulering, men det skal være drifts- og feilsignal fra komponenten til SD-anlegget OE901 Energimåleren skal overføre effekt, temperaturer, væskemengde og energi til SD-anlegget NT001 Kompressor kar skal ha intern styring og regulering, men det skal være drifts- og feilsignal fra komponenten til SD-anlegget. Side 4 av 7

5 Utetemperatur Utetemperaturen måles av temperaturgiverne RT901, RT902 og RT903, som er montert på henholdsvis fasadene Øst, Vest og Nord. Det er til enhver tid den temperaturføleren som registrerer lavest utetemperatur som er gjeldene utetemperatur i SD-anlegget. Givere Alle temperaturgivere skal være avlesbare på SD-anlegget. Alle trykkgivere skal være avlesbare på SD-anlegget. Alle drifts- og feilsignaler skal være avlesbare på SD-anlegget. Alle settpunkt skal være justerbare fra SD-anlegget. Alle styringsparametere skal være justerbare fra SD-anlegget Sikkerhet: Det skal gis alarm på SD-anlegget dersom trykkføler RP401 har under 3 bars overtrykk i forhold til atmosfærisk trykk. Dette for å hindre at vann kretsen skal suge inn luft. Det skal gis alarm på SD-anlegget dersom trykkføler RP401 har under 3 bars overtrykk i forhold til atmosfærisk trykk. Dette for å hindre at vann kretsen skal suge inn luft. Melding: Overføring av drifts- og feilsignaler til SD-anlegg. For hver kjølemaskin skal medregnes overføring av kapasitetspådrag. Alarm fra kjølemaskinene skal oversendes sil SD-anlegget. Kjølemaskin = IK01 tillates ikke å gå dersom sirkulasjonspumper JP501 og/eller JP401 ikke går eller har stanset pga. utløst motorvern eller feil. Kjølemaskinene = IK02 tillates ikke å gå dersom sirkulasjonspumper JP502 og/eller JP402 ikke går eller har stanset pga. utløst motorvern eller feil. Kjølemaskin = IK03 tillates ikke å gå dersom sirkulasjonspumper JP503 og/eller JP403 ikke går eller har stanset pga. utløst motorvern eller feil. Kjølemaskinene = IK02 tillates ikke å gå dersom sirkulasjonspumper JP504 og/eller JP404 ikke går eller har stanset pga. utløst motorvern eller feil. Alle pumper skal mosjonskjøres 2 minutter hver måned. Unntatt kjøletårnspumpene vis man har satt bryteren for nedtappet kjøletårn aktiv. Gassalarm RY001 Det monteres en Gassalarm beregnet for HFK gasser(r-134a). Denne skal minimum ha to nivåer. Det skal gis drifts- og feilsignal for gassalarmene i SD-anlegget. Gassalarmen i teknisk rom plasseres føleren i teknisk rom, nede ved gulvet. Side 5 av 7

6 Denne skal minimum ha 2 alarmnivåer alarm nivå 1 og 2. Det skal ved de aktuelle alarmnivåene aktiveres ulike tiltak. Det skal gis drifts- og feilsignal for gassalarmene i SD-anlegget. Alarmnivå 1: (100 PPM) Forsinkelse 30 Sec. 1. Alarm på SD anlegget. Alarmnivå 2: (1000 PPM) Forsinkelse 30 Sec. 1. Lokal lyd og lyssignal inne i rommet, samt lyssignal utenfor rommet. 2. Alarm på SD anlegget. 3. Alarmen har manuell reset. SYSTEM = KJØLETÅRN-KONDENSATOR KURS Styring: Anlegget(pumpene og viftene) skal ha systemvender med 3 posisjoner: "AV/PÅ/AUTO AV PÅ AUTO Anlegget står. Anlegget går kontinuerlig. Anlegget betjenes fra betjeningspanel i tavlefront eller fra SD-anlegg. Undersentral mottar klarsignal om oppstart av kjøletårn fra kjølemaskin regulator. Når en av pumpene _JP405/406 startes skal det gis driftsmelding tilbake kjølemaskin regulator Oppstartsekvens etter at driftsmelding er mottatt fra kjølemaskin regulator i kjølesentral: 1. Stengeventil (-SC402 eller SC403) for gjeldende pumpe åpner. 2. Gjeldende sirkulasjonspumpe JP405/406 starter. 3. Stengeventiler (-SC407/-SC506 eller SC405/-SC505) åpner. 4. Gjeldende kjøletårnsvifte (-JV401 eller JV402) starter etter at tilhørende stengespjeld (-KA401 eller -KA402) har åpnet (forriglet i tavle). Motsatt sekvens ved stans av anlegget. Sirkulasjonspumper JP405 og JP406 skal ha automatisk alternerende drift en gang hver uke. Alternering av pumpene må skje på en slik måte at differansetrykket over differansetrykkgiver RD401 holdes konstant. Alternering skal foregå til faste tider på dagtid en hverdag. Kjøletårnsvifter JV401 og JV402 skal ha alternerende drift en gang hver uke. Alternering skal foregå til faste tider på dagtid en hverdag Regulering: Reguleringssløyfe 1: Side 6 av 7

7 Differansetrykkgiver RD401 regulerer frekvensomformer for sirkulasjonspumpe i drift for å holde konstant differansetrykk. Ved høyere trykk enn innstilt verdi (3,5 bar) på trykkgivere RP501 og RP502 reguleres frekvensomformer for pumpe i drift ned, og holder trykket under maksimalverdien. Reguleringssløyfe 2: Temperaturgiver RT408 regulerer frekvensomformere LR401/402for vifter JV401/402 i sekvens etter en innstilt grenseverdi. Ved oppstart av det kjøletårnet som ligger som nr. 2 i sekvensen åpnes tilhørende stengeventiler ((-SC407/-SC506 eller SC405/-SC505) Reguleringssløyfe 3: Differansetrykkgiver RD402 regulerer følgende sekvens for å holde konstant innstilt differansetrykk: 1. spjeldmotor KA440 åpner og spjeldmotor KA445 stenger 2. spjeldmotor KA 441 åpner og spjeldmotor KA446 stenger 3. spjeldmotor KA442 åpner og spjeldmotor KA447 stenger 4. spjeldmotor KA 443åpner og spjeldmotor KA448 stenger 5. spjeldmotor KA450 åpner 6. spjeldmotor KA451 åpner 7. spjeldmotor KA452åpner 8. spjeldmotor KA453 åpner 9. Dumpingvekslere.: Når det er drift på kjøletårn skal SB401, -SB402 regulere etter temperatur giver RT406 for å oppnå ønsket settpunkt. når den har beskjed om at en eller begge kjølemaskinene -IK01 og - IK02 er i drift. Når det er drift på kjøletårn skal SB403 regulere etter temperatur giver RT405 for å oppnå ønsket settpunkt. når den har beskjed om at en eller begge kjølemaskinene -IK03 og -IK04 er i kjølemaskin modus (ikke beskjed om varmegjenvinning). Melding: Ved differansetrykk utenfor et innstillbart settpunkt (+/-) på differansetrykkgiver RD401 skal det gis melding på SD-anlegget. Ved differansetrykk utenfor et innstillbart settpunkt (+/-) på differansetrykkgiver RD402 skal det gis melding på SD-anlegget. Ved temperaturer utenfor +/- 5 C av innstilt settpunkt på temperaturgiver -RT4 skal det gis melding på SD-anlegget. Kjemikaliebehandling sendes feil/driftsignal til SD anlegget Vannmåler RF401 tilknytet til SD-anlegget via Mbus Side 7 av 7