BÆRUM KOMMUNE PROSJEKTERINGSVEILEDER FOR SD OG AUTOMATIKK-ANLEGG UTGAVE 1.2

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE PROSJEKTERINGSVEILEDER FOR SD OG AUTOMATIKK-ANLEGG UTGAVE 1.2

2 2 INNLEDNING... 3 KORT OM VENTILASJONSANLEGG... 4 Entreprisegrenser mm... 4 Generelt for ventilasjonsaggregat... 4 Temperaturfølere... 5 KORT OM VARMEANLEGG... 5 Entreprisegrenser mm... 5 Generelt for varmeanlegget... 5 Temperaturfølere... 5 Målinger... 6 KORT OM SANITÆRANLEGG... 6 Entreprisegrenser med mer... 6 Generelt for sanitæranlegget... 6 Varmtvannsberedere... 6 Tappevannsregulering... 6 Varmtvannsirkulasjonspumpe/selvregulerende varmekabler... 6 Spillvanns/overvannspumper... 7 Temperaturfølere... 7 KORT OM ROMTEMPERATURREGULERING... 7 Entreprisegrenser med mer... 7 Følere... 7 DIVERSE FUNKSJONER FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG... 7 Styring/regulering... 7 Lysstyring/nattlås... 7 Utelys... 7 Maksvokting... 8 Alarm-meldinger... 8 FORKLARING AV PRISMODELL... 9 Tavlekostnad... 9 IO-kostnad... 9 EKSEMPLER Komponenter Romtemperaturreguleringen Mengdeoppsett... 13

3 3 INNLEDNING Bærum kommune (BK) har inngått rammeavtale med tre leverandører for SD/automatikkanlegg. Hensikten med å inngå rammeavtale er blandt annet å standardisert SD anleggene i BK uavhengig av hvem som er rådgivere og uavhengig av hvem som er leverandør. Etter at rammeavtale nå er på plass vil prosjektering av SD/automatikkanlegg bli betydelig forenklet. For mindre anlegg vil leveransene bli fordelt likt mellom de tre leverandører. For større leveranser (over ca. kr ,-) vil det bli avholdt en internkonkurranse. I sammen med rammeavtaleleverandørene har Bærum kommune utviklet standard funksjoner for de mest vanlige systemer. Eksempel: ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner, fyringsanlegg etc. Rådgivere skal derfor normalt ikke lage funksjonsbeskrivelser. Rammeavtalen legger opp til en enkel prismodell der automatikk-prisen er satt sammen av tavlekomponenter, feltutstyr og en punktpris pr IO (Inn og utgang). Antall IO-punkter er et godt mål for størrelsen av anlegget. Derfor omfatter punktprisen til leverandørene også generelle kostnader for prosjektgjennomføringen i tillegg til kostnader knyttet til automatikkutstyret. Det er kun antall fysiske IO som skal legges til grunn for kostnadsberegningene. Med fysisk IO menes signaler som er tilknyttet klemmer på undersentralene. Andre parametere som settpunkter, grenseverdier, reguleringsparametere, etc inngår ikke. I denne prismodellen skilles det ikke mellom analoge og digitale IO. I eget kapittel finnes en veileder i hvordan antall IO skal beregnes. Som underlag for prising skal rådgiver gjøre følgende: Det lages en kort beskrivelse av annleggets størrelse, beliggenhet og i hovedtrekk hva slags anleggstyper det her dreier seg om. Eksempelvis hvor mange ventilasjonsanlegg, litt om varmeanlegget og litt om romtemperaturregulering. For andre enn VVS tekniske anlegg bør det stå noen ord om kommunikasjon med disse. Eksempelvis om SD anlegget skal brukes til lysstyring, kobles opp mot låssystemet etc. Dette skal bare være en orientering for å angi anleggets kompleksitet og størrelsesorden. Det skal ikke utarbeides noen funksjonsbeskrivelser. Pris framkommer ved at rådgiver teller opp antall komponenter og antall IO. Med komponenter menes da antall tavler, antall motorer i forskjellig størrelse, antall følere, antall shuntventiler med mer. Mengder tatt ut av rådgiver + på forhånd avtalte enhetspriser vil danne tilbudet.

4 4 Mengdene tatt ut av rådgiver skal føres inn i et XL ark utarbeidet av Bærum kommune. I de anlegg der det skal leveres komponenter som ikke er forhåndsdefinert i prisliste må rådgiver i tillegg beskrive disse. Når mengdene er tatt ut av rådgiver sendes disse til Bærum kommune som vil stå for utvelgelse eller internkonkurranse i henhold til rammeavtalen. For anlegg der det skal foretas en intern-konkurranse vil leverandøren få en kort tid til å vurdere en % vis rabatt eller økning av totalkostnaden basert på ovennevnte. (2-3 dager) Etter at leverandør er valgt må denne som tidligere få nødvendig underlag for å tegne skjemaer og bygge tavler. Det betyr opplysning om hva som skal inn i hvilke tavler og korrekt effekt på alt utstyr. Det arbeides for tiden med å bygge oppe en driftsentral sentralt i Bærum kommune hvorfra alle tekniske anlegg skal styres/overvåkes. Med tiden vil det derfor ikke bli aktuelt med hovedsentral for betjening på hvert enkelt sted. Det må nå i en overgangstid i hvert enkelt tilfelle vurderes om det skal medtas lokal sentral eller ikke. Alle funksjoner som kan betjenes lokalt skal uansett også fungere via OPC kommunikasjonsstandard med ethernett grensesnitt til sentral utenfor huset. For at BK skal få til en standardisering må også alle systemer bestykkes med samme antall følere etc. I det følgende er gitt en kort info om de mest vanlige systemer og hva som skal tas med av bestykning for disse. (Flere systemer vil bli beskrevet senere.) Det er også sagt noe om entreprisegrenser, plassering av komponenter etc. KORT OM VENTILASJONSANLEGG Entreprisegrenser mm Alle vifter, pumper og annet elektrisk utstyr i tilknytning til VVS anleggene sikres i automatikktavle. Automatikkleverandør skal merke/anvise riktig plassering av alle følere, detektorer og annet utstyr. Utstyret monteres av annen entreprenør All kabeltrekning skal utføres av elektroentreprenør. Generelt for ventilasjonsaggregat Inntak og avkastspjeld skal utstyres med spjeldmoter med endebryter og fjær tilbaketrekk. Tillufts- og avtrekksfilter skal utstyres med trykkdiferansemåler (anlog) både for tilluftsog avtrekksfilter. Varmebatterier for vann skal ha shuntkobling som består av sirkulasjonspumpe og motorstyrt shuntventil. Entreprisegrense mot rørentreprise vil normalt være at automatikkleverandøren leverer motorstyrt shuntventil som monteres av rørlegger.

5 5 Roterende varmegjenvinner utstyres med turtallsregulert motor levert av ventilasjonsentreprenør, sikret og styrt av automatikkleverandøren. Platevekslere m/bypas-spjeld levert av ventilasjonsentreprenøren, spjeldmotor levert av automatikk-leverandøren. For batterigjenvinnere leveres normalt shuntventil av automatikk-leverandøren. Det benyttes normalt direktedrevne vifter turtallsregulert av frekvensomformer. Frekvensomformer leveres av automatikk-leverandøren. Vifter leveres med luftmengdemåler i utløpskon. (Pitotrørsprinsipp) Ventilasjonsentreprenør skal medta trykk-transmitter og luftmengdeberegning. Hvis det benyttes VAV regulering skal denne i sin helhet medtas i automatikk-leveransen. Temperaturfølere Aggregatet utstyres med følgende temperaturfølere: Utetemperaturføler (Felles for alle systemer) Føler i luftinntak Føler etter varmegjenvinner (Under forutsetning av at den kan plasseres og utformes slik at avleste temperatur representerer riktig lufttemperatur) Føler i tilluftkanal Føler i avtrekkskanal Føler i avkast etter varmegjenvinner Romføler plassert ute i bygget for avlesning og for styring av frikjøling. KORT OM VARMEANLEGG Entreprisegrenser mm Alle vifter, pumper og annet elektrisk utstyr i tilknytning til VVS anleggene sikres i automatikktavle. Automatikkleverandør skal merke/anvise riktig plassering av alle følere, detektorer og annet utstyr. Utstyret monteres av annen entreprenør I automatikkleveransen skal normalt medtas alle shuntventiler med motor. Disse monteres av rørentreprenør. Alle følere med lommer for innsveising leveres av automatikkleverandør som også anviser plassering. Rørlegger sveiser inn lommer. Automatikkleverandøren monterer følere i lommer. Elektriker kobler. All kabeltrekning skal utføres av elektroentreprenør. Generelt for varmeanlegget Fyringsanlegget består normalt av en oljekjel og el elkjel som skal tilkobles eget abonnement. Det er et intern trykkløs sirkulasjonskurs i varmesentralen. Fra samlestokk går shuntede eller ushuntede kurser ut til de forskjellige forbruksteder. Temperaturfølere Anlegget utstyres med følgende temperaturfølere: Returtemperatur fra samlestokk

6 6 Felles turtemperatur til samlestokk Temperatur etter oljekjel Temperatur etter elkjel Tur og returtemperatur for sekundærsiden på alle shuntede kurser Returtemperatur for alle ushuntede kurser Trykk for varmeanlegget Utetemperatur (felles med andre systemer) Målinger Det skal medregnes pulstelling fra oljeforbruksmåler KORT OM SANITÆRANLEGG Entreprisegrenser med mer Alle vifter, pumper og annet elektrisk utstyr i tilknytning til VVS anleggene sikres i automatikktavle. Automatikkleverandør skal merke/anvise riktig plassering av alle følere, detektorer og annet utstyr. Utstyret monteres av annen entreprenør Alle følere med lommer for innsveising leveres av automatikkleverandør som også anviser plassering. Rørlegger sveiser inn lommer. Automatikkleverandøren monterer følere i lommer. Elektriker kobler. All kabeltrekning skal utføres av elektroentreprenør. Generelt for sanitæranlegget Sanitæranlegget består normalt av Bereder VV sikulasjonspumpe eller selvregulerende varmekabler Eventuelle spillvann eller overvannspumper. Vanninnlegg m/vannmåler Varmtvannsberedere Varmtvannsberedere varmes normalt valgfritt med vann fra varmeanlegget eller fastkraft til innebygde elkolber. Valg skal kunne betjenes fra SD anlegget. Ved innkobling av beredernes elkolber skal berederne fysisk utestenges fra varmeanlegget ved hjelp av motorstyrt ventil/magnetventil. Varmtvannsberedere skal sikres i VVS tavler. Tappevannsregulering Det skal benyttes termostatiske blandeventiler for temperaturregulering av utgående varmt forbruksvann. Denne reguleringen skal således ikke medtas i automatikkleveransen. Varmtvannsirkulasjonspumpe/selvregulerende varmekabler Der hvor det benyttes varmtvann med sirkulasjonspumpe for tappevann, kobles denne via SD anlegget.

7 7 Ved bruk av selvregulerende varmekabler skal disse sikres i VVS tavle. Spillvanns/overvannspumper Disse pumper skal normalt leveres med egen automatikk. Alarmsignal fra denne overføres SD anlegget Slike pumper skal sikres i VVS tavle. Temperaturfølere Sanitæranlegget utstyres med føler for utgående varmtvannstemperatur KORT OM ROMTEMPERATURREGULERING Entreprisegrenser med mer Alle rom skal ha separat romtemperaturregulering knyttet opp mot automatikk/sd anlegg. Normalt skal alle varmeelementer styres via et sentralt automatikk-anlegg. Vi ønsker å plassere alle soneregulatorer/undersentraler for romregulering i eget felt i elfordelingene. Herfra kables til romfølere og til varmeelementene. Vi tenker oss i hovedsak samme form for romregulering enten det er vannbasert system eller elektriske ovner. I første tilfelle skal reguleringen skje ved ut og innkobling av termiske aktuatorer for hvert varmeelement. Ventiler med termisk aktuator vil bli levert av rørentreprenøren etter en spesifikasjon av RIV/automatikk-leverandøren For elektriske effekter skal reguleringen skje ved triac, solidstate releer eller på annen måte som gir liten variasjon i elementets overflatetemperatur. Dette utstyr vil bli plassert i sterkstrømsdelen av elfordelingene og bli levert av elektroentreprenør etter en teknisk spesifikasjon fra RIE/automatikk-leverandøren. Følere Det leveres en romtemperaturføler for hver sone som reguleres. Dette er enten en ren føler, eller en føler med bryter for å heve/senke innstilt settpunkt opp eller ned. DIVERSE FUNKSJONER FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Styring/regulering Lysstyring/nattlås Når nattlås er på ønsker vi alt lys i bygget slukket. Dette gjøres ved at SD anlegget mottar signal fra nattlås og styrer kontaktorer for alle lyskurser. Utelys Alt utelys styres av fotocelle. Dette gjøres ved at SD anlegget mottar signal fra fotocelle og styrer kontaktorer for utelyskurser.

8 8 Maksvokting For bygninger med elektrisk oppvarming skal et maksvokterprogram overvåke effektforbruket. Dette programmet skal koble ut laster som beredere, varmekabler og elovner. Alarm-meldinger Det skal medtas feilmeldinger fra elektrotekniske anlegg. Dette vil normalt være: Jordfeil Nødlysanlegg Brannalarmanlegg Innbruddsalarmanlegg Heis Snøsmelteanlegg.

9 9 FORKLARING AV PRISMODELL BK ønsker som nevnt innledningsvis en enkel avregningsmodell der PRIS = tavlepris + SD sentral + IO pris + komponentpris + eventuell serviceavtale. I det følgende er det gitt en beskrivelse av hva som er tenkt lagt til de forskjellige priselementene. Prising skjer i etterfølgende prisskjema. Tavlekostnad Tavlekostnaden er oppbygd av to elementer. Et for selve tavleskapet med standard innhold og et element som er avhengig av antall systemer type og effekt. Eksempelvis skilles mellom motor styrt av frekvensomformer og motor med direktestart. Prinsipp for dette vil fremgå tydeligere av prisskjema. Vi tenker oss tre standard tavlestørrelser. Her medtas selve skapet og alt tavleutstyr som er uavhengig av alt annet utstyr. (Eksempelvis lys stikk etc som alle tavler skal ha) Videre tenker vi oss pris for alt nødvendig utstyr knyttet til en motor. Prisen vil her avhenge av motorens størrelse. Tilsvarende tenker vi oss pris for alt nødvendig utstyr inklusiv frekvensomformer for frekvensregulerte motorer. Pris for svakstømskomponenter er ikke medtatt her. IO-kostnad Kostnader knyttet til selve automatikk-anlegget er bakt inn i en fast IO pris. Hovedelementene i IO prisen vil være: Plass i undersentral Elskjema Montasje av svaktrømkomponenter i tavle Uttesting av punktet Koordinering med andre entreprenører Programmering og igangkjøring Møtevirksomhet FDV dokumentasjon Opptelling av IO Siden prisen i veldig stor grad er knyttet opp til antall IO er det viktig at antall tas ut riktig. Husk at i komponentprisen ligger bare komponenten, ikke IO som trengs for å lese eller styre komponenten. For en del komponenter er det en selvfølge hvor mange IO som skal telles. I andre tilfelle vil det være mulig telle feil. I det følgende er derfor gitt en veiledning i hvordan dette skal gjøres.

10 10 Alle følere det skal mottas et signal fra krever 1 IO. Alle ventiler eller spjeld som skal styres krever 1 IO. Hvis det ønskes tilbakemelding fra endebryter krever dette en ekstra IO. Alle målere krever 1 IO Når det gjelder motorer eller andre systemer som har brytere i tavle så skal vi ha en aktiv tilbakemelding fra bryterne. Husk derfor å ta med IO er for tilbakemelding fra vender. Normalt krever dette 2 IO, for tvillingpumper kreves 3 IO. Når det gjelder anlegg utenom VVS så må det telles med IO for drift og feil fra disse anlegg hvis det skal vises i SD anlegget. Hvis andre anlegg skal gi styresignaler til SD eller SD anlegget skal gi styresignal til andre anlegg må det telles med. Eksempelvis hvis en kjølemaskin skal gis start stoppsignal fra et ventilasjonssystem kreves 1 IO. Hvis det i tillegg skal overføres feil og driftsignal krever dette hver sin IO. Det er også en del sammensatte komponenter der det er viktig å få med alle signalene. Det gis i det følgende noen eksempler på hvordan dette skal telles. Romregulering Et rom er i denne sammenheng definert som et område med individuell regulering av temperatur. Det er utstyrt med en temperaturføler, regulator og et antall parallelle utganger for styring av pådragsorgan for varme. I prismodellen er det lagt opp til fast pris pr. rom. For prisberegning er derfor antall rom med individuell temperaturregulering avgjørende. Antall IO-punkter i hvert enkelt rom skal ikke telles. Varmeanlegg Husk at alle pumper må oppgis i oversikten over motorer. For tvillingpumper regnes to motorer. Husk å få med tilbakemelding fra vendere. ( To IO for enkel pumpe, tre IO for tvilling)

11 11 EKSEMPLER I det følgende er vist noen eksempler på sammensatte sammensatte komponenter og antall IO som skal medregnes. Motor med vender i tavlefront til sammen 5 IO Motor = 3 Vender = 2 Motor uten vender i tavlefront til sammen 3 IO Tvillingpumpe med vender A/B/AV/AUTO i tavlefront til sammen 9 IO Pumpe A = 3 Pumpe B = 3 Vender = 3 Elektrisk varmebatteri til sammen 3 IO Pådrag = 1 Overopphetingstermostat = 1 Branntermostat = 1 Vannbårent varmebatteri til sammen 5 IO Pumpe = 3 Ventilmotor = 1 Frostføler = 1 Roterende varmegjenvinner til sammen 4 IO Motor = 3 Føler for avrimingsfunksjon = 1 Plateveksler til sammen 2 IO Spjeldstyring = 1 Føler for avrimingsfunksjon = 1 Oljekjel til sammen 7 IO Start/stopp tillatelse = 1 Feilmelding =1 Tilbakemelding fra tavlevender =2 Drift trinn 1 = 1 Drift trinn 2 = 1 Oljemengdemåler = 1 Elkjel til sammen 4 IO Start/stopp tillatelse = 1 Feimelding =1 Tilbakemelding fra tavlevender =2

12 12 Komponenter Samlet komponentpris kommer fram ut fra en prisliste som inneholder de mest vanlige komponenter i anlegget slik som temperaturfølere, shuntventiler, spjeldmotorer etc. Romtemperaturreguleringen Også for romtemperaturregulering ønskes en så enkel metode for avregning som mulig. Kostnaden her ønskes knyttet til antall reguleringsystemer. Vi tenker oss derfor en prismodell som kun er avhengig av antall systemer.. Regulator/undersentral skal plasseres i eget felt i elfordelingene. I enhetsprisen for system medtas montering av nødvendig utstyr i eltavle samt skjemategning FDV dokumentasjon og alle andre kostnader knyttet til romtemperaturreguleringen. I tillegg skal medtas kostnad for romtermostat. Releer/triacer eller annet utstyr for ut og innkoblinger av eleffekter tas ikke med. Ventiler med termisk aktuatorer for styring av vannbaserte systemer tas ikke med.

13 13 Mengdeoppsett Priselementer Tavlekostnad Tavleskap størrelse HxBxD =2000x600x400 Tavleskap størrelse HxBxD =2000x1000x400 Tavleskap størrelse HxBxD =2000x1200x400 Motor m/effekt 0-0,5 kw Motor m/effekt 0,6-2,2 kw Motor m/effekt 4,1-5,5kW Motor m/effekt 5,6-7,5 kw Motor m/effekt 7,6-11 kw Motor m/effekt 11,1-15 kw Motor med frekvensomformere 0,37 kw (inkl. frekv.omf.) Motor med frekvensomformere 2,2 kw (inkl. frekv.omf.) Motor med frekvensomformere 5,5 kw (inkl. frekv.omf.) Motor med frekvensomformere 7,5 kw (inkl. frekv.omf.) Motor med frekvensomformere 11,0 kw (inkl. frekv.omf.) Motor med frekvensomformere 15,0 kw (inkl. frekv.omf.) Sikringskurs 6 Amp Sikringskurs 10 Amp Sikringskurs 16 Amp Sikringskurs 20 Amp Sikringskurs 25Amp Enhetspris (kr/stk) 230V 400V Komponenter Romtemperaturføler Romtemperaturføler med settpunktsjustering Temperaturføler for kanal Utetemperaturføler Trykkføler for ventilasjonssystem (analog) CO2 føler for rom CO2 føler for kanal Bevegelsesdetektor Spjeldmotor av/på med returfjær 7Nm (spjeldareal 1,5 m 2 ) Spjeldmotor av/på med returfjær 16Nm (spjeldareal 3,0 m 2 ) Spjeldmotor, modulerende 0-10V uten returfjær Temperaturføler for rørmontasje Temperaturføler for røkgass Trykkføler for vannsystemer (Analog) Motorstyrt shuntventil DN 25 Motorstyrt shuntventil DN 32 Motorstyrt shuntventil DN 40 Motorstyrt shuntventil DN 50 Motorstyrt shuntventil DN 65 Motorstyrt spjeldventil DN 25 Motorstyrt spjeldventil DN 32 Motorstyrt spjeldventil DN 40 Motorstyrt spjeldventil DN 50 Motorstyrt spjeldventil DN 65 Statisk varmemåler DN20

14 14 Statisk varmemåler DN50 Statisk varmemåler DN100 IO kostnad IO i undersentral Romregulering Romreguleringsystem inkl romtermostat