KTR NOAH Holding AS Sak. Rehabiliteringsplan for Langøya Endring i pkt. 8.1 Tidsplan, pkt. 9 Budsjett og pkt.

Transkript

1 Endring i pkt. 8.1 Tidsplan, pkt. 9 Budsjett og pkt. 10 Risiki SAn TKi HGa Revisjo n Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrol l Godkjent Prosjekt: Firma NOAH Holding AS Sak Utarbeidet av Rehabiliteringsplan for Langøya Dokumentnummer Dato Sverre Andersen m. fl. Fagkontrollert av Terje Kirkeng Godkjent av Harald Gangmark Revisjon KTR-15 1

2 Side 2 av 32 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG MÅLSETNING OG RAMMEBETINGELSER OVERORDNET MÅLSETNING REGULERENDE LOVVERK Forurensningsloven Konsesjon av Avfallsforskriften Kalksteinsloven Naturvernloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven PÅVIRKBARE (EGENDEFINERTE) FORUTSETNINGER Miljørisikovurdering Etterbruk Krav til sluttprodukt FORHOLD TIL ANDRE PLANVERK Tidligere planer Eksisterende planverk ( Kommuneplan, reguleringsplan m.m.) Klassifiseringsmuligheter i reguleringsplan Fremtidige forventede planverk (Reguleringsplan m.m.) Øvrige referansedokumenter AVFALLSBEHANDLING OG DEPONERING BEHANDLINGS- OG DEPONERINGSMETODER Avfallstyper Avfallstilgang Samtidighet; drift rehabilitering Grensesnitt mot andre aktiviteter og interesser DEPONIER Fyllingshøyder og størrelser Seksjonering Avslutning (våt/tørr) Innhold KONSOLIDERING OG OVERDEKNING SETNINGS- OG FASTHETSUTVIKLING AV DEPONERTE MASSER Konsolidering- og krypsetninger Fasthetsutvikling OVERDEKNING Nordbruddets deponi for farlig avfall (Gipsdeponiet) Nordbruddets deponi for ordinære masser (Nøytraldeponiet) Sydbruddet Drøfting av alternative løsninger for overdekking Anbefalte/foreløpige valg METODE FOR UTLEGGING AV OVERDEKNINGSLAG Forberedelse av deponioverflate i Nordbruddet Utlegging av masser i Nordbruddet Utlegging av masser i Sydbruddet Oppsamling av porevann og overflatevann... 16

3 Side 3 av TOPOGRAFI MULIGHETER FOR GRADVIS REHABILITERING OG OMDISPONERING AV AREALER MASSELOGISTIKK STEINUTTAK Utsprengning Lager Transportveier VANNBEHANDLING OG RENSING RENSING OVERVÅKNING OG STYRING AV VANNIVÅER Avslutningfasen for gipsdeponi i Nordbruddet: Driftsfase både i Nordbrudd (deponi for svakt forurensede masser over gipsdeponi) og Sydbrudd: Rehabiliteringsfase både i Norbrudd og Sydbrudd: Etterdriftsfase MILJØOVERVÅKNING BEHOV METODIKK PROGRAM TIDSPLANER HENDELSER, MILEPÆLER OG FORELØPIGE TIDSANGIVELSER FRIHETSGRADER OG OPSJONER Avslutning av Nordbruddets gipsdeponi Deponi for forurensede masser Bruk av Crossbanen Lagring av stein i sjø Bruk av ekstern stein til dreneringslag Våtmark USIKKERHETER Kalkstein til prosessformål Avfallstilgang Tid til porevannsutpressing BUDSJETTER KOSTNADER AVSETNINGER RISIKI NATURKATASTROFER OG ANNEN RISIKO Drøfting og bedømning av risiko REFERANSER VEDLEGG STEDSNAVN PÅ LANGØYA ORDLISTE KONSOLIDERING OG OVERDEKNING KALKSTEINSBEHOV OG UTTAKS- OG LAGERSTEDER MILJØOVERVÅKNING UNDER REHABILITERING OG ETTERDRIFT... 32

4 Side 4 av 32 1 SAMMENDRAG Den foreliggende rehabiliteringsplanen skal danne utgangspunkt for en sikker rehabilitering av Langøya slik at øya senere kan utnyttes til beste for lokalbefolkning og eier. Langøya har to kalksteinsbrudd, betegnet Nordbruddet og Sydbruddet. Se bilde i vedlegg Disse skal rehabiliteres etter at de har blitt fylt opp med stabilisert farlig avfall og forurensede masser. Nordbruddet har fungert som deponi siden 1987, mens Sydbruddet planlegges tatt i bruk som deponi ca Det er i første rekke de store volumene som ligger under havnivå som anvendes som deponi. I tillegg er det i Nordbruddet planlagt et deponi for svakt forurensede masser også over havnivå for å kunne få til en god terrengtilpassning. Ved rehabilitering av Langøya vil sikkerhet for mennesker og miljø være det viktigste. Rehabiliteringen vil bli utført i samsvar med myndighetskrav og har som mål at områdene senere skal kunne anvendes til friluftsliv og næringsvirksomhet, men ikke til tungindustri. Nåværende naturreservat og friområder opprettholdes. Rehabiliteringen vil kunne påvirkes av utviklingen på avfallsområdet, men NOAH forventer ikke at endringene vil berøre prinsipielle sider ved rehabiliteringen. Eventuelle endringer i tilgang på egnet avfall vil imidlertid kunne få betydning for tidsforløpet. Det spesielle ved deponiene på Langøya er deres plassering som gjør at mesteparten av volumene ligger under havnivå og at vanntrykket fra sjøen omkring bidrar til å hindre utlekking fra deponiene til det omliggende miljøet. Disse forholdene er beskrevet i en miljørisikovurdering som er utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). Miljørisikovurderingen dokumenterer at det ikke er fare for forurensning jord, grunnvann og overflatevann. Med bakgrunn i miljørisikovurderingen har SFT i samsvar med avfallsforskriften gitt dispensasjon for krav om dobbel bunntetting. Med utgangspunkt i de vurderinger og konklusjoner som er gitt i miljørisikovurderingen, har man valgt de rehabiliteringsløsninger som er best fra et miljøfaglig synspunkt. Det innebærer at Nordbruddet planlegges rehabilitert til tørt land, og at Sydbruddet planlegges rehabilitert til en lagune med åpninger til sjø og med et seilingsdyp på ca 3 m. Overdekningen av deponiene er et sentralt element i rehabiliteringen, og utformingen av overdekningen får stor betydning både for selve rehabiliteringsarbeidet og sluttresultatet. Overdekningslaget skal blant annet motstå mekanisk slitasje fra naturkrefter og hindre vanngjennomstrømning i deponiene samtidig som det skal danne grunnlaget for etterbruk av området. Ved påføring av overdekningslag vil deponimassene presses sammen, og porevannet i massene vil bli presset ut. Det utpressede vannet vil bli renset før det pumpes til sjø. Rensing av vann blir opprettholdt helt til kombinasjonen av forurensningsgrad og mengder er slik at rensing ikke lenger er nødvendig. Først på dette tidspunkt åpnes lagunen i Sydbruddet til sjø. Under rehabilitering og i etterdriftsfasen vil det foregå en miljøovervåkning for å dokumentere at utviklingen er som ventet. Resultatene fra miljøovervåkningen vil også danne grunnlag for beslutninger om den videre framdrift i rehabiliteringen. Med den kunnskap man i dag besitter, synes det som om avfallsdeponeringen vil være avsluttet ca Deler av rehabiliteringen vil kunne foregå før dette tidspunktet, men det er ventet at overdekningen i stor grad vil foregå i perioden Før arealene kan tas i bruk til annet formål, må omdisponeringen avklares med SFT og planmyndighet. For en slik avklaring og for åpning av Sydbruddet til sjø, antydes et tidspunkt rundt I perioden frem til vil store deler av arealene på Langøya være disponert til avfallsvirksomhet og lagring av rene masser som senere skal brukes til overdekning. NOAH er imidlertid kjent med at lokalbefolkningen har sterke ønsker om å få frigitt arealer til områder for friluftsliv, men så langt tyder det på at det kun er marginale områder som vil kunne kan omdisponeres til slik bruk før 2035.

5 Side 5 av 32 Kostnader til rehabilitering er beregnet til ca.121 Mill NOK angitt i dagens kroneverdi. Midler til avslutning, rehabilitering og etterdrift vil bli sikret gjennom årlig avsetning av midler i samsvar med avfallsforskriften og som godkjent av SFT. Risiko knyttet til uventede hendelser som jordskjev og lignende er vurdert. Risikoen knyttet til slike hendelser vurderes som fullt ut akseptabel spesielt om man sammenlikner med annen risiko i samfunnet.

6 Side 6 av 32 2 MÅLSETNING OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Overordnet målsetning Rehabiliteringsplanen skal danne utgangspunkt for en sikker rehabilitering av Langøya slik at øya senere kan utnyttes til beste for lokalbefolkning og eier, og slik at områder kan tas i bruk etter hvert som de ferdigstilles. Planen beskriver hvordan deponiene skal avsluttes og rehabiliteres slik at de ikke utgjør noen fare for omgivelsene og de som ferdes på øya. Planen beskriver ikke tiltak rettet mot etterbruk med mindre disse på hensiktmessig og økonomisk forsvarlig måte kan utføres som en del av rehabiliteringen. I vedlegg 12.1 og 12.2 er det gitt stedsnavn og forklaring på en del ord og begrep som er brukt i planen. 2.2 Regulerende lovverk I det følgende gis en oversikt over lover og forskrifter som kommer til anvendelse ved rehabilitering av Langøya Forurensningsloven Forurensningsloven gir et generelt forbud mot forurensning og setter krav til nødvendige tiltak for å forhindre forurensning. Loven åpner for at myndighetene kan kreve garanti for fremtidige kostnader og mulige erstatningsansvar. Loven er hjemmelsgrunnlag for Avfallsforskriften Konsesjon av Konsesjonen setter krav til utslipp og til rehabilitering og etterdrift av områder som har vært benyttet til avfallhåndtering. Konsesjonen fastsetter også fyllingshøyder i deponiene og setter krav til overdekningsmasser Avfallsforskriften Avfallsforskriften, fastsatt i 2004, er en samling av tidligere forskrifter på avfallsområdet herunder Forskrift om farlig avfall og Forskrift om deponering av avfall. Forskriften fastsetter eierens forpliktelser ved avslutning og etterdrift, setter krav til finansiell dekning av tilhørende kostnader og regulerer godkjenning av avsluttede deponier Kalksteinsloven Loven setter krav til opprydding og istandsetting av bruddet etter at driften (steinuttaket) er avsluttet Naturvernloven Loven regulerer forvaltningen av naturvernområdet på Langøya og hjemler fredningsforskriften for området Plan- og bygningsloven Loven hjemler foreliggende reguleringsplaner for Langøya der kommunen har fastsatt arealdisponering og satt krav til rehabilitering. Loven kommer særlig til anvendelse ved senere omregulering og etablering av anlegg for etterbruk.

7 Side 7 av Friluftsloven Med hjemmel i denne loven har kommunen fastsatt ferdselsregler for friområdene og naturreservatet. Disse er senere stadfestet av Fylkesmannen. Loven vil også i etterbruksfasen komme til anvendelse ved regulering av ferdsel i områder regulert til friluftsliv. 2.3 Påvirkbare (egendefinerte) forutsetninger I tillegg til lover og forskrifter vil NOAH måtte forholde seg egendefinerte forutsetninger Miljørisikovurdering Miljørisikovurderingen av deponiene er utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI) i samsvar med avfallsforskriften. Konklusjonene i miljørisikovurderingen bygger på et sett av forutsetninger for drift, avslutning og etterdrift. Ved endring av disse må miljørisikovurderingen revurderes. I miljørisikovurderingen konkluderer NGI slik: Basert på foreliggende planer, gjennomførte studier og ovennevnte forutsetninger, er det NGIs oppfatning at deponiene på Langøya, slik de er planlagt uten dobbel bunntetting, ikke medfører noen fare for jord, grunnvann og overflatevann. Sikkerheten ved deponiene anses bedre enn for deponier på land med tradisjonell bunntetting. Spesielt i et langsiktig perspektiv vil barrierene rundt Langøya være mer bestandige enn minstekravene gitt i deponiforskriften. Med bakgrunn i miljørisikovurderingen har SFT gitt dispensasjon fra krav om dobbel bunntetting Etterbruk Føringer for etterbruk er gitt i konsesjon fra SFT, og det foreligger forventninger til ulike former for etterbruk i lokalmiljøet. I tillegg vil eier videreutvikle sine ideer for etterbruk. Ved utvikling av foreliggende plan er aktuell etterbruk gjennomgått. Så langt synes det aktuelt å disponere øyas areal til naturreservat og til områder for friluftsliv og næring. Hovedinntrykket er at de krav til rehabilitering som følger av lovverket, er dekkende og tilstrekkelige for alle aktuelle etterbruksformål. Etterbruken av Langøya ligger imidlertid flere tiår frem i tid. Det er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å forutsi med stor sikkerhet hvordan det er ønskelig å utnytte den ferdig rehabiliterte øya Krav til sluttprodukt Etter avsluttet rehabilitering og etterdrift skal det ikke forekomme utslipp i form av forurenset vann, gass eller sjenerende lukt, og det rehabiliterte område skal være klar for revegetering med øyas naturlige vegetasjon og etablering av etterbruksanlegg. Det er satt krav til mekanisk styrke i de konsoliderte masser som tilsvarer en bæreevne på 7,5 tonn pr. m Forhold til andre planverk Ved utarbeidelse av rehabiliteringsplanen er andre planer som berører Langøya gjennomgått. Det er ikke identifisert konflikter mellom foreliggende rehabiliteringsplan og andre aktuelle planverk Tidligere planer Det er også tidligere utarbeidet en rehabiliteringsplan for Langøya, men denne gjaldt kun Nordbruddet. Planen ble utarbeidet etter krav fra SFT og ble godkjent i På 90-tallet ble utarbeidet en flerbruksplan for Langøya. Selv om denne ikke er formelt godkjent, har den hatt betydning for utvikling og bruk av friområdene på Langøya.

8 Side 8 av Eksisterende planverk ( Kommuneplan, reguleringsplan m.m.) Det foreligger kommuneplan for Re kommune for perioden Her er Langøya nevnt under punktene Kystområder og Naturressurser. Langøya er ikke omfattet av kommunedelplaner. Det foreligger en reguleringsplan for Langøya fra Den er fortsatt gyldig, men Sydbruddet er senere omregulert i reguleringsplan fra En plan for videreutvikling av friområdet nordvest på Langøya er under utarbeidelse Klassifiseringsmuligheter i reguleringsplan Områder beregnet for næringsvirksomhet vil kunne bli regulert som byggeområder, friluftsområder vil kunne bli regulert til områder for friluftsliv eller som fellesområder, mens naturvernområder, eventuelle andre verneverdige områder og private veier vil kunne reguleres som spesialområde Fremtidige forventede planverk (Reguleringsplan m.m.) I forbindelse med behandling av foreliggende plan vil Re kommune ta opp til drøfting tidspunkt for en ny og helhetlig reguleringsplan for hele Langøya. Det antas at det i fremtiden vil være hensiktsmessig å etablere en etterbruksplan for Langøya. I tillegg vil det i forbindelse med etablering av etterbruksanlegg bli utarbeidet detaljplaner i samsvar med Plan- og bygningsloven. SFT har i konsesjonen stilt krav til plan for etterdrift i samsvar med krav i avfallsforskriften. Planen skal foreligge minst ett år før deponiet avsluttes Øvrige referansedokumenter Utarbeidelsen av rehabiliteringsplanen inngår i et større internt prosjekt benevnt Deponiutviklingsprosjektet. Innenfor rammen av dette prosjektet utarbeides også en Drifts- og disponeringsplan for deponiene på Langøya. Som grunnlag for utarbeidelse av rehabiliteringsplanen og drifts- og disponeringsplanen er det gjennomført en rekke studier i samarbeid med NGI. Disse er referert i kapittel 11. Referanser.

9 Side 9 av 32 3 AVFALLSBEHANDLING OG DEPONERING 3.1 Behandlings- og deponeringsmetoder De neste tiårs avfallstilgang og -behandling vil kunne påvirke deponienes utvikling og derigjennom påvirke rehabiliteringsforhold og -fremdrift. Det er imidlertid ingen ting som tyder på at endringene vil påvirke de prinsipielle løsninger i den foreliggende planen Avfallstyper Det er ikke forventet prinsipielle endringer i hvilke avfallstyper som vil bli behandlet og deponert på Langøya. Det vil si at man også i fremtiden planlegger å motta uorganisk farlig avfall som: Avfallsyrer, herunder forurenset svovelsyre fra Kronos Titan Basisk farlig avfall, herunder restprodukter fra forbrenning av avfall (flyveaske) Annet farlig avfall, spesielt fra industrielle prosesser I tillegg vil det bli tatt imot forurensede masser fra sanering av forurensede områder, spesielt fra området påvirket av tidligere industriell virksomhet. Mottak av ovennevnte avfallstyper er i samsvar med gjeldende konsesjon fra SFT Avfallstilgang Det er i de nærmeste 5-10 år ikke ventet vesentlige endringer i avfallsmengdene innenfor de avfallskategorier som er nevnt i foregående avsnitt. På litt lengre sikt må man imidlertid være forberedt på større endringer ved at noen avfallstyper reduseres vesentlig, mens andre vil øke som følge av miljøpolitiske beslutninger og strukturelle endringer i industrien. Totalt forventer NOAH å kunne ta imot avfallsmengder som vil opprettholde oppfyllingstakten for bruddene på dagens nivå Samtidighet; drift rehabilitering I perioder vil det foregå drift ved anlegget samtidig med rehabiliteringsrelaterte aktiviteter som steinbryting, steintransport, masseutlegging osv. For å sikre at dette skjer på en betryggende måte, vil alle aktiviteter som påvirker helse, miljø og sikkerhet bli regulert i bedriftens kvalitetssystem Grensesnitt mot andre aktiviteter og interesser NOAH vil bestrebe seg på å legge til rette for andre brukere og interesser i perioden frem til Langøya er ferdig rehabilitert, men vil måtte prioritere en sikker og trygg rehabilitering og tilstrekkelige buffersoner i forhold til andre aktiviteter. Spesielt vil lagring av nødvendige steinmasser for senere rehabilitering i perioder beslaglegge arealer som ellers kunne vært benyttet som friområder. NOAH har tro på at informasjon til andre brukere og interessegrupper om virksomheten og arealdisponeringen er viktig for å redusere interessekonflikter og vil derfor fortsatt praktisere en åpen dialog med nærmiljøet for å vinne forståelse for arealdisponeringen. I arbeidet med rehabiliteringsplanen er det utviklet en tredimensjonal modell av Langøya bl.a. med det formål å kunne kommunisere ulike problemstillinger vedrørende arealdisponering med nærmiljøet.

10 Side 10 av Deponier Avfallsforskriftens kapittel 9 definerer og setter krav til ulike deponikategorier, deriblant deponi for ordinært avfall og deponi for farlig avfall som er de to deponikategoriene som er mest aktuelle for Langøya. I Nordbruddet, som ble tatt i bruk som deponi i 1987, finnes det i dag et deponi for ordinære masser og et for farlig avfall. Sistnevnte er igjen seksjonert i spesialdeponier med gipsdeponiet som det klart største. Over deponi for farlig avfall i Nordbruddet, planlegges et deponi for svakt forurensede masser. Deponiet vil bli klassifisert som deponi for ordinært avfall. Etableringen av deponiet må godkjennes av SFT og Re kommune. Deponiet vil gjøre det mulig å få til et mer variert terreng ved at svakt forurensede masser legges mellom gipsdeponiet og øvre del av overdekningen. Se vedlegg Deponiene i Sydbruddet vil i hovedsak bli etablert etter de samme prinsipper som hittil er gjennomført i Nordbruddet, men regelverksutvikling og avfallstilgang vil kunne påvirke antall deponier og deponienes størrelse, seksjonering og plassering Fyllingshøyder og størrelser Planlagte størrelser og fyllingshøyder (i forhold til havnivå, ferdig konsolidert og eks. overdekning) for de ulike deponiene: Deponi Fyllingshøyder Areal i dekar Volum i m3 Deponi for ordinært avfall nord i Nordbruddet Deponi for farlig avfall i Nordbruddet Deponi for ordinært avfall over Nordbruddets deponi for farlig avfall (volum konservativt anslått) 2-15 m over havnivå med skråning nedover mot vest m over havnivå med skråning nedover mot vest Nordbruddet totalt 0-15 m Sydbruddet (før videre utsprengning av stein til prosessog rehabiliteringsformål) -5 m Seksjonering Seksjonering innebærer at man deler et deponi tilhørende en gitt deponikategori inn i seksjoner. Det kan være aktuelt å seksjonere deponiene, spesielt deponi for farlig avfall, i Sydbruddet. Det vil være endringer i avfallstilgang og endringer i regelverk som primært vil utløse en seksjonering. Seksjoneringen vil bli foretatt i samsvar med avfallsforskriften og/eller krav i konsesjon og forventes i liten grad å påvirke rehabiliteringen.

11 Side 11 av Avslutning (våt/tørr) Valg av rehabiliteringskonsept er basert på de konklusjoner som er gitt i miljørisikovurderingen fra Nordbruddet avsluttes til tørt land med terreng skrånende nedover fra øst mot vest. Det tilrettelegges for terrengvariasjoner med muligheter for liten innsjø dersom dette miljømessig er ønskelig. Se rapportens forside. Sydbruddet avsluttes under vann og det etableres åpninger i steinbruddskanten slik at området tilslutt vil fremstå som en saltvannslagune. Vannkvaliteten sikres ved å legge til rette for tilstrekkelig utskifting av vannet i lagunen. Se rapportens forside Innhold Avfallstype Nordbruddet Sydbruddet (plan) Gipslurry med stabilisert farlig avfall Deponi for ordinært avfall lengst nord Deponi for farlig avfall Deponi for ordinært avfall over deponi for farlig avfall Deponi for farlig avfall Farlig avfall innblandet gips x x Ordinært avfall innblandet i gips x x x x Deponi for ordinært avfall Ordinært avfall x x x

12 Side 12 av 32 4 KONSOLIDERING OG OVERDEKNING 4.1 Setnings- og fasthetsutvikling av deponerte masser Konsoliderings- og krypsetninger Konsolidering innebærer at deponerte masser presses sammen (komprimeres) ved påføring av laster fra overdekning eller nye avfallsmasser. Dette medfører at porevann presses ut. Massene i deponiene har ulike konsolideringsegenskaper. Materialer med stort porevolum, som gipsmassene, vil presses mer sammen enn materialer med lite porevolum, som de svakt forurensede avfallsmassene. Likeledes vil hastigheten på porevannsutpressingen variere fra materiale til materiale. Spesielt viktig for konsolideringshastigheten er materialenes kornstørrelser. Forsøk på den deponerte gipsen viser at konsolideringsforløpet vil vedvare noen få måneder. I tillegg til setninger som skyldes konsolideringen vil gipsmassene oppleve krypsetninger. For normalt avsatte materialer er krypsetningene vanligvis forholdsvis små. Laboratorie- og feltforsøk på gipsen viser derimot at den vil ha betydelige krypsetninger. Disse setningene fører også til porevannsutpressing. Krypsetningene vil, ulikt konsolideringssetningene, foregå over lang tid. For gipsmassene vil krypsetningene vare flere 10-år, men setningsutviklingen er størst i starten og vil reduseres med tiden. Målinger i felten og forsøk i laboratoriet dokumenterer at gipsen er meget kompressibel. Setningsmålinger i felten viser at et ca. 25 m tykt gipslag har satt seg nesten 4 m i løpet av 4 år etter en pålastning av ytterligere 12 m gipsmasser. Disse setninger inkluderer både konsoliderings- og krypsetninger. På grunn av forskjellige mektigheter med gips vil setningene variere rundt omkring i deponiet. For en tilleggslast på 20 kpa (1 meter tørr grus) er det beregnet at setningene etter 20 år vil variere mellom 1 meter der mektigheten er minst (over pall -12 m) og 2 meter der mektigheten er størst (over pall -44 m). For 80 kpa tilleggstrykk (4 m tørr grus) er tilsvarende beregnede setninger henholdsvis 1.7 m og 4.5 m. Figur i vedlegg 12.3 viser en illustrasjon med beregnet setningsforløp mot tid for de ulike alternativer. Hvis deler av overdekkingsmassene blir liggende under vannstanden inne i deponiet (ikke blir liggende fullstendig tørt), vil setningene bli noe mindre enn vist på figuren. Med tiden vil setningsutviklingen gå mot null, og da vil det heller ikke presses ut mer porevann fra gipsen. Setningsforløpet kan forseres ved å pumpe ut porevann fra gipsmassene. Dette kan gjennomføres ved å installere kummer ulike steder i gipsdeponiet, for så å pumpe ut porevann som strømmer til disse kummene. Et annet alternativ kan være å installere vertikale dren rundt omkring i deponiet etter endt deponering. Dette kan være spesielt aktuelt for Sydbruddet Fasthetsutvikling Styrken av gipsen er en funksjon av de effektive spenningene inne i gipsmassene. Når gipsen konsoliderer for ytre laster, vil derfor styrken i gipsen øke. Med det foreslåtte alternativ til overdekning i Nordbruddet er det ikke forventet problemer med å oppnå konsesjonens krav til en minimum skjærstyrke på 15 kpa, tilsvarende en bæreevne på ca 7.5 tonn/m 2. Styrkeforsøk i laboratorium så vel som i felten viser at dette tilsvarer styrken for gips konsolidert med en belastning tilsvarende mindre enn 2 m overdekningsmasser.

13 Side 13 av Overdekning Oppbygging av lagdelingen i overdekningen skal tjene flere hensikter herunder (i første rekke gyldig for Nordbruddet): Skille drenering av porevann fra deponimassene og overflatevann som følge av nedbør Hindre nedtrengning av vann fra nedbør og derved hindre uønsket gjennomstrømning av vann gjennom deponimassene Hindre forurensningselementer i å slippe ut av deponiet Sikre tilstrekkelig bæreevne Bidra til ønsket terrengtilpasning Være en fysisk barriere som motstår vær og vind og som forhindrer direktekontakt med deponimassene Danne grunnlag for vegetasjon Nordbruddets deponi for farlig avfall (Gipsdeponiet) For å tjene alle dets hensikter må overdekningen bygges opp av ulike materialer og tykkelsen på overdekningen må være tilstrekkelig til at SFT s styrkekrav for gipsen tilfredsstilles. Det vil i praksis si at overdekningen minst må ha en total tykkelse på 2 meter med grus eller pukk. Dersom lette materialer brukes, må tykkelsen av overdekningen være større. I det følgende gis et forslag som er optimalisert med hensyn på økonomi og miljø, ved at deponiet fylles opp av gips i størst mulig grad samtidig som svakt forurensede masser kan benyttes til terrengtilpasning. (Inndeling fra toppen av gipsen og oppover, se figur i vedlegg 12.3): 1 Et drenerende lag bestående av ca. 1 m pukk ellers grus som legges på toppen av de deponerte gipsmassene. Dette laget vil samle opp porevann fra gipsmassene når disse konsolideres under vekten av overdekningsmassene. Laget kan bygges opp som et filter (finkornet pukk eller sand) slik at massene ikke blandes med gipsen. Alternativt til et filterlag kan en duk som tillater gjennomstrømning av porevann, legges over gipsen før utlegging av det drenerende laget. 2 Svakt forurensede masser som legges tørt over gipsen, og som vil fungere som et terrengtilpasningslag. 3 Et tetningslag som hindrer porevannet fra de deponerte massene i å nå overflaten. Samtidig hindrer det nedtrengning av vann fra nedbør og hindrer derved uønsket gjennomstrømning av vann gjennom underliggende deponimasser. Tetningslaget kan være naturlig blåleire, godt komprimerte naturlige masser, bentonittmembran eller kunststoffmembran. 4 Et drenerende bærelag som skal drenere vekk overflatevann og gi terrenget nødvendig styrke slik at det kan utnyttes til ønsket formål. Dette laget forutsettes bygget opp av knust kalksteinspukk fra Langøya. 5 Et kalkholdig karrig topplag (vekstlag) som skal danne grunnlag for at de vekster som er typiske for Langøya, kan vende tilbake. Dette laget vil bestå av knust kalkstein med forskjellig kornstørrelse hvorav noe finstoff (subbus) samt det som finnes lagret av original jord fra Langøya.

14 Side 14 av Nordbruddets deponi for ordinære masser (Nøytraldeponiet) Overdekningen i Nøytraldeponiet kan bygges opp på samme måte som den øvre del av overdekningen over gipsdeponiet, dvs over terrengtilpasningslaget som beskrevet over. Over de ordinære avfallsmasser i Nøytraldeponiet legges et tett lag slik at overflatevannet ikke siver ned i de deponerte massene. På toppen legges så et drenerende bærelag og et topplag som beskrevet over Sydbruddet Ved etablering av lagune i Sydbruddet kan avsluttingen gjennomføres noe enklere enn i Nordbruddet. I figur i vedlegg 12.3 et det vist et forslag til overdekning i Sydbruddet som består av et dreneringslag, et tett lag og et topplag. Denne løsningen sikrer at porevannet ikke blandes med sjøvann. Det drenerende laget kan bestå av nedknust kalkstein, men kan også bestå av andre materialer. Topplaget må bestå av rene materialer i form av pukk eller naturlig grov grus. Topplaget i Sydbruddet skal beskytte mot erosjon som følge av tidevannsstrømmer og mot eventuelle menneskelige aktiviteter som følger av aktuell etterbruk Drøfting av alternative løsninger for overdekking For tetningslag foreligger følgende alternativer: Membran av kunststoff (HDPE eller lignende) Bentonitt Leire Godt komprimerte masser Kunststoffmembran er enkelt å legge ut og kan brukes både i tørt og vått miljø. De har gode mekaniske egenskaper, men er mindre egnet ved store setninger. Det foreligge begrenset erfaring med langtidsegenskaper. Røtter trenger normalt ikke gjennom en kunststoffmembran. Bentonitt og leire er også enkle å legge ut, har utmerkede langtidsegenskaper og tåler setninger så lenge materialet holdes fuktig og plastisk. Bruk av godt komprimerte naturlige masser er en forholdsvis ny metode med omtrent samme egenskaper som leire, men tåler tørke og frost bedre. Røtter trenger vanskelig gjennom godt komprimerte masser. For Sydbruddet eksisterer det et par andre alternativer for overdekning enn det som er skissert i kapittel For å øke konsolideringshastigheten kan det installeres et dreneringslag i bunn før oppstart av deponeringen av gips. Det kan dog vise seg å være praktiske hindringer ved gjennomføringen av en slik drenering idet løsningen forutsetter en mer eller mindre kontinuerlig utpumping av forurenset porevann fra det drenerende bunnlaget. Dersom det er behov for økt konsolideringshastighet, foreslås det derfor alternativt å installere vertikale dren etter endt gipsdeponering. Det enkleste alternativet for Sydbruddet består i å ha en overdekning kun bestående av et tett lag direkte på gipsen og deretter et topplag, med andre ord uten noe drenerende lag over gipsen. Porevannet som presses ut fra gipsen, kan ved en slik løsning ledes via dreneringsbrønner ut i det overliggende vannbassenget. Dette alternativet kan resultere i at konsolideringen vil ta lengre tid og derigjennom forsinke åpning av Sydbruddet til sjø.

15 Side 15 av 32 I utgangspunkt så man for seg at alle drenslag og overdekkingslag skulle baseres på lokal kalkstein fra Langøya. For å kunne redusere behovet for lagring av utsprengt kalkstein til disse formål, har det imidlertid vært vurdert om noe av kalksteinen kan erstattes med masser utenfra. Det som fortsatt er en forutsetning er at det drenerende bærelaget og topplaget (vekstlaget) over deponiene i nord skal bestå av rene lokale kalksteinsmasser, slik at øyas lokale vegetasjon kan etablere seg. Vurderingen tilsier imidlertid at drenslag nede i deponiene verken i nord og syd kommer i kontakt med terrengoverflaten, og derfor gjerne kan bestå av naturgrus eller pukk knust av andre bergarter enn kalkstein. På figurene er disse dypere lag forutsatt etablert med pukk eller grus. Det samme gjelder for topplaget i Sydbruddslagunen Anbefalte/foreløpige valg De anbefalte valgene for overdekning for de tre deponiene er gitt i kapitlene 4.2.1, og Som tetningslag anbefales kunststoffmembran i Nordbruddet og membran av leire i Sydbruddet. For Nordbruddet kan utviklingen vise at godt komprimerte masser kan være et bedre alternativ enn kunstsstoffmembran. Det anbefales derfor at man innhenter de erfaringer som etter hvert erverves med godt komprimerte masser brukt som membran i deponier generelt. 4.3 Metode for utlegging av overdekningslag Forberedelse av deponioverflate i Nordbruddet Før dreneringslaget kan legges ut over gipsdeponiet, må overflatens bæreevne økes vesentlig. Dette gjøres ved å senke vannstanden i gipsmassene ved hjelp av dreneringskummer. Derved etableres en såkalt tørrskorpe på toppen av gipsen. Tørrskorpa vil få en fasthet og bæreevne som gjør det mulig å transportere masser ut over gipsen og derved gjøre det langt enklere å legge ut dreningslaget over gipsen. For å oppnå tilstrekkelig bæreevne kan det, i tillegg til etablert tørrskorpe, være nødvendig å supplere med lastfordelingsduk oppå gipsen Utlegging av masser i Nordbruddet Overdekningen i Nordbruddet må legges lagvis i deponiet for å sikre en jevn konsolidering under påleggingen. Dersom det etableres et deponi for svakt forurensede masser over gipsdeponiet, vil dette fungere som en last på de deponerte gipsmassene. På grunn av forskjeller i gipsmektigheter i deponiet, samt ulike høyder på de svakt forurensede massene, vil det skapes skjevsetninger. Det kan derfor være nødvendig å deponere de svakt forurensede massene i flere omganger i områder der setningene blir størst. Også for det øverste drenerende bærelaget (kalksteinspukk) kan det være behov for utlegging i flere omganger der setningene er størst. For å unngå utglidning og stabilitetsproblemer må det utarbeides retningslinjer for utleggingen før arbeidet settes i gang. For kontroll med grunnvannstanden inne i øvre del av nøytraldeponiet, vil det muligens være behov for tetting i bakkant mot fjell på østsiden for de øverste deler av deponiet. Tettingen kan gjøres med leire eller lignende tette masser. Alternativt kan dette kombineres med en lukket dreneringsgrøft under tetningslaget langs hele deponikanten bak nøytraldeponiet. Denne grøften vil senke vannstanden ( grunnvannet inne i øvre del av deponimassene) og lede porevann fra de deponerte massene videre til Sydbruddet i etterdriftsfasen. I tillegg vil det være aktuelt med en dreneringsgrøft i overgangen mellom deponi og bruddkant for oppsamling av rent overflatevann som kan gå urenset til sjø. Se figur i vedligg 12.3.

16 Side 16 av Utlegging av masser i Sydbruddet I følge SFT s krav skal toppen av farlig avfall/gipsmasser ikke være høyere enn -5 m i Sydbruddet etter endt rehabilitering. Det bør tilsiktes en mest mulig jevn overflate av gipsen. I Sydbruddet vil det ikke være praktisk mulig å tørrlegge gipsoverflaten før dreneringslaget legges ut. Derfor må dreneringslaget legges kontrollert over gipsen fra en flåte eller lekter etter at det er lagt ut en lastfordelingsduk over gipsen. Duken skal hindre inntrengning av de drenerende massene (pukk/grus) ned i gipsen. Over det drenerende laget må det så legges en kunstig membran, eller det etableres en leirmembran ved innpumping av leire. Deretter legges topplaget kontrollert over membranen fra en flåte eller lekter. Hadde det vært mulig å etablere en tørrskorpe ved å pumpe ut vann fra de øvre gipsmasser også i Sydbruddet, kunne den samme utleggingsmetode som antydet for Nordbruddet, brukes. Denne metoden er av tekniske årsaker mindre aktuell blant annet fordi den forutsetter at overflaten i Sydbruddet hele tiden holdes tørr, og derigjennom stiller svært store krav til utpumpings- og rensekapasitet Oppsamling av porevann og overflatevann I Nordbruddet må porevannet som presses ut av gipsen og overflatevannet fra nedbør samles opp i forskjellige systemer. Porevannet kan samles opp i kummer som plasseres ned i gipsen og som tillater vanngjennomtrengning via det drenerende laget over gipsen. Dette porevannet pumpes så videre til rensning. Det er viktig at kummer plasseres i det som med tiden vil bli lavpunkt. Denne løsning for oppsamling av porevann er mulig også i Sydbruddet. I Nordbruddet kan det på tilsvarende måte plasseres kummer i det drenerende bærelaget. Disse kummene skal samle opp overflatevann, og må også plasseres i lavpunkt. Overflatevannet kan så pumpes ut til sjøen, hvis det er funnet å være tilstrekkelig rent. Overflatevann fra det planlagte deponiet for svakt forurensede masser over gipsdeponiet i Nordbruddet, vil bli ledet til Sydbruddet for rensing før utpumping til sjø. 4.4 Topografi Ved etablering av et deponi for svakt forurensede masser over gipsdeponiet i Nordbruddet åpnes det for å få til et variert terreng i dette området med naturlige forbindelser til terrenget i randsonen. Terrenget vil være skrånende nedover mot vest. Se skisse i vedlegg Det tidligere industriområdet vil bli rehabilitert til et flatt område og vil være egnet for fremtidig næringsvirksomhet. Eventuelle gjenværende lager av utsprengt kalkstein vil kunne brukes til justeringer av terrenget. Ved etablering av sjøbunn i Sydbruddet vil det bli tilstrebet å få denne forholdsvis flat. Randsonen mot lagunen vil bli preget av steile bruddkanter i sydøst og syd, mens overgangene mellom lagune og tørt land vil bli mykere i nord og vest. 4.5 Muligheter for gradvis rehabilitering og omdisponering av arealer Det har tidligere vært ansett som mulig å frigjøre større arealer til friluftsformål i nord etter at Sydbruddet overtar Nordbruddets rolle som deponi. Etablering av et deponi for svakt forurensede masser over gipsdeponiet for å kunne få til variert terreng i nord samt behov for steinlagringsarealer, vil imidlertid føre til at det vil pågå virksomhet i dette området lenger enn det ellers ville ha gjort. Slik det nå ser ut vil rehabiliteringen av Nordbruddet foregå nesten omtrent samtidig med rehabiliteringen av Sydbruddet. Derved reduseres mulighetene for å frigjøre nye områder til friluftsformål på et tidlig tidspunkt.

17 Side 17 av 32 Før deponiområdene kan tas i bruk til annen virksomhet må omdisponeringen avklares/godkjennes av SFT og planmyndighet. Re kommune opprettholder imidlertid sine planer om opparbeidelse av det allerede frigitte friområdet i nord. Her vil det bli etablert molo, badestrand, lekeområder, oppholdsområder og toalettanlegg beregnet på dagsbesøkende. 5 MASSELOGISTIKK 5.1 Steinuttak Utsprengning Stein til prosessformål og rehabilitering vil bli tatt fra Sydbruddet. Behov for uttak av stein til prosessformål og til overdekning/rehabilitering fremgår av tabell i vedlegg Lager Utsprengt stein vil kunne lagres nord i Nordbruddet, syd i Sydbruddet samt langs bruddkantene. Aktuelle lagringsområder for stein fremgår av kart vist i vedlegg Transportveier Veier for transport av stein og for transport av avfall og forurensede masser vil bli etablert både på øst og vestside av begge bruddene. I perioder vil veiene være utnyttet som mellomlager for stein. I tillegg vil det bli etablert adkomstveier ned i bruddene/deponiene. 6 VANNBEHANDLING OG RENSING 6.1 Rensing Nødvendige vannrensingsmuligheter vil bli opprettholdt slik at forurenset vann kan renses inntil kombinasjonen av mengde/innhold av forurensningselementer er tilstrekkelig lav til at vannet kan gå til sjø uten forutgående behandling. Denne vurderingen vil bli tatt sammen med lokale og sentrale miljømyndigheter. Fram til dette tidspunktet vil utslipp av renset vann til sjø foregå i samsvar med utslippstillatelse fra SFT. 6.2 Overvåkning og styring av vannivåer Avslutningfasen for gipsdeponi i Nordbruddet: Vannstanden i Nordbruddet vil i driftsfasen reguleres slik at vannstanden er under eller lik havnivå bortsett fra en i periode på 1-2 år ved den avsluttende gipsutleggingen i Nordbruddet. Vannstanden i Nordbruddet vil i denne perioden være opp til m over havnivå. Nordbruddet anses tett inntil denne høyden slik at oppfylling til m ikke vil medføre noen miljøfare Driftsfase både i Nordbrudd (deponi for svakt forurensede masser over gipsdeponi) og Sydbrudd: Vannstanden i deponiene vil måtte overvåkes løpende, og reguleres slik at det ikke presses vann ut gjennom steinbruddskanten. Vannstanden i Nordbruddet vil styres via et regulerbart overløp til Sydbruddet, mens vannstanden i Sydbruddet vil styres ved utpumping av overskuddsvann til sjø via renseanlegg. I Sydbruddet vil vannstanden alltid måtte holdes lavere eller lik vannstanden i sjøen.

18 Side 18 av Rehabiliteringsfase både i Norbrudd og Sydbrudd: Som for pkt , men rent overflatevann fra rehabiliterte områder i Nordbruddet forventes etter hvert å være så rent at det vil kunne ledes rett til sjø Etterdriftsfase Rent overflatevann fra Nordbruddsområdet ledes rett til sjø. Porevannet presses ut og ledes kontrollert til Sydbruddet. Etter hvert vil porevannet være presset ut og nytt vann være forhindret fra å strømme til. Vannstanden inne deponiet vil være stabil og så lav at det ikke er fare for miljøfarlige lekkasjer. Porevann fra Sydbruddsdeponiet presses ut og opp i den overliggende vannfasen via et dreneringssystem. Vannstanden i Sydbruddet holdes litt lavere eller lik havnivå og vannet pumpes til sjø via renseanlegg. Når vannet fra Sydbruddet ikke lenger trenger rensing, åpnes Sydbruddet til sjø og vi får samme vannstand i Sydbruddet som sjøen omkring. 7 MILJØOVERVÅKNING 7.1 Behov Hensikten med miljøovervåkning er å samle inn data for å verifisere forventet utvikling under rehabilitering og etterdrift, samt etablere beslutningsgrunnlag for videre vannbehandling. I rehabiliteringsfasen vil det være behov for overvåkning av: Porevannsutvikling i deponiene Konsolidering i deponiene Vannstand og vannkvalitet i steinbruddskanten rundt deponiene Overflatevann Vannkvalitet, blåskjell og sedimenter i fjordområdet rundt Langøya Eventuell gassdannelse i deponiene De fleste av ovennevnte overvåkningsområder vil også bli dekket i driftsfasen. For etterdriftsfasen vil det bli utviklet en egen plan som skal foreligge ett år før deponiet avsluttes. Det vil bli gjennomført en marinbiologisk vurdering av Sydbruddslagunen. Verifikasjon av denne vil skje etter at åpningene til sjø er etablert, dvs. i etterdriftsfasen. Dersom ikke forholdene utvikler seg i ønsket retning vil det i etterkant kunne foretas justeringer av vanngjennomstrømning ved å endre størrelse, antall og utforming av åpningene til sjø. 7.2 Metodikk Kombinasjon av: Feltobservasjoner Avlesninger av feltinstrumenter manuelt eller ved fjernovervåkning Innhenting av prøvemateriale for laboratorieanalyser 7.3 Program Overvåkningsprogrammet for rehabiliteringsfasen er skissert i tabell, se vedlegg 12.5

19 Side 19 av 32 8 TIDSPLANER 8.1 Hendelser, milepæler og foreløpige tidsangivelser Lagerområder for mellomlagring av stein etableres (2006) Kalkstein sprenges ut i Sydbruddet og transporteres til mellomlager ( ) Sydbruddet klargjort for mottak av avfall (2007) Nøytraldeponiet nord i Nordbruddet og Nordbruddets gipsdeponi ferdig oppfylt (2008/2007) Gips til Sydbruddet (2007) Så snart gipsdeponiet i nord er ferdig fylt opp, tørkes overflaten ved regulering av vannstanden i deponiet og deponiet dekkes det med et dreneringslag ( ). Utpressing av porevann fra deponier i Nordbruddet starter med drenering til Sydbruddet. (2007) Over dreneringslaget etableres et deponi for svakt forurensede masser som muliggjør dannelse av terrengvariasjoner (2008). Sydbruddet og deponi over Gipsdeponi i Nordbruddet fylles opp parallelt ( )/( ) Rehabilitering av Sydbruddet og Nordbruddet ved påføring av overdekningsmasser ( ) Utpressing av porevann fra Sydbruddsdeponi gjennom overdekningslag opp til vannfase over. Overskuddsvannet i Sydbruddet renses og pumpes til sjø ( ) Rehabilitering av randsoner ( ) Etterdrift av deponier ( ) med rensing av vann så lenge dette er nødvendig ( ) Nord- og Sydbruddet godkjent for omdisponering (2035) Åpning til sjø i Sydbruddet (2035) Etterbruk (Fra 2035) Det presiseres at ovennevnte tidsangivelser er foreløpige og usikre. 8.2 Frihetsgrader og opsjoner Avslutning av Nordbruddets gipsdeponi I stedet for å legge inn et dreneringslag og etablere et deponi for svakt forurensede masser over dette, kan man la gipsen konsolidere og deretter etterfylle med gips. Denne sekvensen kan repeteres 2-3 ganger slik at gipsen tilslutt fyller deponiet nær opp til havnivå. Deretter legges overdekningslag over gipsen. Det rehabiliterte området vil da fremstå som forholdsvis flatt. Løsningen utelukker imidlertid terrengtilpasning av området da en eventuell terrengtilpasning i dette tilfelle må gjøres med bruk av rene masser og derfor bli meget kostbart. På nåværende tidspunkt synes det også som om en slik løsning vil ha et ufordelaktig miljøregnskap Deponi for forurensede masser Om fremtidige forskrifter tillater det, kan det være aktuelt å deponere ordinært avfall i gipsmassene dvs i deponi for farlig avfall. Denne løsningen har både driftsmessige og miljømessige fordeler. En annen løsning er å skille forurensede masser, og legge de mest forurensede massene i gips i

20 Side 20 av 32 Sydbruddet(deponi for farlig avfall) og de svakt forurensede massene deponiet over gipsdeponiet i Nordbruddet Bruk av Crossbanen Den såkalte Crossbanen ligger lengst sør i Sydbruddet og kan utnyttes på ulike måter: Alternativ 1: Alternativ 2: Crossbanen brukes som mellomlager for stein utsprengt andre steder i Sydbruddet Om Crossbanen ikke anvendes som lager, kan det tas ut kalkstein fra dette området både til prosessformål og til dreneringslag over gipsdeponiet i Nordbruddet. De to alternativene gir ulike kostnader og ulike behov for mellomlagring av kalkstein Lagring av stein i sjø Dersom myndighetene tillater det kan kalkstein alternativt lagres i strandsonen delvis ut i vannet. Om strandsonen utnyttes som lagerareal, reduseres behovet for å lagre i høyden Bruk av ekstern stein til dreneringslag Dreneringslagrene i overdekningen kan i større eller mindre grad opparbeides av pukk eller grus eventuelt en kombinasjon av pukk og grus hentet utenfra. En slik løsning vil kunne redusere lagringsvolumet for stein. Løsningen betinger at man har tilfredsstillende sikkerhet for at det er tilstrekkelig tilgang av pukk/grus på rett tidspunkt, og at de økonomiske og miljømessige kostnadene er akseptable Våtmark I det rehabiliterte området over Nordbruddet kan det være aktuelt å etablere et mindre våtmarksområde. Etablering av våtmark er gjennomført med gode miljøresultater i tilsvarende prosjekter. Beslutning om en eventuell våtmarksetablering behøver ikke tas før i ca På det tidspunktet forventes det å foreligge tilstrekkelig grunnlag for en slik beslutning. 8.3 Usikkerheter Kalkstein til prosessformål Det er kalkulert med ca tonn kalkstein til avfallsbehandling hvilket tilsvarer 22 % av det totale steinuttaket. Kalkstein kan i ulik grad erstattes med flyveaske. Derfor vil tilgangen på flyveaske og våre muligheter til å utnytte den være avgjørende for behovet for kalkstein til prosessformål. Estimatet for kalkstein til prosessformål er derfor usikkert Avfallstilgang Tilgang på avfall (både type og mengde) anses å være det største usikkerhetsmoment mht. de fremdriftsplaner som er antydet i foreliggende plan Tid til porevannsutpressing Det er knyttet en viss usikkerhet til tidsforløpet for utpressing av porevann fra gipsdeponiet. De teoretiske beregningene av tidsforløpet er støttet av laboratorie- og småskalaforsøk, men det erkjennes at det allikevel er knyttet usikkerhet til tidsforløpet som er angitt i planen.

21 Side 21 av 32 9 BUDSJETTER Økonomiske størrelser i dette kapitlet er oppgitt med dagens pengeverdi. NOAH er pålagt årlig å avsette en viss sum til dekning av kostnader til rehabilitering og etterdrift av deponiene. Etterdriftsperioden er satt til 30 år. Midlene skal være sikret slik at de ikke inngår i bomassen ved en eventuell konkurs. 9.1 Kostnader NOAH har beregnet kostnadene til rehabilitering og etterdrift til å ligge i området 121 Mill. NOK (nåverdi). Følgende kostnadselementer inngår i budsjettet: Planlegging og prosjektering Uttak, bearbeiding, transport og lagring av stein til overdekning og rehabilitering Innkjøpt utstyr og innkjøpte tjenester for gjennomføring av avslutning, rehabilitering og etterdrift Drifts- og administrasjonskostnader ved gjennomføring og miljøovervåkning av avslutning, rehabilitering og etterdrift Det er knyttet usikkerhet til kostnadsberegningene, eksempelvis til kostnader til terrengtilpasning over Nordbruddet og til utlegging av overdekningsmasser i Sydbruddet. Likeledes vil forskyvning av en kostnad i tid ha stor betydning for den årlige avsetningen. Dette er søkt dekket opp ved at det i budsjettet er lagt inn uforutsatte kostnader. Rehabiliteringsarbeider tilsvarende en kostnad på ca 50 mill NOK vil bli utført mens det ennå er drift ved anlegget. 9.2 Avsetninger Basert på ovennevnte er de årlige avsetninger beregnet til ca. 5.5 Mill NOK pr. år. Disse vil ble satt inn på sperret konto og innskuddene vil bli pantsatt til fordel for SFT. Det forutsettes at NOAH vil kunne trekke på de avsatte midler etter hvert som kostnadene oppstår, og sammen med SFT vil NOAH etablere regler for disponering av midlene. Ved avsluttet drift vil de midler som er avsatt til gjenstående rehabilitering og etterdrift beløpe seg til ca 108 mill NOK.

22 Side 22 av RISIKI 10.1 Naturkatastrofer og annen risiko Drøfting og bedømning av risiko Tema Sannsynlighet Konsekvenser Forebyggende tiltak Jordskjelv Svært lav Den type jordskjelv som er aktuell i våre områder, forventes ikke å kunne forårsake skader på selve deponiet. Installasjoner plassert på overflaten vil imidlertid kunne skades på linje med installasjoner andre steder. Springflo og flodbølger Vesentlige klimaendring Svært lav Svært lav Springflo inntil 2 m har ingen sikkerhetsmessig betydning Springflo over 2m og flodbølger som skyller inn over Nordbruddsområdet gir mulig kortvarig utvasking i toppen av deponiet. Ubetydelig miljøeffekt. Eventuell skade på toppdekket vil kunne repareres. Deler av Langøya oversvømmes om vannstand øker vesentlig som følge av temperaturstigning. Mulig utvasking av stabilisert avfall eller forurensede masser. Kun svært begrenset miljøpåvirkning. Ingen Robuste overdekningslag Sydbruddet påvirkes ikke. Dersom situasjonen inntrer kan det være aktuelt å forsterke overdekning på Nordbruddet for å motvirke utvasking. Sabotasje Lav Ingen spesielle Robuste overdekningslag Feilsprenging ved sprengning av åpning til sjø i Sydbruddet Lav Erosjonsskader. Mulig utvasking av stabilisert avfall eller foruensede masser. Kun svært begrenset miljøpåvirkning Konservativ (forsiktig) sprengningsteknikk benyttes Eventuell skade vil kunne repareres Sydbruddet fylles bare delvis med avfall Sannsynligheten for at markedsforholdene utvikler seg slik at man ikke får tilstrekkelig tilgang på egnet avfall anses som lav Rehabilitering starter tidligere. Lagune dypere Mangel på svakt forurensede masser kan fordyre, eventuelt redusere, mulighet for terrengtilpasning over Nordbruddet Ingen sikkerhetsmessige konsekvenser Finansielle garantier Sydbruddsdeponi bygges opphorisontalt slik at det kan avsluttes på ethvert nivå Porevannet blir ikke rent nok til at åpning til sjø kan finne sted i 2035 Lav Renseanlegg må drives lenger Åpning til sjø utsettes Økte kostnader Avsetningene til rehabilitering og etterdrift tar høyde for en etterdriftsperiode på 30 år