Folket sa nei! Meld deg inn i Nei til EU! TEMANUMMER OM KLIMA OG MILJØ: B-blad. TIL EUs MEDLEMSAVIS IRLAND: Irland, side EU og klima, side 6-13

Transkript

1 NEI standpunkt TIL EUs MEDLEMSAVIS B-blad Returadresse: Storgata Oslo Opplag: Nr. 4 August årgang Var det noen som løy? Nå er det ingen tvil om svaret Kommentar, side 3 Romania: Her brukes EØS-kontingenten Reportasje, side 5 No satsar Nei til EU på studentane! Organisasjon, side 18 Lær mer om den norske EU-motstanden Ny kunnskap, side TEMANUMMER OM KLIMA OG MILJØ: Knekk ja-sidens klimabløff! Klimaendringene er vår tids største utfordring. Er EU en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene, eller er EU selv et klimaproblem? Dette temanummeret setter lyset på EU, klima og miljø. Og viser at bildet av EU som klimahelt ikke stemmer med virkeligheten. Les om det franske EU-formannskapets satsing på mer atomkraft, selv om europeiske atomkraftverk stadig er utsatt for ulykker. Fiskebåter fra EU får fortsatt dumpe store mengder fisk. Ren miljøkriminalitet, mener forskere. Nei til EUs klimakampanje går videre med debattstafett om EU og klima i august og september. Det blir møter, stands og paneldebatter. Se etter oppslag på ditt studiested. EU og klima, side 6-13 IRLAND: Folket sa nei! Det irske folket stod mot press og truslar, og røysta nei til Lisboa-traktaten. Opplev stemninga i vår reportasje. Les ja-sidas hårreisande reaksjonar. Eit nei er eit nei, eller berre ein omveg? Les om EU-eliten sine planar om ny folkerøysting. Abortmotstand? Folkestyre? Kva var irane sine viktigaste grunnar til å røyste nei? Irland, side Meld deg inn i Nei til EU! Bruk SMS! (Se side 18.) Telefon: Nettsider:

2 Standpunkt leder Sitatet Å være mot EU er det samme som å være mot internett. Finlands utenriksminister Alexander Stubb i en paneldebatt 5. mai 2008 Heming Olaussen Leder i Nei til EU «Til å være så kosmopolitisk innstilt, syns jeg han virker veldig bundet.» «Han navigerer etter en eller annen stjernetåke.» «Han vil gjerne være med å ro, så lenge han bestemmer hvor vi skal.» Akademikerne og EU-spørsmålet Alle meningsmålinger de siste 40 måneder har vist at et klart flertall av det norske folk er mot norsk EUmedlemskap. Størst er motstanden blant de unge, blant kvinner, i Midt- og Nord-Norge, blant lavtlønna og blant folk med lavere utdanning. Dette er den samme «profilen» på EU-velgerne som vi så både i 1972 og De som er mest for EU har de klassiske kjennetegn for Høyre-velgere: Høytlønna, høyt utdanna, bosatt i Oslo/ Akershus, mann over 50. En gruppe har vi et mer diffust bilde av: Hvor står akademikerne i EU-spørsmålet? Studenter, professorer og annet vitenskapelig personale, forskere, forlagsfolk, forfattere, jurister, journalister og så videre. Folk som vi regner med er opptatt av kunnskap. Ofte er de kunnskapsprodusenter sjøl, og ofte normsendere og meningsbærere i samfunnet. Viktige mennesker når det gjelder meningsdannelsen i et samfunn. Jeg kjenner ingen eksakte målinger på hele denne «gruppa» (sjøl om jurister og journalister er målt, og et flertall er for EU). Så det følgende baserer seg kanskje like mye på inntrykk som på innsikt. Jeg vil likevel prøve meg på en analyse. Mitt inntrykk er at det i mange slike miljøer hersker en viss «husmannsånd» med tanke på EU-saken. Med det mener jeg at ja-sida til dels har lykkes i å etablere et slags hegemoni for hva som er «den rette meningen», hva som er «moderne» å mene om EU. Nasjonalstaten er gammeldags eller reaksjonær, EU beskrives som en form for framtidsvisjon, der «det gode» (og kanskje noen karrieremuligheter) skapes. Er du «in», er du ja til EU. Er du stolt av Norge, er du bakstreversk. Bildet er sikkert for unyansert. Vi har en rekke eksempler på det motsatte. Eksempler på akademikere som stiller seg til tjeneste for Nei til EU, som utreder og rapporterer. Som skriver godt i aviser og som inntar en skarp intellektuelt motstand mot EUprosjektet. Navn som Trond Nordby, Ottar Brox, Ståle Eskeland, Dag Seierstad, Bjørgulv Braanen, Berit Ås, Peter Ørebech, Stein Ørnhøi, Morten Harper, Maria Walberg, deler av Attacmiljøet og folk fra fagbevegelsen som Per Østvold er noen av de mange som kunne nevnes. Alle målingene som viser sterkest EU-motstand blant de under, 30 lover godt for framtida for nei-standpunktet. Likevel lanserer Nei til EU nå tre aksjonsuker spesielt retta inn mot studenter og akademiske miljøer ved universiteter og høyskoler på alle kanter av landet, med spesielt fokus på miljøspørsmålet. Fordi vi tror at intellektuelle er spesielt opptatt av miljø. Og fordi ja-sida har kjørt en offensiv over lengre tid med budskapet om at EU er en spydspiss i kampen for miljø og mot utslipp. Som vi kan se av dokumentasjon fra blant andre Nei til EU, er dette slett ikke alltid tilfelle. Der EU gjør noe bra, er vi sjølsagt for dette. Men behøver Norge å oppgi sin sjølstendighet og gå inn i en politisk union for å gjøre det samme? På den annen side: Står ikke Norge friere til å gå foran og danne progressive allianser med andre land når det er nødvendig, når vi ikke er avhengig av de mest baktunge i EU for å få til noe? I tillegg til saklig debatt om EU og miljø, ønsker vi å løfte stoltheten over å være norsk EU-motstander. Vise at vi er del av en større europeisk motstand mot eliteprosjektet EU. Mot det markedsliberalistiske EU. Mot fagforeningsknuseren EU. For internasjonal solidaritet uavhengig av stormaktsinteresser. Jeg er stolt av at Norge har stått i spissen for gjeldslette for u-land, for milliarder til regnskogsfond, for internasjonale forbud mot landminer og klasebomber, for fredsmekling, støtte til FN og bistandsmilliarder. Jeg er stolt av at Norge år etter år utnevnes av FN til et av verdens beste land utafor EU med hensyn til utdanning, inntektsfordeling og kvinners muligheter. Men jeg mener mye fremdeles bør bli bedre i Norge. Derfor er det viktig at det er norske folkevalgte i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget som tar de viktigste politiske beslutningene som angår meg og oss. Slik at vi kan bruke stemmeseddelen, engasjere oss og nå fram i et åpent demokrati. I motsetning til det lukka lobbyparadiset EU, med sitt fjerne og avmektige EU-parlament og sin elitistiske Kommisjon. Kan vi få gjort noe med EØS-avtalen også, så ville vi få styrket folkestyret ytterligere. Bli med i kampen for folkestyre, miljø og internasjonal solidaritet. Bli med i Nei til EU! Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Redaktør: Sindre Humberset Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Kontakt oss: E-post: standpunkt@neitileu.no Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Marte Mjøs Persen, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad Korrektur: Kjell Arnestad, Hilde Loftesnes Nylén, Eva Marie Mathisen. Opplag:

3 KOMMENTAR k o m m e n ta r 3 Standpunkt Standpunkt Dag Dag Seierstad Varamedlem til til styret styret i Nei i Nei til til EU EU FOLK FLEST ER MER EU-KRITISK ENN JOURNALISTENE Mer myteskaping om Irland Etter snart 12 år som medlem i EU fortsetter kløften Det mellom er trist at EU-vennlige det igjen var journalister og den mer skrekkpropagandaen kritiske allmennheten som i Sverige, viser en undersøkelse vant fram som i en Kent folkeavstemning. Asp professor i journalistikk ved Spørsmål Gøteborgs om universitet abort, aktiv har gjennomført. dødshjelp, Asp mener fengsling at det av svenske barn, journalistkorpset skatt har en og klart dødsstraff mer positiv ble aktivt innstilling til Sveriges EU-medlemskap brukt av neifolkene, enn hva men det har svenske intet med folket Lisboa- har. Forskjellen når det gjelder journalistenes og allmennhetentraktaten å innstilling gjøre, sier overfor Europabevegelsens EU er meget stor. generalsekretær, 58 prosent av journalistene Grete Berget, oppgir i en kommentar at at de i hovedsak til den irske er for folkeavstemningen. svensk EU-medlemskap, 30 prosent sier at de Det i hovedsak er skuffende er imot at neisiden og 12 prosent vant i sier Irland. at de Lisboatraktaten ikke har noen bestemt er for oppfatning. god til å bli kastet Tilsvarende på tall skraphaugen, for allmennheten sier hun. var (Les ved mer samme om folkeavstemningen tidspunkt 40, 37 og på 23 side prosent ) Bør FAFO utrede? Var det noen som løy? De tillitsvalgte på LO-kongressen i 1994 var framsynte, med sitt vedtak om frykt for at EU skulle komme til å svekke faglige rettigheter. I løpet av de siste ni månedene har EF-domstolen feid all tvil til side. LO-kongressen fikk rett. Altså, det er løgn! Utbruddet kom fra Gro Harlem Brundtland som la inn alt hun hadde av intensitet. Anne Enger Lahnstein hadde akkurat sagt at medlemskap i EU kunne undergrave «Tjenestedirektivet faglige rettigheter i Norge. Det oppleves skjedde mot slutten som av en den av de siste partilederdebatten i NRK, tre største dager før folkeavstemningen seirene europeisk i november fagbevegelse Alle visste at utfallet har av avstemningen oppnådd.» kunne avgjøres av noen tusen stemmer. Temperaturen Jon Erik i studio Dølvik og i i de Aftenposten hundre tusen stuene rundt om i landet var på det høyeste. Denne siste TVdebatten kunne avgjøre «Norges skjebne» både sett fra ja-sida og fra nei-sida. Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. «Hvis tjenestedirektivet blir vedtatt, vil vi ikke merke vesentlige endringer i Norge i det hele tatt.» Jon Erik Dølvik i Nationen FOTO: FAFO MONTASJE: EIVIND FORMOE Statsministeren sa ikke at hun var uenig med Anne Egner Lahnstein. Hun sa det var løgn Regjeringen at EU kunne har ramme endelig faglige bestemt ret-setigheter. utreda konsekvensene av å ta EUs tjeinstans i spørsmålet om tjenestedirekti- utenlandsk selskap (eierne kan godt beidstakere faktisk har også der hvor ta- for troverdighet som uavhengig forsknings- De kan komme hit som ansatte i et kontrollere hvilken lønn utstasjonerte ar- å få nestedirektiv inn i norsk lov. Dermed følger Påstand en opp vedtaket mot påstand til LOs representantdrag i Norge. Dette er det som kalles «ut- både med doble og tredoble lønnsslipvet. være norske) som har fått et arbeidsoppriffavtalene er allmenngjort. Det opereres skap Det fra statsministeren februar 2007: «LO glemte krever at å Regjeringen fortelle foretar seerne, en grundig var hva konsekvensanaly- LO-kon- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- De kan etablere seg som sjølstendige hjemlige skattemyndigheter bak lyset. FAFOs folk har gang på gang avvist at stasjonerte» arbeidstakere. per for å føre både norske myndigheter og se av gressen hvilke virkninger to måneder tjenestedirektivet før, i september Norge med 1994, henblikk hadde som på arbeidsrettslige sin hotrykkelig i vedtaket til EU-parlamentet enkeltmannsforetak i byggebransjen tementet i forbindelse med tiltakspakka vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk ut- næringsdrivende i Norge ved å opprette I høringsnotatet til Næringsdepar- få i spørsmål vedbegrunnelse og aktuelle for tiltak å si mot nei sosial til dumping norsk samt EU-medlemskap. mulighetene for å løse Den samfunns- be- møte mellom Kampen fra om februar løgnen: «Statsministeren Men i juni sa 2006 ikke at la hun Ministerrådet var uenig kalt med kontraktører. Anne Egner Lahnstein. Hun sa det var løgn at EU mot kunne sosial ramme dumping faglige rettigheter». står det Bildet «Det er avdekkes stadig tilfeller av brudd fra et Gro Harlem inn Brundtland tre tilsynelatende og EU-motstandere. uskyldige ord: Det står nå at direktivet ikke ser i allmenngjøringsforskriftene overfor Også her Og var de temperaturen kan jobbe høy. svart. foto: på bestemmel- standpunkt arkiv messige grunnelsen oppgaver var: gjennom «Landsorganisasjonen Så seint som frykter i juni at var et EU-med- budskapet fra griper ikke inn mot «nasjonal rett som re- Statistikkene er ufullstendige, men utenlandsk arbeidskraft, blant annet doble offentlig sektor.» den lemskap politiske vil ledelsen tvinge fram i Næringsdepartementeser i de at faglige en slik rettighetene.» konsekvensanalyse var å stemple Det det kan ene bety synspunk- at nasjonal gang arbeidsrett blokade for og å industri få til tariff- er flere sosial som dumping». er utstasjonert ser hvorav den brutalt som faktisk som et benyttes politisk mellom system svekkel- en viktig spekterer samfunnsdebatt fellesskapsretten». det foreninger har foreløpig hatt til å ser sette det i ut men til at som det «en innen åpen bygg invitasjon sett kontrakter til EU framstått med ulike lønnsbestemmel- så utilslørt og så departementet Verre enn i å stand glemme til å fortelle gjøre på egen tet som må «løgn». vike for Men EUs nettopp konkurranseregler avtale med og et utenlandsetablert enn dem som er direkte I mai ansatt ble Luxemburg i norsk så partene dømt er ulovlig. skreddersydd Ofte mangler for kapitalmakt. kontrakter hånd. hva Det LO-kongressen sporet er nå oppgitt. hadde vedtatt, var det at i denne avgjøren- i den aller ten på siste det debatten indre markedet. og for- Om Dommen den må ble oppsummert Utstasjonerte arbeidstakere landske arbeidstakere kan bare Det samme ser ikke så ut sant til at situasjonen ikke dommene utvikler utløser seg det gjorde andre Norges regler statsminister som skal sikre selskap, den frie ble fly- også selskap. dømt ulovlig. til å fjerne en lov som gir eller uten- det foreligger Og heller falske ikke kontrakter. så uopprettelig ( ) Neste de TV-debatten spørsmål tok er: både Hvem statsministeren Både SV og og Senterpartiet daværende parti- har krevd gen av domstolen. velgere i EU-debatten fo- nettstedet for tariffavtalen. arbeidsrettslige Men i innenlandske. privat sektor dekker Vil ikke mer tjenestedirektivet kjernen i EU-systemet: forsterke de skal utredean den vike, aller vil største i siste forsamlin- instans bli avgjort slik av av EF- det sentrale sikres «norsk svenske lønn» rettigheter ved å allmenngjøre i arbeidslivet positivt, som men politiske heller går jordskjelv i uønsket retning.» som ram- utredninger leder Torbjørn fra uavhengige Jagland sjansen forskningsmiljøer. på å påstå I det at ligger LO-kongressen det at jobben ikke bør gis vet høsten 2006 prøvde Euro-LO domstolen derfor ikke takerne. godtar, det Avtaledekningen er at Skreddersydd er særlig for lav kapitalen i gjør det enklere vært heva å yte over tjenester debatt, på og tvers som ran folkeavstemningen Før sluttbehandlingen i spørsmål, av direkti- Lag & tariffavtaler Avtal: «Det EF- bare 55 prosent av arbeids- disse tendensene, markedsfrihetene et direktiv som som til nå skal har til hadde forskere sagt som noe ikke om allerede faglige har rettigheter en bestemt ved konklusjon et EU-medlemskap. og at det Det er var tydning» den gang. som kunne Men i gjøre lø- det land helt må klart følge svensk vandrere tariff jobber. når deler av europeisk fagbevegelse. bare kan endres hvis alle regje- låst All seg tvil å er få feid inn noen bort presiseringer av foretak «vital som be- er de etablert delene i av andre arbeidslivet Disse der dommene mange har inn-rysta av store grensene har i EU- sitt og feste EØS-området? i en EU-traktat som til en Anne fordel Enger om konsekvensene Lahnstein hadde for norsk pet av at de arbeidsretten siste ni månedene lå helt har utafor de utfører direktivet. Det var gjennom sosialdemokratene en se- Uka i EU-par- etter fulgte I Viking FAFO-rapporten Line- alle nivåer «Grenseløst gi EU-retten ar- forrang rig tjenestemobilitet Det er denne «har blitt kjernen den som domi- nå oppdrag i Sverige.» Heretter må alle domstoler FAFO-rapporten på ringene er fastslår enige om det. at kortva- arbeidsliv ikke LO-vedtaket kan belyses med fra seg ulike i studio ulike og forskningsmiljøer. kunne derfor ikke sitere rie dommer lamentet feid innstilt all tvil til på side å følge dommen opp, men som ga endte beidsliv?» med et hem- (november framfor 2006) den står nasjonale det: arbeidsnerende formen står til for debatt arbeidsmobilitet» både i EU og i i sen- EØS- sider EF-domstolen og fra hva Førstevalget som faktisk til var Arbeiderpartiet vedtatt. Påstand sto ganske mot sikkert påstand forskningsstif- og setertrykkelireflertallet gir arbeidsgiverne i parlamentet og fra i praksis EU-kom- innebar fram et forbud lavlønnssegmenter mot på alle i utsatte nivåer - deler innrette av seg mange etter europeiske debatten land vært viser så at påtrengende nettopp den-telseerne FAFO. måtte Da sjøl vet avgjøre vi hva hvem vi får. de Vi får makt en og misjonen, økt handlefrihet om at alt på de be-hadde faglige oppnådd aksjoner arbeidslivet når et rederi der vil lønnsdannelsen i alle EU-land. ikke EU er forventer avne typen nok flyktig og aldri tjenestemobilitet før har EU-kritikere den hatt og er gjort opp det da på de en fikk måte klar som beskjed, et- både meligstempla fra høy- forlik, «Det er men derfor som en risiko retten. for at Det det må kan alle vokse domstoler trale deler landet av arbeidslivet. Norge. Aldri «Erfaring før har fra den derimot utredning skulle tro som på. konkluderer slik FAFO kostning gjennom av ansatte kompromisset og av fagbe-vegelsen. ville ryke dersom det ble foreslått lavere lønninger. nye bruksarbeid, deler av det hotell- Norge og gjør restaurant- dette. Men mobilitetsformen vil eu- sett deg som inn er i mest hva disse utsatt fire for dom- lav- februar flagge ut 2006 et skip taleregulert. til et land med Det gjelder at også blant domstolene annet jord-i EØS-lan- vanskeligste så å hardtslående kontrollere, og argumenter. dermed er den Så for Hvorvidt lengst har EU konkludert: kunne komme Tjenestedirektivet svekke er helt faglige uproblematisk rettigheter, for kun- norsk ar-det endringer. begynte i desember 2007 I april falt bransjen, Rüffertdommen reingjøringsbransjen ropeisk fagbevegelse og enkelte bøye lønnskonkurranse, nakmene betyr omgåelse og reis av debatten lov og avta- der til å beidsliv. ne det Det i 1994 er argumenteres konklusjon både som forskningssjef for og mot. Jon Det Erik skjedde Dølvik på og LO- andre byr fra at Norge foretak på etablert fire måter: i andre å kreve tarifflønn direktivet ved offentli- vil kunne rettigheter forsterke som denne generasjoner ut- (s. 123) av ligger på nettsida til Nei til EU. med Vaxholmdommen Arbeidsinnvandrere som for-kan som komme fastslår til at deler det av er byggenæringen.» forbudt ken for (s. dommer 56). Tjeneste- som feier leverk til side og unndragelse du vanker! av skatt Bakgrunnsstoffet og avgifter.» FAFO kongressen. ettertrykkelig har stått fram med land kan pålegges De kan å søke følge arbeid svensk i Norge byggeoppdrag hos en viklingen. slik den Er tyske det en fagorganiserte seier for fagbevegelsen? hadde har kjempa fram? fremmer «flyktig tjenestemobilitet», har så møysommelig Men et tjenestedirektiv som nettopp både i Det media som og derimot på debattmøter var meningsløst og FAFO en forkludring har derfor av ingen Sverige. lag. Den retten svenske fag- gjort. Euro-LO stempler Det har dom- også vist seg Ett svært er sikkert: vanskelig Aldri å FAFO-forskerne før har ingen ting innad tariff i når norsk de arbeidsgiver utfører oppdrag på individuelt i delstaten grunn- Niedersachsen fagbevegelsen. imot.

4 Standpunkt n y h e t e r NY DELSIGER MOT TENESTEDIREKTIVET: Fagforbundet krev veto Når det største LO-forbundet krev veto mot tenestedirektivet, kan det vera avgjerande for utfallet, trur nestleiar i Nei til EU og Ap-tillitsvald Torunn Kanutte Husvik. Debatten om EU-direktivet har såleis teke ei ny vending. På eit landsstyremøte i midten av juni valde Fagforbundet å følgja etter Fellesforbundet, NTL, El & IT og Postkom i kravet om at regjeringa for første gong skal ta i bruk vetoretten i EØS-avtala, og reservera seg mot tenestedirektivet. Fagrørsla fryktar at direktivet svekkjer arbeidstakarrettane i Noreg og vil leggja fleire sektorar opne for privatisering og konkurranseutsetjing, noko som blir vanskeleg eller umogleg å reversera. Debatten om tenestedirektivet er eit spørsmål om kva slags arbeidsliv vi vil ha, uttaler Fagforbundet i vedtaket. Torunn Kanutte Husvik er einig. Kan avgjera For alle dei som kjempar mot tenestedirektivet internt i Arbeidarpartiet og i fagrørsla er dette eit veldig viktig vedtak, seier Husvik. Ho er leiar for bydelsutvalet i St. Hanshaugen i Oslo og har hatt tillitsverv i AUF og Ap i ei årrekkje før ho i fjor blei nestleiar i Nei til EU. Nei til EU-nestleiaren kjenner såleis Ap og fagrørsla godt. Det er nettopp i Ap det endelege slaget vil stå, ifølgje politiske kommentatorar. Eit veto sit nok langt inne hos mange i Ap. Samstundes kan ein argumentera for at EØS-tilhengjarane i Ap vil få styrkt argumentasjonen sin dersom ein får vist at vetoretten er reell. Uansett blir det tøffe kampar, trur Husvik. Fagforbundet er ein nær samarbeidspartnar for Arbeidarpartiet. Dersom leiar Jan Davidsen og medlmane hans set makt bak vetokravet, vil det vera vanskeleg for partiet å oversjå vedtaket, meiner Husvik. Ho strekar likevel under at vedtaket frå Fagforbundet berre er eit steg på vegen i kampen mot tenestedirektivet. Dei mest ihuga tilhengjarane i Ap og fagrørsla vert nok ikkje særleg urolege før heile LO set foten ned. Sjansane for det er likevel monaleg større no enn før, etter vedtaka i Fagforbundet og andre store forbund. Men dei bør merkja seg at det har kome anten krav om veto eller om ny høyringsrunde frå alle dei fyl- Stein Gulbrandsen keslaga i Arbeidarpartiet som teke opp direktivet på årsmøta sine, påpeikar Husvik. Ho er likevel mest oppteken av at ein debatt i kjølvatnet av vedtaket i Fagforbundet ikkje blir ein debatt om EØS, men om innhaldet i tenestedirektivet medlemer i Fagforbundet har ikkje meint noko om EØS, men uttrykt ei uro for arbeidstakarrettane i Noreg. Dersom eit ja eller nei til tenestedirektivet blir framstilt som det saka er, då bør svaret vera enkelt også for Arbeidarpartiet. Vi fryktar at direktivet blir ein pådrivar for meir konkurranseutsetjing og privatisering. Torunn Kanutte Husvik: For alle dei som kjempar mot tenestedirektivet internt i Arbeidarpartiet og i fagrørsla, er dette eit veldig viktig vedtak. foto: eirik b. thommesen Bryt med ILO-konvensjon Fagforbundet meiner at EU allereie med dagens regelverk fører ein arbeidslivspolitikk i motstrid med ILO-konvensjon 94 om likeverdige lønsvilkår ved offentlege anbod. Fleire domar frå EF-domstolen den siste tida byggjer opp under eit slikt syn. Ei ytterlegare tilstramming, slik tenestedirektivet legg opp til, vil vera totalt øydeleggjande for det systemet partane i norsk arbeidsliv har brukt 100 år på å byggja opp, heiter det i vedtaket frå Fagforbundet. Fagforbundet kjempar for ein sterk og kvalitativt god offentleg sektor, med trygge rammer for dei tilsette. Vi fryktar at direktivet blir ein pådrivar for det motsette, i praksis meir konkurranseutsetjing og privatisering, sa forbundsstyremedlem i Fagforbundet, Stein Gulbrandsen, til LO Aktuelt rett etter vedtaket i Fagforbundet. Gulbrandsen meiner utgreiinga Fagforbundet gjennomførte saman med Nei til EU viste at tenestedirektivet eigentleg ikkje opererer med klåre grenser for kva som er offentleg sektor. Forsikringane fagrørsla fekk i 1994 om at arbeidsretten ikkje skulle vera ein del av EØS-avtala, ikkje lenger står til truande. Det gode samarbeidet i norsk arbeidsliv har vore grunnlaget for høg produktivitet, god sosial sikring og særs god omstillingsevne. Vi kan ikkje tillata at dette vert sett på spel gjennom tilfeldig regelfortolking i EF-domstolen, fastslår Fagforbundet i vedtaket. Krev garanti Det er avgjerande for Fagforbundet at ein ikkje må godta regelverk som hindrar rekommunalisering og å driva og utvikla offentlege tenester i kommunal regi. Regjeringa må garantera at tenestedirektivet ikkje vil hindra dette, krev forbundet. Alminnelege norske arbeidsrettslege vilkår og system må saman med internasjonale avtalar vi har inngått, vera grunnlaget for samarbeidet i norsk arbeidsliv også i framtida, fastslår landsstyret i Fagforbundet, og konkluderer med at eit norsk veto mot tenestedirektivet er den einaste måten å sikra dette på. Fagforbundet har gjort eit grundig forarbeid før dei tok avgjerda. Men det står att å sjå kor mykje fagrørsla engasjerer seg fram til høyringsfristen går ut i oktober. Det er avgjerande at så mange som råd av lokalavdelingane i dei ulike forbunda sender inn høyringsuttaler. Med nok trykk frå det haldet er vi nær ei løysing som vil vera til det beste for arbeidstakarane, avsluttar Nei til EU-nestleiar Torunn Kanutte Husvik. Av Lars Rottem Krangnes lrk@sp.no

5 n y h e t e r 5 Standpunkt LØFTENE FRA 1994 ER BRUTT: Sjokk og skuffelse i fagbevegelsen Europeisk fagbevegelse er i sjokk etter EF-domstolens siste avgjørelse i Luxembourg-saken. Lønn er et godkjent middel i konkurransen i EUs indre marked. Faglige og sosiale rettigheter må vike til fordel for den frie flyten. Skandinavisk fagbevegelse i sjokk: Finn Sørensen fra Danmark og Jannika Fahlander fra Sverige mener EF-domstolen truer faglige og sosiale retter i hele Europa. Det er slett ikke bare i Norge fagbevegelsen frykter økt sosial dumping. Både danske og svenske tillitsvalgte forsøker finne veien ut av det uføret EF-domstolen har satt det europeiske arbeidslivet i. Det som ikke skulle kunne skje, skjedde, sier Jannika Fahlander i Handelsanställdas förbund, som tilhører svensk LO. I forbindelse med Sveriges inntreden i EU ble vi forsikret om at vår svenske tariffavtalemodell aldri skulle kunne trues. EF-domstolens kjennelse er en av de alvorligste truslene mot den svenske arbeidsmarkedsmodellen noensinne, sier hun. Svekker tariffavtalene EU-rettens bestemmelser om fri bevegelse er ifølge EF-domstolen overordnet svensk arbeidsrett og svenske tariffavtaler, noe som åpner opp for lønnskonkurranse. Svenske og utenlandske arbeidstakere vil ikke ha rett til den samme lønna. I Sverige, som i Norge, reguleres lønns- og arbeidsvilkår først og fremst av tariffavtaler, og ikke gjennom lov. For å forhindre lønnsdumping og dårligere vilkår for utstasjonerte arbeidstakere må disse omfattes av tariffavtalene. Det var dette EF-domstolen underkjente. Det er fagbevegelsen som har fått i oppdrag å overvåke tariffavtalene og lønningene, og det ansvaret vil vi ikke gi fra oss, sier Fahlander. Ledelse mot grasrot I de tre skandinaviske landene har debatten rast mellom ledelse og lokalt i fagbevegelsen. LO-ledelsen har uttalt at Lisboatraktaten styrker de faglige rettighetene, og at det er viktig å ikke forsinke ratifise- FAKTA: EF-domstolen endrer samfunnet Viking Line des Det å bruke faglige kampmidler, eller å true med å bruke dem, mot utflagging er ulovlig, sa EFdomstolen i saken mellom det finske rederiet Viking Line og finsk fagbevegelse. Prinsippet om fri etablering skal ha forrang i vurderingen av hvilke typer faglige kampmidler en fagforening kan ta i bruk for å få et firma til å signere en kollektivavtale. Laval (Vaxholm) des Byggnads kan ikke bruke sine avtalefestede aksjonsformer for å opprette tariffavtaler med nye firma. Nasjonal streikerett anses som en hindring for EF-traktatens frie bevegelse av tjenester. Byggnads' blokade for å sikre svenske lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i firmaet Laval var dermed ulovlig, konkluderte domstolen. Rüffert (Niedersachsen) april 2008 Det er forbudt å kreve at offentlige byggeoppdrag bare kan gis til virksomheter «som skriftlig har forpliktet seg til minst å betale sine ansatte den på leveringsstedet overenskomstmessig fastsatte lønn», slik den tyske delstaten Niedersachsen hadde i sin delstatslovgivning. Luxembourg juni 2008 En rekke av Luxembourgs krav til utenlandske, besøkende tjenesteytere om å følge nasjonale krav til lønns- og arbeidsvilkår var ulovlige. ringen, forteller Fahlander. Noen har til og med sagt at Lisboatraktaten ville forhindret Vaxholmdommen, sier hun, og legger til at hun og mange med henne mener Lisboa-traktaten ikke på noe vis kunne hindret dommene. Også i Danmark har det vært uenigheter. Finn Sørensen er nestleder i 3F Industri og Service i København, og han forteller at de danske hovedorganisasjonene, både LO og arbeidsgiverne, i starten forsøkte å bagatellisere virkningene av dommen. Den danske LO-lederen Harald Børsting mener også at det behøves en løsning på EUnivå, forteller Sørensen. I Danmark har debatten mest dreid seg om Laval-saken, sier Finn Sørensen. I tillegg til å være nestleder i en lokal forening, er han aktiv i nettverket Fagligt Ansvar. Fagligt Ansvar er et landsdekkende nettverk av fagforeninger fra stort sett alle danske hovedorganisasjoner. Fagligt Ansvar forsøker å mobilisere til forsvar for konfliktretten. De krever at den danske regjering skal reise krav til EU om å sikre at faglige og sosiale rettigheter er overordnet markedet. Krever garantier Slike krav reises også i Sverige. På LO-kongressen i juni krevde Byggnads og Transport garantier for svenske tariffavtaler som vilkår for at Riksdagen skulle godkjenne Lisboatraktaten, sier Fahlander. Spørsmålet man kan stille seg er om det virkelig er vår nasjonale lovgivning som skal endres og tilpasses. Og problemet gjenstår, nemlig at EU-retten er overordnet nasjonal lovgivning. Hun frykter at EU ikke bryr seg om det irske nei og fortsetter ratifiseringsprosessen. Da må Sverige få garantier fra EU, for den svenske modellen, før traktaten godkjennes. Lykkes ikke det, må Riksdagen si nei, fastslår hun. En av de viktigste grunnene til at så mange LO-medlemmer stemte ja til EU-medlemskap var løftet om at den svenske modellen skulle bestå. I dag er det mange som føler seg lurt, avslutter Fahlander. Av Hilde Loftesnes Nylén hilde.nylen@neitileu.no eu vil være som usa: Deltar EU i OL? EU er frustrerte over at de ikke deltar i OL i Beijing, og noen har tumlet med tanker om en felles EU-tropp. Men forslagene har raskt blitt avvist. Ny rapport: Norge helt i miljøteten Norge er det landet i verden med nest best miljøinnsats, ifølge den anerkjente Environment Performance Index 2008 utarbeidet av de amerikanske universitetene Yale og Columbia. Indeksen rangerer 149 land ut fra miljøinnsatsen innenfor blant annet luftforurensning, vannressurser, naturmangfold og klimaendringer. Rangeringen gjøres ut fra i hvor stor grad hvert enkelt land når allment aksepterte miljømål. Den er laget av miljøforskningsmiljøene ved de to universitetene sammen med en rekke internasjonale eksperter. Sveits topper listen. Sverige og Finland kommer på tredje og fjerde plass, og Costa Rica er nummer fem. Se hele Environment Performance Index 2008: yale.edu/. Rolf Grovens maleri «Fri flyt» har funnet sin plass i Landbrukets Hus i Oslo. Maleriet er uløselig knyttet til EUkampen i 1994, og ettersom eieren ikke lenger hadde plass til maleriet i sine nye lokaler, har Landbrukets Hus blitt den nye adressen. Maleriet tilhører Nei til EU. Men etter at organisasjonen flyttet til ny adresse, måtte denne delen av flyttelasset finne et nytt tilholdssted. «Fri flyt» dekker hele veggen i et møterom i Landbrukets Hus, fra tak til vegg. Og det var maleren selv, Rolf Groven, som sto for monteringen. Rolf Groven er opprinnelig fra Fræna i Møre og Romsdal, og mange av bildene han OL er nasjonenes idrettsleker også EU-nasjonenes uansett hvor mye EU-kommisjonen skulle drømme om å opptre som USA, sier Heming Olaussen. Så har EU lansert ideen om en egen medaljetabell som viser EU som «egen nasjon», noe arrangørene offisielt har avvist. Det kritiske spørsmålet til denne tabelleken vil være: «Er EU en stat?» Er ikke EU et samarbeid mellom suverene stater, slik ja-sida ofte(st) pleier å framstille det? spør Olaussen. Pasienter kritiserer EUdirektiv Organisasjonen Danske Patienter advarer mot at EUkommisjonens kontroversielle helsedirektiv har en sosial slagside. Vi er i gang med å dele opp pasientene i et A- og B- lag. Vi skal gjøre alt hva vi kan for å motvirke denne utviklingen. Det bidrar forslaget dessverre ikke til, sier leder for Danske Patienter, Torben Lund. Direktivet gir pasienter rett til å velge behandling på både private og offentlige sykehus i alle EU-land. Blir pasientene behandlet i et annet EU-land, må de selv legge ut for behandlingen, som deretter blir refundert av hjemlandet, opp til det behandlingen koster der. Om behandlingen er dyrere enn hjemme, må pasienten selv betale mellomlegget, og det bekymrer pasientorganisasjonen. Arbejderen.dk nei til eus bildeskatt: Fri flyt i Landbrukets Hus har malt bærer preg av et politisk standpunkt på venstresida i norsk politikk. Groven sine politisk satiriske bilder har flere ganger blitt refusert av Høstutstillinga. Av Per Ole Ranberg

6 Standpunkt klima og miljø nicolas sarkozy satser på atomkraft for å redde klima-løftene: Mer atomkraft i EUs klimapakke Europeiske atomkraftverk har de siste månedene vært utsatt for en rekke ulykker. Mens flertallet av EUs befolkning er motstandere av atomkraft, har EUs franske formannskap som et av sine satsingsområder å øke støtten til atom-industrien. Denne høsten skal EU forhandle ferdig den såkalte klimapakken, med tiltak for å redusere klimagassutslippene. Frankrike, som har formannskapet i EU dette halvåret, er unionens største atommakt og ser disse forhandlingene som en gyllen mulighet til å gi atomindustrien et løft. Nesten nitti prosent av Frankrikes elektrisitetsproduksjon er atomkraft. President Nicolas Sarkozy har den siste tiden vært en ivrig pådriver for atomkraft i flere land i Nord-Afrika. Han ønsker både å eksportere fransk teknologi og styrke europeisk energiforsyning. Frankrike har lenge vært en forkjemper for at atomkraft skal regnes blant de klimavennlige, fornybare energikildene. Det har de ikke fått gjennomslag for, men EUs statsledere har likevel vedtatt at atomkraft skal være et virkemiddel for å redusere CO2-utslippene i unionen. Det er grunn til å tro at Sarkozy nå vil øke trykket for å få anerkjent atomkraft som klimakutt-tiltak i land utenfor EU. I det internasjonale klimaregimet kan rike land investere i utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland, og deretter få disse utslippskuttene godskrevet som sine egne. Dette er en del av den såkalte «grønne utviklingsmekanismen». Kyoto-protokollen godkjenner ikke støtte til atomkraft som et slikt CO2- reduserende tiltak. Frankrike ønsker at EU skal arbeide for å få atomkraft inn i ordningene når en ny internasjonal klimaavtale vedtas neste år. Atomindustrien i føringen Frankrike er langt fra alene i EU om å presse på for økte midler til atomindustrien og aksept av atomkraft som klimavennlig energi. Atomkraft utgjør nesten 30 prosent av EU-landenes strømforsyning. Femten av EUs 27 medlemsland har atomkraftverk. Totalt i EU er det 146 reaktorer i virksomhet, og det er ifølge EU-kommisjonen 32 nye atomkraftanlegg under planlegging eller bygging. EU etablerte i november i fjor The European Nuclear Energy Forum (ENEF), som skal utrede atomkraftens muligheter og utfordringer. EU-kommisjonen har varslet at den vil legge stor vekt på forumets anbefalinger i arbeidet med EUs fremtidige atompolitikk. Foruten offentlige myndigheter, er forumet fullstendig dominert av bransjerepresentanter som franske AREVA, italienske ENEL, tyske EON og tsjekkiske CEZ. Friends of the Earth og Greenpeace er de eneste miljøorganisasjonene som er representert. Organisasjonene er oppgitt over forumets ukritiske tilnærming til atomkraften. EU trenger en ærlig og balansert diskusjon om atomsikkerhet, avfall og ikke-spredning, refser Patricia Lorenz, som representerer Friends of the Earth i forumets arbeidsgruppe om risikoen ved atomkraft. Hun mener disse avgjørende spørsmålene ikke ble ordentlig diskutert i arbeidsgruppen. I stedet gjentar atomindustrien og EU-kommisjonens representanter deres gamle mantra om at disse spørsmålene hovedsaklig handler om å påvirke den offentlige opinionen, sier hun. I mai sendte de to organisasjonene et brev til EUs energikommissær Andris Peibalgs, hvor de ber om å endre forumets sammensetning. Hvis ikke dette imøtekommes, vil de kreve en oppløsning av hele forumet. Alarmene går Atomkraftens offensiv skjer samtidig som det har vært en rekke ulykker og nestenulykker ved europeiske atomkraftverk den siste tiden. Senest tirsdag 29. juli gikk alarmen ved både et fransk og et tysk atomkraftverk. Ved Tricastin-kraftverket i det sørlige Frankrike ble 120 ansatte evakuert da varsellampene begynte å lyse. Uken før Atomkraftens profet. Frankrikes president Nicolas Sarkozy er en ivrig salgsmann for atomindustrien. Tricastin-kraftverket i det sørlige Frankrike er et av flere europeiske atomkraftverk hvor det har vært ulykker denne sommeren. foto: wikimedia commons hadde det vært en lekkasje ved anlegget, hvor liter uranholdig væske ble sluppet ut. Dette førte til forbud mot bading og fisking i to nærliggende elver. 29. juli var det imidlertid falsk alarm, ifølge kraftverket. To ansatte ble likevel utsatt for det kraftverkets pressetalsmann beskriver som «svært små strålingsdoser». Samme tirsdag gikk alarmen også ved det tyske Biblis-kraftverket sør for Frankfurt. En kran hadde slått borti en elektrisk kabel under byggearbeid. Det utløste en automatisk nedstenging av en av kraftverkets to reaktorer. Ingen kom til skade og radioaktivitet skal ikke ha lekket ut. Mer omfattende var uhellet ved kraftverket Krško i Slovenia tidligere i sommer. Onsdag 4. juni ble kraftverket stengt på grunn av en vannlekkasje. EU-kommisjonen sendte ut strålingsadvarsel, men ifølge slovenske myndigheter fikk lekkasjen ikke miljømessige konsekvenser. Krško-kraftverket eies av Slovenia og Kroatia. Det ligger sørvest i Slovenia, nær grensen til Kroatia. Det franske formannskapets kampanje for atomkraft har ikke støtte blant EU-borgerne. En spørreundersøkelse om energispørsmål fra EUs eget Eurobarometer i fjor viste at bare én av fem innbyggere støtter bruken av atomkraft. Svært viktig for EUs fremtidige politikk på området blir utfallet av det tyske valget i november Regjeringspartiet CDU ønsker å revurdere det stående vedtaket om å utfase atomkraft, mens opposisjonspartiene SPD og De Grønne vil avvikle landets atomkraftverk. Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no f o t o: e lysé e FAKTA EU satser på atomkraften Tabellen viser atomkraftens andel av EU-landenes elektrisitetsproduksjon i Danmark, Estland, Hellas, Irland, Kypros, Italia, Latvia, Luxembourg, Malta, Østerrike, Polen og Portugal har ikke atomkraft. Romania og Bulgaria er ikke tatt med fordi de ikke var EU-medlemmer i EU-25 totalt 29,5 % Belgia 88 % Finland 37 % Frankrike 86 % Litauen 72 % Nederland 1,7 % Slovakia 70 % Slovenia 44 % Spania 49 % Storbritannia 10,5 % Sverige 54 Tsjekkia 20 Tyskland 31 Ungarn 34 (Kilde: Eurostat: Energy Yearly Statistics 2005, 2007-utgaven.)

7 klima og miljø 7 Standpunkt Klimakampanjen: EU og klimatrusselen kort fortalt Klimaendringene er vår tids største utfordring. Er EU en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene eller er EU selv et klimaproblem? Vekst og fri flyt Trenger vi virkelig mer økonomisk vekst i den rike delen av verden? Frihandel og vekst er fortsatt et hovedmål for EU, hensikten er å skape mer vekst og forbruk enn landene klarer alene. Allerede ser vi at det går utover naturens tålegrenser. Spesielt ille er det at veksten skal komme fra en varehandel som er avhengig av forurensende veitrafikk og annen transport. Internasjonalt miljøsamarbeid Det viktigste internasjonale miljøsamarbeidet skjer i regi av FN, ikke i EU. Gjennom FN er det forhandlet frem over 90 miljøavtaler, blant annet om klimautslipp, avfall og naturvern. Disse folkerettslige avtalene er like forpliktende som EUs regelverk. Gjennom for eksempel Montreal-protokollen om gasser som bryter ned ozonlaget og SO 2 -konvensjonen om sur nedbør, har FN-organer vist handlekraft for å løse store miljøproblemer. Det er liten tvil om at det er FN og Klimakonvensjonen som også vil være den mest egnede rammen for klimainnsatsen fremover. I tillegg er den regionale «Miljø for Europa»-prosessen interessant, også den i FN-regi, med 56 land fra Nord-Amerika, Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. EU henger etter Kyoto-målene Utslippene i EUs vestlige medlemsland (EU-15) har gått ned med bare 1,5 prosent siden 1990, ifølge tall fra Det europeiske miljøbyrået. De internasjonale klimaforpliktelsene (Kyoto-protokollen) sier at EUs utslipp i perioden i snitt skal ligge minst 8 prosent under 1990-nivået. EU-15 henger altså kraftig etter sine internasjonale klimaforpliktelser. EUs nye, østeuropeiske medlemsland har hatt større reduksjoner av klimautslippene, mest på grunn av kraftig fall i økonomien og nedleggelse av industri på 90-tallet. EUs Kyoto-forpliktelse gjelder kun de femten eldre medlemslandene. Trøbbel med transporten CO 2 -utslippene fra transport står for ca. 20 prosent av totalen i EU. Veitransport er den største utslippskilden. Ifølge Det europeiske miljøbyrået steg passasjertransporten med 20 prosent fra 1990 til Flytrafikken økte med over 90 prosent. Godstransporten vokser nå raskere enn økonomien. Tradisjonelt har det vært en nokså fast sammenheng mellom transportvolum og økonomisk vekst. Miljøbyrået påviste imidlertid i en rapport fremlagt i mars 2008 at det i EU-15 (altså de gamle medlemslandene) har vært en økning i transportintensiteten. De trenger altså mer transport for å produsere det de tidligere gjorde med mindre transport. Konsekvensen er at CO 2 -utslippene fra godstransporten øker raskt. Miljøet på tiltalebenken I EU er hensynet til fri varehandel overordnet miljøhensyn. Hvis et lands klimatiltak begrenser handelen, kan det bli kjent ulovlig av EF-domstolen. Det gjelder for eksempel krav om lavere energiforbruk i elektronikk, reduserte utslipp fra biler og offentlig støtte til energisparing og renseteknologi. Gjennom EØS-avtalen er også Norge en del av EUs indre marked, men vi kan i motsetning til EU-landene reservere oss mot nytt, miljøfiendtlig regelverk. Tabbene gjentas i Øst-Europa EU legger opp til et utdatert, klimafiendtlig transportmønster i de østeuropeiske medlemslandene. Over halvparten av de 177 milliarder euroene (ca mrd kr) som EU skal investere i perioden , er satt av til veier og motorveier. Bare ti prosent går til kollektivtransport i byene. Så lite som en prosent går til energisparing og fornybar energi. EUs kvotesystem har ikke innfridd Kvotehandelssystemet, der bedrifter kjøper og selger rettigheter til å slippe ut klimagassen CO 2, er EUs prestisjetiltak i klimapolitikken. Foreløpig har det ikke gitt nevneverdige utslippsreduksjoner. Med en kvotepris som i perioder har ligget under én krone per tonn CO 2, har systemet ikke fungert etter hensikten. Et hovedproblem er at industrien får kvotene utdelt gratis, og EU-kommisjonen ønsker at systemet skal være slik i mange år fremover. Kan forby miljøstøtte Gjennom EØS-avtalen gjelder EUs konkurranseregelverk for det indre markedet også Norge. Offentlig støtte er ofte nødvendig for å gjennomføre nye, viktige klimatiltak. I EU er all statstøtte som kan påvirke konkurransen på markedet i utgangspunktet forbudt. EØS-reglene begrenser for eksempel støtte til mer energieffektive varmeovner. Støtteforbudet har også ført til forsinkelser for de norske pilotprosjektene med CO 2 -rensing av gasskraft på Mongstad og Kårstø. Det er fortsatt uvisst om myndighetene får lov til å finansiere anleggene etter den første testperioden. Det er overvåkingsorganet ESA som avgjør hva som er ulovlig statstøtte i EØS. EU satser på mer atomkraft De neste fem årene skal EU bruke hele 22 milliarder kroner på atomforskning. Det er over tre ganger så mye som til forskning på fornybare energikilder og energieffektivisering. EUs statsledere har tidligere (mars 2007) vedtatt at atomkraft skal være et virkemiddel for å redusere CO 2 -utslippene i unionen. Dette er noe alle de europeiske miljøorganisasjonene tar avstand fra. Utenfor EU kan Norge være en pådriver Den internasjonale klimainnsatsen er avhengig av at noen land eller grupper av land driver samarbeidet fremover. Utenfor EU kan Norge være en pådriver i FN der de viktigste miljøavtalene utformes, mens medlemslandene i EU settes på gangen når unionen skal tale med én stemme. Vi kan føre en solidarisk handelspolitikk uten å være bundet av EUs interesser, og vi kan fremme miljø og utvikling der EU tenker fri flyt. Ambisiøse norske målsettinger for klimakutt setter et godt eksempel for det internasjonale samarbeidet. Mens EU har vedtatt å redusere klimautslippene med 20 prosent innen 2020, har Norge som mål å kutte med 30 prosent. Verden går fremover, når noen går foran! Av Morten Harper morten.harper@neitileu.no

8 Standpunkt klima og miljø Sarkozy og Merkel gjer kompromiss: Den såkalla «Merkozy»-avtala svekker krava til klimagassutslepp frå nye bilar. Bil-lobbyen har vunne fram med sine ønskje. f o t o: eu MERKEL OG SARKOZY gjev etter FOR LOBBY-PRESS: Gjer om på avtala! Miljørørsla krev at Nicolas Sarkozy og Angela Merkel gjer om på avtala dei har inngått om utslepp frå bilar. Billobbyen har pressa fram ei avtale som er for dårleg, meiner miljøorganisasjonane. Avtala mellom Frankrikes president og den tyske kanslaren vidarefører kommisjonen sitt framlegg om gjennomsnittleg utslepp av CO2 på 120 g/km. Men dei vil utsetje innføringa av utsleppskravet, og redusere bøtene for å ikkje rette seg etter det. Eg er veldig glad for å kunne seie at vi begge støttar EUs mål om 120 gram per kilometer på alle nye EU-bilar innan 2012, seier Angela Merkel til AFP. Undergrev Kyoto-måla Miljøorganisasjonane, som er samla i ein kampanje for å få EU til å redusere utsleppa frå bilar, meiner kompromisset vil gjere det svært vanskeleg for EU å nå Kyoto-måla sine. «Merkozy»-avtala om utslepp frå bilar er dårleg nytt for klimaet. Effektiv lovgjeving om CO2-standardar kan langt på veg stogge den raske veksten i bilutslepp, som held fram med å undergrave EUs klimatiltak, seier Franziska Achterberg, som er koordinator for EU-transportkampanjen til Greenpeace. Dersom Frankrike startar EU-presidentskapet sitt med å gje etter for den tyske billobbyen, kva vil vere det neste smottholet som vert lagt inn i klimalovgjevinga til EU, spør Achterberg. Lobbyistane vinn Bilprodusentane har sin eigen lobbyorganisasjon, European Automobile Manufacturers Association (ACEA), som motarbeider utsleppskrav med sterke middel. Bilindustrien, leidd av dei tyske bilprodusentane, har manipulert og ført EU bak lyset i 17 år. Vi har nådd eit punkt der bilindustrien gjer det svært vanskeleg for EU å nå måla dei batt seg til i Kyoto-traktaten, seier Agnes de Rooij frå Greenpeace til EUObserver.com. På nittitalet motarbeidde ACEA EU-standard for CO2-utslepp og fekk i staden innført frivillige mål om å kutte utsleppa med 10 prosent, noko bilbransjen likevel ikkje klarte å gjennomføre. Då EU-kommisjonen FAKTA: Merkozy-avtala Framlegget til kommisjonen er at gjennomsnittsutsleppet av CO 2 frå nye bilar skal vere 120 g/km innan 2012, som er 25 % under 2005-grensa på 162 g/km. Bilprodusentane skal stå for reduksjonen til 130 g/km. Auka bruk av biodrivstoff og andre tiltak skal stå for dei siste 10 %. Avtalen mellom Angela Merkel og Nicolas Sarkozy vil utsetje kravet om å redusere utsleppa med tre nye år. I 2012 kan utsleppa av CO 2 frå nye bilar vere over 140 g/km. Og ifølgje avtalen kan utsleppa framleis i 2015 i gjennomsnitt vere over 138 g/km utan at bilprodusenten får bøter. Kjelder: Bilnorge.no og EUObserver.com i 1995 ville sette sine eigne mål om gjennomsnittlege utslepp innan 2005, klarte ACEA å få utsett fristen, først til 2010 og så til Ifølgje Greenpeace har dei no lukkast med å få utsett fristen til EU-kommisjonen sette ned ei arbeidsgruppe, CARS 21, som skulle sjå på framtida til bilindustrien. Sju plassar vart sette av til bilindustrien, og berre ein representant frå miljørørsla fekk plass. To av EU-parlamentarikarane i panelet hadde verv i interesseorganisasjonar som støtta bilindustrien. Ifølgje EUObserver.com bidrog CARS 21 sterkt til at utsleppskrava til kommisjonen vart utvatna. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no

9 klima og miljø 9 Standpunkt Kastar god matfisk Vestlandsrådet, samarbeidsrådet for fylkesskommunane på Vestlandet, krev no eit forbod eit internasjonalt forbod mot fiskedumping. Det er opprørande at det i internasjonal sone er lovleg å dumpa god matfisk i store mengder. Ei fangstform der det er gjengs at store delar av fangsten vert kasta ut att for å betra lønsemda, er uforsvarleg både av ressurs- og miljøomsyn, heiter det i brevet som leiar i Vestlandsrådet, Torill Selsvold Nyborg, har sendt til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og til fiskerikommissær Joe Borg. Eit EU-forbod mot utkasgrov miljøkriminalitet, men heilt lovleg: Fritt fram for dumping av fisk i EU-farvann KVAR BIL SLEPP UT MINDRE men trafikkveksten øydelegg Dei mest ambisiøse krava til utsleppsreduksjonar vert nøytraliserte av ein trafikkvekst som har ført til 26 prosent auke i klimagass-utslepp frå transportsektoren. Veksten i utslepp frå transportsektoren aukar raskare enn veksten i økonomien. Veksten er stor både i vegtransport, sjøtransport, og framfor alt i lufta. Slit med Kyoto-mål Nye tal frå Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser at EU-15, dei 15 gamle medlemslanda, har redusert utsleppa sine frå 2005 til 2006 med 0,8 prosent. Samla reduksjon frå 1990 er på 2,7 prosent. Utsleppa frå heile EU har vorte redusert med berre 0,3 prosent. I 2012 skal utsleppa frå EU-15 vere åtte prosent lågare enn i Dersom reduksjonen vert fordelt jamt ut over heile perioden så burde utsleppa allereie vere reduserte med 6,4 prosent. Miljørørsla åtvarar EU om at reduksjonane som må gjerast for å nå Kyoto-måla vert tøffe. Dette er alarmerande informasjon. EU vil berre kunne kjempe mot dei farlige klimaendringane om alle medlemslanda kuttar utsleppa sine år for år, seier Sonja Meister i Friends of the Earth Europe. Ifølgje EUObserver.com er også grunnen til at utsleppa gjekk noko ned frå 2005 til 2006, at temperaturen i 2006 var uvanleg høg og at folk dermed brukte mindre energi på oppvarming. Hovuddelen av reduksjonane i utslepp sidan 1990 i EU, kom av nedlegging av tungindustri i dei tidlegare austblokklanda og Aust-Tyskland, i tillegg til avviklinga av kol-industrien i Storbritannia. Dumpa 5170 kilo fisk: Den shetlandske fiskebåten dumpa 78 prosent av fangsten rett framfor augene til mannskapet på kystvaktsfartøyet KV Leikvin. foto: kv leikvin EU-fiskarane dumpar halvparten av fisken dei dreg opp. Aksel Eikemo i Fiskeridirektoratet meiner dumpinga er rein miljøkriminalitet. I slutten av juli dokumenterte Kystvakta alvorlege tilfelle av dumping av sei og torsk i Nordsjøen kilo fisk vart dumpa på havet av to shetlandske trålarar. Fordi dumpinga skjedde i britisk sektor kunne ikkje den norske kystvakta gripa inn. Fiskedumping er tillatt i EU, eller «gjenutsetting» som det også vert kalla. I norsk sektor er det ikkje tilatt å dumpa fisk. Noreg fekk utkastforbod i Får fiskaren meir enn kvota eller noko ein ikkje har kvote på, skal alt førast til land og verta registrert. Slik er det ikkje i EU. Viss dei har fiska meir enn kvota eller har fiska noko dei ikkje har har kvote på, så skal det kastast ut. Gjenutsettinga vert ikkje registert i fangststatistikken, fortel Aksel Eikemo, direktør ved ressursavdelinga i Fiskeridirektoratet til Fiskaren. Rein miljøkriminalitet Aksel Eikemo karakteriserer dumpinga av fisken som rein miljøkriminalitet. Dette er den store forskjellen mellom EUs og norsk fiskeriforvaltning som vi har påpeikt sidan midten av 1980-talet, seier Eikemo til Fiskaren. Fordi dumpinga skjedde i britisk sektor, kunne ikkje Kystvakta gripa inn. Ifølgje Kystvakta til NRK Hordaland er det slett ikkje uvanleg at fisk vert dumpa rett utanfor norsk sektor. Det var derimot spesielt at skipparen på den eine trålaren kontakta Kystvakta då han skulle kasta ut fisken og lot Kystvakta dokumentera utkastinga, både på video og fotografi. Skipparen sa det var bortkasta å ta vare på fisk som var mindre enn 80 centimeter, fortel skipssjef på KV Leikvin, Rune Stenevik, til NRK Hordaland. Dimed vart 78 prosent av fangsten kasta. Gjenutsetting? EU kallar dumpinga for «gjenutsetting». Men det spørst om denne fisken vil setje pris på å verte sett ut att. foto: kv leikvin ting kan vera nok til at bestanden av nordsjøtorsk tek seg opp igjen til eit levedyktig nivå, fortel forskar Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet til Bergens Tidende. Ifølgje Nedereaas kunne småfisken som forsvann i 2005 ha gjeve tonn med fisk i god storleik og også bidrege til å dobla gytebestanden. I fjor kasta EU-fiskarane ut like mykje daud fisk som de tok opp. Av Eva Marie Mathisen eva.marie.mathisen@neitileu.no Afrikansk EU-kritikk På same måte som EU no prøver å presse ein upopulær og uønskt Lisboa-traktat ned over folket i EU-landa, prøver unionen også å presse Economic Partnership Agreements (EPA) ned over dei afrikanske landa. Begge deler vekkjer stor motstand. Fleire afrikanske musikarar har laga songar mot EPA. Ein av dei er senegalesiske Awadi, som spelte på årets fritt fram for lobbyistane: Verdilaust lobby-register Det frivillige lobbyregisteret som EU-kommisjonen nyleg lanserte er svakt og ubalansert, meiner the Alliance for Lobbying Transparency (AL- TER-EU), ei kampanjegruppe som arbeider for innsyn i EUs enorme lobby-industri. Kommisjonen starta for over tre år sidan med gode idear for eit lobbyregister, men resultatet er at kommersielle lobbyistar vil ha urimeleg innverknad i Brussel. Vi vonar at kommisjonens dårlege register raskt vil verte erstatta av eit betre register, som opnar for reelt innsyn, seier Jorgo Riss i ALTER-EU. Det er truleg rundt profesjonelle lobbyistar i Brussel, berre slått av Washington. Men USA har eit mykje betre regelverk enn det EU no vil innføre. I nummer Roskilde-festival i Danmark. Han samanliknar EUs handelsavtale EPA Didier Awadi med slavehandelen og meiner avtala vil vere øydeleggande for økonomien, industrien og fiskeria i heimlandet. Arbejderen.dk intervjua vi Erik Wesselius, som ikkje venta seg mykje av EUs lobbyregister. No har han diverre fått rett. Det frivillige lobbyregisteret er meir symbolsk enn det er eit reelt framsteg. Kommisjonen er tydelegvis meir opptekne av å verne identiteten til lobbyistane enn å auke innsynet og forsøke å bygge oppatt tilliten frå innbyggjarane, seier Erik Wesselius no. Der er fleire manglar med registeret. Det største problemet er at det er frivillig. Det registrerer berre føretak, ikkje enkelt-lobbyistar. Oversikta over budsjetta til lobbyisme kan ikkje samanliknast, fordi miljøorganisasjonar og andre organisasjonar må legge fram samla budsjett og industrien slepp unna med estimat «i god tru».