VERDISKAPING OG SOSIALE NETTVERK I SKOGNÆRINGA I NORD - MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

Transkript

1 VERDISKAPING OG SOSIALE NETTVERK I SKOGNÆRINGA I NORD - MULIGHETER OG BEGRENSNINGER Vibeke Stærkebye Nørstebø 23. Mai 2017

2 Innhold SINTEF Prosjektet 'Effektive verdikjeder i Skognæringa i Kyst-Norge' Verdikjedeoptimering Ringvirkninger Nettverksanalyser Resultater og lærdom Videre muligheter Sirkulær økonomi 2

3 Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon 2000 Ansatte 75 Nasjonaliteter 4000 Kunder 3,1 MRD NOK Omsetning 450 MILL NOK Internasjonalt salg

4 Tett samarbeid skaper innovasjon og høy faglig kvalitet NÆRINGSLIV Produktutvikling og bruk av forskningsresultater UNIVERSITET Grunnforskning, utdanning SINTEF Tverrfaglig anvendt oppdragsforskning

5 Anvendt forskning, teknologi og innovasjon Ekspertise og spisskompetanse fra havrom til verdensrom: Fornybar energi Havrommet Industri Bygg og infrastruktur Materialer Mikro-, nano- og bioteknologi Klima og miljø Olje og gass Helse og velferd Samfunn Digitalisering Samferdsel

6 Samfunnsoppdrag og visjon SINTEF utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon Vi bidrar til verdiskaping og utvikler løsninger for vår tids store samfunnsutfordringer Vi kommuniserer kunnskap, løsninger og anbefalinger aktivt og modig Vår visjon: Teknologi for et bedre samfunn

7 NORFOR - prosjektet Økt kunnskap om verdiskaping i skognæringa i Nord Øke avvirkningen i regionen og verdiskaping knyttet til den Effektiv bruk av transportsystemet; sjø og land Stimulere til regional vekst og bruk av lokalt tømmer i den norske skogsindustrien. Identifisere styrker, muligheter og begrensninger i nettverket av aktører 7

8 NORFOR - prosjektet Kompetanseprosjekt støttet av forskningsrådet Næringsrettet forskerutdanning Langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer Faglige temaer med stor betydning for utviklingen av næringslivet i Norge. Identifiserte behov for ny kunnskap hos norske bedrifter Samarbeidspartnere: Fylkesmannen i Nordland Nordland Fylkeskommune Skognæringa Kyst SA Statskog SF Mosjøen Havn KF Moelven Van Severen AS Allskog SA Arbor AS 8

9 9 NORFOR - prosjektet

10 Modellering og optimering av verdikjeden 10 3: 161 Sør- Norge og Europa Mosjøen Havn 1: Ca (i/s): 190 Nord-Norge 3 1 1, 3, 4? 6, 9 FollaCell, Follafoss, 300 2i: ca. 230 (av 1: ca. Norske Skog Skogn, 800 Elkem Salten (b) Norsk Bio-brensel Salten 75) I, II, noe III 1: 40 9?? Mo Havn 2 i Inntre Steinkjer 110 1,3,4? 1: "lite, ønskelig med mer" 1, 2s, 3, 4 (a) 1 2 Lokalt marked Lokale skogressurser 1 1,3,4? 6 2 s Namsos Havn (inn: 1: 50, ut: 3: 166 (*2)) Moelven Van Severen inn: (I, a: 70%) 60% Trdlag, 30% N'land, 10% S ut: 100 (9) + 2 1: Inntre Trones/Verdal 150 1,3,4? Import (ekskl. Sverige) 9, 2 9 2s 6 (*1) Lokale skogressurser Midt- Norge Lokale markeder (bygdesager, ) 2, 9 Arbor: 1, 2s, 3 (55%), (90?) I (98%), II, III 1,3,4? 6 5 Sverige 1,3,4? Lillestrøm

11 Modellering og optimering av verdikjeden Input data Skog Volum Treslag, virkestype Transport Asvatand Kapasitet Prosessering Marked 11 Volum Pris Lokasjon og tidsperiode på alle data Variabler ukjente størrelser Hogst Hvor Hvor mye og type Når Transport Hvor Lager? Inn til / ut fra bedrift Investering..

12 Modellering og optimering av verdikjeden 12 Målfunksjon Maksimering av verdi: Inntekter kostnader Tidsperspektiv og utvikling Kort tidshorisont: Dagens aktører Transport Ressursbruk Lang tidshorisont: Nye investeringer Investeringer, samlokalisering Ringvirkninger Ulike perspektiv/mål Maksimere Verdikjede-profitt Verdikjedeprofitt og ringvirkninger Kun ringvirkninger (nasjonale eller regionale) Maksimere bedrifters profitt Maksimere skogeiers profitt

13 Optimering av verdikjeden - Målfunksjonen Virkepris Sluttproduktpris Hogstkostnad Virketransportkostnad (inkl havn) Produksjonskostnad Transportkostnad (inkl havn) Profitt-skogeier= Virkepris - Hogstkostnad - Virketransportkostnad Profitt-bedrift= Sluttproduktpris - Virkepris - Produksjonskostnad - Transportkostnad Profitt 13 Hogst (optimeres) Transport (post-prosesseres) Produksjon (optimeres) Havn (post-prosesseres) Transport (post-prosesseres) Ringvirkninger for samfunnet

14 Potensielle nye sagbruk - eksempel Kapasitet Opp til m3 14

15 Caseanalyser eksempel Effektiv bruk og transport av lokalt virke Utnyttelse av råvarene i lokal industri versus eksport Investering i ny foredlingsindustri Transportmønster Bruk av kaier 15 Skogplantingsområder og aksjonshogster, "Skogssjøveier" Områder med lite utbygd infrastruktur og med vanskelig tilgjengelighet Aktuelt tema langs Helgelandskysten Koordinering hogst og frakt Optimal rekkefølge

16 Nye sagbruk Analyser og oppsummering Potensiale for nye sagbruk henger sterkt sammen med tilgjengelig volum, og sortiment. Nærhet til sjø/kai, og relativ nærhet til industri som kan ta flis/restprodukter er en fordel Samlokalisering/klynge; Gir først og fremst økonomisk gevinst for industrien som kan ta restprodukter Ikke nøyaktige data for alle bedrifter. Hvilken bedrift vil tjene mest på å bruke industriflis i stedet for virke? -> spiller inn på lokalisering 16

17 Nye sagbruk Analyser og oppsummering Lokaliseringen gir pekepinn, som kan være grunnlag for eventuell nøyaktig lønnsomhets- og lokaliseringsanalyse Ringvirkninger favoriserer mer investering Skogseier og bedriftene Behov for mer tall omkring ny (fremtidig) hogstmoden skog i Nordland? Mer nøyaktige analyser krever mer nøyaktig data 17

18 Optimeringsmodellen Overordnet bilde Alle detaljer kan ikke være med Helhetlig Resultater kan brukes til mer detaljerte analyser av enkeltelementer Fleksibelt rammeverk Vurdere verdi av en endring 18

19 19 Ringvirkninger

20 Ringvirkninger Data fra ulike aktører/sektorer Bioenergi Data: Statkraft Foredlingstype 1 Data: Arbor Skogbruk Data: Allskog/FNR (Fylkesfordelt nasjonalregnskap) Foredlingstype 2 Data: Moelven Van Severen Papir- og papirvarer (Treforedling) Kai/Sjøtransport Data: FNR Data: Mosjøen Havn 20 2 nivåer Nasjonalt nivå, generell Lokalt nivå, caseavhengig 2 parametre Verdiskapning Sysselsetting

21 Ringvirkninger Ofte begrunnes ringvirkninger med Opprettelse/nedleggelse vil føre til... Kan snakke om to typer ringvirkninger Forward (forover eller nedstrøms i verdikjeden): Det at bedriften etableres vil gjøre at den leverer varer og tjenester som andre/nye bedrifter i regionen kan utnytte det fører til ringvirkninger Kan også betegnes som tilbudsvirkninger Backward (bakover eller oppstrøms i verdikjeden): Det at bedriften etableres gjør at den etterspør varer og tjenester som leveres fra det lokale næringslivet det fører til ringvirkninger Kan også betegnes som etterspørselsvirkninger 21

22 Ringvirkninger i prosjektet - oppsummert Bragt inn noe nytt, ved å inkludere ringvirkning /verdiskaping inn i beslutningsstøttemodeller (optimering), som normalt sett kun ser på effektiv drift (kost/inntekt). Gir muligheter for gode analyser, og hjelp til beslutningsstøtte også for offentlige aktører Mange muligheter videre for flere bransjer og flere regioner!! 22

23 Case 1 profitt og ringvirkninger

24 Sosiale nettverk i skognæringa i nord Lys blå = ansatt, privat virksomhet Sort = ansatt, off. virksomhet Rosa = selvstendig næringsdriven de Hvit = ikke svart 24

25 Sosial nettverksanalyse- oppsummert 25 Den sosial nettverksanalysen viste at aktørene utgjør et tett og komplekst nettverk, der det er forholdsvis høy grad av sosial kontakt. Informasjonsflyten ser ut til å være god, og det er høy grad av åpenhet/tillit mellom aktørene Når det gjelder strategisk samhandling er forbindelsene litt mer spredte. Det er potensial for bedre samarbeid mellom ulike fagmiljøer og ledd i verdikjeden. Det tyder på at næringa har en jobb å gjøre med å åpne opp og tiltrekke seg nye krefter, med større motivasjon for nyskaping og samhandling på tvers. Den mangler gründere!

26 Råd og bistand i daglig arbeid - meget viktige koblinger Lys blå = ansatt, privat virksomhet Sort = ansatt, off. virksomhet Rosa = selvstendig næringsdrivende Hvit = ikke svart

27 Meget viktige koblinger, strategisk samhandling Røde linjer ensidige koblinger, blå - gjensidige Rosa = skogsdrift Lys blå = logistikk/transport Sort = trebeabeidende industri Hvit = treforedling Grønn = Off. forvaltning 27 Oliven = ikke svart

28 Åpenhet / tillit, svært stor grad i lys av hvilken del av verdikjeden aktørene jobber med Rosa = skogsdrift Lys blå = logistikk/transport Sort = trebeabeidende industri Hvit = treforedling Grønn = Off. forvaltning 28 Oliven = ikke svart

29 Sosial nettverksanalyse videre muligheter Flere aktører Flere geografiske regioner Gå mer spesifikt inn i én kjede. Kombinasjon verdikjedeoptimering og sosial nettverksanslyse Analyserer hva effektene av ulike tiltak Analysere hvorfor de mønstrene blir som de gjør eksempelvis vha Barths transaksjonsanalyse 29

30 Lærdom og videre 30 Kombinere metoder Verdikjedeoptimering, ringvirkninger, sosial nettverksanalyse Utvide verdikjeden Flere aktører "lenger ut" Underlevrandørindustri Skape mer verdi næringen Sirkulær økonomi Ressursutnyttelse Lønnsomt samarbeid Skape mer verdi

31 SINTEF has taken the initiative to establish a Center for Research Based Innovation (SFI) within Circular Economy 31

32 Fisheries Markets Network and communication Conceptualising Top scientific expertise Plastic Packaging 32

33 "SFI Circular Economy Industrial value creation in a Green Economy" Initial/core partners: We're aiming for success, which means going for quality and commitment from day one -> Consortium partners are welcomed! 33 Contact person: Kjetil.Midthun@sintef.no

34 Takk! SINTEF Teknologi for et bedre samfunn