Merk: I møtet vert det orientering om marine kart ved Nils-Roar Hareide, dagleg leiar ved Runde miljøsenter.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Ulstein kommunestyre Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 18:00 Merk: I møtet vert det orientering om marine kart ved Nils-Roar Hareide, dagleg leiar ved Runde miljøsenter. Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf / Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Varamedlemmer som får saksdokumenta til orientering, får ei særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte under «Politikk og val» på Dei kan lesast i servicetorget på rådhuset Gruppemøte på rådhuset (unnateke SV) tysdag 14. februar kl. 19: Arbeidarpartiet: møterom Eiksund i 3. etasje Framstegspartiet: ordførarkontoret i 1. etasje Høgre: kommunestyresalen i 3. etasje Kristeleg Folkeparti: møterom Hasund i 1.etasje Senterpartiet: kantina i 3. etasje Sosialistisk Venstreparti: Ottavikvegen 2 Venstre: møterom Skeide i 3. etasje 1

2 2

3 OFFENTLEG SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS 17/1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/2 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/3 MELDINGSSAKER RS 17/1 KONTROLLUTVALET - PROTOKOLL FRÅ MØTET /1239 RS 17/2 SØKNAD OM KOMMUNAL BEVILGNING TIL BYGGING AV 2017/84 FOTBALLBANE(R) FOR JENTER OG GUTAR I KOBANÊ RS 17/3 ORIENTERING OM ARBEIDET I OPPREISNINGSORDNINGA 2013/884 FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL FOR 2016 PS 17/4 UNNATEKE OFFENTLEG INNSYN: OFFENTLEGLOVA 13, 2017/9 FLV 13 SKJENKELØYVE - DIN NABO AS PS 17/5 GODKJENNING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL /2005 ULSTEIN KOMMUNE PS 17/6 GODKJENNING - ULSTEIN KOMMUNE - KOMMUNAL 2017/89 PLANASTRATEGI PS 17/7 VAL AV ERSTATTAR ETTER UTFLYTTA REPRESENTANT 2017/152 FRÅ FRP PS 17/8 VAL AV FORMANN I ULSTEIN FORLIKSRÅD 2017/75 Eventuelt Ulsteinvik, Knut Erik Engh leiar Kari Marie Øvrebøe møtesekretær 3

4 PS 17/1 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/2 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/3 MELDINGSSAKER 4

5 ULSTEIN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL A Utval: Ulstein kontrollutval Møtestad: Ulstein rådhus, møterom Hasund Dato: Tid: Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Ivar Mork Asbjørn Gausdal Leiar Nestleiar Berit Lyngstad Medlem Mary Kleven Brekke Medlem Faste medlemmer som ikkje møtte: Jon Åge Eidem Namn John Osnes Medlem Møtte for Jon Åge Eidem Frå Vest kontroll møtte: Namn Jostein Støylen Sigrid Torbjørnson Stilling Dagleg leiar Konsulent Frå Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS møtte: Namn Stilling Halldis Moltu Revisor Alf Marius Grønnevik Forvaltningsrevisor Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Knut Erik Engh Ordførar, i sak 32/16 og 35/16 Verner Larsen Rådmann, tilstade til og med handsaming av sak 33/16 1 5

6 SAKLISTE Saksnr. Tittel 29/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL 30/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE 31/16 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLAR /16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /16 PLAN OG RETNINGSLINER FOR SELSKAPSKONTROLL /16 TERTIALRAPPORT MED FINANSRAPPORTAR PR. 2. TERTIAL /16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BARNEVERN TILTAK, TILSYN, RUTINAR ULSTEIN KOMMUNE 36/16 REVISJONSPLANLEGGING 2016 FINANSIELL REVISJON 37/16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VATN OG AVLØP ULSTEIN KOMMUNE 38/16 RUTINER ULSTEIN KOMMUNE - ORIENTERING POLITISK SEKRETARIAT JF.SAK 22/16 39/16 MELDINGAR SAKER SOM KJEM TIL o

7 SAK 29/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE. MØTEPROTOKOLL Samrøystes vedtak 1. Innkalling og sakliste vart godkjent med følgjande endring i rekkjefølgja av sakene: 29, 30, 31, 32, 35, 37, 34, 33, 36, 38, 39 og sak 40 som kom til. 2. Til å skrive under møteboka saman med leiaren vart vald Berit Lyngstad. SAK 30/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE Vedlegg Møteprotokollen frå møtet Samrøystes vedtak Møteprotokollen frå møtet vert godkjent. SAK 31/16 GJENNOMGANG AV MØTEPROTOKOLLAR 2016 Møteprotokollar til gjennomgang: Kommunestyret: Formannskapet: Formannskapet som klageorgan: Teknisk utval: Levekårsutvalet: Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne: Ungdomsrådet Arbeidsmiljøutvalet: Administrasjonsutvalet: Valnemnda: Valstyret: SSR IKS styre: SSR IKS representantskapsmøte: Ulstein Eigedomsselskap, styremøte: Samrøystes vedtak Kontrollutvalet har, på noverande tidspunkt ingen merknad til gjennomgådde møteprotokollar. SAK 32/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedlegg 1. Overordna analyse i Ulstein kommune Utarbeida av Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS. 2. Analyse av nøkkeltal frå statistisk sentralbyrå. Utarbeida av Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS. Saksopplysningar Innhaldet i plan for forvaltningsrevisjon Heimelen for forvaltningsrevisjon følgjer av kommunelova (koml.) 77 nr. 4, som fastset at kontrollutvalet skal sjå til «at det blir gjennomført systematiske vuderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut frå kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)..», jf. tilsvarande formulering i 9 første ledd i forskrift 3 7

8 om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar. Etter 10 skal det «minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunetyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon.» Det er vidare fastsett at kommunestyret vedtek planen. Formålet med forvaltningsrevisjon Hensikta med forvaltningsrevisjonen er blant anna å bidra til ein betre og meir effektiv kommunal forvaltning. Når det vert utført forvaltningsrevisjon, set ein fokus på økonomi og måloppnåing. Ved utøving av forvaltningsrevisjon bidreg kontrollutvalet m.a. til: Å påpeike forbetringsområder som bidreg til økt produktivitet og måloppnåing i tilhøve politiske vedtak og føresetnadar. Å bidra med informasjon til kommunen sine avgjerdstakarar som er til nytte for o Å styrke kommunestyret sitt grunnlag for styring o Kontrollutvalets tilsyn med forvaltninga o Leiinga si vurdering av mogligheiter for meir sparsom/økonomisk drift, økt produktivitet, større effektivitet og betre måloppnåing. o Rasjonell, målretta og kostnadseffektiv drift. Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon Gjennomføring Etter at kommunestyret har vedtatt plan for forvaltningsrevisjon, vil kontrollutvalet sørgje for å bestille forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalet vedtek problemstillingar, prosjektplan og ressursar, og om det i så fall skal gjennomførast foranalyse. Bestillinga vert, som hovudregel, til Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS. Rapportering I tråd med forskrift om revisjon 8 skal revisor rapportere fortløpande til kontrollutvalet om resultat av gjennomført forvaltningsrevisjon. Vidare er kontrollutvalet pålagt ansvar for å rapportere til kommunestyret. Med mindre kommunestyret vedtek spesielle føresegn for når og korleis rapporteringa skal gå føre seg, er det opp til kontrollutvalet å finne ein tenleg form og frekvens på dette. Rapport og resultat frå det enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekt vert då fortløpande lagt fram for kommunestyret. Prioriteringar i denne perioden Generelt Overordna analyse er basert på innsamla informasjon og statistikk for kommunen, dessutan revisors erfaringar, tidlegare analyse/plan og tidlegare prosjekt. Vi viser til den overordna analysen (vedlagt saka) for nærare opplysingar. På bakgrunn av denne analysen vert det lagt opp til val av forvaltningsprosjekt basert på risiko- og viktigheit (jf. vedlegg). Eit prosjekt blir bl.a. sett i verk for å bidra til å redusere ein mogleg trussel. I tillegg vil dette vere prosjekt som skal fokusere på ein målretta, rasjonell og kostnadseffektiv drift. Ved ein konkret utveljing av prosjekt bør nytteverdien vurderast i tilhøve forventa ressursbruk for å gjennomføre prosjektet. Ved utforminga av eit prosjekt vil kontrollutvalet avgrense temaet slik at prosjektet blir konkret og gir kontrollutvalet dei nødvendige opplysingar for deira kontroll med kommunen. 4 8

9 Gjennomførte forvaltningsrevisjon siste planperiode 2013: Omsorgsløn 2014: Oppfølgingsprosjekt Omsorgsløn 2015: Sjølvkost vatn og avløp 2016: Barnevern tilsynsførarordninga Prioriteringar av forvaltningsrevisjonar I oversikta under er det foreslått forvaltningsrevisjonar ut frå dei opplysingane som ligg føre. Nedanfor går det fram oversikt over aktuelle forvaltningsprosjekt som kan vere aktuelle, og som kontrollutvalet kan ta utgangspunkt i, når dei legg sin plan for forvaltningsrevisjon i komande periode. Oversikta kjem fram i rapporten Overordna analyse som er utarbeida med bakgrunn i årsmelding/årsrapportar, spørjeundersøking, rekneskap, KOSTRA, fylkesmannen sine vurderingar og revisjonen sine eigne vurderingar (ikkje prioritert rekkefølgje): Meir informasjon finn ein i sjølve rapporten for overordna analyse som fylgjer som vedlegg. Sentraladministrasjon Jf. del 4 Økonomistyring og budsjettoppfølging Kvalitet på den økonomiske rapporteringa Grunnskule /PPT Jf. del 5.1.1, 5.1.2, 5.3 og 5.4 Spesialundervisning Utgreiingskapasitet og førebyggjande arbeid i PP-tenesta Barnevernstenesta Jf. del 5.1.3, 5.3 og 5.4 Saksbehandling i barnevernstenesta (behandling av meldingar og gjennomføring av undersøkingar) Oppfølging av born med tiltak Oppfølging av born ved omsorgsovertaking Etterkontroll av tilsynsførarordninga Barnehagar Jf. del 5.1.4, 5.3 og 5.4. Tidleg innsats/samarbeid med PPT Samanlikning/analyse mellom offentlige og private barnehagar Teknisk Jf. del 6 Sjølvkost vatn og avløp (etterkontroll?) Forvaltning rift og vedlikehald av kommunale bygg (vedlikehaldsetterslep) Sakshandsaming byggjesaker (plan og bygningslova) Helse/ Pleie og Omsorg Jf. del 7 Kvalitet/avviksrapportering (eining/teneste?) Analyse av økonomisk sosialhjelp- (utgiftsnivå/stønadsperiode osv. samanlikna med andre kommunar) Overtid/vikarbruk Generelt Overtid og vikarbruk (sektor/teneste/avdeling?) Sjukefråvær (sektor/teneste/avdeling?) 5 9

10 Innkjøp/anbodsprosess (Sektor/teneste/avdeling) KOSTRA-analyse (sektor/teneste/avdeling?) Kvalitetssikring og avvikshandtering (sektor/teneste/avdeling) Det er viktig å gjere merksam på at det ikkje er mulig å utføre alle prosjekta i planperioden (maks eit prosjekt årleg), og det kan vere at det viser seg undervegs at det er viktigare å prioritere utføring av andre prosjekt enn dei som er sett opp i planen. Då bør kontrollutvalet, som tidlegare, få fullmakt til å gjere endringar. Sekretariatet kom ikkje med forslag til prioritering av dei ulike forvaltningsrevisjonsprosjekta, då ein meiner dette er ei oppgåve kontrollutvalet bør gjere i møtet. Samrøystes innstilling 1. Kommunestyret vedtek følgjande forvaltningsrevisjonsprosjektområde i planperioden (ikkje prioritert rekkjefølgje): Utgreiingskapasitet og førebyggjande arbeid i PP-tenesta Barnevernstenesta Overtid og vikarbruk (Pleie og Omsorg) Sjukefråver (Pleie og Omsorg) Innkjøp/anbodsprosess (sektor/teneste/avdeling) KOSTRA analyse (sektor/teneste/avdeling) 2. Kommunestyret gjev kontrollutvalet fullmakt til å prioritere og spesifisere prosjekt, og eventuelt leggje til nye prosjekt innan ramma for utføring. 3. Kommunestyret vedtek at betaling for utførte prosjekt vert dekka inn i den årlege betalings-/tilskotsordninga til kommunen sin revisjon. Dersom andre utfører forvaltningsrevisjon på grunn av habilitetsomsyn, kapasitetsomsyn eller kompetanse, vert betaling å avgjere i det enkelte tilfelle (jf. lov om off. innkjøp). 4. Kommunestyret vedtek at denne planen for forvaltningsrevisjon gjeld inntil ny plan ligg føre. SAK 33/16 PLAN OG RETNINGSLINER FOR SELSKAPSKONTROLL Vedlegg: Plan og retningsliner for selskapskontroll Saksopplysningar Kommunane har i lang tid gjort meir og meir bruk av fristilte organisasjonsmodellar. Denne utviklinga har ført til meir kompleks organisering av den kommunale verksemda. Dette inneber utfordringar når det gjelder styring, og det reiser spørsmål knyta til kontroll og tilsyn. Kommuneloven kapittel 12 omhandlar internt tilsyn, kontroll og revisjon i kommunar og fylkeskommunar. Kommunal- og regionaldepartementet har laga Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar og Forskrift om revisjon i kommunar og fylkeskommunar. Lova og forskriftene inneheld reglar vedkomande kontroll med forvaltninga av kommunen sine interesser i selskap m.m. For vidare saksopplysning viser ein til vedlagte utkast til Plan og retningsliner for selskapskontroll

11 o Utkast til retningsliner for gjennomføring Utkast til retningsliner for kontrollutvalet si gjennomføring av selskapskontroll, jf. pkt.6 i utkast til Plan og retningsliner for selskapskontroll : 1. Kontrollutvalet skal sjå til at kommunestyresak PS 86/16 Rutine for eigarskapsstyring vert følgt. 2. Kontrollutvalet skal utføre selskapskontrollar pålagde av kommunestyret. 3. Kontrollutvalet kan sjølv avgjere om dei skal gjennomføre selskapskontrollar. Dette vil normalt bygge på kommunen sin eigenkontroll, jf. PS 86/16. Kontrollutvalet kan ut frå eigne vurderingar sjølv avgjere om det skal utførast forvaltningsrevisjon eller undersøkingar i selskap som lekk i ein selskapskontroll. 4. Kontrollutvalet får fullmakt til å fastsetje kva dokument som skal sendast kontrollutvalet (medlemane og sekretariatet), kommunen sin revisor og utførande revisor. 5. Kontrollutvalet får fullmakt til samordne utføringa av selskapskontroll med kontrollutval i andre eigarkommunar. 6. Kommunen sin revisor skal normalt utføre selskapskontrollar på vegne av kontrollutvalet. Dersom kommunen sin revisor også er revisor i selskapet som vert kontrollert, skal kontrollutvalet vurdere om andre skal utføre kontrollen. 7. Dersom kommunen/kommunene sin revisor utfører selskapskontrollen, gjeld denne si betalingsordning for kontrollen og kommunen/ane betalar. Dersom andre enn kommunen/kommunene sin revisor eller kontrollutvalet sitt sekretariat utfører selskapskontrollen på grunn av habilitetsomsyn, kapasitetsomsyn og kompetanse, vert betalinga for kommunen å dekke ut frå faktiske kostnader. 8. Kontrollutvalet kan fråvike fastsette retningsliner, innanfor lovverket sin rammer, om spesielle tilhøve skulle tilseie det. 9. Kontrollutvalet sin leiar og/eller nestleiar evt. den leiaren delegerer til, representerer kontrollutvalet i generalforsamling og representantskap. 10. Innsyn i selskap er avgrensa av type selskap, og kontrollutvalet sitt innsyn er i samsvar med gjeldane lov og reglar: Kommunelova 80: Kontrollutvalet har rett til å krevje dei opplysningar som er nødvendig for kontroll i alle heileigde aksjeselskap og aksjeselskap kommunen eig saman med andre kommunar/fylkeskommunar og interkommunale selskap. For selskap kommunen eig saman med private, så vil kontrollutvalet sin innsynsrett verte avgrensa etter offentleglova. Dvs. ein kan ikkje krevje innsyn der det gjeld næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private. Dette inneber at protokollar frå styret i deleigde kommunale selskap ikkje kan krevjast innsyn i, då desse ikkje er omfatta offentleglova eller innsynsrett etter kommunelova. Kommunen kan ha rett til innsyn i selskap om det går fram av selskapsavtalen og/eller vedtektene i selskap kommunen eig saman med private. Avtalen seier kva ein har rett til innsyn i. For kommunen sin revisor gjeld same rett til innsyn som for kontrollutvalet. Samrøystes innstilling: Kommunestyret vedtek plan og retningsliner for selskapskontroll i samsvar med utgreiinga, og at denne gjeld inntil ny plan ligg føre. 7 11

12 SAK 34/16 TERTIALRAPPORT MED FINANSRAPPORTAR PR. 2. TERTIAL 2016 Vedlegg 1. Kommunestyrevedtak i sak PS 16/82 Tertialrapport pr. 2. tertial 2016 utskrift frå møteprotokoll. 2. Kommunestyrevedtak i sak PS 16/83 Finansrapport pr. 2. tertial 2016 utskrift frå møteprotokoll. 3. Tertialrapport pr. 2. tertial Finansrapport 2.tertial 2016 for Ulstein kommune og UEKF (med tilhøyrande investeringsrapportar pr ). Link til vedlegg 1. og 2., møteprotokoll kommunestyremøte : Link til vedlegg 3. og 4., møteinnkalling og saksframlegga med dokument: (Tertialrapportrapport pr. 2.tertial 2016 (s.65), finansrapport (Ulstein kommune s.83 og UEKF s.112) og investeringsrapportar (Ulstein kommune s.135 og UEKF s.143). Saksopplysning o TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL. Tertialrapport 2.tertial 2016 vert lagt fram for faste utval, formannskapet og kommunestyret. Rapporten gir status på tenesteproduksjon, økonomi og sjukefråver. Tertialrapporten baserer seg på tilbakemeldingar frå einingsleiarane. Kommunestyret hadde tertialrapport 2. tertial 2016 til handsaming i sak 16/82, og gjorde følgande samrøystes vedtak: 1. Ulstein kommunestyre godkjenner tertialrapport for 2. tertial Ulstein kommunestyre er uroa over utviklinga og pålegg rådmann å redusere vikarbruk og innkjøp så langt det er råd ut året. Dersom det vert ledige stillingar må ein vurdere om tilsetting kan vente til etter årsskiftet I rådmannen sitt samandrag av tertialrapporten heiter det: «I desse månadane er det teikna ein tydelig kontur av at aktivitetsnivået i området er på veg ned. Skatteinntektene i høvet til landsgjennomsnittet går ned og der er ein markant inntektssvikt på byggesakshandsaming og gebyr på oppmåling. Dersom det ikkje raskt vert skrive nye kontraktar på bygging av skip vil utviklinga halde fram inn i Rapporten vart generert medio september, og dei rekneskapsmessige avvika pr. område ser slik ut (brutto avvik før justeringar): Område Avvik (i heile 1000) Folkevalde Sentraladm.,kyrkje mm Oppvekst Kultur og idrett Teknisk etat Helse og omsorg Skatt og rammetilskot Sum Det er til dels store negative avvik, sjølv om enkelte av tala er noko misvisande grunna feilperiodiseringar etc. Dei viktigaste grunnane til avvika pr. område er fylgjande: 8 12

13 Folkevalde har ein netto kostnad på kommunereformprosjektet på om lag kr. Ein fekk via rammetilskotet i april som ikkje er godskrive prosjektet, dette vil bli retta opp i september. Med unntak av rådmannsansvaret ventes sentraladministrasjonen å balansere ved årsslutt. Hovudårsaka til avviket på rådmannsansvaret er innsparingstiltak som ikkje har latt seg realisere. Innafor oppvekst slit ein framleis med overskridingar på barnehageområdet. Ny modell for berekning av kapitaltilskot til barnehagane medførte ein etterbetaling for 2015 på i sommar. Samtidig har det vore ein kraftig auke i kostnadane knytt til redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid, mykje grunna familiar med asylsøkjar- eller flyktningbakgrunn. Samla sett forventar ein eit underskot på om lag 2,2 MNOK ved årsslutt for oppvekst. Kultur forventar eit negativt avvik på ved årsslutt grunna innsparingstiltak ein ikkje har klart å gjennomføre. Av det negative avviket på 4,7 MNOK på teknisk etat, gjeld 2,876 MNOK sjølvfinansierande tenester. Det resterande avviket på vel 1,8 MNOK skuldast i hovudsak vesentleg sviktande gebyrinntekter innan byggesak og oppmåling og overforbruk på kommuneplanarbeidet. I tillegg er der overskriding av lønn på funksjon 302 byggesak. Helse og omsorg forventar å gå med eit underskot på om lag 4 MNOK ved årsslutt. Dei vesentlege avvika her finn ein på Barnevern (1,8 MNOK), Legetenesta ( ) og Omsorg 2,3 MNOK. Samtidig er det positive avvik på mellom anna økonomisk sosialhjelp som dreg forventa underskot ned. Med omsyn til skatteinntekter er det ved utgangen av august framleis eit positivt budsjettavvik på om lag 3,6 MNOK Finanspostane syner eit negativt avvik på kontoen for utbytte ( ). Dette er knytt til mindre utbytte enn budsjettert frå Tussa. Midlar til aktiv forvaltning hos Sydvestor har eit bokført tap på ved utgangen av august (det er budsjettert med eit overskot på 1,5 MNOK i 2016). Saman med ei underbudsjettering av minsteavdraget og dobbel budsjettering av veksttilskotet, gjer dette at meirinntekta på skatt sannsynlegvis vil bli brukt til å dekke negative budsjettavvik innafor område Skatt og rammetilskot. Legg vi til grunn ein prognose 1 mill. kr i avvik på sentraladministrasjonen, 2,2 mill. kr på oppvekst, 0,3 mill. kr på kultur, 1 mill. kr på teknisk og 4 mill. kr på omsorg får vi totalt 8,5 mill. kr. Når vi får fordelt avsette midlar til lønsvekst vil det dekke om lag 2 mill. kr av dette avviket for perioden mai til august. Vi står då att med netto 6,5 mill. kr. Vi har budsjettert 4 mill. kr i avsetning til fond i budsjettet for Dette vert ikkje gjennomført dersom vi har underskot og vil dermed teknisk sett fungere som ei reserve. I høve til rapporteringa for første kvartal er prognosane for overskotet på skatt i 2016 redusert. Det er avdekt at veksttilskotet er budsjettert to gonger (2 mill.kr) og at minsteavdraget er underbudsjettert. Der er og auka prognose for underskot på oppvekst og på teknisk. For helse og omsorg er meirforbruket på løn framleis på same nivå pr. månad som i første tertial. Administrasjonen vil køyre stramt med avgrensingar i innkjøp og vikarbruk for å ta inn så mykje som råd fram til årsskiftet. Det som kan snu bildet i høve til det vi har skissert er ei positiv avrekning på pensjon slik vi hadde i 2015.» Vurdering og konklusjon frå rådmann og økonomileiar: Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Igjen kjende. Økonomiske konsekvensar: Sjå framlegg til vedtak og forklaringar i saka. 9 13

14 Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Viser elles til tertialrapport pr. 2. tertial 2016 med saksutgreiing av status på områda tenesteproduksjon, økonomi og drift og sjukefråver. (vedlegg 3). o FINANSRAPPORTAR 2. TERTIAL Finansrapportar vert utarbeidde for status pr og 31.08, og lagde fram for formannskapet og kommunestyret. Ulstein kommune nyttar Sydvestor AS som aktiv forvaltar for plassering av langsiktig likviditet. Porteføljen er ved utgangen av august månad på 41,577 million kroner. Bergen Capital Management forvaltar låneporteføljen for Ulstein kommune innanfor rammene i finansreglementet. Finansrapportane pr.2. tertial 2016 for Ulstein kommune og Ulstein eigedomsselskap KF var lagde fram for kommunestyret i sak 16/83 (vedlegg 2), der det vart gjort følgjande samrøystes vedtak: Finansrapport for 2. tertial 2016 vert teken til vitende. Vurdering og konklusjon frå rådmann og økonomileiar: Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Igjen kjende. Økonomiske konsekvensar: Sjå utgreiinga, særleg knytt til risiko ved renteendringar Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Viser elles til finansrapportar pr. 2. tertial 2016 med saksutgreiing av rådmann og økonomileiar (vedlegg 4). Samrøystes vedtak Kontrollutvalet tek tertialrapport og finansrapportar for 2. tertial 2016 med kommunestyret sine vedtak i sak 16/82 og 16/83, til vitende. --- Kontrollutvalsmedlem Berit Lyngstad ba om å få habiliteten sin vurdert før handsaming av sak 35/16, då ho er personalsjef i Volda kommune. ho vart ikkje funnen inhabil, jf.fvl 6 og komml 40. SAK 35/16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BARNEVERN - TILTAK, TILSYN, RUTINAR. Vedlegg Forvaltningsrevisjonsprosjekt Barnevern tiltak, tilsyn, rutinar - Ulstein kommune. Utarbeida av Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, datert Saksopplysningar Vedtak for prosjektet Kontrollutvalet i Ulstein kommune gjorde i forbindelse med godkjenning av revisjonsplanen for 2015 i sak 35/15, vedtak om å få utført eit forvaltningsrevisjonsprosjekt kring barnevernstenesta i kommunen. Prosjektplan vart lagt fram og godkjent i sak 18/16. Prosjektet skulle ta for seg tiltak og oppfølging før og etter omsorgsovertaking, og om 10 14

15 tilsynsføraransvaret fungerer tilfredstillande. Med avgrensing til omsorgsovertaking i kontrollperioden Formålet med prosjektet er å sette søkelys på situasjonen i dag og peike på mulig forbetring og vidareutvikling av den kommunale verksemda, samt avdekke eventuelle manglar. MÅLSETTING I høve rapporten er formålet med prosjektet å få belyst om barnevernet i kommunen set i verk tiltak i heimen for å hjelpe heimen på best muleg måte, dvs. prøve det som er muleg i heimen til beste for barnet før omsorgsovertaking vert gjennomført. Vidare om barnet og foreldre får den oppfølging som regelverket krev i etterkant av omsorgsovertaking, og at tilsynsansvaret fungerer. Revisjonen viser til at det etter innspel frå ein rådmann, vart prosjektet utvida til å omfatte ei vurdering om KS- sine satsar m.o.t. arbeidsgodtgjersle og utgiftsdekning vert følgd for den enkelte fosterheim. Barnevernstenesta i kommunen er organisert som ein del av det interkommunale barnevernet i kommunane Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda. Barnevernstenesta (for Hareid Ulstein Ørsta Volda) er lokalisert på rådhuset i Volda. Det vart også lagt til prosjektet ei samanlikning av bemanning og nøkkeltal. PROBLEMSTILLINGAR 1. Fylgjer kommunen regelverket vedkomande iverksetting av tiltak før og etter omsorgsovertaking. 2. Fylgjer kommunen regelverket m.h.t. tilsynsførarrolla. 3. Arbeidsgodtgjersle og utgiftsdekning fyl kommunen regelverket. 4. Samanlikning mellom kommunane. Desse problemstillingane har revisjonen belyst i rapporten, med følgande vurderingar og konklusjonar: Problemstilling 1: Fylgjer kommunen regelverket vedkomande iverksetting av tiltak før og etter omsorgsovertaking I rapporten sin del 3, side 16 heiter det i revisor si vurdering: Tiltak før omsorgsovertaking-tiltaksplanar: Av rettleiaren frå BLD (Barne- og likestillingsdep) går det fram at tiltaksplanar er eit viktig verktøy i barnevernsarbeidet av fleire grunnar; den faglege kvaliteten kan verte styrka på fleire måtar gjennom aktiv bruk av tiltaksplanar, dei sikrar openheit og tydelegheit som er særs viktig innanfor ei teneste der mange er ambivalent til å ta i mot hjelp. Planane gir auka forutsigbarheit, noko som er eit vesentleg element i forhold til klientane sin rettstryggleik. Barnevernstenesta i Ulstein hadde utarbeida tiltaksplanar for 3 av dei 5 borna som vart omsorgsovertekne i kontrollperioden I alle desse sakene er det sett i verk fleire tiltak over fleire år. I ei sak var det ikkje registrert tiltak før omsorgsovertaking. Det er registrert at det manglar tiltaksplanar for 2 born, herav saka nemnt ovanfor som var eit akuttvedtak på

16 Tiltak etter omsorgsovertaking-tiltaksplanar: I 3 av 5 saker forelåg det omsorgsplan, dvs at det mangla i to saker. Den eine av desse mangla også tiltaksplan, jfr ovanfor. Det låg føre lite eller ingen dokumentasjon i klientmappene om tiltak retta mot opphavlege foreldre/heim, og eventuelt med tanke på tilbakeføring. I følge barnevernsleiar vert mange foreldre følgt opp sjølv om dette ikkje er registrert i klientmapper/fagsystem, og at mykje av kontakta forgår pr. telefon. Det vert og vist til at nokre foreldre ikkje ynskjer å ha kontakt med barnevernet, men at det er kontakt med foreldra i forbindelse med samver, opptil fleire gongar pr. år. Det er ikkje mogleg å kontrollere påstandane, og om det er sett inn tiltak for å hjelpe foreldre etter ei omsorgsovertaking då det ikkje er dokumentasjon/kontrollspor. Kontrollen viste at 3 av omsorgsbarna i kontrollperioden vart plassert i fosterheim innan familie/nær relasjon. Oppfølgingsbesøk: Barnevernstenesta har ikkje oppfylt kravet om stadelege besøk i fosterheim/oppfølging av barnet i kontrollperioden. I følgje kartlegginga som registrert i tabellen side 15, viser denne at i 2013 var det manglar i oppfølging for alle omsorgsbarna, i 2014 var det manglar ved 14 av 17 omsorgsbarn og i 2015 var det ikkje tilfredsstillande oppfølging av 18 av 21 omsorgsbarn. Kravet er 4 besøk i fosterheimen pr år, alternativt 2 besøk for dei som er har vore plasserte i meir enn to år. Politiattest: Kontrollen på stikkprøvebasis synte at rutinen kring innhenting av politiattest fungerte, men det er ikkje etablert rutine for makulering når arbeidsforholdet er avslutta. Ulstein kommune har plassert sine omsorgsborn også i andre kommunar, og det er ikkje vurdert desse kommunane sine rutinar i høve innhenting av politiattest, då tilsynsansvaret ligg til fosterheimkommunen og det er ingen krav til at omsorgskommunen skal bli orientert. I følge forskrifta skal politiattestane oppbevarast, så lenge vedkomande er tilsett i oppdraget, og deretter makulerast. Revisjonen konkluderer med (rapporten del 3, s.17): Kommunen har tilfredstillande rutinar i høve utarbeiding av tiltaksplanar, men planar manglar i tre av fem saker. Ved fire av fem omsorgsovertakingar i kontrollperioden er det sett i verk eit eller fleire tiltak over tid i heimen før omsorgsovertaking. Det ligg utanfor dette prosjektet å vurdere type tiltak og omfang. I ei sak er det ikkje sett i verk tiltak før omsorgsovertaking. Det mangla omsorgsplanar for to av fem omsorgsovertakingar. Tre av omsorgsbarna er plasserte hjå familie/nettverk, medan to barn er plassert i fosterheim utanom familie og nettverk. Det låg føre lite eller ingen informasjon i høve tiltak eller oppfølging av opphavlege foreldre/heim etter omsorgsovertakinga. Barnevernet si lovpålagte oppfølging av omsorgsbarn har ikkje fungert tilfredstillande etter gjeldande regelverk, då barna(fosterheimane) ikkje har hatt tilstrekkeleg med årlege oppfølgingsbesøk. Politiattest i høve fosterheimsplasseringar der det interkommunale barnevernet v/volda kommune er oppdragstakar vert innhenta og oppbevart, men kommunen må tilpasse seg forskrift om politiattest 8 når det gjeld makulering

17 Problemstilling 2: Fylgjer kommunen regelverket mht. tilsynsførarrolla I rapporten sin del 4, side 21 heiter det i revisor si vurdering: Tilsynsbesøk: Kommunen hadde tilsynsansvar for 9 barn som er plasserte i Ulstein kommune pr 31/ Tilsyn av uavhengig tredje person er ein kontroll med fosterheimen som kjem i tillegg til den kontrollen barnevernet sjølv skal utføre. Tilsynsførar skal minimum besøke fosterheimen fire gongar i året. Kontrollen avdekka at to av borna har hatt tilfredstillande med tilsynsbesøk i 2015, og det var bedring i forhold til 2014 og Oversikta viser at fire born ikkje har hatt tilsyn i 2015, medan tre har hatt 2 tilsyn. Ulstein kommune hadde plassert 13 barn i andre kommunar. 9 av desse har ikkje hatt tilfredsstillande tilsyn frå fosterheimskommunen, og dei har heller ikkje hatt tilfredsstillande tilsynsordning noko år i vår kontrollperiode. Ved eit tilfelle var barnet utan tilsynsførar tilbake til 2012, og det var fosterheimskommunen sjølv som oppdaga dette på hausten Omsorgkommunen hadde ikkje purra på manglande rapportar, og det vart først gjennomført tilsyn i mars Dette er svært uheldig, viser til veiledar som tilseier regelmessig tilsynsbesøk og helst innan 14 dagar etter omsorgsovertaking/ny fosterheim. Fire born har hatt tilfredsstillande tilsynsbesøk i 2015, av desse har 1 born også hatt tilfredsstillande antal besøk i 2013 og Det siste barnet vart plassert i 2015, og har hatt tilfredsstillande tilsynsordning. Eit barn som vart plassert i fosterheim i 2015, fekk ikkje tilsynsførarbesøk før i mai Barnevernet har kun hatt eit oppfølgingsbesøk i I eit anna tilfelle har barnevernet hatt 0 oppfølging i 2013, og 2 oppfølgingar i hhv 2014 og 2015 (jfr tabell under kap ), men ingen besøk av tilsynsførar nokon av åra. Det er også tilfeller der eit barn ikkje har hatt verken oppfølging frå barnevernet eller tilsyn av tilsynsførar på eit og same år. Ulstein kommune skal ha kopi av alle tilsynsrapportar der borna er plasserte i andre kommunar, og ein må anta at det derfor ikkje er gjennomført fleire tilsynsbesøk enn det som er registrert/ligg føre. Kommunen har ansvar for å følgje opp rapporten og umiddelbart sørge for å følgje opp forhold som gir grunn til bekymring. Dette er eit viktig ansvar for å sikre barnet sitt behov. Det er viktig at barnevernet følgjer opp og purrar på manglande tilsyn hjå fosterheim også utanfor eiga kommune, sjølv om det er fosterheimskommunen sitt ansvar å oppnemne tilsynsførar og få ordninga til å fungere. Tilsynsførarordinga uavhengigheit - politiattest I følge fosterheimsforskrifta skal tilsynsførar ha ei uavhengig rolle i forhold til både barnevernstenesta og fosterheimen. Barnevernsleiar opplyser at dei ikkje har noko form for å dokumentere tilsynsførar si uavhengigheit. Det er derfor uråd å kontrollere om tilsynsførar er tilstrekkeleg uavhengig. I følge barnevernsleiar er kommunen si rutine i høve politiattest at barnevernskonsulentane har ansvar for å krevje politiattest. Kontorpersonalet ved barnevernet registrerer motteken attest ved å hake av i fagsystemet Familia, samt handsame attesten etter gjeldande regelverk om oppbevaring/makulering. Attesten skal ikkje registrerast som innkomen post i Familia. Politiattestane vert oppbevart på mappene til oppdragsansvarleg i lag med teiepliktskjema, timelister m.v. (same prosedyre som ved fosterheim, besøksheim og liknande.) Det er ikkje etablert rutine for makulering av attestane når oppdragstakar sluttar

18 Barnevernsleiar har opplyst at dei vil innføre uavhengigheitserklæringar frå 2016,og innehente politiattestar. Tilsynsrapportar: Rapportane skal gi ei vurdering av barnet sin situasjon. Det skal gå fram kva vurderingane av barnet sin situasjon bygg på, og om det har vore samtaler med barnet. Det skal leggast til rette for samtale med barnet utan at fosterforeldra er tilstade, når alder og kommunikasjon gjer dette muleg. Det vart brukt forskjellige malar av tilsynsførarane, der det var ferdig utarbeida ledetekstar. Ikkje alle dekte krava til innhald i rapportane, m.a. mangla det i enkelte tilfelle opplysningar om kor vidt det hadde vore samtalar med barnet utan andre tilstade. Enkelte rapportar var «tynne» medan andre var fyllestgjerande, og dette skil seg frå tilsynsførar til tilsynsførar. Barnevernet bør følgje opp at rapportane har tilfredstillande innhald slik at barnevernet som har omsorgsansvar kan vurdere om fosterheimen fungerer tilfredstillande. Revisjonen konkluderer med (rapporten del 4, s.23): Barnevernet si oppfølging av tilsynsførarordninga av barn plasserte i fosterheim i Ulstein kommune vart ikkje tilfredsstillande fylgt opp, då dei fleste av tilsynsborna ikkje har fått dei rettmessige tilsyn nokon av åra i kontrollperioden. Det same gjaldt kommunen sine omsorgsbarn. Det har vore ei bedring utover i kontrollperioda, men det er likevel langt over halvparten som ikkje får tilfredsstillande tilsyn. Det er relativt stor variasjon i kvaliteten på tilsynsrapportane. Omsorgskommunen har ansvar for å følgje opp ev. forhold som kjem fram i rapportane, og det er derfor viktig at rapportane sitt innhald er dekkande for intensjonen med tilsynsordninga bl.a. samtalar med barnet. Manglande rapportar/tilsyn må følgjast opp. Det vert ikkje dokumentert eigenvurderingar eller andre tiltak m.o.t. vurdering av tilsynsførar si uavhengigheit til barnevern og fosterforeldre, og det er derfor ikkje muleg å kontrollere om tilsynsførarane er tilstrekkeleg uavhengig både barnevernstenesta og fosterheimane. Kommunen hadde rutine kring innhenting av politiattestar, men kommunen må tilpasse seg forskrift om politiattest 8 når det gjeld makulering. Problemstilling 3: Arbeidsgodtgjersle og utgiftsdekning fylgjer kommunen regelverket I rapporten sin del 5, frå side 26 heiter det i revisor si vurdering og konklusjon: Kostnadar utover KS sine satsar utgjer i overkant av 2,8 mill. Det er då ikkje medrekna utgifter til kjøp av klede, utstyr, dekking av barnehage/sfo, feriereisetilskot o.l utbetalt til fosterforeldre. I tillegg kjem kostnader for dei som er i institusjon. Det er betalt arbeidsgodtgjersle utover KS sine satsar i 13 av 17 saker (den 18 saka gjeld frikjøp). Utbetalingar av arbeidsgodtgjersle utover KS sine satsar varierar frå den lavaste med 102 til den med høgast arbeidsgodtgjersle på 504. Sistnemde utgjer 5,6 gangar over KS sats. Imellom den lavaste og den høgaste er det ein som har utbetaling på 440, 3 som har utbetalingar på mellom 300 og 400, 5 har utbetalingar mellom medan 3 har utbetalingar mellom Ved eit tilfelle er det betaling for frikjøp, og då er det ikkje betalt arbeidsgodtgjersle i tillegg slik vi har sett tilfelle av i andre kommunar. Dette er i 14 18

19 samsvar med tokning frå BUF dir. der det i eksempel går fram at frikjøpet skal dekke tapt arbeidsinntekt og erstatning for arbeidsgodtgjersle. I Ulstein er det 13 av 18 som har utgiftsdekning etter KS sine satsar (i tillegg kjem utbetalingar for dei som er frivillig plassert/på ettervern der det også er utbetalt godtgjersle over KS-satsar). Med unntak av eit tilfelle (78 utover KS-sats) er det uansett ikkje snakk om store summar over sats. Utbetaling utover KS- sats for utgiftdekning skal grunngjevast og med særskilt dokumentasjon for å kunne utbetalast skattefritt. Vi har ikkje vurdert dette nærare no, då det ikkje inngår i prosjektet. Samanlikna med andre kommunar på Søre Sunnmøre er gjennomsnittleg meirutbetaling pr. barn høgare i Ulstein enn Hareid, men lågare enn Volda, Ørsta, Vanylven og Herøy. Ulstein kommune betaler ved fleire høve dobbel / trippel arbeidsgodtgjersle og meir enn det, medan Sande ikkje betaler arbeidsgodtgjersle eller utgiftsdekning utover KS-sats. Det er ikkje vurdert om Ulstein kommune kjøper fosterforeldre fri frå arbeid i tillegg med dekning til arbeidsgivar, noko som er praksis i Herøy og inngår i rapporterte tal for Herøy. Det er ikkje etablert rutinar for registrering av alle utgifter pr. fosterbarn, og det er derfor ikkje muleg å samanlikne mellom kommunane sine totale kostnader i høve omsorgsovertaking. BUF dir. dekker vanlegvis utbetalingar utover kommunal eigenandel på kr pr. månad (2015) m.o.t. arbeidsgodtgjersle og utgiftsdekning, og legg til grunn at ved frikjøp frå arbeid skal det ikkje betalast arbeidsgodtgjersle i tillegg. Utgiftdekning utover KS-sats er skattepliktig viss den ikkje er særskild dokumentert. Dette har ikkje vore kontrollert som ein del av dette prosjektet. Det er utbetalt relativt store beløp til enkelte fosterheimar utover KS-sats, og det er ikkje undersøkt om dette er til dekning av tapt arbeidsinntekt eller om desse har arbeidsinntekt utanfor heimen i tillegg. Problemstilling 4: Samanlikning mellom kommunane (2015) I rapporten sin del 6, side 29 heiter det i revisor si vurdering og konklusjon: Det er registrert avvik mellom rapportering til KOSTRA og rapportering til Fylkesmannen når det gjeld bemanning for alle kommunane utanom Vanylven. Det er vidare registert avvik mellom rapportering til Fylkesmannen og til KOSTRA når det gjeld utvalte nøkkeltal. Det er berre Vanylven kommune som har same tal i begge rapporteringane. Når det gjeld andel nye meldingar pr. barn 0-17 år så er er Ulstein lågast med 2,1%. Deretter fylgjer Herøy, medan Hareid har flest meldingar med 5,8 %. Born med tiltak pr. årsverk er høgast i Ørsta, og med Herøy tett under. Lågast er Vanylven og Hareid, medan Ulstein ligg på gjennomsnittet. Hareid har flest undersøkingar pr. årsverk, tett følgt av Ørsta kommune. Barn under omsorg pr. årsverk er høgast på Hareid med 2,7 med Ulstein like etter 2,0, medan Sande er lågast med 0,8. Born med hjelpetiltak pr. årsverk er høgast i Ørsta og med Herøy tett etter, medan Ulstein ligg på snittet. Når det gjeld barn med hjelpetiltak pr. barn 0-17 år har Ulstein lavast andel på 2,3% medan Volda har mest 4,5. For barn under omsorg blant gruppa 0-17 år kjem Ulstein ut om lag på snittet 0,72%, Hareid ligg høgst med 1,33% medan Sande, Herøy og Ørsta kjem gunstigast ut (frå 0,41%-0,

20 Våre berekningar samsvarar ikkje med Kostra då vi tek utgangspunkt i antal barn med hjelpetiltak, medan Kostra tek med også barna som har omsorgstiltak. Dei fleste kommunane bør gå gjennom rapporteringane til hhv Fylkesmann og KOSTRA, og vurdere kva som er årsak til avvika i rapporteringane. Siktemålet må vere å få lik rapportering. ANBEFALINGAR Revisor kjem med følgande anbefalingar (rapporten del 8, s.33): 1. Barnevernstenesta må etablere rutiner som sikrar at det vert utarbeida omsorgsplanar for alle omsorgsbarn (førebels eller endeleg plan). 2. Barnevernstenesta må følgje opp rutinane i høve egne oppfølgingsbesøk og passe på at oppnemnd tilsynførar gjennomfører minimumskrava til tilsynsbesøk som sikrar at barna får det tilsynet det har krav på. 3. Det må vurderast om regelverket vert følgd når det gjeld oppfølging av foreldre etter omsorgsovertaking. 4. Det bør etablerast rutiner som dokumenterer uavhengigheitsvurderinga til tilsynsførar. 5. Det bør etablerast rutinar som sikrar at politiattestar vert makulert etter opphør av tilsetjingsforholdet. 6. Rapporteringa til Fylkesmann og SSB (KOSTRA) må kvalitetssikrast og samsvare. RÅDMANNEN SI TILBAKEMELDING I rapporten del 9, side 34 kjem rådmannen med si tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapporten: Rådmannen vil innleiingsvis presisere at det er viktig med fokus på dei ulike tenesteneområda gjennom forvaltningsrevisjon. Samtidig kan det vere greit å ta med seg at barnevernet er eit svært krevjande område å gjere faglege skjønsmessige vurderingar av kvalitet og praksis når dette skal gjerast utan å engasjere ekstern barnevernsfagleg kompetanse. Innanfor tilsynsordninga ligg dette til fylkesmannen og direktoratet. Barnevernet opplever stadig større krysspress der ressursane må konkurrere om tid til barn og krav til oppfølging av forskrifter, tidsfristar og kontroll. Samtidig er dette ei teneste der store ressursar kan verte utløyste utan forutgåande planlegging der ein må handle akutt. Det hadde vore ynskeleg at analysen kunne konsentrere seg om 2016 etter at vi har fått eit normalt driftsår for den nye felles barnevernstenesta. Det har vore ein stor prosess å samle fire barnevern til eitt, og drifta ber preg av at ein har hatt eit par år med implementering og interimstilstand. Åra 2014 og 2015 har såleis vore særskilt krevjande år. Erfaringar tilseier 2-3 år i ein slik omorganiseringsprosess. Både Fylkesmannen og Rådmannen har sterkt fokus på rapportering på viktige parameter for tenesta, og dei siste rapportane frå barnevernstenesta viser positiv utvikling. --- Ein viser elles til rapporten Forvaltningsrevisjonsprosjekt Barnevern - tiltak, tilsyn, rutinar Ulstein kommune, som ligg ved. Samrøystes innstilling 1. Kommunestyret tek til vitande forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern tiltak, tilsyn, rutinar Ulstein kommune. (Utarbeida av Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, datert ). 2. Kommunestyret vedtek at revisjonen sine anbefalingar skal følgjast/utførast: 1. Barnevernstenesta må etablere rutiner som sikrar at det vert utarbeida omsorgsplanar for alle omsorgsbarn (førebels eller endeleg plan)

21 2. Barnevernstenesta må følgje opp rutinene i høve egne oppfølgingsbesøk, og passe på at oppnemnd tilsynsførar gjennomfører minimumskrava til tilsynsbesøk som sikrar at borna får det tilsynet dei har krav på. 3. Det må vurderast om regelverket vert følgd når det gjeld oppfølging av foreldre etter omsorgsovertaking. 4. Det må etablerast rutinar som dokumenterer uavhengigheitsvurderinga til tilsynsførar. 5. Det må etablerast rutiner som sikrar at politiattestar vert makulert etter opphør av tilsetjingsforholdet. 6. Rapporteringa til Fylkesmann og SSB (KOSTRA) må kvalitetssikrast og samsvare. 3. Kommunestyret vedtek at rådmannen rapporterer om status for gjennomføringane av anbefalingane, og eventuelt vidare framdrift, til kontrollutvalet innan SAK 36/16 REVISJONSPLANLEGGING FINANSIELL REVISJON Vedlegg - B-dokument. Dokument for revisjonsplanlegging - finansiell revisjon. (Unnateke off. innsyn, jfr. offl. 24.1, 13.1 jf. fvl. 13 nr 2.) Vert sendt pr. post. Saksopplysningar Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS ved oppdragsansvarleg revisor Halldis Moltu, har utarbeida eit planleggingsdokument for revisjonsarbeidet finansiell revisjon for året Dette for å utføre ein forsvarleg revisjon. Dokumentet er i samsvar med regelverket. Planleggingsdokumentet består av flg. dokument (som er unnateke off. innsyn): - Selskapsinformasjon - Oppdragsvurdering - Vesentlegheitsgrense - Bemanning og budsjettert timeforbruk - Generell risikovurdering og spesifikk risikovurdering på revisjonsområdenivå o Transaksjonsklasser o Kontosaldoar o Tilleggsområder o Angrepsvinkel Møtet vart lukka, jf. kommunelova 31, 5.lekk då kontrollutvalet ynskte at revisor tok ein gjennomgang av revisjonsrapporten (B- dokumentet). Møtet vart opna att etter gjennomgangen. Samrøystes vedtak Kontrollutvalet tek til vitende Revisjonsplanlegging 2016 finansiell revisjon, for Ulstein kommune, utarbeida av Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS. SAK 37/16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VATN OG AVLØP ULSTEIN KOMMUNE Vedlegg Forvaltningsrevisjonsprosjekt Vatn og avløp - Ulstein kommune. Utarbeida av Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, datert Saksopplysningar Sjølvkost er øvre grense for lovlege gebyrinntekter for fleire kommunale tenester, og berekninga av sjølvkost er derfor av stor interesse

22 Vedtak for prosjektet Kontrollutvalet i Ulstein kommune gjorde vedtak i sak 17/15 om å få utført eit forvaltningsrevisjonsprosjekt innan sjølvkostområdet vatn og avløp. Prosjektplan vart lagt fram og godkjent av kontrollutvalet sak 23/15. Prosjektet skulle vurdere om lov, forskrift og retningsliner for sjølvkost innan vatn og avløp er fylgde i Ulstein kommune. Gjennomgang av områda vatn og avløp er avgrensa hovudsakleg for 2014, men med eit lenger tidsperspektiv på enkelte område. Renovasjon er ikkje med i prosjektet. Formålet med prosjektet er å setje søkelys på situasjonen i dag og peike på mulig forbetring og vidareutvikling av den kommunale verksemda, samt avdekke eventuelle manglar. MÅLSETTING Målsettinga for prosjektet er å vurdere om Ulstein kommune fyl lov, forskrift og retningsliner for sjølvkost innan vatn og avløp. Der ein konkret ville - vurdere om kommunen sine utrekningar av gebyr for vatn og avløp er i samsvar med gjeldande regelverk for sjølvkost. - kontrollere om resultatdisponeringa innanfor sektorane vatn og avløp er i tråd med gjeldande retningsliner, herunder kontroll av bruk og avsetnad til vatn- og avløpsfond (VAR-fond). Det er Lov om kommunale vass og kloakkavgifter som regulerer avgiftsnivået for vatn og avløp. I forskrift om begrensing av forurensing kapittel 16, er ramma for gebyr beskrive: «Vann- og avløpsgebyrer skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader for henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør det til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost legges til grunn.» Kommunen fastsét i forskrift reglar, berekning, storleik samt innkreving av gebyr. Kommunen sitt vedtak om storleiken på gebyra, er basert på eit overslag av kommunen sine direkte og indirekte kostnader knytt til drift-, vedlikehald- og kapitalkostnader på den aktuelle sektoren for dei nærmaste tre til fem år. For å kontrollere dei områda der sjølvkost skal nyttast for brukarbetaling, må kommunen foreta ein etterkalkulasjon av dei reelle kostnadene innanfor dei aktuelle tenesteområda. Kommunen må føre kontroll med at gebyrinntektene ikkje overstig sjølvkost ved å utføre ein etterkalkulasjon av dei reelle kostnadane innanfor dei aktuelle tenesteområda. PROBLEMSTILLING Revisjonen tok (på grunnlag av bestillinga frå kontrollutvalet) utgangspunkt i følgjande problemstilling: Vert vatn og avløp i Ulstein kommune behandla i samsvar med sjølvkostprinsippet? Der ein mellom anna har sett nærare på sentrale element i sjølvkostkalkyla : Direkte kostnader Indirekte kostnader 18 22

23 Kapitalkostnader Sjølvkostfond Revisjonen har gjort ei deskriptiv analyse med samanlikning av nabokommunar basert på rekneskapsdokument og KOSTRA (rapporten s.13 16) Vassforbruket i Ulstein kommune har revisjonen sett nærmare på då dette er avgjerande som grunnlag for gebyrinntektene. Problemstillinga har revisjonen belyst i rapporten, med følgjande vurderingar : Vert vatn og avløp i Ulstein kommune behandla i samsvar med sjølvkostprinsippet? Direkte kostnader Kostnadane som kommunen har belasta sjølvkost for vatn og avløp er knytt til den respektive funksjonen/tenesteområdet heilt eller ved forholdsmessig fordeling. Når det gjeld lønskostnader har kommunen valt å ikkje føre lønskostnader som kan knytast til administrasjon/stab styring som direkte kostnader, men fører dette som indirekte kostnader. Det går fram av rettleiar at «Ansatte i tjenestefunksjon (betalingstjenesten) som yter tjenester til stabs-/støttefunksjon for administrativ ledelse, skal fordele denne andelen til stab/støtte, dvs. at andelen tas ut». Kommunen har derfor gjort ei vurdering i høve kor mykje av arbeidet til tilsette i leiande stillingar som går med til administrasjon, og kor mykje som kan knytast opp i mot VA-tenesta. Meir detaljert om revisor si vurdering finn ein i rapporten sin del 7.1.3, side 24. Indirekte kostnader Det er vurdert kommunen sine stab/støtte funksjonar og ein vurderer det slik at kommunen i stor grad har fått med dei tilleggs- og støttefunksjonar som går fram av rettleiar og som ein bør ha med. Dei indirekte kostnadane som kommune har teke med er både relevante og av ein fornuftig størrelse, men det kan stillast spørsmål ved kostnadsfordelinga knytt til sakshandsaming og saksframlegg, oppmåling/regulering og vaktordning for vatn og avlaup. Ein har samanlikna dei indirekte kostnadane til Ulstein, Ørsta og Vanylven. Ein registrerte forskjellar i kva utgifter som har vore fordelte mellom dei ulike kommunane. Ørsta og Ulstein har eit tilnærma likt nivå i totale utgifter, men ein registrerar større forskjellar på dei enkelte ansvara/områda. Meir detaljert om revisor si vurdering finn ein i rapporten sin del 7.2.3, side 29. Kapitalkostnader Kapitalkostnadar består av kalkulatorisk rente og avskrivingar. Kommunen har følgt retningslinjene for sjølvkost når det gjeld berekning av avskrivingsgrunnlaget. I dataverktøyet Momentum sjølvkost, som kommunen nytter, er det i anleggsregisteret lagt inn alle eksisterande driftsmiddel og vurdert levetida til desse. Kommunen har derfor gjort ei vurdering i høve avskrivingstida til dei ulike investeringane. Ein kan derimot stille spørsmål ved avskrivingstida som er nytta på enkelte av annleggsmiddlane. Kommunen nyttar anleggsmodulen i økonomisystemet Agresso for å berekne avskrivingar. Kontroll av kapitalkostnadar i etterkalkyla for sjølvkost 2015 viste forskjell mellom rekneskapen og sjølvkostmodellen til Momentum sjølvkost. Økonomiavdelinga hevdar dette skuldast bl.a. forskjellig avskrivingstid på enkelte driftsmiddel, og at kommunen i 2016 vil ta 19 23

24 ein grundig gjennomgang og samanlikne Agresso opp mot Momentum i høve dette. Kommunen bør i denne samanheng også gå igjennom og vurdere avskrivingstida på dei eksisterande driftsmidla sine. Meir detaljert om revisor si vurdering finn ein i rapporten sin del 7.3.3, side 33 Sjølvkostfond Sjølvkostfondet har som oppgåve å handtere svingingar i inntekter og kostnadar dei einskilde år slik at gebyra kan haldast meir stabile, f.eks. som følgje av investeringar som vil gi auke i kapitalkostnadane. Det går fram av rettleiar at sjølvkostfondet skal gå i balanse i løpet av ei 3-5 års periode. Kommunen har ikkje renteberekna VA-fonda i kontrollperioden 2003 til Dette fører til at innbyggjarane går glipp av alternativavkastninga av midlane bunde i sjølvkostfondet. Denne renteberekninga ville auka sjølvkostfonda ytterlegare., og ved negativ saldo på fonda ville renteberekninga ført til ein rentekostnad som ville resultert i ein større negativ saldo. Kommunen skulle derfor ha renteberekna sjølvkostfonda sine. Ein registrerar derimot at sjølvkostfonda har vore renteberekna i Det går fram av rettleiar at sjølvkostfondet skal gå i balanse i løpet av ei 3-5 års periode. Når ein går i gjennom avløpsfondet til kommunen dei siste åra registrerar ein at kommunen har har løyst opp sjølvkostfondet frå 2006, og fram til 2011, men har vidare hatt underskot slik at sjølvkostfondet var negativt i Resultatet for 2015 viste derimot eit positivt resultat som kan tyde på at kommunen har justert avløpsgebyret slik at ein får sjølvkostfondet i balanse i løpet av ei 3-5 års periode. Meir detaljert om revisor si vurdering finn ein i rapporten sin del , side 38. Vassforbruk: Rapporterte tal viser at det er stor forskjell mellom produsert vassmengd og stipulert/ fakturert mengde. Undersøkinga viser at over halvparten av den produserte vassmengda forsvinn i lekkasjar og svinn/sløsing. Kommunen har signalisert at om lag halvparten av den produserte vassmengda går vekk i lekkasje og at dette i hovudsak skuldast lekkasje på nettet der spesielt rør som blei lagt på 60 og 70- talet skapar problem. Men ei medverkande årsak til avviket kan og vere svinn/sløsing, ved at abonnentane som har forbruket sitt utrekna etter areal faktisk brukar meir enn det estimerte vassforbruket som kommunen bereknar ut i frå areal, sjå side 20/21. Om dette er tilfelle bør kommunen auke det estimerte vassforbruket for dei som får utrekna forbruksgebyra etter areal. Dette vil føre til at kostnaden pr.m3 vatn vert lågare og meir reelt for dei som betalar etter faktisk forbruk (vassmålar). Det bør derfor vurderast tiltak for å redusere lekkasje og svinn/sløsing. Ei løysing er rehabilitering/utskifting av gammalt leidningsnett, men kan også vere å få fleire av innbyggjarane over på vassmålar, då vert gebyret utrekna etter faktisk forbruk. Dette vil føre til at innbyggjarane får eit bevisst forhold til eige forbruk, antatt redusert forbruket, noko som igjen vil spare miljøet. Meir detaljert om revisor si vurdering finn ein i rapporten sin del 6.2, side 21. ANBEFALINGAR Revisor kjem med følgande anbefalingar (rapporten del 8, s.38): 1. Kommunen bør få på plass betryggende rutinar kring renteberekning av sjølvkostfonda i samsvar med rettleiar, slik at avgiftsgrunnlaget vert rett. 2. Kommunen bør vurdere å sette i verk tiltak for å redusere lekkasje/svinn av produsert vassmengd. Dette ved utbetring av anlegg med kjent lekkasje, men og vurdere 20 24

25 stipulert/kalkulert forbruk ved berekninga av forbruksgebyr etter areal, alt. få fleire av abonnentar til å nytte vassmålar. 3. Kommunen bør gå i gjennom og oppdatere/justere anleggsregisteret i Momentum sjølvkost slik at sjølvkostmodellen er i samsvar med anleggsmodulen i økonomisystemet Agresso mht avskrivingsgrunnlag og avskrivingtid. RÅDMANNEN SI TILBAKEMELDING I rapporten del 9, side 39 kjem rådmannen med si tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapporten: «Vi takkar for mottatt rapport for uttale. Rapporten er lese med interesse, og slike rapportar er viktige innspel i arbeidet med kvalitetssikring og internkontroll i kommunen.. Vurderingar kring svinn og sløsing (kap.6.2) I rapporten er det vurdert at om lag halve vassmengda forsvinn i lekkasje/svinn/sløsing. Ulstein kommune arbeider aktivt med å redusere lekkasjar. Vi har vassmålarar på sentrale stader i nettet og kontrollereer jamleg forbruket. Ut frå desse målarane er dagforbruk i snitt 28 l/sek. På nett er forbruket i snitt 9 l/sek. Basert på tidlegare målingar reknar vi med at 4-5- l/sek av dette er lekkasje (opp mot 18 % lekkasje). Samordning med Momentum sjølvkost og kommunerekneskapen: Vi har faste møter med Momentum to gongar i året, og vi vil gjere tilpassingar for å få samsvar melleom dei to systema. Med omsyn til avskriving er det rett som det står i rapporten at vi til no har lagt alt på 40 år. Vi vil for 2016 dele aktiveringane for 2016 opp i fleire grupper slik dei ligg i sjølvkostmodellen. Vi vil og vurdere om det er behov for å dele opp aktiveringane frå perioden fram til » --- Ein viser elles til rapporten Forvaltningsrevisjonsprosjekt Vatn og avløp Ulstein kommune, som ligg ved. Samrøystes innstilling 4. Kommunestyret tek til vitande forvaltningsrevisjonsprosjektet Vatn og avløp Ulstein kommune (Utarbeida av Søre Sunnmøre kommunerevisjon IKS, datert ). 5. Kommunestyret vedtek at revisjonen sine anbefalingar skal følgjast/utførast: 1. Kommunen må få på plass betryggende rutinar kring renteberekning av sjølvkostfonda i samsvar med rettleiar, slik at avgiftsgrunnlaget vert rett. 2. Kommunen må vurdere å sette i verk tiltak for å redusere lekkasje/svinn av produsert vassmengd. Dette ved utbetring av anlegg med kjend lekkasje, men óg vurdere stipulert/kalkulert forbruk ved berekninga av forbruksgebyr etter areal, alt. få fleire abonnentar til å nytte vassmålar. 3. Kommunen må gå i gjennom og oppdatere/justere anleggsregisteret i Momentum sjølvkost slik at sjølvkostmodellen er i samsvar med anleggsmodulen i økonomisystemet Agresso mht avskrivingsgrunnlag og avskrivingtid. 6. Kommunestyret vedtek at rådmannen rapporterer om status for gjennomføringane av anbefalingane, og eventuelt vidare framdrift, til kontrollutvalet innan

26 SAK 38/16 RUTINER ULSTEIN KOMMUNE ORIENTERING POLITISK SEKRETARIAT JF. UL SAK Vedlegg 1. Epost frå politisk sekretær Svein Arne Orvik, av Utskrift av møtereferat frå arbeidsgruppe 3 gjennomgang av delegeringsreglementet Saksopplysning Kontrollutvalet reiste i sak spørsmål om Ulstein kommune si rutine for innhenting av uttale frå fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Dette då saker som har relevans for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, skal til fellesrådet for uttale før dei går til handsaming i formannskap og kommunestyre. Politisk sekretariat gir følgjande tilbakemelding (vedlegg 1): «Når møteplanen for Ulstein kommune vert sett opp ein gong i halvåret, søker ein å plassere møta slik at rådet skal kunne uttale seg i større saker som t.d. budsjettet og økonomiplanen. I det løpande arbeidet er det opp til administrasjonen å syte for at saker som er relevante for fellesrådet, vert melde inn til behandling i rådet. Ei arbeidsgruppe oppnemnt av kommunestyret går for tida gjennom delegeringsreglementet til kommunen. Gruppe har nyleg sett på i kva organ politiske saker i 2016 har vore handsama før dei kjem til kommunestyret. Arbeidsgruppa peikar på ei sak som burde ha vore handsama i fellesrådet, og ei sak som først burde vore handsama i fellesrådet.» (Sjå vedlegg 2) Samrøystes vedtak Kontrollutvalet tek orienteringa til vitende. SAK 39/16 MELDINGAR Vedlegg 1. E-post av frå ordførar Knut Erik Engh 2. Høyringsuttale frå Forum for tilsyn og kontroll NOU 4:2016 Ny kommunelov 3. Høyringsuttale frå Norges kommunerevisorforbund NOU 4:2016 Ny kommunelov o Jf. UL03 Sak 27/16 Habilitet ordførar (oppfølging av sak 12/16) Saksopplysning Ordførar Knut Erik Engh ynskjer å rette opp ei feilopplysning i eigen e-post som var vedlegg til UL sak 12/16. Der står det; «Kommunen eig grunnen som Aktivitetshuset står på.» Han ynskjer å presisere at.. «..kommunen i si tid ga grunnen til den opphavelege stiftelsen, og har av den grunn vore med som medstiftar og har vore representert i styret til stiftinga. Tomta strekker seg likevel ikkje ut over fotavtrykket til bygget (grunnmurane), og kommunen eig grunnen rundt bygget (heilt i husveggen)» (sjå vedlegg 1) o Høyringsuttale frå Forum for tilsyn og kontroll NOU 4:2016 Ny kommunelov Sjå vedlegg 2. o Høyringsuttale frå Norges kommunerevisorforbund NOU 4:2016 Ny kommunelov Sjå vedlegg 3. Samrøystes vedtak 1. Meldinga vert teken til vitende. 2. og 3. Meldingane vert tekne til orientering

27 SAK 40/16 SAK SOM KOM TIL KNYTT TIL SAK 27/16 HABILITET ORDFØRAR (OPPFØLGING AV SAK 12/16) Vedlegg 1. E-post frå Håkon Waage, av Faksmile frå Vikebladet Vestposten, : «Kontrollutvalet har ingenting å setje fingeren på» Saksopplysning I ein e-post av (sjå vedlegg 1), viser Håkon Waage til kommunestyremøtet i Ulstein 27. oktober, der han stilte ein del spørsmål til kontrollutvalet i saka om ordføraren sin habilitet i samband med sak om sal av Aktivitetshuset på Vikholmen. Og vidare at leiar i kontrollutvalet, Ivar Mork, ba om at spørsmåla vart sende til kontrollutvalssekretariatet. -- Sekretariatet la fram spørsmåla samt faksmile frå Vikebladet Vestposten, (sjå vedlegg 2), for kontrollutvalet. Samrøystes vedtak Med bakgrunn i dei opplysningane som føreligg kontrollutvalet, finn ikkje kontrollutvalet grunn til å skulle følgje saka vidare opp, med mindre kommunestyret finn det hensiktsmessig. Møtet slutt. Ivar Mork Leiar i kontrollutvalet Berit Lyngstad Medlem Utskift til: Kommunestyret som melding. Kontrollutvalet for godkjenning i neste møte. Ordførar, rådmann og revisjon til orientering

28 Hei! Lagt ved er protokoll frå kontrollutvalsmøte Skal som melding til kommunestyret. Ordførar og rådmann til orientering. Vil nytt høvet til å ynskje dokke ei gledeleg julehøgtid! Med helsing logo Sigrid Aashild Torbjørnson Konsulent Tlf: /

29 29

30 Venleg helsing Ilse Eide Moltumyr Informasjonskonsulent Kommunikasjonsavdelinga Fra: Fotballbane Kobane Sendt: 3. januar :58 Emne: Søknad om kommunal bevilgning til bygging av fotballbane(r) for jenter og gutter i Kobanê Innebygd bilde 1 Til kommunens postmottak. Vi ber om at denne eposten med vedlegg videresendes til ordføreren, rådmannen og partienes gruppeledere. Viss det er mulig uten mye ekstraarbeid, ber vi om at den også sendes medlemmene i kommunestyret. Vennlig hilsen Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê Per Ravn Omdal, styreleder Kjære folkevalgte rundt om i Kommune-Norge. Bli med og gi jenter og gutter i Kobanê en fotballbane! Kobanê, lengst nord i Syria, ble mediekjent etter at IS (Islamsk stat) for to år siden nesten klarte å erobre byen. IS led sitt første nederlag her. Byen ligger knapt 40 kilometer øst for Eufrat og tett inntil grensa mot Tyrkia. Folketallet var rundt før krigen mot IS, som starta i september Men seieren over IS kostet. Etter krigen lå det meste av byen i ruiner. Ungene i byen Kobanê i nordlige Syria har mistet mye i krigen; familiemedlemmer, hus og skole. Gjenoppbyggingen er begynt, men byen mangler alt. Livsnødvendige tiltak må tas først. Ungene får skolegang i midlertidige lokaler. Men ikke så mye mer. 30

31 Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê har startet en innsamling for å gi ungene i byen en, eller helst flere, fotballbaner. Per Ravn Omdal, som tidligere var president i Norges Fotballforbund, er foreningens leder. Han har ledet arbeidet med lignende prosjekter i Irak og i flyktningeleire i Jordan. Målet er å gi unger og ungdom et lyspunkt. En mulighet til å utfolde seg i fellesskap, lek og glede. En del av ungers grunnleggende behov. Vi som er folkevalgte i kommunene Bodø og Mosjøen støtter dette humanitære initiativet. Vi er glad for at både Fotballklubben Bodø/Glimt og Mosjøen Idrettslag allerede har gitt et bidrag til dette håndslaget til ungene i Kobane. Også Notodden kommunestyre har nylig vedtatt en bevilgning.vi følger opp idrettslagenes og Notoddens eksempel og vil fremme forslag om at våre kommunestyrer gjør det samme. Vi oppfordrer deg til å ta et lignende initiativ i ditt kommunestyre! Vennlig hilsen Ida Pinnerød, ordfører Bodø (Ap) Jann-Arne Løvdahl, ordfører Vefsn (Ap) Synne Bjørbæk, varaordfører Bodø (Rødt) Åshild Pettersen, varaordfører Vefsn (SV) Randolf Gryt, Bodø SV Ida Gudding Johnsen, Bodø Venstre Haakon Møller, Bodø MDG Ingrid Lien, Bodø Sp Gunvald Lindset, Vefsn Rødt Tone Moby Røreng, Vefsn Ap Carola Kari Urvik, Vefsn Venstre Svein Olsen, Bodø 31

32 Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 19. mai Navn og formål Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê har som formål: Å finansiere en eller flere fotballbaner for jenter og gutter i Kobanê og bidra til bygging, vedlikehold og drift fram til lokale myndigheter eller annen aktør med lokal forankring overtar ansvaret for dette. 2 Foreningens virksomhet Foreningen skal samle inn økonomiske midler som uavkortet skal brukes til å realisere formålet. Foreningen tar også i mot andre gaver som kan bidra til å realisere formålet. Foreningen skal inngå avtale med myndighetene i Kobanê, eller en ansvarlig aktør som samarbeider nært med disse myndighetene, om bygging og drift av en eller flere fotballbaner for jenter og gutter. Avtalen skal beskrive hva som skal være foreningens bidrag og hva som skal være andre aktørers, herunder lokale myndigheters, bidrag til bygging og drift. 3 Medlemskap Enhver som er enig i foreningens formål, kan bli medlem. Medlemskontingenten er 300 kroner per år. Medlemmer oppfordres til å gi etter evne og delta i foreningens innsamlingsarbeid. 4 Styre. Foreningens styre skal bestå av 3 5 medlemmer. Det første styret velges på konstituerende måte når foreningen er opprettet. Styre og andre tillitsvalgte skal ikke ha honorar eller annen godtgjørelse for arbeidet de utfører for foreningen. Styret skal påse at foreningen kun dekker utgifter som er helt nødvendige for å realisere formålet. 5 Årsmøte. Årsmøte avholdes hvert år innen utgangen av april. Årsmøtet skal behandle årsberetning fra Styret, regnskap fra siste kalenderår, beretning fra revisor, valg av Styre og Råd, og andre saker som er nevnt i innkallingen til årsmøtet. Styret innkaller til årsmøte minimum 6 uker før det avholdes. Forslagsfrist er tre uker før årsmøtet. Valgene foretas skriftlig hvis minst en delegat krever det. Valg foretas ved alminnelig flertall. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall. Medlemmer som har betalt siste års kontingent, har stemmerett på årsmøtet. 32

33 6 Råd. Rådet skal bestå av personer som er enig i foreningens formål. Rådet skal så langt det er mulig medvirke til å oppfylle foreningens formål. Styrets leder er også leder av Rådet. Rådet avholder møte etter innkalling fra Styret. Rådet kan med alminnelig flertall blant de frammøtte fatte rådgivende vedtak som oversendes Styret til endelig beslutning. Både Styret og årsmøtet kan velge medlemmer til Rådet. 7 Revisjon. Foreningens regnskap skal hvert år revideres av registrert eller statsautorisert revisor. 8 Oppløsning. Årsmøtet kan med to tredjedels flertall vedta oppløsning av foreningen når formålet er oppfylt, eller når det viser seg umulig å oppfylle formålet. Foreningens aktiva skal da tilfalle institusjon, organisasjon eller andre aktører som deltar i gjenoppbygging av Kobanê og som avgir en erklæring om at midlene uavkortet vil bli brukt til skoleformål eller andre tiltak for jenter og gutter i Kobanê by. 33

34 34

35 Hjelp barna i Kobanê med nye fotballbaner! Kobanê er en by i Syria, tett inntil grensen mot Tyrkia. Byen ble kjent i norske medier etter at den ble erobret av Islamsk Stat (IS). Den ble tatt tilbake i januar Vi trenger din hjelp til å realisere drømmene om en bedre hverdag for barna i Kobane. Vi tror at nye fotballbaner vil gi dem en mulighet til å utfolde seg i fellesskap, lek og glede. Initiativtagere er fotballeder Per Omdal politiker Erling Folkvord og samfunnsviter Monika Gulmoen. Disse har god kontakt med og samarbeider med kommuneadministrasjonen i Kobane. Alt arbeid er på frivillig basis og alle bidrag går derfor uavkortet til formålet. Foreningen er registrert i frivillighetsregisteret i Brønnøysund, og bidrag er dermed fradragsberettiget skattemessig. Regnskap godkjent av revisor legges frem på årsmøtene. Gi bort noe som gleder! Konto: eller: Vi er takknemlige for alle bidrag, store og små Del gjerne dette brevet med alle dine venner på sosiale medier. Skriv e-post adresse i meldingsfeltet på innbetalingen. Så får du informasjon om fremkobanebane.no/ Vennlig hilsen Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê Erling Folkvord Per Ravn Omdal Monika Gulmoen Nestleder Styreleder Økonomiansvarlig Hjemmeside E-post: fotballbane.kobane@gmail.com Facebook: Organisasjonsnummer: Informasjonsbrev 2/2016

36 Oslo 3. januar 2017 Til kommunestyret eller formannskapet. Søknad om støtte til bygging av fotballbane(r) for jenter og gutter i Kobanê. Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê oppfordrer kommunestyret/ formannskapet til å støtte vårt arbeid i byen Kobanê, lengst nord i Syria. Foreningen er opprettet med ett formål: Å delfinansiere en eller flere fotballbaner for jenter og gutter i Kobanê. Byen ble kjent i norske medier etter at Islamsk Stat (IS) høsten 2014 erobret det meste av Kobanê. Byen ble frigjort i januar Den seieren kostet dyrt. Det meste av byen lå i ruiner. Nesten hele befolkningen var flyktninger i nabolandet. Mange har nå kommet tilbake og deltar i gjenoppbyggingen. Men byen mangler det meste. Og de aller viktigste tiltakene må gjennomføres først: Matproduksjon, helsevesen, boliger, skoler og lærebøker. Gjenoppbyggingsetaten i Kobanê (Kobanê reconstruction board) var nylig ferdig med bygging av fem skoler. Omtrent elever får nå undervisning der. Fritidstiltak for barna kommer nødvendigvis langt ned på lista i de første årene. Mange barn har mistet familiemedlemmer, venner, hus og skole. En eller flere fotballbaner vil gi barna mulighet til å utfolde seg i fellesskap, lek og glede. Gjennom fotball vil vi gi jentene og guttene i Kobanè noen lyspunkter, og håp i hverdagen. Vi legger særskilt vekt på at jenter skal delta på linje med gutter. Myndighetene i Kobanê er glad for den prioriteringen. Informasjon om prosjektet finnes i vedlagte informasjonsbrev og på foreningens hjemmeside: Vi gir gjerne ytterligere informasjon. Så langt har foreningen mottatt støtte fra to kommuner og en fylkeskommune. Notodden kommunestyre bevilget kroner. Bodø formannskap fulgte opp med kroner. Dette tilsvarer i underkant av 1 krone per innbygger i de to kommunene. Foreningen har også mottatt støtte fra Oslo bedriftsidrettskrets og en rekke fotballklubber rundt om i landet. Innsamlingen har nå passert kroner. Det aller meste er bidrag fra enkeltpersoner. Vi ber hver enkelt om å gi et personlig bidrag til vår konto eller Vipps Alle innsamlede midler skal brukes i Kobanê. Foreingens arbeid i Norge utføres på dugnad. Vennlig hilsen Foreningen Fotballbane for jenter og gutter i Kobanê Per Ravn Omdal, styreleder Vedlegg: Oppfordring fra folkevalgte i Bodø og Vefsn. - Foreningens vedtekter. - Avtalen med Kobanê. Informasjonsbrev Hjemmeside E-post: fotballbane.kobane@gmail.com Facebook: Organisasjonsnummer: Bankkonto: Vipps:

37 Deltakarar i Oppreisningsordninga for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2016 Åge Brekk, Orientering om arbeidet i Oppreisningsordninga for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal for 2016 På samarbeidsmøte mellom deltakarkommunane den , var det semje om at sekretariatet skulle sende ut ei orientering om arbeidet i Oppreisningsordninga på slutten av kvart kalenderår. Tilsaman 30 av kommunane i fylket og Møre og Romsdal fylkeskommune har gått saman i ei Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal. Når det gjeld organiseringa av oppreisningsordninga etter 2 og 3 i vedtektene, syner ein til at Fylkesmannen i Møre og Romsdal den oppnemnde følgjande medlemer i Oppreisningsutvalet: Leiar: tidlegare førstelagmann Aage Rundberget (vara: tidlegare sorenskrivar Magne Nerland). Medlem: spesialpedagog/politikar Maritta B. Ohrstrand (vara: fagkoordinator Heidrunn Avdem) Medlem: psykolog Arne Ytterhus (vara: spesialpedagog Bente Ursin Forseth) Sekretariatet har som ei sentral arbeidsoppgåve, å handsame søknadar før avgjerd vert teke i utvalet. Her blei Åge Brekk tilsett frå som sekretariatsleiar. Konsulent Kari Rundmo frå administrasjonsseksjonen i fylkeskommunen er sekretær for utvalet. Rådgjevar Åsta Vadset ved Interkommunalt arkiv Møre og Romsdal, tar hand om dei arkivfaglege oppgåvene i sakshandsaminga av søknadane. Sekretariatet hentar opplysningar i alle tilgjengelege arkiv med mogleg informasjon om ein søkjar, før, under og etter institusjonsplasseringa. Det er tale om kommunale, fylkeskommunale, statlege og private arkiv. Arkiva etter dei kommunale barnevernsnemndene og skulestyra er sentrale. Riksarkivet oppbevarar arkivet etter Kontoret for spesialskolene, og det statlege arkiverket elles tek vare på spesialskolearkiva. Når det gjeld barneheimar, var fleire dreve av private organisasjonar som Frelsesarmeen, Indremisjonen, Nasjonalforeninga sitt helselag osv. Her er mykje av arkivmaterialet knytt til einskildbebuarar makulert eller gått tapt på andre måtar. Det som kan finnast er oftast protokoller for inn- og utskriving av barna og årsmeldingar. I Fylkesmennene og kommunane sine arkiv kan det og finnast tilsynsrapportar og korrespondanse mellom fylkesmannen sin barnevernssekretær og Sosialdepartementet, som kan fortelje noko om korleis barna hadde det på barneheimen i kvardagen. Fleire spesialskolar og barneheimar har vore granska på 2000-tallet. Dette kan også gi informasjon om korleis omsorgen i det heile har vore i tidlegare tider, om straffemetodar som var praktisert og om overgrep som blei begått. Dette gir ein faktabakgrunn for å vurdere søkjarane sine eigenmeldingar om det dei har vore utsett for på institusjon. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 37

38 Side 2 Oppreisningsordninga for tidlegare barnevernsbarn blei kunngjort med verknad frå Hittil i 2016 er det motteke 19 søknader om oppreisning frå personar som då dei var barn eller unge blei plassert på barneheim eller ved spesialskole. Søknadane gjeld 11 plasseringar på spesialskolar og 8 på barneheimar, der 7 gjeld opphald på barneheimar i Møre og Romsdal. Fem av søkjarane har hatt avtale med sekretariatet om hjelp med utfylling av søknadsskjema. Av søkarane er 10 kvinner og 9 menn. Gjennomsnittsalderen for søkjarane er 60 år. Søknadane gjeld følgande kommunar (talet på søknadar i parantes): Fræna (1), Gjemnes (1), Haram (1), Herøy (1), Sula (1), Sunndal (3), Sykkylven (1), Tingvoll (2), Ulstein (2), Vanylven (1), Volda (1) og Ålesund (4). Oppreisningsutvalet har hatt tre møter i Tilsaman 11 av søknadane er pr. i dag ferdigbehandla i utvalet. I 10 av desse er det løyvd tilsaman kroner i oppreisningsbeløp som har kome til utbetaling frå dei ansvarlege kommunar med kroner. Når det gjeld differansen mellom tilkjent og utbetalt pengesum, viser ein til avkortingsregelen i 7 i vedtekta som fastset at det skal gjerast fradrag for erstatning/oppreisning ytt frå anna offentleg oppreisningsordning. Gjennomsnittlig tildelt beløp i utvalet utgjer då kroner kroner, mens gjennomsnittleg oppreisningssum til utbetaling frå kommunane er kroner. Ein søknad blei avslått, då det ikkje var dokumentert omsorgssvikt. Med helsing Åge Brekk sekretariatsleiar 38

39 att. ordførarar/rådmann 39

40 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2017/9 Løpenr.: 646/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/4 Levekårsutvalet /4 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: SKJENKELØYVE - DIN NABO AS Tilråding frå levekårsutvalet, : Søknaden frå Din Nabo AS, org. nr , Sjøgata 62, 6065 Ulsteinvik, vert imøtekomen. Styrar vert Rafat Ghazi og avløysar vert Mostafa Ghazi. Søknaden vert imøtekomen under atterhald om at avløysar har levert dokumentasjon på gjennomført og bestått kunnskapsprøve. Skjenkeløyvet vert gjeve som søkt for: a) Alkoholgruppe 1- inntil 4,7 % alkohol b) Alkoholgruppe 2- over 4,7 og inntil 22% alkohol c) Alkoholgruppe 3- over 22% og inntil 60% alkohol 1. etasje: Skjenkeløyve for alkoholgruppe 1, 2 og 3 2. etasje: Skjenkeløve for alkoholgruppe 1 og 2. Utandørs serveringsareal: alkoholgruppe 1 og 2. Skjenketida vert fastsett slik: a) For alkoholgruppe 1 og 2: kl mandag-torsdag og søndag kl fredag og laurdag b) Alkoholgruppe 3: kl alle dagar c) Utandørs serveringsareal: til kl alle dagar d) Konsumet av alkohol i gruppe 1, 2 og 3 skal halde opp seinast ein halv time etter at skjenketida går ut. Vilkår 40

41 SAKSFRAMLEGG 1. Løyvehavar må oppfylle dei krav som til eikvar tid gjeld for styrar og avløysar i lov og forskrift. 2. Løyvet vert gitt under atterhald om at løyvehavar og avløysar har bestått kunnskapsprøva i alkohollova. 3. Løyvehavar må oppfylle dei til eikvar tid gjeldande byggetekniske og arealmessige krav og avgrensingar, derunder eventuelle pålegg frå kommunen. Utandørs skjenkeareal må vere regulert og godkjent i medhald av Plan- og bygningslova sine føresegner. Utandørs skjenkeareal skal vere tydeleg definert og avgrensa. 4. Løyvehavar må innlevere sine Internkontrollrutiner seinast 1 månad etter vedtak i kommunestyret. 5. Løyvehavar må ta del i kurs arrangert av Ansvarleg Vertskap om/ når desse vert arrangert. 6. Løyvehavar må orientere kommunen om eventuelle endringar i drifta av skjenkestaden, som til dømes skifte av styrar/ avløysar, eller innstilling av drifta med meir. 7. Løyvet gjeld fram til 30. september etter at nytt kommunestyre tiltrer, jamfør alkohollova 1-6 første ledd, det vil seie fram til 30. september Løyvet kan likevel bli inndrege ved brot på vilkåra for løyvet, jamfør alkoholloven 1-8, jamfør Alkoholpolitisk handlingsplan for Ulstein kommune. Handsaming: Røysting: Rådmannen si tilråding vart vedteken med 9 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Søknaden frå Din Nabo AS, org. nr , Sjøgata 62, 6065 Ulsteinvik, vert imøtekomen. Styrar vert Rafat Ghazi og avløysar vert Mostafa Ghazi. Søknaden vert imøtekomen under atterhald om at avløysar har levert dokumentasjon på gjennomført og bestått kunnskapsprøve. Skjenkeløyvet vert gjeve som søkt for: a) Alkoholgruppe 1- inntil 4,7 % alkohol b) Alkoholgruppe 2- over 4,7 og inntil 22% alkohol c) Alkoholgruppe 3- over 22% og inntil 60% alkohol 41

42 SAKSFRAMLEGG 3. etasje: Skjenkeløyve for alkoholgruppe 1, 2 og 3 4. etasje: Skjenkeløve for alkoholgruppe 1 og 2. Utandørs serveringsareal: alkoholgruppe 1 og 2. Skjenketida vert fastsett slik: e) For alkoholgruppe 1 og 2: kl mandag-torsdag og søndag kl fredag og laurdag f) Alkoholgruppe 3: kl alle dagar g) Utandørs serveringsareal: til kl alle dagar h) Konsumet av alkohol i gruppe 1, 2 og 3 skal halde opp seinast ein halv time etter at skjenketida går ut. Vilkår 8. Løyvehavar må oppfylle dei krav som til eikvar tid gjeld for styrar og avløysar i lov og forskrift. 9. Løyvet vert gitt under atterhald om at løyvehavar og avløysar har bestått kunnskapsprøva i alkohollova. 10. Løyvehavar må oppfylle dei til eikvar tid gjeldande byggetekniske og arealmessige krav og avgrensingar, derunder eventuelle pålegg frå kommunen. Utandørs skjenkeareal må vere regulert og godkjent i medhald av Plan- og bygningslova sine føresegner. Utandørs skjenkeareal skal vere tydeleg definert og avgrensa. 11. Løyvehavar må innlevere sine Internkontrollrutiner seinast 1 månad etter vedtak i kommunestyret. 12. Løyvehavar må ta del i kurs arrangert av Ansvarleg Vertskap om/ når desse vert arrangert. 13. Løyvehavar må orientere kommunen om eventuelle endringar i drifta av skjenkestaden, som til dømes skifte av styrar/ avløysar, eller innstilling av drifta med meir. 14. Løyvet gjeld fram til 30. september etter at nytt kommunestyre tiltrer, jamfør alkohollova 1-6 første ledd, det vil seie fram til 30. september Løyvet kan likevel bli inndrege ved brot på vilkåra for løyvet, jamfør alkoholloven 1-8, jamfør Alkoholpolitisk handlingsplan for Ulstein kommune. 42

43 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Søknad av 9. november 2016 (via Hareid kommune) 2. Korrigert søknad om skjenkeløyve av 22. november Firmaattest 4. Uttale av 2. desember 2016 frå Ulstein og Hareid lensmannskontor 5. Uttale av 2. januar 2017 frå Ulstein og Hareid lensmannskontor 6. Uttale av 2. desember 2016 frå Skatt Midt-Norge 7. Uttale av 19. desember 2016 frå Skatt Midt-Norge 8. Dokumentasjon på bestått etablerarprøve og kunnskapsprøve for dagleg leiar Rafat Ghazi 9. Melding om sjukdom og forseinka kunnskapsprøve for avløysar Mostafa Ghazi Uprenta vedlegg: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan godkjend av kommunestyret Alkoholpolitisk handlingsplan Samandrag av saka: Din Nabo AS, org. nr , har gjort avtale med Den gode Nabo Ulsteinvik AS/ Den gode Nabo Sogndal AS om å kjøpe verksemda som i dag har skjenke- og serveringsløyve og driv i Sjøgata 62 med namn Den Gamle Nabo. Eg ser dette som overdraging i alkohollova sin forstand, jfr 1-10, og den nye eigaren må søkje om nytt løyve. Etter kjøpsavtalen er overtakingsdato Det er sendt inn ny søknad både for løve til servering og skjenking, den 9. november Det har vore naudsynt å be om korrigerande og supplerande informasjon, og kommunen har mellom anna motteke ein korrigert søknad av 22. november Vidare har det i etterkant vorte naudsynt å oppnemne ny avløysar. Det har difor måtta innhentast ny vandelsuttale for ny avløysar. Dette har medført at sakshandsaminga har teke tid. Det er opplyst at Din Nabo AS skal drive restaurantverksemd og pub, og at det skal vere diskotek i 2. etasje. Det er søkt om å få skjenke både innandørs og utandørs. I løyvet til Den Gode Nabo Sogndal AS er skjenking for alkoholgruppe 3 avgrensa til 1. etasje. Det følgjer av alkohollova 1-10 at ved overdraging av verksemd, så kan den nye verksemda drive på det gamle løyvet til det er avgjort om den nye søkjaren får imøtekome søknaden sin, normalt inntil tre mnd. etter overdraginga, evt. ytterlegare ein månad etter avgjerd av kommunen. I e-post av 3. januar 2017 har kommunen gjeve løyve til å drive på det gamle løyvet fram til 20. februar 2017, under føresetnad av at all etterspurd dokumentasjon ligg føre innan 17. januar Grunna sjukdom hjå avløysar, vil dokumentasjonen på gjennomført kunnskapsprøve for han leggjast fram seinare. Serveringsløyve vert gjeve av rådmannen før kommunestyret handsamar skjenkesøknaden. Uttalar om vandel: 43

44 SAKSFRAMLEGG Politiet: Skatt Midt: Ingen merknad Ingen merknad Vedtaket er gjort i medhald av alkohollova og alkoholpolitisk handlingsplan for Ulstein kommune. Vurderingar og konklusjon: Dette er ei overdraging av verksemd til nytt selskap med ny styrar og avløysar, men utan nemnande endring av konseptet. Eg vil tilrå at søknaden vert imøtekomen, men med atterhald om at avløysar har bestått kunnskapsprøva i alkohollova Verner Larsen rådmann Ingunn Hestnes jurist Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 44

45 m Innsendt: :40.. Refnrz FVTQYW Ulstein kommune S jøgt. 63 Postboks Ulsteinvik Telefon: E-post: postmottakqulstein.kommune.no Hjemmeside: Skjenkebevilling -søknad lgevillingstype 1 Det søkes om ' EI Ny bevilling Endret bevilling Er virksomheten ovädrått? " Tbato forr overdragelse? l IJa ], l.... 1InformaSJOn om tidligere eier j 7mg}; TNän påvirksoäler?! j i DIN NABO AS l Winge J " " ' 7, r," f 'Fofifir. 7 * Elsie Tei? '" i? ** i i ' ' i i i i " " i A l Sjøgata 62 * 6065 j ULSTEINVIK * iäeäillä * W " i " )' ) ) J J g i" K fffffffff '))))) F " J J k " '"* i Alminnelig bevilling * LEI Bevilling for lukket selska/p (viarigrbiriwgiorskjäikingiluäet/säskapl r r f, i i i k,.,,7, i? *Alkoholholdig drikk! Alkoholholdig drikk gruppe 1 (over 2,5 vol.prosent og høyst 4,7 vol.prosent) : ; Alkoholholdig drikk gruppe 2 (over 4,7 vol.prosent og høyst 22 vol.prosent) * * Alkoholholdig drikk gruppe 3 (mellom 22 vol.prosent og 60 vol.prosent) * Informasjon til søker ] % Definisjon av bevillingssøker l 'Bevillingssøker er «den for hvis regning virksomheten drives». Dette kan enten være en fysisk person eller en juridisk person som 1 *f.eks. et ansvarlig selskap eller et selskap med delt ansvar. Vedkommende er ansvarlig for de økonomiske og juridiske forpliktelser i knyttet til driften av virksomheten. l,,,,,,,,,,,,,. ) J _, % l Krav om vandel l lbevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til jregnskapslovgivningen. skatte og avgiftslovgivningen. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i *forhold til annen lovgiving på en måte som vil være uforenlig med drift av skjenkestedet. lalkoholioven 1-7b * Konsolidering av eierandeler l vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten. regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen * 1 med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer: 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold. 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje samt søsken, l 3) ektefelle til person som nevnt i nr. 2 eller person som bor i ekteskapslignende forhold sammen med person som nevnt i nr. 2. *Alkoholloven 1-7b, tredje ledd l Opplysninger om bevillingssøker Bevillingssøker er organisasjon registrert i Enhetsregisteret El enkeltpersonforetak eller forening uten organisasjonsnummer (Org.nr. * iixielvitpä Utregning * j DlNNABO AS Wiese, i i '7' i i I W I 'WosinY "' T PcTststQ"' ' i i i 7 r, 7' if i i " " i i * Sjøgata 62 ' 6065 * ULSTEINVIK , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 5 45

46 Skjenkebevilling - søknad "Teiéæn * i 7' E " Skattekommune? * ULSTEIN 'E postadresse if i i dinnaboas@hotmail.com Bevillingssøker: Bevillingssaker; Etternavn Bevillingssøker -Fornavn " 'Bevillingssøker- Eødselsnr. Ghazi Rafat 'Bevillingssøker;e-postadresse? i i i 4 i i * *Bevilingssøk'erw tekefonnr.? rafatghazi l 994@hotmail.c0m Har søker andre bevillinger? ElJa INei [Eier (1) Eierer organisasjon registrert i Enhetsregisteret El privatperson eller enkeltpersonforetaklforening uten organisasjonsnummer "Org.nr? * * Navä'påirkslänähä" W '7 E' * i 7 i 7 V i * x 7 i i i i i" W i " DINNABO AS FAdreisseV' * i i i?" 77" 77 i"? m ifiostfir. " ipofstrstær "i " i i i i i i i r if * Sjøgata ULSTEINVIK i elefo nnr. i i " W ' E-poaadæssé * i i i '7 i i i * dinnnaboas@hotmai1.com Skattekommune, Eierandel i % ' ULSTEIN 100 Ettentavn på eierne * i i VEOFHEVHW W i if i i 'FTadselsnrf? i V V i Ghazi Rafat ; HEEtérnaVn bäeietne * i * ""FcTniavTim* W W i i i i * Eøciséishrf * i i i i *;.Erdetfflereweiensraviskjenkex/Trksomhåefnf " ' El Ja ' Nei Andre enn formelle eiere Er det andre enn formelle eiere som har vesentlig innflytelse på virksomheten? D Ja Nei lnfonnasjon - Styrer og stedfortreder Hver bevilling skal ha en fysisk person som styrer [stedfortreder. som må godkjennes av kommunen. Styrer og stedfortreder må være ansatt på stedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styn'ngsrett over skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. l styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. ' Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter.! Bevilling kan nektes dersom styrer/stedfortreder ikke oppfyller de krav som stilles til ham. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og må dokumentere å ha bestått Kunnskapsprøven. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel. [Styrer og stedfortreder Styrer (må være en fysisk person) 7 lgttemfavnw WV Fornaivn * "fiføfdseenr. Ghazi Rafat Adresse 'Postnr. ' Poststed ' i " Fløvegen, Ulsteinvik Telefonnr? '' ' * Epostadresse? 77 i i i i 'W i i i W rafatghazi 1 994@hotmail.com , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 5 46

47 Skjenkebevilling - søknad gamma" ' ' " " ULSTEINVIK Stedfortreder for styrer (må være en fysisk person) "etternaøn' Mork 'Åd'ié's's'é" " ' Fløvegen, 286 Traefonnr "Skattekommune" ' ' " 'Edman ' i Henrik ipo'stn'r'. ' '"""äästääww 6065 Ulsteinvik Virksomheten :FNavn? Din Nabo AS i Stedsadresse ' Sjøgata 62 % E postadresse dinnaboas@hotmail.com? Telefon r ",7 *,,,, f,",,,,,, Gnr. 3, Poststed" "' g Ulsteinvik 4? Nettadresse Forventet omsetning ' Oppgi forventet omsetning av alkoholholdig drikk'per år. j D Alkoholgruppe 1 i El Alkoholgruppe 2 l El Alkoholgruppe 3 [Virksomhetstype og driftskonsept, Virksomhetstype D Kafé Spiserestaurant El Pub El Servering i danserestaurant El Servering i overnattingssted Annet Spesifiser Skjenkestedets driftskonsept: l 42,4, im,,,,l Beskriv stedets utforming, ev. plassering av bar, meny, ute-hnneservering og øvrige tilbud. Oppgi målgruppe, aldersgrense, planer for kontroll/vakthold. Opplys hva slags gjester tilbudet retter seg mot, f.eks. fastboende, turister, kurs og konferanser, ungdom, lvoksne etc. Dersom stedet har ulikt konsept på forskjellige tider av døgnet, må dette oppgis. Beskrivelse av konseptet % Utfyllende oppl'ysninger'om driftkonseptet sendes per post El elektronisk med denne søknaden Skjenkestedets areal Skjenkestedets areal innendørs. % 450 iant'all gjesteplasser innendørs 430 i Skal det skjenkes utendørs? Nei El Ja Areal totalt (m2) Antall gjesteplasser totalt , Sem & Stenersen Prokom AS Side 3 av 5 47

48 Skjenkebevilling - søknad Skjenkeareal innendørs Beskriv skjenkeareal innendørs Vi har spise lokalet og disko oppe. Det er dei 2 plassene det kommer til å bli serven alkohol. Åpningstid og skjenketid Skjenkestedets åpningstid: Mandag - torsdag Fredag - lørdag Søndag/helligdag Mand.-torsd. fra kl Mand.-torsd. til kl 'Fred.-lørd fra kl. Fred.-lørd. kl. til 'Søn-Ihelligd. fsøn-lhelligd. m kl. fra kl- % l 1 Ønsket skjenketid for alkoholholdig drikk: ;VGruppe 1 i" if" i r r El Inne : El Ute 'Gruppe Ønsker skjenking innenfor kommunens El Inne El Ute 72W ' maksimaltid [2l Ønsker skjenking innenfor kommunens maksimaltid Gruppe 3 El Inne El Ute Ønsker skjenking innenfor kommunens maksimaltid Eier av eiendommen Eieren er organisasjon registrerti Enhetsregisteret Org.nr " W'mi biéfi rks drhhet' SNORREBUDA AS ' Adresse Sjøgata 62 Telefonnr ' Skattekommune ULSTEIN ' Postnr 'E-postadresse' 'Poststed ULSTEINVIK Sentrale personers tilknytning til annen virksomhet Fødselsnr ? Ettemav'n 3 Ghazi Fornavn Rafat Posisjon Org.nr. Daglig Leder ' Foretakets navn DIN NABO AS Vedleggsoversikt Vedlegg som skal følge søknaden l Vedlegg l Beskriv ' Beskriv 'L'astfop'p vedlegg ' Last opp vedlegg 'Ettersendes Ei per post Ettersendes El per post Bekreftelse Bekreftelse , Sem & Stenersen Prokom AS Side 4 av 5 48

49 Skjenkebevilling - søknad Jeg bekrefter at ovenstående opplysningene i alkoholloven og dens forskrifter blir overholdt. Jeg forplikter meg til å orientere kommunen om eventuelle endringer i driften av skjenkestedet, f. eks. skifte av styrer/stedfortreder eller innstilling av driften med mer. Jeg forplikter meg til å sende kommunen årlig oppgave over forventet omsatt mengde ' alkoholvarer på skjenkestedet. Jeg samtykker i at det kan foretas en etterberegning av bevillingsgebyret dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt, forventet omsetning og faktisk omsetning. känskapéääv'äi ' ' ' ' ' '7' ' ' """" ' D Styrer har avlagt Kunnskapsprøven El Stedfortreder har avlagt Kunnskapsprøven 3 Kopi av Kunnskapsprøven skal følge søknaden :'L'a's'toppT" "Å" Efiéfldes JJJJ ' "" ' ' ' " """" ' '7' "7', 'J '» EI per post "L'astopp'f'll' " WEtter'sendes " ' ' ' ' ' ' ' El per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 5 av 5 49

50 Hareid kommune Kunnskapsprøven skjenkebevilling i alkoholloven Rafat Ghasi, har den i alkoholloven av alkoholholdig bestått kunnskapsprøve (lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning drikk mv.), og oppfyller således krav til dokumentert kunnskap om alkohol/oven jf. alkoholloven 1-7c og kap. 5 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Hareid kommune, u \.,) VN & o 09% For Hareid kommune \ \ 4 \ KJ ' reid kommune 114c 50

51 Hareid kommune Etablererprøven serveringsvirksomhet for Rafat Ghasi, har den bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet iht. Lov om serveringsvirksomhet (serverings/oven) LOV , sist endret ved LOV fra samt forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted. Hareid kommune, WW For Hareid kommune) For Hareid kommune 51

52 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2015/2005 Løpenr.: 999/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/5 Ulstein formannskap /5 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GODKJENNING - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - ULSTEIN KOMMUNE Tilråding frå Ulstein formannskap, : Ulstein kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova 11-15, Kommuneplan Samfunnsdel - Ulstein kommune , slik den ligg føre, men ber om at desse tinga vert ført inn i planen før utsending: Beskrivande og forklarande tekstar til bilete, tabellar og grafar. Dele opp kapitla i fleire deloverskrifter. Teksten til «Vi er ein del av eit større heile» på side 3 vert endra til: Vi er ein del av eit større heile Ulstein kommune er ikkje ei «øy for seg sjølv» men påverkar og vert påverka av ytre faktorar. Vi er ein del av Sunnmøre, Noreg, Europa og jamvel verda, og må heile tida tilpasse oss naboane våre, regionale og nasjonale føringar og globale trendar. Dette gir oss utfordringar, men også moglegheiter. Vi har ambisjonar om å bidra til eit sterkare Sunnmøre, og det gjer vi best ved å vise vilje til satsing, endring og samarbeid. Dei sterkaste globale utviklingstrekka i dag er klimakampen, sterkare sentralisering og aukande migrasjon, kombinert med meir proteksjonisme og lukking av grensene. Midt oppe i dette skjer det ei rivande utvikling innanfor digitalisering av samfunnet, til nytte for auka produktivitet og deling av informasjon, men samstundes er det utfordrande i forhold til personvern og auka klasseskilje. Desse trendane må vi ha i tankane når vi skal meisle ut morgondagens strategi for Ulstein-samfunnet. Vi har eit godt utgangspunkt i Ulstein for å lukkast, men det krev at vi jobbar målretta med å styrke vår eigen landsdel sin attraktivitet. Vi har kanskje landets finaste natur, og eit næringsliv som tilbyr interessante jobbar som rettar seg mot det internasjonale marknaden. Vi har likevel eit stykke igjen å gå når det gjeld infrastruktur, tilgang på utdanning og andre urbane kvalitetar, men vi er på god veg 52

53 SAKSFRAMLEGG Endre tekstfargen på måla, - frå raud til svart eller evt. svart utheva tekst. Handsaming: Tilråding frå rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova 11-15, Kommuneplan Samfunnsdel - Ulstein kommune , slik den ligg føre. Framlegg frå Knut Erik Engh (FrP): Ulstein kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova 11-15, Kommuneplan Samfunnsdel - Ulstein kommune , slik den ligg føre, men ber om at desse tinga vert ført inn i planen før utsending: Beskrivande og forklarande tekstar til bilete, tabellar og grafar. Dele opp kapitla i fleire deloverskifter. Teksten til «Vi er ein del av eit større heile» på side 3 vert endra til: Vi er ein del av eit større heile Ulstein kommune er ikkje ei «øy for seg sjølv» men påverkar og vert påverka av ytre faktorar. Vi er ein del av Sunnmøre, Noreg, Europa og jamvel verda, og må heile tida tilpasse oss naboane våre, regionale og nasjonale føringar og globale trendar. Dette gir oss utfordringar, men også moglegheiter. Vi har ambisjonar om å bidra til eit sterkare Sunnmøre, og det gjer vi best ved å vise vilje til satsing, endring og samarbeid. Dei sterkaste globale utviklingstrekka i dag er klimakampen, sterkare sentralisering og aukande migrasjon, kombinert med meir proteksjonisme og lukking av grensene. Midt oppe i dette skjer det ei rivande utvikling innanfor digitalisering av samfunnet, til nytte for auka produktivitet og deling av informasjon, men samstundes er det utfordrande i forhold til personvern og auka klasseskilje. Desse trendane må vi ha i tankane når vi skal meisle ut morgondagens strategi for Ulstein-samfunnet. Vi har eit godt utgangspunkt i Ulstein for å lukkast, men det krev at vi jobbar målretta med å styrke vår eigen landsdel sin attraktivitet. Vi har kanskje landets finaste natur, og eit næringsliv som tilbyr interessante jobbar som rettar seg mot det internasjonale marknaden. Vi har likevel eit stykke igjen å gå når det gjeld infrastruktur, tilgang på utdanning og andre urbane kvalitetar, men vi er på god veg Framlegg frå Renathe Rossi-Kaldhol (AP): Tekstfargen på måla er raude. Dette kan bli oppfatta som «utkast». Tekstfargen bør difor endrast til svart eller evt. svart utheva tekst. 53

54 SAKSFRAMLEGG Ulstein formannskap presiserer at innhaldet i kommuneplanen er veldig bra. Røysting: Tilrådinga frå rådmannen vart vedteken med 0 mot 7 røyster og fall. Framlegget frå Knut Erik Engh (FrP) og Renathe Rossi-Kaldhol vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner i medhald av plan- og bygningslova 11-15, Kommuneplan Samfunnsdel - Ulstein kommune , slik den ligg føre. 54

55 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Kommuneplan, Samfunnsdel - Ulstein kommune , datert januar Samandrag innkomne merknadar med kommentar, datert januar Merknad Fiskeridirektoratet 4. Merknad Statens vegvesen 5. Merknad fellsrådet, teknisk utval og levekårsutvalet 6. Merknad kommuneoverlege og folkehelsekoordinator 7. Merknad Kystverket 8. Merknad Ulstein senterparti 9. Merknad Ulstein KRF 10. Merknad Ulstein arbeidarparti 11. Merknad Fylkesmannen i Møre og Romsdal 12. Merknad ungdomsrådet 13. Merknad Møre og Romsdal fylkeskommune 14. Merknad NVE Uprenta vedlegg: FOR-sak PS 16/77 med vedlegg Samandrag av saka: Arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen har vore ein omfattande prosess med brei deltaking. Formannskapet vedtok i møte , sak PS 16/77, å leggje planen ut til offentleg ettersyn, med frist for merknad I denne perioden kom det inn 14 merknadar frå offentlege instansar, kommunale utval og politiske parti. Vurderingar: Arbeidsgruppa for samfunnsdelen har i tida etter høyringsperioden gått gjennom dei innkomne merknadane. Ein del har blitt innarbeida i dokumentet, medan andre ikkje har blitt tatt til følgje. Samandrag av innkomne merknadar med kommentarar frå arbeidsgruppa ligg som vedlegg til saka. På side fire er det lagt inn notisar og lenker til artiklar som omhandlar aktuelle tema i Ulstein kommune. Arbeidsgruppa har kome fram til at det bør settast i gong ein prosess for å lage ny visjon i 2018, slik den er klar til ny samfunnsdel av kommuneplanen i neste valperiode. Dette er omtala på side sju. Konklusjon: Administrasjonen tilrår at planen vert vedteken slik den no ligg føre

56 SAKSFRAMLEGG Verner Larsen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 56

57 ULSTEIN KOMMUNE Kommuneplan Samfunnsdel Ulstein kommune Ulstein kommunestyre, sak xx/xx 57 1

58 Ulstein er i vekst, med nye utfordringar og positive endringar for innbyggarar og nye utfordringar for regionalt næringsliv. Ulsteinsamfunnet si forankring ligg i vår kulturelle tradisjon og identitet, tufta på kjerneverdiane nyskaping, omsorg, rausheit og mangfald. Forord 5 Innleiing 6 Ulstein i regionen 8 Næringsutvikling 10 Samferdsel 14 Kultur/Omdøme/Identitet 16 Befolkning og levekår 18 Ålesund Opplæring, utdanning og kompetanse 22 Tettstad- og arealutvikling 24 Nyskaping og digitalisering 26 Samfunnstryggleik 28 Strategiar som legg føringar for arealplanen 30 Runde Fosnavåg Larsnes Flø Hareid Ulsteinvik Eiksund Ørsta Volda Fiskå 2 58

59 Vi er ein del av eit større heile Læring for framtida. Vi førebur våre unge på eit framtidig arbeidsliv der teknologi vil vere eit viktig og nødvendig verkty. Ulstein kommune skal vere leiande i landet på teknologi i grunnskulen. Alle elevar i grunnskulen skal få kjennskap til og kunnskap om teknologi som verkty. Teknologi skal vere ein ressurs i undervisninga i skulen i Ulstein. Vi utviklar læreplanar for undervisninga og vidareutdanning for pedagogar i nært samarbeid med regionale og sentrale kompetansemiljø slik som Høgskulen i Volda, Senter for IKT i utdanninga og IKT Norge. Vårt nye bibliotek vert tilrettelagt for kreativ læring, der teknologi vil ha ei sentral rolle. Kommunen satsar vidare på velferdsteknologi, til dømes er mobil pleie innført. Folkehelse har fokus gjennom utbygging av idrettsanlegg, parkar, tur- og gangvegar. Dette er vesentlege satsingar for å auke bulyst. 59 vi er ein del av eit større heile 3

60 På gang Vikebladet Vestposten: Ole Ottar Høgstavoll Koding er kjempekjekt! Erfaringane etter berre kort tid med opplæring i koding i grunnskulen i Ulstein er mange og gode. Koding er kjempekjekt! Mykje kjekkare enn vanleg skule. Men vi lærer mykje også då... Tobias Skogen og Ingrid Bergseth Ramstad, som går i første klasse ved Hasund skule. Les heile artikkelen på nett: Koding-er-kjempekjekt ece Ole Ottar Høgstavoll Nytt, spanande valfag til hausten Til neste skuleår blir det eit nytt valfag å velje for elevane ved Ulstein ungdomsskule, programmering. Her blir Ulstein kommune, som satsar tungt på teknologilæring, igjen pionerar. June Muren Ertesvåg (t.v.) og Johanne Helvig programmerar heilautomatisk smultringmaskin Les meir om 3D-printing og programmering på nett: Ingvild Aursøy Måseide Det er dette kommunen skal satse på Noko sånt skulle ein hatt, utbryt lærar Bente Anita Pilskog etter å ha fått prøve Virtual Reality på Sjøborg. Ulstein har som mål å bli landets fremste kommune på teknologilæring i skule og samfunnsliv. Lærarane samla på Sjøborg for å lære meir om ny teknologi. Prosjektleiar Audun Hopland demonstrerte og forklarte lærarane om Virtuell Reality. Bente Anita Pilskog var veldig fascinert. Meir om augmented reality på nett: Ingvild Aursøy Måseide Ulstein får 1,5 mill av fylket Pengane skal gå til «LæringsArena Ulstein - regional næringsarena for teknologi»: - Teknologiskulen - Utdanning av lærarane - Framtidsklasserommet - Nettbasert adaptive læringssystem for fleirkulturelle. Ulstein kommune satsar på teknisk opplæring, teknologiutvikling og digitalisering. Les meir om dette og samarbeid med næringslivet på nett: Joar Ødegård Utvidar tilbodet med spelteknologi Alvehaugen i Ulsteinvik har teke del i eit spelteknologiprosjekt med målsetjing om auka fysisk og mental aktivitet. Spelteknologiprosjektet er ein del av eit velferdsteknologiprosjekt i Midt-Noreg. Dette er utruleg positivt og energiskapande for dei eldre ved heimen, seier Torill Botnen, koordinator for dagplassane ved Alvehaugen. Les heile artikkelen her: sjå også Nytt sjumilssteg for pleie- og omsorgstenestene på søre Sunnmøre Felles plattform for det elektroniske pasientjournalsystemet Gerica og elektronisk meldingsutveksling via Norsk Helsenett er no ferdig. Meir om dette på nett: Meir frå Alvehaugen - Alvehaugen er fullt utbygd med trådlaust internett. - Våren 2017 vil Ulstein bli med på felles anbodsrunde på digitale tryggleiksalarmar med betre kontroll og funksjonalitet. - GPS-sporing med automatisk alarm er både tryggleiksskapande og frigjerande for bebuarar når retningssansen sviktar, medan utforskartrongen og fysikken fortsatt er til stades. mm. 4 på gang 60

61 1 Forord Samfunnsdelen av kommuneplanen er strategiplanen for kommunen, og er saman med økonomiplan, årsbudsjett og arealdelen til kommuneplanen det viktigaste overordna styringsverktyet kommunen har. Samfunnsdelen skal omhandle visjonar, overordna mål og strategiar for utvikling av lokalsamfunnet, og for dei viktigaste områda kommunen har ansvar for. Ulstein kommune vedtok sin første samla samfunnsdel av kommuneplanen i Kommunen har gjennomført mange av dei planlagde tiltaka, og lokalsamfunnet har utvikla seg positivt på mange område basert på planen. Men gårsdagens løysingar vil ikkje gi svar på morgondagens spørsmål. Mellom anna har ny teknologi og digitale løysingar skote fart, og inkludering av alle grupper i lokalsamfunnet må ha fokus. Det er difor på høg tid med ei rullering av planen frå Vi har i tillegg til nyskaping og digitalisering lagt vidare strategiar for tettstadsutvikling, folkehelse og utdanning. Og så vert kapittelet om samfunnstryggleik i denne planen ein del av grunnlaget for arbeidet med kommunens risiko- og sårbaheitsanalyse. Innleiingsvis i planarbeidet vart det halde folkemøte i alle krinsar der mellom anna samfunnsdelen var tema. Vi har gjennomført planverkstader og møte der ungdom, næringsliv, frivillige organisasjonar og offentlege mynde har teke del, og vi har halde ideverkstad om inkludering. Prosjektgruppa håper at planframlegget dannar eit godt grunnlag for diskusjon og meiningsutveksling om kommunens satsingsområde og prioriteringar i åra som kjem, og at vedteken plan vert eit godt overordna styringsverkty i planperioden. Ulsteinvik **.**.2016 Prosjektgruppa (sign.) 61 forord 5

62 2 Innleiing Ulstein kommune sin samfunnsdel av kommuneplanen er frå Den er vedteken rullert saman med arealdelen av kommuneplanen. Arbeidet med rullering av samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen starta parallelt. Samfunnsdelen vert vedteken før arealdelen vert utarbeidd. Planprogrammet for rulleringa vart vedteke og temaoverskriftene i planen er ein konsekvens av diskusjonar i planprogrammet. Vår langsiktige strategi skal ha ei brei samfunnsmessig tilnærming som klargjer politikarane sine mål og visjonar for utvikling av kommunen og lokalsamfunnet. Det betyr at tema i strategien går utover kommunen som organisasjon og kommunal tenesteyting. Sentrale problemstillingar i samfunnsdelen er næringsutvikling, digitalisering, samferdsel, utvikling i befolkning og levekår, og folkehelse. Strategien har ein tidshorisont på 12 år med planperiode frå 2017 til 2029, og skal reviderast i kvar kommunestyreperiode. Kommuneplanen sin samfunnsdel er ei langsiktig planlegging med brei tilnærming og med mål og visjonar for utvikling av kommunen og lokalsamfunnet. Sentrale område er formulert som kapitteloverskrifter i denne planen. Planen trekker opp mål og strategiar som grunnlag for konkrete tiltak som vert utvikla i andre prosessar og delplanar. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal legge føringar for anna planlegging. Prioritering av konkrete tiltak skjer årleg gjennom økonomiplanen der det vert avsett midlar til gjennomføring. Kommuneplanlegging er ein balansegang mellom dei store overordna spørsmål om generasjonsperspektiv, livskvalitet og samfunnsutvikling, men også om dei konkrete utfordringane som gjer at vi er komne litt lenger i rett retning i morgon enn det vi var i dag. Kommuneplanlegging handlar også om samarbeid og engasjement. Samarbeid skaper retning og eigarskap. Samarbeid gjer og at vi i fellesskap kan løyse større oppgåver, og samarbeid gir ofte betre løysingar enn om vi skal halde på kvar for oss. Arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel vart vedteke oppstarta i K-sak 15/25. Ulstein formannskap utvida med ein representant frå SV var styringsgruppe, og planforum var prosjektgruppe. Planforum er samansett av rådmannen si leiargruppe, to frå planavdelinga ved teknisk etat og folkehelsekoordinator. Barn og unge sin representant i plansaker var med i deler av arbeidet. Den same organiseringa gjeld også for arbeidet med arealdelen av kommuneplanen. Undervegs vart det gjennomført folkemøte i alle krinsane. Tema på desse møta var kommuneplanarbeidet med overordna samfunns- og arealdel og kommunereforma. Møta hadde svært god oppslutning. Vidare har Civitas AS leia ein prosess om sentrumsutvikling. I denne prosessen vart det gjennomført ein framtidsverkstad som mellom anna omfatta ein eigen workshop for ei klasse frå Ulstein ungdomsskule og eit planseminar med brei deltaking frå næringsliv, frivillige lag og organisasjonar, administrasjon og politisk miljø. Om lag 50 personar var med på planleggingsdagen. Det vart gjennomført eigne møte med representantar frå handel og næringsliv. Dokumentasjon frå møta og Civitas AS sin sluttrapport ligg tilgjengeleg på kommunen si nettside. Det er også gjennomført eit arbeidsmøte med brei deltaking for å få fram innspel og synspunkt omkring det fleirkulturelle Ulstein. Innspela er delvis innarbeidd i dette plandokumentet. Planen vart lagt ut til offentleg ettersyn sommaren Innkomne merknader er vurdert og innspel som er vurdert å vere viktige å få med i plandokumentet, er innarbeidd i teksten. Det er laga eiga liste over innkomne merknader og innspel med kommentar frå prosjektgruppa. Planen er lagt fram for kommunestyret og vedteken i sak 17/xxx**. Det var vedteke felles planprogram 6 Innleiing 62

63 for samfunns- og arealdelen og første del av prosessen er køyrt parallelt. Arealdelen vert utarbeidd og handsama som eiga sak Visjon/verdigrunnlag Ulstein kommune har slutta seg til Fredrikstaderklæringa om bærekraft og Lokal agenda 21 og vil arbeide for ei berekraftig utvikling. Ulsteinsamfunnet og den maritime klynga som Ulsteinsamfunnet er ein viktig del av har vakse fram i eit fruktbart skjeringspunkt mellom samarbeid, konkurranse, nyskaping og vilje til å satse. Visjonen frå førre kommuneplan har slik ordlyd: Ulsteinsamfunnet støttar innbyggarar, organisasjonar og næringsliv som viser visjonar, vilje og pågangsmot til beste for eiga utvikling, medmenneske og samfunn. Visjonen vart vedteken i 2009, og det er behov for å gjennomføre ein ny visjonsprosess med oppstart i 2018 for å ha den klar til ny samfunnsdel av kommuneplanen i neste valperiode. Ulstein - der baug bryt båre Ulstein har sine røter, identitet og historie i det maritime miljøet frå starten med fiske og fangst til eit næringsliv med internasjonal spisskompetanse i den maritime klynga Ulstein har også si framtid i verdiskapinga frå havromet kommunen og lokalsamfunnet viser gjennomføringskraft næringslivet og kommunen vil vere i tet i utviklinga innanfor sine område og har vilje og evne til saman å velje retning og skape utvikling for lokalsamfunnet vi utforskar nye farvatn gjennom vår satsing på digitalisering og teknologiutvikling verdigrunnlaget vårt gir oss retning og innhald i kvardagen I ei tid med stadige endringar og nye utfordringar vil vi synleggjere langsiktig positiv utvikling forankra i vår kulturelle tradisjon og identitet. Dette kjem til uttrykk gjennom våre kjernerverdiar Nyskaping Omsorg Rausheit Mangfald Desse NORM-verdiane er ei berande plattform for vår overordna strategi. Det å legge desse verdiane til grunn er utfordrande, men klarer vi å leve opp til dei og utvikle lokalsamfunnet kring desse verdiane er gevinsten for lokalsamfunnet stor. Folkehelse er nært knytt til samfunnsutvikling. Målet er å utvikle samfunnet vårt for å gi auka livskvalitet for alle. God helse er eit mål i seg sjølv, samt samfunnet sin viktigaste ressurs for å nå øvrige mål. 90 % av moglegheita til å påverke folkehelsa ligg i tilhøve utanfor helsetenesta. Dette betyr at alle sektorar i kommunen har eit felles ansvar for å tenke helse i alt vi gjer. I tillegg kjem frivillige, næringslivet og innbyggarane sjølve. Gjennom folkehelselova har kommunen eit ansvar for å tilrettelegge for at folk skal kunne oppleve trivsel og meistring. Folkehelsearbeidet er den totale innsatsen til kommunen for å fremje helsa, og samtlege kapittel i denne planen inneheld mål og strategiar som er helsefremjande og sjukdomsførebyggande. Staten har gjennom Kongeleg resolusjon 12. juni 2015 nedfelt «Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging». Dette dokumentet inngår i det rullerande plansystemet, og er heimla i plan- og bygningslova 6-1. Regjeringa har tre hovudstrategiar dei peikar på som nødvendige for kommunar og regionar å følgje opp: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by- og tettstadsområde Regionale planar som legg viktige føringar for arbeidet: Fylkesplan for Møre og Romsdal (under rullering) Regional delplan for attraktive byar og tettstadar (juni 2015) Regional delplan for kulturminne (juni 2015) Klima og energiplanen (juni 2015) 63 Innleiing 7

64 3 Ulstein i regionen 3.1 MÅL Ulstein kommune skal vere ein pådrivar for positiv samfunns- og næringsutvikling på Sunnmøre og arbeide aktivt for auka regionalt samarbeid. Sunnmøre skal vere mellom landets leiande regionar, med tiltrekkingskraft på kunnskapsintensiv og konkurransedyktig arbeidsliv. Regionen skal vidareutvikle sosiale og kulturelle tilbod som gir mangfald og gode opplevingar. Ulsteinvik skal vere eit sterkt regionalt senter på Søre Sunnmøre, med attraktive buområde og møtestader i ein kompakt og tenleg bykjerne. Handel, kultur, framveksande næringar og busetnad veks saman og gir eit tydelegare bypreg i planperioden. Sentrum og krinsane spelar kvarandre gode. 3.2 STRATEGI Sunnmøre løftar seg ved å særleg utvikle funksjonelle bymiljø og tettstader i regionen som kompletterer kvarandre, og med jugendbyen Ålesund som regionalt lokomotiv og europeisk merkevare ein framtidsfokusert kompetanseindustri, også med nye sterke næringar Sunnmøre som boltreplass for den kreative og digitale økonomi samstemt satsing på effektive kommunikasjonar og vegnett sjukehus- og høgskuletilbod i Volda og Ålesund i samsvar med regionen sine behov Ulstein kommune vil særleg satse på eit variert, attraktivt og konkurransedyktig handelssenter eit kulturtilbod med både lokalt og nasjonalt fokus næringar som også styrker tettstaden, spesielt med vekt på verdiskaping i handel, service og framveksande næringar, med plassering i sentrum så sant praktisk mogleg Ulsteinvik er eit senter for den maritime klynga i regionen og det må arbeidast for at dette senteret kan utviklast slik at det styrker kommunen og regionen samarbeid med nabokommunar og Ålesund for å styrke regionen, og delta aktivt i regionale samarbeidsorgan med prioritet på tydeleg samfunnsutvikling etablere ein ny kommune med sikte på effektivisering, digitalisering, eit revitalisert lokaldemokrati og sterke fagmiljø samarbeide tett med næringsliv og frivillig sektor om aktivitet og kulturtilbod 3.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Sunnmøre har i dag godt over halvparten av innbyggarane i Møre og Romsdal fylke, og folkeveksten på Sunnmøre er på nivå med landsgjennomsnittet. Heile 2/3 av folkeveksten siste ti åra er frå utlandet, hovudsakleg frå Aust-Europa, og det er er i same periode hovudsakleg negativ innanlands flytting til regionen. Det er klar kjønnsubalanse og ein fallande tendens på fødselstal. Ulstein har siste ti åra hatt folkevekst langt over fylkessnittet, men hovudtrekka er dei same som for Sunnmøre: Tilflyttinga er driven av sysselsettingsvekst og tilført arbeidskraft kjem i stor grad frå utlandet. Enkelte år har halvparten av alle fødde i kommunen hatt eine eller begge foreldra frå utlandet. Ulsteinvik er eit naturlege senter for søre Sunnmøre ut frå vekst, plassering og arbeidsplassdekning. Ulstein har utvikla eit meir kompakt og fortetta sentrum over fleire år og med dette styrka attraktiviteten som vertskap for eit sterkt næringsliv, men også for buande og besøkande. Dette arbeidet bør halde fram med mål om å skape byrom for aktivitet både i arbeid og fritid. Eit sterkt og attraktivt sentrum kan støtte seg på bukvalitetar og tilbod i krinsane rundt Ulsteinvik, og kommunen vil såleis stette ulike behov i ulike livsfasar. Visjonen om eit framtidig Sunnmøre på offensiven kjem ikkje av seg sjølv. Sunnmøringane må opptre og arbeide meir samla, meir målretta og meir effektivt, mellom anna fordi vi er ein konkurranseutsett region som i stor grad opererer i globale marknader. Dei største byane i landet, og særleg Oslo-området, har enorm tiltrekningskraft på unge med høg kompetanse og skaper aukande regional ubalanse. Sunnmøre og Ulstein må ta mål av seg å snu ein del av denne flyttestraumen, både av omsyn til behovet for spesialisert kompetanse i regionen, og for å sikre ei sunn samfunnsutvikling over tid. Deler av strategiane for Ulstein i dette kapittelet finn ein også i kapittel 4 om næringsutvikling og i kapittel 9 om tettstad- og arealutvikling. 8 Ulstein i regionen 64

65 Prosentvis endring i sysselsettinga Kjelde SSB Vekst Smøla Nedgang 0-2 prosent Nedgang 2-4 prosent Aure Nedgang 4-5 prosent Nedgang meir enn 5 prosent Kristiansund Halsa Rindal Sandøy Aukra Fræna Averøy Eide Tingvoll Gjemnes Surnadal Midsund Molde Giske Haram Vestnes Nesset Sunndal Sande Herøy Ålesund Ulstein Sula Hareid Ørsta Skodje Sykkylven Ørskog Stordal Norddal Rauma Vanylven Volda Stranda Møre og Romsdal -3,1 prosent Landet -2,4 prosent 65 Ulstein i regionen 9

66 4 Næringsutvikling MÅL Kommunen skal vere ein attraktiv og aktiv vertskommune for eit breitt næringsliv og for spydspissar innan havbasert verdiskaping. Ulstein kommune vil bidra til å utvikle mangfald og breidde i arbeidslivet, og skape synergiar gjennom utvikling på eit geografisk tett område i sentrum. Kommunen skal også arbeide for at regionen vert føretrekt ved etablering. 4.2 STRATEGI Ulstein kommune skal utvikle infrastruktur og areal for nyetablering og vidareutvikling av næringslivet i kommunen halde ein open og aktiv dialog med næringslivet, og vere ein konstruktiv og kompetent samarbeidspartnar i høve næringsutvikling vidareutvikle samarbeidet mellom arbeidsliv, skule og høgskule/akademia. legge til rette for gründerverksemder og innovasjon innanfor havromet og bioøkonomi kreative næringar og digitalisering helse- og velferdsteknologi konseptet Smart Society arbeide for å få fleire statlege arbeidsplassar til kommunen og regionen legge til rette for mangfald og inkludering i arbeidslivet styrke Ulsteinvik sin posisjon som regionalt sentrum etablere forpliktande samarbeid om utvikling av handel og næring i Ulsteinvik sentrum og lage ein områdeplan for vidare utvikling av sentrum Næringsutvikling Sysselsette med arbeidsstad i regionen, indeksert til år % Ulstein kommune 155 % Møre og Romsdal Noreg 145 % Indeks, år 2000 = 100 % 135 % 125 % 115 % 105 % 95 % 159 % 154 % 155 % 148 % 142 % 138 % 132 % 128 % 117 % 117 % 116 % 114 % 110 % 112 % 113 % 110 % 111 % 106 % 107 % 108 % 114 % 112 % 112 % 106 % 103 % 108 % 109 % 111 % 108 % 109 % 101 % 100 % 104 % 100 % 100 % 100 % 99 % 99 %

67 Omsetning pr innbyggar - detaljvarehandel Omsetning T Ørsta 1519 Volda 1517 Hareid 1516 Ulstein 1518 Herøy 1514 Sande 1511 Vanylven 1505 Kristiansund 1504 Ålesund 1502 Molde 67 Næringsutvikling 11

68 4 Næringsutvikling 4.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Ulstein kommune har hatt ei svært positiv utvikling av arbeidsplassar i mange år. Det er viktig at kommunen, saman med næringslivet, arbeider aktivt for at denne utviklinga skal halde fram og at næringane har tilgang til nødvendig areal. Dette har med vekstkraft, verdiskaping og identitet å gjere, men også med oppfatning av lokalsamfunnet. Kommunen må være ein aktiv aktør og innovatør på sine område og utvikle og delta i prosjekt som framtidsskulen og marine grunnkart. Det at vi ser utvikling og har tru på framtida gir andre rammer for lokalsamfunnsutvikling og næringsutvikling enn stagnasjon og nedgang. Vi trur på næringslivet si evne til omstilling og utvikling, og at det same potensialet ligg i lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Ulstein kommune er ein geografisk tett kommune med små avstandar. Denne fordelen må vi utnytte i drift og utvikling av kommunen. Det må vere eit klart fokus på fortetting og konsentrasjon i sentrum. Arealutnytting er ein viktig nøkkel. Med lite areal er det også viktig å få auka fleksibilitet og reduserte investeringskostnader ved å legge til rette for ulik bruk av same areal på ulike tidspunkt. Utvikling av handels- og servicenæringane har skjedd kontinuerleg over fleire år. Utviklinga her ønskjer vi skal halde fram. Der er eit samspel mellom utvikling i handelsnæringane og utvikling i sentrum. Med ferdigstilling av Arena Ulstein i 2017 og utvikling av kultur- og idrettstilbod, må vi i samarbeid med private aktørar og frivillige styrke grunnlaget for handel i kommunen og auke attraktiviteten for eigne innbyggarar og tilreisande. I samarbeid med andre aktørar må kommunen aktivt utnytte potensialet i anlegg som Ulsteinhallen, Høddvoll og Arena Ulstein for å utvikle opplevingsbasert handel, messer, festivalar eller andre arrangement og møtestader som kan skape aktivitet og folkeliv. Ulstein kommune og nærområda har naturgitte føresetnadar for turisme. Hav, fjordar og strender er som skapt for rekreasjon, aktivitet og fiske. Familievenlege fjellområde med gamle turstiar og nye turvegar gir tilgang til rekreasjonsområde, fiskevatn og utsiktspunkt gjennom heile året. Eit spørsmål som bør drøftast er om vi skal, og eventuelt korleis vi kan legge til rette for auka turisme. Ei utfordring som kan takast inn i arbeidet med neste KIF-plan, er tilhøva kring Osnessanden og etablering av eit sanitæranlegg knytt til badestranda, jf. økonomiplanvedtaket i kommunestyret der det for 2018 vart sett av midlar til sanitæranlegg. Etablering av eit nytt bibliotek i Arena Ulstein gir oss rom for å tenke nytt og framtidsretta omkring utvikling av biblioteket som møteplass, som læringsarena og som springbrett inn i ei ny tid med digitalisering. I Ulstein kommune har vi, i motsetning til andre kommunar i området, ikkje eit fungerande næringslag eller samarbeid innanfor handel. Vi trur det bremsar utviklinga av Ulsteinvik som handelssenter. Vi har ledige næringsareal i sentrum og ledige areal i begge kjøpesentra. Spørsmåla rundt korleis Ulstein-modellen skal utformast for å skape ønska utvikling i sentrum er mange. Det er behov for å etablere eit breitt og forpliktande samarbeid om næringsutvikling i sentrum for å skape nyetablering og auke attraktiviteten. Skal vi halde fram å fortette sentrum med ein kombinasjon eigedomar med næringsareal og bustader må behovet for næringsareal auke. Det er kanskje her neste utfordring for samskaping mellom kommunen og næringslivet ligg? Det er eit klart mål å utvikle sentrum i Ulsteinvik gjennom fortetting med bustader og næringslokale slik at vi får ein småby med eit tett sentrum der handel, næringsutvikling og bustadbygging gjensidig styrker kvarandre innanfor eit avgrensa område. Det skal utarbeidast ein områdeplan for Ulsteinvik sentrum og etablerast tydelege avklaringar i kommuneplanen sin arealdel om i kva område ulike typar næringsverksemd kan etablerast. I handelsanalysen for Møre og Romsdal fylke 1 er det lagt til grunn ein folkevekst på 2400 personar i Ulstein fram til 2030, og det er vist eit behov for auka areal til daglegvarer på 8000 m², utvalsvarer på 7000 m² og plasskrevjande på 4000 m² basert på dagens tilbod og konkurranseforhold. Vi legg dette til grunn i vidare planlegging. I Innspill til en ny retning for Norge - Drømmeløftet 2016 av Innovasjon Norge er industrispesifikk meirverdi i 2030 mot 2010 vist i ein figur. Når denne planen vert ført i pennen er vi inne i ein situasjon med lav oljepris og relativt høg arbeidsløyse i vår kommune. Vi har tru på at næringslivet i vår region har omstillingsevne og kan vere med å konkurrere på nye område. Med mykje unytta areal innanfor verftsområda, ledig areal i Saunesmarka og eit be- 12 Næringsutvikling 68

69 Framlegg til sonevis inndeling av Ulsteinvik sentrum - Civitas AS m 250 m tydeleg potensial for fortetting i sentrum, ligg dei fysiske tilhøva for vidare vekst og utvikling godt til rette. Kommunen må ha god dialog med næringslivet og vere open for innspel. Havromet og kystmiljøet vil gi grunnlag for nye inntektskjelder i form av produksjon, utviklingsprosjekt og sal av opplevingar. Kulturminne er ofte med og understrekar naturlandskapet og syner spennet i utviklinga og framveksten av det moderne Norge. Dette må vi gjere oss nytte av. I kommuneøkonomiproposisjonen for 2016 vart avklaring på spørsmålet om tilbakeføring av skatt frå verksemder utsett eitt år. Dersom vi legg til grunn at denne endringa vert gjennomført er endringar i talet på arbeidsplassar utanom offentleg sektor i ein kommune med på å avgjere kommunen si inntekt. Ulstein har her ei positiv utvikling, jf. figur om sysselsetting side 10, og vi arbeider aktivt for at dette skal halde fram. Det er også viktig at breidda i tilbodet på arbeidsplassar vert utvikla. Nøkkelen her er attraktivitet. Kva er det som gjer at det er attraktivt for ei verksemd å etablere seg i Ulsteinvik i staden for i regionen eller landet elles? Konkret må kommunane ta dette opp i dialog med næringslivet, og så får vi arbeide vidare ut frå signala vi får og meisle ut ein strategi for byutvikling. 1 utarbeidd august 2014 av Asplan Viak for Møre og Romsdal fylke Sentrum Fokusområde handel Sentrumsnære funksjoner Avgrensning sentrum og randsone i gjeldende kommuneplan Oversikt over industrispesifikk meirverdi 2010 og 2030 (milliardar USD), OECD 2016 Offshore vind Akvakultur Fiskeri Skipsbygging og reparasjon Fiskeforedling Shipping Utstyrsleverandørar Hamneverksemd Kystturisme Offshore, olje og gass Næringsutvikling 13

70 5 Samferdsel 5.1 MÅL Ulstein kommune skal arbeide aktivt for realisering av gode og framtidsretta kommunikasjonsløysingar mot Ålesund, og for andre samferdselstiltak som er viktig for kommunen og regionen. Det skal leggast til rette for brukartilpassa, miljøvenlege og trafikksikre kommunikasjonsløysingar i kommunen. 5.2 STRATEGI Ulstein kommune skal arbeide for utbygging av gang-, sykkel- og turvegar og tilrettelegging for ferdsel utan bruk av bil styrking av flyplassane, med betre frekvens og kopling mot kollektivtrafikk at kommunen vert ein aktiv deltakar for fremjing av bruk av ny teknologi innanfor alle delar av samferdselssektoren som til dømes å etablere prøveprosjekt med førarlaus buss realisering av fastlandssamband mot Ålesund og støtte arbeidet for realisering av andre viktige samferdselsprosjekt, til dømes av Møre-aksen/ Kystvegen, Rovdefjordbrua og Stad skipstunnel å gjennomføre prioriterte tiltak i trafikktryggingsplanen gode og brukarvenlege kollektivtilbod at ekspressbuss må bli eit reelt alternativ for brukarar på Ytre Søre Sunnmøre, om nødvendig ved omlegging av rutetraseen 5.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Koplingar mot høgskulemiljøa og sjukehusa i Ålesund og Volda, og ikkje minst arbeidspendling i regionen og tilknyting til flyplassar, gjer at vi må ha godt utbygde offentlege kommunikasjonar. Dette gjeld først og fremst hurtigbåtsambandet Hareid/Ålesund/ Valderøy der koordinering mot flyavgangar med god frekvens må ha fokus. Vidare er bussamband i begge retningar frå Ulsteinvik til Hareid og frå Ulsteinvik til Ørsta/Volda/Fosnavåg/Vanylven viktig. Betra busskorrespondanse til Ørsta/Volda lufthamn, og i alle fall oppretthalding av frekvensane på rutetilbodet ved flyplassen må til. Arbeidspendlarar og skuleelevar som reiser over Hareid/Sulesund har i dag eit lite utbygd busstilbod til/frå Sulesund. Det er også viktig å få til effektive ruter som gjer at passasjerane slepp omvegar. Knutepunkt for busskifte ved Garneskrysset stod ferdig i august Her vert bussrutene for Ørsta/Volda, Hareid, Årvik og Fosnavåg knytte saman, og det er godt høve for park and ride. Ytre Søre Sunnmøre har ei utfordring når det gjeld kopling til ekspressbussrutene i fylket. Her må det finnast ei betre løysing. Kvivsvegen opna i 2012 og i juni 2014 var Eiksundsambandet nedbetalt, ni år tidlegare enn prognosane la til grunn. Dette knyter Ulstein og Søre Sunnmøre tettare til Nordfjordregionen. Reisetida til og frå Stryn og Austlandet har blitt redusert, og trafikken til og frå Ulstein aukar mellom anna som følgje av dette. Gode kommunikasjonar er ein føresetnad for framtidig utvikling av lokalsamfunnet og regionen. For små løyvingar til utbygging og vedlikehald av riksvegar og fylkesvegar bremsar utviklinga i lokalsamfunnet, og ansvaret for statleg eller fylkeskommunal utbygging vert i mange tilfelle velta over på private utbyggarar eller kommunen. Dette er ein situasjon som ein kjenner igjen frå mange lokalsamfunn i vekst og utvikling, og det må arbeidast langsiktig og målbevisst for auka løyvingar til samferdsle. Det vart ei aha-oppleving for mange av oss kva Eiksundsambandet gjorde for kvardagen vår. Kartet har endra seg, og det å bruke tunnelen er ei stor lette i høve til ferje. Regjeringa valde i 2014 Hafast som trasé for ferjefri E-39. Om traséen over Hareidlandet fysisk berører Ulstein kommune er førebels ikkje avklart. Kanskje vil eksisterande fv. 61 og fv. 653 måtte brukast som E39-trasé i alle fall for ein periode, noko som vil verte ei utfordring med tanke på både kryss, kurvatur og standard elles. Å arbeide for fastlandstilknyting mot Ålesund er ei prioritert oppgåve. Det same gjeld det langsiktige arbeidet for etablering av Møreaksen og Kystvegen. Rovdefjordbrua som er ein del av Kystvegen, er eit viktig samband for Ulstein. Fjordkryssinga vil binde saman den maritime klynga på Sunnmøre med dei ytre delane av Sogn og Fjordane. Stadt skipstunnel er også eit viktig samferdselsprosjekt som kan opne nye perspektiv framover. Dersom det vert etablert hurtigbåt frå Bergen til Ålesund som følgje av tunnelen eller der kjem i stand ei hurtigbåtrute frå nordsida av Stadtlandet før tunnelen er etablert, må Ulsteinvik vere stoppestad. I Ulstein kommune er der fiskerihamner på Flø og i Ulsteinvik sentrum eigd av staten og forvalta av Kystverket. Hamna på Flø bør vidareførast som fiskerihamn sjølv om innseglingstilhøva er dårlege, medan hamna i Ulsteinvik kan avviklast som fiskerihamn under føresetnad av at fiskerikaia likevel består og vert reservert aktive fiskarar også i framtida. Dermed vil noko areal på Nedre Saunes kunne omdisponerast til andre føremål. Ulstein er ein kommune der det topografisk ligg godt til rette for å ta seg fram utan bruk av bil. Her er korte avstandar mellom befolkningskonsentrasjonane og sentrale målpunkt, og her er relativt flatt. Den siste nasjonale reisevaneundersøkinga viser at det sidan 2009 har vore ein svak nedgang i andelen personar som gjennomførte ei heil reise til fots; berre 52 % av alle reiser i nærmiljøet (radius 2 km) skjer til fots. 14 Samferdsel 70

71 10-minutts rekkevidde i roleg tempo til fots (4 km/t, mørk grøn) og på sykkel (8 km/t, lys grøn). Kjelde: Sykledit.no Også sykling gir ein helse- og miljøgevinst. Utbygging og vedlikehald av sykkelvegar og tilrettelegging for sykling i sentrum kan betre trivsel, helse og miljø. Utvikling av parkar og grøntområde kan gjere det meir attraktivt å gå. Med ferdigstilling av Sjøgata har tilkomsten for gåande og syklande blitt betra. Det er opparbeidd breie og oversiktlege fortau og fleire kryssingspunkt som gjer at ein kjem seg raskare og tryggare fram. I 2013 vart det etablert gang- og sykkelveg over Hareidseidet, og i 2015 vart denne forlenga til nye Holsekerdalen slik at vi no har gang- og sykkelveg frå Ulsteinvik sentrum til Hareid. Arbeidet for å sikre trygge tilkomstar for gåande og syklande må halde fram. Behova er omfattande, og i trafikktryggingsplanen vedteken av kommunestyret i april 2016, vart tiltaka gang- og sykkelveg frå kryss ved Hasund skule til Kleven Verft, gang- og sykkelveg frå Halsneset til Skeide, fortau i Bakkegata og trafikktryggingstiltak i og kring Skuleområdet i Ulsteinvik sentrum prioritert. I prosessen om trafikktryggingsplan kom det på nytt opp utfordringar knytt til ein del vegkryss på fylkesvegnettet. I samarbeid med fylkeskommunen/vegvesenet må Hasundkrysset, kryss i Saunesmarka og krysset med Glopen på Saunes forbetrast. For Bakkebyruta som køyrer samlevegane Holsekerdalen og Øvrevegen bør det vurderast anna materiell som er meir eigna enn noverande store bussar, til dømes ein mindre buss som lett kan ta med barnevogn. Tilbodet burde gjerast meir kjent, haldeplasstrukturen burde ha vore gjennomgått, og frekvensen betre og lettare å forstå. Kan vi etablere sirkelrute med høgare frekvens? Så snart teknologien for førarlaus buss er tilgjengeleg, bør prøveprosjekt setjast i verk for til dømes Bakkebyruta. For busstilbodet i krinsane, særskilt frå Flø og rundt Dimna bør frekvensen betrast. Det bør også arbeidast for å betre stoppestadane med leskur og busslommer. 71 Samferdsel 15

72 6 Kultur/Omdøme/Identitet 6.1 MÅL I Ulstein skal vi saman utvikle eit attraktivt, inkluderande og mangfaldig samfunn der identitet, trivsel, samhald og verdiskaping står sterkt. Ulstein skal legge til rette for eit variert og kvalitativt kulturtilbod som gir innbyggarane moglegheit for deltaking og oppleving gjennom heile livsløpet. 6.2 STRATEGI Ulstein kommune skal vere ein aktiv pådrivar og aktør for vidare utvikling av kulturtilbodet i kommunen, med særleg fokus på kulturarrangement for ungdom. syte for at utviklinga av kulturtilbodet skjer gjennom samarbeid med frivillige, med lokale organisasjonar og næringsliv, med tanke på opplevingar, aktivitet, inkludering og førebygging aktivt arbeide for å engasjere innbyggarar, og spesielt barn og unge, i planprosessar som vedkjem denne gruppa ha kultur og idrett som satsingsområde for integrerings- og inkluderingsarbeid for alle grupper i kommunen arbeide for at vår kulturarv vert ivareteken og nytta til å skape opplevingar for innbyggarar og tilreisande arbeide for at avdeling for inkludering og mangfald (IMU) vert utvikla med målsetting om eit inkluderande lokalsamfunn og gode møtestader for alle skape møteplassar der folk ønskjer å vere og oppleve 6.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Kultur har ein eigenverdi og gir høve til deltaking, oppleving og utvikling av eigen kreativitet. Kultur er særleg viktig for omdøme, rekruttering og tilbakeflytting. Kultur er eit verkemiddel for å bygge positiv identitet hos barn og unge, slik at dei kan ha eit ønskje om å kome tilbake til kommunen etter gjennomført utdanning. Tilrettelegging for kultur er også viktig i eit folkehelseperspektiv, då deltaking i kulturaktivitetar er ei god kjelde til meistring og sosial tilknyting. Kommunen har siste åra satsa aktivt på tilrettelegging for kulturlivet. Kommunen er sjølv ein sentral aktør gjennom mellom anna drift av Sjøborg kulturhus og kino, Ulstein kulturskule, ungdomsklubben Bell, Ulstein bibliotek, Ulstein Frivilligsentral, Ulsteinhallen og bygging av anlegg for friluftsliv, nærmiljøanlegg og ordinære idrettsanlegg. Ungdom og unge vaksne gir i undersøkingar klart uttrykk for at tilrettelegging av sosiale og kulturelle møtestader betyr mykje for val av stad å etablere seg. Arena Ulstein med nytt bibliotek, klatrehall, idrettshall og symjeanlegg vil ytterlegare styrke og utvide kulturtilbodet i kommunen, samt vere ein stad der folk møtest og samlast om gode opplevingar. Vi har eit aktivt lokalsamfunn med mange sosiale og kulturelle møtestader. Vi har kafear og restaurantar, galleri, fleire attraktive festivalar som Smak av Ulstein, Go With the Flø, Trebaatfestivalen, og vi har samlingshus og kyrkja. Kultur er også røter, forankring og historie. Alle spora i landskapet fortel korleis vi har nytta ressursane lokalt, og korleis vi har levd og forma oss som menneske. Dette er sentralt i danninga av eigen identitet. Kulturarven frå fjern og nær fortid skal takast i vare og gjerast tilgjengeleg slik at den skaper identitet og opplevingar for eigne innbyggarar og for tilreisande. Ein kulturminneplan for Ulstein er under utarbeiding. Vi får då samla og systematisert materialet som er knytt opp mot Ulstein sitt mangfald av kulturminne. Planen vil peike på og prioritere kulturminne og vi får ei betre forvaltning av kulturminna våre. Fjell og fjøre ligg der som ein fantastisk naturressurs i kommunen. Dei fleste områda kan nyttast utan tilrettelegging, medan enkelte friluftsområde er tilrettelagt for auka bruk og lettare tilgjenge. Kommunen har siste åra satsa på utbygging av fleire turstiar og rekreasjonsområde, som til dømes tursti i Fløstranda, turvegane på Gamleeidet, til Lisjevatnet og i Bugardsmyrane. Dette arbeidet må vidareførast, med tanke på både friluftsliv og i eit folkehelseperspektiv. Identitet og fellesskap er gode byggesteinar i lokalsamfunnet. Musikkorpsa, kora og KFUM/KFUK er blant dei eldste kulturberarane i Ulstein. Desse har gjennom fleire generasjonar bygd identitet og fellesskap. Slike miljø må ha rammer for vekst og utvikling. Idrett er ein sentral berar av identitet i Ulstein. IL Hødd med både toppidrett og breiddeidrett er kanskje det fremste symbolet på dette. Siste åra har også Dimna IL vakse som klubb og skapt eit sterkt friidrettsmiljø, og nyare idrettar som judo og taekwondo har veksande oppslutning. Flest mogleg, lengst mogleg og best mogleg er alle tre viktige målsettingar i idrettssamanheng lokalt. 16 Kultur/Omdøme/Identitet 72

73 Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal per 1. januar 2015 Fritidsaktivitetar vil vere viktige arenaer for integrerings- og inkluderingsarbeid i lokalsamfunnet vårt i åra som kjem. Her møtest barn, ungdom og vaksne på tvers av religion og etnisitet til felles samhandling og utfordringar. Målet må vere naturleg deltaking for alle, - inkludering utan markering. > Landssnitt (16 prosent) > Fylkessnittsnitt (12 prosent) 7-11 prosent 6 prosent og mindre Smøla Aure Det å ha innverknad på sin eigen situasjon og det å få vere med, skaper positive koplingar til lokalsamfunnet, som igjen betyr mykje når ein seinare vurderer kvar ein skal etablere seg. Samstundes er den store gruppa av barn og unge ei utfordring fordi dei utgjer kvar fjerde innbyggar i dette samfunnet, og har krav på at deira stemme vert høyrd. Utover det er det i vår alle si interesse å la dei kome til orde og få vere med fordi dei tilfører samfunnet ein kvalitet som vi elles ville gått glipp av. Eit aktivt ungdomsråd er difor viktig i eit demokratisk perspektiv, samstundes som det gir identitet og forankring. Ulstein er blant dei kommunane i landet som har høgast innslag av innvandrarar i befolkninga. Innvandrarane må bli synleggjort som ein ressurs i samfunnet, og det må byggast kompetanse, struktur og tiltak som sikrar eit godt, systematisk og langsiktig integreringsarbeid i kommunen. Arbeidet med inkludering og integrering må gjerast gjennom nært samarbeid mellom kommunen, næringslivet og frivillige. Det vil vere aktuelt å opprette fleire arenaer for integrerings- og inkluderingsarbeid, som til dømes eit integreringsråd og eit tilflyttarteam. Kommunen skal ta ei aktiv rolle i arbeidet med integrering og inkludering, med utgangspunkt i verkstaden om det store vi - eit arbeid som skal halde fram. Kristiansund Averøy Tingvoll Eide Fræna Gjemnes Sandøy Aukra Molde Midsund Nesset Haram Giske Vestnes Ålesund Skodje Rauma Ørskog Herøy Ulstein Sula Hareid Stordal Sykkylven Norddal Sande Ørsta Vanylven Volda Stranda Halsa Sunndal Surnadal Kjelde: SSB Rindal 73 Kultur/omdøme/Identitet 17

74 7 Befolkning og levekår 7.1 MÅL Alle, uansett alder, skal ha høve til å få oppleve deltaking, identitet, meining og tryggleik gjennom tilhøyrsle, sosial støtte og sosialt nettverk. Barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø som gir dei høve til å oppleve meistring og utvikle sine evner og interesser. Ulstein kommune skal legge til rette for langsiktig folkevekst. Det er ei målsetting å skape høg livskvalitet for innbyggarane, og arbeid med førebygging gjennom planlegging og tiltak vert prioritert. 7.2 STRATEGI Ulstein kommune skal - utvikle ein strategi for styrka innbyggardialog og demokratiutvikling - bruke resultat til å utvikle systematisk dialog med innbyggarane - nytte digitalisering og teknologiutvikling aktivt i kommunikasjonen, men også i tenestene med sikte på større meistring og livskvalitet for innbyggarane - la samordning av tenester og brukarfokus stå sentralt i kommunen sin tenestestrategi - ha nært samarbeid/samhandling med regionale og statlege institusjonar og kompetansemiljø - ha eit særleg fokus på barn i førskulealder og skulealder og deira familiar med sikte på tidleg oppdaging av vanskar - legge til rette for at eldre, sjuke og funksjonshemma får høve til å bu lengst mogleg i eigen heim, eller i ein tilpassa bustad - bidra til tidleg oppdaging av demens med tilrettelegging av individuelt retta tiltak til den demente og dei pårørande - legge folkehelseperspektivet og universell utforming til grunn i all planlegging og ved gjennomføring av tiltak - ha ei aktiv rolle i arbeidet med å tilrettelegge bustader for grupper som ikkje åleine vil makte å skaffe seg ein eigna bustad - legge til rette for auke i folketalet på minst 1,5 % årleg i snitt i planperioden - i planperioden rullere ein levekårsplan med detaljerte tiltak som støttar dei overordna strategiane i denne planen 7.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Ulstein kommune hadde ca 6500 innbyggarar i I 2016 passerte vi 8500 innbyggarar. I SSB si framskriving av folkevekst frå 2016 og framover (middel alternativ) aukar folketalet med 22,4 % fram til Dette inneber store planutfordringar for kommunen. Framskriving av folketalet viser at vi i planperioden står overfor store endringar i alderssamansetninga i befolkninga. Aldersgruppa er forventa å auke frå 763 i 2016 til 1021 i 2030 og til 1409 i Aldersgruppa 80+ forventast å auke frå 238 i 2016 til 456 i 2030 og 569 i Vi forventar også at talet på innbyggarar over 90 år vil verte om lag tredobla frå slik situasjon var i 2016 og til Det er i denne gruppa vi vil finne den største andelen av menneske med store omsorgsbehov, mellom anna ei aukande gruppe av demente. Samstundes ser vi at auken av innbyggarar opp til 19 år er moderat i planperioden fram til 2025 og deretter aukande. Tabellen på side 19 viser fordeling av folkevekst mellom utanlandsk tilflytting og norsk tilflytting. Tala er basert på framskriving av folketalet frå 2014, og er dermed litt ulike. Det som kanskje er det viktigaste særtrekket for Ulstein kommune, er den store auken i kor mange prosent av innbyggarane som er rekna som innvandrarar, frå vel 6 % i 2006 til nesten 17 % i I tillegg er det kanskje så mange som tusen fleire med utanlandsk opphav som oppheld seg i kommunen. Kjønnsbalansen er også påverka av arbeidsinnvandringa. Dette gir utfordringar knytt til sosial integrering, behov for auka fokus på smitterisiko, økonomi og deltaking i arbeidslivet. Nær halvparten av alle nordmenn vert ramma av ei psykisk liding i løpet av livet. Angst, depresjonar og rusrelatert sjukdom er dei tre vanlegaste gruppene. Psykiske plager er også svært vanleg blant barn og unge. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar heng ofte tett saman. Dette er også utfordringar som er vanlege i Ulstein kommune. I folkehelseoversikta, som vart utarbeidd i 2014, står det meir om utfordringar kring levekår og folkehelse i kommunen. 18 Befolkning og levekår 74

75 Framskriva folkemengd i 1516 Ulstein pr. 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Aldersgruppe år år år år år år år år år år og eldre Folketal, Historisk folketal Framskrive folketal Historisk innvandring Framskriva innvandring 75 Befolkning og levekår 19

76 7 Befolkning og levekår Dialog er ei viktig kjelde til informasjon om tenestetilbod og innbyggarane sine behov og ønske. Kommunen utnyttar ikkje dette på ein systematisk måte utover arbeidet med spørjeundersøkingar. Gjennom deltaking skaffar vi kunnskap slik at vårt endringsarbeid får retning og kraft. Dette er også nyskaping, der vi ikkje berre jaktar beste praksis, men like gjerne neste praksis - som kan bli ny, nyttig og nyttiggjort i arbeidet. Det må utarbeidast ein strategi for korleis kommunen systematisk skal utvikle dialogen med innbyggarane på nye måtar. Frå politisk side er det peika på behovet for å styrke og utvikle demokratidimensjonen, og det er naturleg at dette vert ein del av det same strategiarbeidet. Frå sentrale myndigheiter si side har kommunane vorte oppfordra til å utvikle ei aktiv omsorg. Det handlar om å sette fokus på brukarane sine behov for samkvem med andre, og deltaking i til dømes kulturelle opplevingar. Det vert lagt vekt på at dette er eit tiltak som kan førebygge sosial isolasjon, passivitet og einsemd. Innsatsen på dette området har hatt like høg prioritet som dei tradisjonelle pleiemessige tiltaka. Kvardagsrehabilitering handlar om planmessig og systematisk arbeid der den enkelte brukar sine ressursar vert støtta og utvikla framfor å tilby kompenserande og passiviserande tiltak. Dette vert ein grunnstein i kommunen sitt tilbod også framover. I folkehelsearbeidet står kommunen overfor samansette utfordringar. Avgjerder som har innverknad på folkehelsa vert teke innanfor alle samfunnssektorar. Lov om folkehelsearbeid tek føre seg fem prinsipp; medverknad, berekraft, helse i alt vi gjer, føre var og utjamning av sosial ulikskap i helse. Med eit langsiktig, systematisk og målretta arbeid ønskjer kommunen å bidra til å nå nasjonale målsettingar som fleire leveår med god helse, reduserte helseskilnader i befolkninga og tilgjenge for alle. Tilgjenge for alle er mellom anna knytt opp mot universell utforming. Universell utforming betyr at menneskje - uansett alder og funksjonsevne, på ein likeverdig måte skal kunne bruke dei same bygde omgjevnadene. Med eit langsiktig, systematisk og målretta arbeid ønskjer kommunen å bidra til å nå nasjonale målsettingar som fleire leveår med god helse, reduserte helseskilnader i befolkninga og tilgjenge for alle. Tilgjenge for alle er knytt opp mot universell utforming. Universell utforming betyr at menneske, uansett alder og funksjonsevne, på ein likeverdig måte skal kunne bruke dei same bygde omgjevnadene. Tilgjenge for alle handlar ikkje berre om fysisk utforming, men også om korleis vi forheld oss til kvarandre som medmenneske. I eit historisk perspektiv har generell velferdsutvikling hatt større betydning for folkehelsa enn helse- og omsorgssektoren. Det å skape gode oppvekst- og levekårsvilkår er difor det viktigaste vi kan gjere for å få ei god folkehelse. Samstundes må vi også ha gode tenester for dei som treng det. Helse- og omsorgstenestene yter tenester til alle aldersgrupper gjennom fastlegar, legevakt, fysioterapeutar, helsestasjon, skulehelseteneste, frisklivssentralen, tenesta for psykisk helse og rus, heimebasert omsorg og sjukeheim. Samhandlingsreforma utfordrar kommunane til å ha meir fokus på førebygging og rehabilitering. I tillegg har kommunen teke over fleire oppgåver som tidlegare var i spesialisthelsetenesta. Det vert lagt vekt på at alle som vert innlagt på sjukehus, til dømes for operasjon, skal utskrivast snarast råd og få nødvendig oppfølgjande behandling i kommunen. Om mogleg, skal denne hjelpa verte gitt i heimen. Dersom det er nødvendig med meir oppfølgjing enn det ein kan få til i heimetenestene, kan vedkomande verte innlagt på sjukeheimen. Camilla Frøystad Torvholm og Emilie Grønmyr på ridetur mot Hasundhornet > 20 Befolkning og levekår 76

77 77 Befolkning og levekår 21

78 8 Opplæring, utdanning og kompetanse 8.1 MÅL Innbyggarane skal ha tilgang på og tileigne seg ny kunnskap gjennom framtidsretta opplæring, utdanning og yrkeskompetanse som er tilpassa skiftande behov. Kommunen skal vere ein spydspiss i bruk av ny teknologi innanfor opplæring, kompetanseheving og produksjon. 8.2 STRATEGI Ulstein kommune skal vere ein attraktiv kommune for kompetent og utviklingsretta arbeidskraft utvikle kultur for livslang læring, høg bevisstheit om behov for oppdatert kompetanse og kultur for utprøving og fornying gjennom bruk av ny teknologi og varierte opplæringsformer sikre høg kvalitet i barnehage og grunnskule og vere norgesleiande på teknologisk opplæring i grunnskulen knyte Teknologiskulen både mot barnehagealder og vidaregåande opplæring utvikle kompetansen for å kunne handtere høg endringstakt arbeide for å auke breidda i det vidaregåande skuletilbodet i kommunen og regionen samhandle med høgskulemiljøa i Volda, Ålesund og Molde om å tilpasse utdanninga til skiftande behov ha fokus på og prioritering av etter- og vidareutdanning i kommunen arbeide frå tidleg i barneskulen for «tidleg meistring» slik at vi får redusert fråfallet av elevar i den vidaregåande skulen auke statusen til fagarbeidaren slik at fleire elevar i vidaregåande skular vel denne utdanningsretninga drive prosjektretta interkommunalt samarbeid på regionnivå og samarbeid med næringslivet 8.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Høg kompetanse i befolkninga vert vurdert som ein føresetnad for å oppnå positiv utvikling av lokalsamfunnet. Ulstein har ei befolkning med relativt høgt utdanningsnivå i vårt fylke, og vi må rekruttere og halde på slik arbeidskraft for framtida for at kommunen og regionen skal kunne utvikle seg vidare. Barnehage og skule er å sjå på som første del av eit opplæringsog utdanningsløp, og det er kommunane som har ansvar for innhald og drift av god kvalitet. Gode lærings- og arbeidsmiljø er viktige faktorar for å oppnå trivsel, utvikling og læring. Dette skal ha særleg fokus i arbeidet med barn og unge. Barnehagesektoren har siste åra gått frå å vere ein liten sektor i samfunnet til å vere ein stor sektor. Det å ha plass i barnehage er no ei teneste alle barn over 1 år har rett på, og som svært mange nyttar seg av. Den store veksten i denne sektoren gir særleg to store utfordringar; å sikre god kvalitet i tilbodet, og å skaffe tilstrekkeleg antal barnehageplassar. Det er avgjerande å behalde og rekruttere kompetent personale i åra framover. Gode, stabile og føreseielege økonomiske rammer både for kommunale og ikkje-kommunale barnehagar vil vere avgjerande for å kunne tilby barnehagetenester av god kvalitet. I Ulstein kommune er det full barnehagedekning, men få ledige plassar. Kommunen har plikt på seg å tilby barnehageplass til alle søkjarar med rett til plass. For å sikre tilstrekkeleg antal barnehageplassar også i åra som kjem, vil det vere nødvendig å planlegge for etablering av ny barnehage i kommunen, primært i sentrumskrinsen. Sett i lys av at vi pr. i dag har ein kommunal og sju ikkje-kommunale barnehagar i Ulstein, vil det vere rimeleg at ny barnehage vert eigd og driven av kommunen. Grunnskulen bygger på prinsippet om likeverd og tilpassa opplæring for alle i ein inkluderande fellesskule. Det er eit mål at alle elevar skal oppnå grunnleggande ferdigheiter og oppleve meistring og utfordring i skulen. Skulane i Ulstein har over fleire år oppnådd resultat på landsnivå i ulike faglege testar. Målingar av trivsel og læringsmiljø gir resultat noko over landsgjennomsnitt. Skulane i Ulstein har i dag generelt gode og tenlege lokale. Det er likevel slik at det ved Ulsteinvik barneskule vil vere behov for fleire klasserom/undervisningsrom truleg allereie i Ved ein eventuell auke i elevtalet i sentrumskrinsen på litt lenger sikt, vil det bli behov for meir areal. For både barnehage og skule er det avgjerande å rekruttere og behalde kompetent personale. Kompetanseutvikling og kompetanseheving er kontinuerlege satsingsområde i sektoren. Utvikling og nytenking er nødvendig i heile opplæringsløpet, og teknologi og digitalisering vil vere sentrale satsingsområde i tida framover. Samarbeid mellom skule og næringsliv er viktig gjennom heile utdanningsløpet. Behovet for rekruttering av høgt utdanna arbeidskraft er ei felles utfordring for næringslivet og kommunane 22 Opplæring, utdanning og kompetanse 78

79 Utdanningsnivå, personar over 16 år 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Sunndal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Møre og Romsdal Landet Figuren viser andel personar med høgskule- og universitetsutdanning i befolkninga over 16 år i Berre tre kommunar i fylket har høgre andel enn Ulstein kommune. i regionen. Eit samarbeid om felles innsats og strategi for rekruttering og busetting av slik arbeidskraft vil vere eit viktig regionalt prosjekt for både private og offentlege aktørar. Arbeidet med utvikling av LæringsArena, der arbeidsliv, utdanningsinstitusjonar og kommunen har inngått eit samarbeid, er eksempel på strategiske grep i denne samanhengen. Ulstein kommune skal vere ein utviklingsorientert og endringsvillig organisasjon, og skal som arbeidsgjevar legge forholda til rette for at tilsette kan tileigne seg kompetansen som er nødvendig for å yte tenester av god kvalitet i ei tid med høg endringstakt. Nært samarbeid med utdanningsinstitusjonane i regionen om nødvendig og ønskjeleg utdanning/vidareutdanning, er strategiske tiltak. 79 Opplæring, utdanning og kompetanse 23

80 9 Tettstad- og arealutvikling 9.1 MÅL Ulstein kommune sin langsiktige areal- og utbyggingspolitikk skal sikre berekraftig bruk av areal- og naturressursar i heile kommunen. Framtidig byutvikling skal vektlegge eigen identitet tufta på tettstaden si historie. Tettstaden skal vidareutviklast med fokus på nyskaping, sosiale møteplassar, bulyst, aktivitet og tilrettelegging for eit konkurransedyktig næringsliv. I arbeidet med fortetting skal vi finne gode løysingar i kryssing mellom næring (industri/handel), bustad/fritid og tettstadutvikling. Planarbeidet skal legge opp til medverknad og bidra til å styrke lokaldemokratiet. 9.2 STRATEGI Ulstein kommune skal legge Fredrikstaderklæringa til grunn for arbeidet med å sikre ei berekraftig utvikling i kommunen, der omsynet til grøntverdiar, friluftsliv og biologisk mangfald skal vektleggast planlegge med fokus på eit kompakt og fleirfunksjonelt sentrum i Ulsteinvik vidareutvikle sjøfronten som eit aktivum sikre at skuleområdet vert utvikla som attraktiv møteplass arbeide for fortetting med gangavstand til sentrum/bypark legge prinsipp for berekraftig utvikling til grunn for arbeidet med tettstads- og arealutvikling ha eit integrert plansystem forankra i kommuneplanen. Visjonar og mål fastsett i kommuneplanen skal ivaretakast i anna planarbeid sørgje for at universell utforming står sentralt i all planlegging, utvikling og tiltak arbeide for at strategiane i denne kommuneplanen vert konkretisert og utdjupa gjennom kommuneplanen sin arealdel, og dannar grunnlaget for sektorplanar og tematiske planar utvikle parkeringsstrat egi for sentrum 9.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Prinsippet om samling, fortetting og konsentrasjon i sentrum av Ulsteinvik står fast. Det å ha fokus på areal og arealbruk er viktig, spesielt i ein kommune som Ulstein der vi har knappe arealressursar. Ulsteinvik sentrum er eit lite og konsentrert område som har vore i stor endring dei siste åra med utbygging av kjøpesentra, hotell, kulturhus og bustader. Konsentrert bustadbygging i sentrumsarealet i så stor skala er ein ny trend for oss. Det vil føre til at stadig fleire har sentrum og sentrumsområdet som sitt nærområde. Ulstein kommune er med i tettstadprogrammet. Dette går på utvikling av tettstaden i eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke, private interesser og kommunen. Det skal utviklast eit variert sentrum der ein aktivt utformar gaterom, etablerer møteplassar, urbane sentrumstilbod og aktivitetar. Bruk av lys skal vere eit aktivt element i denne utforminga. Ved fortetting må størsteparten skje i sentrum. I 2016 vart det utarbeidd ein rapport om strategiar og tiltak for sentrumsutvikling i Ulsteinvik som strekker seg fram mot Hovudpunkta går ut på å etablere eit kompakt og fleirfunksjonelt bysentrum, med større fokus på dei gåande og syklande. Då kan vi skape aktivitet og liv i sentrum også på kveldstid etter at butikkane er stengde. Kommunen har ei overvekt av einebustader, men med endringa med fleire som bur åleine og fleire eldre, vil det truleg verte større behov for mindre bustader i framtida. Detaljhandel er viktig for eit levande by- og tettstadssenter. Handelssentrum må ikkje vere for utflytande og det bør vere gangavstand mellom ytterpunkt. Sal av arealkrevande varer har vi til ei viss grad prøvd å samle i Saunesmarka, og samstundes prøvd å avgrense detaljhandelen her for å hindre spreiing av sentrum og handelsnæringa. Det må haldast fokus på «rett verksemd på rett stad» (ABCmodellen) vidare framover. Sentrum har mange og store parkeringsflater og det er god parkeringsdekning i forhold til innbyggartal. Ved fortetting må vi regulere parkeringsbruken, og vurdere krava til parkeringsdekning både ved bustad- og næringsutbygging samt bruken av parkeringskjellar eller parkeringshus. Dette må sjåast i samanheng med tilgjengelegheit til kollektivtransport og jobbast mot for å fremje ei endring i godt etablerte vanar for bilbruk som innbyggarane i Ulstein har. Naturmangfaldslova frå 2009 stiller særskilde krav til planlegging og saksbehandling. Bevaring av natur og kulturmiljø vil vere ein viktig faktor i arealplanlegginga. Kulturlandskapet vert skapt av eit aktivt landbruk og landbruksnæringa er avhengig av å ha eit ressursgrunnlag for å ha ei aktiv drift. Det skal i kommunen sikrast ein berekraftig bruk av areal og naturressursar. Kartlegging av landbruksareala som vart gjennomført ved sist rullering skal oppdaterast i arbeidet med arealdelen. «Framtidig byutvikling skal vektlegge eigen identitet tufta på tettstaden si historie». Dei store kranene og verfta ein ser når ein kjem mot Ulsteinvik gir svært tydelege signal om kva slags stad dette er. 24 Tettstad- og arealutvikling 80

81 Hushald etter type (antal) Åleinebuande Par utan heimebuande barn Par/mor/far med barn Fleirfamiliehushald 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Fordeling av bustader etter type Einebustad Tomannsbustad Rekke-, kjede- og andre småhus Bustadblokk Bufellesskap Andre 63 % Bilførar 19% Gange 3% Sykkel 4% Kollektiv 2% MC/anna 9% Bilpassasjer Reisemiddelfordeling i liknande kommunar som Ulstein (Civitas). Nye næringsbygg og nye bustader fortel om ei enorm utvikling, men ikkje alltid på ein slik måte at det vitnar om historia. For å kunne vise historia, for å lage eit inspirerande mangfald av plassar og opplevingar må vi merke oss kvalitetar i det gamle og finne ut korleis vi kan ta vare på og utvikle desse. Ein viktig del av kulturlandskapet er området «Den grøne korridor» som omfattar delar av kommunane Herøy, Ulstein og Hareid. Her er eit variert kystkulturlandskap med store naturfaglege og kulturelle verdiar. På strandflata nordvest og vest for Ulstein ligg det godt til rette for jordbruk. Dei gamle jorddyrkingsområda frå den eldste perioden ligg i stor grad konsentrert på terrassar langs med sjøen. Sambandet mellom sjøbruk, jordbruk og beitebruk har vore nært knytta og pregar framleis busetnaden. Området er rikt på fornminne med ei mengd gravrøyser og fleire bautasteinar. Utvikling av desse områda må sjåast i tett samanheng med ivaretaking. Utvikling av leikeplassar, parkar og grøntområde i sentrum er eit prioritert område. I Ulsteinvik har vi fleire grøne korridorar/stiar mellom byggefelta, mot sentrum og ut i utmarka og fjella nord for sentrum, mellom anna gjennom Holsekerdalen, til Bugardsmyrane og til Vikemarka. Desse er må ivaretakast ved vidare utbygging av sentrum og ved fortetting i allereie utbygde område. Nye korridorar må kome til når nye område vert utbygt. Fleirbruk og sambruk er ord som i større grad no vert tekne i bruk. Det er aktuelt å sjå på desse prinsippa i tilknyting til skule- og parkområde, samt sjøfronten. I byrjinga av 2011 vart kommunedelplanen Klimaplan for Ulstein vedteken. Som eit ledd i arbeidet med Klimaplanen, fekk Ulstein kommune gjennomført ei grovkartlegging av enøkpotensialet i kommunal eigedom. Kommunen har truleg eit lønsamt sparepotensiale på nær 20 %. Erfaring viser at potensialet hos private og i næringslivet også er stort. I Ulstein kommune er det mykje spillvarme som er unytta. Fornybare energikjelder som varme frå omgjevnadene (med varmepumpe) solvarme og bioenergi kan utnyttast i langt større grad enn i dag. For å nytte desse fornybare energikjeldene lokalt, trengs vassborne varmeanlegg i bygg og distribusjon i form av nær- eller fjernvarmeanlegg. I 2013 vart Ulstein Fjernvarme AS starta opp, basert på sjøvatn frå fjorden. Fjernvarmeanlegget er ein viktig reiskap for å oppnå måla om redusert energibruk og auka bruk av fornybar energi. Ved planarbeid vil kommunen oppfordre til å undersøke moglegheita for tilkopling til fjernvarmeanlegget. Transportsektoren stod i 2006 for om lag 50 % av klimagassutsleppa i Ulstein kommune, målt i CO2-ekvivalentar, noko som er svært mykje. Kommunen sjølv kan gjere mykje for å endre reisevanar lokalt, spesielt gjennom god areal- og transportplanlegging. Næringslivet i Ulstein inngår i eit større regionalt/nasjonalt/internasjonalt næringsliv, med handel og flyt av arbeidskraft mellom nabokommunane. Samla gir stasjonær forbrenning og prosessutslepp eit utslepp på om lag 30 % av totalutsleppet i kommunen. For å gjere ein felles innsats må kommunen ha god dialog med næringslivet. Ikkje minst gjeld dette det faktum at skipsindustrien internasjonalt har krav på seg om å utvikle/levere miljøstrategiske produkt. Nokre prioriterte tiltak: informasjon rundt tema, innarbeiding av klima- og miljøomsyn/tiltak for nybygg, enøk-tiltak i eigen bygningsmasse, utvida avfallsfaksjonering og kjeldesortering, miljøkrav i anbods- og innkjøpsprosessar, effektivisering av kollektivtrafikknettet og samkøyring med trafikktryggingsplanen og trafikktryggingstiltak for mjuke trafikantar. Det vil vere naturleg med ei rullering av klimaplanen sin handlingsplan. 81 Tettstad- og arealutvikling 25

82 10 Nyskaping og digitalisering 10.1 MÅL Ulsteinsamfunnet og kommunen skal vere mellom dei fremste i landet på nyskaping gjennom digitalisering og bruk av ny teknologi. Dette kan opne for knoppskyting og nyetablering i framveksande næringar og effektivisering i arbeidslivet gjennom fornying, forenkling og forbetring. Vi skal utvikle nye løysingar og ta ut gevinst frå desse. Element frå Smart Society skal tilpassast lokal kontektst gjennom bruk av ny teknologi og delingsøkonomi STRATEGIAR Vi skal framover særleg satse på å skape opne møtestader for teknologiutvikling på tvers av yrkesgrupper og alder vere nyskapingsaktør i skjeringspunktet mellom kommunen og næringslivet vere ein early adaptor - tidleg adaptør på utvalde område identifisere og satse på heilskaplege og framtidsretta digitale løysingar i tenesteproduksjon og undervisning løfte velferdsteknologi til å omfatte krevande omsorgsoppgåver og frigjere tid til å vidareutvikle teknologiskulen til at elevar i Ulstein får landsleiande kompetanse og vert skaparar av ny teknologi designe og utvikle LæringsArena Ulstein som ein digital kunnskapsressurs, ein kulturinstitusjon og ein læringsarena som spreier og deler kunnskap nytte digitale kart som innfallsport og analyseverkty på tvers, med sikte på betre tilgjenge, effektivisering og kvalitetssikring av kommunale oppgåver utvikle det interkommunale samarbeidet i SSIKT til ein aktiv aktør i arbeidet med digitalisering og tenesteutvikling utarbeide og forankre ein heilskapleg innovasjonsstrategi få til samskaping og samproduksjon med innbyggarane 10.3 NOSITUASJON OG UTVIKLING Transformasjonen til smart går ut over bruk av teknologi for å betre effektiviteten, og handlar om å etablere ei plattform for samarbeid som gjer lokalsamfunnet og kommunen, innbyggarane og næringslivet i stand til å løyse urbane utfordringar på ein dynamisk måte. Sjå figur, Smart Society på side 27. Dette gir oss eit svært godt utgangspunkt fordi vi har erfaring frå denne form for samskaping. Det var mellom anna denne grunngjevinga som var trekt fram då kommunen fekk Statens pris for attraktiv stad i Det er elles tre store trendar i samfunnet som påverkar digitaliseringa i vår tid; demografi, teknologi og haldningar. Talet på godt vaksne innbyggarar aukar jamnt, vi lever lenger, arbeider lenger og fleire bur åleine. Innanfor EU er 80 % av jobbane som er skapte etter 2000 fylt av kvinner, og i 2030 vil truleg 10 % av innbyggarane i verda bu i berre 40 byar, alle med meir enn 10 million innbyggarar. Korleis vi arbeider og lever er altså i stor endring. Teknologi endrar grunnleggande kva vi gjer, og korleis. Vi har - også lokalt - sett utviklinga innanfor automatisering og robotisering. Elevar i grunnskulen i dag kjem til å jobbe med oppgåver om nokre år som ikkje finst no. Vi samhandlar på nye måtar og sosiale teknologiar har snudd tradisjonell kommunikasjon på hovudet, og endringane skjer raskare enn nokon gong. Med nye oppgåver og nye behov vil haldningane til samfunn og arbeidsliv også endre seg. Det vert hevda at 20 % av dei yrkesaktive ikkje vil vere tilsett i ei bedrift om ti år. Samstundes vil makta i kunnskapen om big data kunne skape utryggleik om privatlivet. Ein ser også at store globale selskap veks enormt raskt og at eigarskapen er på få hender. Når dei 100 rikaste i verda eig meir enn dei 3,5 mrd. fattigaste kan dette gapet skape større uro og ustabilitet. Desse store trendane er relevant også i lokal kontekst. Ulstein som lokalsamfunn kan ta store steg inn i det grøne skiftet og inn i den havbaserte framtida ved å ta digital posisjon. Det grøne skiftet er ein langsiktig prosess. Innovasjon, teknologiutvikling og haldningsendringar er nøklar i dette arbeidet. Både tenester, arbeidsprosessar og teknologi må endrast. Dette føreset eit tydeleg leiarfokus der digitalisering vert ein integrert del av vår visjon og våre ambisjonar. Strategiane må følgjast opp med gode styringsmodellar og raskare prosess gjennom smidig samarbeid og ein endringskultur med fokus på gjennomføringskraft. Auka kompetanse er nødvendig for å identifisere behov og moglegheiter med klart fokus på gevinstrealisering. 26 Nyskaping og digitalisering 82

83 I 2014 tok kommunen initiativ til å starte opp prosjektet Smart Society. Smart Society, eller Smart City som er eit betre kjent omgrep, har som mål å forbetre livskvalitet ved å bruke teknologi slik at tenester kan effektiviserast og møte innbyggarane sine behov, nytte ressursar betre og redusere innverknaden på miljøet. Vi har gjennomført eit forprosjekt og resultatet vart tre delprosjekt: Eitt prosjekt er knytt til moglegheiter ved 3D-print og annan datateknologi i skulen, eitt prosjekt er knytt til moglege bruksformer for nytt bibliotek/arena Ulstein og det siste prosjektet er knytt til aktivering av delingsøkonomi i Ulstein. Dei to første prosjekta er vi komne lengst med. Utviklingsprosjektet Teknologiskulen er igangsett, med mellom anna prosjektet LærKidsaKoding (LKK) og valfag i koding. Ulstein vart pionerar då vi som første kommune i landet tok dette inn i undervisninga for alle elevar. LKK er ein frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge ikkje berre skal vere brukarar, men også skaparar med teknologien som verkty. I Arena Ulstein er det nye biblioteket meint å fylle mange funksjonar, herunder det å vere eit læringssenter som stimulerer til kunnskapsformidling og -deling på nye måtar. I tillegg kan ideen om delingsøkonomi eller kunnskapsformidling frå bibliotek ha ei kopling til ledige butikklokale som grunnlag for ny og utradisjonell aktivitet. Kan midlertidig utleige av til dømes butikklokale legge til rette for nye fellesskap? 83 Nyskaping og digitalisering 27

84 11 Samfunnstryggleik 11.1 Mål Ulstein skal vere ein trygg kommune å bu i. Kommunen skal førebygge kriser og uønska hendingar gjennom å ta beredskapsmessige omsyn ved kommunal planlegging, utbygging og drift. Når uønska hendingar likevel oppstår, skal kommunen vere i stand til å takle dei på ein god måte Strategi Ulstein kommune skal sikre at risiko- og sårbarheitsanalyser (ROS) gir eit heilskapleg oversyn over risikobildet i kommunen, med omsyn til både naturgitte og menneskeskapte hendingar arbeide systematisk med beredskap og ha gode system og rutinar for oppdatering av beredskapsplanane sikre god implementering av beredskapsarbeidet i organisasjonen, godt samarbeid med andre offentlege og private aktørar, samt tilfredsstillande trening av personell som har roller i beredskapsarbeidet ha fokus på beredskapsmessige omsyn og samfunnstryggleik i all planlegging i det førebyggande arbeidet vere ein aktiv deltakar på regionale og lokale beredskapssamlingar 11.3 Nosituasjon og utvikling Beredskap Kommunen har siste åra oppdatert sine beredskapsplanar: Overordna plan for samfunnstryggleik og beredskap Plan for kriseleiing m/handlingsplanar Plan for omsorgberedskapsgruppa Beredskapsplan mot akutt forureining Smittevernplan Plan for sorg og omsorgsarbeid Beredskapsplan NAV Kriseleiinga er kommunen sitt operative styringsorgan for å handtere samfunnsmessige alvorlege og uforutsette hendingar som større ulykker, skred, sterk vind, flaum, flodbølgjer m.m. Olje og brannvern Kommunen har godkjent brannordning. Brannordninga skal til ei kvar tid vere oppdatert med grunnlag i kommunen si Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS). Kommunen har i dag ein brannstasjon i Ulsteinvik sentrum som dekker heile kommunen. Oljeverndepot har kommunen på sentrallageret i Saunesmarka. Alt mannskap er på deltid og kan alarmerast via radioterminalar. Kommunen har 4-delt overbefalsvakt og 4-delt vaktstyrke med 4 brannkonstablar. Det ligg føre avtale om gjensidig bistand med Herøy kommune og Hareid kommune. Beredskap mot akutt forureining Med bakgrunn i forureiningslova kapittel 6 skal kommunen sørgje for nødvendig beredskap mot mindre tilfelle av akutt forureining som kan inntreffe eller medføre skadeverknader innan kommunen, og som ikkje vert dekka av privat beredskap. Staten har ansvar for å bu seg på større tilfelle av akutt forureining som store utslepp frå skipstrafikken eller i tilfelle der kjelda er ukjend. Kommunane i Noreg har førebudd eit oljevern som er organisert gjennom 71 interkommunale område. Ulstein er med i Det interkommunale utvalg mot akutt forureining for Sunnmøre (IUAS) som har utarbeidd ein felles beredskapsplan med delplanar for kvar kommune. Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) Sivilbeskyttelseslova 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 set krav til at kommunen skal gjennomføre ein heilskapleg ROS-analyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynlegheita for uønska hendingar som kan inntreffe i kommunen og korleis desse kan påverke kommunen. Plan- og bygningslova 4.3 slår fast at det skal gjennomførast ei ROSanalyse i samband med alle planar for utbygging. Vidare krev 4-3 at alle område med fare, risiko eller sårbarheit skal merkast av i planen som omsynssone. Ulstein kommune gjennomførte ved rullering av kommuneplanen i 2011 ei fullstendig ROS-analyse knytt til arealdelen i kommuneplanen. Ved fylkesmannen sitt tilsyn med den kommunale 28 Samfunnstryggleik 84

85 beredskapsplikta i 2013, fekk kommunen merknad på at den heilskaplege ROS-analysen ved neste rullering må tilpassast og forankrast i sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt. ROS-analyse for befolkningsvarsling og evakuering i 2015 er gjennomført og vert implementert i ny overordna ROSanalyse. Vi veit aldri når ei uønska hending rammar oss som samfunn, eller kva den uønska hendinga går ut på. Det vi kan seie med sikkerheit, er at uønska hendingar vil skje, og at Ulstein kommune/ Ulsteinsamfunnet vil bli utfordra. Denne erkjenninga er ein føresetnad for godt samfunnsikkerheitsarbeid. Formålet med heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalysar er å gi oversikt over risiko- og sårbarheitsforhold i kommunen, og korleis dei påverkar kommunen avdekke sårbarheit og gjensidige avhengigheiter foreslå tiltak for korleis risiko og sårbarheit kan reduserast og handterast gi planleggingsgrunnlag og beslutningsstøtte i kommunen sitt arbeid med samfunnssikkerheit og beredskap Ved utarbeiding av heilskapleg ROS-analyse skal resultata leggast til grunn i det vidare arbeidet med arealdelen av kommuneplanen og ved rullering av overordna beredskapsplan. Kva karakteriserer kommunar som er dyktige på innovasjon? Slike kommunar inngår i nye samarbeidskonstellasjonar driv samskaping og samproduksjon med innbyggarane endrar folkevaldrolla i retning av innovasjonspolitikarar får tak i ekstra ressursar brukar ny teknologi offensivt til å innovere tenester trekker inn FoU og kompetansemiljø handterer eksperimentering og feiling er opptekne av vinstrealisering stel med begge hender bygger kapasitet i eigen organisasjon har heilskapleg innovasjonsstrategi /-plan Kjelde: KS 85 Samfunnstryggleik 29

86 12 Strategiar som legg føringar for arealplanen By- og tettsdadutvikling: funksjonelt bymiljø som skal styrke Ulsteinvik sin posisjon som regionalt senter lage ein områdeplan for sentrum med fokus på fortetting, struktur, parkering, møteplassar og rekreasjon etablere forpliktande samarbeid om utvikling av handel og næring i Ulsteinvik sentrum planlegge med fokus på eit kompakt og fleirfunksjonelt sentrum av Ulsteinvik der både handel, kontorarbeidsplassar og bustad skal finne sin plass. vidareutvikle sjøfronten i Ulsteinvik som eit aktivum sikre at skuleområda i kommunen vert utvikla som attraktiv møteplass arbeide for fortetting med gangavstand til sentrum/bypark Bustad: legge til rette for å auke folketalet på minst 1,5 % årleg i snitt i planperioden. Areal for bustad må samsvare med denne målsettinga satse på mindre bueiningar i konsentrert busetnad i heile kommunen og bustadblokker i sentrum legge til rette for at eldre, sjuke og funksjonshemma får høve til å bu lengst mogleg i eigen bustad eller i ein tilpassa bustad ha ei aktiv rolle i arbeidet med å skaffe og tilrettelegge bustader for grupper som har behov for særskilt tilrettelagde bustader, og dei som ikkje åleine vil makte å skaffe seg ein eigna bustad Nærings- og industriareal: sikre areal til nærings- og industriutvikling Veg, samferdsle og trafikktrygging: samordna samferdsleplanlegging utbygging av gang-, sykkel- og turvegar og tilrettelegging for ferdsel utan bruk av bil gjennomføre prioriterte tiltak i trafikktryggingsplanen Kulturminne: arbeide for at vår kulturarv vert ivareteken og nytta til å skape opplevingar for innbyggarar og tilreisande Moment i planprosessar: aktivt arbeide for å engasjere innbyggarar, og spesielt barn og unge, i planprosessar som vedkjem denne gruppa legge folkehelseperspektivet og universell utforming til grunn i all planlegging og ved gjennomføring av tiltak legge Fredrikstaderklæringa til grunn i arbeidet med å sikre ei berekraftig utvikling i kommunen, der omsynet til grøntverdiar, friluftsliv og biologisk mangfald skal vektleggast resultatet av overordna risiko- og sårbarheitsanalysen (ROS) skal leggast til grunn for arbeidet med arealdelen med omsyn til både naturgitte og menneskeskapte hendingar ha fokus på beredskapsmessige omsyn og samfunnstryggleik i all planlegging 30 strategiar som legg føringar for arealplanen 86

87 Dine notatar 87 31

88 - foto Per Eide ULSTEIN KOMMUNE 6065 Ulsteinvik, Norway Tel.:

89 Innkomne merknadar kommuneplanens samfunnsdel Kommentar Fiskeridirektoratet Mål og strategiar må speglast i arealdelen. Ok Bør vere klare formuleringar og vurderingar for korleis arealdelen skal vere, kva som skal Vert vurdert i arealdelen prioriterast og ivaretakast, klare signal og vurderingar av korleis strand- og sjøområda ønskjast disponert. Anbefaler at det i handlingsdelen gjerast konkrete vurderingar av planar og tiltak for den Ikkje aktuelt å direkte innarbeide, men er delvis næringsaktivitet kommunen ønskjer å satse på og leggje til rette for. omtalt i kap. 4 Konkrete vurderingar og omtale planane for strandsona, og tema som naust, flytebryggjer og Vert vurdert i arealdelen småbåthamner er viktig. Dei føreset at kommunen ivaretek fiskeri- og havbruksnæringas ulike interesser. Ok Statens vegvesen Særs nøgd med mål og dei fleste strategiar i kap. 5. Ok Sjølv om dei arealpolitiske føringane ikkje har direkte merksemd i høyringsutkastet så viser Ok likevel innhaldet i plandokumentet til ei forståing av dei same elementa og vilje til å setje fleire av desse høgt på dagsordenen. Fellesrådet Meiner universell utforming må få ein sentral plass i samfunnsdelen. UU er bra ivareteke, sjå også merknad kommuneoverlege/folkehelsekoordinator Tilrår at formuleringa: Universell utforming skal stå sentralt i all planlegging, utvikling og tiltak i Universell utforming er nemnt i kap. 7, 9 og 12. Ulstein kommune, vert teken inn side: 16, 17, 19, 23, 25, 27, 33 og 35. Viser og til framskriving av folkevekst mellom eldre og ber om at det vert sett i gong planar for Viser til levekårsplanen møte denne utfordringa. Teknisk utval Kystmiljøet kan gjerast meir tilgjengeleg og verte grunnlag for oppleving og utfordringar for dei Er teke til følgje og lagt inn i kap. 4. som bur her og tilreisande. Området har potensiale for utvikling og drift av næring knytt til aukande etterspørsel av eksotisk og autentisk natur og livsmiljø og det bør satsast på «idrettsog aktivitetsturisme». Planen bør bearbeidast vidare for å leggje til rette og initiere tiltak for denne typen aktivitet og næring. Havrommet vil i framtida gi moglegheiter til nye og uoppdaga tiltak og aktivitetar innan mellom Er teke til følgje og lagt inn i kap. 4. Januar,

90 anna marin og maritim næring, oppleving og energiforsking- og utvikling. I samfunnsdelen bør dette drøftast ytterlegare og det bør konkretiserast korleis Ulstein og regionen rundt oss kan ta del i denne utviklinga og vise at Ulstein, med sin maritime tradisjon bør ta aktivt del i dei moglegheiter dette kan gje. Ulstein bør ta ei meir framoverlent og aktiv rolle innanfor temaet energi og dette bør visast i samfunnsdelen. Her bør drøftast korleis kommunen kan bidra og korleis det kan leggast til rette for forsking, alternativ energiproduksjon, energisparing og effektiv energiutnytting. Planen bør omfatte drøfting både for private, bedrifter og næring og for kommunen si interne planlegging og drift. Kommunen bør sjølv ha eit mål om å nå fram til energinøytral drift innan ein gitt dato. Nye kommunale bygg og anlegg bør planleggast for å gje pluss i energi/miljørekneskapen. Dersom Ulstein vert samanslått med Hareid bør den nye kommunen ta mål av seg til å verte ei leiande og drivande kraft i regionen på ytre søre. Når kommunereformdebattane no er ført til endes lokalt, bør Ulstein igjen markere vilje og evne til å vere framtidsretta og aktiv i lokal utvikling. Dette bør vise igjen i ny visjon for Ulstein-samfunnet. Det er viktig å ha fokus på å vidareutvikle sentrum og at dette vert konkretisert gjennom ny sentrumsplan. Kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Kap 2 endra til: Sentrale problemstillingar i samfunnsdelen er næringsutvikling, digitalisering, samferdsel, utvikling i befolkning, levekår og folkehelse. Kap. 2.1 endra til: Folkehelse er nært knytt til samfunnsutvikling. Målet er å utvikle samfunnet vårt for å gi auka livskvalitet for alle. God helse er eit mål i seg sjølv, samt samfunnet sin viktigaste ressurs for å nå øvrige mål. 90 % av moglegheita til å påverka folkehelse ligg i tilhøve utanfor helsetenesta. Dette betyr at alle sektorar i kommunen har eit felles ansvar for å tenke helse i alt vi gjer. I tillegg kjem frivillige, næringslivet og innbyggarane sjølve. Gjennom folkehelselova har kommunen eit ansvar for å tilrettelegge for at folk skal kunne oppleve trivsel og mestring. Folkehelsarbeidet er den totale innsatsen til kommunen for å fremje helsa, og samtlege kapittel i denne planen inneheld mål og strategiar som er helsefremmande og sjukdomsførebyggande. Kap. 7 fjerne kulepunkt: Ha kvardagsrehabilitering som hovudstrategi i tenesteyting. Legg til kulepunkt: Levekårsplan skildrar meir detaljerte tiltak som skal støtte dei overordna strategiane i denne planen og bør reviderast i planperioda. Kap. 7.3 legge til: Det som kanskje er det viktigaste særtrekket for Ulstein kommune, er den store auken i kor mange prosent av innbyggjarane som er rekna som innvandrarar, frå vel 6% i Januar, 2017 Har innarbeidd meir om dette i kap. 9, men konkrete vurderingar må overlatast til klimaplanrulleringa. Er nemnt tydelegare i kap. 3. Områdeplan for sentrum står som strategi i kap og vidare utdjupa i kap Er teke til følgje. Er innarbeida i dokumentet. Er innarbeida i dokumentet. Er innarbeida i dokumentet. 2 90

91 2006 til nesten 17% i I tillegg er det kanskje så mange som tusen fleire med utanlandsk opphav som oppheld seg i kommunen. Kjønnsbalansen er også påverka av arbeidsinnvandringa. Dette gir utfordringar knytt til sosial integrering, behov for auka fokus på smitterisiko, økonomi og deltaking i arbeidslivet. Nær halvparten av alle nordmenn blir ramma av ei psykisk liding i løpet av livet. Angst, depresjonar og rusrelatert sjukdom er dei tre vanlegaste gruppene. Psykiske plager er også svært vanleg blant born og unge. Muskel- og skjelettplager og psykiske plager heng ofte tett saman. Dette er også utfordringar som er vanlege i Ulstein kommune. I folkehelseoversikta, som blei utarbeida i 2014, står det meir om utfordringar kring levekår og folkehelse i kommunen. Dialog er ei viktig kjelde til informasjon om tenestetilbod og innbyggjarane sine behov og ynskje. Avgjerder som har innverknad på folkehelsa vert teke innanfor alle samfunnssektorar. Lov om folkehelsearbeid, tek føre seg fem viktige prinsipp; medverknad, berekraft, helse i alt vi gjer, føre var og utjamning av sosial ulikskap i helse. Tilgjenge for alle er mellom anna I eit historisk perspektiv har generell velferdsutvikling hatt større betyding for folkehelsa enn helse- og omsorgssektoren. Det å skape gode oppvekst- og levekårsvilkår er difor det viktigaste vi kan gjere for å få ei god folkehelse. Men det er også viktig at vi har gode tenester for dei som treng det. Helse og omsorgstenestene yter tenester til alle aldersgrupper gjennom fastlegar, legevakt, fysioterapeutar, helsestasjon, skulehelseteneste, frisklivssentralen, tenesta for psykisk helse og rus, heimebasert omsorg og sjukeheim. Samhandlingsreformen utfordrar kommunane til å ha meir fokus på forebygging og rehabilitering. I tillegg har kommunen teke over fleire oppgåver som tidlegare var i spesialisthelsetenesta. Bør fjerne figuren som viser pyramide for rehabilitering, då den er på detaljnivå. Ok Kystverket Ber om at fiskerihamnene i kommunen vert vurdert. Herunder kva for nokre som er aktuelle for nedbygging og avvikling, særleg fiskerihamna i sentrum. Blir vurdert nærare i arealdelen og til dels som eiga sak. Det er viktig at kommunen vektleggjer sikkerheit og framkomelegheit i farvatnet. Kommunen må ta høgde for sjøtrafikkens arealbehov. Det maritime næringslivet må ha tilgang til tilstrekkeleg næringsareal med sjøtilgong. Vil bli vurdert i arealdelen. Januar,

92 Samfunnssikkerheit bør vurderast i vid forstand ved all planlegging. Ver/bølgjeforhold må Kap. 11 om samfunnssikkerheit er omarbeida. vurderast sett i forhold til plassering av bustadar og fritidsbustadar i fjøresteinane. Bør og leggje vekt på unngå planlegging av hytte/rorbuanlegg og lette flytebryggjeanlegg Vert å vurdere i arbeidet med arealdelen direkte mot hovud- og bi-leier utan vern mot bølgjeslag som for eksempel bak moloar. Slike bør plasserast i skjerma bukter, smulere farvatn. Ulstein senterparti Kap 2. leggje til nytt kulepunkt i forbindelse med utmeisling av ny visjon: Ulstein kommune skal Er tatt inn i dokumentet. leggje til rette for trivsel og gode nærmiljø for alle innbyggjarane sine i heile kommunen. Nye kulepunkt under kjerneverdiar: Trivsel, gode oppvekstvilkår. Ikkje ønskjeleg å endre eller leggje til noko i kjerneverdiane «NORM» som har vore ein god del nytta og vist til i ulike samanhengar, men sjå elles kommentar til merknadane frå kommuneoverlege og folkehelskoordinator. Kap. 3 under mål: Ta vare på miljøkvalitetane i sentrum, dvs. ta vare på grøne lunger. Dette er teke med i tekstdelen under kapittel 9.3 Kap. 3.2 siste ledd i tredje kulepunkt endrast og tilføyast: Ulstein kommune skal særleg satse Vert ikkje tatt til følgje, då det vil vere i strid med på: næringar som styrkar tettstaden, spesielt med vekt på verdiskaping i handel, service og hovudmålsetjing om fortetting i sentrum. framveksande næringar, lokalisert i alle delar av kommunen så sant det er praktisk mogleg. Kap. 3.3 siste del av andre avsnitt endrast og tilføyast: Eit sterkt og attraktivt sentrum kan Ikkje aktuelt å endre støtte seg på bukvalitetar og tilbod i krinsane, og kommunen vil såleis stette ulike behov i ulike livsfasar. Arbeide for gode bumiljø i heile kommunen. Kap. 5.2 endring av første til: Utbygging av universelle gang- og sykkel- turvegar og Ikkje naudsynt presisering då planen gjeld heile tilrettelegging for ferdsel utan bruk av bil i heile kommunen. kommunen. Kap. 5.3 endring av siste del av 3. avsnitt til: Om traseen over Hareidlandet fysisk berører Ulstein kommune er førebels ikkje avklart. Eksisterande fylkesveg 653 og 61 mellom Eiksund og Hareid er ikkje dimensjonert for den auka trafikken når bru over Breisundet er klar og kan ikkje brukast som framtidig E-39 trase. Når landfestet på Hareid-sida for fjordkryssinga over Breisundet (Storfjorden er avklart), er det viktig at planlegginga av tilførselsvegen/ane mellom Eiksund/Ørsta straks vert starta opp slik at ein slepp å bruke dei gamle fylkesvegne 653 og 61 som E-39 trase (veg). Dersom det blir etablert hurtigbåt frå Bergen til Ålesund som følgje av tunellen, vil Ulstein kommune prioritere og jobbe for at Ulsteinvik blir fast stoppestad. Ser det som vanskeleg og kanskje uheldig å verre så kategorisk i samfunnsdelen. Ok Januar,

93 Kap 7.2 endra til: Veksten i folketalet bør ikkje vere høgre enn at kommunen greier å ta vare på innbyggjarane sine. Kap. 8.2 nye strekpunkt: -Arbeide frå tidleg i barneskulen for «tidleg meistring» slik ein kan få redusert fråfallet av elevar i den vidaregåande skulen. Ikkje aktuelt å innarbeide Dette er allereie ein del av satsinga til UK, men er tatt til følgje. -Auke statusen til fagarbeidaren slik at fleire elevar i vidaregåande skular vel denne Dette er tatt til følgje. utdanningsretninga. Ulstein KRF I kap. 2 bør det seiast noko meir om korleis den ferdige planen er tenkt forankra i Innarbeidd i kapittel 2. lokalsamfunnet på kort og lang sikt, og korleis med jamne mellomrom få kommunisert arbeidet som blir gjort med å realisere planen. Synleggjere styringsaspektet i planen. Ulstein må vere tydeleg på viljen til: «å vere ei samlande kraft for næringsutvikling i Innarbeidd i målformuleringa i kap. 3. regionen» Har vi indikatorar «korleis vurdere/avklare måloppnåing innanfor området?» Dette må sjåast på i arbeidet med og årleg revisjon av målskjema for den einskilde avdeling. Korleis skal Ulstein vere ein tilretteleggjar? Reknar med at det gjeld næringsaktivitet og folkevekst. I så fall areal og strategiar for utbygging både mtp. næring og bustad. Kapasitet på planarbeid og sakshandsaming og gje raske og korrekte svar på spørsmål. Sjå elles kommentarar i punkta under. Klarer industrien omstillinga ein no ser fram i på eiga hand? Vil dei ha/bør dei ha meir offentleg Politisk spørsmål på overordna nivå. drahjelp? Er tida moden for at vi skal eksempelvis få på plass ein næringssjef for Ulstein kommune i samhandling med dei store aktørane? Basert på erfaring med jamn og god utvikling/vekst dei siste åra, bør dette kunne handterast av adm. utan eigen næringssjef Kvar kjem «det grøne skiftet» inn som ein langsiktig plan for Ulstein kommune? Viser til kap. 4 og 10. Havromet er viktig i framtidig næringsutvikling. Kva med turisme? Viser elles til at det vert utarbeidd ein eigen Marin Næringsplan som interkommunalt samarbeid på ytre søre Sunnmøre. Er elles tatt inn meir i kap Bør setje fokus på turisme som næring med ei brei vinkling på det «fjell-, fjøre- og sjøbaserte». Sjå kommentar over Bør ha ei vidare drøfting og vurdering av kva vi vil ha av og kvar vi vil ha framtidige turstiar i Viser til kap. 6. Vidare vurdering av temaet vert lagt Januar,

94 kommunen. Også utforming og dimensjonering. Ulstein arbeidarparti Kunne Ulstein sterkare markere seg som ein stad for rike fortidsminne, t.d. ei utstilling i det nye biblioteket med funn utstilt i monitor? til arealdelen og KIF-planen Viser til punkt 6.2 og 6.3, 4. avsnitt. Naturleg også å vurdere nærare og konkretisere i kulturminneplanen. Spisse bodskapen om Ulstein som forvaltar i verdsklasse av maritim teknologi/havromet. Sjå kommentarar over også til kap. 4 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Eit samandrag og oppdatering av nasjonale og viktige regionale føringar for planarbeidet vil Er tatt til følgje og inkludert i kap. 2. vere nyttig å ha med for å tydeleggjere og styrke kommuneplanens rolle som strategisk styrings- og utviklingsverkty. Koplinga opp mot arealdelen kan på nokre av temaområda med fordel gjerast tydelegare. Er tatt til følgje. Har lagt til eit kap. 12 som syner føringane for arealdelen. For å sikre at kunnskapsgrunnlaget med referansar til status og viktige utviklingstrekk er i Har innarbeidd sentral statistikk i plandokumentet, varetatt, kan det utarbeidast eit «utfordringsdokument» med aktuell statistikk og utgreiingar. ser dette elles ikkje som aktuelt i denne Ønskjer det går fram av planen korleis gang-/og sykkelveg, turvegar etc. vert bunden opp i planverket, korleis det skal fangast opp og realiserast gjennom arealdelen. Dette gjeld også for klima. Bør halde oppe trykket på klimaarbeidet sitt og rullere handlingsplanen om naudsynt. Auka tilrettelegging for friluftsliv kan ha positive følgjer mellom anna for folkehelsa, men tilrettelegginga bør vere forankra i plan. Saknar at planen seier noko meir konkret om kva som er meint med berekraftig bruk av areal og naturressursar opp mot landbruksnæring og kulturmiljø inn mot omsynet til arbeidet med arealdelen. Ein kunne m.a. seie noko om ev. behov for kartlegging/analyser, verdsetjing av areala og prioritering av landbruksareala i kommunen som grunnlagsdokument for arealdelen. I handlingsdelen til kommuneplanen bør ein gjere prioriteringar av strategiane for samfunnstryggleik og lage ein konkret plan for vidare oppfølging. Heilskapleg ROS-analyse bør få høg prioritet. Fyrste av snitt om ROS refererer til eit krav om konsekvensutgreiing ved utbygging av nye områder. Er uklart kva som er føremålet med denne setninga. Resten av avsnittet er svært planrulleringa. Dette er hovudtema i trafikktryggingsplanen godkjent 2016 og vil vere tema i arealdelen. Koplinga mot dette planarbeidet er god utan at ein treng å konkretisere temaet noko meir i samfunnsdelen. Viser til kap. 9 og planstrategien som skal til godkjenning. Vert å konkret vurdere i arbeidet med arealdelen og KIF-planen Verdsetjing og prioritering av landbruksareal vart gjort ved sist rullering av arealdelen og vil bli oppdatert. Er og blir ivareteke gjennom arbeidet med samfunnstryggleik Kap. 11 er skrive om. Januar,

95 generelt og verken forpliktar eller seier så mykje om nosituasjonen og utvikling når det kjem til ROS. I mål for befolkning og levekår er det sagt at born og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø, men det er ikkje gitt ein strategi på det helseførebyggande arbeidet for born og unge. Alle tenester som møter born og unge bør inkluderast i utviklingsoppgåver. Helsestasjon/skulehelsetenesta kan identifisere spesielle utfordringar i område knytt til einskilde grupper eller liknande. Samfunnsdelen seier ikkje noko om utfordringar og strategiar for personar med demens. Framtidige omsorgsutfordringar skal stå på dagsorden i kommuneplanarbeidet. Ein god kompetanseplan vil bidra til å heve kvalitet på tenestene. Den vil vere eit verkty for rekruttering og meir stabilt personell i kommunale helse- og omsorgstenester. Planen er litt knapp og mangelfull på nokre temaområde. Ein bør i handlingsdelen gjere ei prioritering mellom mål og strategiar. Ungdomsrådet Det kan vere vanskeleg å finne ut når Bakkebyruta går og til tider er det litt mykje venting. Busstilbodet i krinsane er for dårleg. Strategi er innarbeida i kap. 7. Strategi er innarbeida i kap. 7. Kan ikkje ta med kompetanseplan på berre eit område, dvs. ikkje aktuelt å seie noko spesielt om dette i samfunnsdelen. Plangruppa ønskjer å levere ein kompakt og kortfatta plan. Etter høyringa blir der gjort nokre tilføyingar, og dermed er merknaden delvis imøtekomen. Bakkebyruta - ivareteke i kap. 6 Er teke til følgje og innarbeida i kap. 4. Saknar fleire ungdomskonsertar. Er teke til følgje og innarbeida i kap Bør vere lav terskel for å gå på kulturskulen, og bør ha ein pris som er overkomeleg for alle. Kan ikkje prioritere dette. Bør leggast til rette for uteplassar og restaurantar. Er tatt til følgje. Fruktordning i skulen bør innførast igjen. Litt for konkret til å ta med i samfunnsdelen Betre førebyggjande tiltak mot mobbing. Har tatt inn noko meir i kap Ruste opp i Bjørndalvegen. Ikkje aktuelt å konkretisere i samfunnsdelen, men aktuelt tema i arealdelen. Viser elles til kap. 9. Møre og Romsdal fylkeskommune Kunne kanskje lagt inn lenker eller tilvisingar som syner kunnskapsmaterialet ein har nytta. Tatt til følgje. Sjå infoboks sist i dokumentet. Manglar prioritering mellom fokusområde og mål. Ikkje alle mål treng gå gjennom økonomiplanen med eige budsjett, nokre har meir med arbeidsmåtar og prosedyre å gjere. Meiner det er ok som det går fram av planframlegget. Januar,

96 Ikkje sagt noko om kven som har ansvar for oppfølging. All oppfølging er i prinsippet rådmannen sitt ansvar. Kanskje kunne dei to ingress-avsnitta i innleiinga bytta plass og tillegg forklart at Tatt til følgje. temaoverskriftene i planen er ein konsekvens av diskusjonar i planprogrammet. Ønskjer at det kjem tydelegare fram kva strategiar og mål som heng saman med Meiner dette er synleggjort godt nok. folkehelseperspektivet. Fleire strategiar gir direkte føringar i arealdelen. Dette kunne vore oppsummert til slutt i eit Er tatt til følgje og oppsummert i eige kap. 12. eige kapittel som «føringar for arealplanlegginga» Fleire av strategiane kan få konsekvens for utval av kulturminne i Ulstein kommune sin Kulturminneplan er nemnt i kap kulturminne plan. Kulturminneplan bør nemnast i samfunnsdelen. Forventar at arealdelen på ein meir praktisk måte får fram verdien av å lage ein Det er innarbeida meir om kultur i kap. 4.3, 6.3 og kulturminneplan. Det er fleire tema i samfunnsdelen som burde kunne nemnast som 9.3. premissgivande for korleis kulturminne ivaretakast, og som derfor også kunne vere førande for arealdelen, t.d.: - Tettstad og arealutvikling - Kultur i næring - Identitet - Opplæring, utdanning og kompetanse - Befolkning og levekår Generelt vert det viktig å ha fokus på kva for verknad satsingsområda i kommuneplanen sin Sjå kommentar frå kommuneoverlege og samfunnsdel har for helsa til innbyggarane i Ulstein kommune. folkehelsekoord. Går ikkje fram om strategien «legge til rette for auke i folketale på minst 1,5 % i snitt» er ein Ulstein kommune jobbar aktivt for folketalsvekst. strategi der ein aktivt jobbar for folketalsvekst eller om ein berre skal rigge kommunen for å ta i mot slik årleg vekst. Fylkeskommunen trur ikkje ein slik vekst vil kome av seg sjølv, men vil krevje meir aktiv innsats frå kommune og næringsliv. I tida framover vil Ulsteinmiljøet måtte jobbe med omstilling og å skaffe seg fleire bein å stå Hoppid.no er UK med på. på. Verftsindustrien og underleverandørane må ta vare på sin spisskompetanse, samstundes Kommunen er aktiv ved næringslivsrunder, 3- som ein ser etter nye produkt og forretningsmodellar. I tillegg vil det vere viktig for Ulstein sin partssamarbeid, ønske om å skaffe fleire off. attraktivitet å oppnå eit større mangfald i arbeidslivet. I strategiane under punkt 4.2 er det sagt arbeidsplassar, involvering i planprosessar. Alle mykje om dette, men spørsmåla er korleis og kven? Vil kommunen ta ei meir aktiv rolle enn desse arbeidsmåtane skal vidareførast og -utviklast før? Vil næringslivet gjere ein meir samla innsats? Vil kommunen ta ansvar for etablererhjelp gjennom deltaking i hoppid.no? Dei oppfordrar kommunen til å kartelegge og verdisette friluftsområda i kommunen. Dette vil Etablerer ei eiga arbeidsgruppe for dette tema i arbeidet med arealdelen/(kif-kopling ) Januar,

97 vere eit godt utgangspunkt for sti og løypeplaner og elles kunne gjere at arbeidet med tilrettelegging blir godt og systematisk. Fram til 2018 vil det vere mogleg å få tilskot frå Miljødirektoratet til dette arbeidet. Det er viktig for Ulstein, regionen og fylket at kommunen held aktivitet og kvalitet innanfor tettstadprogrammet. Mål og strategiar i samfunnsplanen må derfor vidareførast i arealplanarbeidet. Dette gjeld særleg tema om fortetting med kvalitet, arealbruksbudsjett for ulike typar handel og kvalitet på byrom i sentrum. Jamfør også merknader om føringar for arealplan. Vert jobba vidare med i arealdelen. Føringar for arealdelen er lagt inn i kap. 12, med eige tema om by- og tettstadsutvikling. Januar,

98 Ulstein kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Postboks 143 Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6067 ULSTEINVIK Vår referanse: 16/9246 Deres referanse: 2015/2005 Vår dato: Deres dato: ULSTEIN KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - SVAR PÅ HØRING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Fiskeridirektoratet region Midt viser til e-post datert med oversendingsbrev og høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel Vi viser også til vår tidligere uttalelse datert til planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Fiskeridirektoratet har som oppgave å arbeide for at fiskeri- og havbruksnæringens interesser blir ivaretatt i planprosessen ved kommuneplanarbeid. Det er i hovedsak i forbindelse med arealdelen til kommuneplanen vi kommer med uttale, men vi har også noen vurderinger av og innspill til samfunnsdelen. Vurdering av forslag til kommuneplanens samfunnsdel: Samfunnsdelen er det overordnede styringsdokumentet i kommunen, og skal også legges til grunn ved senere arbeid med arealplan, handlingsprogram, kommunedelplaner og sektorplaner. Formålet med samfunnsdelen er å ta stilling til langsiktige utfordringer og planlegging, samt å trekke opp visjoner, mål og strategier for utvikling i kommunen og lokalsamfunnet. Dette er igjen grunnlaget for konkrete tiltak som blir utviklet i andre prosesser. Ulstein kommune har beskrevet ni hovedtema, blant annet næringsutvikling, opplæring, utdanning og kompetanse og nyskaping og digitalisering. Temaområdene er godt beskrevet, og mål og strategier innenfor hvert område er klare og retningsgivende. Vi ser positivt på at kommunen blant annet vil være en attraktiv og aktiv vertskommune for et bredt næringsliv og for spydspisser innen havbasert verdiskaping. Vi forstår det slik at det blant annet innebærer at kommunen ønsker å gi forutsigbare rammevilkår til fiskeri- og havbruksnæringen gjennom ulike planer. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: 98

99 Med bakgrunn i dette ser vi for oss at mål og strategier gjenspeiles i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel. Når kommunen uttaler at den vil være en attraktiv og aktiv vertskommune for et bredt næringsliv og for spydspisser innen havbasert verdiskaping, vurderer vi det som nødvendig at kommuneplanens arealdel er fremtidsrettet, oppdatert og forutsigbar. Det bør derfor være klare formuleringer og vurderinger av hvordan kommunen ser for seg at arealdelen skal være, hva som skal prioriteres og ivaretas, og klare signaler og vurderinger av hvordan strand- og sjøområdene ønskes disponert. Vi anbefaler at det i handlingsdelen gjøres konkrete vurderinger av planer og tiltak for den næringsaktivitet kommunen ønsker å satse på og tilrettelegge for. Vi vil spesielt fremheve behovet for dette når det gjelder vurderingen av sjøområdene og havbruksnæringen. Konkrete vurderinger og omtale av planene for strandsonen, og tema som naust, flytebrygger og småbåthavner er også viktig. Vurderinger og hensyn til blant annet marine næringer og generell næringsutvikling vil bli en del av arealplanarbeidet, og bli behandlet i arealdelen. Generelt åpner samfunnsplanen for å kunne komme med gode, klare og viktige prinsipielle avklaringer med tanke på kommunens arealforvaltning på både land- og sjøområdene. Gjennom grundig arealplanlegging i sjøområdene har kommunene mulighet til å få en god, helhetlig og samordnet styring av arealbruken og enkeltbeslutninger i kystsonen. Fiskeridirektoratet region Midt forutsetter at Ulstein kommune ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens ulike interesser. Vi har ut over dette og tidligere uttalelse til planprogram ingen ytterligere innspill eller merknader i forhold til forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Ulstein kommune. Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Ole Einar Jakobsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift 99 2

100 Mottakerliste: Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga 6404 MOLDE 100 3

101 Statens vegvesen Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / / Tilbakemelding på offentleg ettersyn av kommuneplan - samfunnsdel - Ulstein kommune Viser til dykkar brev av Statens vegvesen har ansvar for å sjå etter at føringane i Nasjonal transportplan (NTP), statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging, vegnormalane og andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringar vert ivaretekne i planlegginga. Vi uttalar oss som forvaltar av riks- og fylkesveg, høvesvis på vegne av staten og fylkeskommunen, og som statleg fagstyresmakt med sektoransvar på transportområdet. Arealpolitiske føringar for planarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) har som overordna mål for transportpolitikken å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem som dekker samfunnet sitt behov for transport og fremjar regional utvikling. Det nasjonale målet er brote ned i fire hovudmål: 1. Framkome og regional utvikling Transportpolitikken skal betre framkome og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekrafta i næringslivet og for å bidra til å oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret. 2. Trafikktryggleik Transportpolitikken skal bygge på ein visjon om at det ikkje skal førekomme ulykker med drepne eller hardt skadde i transportsektoren. 3. Miljø Transportpolitikken skal bidra til å avgrense klimagassutslepp, redusere miljøskadelege verknader av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forplikting på miljøområdet. 4. Universell utforming Transportsystemet skal vere universelt utforma. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Vestre Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6019 ÅLESUND Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø 101

102 2 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging (vedtatt ) skisserer nokre av utfordringane. Dagens transportsystem medfører store negative konsekvensar gjennom inngrep i viktige naturområder og nedbygging av verdifull dyrka mark, tap av naturmangfald og kulturminner, utslepp av klimagassar og lokal luftforureining og støy. For at transportsystemet skal bidra til ei bærekraftig utvikling må transportbehovet reduseras og trafikkveksten baseras på meir miljøvennlege transportformer. Utviklinga i transportsektoren er avhengig av utviklinga i arealbruken. Ein spreidd arealbruk med store avstandar mellom bustad, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter aukar transportbehovet. Ein aktiv regional og kommunal planlegging som samordnar areal- og transportpolitikken og som reduserer transportbehovet er derfor nødvendig. Dette er ei sentral forventning. Denne forventninga understrekast gjennom Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Desse seier m.a. at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må samordnas for å oppnå effektive løysingar slik at transportbehovet kan reduseras, og at det leggas til rette for klima- og miljøvennlege transportformer. Statens vegvesen Region midt har nyleg utarbeidd ein regional sykkelstrategi med tiltaksplan for Hovudmålet er at sykkeltrafikken skal utgjøre 8% av alle reiser innan Hovudutfordringa er at for å få fleire til å sykle meir må det byggast samanhengande sykkelanlegg der alle kan ferdast trygt. Vi nemner også fylkets kollektivstrategi for Konkrete innspel Statens vegvesen meiner at det plandokument som no ligg til grunn er eit godt utgangspunkt for å etablere konkrete og operasjonelle tiltak som skal bidra til å nå måla. Vi er særs nøgd med mål og dei fleste strategiane i kap. 5. Dette sett i samanheng med kap. 4 og kap. 9 dei tema som er nærast vårt fagområde gjer at planen dekker dei viktigaste utfordringane sett frå vårt perspektiv. Sjølv om dei arealpolitiske føringane ikkje har direkte merksemd i høyringsutkastet så viser likevel innhaldet i plandokumentet til ei forståing av dei same elementa og med vilje til å setje fleire av desse høgt på dagsordenen. Statens vegvesen ser fram til at kommuneplanens arealdel vert lagt ut til offentleg ettersyn og at det vert utarbeidd ein handlingsdel med konkrete tiltak knytt til kommuneplanen. Plan- og trafikkseksjonen Med helsing Lisbeth Smørholm seksjonsleder Janson Jan-Kristian Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. 102

103 3 Kopi Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Møre og Romsdal fylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE 103

104 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2015/2005 Løpenr.: 9774/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/96 Teknisk utval /59 Levekårsutvalet /18 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 16/109 Teknisk utval Saka gjeld: UTTALE - OFFENTLEG ETTERSYN - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Uttale i teknisk utval, : Den utarbeidde planen gir eit omfattande og godt grunnlag for drøfting og vedtak for denne delen av kommunen sitt planverk. Teknisk Utval ønskjer at følgjande punkt vert vidare utgreidde og tekne inn i planen: Turisme og friluftsliv og utvikling av næring knytt til desse områda Ulstein kommune ligg flott og attraktivt til for oppleving og bruk av strandsona, fjordar og viker, holmar og øyar og havet utanfor. Deler av dette området har eit unik kystmiljø som kan gjerast meir tilgjengeleg og verte grunnlag for oppleving og utfordringar for menneska som bur her og for tilreisande. Området har også potensiale for utvikling og drift av næring knytt til den stadig aukande etterspørselen av eksotisk og autentisk natur og livsmiljø i det nordiske og nordatlantiske området. For Ulstein, med dei nye og attraktive idretts- og kulturarenaene i Høddvoll-området og i sentrum, bør det også aktivt satsast på «idretts- og aktivitetsturisme». Her ligg det godt til rette for nært samarbeid mellom kommunen, frivillige lag og organisasjonar og næringsaktørar for store og små arrangement og for uutforska aktivitetar og opplevingar. Planen bør bearbeidast vidare for å legge til rette og initiere tiltak for denne type aktivitet og næring. I arealplanen bør det leggast inn konkrete forslag til område som kan opnast for slike tiltak. Havrommet sine mulegheiter 104

105 SAKSFRAMLEGG Havrommet vil i framtida gi mulegheiter til nye og uoppdaga tiltak og aktivitetar innan mellom anna marin og maritim næring, oppleving og energiforsking- og utvikling. I samfunnsdelen bør dette drøftast ytterlegare og det bør konkretiserast korleis Ulstein og regionen rundt oss kan ta del i denne utviklinga og vise at Ulstein, med sin maritime tradisjon bør ta aktivt del i dei muligheiter dette kan gje. Energi Ulstein kommune, både som brukar av energi, som aktiv aktør i utvikling og tilrettelegging for alternative energiformer, som planleggar og som tilretteleggar og ansvarleg offentleg aktør bør ta ei meir framoverlent og aktiv rolle i dette sakskomplekset. Dette bør visast meir konkret i samfunnsdelen. Her bør det drøftast korleis kommunen kan bidra og korleis det kan leggast til rette for forsking, for alternativ energiproduksjon, for energisparing og effektiv energiutnytting. Planen bør omfatte drøfting som gjeld både det private området, for bedrifter og næring og for kommunen si interne planlegging og drift. Kommunen sjølv bør ha eit mål om å nå fram til energinøytral drift innan ein gitt dato. Nye kommunale bygg og anlegg bør planleggast for å kunne gje pluss i energi / miljørekneskapen. Ulstein som drivkraft i regionen Dersom Ulstein blir samanslått med Hareid bør den nye kommunen ta mål av seg til å verte ei leiande og drivande kraft i regionen på ytre søre. Når kommunereformdebatten no er ført til endes lokalt, bør Ulstein igjen markere vilje og evne til å vere framtidsretta og aktiv i lokal utvikling. Dette må også gjelde dersom Ulstein held fram som eigen kommune utan samanslåing med andre. Dette bør vise igjen i ny visjon for Ulstein-samfunnet. Det er i denne samanheng særleg viktig å ha fokus på å vidareutvikle Ulsteinvik sentrum, og at dette vert konkretisert gjennom ein ny sentrumsplan. Handsaming: Tilråding frå rådmannen: Oppstartsmeldinga vert lagt fram for uttale utan tilråding. Fellesframlegg formulert av Magne Gurskevik (AP): Den utarbeidde planen gir eit omfattande og godt grunnlag for drøfting og vedtak for denne delen av kommunen sitt planverk. Teknisk Utval ønskjer at følgjande punkt vert vidare utgreidde og tekne inn i planen: 105

106 SAKSFRAMLEGG Turisme og friluftsliv og utvikling av næring knytt til desse områda Ulstein kommune ligg flott og attraktivt til for oppleving og bruk av strandsona, fjordar og viker, holmar og øyar og havet utanfor. Deler av dette området har eit unik kystmiljø som kan gjerast meir tilgjengeleg og verte grunnlag for oppleving og utfordringar for menneska som bur her og for tilreisande. Området har også potensiale for utvikling og drift av næring knytt til den stadig aukande etterspørselen av eksotisk og autentisk natur og livsmiljø i det nordiske og nordatlantiske området. For Ulstein, med dei nye og attraktive idretts- og kulturarenaene i Høddvoll-området og i sentrum, bør det også aktivt satsast på «idretts- og aktivitetsturisme». Her ligg det godt til rette for nært samarbeid mellom kommunen, frivillige lag og organisasjonar og næringsaktørar for store og små arrangement og for uutforska aktivitetar og opplevingar. Planen bør bearbeidast vidare for å legge til rette og initiere tiltak for denne type aktivitet og næring. I arealplanen bør det leggast inn konkrete forslag til område som kan opnast for slike tiltak. Havrommet sine mulegheiter Havrommet vil i framtida gi mulegheiter til nye og uoppdaga tiltak og aktivitetar innan mellom anna marin og maritim næring, oppleving og energiforsking- og utvikling. I samfunnsdelen bør dette drøftast ytterlegare og det bør konkretiserast korleis Ulstein og regionen rundt oss kan ta del i denne utviklinga og vise at Ulstein, med sin maritime tradisjon bør ta aktivt del i dei muligheiter dette kan gje. Energi Ulstein kommune, både som brukar av energi, som aktiv aktør i utvikling og tilrettelegging for alternative energiformer, som planleggar og som tilretteleggar og ansvarleg offentleg aktør bør ta ei meir framoverlent og aktiv rolle i dette sakskomplekset. Dette bør visast meir konkret i samfunnsdelen. Her bør det drøftast korleis kommunen kan bidra og korleis det kan leggast til rette for forsking, for alternativ energiproduksjon, for energisparing og effektiv energiutnytting. Planen bør omfatte drøfting som gjeld både det private området, for bedrifter og næring og for kommunen si interne planlegging og drift. Kommunen sjølv bør ha eit mål om å nå fram til energinøytral drift innan ein gitt dato. Nye kommunale bygg og anlegg bør planleggast for å kunne gje pluss i energi / miljørekneskapen. Ulstein som drivkraft i regionen. Dersom Ulstein blir samanslått med Hareid bør den nye kommunen ta mål av seg til å verte ei leiande og drivande kraft i regionen på ytre søre. Når kommunereformdebatten no er ført til 106

107 SAKSFRAMLEGG endes lokalt, bør Ulstein igjen markere vilje og evne til å vere framtidsretta og aktiv i lokal utvikling. Dette må også gjelde dersom Ulstein held fram som eigen kommune utan samanslåing med andre. Dette bør vise igjen i ny visjon for Ulstein-samfunnet. Det er i denne samanheng særleg viktig å ha fokus på å vidareutvikle Ulsteinvik sentrum, og at dette vert konkretisert gjennom ein ny sentrumsplan. Røysting: Fellesframlegget frå teknisk utval vart vedteke med 7 mot 0 røyster. Uttale i fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, : Fellesrådet meiner at universell utforming må få ein sentral plass i samfunnsdelen av kommuneplanen. Fellesrådet vil tilrå at formuleringa: Universell utforming skal stå sentralt i all planlegging, utvikling og tiltak i Ulstein kommune, vert teken inn i planteksta på side: 16, 17, 19, 23, 25, 27, 33 og 35. Fellesrådet viser også til framskriving av den store folkeveksten mellom eldre, og ber om at det vert sett i gang planar for møte denne utfordringa (jf. tabell side 28). Handsaming: Tilråding frå rådmannen: Oppstartsmeldinga vert lagt fram for uttale utan tilråding. Fellesframlegg frå fellesrådet: Fellesrådet meiner at universell utforming må få ein sentral plass i samfunnsdelen av kommuneplanen. Fellesrådet vil tilrå at formuleringa: Universell utforming skal stå sentralt i all planlegging, utvikling og tiltak i Ulstein kommune, vert teken inn i planteksta på side: 16, 17, 19, 23, 25, 27, 33 og 35. Fellesrådet viser også til framskriving av den store folkeveksten mellom eldre, og ber om at det vert sett i gang planar for møte denne utfordringa (jf. tabell side 28). 107

108 SAKSFRAMLEGG Røysting: Fellesframlegget vart vedteke med 6 mot 0 røyster. Uttale i levekårsutvalet, : Oppstartsmeldinga vert lagt fram for uttale utan tilråding. Handsaming: Tilrådinga frå rådmannen vart vedteken med 9 mot 0 røyster. Vedtak i teknisk utval, : Handsaming: Tilråding frå kommunalsjef teknisk: Oppstartsmeldinga vert lagt fram for uttale utan tilråding. Fellesframlegg frå teknisk utval Utsetter saka til neste møte. Røysting Fellesframlegget frå teknisk utval vart vedteken med 6 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Oppstartsmeldinga vert lagt fram for uttale utan tilråding. 108

109 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Oversendingsbrev, dat Høyringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel Samandrag av saka: Ulstein formannskap vedtok i møte den , sak 16/77, å legge utkast til kommuneplanens samfunnsdel ut til offentleg ettersyn. Teknisk utval, levekårsutvalet og fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne får saka lagt fram for eventuell uttale/merknadar, jf. vedlegg. Vurderingar og konklusjon: Saka vert lagt fram for eventuelle innspel, synspunkt og merknader til planarbeidet Cecilie Roppen planleggar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 109

110 Cecilie Roppen Fra: Marit Botnen Sendt: 13. september :47 Til: Cecilie Roppen Emne: Fwd: Innspel til samfunnsdelen av kommuneplanen Vedlegg: image001.gif; ATT00001.htm; Innspel samfunnsdel.docx; ATT00002.htm Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Inger Lise Kaldhol Dato: 13. september 2016 kl CEST Til: Verner Larsen Marit Botnen Kopi: Kristine Dale Emne: Innspel til samfunnsdelen av kommuneplanen Hei Kristine og eg har kome med litt forslag til endringar i teksten i samfunnsdelen av kommuneplanen som avtalt. Vi har prøvt å merke alle endringar i raudt slik det skal vere mogleg å finne dei. Vi har endringsforslag til kap. 2 innleiinga og kap. 7 befolkning og levekår. Vi ser at det står om mange bra folkehelsetiltak i planen, men har kome med forslag som gjer at det heng litt meir saman og kjem tydlegare fram slik vi ser det. Håpar endringsforslaga kan kome med. Om noko er uklart, så kan vi gjerne forklare kva vi har tenkt. Venleg helsing Inger Lise Kaldhol Kommuneoverlege i Ulstein og Hareid Helse- og omsorgsetaten 1 110

111 MIDT-NORGE Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Deres ref.: 2015/2005 Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Torill Hestholm Myklebust Dato: Uttalelse - Offentlig ettersyn - Planutkast til høring - Samfunnsdelen av kommuneplanen Ulstein kommune - Møre og Romsdal fylke Vi viser til deres brev av med vedlegg vedrørende forslag til samfunnsdel av kommuneplanen for Ulstein kommune Kystverket skal ved behandling av kommunale planer ta vare på formålet i Lov om havner og farvann mm av 17. april 2009 nr 19. Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdselen. Samfunnsdelen omhandler blant annet næringsutvikling, samferdsel og infrastruktur med mål om tilrettelegging/ endring som vil kreve oppfølging i plan. Det fremgår bl.a. at Det skal utarbeides ein områdeplan for sentrumsutvikling og etablerast tydelege avklaringar i kommuneplanen sin arealdel om i kva næringsområde ulike typar næringsverksemnd kan etablerast. Kystverket skal, på samme vis som kommunen, særskilt sørge for at steder med statlig tilrettelagte havner for fiskeri-/fiskeriretta foremål blir ivaretatt i samsvar med intensjonene for havneutbygginga. Kystverket vil derfor be om at Ulstein kommune i forbindelse med rullering av kommuneplanen, vurderer fiskerihavnene i kommunen, herunder hvilke som er aktuelle å beholde og hvilke som er aktuelle for nedbygging og avvikling. Dette gjelder særlig fiskerihavna i sentrum, som har vært gjenstand for kontinurelig nedbygging og omdisponering til sentrumsformål. Når det gjelder samferdsel, er kommunens sjøområde er en viktig del av sjøveien med blant annet flere hoved- og bileder. Det er viktig at kommunen vektlegger sikkerhet og fremkommelighet i farvannet i kommunal planlegging. Kommunen må i sin planlegging ta høyde for sjøtrafikkens arealbehov. Det er også viktig for det maritime næringslivet å ha tilgang til tilstrekkelig næringsareal med sjøtilgang. Det er en statlig målsetting at en større andel av godstransporten skal gå sjøveien. I kapittelet om samfunnstryggleik er det presisert som et mål at Ulstein skal være en trygg kommune å bo i. Slik Kystverket ser det, bør samfunnssikkerhet vurderes i vid forstand ved all planlegging. Vær/bølgeforhold (varslet klimaendring) må da være høyaktuelt å vurdere sett i forhold til den stadig økende trenden til plassering av bolig- og fritidsboliger i fjøresteinene. Kommunen bør her også legge vekt på unngå planlegging av hytte/rorbuanlegg og lette flytebryggeanlegg direkte mot hoved- og bileier uten vern mot Region Kystverket Midt-Norge Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson 111

112 bølgeslag som f. eks bak moloer. Slike bør så langt råd planleggast i skjerma bukter, smulere farvann. Utover dette har ikke Kystverket kommentarer. Med hilsen Harald Tronstad regiondirektør Torill Hestholm Myklebust seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Vedlegg: 112 Side 2

113 Ulstein Senterparti, v/ Oddvar Gjerde, Einehaugen 41, 6064 Haddal. Mob.: E-post: Haddal, 18. september Uttale frå Ulstein Senterparti til Høyringsutkast til Kommunedelplan «Samfunnsdel Ulstein kommune Vedteke i Ulstein Formannskap sak 16/77. Innspel til høyringsutkastet til Kommunedelplan «Samfunnsdel- Ulstein kommune Ulstein Senterparti har valt å kommentere og å kome med endringar til høyringsutkastet til denne planen. 2 Innleiing Side 7 under punkt 2 Innleiing: I kommuneplanprosessen bør det vurderast om vi skal meisle ut ein ny visjon basert på at (nytt kulepunkt i tillegg til dei andre) Ulstein kommune skal leggje til rette for trivsel og gode nærmiljø for alle innbyggjarane sine i heile kommunen. I ei tid med stadige endringar og nye utfordringar vil vi synleggjere langsiktig positiv utvikling forankra i vår kulturelle tradisjon og identitet. Dette kjem til uttrykk gjennom våre kjerneverdiar Trivsel (nytt kulepunkt) Gode oppvekstvilkår (nytt kulepunkt) Omsorg Rausheit Mangfald (sjå den enkelte, alle skal vere velkomen i kommunen) 3 Ulstein i regionen 3.1 Mål Under 2 avsnitt Ta vare på miljøkvalitetane i sentrum òg dvs. ta vare på grøne lunger. 3.2 Ulstein i regionen - Siste ledd i tredje kulepunkt endrast og tilføyast: Ulstein kommune skal særleg satse på: næringar som styrkar tettstaden, spesielt med vekt på verdiskapning i handel, service og framveksande næringar, lokalisert i alle delar av kommunen så sant det er praktisk mogleg. 113

114 3.3 Nosituasjon og utvikling - Siste del av andre avsnitt endrast og tilføyast: Eit sterkt og attraktivt sentrum kan støtte seg på bukvalitetar og tilbod i krinsane, og kommunen vil såleis stette ulike behov i ulike livsfasar. Arbeide for gode bumiljø i heile kommunen. 5 Samferdsel 5.2 Strategi Ulstein skal arbeide for (endring av første til) Utbygging av universelle gang- og sykkel- turvegar og tilrettelegging for ferdsel utan bruk av bil i heile kommunen. 5.3 Nosituasjon og utvikling - Endring av siste del av avsnitt 3 til. Om traseen over Hareidlandet fysisk berører Ulstein kommune er førebels ikkje avklart. Eksisterande fylkesveg 653 og 61 mellom Eiksund og Hareid er ikkje dimensjonert for den auka trafikken når bru over Breisundet er klar og kan ikkje brukast som framtidig E-39 trase. Når landfestet på Hareidsida for fjordkryssinga over Breisundet (Storfjorden er avklart), er det viktig at planlegginga av tilførselsvegen (ane) mellom Eiksund/ Ørsta straks vert starta opp slik at ein slepp å bruke dei gamle fylkesvegane 653 og 61 som E-39 trase (veg). -Endring av setning om hurtigbåtrute Bergen-Ålesund Dersom det blir etablert hurtigbåt frå Bergen til Ålesund som følgje av tunellen, vil Ulstein kommune prioritere og jobbe for at Ulsteinvik blir fast stoppestad. 7 Befolkning og levekår 7.2 Strategi Kommentar til siste strekpunkt. Ikkje mål i seg sjølv med auke i folketalet på minst 1,5 % i snitt i planperioden. I staden vil vi heller endre det siste strekpunktet til -Veksten i folketalet bør ikkje vere høgre enn at kommunen greier å ta vare på innbyggjarane sine behov. 8 Opplæring, utdanning og kompetanse 8.2 Strategi Nytt strekpunkt.. -Arbeide frå tidleg i barneskulen for «tidleg meistring» slik at ein kan få redusert fråfallet av elevar I den vidaregåande skulen. -Auke statusen til fagarbeidaren slik at fleire elevar i vidaregåande skulane vel denne utdanningsretninga. Vennleg helsing Oddvar Gjerde, leiar Terje Garnes Oterhals, nestleiar 114

115 115

116 116

117 Hei Ei gruppe i Ulstein Arbeidarparti vil peike på fylgjande: a. Kunne Ulstein sterkare markere seg som ein stad for rike fortidsminne, til dømes ei utstilling i det nye biblioteket med funn utstilt i monter? b. Spisse bodskapen om Ulstein som forvaltar i verdsklasse av maritim teknologi/havromet. Best regards Ivar Mork Designer Haddalvegen 92, 6064 Haddal, NORWAY. Mob: ivar.mork@outlook.com 117

118 # w FYLKESMANNEN I MøRE OG ROMSDAL Saksbehandlar, nnvalstelefon sen orrådgiva r Kari Bjørnøy, Os Vår dato Dykkar dato Vår ref. 201s/L6rtlKABJl42r.3 Dykkar ref. Ulstein kommune Pb ULSTEINVIK Ulstein kommune Kom muneplanens samfu nns del 2OL7-20Lg Offentleg ettersyn Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Generelt Kommuneplanens samfunnsdel er eit reiskap for kommunens langsiktige og heilskaplege planlegging. Mål og strategiar som er nedfelt i samfunnsdelen dannar vidare eit viktig grunnlag for rammer og retningslinjer knytt til framtidig arealbruk i kommuneplanens arealdel. Ulstein kommune har tidlegare utarbeidd eit felles planprogram for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Vi visertil våre merknader i samband med dette. Planprogrammet understrekar behovet for, og legg også grunnlaget for, ei tett kopling mellom kommuneplanens samfunns- og arealdel. Dette er også godt varetatt gjennom ein open og inkluderande planprosess. Kommuneplanen vil vidare etter behov gi grunnlag for utarbeiding av kommunedelplanar for bestemte område, tema eller verksemdsområde i kommunen. Kommuneplanarbeidet heng også tett saman med andre planprosessar, styringssystem og rapporteringsverktøy i kommunen. Kommuneplanen skal ha ein handlingsdel som viser korleis planen vidare skal følgjast opp i løpet av neste fire-årsperiode, eller meir, og skal gjennomgå ein årleg revisjon. Økonomiplanen etter kommunelova sin 544 kan inngå i handlingsdelen. Utfordringa for mange kommunar er å utvikle kommuneplansystemet til eit integrert og heilskapleg styringsverktøy for administrative og politiske vurderingar og prioriteringar. Arbeidet med den kommunale planstrategien vil her kunne inngå som eit viktig grep. Samfunnsdelen må vere handlingsretta og peike på prioriterte satsingsområde. Koplingane til arealdelen må også følgjast opp og tydeleggjerast. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har på sine nettsider referansar til rettleiarar som bør vere relevante for kommunen sitt arbeid med kommuneplanen.; sjå httos ://www. resieri nsen. no/nb/tema/olan-bvss-os-eiendom/plan--oebvsn ingsloven/pla n/vei led n ins-om-plan lessine/id29}9l95 / Fylkesmannen Møre og Romsdal-Postboks 2520,6404 MOLDE -7L fmmrpostmottak@fylkesmannen.no-organisasjonsnr.:

119 side 2 av 5 Planen er innhaldsmessig delt opp i åtte deltema; ljlstein i regionen, Næringsutvikling, Samferdsel, Kultur/Omdøme/tdentitet, Befolkning og levekår, Opplæring, utdanning og kompetanse, Tettstød- og arealutvikling, Nyskaping og digitolisering, og Somfunnstryggleik. Koplinga mellom temaområde og kommunen sine kjerneverdiar Nyskaping, Omsorg, Rousheit og Mongfald opnar for tverfaglege og tverrsektorielle tilnærmingar til kommunen sine utfordringar - både i forhold til levekår og samfunnsutvikling, så vel som i forhold til organisering og kommunaltenesteyting. lnnanfor kvart temaområde blir mål og strategiar drøfta på bakgrunn av nosituasjon og utviklingstrekk. Nasjonale og viktige regionale føringar for planarbeidet tidlegare er drøfta i planstrategien og i planprogrammet. Eit samandrag og ei oppdatering av dette ville her vere nyttig for å tydeleggjere og styrke kommuneplanens rolle som eit strategisk utvi kl ings- og styringsverktøy. Koplinga opp mot arealdelen kan på nokre av temaområde med fordel gjerast tydelegare. Vi er elles nøgd med at fleire av innspela våre til oppstartmelding og planprogram er tekne omsyn til. Vårt hovudinntrykk er at planforslaget er oversiktleg og godt strukturert. Vi ser likevel at plandokumentet på nokre punkt kan presiserast og utdjupast noko meir. For å sikre at kunnskapsgrunnlaget med referansar til status og viktige utviklingstrekk er ivaretatt, har fleire kommunar løyst dette ved å utarbeide eit <utfordringsdokument> med aktuell statistikk og utgreiingar. Ulstein kommune har med dette framlegget lagt eit solid grunnlag for vidare planarbeid. Vi viser elles til våre merknader nedanfor. Natur- og miljøvern Ulstein kommune har eit uttalt mål om å legge til rette for brukartilpassa, miljøvennlege og trafikksikre kommunikasjonsløysingar i kommunen, og i strategien er det nemnt utbygging av gang-, sykkel-, og turvegar og tilrettelegging for ferdsel utan bruk av bil. Dette er vi svært nøgde med, og det viser at kommunen er bevisste på dette viktige temaet og har fokus på mjuke trafikantar og kollektive transportløysingar. Vi kunne Ønske at det gjekk enda tydelegare fram av planen kva bindingar dette gir i planverket og korleis dette skal fangast opp og realiserast gjennom kommuneplanen sin arealdel. Dette arbeidet er også viktig i høve til klima, og transport er nemnt som eit av hovudpunkta i klimaplanen. Vi oppmodar om at kommunen held oppe trykket på klimaarbeidet sitt og rullerer handlingsplanen om det er nødvendig. Under punktet om Kultur/omdøme/identitet er det nemnt at kommunen dei siste åra har satsa på utbygging av fleire turstiar og rekreasjonsområde, og at det er viktig at dette arbeidet vidareførast. Auka tilrettelegging for friluftsliv kan ha positive føl$er mellom anna for folkehelsa, men tilrettelegginga bør vere forankra i plan. Dette er viktig både for å sikre at det er dei rette områda som blir tilrettelagt, at ein kan ta vare på tilstrekkeleg store område som ikkje blir tilrettelagt, og at innbyggjarane blir hpyrde i prosessen. 119

120 side 3 av 5 Når det gjeld tettstad- og arealutvikling, er det lista opp mange strateg ar for å arbeide mellom anna mot målet om ei langsiktig areal- og utbyggingspolitikk som sikrar berekraftig bruk av areal- og naturressursar i heile kommunen. Det er mellom anna peika på at handelssentrum ikkje må vere for utflytande fordi detaljhandel er viktig for eit levande by- og tettstadsenter. Vi støttar sjølvsagt kommunen i dette, og viser elles til vårt innspel ved oppstart av planarbeidet. Landbruk Landbruksnæringa er trekt fram i samband med kulturlandskapet, og planen seier at det skal sikrast ein berekraftig bruk av areal og naturressursar. Vi saknar at planen seier noko meir konkret om kva dette betyr med omsynet til arbeidet med arealdelen. Ein kunne mellom anna seie noko om eventuelt behov for kartlegging/analyser, verdsetjing av areala og prioritering av landbruksareala i kommunen som grunnlagsdokument for arealdelen. Samfunnstryggleik Samfunnstryggleik har fått ein tydeleg plass i kommuneplanen med eit eige kapittel som skildrar eit <tredelt> overordna mål og nokre tilhøyrande strategiar for korleis måla skal bli nådd. Fylkesmannen har ingen merknad til mål og strategiar. Det er ikkje gjort prioriteringar mellom strategiane for samfunnstryggleiksarbeidet. I handlingsdelen til kommuneplanen bør kommunen gjere prioriteringar av strategiane som er sette og lage ein konkret plan for vidare oppfølging. Vitilrår at arbeidet med å revidere, samanstille og utvide kommunen sin heilskaplege ROS-analyse bør fâhøg prioritet, då ein god og oppdatert heilskapleg ROS-analyse er grunnlaget for fleire av dei andre skildra strategiane og sjølve berebjelken i kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. FØrste setning i avsnittet om Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) referer til eit krav om konsekvensutgreiing ved utbygging av nye områder. Det er litt uklart kva som er føremålet med denne setninga. Plan og bygningsloven slår fast at det skal gjennomførast ei risiko- og sårbarheitsanalyse i samband med alle planer for utbygging. Vidare krev at alle områder med fare, risiko eller sårbarheit skal merkast av i planen som omsynssone jf. 951 L-8 og Resten avførste avsnittet under Risiko- og såbarheitsanalyse (ROS) er svært generelt i si skildring av regelverket og verken forpliktar eller seier så mykje om nosituasjon og utvikling når det kjem til ROS i kommunen. Vi meiner at kommunen med denne kommuneplanen er langt på veg i å oppfylle krava til heilskapleg og systematisk samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt S 3. I handlingsplanen til kommuneplanen bør kommunen gjere prioriteringar av strategiane som er sette, og lage ein plan for vidare oppfølging. Barn og unge Befolkning og levekår Kommunen har i sitt mål for befolkning og levekår at barn og unge skal ha eit sunt og inkluderande oppvekstmiljø. I same tema kjem det ikkje noko strategi på det 120

121 side 4 av 5 helseførebyggande arbeidet for barn og unge. Det helseførebyggande arbeidet for barn og unge er ein del av kommunens helse- og omsorgstenester. For å sikre sunt og inkluderande oppvekstmiljø bør alle tenester som møter barn og unge inkluderast i utviklingsoppgåver. Helsestasjon- og skulehelsetenesta ser og treff nær alle barn og deira foreldre, og er eiteneste som kan identifisere spesielle utfordringar i område knytt til einskilde grupper eller liknande. Kunnskap frå skulehelsetenesta kan vere nødvendig for å forstå særskilte utfordringar som kan vere knytt til skule eller vere symptom på sosiale- eller levekårsutfordringar utanfor skule. Barndom og unge år utgjer ein særleg viktig periode fordi grunnlaget for eit vaksenliv med god livskvalitet og helse blir lagt her. Eit samarbeid med felles strategi og innsats for barn og unge mellom dei ulike kommunale tenestene som barnehage, skule og helse, vil vere med og sikre at dei ulike tenestene er saman om utvikling av gode oppvekstmiljø. Helse og omsorg Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringar også for utvalde målgrupper. Samfunnsdelen seier ikkje noko om utfordringar og strategi til personar med demens. Framtidige omsorgsutfordringar skal stå på dagsorden i det ordinære kommuneplanarbeidet. Det vil bidra til langsiktig planlegging og prioritering av omsorgstenesta generelt og demensomsorga spesielt. Statistikk frå SSB viser at andelen innbyggjarar mellom år er forventa å auke. Det er også forventa at talet på innbyggarar over 90 år vil verte om lag tredobla frå 2016 til Det er i denne gruppa ein vilfinne den største andelen av menneske med store omsorgsbehov. Det gir utfordringar med auka behov for helse- og omsorgstenester og å sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfagleg personell. Ein god kompetanseplan vil bidra til å heve kvaliteten på tenestene. Den vil være eit verkty for rekruttering og meir stabilt personell i kommunale helse- og omsorgstenester. Regjeringa oppfordrar kommunane til å setje fornying og forbetring av omsorgssektoren på dagsorden i kommunalt plan- og utviklingsarbeid. For å sikre betre kvalitet i tenestene løfta reg eringa fram nye og forsterka t ltak i Omsorg 2O2O og i Meld. St. 26 (zol4-zolsl. Sentralt i kommunen sin tenestestrategi står samordning av tenester og brukarfokus. Det er i tråd med Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. Tiltaka skal bidra til nye løysingar for å sikre at brukarane får større påverknad over eigen kvardag, valfridom og eit tilstrekkeleg mangfald av tilbod med god kvalitet. Det er viktig at brukarane sine eigendefinerte behov står i fokus ved utvikling av tenestane. Itilbakemeldinga på levekårsplanen viste ein til eksempel på førebyggande og helsefremjande tiltak for eldre knytt til etablering av så kalla livskaféar. No ser ein at Ulstein kommune startar med dette tiltaket i oktober 20L6, noko som er positivt. I strategien står det at kommunen skal ha kvardagsrehabilitering som hovudstrategi i tenesteytinga. I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og 121

122 side 5 av 5 koordinator står det mellom anna at tenestene skal tilbydast og ytast samordna, tverrfagleg og planmessig. Kommunen skal ha ei generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. I arbeidet med utvikling av eit samfunn med moglegheiter for alle har regjeringa gitt ut ein strategi for eit aldersvennleg samfunn. Den kan vere til hjelp i arbeidet med utvikling av lokalsamfunnet, u I igh eter/id / Konklusjon Samfunnsdelen vil vere eit godt reiskap for ei langsiktig og heilskapleg planlegging i kommunen. Kommunen har med dette planframlegget lagt eit godt grunnlag for vidare planarbeid. Planen er litt knapp og mangelfull på nokre temaområde. Vi viser til våre merknader ovanfor. Ein bør vidare i arbeidet med handlingsdelen gjere ei prioritering mellom mål og strategiar som vil kunne styre satsinga i en endå større grad. Vi viser elles til merknadene over og ber om at dei vert tatt omsyn til i det vidare planarbeidet. Med helsing Sveinung Dimmen (e.f.) samordnar Kari BjørnØy seniorrådgivar Fagsaksbehandlar Samfunnstryggleik: Trygve Winter-Hjelm, tlf.7i Helse og omsorg: Greta lrene Hanset, tlf. 7L Barn og unge: Marie Eide, tlf. 71, Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset,6404 Molde Statens vegvesen, Region midt Fiskeridirektoratet - Region Møre og Romsdal, Postboks L85, sentrum, 5804 Bergen Kystverket Midt-Norge, Serviceboks 2, 6025 Älesund NVE - Region vest, Postboks 53, 6801 Førde Mattilsynet, Postboks 383, 2381 Brumunddal Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 122

123 Cecilie Roppen Fra: Annika Brandal Sendt: 20. september :11 Til: Cecilie Roppen Kopi: Knut Erik Engh; Verner Larsen; Leif Ringstad; Gry Nordal; Aurora Dimmen Bratli; Kristine Brungot; Marie Flatin; Inger Anne Dimmen Emne: SV: Samfunnsdelen til kommuneplanen, innspel frå Ungdomsrådet Det skjedde ein klipp og lim-feil i førre epost. Sender derfor på nytt! Ungdomsrådet handsama samfunnsdelen til kommuneplanen i møte torsdag 7. september. Her er kommentarane deira. Referat i si heilheit frå dette møtet fylgjer straks. Kommuneplan. Presentasjon ved Cecilie Roppen. Samfunnsdelen til kommuneplanen ligg ute til høyring, med høyringsfrist 18. september. Ungdomsrådet har fylgjande kommentarar til kommuneplanen: Samferdsel: Bakkebyruta er eit godt tilbod, men det er vanskleg å finne ut kor tid bussen går, og det er til tider litt mykje venting. Busstilbodet til krinsane er for dårleg! Kultur/omdøme/identitet: Ungdomsrådet synes det er kejkt at Ungdomsrådet vert peika på i planen. Det viser at kommunen tek ungdommane på alvor. Her er trygt å bu i Ulstein, men vi saknar fleire ungdomskonsertar. Det bør vere lav terskel for å gå på kulturskulen, og prisen bør då vere overkomelig for alle. Det bør leggast til rette for uteplassar og restaurantar, slik at her er eit godt tilbod for dei som ynskjer det. Opplæring, utdanning og kompetanse Ungdomsrådet saknar fruktordninga i skulen, den bør innførast igjen, spesielt med tanke på fokuset på sunt kosthold. Lærarane må ikkje vere redd for å ta tak i mobbing, og seie frå til den som mobbar. Vi kan nok få endå betre forebyggande tiltak på mobbing. Tettstad- og arealutvikling Vi har eit flott sentrum i Ulsteinvik, og spesielt satsinga på Sjøsida og Saunesparken har merka seg ut. Det som ligg bak, dvs Bjørndalsvegen, er litt trist i forhold. Vi håper det vert eit ansiktsløft også der. Ungdomsrådet gler seg til Arena Ulstein står ferdig, og håper at fleire av dei tome lokala i området også kan fyllast opp med innhald. Venleg helsing Annika Brandal Kulturkonsulent/driftsleiar anlegg Kultur 1 123

124 Ulstein kommune Postboks Ulsteinvik Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2015/ /2016/KOMMUNEPLAN/1516 Johnny Loen, Ulstein kommune - kommuneplan - samfunnsdel fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Innleiing Vi har gått gjennom kommunens forslag til samfunnsdel og vil gi ros for eit godt og gjennomarbeidd utkast til overordna kommunalt styringsreiskap. Vi vil nedanfor forsøke å kome med nokre kommentarar som kommunen kan vurdere når planen no skal sluttførast. Planfagleg vurdering Dokumentet er logisk bygd opp og er lett tilgjengeleg for den som les. Teksten er kortfatta og presis, og det er lett å skille analyser og utfordringar frå strategiar og mål for framtida. Det er også god samanheng mellom utfordringane og måla. Kanskje kunne ein undervegs legge inn lenker eller tilvisingar til det kunnskapsmaterialet ei har nytta. Dei tematiske kapitla vert innleia med eit eige kapittel om Ulstein i regionen. Dette er i samsvar med våre tilrådingar. I det store og heile har vi få planfaglege merknader til framlegget. I den grad vi har avgjerande innvendingar dreier dette seg om at fokusområde og mål er mange, men utan noko tydeleg prioritering imellom. Innleiinga fortel at oppfølging skjer gjennom økonomiplan. Det er bra, men her er vel også mange mål som ikkje nødvendigvis treng eige budsjett og som meir har å gjere med arbeidsmåtar og prosedyre. Det er heller ikkje sagt noko om kven som har ansvar for oppfølging. Ei noko tydelegare prioritering vil vere på sin plass. Vi har elles følgande kommentarar: - I innleiinga er det referert til vedteke planprogram. Kanskje kunne dei to ingressavsnitta i innleiinga bytta plass og i tillegg forklart at temaoverskriftene i planen er ein konsekvens av diskusjonar i planprogrammet. - I same kapittel som visjon og verdigrunnlag er det avslutningsvis nemnt folkehelse. Det er positivt at kommunen løftar dette viktige temaet som gjennomgåande perspektiv i planen. Vi kunne likevel ha ønska oss at det kom noko tydelegare fram kva strategiar og mål som heng saman med dette perspektivet. - Det er fleire strategiar som gir direkte føringar til arealdelen i kommuneplanen. Dette kunne med fordel vore vidareført og oppsummert i eit eige kapittel til slutt nettopp som Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 124

125 Side 2 «føringar for arealplanlegginga». Diskusjonen kring tettstadsatsinga og samferdsel er gode. Vi har elles nokre fagspesifikke tilrådingar. Kulturminne frå nyare tid Kultur og kulturminne er ikkje eige tema, men direkte eller indirekte omtalt i planen fleire stader. Fleire av strategiane kan få konsekvens for utval av kulturminne i Ulstein kommune sin kulturminneplan. Kommunen søkte og fekk i 2015 kr ,- frå Riksantikvaren til å lage ein lokal kulturminneplan. Dette skjedde om lag samstundes med at planprogrammet for kommuneplanen var på høyring, men det er ikkje nemnd i kommuneplanen sin samfunnsdel. Ved å gå igjennom kva ein har av kulturminne i Ulstein, kan ein gjere eit utval som fortel på ein god måte om kommunen si historie fram til no. Ein blir meir merksam på potensialet for utvikling, identitet og næring som ligg i det vi har. Ein kan velje bort dei meir konfliktfylte kulturminna om vi ser at vi har andre som passar like bra til å fortelje same historia. Ei kommunal prioritering på denne måten kan også gi tilgang til tilskot for istandsetting eller formidling, Ikkje minst vil ein kulturminneplan også gjere arealforvaltinga meir føreseieleg. Kulturminneplanen burde derfor vore nemnt i samfunnsplanen. Vi forventar at kommuneplanens arealdel på ein meir praktisk måte får fram verdien av å lage ein kulturminneplan. Det er fleire tema i samfunnsdelen som burde kunne nemnast som premissgivande for korleis kulturminne ivaretakast, og som derfor også kunne vere føringar for arealdelen. Vi nemner nokre punkt her: Tettstad og arealutvikling «Framtidig byutvikling skal vektlegge eigen identitet tufta på tettstaden si historie». Dei store kranene og verfta ein ser når ein kjem mot Ulsteinvik gir veldig tydelege signal om kva slags stad dette er. Nye næringsbygg og nye bustader fortel om ei enorm utvikling, men ikkje alltid på ein slik måte at det vitnar om historien. For å kunne vise historia, for å lage eit inspirerande mangfald av plassar og opplevingar er det viktig å merke seg kvalitetar i det gamle og finne ut korleis desse kan bli tatt vare på og utvikla. Kultur i næring I samband med mindre aktivitet i oljenæringa og svekka kronekurs er turistnæringa i stor vekst, og turistar kjem til Norge for å sjå natur og korleis vi har innretta oss her til lands. Kulturminne er ofte med og understrekar naturlandskapet og syner spennet i utviklinga og framveksten av det moderne Norge. Dette må vi gjere oss nytte av. Identitet Kulturminne er røter som fortel kvar vi kjem frå. Alle spora i landskapet fortel korleis vi har nytta ressursane lokalt, og korleis vi har levd har forma oss som menneske. Dette er sentralt i danninga av eigen idfentitet. No er berre eit fåtal arbeidsplassar direkte knytt til stadeigne ressursar og samfunnet sin framtoning og identitet blir viktigare som attraksjonelement. Opplæring, Utdanning og kompetanse Kulturminne og kulturhistorie er ressurar i utdanningssamanheng. Dette gjeld ut frå både historiefagleg og næringsfagleg perspektiv. 125

126 Side 3 Befolkning og levekår I samband med livskvalitet og folkehelse er kulturminne kjelde til inspirasjon og opplevingar. Folkehelse Kommunane skal fremje folkehelse innan alle dei oppgåver og med dei virkemiddel kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvalting og tenesteyting. Generelt vert det dermed viktig å ha fokus på kva for verknad satsingsområda i kommuneplanen sin samfunnsdel har for helsa til innbyggarane i Ulstein kommune. Det er positivt at Ustein kommune har folkehelseperspektivet som ein gjennomgåande strategi i planen. Kommunen er på denne måte tydeleg på at alle samfunnsområde er viktige for helsa. Nye handlingsrom og muligheiter for å løyse folkehelseutfordringar vert skapt i samarbeid på tvers av både offentlige tenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. Jamfør planfaglege merknader kunne det likevel vore presisert kva strategiar som reflekterer det gjennomgåande perspektivet. Næringsutvikling Ulsteinsamfunnet er hardt råka av redusert oljepris, konjunkturnedgangen og dei verknadene det får for leverandørindustrien. Næringslivet i Ulstein, som i resten av den maritime klynga på Sunnmøre, er einsidig og derfor sårbart. Det har gått bra lenge, men no er det definitivt tid for omstilling. Ulstein har hatt sterk folketalsvekst det siste tiåret, det skuldast den store etterspurnaden etter arbeidskraft som for ein stor del der dekt men tilflytting frå utlandet. Når den store boomen no er over, og talet på sysselsette går ned, er det grunn til å tru at også folketalsveksten vil flate ut. Trass i dette er det i siste kulepunkt i kapittel 7 «Befolkning og levekår» sett opp som strategi at ein skal «legge til rette for ein auke i folketalet på minst 1,5 % i snitt». Det går ikkje fram om dette er ein strategi der ein aktivt skal jobbe for folketalsvekst, eller om ein berre skal rigge kommunen for å ta imot slik årleg vekst. Vi trur at ein slik vekst ikkje lenger vil «kome av seg sjølv», men vil krevje meir aktiv innsats frå kommune og næringsliv. Ulstein kommune har tett kontakt med næringslivet, særleg dei store industribedriftene, og har hatt som strategi å lytte til deira behov og legge til rette. Kommunen har ikkje hatt ressursar avsett til å jobbe aktiv med næringsutvikling, og næringslivet er heller ikkje organisert i nærings- eller handelsforeining. I tida framover vil Ulsteinmiljøet måtte jobbe med omstilling og å skaffe seg fleire bein å stå på. Verftsindustrien og underleverandørane må ta vare på sin spisskompetanse, samstundes som ein ser etter nye produkt og forretningsmodellar. I tillegg vil det vere viktig for Ulstein sin attraktivitet å oppnå eit større mangfald i arbeidslivet. I strategiane under punkt 4.2 er det sagt mykje om dette, men spørsmåla er korleis og kven? Vil kommunen ta ei meir aktiv rolle enn før? Vil næringslivet gjere ein meir samla innsats? Vil kommunen ta ansvar for etablererhjelp gjennom deltaking i hoppid.no? Jamfør også her planfaglege merknader om oppfølging og ansvar. Det er positivt at ein vil etablere eit forpliktande samarbeid om utvikling av handel og næring i Ulsteinvik sentrum. Ulstein store ambisjonar når det gjeld å ta i bruk ny teknologi, og har vist det gjennom å sette i gang pilotprosjektet LæringsArena Ulstein. Her ligg det spennande potensiale i samhandling mellom næringsliv og offentleg sektor, og det er positivt at nyskaping og digitalisering er via eit eige kapittel i planen. 126

127 Side 4 Friluftsliv I Ulstein har dei fleste kort avstand til naturen. Her ligg det eit potensiale i forhold til tilrettelegging for ei betre folkehelse. Vi oppfordrar kommunen til å kartelegge og verdisette friluftsområda i kommunen. Dette vil vere eit godt utgangspunkt for sti og løypeplaner og elles kunne gjere at arbeidet med tilrettelegging blir godt og systematisk. Frem til 2018 vil det vere mogleg å få tilskot frå Miljødirektoratet til dette arbeidet. Tettstadutvikling Ulstein har over lang tid hatt samarbeid med Fylkeskommunen sitt tettstadprogram der og lokalt næringsliv har vore medspelar og initiativtakar. Kommunen sitt aktive arbeide har ført til nasjonale prisar og det er viktig for Ulstein, regionen og fylket at kommunen held aktivitet og kvalitet på dette området. Mål og strategiar i samfunnsplanen må derfor vidareførast i arealplanarbeidet. Dette gjeld særleg tema om fortettting med kvalitet, arealbruksbudsjett for ulike typar handel og kvalitet på byrom i sentrum. Jamfør også merknader om føringar for arealplan. Konklusjon Vi vil gi ros for eit godt gjennomarbeidd forslag til samfunnsdel. Vi viser elles til våre råd i vår uttale ovanfor og ber om at kommunen vurderer våre kommentarar i det vidare arbeidet med å sluttføre samfunnsdelen. Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Med helsing Ingunn Bekken Sjåholm Ass. fylkesplansjef Johnny Loen Plansamordnar Fagsaksbehandlar Kulturminne frå nyare tid: arkitekt, Toril Moltubakk, tlf Næringsutvikling: seksjonsleiar, Eivind Vartdal Ryste, tlf Tettstadutvikling: tettstadskoordinator, Arne-Dag Gjerde, tlf Folkehelse: rådgivar, Sigri J. Spjelkavik, tlf Kopi: Statens vegvesen, Region midt Fylkesmannen i Møre og Romsdal 127

128 128 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_ulstein/182695_fix.html Side 1 av Venleg helsing Ilse Eide Moltumyr Informasjonskonsulent Kommunikasjonsavdelinga Fra: Systad Terje [mailto:tes@nve.no] Sendt: 22. august :47 Til: Ulstein Postmottak <postmottak@ulstein.kommune.no> Emne: Ingen merknad til offentlig ettersyn - Samfunnsdelen av kommuneplanen Ulstein kommune NVE har ingen merknad til offentleg ettersyn av samfunnsdelen av kommuneplanen for Ulstein kommune. Med helsing Terje Systad Overingeniør Avdeling: Skred- og vassdragsavdelinga Seksjon: Arealplan, Region vest Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: E-post: tes@nve.no Web: ci d :

129 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2017/89 Løpenr.: 1085/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/6 Ulstein formannskap /6 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GODKJENNING - ULSTEIN KOMMUNE - KOMMUNAL PLANSTRATEGI Tilråding frå Ulstein formannskap, : Ulstein kommunestyre godkjenner Ulstein kommune - Kommunal planstrategi etter pbl Handsaming: Tilrådinga frå rådmannen vart vedteken med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner Ulstein kommune - Kommunal planstrategi etter pbl

130 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Ulstein kommune Kommunal planstrategi , datert Samandrag av merknadar med kommentarar, datert Merknad NVE 4. Merknad Statens vegvesen 5. Merknad Fiskeridirektoratet 6. Merknad Levekårsutvalet, fellesrådet og teknisk utval 7. Merknad Fylkesmannen i Møre og Romsdal 8. Merknad Møre og Romsdal fylkeskommune 9. Merknad Giske kommune 10. Merknad Bergens Sjøfartsmuseum Uprenta vedlegg: FOR-sak PS 16/91 med vedlegg Samandrag av saka: Plan- og bygningslova 10-1 seier at kommunestyret skal minst ein gong kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstituering, utarbeide og vedta ein kommunal planstrategi. Den skal omfatte ei drøfting av kommunens strategiske val knytt til samfunnsutvikling, som omfattar langsiktig arealbruk, utfordringar innan miljø og sektorens verksemd, saman med ei vurdering av kommunens planbehov i gjeldande valperiode. Utkast til kommunal planstrategi for Ulstein kommune vart sendt ut på offentleg ettersyn til nabokommunar og statlege og regionale organ med høyringsfrist den Det kom totalt inn 10 merknadar. Vurderingar og konklusjon: Samandrag av innkomne merknadar ligg som vedlegg i lag med kommentarar til kvart enkelt innspel. Det er der synt endringane som er gjort i dokumentet. Lista under syner kva planar som skal startast opp, rullerast og vidareførast i den politiske perioden. Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknad Ansvarleg etat Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Rullerast i Rullerast i 2016 Kommunedelplanar 130

131 SAKSFRAMLEGG Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknad Ansvarleg etat Klimaplan Vidareførast Handlingsdel reviderast Levekårsplanen Rullering 2018 KIF-plan Vidareførast Handlingsdel reviderast årleg Rådmann/ planforum Kultur Trafikktryggingsplan Rullerast i 2020 Handlingsdel reviderast årleg Plan- og bygningsavd Interkommunal plan Kystsoneplan Ny Oppstart 2017 Plan- og bygningsavd Områdeplanar Områdeplan for sentrum Ny Oppstart 2017 Plan- og bygningsavd Reguleringsplanar Kryssløysing Saunesmarka Ny Oppstart 2015 Plan- og bygningsavd Eiksund skule Oppstart 2011 Avventar avklaring bruk av skulen Plan- og bygningsavd Glopen Ny Oppstart 2015 Øvre Ringen Ny Oppstart 2016 Plan- og bygningsavd Plan- og bygningsavd Arealavklaring Holsekerdalen Ny Oppstart 2017 Plan- og bygningsavd Temaplanar/sektorplanar Parkeringsplan 2007 Vidareførast Rullering i neste valperiode By- og næringsplan Vidareførast Kulturminneplan Ny Oppstart 2016 Kultur 131

132 SAKSFRAMLEGG Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknad Ansvarleg etat Folkehelseoversikta Rullerast Rullering 2018 Helse og omsorg Bustadsosial handlingsplan Plan for sorg- og omsorgsarbeid Vidareførast Vidareførast Helse- og omsorg Hovudplan Vatn Vidareførast Drift og anlegg Hovudplan Avløp Under arbeid Drift og anlegg Hovudplan Veg Rullerast Oppstart 2017 Drift og anlegg Lysplan Vidareførast Drift og anlegg Overordna beredskaps-plan Årleg revidering Ev. funn i ny overordna ROSanalyse må implementerast Smittevernsplan Vidareførast Helse og omsorg Beredskapsplan (Helsemessig og sosial beredskap) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rullerast Vil ved neste rullering vere i tråd med Overordna beredskapsplan Vidareførast Plan for førebygging og oppfølging av folk med rusproblem Helse og omsorg Plan for habilitering og rehabilitering Handlingsplan for vald i nære relasjonar Vidareførast Helse og omsorg Vidareførast Helse og omsorg Samarbeid skule Rullering Oppvekst 132

133 SAKSFRAMLEGG Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknad Ansvarleg etat arbeidsliv Kvalitetsplan for Ulsteinskulen Ny Under arbeid Vedtakast 2016 Oppvekst Verner Larsen rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 133

134 Kommunal planstrategi Sist revidert: Godkjend i kommunestyret i sak xx/xx, xx.xx

135 Forord Kommunal planstrategi skal vedtakast kvar valperiode innan eitt år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Dette er ikkje ein plan, men eit oversyn over kommunen sine planar og styringsdokument, med ei vurdering og prioritering av kva planarbeid ein må bruke ressursar på i løpet av fireårsperioden. For å kunne prioritere riktig, må ein ha godt oversyn over viktige utfordringar i kommunen. Nokre av desse utfordringane kan ikkje løysast av ein kommune aleine, men gjennom samarbeid med nabokommunar eller heile regionen. Rettleiar frå departementet (KMD) seier: "Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting. (kap 1.3 Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser)......samarbeidet med nabokommunene er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. (kap 2.3 Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommuen og regional stat) Med bakgrunn i dette, tok Ålesund kommune og fylkeskommunen initiativ til eit felles møte. Alle Sunnmørskommunane pluss Sandøy var invitert til Ålesund 27. august 2015, elleve kommunar møtte. Det var stor semje om at det vil vere nyttig å samarbeide om dei kommunale planstrategiane, og det vart nemnt mange konkrete tema som det bør vere aktuelt å sjå nærare på, mellom anna samordna areal- og transportplanlegging, felles strategisk næringsutvikling, risiko og sårbarheit (ROS). Det vart sett ned ei arbeidsgruppe med sikte på eit konkret forslag om korleis ein kan tilnærme seg planstrategien i fellesskap. Dei har utarbeidd ein mal som Ulstein sin planstrategi er tufta på. Dokumentet som no ligg føre, bygger på arbeidsgruppa sine tilrådingar men tilpassa etter drøftingar i plenum og i den enkelte kommunen. Sign ordførar 2 135

136 Innhold 1 Innleiing Rammer og føringar for arbeidet Nasjonalt forventingsbrev Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde Regionale føringar Regional planstrategi og fylkesplanen Gjeldande regionale delplanar Kommunens eigne føringar Interkommunalt samarbeid Evaluering av gjeldande planar Plansystemet i kommunen Kommuneplan Kommunedelplanar Interkommunal plan Områdeplan Reguleringsplanar Tema- og sektorplanar teknisk/infrastruktur Tema- og sektorplanar kultur, friluft, og næring Tema- og sektorplaner helse, omsorg, oppvekst Utviklingstrekk og viktige utfordringar Den regionale utviklinga Demografiske utfordringar Næringsliv og kompetanse Klima, energi og miljøutfordringar - grønt skifte Samordning av areal- og transportplanlegginga Felles planlegging i sjøareala Born og unge Lokale utfordringar Vurdering av planbehov i perioden Samandrag av planar Viktige definisjonar og omgrep

137 8 Vedlegg/kunnskapskjelder

138 1 Innleiing Kommunal planstrategi er heimla i plan- og bygningslova 10-1, og skal utarbeidast og vedtakast seinast eitt år etter konstituering av nytt kommunestyre. Planstrategien har som hovudføremål å synleggjere kva planoppgåver kommunen skal prioritere gjennom valperioden. I dette inngår mellom anna ei evaluering av gjeldande planverk og styringsdokument. Det er viktig at mest mogleg oppdaterte analyser om samfunn og utviklingstrekk ligg til grunn for korleis ein prioriterer bruken av planressursar. Planstrategien i seg sjølv skal ikkje fastsette konkrete samfunnsmål, men må sjølvsagt sjå tilbake på tidlegare prosessar og vedtak i kommunen. Planstrategien er ikkje rettsleg bindande, men legg grunnlaget for betre ressursutnytting og betre oversyn over styringssystemet. Planstrategien bør elles også drøfte kva oppgåver kommunen best er tent med å planlegge saman med tilgrensande kommunar eller innanfor regionen samla. Ut frå dette har Ulstein kommune samarbeidd med Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunane Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram, Giske, Sula, Hareid, Sandøy, Stordal, Stranda, Volda, Ørsta, Herøy og Vanylven om prosess og framdrift, om regionalt kunnskapsgrunnlag og om felles planutfordringar. 2 Rammer og føringar for arbeidet 2.1 Nasjonalt forventingsbrev Staten har gjennom Kongeleg resolusjon 12. juni 2015 nedfelt "Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging". Dette dokumentet inngår i det rullerande plansystemet, er heimla i plan- og bygningslova 6-1, og markerer på mange måtar starten på arbeidet med kommunale planstrategiar. Regjeringa har tre hovudsatsingar dei peikar på som nødvendig for kommunar og regionar å følgje opp: Gode og effektive planprosessar Regjeringa har gjennom ymse endringar i lov og forskrift vore tydeleg på at tidsbruken i prosessar skal ned, men samstundes at viktige samfunnsinteresser må sikrast. Det kommunale sjølvstyret skal utvidast, men dette legg også eit større ansvar på kommunen for nettopp å sikre viktige nasjonale og regionale interesser. Det betyr større fokus på tidleg medverknad og tidlege avklaringar, mellom anna gjennom overordna planverk og i regionalt planforum. Regjeringa føreset at det vert sett av tilstrekkeleg ressursar til planbehandling, til føreseielege prosessar i kommunen og til å oppdatere det overordna planverket. Det er vidare ei forventing om at arbeidet med dei kommunale planstrategiane vert sett i samanheng med kommunereforma. Uavhengig av kva resultat reforma gir, vil samarbeidet med nabokommunane om planstrategiprosessen og kommunereform vere integrert Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Forventingsområdet har nær samanheng med internasjonale klimamål og det "grøne skiftet". Transportsektoren står bak ein vesentleg del av klimagassutslepp, og det er teke til orde for å nytte sterkare verkemiddel enn før for å effektivisere transport, mellom anna gjennom meir målretta lokalisering av buområde, arbeidsplassar og transportårer. Også verknadene av klimaendringar må takast større omsyn til og førebyggast. Analyser av risiko og sårbarheit må ligge til grunn

139 I dette biletet må det leggast til rette areal for utvikling av ny og eksisterande næringsverksemd både på land og på sjø, inkludert landbruk og havbruk. Meir samordna arealplanlegging skal også medverke til å sikre natur-, kultur-, landskaps- og landbruksverdiar, samt areal til rekreasjon og friluftsliv Attraktive og klimavenlege by- og tettstadområde I dei største byane medverkar sterk vekst til press på areal og infrastruktur. Samstundes legg veksten også godt til rette for at nye, klimavenlege løysingar kan utviklast og implementerast nettopp i pressområda. Dermed må også dette forventingsområdet i stor grad sjåast i samanheng med internasjonale klimamål. Byar og tettstadar på alle nivå har potensiale for betre klima- og miljøløysingar, og oftast vil dette også medverke positivt til betre folkehelse, større trivsel og betre levekår. Betre tilrettelegging for kollektivtrafikk, gange og sykling er eitt av momenta, og tett utnytting av areal kring kollektivaksar og knutepunkt eit anna. Fortetting og transformasjon av område som allereie er utbygd må prioriterast framfor å legge beslag på nye areal. Regjeringa vektlegg godt samarbeid mellom offentlege og private aktørar om sentrumsutviklinga. 2.2 Regionale føringar Regional planstrategi og fylkesplanen Regional planstrategi er i stor grad utarbeidd parallelt med dei lokale planstrategiane, og vart vedteke i fylkestinget 11 april. Det er berre lagt opp til mindre endringar i sjølve fylkesplanen. Kompetanse og verdiskaping er foreslått samla til eitt satsingsområde, medan kultur og samferdsel vert ståande som eigne satsingsområde. Det vert også foreslått å redusere talet på gjennomgåande perspektiv frå seks til trefire. Innrettinga i ny plan vil elles i stor grad vere som gjeldande plan. Det er elles teke til orde for ein ny regional delplan for museum. Arbeidet med denne er allereie i gang. Vidare skal det utarbeidast nye regionale, samordna bustad-, areal- og transportplanar. Ålesundsregionen er prioritert, jamfør punkt Gjeldande regionale delplanar Regional delplan for attraktive byar og tettstader vart vedteken i fylkestinget juni 2015 og erstattar fylkesdelplan for senterstruktur frå Planen er primært innretta mot regulering av detaljhandel, jamfør Rikspolitiske bestemmingar om kjøpesenter. Her er likevel underliggande mål om attraktive tettstader, jamfør også nasjonale forventingar. Dette inneber fokus på kommunesentra og utviklinga av desse, men ikkje minst også på korleis ulike tettstader fungerer saman i ein meir regional kontekst. Funksjonsdeling mellom ulike tettstader bør vere ein del av denne diskusjonen, uavhengig av kommunegrenser. Dette gjeld både innan kommunen og mellom kommunane. Delplanen opnar også for at fylkeskommunen skal ta nærare initiativ med sikte på samordna areal- og transportplanlegging i nært samarbeid med byregionane. Regional delplan for kulturminne vart også vedteken i juni Denne fastslår kriterium for kva kulturminne som har regional og nasjonal verdi, og listar opp ei rekkje slike kulturminne i alle kommunane. Desse kulturminna/-miljøa må sikrast i det kommunale planverket. Mange kommunar har motteke tilskot frå Riksantikvaren til eigne kulturminneplanar

140 Den tredje regionale planen som vart vedteken i juni 2015, Klima og energiplan. Denne bygger på tidlegare klimaplan og vidarefører målet om 10 % reduksjon av utslepp i fylket i Referansepunktet er likevel endra frå 2007 til 2009, noko som i realiteten inneber ein større ambisjon, i og med at utsleppa var noko mindre i 2009 enn i Planen har elles meir konkrete mål knytt til ei rekkje ulike sektorar. Felles for alle er at kommunane må medverke for å nå måla. Samanheng med kommunale klima- og energiplanar er derfor viktig. Regional delplan for folkehelse er eit grunnlag for det samla arbeidet med folkehelse i Møre og Romsdal. Planen skal gi fylkeskommunen, kommunale og regionale styresmakter, institusjonar, organisasjonar og næringsliv eit prioriterings- og avgjerdsgrunnlag. 2.3 Kommunens eigne føringar Folkehelselova slår fast at folkehelse skal vurderast i alle typar saker. Kommunen har plikt til oversyn over folkehelseutfordringane i kommunen, og dette oversynet må leggast til grunn i det samla utfordringsbiletet. Ulstein si folkehelseoversikt vart sist vedteken i 2014 og skal rullerast kvart fjerde år. Som grunnlag for kommunen si beredskapsplikt skal det ligge føre ei såkalla ROS-analyse (Risiko og sårbarheit). ROS-analyse kan gjerast grunnleggande for planlegging generelt, i den forstand at avgrensingar og moglegheiter vert synleggjort samla. Resultatet av ROS-analysen påverkar såleis prioriteringar både av samfunns- og arealmessig karakter. Det er elles eit spesifikt krav om ROS-analyse til alle arealplanar. I Ulstein kommune vart ROS-analyse vedteken i juni Denne vart supplert i seinare tid etter tilsyn. Det har også kome oppdateringar av lovverket og ROS-analysa skal difor rullerast. 2.4 Interkommunalt samarbeid Ulstein kommune ser at det kan vere hensiktsmessig å samarbeide interkommunalt om fleire tema og verksemdområde. Interkommunalt samarbeid vil kunne styrke dei ulike fagmiljø og dermed bidra til å gjere det meir attraktivt å arbeide i kommunen/regionen. Det gir også moglegheit til å løyse felles oppgåver på ein betre måte. Men det kan også vere ein ressurskrevjande måte jobbe på, for eksempel ved at det kan vere interessekonfliktar mellom kommunane. Interkommunale planarbeid og tenester Ein plan som klart syner seg som eit interkommunalt prosjekt er Hafast, ferjefri E-39. Hafast vil knyte Ulstein kommune tettare saman med naboane i sør og nord, og gjere transport av personar og gods enklare og tryggare. Det er gjort vedtak om at ein skal starte opp arbeid med eit interkommunalt planarbeid for kystsona med dei fire andre kommunane på ytre Søre Sunnmøre. Det har blitt utarbeida felles djupnekart. Sjå punkt for meir om prosjektet. Vegløysinga på Garnes og over Dragsundbrua er eit anna prosjekt som og er interkommunalt. Her har Ulstein kommune vore i dialog med Herøy kommune angåande ei potensiell utbetring av veg og bru. Tidligare har spørsmålet rundt prioritering av gangveg langs Garnes til brua vore oppe, og spesielt retta mot Statens Vegvesen. Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta har felles barnevernteneste med kontor i Volda. Søre Sunnmøre Reinhaldsverk (SSR) er eit interkommunalt selskap med ansvar for m.a. avfallshandteringa for hushaldningane i dei fire kommunane Herøy, Hareid, Sande og Ulstein. SSIKT er eit interkommunalt samarbeid om IKT mellom kommunane Ørsta, Volda, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Hareid, der Hareid er vertskommune

141 Kommunereform I byrjinga av 2016 forhandla Ulstein med dei fire andre kommunane på Ytre Søre Sunnmøre Hareid, Herøy, Sande og Vanylven om å danne Runde kommune. Forhandlingane førde fram til ein intensjonsavtale og innbyggarane vart høyrde gjennom ulike kanalar. I juni 2016 slo kommunestyret i Ulstein fast at Runde kommune-alternativet ikkje hadde fått tilstrekkeleg oppslutnad. Kommunestyret ønskte framleis at Ulstein skal verte ein del av ein større kommune. Det vart difor starta opp forhandlingar med Hareid kommune. Ordførarane i Ulstein og Hareid signerte intensjonsavtalen i juli Det vart gjennomført ei innbyggarundersøking på telefon i Ulstein. Resultatet var at 69 % var for at Ulstein og Hareid slår seg saman. I Hareid kommune har dei gjennomført folkerøysting der resultatet vart at 60 % var i mot samanslåing med Ulstein. Avtalen vart handsama i kommunestyra den 1. september i Ulstein og i Hareid, der Ulstein var for ei samanslåing og Hareid var i mot. Fylkesmannen skal no gje ei tilråding før Stortinget får saka til handsaming våren Ei eventuell samanslåing vil fyrst trå i kraft Samanslåinga vil difor i mindre grad ha innverknad på denne politiske perioden og planstrategien. Dersom Stortinget vedtek samanslåing må planstrategien utarbeidast på ny i fellesskap. 3 Evaluering av gjeldande planar 3.1 Plansystemet i kommunen Ulstein kommune sitt plansystem fyl figuren under. Planstrategien legg føringar for kommuneplanens samfunns- og arealdel. Den heng også saman med kommunens økonomi slik at prioriterte planar og tiltak vil visast igjen gjennom årsmeldingar og tertialrapportar. Figur 1: Ulstein kommune sitt plansystem (MD: Veileder kommunal planstrategi, s. 7) 8 141

142 Planlegging på ulike nivå er ein viktig føresetnad for styring av ein så kompleks organisasjon som ein kommune. Vedtekne planar er ein viktig reiskap for å vise kva retning vi ynskjer å styre utviklinga, og kva saker som skal prioriterast. Etter nokre år med berre ein tilsett på plan, har kommunen no fått to planleggarstillingar. Ei fast stilling og ei prosjektstilling ut Situasjonen i den maritime klynga gjer at mange nøler med å starte nye prosjekt og ein reknar ikkje med like stort trykk på administrasjonen som det har vore tidlegare. Fyrste prioritet vil framleis vere å handsame innkomne saker så raskt som mogleg, men administrasjonen vil truleg ha kapasitet til å utarbeide reguleringsplanar sjølve og gjere oppdateringar i rutinar og malar som går på planprosessen. Noko som kan forenkle sakshandsaminga og korte ned tidsbruken ytterlegare. Det vil også vere fokus på medverknad. Røyrde og spesielt kommunen sine eigne utval for eldre, menneskje med nedsett funksjonsevne, ungdomsrådet og barnerepresentanten må kome tidleg inn i prosessane. 3.2 Kommuneplan Planar Sist vedtatt Gjeldande periode Status Kommuneplanens samfunnsdel Under rullering Kommuneplanens arealdel Under rullering Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen er eit overordna styringsdokument for kommunen. Det er i fyrste rekke eit dokument som syner kva utfordringar kommunen står ovanfor som lokal og regional utviklingsaktør, kva mål ein har satt seg for komande periode og kva strategiar kommunen vil ta i bruk for å møte utfordringane og nå måla. Ulstein kommune sin samfunnsdel vart sist vedteken i Sidan den gong har ny teknologi og digitale løysingar skote fart, og inkludering av alle grupper i lokalsamfunnet må ha fokus. Arbeidet med rullering av samfunnsdelen vart difor starta opp i 2015 og ein satsar på vedtak vinteren 2016/2017. Planen vil då vere oppdatert etter dagens og komande utfordringar. Kommuneplanens arealdelen Arealdelen skal vise samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Den skal angi hovudtrekka i arealdisponeringa og rammer og vilkår for kva nye tiltak og ny arealbruk som kan settast i verk, samt kva viktige omsyn som må ivaretakast ved disponering av areala. Planen gir overordna føringar for arealbruken i kommunen og dannar grunnlag for utarbeiding av meir detaljerte planer som område- og detaljreguleringsplanar. Kommuneplanens arealdel vart sist vedteken i Planen er under rullering. Den vil verte vedteken i 2017 og skal støtte dei nye måla og strategiane i samfunnsplanen. Tilgjengeleg utbyggingsareal i kommunen skal tilfredsstille etterspurnaden for denne perioden. Nokre justeringar av planen må gjerast. Punkt som styrer kommunen sin langsiktige arealbruk: Ulstein har ikkje hatt eigne krav til uteopphaldsareal/leikeplassar ved bustadutbygging. Det vil difor vere nødvendig å få på plass ei leikeplassnorm. Det må også avklarast område for fortettingsstrategi i kommunen. Framtidig folkevekst må takast i vare gjennom planen, både i sentrum og i grendene. Verdisetjing av friareal skal gjennomførast samtidig med rulleringa av arealdelen. Ivareta kulturarven vår. Samferdsleplanlegginga må samordnast og det må leggjast til rette for ferdsel utan bil. 3.3 Kommunedelplanar Planar Sist vedtatt Aktivitet Status Levekårsplan Rullering

143 Klimaplan Revidering av handlingsdel 2018 KIF-planen Starte rullering 2017 Trafikktryggingsplan Vidareførast Levekårsplan: Denne omfattar store kommunale tenesteområder som oppvekst, helse, omsorg, sosial og kultur. Planen trekkjer fram viktige arenaer, både eksisterande og under planlegging, og arrangement som er med å engasjere befolkning allereie frå ung alder. I samband med dette skal det gjennomførast ein samfunnsanalyse som er meint å tene som ein referanseramme. Det skal kartleggast kva som har vore typiske utviklingstrekk for Ulstein kommune og kva som kan forventast å bli utviklinga framover, samt tilhøyrande utfordringar og konsekvensar for den kommunale produksjonen av tenester. Levekårsplanen var vedteken i kommunestyret i Planen har som mål å skape samhandling og tverrsektorielt samarbeid for å skape gode løysingar for utviklinga av lokalsamfunnet. Rullering vil skje i Ved rullering skal mindre planar som tema- og sektorplanar innlemmast i Levekårsplanen. Klimaplan: Planen med tilhøyrande handlingsprogram har hovudfokus på status, utfordringar og tiltak retta mot utslepp av klimagassar innan kommunen. Måla for klimaarbeidet i kommunen, er knytt til dei tre temaområda i planen (energi, forbruk og avfall og transport), samt for dialogen med næringslivet. Planen tek for seg problemstillingar som framleis er svært aktuelle og vert vurdert til å kunne vidareførast. Ei eventuell revidering vil verte aktuelt i neste valperiode, då med eit spesielt fokus på handlingsprogram, men og mindre endringar i tekstdelen. KIF-planen (Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv): Skal gjere greie for mål og verkemidlar for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv samt forvaltning, drift og vedlikehald av anlegg. Planen skal fungere som vegleiar for idrettsrådet, frivillige lag og organisasjonar og skal danne grunnlag for kommunen sine prioriteringar av spelemiddelsøknadar. Samtidig vil planen fungere som eit viktig verkty for arbeidet med folkehelse og med tanke på ei eventuell sikring av friluftsområde. Planen vart rullert i Neste rullering vil verte i Handlingsprogrammet skal reviderast årleg. Trafikktryggingsplan: Planen omfattar alle riks-, fylkes- og kommunale vegar i Ulstein kommune. Den gjev grunnlag for prioriteringar for politikarane i Ulstein og Statens Vegvesen. Planen skal skildre mål og visjonar, strategi og prioriteringar, og inneheld handlingsprogram med prioritering av tiltak. Planen vart rullert i Det er vedteke i trafikktryggingsplanen at ny rullering skal skje kvar fjerde år. Ny rullering vil difor verte i Handlingsdelen til trafikktryggingsplanen skal reviderast årleg. 3.4 Interkommunal plan Planar Oppstart Aktivitet Ferdig Kystsoneplan 2016 Oppstart 2018 Interkommunal kystsoneplan: Er eit plansamarbeid mellom dei fem kommunane på ytre søre Sunnmøre: Ulstein, Hareid, Herøy, Sande og Vanylven. Det skal gjennomførast ei marin næringsanalyse som vil framskaffe mykje grunnlagsinformasjon og innspel om framtidig bruk av sjøareala i regionen. Denne informasjonen skal nyttast for å utarbeide ein kystsoneplan. Arbeidet med planen vart starta opp i Områdeplan Planar Oppstart Aktivitet Ferdig Områdeplan for Ulsteinvik sentrum 2017 Ikkje starta opp Uvisst

144 Områdeplan for Ulsteinvik sentrum: Ulsteinvik sentrum har ei god blanding av eldre og nyare planar. Det er ønskjeleg å utarbeide ein områdeplan som styrer forholda kring t.d. næringsutvikling, bustadar, utnytting og høgder. Ein ser føre seg oppstart i løpet av Reguleringsplanar Planar Oppstart Aktivitet Ferdig Kryssløysing Saunesmarka 2015 Under arbeid Uvisst Eiksund skule 2011 Under arbeid Uvisst Glopen 2015 Under arbeid Uvisst Øvre Ringen 2016 Under arbeid Uvisst Arealavklaring Holsekerdalen 2016/2017 Ikkje starta opp Uvisst Kryssløysing Saunesmarka: Det er meldt oppstart av reguleringsplan for kryssløysing Saunesmarka der ein vil gå for rundkøyring på fv 61 til Saunesmarka og Ulstein vidaregåande skule. Krysset har høg belastning, spesielt i rushtida. Det er regulert ei ny løysing med planfri kryssing, men denne er ei svært omfattande og kostbar løysing med betydeleg omlegging av vegar. Statens vegvesen har tidlegare ikkje tilrådd rundkøyring på fylkesvegen grunna høg fart og mykje trafikk, men dei har no gått med på å sjå om det er løysbart. Det er i følgje kommuneplanens arealdel knytt to vilkår til utviklinga av Saunesmarka. Det eine er Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesenter og Fylkesdelplan for senterstruktur. Det andre er eksisterande kryssløysing mot riksvegen. Denne er ikkje god og legg restriksjonar på bruk av området. Kopling mellom sentrum og Saunesmarka er ein viktig diskusjon når ein skal vurdere utviklinga i sentrum i planperioden. Framtidig utviding av Saunesmarka i retning mot Hareid kommune fram til LNF-F (Friluftsliv) område er vist i gjeldande kommuneplan for Ulsteinvik. Der er og vist ein ny veg gjennom feltet med ny tilknyting til riksvegen. Når prosjekt Hafast vert realisert og den nye ferje-frie E-39 går via Ulsteinvik, vil ein potensiell ny vegtrase kunne leggjast bak Saunesmarka, slik den er utbygd i dag. Etablering av nye, og utviding av eksisterande verksemder, skjer på det jamne i Saunesmarka. Særleg dersom stamveg E39 vert lagt over Hareidlandet vil trafikkvolumet verte vesentleg større ved etablering av fastlandssamband mot Sula/Ålesund, men også som fylkesveg må det reknast med vesentleg auke. Både ut frå krav til hovudveg/stamveg og forventa større aktivitet på strekninga Holseker Hareidseidet, må ein ta høgde for at ny hovudveg må byggast frå Hareidseidet til Hasundkrysset. Hareid kommune ser for seg å leggje ny veg for fastlandssambandet langs sørsida av dalen. Det er då nærliggjande å føre denne vidare gjennom lia sør for Saunesmarka og over/gjennom Skjoranakken. Ein ser det ikkje som aktuelt å kartfeste trasé i denne planrunden, men det er viktig at det ikkje vert opna for anna utbygging. Eiksund skule: Planområdet er i Eiksund og omfattar etablering av veg, bustadområde og kombinert bustad/tenesteyting. Planområdet er delvis utbygd, størstedelen av området består av nedlagd skule med uteområdet, i tillegg er det eit bustadhus. Resten av området er lauvskog og noko barskog. Planområdet ligg innanfor området merkt som potensielt fareområde for steinsprang og snøskred. Til dette måtte det hentast inn ekstern hjelp for å gje ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Resultatet av vurderinga var at prosjektet truleg kan gjennomførast som tenkt. Ein avventar planen for å få avklara kva som skal skje med skulen

145 Glopen: Kryssløysinga mellom Strandvegen (fv. 61) og Glopen er i dag T-kryss, men kommuneplanen viser rundkøyring. Det har i møte mellom grunneigarar, ulike interessentar og kommunen vorte diskutert korleis å finne best mogleg løysing for dette krysset. Statens vegvesen har ikkje noko imot at det blir regulert og realisert rundkøyring. Kommunen står for reguleringa, og arbeidet vart starta opp hausten Øvre Ringen: Bustadfelt like nedanfor Høddvoll med fleire kommunale bustadar. Ein tomannsbustad brann ned hausten Her ligg også andre tomannsbustadar som har behov for ei oppgradering. Det er difor tenkt å regulere for tettare utnytting, med ei bustadblokk. Oppstart i Arealavklaring Holsekerdalen: Holsekerdalen fekk vedteken reguleringsplan i Ein vil no sjå på om det må gjerast endringar her. T.d for å sjå korleis området kan utviklast best mogleg og om det kan vere tenleg å etablere offentleg barnehage her. Oppstart slutten av 2016 eller fyrste halvdel Tema- og sektorplanar teknisk/infrastruktur Planar Sist vedtatt Gjeldande for Status Merknadar Hovudplan avløp Under arbeid Forventa ferdigstilt 2016 Hovudplan vatn Vidareførast Hovudplan veg Rullerast Oppstart 2017 Lysplan 2009 Vidareførast Parkeringsplan 2007 Vidareførast Neste valperiode Overordna beredskapsplan Årleg revidering Revidering når ny ROSanalyse er på plass Hovudplan avløp: Hovudplanen er kommunens overordna plan for avløpsverksamheit. Hovudplanen skal angi kva for konkrete krav gitt i lovar og føreskrifter. Den skal også leggast til grunn for søknadar om ny utsleppstillatingar. Ein ny hovudplan er under arbeid og er forventa ferdigstilt i Hovudplan for vatn: Planen omfattar vassmiljø, avløpstekniske forhold, landbruk og vassforsyning. Den har både eit kortsiktig og eit langsiktig perspektiv, og tek omsyn til både nasjonale krav og EUdirektiv. Hovudplanen var ferdigstilt i 2014 og er vurdert til å vidareførast. Hovudplan veg: Planen går ut på å vurdere status og klassifisering av vegane, og setje opp nødvendige tiltak ut frå det. Planen vert vurdert til å vere moden for rullering i gjeldande valperiode med oppstart tidleg i Lysplan: Planen foreslår løysingar kvar lysets kvalitet skal gje gode visuelle opplevingar av sentrum med bl.a. riktig bruk av lysmengde (kw), og tydeleg visuell føring for alle trafikantar og gåande. Det gjennomgåande målet med planen er å utvikle og forbetre belysninga i sentrum for å få ei betre estetisk miljø og spare energi. Planen er innarbeida i forskriftene til arealdelen og vil bli vidareført. Parkeringsplan: Plan som identifiserar behovet og kapasiteten for parkeringsplassar i Ulsteinvik sentrum og vart utarbeida av analysefirmaet Rambøll Norge. Evalueringa er for tida på vent, då ein ikkje har avklara angåande betalt parkering i Ulsteinvik sentrum. Overordna beredskapsplan: Plan som beskriv korleis samfunnsviktige funksjonar kan vere godt førebudd på å handtere vanskelege situasjonar tilfredsstillande. Beredskapsplanen syner korleis det skal reagerast om katastrofar/større ulykker som kan inntreffe i vår kommune. Kommunen har eit

146 generelt og grunnleggande ansvar for å ivareta tryggleiken til eigne innbyggjarar og andre som oppheld seg i kommunen. Kommunen er pliktig til å utarbeide ein heilskapleg Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) som vil leggje grunnlaget for kommunen sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Beredskapsplanen vart revidert i Når ny overordna ROSanalyse ligg føre, må beredskapsplanen reviderast med bakgrunn i denne. 3.8 Tema- og sektorplanar kultur, friluft, og næring Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknadar By- og næringsplan Vidareførast Kulturminneplan Ny plan Oppstart 2016 By- og næringsplan: Planen skal klargjere og konkretisere den vidare detaljutforminga av byen, og arbeidet med næringsutvikling. Planen vurderast til å ha gått ut på dato og bør reviderast. Det vert likevel ikkje starta opp noko rullering av denne planen før neste valperiode. Kulturminneplan: Det er starta opp arbeid med kulturminneplan i tråd med målet i Regional delplan for kulturminner og KiK-prosjektet. Planen skal styrke kompetansen om kulturminne og få betre oversikt over verneverdige kulturminne. Truleg vedtak i Tema- og sektorplaner helse, omsorg, oppvekst Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknadar Folkehelseoversikta Rullerast Rullerast i 2018 Bustadsosial handlingsplan Vidareførast Plan for sorg- og omsorgsarbeid Vidareførast Smittevernsplan Vidareførast Beredskapsplan (Helsemessig og sosial beredskap) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for habilitering og rehabilitering Handlingsplan mot vald i nære relasjonar Plan for samarbeid skule - arbeidsliv Rullerast Vil ved neste rullering vere i tråd med Overordna beredskapsplan Vidareførast Vidareførast Vidareførast Rullerast Kvalitetsplan for Ulsteinskulen Under arbeid Skal vedtakast i

147 Folkehelseoversikta: Oversikta skal vere eit grunnlagsdokument for politikarar og andre som gjer val som påverkar Ulsteinsamfunnet. Den peikar også på utfordringar og kvar innsatsen kanskje bør sentrerast for å ha ei god folkehelse i tida framover. Rullering skal skje kvart 4. år. Neste rullering vil vere i Bustadsosial handlingsplan: Planen omtalar bustadtilbodet i kommunen, inneheld ei kartlegging av vanskelegstilte på bustadmarknaden, vurderer og kjem med framlegg til kommunen si organisering av det bustadsosiale arbeidet samt framlegg til handlingsplan for sosial bustadbygging, bustadforvaltning og tenesteyting i bustadene. Planen er eit viktig styringsverkty som grip inn i fleire sektorar og gjer det lettare å samarbeide og koordinere det bustadsosiale arbeidet. Planen er nyleg vedteken og vurdering av ny rullering vert gjort i neste valperiode. Plan for sorg- og omsorgsarbeid: Presenterer korleis ein kan takle sorg i samband med tap av eller alvorleg sjukdom hjå menneske som har stått ein nær. Rutinar og kunnskap om sorg og omsorgsarbeid i Ulstein og aktuelle kontaktar. Det er moglegheiter for å slå denne planen i lag med beredskapsplan for helsemessig og sosial beredskap ved neste rullering. Plan vurderast til å kunne vidareførast utan rullering i løpet av denne perioden. Smittevernsplan: Ein plan som sist vart revidert i Planen beskriv dei områda som er naudsynte for å ha fokus på at smittevernet i det lokale helseføretaket skal vere i samsvar med lovverket Smittevernslova. Planen vidareførast. Beredskapsplan: Denne planen er frå lov om helsemessig og sosial beredskap. Planen vart sist revidert i 2009 og treng oppdatering og utviding. Ein rullering av denne planen vil skje med basis i å slå den saman med Plan for sorg og omsorgsarbeid, og at den heng i hop med den overordna Hovudberedskapsplanen. Planen vert vurdert til å kunne vidareførast ut gjeldande valperiode. Ved neste rullering vil planen verte slått i saman med Plan for sorg og omsorgsarbeid. Rusmiddelpolitisk handlingsplan: Gjeldande plan for inneheld skjenkepolitiske retningslinjer, skildring av rusmiddelsituasjonen i landet og i Ulstein, førebyggande tiltak og oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukarar. Alkoholpolitisk handlingsplan er ein del av rusmiddelpolitisk handlingsplan og vart vedteken i Rusmiddelpolitisk handlingsplan vart difor justert i Planen vert vurdert til å kunne vidareførast ut gjeldande valperiode. Alkoholpolitisk handlingsplan skal rullerast ein gong per valperiode. Plan for habilitering og rehabilitering: Plan for habilitering og rehabilitering skal sikre at personar som har ulike behov får tilbod om tilpassa tenester. Målgruppa er alle som har behov for assistanse for å oppnå eller halde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå. Planen vart vedteke i 2013 og vil verte vidareført. Handlingsplan mot vald i nære relasjonar: Alle kommune skal lage sin eigen handlingsplan for å førebygge vald i nære relasjonar, og gi eit betre tilbod til dei som vert utsett for vald. Å førebygge vald i nære relasjonar krev samarbeid på tvers av ulike tenesteområder. Denne planen vart vedteke i kommunestyret den i 2014 og vil verte vidareført. Plan for samarbeid skule arbeidsliv: Planen strukturerer og forpliktar eit kvalitetssikra opplæringssamarbeid mellom skule og offentleg og privat arbeidsliv. Den vart sist vedteken i 2015 og er gjeldande til Kvalitetsplan for skulen i Ulstein: Planen skal vere retningsgjevande for verdiar og haldningar, fremje kvalitetsarbeidet i skulane, tydeleggjere skuleeigarrolla og skuleeigardialogen og innehalde signal om kva kvalitetsindikatorar som skal brukast. Planen er under arbeid og skal vedtakast i

148 4 Utviklingstrekk og viktige utfordringar 4.1 Den regionale utviklinga I statistikk lagt til rette av fylkeskommunen vises regionale utviklingstrekk på Sunnmøre samla (inkl Sandøy). Hovudtrekka her er at folketalsutviklinga i regionen har vore drive fram av ein eventyrleg vekst i næringslivet. Det har vore høg vekst i talet på arbeidsplassar, og dette har ført med seg arbeidsinnvandring i større skala enn nokon gang. Det er likevel betydelege forskjellar mellom kommunane og dei ferskaste tala stadfestar eit trendskifte. Dette kjem mellom anna som ein konsekvens av den negative utviklinga i oljerelaterte næringar Demografiske utfordringar Kommunane på Søre Sunnmøre har, i likheit med Ålesund og dei næraste omlandskommunane, hatt sterk folketalsauke, men med større variasjon kommunar imellom. Arbeidsinnvandring har gjort at veksten har vore størst i Ulstein. Eit par av kommunane opplever også nedgang eller stillstand i folketalet. Det er i mindre grad fødselsoverskot og innanlands tilflytting, og regionen samla er derfor noko meir sårbar demografisk. Indre delar av Sunnmøre, leikeins med resten av det indre fylket, har slite med en svakare demografisk vekst enn resten av Sunnmøre. Dette er kommunar som ikkje har vesentleg næringsliv innanfor vekstnæringane, og dei har derfor kome dårlegare ut. Endringane skjer ikkje i dramatiske sprang, men er over tid problematiske. Flyttemønsteret generelt er som elles i landet (og verda) prega av ein del unge vaksne flyttar inn mot storbyregionane. Både Sunnmøre og fylket samla har eit ganske stort innanlands flyttetap i aldersgruppa år. I tal har dette blitt motverka av innvandring. Med dårligare konjunkturar i næringslivet er det risiko for at veksten stagnerer til eit nivå før 2007, der fødselsoverskot utgjorde omtrent heile den samla folketalsveksten. Gitt at fødselstala også går ned, er dette eit utfordrande bilete. Den såkalla eldrebølgja vil også ha konsekvensar for kommunane på Sunnmøre. Mange kommunar har allereie i dag en relativt høg del eldre, medan andre står framfor ein stor vekst i denne gruppa. Det er noko usikkert kva konsekvensar dette har for kommunal tenesteproduksjon. Vi står truleg føre eit teknologisk skifte i tenesteproduksjonen. Velferdsteknologi vil føre til meir effektiv bruk av ressursar. I tillegg endrar den generelle helsesituasjonen for eldre seg. Det som derimot er nokså sikkert, er talet på eldre i kvar kommune og forholdstalet mellom eldre og yngre. Dette har konsekvensar langt utover omsorgssektoren, til dømes i bustadmarknaden, for skulestrukturen og for etterspurnaden etter kulturtenester, transport og handelsvarer Næringsliv og kompetanse Næringsstrukturen er nokså lik i mange av Sunnmørskommunane. I ein konkurransesituasjon kan dette kanskje vere ei ulempe, men samstundes borgar det også for felles tilnærming til å løyse utfordringar. Næringslivet i regionen er mykje basert på ressursane i havrommet, og derfor er regionen i verdsklasse innan maritim industri, fiskeri og havbruk. Men også møbel, ferdigvareindustri og landbruksbasert næringsmiddelindustri har nasjonalt tyngdepunkt på Sunnmøre. Den maritime klynga består av reiarlag, verft, utstyrsleverandørar og designbedrifter. Klynga har utspring i fiskeri, men har særleg det siste tiåret hatt sterk vekst basert på investeringane i olje- og gassindustrien. Fallet i oljepris har no ført til krevjande tider for den maritime industrien, og har

149 tvinga fram kostnadskutt og omstilling. Næringsklyngeprosjektet GCE Blue Maritime arbeider med berekraftig kommersialisering av avanserte teknologiar og operasjonar i havrommet. Møre og Romsdal står for 23 % av den norske fiskeeksporten, og ein stor del av dette har utspring på Sunnmøre. Det er stort potensiale innan foredling av biomarine ressursar, og klyngeprosjektet Legasea arbeider med utvikling av verdikjeda knytt til dette. Møbel og anna ferdigvareindustri utviklar seg frå reine produksjonsbedrifter til å ha som mål å bygge sterke globale merkevarer. Klyngesatsinga Norwegian Rooms og designverkstaden Møbelkraft er viktige verkty i denne prosessen. Merkevarearbeidet i møbel/ferdigvare vil kunne ha overføringsverdiar til resten av næringslivet på Sunnmøre. Tal for sysselsette i kommunane og regionen kan visast etter arbeidsstad eller bustad. Høg arbeidsplassdekking er definert som fleire arbeidsplassar enn sysselsette. På Sunnmøre er det to kommunar som ut frå SSB's registerdata har eit stort overskot av arbeidsplassar. Det er Ålesund (120%) og Ulstein (125%). Dette er grunnlaget for interaksjon mellom kommunar, og typisk vert nokre kommunar klassifisert som bukommunar og andre arbeidsplasskommunar. Den siste tida har mange verksemder fått svekka lønnsemd og tap. Det har innan oljebasert industri og tenesteproduksjon vore ei rekke oppseiingar og permitteringar. Dette gjeld gjerne dei same verksemdene som gjennom ei årrekkje har hatt eventyrleg vekst og som har tilført kommunane vekstkraft. Betydeleg arbeidsinnvandring har vore nødvendig for å hanskast med denne veksten. Grunnlaget for arbeidsinnvandring vert no svekka. Lav kronekurs har styrka anna, eksportretta næringsliv, og dette kan utviklast for å avdempe konjunkturfallet. Ei felles utfordring for næringslivet på Sunnmøre, uavhengig av bransje, er å rekruttere høgkompetent arbeidskraft. Vi konkurrerer på verdsmarknaden, og då er ikkje spennande jobbar alltid nok. Næringslivet på Sunnmøre er avhengig av ein attraktiv region med ein mangfaldig arbeidsmarknad, eit breitt tilbod av tenester, kultur og fritidstilbod, og bumiljø med innslag av urbanitet. Vi kan ikkje konkurrere med storbyane, men regionen må i sum by på eit mangfald som er unikt og attraktivt. Mange arbeidsinnvandrarar har lågare terskel for å flytte ut igjen dersom føresetnadene for tilflyttinga ikkje lenger er til stades. Terskelen kan påverkast av god integrering i lokalsamfunnet, men utviklinga er noko usikker også her. Ein annan viktig faktor er sjølvsagt korleis konjunktursituasjonen påverkar bustadvalet til arbeidsledige, unge menneske sine val av utdanning og kvar ein ønskjer å investere. Korleis unngår ein at framtidig kompetanse forlet regionen og korleis sikrar ein at det framleis vert investert i regionen? Kravet til kompetanse aukar i alle bransjar, men Sunnmøre treng fleire bein å stå på. Det kan til dømes ligge eit potensiale i knoppskyting og kommersialisering ut frå kompetansemiljø ved Høgskulen i Volda. Ei tettare integrering mellom høgskule, næringsliv og offentleg sektor på Sunnmøre bør vere eit mål og det bør utviklast fleire "kompetansearbeidsplassar". I 2016 er det utvikla ein ny Forskings- og Innovasjonsstrategi for næringslivet i Møre og Romsdal. Denne tek utgangspunkt i regionen sine komparative fortrinn, og identifiserer kompetanse- og forskingsbehov. Strategien identifiserer berekraft, mogleggjerande teknologi, også kalla den fjerde industrielle revolusjonen, og kommersialisering/nye forretningsmodellar som viktige drivarar for utviklinga framover. Næringslivet på Sunnmøre må ta innover seg dette, og finne ut kva det betyr for den einskilde bedrifta. FoI-strategien har sett auka innovasjonsevne i næringslivet som mål, og den vil bli følgt opp med tiltak retta mot både meir forskingsbasert innovasjon i næringslivet, institusjonsbygging og betre samspel i innovasjonssystemet

150 4.1.3 Klima, energi og miljøutfordringar - grønt skifte Klimaendringane er ei av dei største utfordringane verda står ovanfor i dag. Forskarar og politikarar frå heile verda er samde om at det er nødvendig med kraftige og vedvarande kutt i klimagassutsleppa. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 vart verdas toppleiarar derfor også samde om ein klimaavtale som forpliktar nasjonane til å gjere alt dei kan for at temperaturen ikkje skal stige meir enn to grader. Dette er, i følgje FN, grensa for kva naturen kan tåle. Stig temperaturen meir enn dette vil vidare endringar i klima og miljø kome ut av kontroll. Noreg har forplikta seg til å kutte utslepp av klimagassar med 40 % innan 2030, samanlikna med Dersom vi skal oppfylle målet krev det ei omfattande omlegging av samfunnet, noko som sjølvsagt også får følgjer i Møre og Romsdal. I regional delplan har fylkestinget som mål at utsleppa av klimagassar i Møre og Romsdal innan 2020 skal reduserast med meir enn 10 % frå Dei fire største sektorane for utslepp i fylket er samferdsel, industri, landbruk og stasjonær forbrenning og det er sett delmål for utsleppskutt, som til saman tilsvarar hovudmålet i planen. Kommunane har ei sentral rolle i klimaarbeidet. Det er påvist at kommunane kan påverke omlag tjue prosent av klimagassutsleppa i Noreg. Dei fleste kommunane har lokale klimaplanar, mellom anna hadde Hareid, Herøy, Hornindal, Sande, Sula, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta eit felles prosjekt der også Enøk-senteret, Høgskulen i Volda, Møreforsking, Tussa Kraft og Volda og Ørsta Reinhaldsverk deltok. Stasjonær energibruk, avfall, forbruk og transport var tema. Det vart laga felles mål for kommunane, med nokre skilnader i delmål og strategiar. Handlingsdel må følgjast opp i kvar enkelt kommune. Det er generelt behov for å oppdatere dei kommunale klimaplanane med sikte på dei nye, nasjonale måla og Paris-avtalen. Utfordringane knytt til klimaendringane er store og komplekse, og aktuelle tiltak omfattar innsats på ulike samfunnsområde- og nivå. Nokre av tiltaka krev politisk vilje og økonomiske prioriteringar, andre er eit spørsmål om å bryte vanar og endre tankegang. Felles utfordringar er å ha tilstrekkeleg kunnskap og ressursar innan klimaarbeidet, praktisk oppfølging og gjennomføring av ulike tiltak, og å forankre klimaarbeidet best mogleg i kommuneorganisasjonen. Dette er eit område det er naturleg for fleire kommunar å samarbeid om. Ulstein kommune tek målsettinga om å redusere klimautsleppa med 10 % innan 2020 på alvor. For at Ulstein skal bli ei grøn kommune, er det naudsynt med eit engasjement på fleire plan, hos kommune, næringsliv, institusjonar og private hushaldningar. Sjå også kapittelet under. Samordning av bustad- areal og transportplanlegging er eit viktig trekk for å nå klima- og miljømål Samordning av areal- og transportplanlegginga Samordning av areal- og transportplanlegginga er ei utfordring ut frå ei rekkje forhold. Først må det visast til det nasjonale forventingsbrevet der både berekraftig arealforvalting og miljøvenlege tettstader er synleggjort som nasjonal politikk. Med dette må ein også kunne forvente at ressursar vert sett inn nasjonalt. For det andre er det nødvendig å ta innover seg at dei mest attraktive regionane synest å vere knytt til dei største byane, og regionutvikling må bygge på den vekstkrafta som ligg i det urbane. For å skape urbanitet må arealressursar og transportressursar samorganiserast med sikte nettopp på dette. Dette er også nedfelt som mål i det regionale planverket. For det tredje gjer omsynet til klima og forureining det nødvendig å fange mest mogleg av dagens og komande transportbehov i reisemiddel som er mindre forureinande og betre organisert. Avstand mellom og romleg organisering av ulike funksjonar er nøkkelfaktor, noko som berre kan løysast gjennom god arealplanlegging

151 Vidare er det også av økonomiske årsaker nødvendig å bygge under dagens system for alternativ transport (les kollektiv) på ein slik måte at det er forsvarleg å oppretthalde tilboda. Dette kan berre gjerast gjennom å lokalisere meir aktivitet inn mot knutepunkt og traséar. Omsynet til naturmangfald, rekreasjon og naturens bereevne vil gjere det nødvendig å nytte allereie nedbygd areal på ein meir effektiv måte. Kvar enkelt sitt fotavtrykk i naturen må reduserast. I Møre og Romsdal er Ålesundregionen den største av byregionane. Dette inneber at det sannsynlegvis er her det er mest å hente miljømessig og transportmessig på samordna planlegging. Byregionar andre stader i landet har gjennomført liknande prosessar tidlegare, medan det ikkje har vore prioritert i vårt fylke. Tida er no komen, også her. Arbeidet bør organiserast som ein regional delplan, også med sikte på regional planbestemming og implementering i kommande kommuneplanar. Ulstein kommune ser det som tenleg at det vert utarbeidd eigen «regional/interkommunal areal- og transportplan» for Søre Sunnmøre eller avgrensa til ytre Søre Sunnmøre. Regional delplan for attraktive byar og tettstadar trekk også fram at det ligg store utfordringar i regionen i forhold til senterstruktur då denne regionen har ein polysentrisk senterstruktur med fire sjølvstendige «delregionsenter» i Volda, Ørsta, Ulsteinvik og Fosnavåg. Samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging er sentralt for å kunne avklare utbyggingsmønster, kollektivknutepunkt, handels- og servicefunksjonar og hovudtrekk i transportsystemet. Dette vil vere eit viktig trekk for å få eit kompakt sentrum, som Ulstein jobbar mot. Ein vil kunne få eit berekraftig lågutsleppssamfunn der ein reduserer fotavtrykket etter arealbruken og transportbehovet. Dette vil kunne gi langsiktige og gode løysingar for Ulstein, nabokommunane og regionen Felles planlegging i sjøareala Omstrukturering av havbruksnæringa har gjort kommunegrenser mindre og mindre relevante i forhold til korleis næringa nyttar areal. Også for arealbruk generelt i sjø er kommunegrenser nokså uinteressante; fiske, friluftsliv, ferdsel, mv. Behovet for felles planlegging er ut frå dette generelt større enn på land. Med utgangspunkt i havbruksnæringa opplever mange at presset på sjøareala vert større, og at samordna planlegging er nødvendig av den grunn. Plan- og bygningslova sin heimel for arealplanlegging strekker seg til ei nautisk mil utanfor grunnlina. På Nordmøre og i Romsdalsfjorden er det sett i gong prosjekt for felles kommunal planlegging i sjøareala, både i fjordsystema og ut til grunnlina. På Sunnmøre er slike prosessar ikkje igangsett, men Ulstein, Herøy, Hareid, Sande og Vanylven har arbeida med eit prosjekt for å sikre gode djupnekart. Fyrste del av prosjektet går ut på å utarbeide ein felles marin næringsanalyse. Der skal ein sjå på effektiv utnytting og god forvaltning av sjøområda. Det skal hentast inn nasjonal og internasjonal FOU kompetanse og kople denne opp mot det mangfaldige marine og maritime næringslivet i regionen. Målet er at kommunar, næringsliv og forskingsmiljø i fellesskap skal utforske og utvikle idear som kan skape nye arbeidsplassar. Denne ideutviklinga vil avdekke arealbehov både på sjø og på land som igjen vil gi viktige innspel for kystsoneplanlegginga som så vert neste steg Born og unge Gjennom Rikspolitiske retningslinjer om born og unge i planlegginga er det definert to viktige nasjonale mål. Desse måla kjem også fram av at Noreg har ratifisert FN's barnekonvensjon:

152 - Sikre eit oppvekstmiljø som gir born og unge tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknadar, og som har dei fysiske, sosiale og kulturelle kvalitetar som til ei kvar tid er i samsvar med eksisterande kunnskap om barn og unges behov. - Ivareta det offentlege ansvaret for å sikre born og unge dei tilbod og moglegheiter som samla kan gi den enkelte utfordringar og ein meiningsfylt oppvekst uansett bustad, sosial og kulturell bakgrunn. For å best mogleg ta i vare desse viktige måla, er det viktig at kvar kommune tek omsyn til born og unges interesser i alt planarbeid, ikkje berre som ein enkelt plan. Rikspolitiske retningsliner må vere førande i planarbeidet, men ein må også evne å sjå konsekvensar av at born og unge sine interesser ikkje blir prioritert. Høgt fokus på løysingar som tek i vare born og unge, vil medverke positivt til attraktivitet i kvar enkelt kommune. At born og unge kjenner seg ivaretekne, lytta til og trygge, gjer det lettare å bli verande, eventuelt kome tilbake etter endt studietid. Den nasjonale rapporten frå UNGdata-undersøkingar i 2014, viser at graden av psykiske helseplager påverkar i kor stor grad ungdom er fornøgde med lokalmiljøet sitt. Ei slik undersøking er med på å stadfeste at det psykososiale miljøet, til dømes i skulen, er svært viktig. Fysisk utforming av skulen kan vere ein del av dette, men uansett understrekar det viktigheita av gjennomgåande fokus på born og unges interesser i all planlegging. Rapporten «Ung i Møre og Romsdal» frå 2015 viser at elevar i vidaregåande skule som ser føre seg å gå vidare til universitet og høgskular, ser det som lite sannsynleg at dei bur i fylket om år. Dei som ikkje har planar om universitet og høgskule ser på det som svært sannsynleg at dei bur i fylket om år. Ein vesentleg faktor her er kjennskapen til kva jobb ein kan finne i fylket. Dei som kjenner godt til jobbmogelegheitene svarar i større grad at dei vil bli buande. Ikkje minst er det også viktig at det er mogleg med høgare utdanning innan fylket, jamfør utfordringane i næringslivet. Eit godt utdanningstilbod styrkar attraktiviteten både for unge som bur her og for unge andre stader som skal velje utdanning. Desse signala frå born og unge i fylket må og bør kvar enkelt kommune ta på alvor enten aleine eller i samspel med andre aktørar for å betre legge til rette for at det blir attraktivt å både bu og ville flytte tilbake til heimstaden sin, eller for nye å flytte til. Dei demografiske trendane viser at dette er svært viktig å ha merksemd på. I 2015 gjorde Fylkesmannen og fylkeskommunen ei kartlegging av barn og unge sine oppvekstvilkår i kommunane. Dette resulterte i rapporten BarneByks. I 2016 vart det laga ei oversikt over kva tiltak Ulstein har for å stimulere gode oppvekstforhold og førebygge helseplager til born og unge, utover dei grunnleggande oppgåvene i barnehage, skule og helse og omsorg. Dokumentet syner kva vi har no og kan kanskje også vere til hjelp for å sjå kva vi manglar og kva vi kan bli betre på. Fordi organisasjonen er i stadig utvikling må dette dokumentet bli revidert regelmessig. I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel vil det bli innarbeida føringar for barn og unges areal til leik (leikeplassnorm). Dette gir t.d. føringar på avstand til leikeplassar, storleik på areala og korleis dei skal utformast. 4.2 Lokale utfordringar Folketalsutvikling

153 Ulstein kommune har dei siste åra hatt ein sterk befolkningsvekst, spesielt i form av tilflytting til kommunen. Den sterke veksten har medverka til at prognosane for framtidig befolkningsauke for kommunen har vorte høge. I SSB si framskriving av folkevekst frå 2016 og framover (middel alternativ) aukar folketalet med 22,4 % fram til Dette inneber store planutfordringar for kommunen, men biletet kan endre seg raskt dersom alderssamansetninga for netto flytting endrar seg. Figur 2: Befolkningsutvikling frå for Ulstein kommune med og utan nettoinnvandring (Henta frå Kommunestatistikken utarbeida av Møre og Romsdal fylkeskommune, henta ) Den største gruppa tilflytta menneske er i alderen år, noko som også kan bidra til at andelen barn som vert født aukar. Men Ulstein er ein av kommunane i fylket med høgast mannsdominans på 52,5 %. Ei sentral årsak til den låge delen kvinner per 100 menn i kommunen er migrasjonsstraumar, og til dels grunna eit næringsliv som tradisjonelt har vore dominert av menn. Medan det innanlandske flyttetapet er spesielt markant i aldersgruppa år, ei fase i livet der mange flyttar for å studere, for jobb eller etablere familie. Største delen av nettoinnvandring frå utlandet kjem frå Polen og Litauen, og er knytt til utanlandsk arbeidskraft på verfta i kommunen. Å vere avhengig av arbeidsinnvandring inneber også utfordringar knytt til integrering, språk og bustader

154 Figur 3: Folketal fordelt på aldersgrupper og kjønn i 1990, 2015 og 2025 (Henta frå Kommunestatistikken utarbeida av Møre og Romsdal fylkeskommune, henta ) Befolkningsutviklinga i åra som kjem vil medføre utfordringar sidan andelen eldre vil auke drastisk i løpet av dei næraste tiåra. Dette vil medføre auka behov for tenester og tilrettelegging. Det blir viktig å ivareta og styrke befolkningas helse, arbeids- og funksjonsevner. Samstundes aukar levealderen i heile befolkninga, slik at den enkelte sitt pleiebehov forlengast over tid. Befolkning med reduserte funksjonsevner skal ha same moglegheit til personeleg utvikling og deltaking i samfunnet. Pleie og omsorgstenester er blant kommunes mest ressurskrevjande oppgåver, og tenestene representerer i gjennomsnitt ca. en tredjedel av kommunebudsjettet. Det er derfor viktig å sjå dagens situasjon i kommunen i samanheng med befolkningsprognosen i kommunen. Befolkningas helse er blant samfunnets viktigaste ressursar. I folkehelsearbeidet står kommunen ovanfor samansette utfordringar. Basert på tala frå Folkehelseprofil 2014 for Ulstein ser sjukdom og plagar knytt til muskel- og skjelettsystemet ut til å vere meir utbreidd enn i landet, vurdert etter data frå fastlege og legevakt. Av utvalde folkehelseindikatorar som vist i Kommunestatistikk for Ulstein ligg Ulstein kommune nokre prosent høgare enn fylket og landet på punktet om nye tilfelle av kreft per innbyggjarar, Det å ha plass i barnehage har no blitt ein rett for alle born over 1 år. Dette skaper utfordringar med å sikre god kvalitet i tilbodet og å skaffe tilstrekkeleg antal barnehageplassar. Ulstein kommune har full barnehagedekning, men få ledige plassar. Det vil vere behov for å etablere ny barnehage i kommunen, og då primært i sentrumskrinsen. Ved Ulsteinvik barneskule vil det vere behov for fleire klasserom/undervisningsrom truleg allereie i Ved ein eventuell auke i elevtalet i sentrumskrinsen på litt lenger sikt, vil det bli behov for ytterlegare areal. Næringsutvikling og sysselsetting Ulstein er ei maritim klynge med nasjonalt tyngdepunkt. Samtidig er vi tyngdepunkt i fylket for bergverk/stein/mineral med Ulstein Betong. Næringsstrukturen er i stor grad ulik i forhold til fylket og landet. Her er flest sekundærnæringar, der det jobbar flest menn. For helse- og sosialtenester kjem vi dårlegare ut enn fylket og landet. Ulstein er utfordra når det gjeld å oppretthalde og fornye arbeidsstyrken i befolkninga. Relativt mange unge som veks opp i Ulstein flyttar ut og flyttar ikkje attende

155 Geografisk plassering, det høge talet på arbeidsplassar i kommunen, folkehøgskule, vidaregåande skule og det høge talet på leigearbeidarar gjer at vi leverer kommunale tenester til ei mykje større gruppe enn til kommunen sine innbyggarar. Transport og infrastrukturutbygging Ulstein har i stor grad inn- og utpendling av sysselsette. Tilboda for kollektivtransport både innad i kommunen og ut av kommunen er ikkje gode nok og vert difor lite brukt. Ulstein er ein kommune der det topografisk sett ligg godt til rette for å ta seg fram utan bruk av bil i mange situasjonar. Her er kort avstand mellom befolkningskonsentrasjonane og relativt flatt. Kommunen har eit gjennomgåande sykkelvegnett i sentrum, men noko mindre samanhengande nett utover i grendelaga. Det er ei utfordring både å få tilfredstillande vegløysingar for auka biltrafikk og å få tilfredstillande løysing for fotgjengarane. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av eit kompakt sentrum, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Kommunen må ved utbyggingar ha spesielt fokus på kollektivtransport og gode løysingar for gåande og syklande. Å gjere det enklare å finne opplysningar om ruter og rutetider og tettare samarbeid mellom nabokommunar og fylkeskommune kan t.d. betre bruken av kollektivtransport. Tettstad og arealutviklingkommunen ønskjer at Ulsteinvik skal vere eit sentrum for regionen på søre Sunnmøre. Ulsteinvik er eit lite og konsentrert område som har vore i stor endring dei siste åra med utbygging av kjøpesentra, hotell, kulturhus og bustader. Fokus framover vil vere å utvikle eit variert sentrum der ein utformar gaterom, etablerer møteplassar, urbane sentrumstilbod og aktivitetar. Gjennom ein områdeplan for Ulsteinvik sentrum kan føringar for å styre den vidare utviklinga synleggjerast. Det må også sørgjast for framtidig eksistens i alle grendene i kommunen. Det har vore ei auke frå 2006 i åleinebuarar i kommunen. Desse har gjerne ikkje behov for ein stor einebustad og det vil vere viktig med fokus på eit variert bustadtilbod i kommunen. I Ulstein kommune er det mange kulturminne som er automatisk freda. Samtidig er det behov for å utvide gravplassen. Kyrkjegarden på Osnes har kapasitet berre nokre få år med det arealet som er godkjent etter gjeldande arealplan. Det har vore arbeidd med lokalisering og planlegging av eventuell ny kyrkjegard, men kommunestyret har gjort vedtak om at også framtidig kyrkjegard skal vere på Osnes sjølv om det vil vere konflikt med kulturminne. Stortinget har fastsett mål om at årleg omdisponering av dyrka jord i Norge skal vere under 4000 dekar. Frå omdisponerte Ulstein om lag 15 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Kommunen ønskjer å halde omdisponeringa på eit minimum og utbygging bør i størst mogleg grad skje på anna areal enn dyrka jord. 5 Vurdering av planbehov i perioden Ulstein kommune har hatt god utvikling dei siste åra og fått på plass mange store prosjekter som miljøgate gjennom sentrum, nye omsorgsbustadar, Høddvoll stadion, Ulsteinhallen, turstiar på fjellet og Arena Ulstein som er under oppføring. Det er likevel ikkje tid til å kvile på laurbæra. Det vil vere viktig å få på plass planar for den vidare utviklinga både for småskala prosjekt og større, meir langsiktige prosjekt. I neste kapittel er det sett opp ei liste over kommunen sine planar som viser kva tid dei var vedtekne og kva tid dei skal rullerast

156 6 Samandrag av planar Liste over Ulstein kommune sine planar: Planar Sist vedtatt Gjeldande for Aktivitet Merknad Ansvarleg etat Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Rullerast i Rullerast i 2016 Kommunedelplanar Klimaplan Vidareførast Handlingsdel reviderast Levekårsplanen Rullering 2018 KIF-plan Vidareførast Handlingsdel reviderast årleg Rådmann/ planforum Kultur Trafikktryggingsplan Rullerast i 2020 Handlingsdel reviderast årleg Plan- og bygningsavd Interkommunal plan Kystsoneplan Ny Oppstart 2016 Plan- og bygningsavd Områdeplanar Områdeplan for sentrum Ny Oppstart 2017 Plan- og bygningsavd Reguleringsplanar Kryssløysing Saunesmarka Ny Oppstart 2015 Plan- og bygningsavd Eiksund skule Oppstart 2011 Avventar avklaring bruk av skulen Plan- og bygningsavd Glopen Ny Oppstart 2015 Øvre Ringen Ny Oppstart 2016 Plan- og bygningsavd Plan- og bygningsavd

157 Arealavklaring Holsekerdalen Ny Oppstart 2017 Plan- og bygningsavd Temaplanar/sektorplanar Parkeringsplan 2007 Vidareførast Rullering i neste valperiode By- og næringsplan Vidareførast Kulturminneplan Ny Oppstart 2016 Kultur Folkehelseoversikta Rullerast Rullering 2018 Helse og omsorg Bustadsosial handlingsplan Plan for sorg- og omsorgsarbeid Vidareførast Vidareførast Helse- og omsorg Hovudplan Vatn Vidareførast Drift og anlegg Hovudplan Avløp Under arbeid Drift og anlegg Hovudplan Veg Rullerast Oppstart 2017 Drift og anlegg Lysplan Vidareførast Drift og anlegg Overordna beredskaps-plan Årleg revidering Ev. funn i ny overordna ROSanalyse må implementerast Smittevernsplan Vidareførast Helse og omsorg Beredskapsplan (Helsemessig og sosial beredskap) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rullerast Vil ved neste rullering vere i tråd med Overordna beredskapsplan Vidareførast Plan for førebygging og oppfølging av folk med rusproblem Helse og omsorg Plan for habilitering og rehabilitering Vidareførast Helse og omsorg

158 Handlingsplan for vald i nære relasjonar Samarbeid skulearbeidsliv Vidareførast Helse og omsorg Rullering Oppvekst Kvalitetsplan for Ulsteinskulen Ny Under arbeid Vedtakast 2016 Oppvekst 7 Viktige definisjonar og omgrep Arealdel: Vert nytta om den overordna planen for arealbruk i kommunen, og består av rettsleg bindande kart og føresegner samt ein forklarande planomtale med konsekvensutgreiingar. Må bygge på strategiske mål i "samfunnsdelen" (sjå nedanfor). Berekraft: I omgrepet berekraft ligg at velferdsnivå, biologisk produksjonsnivå og levekår generelt ikkje skal forringast over tid. Byggjer på Brundtlandskommisjonen sitt arbeid i regi av FN. Det er tre dimensjonar i omgrepet; økonomisk berekraft, sosial berekraft og miljømessig berekraft. Desse heng tett saman og må vurderast saman, og utgangspunktet er det globale. FoI: Forskings og Innovasjonsstrategi Grunnlina: Tenkt line på kartet mellom dei ytste skjera langs kysten. Kommuneplan: Er saman med budsjett og økonomiplan det overordna strategiske styringsverktøyet i kommunen. Sjå "kommuneplanlegging". Det vert skilt mellom "samfunnsdel" og "arealdel" (sjå desse). Kommuneplanlegging: Prosessar i regi av kommunen med sikte på politiske vedtak, både om strategiske mål og om meir gjennomføringsretta prioriteringar. Omgrepet gjeld i utgangspunktet alle planar som følgjer prosessreglane i plan- og bygningslova. Sjå også "kommuneplan" og "reguleringsplan". Kompetansearbeidsplass: Spesialisert arbeidsplass med krav til høgare utdanning. Parisavtalen: Paris-avtalen blei vedteken som ein rettsleg bindande avtale under rammeavtalen Klimakonvensjonen på klimatoppmøtet i Paris 12. desember Avtalen slår fast at den globale oppvarminga bør holdast godt under 2 grader og helst begrensast til 1,5 grader i forhold til 1990-nivået. Pbl: Plan- og bygningslova Planstrategi: Dokument som synleggjer korleis ein skal prioritere å nytte planleggingsressursane gjennom ein valperiode. Krav i plan- og bygningslova 7-1 (regionalt) og 10-1 (kommunalt) Reguleringsplan: Kart og føresegner utarbeidd i medhald av reglane i plan- og bygningslova og som er rettsleg førande for den fysiske utforminga av omgivnadene. Reguleringsplan er meir detaljert enn arealdelen i kommuneplanen og gir grunnlag for byggesøknad og gjennomføring

159 ROS: Risiko- og sårbarheit Samfunnsdel: Vert nytta om den strategiske, tekstlege delen av kommuneplanen. Syner kva for utfordringar kommunen står ovanfor, og kva for strategiar ein vil bruke for å møte desse utfordringane. Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging: Planlegging for å fremje berekraftige og kompakte byar og tettstadar. Redusert transportbehov og tilrettelegging for klima- og miljøvennlege transportformer. Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling og fremje helse, miljø og livskvalitet. Leggast vekt på gode regionale løysingar på tvers av kommunegrensene. Sektorplan: Kan nyttast om meir avgrensa plan utanfor prosessreglane i plan- og bygningslova, men som bør bygge på politiske mål vedtekne gjennom pbl-prosessar. SSB: Statistisk sentralbyrå Temaplan: Sjå sektorplan. Urbanitet: I denne samanhengen må urbanitet forståast som førebels og organisk, som opplevinga av å vere i ein by. Det å vere "tettbygd" er med andre ord ikkje nødvendigvis det same som å vere urban. Det å ha mange tilbod er heller ikkje nødvendigvis det same dersom den fysiske utforminga og den romlege organiseringa av desse tilboda ikkje vert oppfatta som bymessig. 8 Vedlegg/kunnskapskjelder Regional og kommunal grunnlagsstatistikk: Regionale planar: Lov om folkehelsearbeid (Folkehelselova) Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

160 Merknad NVE: Ingen merknad til kommunal planstrategi. Statens vegvesen: Teksten til hovudplan for avløp og vatn kan synast å ha bytta plass. Fiskeridirektoratet: Vil understreke sjømatmeldinga si betyding, og regjeringas klare ønskje om at Norge skal vere verdens ledande sjømatnasjon. Det er difor viktig å ta vare på og vidareutvikle dei marine ressursane framover. Muligheitene for dei marine næringar må tilretteleggjast og synleggjerast. Kommunens innflytelse på utviklinga i kystsonen og dei marine næringane vert styrka når kommunens strategiske val og prioriteringar vedkomande sjøareala og dei marine næringane kjem klart fram i kommunens planstrategi og planarbeid for øvrig. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske val knytt til langsiktig arealbruk. Planstrategien bør difor innehalde ei drøfting av hovudtrekka i ein langsiktig arealstrategi. Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som ein del av planstrategien, og danne basis for det meir konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette er generelt ekstra viktig dersom det i forslaget til planstrategi blir føreslått fleire ulike arealkrevjande planar som skal gjennomførast i planperioden. For eksempel vil nye planar for avløp, vassforsyning, landbruk, bustadar til pleie og omsorgsformål (sosial bustadplan), strategisk næringsplan og for kommunalt vegnett i ulik grad og omfang krevje vurdering og prioritering av areal, og klare retningslinjer. Dei vil generelt påpeike viktigheita av å inkludere kystsona og marin sektor i arbeidet med planstrategien, slik at ein her har klare rammebetingelsar for arealbruk, utvikling og næringsverksamheit. Dette er spesielt viktig for fiskeri- og havbruksnæringa. Det vil vere avgjerande for den vidare utviklinga av desse næringane at dei omfattast av kommunens planar, blant anna gjennom ein strategisk næringsplan eller ein interkommunal plan for næringsutvikling. Arealforvaltninga må vere forutsigbar. Forvaltninga av arealet må vere berekraftig, balansert mellom bruk og vern. Det må samtidig bidra til at komande generasjonar kan dra nytte av dei fordelar som ressursane, beliggenheita og miljøet i ei kystkommune gir. Fiskeridirektoratet ser på dette som spesielt viktig i sjøarealene. Vi skal blant anna bidra til eit aktivt fiske langs kysten, slik at fiske også i framtida er ein del av kystkulturen i vår landsdel. Det er derfor viktig at kystkommunane sørgjer for å ivareta denne stolte kulturarven, og gjev den Kommentar Ok Ok, teksten er flytta til rett plass. Det er gjennomført eit prosjekt Marine Grunnkart som har gitt dei fem kommunane på søre Sunnmøre særs gode kart over topografi og botnforhold. Vidare er det gjort avtale om interkommunalt plansamarbeid for ein Interkommunal marin næringsanalyse. Tema som skal vurderast i planen er t.d. algar, akvakultur, fisk og fangst, naturbasert reiseliv, energi, bioprospektering, mm. Analysen skal utarbeidast i løpet av Næringsanalysen vil framskaffe mykje grunnlagsinformasjon og innspel om framtidig bruk av sjøareala i regionen. Denne informasjonen vil vere svært nyttig i ein kystsoneplan som vil verte neste steg. Langsiktig arealbruk er nemnt i kap. 3.2 Kommuneplanens arealdel. Sjå kommentar ovanfor om marin næringsanalyse og kystsoneplan. Strategiar og mål for meir spesifikke typar av næringar vert diskutert nærare i samfunnsdelen

161 moglegheiter for framtidige generasjoner. Fiskeri- og havbruksnæringen har betydelige interesser i sjøarealet til Ulstein kommune. Desse næringane er arealkrevjande og konkurrerer i aukande grad med andre interesser. Det er difor viktig at planstrategien synleggjer behova for eventuelle planmessige avklaringar i forhold til konkurranse og eventuelle konfliktar både mellom disse næringane og med andre næringar, og i forhold til andre interessentar i kystsonen. Vi ber om at kommunen har spesielt fokus på dette, og gjer ei vurdering av kva som er viktige utfordringar både i sjøområda og i strandsonen. Ei god klargjering av kommunens strategiske val knytt til utvikling og arealbruk i kystsonen vil kunne vere både avklarande og konfliktdempande. Likeeins vil det kunne bidra til å få frem kva utfordringar kommunen meiner den står ovanfor i møte med statlege, regionale og lokale forventningar. Fiskeridirektoratet region Midt er opptatt av at sjøbotnen i minst mogleg grad påverkast og beslagleggast. Alle typar rør, leidningar og kablar som fordrar bruk av sjøbotnen bør så langt det er mulig, leggast samla i felles trasé. Tiltaka må sjåast i samanheng med verdien og bruken av områda, slik at man i størst mogleg grad unngår berøring med marine naturtypar, skader på marint biologisk mangfald, og minimaliserer potensialet for konflikt med fiskeri- og havbruksaktivitetar. Så langt det er mulig bør ein forsøkje å samle slike tiltak, etablere hovudtrasear på botnen og formulere føringar og retningslinjer for korleis slike tiltak skal planleggast og utføres på best mulig måte. Vi anbefaler at kommunen vurderer en overordna plan for slike tiltak i sjø, eventuelt som en del av en utvida kommunedelplan som for eksempel for småbåthamner. Levekårsutvalet: Ber om at følgjande formulering vert teke inn i planen: Tilleggstekst etter avsnitt 2.2.2: Ulstein kommune tek målsettinga om å redusere klimautsleppa med 10 % innan 2020 på alvor. For at dette skal vere realistisk gjennomførbart hastar det å revurdere kommunens klimaplan. For at Ulstein skal bli ei grøn kommune, er det naudsynt med eit engasjement på fleire plan, hos kommune, næringsliv, institusjonar og private hushaldningar. Endring i prioritert rekkefølgje, pkt. 3.3 kommunedelplanar: Revidering av klimaplan endrast til Tillegg til kap etter 2. setning: Under kapittel «Tettstad og arealutvikling» tilføyast: «Ein vil i framtida sette større fokus på utvikling av grendene» Meiner temaet er godt dekt i kap Gjennom Marin næringsanalyse vil ein få mykje god informasjon knytt opp mot bruk av sjøbotnen. Føringar og retningslinjer for korleis slike tiltak skal planleggast og utførast kan innlemmast i kommuneplanens arealdel. Er teke inn i kap , men noko omformulert. Vil i 2017 vere fokus på kommuneplanens arealdel, og ein vil ikkje ha kapasitet til å revidere klimaplanens handlingsdel i tillegg. Rullering i 2018 vert difor ståande. Har tatt inn: Det må også sørgjast for framtidig eksistens i alle grendene i kommunen

162 Fellesrådet for eldre og menneskjer med nedsett funksjonsevne: Er tilfreds med den utarbeidde kommunale planstrategien og vil nytte Under punkt 3.1. er det tatt meir om medverknad. dokumentet i vidare arbeid. Fellesrådet vil peike på reell medverknad føreset at rådet kjem inn i sakshandsaminga så tidleg som råd. Fellesrådet vil i den samanheng vurdere ekstra møte. Teknisk utval: Sluttar seg til høyringsutkastet slik det ligg føre. Ok Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Planstrategien vil vidare vere eit viktig verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressursar og samla planbehov i kommunestyreperioden knytt til ulike typar kommunedelplanar (temaplanar, sektorplanar og områdeplanar). l samband med dette vil det vere nyttig å ta utgangspunkt i eit samla utfordringsbilde basert på ei oversikt over viktige utviklingstrekk og utfordringar for kommunen som samfunn og organisasjon. Med utgangspunkt i Paris-avtalen er arbeidet med å redusere klimagassutslepp trappa opp både internasjonalt og nasjonalt. Fylkesmannen forventar difor at alle kommunane i Møre og Romsdal medverkar til dette arbeidet. Vi viser også til Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunane. Planstrategien tyder på at Ulstein kommune er seg bevisst desse utfordringane, mellom anna ved å skulle rullere handlingsdelen i klimaplanen i Vi nytter også høvet til å minne om ordninga Klimasats. Gjennom denne satsinga kan kommunane søkje Miljødirektoratet om midlar til tiltak som reduserer utslepp av klimagassar og bidrar til omstilling til lågutsleppsamfunnet. Når det gjeld friluftsliv, blir det vist til at KIF-planen (kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv) skal rullerast i 2017 med årleg revidering av handlingsprogrammet. Vi minner om regjeringa si målsetting om at flest mogleg av kommunane i landet har kartlagt og verdsett sine viktigaste friluftsområde innan 2018, jf. Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Fylkeskommunen starta hausten 2013 eit slikt arbeid med kommunane. Fylkesmannen er ikkje kjent med kor langt Ulstein kommune har kome i dette arbeidet. Vi rår til at dette blir synleggjort i planstrategien. Når det gjeld nasjonale føringar minner vi om den nasjonale jordvernstrategien som blei behandla i Stortinget 8. desember Denne fastset mål om at årleg omdisponering av dyrka jord i Noreg skal vere under 4000 dekar. Stortinget har bede regjeringa om at målet blir nådd gradvis innan Ansvaret for å nå målet kviler på alle kommunane i Noreg, og jordvern må difor vere eit viktig omsyn og Vil ikkje bli laga eit eige dokument for samla utfordringsbilete. Dei viktigaste utfordringane er nemnt i planstrategien og vidare utdjupa i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen er kjende med og har nytta seg av Klimasats. Kartlegging og verdsetting av friluftsområde vil bli gjennomført i samband med rulleringa av kommuneplanens arealdel. Ulstein har frå omdisponert 15 daa dyrka jord til andre formål enn landbruk og er langt frå nokon versting. Vi er likevel vårt ansvar bevisst. Jordvern er nemnt i kap. 4.2 Tettstad og arealutvikling

163 alltid vere høgt på dagsorden i all arealforvaltning. Det er difor viktig med eit oppdatert planverkty som også bidreg til å styrke vernet om landbruket sine arealressursar. Det kjem ikkje fram av planstrategien korleis kommunen vil legge til rette for Barn og unge sin medverknad i planprosessar og utvikling av kommunen. Det som er viktig å presisere er at det er kommunen sitt ansvar å tilpasse informasjonen til barn og unge sitt nivå og invitere desse inn til nærare samarbeid. I tillegg til dei rapportar og tal det vert vist til i planstrategien, gjennomførte kommunen i 2015 ei kartlegging av barn og unge sin oppvekstkår, initiert av fylkeskommunen og Fylkesmannen. Det blei utarbeidd ein samlerapport for heile fylket på bakgrunn av kartlegginga, kalla BarneByks. Vi oppmodar kommunen om å legge denne kartlegginga til grunn når dei skal vurdere utvikling av tenester til barn og unge. Vi vil også oppmode kommunen om ta med seg barn og ungeperspektivet inn i all utviking av planar, som eit gjennomgåande perspektiv. Barn og unge utgjer omtrent ein firedel av befolkninga. Skal dei unge bli verande eller kome tilbake til kommunen etter avslutta utdanning er det avgjerande at dei opplever å bli tatt på alvor og ivaretatt i sin eigen oppvekst. Dei mest typiske utfordringane som mange kommunar slit med, er samhandling mellom dei ulike tenestene for å sikre ei god utvikling og innovasjon i arbeidet. Korleis kommunen legg opp til samhandling mellom tenestene og i samfunnet generelt, vil ha mykje å seie for korleis folkehelse blir integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunn. Oversikta over helsetilstanden skal ligge til grunn i all planlegging. Når kommunen gjer vurderingar for helsekonsekvensar på kort og lang sikt, må desse vurderingane følgje dei ulike planer med mål og strategiar, jfr folkehelseloven 5og 6. Gjennom Kompetanseløft 2020 blir kommunane oppmoda til å setje dei samla utfordringane kring kompetanse på dagsorden i den heilskaplege kommunale planlegginga. Ein god kompetanseplan vil bidra til å heve kvaliteten på tenestene. Den vil være eit verktøy for rekruttering og gi eit meir stabilt personell i kommunale helse- og omsorgstenester. Regjeringa oppmodar kommunane til å setje fornying og forbetring av omsorgssektoren på dagsorden i kommunalt planog utviklingsarbeid. Vil vise til Meld.St.45 Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemming, Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova og FN konvensjonen om rettigheitene til menneske med nedsett funksjonsevne, samt ny verjemålslov, NOU 2016:17, Demensplan 2020 og Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Fylkesmannen ser det som viktig at desse I punkt 3.1. er medverknad for born og unge nemnt. BarneByks er tatt inn i kap Ulstein har stort fokus på folkehelse og mål og strategiar i ulike planar må følgjast opp når nye vurderingar av helsekonsekvensar vert tekne. Kompetanse er omtala i Levekårsplanen. Ved rullering av denne i 2018 vil føringane det er vist til bli vurdert der

164 føringane blir tatt med i planstrategien og i revideringa av dei ulike planane i helse- og omsorgstenesta. Arbeid med den kommunale planstrategien er eit godt tidspunkt for å drøfte universell utforming av strategiske val som ledd i samfunnsutviklinga i kommunen, sektorane si verksemd på dette feltet og behovet for særskilte grep når det gjeld vidare planlegging. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønster i forhold til næringsutvikling, bustad, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid, tettstadutvikling m.v. Dette er også tidspunktet for å invitere kommunale råd og lokale brukarorganisasjonar til medverknad. Det kan i denne prosessen avklarast om det er behov for ein eigen kommunedelplan for universell utforming. Møre og Romsdal fylkeskommune: Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at under gjeldande kommunale delplaner i kapitel kan Regional delplan for folkehelse , med fordel nemnast. Jamfør folkehelselova 5, skal kommunane ha ei skriftleg oversikt over helsetilstanden hos innbyggarane og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne. Denne oversikta skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Ulstein kommune har laga ei skriftleg oversikt over folkehelsa i 2014, og fyller dermed krava i folkehelselova, men i planstrategien er utfordringsområda frå folkehelseoversikta i liten grad nemnt. Fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeidde hausten 2015 om ei omfattande kartlegging i kommunane av barn- og unge sine oppvekstvilkår. Ulstein kommune medverka i denne og har såleis eigen kunnskap som også bør leggast til grunn og drøftast i planstrategien. Det er naturleg med ein omtale i kap Kommunen har i strategien føreslått å prioritere rullering av kommuneplanens arealdel. I denne vil det vere naturleg å innarbeide blant anna føringar for barn og unges areal til leik (leikeplassnorm). Dette kan med fordel og bli omhandla i kapittelet om born og unge (kap ). Ei sentral målsetting ved planlegging av kystsona er å ta vare på heile bredda av samfunnsomsyn, samstundes med at potensialet for havbruk skal kunne nyttast. Vi registrerer at kommunen i denne samanhengen legg vekt på ein felles marin næringsplan for Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven, som er under utarbeiding. I plansamanheng vil denne marine næringsplanen berre representere eit avgrensa utval av interesser innanfor sjøareala. Det vil derfor vere vesentleg at ein avklarar forholdet mellom dei ulike interessene i ein overordna plan (kommune/delplan) Planstrategien og dei utfordringane som er trekt fram er i stor grad resultatet av det interkommunale samarbeidet mellom kommunane på Sunnmøre. Universell utforming har ikkje vore ei av desse utfordringane. Ein kommunedelplan for universell utforming er ikkje aktuelt i denne perioden, men det kan kanskje vere eit alternativ i neste planstrategi. Kommunen føreheld seg til dei lovar og retningslinjer som gjeld universell utforming og ser det som ei sjølvfølgje at dette arbeidet fortsett sjølv om det ikkje er meir utgreia i planstrategien. Regional delplan for folkehelse er nemnt i kap Utfordringsområda frå folkehelseoversikta er beskrive i kap. 4.2 Folketalsutvikling. I kap er det beskrive meir om Barne Byks og leikeplassnorm. Leikeplassnorm er også omtala i kap Kystsoneplan er tatt inn i kap og i samandrag av planar, kap. 6. Marin næringsanalyse er eit prosjekt som legg føringar for Kystsoneplan og ikkje ein plan som nødvendigvis skal rullerast

165 og at den marine næringsplan bygger på denne. Vi rår kommunen til å innarbeide både kommune/delplan for sjøareala og den marine næringsplanen i lista over prioriterte planarbeid (kapittel 6). Den marine næringsplanen vil kunne utarbeidast som ein kommunedelplan. Kommunen bør synleggjere samanhengen og rekkefølgja mellom desse planane i kapittelet om felles planlegging av sjøareala (kapittel 4.1.5). Til dømes at ein eventuelt kommune/delplan for sjøareala skal bli vedtatt før og ligge til grunn for ein eventuelt kommunedelplan for marin næringar. Kommunen bør og synleggjere om det er aktuelt å utarbeide ein felles kommunedelplan for sjøareala, i samarbeid med aktuelle kommunar, eller om arealbruken for sjøareala skal fastsettast i arealdelen til kommuneplanen, som føreslås prioritert i Under lokale utfordringar i strategidokumentet er det nemnt at kommunen har stor grad av pendling, samstundes som kollektivtilbodet er både dårleg og lite brukt. Vi kan ikkje sjå at utfordringane i forhold til stor pendling og liten bruk av kollektivtransport, er forsøkt løyst gjennom planstrategien. Jf. nasjonale forventningar til kommunens planlegging må kommunen sjå utfordringane ikring pendling i forhold til overgangen til lågutsleppssamfunnet, kor samordning av areal og transport vil vere eit viktige verkemiddel. Konkret må utviklinga gå i mot reduksjon av transportbehov og klimagassutslepp. For å redusere transportbehovet og styrkje grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange, må kommunen arbeide for å utvikle meir kompakte sentra og byggje tettare rundt kollektivknutepunkta. Vi minner og om at utbyggingsmønster og transportsystem, jf. nasjonale forventningar, skal samordnast på tvers av kommunegrensene, i samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten. Dette vil kunne bli utført gjennom utarbeidinga av ein regional/interkommunal plan for samordning av bustad-, areal- og transport, som nemnt under kapittel om samordning av areal og transportplanlegging. Vi rår kommunen til å prioritere ein plan for samordning av bustad-, areal- og transport, i lista over kommunens planarbeid, jf. kap. 6. Vi rår og kommunen til sjå dei lokale utfordringane i avsnittet om transport og infrastruktur (stor pendling og både dårleg og lite brukt kollektivtilbod), opp mot kapitla om Klima, energi grønt skifte (Kap ) og Samordning av areal og transportplanlegging (Kap ). Alle desse utfordringane heng saman og vil ikkje kunne bli løyst separat. Under kapittelet om Klima, energi og miljøutfordringar grønt skifte (Kap 4.1.3), Moglege løysingar for kollektivtransporten er tatt inn i kap Transport og infrastrukturutbygging. Djupare analyser rundt løysingar må vurderast gjennom anna planarbeid, t.d trafikktryggingsplan og arealdelen. Ulstein har høgt fokus på å byggje eit kompakt og tett sentrum. Områdeplan for Ulsteinvik sentrum som skal startast opp i 2017 vil omhandle dette spesielt. Trafikktryggingsplanen har også fokus på kollektivtransport, sykkel og gange. Som nemnt i kap ser Ulstein at det som tenleg at det vert utarbeidd ein regional/interkommunal samordna bustad-, areal- og transportplan. Sjølv om ein slik plan ikkje er sett opp i lista over kommunens planar så håpar Ulstein andre kommunar vil vere pådrivarar og legge til rette for slike samarbeid, og på denne måten vil Ulstein kommune kunne bidra. Er tatt inn meir i kap. 4.2 Transport og infrastrukturutbygging. SBAT er knytt inn i kap Sjølv om ikkje Klimaplanen vert rullert 6 165

166 er det ikkje utdjupa kva som føreligg av lokale utfordringar/løysningar. I prioriteringa av kommunale planer (kap. 6) er det berre vist til at Klimaplanen vidareførast, mens handlingsdelen skal reviderast. Vi viser til at prinsippet om samordning av bustad-, areal- og transport vil vere eit av dei viktigaste verkemidla i forhold til å kunne nå målsettingar innan arbeidet med klima-, energi og miljø utfordringane, og for å kunne utvikle eit berekraftig samfunn. Sjølv om kommunen ikkje prioriterer å rullere klimaplanen no, bør kommunen under kapittelet om klima, energi og miljøutfordringar, også vise til prinsippa for samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging. Det nemnes i kapittel om samordning av «areal- og transportplanlegging», at ein ser det som tenleg at det vert utarbeidd ein regional/interkommunal plan for areal og transport. Det er i denne samanhengen viktig at kommunen forstår hensikta med ei slik samordning at målet er å organisere arealbruken for å oppnå mindre behov for transport. For at kommunen skal kunne arbeide målretta og effektivt i forhold til miljøutfordringane og målsettinga om eit berekraftig samfunn, er det viktig at kommunen ikkje misforstår hensikta med samordning av bustad-, areal- og transportplanlegginga. Når kommunen trekk fram «gode vegsamband for å skape attraktive arbeids-, bu og serviceregion på Sunnmøre», vil vi gjere kommunen merksam på at dei store bu og arbeidsmarknadene i dei fleste høve er utrykk for lite effektiv arealbruk, med manglande samordning av kor arbeidsplasser og bustader er lokalisert, og unødvendig omfattande infrastruktur for å avvikle og dekke transportbehova, dvs. store bu og arbeidsmarknader er i mange tilfelle det motsette samordning av bustad-, arealog transport. Vi rår derfor kommunen til å formulere om dei to siste avsnitta i kapittel slik at kommunen synleggjer at ein forstår hensikta med «samordning av bustad-, areal- og transportplanlegginga». Vi rår kommunen til å vektlegge målsettinga om eit berekraftig lågutsleppssamfunn med fokus på klima og miljø, og at bustad-, areal og transport skal samordnast for å redusere fotavtrykket etter arealbruken(byggeområder) og behovet transport(veg). Omgrepet «samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging» kan med fordel og bli nærare definert i kapittel 7 (viktige definisjonar og omgrep). Ulstein kommune har i høyringsutkastet til samfunnsdel ( ) mål om å vere eit sterkt regionalt senter på Søre Sunnmøre. I strategidokumentet er dette ikkje nemnt. For å følje opp samfunnsdelen kan kommunen omtale nærare kva ein i plansamanheng må gjere for å nå eit slikt mål. Ein kan og nemne noko av arbeidet som har vore viktig for tettstadsutviklinga og utdjupa litt meir dei ulike denne perioden så vil det ved rullering av handlingsdelen i 2018 bli lagt vekt på samordna bustad-, areal og transportplanlegging. Siste avsnitt i kap om SBAT er omformulert. I kap. 7 er det tatt inn definisjon. Ulstein som regionalt senter og områdeplan er nemnt i kap. 4.2 Tettstad og arealutvikling

167 momenta som ligg til grunn for prioriteringa av ein ny områdeplan for sentrum (2017). Vi ser nokre av dei lokale utfordringane kan bli meir utdjupa og at samanhengen mellom desse og kommunens prioritering av planarbeid, kan bli enno tydelegare. Vi kan eksempelvis nemne samanhengen mellom tema som; klima og miljø, samferdsel, samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging. Giske kommune: Har kome med innspel om at Ulstein kommune og Giske kommune grenser til felles sjøareal, det er difor viktig med omforeint bruk og vern av felles sjøareal, som burde vore avklart i felles plan for sjøområda. Giske kommune er i gang med rullering av kommuneplanen sin arealdel der også sjøareala er med. Sjøareala vest for Godøya blir lagt ut som farlei, omsynssone naturmiljø for gyte og oppvekst område for fisk og for korallrev omsynssone naturtype. Bergens Sjøfartsmuseum: Deira ansvarsområde, etter føresegn til Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminne, gjeld marine kulturminne og omfattar derfor sjø- og strandområda, samt vatn og vassdrag. Bergens Sjøfartsmuseum er etter føresegna til Kulturminneloven marinarkeologisk uttalemuseum i forbindelse med alle tiltak som råkar sjøbotnen. Museet skal underrettast ved oppstart av alle regulerings- og byggeplanar, samt andre tiltak som omfattar sjøareal. Undersøkingsplikta i Kulturminnelovens 9 gjeld også for sjøbotnen og i vassdrag. Døme på tiltak i sjø er mudring/graving, utfylling/dumping, legging av vassleidningar, bygging av kaier, brygger, flytebrygger med meir. Særskild for kulturminne i vatn og sjø er Kulturminnelovens 14 som inneber at skip- og skipslast eldre enn 100 år er statleg eigedom. Varslinga skal skje gjennom Møre og Romsdal fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga, eventuelt med kopi av sakene direkte til oss for uttale. I samband med innkomne merknadar er dei lokale utfordringane no utdjupa og sett meir i samanheng med utviklingstrekka og utfordringane for regionen. Ulstein vil fyrst og fremst få på plass ein felles plan for sjøområda for dei fem kommunen på ytre søre Sunnmøre. Ok Ok 8 167

168 NVE har ingen merknad til offentleg ettersyn av kommunal planstratetgi for Ulstein kommune Med helsing Terje Systad Overingeniør Avdeling: Skred- og vassdragsavdelinga Seksjon: Arealplan, Region vest Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: E-post: Web: 168

169 Statens vegvesen Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region midt Jan-Kristian Janson / / / Tilbakemelding på kommunal planstrategi for Ulstein gongs offentleg ettersyn Viser til dykkar brev av Utover det at teksten til hovudplan for avløp og vatn kan synast å ha bytta plass så har ikkje Statens vegvesen ytterlegare merknader til planstrategien. Plan- og trafikkseksjonen Med helsing Lisbeth Smørholm seksjonsleder Janson Jan-Kristian Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Møre og Romsdal fylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Vestre Olsvikveg 13 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6019 ÅLESUND Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø 169

170 Ulstein kommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Postboks 143 Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6067 ULSTEINVIK Vår referanse: 16/12604 Deres referanse: 2016/846 Vår dato: Deres dato: ULSTEIN KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL - KOMMUNAL PLANSTRATEGI HØRINGSUTTALELSE Fiskeridirektoratet region Midt viser til oversendelse datert om høring av forslag til kommunal planstrategi for perioden for Ulstein kommune. Fiskeridirektoratet er statlig sektormyndighet for forvaltning av fiskerinæringen i medhold av lov av 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova), og for forvaltning av akvakulturnæringen i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Dette blant annet for å sikre areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø innenfor bærekraftige rammer, bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen i regionen får gode og forutsigbare rammevilkår, og bidra til at hensynet til marint biologisk mangfold blir ivaretatt. Planstatus Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt høsten 2009 og er nå under rullering. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2011 og er også under rullering. Innspill til planstrategi Fiskeridirektoratet region Midt er opptatt av å sikre gode forutsetninger gjennom kommunale planprosesser slik at våre ansvarsområder blir best mulig ivaretatt. Planlegging etter pbl. er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og forvalte areal. I dette ligger det forventninger om at de kommunale planene ikke bare skal ivareta kommunale interesser og målsettinger, men også statlige og regionale. For fiskeri- og havbruksnæringen er det avgjørende for den videre utviklingen at de blir omfattet av kommunenes planarbeid. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: 170

171 Vi vil i den forbindelse understreke sjømatmeldingens betydning, og regjeringens klare ønsker om at Norge skal være verdens ledende sjømatnasjon. Det er derfor viktig å ta vare på og videreutvikle de marine ressursene fremover. Mulighetene for de marine næringer må tilrettelegges og synliggjøres. Kommunens innflytelse på utviklingen i kystsonen og de marine næringene vil styrkes når kommunens strategiske valg og prioriteringer vedrørende sjøarealene og de marine næringene kommer klart fram i kommunens planstrategi og planarbeid for øvrig. Det er positivt at hovedandelen av sunnmørskommunene har sett verdien av å samarbeide om de kommunale planstrategiene, og at det er sett nærmere på ulike konkrete tema som blant annet felles strategisk næringsutvikling og samordnet arealog transportplanlegging. Dette samarbeidet har ført til en felles mal for kommunal planstrategi, som i tillegg suppleres etter lokale forhold av den enkelte kommune. Forslaget til kommunal planstrategi for Ulstein kommune gir en bra oversikt over hva kommunen vurderer som lokale utfordringer, og hvilke planoppgaver som prioriteres. Det er også en god omtale av rammer og føringer for arbeidet. Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å møte kommunens behov og legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Det framgår av høringsforslaget at både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er under rullering og vil bli vedtatt i perioden. Det legges også opp til å revidere flere av kommunens hovedplaner og temaplaner. I et interkommunalt prosjekt er det planlagt å utarbeide en felles marin næringsplan. Videre er det gjort vedtak om at det skal startes opp arbeid med en interkommunal plan for kystsonen med de fire andre kommunene på ytre Søre Sunnmøre (Herøy, Hareid, Sande og Vanylven). Vi ser positivt på at kommunen har vedtatt å starte arbeidet med interkommunal plan for sjøområdene, og at det arbeides med en felles marin næringsplan. Et slikt samarbeid kan gi betydelig gevinst for alle deltakere, og det er generelt viktig at det drøftes hvilke oppgaver kommunene er tjent med å planlegge sammen med nabokommuner og kommuner i regionen for øvrig. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til langsiktig arealbruk. Planstrategien bør derfor inneholde en drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi. Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som en del av planstrategien, og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette er generelt ekstra viktig dersom det i forslaget til planstrategi blir foreslått flere ulike arealkrevende planer som skal gjennomføres i 171 2

172 planperioden. For eksempel vil nye planer for avløp, vannforsyning, landbruk, boliger til pleie og omsorgsformål (sosial boligplan), strategisk næringsplan og for kommunalt vegnett i ulik grad og omfang kreve vurdering og prioritering av areal, og klare retningslinjer. Vi vil generelt påpeke viktigheten av å inkludere kystsonen og marin sektor i arbeidet med planstrategien, slik at en her har klare rammebetingelser for arealbruk, utvikling og næringsvirksomhet. Dette er spesielt viktig for fiskeri- og havbruksnæringen. Det vil være avgjørende for den videre utviklingen av disse næringene at de omfattes av kommunens planer, blant annet gjennom en strategisk næringsplan eller en interkommunal plan for næringsutvikling. For Fiskeridirektoratet er det viktig at arealforvaltningen er forutsigbar. Forvaltningen av arealet må være bærekraftig, balansert mellom bruk og vern. Det må samtidig bidra til at kommende generasjoner kan dra nytte av de fordeler som ressursene, beliggenheten og miljøet i en kystkommune gir. Fiskeridirektoratet ser på dette som spesielt viktig i sjøarealene. Vi skal blant annet bidra til et aktivt fiske langs kysten, slik at fiske også i fremtiden forblir en del av kystkulturen i vår landsdel. Det er derfor viktig at kystkommunene sørger for å ivareta denne stolte kulturarven, og gir den muligheter for fremtidige generasjoner. Fiskeridirektoratet har som statlig myndighet behov for at alle kystkommuner har oppdaterte arealplaner for sine sjøområder, som ivaretar behovene for fiskeri- og havbruksnæringen. Kunnskapsgrunnlaget for kystnære fiskeridata og marint biologisk mangfold har økt betydelig. I forbindelse med kommunens planarbeid vil vi derfor gjøre oppmerksom på at Fiskeridirektoratets hjemmesider inneholder vår kartløsning. Denne inneholder sjøkart, landkart etc. for hele landet som kan vises sammen med temadata fra oss og andre offentlige etater med ansvar i kyst- og havområder. Her kan man blant annet få oversikt over registreringer av kystnære fiskeridata som er utført i kommunen, samt oversikt over alle godkjente akvakulturlokaliteter og deler av registrert marint biologisk mangfold. Fiskeri- og havbruksnæringen har betydelige interesser i sjøarealet til Ulstein kommune. Disse næringene er arealkrevende og konkurrerer i økende grad med andre interesser. Det er derfor viktig at planstrategien beskriver behovene for eventuelle planmessige avklaringer i forhold til konkurranse og eventuelle konflikter både mellom disse næringene og med andre næringer, og i forhold til andre interessenter i kystsonen. Vi ber om at kommunen har spesiell fokus på dette, og gjør en vurdering av hva som er viktige utfordringer både i sjøområdene og i strandsonen. En god klargjøring av kommunens strategiske valg knyttet til utvikling og arealbruk i kystsonen vil kunne være både avklarende og konfliktdempende

173 Likeså vil det kunne bidra til å få frem hvilke utfordringer kommunen mener den står overfor i møte med statlige, regionale og lokale forventninger. Generelt er vi opptatt av at man i forbindelse med hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi ivaretar fiskeri- og havbruksnæringens interesser. Vi er spesielt opptatt av at registrerte kaste- og låssettingsplasser, gyte- og oppvekstområder, områder for aktive redskap og marint biologisk mangfold ivaretas ved fastsettelse av retningslinjer for langsiktig arealbruk i kommunene. Likeså at det avsettes tilstrekkelige arealer for eksisterende godkjente akvakulturlokaliteter, og egnede alternative områder for ny akvakulturaktivitet. Det er sterk fokus på teknologiutvikling for å ta i bruk mer eksponerte sjøområder for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Dyrking av makroalger er også på sterk fremmarsj. Dette må vurderes og hensyntas i kommunenes planarbeid, og vil kreve tilretteleggelse av egnet areal for eventuell etablering. Kystsonen er svært verdifull og attraktiv for rekreasjon og næringsvirksomhet, men er samtidig veldig sårbar. En forutsetning for kystsonens verdi er at den er ren, levende og mangfoldig. Grundig planlegging er en forutsetning for at menneskelig aktivitet i så liten grad som mulig skal påvirke kystsonen og livet i sjøen negativt. Dette er spesielt viktig ved bl.a. planlegging av hytte- og boligtomter på land i tilknytning til sjø, småbåthavner, havneanlegg, industriområder og vann- og avløpsnett. Vi vil anbefale at alle planlagte inngrep eller aktiviteter som kan påvirke livet i sjøen, søkes lokalisert der hvor de gjør minst skade på miljøet. Dette innebærer for eksempel å forhindre skader på naturtyper som er sjeldne eller særlig verdifulle. Generelt medfører dette i forbindelse med arbeid med planer for sjøområdene blant annet at det innenfor arealformålet naturområde i sjø og vassdrag ikke må tillates tiltak som forringer naturmangfoldet i området, slik at disse blir beskyttet med bestemmelser. Dette er viktig med tanke på beskyttelse av det marine naturmangfoldet i strandsonen og sjøområdene, som for eksempel ålegressenger, korallforekomster og israndavsetninger. Fiskeridirektoratet region Midt er opptatt av at sjøbunnen i minst mulig grad påvirkes og beslaglegges. Alle typer rør, ledninger og kabler som fordrer bruk av sjøbunnen bør så langt det er mulig, legges samlet i felles trasé. Tiltakene må sees i sammenheng med verdien og bruken av områdene, slik at man i størst mulig grad unngår berøring med marine naturtyper, skader på marint biologisk mangfold, og minimaliserer potensialet for konflikt med fiskeri- og havbruksaktiviteter. Så langt det er mulig bør det tilstrebes å samle slike tiltak, etablere hovedtraseér på bunnen og formulere bestemmelser og retningslinjer for hvordan slike tiltak skal planlegges og utføres på best mulig måte. Vi anbefaler at kommunen vurderer en overordnet 173 4

174 plan for slike tiltak i sjø, eventuelt som en del av en utvidet kommunedelplan som for eksempel for småbåthavner. Etter Fiskeridirektoratets vurdering bør alle kystkommuner ha en strategi for lokalisering og utbygging av småbåthavner. Fiskeridirektoratet ønsker at småbåthavner plasseres der de forårsaker minst negativ påvirkning på miljøet, og at plassene søkes samlet på færre, større anlegg fremfor å belaste mange områder. I tillegg til de fysiske inngrepene i naturen (mudring, sprenging, utfylling, anlegging av bølgedempere, bygging av moloer m.m.), medfører småbåthavner økt belastning på miljøet som følge av utslipp av drivstoff, olje og miljøgifter fra båtene både mens de ligger på sjøen, og i forbindelse med vedlikehold ved utsetting og opptak. Fiskeridirektoratet region Midt har ut over dette ingen ytterligere innspill til forslag til kommunal planstrategi for Ulstein kommune Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Ole Einar Jakobsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Mottakerliste: Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE Kystverket Midt-Norge, Møre og Romsdal fylkeskommune Kystverket Midt-Norge Postboks ÅLESUND Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga 6404 MOLDE 174 5

175 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Roppen Arkivsak: 2016/846 Løpenr.: 12904/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/130 Teknisk utval /27 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 16/73 Levekårsutvalet Saka gjeld: UTTALE - OFFENTLEG ETTERSYN - KOMMUNAL PLANSTRATEGI Vedtak i levekårsutvalet, : Levekårsutvalet tek Kommunal planstrategi til vitende, men ber om at følgande formulering vert teke inn i planen: Tilleggstekst etter avsnitt 2.2.2: Ulstein kommune tar målsetninga om å redusere klimautsleppa med 10 % innan 2020 på alvor. For at dette skal vere realistisk gjennomførbart hastar det å revurdere kommunens klimaplan. For at Ulstein skal bli ei grøn kommune, er det naudsynt med eit engasjement på fleire plan, hos kommune, næringsliv, institusjonar og private hushaldningar. Endring i prioritert rekkefølge, pkt. 3.3 Kommunedelplanar: Revidering av klimaplan endrast til 2017 [Tillegg til Kap. 4.2 Tettstads og arealutvikling (etter 2.setning)] Under kapittel «Tettstad og arealutvikling» tilføyast: «Ein vil i framtida sette større fokus på utvikling av grendene. Handsaming: Tilråding frå kommunalsjef teknisk: Meldinga om offentleg ettersyn vert lagt fram for uttale utan tilråding. Framlegg frå Kersti Hasund (SV), tilleggspunkt: 175

176 SAKSFRAMLEGG Levekårsutvalet ber om at følgande tekst blir tatt inn Kommunal planstrategi : Tilleggstekst etter avsnitt 2.2.2: Ulstein kommune tar målsetninga om å redusere klimautsleppa med 10 % innan 2020 på alvor. For at dette skal vere realistisk gjennomførbart hastar det å revurdere kommunens klimaplan. For at Ulstein skal bli ei grøn kommune, er det naudsynt med eit engasjement på fleire plan, hos kommune, næringsliv, institusjonar og private hushaldningar. Endring i prioritert rekkefølge, pkt. 3.3: Kommunedelplanar Revidering av klimaplan endrast til 2017 [Tillegg til Kap. 4.2 Tettstads og arealutvikling (etter 2.setning)] Under kapittel «Tettstad og arealutvikling» tilføyast: «Ein vil i framtida sette større fokus på utvikling av grendene. Røysting: Framlegget frå Kersti Hasund (SV) vart vedteke med 9 mot 0 røyster. Uttale i fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne, : Fellesrådet er tilfreds med den utarbeidde kommunale planstrategien og vil nytte dokumentet i vidare arbeid. Fellesrådet vil peike på reell medverknad føreset at rådet kjem inn i sakshandsaminga så tidleg som råd. Fellesrådet vil i den samanheng vurdere ekstra møte. Handsaming: Tilråding frå kommunalsjef teknisk: Meldinga om offentleg ettersyn vert lagt fram for uttale utan tilråding. Fellesframlegg: Fellesrådet er tilfreds med den utarbeidde kommunale planstrategien og vil nytte dokumentet i vidare arbeid. Fellesrådet vil peike på reell medverknad føreset at rådet kjem inn i sakshandsaminga så tidleg som råd. Fellesrådet vil i den samanheng vurdere ekstra møte. Røysting: Fellesframlegget vart vedteke med 7 mot 0 røyster. Løpenr /2016 i arkivsak 2016/846 Side 2 av 4 176

177 SAKSFRAMLEGG Uttale frå teknisk utval : Teknisk utval sluttar seg til høyringsutkastet slik det ligg føre. Handsaming: Saka vart lagt fram utan tilråding frå kommunalsjef teknisk. Framlegg frå utvalsleiaren: Teknisk utval sluttar seg til høyringsutkastet slik det ligg føre. Røysting: Framlegget frå utvalsleiaren vart vedteke med 7 mot 0 røyster. Tilråding frå kommunalsjef teknisk: Meldinga om offentleg ettersyn vert lagt fram for uttale utan tilråding. Løpenr /2016 i arkivsak 2016/846 Side 3 av 4 177

178 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1. Høyringsutkast kommunal planstrategi for Ulstein Ulstein formannskap vedtok i møte , sak PS 16/91, å leggje utkast til kommunal planstrategi ut til offentleg ettersyn. Teknisk utval, levekårsutvalet og fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne får saka lagt fram for eventuell uttale/merknad, jf. vedlegg. Vurderingar og konklusjon: Saka vert lagt fram for eventuelle innspel, synspunkt og merknadar til planarbeidet Anita Sundnes Konst. kommunalsjef teknisk Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Løpenr /2016 i arkivsak 2016/846 Side 4 av 4 178

179 .pv (Fl: I :iii r f Hiis' Bf: FYLKESMANNEN I MØRE oe ROMSDAL /5691/KABJ/421.3 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Vår dato seniorrådgivar Kari Bjørnøy, Vår ref. Ulstein kommune Pb ULSTEINVIK Ulstein kommune Kommunal planstrategí Offentleg ettersyn Fylkesmannen har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Generelt Kommunal planstrategi er heimla i plan- og bygningslova 10-1 og skal utarbeidast og vedtakast seinast eitt år etter konstituering av nytt kommunestyre. Hovudmålet med planstrategien er å synleggjere kva planoppgåver kommunen skal prioritere i plan/valperioden Dette omfattar også evaluering av gjeldande planar og planoppgåver. Viktige politiske styringssignal frå regjeringa på planområdet er samla og systematisert i dei nye nasjonale forventningane resolusjon ; sjå til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongeleg httpsz/lwww.regjeringen.no/contentassets/2f826bdf1ef342d5a917699e8432ca11/2015 asjonale forventningarpd Formålet med dei nasjonale forventningane er retta mot: 0 mål, oppgåver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at fylkeskommunen og kommunane legg vekt på i si planlegging etter pbl i den komande 4-årsperioden Det blir vidare peika på at forventningane 0 skal leggast til grunn for dei nye fylkestinga og kommunestyra sitt arbeid med regionale og kommunale planstrategiar og for statleg medverknad i planlegginga 0 skal medverke til ei styrking av samanhengen mellom plannivåa 0 ikkje er uttømande, men må sjåast i samanheng med gjeldande regelverk og rettleiing Forventningane er knytt til tre hovudtema: 0 Gode og effektive planprosessar 0 Berekraftig areal- og samfunnsutvikling 0 Attraktive og klimavennlege by- og tettstadområde n Fylkesmannen i Møre og Romsdal- Postboks 2520, 6404 MOLDE O0 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.:

180 side 2 av 7 Dei nasjonale regionale forventningane og kommunale viktig verktøy gir såleis viktige planstrategiar. knytt til det pågåande som kommunane rammer Dette arbeidet og føringar kommunereformarbeidet er pålagt å utføre i samband for ei ny runde med vil elles naturleg inngå som eit og til det utgreiingsarbeidet med dette. Nye kommunar som resultat av kommunereforma skal først tre i kraft og vil såleis ikkje ha nokon direkte verknad på planlegginga i denne planstrategiperioden. Det kan Iikevel vere aktuelt å vurdere eventuelle Gjennom endringar vedtaket kommuneplanen verktøy av den kommunale skal reviderast for å vurdere og områdeplanar). planstrategien plansystem, planressursar mede dette vil det vere nyttig basert på ei oversikt som samfunn over viktige ta stilling til om vil vidare vere eit viktig og samla planbehov (temaplanar, sektorplanar å ta utgangspunkt utviklingstrekk i i eit samla og utfordringar for og organisasjon. For ein nærare presentasjon planstrategiar, skal kommunestyret knytt til ulike typar kommunedelplanar l samband utfordringsbilde ved ulike utfall av reforma. heilt eller delvis. Planstrategien kommunens kommunestyreperioden kommunen i planbehov og gjennomgang viser vi til departementet av arbeidet med kommunale sin rettleiar Natur- og miljøvern Med utgangspunkt i Paris avtalen er arbeidet både internasjonalt og nasjonalt. og Romsdal medverkar og energíplanlegging til dette arbeidet. i kommunane. bevisst desse utfordringene, i Vi nytter med å redusere Fylkesmannen forventar klimagassutslepp trappa difor at alle kommunane Vi viser også til Stat/eg planretningslinje Planstrategien tyder på at Ulstein kommune mellom anna ved å skulle rullere handlingsdelen også høvet til å minne om ordninga Klimasats. Gjennom opp i Møre for klimaer seg i klimaplanen denne satsinga kan kommunane søkje Miljødirektoratet om midlar til tiltak som reduserer utslepp av klimagassar og bidrar til omstilling til lågutsleppsamfunnet. I 2016 vart det sett av 100 mill. til klimatiltak i denne ordninga. Stortinget legg opp til at ordninga skal vare i minst fem år, med nye midlar kvart år. Meir informasjon om dette er å finne på miljøkommune.no, under temaet Klima. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kjem til å ha eit auka fokus på kommunane sitt klimaarbeid, og i denne samanheng viser vi også til Statlege samordna bustad-, areal- og transportp/anlegging arealplanlegging planretningslinjerfor som skal leggast til grunn for og utbyggingsmønster. Når det gjeld friluftsliv, blir det vist til at KIF-planen (kommunedelplan aktivitet og friluftsliv) skal rullerast i 2017 med årleg revidering minner om regjeringa si målsetting om at flest mogleg av kommunane og verdsett sine viktigaste friluftsområde for idrett, fysisk av handlingsprogrammet. innan 2018, jf. Nasjonal Vi i landet har kartlagt strategifor et aktivt friluftsliv. Fylkeskommunen starta hausten 2013 eit slikt arbeid med kommunane. Fylkesmannen er ikkje kjent med kor langt Ulstein kommune har kome i dette arbeidet. Vi rår til at dette blir synleggjort i planstrategien. Landbruk Ulstein har viktige landbruksområder. grunnar, Ã oppretthalde t.d. med omsyn til matproduksjon landbruket no og i framtida, 180 er viktig av mange sysselsetjing og

181 side 3 av 7 kulturlandskapet. Når det gjeld regionale føringar, minner vi om jordvernstrategien for Møre og Romsdal, som framleis gjeld. Når det gjeld nasjonale føringar minner vi om den nasjonalejordvernstrategien som blei behandla i Stortinget 8. desember Denne fastset mål om at årleg omdisponering av dyrka jord i Noreg skal vere under 4000 dekar. Stortinget har bede regjeringa om at målet blir nådd gradvis innan Ansvaret for å nå målet kviler på alle kommunane i Noreg, ogjordvern må difor vere eit viktig omsyn og alltid vere høgt på dagsorden i all arealforvaltning. Det er difor viktig med eit oppdatert planverkty som også bidreg til å styrke vernet om landbruket sine arealressursar. Barn og unge Tilrettelegging av gode oppvekst- og nærmiljø, og med særleg søkelys retta mot barn og unge sine interesser, skal inngå som eit viktig tema i samfunnsplanlegginga - både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi har sidan 1989 hatt eigne rikspolitiske retningsliner for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga. Omsynet til barn og unge sine oppvekstvilkår er også løfta fram i formålsparagrafen i plan- og bygningslova ( 1-1). Kommunen viser til dette i sin planstrategi. Korleis det er der barn veks opp er, kan avgjere den enkelte sine muligheiter for ein trygg oppvekst, motorisk utvikling og ei god helse. Det vil og ha innverknad på det vaksne livet. Ã skape gode møtestader, muligheit for fantasibasert leik, samvær og fysisk utfalding er ei av dei viktigaste oppgåvene samfunnet har. Gode fellesskapsløysingar er eit godt utgangspunkt for eit inkluderande oppvekstmiljø. I FN sin barnekonvensjon (kortversjon) heiter det at «ved alle handlingar som vedkjem barn skal det som gagnar barnet best vere eit grunnleggjande syn» og «barnet har rett til å seie meininga si ialt som kjem det ved, og barnet sine meiningar skal det leggjast vekt på» For at FNs barnekonvensjon vert følgd opp i praksis, må samfunnet legge til rette for deira deltaking og medverknad. Det kjem ikkje fram av planstrategien korleis kommunen vil legge til rette for Barn og unge sin medverknad i planprosessar og utvikling av kommunen. Det som er viktig å presisere er at det er kommunen sitt ansvar å tilpasse informasjonen til barn og unge sitt nivå og invitere desse inn til nærare samarbeid. Kommunen viser til både Ungdata-undersøkinga og rapporten Ung i Møre og Romsdal. I tillegg til dei rapportar og tal det vert vist til i planstrategien, gjennomførte kommunen i 2015 ei kartlegging av barn og unge sin oppvekstkår, initiert av fylkeskommunen og Fylkesmannen. Det blei utarbeidd ein samlerapport for heile fylket på bakgrunn av kartlegginga, kalla BarneByks. Vi oppmodar kommunen om å legge denne kartlegginga til grunn når dei skal vurdere utvikling av tenester til barn og unge. Kommunen har utarbeidd ein større levekårsplan som omfattar store kommunale tenesteområder som oppvekst, helse, omsorg, sosial og kultur. Fylkesmannen trur det er bra å samle fleire tema i ein plan. Kartlegginga BarneByks viser at heilskapleg arbeid for barn og unge er noko kommunane i fylket må jobbe vidare med. Vi vil også oppmode kommunen om ta med seg barn og unge-perspektivet inn i all utviking av planar, som eit gjennomgåande perspektiv. Barn og unge utgjer omtrent ein firedel av befolkninga. Skal 181

182 side 4 av 7 dei unge bli verande eller kome tilbake til kommunen etter avslutta utdanning er det avgjerande at dei opplever å bli tatt på alvor og ivaretatt i sin eigen oppvekst. Folkehelse Lova legg til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, med blant anna krav om oversikt over helsetilstand og dei positive og negative faktorar som påverkar innbyggjarane si helse. Ulstein kommune har utarbeidd folkehelseoversikt i l Folkehelseoversikt - Ulstein kommune, kjem det fram utfordringar og kvar kommunen bør sentrere innsatsen for å ha ei god folkehelse i tida framover. «Ã skape gode oppvekst- og Ievekårsvilkår er difor det viktigaste vi kan gjere for å få ei god folkehelse», er understreka i kommunen sin folkehelseoversikt. Når kommunen no skal arbeide med utfordringane i folkehelse, både innan plan- og budsjettarbeid og nødvendige tiltak i kommunen, må innsats rettast mot ulike faktorar i nærmiljøet for å skape gode oppvekst- og levekår. Etter Fylkesmannen si vurdering har kommunen lagt eit godt grunnlag for vidare arbeid med folkehelsearbeidet. Dei mest typiske utfordringane som mange kommunar slit med, er samhandling mellom dei ulike tenestene for å sikre ei god utvikling og innovasjon i arbeidet. Korleis kommunen legg opp til samhandling mellom tenestene og i samfunnet generelt, vil ha mykje å seie for korleis folkehelse blir integrert i arbeidet med å utvikle lokalsamfunn. Oversikta over helsetilstanden skal ligge til grunn i all planlegging. Når kommunen gjer vurderingar for helsekonsekvensar på kort og lang sikt, må desse vurderingane følgje dei ulike planer med mål og strategiar, jfr folkehelseloven 5og 6. Helse og omsorg l Ulstein viser befolkningsutviklinga at delen eldre vil auke drastisk i løpet av dei næraste tiåra. Det gir utfordringar med auka behov for helse- og omsorgstenester og å sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfagleg personell. Gjennom Kompetanseløft 2020 blir kommunane oppmoda til å setje dei samla utfordringane kring kompetanse på dagsorden i den heilskaplege kommunale planlegginga. Ein god kompetanseplan vil bidra til å heve kvaliteten på tenestene. Den vil være eit verktøy for rekruttering og gi eit meir stabilt personell i kommunale helse- og omsorgstenester. Regjeringa oppmodar kommunane til å setje fornying og forbetring av omsorgssektoren på dagsorden i kommunalt plan- og utviklingsarbeid. For å sikre betre kvalitet i tenestene løfta regjeringa fram nye og forsterka tiltak i Omsorg 2020 og i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet. Kommunen har Levekårsplan , med rullering i Vi vil vise til Me/d.St.45 Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemming. Overordna mål for regjeringa sin politikk for personar med utviklingshemming er likestilling og likeverd, sjølvråderett, deltaking og integrering. Diskriminerings- og ti/gjengelighetsloven og FN konvensjonen om rettigheitene til menneske med nedsett funksjonsevne, samt ny verjemålslov legg rammene rundt ikkje-diskriminering og likebehandling. Viser også til NOU 2016:17 På lik 182

183 side 5 av 7 linje- åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Demensplan 2020 har som mål å skape eit meir demensvenleg samfunn som tek vare på og integrerer personar med demens i fellesskapet. Vi viser til strategiske grep og tiltak i planen. Kommunen har plan for habilitering og rehabilitering ( ) som skal vidareførast. I Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator står det mellom anna at tenestene skal tilbydast og ytast samordna, tverrfagleg og planmessig. Kommunen skal ha ei generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Fylkesmannen ser det som viktig at desse føringane blir tatt med i planstrategien revideringa av dei ulike planane i helse- og omsorgstenesta. og i Universell utforming Universell utforming er ein nasjonal strategi for å gjere samfunnet tilgjengelig for alle. Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet blir no følgd vidare opp av ein ny handlingsplan for universell utforming Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer politikken på området. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningslova. l lova sin 1-1 heiter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og krava til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheiter til samfunnsdeltaking skal fremmast gjennom plan- og bygningslova med tilhøyrande retningslinjer og føresegner. Dette gir regionale og lokale myndigheiter høve til å omsette overordna visjonar for samfunnsutvikling og demokrati i konkrete mål for utforming av rammer rundt samfunnsog kvardagsliv. Dette vil kunne omfatte forhold knytt til bustad og buforhold, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v. l tillegg til at universell utforming er forankra i formålsparagrafen til Plan- og bygningslova er det i lova sin 3-1 peika på at planlegginga spesielt skal 0 /egge til rette for god forming av bygde omgive/ser, gode bomiljø og gode oppvekstog levekår i alle deler av landet ø fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Universell utforming er eit sektorovergripande tema som vedkjem ei rekke samfunnsområde. Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslova skal offentlege verksemder arbeide aktivt og målretta for å fremme universell utforming innanfor virksomheten". Tilsvarende gjeld for private verksemder retta mot allmennheita. For bygningar, anlegg og uteområde retta mot ålmenta gjeld krav til universell utforming i eller i medhald av plan- og bygningslova. Byggteknisk forskrift TEK 10 som er gitt med heimel i Byggesaksdelen av Planog bygningslova, vil konkretisere prinsippet om universell utforming i denne del av lovverket. Forskrifta viser til ein minstestandard for universell utforming i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetslova si rettslege forståing av omgrepet. Forskrifta omfattar både nye bygg og anlegg og ombyggingar. 183

184 side 6 av 7 Universell utforming stiller vidare føresetnader om inkluderande planlegging. Medverknad, jf. 5-1og 5-2, er utvida til også å omhandle vilkår for at folk skal kunne delta. Møtelokale skal vere tilgjengelege og informasjon skal formidlast slik at den kan oppfattast av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personar med nedsett funksjonsevne blir i eit slikt perspektiv ein viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging. Arbeid med den kommunale planstrategien er eit godt tidspunkt for å drøfte universell utforming av strategiske val som ledd i samfunnsutviklinga i kommunen, sektorane si verksemd på dette feltet og behovet for særskilte grep når det gjeld vidare planlegging. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønster i forhold til næringsutvikling, bustad, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid, tettstadutvikling m.v. Dette er også tidspunktet for å invitere kommunale råd og lokale brukarorganisasjonar til medverknad. Det kan i denne prosessen avklarast om det er behov for ein eigen kommunedelplan for universell utforming. Vi viser elles til meir utfyllande informasjon om universell utforming og planlegging etter pbl på Konklusjon Ulstein kommune har Iagt fram ein ryddig og oversiktleg planstrategi. Planstrategien vil legge eit viktig grunnlag for det vidare arbeidet med rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel. Fylkesmannen viser elles til merknadene ovanfor og rår til at dei blir vurdert i det vidare arbeidet med planstrategien. Vi har ut over dette ingen vesentlege kommentarar til dei prioriterte planoppgåvene kommunen har sett opp i planutkastet. Med helsing Sveinung Dimmen (e.f.) Kari Bjørnøy samordnar seniorrådgivar Fagsaksbehandlar Barn og unge: Anne Mette Nerbøberg, tlf Folkehelse: Marie Eide, tlf Helse og omsorg: Greta Irene Hanset, tlf Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 184

185 side 7 av 7 Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Kystverket Region midt Postboks 2525 Postboks 185 Sentrum Postboks MOLDE Bergen ÅLESUND Noregs vassdrags- og energidirektorat Postboks Førde Region Vest Mattilsynet Postboks Brumunddal 185

186 Ulstein kommune Postboks Ulsteinvik Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2016/ /2016/KOMMUNEPLAN/1516 Anders Smith-Øvland, tlf Ulstein kommune - kommunal planstrategi fråsegn ved offentleg ettersyn Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: Innleiing Ulstein kommune har utarbeidd eit forslag til planstrategi og lagt denne ut for offentleg ettersyn. Utgangspunktet for arbeidet er blant anna eit felles initiativ på vegne av Ålesund kommune og fylkeskommunen, om ei felles regional tilnærming til strategiarbeidet. Kommunane på Sunnmøre har nytta ein mal utarbeidd av ei arbeidsgruppe. I malen ligg eit felles utfordringsgrunnlag, basert på arbeidsgruppa sine tilrådingar. Vi ser i denne samanhengen at kommunane har nytta dette grunnlaget på noko ulik vis, men vi finn strukturen å vere den same. Planstrategien for Ulstein kommune er sett i forhold til at endringa av kommunestrukturen ikkje vil ha nokon effekt før tidlegast i I tillegg har verken ein større kommune ytre Sunnmøre (Runde kommune), eller ei samanslåing med Hareid har fått tilstrekkeleg oppslutning. Ulstein har derfor valt å ikkje vektlegge eventuelle kommunesamanslåingar i denne planstrategien. Vi vil her forsøkje å kommentere den retninga som Ulstein kommune har vald for sin planstrategi. Strategidokumentets utgangspunkt og disposisjon Sjølve strategidokumentet viser ein lettfatteleg og nøktern gjennomgang av dei praktiske tema som er løfta opp. Gjennomgangen av utviklingstrekk og viktige utfordringar er ein del av det felles grunnlagsmaterialet. Disposisjon elles er enkelt strukturert, lik dei andre kommunanes strategiarbeid på Sunnmøre. Med kommunanes felles utgangspunkt, regionale tilnærming og kartlegging av lokale utfordringar, legg ein godt til rette for å kunne prioritere planarbeidet på ein slik måte at dette legg til rette for neste planstrategi, som skal utarbeidast i Kulturminner, automatisk freda og kulturminne frå nyare tid Ulstein kommune er ein av dei 28 kommunane i Møre og Romsdal som har starta opp arbeidet med lokale kulturminneplanar, og i den samanheng motteke kr ,- frå Riksarkivaren til arbeidet. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 186

187 Side 2 Vi er nøgd med at dette planarbeidet er starta opp no i 2016 med mål om å ferdigstilling i Folkehelse Under gjeldande kommunale delplaner i kapitel kan Regional delplan for folkehelse , med fordel nemnast. Jamfør folkehelselova 5, skal kommunane ha ei skriftleg oversikt over helsetilstanden hos innbyggarane og dei positive og negative faktorane som kan verke inn på denne. Denne oversikta skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Ulstein kommune har laga ei skriftleg oversikt over folkehelsa i 2014, og fyller dermed krava i folkehelselova, men i planstrategien er utfordringsområda frå folkehelseoversikta i liten grad nemnt. Fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeidde hausten 2015 om ei omfattande kartlegging i kommunane av barn- og unge sine oppvekstvilkår. Ulstein kommune medverka i denne og har såleis eigen kunnskap som også bør leggast til grunn og drøftast i planstrategien. Det er naturleg med ein omtale i kap Den samla kartlegginga er nyleg presentert i eigen rapport, og ligg her; Akvakultur Ei sentral målsetting ved planlegging av kystsona er å ta vare på heile bredda av samfunnsomsyn, samstundes med at potensialet for havbruk skal kunne nyttast. Vi registrerer at kommunen i denne samanhengen legg vekt på ein felles marin næringsplan for Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven, som er under utarbeiding. I plansamanheng vil denne marine næringsplanen berre representere eit avgrensa utval av interesser innanfor sjøareala. Det vil derfor vere vesentleg at ein avklarar forholdet mellom dei ulike interessene i ein overordna plan (kommune/delplan) og at den marine næringsplan bygger på denne. Vi rår kommunen til å innarbeide både kommune/delplan for sjøareala og den marine næringsplanen i lista over prioriterte planarbeid (kapittel 6). Den marine næringsplanen vil kunne utarbeidast som ein kommunedelplan. Kommunen bør synleggjere samanhengen og rekkefølja mellom desse planane i kapittelet om felles planlegging av sjøareala (kapittel 4.1.5). Til dømes at ein eventuelt kommune/delplan for sjøareala skal bli vedtatt før og ligge til grunn for ein eventuelt kommunedelplan for marin næringar. Kommunen bør og synleggjere om det er aktuelt å utarbeide ein felles kommunedelplan for sjøareala, i samarbeid med aktuelle kommunar, eller om arealbruken for sjøareala skal fastsettast i arealdelen til kommuneplanen, som føreslås prioritert i Barn og unge Fylkesmannen og fylkeskommunen samarbeidde hausten 2015 om ei omfattande kartlegging i kommunane av barn- og unge sine oppvekstvilkår. Ulstein kommune medverka i denne og har såleis eigen kunnskap som også bør leggast til grunn og drøftast i planstrategien. Det er naturleg med ein omtale i kapittelet om born og unge (kap ). Den samla kartlegginga er nyleg presentert i eigen rapport, og ligg her; 187

188 Side 3 Kommunen har i strategien føreslått å prioritere rullering av kommuneplanens arealdel. I denne vil det vere naturleg å innarbeide blant anna føringar for barn og unges areal til leik (leikeplassnorm). Dette kan med fordel og bli omhandla i kapittelet om born og unge (kap ). Samferdsel Under lokale utfordringar i strategidokumentet er det nemnt at kommunen har stor grad av pendling, samstundes som kollektivtilbodet er både dårleg og lite brukt. Vi kan ikkje sjå at utfordringane i forhold til stor pendling og liten bruk av kollektivtransport, er forsøkt løyst gjennom planstrategien. Jf. nasjonale forventningar til kommunens planlegging må kommunen sjå utfordringane ikring pendling i forhold til overgangen til lågutsleppssamfunnet, kor samordning av areal og transport vil vere eit viktige verkemiddel. Konkret må utviklinga gå i mot reduksjon av transportbehov og klimagassutslepp. For å redusere transportbehovet og styrkje grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange, må kommunen arbeide for å utvikle meir kompakte sentra og byggje tettare rundt kollektivknutepunkta. Vi minner og om at utbyggingsmønster og transportsystem, jf. nasjonale forventningar, skal samordnast på tvers av kommunegrensene, i samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten. Dette vil kunne bli utført gjennom utarbeidinga av ein regional/interkommunal plan for samordning av bustad-, areal- og transport, som nemnt under kapittel om samordning av areal og transportplanlegging. Vi rår kommunen til å prioritere ein plan for samordning av bustad-, areal- og transport, i lista over kommunens planarbeid, jf. kap. 6. Vi rår og kommunen til sjå dei lokale utfordringane i avsnittet om transport og infrastruktur (stor pendling og både dårleg og lite brukt kollektivtilbod), opp mot kapitla om Klima, energi grønt skifte (Kap ) og Samordning av areal og transportplanlegging (Kap ). Alle desse utfordringane heng saman og vil ikkje kunne bli løyst separat. Klima og miljø Under kapittelet om Klima, energi og miljøutfordringar grønt skifte (Kap 4.1.3), er det ikkje det ikkje utdjupa kva som føreligg av lokale utfordringar/løysningar. I prioriteringa av kommunale planer (kap. 6) er det berre vist til at Klimaplanen vidareførast, mens handlingsdelen skal reviderast. Vi viser til at prinsippet om samordning av bustad-, areal- og transport vil vere eit av dei viktigaste verkemidla i forhold til å kunne nå målsettingar innan arbeidet med klima-, energi og miljø utfordringane, og for å kunne utvikle eit berekraftig samfunn. Sjølv om kommunen ikkje prioriterer å rullere klimaplanen no, bør kommunen under kapittelet om klima, energi og miljøutfordringar, også vise til prinsippa for samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging. Samordning av bustad-, areal- og transport Det nemnes i kapittel om samordning av «areal- og transportplanlegging», at ein ser det som teneleg at det vert utarbeidd ein regional/ interkommunal plan for areal og transport. Det er i denne samanhengen viktig at kommunen forstår hensikta med ei slik samordning at målet er å organisere arealbruken for å oppnå mindre behov for transport. Ei slik samordning vil og gi tydelege føringar for korleis kommunens kan organisere arealbruken i kommunens planarbeid og i behandlinga av enkeltsaker. For at kommunen skal kunne arbeide målretta og effektivt i forhold til miljøutfordringane og målsettinga om eit berekraftig samfunn, er det viktig at kommunen 188

189 Side 4 ikkje misforstår hensikta med samordning av bustad-, areal- og transportplanlegginga. Når kommunen trekk fram «gode vegsamband for å skape attraktive arbeids-, bu og serviceregion på Sunnmøre», vil vi gjere kommunen merksam på at dei store bu og arbeidsmarknadene i dei fleste høve er utrykk for lite effektiv arealbruk, med manglande samordning av kor arbeidsplasser og bustader er lokalisert, og unødvendig omfattande infrastruktur for å avvikle og dekke transportbehova, dvs. store bu og arbeidsmarknader er i mange tilfelle det motsette samordning av bustad-, areal- og transport. Vi rår derfor kommunen til å formulere om dei to siste avsnitta i kapittel slik at kommunen synleggjer at ein forstår hensikta med «samordning av bustad-, areal- og transportplanlegginga». Vi rår kommunen til å vektlegge målsettinga om eit berekraftig lågutsleppssamfunn med fokus på klima og miljø, og at bustad-, areal og transport skal samordnast for å redusere fotavtrykket etter arealbruken(byggeområder) og behovet transport(veg). Omgrepet «samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging» kan med fordel og bli nærare definert i kapittel 7 (viktige definisjonar og omgrep). Tettstadutvikling Ulstein kommune har i høyringsutkastet til samfunnsdel ( ) mål om å vere eit sterkt regionalt senter på Søre Sunnmøre. I strategidokumentet er dette ikkje nemnt. For å følje opp samfunnsdelen kan kommunen omtale nærare kva ein i plansamanheng må gjere for å nå eit slikt mål. Ein kan og nemne noko av arbeidet som har vore viktig for tettstadsutviklinga og utdjupa litt meir dei ulike momenta som ligg til grunn for prioriteringa av ein ny områdeplan for sentrum (2017). Konklusjon Vi vil gi kommunen ros for eit enkel og strukturert forslag til planstrategi. Vi ser nokre av dei lokale utfordringane kan bli meir utdjupa og at samanhengen mellom desse og kommunens prioritering av planarbeid, kan bli enno tydelegare. Vi kan eksempelvis nemne samanhengen mellom tema som; klima og miljø, samferdsel, samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging. Vi viser elles til saksutgreiinga ovanfor og ber om at kommunen vurderer våre råd i det vidare arbeidet med planstrategien. Dette brevet er elektronisk godkjent og vil ikkje bli utsendt i papir. Med helsing Johnny Loen plansamordnar Anders Smith-Øvland overarkitekt Fagsaksbehandlar Kulturminne: Toril Moltubakk, Folkehelse: Sigri J. Spjelkavik,

190 Side 5 Kopi: Statens vegvesen, Region midt Fylkesmannen i Møre og Romsdal 190

191 GISKE KOMMUNE Teknisk eining Ulstein Kommune Postboks ULSTEINVIK Dykkar ref Vår ref.: 13/ Dato: PLANSTRATEGI FOR ULSTEIN KOMMUNE OVERSENDING AV MERKNAD Syner til oversendt framlegg til Planstrategi for Ulstein kommune Ulstein kommune og Giske kommune grenser til felles sjøareal, det er difor viktig med omforeint bruk og vern av felles sjøareal, som burde vore avklart i felles plan for sjøområda. Giske kommune er i gang med rullering av kommuneplanen sin arealdel der også sjøareala er med. Sjøareala vest for Godøya blir lagt ut som farlei, omsynssone naturmiljø for gyte og oppvekst område for fisk og for korrallrev omsynssone naturtype. Med helsing Bjarte Friis Friisvold arealplanleggar tlf.: e-post: bjfr@giske.kommune.no Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Adresse: Telefon: Telefax: Bankgiro: E post: Valderhaug post@giske.kommune.no 6050 VALDERØYA 191