Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013

Transkript

1 Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Innhold 1. Innledning Kjennetegn boligsøkere i Bodø Definisjon kjennetegn Kartlegging boligsøkere pr. 15.mars Gjennomgang boligsøkere med innvilget søknad pr. 15.mars Status boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars Status boligsøkere som ikke har fått behandlet sin søknad pr. mars Demografiske trekk blant boligsøkere som har fått innvilget søknad om kommunal bolig pr. 15.mars Unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september Unge i sårbare overganger Ivaretakelse av boligbehov august 2012 august Tildeling alle kategorier kommunalt disponible boliger aug 12 aug Tildelinger av kommunal bolig juni 2012-juni Tildelinger gjennomgangsboliger pr. mnd juni 12 juni Bosetting av flyktninger aug 12 aug Bostedsløse Vedtak om midlertidig bolig: Bostedsløsekartleggingen fra NIBR-rapport 2013: Tvangssalgsbegjæringer fremsatt av Inkassoseksjonen med bakgrunn i legalpantekrav: Andre med boligutfordringer: Boligsøkere med antatt udekket boligbehov pr Kjennetegn boligsøkere pr. sept Boligsosiale virkemidler Kommunalt disponible boliger Startlån Garanti for depositum Andre økonomiske virkemidler Diverse nøkkeltall fra SSB - boligsosiale forhold Referanseliste tabeller og figurer

2 1. Innledning Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 er en av tre vedlegg til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen og forventet boligbehov. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger av boliger og en rekke ander boligsosiale forhold. Vedlegg 3 er Husbankens boligpolitiske analyse for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. Vedlegg 1 og 2 kan betraktes som en supplering og utdyping av analysen fra Husbanken. Vanskeligstilte på boligmarkedet Det finnes ingen klar definisjon på vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 ble følgende definisjon benyttet: «Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.» En tilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor godt og trygt. Å bo godt innebærer at boligen er tilpasset husholdningens behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdningen har en stabil og forutsigbar tilknytningsforhold til boligen, og at husstanden har tilgang til egen fast bolig og ikke står i fare for å miste boligen. Personer og husstander som er uten bolig er å regne som bostedsløs. Begrepet bostedsløs ble i NIBRs bostedsløshetskartlegging i 2013 (NIBR rapport 2013:5) definert som følgende: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» Definisjonen peker på den vanskeligstilte i et marked. Å være vanskeligstilt handler altså ikke utelukkende om egenskaper ved husstanden selv, men også som et misforhold mellom boligmarkedet og husstandens ressurser (NOU 2011:15 s.40). NOU 2011:15 refererer til den nasjonale strategien mot bostedsløshet På vei til egen bolig (2005/2006) som hadde fokus på situasjoner snarere enn definerte målgrupper. «1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekkelig hjelp og som dermed har har fått løst sitt boligsosiale problem.» 2

3 2. Kjennetegn boligsøkere i Bodø 2.1 Definisjon kjennetegn Kjennetegn ved boligsøker gir ikke i selv den hele årsaken til hvorfor det å skaffe, beholde eller fungere selvstendig i en bolig kan være vanskelig. Mange kan dessuten ha flere kjennetegn som spiller inn, eksempelvis både lav inntekt og behov for tilpasset bolig med oppfølging. Situasjonen i leie- og eiermarked med priser og tilgang på boliger, eller tilgang på boliger tilpasset funksjonshemminger vil også påvirke mulighet for å gjøre seg gjeldene på boligmarkedet. Løsning på den enkelte husstands boligutfordringer vil også ofte være individuell. Det vurderes likevel fornuftig å peke ut og inndele i noen kategorier blant annet for slik kunne samordne virkemiddelbruk. Eksempelvis vil stor pågang av boligsøkere med omfattende utfordringer knyttet til rus og psykiatri indikere behov for å utvide botilbud med nødvendig oppfølging og tjenester. Stor pågang av boligsøkere som ikke kan skaffe seg bolig utelukkende av økonomiske forhold indikerer at det er behov for flere rimelige boliger i markedet, eller at økonomiske virkemidler som bostøtte, startlån eller økonomisk sosialhjelp er tilstrekkelig til å komme inn i boligmarkedet. Tabell 2-1: Definisjon ulike kategorier boligsøkere Kategorisering boligsøkere 1 - Rus 2 - Psykiatri 3 - Rus/psykiatri 4-2. gangs bosetting flyktning 5 Utviklingshemmet 6 - Fysisk funksjonshemmet 7 Eldre 8 - Økonomisk/sosialt vanskeligstilt 9 - Ukjent Kjennetegn boligutfordring Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Hvor både forhold knyttet til rus og psykiatri er til stede, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på et det ordinære boligmarkedet. I noen tilfeller vil personene ha behov for oppfølging Husstander med flyktningstatus, og hvor forhold som språk, samfunnsforståelse, økonomi eller andre forhold gjør det vanskelig å skaffe bolig på det ordinære boligmarkedet. Utviklingshemmet er samlebetegnelse for en lagt rekke forskjellige tilstander med ulike årsaksforhold. Ulike utviklingshemming utarter seg i mange tilfelle ved at læreevne og evne til å klare seg på egen hånd i samfunnet er svekket, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger eller helse- og omsorgstjenester for å fungere i bosituasjonen Vanskeligstilte over 67 år med fysiske eller andre funksjonshemminger som gjør det vanskelig å etablere stabil Personer som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe eller beholde bolig, eller personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer eksempelvis på grunn av atferd, diskriminering eller mer ubestemte årsaker. Boligsøkere hvor kjennetegn knyttet til boligutfordring ikke er fremkommer av søknad eller faglig vurdering. 3

4 2.2 Kartlegging boligsøkere pr. 15.mars 2013 Det er pr. tiden ikke innarbeidet system i Bodø kommune som gir løpende oversikt over kjennetegn ved boligsøkeres utfordringer knyttet til boligsituasjonen (søkerkategorier/målgruppe). Derimot ble det i april 2013 gjort en kartlegging av alle boligsøkere som på dette tidspunktet var registrert på boligkontorets oversikt over boligsøkere. Kartleggingen utgjorde 392 boligsøkere/husstander. Juni 2012 ble det innført nye rutiner for registrering, faglig vurdering og saksbehandling av boligsøknader. Alle søknader, tilgjengelige faglige vurderinger av den enkeltes boligbehov og eventuelle vedtak om kommunal bolig ble gjennomgått og kategorisert. I tillegg er unge voksne med bistandsbehov som ikke er registrert blant de 392 boligsøkerne tatt med i beregningen. Pr. mars 2013 var det 30 unge voksne med bistandsbehov som ikke hadde registrert søknad ved boligkontoret og derfor ikke registrert blant de 392 i utvalget, men som tildelingskontoret er i kontakt med vedrørende boligutfordringer og er vurdert å ha et udekket boligbehov. Dette gjør at samlet søknadsgrunnlag for undersøkelsen er 422 boligsøkere. 1.gangs bosatte flyktninger er ikke tatt med. Tall for denne gruppen er presentert i eget avsnitt. Det samme gjelder unge i sårbare overganger fra barnevernet. Tabeller og tekst i kapittel 2.2 viser nøkkeltall fra kartleggingen. Kartleggingen omfatter altså følgende 422 personer/husstander: - Boligsøkere med udekket boligbehov pr. 1.juni Søknader mottatt i perioden 1.juni mars Unge voksne med bistandsbehov og udekket boligbehov pr. mars Tabell 2-2: Kjennetegn boligsøkere fra kartlegging pr. 15.mars 2013 Kjennetegn boligsøkere Basert på søknad og faglig vurdering fra fagkontor Innvilget Avslag Ikke behandlet 1 Rus 6% Psykiatri 19% Rus/psykiatri 6% gangs bosetting flyktning 2% Utviklingshemmet 10% Fysisk funksjonshemmet 16% Eldre 7% Økonomisk/sosialt vanskeligstilt på boligmarkedet 32% Ukjent 2% Totalt husstander har fått et positivt vedtak om kommunal bolig eller har kjent boligutfordring og vurdert å ha Innvilget bolig innebærer at boligsøker er vurdert å oppfylle kriterier som gir rett til kommunal bolig. Prosentangivelse viser andel i ulike kategorier som har fått innvilget søknad. 31% av personer med innvilget bolig har boligutfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri. 33% har boligutfordringer knyttet til funksjons- eller utviklingshemming, inkludert eldre. 34% har boligutfordringer knyttet til økonomiske eller sosiale årsaker, inkludert flyktninger Gjennomgang boligsøkere med innvilget søknad pr. 15.mars 2013 På søknadsskjema om kommunal bolig anmerker boligsøker hvilken boligsituasjon husstanden har på søknadstidspunktet. Tabell 2-4 gir oversikt over status ved søknadstidspunkt fordelt på ulike søkerkategorier. Alle 4

5 Tabell 2-3: Boligsituasjon ved søknadstidspunkt for boligsøkere som er innvilget kommunal bolig pr. 15.mars 2013 Boligsituasjon på søknadstidspunkt 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh. 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Uten eid/leid bolig Står i fare for å miste bolig Uegnet bolig eller bomiljø Ukjent Totalt boligsøkere vurderte seg selv som bostedsløs på søknadstidspunktet. 58% av disse er i kategori rus og/eller psykiatri. 31% er i kategorien økonomisk/sosialt avnskeligstilt. Personer med utvikling- eller funksjonshemminger var i liten grad uten bolig. 60% av bostedsløse er under 35 år. 61 boligsøkere vurderte selv å stå i fare for å miste bolig. Fordelingen her er mer jevnt fordelt, men også her med størst andel i kategoriene rus og/eller psykiatri og økonomisk/sosialt vanskeligstilt. 105 boligsøkere vurderte å ha uegnet bolig eller bomiljø. 56% av disse er personer med utvikling- eller funksjonshemminger. For denne gruppen vurderes uegnet primært å gjelde boligens funksjonalitet, uheldig bosituasjon i foreldrebolig og udekket behov for tjenester knyttet til det å bo. Rus og/eller psykiatri utgjorde 23% og økonomisk/sosialt vanskeligstilte 21%. For disse gruppene er uegnet i større grad knyttet til uegnet bomiljø eller dårlig standard. De ulike fagkontorene, primært NAV Bodø og tildelingskontoret, utarbeider faglige vurderinger basert å sin kjennskap til boligsøker. Faglig vurdering skal både gi anbefaling vedrørende innvilgelse eller avslag, samt anbefalt botilbud. Tabell 2-4 gir oversikt over anbefalt botiltak for boligsøkere som har fått innvilget søknad. Tabell 2-4: Anbefalt boligtiltak for boligsøkere innvilget kommunal bolig Anbefalt bolig fra faglig vurdering 1 - Nåværende bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g. flyktn 5 Utviklingsh. 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 2 - Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Privat bolig eid/leid Ukjent Totalt % anbefales ordinær bolig med eller uten oppfølging. 36 % anbefales samlokalisert bolig nært tjenestebase eller med bemanning. 45 av 101 som anbefales ordinær bolig uten oppfølging er i kategoriene rus og/eller psykiatri, utviklingshemmet, funksjonshemmet og eldre. For disse gruppene vil det for en del være aktuelt med tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens til eksempelvis personlig assistanse, praktisk bistand og opplæring. Det kan derfor antas at det er flere som har behov for bemannet bolig eller oppfølging knyttet til bosituasjonen enn det som fremkommer av 9 Ukjent 9 Ukjent Alle Alle 5

6 oversikten. Det kan derfor være hensiktsmessig å kvalitetssikre faglige vurderinger, eksempelvis gjennom jevnlig fokus på dette i boligkontorets kontakt med fagkontorene som utfører faglige vurderinger. I vedtaket hvor boligsøker innvilges kommunal bolig fremkommer det også type boligtiltak som er vurdert aktuelt. Tabell 2-5 omfatter kun personer og husstander som har fått behandlet søknad om kommunal bolig, og altså ikke de 30 unge med bistandsbehov. Tabell 2-5: Innvilget boligtiltak for boligsøkere pr. 15.mars Innvilget bolig fra vedtak om kommunal bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh. 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Totalt I forbindelse med kartleggingen er samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase ikke blitt registrert som egen type bolig. Dette skyldes både unøyaktighet i kartleggingen og uklare vedtak om kommunal bolig bolig. Det kan antas at fordelingen mellom innvilget boligtype og anbefalt boligtype samsvarer, slik at tallet for samlokalisert bolig med nærhet til tjenestebase skal være ca. 19 personer. I forbindelse med kartleggingen ble det også gjort registrering av bosituasjon på kartleggingstidspunktet for boligsøkere hvor dette var tilgjengelig. I tillegg ble det gjort oppdatering august 2013 av status for boligsøkere med ukjent bosituasjon ved kartleggingen i mars Første del av Tabell 2-6 viser bosituasjon pr. mars 2013, mens siste del viser oppdatert status pr. august for boligsøkere med ukjent bosituasjon i mars. 9 Ukjent Alle Tabell 2-6: Boligstatus på kartleggingstidspunkt for boligsøkere innvilget bolig pr. 15.mars 2013 og pr. august 2013 Boligstatus ved kartlegging mars Ru s 2 Psy. 3 Rus/ps y 4 2.g flyktn 5 Utvikli ngsh 6 Funksjo nsh. 7 Eld re 8 Øko/s os. 9 Ukjent 1 - Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig med oppfølging Fått bolig i privat marked 5 - Bor i kommunal bolig per i dag (søkt bytte/forlengelse) Flyttet eller ikke folkeregistrert i Bodø 7 - Bor i privat bolig Ukjent Alle Totalt Oppdatert status pr. aug 2013 for boligsøkere med udekket boligbehov ved kartleggingen i mars Tildelt bolig pr. aug Tildelt bytte bolig pr. aug Eie/leie privat pr. aug

7 Pr. mars 2013 hadde 111 (58%) fått tildelt kommunal bolig. 3 bodde uhensiktsmessig privat, 22 har søkt bytte/forlengelse og 55 hadde ukjent boligstatus. En gjennomgang av tildelinger pr. august 2013 viser at blant 58 med ukjent status hadde ytterligere 20 fått tildelt kommunal bolig og 8 tildelt bytte av bolig. Samlet hadde altså 141 (74%) av alle fått ivaretatt sitt boligbehov pr. august person hadde også kjøpt bolig mens 1 hadde skaffet leid bolig privat. Tar vi også med status for de 30 unge med bistandsbehov og hele grunnlaget på 221 blir tallene noe lavere. Blant de 30 har 1 fått tildelt bolig. Derimot har 8 personer ikke lengre behov grunnet kjøp privat, leie privat eller andre forhold. Samlet tilsier dette at blant de 221 har 152 fått dekket sitt boligbehov enten ved kommunal bolig eller i privatmarkedet. Dette utgjør 69 %. 64 % har fått dekket behovet gjennom kommunal bolig, mens 5 % har dekket behovet privat Status boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars 2013 Tabellene som følger viser situasjon for boligsøkere som hadde fått avslag pr. mars Tabell 2-7: Boligsituasjon på søknadstidspunkt for boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars 2013 Boligsituasjon på søknadstidspunkt Status boligsøkere med avslag på kommunal bolig t.o.m mars Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Uten eid/leid bolig Står i fare for å miste bolig Uegnet bolig eller bomiljø Ukjent Totalt % av søknadene som ble avslått vurderte søker at bolig var uegnet eller var i et uegnet bomiljø. 9 Ukjent Alle Tabell 2-8: Anbefalt boligtiltak fra faglig vurdering for boligsøkere med avslag på søknad pr. 15.mars 2013 Anbefalt bolig fra faglig vurdering 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Nåværende bolig Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase 5 - Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Privat bolig eid/leid Ukjent Totalt % av faglige vurderinger anbefaler avslag begrunnet i at nåværende bolig er tilfredsstillende eller søker er i stand til å skaffe seg privat eid eller leid bolig. 29% av avslagene kommer på tross av at fagkontor har anbefalt kommunal bolig. 9 Ukjent Alle 7

8 Tabell 2-9: Begrunnelse for avslag fra kartlegging pr. 15.mars 2013 Begrunnelse avslag kommunal bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Avslag grunnet økonomi Har fått bolig privat Dokumentasjon Startlån Avslag bygg pga egnet kommunal bolig Ikke folkereg i Bodø Har egnet bolig privat % av avslagene er begrunnet i at søker har økonomi til å skaffe seg bolig privat, allerede har skaffet bolig privat siden søknadstidspunkt, vurderes å ha egnet privat bolig eller kvalifiserer for startlån. 13 % av avslagene begrunnes i at boligsøker har egnet kommunal bolig. 12 % av avslagene begrunnes i manglende dokumentasjon eller at boligsøker ikke er folkeregistret i Bodø Status boligsøkere som ikke har fått behandlet sin søknad pr. mars 2013 Tabellene som følger viser status for søkere som ikke hadde fått sin søknad behandlet pr. mars Tabell 2-10: Boligsituasjon på søknadstidspunkt for boligsøkere som ikke hadde fått behandlet søknad pr. 15.mars 2013 Boligsituasjon på søknadstidspunkt 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Uten eid/leid bolig Står i fare for å miste bolig Uegnet bolig eller bomiljø Ukjent Totalt Tabell 2-11: Anbefalt boligtiltak fra faglig vurdering for boligsøkere som ikke hadde fått behandlet søknad pr.mars Anbefalt bolig fra faglig vurdering 1 - Nåværende bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 2 - Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging 4 - Samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase 5 - Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Privat bolig eid/leid Mangler faglig vurdering Totalt Manglende faglig vurdering er primære årsak til at søknad ikke er behandlet. Etterslep på faglig vurdering er jevnt fordelt mellom tildelingskontoret og NAV. 9 Ukjent 9 Ukjent 9 Ukjent Alle Alle Alle 8

9 Prosentvis fordeling pr. aldersgruppe Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Pr. august 2013 hadde 8 boligsøkere blitt tildelt bolig blant de 77 som ikke hadde fått saken sin behandlet i mars Demografiske trekk blant boligsøkere som har fått innvilget søknad om kommunal bolig pr. 15.mars Figurer og tabeller under vise ulike demografiske trekk ved boligsøkere basert på kartleggingen fra mars Enkelte av oppsummeringene i etterkant av hver tabell inneholder informasjon som ikke direkte fremkommer av tabellene, men som er hentet fra grunndataene til tabellene. Siste tabell viser befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper. Boliganalysen for Bodø pr. september 2013, som er vedlegg 1 til boligpolitisk handlingsplan , inneholder utdypende beskrivelse av de demografiske forholdene for Bodø. Tabell 2-12: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og søkerkategori 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % rus psykiatri rus/psykia tri 2.gangs bosetting flyktninge r utviklings hemmet funksjons hemmet eldre økonomis k/sosialt vanskeligs tilt ukjent 75 år år år år ALLE Nærmere 45 % av alle boligsøkere med innvilget søknad er under 34 år. 78 % av boligsøkere med innvilget søknad i kategoriene rus og/eller psykiatri aldersgruppen år. Det er ingen over 67år i kategoriene rus og rus/psykiatri, mens det i kategorien psykiatri er 5 personer over 67 år. 22 av 23 utviklingshemmede med udekket boligbehov er under 35 år, 15 er under 25 år. Dette indikerer at utviklingshemmede etter hvert får dekket sitt boligbehov, men at det tar noe tid. Blant funksjonshemmede er 37 % over 67 år. De eldste over 75 år utgjør ca. 12 % og utgjør sammen med de nest eldste 18% av alle med boligbehov. 9

10 Antall husholdninger Husholdninger Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Figur 2-1: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og anbefalt botilbud Aldersfordeling og anbefalt bolig Ord bolig Ord bolig m/oppfølgin g Samlokaliser t bolig nær tjenestebas e Samlokaliser t bolig m/ hel/deldøgn bemanning 75 år eller eldre Privat eie/leie år år år Ukjent 53 % er vurdert å ha behov for ordinær kommunal bolig. For boligsøkere år er det jevnt fordelt mellom ordinær bolig og samlokalisert bolig nært tjenestebase eller med heldøgns bemanning. For aldersgruppen over 75 år er samlokalisert bolig det dominerende anbefalte tiltaket. Figur 2-2: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og husholdningsstørrelse Aldersfordeling blant hovedsøker og husholdningsstørrelser person 2person 3person 4person 5person 5person+ 75 år eller eldre år år år % av innvilgede søknader om kommunal bolig omfatter husholdninger på 1 person. Dette er dominerende for alle aldersgrupper. 12 % består av 2 personer. 20 % av husstandene består av 3 eller flere personer 10

11 Oversikten indikerer størst behov for små boenheter, altså 1-roms og 2-roms. Tabell 2-13: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper Befolkningsprognose basert på SSBs prognose for høy vekst (HHMH) 2013 Endring Endring Endring Pr.år Pr.år Pr.år 0-15 år % 1,7% % 2,0% % 1,6% år % 1,3% % 0,2% % 0,2% år % 1,0% % 1,2% % 1,4% år % 4,3% % 2,8% % 1,2% 75 år eller eldre % 4,0% % 5,0% % 4,6% % 1,6% % 1,4% % 1,4% Kilde: SSB 0-15åringer vil ha jevn vekst på i underkant av 2 % årlig fram mot åringer øker 1,3 % årlig fram mot 2020, men får deretter ubetydelig vekst mot åringer vil ha jevn vekst 67-74åringer og personer over 75år vil øke betraktelig mest fram mot De eldste vil ha enda høyere vekst fram mot 2030, mens nest eldste gruppe får gradvis betydelig lavere vekst fram mot Prognosen viser at Bodøs eldre vil utgjøre stadig større andel av befolkningen. Selv om vi holder oss stadig lengre friske og i egen bolig vil den kommende eldrebølgen medføre flere med behov for tilpassede boliger og boliger med bemanning eller annen oppfølging. Utvikling i aldersfordeling antas å påvirke boligbehovet. Økt andel universelt utformede boliger med lokalisering i tilknytning til nødvendige servicetilbud i markedet, og tiltak som bidrar til at flere kan bo lengre i eget hjem antas å lette presset på kommunale boliger. 2.2 Unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september 2013 Under følger gjennomgang av situasjon for unge boligsøkere over 18 år med bistandsbehov. Kun 12 av 36 personer i denne kategorien er registrert i boligkontorets oversikt over personer med boligbehov. Boligbehovet er likevel godt kjent for kommunen gjennom den enkeltes kontakt med tildelingskontoret og boligbehovet blir fremmet av når ledige boliger skal tildeles og ved planlegging av nye boligtiltak Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september 2013 Tabell 2-14: Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september 2013 Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov Anbefalt bolig basert på tildelingskontorets kontakt med boligsøker Psy Utviklingsh funksjonsh Ukjent Alle 3 - Ordinær kommunal bolig med oppfølging samlokalisert bolig i nærhet til base Samlokalisert bolig med hel-/deldøgns bemanning Totalt

12 Utviklingshemmede utgjør 25 av alle 36 unge med bistandsbehov. Blant utviklingshemmede er det flere boligsøkere som også har funksjonshemminger og behov for funksjonstilpasset bolig. Som det framkom i 21 av 22 utviklingshemmede med udekket boligbehov er under 35 år, 15 er under 25 år. Dette indikerer at utviklingshemmede etter hvert får dekket sitt boligbehov, men at det tar noe tid. Tabell 2-15 viser når boligbehovet inntreffer for boligsøkerne med bistandsbehov fordelt på hvilket boligtiltak som er anbefalt. Tabell 2-15: Unge boligsøkere med bistandsbehov fordelt på boligbehov og når boligbehovet inntreffer pr. september 2013 Anbefalt bolig basert på tildelingskontorets kontakt med boligsøker Tidspunkt for boligbehovet Uavklart tidsperspektiv 2013/ > Sum 3 - Ordinær bolig med oppfølging samlokalisert bolig i nærhet til base Samlokalisert bolig med hel-/deldøgns bemanning Totalt personer vurderes å ha behov for samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning de kommende fire årene. 16 av 26 vurderes å ha umiddelbare behov. 5 personer vurderes å ha behov for samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase, hvorav 3 har behov umiddelbart. 5 personer er vurdert å ha umiddelbart behov for ordinær bolig (eid eller leid) med oppfølging. I tillegg til disse 36 med udekket boligbehov vurderes det at restrukturering og omdisponering av flere eksisterende bofelleskap kan være fordelaktig både for beboerne selv og for å få til mer hensiktsmessig drift og utnyttelse av botilbudene. I forbindelse med pågående etablering av Sølvsuper helse- og velferdssenter vurderes det om det er hensiktsmessig å omstrukturere eksisterende boligtilbud. Pr 2010 var det stipulert et behov for 41 nye boliger fram til 2015, deretter et behov for 4 nye pr år frem til 2020 for yngre voksne med hjelpebehov. Ut over dette er det ikke gjort egen kartlegging som gir boligbehov ut over Det er heller ikke innarbeidet systemtisk kartlegging av framtidig boligbehov for personer under 18 år med bistandsbehov. 2.3 Unge i sårbare overganger Unge kan befinne seg i sårbare overganger av mange årsaker. Ikke planlagt utflytting fra barndomshjemmet, overgang fra barnevernsinstitusjon eller fosterhjem til selvstendig bosituasjon, avbrutt skolegang og hybeltilværelse kan være utfordrende og utgjøre risiko for mange. Husbanken trekker fram at ikke alle unge har pårørende som gir tett oppfølging, trygge rammer og annen form for omsorg, og att ugdom i sårbare overganger trenger ofte denne støtten fra offentlig hjelpeapparat. ( Husbanken peker på at «forskning og erfaring viser at utsatt ungdom er en gruppe som krever spesiell tilnærming. De er i en fase av livet hvor ikke alltid tradisjonelle boligsosiale virkemidler er hensiktsmessige eller ønsket av den unge selv.» Følgende tiltak presenteres som aktuelle for unge i sårbare overganger: - Støtte fra trygge voksenpersoner 12

13 - Opplæring i personlig økonomi - Bistand med å skaffe seg bolig - Forhindre utkastelser gjennom nødvendig oppfølging Unge boligsøkere i Bodø: Kartlegging av boligsøkere fra mars 2013 viser at det er 27 boligsøkere under 25 år. 15 beskrev seg som bostedsløs på søknadstidspunktet, 4 stod i fare for å miste bolig og 8 hadde uegnet bolig. 13 har utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri som ligger tl grunn for sitt boligbehov. 12 har boligutfordringer knyttet til økonomiske eller sosiale forhold. Gjennom barnevernets tiltak DUE og booppfølgingsprosjektet (BOP), som er finansiert av boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken, arbeider Bodø kommune målrettet for å øke bosetting av unge i sårbare overganger. Booppfølgingsprosjektet har fokus på metodeutvikling og bosetting av unge gjennom «støtte og oppfølging» og gjennom «tilgang på trygge boliger». Ved oppstart av prosjektet var stabil bolig en stor utfordring for mange av deltakerne i DUE. Prosjektrapport etter et år juni 2013 viser at 14 av 15 deltakere i DUE hadde en stabil bosituasjon. Bodø Foyer etableres tidlig 2014 med 13 nye boenheter for unge i sårbare overganger. De unge vil få oppfølging, opplæring og bistand i overgangen til selvstendig bolig. Botiltaket er et av resultatene så langt for Booppfølgingsprosjektet. Målgruppe er unge i sårbare overganger som deltar i DUE, annen kontakt med barnevernet, NAV, flyktningkontoret, tildelingskontoret eller boligkontoret. Bodø Foyer lokaliseres i tilknytning til Rønvik familiesenter, hvor også barnevernets ungdomstiltak Due (Der ungdom er) også er lokalisert. 13

14 3. Ivaretakelse av boligbehov august 2012 august Tildeling alle kategorier kommunalt disponible boliger aug 12 aug 13 Under følger oversikt over alle tildelinger av kommunalt disponible boliger i perioden aug 12-aug 13. Tabell 3-1: Tildelinger av kommunalt disponible boliger august 2012-august 2013 Tildelinger kommunalt disponible boliger aug aug 2013 Type ivaretakelse av boligbehov Fagkontor Tildelinger Ordinær kommunal utleiebolig til 1.gangs bosetting flyktning Flyktningkontor 17 Ordinær kommunal utleiebolig til boligsøkere (gjennomgangsbolig) NAV andre 24 Kommunalt disponible bolig med tildelingsrett til boligsøkere NAV andre 2 Sum ny-tildelinger i disponible gjennomgangsboliger Alle 43 Sum ny-tildelinger til eldre- og omsorgsboliger Tildelingskontor 56 Sum tildelinger gjennomgangsboliger og omsorgsboliger Alle 99 Innleide boliger med framleie Flyktningkontor 36 Sum alle ny-tildelinger Alle 135 Avtaler direkte med private utleiere Boligsøker skaffet leieavtale selv 1.gangs bosetting flyktning 19 Leieavtale med privat formidlet av flyktningekontoret.** 7 Leieavtale med privat formidlet av barnevernet til ungdom (DUE)** 16 Også en del boligsøkere som har kontakt med Nav, Tildelingskontoret, hjemmetjenesten og andre skaffer seg bolig selv eller får bistand fra fagkontor i boliganskaffelsen. Hvor utbredt dette er ikke kartlagt.? Sum privat formidling 23 Bytte og forlengelse Bytte av ordinær kommunal utleiebolig NAV/BV/andre 7 Bytte av omsorgsbolig Tildelingskontor 11 Forlengelse av avtale om ordinær kommunal utleiebolig NAV/BV/andre 21 forlengelse av avtale om omsorgsbolig Tildelingskontor 6 Sum bytte og forlengelse aug 12 aug 13 (1 år) Alle 45 Sum ivaretakelser av boligbehov hvor kommunen har bidratt direkte (ny-tildeling kommunal eller innleid bolig, bytte, forlengelse, privat formidling) Alle 203 * Tildelinger til natthjemmet og Brua er ikke tatt med i denne oversikten. ** Både barnevernet og flyktningekontoret har jobbet systematisk med formidling av leieavtale direkte mellom boligsøker og private utleiere. 99 kommunalt eide boliger og boliger med tildelingsrett er tildelt til nye boligsøkere eller gjennom bosetting av flyktninger i peridoen august 12 til august 13. Tilsvarende tall for hele 2012 er 107. I begge disse tidsperiodene har det vært tildelt langt flere boliger enn foregående år, hvor det har vært tildelt ca boliger til nye boligsøkere pr. år. Årsak til økning i ny-tildelinger vurderes å ligge i at det har vært målrettet fokus på å øke sirkulasjonen i kommunale boliger. To forhold vurderes å være sentrale. Det ene er prosjekt «skaffe vanskeligstilte bolig» (avsluttet vår 2012) fokuserte blant annet på å redusere antall 14

15 tidsbestemte leiekontrakter. Det andre er endrede rutiner for tildelinga av bolig, inkludert innføring av faglig vurdering og anbefalt boligtiltak fra fagkontorer. For bosetting av flyktninger er det tildelt 36 innleide boliger for perioden. I tillegg har 45 husstander fått innvilget forlengelse av leieforhold eller bytte av kommunal bolig. Ved bosetting i kommunale boliger er det gjennomgangsboligene som benyttes. 3.2 Tildelinger av kommunal bolig juni 2012-juni 2013 Det er også gjort en kartlegging av status pr for søknader om kommunal bolig mottatt i perioden juni 12-juni 13. Alle flyktninger som skal bosettes i kommunen vurderes å ha behov for kommunal bolig. Tabellen viser at det er flest søkere til gjennomgangsboligene, i alt 364 inkludert flyktninger, mot 126 søknader om omsorgsbolig. Samtidig er det nesten like mange ny-tildelinger av omsorgsbolig som det er til gjennomgangsboliger. Tall for alle søknader viser at 57 % av alle som har fått vedtak om kommunal bolig er tildelt bolig. Denne andelen er lavere hvis vi tar med forventede innvilgede søknader blant de 92 ubehandlede søknadene pr Kommunen mottar ca 24 søknader om ny bolig, forlengelse eller bytte pr. mnd. Primære årsak til etterslep på søknadsbehandling er forsinkede tilbakemeldinger fra fagkontorene på faglig vurdering av søknadene. I perioden ble det bosatt 79 husstander. Antar vi at ca. halparten av de 29 ubehandlede søknadene om ny-tildeling innvilges ville det har blitt innvilget 93 (77+15) søknader om gjennomgangsbolig. Dette tilsier at 54 % av husstandene med behov for gjennomgangsbolig var fra NAV/andre mens 46% var bosetting av flyktninger. Tabell 3-2: Status for søknader på kommunal bolig mottatt i perioden Mottatte søknader kommunal GJENNOMGANGSBOLIG (status pr ) Søknadsgrunn Søkt Innvilg Avslag Ikke behandl Tildelt Ny søker Forlengelse Bytte Alle søknader % 48 % 29 % 23 % 60 % 1.gangs bosetting + familiegjenforening (aug 12-aug13) % Alle kategorier gjennomg % Mottatte søknader OMSORGSBOLIG (status pr ) Søknadsgrunn Søkt Innvilg Avslag Ikke behandl Tildelt Ny søker Forlengelse Bytte Alle søknader omsorgsbolig % 57 % 15 % 15 % 91 % Alle søknader % 15

16 3.2.1 Tildelinger gjennomgangsboliger pr. mnd juni 12 juni 13 Under følger tabell som viser status på søknader om gjennomgangsbolig pr. måned. Inkludert jevnt mottak av flyktninger mottar kommunen ca. 22 nye søknader om kommunal bolig pr. mnd. Av disse innvilges 13 kommunal bolig, mens kun 4,2 får tildelt bolig, noe som gir underdekning på ca 9 boliger pr. mnd. For bosetting av flyktninger har innleid bolig vært benyttet de siste årene. Tar vi dette med i beregningen tildeles 7,1 kommunalt disponible boliger, og vi får underdekning på ca 6 boliger pr. mnd. Tabell 3-3: Søknader, saksbehandling og tildelinger av kommunal bolig pr. måned for søknader mottatt i perioden Status søknader gjennomgangsbolig pr. mnd (status pr ) Søknadsgrunn Søkt Innvilg Avslag Ikke behandl Tildelt Ny søker 15,6 6,4 6,8 2,4 2,8 Forlengelse 5,4 2,3 0,8 2,4 2,3 Bytte 2,8 1,0 0,0 1,0 0,8 Alle søknader 23,8 9,7 7,5 5,8 5,8 100 % 41 % 32 % 25 % 60 % 1.gangs bosetting + familiegjenforening (aug 12-aug13) kommunale gjennomgangsboliger 6,6 6,6 0,0 0,0 1,4 Sum nye søkere + bosetting flyktninger 22,2 13,0 6,8 2,4 4,2 100 % 59 % 30 % 11 % 32 % Bosetting av flyktninger aug 12 aug 13 Oversikt under viser de fire variantene som er benyttet for bosetting av flyktninger for perioden. 77% av bosettingene er gjort i kommunalt disponible bolig, mens resterende 23% er i privatmarked. Tabell 3-4: Bosetting av flyktninger aug 12- aug 13 fordelt på benyttet boligtiltak Bosetting flyktninger aug 12 - aug 13 Boliger Andel Personer I ordinær kommunal utleiebolig % I innleid bolig med framleie % Leieavtale privat formidlet av fl.k 7 9 % Leieavtale privat flyktning skalffet selv % % Boligbehov bosetting av flyktninger Boligbehovet defineres i denne sammenhengen som det antall boliger som behøves for 1.gangs bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger. Tabellen under viser forbrukte boliger for tre tidsperioder, delvis overlappende. I snitt er det 1,5 personer i hver bolig. I perioden er det benyttet flere bofellesskap. Hver hybel i bofellesskap er regnet som en boenhet (bolig). 16

17 Tabell 3-5: Boligbehov flyktninger og antall personer pr. husstand/bolig Husstander Personer Personer pr. husstand 2012 kvote+familiegjenf ,0 tom aug 2013 kvote ,3 aug 12- aug13 (kvote + vamiliegjenf ,4 Snitt ,5 Dette gir boligbehov på 97 boliger ved vedtak på 90 og 73 boliger ved vedtak på 70 pr. år. Antall familiegjenforeninger er basert på stipulering gjort av flyktningkontoret i referatsak til bystyret fra februar Tabell 3-6: Vurdering boligbehov 1.gangs bosetting flyktninger Vurdering boligbehov flyktninger basert på ulike vedtak bosetting Vedtak Familiegjenf personer pr. husst Boligbehov , , Bostedsløse Bodø kommune har tre indikatorer som sier noe om bostedsløseproblematikken i Bodø. - Allerede presenterte oversikt over boligsøkere viser hvor mange som har søkt på bakgrunn av å mangle eid/leid bolig og hvilke søkerkategorier de tilhører. - Oversikt over vedtak om midlertidig bolig jf. lov om sosiale tjenester i NAV 27 viser alle hustander som har fått bistand i akutt bolignød gjennom året og hvor lenge de har hatt behov for midlertidig bolig. Oversikten viser ikke alle gjennom året med akutt behov for bolig da mange nok finner løsning uten å søke bistand fra NAV. - Bostedsløsekartleggingen for 2012 (NIBR-rapport 2013:5) er tverrsnittsundersøkelse gjort en bestemt uke høsten Kartleggingen gir informasjon om bostedsløses situasjon på mange områder, hvor lenge bostedsløshet har vart, om den er gjentakende m.m. De ulike oversiktene gir ulik informasjon, og definisjonen på bostedsløshet vil nok variere. I bostedsløshetskartleggingen defineres bostedsløse som følger: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» (NIBR-rapport 2013:5) Vedtak om midlertidig bolig: Det har vært stor økning i antall husstander med behov for midlertidig bolig de siste tre årene. Behovet har økt i løpet av perioden og kostnadene har økt betydelig. Tabell 3-7: Vedtak om midlertidig bolig og 2012, kostander og antall husstander År Kostnader midlertidig bolig Antall husstander Antall husstander bodd over tre mnd kr , kr ,

18 2010 kr , I økonomirapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» fremkommer at det har vært en kraftig og tiltakende økning i sosialhjelpsutgifter til livsoppholdsytelser men spesielt til boutgifter. Det har vært en økning på 20,8 % i økonomisk sosialhjelp til boutgifter fra 2011 til Økningen i økonomisk sosialhjelp til midlertidig botilbud har i samme tidsrom nærmest fordoblet seg, og økonomisk sosialhjelp til midlertidig botilbud utgjør 23,1 % av de totale sosialhjelpsutgiftene til bolig i Figur 3-1: Bruk av midlertidig bolig 2012 fordelt på botid Som det fremkommer av diagrammet har til sammen 90 personer hatt et midlertidig botilbud i løpet av 2012, og av disse har 20 personer hatt et midlertidig botilbud på mer enn tre måneder. Per hadde NAV Bodø 26 personer som var registrert bostedsløs. Midlertidig botilbud i pensjonat, hospits og hos andre private aktører som benyttes i dag medfører månedlige utgifter for en person på mellom kr 20000,- og kr 30000,-. NAV sine utgifter til midlertidig botilbud for de fire første månedene i 2013 var kr ,-. Utgiftene til formålet for de fire første månedene i 2012 var kr , Bostedsløsekartleggingen fra NIBR-rapport 2013:5 Tabell 3-8: Bostedsløsekartleggingen 2012 Antall bostedsløse Bostedsløse pr innbygger Bodø ,3 1,08 0,65 Tromsø ,07 1,59 1,31 Alle* ,43 1,35 1,17 *Alle kommuner over innbyggere foruten de fire største Kjønnsfordelingen for bostedsløse er ca. 70% menn og

19 Snittalder for bostedsløse er rundt 35 år. Ca 22% er under 25 år og ca. 50% er under 34 år. Kun 8% er over 55 år. 78% av bostedsløse er fra Norge. Afrika og Asia utgjør største andel fra andre land. Nærmere 90% av alle bostedsløse har stønad fra det offentlige, enten sosialhjelp, dagpenger, pensjoner, sykepenger, dagpenger eller andre offentlige ytelser. Kun 3% har arbeidsinntekt og 1% har studielån. 91% er enslige og 8% gift/samboer. 28% har barn, og av disse har ca. 28% daglig omsorg. 29% er i midlertidig bolig/krisesenter, 13% i institusjon, 4% i fengsel, 41% midlertidig hos venner, kjente, slekt, 5% uten opphold eller i akutt overnattingssted. Bosted hos venner, kjente og slekt øker sannsynlighet for at bostedsløshet varer over seks måneder. 57% er bostedsløs over 3 måneder, og 37% over seks måneder. 29% har tilbakevendende situasjon som bostedsløs over flere år. Færre under 25 år har tilbakevendende bostedsløshet enn gruppen % av bostedsløse er avhengige av rusmidler. 41% har psykisk sykdom. 30% er kastet ut av bolig. 18% har hat samlivsbrudd, 16% har høy gjeld, 15% er skrevet ut fra institusjon, 15% har funksjonshemming/sykdom. Andre kjennetegn er LAR, har vedtak om kommunal bolig, har individuell plan, kastet ut pga ikke betalt husleie eller lån, vente rpå behandlings, løslatt fra fengsel, m.m. 3.4 Tvangssalgsbegjæringer fremsatt av Inkassoseksjonen med bakgrunn i legalpantekrav: Tabell 3-9: Fravikelse kommunal bolig pga. skyldig husleie Fravikelse kommunal bolig pga. skyldig husleie År Begjæringer Utkastelser Pr. okt Tabell 3-10: Tvangssalgsbegjæringer og gjennomført tvangssalg Tvangssalgsbegjæringer og gjennomført tvangssalg År Begjæringer Tvangssalg Pr. okt Andre med boligutfordringer: Situasjonen i boligmarkedet tilsier at stadig flere har utfordringer med å skaffe seg eid eller leid bolig, og slik sett ut fra innledende definisjon er å betrakte som vanskeligstilt. Eksempelvis har det gjennom hele 2013 vært ca husstander som annonserer etter leid bolig på zett.no og finn.no, mens det jevnt kun har vært ca boliger til leie. Leieprisene har steget markant de siste tre årene. Det har også vært få boliger til salgs de siste par årene og også pris på eid bolig har steget markant, samtidig som det har vært vanskeligere å få boliglån grunnet økt krav til egenkapital. 19

20 Unge i etableringsfasen er en gruppe som har fått større utfordringer på boligmarkedet de siste par årene. Det samme gjelder studenter, arbeidsinnvandrere, ukependlere og andre med kortere tidshorisont på sitt opphold i Bodø. I den videre analysen vil likevel vanskeligstilte på boligmarkedet omfatte personer som ut vurdering skal bistås av kommunen jamfør lovgrunnlag for kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet. 4. Boligsøkere med antatt udekket boligbehov pr Under følger en oversikt over boligsøkere med udekket behov for bolig pr Erfaringsmessig har nok noen av disse boligsøkerne skaffet seg bolig på annet vis. Det er pr. tiden ikke innarbeidet et system som fanger opp alle boligsøkere som ikke lengre har behov for kommunal bolig. Det er likevel god grunn til å anta at svært mange av de 130 søkerne til gjennomgangsbolig og de 50 søkerne til omsorgsbolig har til dels store utfordringer knyttet til sin boligsituasjon. Tabell 4-1: Status boligsøkere med udekket behov pr Status søknader pr Positive vedtak ordinær kommunal bolig, hvor husstand ikke er tildelt bolig. 94 Antatt positive vedtak ordinær kommunal bolig blant ubehandlede søknader* 30 Sum søkere med udekket behov for ordinær kommunal gjennongangsbolig 124 Positive bedtak kommunal omsorgsbolig, hvor husttand ikke er tildelig bolig. 36 Antatt positive vedtak kommunal omsorgsbolig blant ubehandlede søknader* 12 Unge med bistandsbehov med kjent boligbehov** 25 Sum søkere med udekket behov for omsorgsbolig 73 Alle søkere med udekket behov for kommunal bolig alle kategorier 197 *Ca. 46% av behandlede søknader innvilges. Dette gir estimat på 42 innvilgede søknader blant de 90 ubehandlede søknadene. Fordelt på søknadsgrunn oppgitt i de ubehandlede søknadene gir dette estimat på 30 innvilgede til gjennomgangsbolig og 12 innvilgede blant ubehandlede søknader til omsorgsbolig. **Blant 36 unge med bistandsbehov som har et kjent udekket boligbehov pr. 1.sept 2013 er kun 11 registrert i boligkontorets oversikt over aktive boligsøkere. Dette gir Kjennetegn boligsøkere pr. sept 2013 Foruten oversikt over som viser om søknad gjelder gjennomgangsbolig eller omsorgsbolig er pr. i dag ikke innarbeidet et system som gir oversikt over kjennetegn ved boligsøkere. Det er heller ikke mulig å hente ut tall for andre forhold, som nåværende bosituasjon, anbefalt boligtiltak, aldersgrupper osv. uten å gjøre dette ved manuell gjennomgang av alle søknader, faglige vurderinger og vedtak, slik det ble gjort ved kartleggingen mars Ved å sammenstille prosentvis fordeling av brukerkategoriene fra kartleggingen fra mars 2013 kan man likevel få et estimat for fordeling i brukerkategorier for de 197 boligsøkerne med udekket boligbehov pr. september Estimatet er usikkert fordi kartleggingen det baseres på kun gjelder et begrenset antall boligsøkere. 20