Gjeldsordninger med solidarforpliktelser sikret med pant i bolig

Transkript

1 Gjeldsordninger med solidarforpliktelser sikret med pant i bolig Gjeldsordningsloven 4-8 første ledd bokstav a i solidarskyldforhold Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist: 15. januar 2017 Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Emne og problemstilling Avgrensninger Metode og rettskildespørsmål Avhandlingens struktur OVERBLIKK OVER GJELDSORDNINGSLOVEN Innledning Gjeldsordningslovens bakgrunn og formål Gangen i en gjeldsordningssak Grunnvilkårene for åpning av gjeldsforhandling Oversikt Det økonomiske vilkåret Støtende-kriteriet ved åpning Øvrige vilkår Lovens krav til gjeldsordningens innhold Lovens preseptivitet i frivillige ordninger De innholdsmessige kravene til en tvungen gjeldsordning Vilkårene for å oppnå gjeldsordning med boligen i behold UTGANGSPUNKTENE: SOLIDARANSVAR OG PANT I BOLIG SOM BEHOLDES Innledning og hovedregelen om fordelingen mellom kreditorene Kreditors og medskyldnerens dekning ved usikret solidaransvar Gjeldsordningens betydning for kreditors krav mot medskyldneren Oversikt over gjeldsordningsloven 4-8 første ledd bokstav a Rettslig plassering. Generelt om pantesikrede krav i gjeldsordninger Nærmere om pant i bolig som beholdes Kort om nordisk rett om gjeldsordninger med pant i boligen Veien videre SOLIDARANSVARETS BETYDNING ETTER GOL. 4-8 FØRSTE LEDD BOKSTAV A NÅR BOLIGEN ER I SAMEIE Oversikt over problemstillingene og de videre drøftelsene Innledning Nærmere om problemstillingene i

3 4.1.3 De videre drøftelsene Nærmere om tolkningen av første bokstavledd ved helpant, særlig om Høyesteretts kjennelse i Rt s Skal fordringen mot gjeldsordningsskyldneren bortfalle så langt den ikke tas i betraktning etter første bokstavledd? Nærmere om problemstillingen Bortfaller den andre halvparten av fordringen som personlig krav mot gjeldsordningsskyldneren? Skal fordringen dividendebetjenes så langt den ikke tas i betraktning etter første bokstavledd? Oversikt Den delen av fordringen som helt mangler reell pantesikring Den delen av fordringen som ikke rentebetjenes, men som er innenfor verdien av pantet Nærmere om panterettens stilling etter gjeldsordningen Skal det alltid gjøres en oppdeling av solidarforpliktelsen ved helpant? Oversikt Betydningen av medskyldnerens betalingsevne Spiller det innbyrdes gjeldsansvaret noen rolle? Oppdeling også når det ikke finnes etterstående panthavere? Solidaransvarets selvstendige betydning i sameie-situasjonen. Delpant og realkausjon60 5 SOLIDARANSVARETS BETYDNING ETTER GOL. 4-8 FØRSTE LEDD BOKSTAV A I ENEEIE-TILFELLENE Innledning Nærmere om problemstillingen i eneeie-tilfellene En oppdeling med den følge at den andre delen av fordringen bortfaller som uprioritert? En oppdeling som bare gjelder rentebetjeningen i gjeldsordningsperioden? Kort om dividendebetjening og sletting av panterett NÅR BEGGE SOLIDARSKYLDNERNE SKAL HA GJELDSORDNING Innledning Generelt om prosessuelt og materielt fellesskap mellom solidarskyldneres gjeldsordninger Når boligen eies fullt ut av den ene skyldneren Når boligen er i sameie AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ii

4 8 KILDER Lover og forskrifter Lover Forskrifter Forarbeider NOU Proposisjoner Innstillinger Rettsavgjørelser Høyesterett og ankeutvalget Lagmannsrettene Tingrettene Utenlandske kilder Litteratur iii

5 1 Innledning 1.1 Emne og problemstilling Temaet for denne oppgaven er gjeldsordninger med solidarforpliktelser sikret med pant i bolig. Panteretten gir et dekningsprivilegium, og slik er det også i gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven 1. Når det er tatt pant i skyldnerens bolig, og skyldneren skal beholde boligen i gjeldsordningen, reguleres de pantesikrede fordringene av en særregel i gol. 4-8 første ledd bokstav a. Etter denne bestemmelsen skal de pantesikrede fordringene gis rente i gjeldsordningsperioden og bestå etterpå, så langt de har sikkerhet innenfor 110 % av boligens verdi. Fordringer med sikkerhet utenfor 110 % av verdien anses som uprioriterte de gis dividende og bortfaller når gjeldsordningen er oppfylt. Mens fastleggelsen av dekningen for de pantesikrede kravene i utgangspunktet dreier seg om å fastsette boligens verdi og de pantesikrede kravenes omfang og prioritet, har bestemmelsen vist seg å skape betydelig tolkningstvil når det er tatt pant for en solidarforpliktelse. Det har da oppstått spørsmål om solidarforpliktelsen i sin helhet er privilegert, eller om bare en del av solidarforpliktelsen kan tas i betraktning, og hva gjeldsordningen i så fall skal gå ut på hva gjelder den andre delen av fordringen. Solidarforpliktelsen er som regel et boliglån som gjeldsordningsskyldneren er ansvarlig for sammen med sin ektefelle eller samboer. I slike tilfeller er boligen gjerne også i sameie mellom solidarskyldnerne, men det forekommer også at boligen eies fullt ut av den ene skyldneren. Nesten alle rettsavgjørelsene om temaet dreier seg imidlertid om sameiesituasjonen, og i disse tilfellene får problematikken en tilleggsdimensjon: Panteretten for solidarforpliktelsen knytter seg gjerne til hele boligen under ett, mens gjeldsordningsskyldneren bare eier en ideell andel av den. Da er det ikke bare selve solidaransvaret som skaper tolkningstvil. Problemstillingene er også tett knyttet til at kravet er sikret under ett i de to skyldnernes ideelle andeler, mens det på etterfølgende prioritet kan være tatt pant kun i skyldnerens sameiepart. De pantesikrede solidarforpliktelsene har vært gjengangere i lagmannsrettene, med sprikende resultater og begrunnelser. Høyesteretts ankeutvalg har behandlet problematikken to ganger. 2 1 Lov 17 juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) forkortet gol. 2 Rt s. 735 og Rt s. 48. Gjeldsordninger stadfestes ved kjennelse, og anker over lagmannsrettenes avgjørelser behandles derfor som hovedregel av Høyesteretts ankeutvalg, jf. Lov 17 juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) 30-1 (2). 2

6 Spørsmålet om hvor stor del av forpliktelsen som kan tas i betraktning i sameie-situasjonen ble behandlet av Høyesterett i avdeling i en prinsipiell kjennelse inntatt i Rt s. 1581, der resultatet ble at bare halve solidarforpliktelsen kunne tas i betraktning. 3 Rekkevidden av kjennelsen er imidlertid ikke helt klar, og senere lagmannsrettspraksis har vist at flere spørsmål fortsatt er ubesvarte når det gjelder de nærmere konsekvensene av oppdelingen av solidarforpliktelsen for kreditors dekning i gjeldsordningen. Det er også uklart om den solidariske heftelsen har noen selvstendig betydning i sameie-situasjonen, eller om det er sameie-situasjonen i seg selv som er avgjørende. Videre kan det spørres om det kan være grunnlag for oppdeling av solidarforpliktelsen også i eneeie-tilfellene. I disse tilfellene er det dessuten enda mer usikkert hva som eventuelt blir konsekvensene av at ikke hele fordringen er privilegert. Avhandlingen vil ta for seg følgende overordnede problemstilling: Hvilken betydning har det for kreditors dekning etter gol. 4-8 første ledd bokstav a at det pantesikrede kravet er en solidarforpliktelse? Uttrykket «dekning» brukes her i vid forstand, som et stikkord for kreditors krav på renter og dividende i gjeldsordningen og for hvor stor del av fordringen mot gjeldsordningsskyldneren som skal bestå når gjeldsordningen er oppfylt. Selv om det er kreditors dekning i gjeldsordningen som står sentralt, må det imidlertid tas i betraktning at solidaransvaret alltid skaper en konstellasjon med minst tre parter. Forholdet mellom kreditor og gjeldsordningsskyldneren kan ikke bedømmes helt isolert, men må sees i sammenheng med det interne forholdet mellom samskyldnerne (for eksempel spørsmål om regress) og rettsforholdet mellom medskyldneren og kreditor (for eksempel hva kreditor kan kreve av medskyldneren som ikke skal ha gjeldsordning). Enda klarere er det at tolkningsspørsmålene etter gol. 4-8 første ledd bokstav a ikke kan løsrives fra spørsmålet om hva som eventuelt vil skje med kreditors panterett, som reguleres av gol Avgrensninger Noen avgrensninger av problemstillingen må gjøres for ikke å sprenge rammene for avhandlingen. Jeg forutsetter at skyldnerne er sideordnet solidarisk ansvarlige, og jeg behandler derfor ikke de særlige spørsmål som kan oppstå ved kausjon. 4 Videre går jeg ikke nærmere inn på hvilken betydning det kan få at skyldnerne ved åpning av gjeldsforhandling er 3 Rt s avsnitt Jeg sikter her til kausjonsforhold med to eller flere personlig ansvarlige skyldnere, altså at det pantesikrede kravet er en kausjonsforpliktelse eller en kausjonssikret hovedfordring. Ved behandlingen av sameiesituasjonen vil jeg i noen grad komme inn på realkausjon (tredjemannspant) for å kaste lys over solidaransvarets selvstendige betydning. 3

7 delvis solidarisk ansvarlige. Jeg avgrenser også mot de særlige reglene om lovbestemt pant etter panteloven 5 6-1, jf. første bokstavledd siste punktum i gol. 4-8 første ledd bokstav a. 6 Heller ikke de problemstillinger som kan tenkes å oppstå ved fellespant vil bli behandlet Metode og rettskildespørsmål Avhandlingen søker å avklare rettstilstanden hva gjelder pantesikrede solidarforpliktelser i gjeldsordninger, og jeg vil benytte alminnelig rettsdogmatisk metode. Problemstillingen dreier seg om spørsmål som i det vesentlige er lovregulert, og drøftelsene vil derfor i stor grad basere seg på lovtolkning. 8 Visse trekk ved rettskildebildet kan nevnes her. For det første kan det pekes på at gjeldsordningsloven har en formålsbestemmelse, noe som er noe mindre vanlig i lover som regulerer rettsforholdene mellom private. 9 Bestemmelsen behandles nærmere nedenfor i pkt. 2.2, men det kan nevnes her at den tidvis er tillagt nokså stor betydning i rettspraksis. For det andre er det en rikholdig rettspraksis etter gjeldsordningsloven, også for ankeinstansene. Tvungne gjeldsordninger stadfestes av retten, som må ta stilling til om forslaget til gjeldsordning er i tråd med lovens materielle krav. 10 Avgjørelsene treffes imidlertid ved kjennelse. Anker over lagmannsrettenes avgjørelser behandles derfor som hovedregel av Høyesteretts ankeutvalg, og det hører til sjeldenhetene at gjeldsordningssaker behandles av Høyesterett i avdeling. 11 Ankeutvalgets kjennelser kan ikke tillegges samme vekt som avgjørelser fra Høyesterett i avdeling. 12 Videre kan det nevnes at ankeadgangen er 5 Lov 8 feb 1980 nr. 2 om pant (panteloven). 6 Panteloven 6-1 gjelder krav på kommunal eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift og vann- og avløpsgebyr til kommunen, samt sameieres panterett i eierseksjoner for krav mot sameiere som følger av sameieforholdet, se Lov 23 mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) Jf. panteloven I vid forstand, jf. Eckhoff (2001) s Boe (2010) s. 295, Andenæs (2009a) s Jf. gol. 5-2 og Jf. tvisteloven 30-1 (2). Saken kan overføres til Høyesterett i avdeling i medhold av Lov 13 aug 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) 5 første ledd annet punktum. 12 Skoghøy mener at ankeutvalget kjennelser «tillegges vekt», samtidig som «både Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg i langt mindre grad føler seg bundet av avgjørelser av kjæremålsutvalget», jf. Skoghøy (2002) s Se også Skoghøy (1996) s Andenæs antar at «presedensvirkningen» av ankeutvalgets avgjørelser først og fremst beror på argumentasjonsverdien, men tillegger dem en «viss autoritetsvirkning», Jf. Andenæs (2009a) s. 95. Begge forfatterne peker på saksbehandlingen for utvalget: Det deltar bare tre dommere, saksbehandlingen er skriftlig og spørsmålene blir ikke like grundig prosedert, jf. Skoghøy (2002) s. 329, Andenæs (2009a) s. 95. Boe antar at kjennelsene har mindre vekt enn avdelingsavgjørelser, men at de likevel er en «rettskildefaktor av betydning», jf. Boe (2010) s

8 begrenset etter tvisteloven 30-6, og lagmannsrettens subsumsjon kan derfor ikke prøves av Høyesterett eller ankeutvalget, jf. bokstav c. Den rettskildemessige betydningen av lagmannsrettspraksis er mer omstridt. 13 Enkeltavgjørelser fra lagmannsrettene vil i denne avhandlingen brukes kun som illustrasjonsmateriale, eller som det som med Skoghøy kan kalles inspirasjons- eller opplysningskilde. 14 Hvilken betydning en eventuell fast og langvarig lagmannsrettspraksis kan tillegges som rettskildefaktor kommer i liten grad på spissen når det gjelder pantesikrede solidarforpliktelser i gjeldsordninger. Som det vil fremgå, er lagmannsrettspraksis nokså sprikende. Ved siden av gjeldsordningsloven selv kan det på visse punkter være grunn til å se hen til hvordan tilsvarende spørsmål er løst ellers i gjeldsforfølgningsretten. På noen punkter følger det av gjeldsordningsloven at bestemmelser i dekningsloven 15 og tvangsfullbyrdelsesloven 16 kommer direkte til anvendelse, men også ellers kan det være grunn til å trekke veksler på annen lovgivning, og særlig der gjeldsordningsloven er taus. På den annen side må man være oppmerksom på at gjeldsordningsloven skiller seg ut med et velferdspolitisk formål. Dette kan tale for varsomhet med å analogisere fra lovgivning som er ment å gi kreditorinteressen større tyngde, for eksempel konkurslovens regler om gjeldsforhandling Avhandlingens struktur I kapittel 2 gis et overblikk over gjeldsordningsloven, gjennom en kort redegjørelse for lovens bakgrunn og formål, gangen i en gjeldsordningssak og grunnvilkårene for å oppnå en gjeldsordning med boligen i behold. I kapittel 3 behandler jeg kort hvordan solidaransvar og panteretter håndteres i en gjeldsordning hver for seg, det vil si hvordan solidaransvar håndteres når kravet ikke er 13 Boe (2012) s. 257 flg. argumenterer for at underrettspraksis kan ha en viss selvstendig betydning, motsatt Fleischer (1998) s. 192, Skoghøy (2002) s. 326 og Aasland (2000) s Skoghøy (2002) s : Brukes en rettsavgjørelse som inspirasjons- eller opplysningskilde er det «det argument eller synspunkt som er kommet til uttrykk i avgjørelsen, som tillegges vekt, og ikke den omstendighet at argumentet eller synspunktet er kommet til uttrykk i en rettsavgjørelse». 15 Lov 8 juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) forkortet deknl. Gol. 4-5 femte og sjette ledd gir visse av dekningslovens regler om beslagsfrihet tilsvarende anvendelse. 16 Lov 26 juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) forkortet tvangsl. Gol. 2-3 tredje ledd, 3-3, 4-6 annet ledd, 4-7 tredje og fjerde ledd lar enkeltbestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven komme tilsvarende til anvendelse, mens gol. 7-8 gir tvangsl. kapittel 2, 5 og 6 anvendelse så langt de passer. 17 Lov 8 juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) kap. I VII, jf. også Rokhaug (2015) s. 38 om analogislutninger fra konkurslovens regler. 5

9 pantesikret, og hvordan 4-8 første ledd bokstav a anvendes når det ikke foreligger solidaransvar eller sameie. Jeg vil også drøfte gjeldsordningens betydning i forholdet mellom gjeldsordningsskyldneren og medskyldneren, og mellom medskyldneren og kreditor. Med kapittel 4-6 følger den nærmere drøftelsen av kombinasjonen av solidaransvar og panterett som omfattes av gol. 4-8 første ledd bokstav a. For at det ikke skal bli for mange forutsetninger å holde styr på, holder jeg meg her først til de tilfellene der det bare er én gjeldsordningssøker. Videre må det sondres mellom eneeie- og sameie-situasjonen. Med utgangspunkt i rettskildebildet, og for å unngå dobbeltbehandling, har jeg funnet at det her gir en mest hensiktsmessig innfallsvinkel til problematikken å ta utgangspunkt i sameiesituasjonen. I eneeie-tilfellene er det nemlig mer uklart hva som er de egentlige problemstillingene, hva som kan være begrunnelsen for at solidaransvaret skal få betydning, og hva dette kan tenkes å innebære. For å kunne ta stilling til om rettspraksis om sameiesituasjonen kan ha overføringsverdi, bør denne dessuten først være drøftet nokså grundig i sin sammenheng. Jeg begynner derfor i kapittel 4 med solidaransvarets betydning i sameiesituasjonen, før jeg i kapittel 5 tar for meg eneeie-situasjonen. Deretter drøfter jeg i kapittel 6 om det kan tenkes andre løsninger når begge skyldnerne begjærer gjeldsordning. Endelig gir jeg i kapittel 7 noen avsluttende bemerkninger. 6

10 2 Overblikk over gjeldsordningsloven 2.1 Innledning Som et bakteppe for de videre drøftelsene gis det i dette kapitlet en kort oversikt over gjeldsordningsloven og visse grunnleggende spørsmål. Jeg behandler først gjeldsordningslovens bakgrunn og formål (pkt. 2.2). Deretter behandler jeg kort gangen i en gjeldsordningssak og grunnvilkårene for åpning av gjeldsforhandling (pkt. 2.3 og 2.4). Videre ser jeg nærmere på lovens preseptivitet i frivillige ordninger og de særlige kravene som stilles til innholdet i en tvungen gjeldsordning (pkt. 2.5). Endelig gir jeg en oversikt over mulighetene for å oppnå gjeldsordning med boligen i behold (pkt. 2.6). 2.2 Gjeldsordningslovens bakgrunn og formål Gjeldsordningsloven ble vedtatt 17. juli 1992 og trådte i kraft 1. januar Bakgrunnen for loven var betydelig økende gjeldsproblemer i husholdningene fra slutten av 1980-årene den såkalte «gjeldskrisen». 18 Det oppsto da et «behov for lovgivning og praktisk-administrative tiltak som åpner for at folk kan legge betalingsvanskene bak seg», som det het i lovutvalgets mandat. 19 En grunntanke i lovarbeidet var at alminnelige avtalerettslige regler og det alminnelige gjeldsforhandlings- og konkursinstituttet var utilstrekkelige for dette formålet. 20 Gjeldsordningsloven er utstyrt med en formålsbestemmelse i 1-1. Det overordnede formålet fremgår av første punktum: Loven «skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi». Dette er et formål av velferdspolitisk karakter. 21 Gjeldsordningsloven skiller seg på dette punktet nokså klart fra den øvrige lovgivningen om gjeldsforfølgning, selv om sosiale hensyn ikke er helt fraværende der. 22 Hva som skal til før en skyldner med alvorlige gjeldsproblemer kan sies å ha gjenvunnet «kontroll» over økonomien kan ikke besvares generelt. Kontroll er ikke nødvendigvis det samme som total 18 Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 5-6, NOU 1991: 16 s Gjengitt i NOU 1991: 16 s Jf. gjennomgangen i NOU 1991:16 s , jf. også Graver (1992) s. 111 flg. Konkurs gir ikke sanering av restgjelden, og gjeldsforhandling etter konkursloven blir dyrt og komplisert for privatpersoner, jf. Løvold (2015) s I Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 3 refereres det blant annet til skyldnere «i den ytterste sosiale nød». I innstillingen heter det: «Det er av avgjørende betydning for velferdssamfunnets utvikling og publikums følelse av sikkerhet og trygghet at det skal være mulig å komme ut av en uløselig gjeldssituasjon uten å bli knekket fysisk og psykisk», jf. Innst.O. nr. 90 ( ) s. 6. Se også Graver (1996) s. 24 og Moe (2003) s Den velferdspolitiske dimensjonen er ifølge Ramsey (2012) s. 436 mer fremtredende i skandinavisk gjeldssaneringslovgivning sammenlignet med Europa for øvrig. I forarbeidene til den svenske loven heter det at loven skal sørge for økonomisk rehabilitering, jf. Prop. 2005/06:124 s. 36 og Prop. 1993/94:123 s F.eks. reglene om deknl. kap. 2 og skyldnerens rett til erstatningsbolig etter deknl Se Graver (1996) s. 25 og Dolva (1976) s

11 gjeldfrihet, 23 snarere ligger det i formuleringen et mål om at skyldnerens økonomi og gjeldsbyrde skal forandres til det håndterlige. Komiteen taler om muligheten til å «starte opp på nytt» 24 og at loven skal gi «et rettsvern mot press og forfølgelse fra kreditorer i gjeldsforhandlings- og gjeldsordningsperioden» 25. Videre skal loven «sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig», jf. formålsbestemmelsens siste punktum. Hva som er «mulig» er ikke gitt: Skyldneren har sine eiendeler og sin inntekt til disposisjon, men det beror på en nærmere vurdering blant annet av velferdspolitisk art hvor mye det kan anses «mulig» å innfri. I praksis beror kreditorenes dekning på lovens nærmere regler om hvilke inntekter og eiendeler skyldneren skal få beholde og reglene om fordelingen mellom kreditorene. 26 Ved tolkningen av disse reglene vil imidlertid formålsbestemmelsens direktiv om best mulig dekning likevel kunne ha stor betydning. Endelig følger det av formålsbestemmelsens siste punktum at loven skal sikre «en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne». Motsetningen er her enkeltforfølgningen. 27 En «ordnet» fordeling er imidlertid ikke nødvendigvis det samme som en lik fordeling. Gjeldsordningsloven har en rekke regler som stiller noen fordringshavere bedre eller dårligere enn andre. 28 Et sentralt hensyn i lovforberedelsen som ikke fremgår av formålsbestemmelsen, var at gjeldsordningsloven ikke måtte svekke betalingsmoralen eller utfordre den «allmenne forståelse av at avtaler skal holdes». 29 Loven er imidlertid utstyrt med flere mekanismer som skal hindre utslag av loven som kan oppleves som i strid med rettsbevisstheten, blant annet 23 Jf. Rokhaug (2015) s. 55 og Moe (2003) s Innst.O. nr. 90 ( ) s ibid. s. 7. Samtidig som kontroll over økonomien skal komme den enkelte skyldneren til gode, pekes det i forarbeidene også på gjeldsproblemenes belastning på samfunnet. Utredningen peker blant annet på belastningen på rettsapparatet, det offentlige hjelpeapparatet og at skyldneren kan falle utenfor arbeidslivet, NOU 1991: 16 s. 7-8, 38. Jf. også Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 3, samt Askeland (2002) s. 46: «Hvis debitor får legge fra seg gjeldsbyrden, kan han få større incitament til å arbeide og på denne måte bli en produktiv samfunnsborger». 26 Jf. gol. 4-3 om hva skyldneren kan beholde av inntekt, og 4-4 til 4-6 om hvilke eiendeler som kan beholdes og 4-8 om fordelingen av skyldnerens midler. 27 Graver (1996) s. 31. I Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 3 antas det at gjeldsordningene vil være en fordel også for kreditorene, blant annet ved å gi oversikt over eiendeler, inntekter og gjeld og at oppgjøret skjer i «ordnede former». 28 Jf. gol. 4-8 første ledd med unntaksregler i bokstav a til i. 29 Innst.O. nr. 90 ( ) s. 5, jf. også s. 7. Se også Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 3 og Askeland (2002) s. 47. Se Niemi-Kiesiläinen (1999) og Ziegel (2006) for diskusjon om vektleggingen av betalingsmoralen i europeisk forbrukerinsolvensrett sammenlignet med den amerikanske «fresh start»-tilnærmingen. 8

12 det såkalte støtende-kriteriet. 30 Gjeldsordning vil likevel ikke være utelukket bare fordi betalingsvanskene er selvforskyldte. 31 I komitéinnstillingen pekes det på at finansinstitusjonene må ta en del av «ansvaret og risikoen for den gjeldssituasjonen mange mennesker har havnet i» 32, og at kreditors krav ofte uansett vil være tapt Gangen i en gjeldsordningssak En sak om gjeldsordning starter med skyldnerens forsøk på å komme frem til en ordning uten namsmannens bistand, jf. kravet om egenforsøk i gol. 1-3 annet ledd. 34 Fører ikke forsøket frem, blir neste steg søknaden om gjeldsforhandling. Søknaden fremsettes for namsmannen, som kan avslå eller innvilge søknaden i de enkle tilfellene. 35 Ellers sendes søknaden videre til tingretten. 36 Med åpningen innledes en fire måneders gjeldsforhandlingsperiode, der målet er å oppnå en frivillig gjeldsordning. 37 Åpningen kunngjøres med oppfordring om å melde krav, og solidarisk medforpliktede skal varsles. 38 Skyldneren får betalingsutsettelse for nesten alle fordringer, og kreditorene er avskåret fra forfølgning. 39 Med namsmannens hjelp utarbeider skyldneren et forslag til frivillig gjeldsordning, som sendes til kreditorer og medforpliktede. 40 Forslaget er vedtatt dersom samtlige berørte fordringshavere godtar det Gol. 1-4 annet ledd (åpning) og 5-4 første ledd bokstav a (stadfestelse), jf. pkt og pkt nedenfor. Andre regler er unntaksreglene i gol. 4-8 første ledd om bedre dekning for visse typer krav, eksempelvis bokstav h om krav som grunner seg på straffbare handlinger. 31 Jf. Ot.prp. nr. 99 ( ) s. 95. Se også Rokhaug (2015) s Innst.O. nr. 90 ( ) s. 7. Et slikt synspunkt må i dag sees i sammenheng med reglene om frarådingsplikt, jf. Lov 25 juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) 47 og adgangen til å gi dårligere dekning i gjeldsordningen ved brudd på frarådingsplikten etter gol. 4-8 første ledd bokstav i. Disse reglene gir i en viss utstrekning mulighet til å skille mellom forsvarlig og uforsvarlig innvilget kreditt, jf. NOU 1994: 19 s. 55 og Hansen (2005) s Se særlig Innst.O. nr. 90 ( ) s. 3. Det kan bemerkes at det ikke er noe i veien for å stadfeste en gjeldsordning der de uprioriterte kreditorene ikke får noen dekning overhodet, dette er også svært vanlig. I Oslo i 2011 var det nulldividende i 63 % av de åpnede gjeldsordningssakene, se Poppe/Lavik (2013) s Kommunen plikter imidlertid å tilby økonomisk rådgivning, jf. gol. 1-5 og Lov 18 des 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) Gol. 2-1 første ledd annet punktum og gol. 3-1 første ledd annet punktum, jf Gol. 2-7 og 3-1 første ledd første punktum. 37 Gol. 3-4 og Gol. 3-2 første ledd og annet ledd. 39 Gol Namsmannen sikrer imidlertid skyldnerens eiendeler og beslutter lønnstrekk, jf Gol første ledd første punktum. 41 Gol siste ledd første punktum. Taushet anses som godkjennelse, jf. annet punktum, med unntak for krav på bøter. Etter annet ledd skal kreditorene ikke motsette seg forslaget uten grunn, men etter ordlyden vil også en ubegrunnet protest hindre gjeldsordning. 9

13 Vedtas ikke forslaget, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Begjæringen fremsettes for namsmannen sammen med et forslag til gjeldsordning. 42 Saken sendes til tingretten, som kan forkaste begjæringen dersom forslaget må nektes stadfestet og hindringen ikke avhjelpes. 43 Ellers innkaller retten til muntlig forhandling, og kreditorene gis en frist for å gi skriftlige uttalelser. 44 Retten beslutter ved kjennelse om forslaget skal stadfestes. 45 Med vedtagelsen eller stadfestelsen av gjeldsordningen begynner gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år regnet fra åpning av gjeldsforhandlingen. 46 I denne perioden skal skyldneren oppfylle gjeldsordningen slik den er vedtatt eller stadfestet. Skyldneren kan på nærmere vilkår begjære endring av gjeldsordningen, jf. gol. 6-1, og kreditorene kan begjære omgjøring, opphevelse eller tilsidesettelse i medhold av gol Når gjeldsordningsperioden er over og gjeldsordningen er oppfylt, inntrer de rettsvirkningene som gjeldsordningen gir anvisning på. I tvungne ordninger innebærer dette blant annet at skyldneren blir gjeldfri med unntak av reelt pantesikret gjeld. Men i to år etter utløpet av gjeldsordningsperioden kan arv, gevinst eller lignende av betydelig omfang medføre at gjeldsordningen helt eller delvis settes til side, jf. gol. 6-2 fjerde ledd Grunnvilkårene for åpning av gjeldsforhandling Oversikt I henhold til gol. 3-1 første ledd første punktum «skal» tingretten åpne gjeldsforhandling dersom vilkårene i 1-2 til 1-4 er oppfylt og søknaden oppfyller kravene i 2-1. Når vilkårene er oppfylt, har skyldneren altså rettskrav på åpning av gjeldsforhandling. 48 Gjeldsordningslovens virkeområde er angitt i gol Loven gjelder for det første kun fysiske personer, jf. første ledd første punktum, noe som må sees i sammenheng med dens velferdspolitiske formål. For det andre gjelder loven i utgangspunktet ikke for «skyldnere som 42 Gol. 5-1 og Gol. 5-3 første ledd. 44 Gol. 5-3 annet ledd. 45 Gol. 5-4 annet ledd. Kjennelsen kan ankes til lagmannsretten og videre til ankeutvalget, men kreditorene kan ikke anke en kjennelse som nekter stadfestelse, jf. siste ledd siste punktum. 46 Jf. 4-2 første ledd siste pkt og 5-2 første ledd siste punktum. I frivillige ordninger krever ikke ordlyden i 4-2 at det skal fastsettes noen gjeldsordningsperiode dersom ordningen går ut på at gjelden skal slettes straks, jf. også Ot.prp. nr. 99 ( ) s. 62. Se Rokhaug (2015) s. 452 flg. med videre henvisninger for diskusjon om hvorvidt tvungne ordninger kan stadfestes uten gjeldsordningsperiode. 47 Begjæringen må fremmes innen ett år etter utløpet av toårsperioden, jf. 6-5 tredje punktum. 48 Jf. Graver (1996) s. 82 og Moe (2003) s Graver (1997) s. 175 hevder at støtende-kriteriet bidrar til å svekke gjeldsordningsloven som rettighetslov. 10

14 har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet», med unntak for de tilfeller der virksomheten er opphørt og uavklarte forhold ved den ikke vil vanskeliggjøre gjeldsforhandling i vesentlig grad, eller der næringsgjelden er en «forholdsvis ubetydelig del» av gjelden, jf. første ledd annet punktum. For det tredje kan gjeldsforhandling ikke åpnes hvis skyldnerens bo er under behandling etter konkursloven, jf. 1-2 annet ledd første ledd. 49 Grunnvilkårene for åpning av gjeldsforhandling følger av gol. 1-3 og 1-4. Nedenfor gjennomgås lovens økonomiske vilkår og det såkalte støtende-kriteriet, mens de andre vilkårene bare refereres kort Det økonomiske vilkåret Det økonomiske vilkåret for åpning av gjeldsforhandling følger av gol. 1-3 første ledd. Skyldneren må være «varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser», jf. første punktum, og dette vilkåret er oppfylt når det må «antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse», jf. annet punktum. Bestemmelsen krever både at skyldneren er betalingsudyktig og at betalingsudyktigheten er varig. Skyldneren anses å være betalingsudyktig når summen av gjeldsforpliktelsene, boligutgifter og nødvendige utgifter til livsopphold overstiger inntektene. 50 I tillegg må situasjonen ikke kunne løses gjennom salg av eiendeler som skyldneren ikke har krav på å beholde i gjeldsordningen. 51 Varighetskriteriet er presisert i annet punktum, hvor det følger at det er tiden frem til innfrielse «fullt ut» som skal vurderes. Videre skal det tas utgangspunkt i et «for skyldneren rimelig tidsrom», og det skal legges vekt på «forpliktelsenes art og omstendighetene ellers». Kriteriet er skjønnsmessig. 52 Selv om innfrielse er mulig, vil skyldneren likevel måtte anses som betalingsudyktig dersom innfrielse innen rimelig tid vil kreve «urimelig oppofrelse», jf. annet punktum in fine Åpning av gjeldsforhandling hindrer ikke konkursåpning, jf. 1-2 annet ledd annet og tredje punktum. Kjæremålsutvalget la i Rt s. 570 til grunn at konkurs ikke lenger kan åpnes på grunnlag av krav som inngår i ordningen når frivillig eller tvungen ordning kommer i stand (s. 571). 50 Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 34. Etter at livsoppholdssatsene nå fastsettes i forskrift, jf. gol. 4-3 annet ledd, kan dette med Rokhaug uttrykkes som at «skyldneren på grunn av gjeldsbetjeningen har mer enn et ubetydelig underskudd i forhold til gjeldende livsoppholdssats», jf. Rokhaug (2015) s. 97 og Forskrift 13 juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning 3 til Jf. Moe (2003) s. 64, Graver (1996) s. 41 og Rokhaug (2015) s. 97. Rokhaug (2015) s argumenterer for at det i visse situasjoner kan være riktig å trekke inn verdien av boligen. 52 Se Rokhaug (2015) s. 113 flg. for kasuistikk. 53 Ot.prp. nr. 99 ( ) s

15 2.4.3 Støtende-kriteriet ved åpning Gjeldsordningsloven har to støtende-kriterier et i gol. 1-4 annet ledd om åpning av gjeldsforhandling og et i gol. 5-4 første ledd bokstav a om stadfestelse av tvungen gjeldsordning. 54 For å nekte åpning kreves det at åpning «åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet før øvrig», jf. 1-4 annet ledd første punktum. Ordlyden «støtende» peker mot en moralsk vurdering, og kriteriet kan med Graver omtales som «lovens moralske sikkerhetsventil» 55. Det skal gjøres en helhetsvurdering. 56 I 1-4 annet ledd angis noen forhold som særlig skal vektlegges, blant annet om det er foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs. Som påpekt av Rokhaug, vil støtendevurderingen ved åpning særlig dreie seg om «gjeldens karakter og tilblivelse» og skyldnerens betalingsvilje Øvrige vilkår Øvrige vilkår for åpning av gjeldsforhandling går jeg ikke nærmere inn på, men det kan nevnes at gol. 1-4 første ledd oppstiller visse absolutte hindre for gjeldsforhandling, som til dels overlapper med støtende-kriteriet. Disse absolutte hindrene er illojal innrettelse for å oppnå gjeldsordning, at skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt gir feilaktige eller villedende opplysninger, og uavklarte økonomiske forhold som vanskeliggjør gjeldsforhandling. Videre følger det av 1-4 tredje ledd at skyldneren som den klare hovedregel ikke kan ha oppnådd gjeldsordning tidligere. 2.5 Lovens krav til gjeldsordningens innhold Lovens preseptivitet i frivillige ordninger Reglene om innholdet i en frivillig ordning følger av gjeldsordningslovens kapittel 4. Her reguleres hva ordningen kan gå ut på, 58 hvilke inntekter og eiendeler skyldneren kan beholde, 59 salg og verdsettelse av eiendeler, 60 samt fordelingen mellom fordringshaverne. 61 Hvorvidt reglene er preseptoriske eller deklaratoriske i frivillige ordninger, er imidlertid ikke 54 Støtende-kriteriet ved stadfestelse behandles i pkt Graver (1996) s Jf. Kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt s. 644 (s. 646). 57 Rokhaug (2015) s Gol Gol Gol Gol

16 eksplisitt regulert i loven. I denne sammenhengen er det fravikeligheten av reglene om fordelingen mellom kreditorene som er av interesse, jf. gol Av gol. 4-1 annet ledd følger det at namsmannen skal «påse» at skyldnerens forslag «ikke er i strid med 4-2 til 4-10». Etter ordlyden skal namsmannen i alle fall kontrollere om forslaget er innenfor loven, og det kan synes nærliggende å slutte at forslaget ikke kan være i strid med 4-2 til På den annen side følger det ikke av ordlyden at namsmannen skal påse at forslaget endres, eller at det ikke kan sendes ut til kreditorene hvis det skulle være i strid med loven. 62 Mens ordlyden altså ikke er helt klar, er forarbeidene nokså klare på dette punktet. I proposisjonen heter det i merknadene til 4-1 at bestemmelsen ikke er «til hinder for at fordringshaverne lar skyldneren oppnå en bedre gjeldsordning», eller at en «en fordringshaver godtar en fordeling som avviker fra lovens regler». Videre uttaler departementet at det er «fordringshaverne som avgjør om forslaget skal vedtas», selv om det avviker fra lovens regler. 63 Uttalelsene taler med tyngde for at reglene er fravikelige. Det kan nok med Huser bemerkes at departementet viser til hva «en fordringshaver» kan godta, i motsetning til samtlige fordringshavere. Én kreditor kan bare godta å bli stilt dårligere, og Huser mener derfor uttalelsen ikke kan tas til inntekt for at samtlige kreditorer kan akseptere at én kreditor blir stilt bedre. 64 Samtidig heter det generelt i forarbeidene at det er «fordringshaverne som avgjør om forslaget skal vedtas» og at forslaget uansett skal sendes ut. 65 Lest i sammenheng er det derfor etter mitt syn vanskelig å se at lovgiver mente å sondre mellom fravikelighet i den ene eller andre retningen. Spørsmålet om fravikeligheten av gol. 4-8 synes ikke å ha kommet på spissen i rettspraksis. I litteraturen legger Graver 66, Rokhaug 67 og Løvold 68 til grunn at kreditorene kan godta en annen fordeling enn den som følger av gol Huser antar at enkeltkreditor kan akseptere å bli stilt dårligere, men argumenterer som nevnt for at 62 Jf. Rokhaug (2015) s. 253 og Huser (1995) s. 145, motsatt Moe (2003) s Ot.prp. nr. 81 ( ) s Huser (1995) s Ot.prp. nr. 81 ( ) s Graver (1996) s Rokhaug (2015) s Løvold (2015) s

17 det ikke er adgang til å avtale at enkeltkreditorer skal bli stilt bedre. 69 Moe legger derimot til grunn at reglene i kapittel 4 utgjør en ufravikelig ramme for hva skyldnerens forslag kan gå ut på De innholdsmessige kravene til en tvungen gjeldsordning Et forslag til tvungen ordning «skal» retten stadfeste når vilkårene er oppfylt, jf. 5-4 første ledd første punktum. Prøvingen av forslagets innhold er begrenset til om forslaget oppfyller lovens krav. 71 Kravene til innholdet i en tvungen ordning følger av gol. 5-2 og 5-4. Etter 5-2 første ledd første punktum skal ordningen «oppfylle 4-2 til 4 10». Disse reglene er med andre ord ufravikelige i tvungne ordninger. 72 I tillegg oppstiller gol. 5-2 og 5-4 noen ytterligere krav. Det første som kan nevnes her, er det såkalte påbudet om gjeldfrihet i 5-2 fjerde ledd. En tvungen gjeldsordning skal innebære at en skyldner som oppfyller ordningen blir «fri for annen gjeld som er omfattet av gjeldsordningen enn gjeld som nevnt i 4-8 bokstav a første ledd og bokstav b første ledd». Gjelden som er unntatt er pantegjeld med sikkerhet innenfor verdien av eiendeler som beholdes. 73 For det andre oppstiller gol. 5-4 første ledd bokstav a som et ytterligere krav at stadfestelsen av tvungen gjeldsordning ikke må virke «støtende». Ordlyden legger her opp til det samme vurderingstemaet som ved åpning, jf. 1-4 annet ledd og pkt ovenfor. I motsetning til ved åpning kreves det imidlertid ikke at stadfestelse er åpenbart støtende. Videre er det «den gjeldsordningen skyldneren har foreslått» som skal vurderes, slik at det blir forslagets innhold som blir det fremtredende i vurderingen. 74 Støtende-kriteriet kan etter ordlyden i 5-4 første ledd annet punktum føre til at forslaget «likevel» må nektes stadfestet. Det er med andre ord bare en sikkerhetsventil som i den 69 Huser (1995) s Huser mener altså at det gjelder en tilsvarende regel som ved gjeldsforhandling etter konkursloven, jf. konkursloven 23. Etter bestemmelsens annet ledd kreves det at forslaget til frivillig ordning «må omfatte og likestille alle kjente fordringer på skyldneren som skriver seg fra tiden før gjeldsforhandling ble åpnet». Fjerde ledd åpner for at «enkelte fordringshavere etter samtykke stilles dårligere enn de øvrige fordringshavere». 70 Moe (2003) s Også Moe legger imidlertid til grunn at namsmannen ikke kan nekte å sende ut forslaget selv om det ikke er i tråd med loven. 71 Jf. Graver (1996) s Retten har ikke adgang til å stadfeste noe annet enn det som er foreslått av skyldneren, selv om skyldnerens forslag ikke er i samsvar med loven, jf. Rt s. 876 (s. 877) og Rt s. 127 (avsnitt 8). 72 Huser (1995) s. 273, Moe (2003) s. 326, Rokhaug (2015) s. 459 og Løvold (2015) s Huser (1995) s. 273 mener at det ikke kan være «absolutt utelukket» at en tvungen ordning går ut på kun betalingsutsettelse eller bortfall av renter og omkostninger. 74 Jf. også Rokhaug (2015) s. 460 og Moe (2003) s

18 konkrete saken kan hindre stadfestelse selv om forslaget for øvrig er innenfor loven. 75 Det er derfor vesentlig å holde støtende-kriteriet utenfor tolkningen av lovens øvrige regler, for eksempel reglene om fordelingen mellom kreditorene. 76 Dette må gjelde også når man ikke finner noen klar løsning på tolkningsspørsmålet i lovteksten eller forarbeidene. 77 Noe annet er det at man ved lovtolkningen må legge vekt på reelle hensyn, herunder om et tolkningsalternativ i sin alminnelighet vil føre til urimelige løsninger eller resultater som kan karakteriseres som støtende. I rettspraksis er det eksempler på at gjeldsordninger nektes stadfestet på grunn av hensynet til samskyldnere. Et eksempel er Rt s. 580, der lagmannsretten hadde kommet til at det ville være støtende å stadfeste gjeldsordningen når to kausjonister, som hadde innfridd kravet og pådratt seg «ikke ubetydelige økonomiske problemer», ville miste sine regresskrav mens gjeldsordningsskyldneren ble gjeldfri. 78 Kjæremålsutvalget kunne ikke prøve den konkrete vurderingen, men fant at bestemmelsen ikke var tolket feil og at lagmannsretten hadde bygget på relevante momenter. 79 Som påpekt av Graver må det imidlertid gjøres en sammenligning av kausjonistens stilling med og uten gjeldsordningen. Hvis det ikke er noe å hente hos skyldneren, vil regresskravet ofte være tapt uansett. 80 I LB fant lagmannsretten etter en helhetsvurdering at det ikke var støtende at regresskravet bortfalt samtidig som skyldneren fikk beholde boligen. Lagmannsretten la til grunn at bortfallet av regresskravet var en følge av lovens system som ikke i seg selv kunne være støtende, men at det likevel kunne inngå i en helhetsvurdering. Kjæremålsutvalget fant at loven var tolket riktig. 81 Ettersom støtendekriteriet gir anvisning på en konkret helhetsvurdering, forfølger jeg ikke nærmere hva som i det enkelte tilfelle skal til for at en ordning kan anses støtende på grunn av hensynet til medskyldnere. 2.6 Vilkårene for å oppnå gjeldsordning med boligen i behold Gol. 4-8 første ledd bokstav a kommer til anvendelse når «skyldneren skal beholde eiet bolig», jf. første bokstavledd første punktum. Det kan derfor redegjøres kort for vilkårene for at skyldneren kan oppnå en gjeldsordning med boligen i behold. Salg av boligen i forbindelse med gjeldsordningen reguleres av gol Etter denne bestemmelsen har skyldneren «plikt til å avhende bolig dersom salg av boligen vil gi fordringshaverne best dekning og boligen overstiger skyldnerens og dennes husstands rimelige behov», jf. første punktum. 75 Jf. også Høyesterett i Rt s. 672 (avdeling), som gjaldt betydningen av ektefellens inntekt ved avsetning til livsopphold: «Det følger således av lovens system at fastsettingen av den delen av inntekten som skal holdes utenfor dekningen til kreditorene, må være gjort før vurderingen av om stadfestingen skal nektes som støtende.» (avsnitt 31). 76 Dette må sees i sammenheng at man i støtende-vurderingen må legge vekt på om et påstått støtende forhold er et alminnelig utslag av enkeltregler i loven eller av lovens system, jf. også Rokhaug (2015) s Et eksempel på det motsatte er LG , der lagmannsretten kom til at det var «støtende» å anvende gol. 4-8 første ledd bokstav a på en slik måte at etterstående panthavere fikk bagatellmessig dekning. 78 Sitert i Rt s. 580 (s. 581) 79 ibid. s Graver (1996) s. 55. Jf. også Rokhaug (2015) s Rt s. 594 (på s ). 15

19 Bestemmelsen oppstiller to kumulative vilkår for at boligen må selges. 82 Det første vilkåret er at «salg av boligen vil gi kreditorene best dekning». Salg kan gi best dekning gjennom frigjøring av kapital når det er friverdi i boligen, eller ved at skyldneren får lavere løpende boutgifter. 83 Salgsplikt er for det andre betinget av at «boligen overstiger skyldnerens og dennes husstands rimelige behov», jf. gol. 4-4 første punktum. Etter annet punktum skal det legges vekt på «beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold». 84 Ettersom vilkårene er kumulative, kan skyldneren etter 4-4 beholde boligen til tross for at det vil lønne seg for kreditorene å selge den, så lenge boligen er tilstrekkelig nøktern. Dersom det er friverdi i boligen, kan friverdien imidlertid bli et moment i vurderingen etter støtendekriteriet, jf. 5-4 første ledd bokstav a. Problematikken oppstår i tvungne ordninger som følge av påbudet i gol. 5-2 fjerde ledd om at skyldneren ved utløpet av gjeldsordningsperioden skal være gjeldfri med unntak av den pantesikrede gjelden. Er det ledig prioritet i boligen, vil denne «tilfalle» skyldneren som nettoformue etter gjeldsordningen. 85 Spørsmålet om friverdi er ikke berørt i lovens opprinnelige forarbeider, men i lovrevisjonen i 2003 ble det forutsatt fra lovgivers side at ledig prioritet ikke alltid skal anses som støtende. Friverdi ble her lovfestet som et moment for å forlenge gjeldsordningsperioden i tvungne ordninger, jf. gol. 5-2 tredje ledd bokstav a, og hensikten var å gjøre det lettere å beholde en nøktern bolig når det er oppstått ledig prioritet som følge av verdistigning. 86 I rettspraksis er det også en rekke eksempler på at gjeldsordninger er blitt stadfestet til tross for nokså betydelig friverdi, 87 samtidig som det er eksempler på det motsatte. 88 Støtende-kriteriet er en 82 Etter ordlyden har skyldneren «plikt» til å avhende boligen dersom vilkårene er oppfylt. Ettersom en gjeldsordning alltid er frivillig fra skyldnerens side, betyr dette ikke annet enn at skyldneren blir avskåret fra å få stadfestet en gjeldsordning med boligen i behold. Når salgsplikt ikke foreligger, og lovens øvrige vilkår er oppfylt, har skyldneren derimot et rettskrav på å få stadfestet gjeldsordning uten salg av boligen, jf. pkt Rt s. 946 (s. 947), Rokhaug (2015) s. 327 og Graver (1995) s Vurderingen er skjønnsmessig. I komitéinnstillingen antydes det at en husstand på to voksne og ett barn bør kunne beholde en toroms leilighet, mens en enslig gjeldsordningsskyldner neppe kan kreve å beholde en enebolig av Husbankstandard, jf. Innst.O. nr. 90 ( ) s. 18, med henvisning til brev fra Barne- og familiedepartementet. 85 Kjæremålsutvalget kom i Rt s. 817 til at påbudet om gjeldfrihet måtte tas på ordet selv om det var friverdi i boligen (s. 819). 86 Ot.prp. nr. 99 ( ) s. 69, jf. også s I Rt s. 817 (Kjæremålsutvalget) ble det anført at lagmannsretten hadde tolket gol. 5-4 første ledd bokstav a (støtende-kriteriet) feil da gjeldsordning ble stadfestet med boligen i behold, når det var friverdi på ca kr. av en gjeldsordningsverdi (110 %) på kr. Kjæremålet ble forkastet, men uten at utvalget ga noen nærmere begrunnelse hva gjelder tolkningen av selve støtende-kriteriet på dette punktet. Fra underrettene er det eksempler på stadfestelse til tross for nokså betydelig friverdi: I LB var boligen verdsatt til kr., og friverdien var kr. I LB fant lagmannsretten ikke at en friverdi på kr. av en verdi på kr. var støtende. 16

20 helhetsvurdering der også andre omstendigheter enn friverdien spiller inn. Det kan imidlertid konstateres at det er fullt mulig å oppnå gjeldsordning med friverdi i boligen. Ved drøftelsene av hvordan pantesikrede forpliktelser skal håndteres må det dermed tas i betraktning at boligen ikke nødvendigvis er fullt belånt. Et spørsmål er om den ledige prioriteten kan «utnyttes» ved at usikrede kreditorer tilbys pant. Å gi forholdsmessig pant til samtlige usikrede kreditorer er svært upraktisk, og pantsettelse etter avtale med enkeltkreditorer harmonerer dårlig med likebehandlingshensynet. Gjeldsordningsloven har ingen omstøtelsesregel tilsvarende deknl. 5-7 som kan ramme sikkerhetsstillelse for eldre gjeld, men i støtendevurderingen etter gol. 1-4 annet ledd bokstav c skal det legges vekt på om skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs. 89 På den annen side er det både i gol. 3-5 første ledd bokstav c og i forarbeidene forutsatt at skyldneren kan foreta en økonomisk hensiktsmessig refinansiering av usikret gjeld. 90 Spørsmålet forfølges ikke videre her. 91 Når det gjelder panthavernes adgang til tvangsrealisasjon, er det bare for gjeldsforhandlingsperioden det følger eksplisitt av loven at tvangsrealisasjon er avskåret, jf. gol. 3-4 første ledd bokstav d. Tvangssalg på bakgrunn av tidligere mislighold kan imidlertid heller ikke gjennomføres i gjeldsordningsperioden, jf. Rt s. 611 (ankeutvalget). I denne saken var det begjært og besluttet tvangssalg før åpning av gjeldsforhandling. Ankeutvalget kom til at tvangssalget ikke kunne gjennomføres, og det ble blant annet vist til at «[r]etten til å beholde boligen ville blitt temmelig illusorisk dersom panthaver ble gitt adgang til tvangsrealisasjon i et tilfelle som dette» I LB ble det ikke godtatt en friverdi på kr. av en gjeldsordningsverdi (+10 %) på kr. Også mindre summer er blitt ansett å være til hinder for stadfestelse, f.eks. i LE hvor en friverdi på kr. av en verdi på kr. ble ansett som støtende. 89 Se Ot.prp. nr. 99 ( ) s Jf. gol. 3-5 første ledd bokstav c om pantsettelse i gjeldsordningsperioden og Ot.prp. nr.81 ( ) s. 59 om refinansiering av forbrukslån i ledig prioritet i huset, jf. også Prop. 155 L ( ) s. 28 om forenkling av låneopptak i gjeldsforhandlingsperioden for å legge til rette for refinansiering av eldre gjeld. 91 Se Rokhaug (2015) s , Graver (1996) s. 115, og Rt s. 817 om adgangen til å behandle krav som om de er pantesikret, samt Asker og Bærums herredsretts avgjørelse inntatt i RG 1999 s Rt s. 611 avsnitt 13. Saken gjaldt mislighold før gjeldsordningen. Det synes å være enighet i teorien om at tvangssalg må kunne begjæres på grunnlag av mislighold av rentebetalingene i gjeldsordningsperioden, se Rokhaug (2015) s. 563, Moe (2003) s. 175 og Graver (1996) s

21 3 Utgangspunktene: solidaransvar og pant i bolig som beholdes 3.1 Innledning og hovedregelen om fordelingen mellom kreditorene Gol. 4-8 første ledd første punktum slår fast at gjeldsordningen som utgangspunkt «skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser». Visse krav faller umiddelbart utenfor etter bestemmelsens første punktum, men disse er uten interesse her. 93 Ellers skal gjeldsordningen omfatte også pantesikrede krav, solidarforpliktelser, regresskrav, betingede fordringer osv. 94 Å være omfattet av en gjeldsordning innebærer riktignok ikke i seg selv noe mer enn at kravene skal inngå i og reguleres av ordningen. 95 En gjeldsordning kan gå ut på betalingsutsettelse, at det helt eller delvis gis avkall på renter og omkostninger, eller at gjelden faller bort helt eller delvis umiddelbart eller etter en periode, jf. gol. 4-2 første ledd første punktum. Etter en tvungen gjeldsordning må imidlertid skyldneren bli gjeldfri med unntak av pantesikrede krav, jf. gol. 5-2 fjerde ledd. Hvilken dekning de ulike typer krav skal få, eller hvordan skyldnerens midler skal fordeles, reguleres av gol , med 4-8 som den sentrale bestemmelsen. Midlene kommer i denne sammenhengen både fra salg av eiendeler og fra et eventuelt overskudd i skylderens inntekt. Hovedregelen er etter gol. 4-8 første ledd annet punktum at midlene «fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse»; kravene gis med andre ord dividende. Av oppregningen i 4-8 første ledd følger det en rekke unntak fra hovedregelen. Noen av dem gir anvisning på dårligere dekning for visse krav, noen krever bedre eller full dekning for andre, og ett av disse unntakene er regelen i bokstav a om krav sikret med pant i bolig som skal beholdes. Som et bakteppe for drøftelsene i de neste kapitlene om kombinasjonen av solidaransvar og panterett, gir jeg i det følgende en oversikt over hvordan solidaransvar og pant håndteres i gjeldsordningen hver for seg. Jeg ser først på kreditors og medskyldnerens dekning ved usikret solidaransvar (pkt. 3.2) og deretter gjeldsordningens betydning i forholdet mellom 93 Dette gjelder krav på betaling for fremtidige ytelser til nødvendig livsopphold, samt visse skatte- og avgiftskrav og mindre gjeldsposter. 94 Loven angir ikke et skjæringstidspunkt for når kravene må være oppstått for å omfattes av gjeldsordningen. I Rt s. 402 fant kjæremålsutvalget at skjæringstidspunktet for tvungne gjeldsordninger er det tidspunkt forslaget legges frem for tingretten til stadfestelse. 95 Graver (1996) s. 125, Huser (1995) s. 250, Moe (2003) s Forarbeidene er noe vekslende i terminologien på dette punktet, jf. Huser (1995) s. 250 note 709. I Ot.prp. nr.81 ( ) s. 61 sies det om krav som er pantesikret i boligen at de «holdes utenfor gjeldsordningen», mens det på s. 36 heter at gjeldsordningen skal omfatte alle forpliktelser, og at pantesikrede krav «gis en særbehandling». Slik 4-8 første ledd er formulert, er det etter min oppfatning best i tråd med lovens terminologi å anse også pantesikrede krav som omfattet, men særregulert. 18

22 kreditor og medskyldneren (pkt. 3.3). Til slutt gir jeg en oversikt over unntaksregelen for krav sikret med pant i bolig som beholdes (pkt. 3.4). 3.2 Kreditors og medskyldnerens dekning ved usikret solidaransvar En solidarskyldner hefter utad for hele fordringen, og en solidarforpliktelse omfattes derfor i sin helhet av ordlyden «alle skyldnerens forpliktelser» i gol. 4-8 første ledd første punktum. Kreditor kan dermed melde hele sitt tilgodehavende i gjeldsordningen og få sin dividende beregnet av det hele, uten noen oppdeling i tråd med det innbyrdes forholdet mellom solidarskyldnerne. 96 Regelen er den samme i konkurs, men etter dekningslovens regler sees det i visse tilfeller bort fra medskyldnerens nedbetalinger ved dividendeberegningen, jf. deknl Etter første ledd nr. 1 sees det bort fra nedbetalinger som medskyldneren har regressrett for. 97 Bakgrunnen for regelen er at dividenden for regresskravet og hovedfordringen beregnes felles, jf. deknl. 8-9 første punktum, og regresskravet skal som deklaratorisk regel stå tilbake for hovedfordringen, jf. 8-9 annet punktum. 98 Så langt også deknl. 8-9 anvendes analogisk, jf. nedenfor, har regelen gode grunner for seg også i gjeldsordninger. 99 Også regelen i deknl. 8-7 første ledd nr. 2 kan det være grunn til å anvende analogisk, slik at det ikke tas hensyn til avdrag i medskyldners gjeldsordning. 100 Etter deknl. 8-7 første ledd nr. 3 reduseres dividenderetten heller ikke ved avdrag fra en medskyldner som er mottatt senere enn tre måneder før fristdagen, uavhengig om av om medskyldneren er regressberettiget eller avdragene er dividende fra medskyldners bo. Regelen skal dels motivere kreditor til ikke å avslå et tilbud om delbetaling, men den har også en oppgjørsteknisk side. 101 Det er mer tvilsomt om man i gjeldsordningssammenheng kan gi analogisk anvendelse til denne mer «firkantede» tremåneders-regelen, og eventuelt også 96 Se også Rokhaug (2015) s Jf. Andenæs (2009b) s , Aasebø/Madsen/Sandvik (2015) s Når skyldnerne skal bære en andel hver etter det innbyrdes forholdet, får det vesentlig betydning for størrelsen på den regressberettigede delen om medskyldneren kan kreve brøkdelsregress eller overskuddsregress, jf. Falkanger (1987) s Ved overskuddsregress kan medskyldneren fremme regresskrav først når hun har dekket mer enn sin egen andel, mens hun ved brøkdelsregress kan kreve regress for en forholdsmessig del ved enhver nedbetaling, jf. Bergsåker (2015) s Brøkdelsregress er antatt å være hovedregelen, jf. Bergsåker (2015) s. 148 og Arnholm (1978) s. 146 med videre henvisninger. 98 Andenæs (2009b) s , Aasebø/Madsen/Sandvik (2015) s. 384, Smith (1997) s Ettersom alternativet er å dele dividenderetten mellom kreditor og medskyldneren, får spørsmålet bare betydning for disse. Reglene i 8-7 første ledd nr. 1 og 8-9 annet punktum er derfor fravikelige, jf. NOU 1972: 20 s Jf. også Rokhaug (2015) s om kausjon. 100 ibid. s NOU 1972: 20 s , Andenæs (2009b) s. 406, Aasebø/Madsen/Sandvik (2015) s

23 dekningslovens regler om fristdag. 102 Det er imidlertid likevel behov for en grense for når man kan ta i betraktning betaling fra medskyldneren. Rettstekniske hensyn taler med tyngde for at man ser bort fra medskyldnerens nedbetaling i alle fall etter vedtagelsen eller stadfestelse av gjeldsordningen. Om man skal se bort fra nedbetaling også i gjeldsforhandlingsperioden (forutsatt at medskyldneren kan kreves, jf. neste punkt), er mer uklart. Innfris fordringen helt, kan kreditor i alle tilfelle ikke kreve ytterligere dividende. 103 Også medskyldnerens eventuelle regresskrav mot gjeldsordningsskyldneren omfattes av «skyldnerens forpliktelser» i gol. 4-8 første ledd første punktum og skal inngå i gjeldsordningen. Ettersom hovedfordringen og regressfordringen i realiteten er samme fordring, er det grunn til å anvende deknl. 8-9 første punktum analogisk, slik at dividenden beregnes felles for begge fordringer. Også den deklaratoriske regelen i bestemmelsens annet punktum om fordelingen av dividenden mellom kreditor og medskyldneren ved delvis oppgjør har gode grunner for seg i gjeldsordninger, slik at regresskravet ved delvis oppgjør står tilbake for hovedfordringen hvis ikke annet er avtalt. 104 Påbudet om gjeldfrihet i gol. 5-2 fjerde ledd vil medføre at også regressfordringer bortfaller ved oppfyllelsen av en tvungen ordning Gjeldsordningens betydning for kreditors krav mot medskyldneren Når det gjelder gjeldsordningens betydning for kreditors krav mot medskyldneren, må det sondres mellom gjeldsforhandlingsperioden og perioden etter stadfestelse av gjeldsordning. Medskyldnerens stilling i gjeldsforhandlingsperioden beror på en tolkning av gol Etter første ledd skal «skyldneren gis en betalingsutsettelse», som blant annet innebærer at kreditor ikke kan «kreve eller motta hel eller delvis betaling eller annen dekning av sitt tilgodehavende», jf. bokstav a. Ordlyden «skyldneren gis» kan tale for at betalingsutsettelsen kun gjelder gjeldsordningsskyldneren, men rettstilstanden synes ikke å være helt klar. Huser antar at medskyldneren kan kreves, 106 mens Graver argumenterer for at medskyldneren ikke kan kreves, med vekt på bestemmelsens formål om å lette det økonomiske og psykiske presset mot skyldneren. 107 Etter lovendring i 2003 kompliseres bildet noe av at kreditor etter bokstav f ikke kan «rette krav mot kausjonisten», 102 Jf. deknl Jf. deknl. 8-7 tredje ledd, Andenæs (2009b) s. 401, Rokhaug (2015) s. 409 om kausjonstilfellene. 104 Jf. også Rokhaug (2015) s. 409, se Andenæs (2009b) s. 411 og Aasebø/Madsen/Sandvik (2015) s. 390 om deknl Rokhaug (2015) s. 410, Moe (2003) s Gjeldsordningsskyldneren kan også ha et regresskrav mot sin medskyldner, og regresskrav kan også oppstå som følge av dividendebetjening i gjeldsordningsperioden. Regresskravet må i begge tilfeller bli et aktivum i gjeldsordningen, jf. Rokhaug (2015) s Huser (1995) s Graver (1996) s

24 med henvisning til finansavtaleloven 71 fjerde ledd. Bokstav f ble innført «av informasjonshensyn», jf. Ot.prp. nr. 99 ( ) s. 62. Finansavtalelovens regel er imidlertid bare en forfallsregel, og ikke et forbud mot å rette krav mot kausjonisten når kausjonen allerede er bragt til forfall etter reglene i 71 første til tredje ledd før åpningen av gjeldsforhandling. 108 Innføringen av bokstav f kan dels tas til inntekt for at gol. 3-4 første ledd bokstav a ikke omfatter verken kausjonister eller andre solidarskyldnere, ettersom bokstav f ellers ville vært overflødig. Samtidig er det ikke helt klart hvilken betydning det har at bestemmelsen ble innført kun av «informasjonshensyn», og at finansavtalelovens regel ikke er et generelt forbud mot å kreve kausjonisten i gjeldsforhandlingsperioden, slik ordlyden i bokstav f kan tilsi. Tolkningen av bokstav a er heller ikke drøftet. Forholdet mellom kreditor og medskyldneren etter vedtagelse eller stadfestelse av gjeldsordningen skal etter gol. 4-2 fjerde ledd avklares ved at gjeldsordningen må inneholde en «bestemmelse som avgjør eventuelle medforpliktedes stilling». Bestemmelsen stiller bare krav om at den medforpliktedes stilling skal avgjøres. Loven gir ingen direktiver utover dette. 109 Dermed blir det rettsforholdet mellom kreditor og medskyldneren som blir avgjørende, og bestemmelsen får først og fremst den funksjon at det ikke oppstår uklarhet om hvorvidt en eventuell ettergivelse i frivillig gjeldsordning også er en ettergivelse overfor medskyldneren. 110 Med mindre noe annet anses avtalt, vil en tvungen gjeldsordning for den ene skyldneren ikke påvirke kreditors krav mot den andre. 111 Som solidarskyldner kan medskyldneren kreves for det hele ved forfall, med fradrag for gjeldsordningsskyldnerens eventuelle rente- og dividendebetaling i gjeldsordningsperioden. 112 Samtidig er det naturligvis ingenting i veien for at kreditor lar medskyldneren få betalingsutsettelse for å unngå at også denne skyldneren begjærer gjeldsordning. 3.4 Oversikt over gjeldsordningsloven 4-8 første ledd bokstav a Rettslig plassering. Generelt om pantesikrede krav i gjeldsordninger Gjeldsordningsloven har ingen generell bestemmelse om de pantesikrede kravenes stilling. Reglene følger dels av spredte bestemmelser i loven, dels av forarbeidene, og på noen punkter kan det være grunn til å se hen til dekningslovens regler. 108 NOU 1994: 19 s. 193, jf. også Sætermo (2005) s I gol. 4-8 første ledd bokstav a heter det riktignok at det ikke skal «betales avdrag i gjeldsordningsperioden», jf. første bokstavledd annet punktum. Ut ifra sammenhengen er det imidlertid liten grunn til å lese dette slik at heller ikke medskyldnere kan kreves. Bestemmelsen er et unntak fra 4-8 første ledd tredje punktum, som bare regulerer de «midler» som fordeles mellom fordringshaverne i gjeldsordningen. 110 Dette var også lovgivers begrunnelse for bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 99 ( ) s En frivillig ordning må godkjennes også av medskyldneren, jf. gol første ledd annet punktum, og forholdet mellom medskyldneren og kreditor vil dermed være avklart i og med vedtagelsen. 111 Jf. også Ot.prp. nr. 99 ( ) s. 60 om kausjon. 112 Var hele kravet brakt til forfall som følge av mislighold før gjeldsordningen, må medskyldneren fremdeles kunne kreves for hele fordringen, og ved mislighold vil det løpe forsinkelsesrenter, jf. Lov 17 des 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) 2. 21

25 Det må gjøres flere sondringer. Når det gjelder pant i eiendeler som tilhører skyldneren, går det et første hovedskille mellom eiendeler som skal selges, jf. 4-6, og eiendeler skyldneren har krav på å beholde, jf. 4-4, 4-5 og 4-8 første ledd bokstav a og b. Når eiendelen realiseres, får panthaverne full dekning etter prioritet så langt salgssummen rekker. 113 Dersom fordringen ikke dekkes fullt ut, blir det resterende en alminnelig dividendefordring. 114 Dersom eiendelen skal beholdes av gjeldsordningsskyldneren, reguleres det pantesikrede kravet av særreglene i gol. 4-8 første ledd bokstav a og b. Her må det sondres mellom pant i boligen og pant i andre eiendeler. Dersom pantesikringen knytter seg til andre eiendeler enn boligen, gis fordringen avtalte renter og avdrag så langt kravet har sikkerhet innenfor pantets verdi, jf. første ledd bokstav b. Så langt pantet strekker til, berøres altså ikke fordringen av gjeldsordningen. 115 Utenfor verdien blir kravet en alminnelig dividendefordring, jf. bokstav b annet bokstavledd. Når det er tatt pant i boligen, gis kravet bare rente, og ikke avdrag, innenfor 110 % av omsetningsverdien, jf. bokstav a. Denne bestemmelsen kommer jeg nærmere tilbake til nedenfor. Videre må det sondres mellom pant i eiendeler som tilhører gjeldsordningsskyldneren og eiendeler som tilhører andre. Gol. 4-8 første ledd bokstav a og b gjelder bare eiendeler som tilhører skyldneren. 116 Loven har ingen særregler for fordringer sikret med tredjemannspant. Når gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser, og fordringer sikret med tredjemannspant ikke omfattes av noen unntaksregel, må det personlige kravet mot skyldneren bortfalle. 117 Det er imidlertid ingen holdepunkter i loven for at også panteretten slettes, eller at kreditor er avskåret fra å inndrive fordringen gjennom denne. 118 Videre må fordringen, når den ikke er omfattet av noen unntaksregel, være dividendeberettiget fullt ut etter hovedregelen. 119 På samme måte som ved tredjemannspant i konkurs, jf. deknl. 8-13, 113 Jf. Ot.prp. nr. 81 ( ) s Jf. Huser (1995) s. 266 og Graver (1996) s Dividenderetten ved pant i eiendeler som ikke skal beholdes er ikke nærmere regulert i gjeldsordningsloven. Her er det nærliggende å anvende dekningsloven 8-14 første ledd analogisk, slik at en fordring sikret med pant i eiendeler som tilhører skyldneren bare er dividendeberettiget så langt den ikke dekkes av pantet. 115 Bakgrunnen for bestemmelsen er ifølge forarbeidene at det gjerne er tale om løsøre som vil ha tapt seg i verdi ved utløpet av gjeldsordningsperioden, jf. Ot.prp. nr. 81 ( ) s Jf. ordlyden «beholde eiet bolig» og «boligen», Ot.prp. nr. 81 ( ) s. 61, samt kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt s. 112 (s. 113), der det var tatt pant i adkomstdokumentene til en borettslagsleilighet som tilhørte skyldnerens mor. 117 Jf. 4-8 første ledd første punktum og påbudet om gjeldfrihet i 5-2 fjerde ledd. Sistnevnte bestemmelse gjør unntak bare for krav som omfattes av 4-8 første ledd bokstav a og b. 118 Regelen i 7-2 første ledd om sletting av panterett viser tilbake til 4-8 første ledd bokstav a og b om eiendeler som beholdes. 119 Når kreditor etter deknl ikke kan kreve dividende av et krav som er sikret med pant hos skyldneren, er det fordi boet ikke skal gi dekning for samme fordring to ganger, jf. NOU 1972: 20 s. 341 og Andenæs 22

26 har det gode grunner for seg å gi anvendelse til deknl. 8-9 og 8-7 første ledd nr. 1, slik at dividenden for hovedkravet og regresskravet beregnes felles og regresskravet står tilbake for hovedkravet når pantet ikke gir full dekning, jf. pkt. 3.2 ovenfor. I det følgende ser jeg nærmere på regelen i gol. 4-8 første ledd bokstav a om pant i bolig som beholdes Nærmere om pant i bolig som beholdes Reguleringen i gol. 4-8 første ledd bokstav a av pant i bolig som beholdes er et utslag av en rekke kryssende hensyn. Som et utgangspunkt må bestemmelsen sees i sammenheng med lovgivers ønske om at skyldneren i visse tilfeller skal kunne beholde boligen i gjeldsordningen, noe som igjen henger sammen med lovens velferdspolitiske formål. 120 En regel der kreditorene alltid måtte søke dekning gjennom realisasjon av pantet ville ikke vært forenlig med dette. Når boligen ikke skal selges, oppstår imidlertid spørsmålet om hvordan gjeldsordningen kan ivareta hensynet til panthavers dekningsprivilegium uten realisasjon. Utvalget gikk her lengst i å verne om panthaverne, ved å foreslå at pantesikrede krav skulle betjenes med fulle renter og avdrag innenfor boligens verdi. 121 Departementet mente derimot at panthavernes interesser ble tilstrekkelig ivaretatt ved at skyldneren gis betalingsutsettelse mot rentebetjening i gjeldsordningsperioden. Dette ville gi full betaling, «om enn på et noe senere tidspunkt». 122 Her trakk departementet også frem at betalingsutsettelse ville øke dividenden, altså hensynet til de øvrige kreditorene i gjeldsordningen. 123 Videre la departementet «stor vekt» på at en slik ordning ville bli enkel å praktisere. 124 Panterettens reelle betydning som dekningsprivilegium er imidlertid avhengig av plassen i prioritetsrekkefølgen og salgssummen ved realisasjon. Da gjør også hensynet til likebehandling av kreditorene seg gjeldende, og i forarbeidene legges det til grunn at pantesikrede krav som faller utenfor verdien må likestilles med usikrede fordringer. 125 (2009b) s Hensynet gjør seg ikke gjeldende ved tredjemannspant, og etter deknl er hele fordringen dividendeberettiget når pantet tilhører en annen, jf. Andenæs (2009b) s. 431 og Smith (1997) s I gjeldsordninger gjør dette seg gjeldende på samme vis. Jf. Rokhaug (2015) s , som legger til grunn at fordringen er dividendeberettiget i de tilfellene der gjeldsordningsskyldneren hefter solidarisk med eieren av pantet. 120 Jf. NOU 1991: 16 s. 40, der forholdet til panthaverne omtales som en «viktig velferdsrettslig problemstilling». 121 NOU 1991: 16 s og Ot.prp. nr. 81 ( ) s l.c. 124 l.c. Dette må leses på bakgrunn av at utvalget gikk inn for opptrinnsrett for etterstående panthavere etter hvert som pantesikrede fordringer blir nedbetalt gjennom gjeldsordningsperioden, jf. NOU 1991: 16 s NOU 1991: 16 s. 49, Ot.prp. nr. 81 ( ) s

27 Ettersom boligen ikke skal selges, må det dermed skje en bindende verdifastsettelse. 126 En slik verdifastsettelse sier noe om hvem som har reell pantesikkerhet på verdsettelsestidspunktet, men den tar ikke høyde for at panthaverne kan oppnå pantesikring over tid gjennom opptrinnsrett eller verdistigning. Ettersom departementet ikke la opp til noen avdragsbetaling i gjeldsordningen, ble det ikke aktuelt med noen opptrinnsrett. 127 Av hensyn til panthaverne med sikkerhet like utenfor boligens verdi, som kan oppnå pantesikring gjennom verdistigning, ble imidlertid grensen for hvilke krav som anses pantesikret satt til 110 % av omsetningsverdien. 128 Gol. 4-8 første ledd bokstav a lyder: «(a) Fordringer sikret ved pant i bolig Dersom skyldneren skal beholde eiet bolig, skal fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent, gis avtalt rente under gjeldsordningen. Det skal ikke betales avdrag i gjeldsordningsperioden, men hovedstolen består. Krav sikret ved lovbestemt pant i boligen i henhold til panteloven 6-1 skal likevel gis full dekning. Andre fordringer sikret ved pant i boligen gis dekning på linje med andre ikke pantesikrede krav. Fordringen faller bort når skyldneren har oppfylt forpliktelsene i henhold til gjeldsordningen.» Etter første bokstavledd skal fordringer med sikkerhet innenfor 110 % av verdien gis rente i gjeldsordningsperioden og bestå etterpå. Denne verdien kan omtales som gjeldsordningsverdien. Etter annet bokstavledd skal fordringer utenfor gjeldsordningsverdien, «[a]ndre fordringer», gis dekning som uprioriterte krav, med andre ord dividende. Restfordringen bortfaller når gjeldsordningen er oppfylt. Et talleksempel kan illustrere hovedlinjene: Skyldnerens bolig er verdsatt til 2 mill. kr. Tillagt 10 % gir dette en panteramme på 2,2 mill. kr. Boligen er beheftet på følgende vis: Førsteprioritets panthaver er boliglånsbanken med pant for 1,8 mill. kr. På annen prioritet er det tatt utlegg for kr., på tredje prioritet er det tatt utlegg for kr. Boligen er dermed pantsatt for 2,6 mill. kr. totalt. Løsningen blir da som følger, jf. figuren nedenfor: 1. Boliglånsbankens førsteprioritets panterett på 1,8 mill. kr. faller i sin helhet innenfor panterammen på 2,2 mill. kr. Skyldneren må betale løpende renter til avtalt sats, men ingen avdrag. Kravet består og avdragsplikten gjeninntrer etter gjeldsordningsperioden. 126 Ot.prp. nr. 81 ( ) s ibid. s l.c. Det kan bemerkes at uttrykk som «reell pantesikring» eller «verdiløs panterett» alltid vil være litt upresise, blant annet på grunn av usikkerhet ved verdifastsettelsen og på grunn av mulighetene for verdiforandringer over tid. Fullstendig visshet om hvem som har reell sikkerhet vil ikke kunne oppnås uten realisasjon. Man må dessuten ta i betraktning at man fra tvangssalgssummen må gjøre fradrag for omkostninger, jf. tvangsl annet ledd. Uttrykkene brukes i denne avhandlingen som stikkord for at panthaveren har pant innenfor gjeldsordningsverdien. 24

28 2. Utlegget på annen prioritet til kr. faller delvis innenfor og delvis utenfor panterammen. Etter boliglånsbanken er det bare kr. ledig. Av utleggstagers krav skal dermed kr. rentebetjenes og bestå, mens kr. blir uprioritert og gis dividende og bortfaller. 3. Utlegget på tredje prioritet for kr. faller i sin helhet utenfor panterammen og gis dividende og bortfaller. Figur 1: Panterammen etter 4-8 første ledd bokstav a, med den best prioriterte heftelsen nederst. Ordlyden «eiet bolig» sondrer ikke mellom typer av boliger, eierformer eller organisasjonsformer. Bestemmelsen omfatter følgelig både selveierboliger, borettslagsleiligheter og aksjeleiligheter. 129 Som nevnt ovenfor må boligen imidlertid være eiet av skyldneren. At skyldneren kun eier en ideell andel av boligen, er likevel ikke til hinder for at unntaket kommer til anvendelse. 130 Som jeg kommer tilbake til i kapittel 4, reiser dette noen særlige problemstillinger når det er tatt pant i boligen under ett. Ordlyden «pant» omfatter både avtalepant, utleggspant og legalpant, jf. også første bokstavledd siste punktum om lovbestemt pant. Er kravene sikret med lovbestemt pant som nevnt i panteloven 6-1, skal det imidlertid også betales avdrag, jf. gol. 4-8 første ledd bokstav a første bokstavledd siste punktum Se Rt s (på s. 1276) om tolkningen av «bolig» i gol. 4-4, jf. også Rokhaug (2015) s. 358 om 4-8 første ledd bokstav a. 130 Dette var situasjonen i Rt s. 48 og Rt s Bestemmelsen gjelder krav på kommunal eiendomsskatt og visse eiendomsavgifter til kommunen, samt sameieres panterett i eierseksjoner for krav mot sameiere som følger av sameieforholdet, jf. eierseksjonsloven 25. Særregelen for legalpant behandles ikke nærmere i denne avhandlingen, jf. pkt

29 Noe krav om rettsvern for at en panterett skal kunne gjøres gjeldende i gjeldsordningen følger ikke av lovteksten eller forarbeidene. Ettersom gjeldsordningene er et generaloppgjør med skyldnerens kreditorer er det imidlertid liten grunn til å stille lempeligere krav her enn i andre generaloppgjør. 132 Etter panteloven 1-5 bokstav b om panterett for tilleggskrav omfatter panteretten også «renter som er opptjent senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven». Da denne bestemmelsen ble endret i 2003, forutsatte departementet at den også skulle få betydning ved beregningen av kravet som skal anses pantesikret og bestå etter gol. 4-8 første ledd bokstav a. 133 Renter opptjent senere enn to år før åpning av gjeldsforhandling må dermed legges til hovedkravet ved anvendelsen av gol. 4-8 første ledd bokstav a og gis rentes renter i gjeldsordningsperioden. 134 Etter første bokstavledd i gol. 4-8 første ledd bokstav a skal fordringene videre gis rente som «avtalt». Det løper dermed ikke forsinkelsesrenter. Dersom den avtalte renten er urimelig høy, eksempelvis fordi det er tatt utlegg for et krav som opprinnelig ikke var pantesikret, kan renten settes ned i henhold til bokstav f. 135 Når fordringen behandles som uprioritert utenfor gjeldsordningsverdien etter annet bokstavledd, faller også panteretten bort ved utløpet av gjeldsordningsperioden, jf. gol. 7-2 første ledd. Etter denne bestemmelsen skal panterett for fordringer «som nevnt» i 4-8 første ledd bokstav a annet bokstavledd bortfalle når gjeldsordningen er oppfylt, altså panterett som faller utenfor gjeldsordningsverdien. 136 Pantesikkerheten for renter opptjent senere enn to år før åpning av gjeldsforhandlingen består inntil to år etter utløpet av gjeldsordningsperioden, jf. gol. 7-2 første ledd annet punktum og panteloven 1-5 annet ledd første punktum og første ledd bokstav b Dersom det er flere panthavere vil rettsvernsreglene uansett være bestemmende for panterettens prioritet, jf. panteloven Det kan dessuten spørres om ikke namsmannens sikring av skyldnerens eiendeler, jf. gol. 3-3 første ledd annet punktum, som skal skje etter tvangsl og «i forhold til tredjepersoner ha samme virkning som utlegg», vil ekstingvere panteretter med manglende vern. Se også Lilleholt (2012a) s. 130: «Føresetnaden er nok at panteretten må ha vern». 133 Ot.prp. nr. 99 ( ) s. 92, jf. s Se også LF og Rokhaug (2015) s Se Ot.prp. nr. 99 ( ) s og Jf. Graver (1996) s Se nærmere Rokhaug (2015) s. 360 flg., Graver (1996) s. 128, Moe (2003) s. 275 flg. om flytende rente, rentereguleringsklausuler og andre særlige spørsmål som ikke behandles nærmere her. 136 Jf. også Ot.prp. nr. 81 ( ) s Ordlyden «[d]ette gjelder ikke pantheftelser som nevnt i panteloven 1-5 annet ledd» i gol. 7-2 første ledd annet punktum er ikke helt klar. Renter som anses pantesikret etter panteloven 1-5 første ledd bokstav b, skal ifølge forarbeidene legges til hovedstolen ved anvendelsen av 4-8 første ledd bokstav a første bokstavledd, så langt gjeldsordningsverdien strekker til, jf. Ot.prp. nr. 99 ( ) s Meningen med annet punktum var at disse rentene også skal legges til hovedkravet ved beregningen av det pantesikrede kravet etter 7-2, fordi det var «naturlig at pantesikkerheten for disse kravene beholdes etter at gjeldsordningsperioden utløper». Dermed skulle renter «innenfor gjeldsordningsverdien opptjent senere enn 26

30 3.4.3 Kort om nordisk rett om gjeldsordninger med pant i boligen I verken den svenske eller danske gjeldsordningslovgivningen er pant i skyldnerens bolig særregulert. I den svenske skuldsaneringslagen 138 følger det generelt av 31 første ledd nr. 2 at pantesikrede krav ikke omfattes av gjeldssaneringen. 139 Loven har ingen bestemmelse om rett til å beholde boligen. 140 Hellners og Mellqvist antar imidlertid at skyldneren i enkelte tilfeller kan beholde en nøktern bolig, og argumenterer for at boligen kan takseres slik at fordringer med pant utenfor verdien omfattes av saneringen. 141 Fordringer som dekkes av pantet vil imidlertid ikke bli påvirket av en gjeldssanering, på samme måte som den norske regelen for pant i andre eiendeler enn bolig, jf. gol. 4-8 første ledd bokstav b. Det synes ikke å være problematisert i teorien hvordan reglene skal anvendes ved solidaransvar. Hellners og Mellqvist nevner imidlertid at solidarforpliktelser skal føres opp i skyldnerens betalingsplan i sin helhet, og de eksemplifiserer dette med to ektefeller som begge søker gjeldssanering med et felles boliglån. 142 I den danske ordningen, som er regulert i konkursloven 143, omfattes ikke pantesikrede krav av gjeldssaneringen så langt pantet strekker til, mens den personlige fordringen omfattes utenfor pantets verdi. 144 Skyldneren kan beholde en nøktern bolig, men i motsetning til etter norsk rett gjøres det ingen bindende verdifastsettelse slik at fordringene utenfor pantets verdi bortfaller uten realisasjon, og skyldneren synes ikke å få noen betalingsutsettelse. 145 Dersom pantet ikke realiseres, holdes altså alle de pantesikrede fordringene foreløpig utenfor oppgjøret, frem til det ved realisasjon er blitt avklart hvilke fordringer som ikke dekkes og derfor er omfattet av to år før det åpnes gjeldsforhandling, anses pantesikret dersom det begjæres tvangssalg innen to år etter at gjeldsordningen er fullført» (min utheving), jf. s. 41. Meningen synes altså ikke å være at pantesikkerheten for renter skal bestå utenfor gjeldsordningsverdien av boligen. 138 Skuldsaneringslag (2016:675). 139 Loven er nylig blitt revidert, og ny lov trådte i kraft 1. november Den nye bestemmelsen er imidlertid likelydende med den gamle lovens 7, og ifølge forarbeidene tar den nye loven ikke sikte på noen endringer i reglene om hvilke fordringer som omfattes av saneringen, jf. Prop.2015/16: 125 s Bestemmelsen omfatter ikke tredjemannspant, jf. NJA 2016 s Realisasjon av boligen ser heller ikke ut til å være drøftet i den nye lovens forarbeider. 141 Jf. Hellners/Mellqvist (2011) s ibid. s. 166, jf. også Rokhaug (2015) s Lovbekendtgørelse nr. 11 af 6. januar 2014 Konkurslov. 144 Konkursloven 199 stk. 2, Kuld Hansen/Lindencrone Petersen (2014) s Bestemmelsen gjelder ikke tredjemannspant, jf. Lindencrone Petersen/Ørgaard (2013) s Lindencrone Petersen/Ørgaard (2013) s. 949, jf. Kuld Hansen/Lindencrone Petersen (2014) s Dersom betjening av pantesikrede fordringer fører til for høye boligutgifter, kan boligen måtte realiseres, jf. Hindborg (2006) s

31 gjeldssaneringskjennelsen. 146 Det synes ikke å være problematisert i teorien om det får noen betydning at det er tatt pant for en solidarforpliktelse. 3.5 Veien videre Når jeg i det følgende skal drøfte kombinasjonen av solidaransvar og pant i bolig som beholdes, har jeg som nevnt i pkt. 1.4 funnet det fremstillingsteknisk mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i sameie-situasjonen. Jeg drøfter derfor først solidaransvarets betydning etter gol. 4-8 første ledd bokstav a når boligen er i sameie, jf. kapittel 4. Eneeie-situasjonen drøftes i kapittel 5. I disse kapitlene forutsetter jeg at det bare er én gjeldsordningssøker. Deretter drøfter jeg i kapittel 6 om det er grunnlag for andre løsninger når begge solidarskyldnerne begjærer gjeldsordning. 146 Kuld Hansen/Lindencrone Petersen (2014) s Disse fordringene holdes altså utenfor oppgjøret frem til boligen realiseres. Etter realisasjon gis restfordringen bare dividende, noe som kan være langt frem i tid, jf. Lindencrone Petersen/Ørgaard (2013) s Det skal likevel ikke gjøres noen avsetning til dividende, jf. Hindborg (2006) s

32 4 Solidaransvarets betydning etter gol. 4-8 første ledd bokstav a når boligen er i sameie 4.1 Oversikt over problemstillingene og de videre drøftelsene Innledning Siktemålet i dette kapitlet er å drøfte solidaransvarets betydning for kreditors dekning etter gol. 4-8 første ledd bokstav a når gjeldsordningsskyldnerens bolig er i sameie. Det var i sameie-tilfellene spørsmålet først kom på spissen, og de fleste rettsavgjørelsene om pantesikrede solidarforpliktelser har dreiet seg om slike tilfeller. 147 I alle sakene har solidarskyldnerne vært ektefeller eller samboere. Årsaken til at problematikken først og fremst har gjort seg gjeldende i disse situasjonene, kan dels være at det er i sameie-tilfellene det muligens er mest praktisk at det i gjeldsordningssammenheng dukker opp solidarforpliktelser sikret med pant i boligen. Solidarforpliktelsen vil ofte være et lån som finansierer kjøpet av boligen, og når noen går sammen om å finansiere en bolig gjennom et lån som begge er ansvarlig for utad og innad, er sameie gjerne eksplisitt eller stilltiende avtalt. Dersom skyldnerne er ektefeller eller samboere som skal erverve en felles bolig, kan sameie eventuelt også anses stiftet mer direkte som følge av partenes bidrag til ervervet. 148 En annen årsak til at problematikken først og fremst har gjort seg gjeldende i sameiesituasjonen, kan være at det oppstår særlige problemstillinger her. Solidarforpliktelsen er nemlig gjerne sikret med pant i boligen under ett (helpant), samtidig som det gjerne finnes én eller flere særkreditorer som har pant bare i gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel (delpant), oftest utleggstagere. 149 Denne kombinasjonen av helpant og delpant har vist seg å være problematisk, og det er mellom de etterstående delpanthaverne og den foranstående helpanthaveren striden har stått i praksis. Som det vil fremgå, er det også helpanterettene som gjør det nødvendig å sondre mellom sameie- og eneeie-tilfellene. 147 De første avgjørelsene der problemstillingen kom på spissen synes å være LB og LG Det er så vidt jeg kan se bare én sak om eneeie-situasjonen for ankeinstansene. Saken ble til gjengjeld den første som nådde ankeutvalget, jf. kjennelsen inntatt i Rt s Lødrup/Sverdrup (2016) s. 134 flg., s. 149 om låneopptak, jf. Bekkedal (2012) og Sverdrup (2013) om avtalesynspunktets rekkevidde. 149 Ettersom ideelle andeler er mindre attraktive ved tvangssalg, jf. Brækhus (2005) s. 224, vil en avtalepanthaver gjerne betinge seg panterett i hele boligen. Utleggspant kan derimot bare tas i eiendeler som «tilhører skyldneren på beslagstiden», jf. deknl. 2-2, og ikke i hele boligen under ett. Utlegg i sameieparten kan tas uavhengig av boligens organisasjonsform, jf. Rt s om sameiepart i borettslagsandel, der Høyesterett også viser til «sameieparter i boligformer som ikke er underlagt borettslagsloven» (s. 1714), jf. også Lilleholt (1996) s. 63. Med burettslagslova av 2003 kan sameieparter i borettslagsandeler også avtalepantsettes, jf. Lov 6 juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) 5-2 og Lilleholt/Wyller/Aagenæs (2006) s

33 I det følgende gir jeg først en nærmere oversikt over de problemstillingene som oppstår i sameie-tilfellene Nærmere om problemstillingene Hvilken betydning solidaransvaret skal få for kreditors dekning i gjeldsordningen beror på en tolkning av gol. 4-8 første ledd bokstav a. Vilkåret for å omfattes av unntaksregelen følger av første bokstavledd «fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent». Det kan først forutsettes at solidarforpliktelsen er pantesikret i boligen under ett. Rent språklig kan det nok da hevdes at ordlyden «fordringer sikret ved pant i boligen» tilsier at hele solidarforpliktelsen i slike tilfeller er privilegert så langt den har pantesikring i hele boligen. Ved solidaransvar kan kreditor kreve skyldneren for hele beløpet, og ordlyden «boligen» er det språklig mest nærliggende å lese som hele boligen, ikke bare gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel. Det er neppe vanlig å omtale en ideell andel av en bolig som en «bolig» i seg selv. 150 At hele boligen ikke utgjør rammen for rentebetjeningen, har imidlertid vært nokså uomtvistet. Med unntak av Rt s. 48, der ankeutvalget holdt spørsmålet åpent fordi det ikke var tatt opp i anken, 151 synes det nemlig å være konsekvent lagt til grunn at det bare er pantesikring i gjeldsordningsskyldnerens sameiepart som kan tas i betraktning. I Rt s la Høyesterett til grunn at ordlyden kunne referere både til sameieparten og til hele boligen, men det var i samsvar med «entydig praksis» at bare den ideelle andelen utgjør panterammen. 152 Det som derimot har vært omstridt, er hvordan «fordringer» skal tolkes når det bare er sameieparten som kan tas i betraktning. Spørsmålet blir da om hele solidarforpliktelsen skal rentebetjenes innenfor verdien av gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel, eller om det skal gjøres en oppdeling av den. Bakgrunnen for at spørsmålet oppsto, synes å være hensynet til de etterstående panthaverne i andelen. For hvis hele solidarforpliktelsens pålydende skal rentebetjenes innenfor rammen av gjeldsordningsskyldnerens sameiepart, blir resultatet gjerne 150 Jf. også Lilleholt (2012b) s. 26. Det kan kanskje innvendes at «boligen» viser tilbake til uttrykket «eiet bolig», og at skyldneren ikke eier mer enn sin sameiepart. Etter min oppfatning kan imidlertid heller ikke «eiet bolig» rent språklig forstås som bare en sameiepart. 151 Rt s. 48 avsnitt Rt s avsnitt 21. Synspunktet harmonerer for øvrig godt med at bestemmelsen ikke omfatter tredjemannspant, jf. kjæremålsutvalgets kjennelse inntatt i Rt s. 112 (s. 113). I praksis blir gjeldsordningsverdien av den ideelle andelen fastsatt som en andel av boligens totale omsetningsverdi, jf. f.eks. Rt s avsnitt 2. Det synes ikke å være eksempler i rettspraksis på at verdien av sameieparten fastsettes som om den skulle bli solgt som en ideell andel i markedet, noe som gjerne vil gi en lavere verdi. 30

34 at etterstående panthavere i andelen «skyves ut» og behandles som usikrede kreditorer, samtidig som det oppstår ledig prioritet i andelen. Dette kan illustreres med følgende eksempel: Boligens verdi med tillegg av 10 % er 2 mill. kr., og gjeldsordningsskyldneren eier en ideell halvdel av denne sammen med sin ektefelle. Boliglånsbanken har førsteprioritets pant for 1,5 mill. kr. i boligen under ett (helpant), som gjeldsordningsskyldneren og ektefellen er solidarisk ansvarlige for med innbyrdes ansvar for en halvdel hver. Med prioritet etter boliglånet er det tatt utlegg i gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel for kr. (delpant). Heftelsene kan illustreres slik, med den best prioriterte heftelsen nederst: I dette tilfellet blir gjeldsordningsverdien av gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel 1 mill. kr. Spørsmålet blir hvordan solidarforpliktelsen skal håndteres innenfor denne panterammen, altså hvor stor del av boliglånet som skal regnes som «fordringer sikret ved pant i boligen». Det kan tenkes i alle fall to alternativer, som kan illustreres slik: 31

35 Figur a: Figur b: I figur a anses «fordringer» i 4-8 første ledd bokstav a å omfatte hele solidarforpliktelsen. Dermed tas hele fordringen i betraktning innenfor gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel, og boliglånet «fyller opp» panterammen. Av boliglånet får 1 mill. kr. plass i panterammen, mens kr. av boliglånet faller utenfor (illustrert ved det skraverte området). Utlegget på kr. faller i sin helhet utenfor. Etter gjeldsordningen oppstår det ledig prioritet i gjeldsordningsskyldnerens sameiepart, som følge av at utleggstagerens panterett bortfaller. I figur b deles boliglånet i to, slik at bare kr. av boliglånet tas i betraktning innenfor sameieparten. Dette fører til at utleggspantet i sin helhet får plass i panterammen bak boliglånet. I tråd med konsekvensene for de etterstående panthaverne, har altså tolkningsspørsmålet i stor grad dreiet seg om hvorvidt man av hensyn til disse, og for å unngå at det dannes ledig prioritet i gjeldsordningsskyldnerens sameiepart, må tolke «fordringer sikret ved pant i boligen» slik at ikke hele solidarforpliktelsen omfattes. Dette sto også sentralt for Høyesterett i Rt s. 1581, der resultatet ble at bare halve solidarforpliktelsen kunne tas i betraktning. En side av problemstillingen som er blitt viet atskillig mindre oppmerksomhet, er imidlertid hvilken betydning en eventuell oppdeling vil få for stillingen til kreditor for den pantesikrede solidarforpliktelsen. Med andre ord hva skal gjeldsordningen gå ut på når det gjelder den andre halvdelen av fordringen dersom man deler opp solidarforpliktelsen? Dette beror i utgangspunktet på en tolkning av annet bokstavledd i 4-8 første ledd bokstav a. Skal den andre halvdelen av fordringen anses som «[a]ndre fordringer» i henhold til bokstav a annet 32

36 bokstavledd, med andre ord bortfalle og gis dividende? Også konsekvensene for panteretten er vesentlige her, jf. gol. 7-2 første ledd, som viser tilbake til fordringer «som nevnt» i annet bokstavledd. Samtidig henger spørsmålet om oppdelingens konsekvenser naturligvis tett sammen med tolkningen av fordringsbegrepet i første bokstavledd. Når man behandler spørsmålet om hvor stor del av forpliktelsen som skal omfattes, er det klart nok ikke uten interesse å se nærmere på hvilke konsekvenser løsningen får for fordringen, dividenden og panteretten. Ettersom disse spørsmålene i mindre grad er kommet på spissen, er rettskildebildet imidlertid slik at det er mer sikkert at det i noen tilfeller må gjøres en oppdeling enn hva konsekvensene blir. 153 Også denne siden av problemstillingen blir derfor et sentralt spørsmål i det følgende. En annen følge av at det er hensynet til å unngå å «skyve ut» etterstående delpanthavere som har stått sentralt, er at det ikke helt klart hvilken selvstendig rolle selve solidaransvaret spiller. Det er nemlig ikke det solidariske ansvaret i seg selv som er årsaken til at delpanthaverne «skyves ut», men at helpantet belaster den ideelle andelen med sitt fulle beløp. Dette skjer på samme måte når gjeldsordningsskyldneren er alene om å hefte personlig, mens den andre sameieren har gått med på at boligen pantsettes under ett. Samtidig var Høyesterett i Rt s også inne på betraktninger som har med selve den solidariske heftelsen å gjøre, i større grad enn i tidligere rettspraksis. Dermed er det også interessant å se nærmere på hvilken selvstendig betydning den solidariske heftelsen har i disse situasjonene. Dersom solidarforpliktelsen er sikret med delpant, står problemstillingene i en nokså annen stilling. Også her må løsningen bero på en tolkning av «fordringer sikret ved pant i boligen». Når det bare er sameieparten som hefter, oppstår det imidlertid ingen særlige problemstillinger som følge av det bare er gjeldsordningsskyldnerens sameiepart som er panterammen, og man risikerer ikke at det dannes friverdi på bekostning av etterstående panthavere dersom hele fordringen tas i betraktning. Dermed er det bare selve solidaransvaret som kan være begrunnelsen for at ikke hele fordringen skal være privilegert etter unntaksregelen. Dette betyr at delpant-tilfellene, sammen med eneeie-tilfellene, er av interesse for å kaste lys over solidaransvarets selvstendige betydning for kreditors dekning etter gol. 4-8 første ledd bokstav a De videre drøftelsene I det følgende går jeg i pkt. 4.2 nærmere inn på tolkningen av første bokstavledd ved helpant, med særlig vekt på Høyesteretts avgjørelse i Rt s Deretter drøfter jeg hvilken 153 Dette illustreres av kjennelsen LH , avsagt etter Høyesteretts avgjørelse i Rt s Partene var her enige om at solidarforpliktelsen måtte deles opp, men det var omstridt om den andre halvparten skulle dividendebetjenes og bortfalle som personlig krav mot gjeldsordningsskyldneren. 33

37 betydning det får for kreditors dekning i disse tilfellene at ikke hele fordringen anses å være omfattet av unntaksregelen. Jeg ser først på skyldnerens personlige ansvar etter gjeldsordningen, i pkt. 4.3, og deretter dividenderetten i pkt I pkt. 4.5 behandler jeg panterettens stilling etter gol. 7-2 første ledd. Deretter drøfter jeg i pkt. 4.6 hvilken rekkevidde Rt s har i helpant-tilfellene, med utgangspunkt i situasjoner der det kan tenkes at unntaksregelen må tolkes annerledes. I pkt. 4.7 drøfter jeg hvilken selvstendig rolle den solidariske heftelsen spiller for kreditors dekning etter unntaksregelen i sameie-situasjonen, og jeg kommer nærmere inn på problemstillingene ved delpant for solidarforpliktelser og på helpant uten solidaransvar (realkausjon). 4.2 Nærmere om tolkningen av første bokstavledd ved helpant, særlig om Høyesteretts kjennelse i Rt s Om hele eller bare en del av fordringen er privilegert innenfor rammen av skyldnerens ideelle andel, beror som nevnt ovenfor på en tolkning av «fordringer sikret ved pant i boligen», jf. gol. 4-8 første ledd bokstav a første bokstavledd. Uttrykket «fordringer» trekker her isolert sett nokså klart i retning av at hele solidarforpliktelsen omfattes, når det leses med utgangspunkt i at en solidarskyldner utad hefter for hele beløpet. Leses uttrykket «fordringer sikret ved pant i boligen» i sammenheng, kan det likevel ikke uten videre sies å følge direkte av ordlyden at hele solidarforpliktelsen skal henføres bare til skyldnerens ideelle andel. Uttrykket refererer nemlig ikke bare til hele fordringen, men også til hele panteobjektet «boligen», ikke skyldnerens sameiepart. På den annen side gir ikke en slik sammenhengende lesning noen holdepunkter å dele forpliktelsen i to. 154 Dermed er det etter min oppfatning grunn til å hevde at ingen av tolkningsalternativene har noen klar forankring i ordlyden. Samtidig kan nok en oppdeling av fordringen sies å ligge noe fjernere fra ordlyden enn alternativet. I forarbeidene finnes ingen omtale av pantesikrede solidarforpliktelser eller sameie, eller andre spor etter at lovgiver var oppmerksom på problemstillingene. Som jeg kommer tilbake til nedenfor, er likevel forarbeidenes betraktninger om begrunnelsen for unntaksregelen av betydelig interesse. Forarbeidene gir også bidrag til mer overordnede formåls- og systembetraktninger. 154 Motsatt LG , der lagmannsretten fant at det fulgte direkte av ordlyden at bare halve forpliktelsen kunne tas i betraktning når gjeldsordningsskyldneren eide en ideell halvdel. 34

38 Pantesikrede solidarforpliktelser er behandlet to ganger av Høyesteretts ankeutvalg, i Rt s. 735 og Rt s. 48, og én gang av Høyesterett i avdeling, i Rt s I den første avgjørelsen fra ankeutvalget var boligen i eneeie. Lagmannsretten hadde kommet til at bare skyldnerens andel etter det innbyrdes gjeldsansvaret var privilegert, under henvisning til lagmannsrettspraksis om sameie-situasjonen. 155 Utvalget mente derimot at praksis om sameiesituasjonen ikke ga noen veiledning, fordi det i disse avgjørelsene «ble lagt avgjørende vekt på at omfanget av fordringen som kunne medtas etter 4-8 første ledd bokstav a, måtte tilpasses at pantesikkerheten var knyttet til skyldnerens ideelle halvpart av boligen». 156 I stedet la utvalget avgjørende vekt på ordlyden, og at kreditor etter alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper kan søke dekning for hele kravet hos hver enkelt solidarskyldner. 157 De nærmere konsekvensene av tolkningsalternativene kom utvalget ikke inn på. Selv om ankeutvalget i Rt s. 735 sondret mellom eneeie og sameie, synes kjennelsen å ha ført til en rekke nye saker for lagmannsrettene om sameie-situasjonen, med varierende konklusjoner. 158 I Rt s. 48 kom spørsmålet opp for ankeutvalget. Gjeldsordningsskyldneren eide her en halvpart av boligen og var innbyrdes ansvarlig for halve forpliktelsen. Utvalget tolket «fordringer» slik at hele forpliktelsen var omfattet, med henvisning til kjennelsen i Rt s Det ble imidlertid holdt åpent om «boligen» skulle forstås som hele boligen eller bare den ideelle andelen, fordi dette ikke var tatt opp i anken. 159 Den foreløpig siste saken, inntatt i Rt s. 1581, ble henvist til avdeling. 160 Gjeldsordningsskyldneren eide her boligen sammen med sin ektefelle, som ikke hadde begjært gjeldsordning. Boligen var verdsatt til omtrent 1,8 mill. kr., og skyldnerens ideelle halvdel var verdt omtrent kr. Ektefellene var solidarisk ansvarlige for et boliglån pålydende omtrent 1,2 mill. kr., sikret med førsteprioritets pant i boligen under ett. 161 Innbyrdes skulle de svare for en halvpart hver. 162 På annen prioritet var det tatt utlegg for omtrent kr. i gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel. 163 Lagmannsretten hadde lagt til grunn at solidarforpliktelsen ikke skulle deles opp, men rentebetjenes av 155 Se LG Rt s. 735 avsnitt ibid. avsnitt Se LB , LH , LH , LH , LB Rt s. 48 avsnitt Jf. dl. 5 første ledd annet punktum. 161 Rt s avsnitt 1-2 og ibid. avsnitt ibid. avsnitt 2. At etterstående panthaver var en utleggstager fremgår av den ankende parts anførsler for lagmannsretten, se LB

39 gjeldsordningsskyldneren så langt verdien av sameieparten strakk til. 164 Høyesterett kom derimot enstemmig til at «bare halve gjelden kan tas i betraktning når ektefeller eier en ideell halvpart av boligen hver og har solidaransvar for gjelden, men bare en av dem begjærer gjeldsordning». 165 Førstvoterende la til grunn at ordlyden trakk i retning av at hele solidarforpliktelsen må tas i betraktning, uten at ordlyden var helt entydig. 166 Forarbeidene ga ingen direkte veiledning, og ankeutvalgsavgjørelsene kunne ikke tillegges avgjørende vekt. 167 Avgjørende for Høyesterett ble i stedet en «bredere vurdering, der lovens formål og systematikk står sentralt». 168 Høyesterett la her svært stor vekt på at skyldneren, uten oppdeling, kan bygge opp friverdi på bekostning av den etterstående panthaveren: Hvis solidarforpliktelsen ble delt opp i gjeldsordningen, ville utleggspantet falle utenfor panterammen og bli slettet, til tross for at utleggstageren ville fått dekning ved tvangssalg. 169 Da dannes det friverdi i skyldnerens ideelle andel, noe som ifølge Høyesterett var i strid med at skyldneren skal innfri sine forpliktelser så langt som mulig, jf. gol Bestemmelsene om retten til å beholde boligen og endring av gjeldsordning ble også trukket frem som et uttrykk for en underliggende forutsetning om at skyldneren ikke skal bygge opp friverdi. 171 Forarbeidene etterlot et «generelt inntrykk» av det samme, blant annet ved at panterammen ble satt til 110 % av omsetningsverdien. 172 Ved siden av hensynet til å unngå oppbygging av friverdi på delpanthavernes bekostning, et argument som gjør seg gjeldende nokså uavhengig av solidaransvaret, la Høyesterett også vekt på omstendigheter ved selve solidaransvaret. For det første mente førstvoterende at «det i seg selv kan fremstå urimelig» at skyldneren må betale rente utover sin andel etter det innbyrdes forholdet. For det andre la Høyesterett til grunn at å trekke inn hele solidarforpliktelsen kunne føre til en merbetaling av renter. Etter førstvoterendes syn måtte det forutsettes at samskyldneren ville fortsette å betale sin andel av rentene: Dersom gjeldsordningsskyldneren da skulle betale renter for hele kravet, ville gjeldsordningsskyldneren betale «mer enn det som skal gå til å betjene hans eller hennes del av rentene», og denne «merbetalingen må nødvendigvis gå til nedbetaling av gjelden, altså til 164 Se LB Rt s avsnitt ibid. avsnitt ibid. avsnitt ibid. avsnitt ibid. avsnitt 19 og ibid. avsnitt ibid. avsnitt ibid. avsnitt

40 avdrag». 173 Departementet fravek utvalgets forslag om at pantesikret gjeld også skulle betjenes med avdrag. 174 Samlet mente Høyesterett at en rentebetjening av hele solidarforpliktelsen innenfor den ideelle andelen «favoriserer boliglångiver og skyldner på en måte som strider mot gjeldsordningslovens formål og systematikk». 175 Hvilken rekkevidde kjennelsen har, er ikke helt klart. Som et utgangspunkt må det i alle fall anses avklart hvordan gol. 4-8 første ledd bokstav a første bokstavledd skal tolkes når skyldneren eier en ideell halvdel av boligen, er innbyrdes ansvarlig for en halvpart av gjelden og det finnes etterstående delpanthavere, når bare én av skyldnerne begjærer gjeldsordning. Høyesterett kom imidlertid i liten grad inn på de nærmere konsekvensene av oppdelingen for den andre halvparten av solidarforpliktelsen. Dette spørsmålet må derfor undersøkes nærmere med utgangspunkt i lovteksten, forarbeidene, øvrig praksis og formåls- og systembetraktninger. Det kan imidlertid vurderes om det såkalte avdragsbetalingsargumentet kan ha noen betydning her. Videre er det uklart i hvilken grad første bokstavledd må tolkes på samme måte i saksforhold som ligger annerledes an. 176 For denne vurderingen må naturligvis Høyesteretts kjennelse og dens begrunnelse stå sentralt, men også de øvrige rettskildefaktorene. I det følgende vil jeg først se nærmere på følgene av at ikke hele solidarforpliktelsen tas i betraktning etter første bokstavledd for hvor stor del av fordringen som bortfaller mot gjeldsordningsskyldneren, for dividenderetten og for panteretten. Mellom disse spørsmålene er det naturlig nok en nær sammenheng. Etter lovens system skal fordringene slettes og gis dividende i samme utstrekning, og panteretten skal bortfalle i tråd med fordringen, jf. 7-2 første ledd, som viser tilbake til annet bokstavledd i 4-8 første ledd bokstav a. Samtidig bør spørsmålene ikke blandes sammen. Når man allerede har beveget seg utenfor ordlyden ved tolkningen av første bokstavledd, er det ikke gitt at parallelliteten kan opprettholdes. I det følgende tar jeg derfor i pkt. 4.3 først utgangspunkt i oppdelingens konsekvenser for fordringen mot gjeldsordningsskyldneren. Deretter ser jeg på dividendespørsmålet i pkt. 4.4 og panteretten i pkt ibid. avsnitt Se NOU 1991: 16 s. 50 og Ot.prp. nr. 81 ( ) s Rt s avsnitt Mot situasjonen der begge solidarskyldnerne begjærer gjeldsordning, tok førstvoterende et uttrykkelig forbehold, jf. ibid. avsnitt 35. Disse tilfellene behandles nedenfor i kapittel 6. 37

41 4.3 Skal fordringen mot gjeldsordningsskyldneren bortfalle så langt den ikke tas i betraktning etter første bokstavledd? Nærmere om problemstillingen Selv om resultatet i Rt s ble at bare halve solidarforpliktelsen skulle rentebetjenes etter 4-8 første ledd bokstav a, tok Høyesterett altså ikke uttrykkelig stilling til hvilken betydning oppdelingen får for skyldnerens personlige ansvar for solidarforpliktelsen når gjeldsordningen er oppfylt. Slik førstvoterende formulerte seg, var drøftelsene stort sett knyttet til hvor stor del av kravet som skal rentebetjenes, eller «tas i betraktning» 177. Hvor stor del av kravet som må slettes, ble bare nevnt uttrykkelig i forbindelse med virkningene av at forpliktelsen ikke deles opp, der Høyesterett pekte på at «størstedelen av boliglånet blir rentebetjent ( ) og består etterpå». 178 Uttalelsen kan nok kanskje tas til inntekt for en forutsetning om at det bare er den delen av solidarforpliktelsen som rentebetjenes som består som personlig krav. Det samme gjelder kanskje formuleringen om hvor stor del av forpliktelsen som kan «tas i betraktning» etter bokstav a, hvis den leses på bakgrunn av at bokstav a er et unntak fra hovedregelen om at kravene slettes når gjeldsordningen er oppfylt. 179 Samtidig kan dette neppe sies å være helt klart; som jeg kommer tilbake til nedenfor mente Hålogaland lagmannsrett i LH at høyesterettsavgjørelsen måtte tas til inntekt for at den andre halvparten av solidarforpliktelsen ikke kunne bortfalle som personlig krav mot gjeldsordningsskyldneren. For å få en tydeligere oversikt over spørsmålene som oppstår om sletting av kravet i sameietilfellene, er det hensiktsmessig å sondre mellom tre «deler» av solidarforpliktelsen, nemlig (1) den delen som rentebetjenes av gjeldsordningsskyldneren innenfor den ideelle andelen (2) den delen som ikke rentebetjenes, men som likevel er innenfor pantets verdi under ett og (3) den delen som eventuelt helt mangler reell pantesikring. Delingen kan illustreres slik, med en gjeldsordningsverdi på 2 mill. kr. og en solidarforpliktelse sikret med helpant for 3,5 mill. kr: 177 Se f.eks. konklusjonen i Rt s avsnitt ibid. avsnitt Jf. annet bokstavledd i gol. 4-8 første ledd bokstav a og gol. 5-2 fjerde ledd. 38

42 I dette eksemplet er det 1 mill. kr. som anses pantesikret i skyldnerens ideelle andel og som skal rentebetjenes i gjeldsordningsperioden. Videre er det 1 mill. kr. som faller utenfor panterammen etter bokstav a første bokstavledd, men som likevel ville fått dekning hvis pantet ble realisert til gjeldsordningsverdi. Endelig er det altså 1,5 mill. kr. som faller helt utenfor både panterammen og pantets verdi under ett. Dette forutsetter naturligvis at boligen er overbeheftet av solidarforpliktelsen. Det som ikke er tvilsomt her, er for det første at skyldneren i alle fall skal fortsette å være personlig ansvarlig for fordringen så langt den rentebetjenes eller «tas i betraktning» etter gol. 4-8 første ledd bokstav a første bokstavledd. Dette følger direkte av annet punktum «hovedstolen består», og etter 5-2 fjerde ledd skal skyldneren fortsette å hefte for gjelden som omfattes av «bokstav a første ledd». I eksemplet over skal skyldneren altså fortsette å hefte for minst 1 mill. kr. For det andre kan det ikke anses tvilsomt at den delen av fordringen som faller helt utenfor verdien av pantet under ett må bortfalle som personlig krav mot gjeldsordningsskyldneren, i eksemplet ovenfor 1,5 mill. kr. Uavhengig av om man tolker «fordringer» som hele eller halve kravet, eller «boligen» som hele eller halve pantet, blir denne delen av fordringen «[a]ndre fordringer» som skal falle bort etter annet bokstavledd. Forarbeidene er også klare på at privilegiet i gjeldsordningen kun skal gjelde de som har pant innenfor 110 % av omsetningsverdien av pantet. 180 Hensikten med dette var å likestille kreditorer med verdiløs panterett med usikrede kreditorer, med unntak av kreditorer med sikkerhet rett utenfor 180 Ot.prp. nr. 81 ( ) s

43 verdien. 181 Det synes også å være konsekvent lagt til grunn i lagmannsrettspraksis at denne delen av fordringen må bortfalle. 182 For det tredje kan det minnes om at medskyldneren fortsatt vil hefte for hele kravet, jf. pkt. 3.3, i dette eksemplet altså 3,5 mill. kr. Det betyr at skyldnerne i dette tilfellet uansett vil være bare delvis solidarisk ansvarlige når gjeldsordningen er oppfylt. Det som derimot ikke er like sikkert, er hva som skal skje med den delen av forpliktelsen som ikke rentebetjenes av skyldneren, men som likevel har reell sikkerhet i boligen under ett. Litt forenklet kan man si at denne delen av fordringen har sikkerhet i den andre sameieparten, i eksemplet over 1 mill. kr. Når boligen ikke er overbeheftet av solidarforpliktelsen, vil dette som følge av oppdelingen bli den andre halvparten av fordringen. I det følgende tar jeg utgangspunkt i denne situasjonen, og jeg forlater da talleksemplet over. Da kommer det også klarere på spissen hva som blir den selvstendige betydningen av at man deler opp solidarforpliktelsen. Dersom boligen er overbeheftet av solidarforpliktelsen, får det ingen realitetsbetydning om «fordringer» i første bokstavledd omfatter hele eller halve solidarforpliktelsen, fordi det uansett ikke blir plass til mer enn halvparten av kravet innenfor rammen av skyldnerens ideelle halvdel. Spørsmålet om hvorvidt den delen av fordringen som anses pantesikret i den andre sameieparten skal bortfalle, gjør seg naturligvis gjeldende også i disse tilfellene, og drøftelsene nedenfor er like relevante her. Men for å få et fullstendig bilde av hvilke konsekvenser det får at bare halve fordringen tas i betraktning, må man altså forutsette at gjeldsordningsverdien av boligen overstiger fordringen Bortfaller den andre halvparten av fordringen som personlig krav mot gjeldsordningsskyldneren? Når det gjelder den andre halvparten av fordringen, kan gol. 4-8 første ledd bokstav a leses på flere måter. På den ene side kan man lese bestemmelsen med utgangspunkt i at den er et unntak fra hovedregelen om at alle krav slettes. Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser, og når bare halve fordringen tas i betraktning etter unntaksregelen kan det argumenteres for at den andre halvparten nødvendigvis må bortfalle i samsvar med hovedregelen. Etter ordlyden i første og annet bokstavledd er det bare to alternativer fordringene som omfattes av første bokstavledd skal rentebetjenes og bestå, mens «[a]ndre fordringer» bortfaller i samsvar med annet bokstavledd, jf. gol. 5-2 fjerde ledd. Tar man på den annen side utgangspunkt i det rent språklige innholdet i bestemmelsen, er det vanskeligere å forankre direkte i ordlyden at den andre halvparten skal bortfalle. Den todelingen bestemmelsen legger opp til knytter seg nemlig ikke til sameieparter, men til 181 NOU 1991: 16 s , Ot.prp. nr. 81 ( ) s Se f.eks. LH , LH , LH og RG 2013 s. 415 (Frostating). 40

44 fordringer med sikkerhet innenfor og utenfor omsetningsverdien av panteobjektet. Ordlyden «[a]ndre fordringer» kan i og for seg leses som andre fordringer enn de som rentebetjenes, men det er etter min oppfatning mer nærliggende forstå dette som fordringer med pant utenfor gjeldsordningsverdien, med andre ord fordringer uten reell pantesikkerhet. Da kan det hevdes at ordlyden isolert sett kan tas til inntekt for at den andre halvparten av fordringen må bestå, og i alle fall at ordlyden gir mindre veiledning for hva som blir konsekvensene av at «fordringer» bare er halve fordringen og at «boligen» bare er sameieparten. Likevel er det ikke uten interesse at ordlyden bare oppstiller to alternativer rentebetjening eller bortfall. Mellomløsninger, for eksempel at den andre halvparten verken skal rentebetjenes eller bortfalle, kan neppe forankres direkte i ordlyden. Ettersom verken sameie eller solidaransvar drøftes i forarbeidene, gir forarbeidene ingen direkte veiledning på dette punktet. I rettspraksis er spørsmålet blitt viet nokså liten oppmerksomhet. I Rt s. 735 og Rt s. 48, der ankeutvalget kom til at solidarforpliktelsen ikke skulle deles opp, ble det ikke tematisert hva som eventuelt ville skje med den andre halvparten av solidarforpliktelsen. I RG 2013 s. 415 (Frostating), avsagt før Høyesteretts avgjørelse i Rt s. 1581, kom lagmannsretten til at solidarforpliktelsen måtte deles opp, og synes å forutsette at skyldneren bare skal fortsette å hefte for den halvparten som rentebetjenes. Retten uttalte blant annet at det ville vært en fordel for medskyldneren at solidarforpliktelsen ikke deles opp, fordi medskyldneren «fortsatt skal hefte for hele lånet». Det samme synes å være forutsatt i LH og LH , der to ektefeller fikk stadfestet gjeldsordning i separate saker. Når det gjelder Høyesteretts avgjørelse i Rt s. 1581, kan det som nevnt ovenfor neppe sies at den gir noen helt direkte veiledning. I Hålogaland lagmannsretts kjennelse LH , ble det imidlertid lagt til grunn at avgjørelsen likevel har overføringsverdi. I denne saken eide skyldneren boligen sammen med sin samboer, og de var solidarisk ansvarlige for boliglånet. Boligen var verdt 2,45 mill. kr, mens lånet utgjorde ca. 2,2 mill. kr. Både tingretten og lagmannsretten kom til at bare halve lånet skulle rentebetjenes i gjeldsordningen, i samsvar med Rt s Når det gjaldt den andre halvparten, hadde tingretten kommet til at den skulle dividendebetjenes og bortfalle som personlig krav mot skyldneren. Etter gjeldsordningen skulle hun altså hefte personlig for bare 1,1 mill. kr. til boliglånsbanken, mens samboeren fortsatt skulle hefte for det hele 2,2 mill. kr. Med utgangspunkt i Rt s kom imidlertid lagmannsretten til at den andre halvdelen verken skulle dividendebetjenes eller bortfalle. Dermed skulle skyldneren fortsette å hefte for hele boliglånet på 2,2 mill. kr., selv om sameieparten i boligen var verdt omtrent 1,25 mill. kr. Lagmannsretten begrunnet dette slik: 41

45 «Slik lagmannsretten ser det har Høyesteretts argumentasjon betydelig overføringsverdi til foreliggende tvist. Også i dette tilfellet må det forutsettes at samboeren betaler sin andel, og betaling fra skyldneren utover rentebetjening av hennes andel vil dermed utgjøre en avdragsbetaling. Slik lagmannsretten ser det vil det gi liten sammenheng om skyldneren ikke skal betale renter under gjeldsordningsperioden for mer enn sin andel av boliglånet, men samtidig betale dividende for den andre delen slik at gjelden bortfaller etter endt gjeldsordningsperiode. En slik løsning vil sterkt forverre stillingen for kreditorer med pantesikrede krav som har ytt lån i tillit til at de har betryggende sikkerhet i hele boligen. Derimot vil skyldneren - innenfor den del av lånet som hun etter det innbyrdes forholdet er ansvarlig for, her halvparten - måtte betale dividende for det som overstiger hennes del med tillegg av 10 %.» Lagmannsretten legger her til grunn at Høyesteretts argumentasjon i Rt s har «betydelig overføringsverdi», og det siktes til det såkalte avdragsbetalingsargumentet, jf. ovenfor i pkt Dette er etter mitt syn diskutabelt, og det illustrerer hvorfor det i denne sammenhengen bør sondres mellom dividendespørsmålet og bortfallet av fordringen. Selv om man finner at avdragsbetalingsargumentet har overføringsverdi til dividendebetjening, rekker det ikke i seg selv noe lenger enn at den andre halvdelen av fordringen ikke bør være dividendeberettiget om den eventuelt skulle bortfalle. Videre må det tas i betraktning at det ikke nødvendigvis er noe til overs til dividende, og da må spørsmålet finne sin løsning uavhengig av slike betraktninger. Etter min oppfatning gir derfor avdragsbetalingsargumentet beskjeden veiledning når det gjelder bortfallet av fordringen. 183 Bestemmelsens og gjeldsordningslovens formål kan derimot gi mer veiledning. Rokhaug legger til grunn at «tanken» bak 5-2 fjerde ledd og 4-8 første ledd bokstav a er at «skyldneren skal nullstilles, og verken ha formue eller gjeld (i alle fall ikke nettogjeld) når gjeldsordningen er over og fullført etter forutsetningene.» 184 Siden gjeldsordningsskyldneren ikke eier mer enn sin ideelle halvdel, kan et slikt synspunkt tale for at den andre halvparten av fordringen må bortfalle, for at skyldneren ikke skal gå ut av gjeldsordningen med en negativ nettoformue. Et uttrykkelig formulert mål om «nullstilling» finnes på den annen side ikke i forarbeidene. Påbudet om gjeldfrihet med unntak for reelt pantesikret gjeld kom først inn i proposisjonen, og ingensteds i forarbeidene gis det en nærmere drøftelse eller begrunnelse for regelen. Samtidig er det liten tvil om at en «nullstilling» vanligvis vil være virkningen av reglene. På dette punktet er dessuten regelen i gol. 6-1 annet ledd av interesse. Bestemmelsen åpner for «endring av gjeldsordningen som går ut på nedsettelse av gjeld som 183 Lagmannsretten mente videre at tingrettens løsning ville «sterkt forverre stillingen for kreditorer med pantesikrede krav som har ytt lån i tillit til at de har betryggende sikkerhet i hele boligen». Her kan det se ut som at lagmannsrettens forutsatte at sletting av den andre halvparten av fordringen også ville få konsekvenser for panteretten. Også her er det etter min oppfatning grunn til å sondre mellom spørsmålene. Bemerkningen om at skyldneren innenfor sin andel av lånet må dividendebetjene det som overstiger den ideelle andelen med 10 %, synes å sikte til den delen av fordringen som faller utenfor pantets verdi under ett når boligen er overbeheftet av solidarforpliktelsen. Dette var ikke tilfelle i den konkrete saken. 184 Rokhaug (2015) s

46 er sikret ved pant i boligen» dersom boligens verdi ved gjeldsordningens utløp «vil være vesentlig lavere enn den verdi som ble fastsatt etter 4-7 første ledd». Regelen kom inn ved lovendring i 2003 og hadde som formål å «hindre at skyldnere som har gjennomgått en gjeldsordning likevel blir sittende igjen med stor restgjeld som ikke kan betjenes etter en gjeldsordning». 185 Selv om verdifallet må være «vesentlig», kan bestemmelsen tas til inntekt for en tanke om samsvar mellom gjeld og eiendeler, noe som i sameie-tilfellene taler for at den andre halvparten av forpliktelsen må bortfalle. Lovens overordnede formål om at skyldneren skal få kontroll over sin økonomi trekker i samme retning. 186 En forskjell på sameie-/solidaransvarssituasjonen og tilfellene ved verditap er riktignok at kreditorene i sistnevnte tilfelle ikke vil ha noe annet valg enn å gå på gjeldsordningsskyldneren personlig. Ved solidaransvar og sameie beror de nærmere konsekvensene av en nettogjeld på medskyldnerens betjeningsevne og panteretten. Prinsipielt sett står det likevel i et noe betenkelig forhold til bestemmelsens og lovens formål at skyldneren etter gjeldsordningen kan ende opp med en potensielt betydelig nettogjeld. Dette trekker i retning av at forpliktelsen bør bortfalle. Likebehandlings- og systemhensyn kan sies å trekke i samme retning. Unntaket for pantesikrede krav gjelder nemlig i utgangspunktet ikke for krav sikret med pant hos andre enn gjeldsordningsskyldneren, jf. pkt ovenfor. Ved å beholde hele kravet mot gjeldsordningsskyldneren så langt det er sikret i boligen under ett, vil kreditor derimot være privilegert i gjeldsordningen også på bakgrunn av pant i sameieparten som ikke tilhører gjeldsordningsskyldneren. Det er vanskelig å se noen grunn til at helpanthaveren skal bli bedre stilt enn andre panthavere når det gjelder sondringen mellom pant hos gjeldsordningsskyldneren og pant hos andre. Dette er et tungtveiende argument for at fordringen må bortfalle så langt den ikke anses som pantesikret i gjeldsordningsskyldnerens ideelle andel. Etter min syn er det på denne bakgrunn mest nærliggende at den andre halvparten av solidarforpliktelsen bortfaller som personlig krav mot gjeldsordningsskyldneren, slik at fordringen slettes så langt den ikke rentebetjenes. 187 Sammenlignet med situasjonen der hele solidarforpliktelsen tas i betraktning innenfor sameieparten, kan oppdelingen dermed få nokså 185 Ot.prp. nr. 99 ( ) s Regelen ble innført samtidig som regelen om omgjøring ved verdistigning, jf. 6-2 annet ledd. 186 Gol. 1-1 siste punktum. 187 Dette synes også å være forutsetningen hos Rokhaug, se f.eks. talleksemplet i Rokhaug (2015) s. 371, jf. også Rokhaug (2008) s Også i Lilleholt (2012b) s. 26 forutsettes det at fordringen bortfaller: Høyesteretts løsning i Rt s. 48, der solidarforpliktelsen ikke ble delt opp, førte til at skyldneren «etter at gjeldsordningsperioden var ute, hadde personleg ansvar for kr overfor kommunen, ikkje berre kr [halvparten av solidarforpliktelsen]». 43

47 stor betydning for gjeldsordningsskyldnerens personlige ansvar for solidarforpliktelsen etter utløpet av gjeldsordningsperioden, til fordel for etterstående panthavere. 188 I tilfellene der det er friverdi i gjeldsordningsskyldnerens sameiepart bak de etterstående panthaverne, kan det innvendes at denne løsningen fører til at helpanthaverens fordring bortfaller i større grad enn det som er «nødvendig» for at skyldneren ikke skal gå ut av ordningen med nettogjeld. Da kan det kanskje argumenteres for at den ledige prioriteten i andelen bør «utnyttes» til å opprettholde helpanthaverens fordring, noe som kan ha gode grunner for seg i lys av formålet om at skyldneren skal innfri sine forpliktelser så langt som mulig. Det er imidlertid tvilsomt om det etter gjeldende rett er grunnlag for en slik nyansering ved tolkningen av gol. 4-8 første ledd bokstav a. I realiteten innebærer løsningen at fordringen anses som pantesikret i skyldnerens sameiepart utover halvparten så langt dette i den konkrete saken ikke er til skade for etterstående panthavere, noe som ligger nokså fjernt fra ordlyden «fordringer sikret ved pant i boligen». Forstår man Høyesteretts tolkning av gol. 4-8 første ledd bokstav a som et uttrykk for at bare halve fordringen kan anses pantesikret i gjeldsordningsskyldnerens sameiepart ved helpant, blir det nok mest nærliggende at den andre halvparten må bortfalle i sin helhet uavhengig av eventuell friverdi. Kanskje kan det også innvendes at gjeldsordningsloven ikke kan sies å ha mål om noen «nullstilling» med «millimeterpresisjon», jf. vesentlighetskravene for endring av gjeldsordningen ved verdiforandringer i gol Ettersom det ikke kan forutsettes noen betydelig friverdi, jf. pkt. 2.6, er spørsmålet også trolig av underordnet betydning for kreditor sammenlignet med panterettens stilling, som jeg kommer tilbake til i pkt Etter mitt syn er det nok mest nærliggende å konkludere med at det neppe er grunnlag for en mellomløsning i friverdi-tilfellene, selv om dette prinsipielt sett ikke er ubetenkelig i lys av formålet om at skyldneren skal innfri sine forpliktelser så langt som mulig. 4.4 Skal fordringen dividendebetjenes så langt den ikke tas i betraktning etter første bokstavledd? Oversikt Dersom fordringen mot gjeldsordningsskyldneren slettes så langt den ikke rentebetjenes etter unntaksregelen, oppstår spørsmålet om fordringen også er dividendeberettiget så langt den skal bortfalle. Dividenderetten følger av annet bokstavledd første punktum i gol. 4-8 første ledd bokstav a: «Andre fordringer sikret ved pant i boligen gis dekning på linje med andre ikke pantesikrede krav». Ettersom kravet etter ordlyden skal gis dividende så langt det 188 Se forrige note om Rt s. 48, der differansen var ca kr. 44

48 bortfaller, står ordlyden her i samme stilling som i forrige punkt. Også når det gjelder dividenderetten, bør det derfor sondres mellom den delen som eventuelt helt mangler reell pantesikring, og den delen som ikke rentebetjenes, men som likevel har reell pantesikring: I det følgende ser jeg først nærmere på den delen av fordringen som ikke dekkes av boligen sett under ett Den delen av fordringen som helt mangler reell pantesikring Når det gjelder den delen av fordringen som eventuelt faller utenfor verdien av boligen sett under ett, i eksemplet over 1,5 mill. kr., følger det på samme måte som over nokså direkte av ordlyden at kreditor har krav på dividende, uavhengig av om man tolker «fordringer» som hele eller halve kravet, eller «boligen» som hele eller halve pantet. Rokhaug har imidlertid tatt til orde for at Høyesteretts kjennelse i Rt s kan innebære at kravet ikke kan gis dividende: «Spørsmålet om dividendebetjening av boliggjeld som faller utenfor gjeldsordningsverdien er heller ikke helt avklart. Lovens ordlyd tilsier klart dividendebetjening, men trolig vil det etter Rt ikke være holdbart å legge opp til dette dersom det i realiteten medfører avdragsbetaling under gjeldsordningen. Dette ble særlig betont av Høyesterett. Samtidig er det klart at en boliglånskreditor med et krav som faller utenfor gjeldsordningsverdien ikke må stilles dårligere enn en annen usikret og dividendeberettiget kreditor». 189 Rokhaug trekker her frem det som ovenfor er omtalt som avdragsbetalingsargumentet: Dividendebetjening kan føre til at hovedstolen reduseres, og Høyesterett la i Rt s vekt på at lovgiver ikke gikk inn for avdragsbetjening av boliggjelden i 189 Rokhaug (2015) s