Notat. Sammendrag. Statssekretæ r Lunde Regionavdelingen Globalavdelingen

Transkript

1 Notat Til: Via: Statssekretæ r Lunde Regionavdelingen Globalavdelingen Kopi: Fra: Pol. rådgiver David Hansen FN- seksjonen Utviklingspolitisk avdeling Ass. utenriksråd Bjørn Skogmo HRM- avdelingen Seksjon for utviklingspolitikk NORAD Utenriksministerens sekretariat Utviklingsministerens sekretariat Seksjon for humanitære spørsmål Saksbeh. Bjørn Johannessen : Dato: Saksnr.: 2005/... BJ Referat. 2. internasjonale koordineringsmøte vedr. etableringen av et varslingssystem for Det indiske hav, Grand Baie, Mauritius, april Sammendrag - Et nyttig møte preget av bredt internasjonalt ønske om fremdrift i arbeidet med å bygge opp varslingssystemer i Det indiske hav. Enkelte av de mest sentrale landene, heriblant India, Indonesia og Thailand, fikk gjennomslag for at hovedvekten må legges på oppbygging og styrking av nasjonale systemer. Den fremtidige strukturen for varslingsoppsettet vil derfor få karakter av et regionalt nettverk av nasjonale varslingssystemer mer enn et felles, overordnet, sterkt koordinert varslingssystem. Side 1

2 - Slutterklæringen fra møtet ber IOC/UNESCO koordinere det videre arbeidet,, og da særlig på giversiden. Erklæringen fremhever viktigheten av bevisstgjøring på lokalplan og understreker de enkelte lands forpliktelser mht. å samle og dele data samt annen relevant informasjon. Strukturen for det fremtidige varslingsopplegget for Det indiske hav skal vedtas på IOCs Assembly i slutten av juni d.å. - Norges tilsagn om videre støtte til arbeidet ble godt mottatt, og det forutsettes mer detaljerte samtaler med IOC/UNESCO om utformingen av de norske bidrag knyttet til hhv. IOCs/UNESCOs koordinerende arbeid, utbyggingen av tidevannsmålere og opptatthet av de svakest stilte landenes behov. Ikke minst Norges holdning på sistnevnte punkt ble av mange oppfattet som viktig, bl.a. fordi møtet bekreftet at det foreligger en betydelig ubalanse mht. muligheter for å følge opp forventet innsats, administrativt og økonomisk, mellom land som Australia, India, Indonesia og Thailand på den ene side, og en rekke mindre land i regionen på den andre siden. - På mange hold erkjennes viktigheten av at man i utformingen av systemer for bedre tsunamivarsling i Det indiske hav så langt som praktisk mulig tar hensyn til den samlede katastroferisiko for området. En slik bred forståelse bør ligge til grunn også for Norges deltakelse i den videre prosessen. - Det er viktig at NORAD, i samråd med UD, følger opp dialogen med norske fag- og næringsinteresser som ledd i sistnevntes sonderinger omkring mulig medvirkning mht. installasjoner og faglig rådgivning mv. i enkelte av de berørte land. 1. Det internasjonale arbeidet med å få etablert et varslingssystem for Det indiske hav ble ds. videreført i Grand Baye, etter invitasjon fra myndighetene i Mauritius. UNESCO og organisasjonens Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) sto formelt som arrangør for møtet som var en oppfølging av World Conference on Disaster Reduction (WCDR) i Kobe, Japan januar d.å., og påfølgende møter i Phuket, Bangkok og Paris, jmf. tidligere referater. Møtet ble gjennomført med god styring som reflekterte et bredt ønske om fremdrift og konklusjoner som grunnlag for en koordinert og strukturert utbygging på varslingssiden. Sluttkommunikeet bekrefter tidligere tendenser om at enkelte land, da særlig India, Indonesia og Thailand, aktivt satser på at oppbyggingen av varslingsopplegg skal baseres på bilateralt samarbeid. Dette vil utvilsomt medføre at omtalte land, og trolig noen få til, forholdsvis raskt vil få operative nasjonale systemer, mens oppbyggingen i andre land vil ha en markert tregere fremdrift hovedsakelig som følge av manglende ressurser. Tsunamivarslingssentralene på Hawaii og i Japan vil forestå initialvarsling i en overgangsperiode på inntil to år. Side Referat,UNESCO,Mauritius.doc 2

3 2. Vel 300 delegater møttes i Mauritius, som representanter for de 27 landene som omgir Det indiske hav, 12 giverland og en rekke FN-organisasjoner mv. Møtet ble formelt åpnet av Mauritius` statsminister Paul R. Berenger, og den mauritiske miljøvernministeren, Rajesh A. Bhagwan, var sentral i gjennomføringen av møtet. Det forelå ikke fullstendig informasjon fra alle de aktuelle landene, men mulige systemløsninger, samarbeidopplegg og aktuelle utfordringer ble forholdsvis godt dokumentert. Detaljert informasjon om systemer og ressursbehov som grunnlag for ytterligere vurdering fra giverlands side vil derfor måtte avklares senere. Tilsvarende vil det være behov for en bedre avklaring og supplerende detaljering omkring hvilke oppgaver som skal ivaretas av IOC som koordinerende organ og hvilke oppgaver som mer naturlig vil bli ivaretatt gjennom nasjonal og/eller bilateral innsats. 3. Siktemålet med møtet i Mauritius var a) å drøfte med landene rundt Det indiske hav status for arbeidet med midlertidige varslings-/informasjonssystemer og hvordan disse er ment å skulle tilfredsstille landenes behov; b) å utveksle informasjon om utviklingen av nasjonale tsunamivarslingssystemer; c) å informere om status mht. oppgradering og utvidelse av et nettverk for instrumenter for fortløpende å måle av havnivået i Det indiske hav; d) å vurdere mulighetene for å knytte sammen nasjonale tsunamivarslingssystemer i et regionalt, operativt rammeverk og e) koordinere giverlands støtte til utviklingen av det regionale varslingssystemet og de nasjonale systemene - med tilhørende aktiviteter. 4. UNESCO/IOC lanserte i forkant av møtet en appell om økonomisk støtte til prosjektet, en appell som i sin karakter fremsto som komplementær til OCHAs appell av 6. januar d.å. Med utgangspunkt i forannevnte ble giverlandene under den avsluttende del av møtet i Mauritius invitert til å offentliggjøre planlagt støtte til det regionale oppsettet og/eller til de nasjonale systemene. 5. Hovedtrekkene fra møtet i Mauritius kan sammenfattes som følger: - Tross betydelig uenighet i sentrale spørsmål, og sen fremdrift i første del av møtet, maktet man å samle seg om en Mauritius-erklæring (se vedlegg). Denne understreker IOCs/UNESCOs overordnete rolle (særlig på giversiden), men vektlegger samtidig at hovedutfordringen blir å bygge opp sterke nasjonale systemer i hvert av de berørte land. Erklæringen fremhever viktigheten av bevisstgjøring på lokalplan og understreker de enkelte lands forpliktelser mht. å samle og dele data og annen relevant informasjon. Sluttdokumentet fra konferansen bygger på konklusjonene fra tidligere møter og er et klart skritt videre i prosessen, selv om nok mange hadde ønsket at vektlegging av nasjonale systemer hadde blitt tonet ned til fordel for et sterkere, felles koordinert system. Likeledes gjenstår det arbeid mht. å klarlegge ressursbehovene i mange av landene, herunder utformingen av et realistisk budsjett for investeringer og - ikke minst - driftsmidler. Tendensen fra møtene i Kobe og Paris om enkelte lands skepsis mot å la sine interesser bli underordnet et samordnet UNESCO-/IOC-ledet varslingssystem ble forsterket under møtet i Mauritius. Halvveis i møtet var det frykt for at denne skepsis, hos enkelte en type aversjon mot innblanding fra FNs og enkelte giverlands side, skulle lamme den videre prosess. Som tidligere var det særlig India, Indonesia og Side Referat,UNESCO,Mauritius.doc 3

4 Thailand som sto for denne linjen, og deres muligheter til å legge premisser for diskusjonen ble forsterket ved at de fleste mindre landene, i det minste på dette punkt, valgte å holde en lav profil. Det ble derfor IOC/ UNESCO og enkelte giverland - heriblant Norge - som målbar de mindre landenes interesser av at man søker å motvirke den ubalanse som ligger i landenes svært ulike muligheter til, faglig og økonomisk, å realisere funksjonelle og bærekraftige nasjonale systemer. - Når man på møtet maktet å oppnå konsensus om viktige og ryddige målsettinger skyldtes det dels at alle erkjente de pågående drøftingers dystre bakteppe, dels at man jevnlig ble påminnet prosessens overordnete siktemål om at IOCs Assembly i slutten av juni d.å. skal vedta strukturene for et regionalt varslingsopplegg for Det indiske hav. IOC arbeider for øvrig for at Kofi Annan og/eller Bill Clinton skal delta på det avsluttende møtet i Paris, og den uttrykte forutsetningen er at dagens opplegg - som i utgangspunktet er tsunamirelatert - senere skal kunne utvides og bearbeides i retning et flersidig globalt varslingssystem rettet inn mot naturkatastrofer i vid forstand. - Om man enn klarte å samle seg om et omforent konsept er det åpenbart at det fremover er riktigere å snakke om et regionalt nettverk enn et system for varsling i Det indiske hav. Og dette er mer enn et spørsmål om semantikk, forholdet innebærer at man innen 2007 tilstreber å ha på plass mest mulig robuste nasjonale systemer for måling, informasjon og varsling, uten at man skal måtte være avhengig av den overordnete enhet som opprinnelig var en del av oppsettet. 6. Den norske delegasjonen til møtet hadde følgende sammensetning: Seniorrådgiver Bjørn Johannessen UD/HUM-seksjonen (leder) Rådgiver Kjell-Gunnar Eriksen UD/FN-seksjonen Seniorrådgiver Svein Ording, Semekor AS/NORAD Norske synspunkter ble fremmet i plenum og i redaksjonsarbeidet knyttet til slutterklæringen. På samme måte som under Paris-møtet i mars ble norske vurderinger tillagt vekt, og generelt er det oppløftende å se at mange av de synspunkter som Norge har fremmet gjennom gjennom hele prosessen i økende grad har fått oppslutning. Ikke minst gjelder dette viktigheten av å se det pågående arbeidet og de mange problemstillingene av teknisk karakter i et bredere utviklingsperspektiv som bl.a. favner generelle miljøaspekter, natur- og ressursforvaltning, areal- planlegging/-disponering, utdanning, informasjon samt oppbygging av rettssystemer og en konstruktiv dialog mellom myndigheter, sivile samfunn og privat sektor. Bl.a. med henvisning til den nedvurdering som enkelte lands delegater på møtet gjorde av FNs rolle ble det fra norsk side understreket at møtet i Mauritius ikke fant sted i noe vakuum; møtet var en del av en prosess hvori FN, representert ved IOC/UNESCO, i Kobe i januar ble gitt et klart mandat. I tråd med dette ble viktigheten av et mest mulig koordinert opplegg understreket og delegasjonen advarte mot påtrengende nasjonal egenmarkering. Dessuten ble andre land anmodet om å bidra til å utjevne den ubalanse som preger de berørte landenes evne til å følge opp nettverkets forutsetninger. Side Referat,UNESCO,Mauritius.doc 4

5 7. I tråd med instruksen ble det fra norsk side gitt tilsagn om NOK 12 mill. fordelt på hhv. organisatorisk støtte til IOCs/UNESCOs ledelse av prosessen videre, bistand til arbeid med tidevannsmålere og økonomisk støtte særlig rettet mot de svakest stilte landene i regionen. Norges tilbud ble godt mottatt, og forutsettes nå fulgt opp gjennom samtaler med IOC/UNESCO. Fra norsk side var man innstilt på å støtte IOCs tanke om å etablere et eget Trust Fund, som i særlig grad skal verne om de svakeste landenes finansieringsbehov. Ettersom motstand fra flere land land, iblant ut fra temmelig vikarierende motiver, gjorde at det ikke vil bli etablert et eget fond vil det være naturlig å benytte egnete, etablerte finansieringsmekanismer innen IOC/UNESCO for å ivareta ønskemål fra bl.a. Norge. Parallelt med at man avklarer denne type spørsmål vil IOC medvirke til at det blir utarbeidet behovsoversikter fra samtlige berørte land i regionen. Noen av landene har gjort det klart at de ikke på egen hånd er i stand til å utarbeide behovslister vedrørende såvel tekniske som organisatoriske spørsmål, herunder utformingen av nasjonale systemer, kostnadsrammer, budsjetter og finansieringsplaner. 8. Delegasjonen hadde i margen av møtet samtaler med delegater fra andre land og fra FN-organisasjoner mv. I IOCs regi ble det dessuten avholdt et separat møte mellom FN og representanter for giverlandene. Dessuten ble det ført uformelle samtaler med representanter for bedriftsnettverk som også omfatter norske interesser. I ytterkant av møtet hadde delegasjonens leder også et arbeidsmøte med Norges konsul i Port Louis. Perspektivet fremover - De som for noen måneder siden så for seg etableringen av et sterkt regionalt tsunami varslingssystem for Det indiske hav, vil kunne føle skuffelse over at man åpenbart må ta til takke med et løsere, mer fragmentert nettverk. Ikke minst innen IOC/ UNESCO hadde man tenkt seg et mer fellesregissert opplegg. Hva konsekvensene vil bli av en noe justert modell gjenstår å se, men om de enkelte land følger opp slutterklæringens bokstav og ånd er det ikke gitt at konsekvensene vil bli så store. Møtets hovederklæring avdekker hvor langt man kunne komme i denne omgang; særlig India, Indonesia, Thailand og Australia ønsker ikke at deres nasjonale ambisjoner på varslingssiden skal bli underlagt overordnet styring. Og deres motvilje får næring fra enkelte land på giversiden som primært ønsker bilateralt samarbeid med utvalgte land, ikke at deres bidrag skal inngå i et omforent, koordinert opplegg. Bak holdninger som dette ligger dels behov for egenmarkering og reservasjon mot innblanding utenfra, dels forhåpninger om økte leveranser av varer og tjenester mv. - På mange hold erkjennes viktigheten av at man i utformingen av systemer for bedre tsunamivarsling i Det indiske hav så langt som praktisk mulig tar hensyn til det samlede katastrofepotensialet for området. Nødvendigheten av en slik tilnærming er ikke minst dokumentert av International Strategy for Disaster Reduction (ISDR). En slik bred forståelse bør også ligge til grunn også for Norges deltakelse i den videre prosessen, bl.a. gjennom faglig kontakt med den den nyetablerte koordineringsenheten (Intergovernmental Coordination Group). Her vil de berørte land i Det indiske hav være representert, men også andre land vil kunne møte med obeservatørstatus. Side Referat,UNESCO,Mauritius.doc 5

6 - Fra norsk side blir det i den avsluttende prosess viktig å finne hensiktsmessige mekanismer for best mulig oppfølging av økonomiske og faglige bidrag som det er gitt tilsagn om. Viktig blir det også at NORAD, i samråd med UD, følger opp dialogen med norske fag- og næringsinteresser som ledd i sistnevntes sonderinger omkring mulig medvirkning mht. installasjoner og faglig rådgivning mv. i enkelte av de berørte land. Ettersom hovedfokus fremover vil måtte rettes mot etablering og videreutvikling av nasjonale systemer vil det også være viktig at ambassadene i de respektive land følger prosessen nøye, bl.a. med sikte på mulig norsk medvirkning. Side Referat,UNESCO,Mauritius.doc 6